hits

Bak fasaden

Bedtime Stories

Vi koser oss veldig om dagen! Vi gleder oss alle like mye til jul, og i går tok jeg hele gjengen med ut for å spise. Fantastisk hvor takknemlige barna er for noen få timer med førjulskos!

Vi tok også turen innom Strømmen Storsenter. Body Shop og WOW er butikker Annika og jeg er ofte innom. Samtidig som vi også bare må innom Glitter.

Denne uken har alle barna fått seg nye pysjamaser og de er fra WOW faktisk. Gutta har dem også og at WOW er en butikk for jenter bryr vi oss lite om. Vi mener de kan brukes både til jenter og gutter. Who cares? Ikke vi i alle fall :P

Det er nok sikkert noen som vil kommentere at barna nå kan bli mobbet fordi de går i jenteklær. Akkurat slik noen mener at barna kan bli mobbet fordi de har privatundervisning. Altså. Vi er en krenket nasjon, som kan bli mobbet av alt mulig. Et barn kan føle seg mobbet av at noen roper: Morra di er blogger! hahaha. Men det er da vårt ansvar å lære barna å tåle litt. Og snakke tilbake eller bare ikke bry seg. Skulle jeg vært redd for at barna ble mobbet for hver eneste lille ting denne familien foretar seg så kunne jeg jo ikke gjort noe. 

Men nok om det. Skal ta det tema opp i et eget innlegg. 

Vi er en sammensveiset gjeng vi ❤

Vi har noen fine #familygoals og uansett hvor krenket du som leser dette blir så husk at vi er ikke alle like krenkbare :P 

Det ble nytt sengetøy og i går. Kid hadde 50% rabatt på alt av sengetøy, så da sparte vi en stor sum. Jeg synes det var såååå fint og har alltid ønsket meg noe rødt til jul. Kombinert meg fargen grå er det helt perfekt. Ble så utrolig godt hjulpet inne på Kid av en nydelig, ung jente, så må bare sende henne en stor takk. Tror hun holdt på med Annika og meg i nesten en halv time. Annika fikk også nytt trekk, men ettersom vi har regler om at barnerommene forblir private så blir det ingen bilder derfra ❤

Annika og Espen har alltid vært omtalt her hjemme som "tvillingene". Det har ført til litt morsomme historier og øyeblikk. Mange har trodda t de faktisk var tvillinger, og dermed grublet fælt på hvorfor Espen ikke er på ungdomsskolen :P 

De har i flere år vært like høye så derfor ble det slik, men Espen er og blir "minstemann" av de tre og omtales også ofte som den minste. Selv om han ikke er det, da Christian er den minste. Forvirret? Haha. Sånn er det når man får barn med 4 forskjellige fedre. Neida, joda. 

Jeg bruker å spøke med akkurat det der. Når noen spør meg: Hvor mange fedre er det? Da sier jeg ofte: Det er 4 barn med 4 fedre. 

Priceless å se reaksjonene som kommer. Jeg flirer inni meg hver gang!

Hvordan kan de være så like? Om det er 4 menn involvert? 

Nei, det er uforklarlig.

Så ler jeg ofte slik at folk forstår at det ikke er sant. Fordommer. I hate it!

Men hadde dere sett bilder av pappaen til Christian da han var liten. Han er prikk lik Espen. Forstå det den som kan :P 

Koppene vi drikker kakao i for tiden er fra TGR. Men har sett samme kopp på Lagerhaus. Sååå fine ❤

På sengekanten forteller vi hverandre noen hemmeligheter. Og det er utrolig hvor mange fine samtaler man kan ha med barna når alle slapper av. 

Hallo i luken liksom:Ingen kveldskos uten cheer: 

Håper dere har en nydelig torsdag. Jeg skal hoppe i bilen og hente en kjole som jeg håper passer ❤

Klemmer ❤

Igjen takk KID Strømmen! Dere var fantastiske i går ❤

Jeg har vært redd for reaksjonene.....

Mange tror at jeg ikke tenker gjennom hva jeg deler. At jeg bare sitter og trykker ned setninger på et tastatur og pusher alt ut for klikk og lesertall. Det er ikke akkurat slik det fungerer. Jeg har mange dager i løpet av en måned hvor jeg tenker meg nøye om. Sover på ting og sletter.

Ofte i frykt for å støte noen. 

Det virker til tider at jeg ikke kan gjøre noe godt, uansett hva det er. Hvis jeg engasjerer meg i noen som trenger hjelp, så er det kommentarer som, hvorfor hjelper du ikke de eller de i stedet? Forteller jeg hvilken størrelse jeg bruker i klær, støter jeg andre som ikke har samme størrelse og anbefaler jeg ting fordi jeg oppriktig liker ting så er jeg ute etter å få ting sponset. 

Om jeg legger ut et bilde med filter så blir det ramaskrik, fordi jeg må være meg selv. For hvert eneste skritt jeg går er det noen som har noe å utsette på veien jeg går og hvilken retning jeg beveger meg i. 

Å ta valg når man er alene med barn er ekstra vanskelig synes jeg. Og igjen, når jeg sier det er det noen som blir provosert over at jeg skriver at jeg er alene. Ja, barna har en far men han er ikke tilstede. Han bor 100 mil unna og er ikke her når jeg må svare på om Annika skal kunne trene, selv om tannlegen sier at hun bør stå over. Når skolen ringer for å si at jeg må hente, eller når barna vil ta tog alene til Oslo. Alle de daglige avgjørelsene tar jeg selv. 

Og tro meg jeg tar også feil avgjørelser. Bare det at mine blir diskutert i det uendelige. 

At Sven ikke fikk et headset til kr. 200.- for 1,5 år siden kommer enda opp i kommentarfeltet. Fordi noen har sett episoden på Bloggerne og irritert seg over at jeg valgte å si nei, mens jeg koser meg ute på restaurant selv. Altså. Hvor dårlig mor går det an å bli?

Tar hun botox? Har hun fylt leppene? Hvorfor viser hun bilder av seg selv i bh? Har du sett bena? Hun ser jo syk ut? 

Det blir ikke bedre når folk som mener de kjenner meg slenger seg inn i diskusjonene på facebook og på forum. Folk som jeg har delt bord med under en middag for 8 år siden. En kompis til en eks, som såkalt kjenner meg og vet hvordan jeg er som person. Kommenterer på facebook at han kjenner meg utrolig godt og vet at jeg er falsk som f. Eller en jente som har vært i samme facebookgruppe som meg, da vi gikk gravide, som beskriver meg som: Sleip som en ål. 

Jeg er ikke blind, ei følelsesløs. 

Men hvorfor hører jeg på disse da? Når de tydeligvis er i fåtall. Mens alle de positive kommentarene klarer jeg ikke altid ta til meg. Jeg husker bare de stygge. Ser for meg den vondeste av alle. Det var en som ville på date med meg som jeg sa nei takk til. Han er enda ute og slenger med leppa hver gang jeg har en sak på tv2. At han orker. Det er sånn typ 7 år siden jeg sa jeg ikke ville spise middag med han. Når slutter sinnet å koke hos folk? 

I helgen var det på igjen. Opp på en vegg, hvor jeg selv er med i gruppen. Jeg ble referert til som "en kjent blogger". Rasende innlegg, tydelig for å henge meg ut, blant mine egne. Hva feiler det folk? Mange i gruppen slang seg på og diskuterte. Helt til jeg sa ifra at dette ikke var ok. Jeg melder meg ut av slike grupper. Orker det ikke. Hvor ble det av heiaropene og de gode ordene? 

Jeg tenker på alt dette, og prøver å gjøre mitt beste. 

Men ikke si at du kjenner meg om du har vært med i en gruppe sammen med meg på facebook i 9 måneder. Eller snakket med meg under et julebord for 8 år siden. For det gjør du faktisk ikke. Og er du "naboen" og har noe å utsette på det jeg gjør, så er det jammen meg mye bedre at du tar en telefon, ringer på eller sender meg en melding, i stedet for å hviske og tiske om meg. 

Nå har jeg altså igjen tatt noen valg for familien som jeg skal fortelle dere fremover. Og ja, jeg vet at det kommer til å komme reaksjoner. Men husk, jeg jobber for at jeg og barna skal få et godt liv. Jeg vil som deg, det aller beste for mine barn og for meg selv. 

Og husk at minstemann i familien har et helt annet utgangspunkt enn de andre tre. Han har en mamma og en pappa som ser hverandre nesten daglig, og som er tilstedet i livet hans 24/7, så han kommer til å klare seg helt fint, uansett hva som skjer! Ha det i tankene fremover, når jeg forteller dere om livet vårt og kanskje bruker mer tid på de andre 3!

Klemmer ❤

Be nice! ALWAYS ❤

Etter en dårlig dag....

Altså denne uken har vært forferdelig og fantastisk på samme tid! Er det mulig?

Dagen i går var så utrolig kjip. Det skjedde så mye rart og det var så mange diskusjoner i blogglandia at jeg bare meldte meg ut. Jeg trykket rett og slett både unfollow og forlat gruppe. 

Jeg klarer ikke sånt. Jeg er ikke laget for krangler og uvennskap. SÅ jeg tok en avgjørelse om å stå alene. 

Jeg gråt litt og var ikke klar for å ha noe fin kveld overhodet. Men det skulle Manuela forandre. Hun var nemlig noen timer i Oslo og jeg bare slapp alt av julestress og forpliktelser. Dro inn til Oslo og fikk snakket litt med henne. Vi tok oss en liten shopperunde i Oslo´s gater. 

Anne Brith, sa hun og så alvorlig på meg. 

Etter en dårlig dag kommer det som regel en bra dag ❤

Og det skjedde!

Jeg er fremdeles i sjokk. I sjokk. Det føles som om jeg har vunnet i lotto, selv om jeg ikke har det. Jeg hoppet rundt i bare undertøyet da telefonen fra blogg.no/ Egmont kom. 

En utrolig bra slutt på en ellers vanskelig uke. Og så fortjent! For jeg har jobbet så knallhardt. Og dette var så etterlengtet. 

Det føles som om noen har beveget tryllestaven sin over meg og latt det drysse masse gullstøv ned på meg. Helt utrolig, men det er sant. 

Jeg måtte ringe pappa, og mamma,og mine nærmeste venninner. Jeg gråt og gråt. Og i dag av lykke! 

Gud, så man setter pris på de gode dagene når man har hatt dårlige dager! 

Lover å komme med mer når jeg får lov å si noe men det er så vilt så sykt så utrolig og så så så vanvittig etterlengtet. 

Sven var også hjemme og han begynte nesten også å gråte fordi jeg gråt. 

Nå er det nemlig min tur ❤

VI snakkes!

Kan noen bare la dette deilige øyeblikket vare evig? 

Foto: Manuela Kjeilen Passionforbaking

Monday bliss ❤

Det snør ute! 

Jeg tror det er eneste gangene jeg liker at det er overskyet. Når det snør! 

Jeg husker da jeg var liten og lå og så opp mot himmelen da snøen falt ned. Magisk. 

