Vi må slutte å fostre opp tapere!

25.10.2016 - 22:09 98 kommentarer

Jeg er mamma til 4 barn.

3 av barna mine driver med flere enn en idrett og har gjort dette i årevis.

Jeg har har vært mamma til den beste på laget men også sett gråten i halsen på barnet som var en av de dårligste. 

Det er veldig lett å være mamma til den som scorer mål og den som er god. Han blir spurt om han vil spille ekstra kamper, han blir hentet for ekstra treninger og han har det generelt sett lett i en gruppe i et lag. 

Men hva gjør man når barna ikke strekker til? Når barna kommer hjem gråtende og sier de har lyst til å slutte på en sport fordi de er dårlige? Skal vi da bare la dem bytte sport fordi vi som foreldre ikke klarer å ruste dem godt nok til å kjempe? Skal vi bare la barna gå med halen under bena og gi opp. Lære dem at det er helt greit å gi opp?

Jeg prøver å lære barna mine at det viktigste ikke er å vinne. Taper du en kamp har du lært masse. Det er bra å tape, for da blir man bare bedre og bedre. Du møter sterkere motstand og blir bedre. Du bygger en indre vilje, som etterhvert kan gjøre forskjellen når du står der og vil kaste inn håndkleet. 

Det er for mange tapere i samfunnet i dag. 

Det er din og min feil. 

Vi lar dem være tapere. 

Når de får motstand, så står vi der sammen med dem som venninner eller kompiser og sier: Ja du har rett, treneren er en idiot. Jeg skal ta en prat med han, jeg. Hvor ofte har jeg ikke hørt historier om foreldre som kjemper kampene for barna sine. I stedet for å la dem kjempe kampene selv. 

Vi må slutte å sy puter under armene til barna våre. Så fort de får det vanskelig på banen,  matta eller hvor det nå enn er de kjemper sine sportslige kamper, står vi parate for å ta kampen for dem. Har et barn valgt å være med på en sport så lær barnet å være sulten! Sulten på suksess og egen fremgang. 

Du kan ikke kjempe alle kampene for barnet ditt uansett. Han eller hun må kjempe selv. 

Men du kan lære dem å bli gode. 

Skal det være greit å delta eller skal vi lære barna å bli vinnere? 

Hvorfor er Norge så dårlige i fotball? Er det kanskje fordi vi er så redde for å differensiere i fotballen. Hvorfor er vi så gode i svømming? Kanskje fordi svømming er den sporten i Norge i dag det er lov å dele barn inn i ferdigheter? Jeg vet det fordi jeg er svømmetrener. 

Barna våre vil etterhvert i livet bli stilt krav til. Så hvorfor ikke begynne med det i idretten de bedriver? 

Jeg er så dårlig. Jeg klarer ikke å gjøre det de andre kan. Dette er noe jeg har hørt ukentlig fra alle mine barn. Hva gjør man som mor da? Trøste dem og si at alt går bra? Fortelle dem at alle ikke kan være like gode? Fortelle mitt barn at han aldri vil bli så god som han ønsker? Eller skal jeg si sannheten at ja, du er faktisk dårlig på akkurat det. Men du kan gjøre noe med det! Om du trener mer og kanskje mer enn de andre så vil du etterhvert bli god. Øvelse gjør mester. Det vet vi alle. 

Her hjemme er det ikke jeg som pusher barna til å bli gode, men jeg pusher dem til å bli sultne. Sultne på egen suksess og egen fremgang. 

Og ja, det er viktig å delta, men det må være lov å si at det er digg å være best. Det må være lov å sette seg mål og ville bli best. Klarer man det ikke har man prøvd og da vil jeg også være der som mor og støtte.

Men vi må tørre å fostre opp vinnere, lære barn å bli sultne på suksess og heie på gode prestasjoner.  

Takk for at du leste. 

Bildet er av Sven på 13 år som akkurat har vunnet første kvalifikasjonskamp til 1. divisjon og datteren min Annika som gjør seg klar til Norwegian Open med NRC Tigers. 

Ha en nydelig kveld!




 

98 kommentarer

Lina

25.10.2016 kl.22:38

Hei,

Enig med deg helt til det kommer til differensiering.Å bruke dette på barn opptil 12 år i fotball er usunt og ikke noe bra i det hele tatt.Selvfølgelig så må man se ann,er det en unge som ikke spiller fotball i det hele tatt,men kun stirrer på himmelen så må det jo gjøres noe. Men at du sammenligner svømming og fotball er jo en dårlig sammenligning. I svømming er det lettere å bli god for det er en "egen" sport,samme med skisport.Der trengs ikke andre for at man kan gi det man har og de som er gode kan satse på "egenhånd" Tennis er en slik sport,men Norge kommer ikke langt her heller.Men håndball derimot som er et lagspill skårer Norge høyt på.Jeg har spilt håndball i mange år og jeg var en av de beste på laget,virkelig god og kunne åpnå mye om jeg ikke hadde blitt skadet i en tidlig alder.Jeg hadde en håndfull jenter på laget som irriterte livet av meg for de var så dårlige, de tok aldri imot ballen og de kunne virkelig ingenting.Min far sa til meg,du kan ikke la de avgjøre hvor god du vil være.Og jeg spilte for harde livet ut på banen. Så vil man noe så klarer man det,og da må du som en god spiller klare å spille mot dårligere spillere også. Jeg spilte også tennis og var veldig god i tennis også,spilte jeg med en god spiller var jeg dødsgod,spilte jeg med en dårlig spiller så var det faktisk mulig at den spilleren som var dårligere kunne vinne. Det er mye psykisk og jeg tror det er der vi må lære barn og bli sterkere. Trenere fokuserer veldig lite på styrke også,noe som kan være med å hjelpe spillere til å bli bedre.De må være mer disiplinerte og tørre å ta hardt tak i ting.Det er for "mildt system" Vi er gode på ski,svømming og håndball.Det er jo nesten bare det.Ikke differensier, men bli mer strenge tenker jeg:)

Benedicte

25.10.2016 kl.22:55

Synes setningen om det er mange tapere i samfunnet idag er skikkelig trist å lese. Vi kommer alle med forskjellig bagasje, og alle kjemper sine egne kamper. Noen kommer mer uheldig ut enn andre, men å dømme folk og kalle folk tapere er bare trist. Folk med usynlige sykdommer og som noen tror bare daffer rundt kan for folk som ikke vet om vedkommendes situasjon lett dømmes og kalles taper. Ja til mer raushet i samfunnet!

Mette

26.10.2016 kl.01:00

Jeg er vanligvis veldig begeistret for det du skriver og kanskje jeg ikke oppfatter dette rett, men jeg skal si deg det at det finnes barn der ute som ikke blir vinnere tiltross for at de er sultne. Jeg har sett dem, jeg vet at de er der, for etter 17 år med jobb i barnehage så ser man alt. Barn med foreldre som er ressurs sterke pengemessig, verbalt, praktisk og løsningsorienter, foreldre som ikke bryr seg, foreldre som bare er foreldre verken mer eller mindre. Jeg har sett barn som er ulike, som er ledertyper, som er helt vanlige og innordnet i et rangsystem, jeg har sett barn som ikke beveger seg så godt, som ikke hevder seg på noen nivå tiltross for at de blir sett, hørt og puffet frem i rekkene. Men ikke kall dem tapere. Alle mennesker er forskjellig, vi kommer med ulike talenter og gaver, med ulike kropper som fungere ulikt og noen av disse barna vil faktisk ikke bli vinnere innen noen ting, men de er akkurat like mye verdt om de ikke blir det. Om jenta havner i kassa på en butikk og blir der hele livet, eller om gutten blir proff fotballspiller i utlandet. Taper eller vinner? Faktisk så er det ikke slik at alle kan få til det de har lyst til fordi man er forskjellig utviklet med hjernekapasitet, med evne til å forstå og utføre det som skal gjøres. Det finnes slik barn også. Ikke utviklingshemmed, men unike ulike personligheter. Så hvem er tapere i samfunnet? De som ikke blir det de drømte om å bli, de som faktisk ikke greier å hoppe en meter over ei stang, ja fordi noen greier faktisk ikke det. Hvor ble det av leken der man ikke trengte å prestere noe annet enn å ha det gøy?

Hvem sier at middelmådig resultat ikke er bra nok? Det er skummelt å lese at man faktisk ikke er bra nok som menneske fordi man ikke presterer til gull.

Veronica

26.10.2016 kl.04:34

Jeg har vært så heldig å få se hestesporten fra to sider. Som satsende rytter og som fotograf. Mamma støttet meg alltid i min sport, men da kneet røk og en ME-Diagnose ble satt, måtte vi forlate sporten. 2,5år senere er en operasjon en mulighet for å reparere kneet. Mamma pushet meg, men jeg fikk også gi meg hvis jeg ville. Jeg har sett foreldre pushe barna sine til det punktet der jeg blir dårlig av å høre på. Jeg har høre foreldre si at en andreplass ikke er bra nok. Jeg har også sett foreldre rose barn for de positive tingene de gjorde. Runden var kanskje elendig, men de gjorde en ting riktig. Å være sulten på suksess er bra, men ikke for mye av det. Jeg er dessverre et levende eksempel på hva for mye sult kan gjøre. Jeg endte opp med en lengre depresjon i tillegg til ME. Jeg har hatt sammenhengende funksjonsnedsettelse i 4år. Siden jeg var 14år. Jeg ville presse meg lenger, jeg ville nå høyere. Dette gjorde at jeg sjonglerte en snitt på 5,2 med satsning mot nordisk. Jeg ble for sulten. Det er viktig å lære barn å stoppe opp. Lytte til kroppen. En suksess er på langt nær like viktig som helsa. Dette skulle jeg ønske at jeg innså før det var for sent... jeg har sikkert tolket innlegget helt feil - men dette er mine tanker.

