hits

Frekkere blir det ikke!

11.02.2018 - 08:50 17 kommentarer

Jeg har aldri fått noe gratis. 

Jeg har måtte jobbe hardt for de tingene jeg ville ha. 

Da jeg var 19 år flyttet jeg helt alene til Amsterdam, og jeg har i ettertid ofte lurt på hva det var som gjorde at jeg hadde så stor trang til å reise bort? Komme meg bort. Hvorfor dro jeg? Flytte bort fra alt som var trygt og godt? 

Jeg husker jeg kjøpte meg en klokke for min aller første lønning. Den klokken har jeg fremdeles den dag i dag. 

Men mye har blitt borte på veien. Stjålet fra meg, av mennesker som jeg trodde var glad i meg. 

Jeg har ofte hatt venner og familie som har utnyttet meg, tatt ting fra meg og aldri levert tilbake. Tingene har ikke vært det verste. Det verste er sviket.

Men man lærer. 

Jeg husker jeg hadde en sjef i Drammen for mange år siden. Da jeg sa opp jobben ble jeg kjeppjaget. Han tok alt jeg hadde. Jeg fikk aldri mine personlige eiendeler som lå på kontoret igjen. Til og med bakeutstyret jeg hadde arvet fra bestemor tok han. Med trusselen om at om jeg lagde bråk, så kom han til å finne noe dritt på meg og lage livet mitt et helvete.

Da var det bare en ting å gjøre. Starte på nytt. Igjen. Børste støvet av seg og reise seg. 

Det er livets gang. 

Ingenting i livet er gratis. Ikke for meg som blogger heller. Selv om mange tror det. Så er det slik at om noen sender meg klær for en verdi av kr. 10.000.- så skal jeg skatte av det, jeg skal ta bilder og skriv om det. Annonsører synes det er rart at jeg ikke vil ta imot ting gratis. Du får det jo uten å betale. Da må strenge Anne Brith forklare at det faktisk må skattes av, og jeg må gjøre en jobb. De vil faktisk at jeg skal betale for å fronte et produkt for dem. Betale for å gjøre en jobb. 

Hvor forskrudd er ikke det? 

Jeg fikk en forespørsel fra en av landets største bedrifter, med en av Norges rikeste eier. Kan du bake en kake, ta bilder, sende over så skal vi publisere det i alle våre magasiner. 

Jeg fortalte prisen. De hadde ikke budsjett til å betale en krone. Jeg kom jo til å få så mye publisitet tilbake!

Er det mulig?

Så du mener jeg skal stå og jobbe i en hel dag, sende dere bilder som dere kan bruke kostnadsfritt i all deres reklame. Dere skal trekke flere tusen til deres butikker og håve inn penger. Og for den jobben skal jeg få kroner 0.-

Frekkere kan det ikke bli!

Men det er lov å prøve seg, og kjære dere der ute, som blir utnyttet på det groveste: Det er lov å si nei!

Jeg har vurdert at den dagen jeg slutter å blogge så vil jobben min bestå i å hjelpe andre bloggere. Jeg er nokså lei av at man blir forsøkt utnyttet hele tiden. 

Det å jobbe hardt for drømmen, betyr at man innimellom blir upopulær. Man må si nei takk til ting, og man må kreve sin pris. Du må aldri gå på akkord med din egen verdi. Men hvordan vet man at man har gått på akkord med seg selv? Jeg personlig kjenner det faktisk langt inni hjerterota og i magen. Det kjennes bare feil. 

Og slik er det i livet genrelt også. Du må sette ned foten selv når grensen din overskrides. 

Hvis ikke blir du spist opp.

Jeg er der jeg er i dag fordi jeg har satt klare grenser for hva jeg godtar. Jeg sier tydelig til mennesker hva jeg ønsker ut av samarbeid eller vennskap. Å vite hva forventningene til den andre parten er, gjør at både jeg og den andre vet hva vi begge må gi. Det blir så mye lettere. 

Men man må gå på noen smeller. Jeg husker så godt for noen år siden da jeg avsluttet kontrakten med en samarbeidspartner. De hadde lekket negativ omtale om meg på en måte som var helt uakseptabel. Da hadde jeg ikke det apparatet rundt meg som jeg har i dag, og jeg avsluttet alt i sin stillhet. Jeg fikk aldri noen unnskyldning eller beklagelse for grovt brudd på kontrakt. Skaden var skjedd, og jeg gikk videre uten at det ble ryddet skikkelig opp i. 

Det føltes helt feil. Men sånn er det i livet. Man gjør feil, kommer opp i situasjoner som man tar feil valg i og ender opp med å angre på måten man løste ting på. Det er normalt. Det er slik vi lærer. 

Så i dag er jeg takknemlig for det som skjedde. Jeg lærte mye. Og selv om de har spurt nylig om nytt samarbeid så har jeg sagt nei. Der gikk min grense. 

Du må finne din grense. Og bestemme deg for at når grensen er nådd så tar du grep. Du kommer til å bli så sterk. Jeg lover! Ikke tro at du trenger å stå i skitt, du er mer verdt enn det. 