Tenk at det eneste jeg da tenkte på var om jeg kunne klare å se om snøfnuggene som falt ned fra himmelen virkelig var forskjellige. Jeg kunne ligge slik lenge og se oppover. Hvor startet de? Jeg husker jeg undret meg over akkurat det. 

Hvor kommer de fra og hva skjer når de faller ned? Er tiden deres over så fort de treffer bakken? 

Her og nå er det viktigste. Uansett situasjon. 

Mamma ringte meg på lørdag: Har du pyntet til jul allerede Anne Brith? Du er ikke sann. Det kan så hende at jeg ikke er sann med det gir meg utrolig mye glede og kunne ha pynten oppe litt ekstra. Julen i år blir spesiell. Det er jeg helt sikker på. Som den er hvert år! 

Det er så mange meninger der ute om hva som er riktig og galt når det kommer til julefeiring. De beste skilte, feirer jul sammen. Se på oss. Vi klarer å ha en jul med ekser, mine, dine og våre barn. Den populæritetskonkurransen tar jeg ikke del i. Jeg lurer på om folk gjør det fordi de tror at barna har det bedre slik? Hva med meg? Enn o jeg faktisk ikke har lyst å sitte en kveld med mine, dine og våre barn? Jeg tenker alle må få gjøre det de ønsker selv. 

Her er det mange meninger å lytte til. Og vet dere, barn lider ingen nød om ikke mamma og pappa sitter og gliser falsk til hverandre på julaften. 

Barn tåler sannheten. 

Baker en langpanne Sara Bernard i dag jeg. I morgen blir det bløtkake og så tror jeg det blir biscotti litt senere. Annika har jo sin aller siste dag som 12-åring i dag. Det skal feires stort i morgen altså. Tipper det blir litt overnatting her i helgen også ❤ 

Jeg har også faktisk bakt alt klart til adventskalenderen. Det er nå bare å pynte pepperkakene så henge dem opp. Minstemann i huset er såååå spent på fredag at han nesten ikke klarer å vente. 

Serviettene er fra Casa Design på Metro ❤ 

Åh, glemte nesten. Mange som spør mye rart. Om jeg har gått hen og kjøpt meg nok en genser til 4000.-? Eller om den er sponset? Jeg vet utmerket godt hvordan markedsføringsloven fungerer. Så om noe er sponset så FÅR du som leser beskjed om dette. Jeg er ikke typen som lurer mennesker. Spons skal merkes som reklame eller annonse øverst i innlegget. Veldig tydelig. Jeg er ikke en blogger som unngår merking. I år håper jeg virkelig at alle influencere som driter i denne merkingen faktisk ikke får delta på Vixen. Juryen burde faktisk være mer streng enn noensinne. Dog mener jeg at noen bloggere som driver salg av eget merke gjennom sine kanaler faktisk bør utfordre sanksjonene i en rettsal, for jeg tror faktisk at forbrukerombudet ikke vil vinne frem om det skulle gått til en slik sak. For hvor går grensen når en side på facebook kan reklamere for sine klær uten å skrive reklame, men en blogger må gjøre det? I slike saker skulle jeg gjerne hatt en dom som kunne være en presedens. 

Tilbake til genseren. Hva jeg kjøper og til hvilken pris er min egen sak. Genseren dere begynte å spørre om i går er faktisk hjemmestrikket! Og ja den er nydelig ❤ 

Håper dere alle får en nydelig dag ❤ 

Mine hemmeligheter....

Mange av dere kjenner meg veldig godt føler jeg. Noen av dere har jo fulgt meg i mange år, og vi har hatt utallige møter. Men jeg har alltid holdt en del ting om meg selv for meg selv. 

Det er mange ting om seg selv man rett og slett ikke er så stolt av og noen ting har jeg kanskje gjort mye for å skjule. Det er jo sånn at egentlig så vil vi jo være bedre enn det vi egentlig er. 

Så pynter man liksom litt på sannheten da, eller forteller ting på en måte som kanskje ikke er helt slik som det var. 

Betyr det at man lyver? Jeg føler ikke det. Jeg har prøvd å fortelle dere ting sett fra min side, og det har vært veldig oppriktig. Men jeg har også prøvd å unngå en del temaer. Rett og slett fordi jeg ikke liker å prate om ting jeg er dårlig på. 

Når blir jeg sur?

Jeg er som regel i veldig godt humør, men jeg blir sur til tider jeg også. Det er noen dager hver måned man bare må holde seg langt unna meg. Og nei, det er ikke pga pms eller den vanlige syklusen, men det er når jeg har betalt regninger. Jeg blir så sur. Jeg klarer ikke snakke med noen på telefon uten å la mitt humør gå ut over dem. Så derfor bruker jeg å betale regninger sent på kvelden slik at jeg rett og slett slipper å snakke med noen etterpå. 

Betaler jeg regninger på dagen så MÅ jeg bake resten av dagen og alle må holde seg langt unna. 

Jeg blir også sur når det er for mye rot rundt meg. Det takler jeg rett og slett ikke. 

Hva er jeg redd for?

Jeg får helt panikk om jeg begynner å tenke på at jeg skal dø. Da skriver jeg som oftest 10-15 blogginnlegg som skal publiseres etter at jeg er død. Hvis jeg dør i morgen vil bloggen leve i alle fall et år videre fordi jeg har skrevet så mange innlegg som skal legges ut etter jeg dør. Det høres helt vilt ut men jeg får panikkangst om jeg begynner å tenke på at barna skal klare seg uten meg. 

Nå den siste tiden har jeg begynt å tenke på at om jeg bare lever 3 år til, så er Sven 18 år og Annika 17 år. Da vil de kunne klare seg selv. Og bloggen vil leve og gi dem muligheter når jeg ligger begravet i en rosa kiste. 

Jeg vet, jeg er ikke klok!

Hva unngår jeg?

Jeg har de siste årene blitt konfliktsky. Når vennene mine har noe de trenger å diskutere eller vi kommer opp i en diskusjon, så blir jeg veldig stille. Jeg gir meg lettere enn det jeg ville gjort for 10 år siden. Jeg klarer ikke krangel og her hjemme blir jeg helt satt ut om barna begynner å krangle. Jeg har flere ganger sagt til barna at mamma tåler rett og slett ikke at dere kjefter på hverandre. Jeg er som regel også alltid den som ber om unnskyldning først, selv om jeg ikke trenger å gjøre det så gjør jeg det. DET hadde jeg aldri gjort for 10 år siden. Da hadde jeg stått på mitt. 

Men når det skjer og jeg er litt "ute av meg" så går jeg ned til Glomma og ber til høyere makter. Det bruker som regel å hjelpe. 

Jeg er overfladisk!

Satt akkurat og snakket med min venninne Linda. Og hun sier midt i samtalen til meg: Anne Brith, det du sa nå må du aldri si høyt til noen. Du er for overfladisk. Du fokuserer altfor mye på utseendet og det må du slutte med. Linda har nok rett. Og den innerste Anne Brith vet jo at Linda har rett. Hun fortsatte: Gud, så masse rart av menn du har møtt på. Greit at de har vært kjekke, men den ene har vært mer idiot enn den andre. Pent hus, men ingen hjemme. 

Linda har skrevet noen blogginnlegg om meg. Planen var å publisere dem da jeg var på ferie med barna i påsken, men de var for ærlige og det sto ting om meg der jeg ikke likte. Men om jeg får 1000 likes på dette innlegget skal jeg publisere dem. 

Linda sier: Sannheten svir :O 

Linda er nok en av de venninnene som kjenner meg best. Vi har jo jobbet sammen på og av i over 10 år nå. Linda har så mange ganger sagt til meg at jeg må slutte å date vestkantklyser. Jeg vet jo at hun har rett men det skjer om og om igjen.... 

Forbanner mennesker!

Noen få ganger i livet mitt har jeg møtt på mennesker som har gjort meg skikkelig vondt. Jeg tror jeg kan telle dem på en hånd. Men det er mennesker som jeg føler gjør alt for å være jævlige. Når jeg møter på slike mennesker så forbanner jeg dem. Jeg tenker ikke så mye på det, men jeg sier bare til meg selv at jeg håper de kommer til helvete når de dør. For noen år siden møtte jeg en slik mann. Han var ond tvers gjennom. Han gjorde så mye vondt for meg og jeg var veldig langt nede. For å prøve å løse ting husker jeg at jeg ba om et møte og ville ta med meg min advokat. Da vi kom til møtet nektet denne onde mannen meg å ha møtet, for han ville ikke snakke med en advokat. Vi måtte snu og jeg måtte jo selvsagt betale denne advokaten for dyre timer. Da jeg gikk ut døren derfrå gråt jeg inni meg og sa at jeg håpet mannen kom til helvete. Jeg sa aldri noe mer om episoden og gikk videre i livet mitt. 6 måneder etterpå døde han. 

Etter det har jeg aldri forbannet noen igjen. Blir jeg skikkelig såret eller at noen gjør noe urettferdig mot meg nå så sier jeg bare: Håper du får som du fortjener!

Sånn dette var noen av mine mørkeste sider. 

Jeg har også en ting med tall. 10.10 eller klokken 13.13 eller andre slike tider. Jeg ser alltid på klokken når den står slik og tror faktisk at det er et tegn på at ting går bra for meg. Slike tall skal visstnok bringe lykke.

Håper dere har en nydelig dag ❤

Klemmer ❤

 

 

 

 

 

 

 

Han sa unnskyld!

Det er mange som har ønsket en oppdatering på hva som skjedde med han som sendte meg pornofilm uoppfordret på facebook. 

Dagen etter det skjedde fikk jeg en lang beklagelse fra arbeidsgiver på mail. 

I mailen takket de meg for at jeg sa ifra og at de hadde snakket med vedkommende og at han hadde fått en advarsel. 

Han har altså ikke mistet jobben sin, som mange mente jeg kanskje kunne ha vært skyldig i. 

Når det er sagt så mener jeg fremdeles at dette ikke er noe jeg kan settes i skyld for. Uansett hva som skjer så er det den som sender bilder og videoer som er den skyldige. Det er aldri varsleren sin feil. 

Jeg er veldig glad for at bedriften han jobbet i tok dette såpass seriøst. 

Jeg fikk en blomst på døren av administrerende direktør, med en lang tekst. 

Han beklaget på vegne av bedriften! Og det setter jeg stor pris på. 

Nå er saken avsluttet for min del og jeg er fornøyd med hvordan jeg løste dette. Selv om jeg reagerte i affekt så var det, føler jeg, en riktig reaksjon. Selv om du måtte mene noe annet så var dette min avgjørelse og det står jeg ved, enda den dag i dag. 

At folk mener jeg burde settes i gapestokk fordi jeg gjorde dette må bare være. 

Jeg gjorde det jeg mente var riktig. 

Tenker også det kan være greit å snakke om hvor viktig det er å fortelle barna våre at å sende nakenbilder uoppfordret og sende pornofilmer til fremmede faktisk er straffbart. Vi er foreldrene og vi skal vise hvordan vi skal oppføre oss. Også hvordan jenter skal reagere når de opplever noe ubehagelig! 

Da sier man ifra!

Ferdig snakket!

 

Sommerfugler i magen ♥

I dag skjer det ♥ 

Det er så spennende at jeg nesten blir kvalm av å tenke på det!

