Gratulerer med GULL!



Det ble gull!

Gratulerer så mye jenta mi! Og gratulerer så mye til hele laget. Tigers sier: Go - fight - win, og jammen gjorde dere det! Jeg er fryktelig stolt av dere alle. 

I går klarte jeg ikke dele dette på bloggen, rett og slett fordi jeg fikk en del motbydelige meldinger på snapchat om hvor dårlig mor jeg er som pusher barna mine til å bli best. Jeg ville ha kvelden i går sammen med barna. Guttene her hjemme. Alle snakket vi lenge om laget til Annika og innsatsen hun har lagt ned for å komme dit hun er i dag. 

Noen av spørsmålene dere stiller er: Hva om barnet ditt kommer hjem til påske og ikke vil bedrive sporten hun eller han er med på? Må de da fortsette til sommeren? Både ja og nei. Annika sluttet akkurat på håndball, midt i sesongen. Det var av praktiske årsaker. Det ble for mye trening, rett og slett. Gutta hadde aldri fått lov til å slutte med fotball nå. De hadde måtte fullføre helt til sommeren, dette fordi fotball er eneste sporten de er med på. 

Jeg har ingen betenkninger med å lære barna mine til å bli best. 

Så jeg la ut bildet av Annika og Elise på snapchat og fikk så hatten passet. Hvorfor skriver du at hun er best? Hva om hun ikke er best en dag? Hva kommer til å skje når hun ikke kan bli best mer? Altså, jeg er en mamma til 4 barn. Jeg elsker de 4 over alt på denne jorden. Også når de ikke er best. Men vet dere hva? Du kan være best i cheerleading og dårligst på å synge! Du kan være best på å vise omsorg for medelever men ikke være best i matematikk. Mine barn vet at jeg elsker dem for akkurat de personene de er. 

Selvfølgelig skal jeg få skryte av datteren min når hun vinner gull. Hvilken forskrudd verden har vi kommet til om det ikke skal være greit. Nå må dere gi dere!

Ved siden av å lære mine barn gode verdier som omsorg og nestekjærlighet så lærer jeg dem å være sultne på suksess. Er det en forbrytelse ja så KILL ME!

 Jeg bryr meg ikke om hva andre tenker om meg. Jeg VET jeg er en god mor for mine barn. Jeg er 100% tilstede for dem. HELE TIDEN! 

Annika er ikke på elitelaget. Det er noe å jobbe mot. Om hun oppnår det så er det en jobb å komme seg inn på laget. Etter det blir det jobbing for å lære seg å bli en bedre flyer. Bli mykere, få bedre spenst og bli sterkere. Å trene mye har aldri tatt livet av noen. Hun har en lang vei å gå men har sagt seg å være villig til å gå den. Da er det min oppgave å støtte henne i det. 

Hva om de ikke hadde vunnet i går? Hva om hun hadde falt? Tror dere ikke at jeg snakker med datteren min? Vi snakker om eventuelle situasjoner som kan oppstå. Ja, da er det lov å være skuffet, men man reiser seg. Også etter et tap. Jeg lærer barna mine at det alltid er nye sjanser og sånn er det i livet generelt også. Makan. Mange tror at jeg står på sidelinjen som en crazy mamma og ikke godtar et tap?

På Bloggerne ble det poengtert at jeg hadde en god følelse i magen etter en kamp. Det er INGEN av dere som kritiserer som har skjønt sammenhengen der. Hadde dere sett første episode hadde dere skjønt og sett at det dreide seg om at jeg mente det IKKE var viktigst å vinne. Men å være en god lagspiller. At 200 stykker kommenterer på facebook at jeg er ei dårlig mor som burde meldes til barnevernet bryr jeg meg ikke om. De som kommenterer på slike saker vet ofte ikke hva saken dreier seg om. Mange har ikke engang sett klippet. Leser jeg kommentarene? NEI! Jeg gjør ikke det. Det er ikke viktig for meg å vite hva alle andre tenker om meg. 

Det viktigste i mitt liv er å vite at mine barn har det bra og har mulighetene de trenger for å få det livet de ønsker seg. 

Har jeg pushet min sønn til å ville bli lege? NEI. Han har villet bli lege siden han var 4 år og overnattet hos bestekompisen sim Markus. Markus sin pappa var fastlegen vår og sammen ble de to nok over middels interessert i alt som var der. Han har sagt i så mange år nå at han vil bli hjernekirurg og skal jeg da ikke støtte han i det? Da sier jeg som mor: Ok, men da må du jage seksere! Og det gjør han. rett og slett fordi han vil oppnå det han drømmer om. 

