Mammarollen

11.10.2017 - 13:50 4 kommentarer

Hvordan er du som mamma?

Jeg har ikke tenkt så veldig mye over dette spørsmålet før jeg begynt å få det stilt daglig. 

Ja, det er nemlig slik at jeg hver eneste dag får spørsmål om hvordan jeg oppdrar mine barn og hvorfor jeg tar de valgene jeg tar. 

Mange kan nok mene at jeg er veldig bestemt på hvordan jeg er som mor og at min måte er best, men det er ikke slik jeg mener mange av innleggene jeg skriver om barneoppdragelse. Jeg mener bare at min måte funker best for meg og at man som mamma skal se mulighetene i hver barn. Ikke begrensningene. 

Det har også gjort det slik at jeg har barn som har klare visjoner om hva de ønsker seg i livet. 

Men er det bra da? Enn om de mislykkes?

Ja, Gud forby om det går galt. Selvsagt vil noe gå galt i barnas liv, men hvem er jeg til å ta fra dem deres ambisjoner. 

Jeg har alltid blitt altfor engasjert når det kommer til urettferdighet. Derfor lærer jeg mine barn opp til å prøve å tenke på hvordan de behandler andre. Men at i denne verden dessverre er slik at vi er egoistiske og må tenke på oss selv først, før vi hjelper alle andre. 

Barna mine vokser opp under strenge men rettferdige regler. At barn i dag ikke vet hvordan de smører på en brødskive er for meg et mysterium. Da tenker jeg: Hvordan skal et barn klare seg i verden om han som 8 åring ikke vet hvordan han skal kunne lage seg en matpakke.

Det er så koselig å lage i stand alt for barna. 

Jo, det er selvsagt det men å få alt på sølvfat gjør dem ikke til bedre mennesker. 

Vi har mye humor hjemme hos oss. Vi kan kalle hverandre ting i kampens hete, men vi vet at vi elsker hverandre og ikke mener noe vondt. 

Vi sier veldig ofte: Den som gir seg har tapt. Og sånn er det jo i den virkelige verden også. Det er ikke slik at når du kommer på videregående så får alle en 6 på prøvene fordi alle skulle være vinnere. 

Samfunnet hvor alle er vinnere er jeg ikke fan av. Jeg er mer fan av å finne noe du er god på og så dyrke det. 

Det er lov til å si hva du ikke er god på. 

Her hjemme vet vi alle hva Annika er dårligst på og vi vet og at hun aldri vil bli bedre på det uansett. Det er ingen vits. Det er medfødt. Akkurat slik vi vet hva Sven ikke takler. 

DET har vi liksom ikke fokus på. 

Jo mer fokuset blir på det negative jo verre blir hverdagen. Jeg tar med barna i nesten hver eneste samtale om store ting. Flytting, ferier og fritidsaktiviteter. Hva ønsker dem? Dog, er det jeg som har det siste ordet. Uansett. 

Jeg er mammaen. Ikke venninnen eller bestekompisen. 

Når jeg hører foreldre si at de er bestevenner med gutten eller jenta si som er 6 eller 7 år. Da grøsser jeg bare. Beklager å si det men det funker i mine øyne ikke. Som mamma er du en rollemodell. 

Jeg tror ikke det er noe oppskrift på den perfekte mamma. Du må nesten gjøre det beste ut av DIN hverdag. Noen perioder i livet er man jo også en dårligere person enn det man ønsker. Det er lov. Man kan ikke være perfekt hele tiden. Det er da også lov til å si til barna at na, nå er jeg inne i en dårlig periode så om jeg er litt krass så er det grunnen. 

Man prøver selvsagt å skjerpe seg men man er jo ikke maskiner heller. 

Det jeg vet jeg er god på er å sette barna mine først. Det er vanskelig å velge hvem av barna som kommer først, det avhenger av situasjonen, men deres behov kommer før mitt. 

Det betyr at om jeg ser at det ikke passer å flytte til et annet sted, eller at det ikke er bra for dem at det kommer nye mennesker inn i livet vårt så skjer ikke det. Barn tilpasser seg men det er jaggu mye som de blir påvirket av også. Det kan jeg love dere. 

Hjemme hos oss er det lov å banne til tider. Jeg synes det er viktig å la barna rase ut sinnet sitt. Lære seg at når man banner så blir man usaklig. Jeg bruker også ofte å si at de kan ta seg en tur ned til Glomma og banne fra seg. Da er det bare å rope ut banneord for en hel uke. Viktig å tømme seg. 

En ting som jeg tror gjør meg til en bra mor er at jeg ofte tenker på døden.

Hva skjer om jeg dør i dag?

Da blir ting satt litt i perspektiv og gleder jeg meg mye mer over øyeblikket her og nå enn jeg gjør ellers. Jeg får ofte litt panikk når jeg begynner å tenke på at jeg kanskje dør i morgen så da tar jeg ofte meg selv i nakken og skjerper meg. 

Det funker for meg i alle fall.

Vær den du er!

Det blir alltid best!

Her hjemme har vi det også trygt. Ingen har lov til å slå eller være noe som helst voldelig. Det er ikke lov til å psyke ned andre heller og det slås hardt ned på om det skjer. Det går selvsagt en kule varmt her hjemme også men det er ingen som deler ut noen slag eller spark. Her prøver vi å løfte hverandre opp og skryte av hverandre. 

Hvem skal man ellers høre skryt av?

Slik tenker jeg at jeg gjør mitt aller beste i rollen som mamma. 

Jeg er ekstremt stolt av barna mine og viser dem og andre det så fort jeg har mulighet. 

Klemmer herfra❤

4 kommentarer

Lizbeth Osnes

11.10.2017 kl.14:19

Det må jeg si, dette innlegget likte jeg utrolig godt :-) Det er SÅ viktig å gi seg selv en klapp på skulderen iblant. Vi gjør tross alt vårt beste, hver dag - hele tiden.

Heidi

12.10.2017 kl.13:50

Hei Anne Brith

Du er bare så fantastisk menneske og har kjempe herlige barn.

Synes du er mega flink som mor og du har blitt mitt forbilde<3

Stor klem fra Heidi 27 år og mor til 9 år gammel gutt =)

12.10.2017 kl.17:12

hei

Lydia

12.10.2017 kl.20:31

Du er en enestående mamma, ingen tvil om det! <3 Ting som er riktig i ditt hus er kanskje ikke riktig i andre hjem. Sånn er det. Men så lenge det funker for deg er det det som teller. Og veldig enig i at barn trenger rammer og regler, er fælt å se på alle de barna som er helt "frie" og som får gullputene sydd oppunder arma...

Skriv en ny kommentar

hits