2 spennende møter som begge vil kunne forandre livene til meg og barna.

Uansett hvordan det vil gå så er jeg utrolig stolt over den jobben jeg gjør, som faktisk gjør at jeg kommer i slike posisjoner som dette. Derfor tenker jeg at så langt er jeg bare stolt over egen innsats. Går det ikke veien så vil det komme flere sjanser!

Livet kommer med opp og nedturer, og i forrige uke fikk jeg en nyhet som nesten tok knekken av meg. Jeg bestemte meg raskt for å rett og slett parkere hele dritt-nyheten. Lagret den i filsystemet i hjernen som kalles: Må vente, kan ikke ta stilling til dette nå. 

For det er slik det er i livet noen ganger. 

Du får utrolig dårlige nyheter innimellom og lar du deg knekke av dem, så er jo alt håp ute. Bruker du for mye tid på å gruble på det, så funker det heller ikke. 

Du må parkere det og ikke ta det frem før du kan gjøre noe med situasjonen. 

For meg var det en regning. 

Og du har nok helt sikkert opplevd det du også, at store regninger ikke alltid passer. Særlig når du lever på et stramt budsjett. Jeg blir tussete av å tenke på det, så jeg har bare parkert det. Betalte den, men skjønte fort at husdrømmen ble forskjøvet noen måneder frem i tid.

Men i dag er det en ny dag, med nye muligheter. 

Det er det vi må fokusere på når ting går trått. Og jeg er sikker på at ting vil komme til å gå slik som jeg har planlagt. Det umulige tar jo bare litt lengre tid. 

Jeg er også veldig glad for at denne helgen som har vært er over. Det har vært spennende, men slitsomt haha. Å kombinere det å bake, gi nok oppmerksomhet til alle barna, støtte dem i konkurranser, lage middager, vaske tøy og blogge. DET er et puslespill som skal gå opp altså!

Men sammen klarer vi det. 

Nå ser jeg frem til dagens møter, en deilig middag med barna og så skal vi ønske Lani velkommen!

Og slik det ser ut nå så skal morgendagen starte med skyfri himmel og da skal jeg gå morgentur langs Glomma med Lani!

Kan det bli bedre!

Ha en finfin mandag dere  ♥ 

 

Dette er det villeste jeg har opplevd!

Bloggerne 2017 FOTO: Espen Solli/TV2

Hvis noen hadde fortalt meg i starten av året at jeg skulle gjør det jeg nå skal gjøre hadde jeg ledd høyt!

Det er så spesielt og utrolig på en og samme tid. 

Sommeren i år brukte jeg flittig, og jeg jobbet iherdig. Jeg tok noen valg som jeg ikke har delt med dere. Jeg synes ikke alle har noe med hvem jeg jobber tettest med. Regnskapsfører, advokat, personlig assistent eller management. Det er privat. Hvor bloggen min ligger er jo offentlig. Jeg er en del av fine Nettavisen og blogg.no, som nå snart blir Egmont. 

Kan noen klype meg i armen?

Dette ekspresstoget jeg har hoppet på er på vei til steder jeg aldri kunne tenke meg at jeg kom til å se. 

Hvis jeg skal fortelle dere i dette innlegget hvem jeg skal samarbeide med i 2018, måtte jeg ha merket innlegget med reklame eller annonse. Det er faktisk bare de to ordene som blir anbefalt av forbrukerombudet når det kommer til merking av reklame i sosiale medier. 

Skulle jeg fortalt dere om at jeg i går var hos en bedrift og fortalte om mine kunnskaper om facebook, algoritmer og rekkevidde, så ville jeg måtte merke også det innlegget, da jeg fikk betalt for å dele min oppskrift på suksess på facebook. 

Det er nemlig slik loven er, at med en gang noe avbildes eller blir nevn, som faktisk er sponset eller gitt gratis ( event eller reise) så skal det merkes. Og vet dere, det blir mye merking fremover. 

Fordi jeg rett og slett har lyst til å dele denne fine reisen med dere. 

Ja, kanskje blir det til og med en periode slik at annenhvert innlegg er merket med reklame eller annonse. Men det må bli sånn. Det skal være rett. At andre bloggere velger dette bort, må de stå for selv. At noen velger å lage skriften så liten som overhode mulig eller lage den lys grå slik at man ikke ser det, så er det deres valg. 

Jeg må gjøre det som er riktig for meg. 

Det blåser mye ute nå!

Akkurat slik det gjør på toppen. 

Jeg merker det utrolig godt. 

Men jeg har valgt dette, og trives utrolig godt med det. 

Dette har gitt meg og barna muligheter vi aldri ville fått ellers. 

Slik som jeg tar valg for meg og min familie, tar du valg for deg og dine. Og jeg legger meg ikke veldig mye opp i hva andre gjør. Jeg har fokus på mitt mål. 

Det burde du også ha :)

Kanskje får jeg sponset en ferie i jula? Kanskje får jeg sponset en bil? Det er ikke gratis. Noen skal ha noe igjen for det. 

De aller fleste tror at alt bloggere gjør er å gå rundt å få ting gratis. 

Du skal få tilsendt et produkt, teste det, ta bilder av det, fortelle din mening og dele det. Livet er ikke så enkelt at alt bare kommer gratis. 

Alle har i dag en mulighet til å skape sin egen arbeidsplass. Jeg har gjort det. Det kan også du gjøre. Du må bare finne ut hva du brenner for og så lage en plan. Så må du ikke høre på alle som råder deg til å gi slipp på drømmen underveis. 

Slike mennesker er ikke i min nærhet. 

Det blir jul her i huset allerede neste uke. Kalenderne til barna er i boks. Jeg har et DIY prosjekt på gang og jeg skal pynte juletreet neste uke. 

Så får vi hund. 

Og mange mener det er helt idiotisk at vi skal ha hund. JAVEL, så mener du det da. Vi gleder oss. Og selvsagt vet vi at å ha hund i 1 uke ikke er det samme som å ha en hund resten av livet. Jeg er oppvokst med hund selv. Jeg er ikke en fjasete frue som finner ut at jeg skal ha hund og kjøper en uten å tenke over konsekvensene. Tro meg. Om du ikke vet det så anbefaler jeg deg å bla litt bakover i bloggen og lese vår historie. 

Hund skal vi klare. Men den kommer ikke før vi har et hus. 

Og frem til da låner vi Lani ❤

Og JA jeg vet jeg må bake mer! Starter i dag, så om du er på snapchat så er det bare å følge med ❤

Annebrith.no :) Please, don´t send any dickpics. Det er faktisk blotting!

 

Hektiske dager ❤

En venninne ringte meg opp i dag tidlig og spurte om alt var ok med meg?

Jo, takk som spør. Alt går egentlig helt etter planen, svarte jeg. 

Men jeg har vært litt pjusk de siste dagene, pluss at jeg har hatt litt for mye å gjøre til å kunne være kreativ. 

Hun fortsatte: Ja, for du har vært litt for lite på snapchat :P 

Jag bare: :O whaaaaat?

Jo, det kan nok tenkes at jeg ikke har vært veldig aktiv de siste dagene, men det betyr ikke at jeg ikke jobber. Jeg tør vel påstå at jeg jobber litt mer enn jeg burde gjort akkurat nå, men at det til jul trolig er over. Altså ikke bloggingen, men det jeg holder på med. 

At dette året snart er over skjønner jeg bare ikke. Det har vært et helt vilt år. Mye av det jeg har jobbet med har jeg holdt for meg selv faktisk, og det har jeg gjort for en god grunn. Men det vil dere vel skjønne etterhvert. 

Jeg må jobbe såpass mye nå om jeg skal klare å kjøpe meg hus rett etter jul. Jeg så på et hus i går som hadde passet oss perfekt og skal nok dra på visning i helgen igjen. Det er gøy altså og veldig spennende. 

Jeg føler jeg har løpt fra intervju til intervju den siste tiden. Det er jo veldig gøy men det tar jammen tid. Sist uke var jeg på Nettavisen og stilte jo gladelig opp for en prat med både den ene og den andre :P

Det er konkurransehelg til helgen og dessverre har Annika fått seg en real strekk i ryggen. Jeg ser hun har det fryktelig vondt når hun turner og derfor bestemte trenerne at hun skulle tas ut av turn i rutinen. En nokså stor skuffelse for en jente som normalt lett klarer araber flikk salto, men det går bare ikke nå. Så vi har vært hos osteopat denne uken og skal fortsette der helt frem til jul. 

Riktig trening er nå viktigere enn noensinne. 

Jeg stuper i seng nokså sent om kveldene. Det er lite tid til festligheter, men jeg ser frem til jentenes julebord i desember. Det kommer til å bli en magisk jul. 

Jørn fra Oslo Living bloggen er nok tidligere enn meg ute til jul i år. Jeg så på snap i går at de pyntet juletreet. Det kommer jeg til å gjøre neste uke også :P 

LOVE IT ❤

Ellers har vi også en nokså stor greie her hjemme som vi gleder oss til, men det skal jeg røpe i et eget innlegg. Akkurat til det er det nok Annika som gleder seg mest tenker jeg ❤

I morgen skal jeg også bruke halve dagen min hos et firma og snakke om facebook og Instagram. Det gleder jeg meg veldig til. Da skal jeg dele noen av mine hemmeligheter fra facebook, angående algoritmer og rekkevidde. Gøy, gøy, gøy ❤

Håper dere har det bra og holder ut i ukene fremover! 

Gode klemmer ❤

 

Jeg fikk tilsendt dette skjembildet :O

Altså jeg hører veldig mye fra menge kanter gjennom en uke. Det er gode ting og det er dårlige ting. 

Skal jeg stenge kommentarfeltet og skal jeg stenge snapchat?

Det er vondt å få "pisspreik" slengt mot seg hver dag. 

Men jeg har valgt å ha snapchaten min åpen fordi det er så mange hyggelige mennesker der og fordi det er mange som spør om baking. Og på snapchat kan ejg da be dem filme hvordan de gjør det så kan jeg komme med tips.

Her om dagen fikk jeg en desperat video fra ei som lagde cookies. Jeg skjønte straks at hun satt i klemme og ringte henne opp. Jeg tenkte ikke videre på saken fordi jeg gjør dette daglig. Og jeg synes det er kjekt å snakke med de som trenger råd. 

Så i dag fikk jeg dette skjermbildet. 

Jeg har ikke jodel, jeg er ikke inne på forum og diskuterer eller leser hva som skrives om meg. Det klarer jeg bare ikke. Det blir for tøft til tider. Men så kommer det gullkorn som dette da ❤

Takk til deg som skrev og takk til deg som sendte meg det. Jeg vet ikke hva upvote betyr engang men med over 800 tror jeg det er bra :P 

Det synes jeg er ekstremt koselig ❤

Dette er igjen et bevis på at både kommentarfelt og snapchat må forbli åpent ❤

Gode klemmer!

Og god helg snart ❤

Godteri på tentamen?

I dag var det tentamen på skolen.

På vei til treningen sa Annika: Mamma, jeg var den eneste som ikke hadde godteri på skolen i dag! 

