Å leve med sorgen

19.04.2017 - 18:57 27 kommentarer



Det er vondt å miste noen man er glad i. 

I starten vet man ikke hvordan man skal komme seg gjennom hverdagen. Alt stopper liksom opp. Det du hadde er borte. 

Jeg tror alle som har mistet en de var glad i kjenner på akkurat det samme: Bunnløs sorg. Og mange spørsmål. 

Hos meg var det et som dukket opp hele tiden og det var: Hvorfor? Hvorfor måtte dette skje? 

Noen ganger når mennesker sier at tiden leger alle sår så har jeg lyst til å skrike til dem at det vet de ikke noe om. For tiden leger ikke sårene. Sårene er der. Det er bare mindre ofte man blir minnet på alt. 

Slik som i dag. 

Jeg vet ikke hva det var, men det var som om jeg følte at du var der sammen med meg. En sang på radioen og så en bil som lignet på din. Og så lot jeg tankene fare. Jeg tillot meg å minnes. 

Mange ganger gjør jeg nemlig ikke det. Når jeg ikke orker tårene, så prøver jeg å stoppe minnene som strømmer på. Men i dag lot jeg tankene fly. Tilbake til deg. Til oss. 

Før sorgen. Før alt brått ble forandret. Før jeg måtte videre uten deg. 

Akkurat nå når jeg skriver disse ordene her på bloggen skulle jeg ønske at jeg kunne ta telefonen og si hvor mye du betydde for meg. Hvor mye jeg faktisk lærte av deg og hvor mye jeg satte pris på deg. 

Men jeg sa det aldri. 

Når jeg tenker på hvor mye jeg har lyst å si kjenner jeg at det hele nesten tar pusten fra meg. Du tok pusten fra meg. Noen ganger. Med dine hysterisk morsomme vitser. 

I dag kom jeg på hvor gøy det var å se deg støvsuge. Du danset og svinget deg med støvsugeren og ropte mot meg at du alltid ville elske å støvsuge. Jeg hadde helt glemt det, men i dag lot jeg meg berøre igjen. Jeg slapp deg inn igjen. Inn i tankene mine. 

Selv om det er vondt enda. Det har gått så lang tid, men enda er du der.

Ikke ofte men innimellom. 

Jeg må innrømme det!

Sorgen over å ha mistet noen man er glad i tror jeg er den verste som finnes. Det blir liksom aldri bedre. En del av hjertet er liksom ødelagt for alltid. Men etterhvert som tiden går får man puste igjen. Man svømmer liksom igjen med hodet over vannet. Til en dag, et minne dukker opp, og du igjen mister pusten. 

Heldigvis kommer ikke minnene så ofte mer. Og etterhvert klarer man å forsone seg med at noe er over. 

I dag var minnet fra deg like fort borte som det kom. Avkjørselen mot Alnabru og Trondheim fikk meg inn i virkeligheten igjen. 

Å miste deg var ikke noe jeg regnet med skulle skje. Men det skjedde. Du tok en annen vei enn meg. 

Først nå klarer jeg å godta det. 

Takk for at du leste!

Gode klemmer herfra!

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no

27 kommentarer

Venn

19.04.2017 kl.19:12

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Det å litt etter litt kjenne at du klarer å puste igjen. Og å tørre å kjenne på gleden igjen. Sorg tar tid.

Lydia

19.04.2017 kl.19:20

For et sterkt og rørende innlegg... ❤️ Fikk lyst til å bare gi deg en god klem nå, og ikke slippe taket før lang lang tid... ❤️ Å miste noen er det verste en kan oppleve, og jeg kan skrike sammen med deg.. tiden leger ikke alle sår ass... arrene er isåfall så store at de aldri forsvinner helt...

C

19.04.2017 kl.19:38

Nå var det vel du som dumpa Kim? Eller?

Anne Brith

19.04.2017 kl.19:39

C: Les teksten på nytt du :P Ha en nydelig kveld.

19.04.2017 kl.19:41

Var nok pappan til de håpefulle...

Amalie

19.04.2017 kl.19:56

❤️stor klem til deg ❤️

Tove

19.04.2017 kl.20:36

Sender deg en klem jeg. Det spiller jo ingen rolle hvem det er snakk om, det handler jo mer om følelser.

Elisabeth H

19.04.2017 kl.21:58

Noen ganger trenger man bare en stor klem ❤💐

Siv

19.04.2017 kl.22:24

Takk for fin lesing. Jeg tror at enkelte sår i sjelen bare legges det skorpe på,som ett skrubbsår. Da gjør det ikke vondt lenger. Helt til noe,en situasjon,en sang på radioen,en lukt eller noe annet sliter skorpen av slik at såret går opp igjen og gjør nesten like vondt som før. Det er vanskelig. Det kommer skorpe på såret igjen og litt etter litt blir man tøffere og skorpen blir vanskeligere å slite av. Likevel skjer det når man minst aner det. Klem!

Statera Marit Ebeltoft

19.04.2017 kl.22:34

Tiden kan heldigvis være en god hjelper selv om det er kjedelig å høre der og da <3

19.04.2017 kl.23:00

Hei! Dette en konstruktiv kritikk, ingenting vondt ment! Jeg vil anbefale deg, som fagperson, til å ha litt mindre volum på vippene dine! Lengden er kjempefin, men mindre volum, eller færre vipper hadde gjort ansiktet litt mildere og gitt et mer voksent utrykk :)

Anne Brith

19.04.2017 kl.23:12

Anonym: Takk men jeg stoler på Katrine. Hun er en av Norges beste på dette :) Det er hun som er dommer i NM og jeg liker dem akkurat slik de er :)

Mariann

19.04.2017 kl.23:57

Hei. Sorg er vondt om det er kjærlighet, død eller uvennskap 😪 Mistet min storesøster i sykdommen Als, hun ble 58 år. Det var OKT 2015 sorgen er blitt mildere,men savnet er der hver dag💖 Takk for fine innlegg

Ann Beathe

20.04.2017 kl.08:09

Hva er det med mennesker ?