Jill

26.10.2016 kl.09:09

Jeg håper dette innlegget er satt på spissen, for her er det mange nyanser. Jeg er forsåvidt enig i at vi skal ruste barna våre til å tåle motgang, og lære de at motgang gjør en sterkere. Men jeg vil ikke gå så langt som å si at vi fostrer opp tapere ved å la de noen ganger gi opp. Barn er forskjellige, og derfor må vi også behandle de deretter.

Jeg har selv opplevd at et av barna mine ikke har fått det helt til, ikke passet helt inn. Jeg oppmuntret, stilte krav og sa at dette klarer du. Stå på, så blir du bedre. Helt til den dagen jeg innså at jeg gjorde det bare vondt verre. Det var rett og slett ikke rette sportsgren for mitt barn, og jeg lot han slutte. Eller gi opp om som du skriver. Man prøver og feiler mye når det kommer til fritidsaktiviteter. Barn vil gjerne gjøre det samme som alle andre, men ikke alle passer til å spille fotball eller være med i speideren. Så lenge barna mine ikke trives, har jeg latt de slutte. På en betingelse, at de virkelig har prøvd og at de fullfører sesongen og ikke slutter midt i. I dag har begge mine barn aktiviteter de elsker og som de vet de mestrer. Da blir også motivasjonen for å bli bedre og jobbe mot et mål tilstede, og nedturer blir dermed lettere å takle. Da er det også lettere som foreldre å pushe de og motivere de underveis.

Jeg klarer ikke helt like alt du skriver i innlegget ditt, og det er vel heller ikke meningen. Har fulgt deg lenge , og digger deg. Men dette innlegget gjorde meg først sint og også litt skuffet. Jeg skjønner poenget ditt, men syns det ble veldig svart/hvitt.

Lena kristin fagervik jenssen

26.10.2016 kl.11:59

Jeg har alltid sagt til mine, det viktigste er ikke å vinne men å ha det gøy. Å se tilbake, var det noe en kunne gjort anderledes. Å innkludere alle. Alle er vi forskjellige å heldigvis kan ikke alle alt, å har lært meg at det er greit å spørre om hjelp, så neste gang får en det kanskje til. Å la barna prøve, står di fast, prate med dem om hvordan vi kommer videre. Mestringsfølelse. Å alle, store å små er forskjellige. Ha ein go dag, du og barna. Klæææm fra korgen.

Siv

26.10.2016 kl.12:48

Skremmende lesing. Å kalle noen i dagens samfunn tapere er sjokkerende. Det er ikke alle barn som har talent for diverse idretter. Dette oppdages ofte ved 10-13 års alder. Da er det faktisk helt greit å slutte, for så å gjøre noe som interesserer barnet ( og ikke foreldrene). Trist at dine tanker om barn som slutter er tapere.

Therese

26.10.2016 kl.14:12

Åja så det er ikke greit å gå på håndball da, hvis man er den "dårligste"? Da er du tapern liksom? Hva og heller fokusere på interesse og det å ha det gøy, fremfor prestasjon? Prestasjonspress bør man hvertfall unngå hjemme, tenker jeg da.

Marianne

26.10.2016 kl.15:06

Mestringsfølelse er så viktig for barn. Alle barn har ulike forutsetninger, og så heldig du er som har barn som har forutsetningene til å bli god og best hvis de bare trener nok. Men - og et stort men - ikke alle barna har de rette forutsetningene. Noen er klumsete, noen er forsinket, noen har bare ikke det som trengs for akkurat den idretten de vil gi seg i. Vil du virkelig lære barna dine at det ikke er nok å delta, bare å vinne? Ikke alle kan være vinnere, og det må en forelder akseptere. Et barn som opplever at bare det beste er godt nok for mamma - det barnet tror jeg vil bli et veldig slitent barn. Et barn som ikke kan være stolt av å være nest best hvis det gjorde sitt beste - det er trist.

Hva med å lære barna våre å være sitt beste? Vær den beste versjonen av deg selv, "be all you can be" - det må da være godt nok!

Monica

26.10.2016 kl.16:42

Finnes det tapere? Kan du kalle ett annet menneske en taper? "Ungen din er en taper fordi det ikke vinner/blir tatt ut på laget/må sitte på benken" , ville du sagt det til en mor og en far? For den del til barnet? I min verden finnes det ikke tapere, ett slik menneskesyn makter jeg ikke ha.

Turid

26.10.2016 kl.18:03

Dette var trist å lese! Håper du aldri bruker ordet taper sammen med barna dine. Jeg er mor til en jente som nå er voksen. Hun har en diagnose, og har aldri hevdet seg hverken i idrett eller skole. Hun gikk 10 år uten en eneste venn. Nå er hun ung ufør, og sikkert i dine øyne en taper. Skam deg! Det finnes så mye viktigere verdier enn å være best i sport! For meg er min datter en vinner, uansett!

Reidun

26.10.2016 kl.18:14

Reidun.

Håper jeg har missforstå moralen i dette innlegget Ane Brith.

Da jeg ikke synes det "tapere" er et egnet ord og bruke om noen,det være seg barn eller voksne.

Jeg jobber daglig med barn med store eller mindre utfordringer i hverdagen,både fysiske og psykiske.Hvert enkelt barn er i mine øyne vinnere ut fra sine individuelle prestasjoner og mestringsevne. Disse barna er også en del av organisert idrett.Her opplever de positivt samspill,mestring ,glede ,sorg og til tider frustrasjon.Jeg har også egne barn som har kjent på det og være "god" i lagspill, og mindre "god".Så her har vi også kjent på kontrastene.Men aldri aldri har jeg engang tenkt ordet tapet. Ikle i jobb ikke som mor.Vi ønsker jo et samfunn hvor barn skal bli respektert for den de er ikke for hva de presenterer.

Sylvia

26.10.2016 kl.18:33

Vet du. Du skriver mye bra. Men dette var skikkelig provoserende. Jeg håper virkelig du en dag virkelig må kjempe for noe og ikke får det til samme hvor hardt du prøver. Og at ingen hjelper deg. Og deretter kaller deg en taper. Høres ikke hyggelig ut det, eller? Så lenge man prøver, og gjør sitt beste, så er man ingen taper! I mine øyne er man en mye større taper om man ikke kan se at vi alle er like mye verdt. Håper egentlig at du rett og slett ikke formulerte deg riktig eller kanskje ikke tenkte godt nok over hva du skrev da du postet dette. Utfordrer deg herved til å bli den neste Picasso, eller verdensmester i vektløfting. Det er jo bare å øve nok.

Anne

26.10.2016 kl.19:15

Helt enig med deg Anne Brith! Norge har de siste 20 årene dessverre blitt slik du her beskriver, alle skal være like, alle skal være 'midt-på-treet', helst skal ingen være best og offerroller har blitt in! Forstå det den som kan! JEG heier på slike som deg, som tør å si slikt som ikke er politisk korrekt her i landet lenger, bare slik kan man bekjempe janteloven også - som dessverre har blitt sterkere med årene...

Nanna

26.10.2016 kl.19:58

Dette synes jeg er skremmende lesing. Jeg er håndballtrener, pedagog og har drevet med langrenn på toppnivå. Jeg har et barn som har veldig god ballforståelse og en som ikke har det. Jeg synes det er viktig at barna lærer seg at skal man bli god må man jobbe hardt for det, men det er også greit å være med på noe fordi man finner glede i det. Noe av det viktigste er å gi barn en god selvfølelse, at vi er ikke best i alt, men vi har alle noe som vi er gode i/på. Det er lov å være en av de beste, men man må også glede seg over at en annen er god i noe som du kanskje ikke er. Man er ikke en taper selv om man med mye trening ikke klarer å bli best.

Du kaller det ene barnet mitt for en taper fordi han valgte å slutte (eller som du sier, gi opp) fotball. Han går på svømming, men har ingen ambisjoner om å bli best fordi han er ikke glad i konkurranser. Han er derimot ivrig og ønsker å forbedre sine egne tider og det er helt greit for treneren, det er flere som han på svømmingen. Han har også funnet sin plass i musikken som har blitt hans store hobby og der er ham god. Jeg er sjeleglad for at vi lot han bestemme selv å slutte med ballidrett. Mitt andre barn har mye bedre ballfølelse og et større konkurranseinstinkt. Det viktigste er at ungene driver med noe de har stor glede av og at de finner en plass der de får mestringsfølelse.

Charlotte

26.10.2016 kl.21:13

Hei, og takk, igjen, for interessante synspunkter og nok en gang en oppvekker. Som førstegangsmamma kjenner jeg meg godt igjen i at jeg synes det er litt "komfortabelt" å skjerme jenta mi for kamper og motgang. Jeg vil jo selvfølgelig at hun skal lære seg å takle disse følelsene og kampene selv, og må ta meg selv i nakken for å gi henne rom til å gjøre nettopp dette.

Bra skrevet, spesielt for slike som meg som skjermer for mye:)

Ingrid

26.10.2016 kl.21:23

Enig med deg Anne Brith! På tide at noen tørr å si dette høyt. Ser at du har fått endel negative kommentarer overfor, har forståelse for at dette kan være vanskelig å forstå om man ikke har en vinnerskalle selv. Det må være lov til å si at man er med for å vinne. Det å tape en kamp er ikke morsomt, og med en vinnerskalle gjør man alt for å jobbe bedre mot neste kamp slik at man forhåpentligvis slipper å tape den kampen og.

Ida Helene

26.10.2016 kl.23:17

Har alltid hatt sansen for deg.