Altså vi foreldre vet jo alle at det å være den eneste ikke alltid er helt tilfelle. Mange barn mener "de er den eneste" som....

Men Annika sa at det var brus, kjeks, gummibjørner osv på pultene. Det var generelt mye godteri. 

Hun var sur på meg fordi jeg nektet henne noe annet enn yoghurtnøtter. 

Hun fortsatte: Alle andre hadde noe godt og hva hadde jeg? YOGHURTNØTTER! 

Og jeg mener det, godteri har ingenting på skolen å gjøre! Selv ikke når det er tentamen. 

Hun freste fortsatt mot meg og ville fortsette, men jeg parkerte henne med dette: 

Hva tror du barn i Afrika har med seg på tentamen? Jeg tipper de er vanvittig takknemlig OM de overhode får ta en tentamen, slik at de får seg en utdannelse. 

Etter det sa hun lite. 

Men hva er greia?

Godteri og brus på skolen?

Har foreldre blitt så tafatte at vi ikke klarer å si nei til barna våre? Eller er det bare rett og slett slik at foreldre ikke lengre har kontroll på hva som går ned i sekken eller hva som kjøpes inn?

Jeg spurte Annika: Hadde du nok energi med maten og nøttene du hadde med deg? Klarte du å konsentrere deg hele tiden? Og fikk du gjort det du skulle?

Ja, var svaret!

Det blir ikke godteri eller brus på neste tentamen heller og det burde flere foreldre passe på, men jeg skjønner jo vi har et problem her i Norge når Helsedirektoratet må betale dyre reklamepenger på snapchat for å opplyse om at godteri er ment for kun en dag i uka. 

Jeg må si jeg blir litt paff. 

Hva tenker du?

Ja, eller nei til godteri på skolen? 

 

Hello November ❤

Reklame: Inneholder omtale rundt kommersielle samarbeid

Oh november! Jeg elsker at du endelig er her ❤

Jeg har faktisk ventet på dette. Det er noe jeg enda ikke kan dele med dere, men dette vil være den aller beste måneden på lenge! Jeg gleder meg sånn ❤

Livet tar noen rare vendinger, og plutselig en dag kan livet faktisk være over. Det er mange som har mistet mennesker de er glade i dette året og derfor er det mer viktig enn noensinne at vi bruker tid på personer som løfter oss opp, og personer vi er glade i. 

Jeg diskuterte litt med Annika her om dagen og hun gikk sur på skolen. Det var en filleting, men hele dagen gikk jeg og tenkte på at jeg faktisk aldri skulle latt henne gå ut av døren før jeg hadde sagt beklager. Fortalt henne hvor glad jeg er i henne ❤

Jeg fikk fullstendig panikk av å tenke på at om jeg plutselig gikk bort så ville vårt siste øyeblikk sammen være det at døren smelte igjen mellom oss. 

Derfor bruker jeg mye tid på å være glad i menneskene som står meg nære!

Det blir nesten litt sånn klisje men jeg tror både på karma og Gud. Etter denne høsten mer enn noensinne!  

November starter her i heimen med treninger, treninger og atter treninger. Norwegian Open er like rundt hjørnet og det blir aller første konkurranse for Annika med elitelaget og for Sven med Bullets. Espen skal opptre med laget sitt han også så det blir en dag fylt med spenning og moro. 

Før den helgen blir det overnatting med en fin gjeng cheerleadere. De inntar stua her hjemme på fredag og Sven skal overnatte på skolen når jentegjengen er hjemme. Tipper Espen også "flykter" til en kompis kommende fredag. Men mer om tips til sleepover i eget innlegg. 

Neste uke har Body Shop invitert til julefeiring ❤

Det er ikke ofte jeg sier ja til eventer men akkurat den har jeg lyst til å gå på. Nille har også invitert til åpning av sin Concept Store på Karl Johan neste uke men det rekker jeg dessverre ikke. Dog må jeg si at Nille faktisk har mye bra om dagen. Særlig innenfor baking kommer de seg! Tommel opp ❤

Vi skal låne hund i november! Det blir helt vilt gøy! Gleder meg til å teste ut hvordan det er å ha hund med barna!

Jeg har også, sammen med www.poppydesign.no begynt å lage noe gøy. Mange av dere spør etter den rosa planneren min som er så fin. Den er altså fra Poppydesign. I disse dager kommer jule - insert - heftet ut, og det skal jeg sikre meg ASAP. Med rabattkoden ANNEBRITH20 får du nå 20% rabatt på alt der. Så ønsker du deg en fin julegave, helt til deg selv, anbefaler jeg deg å slå til nå. 

Så skal jeg igjen på besøk til Manuela. Jeg delte på snap at jeg håper mange vil nominere henne til Årets Business i VIXEN. Og det mener jeg. Gå inn HER og fyll inn Passionforbaking.com/no og velg årets business. Det er ingen i Norge som fortjener den mer enn henne. Hun har tatt konseptet sitt hele verden over og i mine øyne er det få som kan måle seg med henne og det mener jeg. 

Jeg reiser altså til henne i noen dager i november. Både for å jobbe litt men også for å kose oss og slappe av, samt shoppe litt. Mulig 2 dager er litt kort men vi får se. Jeg har jo veldig lyst til å ha Manuela med på Vixen i januar, derfor mener jeg at vi alle må stemme så mye som mulig på henne. SÅ kan vi to få oss en kveld bort fra kjas og mas. Vixen er jo litt stress, mye glam og litt nerver, men alt i alt er det en fin kveld hvor vi feirer at alle influencere i Norge faktisk har gjort en sabla god jobb i 2017. Litt som et julebord. 

Vi er jo også i en prosess i blogg.no. Og i november vil det nok bli enda mer klart hvordan vi skal jobbe i 2017. Det gleder jeg meg ekstremt mye til. 

Det blir litt filming til tv også men hvor mye kan jeg ikke si og heller ikke hvilken kanal alt skal gå på. Hvem hadde trodd det? At denne dama skulle være med på slike ting? Haha. 

Jeg har også utfordret Sofie Caroline. Hun ønsker seg jo barn! Hun har i alle fall skrevet: NÅ vil jeg ha barn ❤ Når vet jeg jo ikke, men det er jo naturlig å ønske seg noen søte små kopier av seg selv. Jeg tror hun og Morten vil få de mest nydelige barna, når de bestemmer seg for det! Men før hun skaffer seg barn, kan det være kjekt å trene litt på å ha barn. Så jeg har sagt at hun og Morten kan komme hit og ha mine barn en helg. Med alt av aktiviteter, middager, klargjøring til barnehagemandag osv. Så kan jeg ta meg en helgetur til Oslo. Og gjøre det Paradise-deltagerne gjør i helgene => Stå opp, spise ute, trene, shoppe, henge med venner osv :P 

Hun har sagt JA, så da er det bare å planlegge når det skal skje. Tipper det blir mange venner som har lyst å spise middag hos oss akkurat disse dagene så tipper det ikke bare blir 6 rundt bordet men kanskje 10-12. Sofie & Morten: Lykke til, dette blir stas!

Som dere skjønner er det mye som skjer om dagen, men viktigst av alt er: Jeg er lykkelig ❤

Mer lykkelig enn jeg har vært på lenge. Og inni meg er jeg livredd for at denne fine følelsen skal bli borte en dag. At det virkelig skal skje noe som gjør at livet mitt snur seg igjen :O Sikkert helt normalt å ha de tankene, men enn så lenge er det: Ingen skyer! 

November er velkommen, faktisk etterlengtet. 

Jeg håper også du gleder deg til denne herlige måneden ❤

Gode klemmer!

Foto: Manuela Passionforbaking

Goodbye October ❤

Inneholder sponset produkt

Oktober er over ❤

For en utrolig flott måned det har vært. Tusen takk til alle dere som har tatt turen innom bloggen. Dere har bladd dere gjennom bloggen 1,6 millioner ganger. Det er nokså utrolig ❤

Oktober avslutte med Halloween, og i år var jeg utkledd som Maleficent! Jeg skulle jo skremme en hel haug av barn men den eneste jeg skremte var Christian haha. Han og pappaen tok turen innom oss etter de var ferdige å gå. De var identisk kledd og de var utrolig søte ❤

Annika hadde venninner fra klassen på besøk og det var koselig å bli kjent med noen nye fjes. Det er ny klasse og ny skole i år. 

Espen var på fest og så vi ikke før langt utpå kvelden. 

Jeg og Sven styrte skremmingen her hjemme, men det ble ikke mange barn å skremme. Men koselig var det, og takk til de som kom innom ❤

Det har vært en fantastisk måned! Mediekjøret fra Bloggerne har lagt seg litt og det må jeg si kjennes litt deilig. Det er nye prosjekter på gang, og november er fylt opp med eventer, bursdager, konkurranser og reiser. Akkurat slik en travel måned før jul skal være. 

I oktober hadde vi et ras av seksere her hjemme. Sven og Annika kom hjem med mange seksere og jeg måtte punge ut hele 600.-. Det er 100.- for hver sekser og 1000.- for en sekser som kommer på karakterkortet. 

Hver søndag bruker vi å samles og snakke om hva vi skal gjøre neste uke og hva som er viktig å huske på. I en av disse samtalene bestemte vi oss sammen for hvor vi skal bo og hvor vi ønsker å reise på ferie neste år. Dere kommer til å bli så overrasket når dere hører hvor vi skal. Om jeg var tøff da jeg dro på ferie med 4 barn til Gran Canaria med Ving, så lover jeg at dere vil bli sjokkert men imponerte når dere hører hvor deler av sommeren skal tilbringes. 

Delvis sponset også den ferien og det er jeg så vanvittig takknemlig for. Men før vi reiser må jeg lære meg noe. Eller øve på noe. Og DET skal dere få lov til å ta del i. Jeg er gærn!

I oktober fant vi også ut at vi ikke er alene. Noen ganger føles det som om jeg er helt alene med barna her sørpå. Det er vi jo egentlig også. Men denne måneden har jeg funnet ut at vi har en hel "familie" som bryr seg om oss alle og det er alle menneskene i Tigers ❤ Vi foreldrene har det utrolig fint sammen. Vi spiser middager eller går turer når barna trener. Men mest av alt så sitter vi og heier og ser på dem i hallen. 

Espen klarte stille salto i oktober og Sven og Annika nådde egne nye mål. I oktober var det også Showcase, hvor alle legene viser frem showet sitt til hverandre og Sven kom hjem med smil uten sidestykke. Tro sannelig han har funnet en sport han også elsker ❤

Jeg fant også ut i oktober at jeg er for dårlig på mat. Jeg må bare bli flinkere til å handle inn mat og lage gode middager. Skjerpings Anne Brith. Det kom også noe sårt opp da vi snakket om mat her hjemme og det har jeg tenkt å dele i et eget innlegg. Da gråt jeg litt for meg selv etterpå ja. 

Skulle nesten tro jeg var gravid så følsom som jeg er om dagen. 

Husplaner er altså konkretiserte, og vi skal begynne å lete etter drømmekjøkkenet, badet og noen nye møbler. 

Vi skal også inn i en prosess med valg av hund. 