Slutt!!

Stopp!!

Hvem er du?

Slutt å hakk, kommenter, komme med råd, konstruktiv kritikk....

Slutt! Stopp!!

Ja DU ja, hvorfor?

Vær litt raus!!

Vær et medmenneske!!

- argh

Og til slutt, nydelig innlegg AB (det var det jeg skulle kommentere...) uavhengig hvem hva hvorfor!

Du skriver sart og poetisk om noe vi fleste kan kjenne oss igjen i.

Charlotte

20.04.2017 kl.11:42

<3 <3 Jeg mistet selv min far for 1 år siden, og det er definitivt dager som er mye tyngre enn andre.. Det vil nok være sånn for resten av livet, og det er helt greit. Tiden leger gjerne ikke alle sår, men de gror.. De kan klø ganske mye til tider, men det er helt i orden <3

B

20.04.2017 kl.12:39

Kan jeg spørre hvem det er du har mistet?

Anne Brith

20.04.2017 kl.12:40

B: Det er litt privat og vil jeg ha for meg selv. <3

Benedicte

20.04.2017 kl.13:20

Kondolerer❤️

Eirin

20.04.2017 kl.16:54

Det er akkurat slik det er noen ganger, og du skrev akkurat det jeg har tenkt mange ganger. Ha en strålende kveld😊

Silje

20.04.2017 kl.17:08

Å miste er vondt..å savne er vondt..Har mistet flere rundt meg..den største "trøsten" jeg fikk dette : Det er naturlig å kjenne på sorgen og savnet-den som er borte har det ikke vondt.

Enda hvor brutalt det høres ut og jeg reagerte første gang jeg fikk høre desse ordene...så gikk det mer og mer opp for meg..Den som er borte har gått vidre..det er viktig for oss som er igjen å ta vare på de gode minnene ...Desse ordene har hjulpet meg når jeg har mistet flere..De ville aldri ønsket at jeg skulle sørge lenge, men ta med meg de beste minnene i hjertet vidre i livet ❤

C

21.04.2017 kl.12:27

Det er vel ingen som er død, det er en som tok en annen vei.

Skjønner jo at slike vage innlegg lager mye spekulasjoner. Som igjen genererer klikk.

Men sånn er det 😊

Det er jobben din å skaffe klikk. Og det klarer du jo...

Anne Brith

21.04.2017 kl.14:01

C: Unnskyld at jeg sier det men hva vet du om det. Kanskje jeg ikke har lyst til å dele akkurat dette med alle. Kanskje jeg bare skriver fra meg det som er trist. Kanskje jeg, når jeg er i byen der det finnes en grav bare legger ned en rose og minnes? Du vet absolutt ingenting om dette. Noen ganger, når jeg står ved en grav så tenker jeg: Enn om jeg hadde skrevet et blogginnlegg om mine tanker og følelser akkurat nå? Men så tenker jeg på folk som deg som da mener at jeg bruker det for å få ekstra klikk.
Ja å blogge er jobben min, men når jeg skriver om mine følelser, tanker og det jeg funderer på i livet så tenker jeg ikke på hvem som vil klikke på det. Det bare kommer naturlig. Akkurat slik som dette innlegget.

At jeg velger å skrive at han tok en annen vei kan også bety at han reiste fra oss. Jeg tror fremdeles at det finnes en himmel hvor vi kommer etter at vi dør og da reiser vi et annet sted og tar en annen vei enn alle andre her på jorden.

God fredag!

C

21.04.2017 kl.21:01

Du trenger ikke å unnskylde deg.

Det er flott at du i en sorg over å ha mistet noen (brudd, dødsfall, eller hva nå det er) finner hjelp i å skrive om det. Men, du kommer ikke vekk fra at det skaper spekulasjoner. Kunne du ikke skrevet det et annet sted der ingen leser da? Om du ikke kan fortelle hele historien.

Og du vil ikke dele, det er for privat. Men sexlivet ditt og ungene er greit å dele ;-)

Forstå det den som vil.

God helg!

Anne Brith

21.04.2017 kl.21:27

C: Ikke alle som klarer å forstå nei. Men sexliv skal jeg ha meg frabedt av å ha delt. For det har jeg aldri gjort. Fortell meg gjerne i hvilket innlegh jeg deler sexlivet mitt

C

21.04.2017 kl.23:45

På Snapchat 👍🏼

Og nei, det er ikke lett å forså vage hint. Anbefaler deg en vanlig dagbok til sveveinnlegg.

Bye Felicia!

Anne Brith

22.04.2017 kl.00:08

C: Jeg skriver blogg. Det er min "dagbok" ;)

Therese

30.04.2017 kl.13:26

"Deilig" å kunne lese at andre har det sånn også, at vi ikke er alene... ❤️

Jeg synes disse " personlige" innleggene er de som fenger mest- fordi jeg kjenner meg igjen...!

Jeg digger deg og heier på ddg- uansett hva du skriver, opplever, føler eller gjør! DU er et ekte menneske med begge beina på jorda❤️FORBILDE!!!!

Skriv en ny kommentar

hits