Så tilbake til gulljenta min Annika. 

Hun trener mulig 15 timer i uka. Det er mye, jeg vet. Men jeg kan ikke stoppe henne. 1/3 av tiden hun trener er egentrening. Hun løper, hopper på trampolinen og tøyer hver kveld. Hun tar pushups og henger i kjøkkendøra der vi har en stang for å trene på. Hun elsker denne sporten og vil bli best. 

Jeg er så glad for at hun er på et lag, i en klubb som har gode verdier. Målet for henne denne helgen var gull.

Trenerne sa: Vi skal gjøre den bete rutinen vi noen sinne har gjort. Hvis vi er bedre enn vi var sist, så skal vi være fornøyde. De sa ikke: VI SKAL VINNE! Nei, de poengterte at det var viktig å være bedre enn det de var sist.  De sa også at barna måtte legge seg tidlig. De snakker mye om viktigheten av nok søvn. Det var også godteriforbud. Hele helgen. Dette var ikke en hyttetur med kos og fjas. Det kan de gjøre mange andre helger i året. 

Jeg elsker den innstillingen. 

Mulig det er unorskt og derfor så mange reagerer, men sånn er det. 

Nå vil jeg dele noen ord om hvorfor jeg tror at akkurat dette laget vant gull: 

Kjære alle i NRC Tigers Coed Bullets:

Gratulerer med gullet. Dere er best! B E S T!

Hvorfor ble dere best? Hvorfor vant dere? 

Et lag fylt med gutter og jenter i forskjellig alder. Forskjellig ståsted, forskjellig høyde, vekt, drømmer, mål og innsats. Ingen er like. Men enda vant dere. Med så mange forskjellige utøvere. Noen 12-åringer. De har akkurat kommet inn på laget. Ferske, usikre og mulig litt "dårligere" enn alle andre. Dere har åpnet armene og tatt godt imot dem. Dere har innimellom gitt komplimenter som har gjort både dagen og uken til de nye fantastisk.  Vet dere hvor mye disse "nye" ser opp til dere som er eldst? 

Når noen har blitt lei seg, så har andre trøstet. Noen har gått ut av treningen og valgt å legge en arm rundt en gråtende utøver i stedet for å forbedre seg selv. Hva betyr dette for et lag tror dere? Noen ganger er det riktigere å være en lagspiller. 

Den svakeste i styrke trenger ikke være den dårligste. Det har dere bevist. Ved å gi plass til de "dårlige", så  har de fått mulighet til å bli bedre. De fikk en sjanse. Å være best betyr også å la andre være gode.

Noen sliter med salto. Dere andre heier.

Jeg husker det gikk flere uker før Annika klarte en øvelse. Plutselig en kveld i fjor høst klarte hun det og alle stoppet opp og klappet. Hele laget. Som mamma ble jeg rørt. Tårene satt løst den kvelden. Det fine er at jeg vet dere gjør det for alle. Dere heier, heier og heier. Og alle vet hva den andre kan og øver på. 

Noen har vært reserver altfor mange ganger. Men humøret til reservene har vært upåklagelig. Et lag uten reserver er ikke noe lag. Husk på det! Og kanskje er det den som er reserven som er den beste humørsprederen i hele laget? Kanskje den reserven ikke var det svakeste leddet allikevel? 

For et lag i dårlig humør er ikke noe vinnerlag. 

Så til enerne i laget. Dere som er de beste og som viser hvordan det skal gjøres. Når dere hjelper og deler av deres kunnskap så løfter dere laget. Inget vinnerlag uten gode "spisser" 

Men det er ikke et godt lag heller uten baser, sidebaser og bakpersoner. Når jeg ser på bildene så ser jeg at noen bøyer seg mer i knærne enn andre. Vet dere hvorfor? Jo, det er fordi alle flyerne skal stå på en rett linje. Slik ser det perfekt ut fra tribunene. Og det er basene sin fortjeneste. Alle står så korrekt til enhver tid. 

Inget vinnerlag uten trygge baser. 

Dere er alle sterke på noe og mindre gode på noe annet. Å godta forskjeller har dere vært de beste på! Det er et puslespill uten sidestykke som skal legges for å få rutinen til å fungere. Det har dere hatt verdens beste trenere til å finne ut av. Trenerne har plassert dere slik at det beste i hver utøver kom frem. Det gjorde at dere fikk gull. 