Men aller først skal vi tenke over hvor flott vi faktisk har hatt det i oktober og hvor mange mennesker vi har hjulpet. Ja, for vet du, selv om jeg ikke forteller om alt her på bloggen så hjelper jeg mennesker hver måned. Og den siste måneden var det med mat. Det kostet meg null kalorier å hjelpe en alenemor med mat gjennom vinteren ❤

Har du gjort noe bra for noen i oktober?

I oktober kjøpte jeg også farsdagsgaver og fikk levert til fedrene. Jeg glemte min egen far oppi det hele men det fikser jeg i ettermiddag. 

Mange har lurt på om jeg ikke ga noe til pappen til Sven, Annika og Espen. Det gjorde jeg selvsagt. Da Oma & Opa var på besøk her så fikk de gaven med seg nordover så det har ikke blitt gjort noe forskjell. Men det er klart at mitt forhold til pappaen til Christian er bedre da han bare bor et stykke unna. Vi sees jo flere ganger i uka og han hjelper meg når jeg trenger det. Det blir vanskelig å gjøre for han som bor nordpå selv om jeg vet at også han hadde stilt opp om jeg hadde spurt ❤

Mange lurte på hvor gavene til farsdagen ble kjøpt og det var på Casa Design på Metro. Et nydelig bilde med en fin tekst om pappa ❤

Da gjenstår det bare å si: Takk for en flott måned alle sammen, takk for alle friske diskusjoner, kommentarer og meninger. 

Nå er det november og snart jul ❤

PS. Kostymet mitt er fra Coolstuff ❤

Selvsagt gjør det vondt!

Inneholder sponset produktJeg er ikke laget av stein. 

Selv om mange tror det. 

Jeg er målrettet og fokusert. Det er noe helt annet enn å være kynisk og følelsesløs. 

Jeg bryr meg virkelig om andre mennesker, men jeg er forsiktig med hvem jeg slipper inn på meg. Gjør dette meg til en dårlig person? Nei!

Når jeg får kommentarer om hvor stygg jeg faktisk er så treffer jo de meg også. Husk, jeg har ingen jeg kan snakke med dette om på hjemmefronten. Jeg snakker aldri om dette med mine barn. Såpass nøye er jeg med hva jeg deler med dem. 

Jeg får hver eneste dag kommentarer på hvor stygg jeg er. 

Noen ganger har jeg stått og sett meg selv i speilet og lurt på: Er jeg virkelig så stygg? 

Det er jo i de øyeblikkene at du er mest sårbar du lar ting komme inn på deg. Du tror at det de der ute sier faktisk er sant. Og så fort det fester seg i hjernen din som en sannhet så blir du det også. 

Hver dag er jeg feit, gammel, kynisk, dårlig mor, jævlig, dårlig forbilde osv. Det slutter aldri. 

De aller fleste dagene klarer jeg å stå i det og ikke tenke noe særlig på det. Da tenker jeg på de som er viktige for meg i livet mitt. På vannene mine, familien og barna. Hva synes de om meg? Det er jo det som er viktigst! Sant?

Men så er det de øyeblikkene, når noen treffer meg med en kommentar som gjør meg sårbar. På mine svake punkt. 

Særlig det at jeg er alene. Det har vært et veldig sårbart punkt. Jeg har aldri følt at jeg har nådd opp. Aldri vært bra nok. Fordi jeg var bare en her hjemme. 

Derfor har jeg gjort ekstra mye for mine barn, slik at de skulle slippe å føle på den samme sårbarheten som jeg føler på til tider. 

Og det er på slike øyeblikk at kommentarer som: Det er jo en grunn for at du er singel, treffer meg. Er jeg heldig og får høre i samme øyeblikk at jeg kler meg som en hore og er stygg ja da er det som regel gjort. 

Jeg er ikke laget av stein. 

Jeg gråter også. 

Men jeg skjuler det. 

For deg, for barna og for alle andre. Jeg har ingen jeg deler det med daglig. Slik som kanskje du har. En mann, eller kjæreste.

Nå var det brillene som var helt ufyselige. Jeg burde ifølge deg ikke levd engang. 

Men jeg gjør nå engang det. 

Jeg lever, blogger og er. 

Det beste jeg kan. 

Og mer kan jeg ikke gjøre. 

Takk for at du leste. 

PS. Innlegget er merket med sponset innhold fordi jeg har brukt et bilde fra fotoshooten med brillene som var et betalt oppdrag. 

Det er nesten ikke til å tro ❤

Forrige uke var den sykeste uken jeg noen sinne har vært med på. Jeg trodde aldri jeg kom til å utlevere meg selv så mye på tv, men nå har jeg altså gått over en grense. 

Akkurat det som skjedde i forrige uke må jeg si at jeg gleder meg veldig til å se og så fort jeg vet når det skal på tv så skal jeg si ifra til dere. 

Dagen etter denne ville opplevelsen var alle bloggerne samlet på Egmont. Der fikk vi vite hva som skal skje den neste tiden. 

Jeg satt og fulgte med på møtet men egentlig var jeg sterkt preget av hendelsen dagen før. Og det er så rart å være med på slike ting og ikke kunne snakke om det med noen. De eneste jeg kan prate med dette om er jo de som står bak kameraene og filmer. 

2018 ser så utrolig bra ut for meg og barna. Jeg gleder meg veldig til et nytt år og en flytteprosess. 

Jeg har gruet meg litt til julen fordi jeg skal være alene uten de små men nå ser det sannelig ut som om jeg skal reise på en jobbgreie og jeg håper virkelig det går i boks. 

Jeg er tidligere ute enn noen gang. Adventskalendere er allerede i boks og jeg er ferdig med julegavene til barna. Annikas bursdagsgave er også faktisk allerede i hus og hun har ikke bursdag før om 4 uker. 

I år skal jeg pynte treet veldig tidlig og vi skal nyte førjulstiden som aldri før. Siste året i denne leiligheten. Jeg er så takknemlig for alle de mulighetene jeg får. 

Jeg gråt en skvett på fredag. 

Jeg har fått et helt spesielt bånd til en av de ansatte inne på Nettavisen. Når tiden er riktig så skal jeg fortelle dere hva hun har betydd for meg og barna. Jeg har veldig lyst til å skrive bok. En bok om sannheten og alt som har skjedd i kulissene disse årene som blogger. Jeg har lyst til å si alt jeg ikke har sagt på bloggen i en bok, men den kommer ikke før jeg bestemmer meg for å slutte og blogge. 

Denne personen inne på NA har gjort utrolig bra ting for meg. Hun var tidlig ute med å ta tak i meg for samarbeid og har alltid vært den som har vært ærlig og kritisk. Jeg og barna skylder henne mye føler jeg. I denne bransjen er det ikke alltid gitt at mennesker bryr seg om hverandre, men i NA har jeg følt en helt særegen omsorg både for meg og mine barn. Derfor måtte jeg gråte litt da jeg ikke så henne i gjengen fra NA som skulle med videre til Egmont. 

Men sånn er livet. 

Hvis jeg vinner en pris på Vixen skal jeg fortelle historien har jeg bestemt meg for. Nominer meg gjerne HER.

Skattelistene kom ut på fredag og ettersom jeg var litt satt ut fra fredag så lot jeg like godt være å blogge både på fredag og lørdag. Hva skal man si liksom? 

Ja, jeg tjente 899.000 i fjor. 

Jeg jobbet også nesten 3600 timer. Det er en timeslønn på ca. 250.- regnet jeg ut. Jeg jobber sykt mye til tider og jeg tar meg nesten aldri fri. Selv om jeg ikke blogget på fredag og lørdag så jobbet jeg med andre ting. 

I år tjener jeg kanskje det dobbelte av i fjor og 2018 har jeg satt meg som mål å tjene enda mer. Målet er å tjene 10 millioner de neste 3 årene. 

For meg betyr det at jeg kommer til å hjelpe veldig mange mennesker de neste årene. Og det er det jeg gleder meg mest til. Hjelpe andre alenemødre som trenger støtte. 

For 2 år siden bestemte jeg meg for å bygge drømmehuset mitt. Jeg hadde bilder av huset hengene rett ved siden av sengen min. Neste år kan jeg bygge det om jeg bare finner tomten. Å ha store mål har alltid vært noe som har trigget meg. Men i denne galskapen av sponsede reiser, klær og sminke så husker jeg veldig godt hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Jeg takker alltid alle jeg jobber med og sier alltid takk etter endt oppdrag. 

Der er mye å fordøye for en alenemamma til 4 barn ❤

Barna klarer ikke tro på at vi skal flytte i 2018. De skjønner ikke hvordan vi skal klare det og jeg skjønner det noen ganger ikke selv. Men det vil skje. Og når vi har lagt denne tunge tiden bak oss så skal jeg lette litt på sløret på hva jeg har gjort og hvordan jeg kom meg gjennom det. Akkurat nå er det for ferskt til å snakke om. Det er rett og slett for nært enda. 

Det har vært flere tårevåte øyne her i heimen den siste uken. Vi har sett på hverandres show og vi har delt tanker og drømmer. Å se at barna er stolte over hverandres prestasjoner og blir rørte over at søsteren eller broren gjør det bra viser meg som mamma at jeg har gjort mye riktig ❤

Jeg merker også at vi som familie er klare til å få en hund ❤

Det skal bli så stas når den endelig kommer inn i heimen ❤

Christian og pappaen var innom her i dag og de har vel mer eller mindre vært innom hver dag den siste uken. Vi voksne har det faktisk utrolig bra sammen og vi er stadig innom hverandre. Jeg merker at Christian har det bra når stemningen er så fin ❤

Snart er oktober over. Vi avslutter denne måneden med en stor godterifest. Mine barn har fått beskjed om at de bør være obs på godteri som ikke er innpakket. Det har både med hygiene å gjøre men også at man i 2017 faktisk skal tenke seg nøye om hva man spiser og fra hvem det kommer. Vi skal selvsagt ikke bli hysteriske men det er greit å ta sine forhåndsregler. 

Det har vært en magisk måned på mange måter. Livet har liksom stabilisert seg. Jeg baker når jeg føler for det og kjøper ferdiglagde doughnuts når jeg føler for det :P Jeg har til og med lagt på meg 4 kg denne måneden fordi jeg har spist så mye kake. Mer å være glad i for en fremtidig kjæreste tenker jeg. 

Å apropos det med dating. Det skjer jo ting, men det er lite å skryte av haha. Jeg har nok ikke satt det å finne en kjæreste veldig høyt på lista, selv om jeg ønsker en å dele livet med etterhvert. Jeg har rett og slett ikke møtt han jeg har lyst til å bruke tiden min på tror jeg. Kanskje jeg treffer han når jeg skal på julebord i desember haha, hvem vet. Og skjer det ikke det noen krise det heller. Livet leves uansett ❤

Håper dere fikk svar på noe av det dere har lurt på. 

I morgen skal jeg ta bilder av mine nye stoler. De er sååå fine. Og til dere som lurer: Jeg har kjøpt 8 stoler slik at jeg kan ta de med til det nye huset ❤

Klemmer ❤

Utgått på dato?