Og vet du: Når en dør lukkes så åpnes en ny! 

Kanskje ikke med en gang, men det tar jammen ikke lang tid. Se på meg! Og som jeg ofte sier: Fall seven times, stand up eight! 

Da er det du selv som vinner!

 

17 kommentarer

Kamilla

11.02.2018 kl.09:27

Folk eier ikke skam, rett og slett. Trist man må gjennom så mye deitr. Men man får se på det positive, se hvor sterk du har blitt og hvor det har ført deg. Det står det så mye respekt av. Du er ei bra dame du og et forbilde og jeg beundrer deg, virkelig. Ha en god morsdag. Anne Brith. ❤️

Tove

11.02.2018 kl.09:41

Takk Anne Brith, trengte denne teksten idag. (Og sikkert mange ganger framover.) Det er så vanskelig å avslutte noe man egentlig ikke vil. Selv om det spiser deg opp innvendig over tid.

Solfrid

11.02.2018 kl.10:07

Så bra at du har bein i nesa Anne Britt. Kanskje ikke så dum idé det der, at du kan hjelpe andre med den erfaringen du har opparbeidet deg. Kanskje det er neste kapittel? Stå på og stå på krava✊. Her i huset skal det bakes fastelavnsboller i dag, imens jentene mine er på cheer trening. Gratulerer med morsdagen og god søndag.

Mona

11.02.2018 kl.11:48

Du er ei fantastisk dame....stå på. digge dæ. Fra ei over 50 😉 det er mange snylter på veien, har en levd noen år så vet man det...

La Flaca Falsa

11.02.2018 kl.12:05

Digger dette innlegget. Effektfulle ord på en ekstra mottagelig dag. Og det kom som bestilt😉. Ordene dine var det jeg trengte for å kjenne at jeg er rustet for en ny uke. Hvor kult er ikke det?? Jeg setter deg på "mentor-lista" mi og gleder meg til neste innlegg av denne typen!

Anonym

11.02.2018 kl.17:27

Hvorfor havner du i så mye trøbbel med sjefer, arbeidsplasser, naboer, venner og familie?? Har du tenkt på hvorfor det alltid er deg? Skal du få oss til å tro du er dumsnill?

Jeg havner aldri i trøbbel med noen. Som sjef er jeg faktisk godt likt. Jeg tenker det er respekten jeg viser mine kollegaer, venner osv. Kanskje ikke så tøff som deg, men jeg ønsker virkelige tårer i begravelsen.

Anne Brith

11.02.2018 kl.18:39

Anonym: Ja, det har jeg faktisk tenkt mye på. Jeg er den ene prosenten. Den som aldri klarer å holde kjeft om urettferdighet, eller løgner, baksnakking eller når folk stjeler. Å si ifra om sånne ting gjør at man blir upopulær. Men heller ærlig og oppriktig med få venner enn at alle skal sleike meg opp i ræva. Om det kommer bare 3 i min begravelse så driter jeg i det. Jeg er da dø uansett. Men mellom oss. Tror jeg kirken blir stappfull den dagen det skjer. Jeg har nemlig laget et testament som skal leses opp og det er mye penger som skal fordeles og for å få pengene så må de møte opp. :P hahaha

Nann Jovold- Evenmo

11.02.2018 kl.18:05

Er enig med deg, man må sette ned foten.

Selv tjener jeg ikke en krone på min blogg, ikke har jeg mange tilbud om å tjene penger på den heller. Men de få som spør meg, vil ikke betale.

Jeg vet ikke hvor mange ganger andre (inkl andre bloggere) , journalister og fagfolk har brukt MINE tekster og blogginnlegg i sine artikler. Uten å kreditere meg på noen måte.

Det er respektløst.

Det er ufint!

Stå på ditt!

Ikke på noen måte gi deg!

Charlotte

11.02.2018 kl.18:12

stå på :)

Anita Margrete Sørby Knutsen

11.02.2018 kl.18:12

Folk er ofte frekkere enn flatlusa! Jeg lurer på om de har det godt med seg selv...Hva forteller de seg selv om det de gjør... Godt du klarer å stå opp for deg selv! 🎂☕

Iselin

11.02.2018 kl.18:26

Flott innlegg 😊

11.02.2018 kl.18:57

Din kommentar her er noe av det dummeste jeg har lest.

At folk skal komme idinbegravelse Pga. Penger. Det gårda ikke an...

Anne Brith

11.02.2018 kl.18:59

Anonym: hahaha .... det var en spøk :P

11.02.2018 kl.19:02

Smakløs spøk spørr du meg......😩

Anne Brith

11.02.2018 kl.19:03

Anonym: smakløst å spøke om sin egen begravelse? Altså det må man kunne gjøre... men hallo vi er en krenket nasjon blitt og det virker som til tider alt man sier er galt. Til slutt kan man jo ikke si noen ting mer :P

11.02.2018 kl.21:01

Himmel og hav, dine kommentarer sier vel alt om deg som person. Lenge leve ego!

Helen

11.02.2018 kl.22:46

Kommentaren din.... hahahahaha 😂😂😂😂

Skriv en ny kommentar