Når rektor ringer....

13.09.2017 - 20:33 4 kommentarer

Telefonen ringer. Det er rektor i andre enden. Din håpefulle har gjort noe som ikke er greit og du blir informert via telefon. 

I dag har jeg lyst til å fortelle dere litt om hvordan jeg som mamma håndterer "krisesituasjoner".

Da jeg selv var liten så husker jeg at jeg at jeg gjorde veldig lite ugang. Jeg var en litt stille elev som var mer opptatt av skolen, lekser og ro i klasserommet. Jeg husker da jeg var russ, så hadde jeg gjort så lite "sprell" at to av mine medelever faktisk presset meg til å trykke på brannalarmen. De knuste glasset og presset fingeren min mot alarmen. En gutt holdt meg fast den andre trykket. 

Dette var en av mine "verste" opplevelser på skolen. Og det var etter 12 års skolegang. 

I ettertid angrer jeg litt på at jeg ikke gjorde mer eller lagde mer støy. Jeg var for snill. 

Nå som jeg har 3 gutter så kan jeg love dere at det går en kule varmt her hjemme og jeg har mer enn en gang blitt ringt opp fra skolen. 

Det første du som mor tenker er kanskje: Hva skal det bli av sønnen eller datteren min? Du blir oppgitt og kanskje litt lei. Du føler deg kanskje alene som forelder til en "pøbel". 

Men det blir folk av pøbler også. Og en telefon eller situasjon forandrer ikke på et barns personlighet. 

Jeg husker jeg ble lettet da jeg fortalte om hendelsen til en av mødrene i klassen. Jeg var litt fortvilet og hun sa: Vi har også blitt ringt opp fra skolen flere ganger i år. Plutselig følte jeg meg ikke så alene. Jeg var ikke den eneste mammaen som ble ringt opp. Men der og da følte jeg meg alene. Det er mange år siden nå. 

Er du alene med barn og blir ringt opp så kan det faktisk hende at du tviler på dine evner som mor. Du føler deg kanskje mislykket som mamma eller er redd for at andre skal se ned på deg? Kanskje føler du deg mindreverdig som alenemor? Husk at den jobben du som mamma gjør er den aller viktigste jobben og DU er den beste til å gjøre den. Særlig om du er alene!

Du skal være stolt av barnet ditt uansett. Det er jeg! Selv om mange av dere ikke tror det så ER jeg ufattelig stolt av barna mine og sier det enda oftere i vanskelige tider. 

Kanskje har du et barn som er mer urolig enn de andre? Den første tanken min var at kanskje et av barna mine hadde en diagnose. Det er helt normalt å tenke sånn som mamma. Hos oss var det ikke slik. Det var kun en periode. En urolig gutt eller jente kan gå gjennom en periode hvor alt butter imot. Da kan stemmen heves i klasserommet, en rute kan bli slått i stykker eller en pekestokk kan bli ødelagt. 

Fortvil ikke. 

Sånt skjer. 

Som regel roer ting seg etter en stund og vil slike ting gå over. 

Jeg vet veldig godt hvor frustrerende det kan være. 

Det er ikke verdens undergang å komme på rektors kontor. Det er hvordan du som mamma eller pappa håndterer det som er det viktigste. 

I dag ville jeg egentlig bare gi ros til alle foreldre som faktisk er i situasjoner som dette ofte og som føler de får grå hår av det. Tro meg, du er ikke alene. 

Vi er flere i samme situasjon, og i dag sender jeg ut en varm klem til alle dere!

Det går som regel greit med de fleste allikevel ❤

 

4 kommentarer

Line

13.09.2017 kl.20:47

Takk.. Dette var faktisk akkurat det jeg trengte å høre i en litt utfordrende periode. Intet er umulig. Det tar bare litt lenger tid noen ganger.(selv om jeg tidvis lurer på hvor lang den tidsperioden er)

Inger

13.09.2017 kl.21:11

Takk ❤️. Trengte disse ordene. Overtolker ofte mine barns atferd og situasjoner de kommer i en negativ retning. Tenker ofte at det er min skyld og feilaktig oppdragelse hvis de havner i negative situasjoner av ulike slag. Jeg glemmer å normalisere og tenker ofte jeg er alene om dette. Godt å høre at man faktisk ikke er alene om disse situasjonene, tankene og følelsene.

Frustrert mamma.

13.09.2017 kl.21:27

Åå den trengte jeg skikkelig å høre i dag!! Begynte nesten å gråte her. Ikke alltid lett med disse gutta som har "maur i rumpa", og enda vanskeligere når samfunnet og skolen krever at alle skal passe inn i en og samme boks. Tusen takk for bra innlegg og påminnelse om å slappe av. :)

janne

15.09.2017 kl.18:19

Så fint innlegg :) Jeg er ferdig med denne tiden, men gjenkjenner alt du skriver om å føle skyld hvis barna har gjort noen lite gjennomtenkte "stunt" Hadde også en liten kar som veldig mange mente at jeg burde få sjekket med tanke på ADHD, men jeg så aldri noe annet enn en nysgjerrig, foretaksom og energisk gutt. I dag er han blitt en velfungerende ung mann med et stort interessefelt og gode ferdigheter på mange ulike arena.

Skriv en ny kommentar

hits