Men for å ta det gullet, og prestere som best når det virkelig gjelder, så er det flere ting som må være på plass. 

Omsorgen for den som ikke nådde opp, vennskapet til den du kanskje ikke likte til å starte med, gleden i deg selv når du ser at en annen på laget gjør det bedre enn deg, kunnskapen du delte før treningen da noen spurte deg om råd, oppmuntringen du sendte til hun som ble syk og ikke kunne stå på matta, smilet du ga til han som gruet seg til å komme på trening, hemmeligvenn-gaven du ga med et fint skrevet brev, latteren fra gjengen når du turte å drite deg ut og samtalene dere hadde i bussen som tente et nytt håp. 

Alle disse tingene er like viktige som de få minuttene på matta. Og det er fordi dere som lag har klart å samle dere i alle disse tingene at dere er best. 

Derfor vant dere gull!

Så må vi selvsagt ikke glemme foreldrene da. Som jobber ræva av seg for dere. Takk din mor eller far ekstra i kveld når du kommer hjem med gullmedaljen. Vi har ofret mye vi også. For når dere har blitt kjørt på trening i vinter, så kan jeg love deg at vi foreldre har drømt om hytteturer og frihelger. Trenerne deres har også hatt oss foreldre under full kontroll i hele vinter :P Men vi elsker det! Og vi elsker dere! 

GO - Tigers - GO

Gratulerer igjen!









Foto: Geir Hartmann NAIF

30 kommentarer
  • Linn 26.03.2017 kl.09:48

    Stå på sier nå jeg. Viktig at ungene ser at du virkelig støtter dem og pusher på at de skal gjøre det bra. Min datter får heller ikke slutte før sesongen i så fall er over. Jeg ble aldri pushet i noe sport, fikk slutte og begynne som jeg ville. Noe som gjorde at jeg heller lot være å bli med på noe. Syntes du er en flink mamma. Ser jo det på barna dine og som ser så glade ut 😊😊 her skal mine pushes og til å ha en hobby og drive med en sport. Være aktive
  • Kreasiw 26.03.2017 kl.09:59

    OMG, selvfølgelig skal du få skryte av ungene!! OG situasjonene er jo så utrolig mye mer komplekse enn man får med seg gjennom sosiale medier. Stå i det! Vi trenger tøffe damer som deg. Fin søndag ♡
  • Lunamon design 26.03.2017 kl.10:03

    Gratulerer så masse til alle involverte, på alle områder!

    Nyt søndagen
  • 26.03.2017 kl.10:07

    Flinke jenter. Klart man skal være stolt, noe annet ville jo være dumt. Gratulerer med gull.👍🏽
  • Heidi H 26.03.2017 kl.10:21

    Stå på, Annebrith. Hvorfor skal vi ikke få skryte av barna når de har vært flink. Det viktigste er dessuten at de ønsker dette selv. Tror nok de som kritiserer kun er misunnelig. Enkelte klarer ikke og klip munn igjen når de ser at andre har suksess. Er helt enig med deg i at barna skal fullføre idretten ut året, og ikke slutte midt i året. Altfor mange lar barna begynne og slutte akkurat som barna ønsker. I lag idretter og mange andre idretter er man avhengig av hverandre for å kunne utøve dette på best mulig vis. En skal ta hensyn slik at man ikke ødelegger for andre. Hvis barnet ikke har lyst til og gå på trening, synes jeg at en som foreldre skal lære dem at de kanskje må gå selv om de ikke har lyst akkurat den dagen.
  • Anne Brith 26.03.2017 kl.10:22

    Heidi H: Amen! Takk for kloke ord
  • Annelin 26.03.2017 kl.10:24

    Så morro at de vant :-) Gratulerer til gulljenta di og laget hennes!

    Ikke tvil på at du er en god mamma for barna dine. Tenker at det er flere foreldre som kan ta lærdom av deg. Heier på deg :-)
  • Sonja T 26.03.2017 kl.10:28

    Forsett å skryt av barna dine, vis dem at du er stolt av dem👌🏼
  • Hanna 26.03.2017 kl.10:52

    Gratulerer så mye med seieren til Annicka. 🎉👌🏼

    De som sier du er en dårlig mor er vel bare misunnelige. Typisk de som ikke får det til er misunnelige på de som får det til og prøver å hevde seg med stygge ord.