Trodde kanskje også at jeg hadde misforstått innlegget, men ser andre sitter med samme oppfattelse som meg.

Det der er veldig uproft av deg å skrive!

Ikke alle kan bli best i alt.

Selv om mine ikke er flinke i det dine barn er så vet jeg at mine barn er flinke i ting der dine barn ikke "rekker mine opptil knærne" engang.

Ikke kom å påsta at dine er best på skolen, idrett, sosiale tilstelninger i tilegg til at de har all verden av kunnskap om ting vi omgir oss med i hverdagen.

Dette innlegget ditt tar jeg som ren MOBBING av de som ikke er best i "alt."

Og vi voksne vet at mobbing er noe som barn har hørt fra voksne😡.

Det er lett å se andre sine feil, man mener jo selv at man aldri gjør feil..

Må bare si at nå ble jeg veldig skuffet over deg.

Skal ikke se bort fra at du har mistet noen følgerne nå.

Ane

26.10.2016 kl.23:26

For mye fokus på prestasjon og fokuset på å bli best, er ikke bra. Selv var jeg en jente som hadde et ekstremt fokus på det å prestere - med kun seksere på skolen, og jeg satset på toppidrett på nasjonalt nivå. Prestasjonen min reflekterte den jeg var. Jeg var det jeg presterte. Og det er det som er så utrolig feil. Man er ikke det man presterer. Man er det vakre mennesket man er skapt til å være.

Mine enorme prestasjonskrav til meg selv gjorde meg syk. Jeg fikk spiseforstyrrelser og ble deprimert. Jeg tror det er mange som lider samme skjebne som meg, og blir syke av de uoppnåelige kravene. Det handler ikke om at vi ikke skal kunne sette krav til oss selv. Det viktige er at drivkraften til å oppnå noe skal komme innenfra - at man gjør det fordi man synes det er morsomt. At det får deg til å oppleve mestring. Ja til mestringsfølelse og holdningen om at man er bra nok som man er!

Anika

27.10.2016 kl.08:30

Vi lever i dag i et samfunn der det er mange krav og mye press for de unge. Har selv to ungdommer i hus og har mange erfaringer ang fritidsinteresser og prestasjoner. Det er vanskelig å vite hvor grensa går for hvert enkelt barn, men det finnes ingen tapere...ingen ønsker å fostre opp tapere. Dette handler om hvilke forutsetninger hvert enkelt barn har. Selvom jeg sier til mine barn at alt de vil får de til, om de vil det nok, er det viktig å tenke på at ikke alle kan og har forutsetninger til å nå toppen. Ikke alle som kan bli leger, advokater, proffspillere osv. Men Norge trenger yrkesfagarbeidere, vi trenger bussjåfører, butikkarbeidere, renholdere osv. Ellers stopper Norge. Gjør man sitt beste etter sine forutsetninger er det mer enn godt nok! Anbefaler å ta en titt på Koth og kidsa, der kommer det frem hvordan de unge har det i dag og hvilke press de setter på seg selv. Det er en tid som burde for mange være mindre bekymringsfull mener jeg. Voksenlivet kommer mer enn fort nok.

John

27.10.2016 kl.10:32

Dette innlegget er hårfint tunet opp mot grensen for hvor langt man kan gå før det blir åpenbar ironi. Godt gjort!

Vinner

27.10.2016 kl.10:43

Jeg er en vinner siden jeg har det gøy ute og utfordrer meg selv. Koser meg med det jeg gjør.

Men vi er vel nesten alle tapere? Det er jo nesten alltid noen som er bedre.

Hva er galt med det?

Ser det er noen bloggere som gjør det mye bedre enn deg, er du en skikkelig taper da? Burde du slutte å blogge?

Eller skal du bare fortsette å gjøre det du liker?

TTA

27.10.2016 kl.10:45

Det er faktisk helt greit om barna slutter med noe de ikke mestrer, så prøver de andre ting og til slutt finner de noe de mestrer.

per ulv

27.10.2016 kl.10:48

Hun har helt rett!

Vi er så stakkarslige og stolte av å være dårligst i omtent alt. Ingen for lov å bli gode i noe, da settes nødbremsene inn for å la de svake ta igjen vinneren.

Nedover i systemet uansett idrett deles det ut pokaler til alle som deltar og man kan spørre seg hva vitsen er med å ofre og slite for å bli best i noe.. De som står igjen med mest ros og støtte er uansett taperene som blir servert en brigade av nuss og klem for å kompensere for manglende ferdigheter og vinnervilje!

EnMann

27.10.2016 kl.10:56

Velkommen til feminiseringen av samfunnet Anne Brith - med dulling og dalling, og der det viktigste er å løfte jenter forbi gutter med jenteskole og kjønnspoeng...

Cecilie_M

27.10.2016 kl.11:17

Brutal overskrift, men helt enig med deg! Kloke ord. Det virker som mange barn i dag er overbeskyttet og er dårligere rustet for motgang en noen gang, når ikke alt går deres vei noe du beskriver bra her. Jeg tror overhode ikke dette er barnets feil men foreldrenes slik mange av de "duller" med barna sine. En litt annen sak mange av oss fikk med oss på nyhetene, var jo denne fraværsgrensen i skolen på 10 %!! Var man borte fra et fag/skoleår mer en dette måtte en ha gyldig grunn i en sykemelding eksempelvis, da ble det rabalder da!! Akkurat som ikke slike krav stilles til barna senere i livet når de begyner og jobbe?? Igjen så tro foreldre støttende til for sine barn og synes "det var uhørt" at ikke barna deres kunne være borte mer en 10 % uten legeærklaring/sykemelding!!

Vest

27.10.2016 kl.11:42

Veldig fin artikkel, er helt enig med deg.

Dagens foreldre og samfunn skaper tapere.(har ikke noe med menneskesyn å gjøre)

I dag er det blitt slik at det er ungene som stiller krav

og setter dagsorden til foreldrene,det er trist å se på.

Foreldre må begynne og stille KRAV TIL BARNA OG GI DE PLIKTER ,husarbeid som oppask,rydding av rom ol.så er veldig mye gjordt.

Ingen ukepenger om ikke pliktene er utført.

Fritidsaktiviteter er og viktig for barna, men ikke det avgjørende.Fokuser på deltakelse og trivsel men og på vinnerkulturen.

Til sist:La barna sykle til fridtidsaktivitet,skole( såfremt trygg skolevei)jeg ser altfor mange unger som blir kjørt/hentet til skole,fritidsaktiviteter(selv med kort,trygg skolevei)

Jon

27.10.2016 kl.11:48

Flott artikkel med egenskryt og nedrakking. Jeg har selv en sønn som som skiftet idrett mange ganger til han fant noe han er komfortabel med, han var andre ord en "taper" i mange år. Han er topp elev på skolen, men det har ikke vært slik med idrett. Anne Brith, det er nok best du ringer fotball forbundet så de kan begynne å luke ut alle "taperne" i ung alder. Ta vil norsk fotball få et oppsving om noen år.

Mari noen.

27.10.2016 kl.12:05

Å tape i sport var helt greit, det er jo bare en hobby.

Det er verre å utestenges fra arbeidslivet og bli påtvunget trang leilighet og enveisvennskap med folk de siste par tiår, det er litt mer alvorlig enn lek :)

Cecilie

27.10.2016 kl.12:09

Barn trenger å lære seg at man ikke kan gi opp om man vil oppnå noen, vil man bli flink må man øve. De trenger foreldre som lærer dem det, men som også gjør det klart at det ikke er hva du er god til som betyr noe! Foreldre i dag kjemper nok litt for mange kamper for barna sine, men det er ikke så rart. Barn er jo en presentasjon av vår suksess. Men barn må få lov å ikke være flink! Ingen kan være flink i alt, det er ikke meningen og det er ikke sundt å tro at man er det eller å forsøke å være det. La barna finne noe de trives med, motiver dem til å fortsette, lær dem at man må jobbe for å bli flink. Men det viktigste av alt; lær dem at de ikke er en TAPER uansett hvor mye de feiler! De er fortsatt seg, og det er de alltid best til!

OleR

27.10.2016 kl.12:18

Hadde ikke tenkt å kommentere her, leste innlegget og synes det hadde en del gode poenger. Men så leste jeg kommentarene.... og da reiser nakkehårene seg. Her leser jeg ensidige forsvarsmekanismer og hudfletter ordbruk man ikke engang har gjort seg forsøket verd å forsøke å forstå tanken bak. Nei alle kan ikke være best i alt. Noen blir aldri best i noenting, men bare helt ok. Og det er helt greit. Verden består i hovedsak av gjennomsnittsmennesker. Men vi har utviklet en veldig konkurranseorientert kultur, og de unge i dag måler seg opp mot alle andre, ikke bare i det ene eller andre spesiale, men på alle felter. Alle ønsker å være like vellykkede. Og det blir en streben som enkelte ikke henger med i. Med det resultat at de FØLER SEG, selv, som tapere. Og det er den konteksten jeg leser artikkelen i. Ordet taper har sin berettigelse. Det er ikke en beskrivelse av en objektiv eller subjektiv rangering. Det er en beskrivelse av en selvfølelse.