Det er noen hektiske dager her nå. Jeg satt i går og snakket inn i et kamera om situasjonen her hjemme nå og hva som vil skje fremover. Det kommer til å bli 3 hektiske måneder. Det siste jeg sa var at jeg håper de som følger meg vil stå ved min side den kommende tiden. 

Jeg håper akkurat DU som har fulgt meg i mange år, vil fortsette å gjøre det, selv når du merker at ting er travle. 

For vet du? Jeg vet at mange av dere som er innom her daglig faktisk skjønner når jeg har for mye å gjøre, eller når jeg har det vanskelig. 

Akkurat nå har jeg tatt en del avgjørelser som jeg har hatt vanskeligheter med å ta. Jeg har tatt noen valg som kanskje ikke blir like populære hos dere, men jeg måtte ta valgene for å komme meg videre og for å skape noe trygt for meg og mine små. 

Om noen måneder tror jeg dere vil forstå mer. 

Du er gammel, mamma, sier et av barna i dag tidlig. 

Gammel? Jeg? 

Jeg føler mag på langt nær gammel altså, men jeg vet jo at mange av dere som følger meg mener jeg ser steingammel ut. 

Jeg føler meg i alle fall ikke så gammel da. Det er en stor forskjell. Selv om det blir litt mye jobb og litt lite pleasure kommende månedene så er det en periode, men det er klart jeg ser fort at huden ikke tåler lite søvn. 

Minstemann tøyset veldig mye i dag tidlig og han hoppet opp på meg helt uventet. Jeg klarte ikke ta han imot så han falt nesten ned på gulvet. Jeg måtte fortelle han at jeg bare hadde en Christian og at jeg gjerne ville ha han for resten av livet. 

Så svarte han nokså kjapt: Du kan jo bare lage en ny baby du mamma? Inni magen din. 

Nei, det kan jeg ikke sa jeg. Magen er utgått på dato. Den funker ikke mer. 

Hele veien til barnehagen spurte han hvorfor ikke jeg fungerte mer som jeg skulle og hvorfor jeg var utgått på dato. :P

Jeg leverte han med et smil til barnehagen og sa at det var mulig de måtte forklare hvorfor mødre slutter å fungere, men jeg tror de har en mye mer barnevennlig forklaring enn det jeg hadde gitt :P 

Nå kunne jeg helt sikkert fått flere barn, det vet man jo aldri. men man tar jo noen valg her i livet og disse søte små skal jo også følges opp. 

Så for meg er det et valg jeg føler jeg er komfortable med.

Bildet over er tatt under en fotoshoot i går hvor jeg prøvde 4 vanvittig fine briller. Bildene fra shooten kommer på søndag så vil du ha en brillefin oppdatering så sjekk bloggen på søndag ❤

Gode klemmer ❤

 

 

Blogg.no selges - Hva gjør du nå Anne Brith?

Jeg må nesten skrive noen ord om det som opptar meg akkurat nå og det er selvsagt salget av Blogg.no til Egmont. 

Det er utrolig mange som har kontaktet meg om hva jeg tenker og hva jeg gjør nå?

Jeg leser i Dagens Næringsliv i dag at jakten på toppbloggerne er i gang. Og jeg må si jeg lo litt inni meg da jeg leste artikkelen. Hvor mye drama klarer man virkelig å lage av en sak? 

Det er ingen som jakter på toppbloggere nå mer enn vanlig. Det er helt normalt at bloggere sjekker markedene rundt seg til enhver tid. Det gjør jo også mennesker som er i vanlige arbeidsforhold. Det er veldig sunt for konkurransen og for aktørene. Får man et bedre tilbud et sted så vil jo alle vurdere det. Toppblogger eller ikke. Jeg ser ingen dramatikk i det. 

Men gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden :P 

Vi som bloggere fikk nyheten om salg av blogg.no i går og er det en ting jeg setter umåtelig stor pris på og alltid har likt godt ved blogg.no så er det åpenheten vi har internt. Det har alltid vært rom for våre spørsmål og våre meninger. Jeg har fra aller første dag jeg satt mine ben inn på Nettavisen og blogg.no sine kontorer følt meg både velkommen og hørt. 

Og det siste er utrolig viktig for meg. 

For bloggen min er ikke noe fjas mer. Bloggen min har blitt mitt liv, min inntektskilde og min hverdag. Det er en utrolig omfattende jobb som gjøres hver eneste dag. 7 dager i uka. I blogg.no har jeg mennesker jeg stoler på og snakker daglig med. Ærlighet og åpenhet er verdier som sitter forankret meget godt i blogg.no.

Jeg har alltid vært en person som har villet utfordre gamle rutiner og systemer. Jeg vil forbedre og utvikle og jeg ønsker å spille på laget som har de beste løsningene. For meg har dette nå i 2 år vært blogg.no, og jeg er sikker på at denne kulturen med åpenhet og vilje til forandring blir med til ny eier!

Jeg har virkelig funnet tonen med de fleste inne på Nettavisen. Samarbeidsbloggerne som er knyttet til blogg.no har begynt med faste dager hvor vi treffes og det er ekstremt god stemning. Vi er et team. Vi støtter hverandre og vi hjelper hverandre. 

Nettavisen og blogg.no har for meg vært en trygg havn. Jeg har alltid fått tilbakemeldinger når jeg har lurt på noe og jeg har aldri vært nervøs for fremtiden. Som alenemamma har dette vært ekstremt viktig. Jeg har følt meg trygg og ivaretatt. 

Det gjør jeg også nå. Selv om blogg.no har blitt solgt til nye eiere så er jeg 100% sikker på at dette vil bli en forandring som vil fryde. 

Jeg har også derfor sagt klart ifra til blogg.no at jeg er med videre! 

Jeg gleder meg til denne prosessen og jeg gleder meg til å møte nye kollegaer. 

Ønsker dere en nydelig dag ❤

 

Nytt TV-program!

Wææææ, dere kommer aldri til å gjette hvilket!

Jeg både dør og ler inni meg når jeg tenker på det. Det er ganske så utrolig!

Da jeg ble spurt tenkte jeg: Dette må være en spøk. Noen har gjort noe feil et sted! Jeg måtte spørre to ganger om de ikke tullet med meg så sjokkert var jeg. 

Så må man jo selvsagt gå noen runder med seg selv, for det er ikke bare å kaste seg inn i noe om det ikke passer. 

Hvor lang til vil innspillingen vare? Hvor skal barna være? Trenger jeg barnevakt? Det er mange ting å tenke på, særlig for meg som er alene og som ikek har veldig mange rundt meg. 

En av mine beste venninner Hilde sa med en gang at hun ville stille opp om det ble overnatting på meg i en periode. 

Jeg måtte selvsagt høre med barna om hva de mente og de synes det var greit. 

Det verste er jo at man får jo ikke lov å fortelle så mye om hva man skal være med på. Også fordi det er jo aldri 100% sikkert. For plutselig skjer det noe i produksjonen som gjør at kanskje du byttes ut. 

Så nå går jeg rundt og smiler litt for meg selv da. 

Og holder på en hemmelighet som jeg enda ikke kan røpe. 

Men jeg synes det er utrolig kult og jeg gleder meg til jeg kan fortelle dere hva det er!

Livet altså! tar noen ganger rare vendinger. 

Det er flere ting som jeg fremover skal prøve å holde for meg selv men jeg er jo en såpass åpen person at dette kommer til å bli vanskelig. Tror kanskje at noen av dere som følger meg tett og som "kjenner" meg litt vil finne ut nokså raskt hva som skjer men det må bare være ❤

I dag er jeg bare happy!

God mandag til dere fininger ❤

Bildene som aldri kom på bloggen!

Det er ikke alltid at alle fotoshoots går som planlagt. Fotografen tar ofte flere hundre bilder så velges alltid de beste ut. 

Jeg lurer på hvordan bloggen hadde blitt om jeg valgte de bildene som var minst vellykket? 

Jeg lo i alle fall godt etter jeg så disse bildene og ettersom det var så mange crazy bilder så tenkte jeg at jeg ikke skulle slette dem men legge dem ut slik at dere fikk de dem. 

Jeg har aldri vært og kommer aldri til å bli veldig fotogen. Men jeg har noen få vinkler hvor jeg ser bedre ut enn andre. Dette er definitivt ikke dem, men ok. 

På fotoshoots har jeg det ofte også veldig gøy og det er jo slike bilder som er ekte, dog ikke alltid man har lyst til å vise slike "stygge" sider av seg selv. 

Hva tenkte jeg på her?

Altså, nei, dette er ikke bra.... ler høyt her... DE øynene... Her lurer jeg virkelig på hva jeg tenkte på? 

Er det mulig liksom?

Slik følte jeg meg etter 3 timer med fotografering :P 

Jeg blir flau altså :P 

Noen ganger blir det litt for mye haha. Også for meg, men ja, det har jeg jo vist på tv allerede så det er jo ikke noe nytt :P

Håper dere har en fin lørdagskveld! 

Klemmer ❤

Det du ikke vet!

Bloggerne 2017 FOTO: Espen Solli/TV2

Jeg elsker dette bildet! 

Du ser sikkert en smilende Anne Brith med et flott rødt skjørt? Eller kanskje ser du at jeg burde tatt på andre sko? Kanskje ser du at jeg faktisk smiler litt skjevt? Ser du kanskje at solbruningskremen jeg smurte på meg rett før jeg dro hjemmefra ikke er jevn?

Du kan se mye i dette bildet, men du klarer aldri se det jeg ser. 

Hva tenkte jeg på?

Det vet ikke du, men det vet jeg. 

Dagen før dette bildet ble tatt rev jeg ned drømmen min fra veggen. Mange av dere har sett bildene av det store huset jeg drømmer om. Det henger rett ved siden av sengen min. 

Jeg har valgt å henge det opp der fordi da vil jeg se det aller først hver eneste morgen.

Og det har jeg gjort. I 2 år snart. 

Noen uker har jeg sett mer på det enn andre men en dag så orket jeg ikke mer. Jeg var så utrolig sliten av alt. Være alene, ta alt av ansvar, ikke strekke til, ikke få økonomien til å gå rundt. For å komme dit vi vil må vi spare mye, men når noen måneder ikke gir rom for sparing så gir det frustrasjon. 

Så dagen før dette bildet ble tatt reiv jeg ned alt fra veggen.

Borte drøm. 

Borte fremtidsplaner. 

Trodde jeg. 

Leg la meg den kvelden med tårer som rant langt kinnet mitt. Tanker som fortalte meg at jeg bare måtte gi opp. 

Jeg ba til Gud den kvelden. Sa rett ut: Nå må du faen meg hjelpe meg. Jeg vet det ikke er bra å banne, og jeg prøver å unngå det men å være desperat gjør at man oppfører seg annerledes enn normalt. 

Jeg sov så sykt urolig den natten. 

Sto opp langt fra uthvilt, men gjorde min faste rutine.  Blogget, gjorde i stand matpakker, spiste frokost. Jeg prioriterte alt som jeg har bestemt meg for å prioritere. Om jeg skal nå målet mitt så må jeg bruke tiden min riktig. Jobbe, ta bilder og blogge. Jeg må bake og ha ting på stell. Jeg kan ikke bruke mye tid på å finne ut hva jeg skal ha på meg, tid på frisør og vipper og fikse negler. 