    De får komme seg ut av sofaen og jobbe litt for barna sine de også 😘😊
  • Trude 26.03.2017 kl.10:57

    Det er da virkelig lov til å være stolt av barna sine, og gratulerer med gull.
  • Anne Brith 26.03.2017 kl.12:23

    Trude: Takk :))
  • Hanne 26.03.2017 kl.11:16

    Så fint skrevet, jeg ble helt rørt💜

    Enig med deg, du må ikke bry deg om alt folk skriver. Jeg forstår ikke folks behov for å kritisere, er det ikke andre ting i verden man kan bruke det store engasjementet sitt til? Å skryte av barna sine er helt naturlig😊 Skjønner godt at du er stolt, du har 4 utrolig fine barn. Syns du skal være stolt av deg selv også, som helt åpenbart gjør en ufattelig god innsats med barna dine. Du har gode verdier og er reflektert over hva du vil at ungene dine skal lære. Jeg heier fortsatt på deg😊

    (Dessuten lar jeg meg inspirerer av deg til å tørre å gjøre det jeg vil uten å tenke for mye på hva andre mener😍)
  • Anne Brith 26.03.2017 kl.12:22

    Hanne: Takk ??
  • Silje 26.03.2017 kl.11:44

    GRATULERER SÅ MYE MED GULL!!!

    Selvfølgelig skal man som mor skryte av det! Det er jo fantastisk når man er der 24/7 og ser sin datter trene så hardt for å bli bedre og bedre.

    Alle legger jo ut slike ting på Facebook/Instagram.

    Og selvfølgelig skriver man om det i sin egen blogg som handler om sitt liv og familiens opplevelser og hverdag.

    Dette er jo kjempestort for Annika!!!

    Og da kjempestort for mor!

    Ang. hele den diskusjon med å slutte på sport midt i en sesong:

    Er enig!!!

    Barna må forstå at det er ikke bare å begynne og slutte som de vil.

    Jeg har 3 barn. De driver med hver sin sport. Ta fotballen da f.eks. Skal man begynne på det er det for det første sinnsykt dyrt. Fotballsko og utstyr skal kjøpes inn. Treningsavgift på nesten 3000 i året. Så er det medlemsavgift.

    Også kommer "presset" med at alle skal jo ha likt treningstøy med klubben sitt navn på etc. Jeg sier til sønnen min FØR avgifter blir betalt: Skal du fortsette eller ikke? For når det er betalt så skal man fortsette ut sesongen. Er ikke bare å komme å si: jeg gidder ikke mer.

    Er det andre grunner som helse eller skole eller andre ting som kommer i veien er det selvfølgelig OK. Men "jeg gidder ikke mer", for så å begynne på noe nytt er uaktuelt. Penger vokser ikke på trær. Og det må de lære!!

    Forstår ikke at du orker å ha åpent kommentarfelt snart.

    Har lest bloggen lenge, men har kommentert kun 2 ganger.

    Hvor blir det av din nr.1 "fan" i dag, AB?

    Kanskje hun er bortreist :-)

    Blir helt sjokkert. Å gjøre det til sin daglige mission å gjøre livet surt for andre???

    Blir gal! Og det handler ikke om meg engang....

    Digger deg, Anne Brith!

    Fortsett å være DEG!!

    Hadde vært kos å møtt deg engang!

    Klem
  • Anne Brith 26.03.2017 kl.12:22

    Silje: Hun er på NM men tok seg akkurat tid til å kommentere hvor fæl mor jeg er!
  • Christine 26.03.2017 kl.11:58

    Her går frøkna på gymlek,men synes av og til at det er kjedelig. Men hun får ikke slutte før sesongen er over,det koster tross alt penger å gå der. Og sist så klarte hun virkelig å kose seg der,så det er viktig at hun fortsetter også. Jeg synes det er viktig at du lar barna få gjøre det de elsker,og da må de pushes på og jobbe for det.
  • Anne Brith 26.03.2017 kl.12:21

    Christine: Takk :)))
  • Hege 26.03.2017 kl.12:19

    Å skryte av barna er jeg så klart enig i. Men og nekte barna og gi seg med en idrett fordi de ikke liker dette,ja det er helt bak mål.

    Jeg sitter selv i salen på NM nå og bare venter på premieutdelingen.

    Hun trener også nærmere 15 timer i uka,pluss sikkert like mange på trampoline hjemme.

    Men kommer hun hjem i morgen og sier mamma..jeg orker ikke mere. Ja da skal jeg aldri nekte henne dette.