Om du liker håndball, så gjør det, men det er nyttig å erkjenne det dersom faktum er at du aldri kommer til elitenivå. Da kan du velge å fortsette med det ut fra de premissene, eller velge å jobbe hardere for å nå det målet likevel, eller du kan hoppe av og finne noe annet å gjøre istedenfor som kanskje passer bedre til dine evner. Men det er igjen her taper-følelsen kommer inn. Idrett, i særdeleshet dreier seg om vinnere og tapere. Det er idrettens natur, har alltid vært det og vil alltid være det. Idretten er der for de som motiveres av nettopp det faktum. Så er det en del som mosjonerer. Og det er også bra. Men da må de erkjenne for seg selv at det er det de gjør. Taperbegrepet her leser jeg som en beskrivelse av den egenopplevelsen mange føler. Og når den følelsen har man ulike strategier for å løse det. Man kan skifte kurs, gjøre noe annet, man kan trene mer, jobber hardere osv osv. Men man kan aldri skylde på alle utenforliggende ting som egentlig ikke har noe som helst med saken å gjøre. DET leser jeg som artikkelens essens.

Kim André Wiig

27.10.2016 kl.12:34

Her var det mye rart i kommentarfeltet.

Barn er av natur resultatorienterte når de holder på med (lag)idretter. Selvfølgelig har det noe å si for ungen om det blir 3-1 eller 1-0. La barna være resultatorienterte, det er bare sunt for utviklingen. Vi som er ledere (trenere), skal derimot ha en riktig miks av mestringsorientert og resultatorientert tankegang. Det er to store problemer med dagens idrett i Norge som vi ikke tar godt nok tak i:

1) Barn har forskjellig utviklingskurve, og må derfor gis utfordringer og tilpasninger etter hvilket ferdighetsnivå de til enhver tid måtte være på. Unger som enkelt mestrer alle øvelser og teknikker for sitt årstrinn, bør kanskje få tilført andre momenter eller elementer ved idretten som ikke er for vanskelige - men som fremdeles holder ungen interessert. For barn som ikke mestrer de grunnleggende øvelsene for sitt årstrinn, kan det være mer aktuelt å trekke ut elementer fra øvelsene som de for øyeblikket ikke behersker. Dette MÅ vi tørre å gjøre, for å gi ungene evne til mestring og følelsen av progresjon.

2) Vi er ikke ærlige og redelige nok med barna våre, før det er altfor sent. En fotballspiller som ikke titter opp før han/hun skal spille en pasning, saboterer bare treningen/kampen for resten av laget. Barn må, på et tidligst mulig tidspunkt - og på en riktig, kommunikativ måte, få tilbakemeldinger på hva det er de behersker bra og hva de må jobbe mer med. Jeg kjenner ledere og foreldre som har latt denne spiralen gå så langt, at spilleren ved et trenerskiftet plutselig har fått beskjed om at det er et eller annet han/hun ikke behersker godt nok - og deretter velger å slutte. Sånt må vi unngå, ved å gjøre en ærlig og tidlig innsats for ungene.

Og til alle i kommentarfeltet, les følgende eksempel: ungen din mottar ballen, og laget kan gå i angrep. *Resultatet* av dette, må jo være at ungen bidrar til at laget skaper en målsjanse (og helst mål).

Hva skal ungen gjøre med ballen?

Når dette er bestemt, hvorfor skal ungen gjøre A med ballen, og ikke B?

Og til slutt, hvordan skal ungen gjennomføre A med ballen for å oppnå/bidra det ønskede utfallet?

Jeg pleier å si til mine spillere at det ikke er OK å tape 0-4 hvis vi ikke viste interesse og maksimal innsats ute på banen. Det er derimot mindre ille å tape 0-4 hvis alle gjorde det de skulle og ingen holdt igjen med innsatsen sin, da tapte vi simpelt hen for et bedre organisert lag.

Veien til resultatet må baseres på individuell mestring og evnen til å vurdere og ta (riktige) valg. Dette er for øvrig egenskaper som kommer godt med til senere i livet. Jeg takker bloggforfatteren her av hele mitt hjerte, dette er setninger og tanker som er ekstremt vanskelige for oss trenere å kommunisere til foreldre (og delvis unger) uten at noen føler seg tråkket på.

Og så er det dessverre en del av livserfaringen til ethvert menneske at man innimellom blir "valgt bort" i enkelte sammenhenger. Sier ikke at topping i barneidretten er riktig og at vi skal sile ut barna i sjuårsalderen - jeg er imot tidlig topping - men at disse tingene er noe barna tidligst mulig må få et eller annet forhold til, slik at man gjør denne terskelen lavest mulig senere i livet. Ikke gjør barna deres bjørnetjenester, folkens!

Tvillingjenter <3<3

27.10.2016 kl.12:42

Hva sier du til datteren din hvis hun sier at målet hennes er å bli en berømt fotomodell?

Feks svar: Stå på, du kan bli hva du vil. Kan hende du må leve på slangagurk og ta en haug med operasjoner, men dette klarer du jenta mi!!!

Adolf

27.10.2016 kl.13:06

Jeg tror mye går på genetikk å biologi hvem som er vinnnere. Derfor bør vi forstre frem en de aller beste i vårt samfunn. Sterilisere alle tapere.

27.10.2016 kl.13:16

Det er en viktig kjerne her. Mennesker trenger en passe mengde motstand. Ikke for mye men heller ikke for lite. Beskytter man noen for mye så gjør man dem svake. Det gjelder ikke bare barn men f.eks. også norske arbeidere. Anbefaler boken anti-fragile.

Line

27.10.2016 kl.13:41

En liten historie om en overambisiøs mor og en klok tiåring. H*h gjør seg klar for sin første trening etter en lengre sykdomsperiode. Mor er tydelig bekymret: "Du må være forberedt på å være den dårligste på laget en stund framover, du har mistet mye trening". "Gjør det noe?"- svarer tiåringen. "Det viktigste er vel at jeg trives med det jeg driver med og at jeg alltid gjør mitt beste for laget, og det kan du være trygg på at jeg gjør"! Lærte en viktig lekse der, den pushete idrettsmora.

Pærlen

27.10.2016 kl.13:54

Nesten samtlige i kommentarfeltet misforstår budskapet/ og eller tar opp dette med "tapere" i verste mening. Forfatteren mener selvfølgelig ikke at enkelte unger blir tapere.

Just Børre

27.10.2016 kl.13:55

Ser av kommentarene her at de fleste ikke kan ha forstått hva de faktisk har lest. Les en gang til eller to.

Meget godt skrevet.

tiram

27.10.2016 kl.13:56

Det er helt greit at barn ikke presterer bestandig.Det er greit at et barn oppdager at det finnes begrensninger for hva man kan prestere, og at det er greit å ikke klare å være best. Noen har talent for fotball, andre for langrenn.Noen vil aldri bli god i sport i det hele tatt.Det er alt for mye press på barna i dag. Sønnen min sa at han er dårlig i fotball og ville slutte. Det fikk han lov til uten pes fra oss foreldre. ( han får kun drive med en sportaktivt) fordi barn i dag presser seg selv alt for mye. Han begynte da med noe annet en lagsport, og ble klubbmester etter noen mnd innen motorsport. Han er i dag 20år og har funnet sin sport, og han har faktisk takket oss fordi han fikk slutte med fotball når han var tolv år. Og han er flink til å skryte av andres talent,og han har evnen til å le av seg selv når han prøver noe han ikke kan. Jeg har selv vært trener innen langrenn,og sett foreldre presse sine små. Mange mister den gleden ved å drive idrett som jeg mener barneidrett skal gi. Man kan ikke være best i alt, og noe vil du aldri bli flink til uansett hvor mye du trener,men det er helt greit.Du er ikke en taper,og det finnes heller ikke tapere. Bare individer med talent innen en annen gren eller kanskje ikke. Og det er helt greit :-)

Henrik

27.10.2016 kl.14:06

Bra menings artikkel, godt med noen sannhets doser selv om mange alltid vil føle seg truffet og bli lei seg. Hvis man ikke takler å høre at noen blir beskrevet som tapere så har ikke det noe å gjøre med at man er en bedre eller mer høflig person, betyr bare at du tar deg selv for seriøst. Og da er du i beste fall av middelmådig standard, i verste fall så er du en taperne som drar alle ned mens du synes synd på deg selv. Det er slikt som er ødeleggende for alle, å høre ordene taper og svak er ikke skadelig om det er sant, men helt nødvendig. Bra skrevet av Anne Brith som vil noe mer i livet enn å være middelmådig og fornøyd med det.

Erland Bøhler

27.10.2016 kl.14:06

Va er en taper , vi er alle så forshelige men like vel så like . barna blir påviket av oss foreldre på godt og vondt bevisthjør en seg selv i va man sier og er opp tatt av i hver dagen spesijelt med barn runt seg , får i utgangs pungtet er vi vel alle vinnere

Hilde

27.10.2016 kl.14:18

Fy søren for et trasig innlegg! Dette blir nesten for dumt, og jeg håper nesten at ordbruken du velger blir for å få høyere lesertall. For hvis du virkelig mener at den dårligste på f.eks håndball laget (som forøvrig kanskje bare er med for å være sosial og ha det gøy) er en taper, så har du et stort holdningsproblem.

Fra dine tidligere innlegg som stort sett har omhandlet å f.eks takle motstand og å sørge for sunne verdier hos dine barn, så er dette lavmål. Skam deg!

Christian

27.10.2016 kl.14:31

Dersom jeg tolker deg riktig; Takk for et godt innlegg!Når du sier taper, leser jeg "en som takler motgang med å gi opp". Jeg tenker mer i retning av det engelske ordet quitter.

Jeg er selv foreldre til en gutt på 9 år som ikke er blant de beste på banen men som likevel liker å spille fotball.Når han kommer hjem og føler at han ikke er god nok, oppmuntrer jeg til mer trening for å bli bedre. De beste på laget, tenker, puster og spiser fotball. De er på løkka så snart anledningen byr seg, mens min sønn stort sett kun går på de to treningene i uka som er organisert.Jeg forteller ham at for å bli best må man trene mest. Vil han trene mer, blir jeg med på banen for å skyte, drible og takle (han takler meg, ikke omvendt). Stort sett vil han ikke trene på egenhånd, og da sier jeg at det er helt i orden, men da kan han heller ikke forvente å holde tritt med utviklingen til de beste. Det viktigste er at han er glad og fornøyd. Hans hobby, hans valg. Hvis noen av de andre gutta skal spille på fritiden, blir han gjerne med.

