hits

Snøkrystaller

02.12.2017 - 12:38 2 kommentarer

Det er så fint ute nå ❤

Et stort hvitt teppe har bredt seg over alt som var mørkt og trist. Det knaser når små barneføtter beveger seg lekent ut i den nye snøen. 

Mamma, skal vi lage engler? 

Barnslig juleglede ❤

Hvis jeg lukker øynene og tenker tilbake til en jul for ikke så lenge siden, så blir jeg varm inni meg. Tenk at livet kan forandre seg så mye på så kort tid? Det er håp. For alle, uansett ståsted og utgangspunkt. Jeg lover dere! 

Jeg har ikke turt å tro på noe av det som har skjedd i høst. Noe av det dere enda ikke vet. Jeg er redd for at det ikke skal være sant. For pappa sa alltid: Når noe er for godt til å være sant, så er det faktisk det. Så jeg holder litt igjen, inni meg. Men jeg fryder meg. Hver eneste dag, med tanken på hva jeg håper vil skje. 

Usynlig lykkerus ❤

Kanskje er det derfor jeg smiler så mye om dagen?

Jeg har lært. Virkelig lært, dette året. Mye om min egen verdi, men også om hvem jeg skal stole på. Jeg har noen få mennesker tett inntil meg som jeg åpner meg til. Men ingen vet alt. Det er ingen vits å fortelle alt til noen. Ikke alle mennesker vil forstå ditt mål og dine ambisjoner. Det er helt greit. Så derfor holder jeg ting for meg selv, helt til jeg vet at det skal skje. Om man ikke går på trynet i livet sitt så lærer man aldri. Da jeg skrev at jeg alltid har nådd mine mål var det noen som måtte presisere i en kommentar at jeg jo har vært med på flere konkurser. Det er jammen ikke hemmelig. Det er offentlig for alle til å beskue. 

Da vi la ned konditoriet så var jo det selvsagt kjedelig, men om man ikke tjener penger så er det ingen vits å holde på. Så selv om man legger ned bedrifter vil ikke det si at man har mislykket. Man har prøvd, jobbet og lært. Derfor er jeg så utrolig godt rustet nå for fremtiden. Takket være at jeg faktisk gikk konkurs. Jeg skjemmes ikke av det. 

Snøkrystaller ❤

Hver og en unik. Akkurat slik som mennesker. Tenk om vi kunne sett forbi glansen, utseendet og alt på utsiden? At alle, uansett glans fikk de samme sjansene? Det er rart og vanskelig å forstå at familien du fødes inn i skal ha så stor betydning for hvor du ender opp videre i livet ditt. At en sønn av en uføretrygdet mamma ikke skal få de samme mulighetene som en sønn av en lege. En urettferdig kamp som kanskje er tapt allerede ved fødsel?

Livet er urettferdig, sier vi da. Men er det riktig? Jeg bare spør.

Hva om vi prøver å se forbi glans og inn i hjertet til de vi møter, hva ville vi oppdage da? 

Kanskje en uslipt snøkrystall?

God lørdag ❤

Oppskrift på pepperkakene finner du via denne linken

2 kommentarer

04.12.2017 kl.13:27

Utrolig vakkert bakverk

Anne Brith

04.12.2017 kl.13:30

Anonym: Takk <3

Skriv en ny kommentar