    Det ville ødelegge henne. Tvinge henne og gå på trening går ikke
  • Anne Brith 26.03.2017 kl.12:20

    Hege: Det er ditt valg! Jeg respekterer det så kan du respektere mitt!
  • Maritha 26.03.2017 kl.12:46

    Gratulerer så masse med gull til Annika og resten av laget!

    Som mamma til to små cheerleadere kjenner jeg meg godt igjen i det du skriver, både til laget og om den indre driven til barna som er med. Cheerleading er først og fremst en lagsport med knallhard jobbing, og som krever enormt med tillitt mellom utøverne. Det er lett å se på cheerleading som en jålete sport med dusker og korte skjørt, og bare de som virkelig kjenner sporten vet at det ofte ligger både blod, svette og tårer bak de 2-3 avgjørende minuttene på matta.

    Og selfølgelig skal man være stolt og skryte av barna sine! Tror jentene mine hadde blitt utrolig skuffet om jeg ikke hadde vært stolt av dem og vist det, fordi de vet at det ikke egentlig er gullet som betyr noe for hvor stolt jeg er, men innsatsen deres. At de gang etter gang gjør sitt beste, og jobber for målene - sine. For det er jo ikke mitt mål at barna mine skal bli best i cheerleading, på skolen eller hva det måtte være, mitt mål er at de skal utvikle seg. Progresjon i det de gjør. Du kaller det "å være sulten på suksess" og det er for meg det samme. Mine barn må ikke være best sammenlignet med andre, bare de beste utgavene av seg selv.

    Fordi jeg vet at de virkelig brenner for det de driver med og for å lære seg å kjenne igjen sin egen indre motivasjon. Den får de nemlig bruk for senere i livet også, når større og mer utfordrende ting er målet.

    Da jenta min falt i et løft i fjor og brakk armen ble en del av meg redd for hvordan hun ville se på laget sitt når sjokket hadde lagt seg. For å si det slik, hun gikk ikke glipp av en eneste trening, selv om hun ikke fikk deltatt på alt. Jeg gikk noen runder med meg selv og lurte på om det var jeg som hadde pushet for hardt siden hun insisterte på å møte opp uke etter uke. Men gleden av å være sammen med de andre var så stor at jeg måtte bare stole på henne - slik hun fremdeles stolte blindt på basene sine.

    Og nei, mine barn får ikke bare slutte midt i sesongen. For det første fordi jeg vet hvor mye idretten betyr for dem innerst inne og jeg nok ville tenkt at noe var galt om de plutselig kom og sa de var ferdige. For det andre fordi man fullfører det man har startet på, både for laget og seg selv. Vil de fremdeles slutte når sesongen er over så er det selvsagt opp til dem. I mellomtiden heier, støtter og kjører jeg så mye som jeg kan!

    Og til slutt, jeg digger bloggen din! Fordi den er variert og fordi den er jordnær og ærlig. Og dine verdier med barna i fokus er gull verdt i en tid der flere og flere blir mest opptatte av selvrealisering.

    Ønsker deg en fortsatt god søndag :)
  • Åshild 26.03.2017 kl.12:52

    Min mamma lot meg heller ikke slutte midt i en aktivitet jeg drev med, noe jeg forstår veldig godt. Jeg synes du er kjempeflink, og barna dine er heldige som har deg som mamma :-) stå på!
  • Anne Brith 26.03.2017 kl.13:49

    Åshild: Takk du :)
  • Anne Brith 26.03.2017 kl.13:50

    Åshild: Takk du :)
  • Silje 26.03.2017 kl.14:16

    Er det mulig , Anne Brith??

    Hun er der ja... Enda et eksempel på at sjalusi kan virkelig ødelegge en person.

    Ble faktisk enda mer flau på hennes vegne akkurat nå...hvis det overhodet går an å bli mer flau.

    Men det ga jo egentlig bare mer "power to you", når man forstår hva alle kommentarene egentlig handler om.

    ( Jeg er IKKE sånn av natur som snakker sånn om andre, men i dette tilfellet kjente jeg at jeg ble oppriktig lei meg og klarte ikke å la vær.

    Men nå vet jeg jo grunnen så da er det egentlig bare synd på personen...)

    DU ER F... SÅ STERK ALTSÅ!