Til dere som blir "skremt", skuffet, sint, såret, vonbråten osv. Nei, det viktigste er ikke å være best i alt, men det er en ganske god følelse for barna når de føler at de er gode nok. Ikke gode nok for oss foreldre, for det bør de alltid føle at de er, men gode nok for seg selv og for sine venner.

Jo, en ting til, ikke tolk alt i verste mulige mening. Er du usikker på hva noen mener, utdyp hvordan du forstår det som blir sagt (det gjør det enklere å forstå hvorfor du reagerer som du gjør), eller spør om en forklaring på hva avsender mener.

27.10.2016 kl.14:44

Vet du, jeg syns at du virker som en tigermamma som er veldig opptatt av prestasjon. Om det er bra eller dårlig er det vel ingen fasit på. Selv om det er hardt å prestere, så tror jeg du har rett..

27.10.2016 kl.14:46

Hva skjedde med det ene barnet? Er det en taper?

27.10.2016 kl.14:52

Snakk om å skyve barna foran seg. Æsj

Prall

27.10.2016 kl.15:08

Fy søren for en elendig mor du må være. Det knyter seg langt inn i ryygmargen. Håper du bare lirer noe av deg for å få klikk på bloggen din = tjene penger....'Pushe til å bli vinnere. Fortelle de at de er dårlige. Hva pokker er dette for noe. Hva med enkelt og greit være støttende.... Ingen blir tapere av å ikke være god i fotball. Du trenger da forpokke ikke gni det inn i ansiktet deres. Vær støttende - det holder i massevis.

Espen

27.10.2016 kl.15:15

Skremmende holdning, det som skremmer meg mest er at man tar en bedreviterholdning at sånn er det, og sånn bør det være. Heldigvis ser jeg at det er mange som kommenterer negativt til innlegget. Kalle barn tapere - hva er dette for en holdning! Det er mye press på barn i dag i forhold til skole, suksess osv. presse frem en holdning at man skal prestere best overalt - gjør du ikke ditt beste er du en taper (joda, fint du holder deg i form, men du er en taper). Skal man da kreve at man slutter i andre idretter, joda, du har det gøy, men du blir ikke best - og da er du en taper. Din holdning skaper tapere - lite gjennomtenkt/reflektert - narsissistisk bedreviterholdning!

Blablabla

27.10.2016 kl.15:15

Imponerende at du tror at du i din total mangel på virkelighetsforståelse, har noen rett til å kalle noen for tapere.

Forkastelig holdning.

Håper bloggen din blir nedlagt. fysj.

Rune

27.10.2016 kl.15:28

Etter min mening, trenger ikke en vinner å være en person som har mye penger, fin bil og to fritidsboliger eller vinner hver eneste sportsarrangement.

En vinner er en person som er individualist, har stor respekt og for andre og seg selv, tar ansvar for egne utsagn og handlinger, til tross for at livet kanskje har blitt lesset med unødvendig bagasje. Det handler om personlig ære og være den beste man bare kan være, uten nødvendigvis å åpne lommeboken hver gang noen skriker etter "MER!" og "SKAL HA!".

Det å skape vinnere er vanskelig i dagens Norge siden overklassen aktivt, via utdanningssystemet, har forsøkt og skape lavpannede fotsoldater for sosialismen. Generasjoner på generasjoner med egoister som misbruker statens makt. Sosialismen ønsker IKKE de egenskapene jeg beskrev ovenfor, så da skjønner du kanskje hva som må gjøres...

Sonush

27.10.2016 kl.16:24

Jeg skjønner hva du mener, men er ikke enig i mye av måten du skriver det på. Jeg er en kravstor mor for barnet mitt, og lar de ikke gi opp. Øvelse gjør mester. Kom igjen dette klarer du.

MEN man må også kunne fange opp når det virkelig ikke

går. Det må være lov å slutte når du mistrives, uten at man blir kalt taper. Blir du presset til å være med et sted hvor du ikke trives så vil du ihvertfall ikke bli bedre i det. Det er mer moro når man gjør noe man liker.

Anders

27.10.2016 kl.16:47

Nå må dere hårsåre kvinnfolk kutte ut! Hun har mange særs gode poenger i dette innlegget og alt dere klarer er å henge dere opp i ett eneste ord. Ikke nok med det, dere tolker det også i verste mening. Sorry damer, men kommentarene deres sier mye, mye mer om deres intelligens enn noe annet i denne artikkelen og det er ikke smigrende.. Dagens unger skal beskyttes mot alt og pakkes inn i bobleplast på en måte. Dette lærer ungene null, nada og ingenting av! Det er sunt for en unge å gråte litt, det betyr at den lærer, det betyr at ungen utvikler styrke! Den viktigste egenskapen ungen din kommer til å trenge i livet.. Makan til dumhet som dette kommentarfeltet skal man lete lenge etter!

Erlend

27.10.2016 kl.17:38

Veldig bra skrevet, og er helt enig med deg. Sannheten er vond å høre for de fleste som fornekter og ignorerer den, så ikke la deg påvirke negativt av de som evt kommenterer her, og fortsetter å fornekte og ignorere (les: snakke seg bort). Håper dine holdninger smitter over på andre :) Ha en nydelig kveld du også!

Marius

27.10.2016 kl.17:41

Vi skaper barna våre selv. Miljø betyr mye mer enn gener, så hvis vi stryker de medhårs fra de er liten av, så vil dette sette seg i underbevisstheten, og de vil ta lett på alle oppgaver, og komme skrikende hjem når de møter motstand. Ganske enkel psykologi, som er vondt å forstå for alt for mange foreldre.

27.10.2016 kl.17:44

Det er for mange tapere I samfunnet I dag ?????

Lars

27.10.2016 kl.17:46

Når det er så tydelig att du mener folk som ikke bedriver sport, er tapere...

Da er det ikke mye å ta til seg av hva du sier, på noen plan.

Norge har kun 4,5% arbeidsledighet. Det er så lite (til tross for att det er mye for oss) at en trygt kan si vi ikke har tapere.

Eller nei, det var sant, du mener alle som ikke driver med sport, alle som ikke bruker sport (svømming/fotball) som barneoppdragelse er tapere.

Slik holdning som det du viser, trudde jeg ingen kunne synke seg ned til i moderne Norge.

Kari

27.10.2016 kl.18:41

Sven var en av de hun kaller tapere for en liten stund siden. Kanskje hun rett og slett tar han med nå for å vise at det nytter om man ikke gir opp???

Ellers er jeg enig med de som sier at det finnes ikke tapere, det vil alltid være en på siste plass, det må det jo, men vedkommende er IKKE en taper.

Høstklem til alle som ikke er best, bare med på moroa.

Knut

27.10.2016 kl.20:21

Mange som ikke forstår betydningen av ordet "taper" her. Enten vinner du eller så taper du. Om du ikke er i stand til å kommunisere det til barna dine, spørs det om du i det hele tatt bør ta på deg oppgaven med å oppdra barn.

00PS

27.10.2016 kl.20:22

Barn kan ikke velge sine foreldre eller hvilket miljø de er født inn i. Skal begrepet "taper" brukes, kan det like godt brukes om foreldrene. Hvordan de takler utfordringen det er å fostre opp et barn og se barnets muligheter og interesser, betyr mye for hvordan barnet opplever livet det har fått.

Linn

27.10.2016 kl.21:00

Nei "tapere" kaller vi ingen barn.

Sondre

27.10.2016 kl.21:05

Her må forfatteren av innleget ta seg en pære.... "Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid." -albert Einstein. Selv har eg dysleksi og var heller aldri noe god i sport, da faller vell eg under katagorien som taper eg da? For det er jo det du sitter der og lirer av deg, siden du var så heldig att du kunne oppdra 2/3 til og bli så gode :) ? Du som nermeste omsorgs menneske til 3, må eg virkelig si eg synes syn på alle 3 av dem. For gud forby om den en dag skulle finne ut att dem ikke er god nok til noe....Kalle mennesker som ikke er flinke til noe for tapere. Det blir for drøyt og en en alt for spydig kommentar, en unødvendig og uverdig kommentar. Om du vill ha nærmere gjennomgang av dette så kan eg gjerne fortelle deg.