Jeg får ikke gjort alt om jeg skal nå målet. 

Da må jeg prioritere. 

Så selv om drømmen var revet av veggen så hadde den festet seg i rutinen min. 

Planen som hadde hengt på veggen hadde printet seg i hjernen min. Og dermed også i hjertet. 

Jeg trengte ikke mer et bilde å se på hver morgen for å nå målet. 

Drømmen var der uansett.

Og akkurat idet skyene forsvant over Oslo sentrum denne tidlige høstmorgen, og jeg sto utenfor sammen med fotografen Espen Sollie fra Tv2, så innså jeg det. 

Selv om du ikke ser det, så må du ikke slutte å tro på det. 

Du må tro på det du ikke ser. 

For ingen vet hvilke muligheter som ligger bak fjelltoppen du klatrer oppover på!

Gode klemmer ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

 

Days like this ❤

Sponset kåpe

Startet dagen med at det regnet vannrett. Jeg holdt rett og slett på å bli tatt av vinden med paraplyen min på vei bort til VG-bygget. 

For et vær dere! Det er jammen ingen vits å fikse seg før man går ut av døren altså :P

Det var utrolig koselig å titte innom Morten og Wibeke hos VG-TV. De lurte jo som alle andre på hva som skjedde da jeg hadde cupcakeskurs og møtte en av verdens største stjerner Kristofer Hivju. 

Dere kan se intervjuet senere i uken på VG.no

Etterpå dro jeg innom Nettavisen og fikk gjort noe jobb og så bar det rundt som en gal i Oslos gater. Jeg har fått noen nye samarbeidspartnere og det er en del produkter som skal hentes. Det fikk jeg altså unna i dag, samtidig som jeg fikk shoppet meg favorittgenseren ❤

I morgen skal jeg og Annika på God morgen Norge ❤

Dere må se på fra 9.30! Om dere vil se oss ❤

I kveld er det supertravelt her hjemme. I morgen kommer nemlig Oma og Opa fra Nederland på besøk og de skal ta over hele huset inkludert kids haha. Tror dere jeg gleder meg? Jeg stikker avgårde og skal kose meg på hotell og nyte voksenlivet. 

Herregud det skal bli godt! 

Det er høstferie dere og dere som har barn merker jo det at det blir ekstra mye å fikse denne uken. Kanskje mange av dere tar noen dager hjemme? Det er jammen ikke umulig at jeg overrasker kidsa med en tur bort i helgen altså. 

I dag fant jeg også ut at jeg har kommet over noe jeg ikke trodde jeg skulle komme over. En hendelse som har satt enormt dype spor i meg. Det er mange år siden det skjedde og jeg har aldri snakket om det på bloggen. Noe må forbli privat. Men i dag da Morten spurte meg om fortiden min så åpnet jeg meg opp og fortalte han noe av det. Og det var overraskende lett. Det betyr faktisk at det er tid for å legge akkurat det bort og kjenne på at jeg faktisk har kommet over det. 

Livet går faktisk videre. 

Jeg kunne delt historien med en voldsom overskrift og trukket masse tusen lesere, men det er godt å holde noe privat. 

Days like this ❤

Da jeg hentet Annika på treningen var hun i ekstase. Hun har endelig klart en ny greie. Flikk up, uten å bøye bena, for de som kan turn og cheer. Hun happy, jeg happy. 

Sven var happy da vi kom hjem. Han hadde middagen klar, uten at jeg trengte å sende melding om det. Espen var happy fordi bestevennen hans kommer i morgen ( Opa) og minstemann er happy fordi han skulle til pappa igjen. Hele familien happy ❤

Snakkes i morgen! 

Litt shopping gjør underverker! Lover å ta noen bilder av innkjøpene i morgen ❤

Hvem skal jeg stole på?

Det er nå 3-4 år siden jeg tok bloggen min inn i den "kommersielle verden". 

Jeg husker første gang jeg fikk en forespørsel om å komme på et event. Jeg skulle få kr. 6000.- for det. 

Dæven, tenke jeg. 6000.- for å dra til Oslo en kveld, DET er fett. Det ble bare halvparten igjen da, for de som hadde fikset det for meg skulle ha halvparten og det er jo en fair sak? 50/50 cut. Vi deler. 

Jeg syntes enda at kr. 3000.- var mye penger for en kveld og stilte gladelig opp. 

Tiden gikk og bloggen ble større og større. I løpet av de siste 4 årene har jeg tatt mange valg og det er selvsagt ikke til å stikke under en stol at noen av disse valgene har vært feil. Det har jeg skjønt nå i ettertid.

Poenget er at når man som ny og uerfaren blogger kommer inn i den kommersielle verden så blir man litt overveldet. 

Jeg begynte å lytte til alle andre enn meg selv. 

Hvem skal jeg stole på?

Hvem kan jeg stole på?

Hvem vil mitt beste?

Er mitt beste å tjene 50.000.- for å selge et kredittkort? Nope! Det har jeg skrevet om før. Det er ting jeg har sagt nei til. Men når du som blogger kommer til et punkt hvor du også må ha "mat på bordet" så er valgene ekstra vanskelige. 

Og vil nå den som sitter på andre siden av bordet ditt aller, aller beste?

Du må gjøre dette Anne Brith. Så legges det en plan. Og går ikke planen som forventet så er det du som blogger som har ansvaret. 

Men hvem skal jeg lytte til?

Dette har jeg brukt så mange måneder å tenke på. Hele 2017 har for meg vært preget av at jeg selv har ville ha tilbake kontrollen. Jeg vil ikke at den jeg er på bloggen skal være en annen type enn det jeg er selv. 

Mange har anbefalt meg å skape en "karakter" Anne Brith. Og så henge en del verdier på denne fiktive personen. Jeg burde ifølge alle disse menneskene skape en person og så tre inn i rollen som den personen når jeg satt meg bak tastaturet for å skrive. Tenke over om det jeg skrev var i tråd med verdiene til karakteren jeg skulle bygge opp. 

Verdier som raus, godhjertet, hyggelig, snill osv. Alt som skulle ut skulle altså passe i denne firkanten.

Men hva om jeg ikke liker å være i den firkanten hele tiden? 

Hva om jeg bare vil være slik jeg var fra starten?

Slik du som har fulgt meg siden 2010 kjenner meg? Du vet, du som logget deg på her på bloggen en gang i 2011? Eller som møtte meg på et bakekurs og forelsket deg i min humor? Eller du som så meg i Hele Norge baker og har fulgt meg siden da?

Hva ville du sagt om jeg sluttet å være "meg selv". Slik du har blitt kjent med meg her inne?

Jeg tror du ville merket det. 

Skal jeg da stole på noen som ser en lysende fremtid for meg som en karakter, eller skal jeg stole på meg selv og deg. Vi to som har opplevd utrolig mye bra sammen. 

Hva om jeg faktisk bestemte meg for å tro at akkurat du, vil følge meg uansett. Fordi du liker meg akkurat som jeg er. 

Ikke fordi karakteren Anne Brith er så sykt god på planlegging. For det er jeg faktisk ikke. Jeg er ræva på å planlegge til høytider og bursdager. Hvis karakteren Anne Brith skulle være best på planlegging så ville jeg jo levd en løgn her på bloggen. Og det er jo ikke noe jeg har lyst til. Jeg vil være meg. 

Mammaen som glemmer en bursdag, som ikke husker å hente noen på en trening og hun som står på en rød løper usminket og uten fresh manikyr. 

Skrive det jeg føler og tenker. Selv om jeg også til tider kan drite meg ut med det. 

For tro meg, når jeg driter meg ut så skjønner jeg det. Da kommer det rasende meldinger om at jeg har trådd over streken. Og hva er da viktigere? At DU som klikker deg inn her hver dag får bestemme at jeg har gått over streken eller at det blir bestemt i et møte dagen etterpå. 

Da blir det mindre penger da Anne Brith! 

Ja, da blir det kanskje det.

Kanskje en ny kurs blir staket ut? Hvor det blir andre typer inntekter. Kurs og foredrag? Kanskje finner jeg meg en deltidsjobb og blogger bare for gøy? 

Jeg er lei av å bli fortalt hva jeg skal gjøre for å få mest mulig penger i kassa. 

I flere måneder har jeg snakket med en kompis om akkurat dette. Jeg tror han må ha blitt gal fordi jeg ikke klarte å ta en beslutning på hva jeg skulle gjøre. Jeg har helt sikkert brukt 6-7 måneder på å gruble. Jeg tror dere som virkelig følger meg tett har skjønt at jeg har strevet med noe. 

Det har vært en tung tid. 

Jeg må få lov å være meg. Uten å få regler og anbefalinger tredd nedover hodet på meg. Det fungerer ikke i lengden. 

Jeg har valgt en ny vei. 

Jeg har valgt å stole på meg selv. 

Men mest av alt har jeg valgt å stole på deg. 

God klem til akkurat deg i dag ❤

 

Avkledd på Bloggerne ❤

Det å være med på Bloggerne har vært en utrolig reise for meg. 

Tenk at det er over et og et halvt år siden vi hadde første innspilling? Tiden flyr altså. 

Jeg visste jo absolutt ikke hva jeg kunne forvente meg da jeg sa ja til dette, og det var utrolig rart å se seg selv på skjermen så "naken". Med naken mener jeg avkledd. Uten sminke, gråtende eller rett og slett noen ganger faktisk naken. 

Ja, for det har vært mer enn en gang at jeg har glemt å slutte å filme. SÅ har jeg gått inn i dusjen og kamera fra bloggerne har stått og gått. Og ettersom jeg er utrolig lite teknisk og har bestemt meg for IKKE å slette noe av det jeg leverer inn til klipperne så har det også blitt en del nakenklipp. 

Jeg regner med at de som sitter og ser på har ledd seg skakk. 

Men for meg har det vært viktig at om jeg skulle gjøre dette så måtte det være slik at jeg satt meg ned og videoblogget akkurat i det øyeblikket jeg følte jeg hadde noe å melde. Da blir det også ekte. Om jeg skulle gått og dusjet, fønet håret og sminket meg så hadde det ikke blitt bra. 

Derfor seg jeg på noen videoblogger helt vill ut haha. Jeg vet at mange av dere der ute diskuterer at jeg ser så gammel ut og at jeg faktisk IKKE ser ut, men det klarer jeg ikke relatere så mye til. 

Jeg er avkledd og ærlig. 

De som sitter og klipper Bloggerne, og som forøvrig har gjort en sinnsykt bra jobb, kaller meg VB-dronninga. Altså Video-Blogg-dronninga haha. Jeg har gitt 100% på alt i tiden jeg har vært med på Bloggerne og det har vært en fantastisk tid. 

Jeg har også vokst som blogger ved å være med i programmet og jeg har vokst som menneske. 