    STOLT AV DEG!
  • Anne Brith 26.03.2017 kl.14:24

    Silje: Ja, du kan så si ;)
  • ln 26.03.2017 kl.16:42

    Kjære Anne Brith, det er klart du skal skryte av barna dine og oppmuntre dem. Det er en del av jobben vår som mamma. Helt enig med deg at de ikke skal slutte før en eventuell sesong er over, det handler om å fullføre, penger og hensyn til lag kamerater. Du fremstår for meg som en flott mamma, reflektert og tøff. Kjenner meg selv igjen i mye av dine meninger og verdier. Og denne Hege som sitter på NM, ja hun er nok en del av Kg forumet, var en der inne som måtte skryte på seg det for litt siden, men kanskje hun har barn som deltar på NM, men noe flott forbilde er ikke vedkommende som sitter og skriver til deg som en blogger hun faktisk oppsøker og leser frivillig.

    Hva gjorde alle disse nettrollene før det ble bloggere de kunne "hate" ?
  • Anne 27.03.2017 kl.09:36

    Skal man følge Janteloven kommer man ingen vei!

    Skryt av barna - for hvem de er, og for hva de gjør! Mulig det er unorsk, men de færreste av oss ønsker vel at vårt barn skal stå bakerst i køen med nisselua i hånden? Vil noen virkelig det?

    Har ikke foreldre trua på barna, har ikke barna trua på seg selv heller! Når vi viser at vi er stolte av dem, får barna den annerkjennelsen de trenger for å jobbe videre mot sine mål.

    Dine fire barn er heldige, som har en mamma som gønner på og heier max på dem - uansett hva andre måtte mene. En mamma som har tro på at viljestyrke kan bringe dem, hvor enn de vil i verden. Det nytter å jobbe - spre ryktet!

    FORTSETT!!! :-)
  • Elisabeth 27.03.2017 kl.11:29

    Så gøy at de vant !! Gratulerer så masse til Annika og alle de andre flinke Tigrene <3

    Noe av det viktigste for meg å lære mine barn er at starter man på noe, så fullfører man det. Altså har du ønsket å starte på en sesong med fotball, så fullfører du sesongen. Dette av hensyn til

    -lagkamerater - man lærer seg at en forpliktelse skal tas på alvor så det ikke får konsekvenser for andre.

    -trenere - som bruker av sin fritid, planlegger, stiller opp og ikke får en krone for det. De fortjener i hvert fall at man møter på trening forbredt, i god tid og med positiv innstilling. Lære å ha respekt for andres tid.

    -foreldre som betaler for aktiviteten, penger som ikke bare kan slenges ut av vinduet for de fleste av oss.

    - seg selv - å lære seg og fullføre, og å ikke starte på noe hvis man ikke tror man kommer til å gjøre det.

    De får selvsagt lov til å bestemme selv om de vil slutte på en aktivitet, men da blir det når sesongen er over. Dette er ganske selvsagt i min verden i hvert fall... ;-)
  • Til Anne 27.03.2017 kl.16:50

    Nå er det en gang slik at det vil ALLTID være noen bakerst med nisselua i handa.

    Skal ikke de får samme skryt og ros som alle de andre?

    Bli SETT like mye som alle de andre?

    For alt det du vet kan de har vært både mye mer målrettet og arbeidssom enn den som står fremst.

    Jaget etter pretisje og status skaper flere tapere enn vinnere.

    Det har aldri tidligere vært registrert så mange ungdommer med stress og angst som nå.

    Mange av dem ble jaggu i tillegg målt med værre hjertehelse enn sine besteforeldre!

    La barna være barn med lek og moro uansett nivå. Og foreldre må slutte pushe poden til å gjennomføre det de selv ikke klarte som ung.
  • Christine 28.03.2017 kl.00:54

    Det er noe fint med det å være forskjellig. Både som barn og foreldre. Gutten vår sluttet på fotball før jul. Det var tre grunner til det #1 han nektet å dra på trening #2 når han var på trening var det mye styr, lite konsentrasjon og frustrasjon fra guttungen #3 siden han ikke fungerte på laget, gikk det utover de andre. Så, vi lot ham slutte. Men vi snudde det. Han får ikke lov til å begynne på noe nytt før til høsten. Har man sluttet så har man sluttet. Da får du en ny sjanse til å finne din ting når neste skoleår starter. Nå er gutten førsteklassing, å lagsport var ikke helt hans greie. Men kanskje finner vi noe han liker neste gang? :-) Han synes det er litt kjipt å ikke være med på noe, men skjønner at det koster penger og at vi ikke kan bruke mye penger på at han ikke skal fullføre. Så den vrien funka hos oss :-)

    Gratulerer med gull til dere. Hele familien! :-)