Som eg tidligere sa er eg dyslektiker, noen som medfører att eg har skrive og lesevansker er dette en faktor som automatisk gjør meg til en taper som du så fint kaller det? Din konklusjon er jo att siden eg ikke er like flink som andre til og lese og skrive så er eg en taper? Men til tross for dette fikk eg 6 på muntlig eksamen i engelsk? Hvordan henger dette sammen da? Om en skal slutte og oppdra "tapere" skal en da oppdra unger til og bli en gjeng med "elitest" om du ikke kjenner til det orde, fåreslår eg att du tar og googler det. Att du som mor og nærmeste omsorgsperson for 3 håpefulle kan oppfordre til et slik samfunn.... Det forteller meg noe om att du ikke har tenkt på baksiden av medaljen, att noen kanskje mangler ståpå vilje eller rett og slett er late kan så være sin sak, men det er ikke det denne debatten handler om. Det handler att du oppfordrer til et elite samfunn, og om du ikke forstår rekkevidden av dette og hva det kan og kommer til og medføre... Det skal bli en gledelig tid den dagen jenta di blir ungdom om ting begynner og presse på fra mange kanter. Det er en grunn til att psykiske lidelser og problemer ikke på noen gang i løpet av menneskets historie har vert høgere. Og det er ene og alene fordi det unge skal pr dags dato prestere på alle arenaer, skole, privat, skal være slank og fin helst med store pupper og rompe. Det skal ikke være rom for feil noen plass. De skal ta seg bachlor helst master eller doktorgrads avhandling, de skal gå i det rette klær. Alt dette er ene og alene et resultat av hvor folk som deg har hatt medvirkning til og lage et "elitest" samfunn. Så vær grei og bruk et snev av mer refleksjon neste gang du utaler deg om noe du så absolutt ikke har greie på. inlegge lyser av att du som mor er så forbanna stolt over barna dine og føler deg utilpass av og skryte av dem att du må forklare deg..... Du må være grei og tenke på hva i all verden du egentlig sier. For du har med dette inlegge vist meg at du ikke har snøring på hva som skjer når en skal ha en holdning som deg. Langt mer smarte og reflekterte personer en deg har sett på dette og vemmet seg, av den grad av ignoranse og inkompetanse du viser med og gå offentlig ut å si dette. Og stakker den ene ongen din som ikke klarer og prestere like bra som dine 2 andre... Dette er og var rett og slett motbydelig. Eg sier det som det er, elitest som deg selv... burde tatt seg en tur litt uten om deres egen akse og titte på helheten.

Alexander Maroni

27.10.2016 kl.21:10

Synes dette blir noe unyansert. For spør deg selv, hva er en taper? Det er fullstendig subjektivt. Hva sammenligner man og spesielt hvem sammenligner man med?

I en slik inndeling vil det alltid uansett være like mange "tapere" og like mange "vinnere". Så om ditt barn blir en vinner i samfunnet, så skaper det en taper i samfunnet. Har du virkelig ikke tenkt den tanken?

Det er enkelt med eksempler. Si at ditt barn opparbeider seg gode karakter og god sosiale ferdigheter. Han stikker av med den beste jobben og den flotteste dama. Nabogutten nådde aldri helt opp i skolen og slet sosialt, han endte som evig ungkar. Det hadde muligens var annerledes om ditt barn ikke var så vellykket og utkonkurrerte han. Livet er dessverre et stort spill og konkurranse oss mennesker imellom. Alle blir ikke vinnere.

Jeg vil også påstå at din "push-ende" oppdragelsetips (uten å kritisere deg for mye for foreldrerollen, det er bare uhøflig) ikke ville passe alle barn. Bare robuste barn tåler slike krav på krav. Andre trenger først og fremst støtte for å vokse og utvikle seg. Selvfølgelig finnes det mange foreldre som kunne lært seg å stille mer krav til barna også. Poenget mitt er at alle er forskjellige og da trengs forskjellige løsninger.

Det er uansett mitt mening ut fra et sosiologisk og pedagogisk utsyn.

torolf

27.10.2016 kl.21:32

damm right lære barn at det viktigse er å ha det gøy hele barndommen...............

lol det er sånne folk som ender op som alkiser

Pelle

27.10.2016 kl.21:37

Flotte tanker som har vanskelige kår i dagens samfunn. Det viser ikke minst de til dels sterke reaksjonene i kommentarfeltet. Politisk korrekt skal vi være alle mann, og du verden så provoserende det er når noen våger å formulere egne tanker på tvers av dette.

Espen

27.10.2016 kl.21:48

Skjønner poenget ditt tror jeg..

Men det er da mange måter å vinne på, være god på!

Den som er toppscorer på laget er kanskje ikke det beste mennesket, med mest omsorg og empati.

Alle har ulike egenskaper, man kan være totalt blottet for konkuranse-instinkt men likevel være best (eller blant de) i mye.

Det finnes folk som er voldsom å trene,

men er lat på jobben, så en "vinner" kan være så mangt det og...

Fokuser heller å gi komplimenter for det som betyr noe.

lær ungene å gi adekvat "credit" der den hører hjemme ;)

Lagidretten er en stor synder når det gjelder å gi feil inntrykk av ordene Jeg, Vi og Dem...

27.10.2016 kl.22:01

Sier det samme, hva med mestringsfølelse og idrettsglede?

Hilde

27.10.2016 kl.22:07

En veldig sprikende tekst som er lett å misforstå? Hva er poenget med teksten? Hvorfor er det så viktig å väre best? Er det ikke viktigere å stötte barna og se de i stede for å kalle de tapere? Det er stor forskjell å la et barn som ikke trives med idretten og selv ånsker å slutte slutte enn å stötte, motivere og inspirere et barn som elsker det det driver med og som vil bli bedre.

Nei, les forskning, artikler og fakta om emnet er mitt tips.

Ex Petra Krantz Lindgren, http://www.specialnest.se/forskning/berom-pa-ratt-satt, http://www.svd.se/berom-ger-inte-barn-sjalvkansla,

"De som blir allra duktigast är alltid de som har haft förbaskat roligt", säger idrottspsykolog Johan Fallby - http://www.sydsvenskan.se/2016-03-27/idrottspsykologen-barn-bor-vara-dar-vannerna-ar

Hege

27.10.2016 kl.22:24

Vel, jeg har foreldre som bestakk meg med premier og presset meg for å bli i hobbyer og ting jeg meldte meg på men ikke ville likevel. Det hele endte med sosial angst og angst for å forplikte seg til noe som helst 23 år senere, tatt det med meg gjennom alle år og sliter med i hverdagen.. Jeg tror det er viktig at foreldre lærer barna å ta valg selv, prøve ut forskjellige ting og gjøre det DE liker. Man må stille spørsmålet "hvorfor man gjør det" og lære dem at det er OK å slutte med noe for å åpne en annen dør. Kunne ønske mine gjorde det hvertfall! . Mange melder seg på fotball fordi alle vennene deres gjør det, ikke fordi de vil bli gode i fotball..

Geir

27.10.2016 kl.22:28

Hei jeg synes du har mye feil i det du skriver. Sammeligne svømming og lagidrett er ikke samenlingdbart svømming er en induvellidrett hvor utøveren først og fremst måler sine eggene prestasjoner.

Kalle barn et talent eller taper er feil, fordi barn utvikler seg i forskelige tempoer i vekst, styrke, koordinasjon og hurtighet. Ja noen utøvere vil ha bedre ferdigheter en andre men det er kun noe få % som herjer i sitt eget årskull, er det da riktig å legge trenings kravet etter dem eller skal man velge mangfoldet.

Viktigste med breddeidrett er å få barn til å trives med sin idrett, ved trivsel kommer selvtillit og da kommer også utvikling. De barna som har mindreferdigheter vil automatisk gi seg etter vært. Viktigste er at det barnet har hatt en god opplevelse når dem drev med lag idrett.

Dette er det flere grunner for at man må tenke bredde i et lite land som Norge. Første er frivligheten som idretten er avhegigav uten den vil klubbene dø ut. Med bredde har man flere utøvere i klubben som igjen genererer inntekt til klubben som igjen kan brukes på utvikling av utøvere, om man tenker langsiktig er en utøver som har hatt en god opplevelse i sin idrett en mulig fremtidig sponsor. Det er inntekt som også klubbene trenger for å utvikle spillere. Alle klubber bør ha som mål å ha spillere i klubben så lenge som mulig pga klubbene har også et samfunnsansvar. I dag har idretten alt for høy frafall på utøvere i alder 15-17 år.

Du sier at fotball er mulig dårlig pga dem ikke differensiering. Meg bekjent driver mange kubbene i Norge med differensiere ved lage 1 og 2 lag i tidlig alder og tillegg har fotball elite satsnings samlinger for barn. Jeg tror og vet at man kommer lenger med å jobbe bredt ved å lage trenings produkter dvs. Trenings talenter det de som kommer lengst.

Å vær god som ung vil ikke dermed ikke si at man vil være best når man blir voksen. Det har man hørt mange historier om i media og det er det også forsket på.

Fra du er 15 år bør man differensiere for å ruste utøvere for toppidretten ikke før.

Hvorfor det blir så mye diskusjoner rundt satsning eller bredde er pga. forbundene ikke er klare og ikke setter krav og følger opp klubbene på hvordan det skal gjennomføres.

Grunnen for jeg kan si dette er min erfaring som aktiv utøver i lagidrett 26 år og trener for barneidrett. Under min karriere hadde vi mange så kalte talenter som ble spådd lang å lykkelig karriere i idretten. For å si det sånn, når jeg spilte på a lag i 1 div. var det mange av disse som hadde sluttet. Det er det flere grunner til. Skader pga overbelastning, treningsmette og ikke taklet motgang når andre utøvere tok dem igjen.

Noe jeg kan være enig med deg at mange foreldre ser ofte sitt eget barn og ikke de andre og de er opptatt med at sitt eget barn skal lykkes. Hadde foreldre vært flinkere til å rose andre barn en sitt eget har man kommet langt.

Anne Berg

27.10.2016 kl.22:52

Da jeg gikk på barneskolen for mange år siden var ikke sport så avgjørende. Derimot var jeg best i klassen, kunne lese to år før jeg begynte på skolen og fikk ingen utfordringer. Jeg skulle ønske at jeg hadde fått utfordringer, slik at jeg var rustet til å møte motgang bedre. Jeg tok det veldig innover meg når jeg ikke fikk til ting med en gang. Det gav en litt "bortskjemt" holdning som jeg gjerne skulle vært foruten. Alle kan ikke være best.

