Det manglet alltid en ❤

16.08.2017 - 13:30 4 kommentarer

De som kjenner meg godt vet at jeg den siste tiden har brukt mer tid på meg selv og mine beste venner enn det jeg noen gang før har gjort. Nokså rart egentlig men det kan kun forklares ved at når man får barn så er man i en slags boble. 

I alle fall jeg. Jeg fikk 3 barn på en nokså kort tid og så ble alt fokuset lagt på dem. Jeg hadde verken tid eller overskudd til å pleie gode vennskap. 

Mine venninner og jeg reiste alle ut for å studere da vi var 19 år. Noen reiste til USA, jeg reiste jo til Nederland og andre til Tromsø. Vi ble spredt ut over hele verden. 

Det vittige er at de aller fleste av oss fikk gutter i 2003. Altså mange fikk første barn i 2003. Og man skulle tro at det var et bånd som knyttet oss nærmere hverandre. Men når man bor på forskjellige kanter av verden og Norge så er det ikke alltid like lett å reise på besøk. 

Vennskapene ble på en måte vannet ut. 

I dag klarer jeg jo å se at jeg prioriterte feil, men da jeg sto oppi det så så jeg det ikke klart. Jeg gjorde det jeg trodde var riktig der og da. 

Årene har gått og noen år tilbake så fant den gamle "gjengen" tilbake til hverandre. Det var vel jeg som tok initiativet etter at jeg hadde vært hos Elisabeth i Halden. Jeg hadde tatt noen timer med mindfullness terapi og hun hadde bedt meg om å tegne opp livshjulet mitt. Jeg scoret veldig dårlig på vennskap. Så etter alle besøkene hos Elisabeth bestemte jeg meg for å jobbe med meg selv og alle de delene i livet jeg ikke var helt fornøyd med. 

Den gamle gjengen ble samlet. 

Men for meg manglet det alltid en. Det var Åse. 

Åse spilte ikke håndball som alle andre men hun var den jeg jobbet mest sammen med når det kom til skolearbeid. Det var kun en som var mer flittig enn meg, en som var mer presis enn meg og en som var mer fokusert enn meg. Det var Åse. 

Så da jeg var på vei nordover og sjekket meg inn på OSL så delte jeg dette på facebook. Tilfeldighetene hadde det slik at Åse hadde tatt ferie og hadde noen dager fri før familien skulle reise avgårde. 

Så vi avtalte en hel dag sammen.

Og merkelig nok så fløyt praten akkurat så godt som den gjorde da vi var 16 år. Herregud vi to har opplevd mye sammen. 

Så selv om Tromsø ikke ble det jeg kanskje håpet det skulle bli så fant jeg tilbake til Åse. Og når jeg ser hvor alle mine venninner er i livene sine med jobber og barn så er jeg så utrolig stolt av dem. Det er jaggu noen hardføre jenter som vokser opp i lille Mosjøen. 

For meg så ble dette med vennskap veldig viktig i sommer. Fordi det er ikke alltid slik at de nye vennskapene man knytter holder stand. Nye vennskap glipper lettere... Mens de man kjenner fra man var 5-6 år, og har hatt kjemi med, ledd, grått og kranglet med, for så å finne tilbake til hverandre etter mange unnskyldninger og beklagelser, det er DE vennene man trenger når stormen tar seg opp igjen. 

Dog tror jeg at det er flere som har det slik som meg. Den konstante dårlige samvittigheten for at man nedprioriterer vennskap i tiden man stifter familie og får barn. Selv om jeg ønsket å beholde vennskapene så var det jeg som trakk meg unna. Jeg klarte liksom aldri å finne tid eller overskudd. 

Det har vært ekstra godt å få dele min historie med mine nærmeste venninner i sommer. Med Åse i Tromsø og med mine andre venninner i Danmark. Jeg har fått fortalt dem mine innerste hemmeligheter og beskrevet mine mørkeste dager. Og fått forklare hvorfor jeg trakk meg unna. I mange år har jeg villet fortalt dem alt, men først nå fikk jeg åpnet meg og fikk de høre alt. 

Historien vil aldri bli en del av offentligheten. 

Tiden går. Og nå som alle er tilbake i livet mitt igjen føler jeg meg mer rustet enn noen gang til å møte det som måtte komme. 

For livet kommer med nedturer og oppturer. Og som regel er det like mye av hver tur. Så nå som den siste brikken i puslespillet "vennskap" har blitt lagt ned føler jeg meg veldig lykkelig. Åse er tilbake og vi har allerede planlagt en yogatur sammen ❤

4 kommentarer

May Hege

16.08.2017 kl.14:55

Det er lett å miste kontakten i småbarnsperioden, men det viktige er jo å finne tilbake igjen. Noen finner man tilbake til og andre ikke, men uansett så har man lagt brikkene på plass.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at du har møtt Åse i Ersfjordbotn, eller tar jeg feil? :)

Anne Brith

16.08.2017 kl.16:00

May Hege: Ja, stemmer:)

Henriette

16.08.2017 kl.19:52

Elska stilen til venninna di, hu va råkekker!

Eileen

16.08.2017 kl.22:18

Åh det var så godt å lese <3... Fikk meg til å tenke en del på ting som jeg vil gjøre godt tilbake igjen.

Ønsker deg en riktig god kveld :)

Skriv en ny kommentar

hits