Barbro

27.10.2016 kl.23:53

Egentlig gjør denne artikkelen meg litt kvalm.. Alle blir ikke vinnere av å bli pushet litt til.. Og man er slett ingen taper fordi om man ikke er best.. Jeg har selv stått med den som var dårligst og nei, det hjalp ikke å si at øvelse gjør mester.. Å hele tiden tape gjør deg ikke nødvendigvis bedre fordi du forsøker en gang til. Veldig kjekt at hun har barn som bare trengte et lite push.. men vær så snill og ikke kall mitt barn en taper bare fordi han ga opp..til slutt

Elisabeth Egeberg

28.10.2016 kl.20:41

Jeg har ME, jeg har barn med ADHD, ADD, og Asperger. Jeg føler meg så absolutt ikke støtt av dette innlegget. Jeg har backet opp mine barn så godt jeg kan, de har ikke vært gode på forball banen eller på cheerleading.

De har drevet med den sporten som har passet for dem, og jeg har heiet de frem på sidelinjen :-)

Nå er det bare minstemannen igjen i huset og han driver nå med pistolskyting, en sport som passer en med han sine diagnoser perfekt. Det gjelder å finne den sporten som passer for sine barn, det må de andre som har svar over her også huske. Jeg kan ikke melde min sønn på fotball, han passer ikke til å spille fotball :-)

Finn ut hva ditt barn er god på og hei det fram, det Anne Brith prøver å få frem her tror jeg da, er at man skal lære barna mestringsfølelse. Det er den ballasten som er viktig å ha med seg videre i livet :-)

Jeg er en 47 år gammel dame med ME og fibromyalgi + litt andre diagnoser, jeg heier meg selv frem. For det er også viktig å heie på seg selv, jeg skyter også pistol. Men sønnen min skyter bedre enn meg :-D

Jenny

28.10.2016 kl.21:48

Ordentlig trist å lese dette synes jeg.. trodde ikke du så ned på noen på den måten.

Anette

29.10.2016 kl.00:00

Detta hadde du ikke helt greie på,gett.

29.10.2016 kl.00:41

''Den som kaller andre en taper er det selv'' Så enkelt ;)

29.10.2016 kl.08:15

Nei, vet du hva??? Nå blir jeg sjokkert av dine meninger! Jeg er selv mor til 2 barn, hvor det ene har prestert godt både på håndballbanen og fotballbanen. Hun har til og med vært innom aldersbestemte landslag i begge grenene! Sønnen min på den andre siden, har prøvd seg på det samme...MEN han har ikke de samme MEDFØDTE egenskapene, og han er langt under middels i begge deler! De har begge to startet tidlig, fått samme muligheter, blitt pushet like mye av foreldre og trenere... Vi har oppmuntret, vært til stede på trening, forsøkt egentrening og ulike metoder for at han skal bli bedre. Talentet er "dessverre" ikke der!! MEN han er absolutt ikke noen taper, han er like mye vinner som søsteren!! Kanskje aller mest på grunn av alle negative kommentarer og all "uffing" han har måttet overhøre fra ufølsom foreldre som mener at kun de beste skal få spille! Takk GUD for flotte trenere som alltid finner en mulighet til å sette gutten inn på banen, selv om han ikke er en vinner i dine øyne, Anne Brith!! Skulle nesten ønske at du hadde et barn selv, som ikke var BEST på alt. Tror du virkelig at du er mer stolt av dine "vinnere" enn jeg er av min "taper"? Og helt ærlig så er sjansen for at barna dine skal bli verdensmestere eller kunne leve av sine sportslige prestasjoner relativt små!! Så slutt å oppføre deg som om de allerede er det!!!

Løvetann

29.10.2016 kl.08:45

Håper og ønsker å tru at taper ikke er et ord du bruker om andre slik at barna dine hører det. Det er voksne som gir holdninger videre til barn og som igjen kan være starten for mobbing hvis holdningene er dårlige.

Jeg har vært "taperen" i alle år. Gikk i klassen med 15 andre som var gode i iderett, både o-løp,ski,fotball og håndball. Min kamp som jeg vant var oppveksten. En kamp som ikke er like synelig for andre.

Ikke sett merkelapp på andre! Så jeg velger å ikke sette merkelapp på deg, men velger å gi min versjon av å være en "taper".

Svimle

29.10.2016 kl.09:03

Jeg har en 15-åring uten store ambisjoner eller et utprega vinnerinstinkt, men han er kanskje genetisk heldig. Tiltross for manglende ambisjoner har han vært den beste på laget, spilt på kretslaget og vært tatt ut til U16-landslaget. Iveren har ikke alltid vært tilstede, og det har ofte vært med liten entusiasme han har reist på trening og kamp. Vi har pusha, dytta og dratt, oppmuntra, fulgt opp og vært med. Vi har aldri pusha han til noe mer enn å stille på egne treninger og kamper, men han har blitt lagt merke til, treneren har oppmuntra og kanskje fikk tilfeldigheter han dit han kom. Selv har han ikke klart å si at han ikke vil, han har vært redd for å skuffe og bare fulgt med. Treneren har sagt at du kan komme akkurat dit du vil. Men i august sa det stopp. Gutten hadde konstant vondt i magen, var trist og frustrert. Da det gikk hull på "byllen" var det en trist gutt som kunne fortelle at han ikke vil mer. Han er fornøyd av å ikke bare kunne få lov å være med for moro, at alt skal være så alvorlig. I Norge er det noe som har gått riv ruskende galt! Det finnes ikke et alternativ for de som ikke vil bli best, de som bare vil være med for å ha det moro, de uformelle arenaene der barn kan røre seg og være sammen med kompiser. Vi snakker om at barn i dag sitter for mye i ro foran PC og spill. Mange av disse barna kunne helt sikkert hatt stor glede av litt løkkefotball, skileik, løkkehockey eller andre ting. Men det alternativet finnes ikke i organisert form (med unntak av idrettsskole for de minste), med unntak av turn. De har en rekrutttropp som satser, men i tillegg har de masse partier for de som synes det er gøy! At vi produserte en taper, hvis det er en som gir seg i dine øyne, handler langt i fra om manglene oppmuntring og pushing - men snarere det motsatte. Så skjerp deg! Alle kan ikke bli vinnere, og alle vil heller ikke det!

Silje

29.10.2016 kl.09:14

Her kjenner jeg at jeg blir skikkelig lei meg, dattra mi er en taper i dine øyne. Hun blir ikke sydd puter under armene på, vi pusher henne til å gjøre sitt beste. Og hun kjemper, hun gjør virkelig det. Hun blir likevel mobbet på skolen, de andre barna kaller henne en looser for at hun trenger spesialpedagog for å bli bedre, og det er det du, ett voksent menneske som skal være ett forbilde også gjør! Du, ett menneske med så mye "makt", for ja, dere bloggere har mye makt! Og når du kan sitte der i din perfekte verden og kalle andre barn tapere, ja da blir jeg skremt! Innlegget ditt er direkte mobbing, og den oppfatningen jeg tidligere har fått av deg er helt fjern! Min oppfatning var at du var ett oppegående menneske, en som vet at verden ikke er perfekt...

Husk, noen barn har utfordringer som hindrer de i å bli så god som de vil, og det har INGENTING med at de blir sydd puter under armene på!

Og her i huset lærer vi barna at mobbing ikke er greit, vi voksne mobber heller ikke!

Marlen

29.10.2016 kl.09:16

Jeg tror jeg ser poenget ditt; "det er viktig at barn ikke gir opp men at de lærer å kjempe, møte motgang med rak rygg og lære seg å takle nedgang uten å gi opp". Så over til dette med å gjøre ting man ikke helt er så god til. Du bomma skikkelig her, gjorde du ikke? Eller har du lært av "mammatilmichelle" å skape klikkoverskrifter? ;)

Vic

29.10.2016 kl.09:50

Anders! Spot on 👌

Anne brith, du er en vanvittig god skriver og jeg er enig i det du skriver. Folk må slutte og sy puter under armene på barna sine.

Line

29.10.2016 kl.09:57

Hei

Kjenner jeg blir veldig lei meg av dette innlegget her. For i dine øyne er jeg en taper. Å det er jeg på langt nær ikke. Har kommet meg gjennom veldig tøffe tider med mye som små ikke skal oppleve men det har da gjort at jeg ikke har fått en skikkelig skole gang eller en bra jobb. Jeg er en av de som startet vis nav i butikk men etter 8 når jeg sluttet så hadde jeg vært butikksjef i 5 av disse årene. Sa opp pga at jeg holdt på å bli utbrent å fant ut det var bedre å slutte enn å kjøre meg til randen. Men da er vist jeg en taper der og. Jeg har alltid gjort det jeg og min kropp har klart men har mange stopp i kroppen selv om jeg har veldig lyst til å gjøre så mye mer men kroppen sier stopp. Å det må jeg lytte til.

Anne Vinnes

29.10.2016 kl.13:11

Heia Anne Brith, godt at noen faktisk røsker opp i det mange tenker, men kkke tør i si høyt, nettopp for janteloven trår til å sier: du skal ikke tro du er noe! Øvelse gjør mester, slik er det og slik vil det alltid være. Den som ikke øver vil ved ett eller annet tidspunkt måtte gi opp. Ja vi kommer alle med bagasje, alle med forskjellige utfordringer og handikapp, men vi kan da ikke sette oss ned å gi opp av den grunn? Det er hva du vil og hvor du ønsker å gå som teller i det store å hele. Alle går på en smell og to, det er hvordan du takler smellen som avgjør om du reiser deg eller ei. Det kan ta tid, det er vondt og tøft, du kan tenke mange ganger, dette klarer jeg ikke. Små steg gjør et hav av forskjell når man har ligget nede og ligger nede. Husk å rose deg selv over hvor flink, flott og god du er hver dag. Diger og mange klemmer fra en som vet og til tider ligger nede for telling.

Anne Brith

29.10.2016 kl.15:09

Anne Vinnes: Takk :)))

Lasse

29.10.2016 kl.13:54

På kommentarfeltet her er det mange sjokkerte mennesker. Jeg også er lettere sjokkert. Sjokkert over at det er over 90% som har brukt mer tid på å skrive sinte kommentarer enn å faktisk reflektere over innholdet i innlegget.

Hun skriver at hun lærer barna sine at å vinne ikke er det vikstigste. Der bør den første bjella ringe på at innlegget kanskje er misforstått.

En "taper" i denne sammenhengen er ikke alle barna som ikke er best.

Det er en som føler seg som en taper.

En som føler mestring av å bli litt bedre enn man var forrge uke

En som innser at man ikke har forutsetninger for å bli best, men har det innmari kjekt på trening/kamp alikevel

En som er kjempeglad hver gang han får delta

En som er fornøyd med å være den beste versjonen av seg selv, selvom man ikke er bedre enn naboen.

Alle disse er vinnere.

Og av disse vil naturligvis noen også bli best.

Det man ikke ønsker er at noen skal sitte hjemme uten å delta på noe fordi dem føler seg som tapere.

Det er greit at blogginnlegget ikke nødvendigvis er skrevet helt politisk korrekt, men om man skriver så mye hårsåre tilbakemeldinger så bør man prøve å forstå innlegget før man kommenterer.

29.10.2016 kl.18:48

Nå ble jeg utrolig skuffet! Jeg er lærer og jobber hver dag slik at alle de unike barna skal føle mestring. Ingen barn er tapere i min verden!

Therese

29.10.2016 kl.21:17

For meg handler barneoppdragelse om å gi barna mine nok ballast til å ta gode valg den dagen jeg blir borte. For å gjøre det, må de få øve seg på å ta egne valg og stå for disse. Valgene de gjør kan gjerne utfordres, svarene man får vil reflektere om de virkelig har tenkt over saken. En mestringfølelse av å ikke gi opp kan komme av mye. Noen er stolte av å kjempe kampen mot mobbing, noen av å ha løpt lengst & raskest, noen for å ha kommet inn på drømmestudiet og noen for å ha fått klistremerke fordi de rakk do i tide. Den dagen jeg dør og ikke kan være der for mine barn, vil de da ha verktøyene for å klare seg selv? Jeg håper det.

m

30.10.2016 kl.01:12

Den som kaller andre en taper er en taper selv. Bare for å leke litt barnehage her!

Sandra

30.10.2016 kl.09:23

Hurra!

Beste innlegget jeg har lest på lenge!

Uansett hva slags ferdigheter barna må lære seg eller ønsker å lære seg i livet, så er den viktigste ferdigheten de kan lære seg nettopp det å takle motgang.

Motgang og utfordringer generelt, er ingen spart for, så når vi foreldre kan veilede de til å tro på seg selv og stå på; så har vi faktisk lært de noe av det viktigste i livet.

Troen på seg selv er den mest grunnleggende egenskapen man kan ha mht alt. Ingen er forunt å få til alt av seg selv uten blod, svette og tårer.

Ingen "seier" og læring er større enn den at de opplever gjennom mestring. At de selv oppnår fremgang fordi de ikke gir opp og fortsetter med å øve seg bedre.

Er helt enig Ann Brith at altfor mange foreldre faktisk gir barna sine dårlig tro på seg selv med misforstått "snillhet". Hvilken forelder er du om du ikke pusher barna videre?

Hvis ikke du som forelder forteller barnet ditt at man ikke må gi opp men fortsette og kjempe (spesielt når det er som kjipest), hvem skal da gi barnet tro på seg selv?!

Det er en tillitserklæring å fortelle barna sine om å tørke tårene og ikke gi seg på bare møkka; man forteller jo da at man har tro på de. Trøster man og sier at alle andre er urettferdig, så bekrefter man bare følelsen barnet har; at h*n er en "taper" og dette må andre ta hensyn til. Blir mektig provosert av hvor mange foreldre som dyrker dårlige følelser hos sine barn for å føle seg bedre selv. De kan oppfylle rollen som snill og god, og bekrefte seg selv og sitt eget ego. Være den eneste som "forstår" og få hengivenhet fra barnet i retur.

Dette har ingenting med god omsorg å gjøre og fryktelig korttenkt.

Mistenker at mange gjør dette bare for å nære sin egen egoisme og nyttefølelse. Man kan være den "snille" og skape et avhengighetsforhold til barnet sitt. "Oss mot verden".

Hva lærer barn av dette i fremtiden?

Vår oppgave som forelder er å lære barna våre å bli trygge og selvstendige, og tro på seg selv. Det får man ikke til med en forelder som oppdrar en til å bli en "våt klut" og tro man er en "taper". Vår oppgave er å heie de frem og tro på de, spesielt når ingen andre eller de selv ikke gjør det! :)

Ali

30.10.2016 kl.17:07

Skal man følge denne retorikken - siden du drar frem fotballeksempelet - så kan absolutt alle, uansett omstendigheter, bli like god som Lionel Messi eller Cristiano Ronaldo. Alle kan bli like god som Magnus Carlsen i sjakk bare de øver nok. Jeg skjønner poenget med denne kronikken, men synes den er blottet for realisme. Vi har alle forskjellig utgangspunkt.

01.11.2016 kl.05:44

Det interessante er jo at de som har behov for å smelle ut slike innlegg er de som føler seg mest truffet. Er du redd for at barna ikke skal bli mestere i noe slik at det vil påvirke fasaden din negativt? Det virker sånn.

Vet du at det finnes folk som ikke bryr seg om sport, som ikke bryr seg om å blogge for oppmerksomhet eller leve for å imponerende andre? Det finnes de som ser på disse evige lykkejegerne og tenker at "om hundre år er alt glemt". Ja, ting vil faktisk være forgjeves om ikke så alt for lenge. Hvorfor ikke nyte livet isteden? Man kan leve rimelig godt ved å ta sunne matvalg, jogge seg noen turer med musikk på ørene og kanskje spre litt kjærlighet til sine medmennesker istedenfor å drive å konkurrere med andre. Det holder faktisk å bare være til.

Anne Brith

01.11.2016 kl.06:42

Anonym: Bra kommentar. Fikk meg til å tenke. Takk!

Anna

01.11.2016 kl.09:00

Nei, det her synes jeg ble veldig unyansert og trist lesning. Jeg er 25 år, og drev en rekke idretter når jeg var liten. I alle årene fra barneskolen til videregående, og vet du: jeg var ikke best i noe! En av de var jeg kanskje dårligst i også.. Og takk og lov for at det ikke var differensiering så tidlig! Jeg er absolutt ikke noe taper - vil jeg si - men jeg var rett og slett ikke bedre selv om jeg trente mye. De andre trente jo mye de også. Og synes det er så utrolig bra at jeg ikke ble presset til å være best. At det var Ok at jeg var som jeg var! Og så var jeg best på matte, tegning og andre ting.. Og jeg har fader meg lært en hel masse av og ikke være best også!

Anette

01.11.2016 kl.15:11

Du er klar over at ikke alle kan bli vinnere, ikke sant? Vi har ulike forutsetninger og noen vil aldri bli best uansett hvor mye de trener.

Jeg lærer mine barn at vi er forskjellige, og at det ikke er nødvendig å vinne for å være lykkelig. Jeg ønsker meg barn som har idrettsglede, jeg driter i hvor flinke de er. Jeg ønsker meg barn som lærer å glede seg over å holde kroppen i aktivitet og ha en kropp som fungerer og er frisk og sterk. Det vil de ha glede av hele livet, førsteplasser er kortvarig glede. Det vil alltid være noen som blir sist, og om det er mine barn, men de likevel har det gøy, er de vinnere i mine øyne.

Anne

02.11.2016 kl.21:17

Jeg forstod hva du ville si med innlegget. Det blåser på toppene, det vet jeg så vel.

Å oppmuntre ungene til å gjøre sitt beste og være sultne på gode ting i livet, å ha tålmodighet til å stå i ting som der og da oppleves kjedelige i dette mikrobølgesamfunnet, dette er ingen motsetning til å ikke være kulest, ha best karakterer osv.

Klemmer

02.11.2016 kl.23:13

Fint innlegg

Januar Februar

17.11.2016 kl.00:38

Siv (26.10.2016 kl.12:48):

"Skremmende lesing. Å kalle noen i dagens samfunn tapere er sjokkerende."

Hvorfor det? Finnes det ikke lenger tapere? Når forsvant den siste? Eller er dette enda et utslag av politisk korrekthet, hvor det ikke er "tillatt" å si det som det er?

19.11.2016 kl.17:49

Er for det meste enig, spesielt i at man ikke skal læres opp til å gi seg så fort man møter motgang og bli vant til at det vil stilles krav, nesten uansett hva det dreier seg om. Men man skal også være forsiktig med å legge for mye press og rakke for mye ned på dårlige resultater. Både fordi barnet kan bli utslitt over tid, og fordi de kan få mye skyldfølelse hvis de stadig får tilbakemeldinger om at de ikke gjør ting bra nok. Og det kan påvirke dem mye i fremtiden. Særlig på de områdene som fremstilles som viktig. Det er nok ikke alle som engang har grunnlag for å bli flinke i en bestemt sport, eller nesten hvilken som helst annen aktivitet. Det betyr ikke dermed som helhet at man er et dårlig menneske, i hvert fall ikke etter min mening. Men det er nok veldig subjektivt. Uansett bør man tenke på at foreldre både former barnas verdier på godt og vondt og har stor innvirkning på deres fremtid

Skriv en ny kommentar

hits