DET er jeg Tv2  og Salto evig takknemlig for ❤

Det er jo med blandede følelser at man blir med på noe slikt. For hvordan blir man fremstilt? Vil det budskapet man prøver å formidle komme frem på den måten man håper? Jeg trodde feks at jeg var en mye mer ryddig person enn det jeg faktisk er haha. Jeg hater å se rot på kamera, særlig på TV. Men de som filmer har en tendens til å filme det uperfekte og det er vel det som gjør at det som filmes hos oss blir så vittig. 

Det skjer noe hele tiden.

Det mest morsomme har jeg enda ikke sett. Men det kommer nok. Jeg driter meg faktisk ut en del ganger de neste ukene haha. Synes i alle fall jeg da. 

Men avkledd er jeg altså og det er litt skummelt. 

For i perioden dette ble filmet så hadde jeg det ikke så bra. Jeg var jo også innlagt på sykehus og i en periode vurderte jeg å slutte med blogging. Men så kom sommeren og ting ordnet seg. Hva som skjedde vil dere få med dere tenker jeg etterhvert.....

På dette bildet over begynte ting å gå min vei igjen og det er faktisk et av de første bildene etter nedturen min at jeg følte meg lykkelig ❤

Håper dere følger med på Tv2 Livsstil hver mandag til torsdag fremover fra klokken 21.30 ❤

Gode klemmer❤

 

 

 

 

Sannheten om stalkeren!

Jeg er så glad for at jeg fikk vite det. Rett ut ble det fortalt meg, og jeg kjenner i dag at jeg er mye sterkere enn jeg var før jeg fikk informasjonen. 

Vi er en gjeng med bloggere som møtes på kontoret regelmessig. Hos Nettavisen i 2. etg har vi et eget sted der vi får sitte uforstyrret å jobbe. Vi snakker om alt mulig. Noen er inne på huset for å podcaste,mens andre jobber med store kampanjer. Vi treffer selgerne, journalistene og alle som driver med blogg.no. 

Vi tar opp de fleste sakene som har vært de siste ukene og diskuterer dette. 

Sist ble det selvsagt stalkere som ble diskutert. 

Frem til nå har det liksom hengt litt over meg som en sånn greie jeg ikke har kunnet ha kontroll på. Noe jeg ikke helt visste hva var. Noe ukjent og litt skummelt. 

Anders jobber også i Nettavisen. Han er en smart mann i sin beste alder og har jobbet i både radio og med tv. Han har vært programleder og er journalist. Direkte og ærlig fyr. Han hjelper meg og et par andre bloggere med et prosjekt nå og vi satt rundt bordet og snakket. 

Han sa helt ærlig: Anne Brith, du er nå i det offentlige rom og det du opplever nå MÅ du bare takle. Du må finne en måte som DU kan håndtere det på. For stalkers ER der og de vil alltid være der. 

Vi snakket litt om planer for fremtiden, mål og hvor vi ville være om 5 år. Kanskje jobber jeg selv ikke som blogger mer? Kanskje jobber jeg også i Nettavisen om 5 år? Hvem vet. Men målet mitt, det store målet mitt, det har jeg ikke nådd enda.

Jeg er ikke ferdig. Jeg har ikke gjort det jeg satt meg som mål å gjøre. Og det skal jeg!

Uansett hva man bestemmer seg for her i livet så vil det medføre risiko. Man må bare lære seg å håndtere ting om noe skulle gå galt. Og akkurat DET er jeg så glad for at Anders fortalte meg. 

Han la "worst case" scenario på bordet og jeg ble glad. 

Jeg ble så utrolig lettet for at jeg faktisk endelig møtte en person som ikke gikk rundt grøten, men som faktisk ga meg noen verktøy å jobbe med! 

La oss si du skal seile over Atlanteren alene. Du forbereder deg, du kjøper inn alt av utstyr. Du lager også en plan for hva du skal gjøre om noe skjer med båten. Hva du skal gjøre i tilfelle kriser oppstår. "Worst case". Du er forberedt! 

Slik er det også i det vanlige liv, når du setter deg mål. 

Hva gjør du om det oppstår en krise? 

Gir du deg da? 

Anders så til slutt litt strengt på meg og sa: Skal du over Atlanteren eller ikke?

Du må ta den risikoen for å komme deg dit du vil. 

Jeg elsker sånne mennesker. Sånne som bare sier ting rett ut. 

Hvem stalkeren er, eller hvem DE er, er ikke viktig her. De vil alltid være der. Jo mer populær du blir jo flere blir det av dem. Skal vi lytte til dem? Eller skal vi reise på turen vi bestemte oss for?

Verden er ikke perfekt. Det finnes masse syke folk der ute. Betyr det at vi skal sitte inne og gjemme oss? Være redde for at vi blir taklet idet vi er i ferd med å score mål?

Ikke faen!

Sorry banningen! 

Jeg har bestemt meg for å takle det, og det skal jeg gjøre sammen med dere!

GOOOOD onsdagsklem ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Happyface klar for å dra over Atlanteren :P 

Såpass ærlig må jeg være:

I dag var det ufattelig deilig å våkne opp her hjemme. Det var ingen som beveget seg rundt i huset før klokken var nærmere ti. Jeg holdt senga selv til langt over tolv. 

Gud som jeg har savnet den stillheten det er i huset akkurat nå. 

Sist jeg følte dette var da jeg bodde i Nederland. Da jobbet jeg som flyvertinne i KLM og hadde alltid fri når jeg var hjemme.

Den deilige stillheten som bare henger i luften. Ingen lyder, ingen rop, ingen andre stemmer. Ingen barn som roper mamma ei heller ingen spørsmål om middag, henting eller lekser. 

I dag blir jeg her i sengen bare fordi jeg kan. 

Stillheten er bra for meg. Det gjør godt i sinnet og det begynner å krible i hendene etter å skrive. Tankene flyr og tekster former seg. 

Annika er hjemme men hun nyter en like deilig fridag. Om jeg ikke tar helt feil så har hun løpt seg en tur eller trener spenst ute.

En dag uten ansvar. En dag uten å MÅ hente eller bringe, lage mat eller ringe noen. I dag kan telefonen faktisk slås av. Null stress. I dag gjør jeg ting fordi jeg ønsker og vil. Lysten er tilbake. 

En ny oppskrift ble til akkurat og jeg tror jammen jeg skal teste ut mammas fyrstekake etterpå. Bare fordi jeg vil, ikke fordi jeg må. 

Å være uten ansvar for barn er utrolig deilig. Så avslappende. Såpass ærlig må jeg være. Og stillheten. Den er nesten overveldende. 

I hverdagen så føler jeg at jeg ofte har litt dårlig tid. Men akkurat nå kjennes det helt riktig å fjase bort dagen på avslapping og lesing. En ny ide har festet seg i hodet mitt den siste uken, og den skal jeg fundere litt mer på akkurat nå!

Stillhet er bra! Hente seg inn er bra. Det MÅ ikke skje noe alltid og det er godt å bestemme seg for akkurat det. Toget går fort uansett. 

Håper søndagen din er like bra som min ❤

Gode klemmer ❤

 

 

 

 

Læreren min psyket meg ut!

I dag skal jeg dele en historie med dere som har preget en god del år av mitt liv. 

Jeg vet enda den dag i dag ikke hvorfor jeg var den som ble "tatt" og mobbet. Men det ble en del av min hverdag og jeg godtok det så lenge det varte. 

Jeg likte Per fra første stund. Han var alltid glad og rolig. Han hadde masse kunnskap og delte det med hele klassen. Jeg var motivert og klar for å få gode karakterer også i hans fag. 

Det tok ikke veldig lang tid før jeg merket at jeg aldri fikk ordet i klassen. Selv da jeg satt oppe som eneste med hånden i været så fikk jeg ikke si noe. En kommentar fra han som: Nå må flere engasjere seg. Så valgte han ut en annen jente til å svare på spørsmålet. 

Jeg husker at det irriterte meg veldig. 

Jeg fikk merke det allerede til jul, første året, for jeg fikk 3 i historie. Årsaken var: For lite engasjement i timene. 

Selv med en femmer på den ene prøven vi hadde var historie tydeligvis et fag som veide tyngst på det muntlige. Det var forklaringen jeg fikk. 

Etter jul bestemte jeg meg for å pugge kjempemye til prøvene i hans fag. Jeg hadde han i norsk og historie. På historieprøvene hadde jeg typ en feil eller bare en halv feil, men jeg fikk aldri en sekser eller 5-6. Noe andre fikk som hadde samme antall feil som meg. 

Det begynte å bli nokså slitsomt. I alle andre fag på skolen hadde jeg 5 eller 6. Hvorfor var jeg så dårlig i hans fag? 

Han begynte å fortelle meg at jeg skrev for dårlig. Jeg hadde ikke flyt i teksten og skrev utrolig dårlig mente han, med dårlig ordforråd. Han sa rett ut en dag: Du vil aldri bli en forfatter for å si det slik. 

Når jeg nå skriver dette så kjenner jeg at jeg blir nervøs av det hele. Alt kommer tilbake liksom og ordene stokker seg mens jeg nå skriver. 

Det fortsatte i 3 lange år. 

Jeg begynte å hate timene hans og han. Jeg gruet meg til prøvene og ble mindre og mindre motivert til å delta. 

Han klarte å psyke meg ut. 

I 3. klasse på videregående så truet han meg med at jeg ikke skulle få karakter før jul fordi jeg hadde vært syk da prøven var. Da gikk jeg til administrasjonen og klagde. Selv om Per mente at jeg ikke skulle få karakter presset jeg meg til å få ta prøven og dermed få karakter. Jeg fikk alt riktig men fikk en 4. 

Det er rart med det der med historie at svarene er ikke konstante som i feks matematikk. Han mente jeg hadde svart for lite utfyllende. 

Per ble mitt første møte med en mann som hevdet seg ved å bruke hersketeknikker. 

Det ironiske er at den dagen jeg begynte å skrive blogg, så fikk jeg faktisk skryt for måten jeg ordlegger meg på. Jeg har fått flere tilbud om å skrive bøker.  Fordi jeg er god på skildringer og historiefortellinger. 

Jeg ble overrasket den første gangen noen skrev til meg at jeg ordla meg utrolig bra og at jeg burde tenke på å skrive bok. Hvem hadde trodd det? Ikke Per i alle fall. For i alle årene etter jeg gikk ut av skolen så trodde jeg at jeg var veldig dårlig i norsk og at jeg sugde i historie. 

Per sin sannhet om meg ble min egen sannhet. Og jeg følte at jeg på de to områdene ikke var noe bra. 

Nå flyttet jo jeg utenlands og trengte ikke å bruke språket mitt på over 10 år etterpå, men enda den dag i dag tenker jeg innimellom på hvor mange år læreren ødela for meg. 

Og der kommer jeg til poenget mitt. 

I løpet av livet ditt vil du møte på slike mennesker som Per. Mennesker som vil dra deg ned eller fortelle deg at du ikke er bra nok. Gjerne selv om du ikke er det. De vil hevde seg selv ved å trykke deg ned. 

Kanskje har du også en slik lærer, eller en slik sjef? En trener som mener du er udugelig? 

Har du en slik person du styres av? Om det er jobb eller i et idrettslag. Ikke hør på personen. En lærer skal løfte deg opp, ikke dra deg ned. En trener skal motivere deg, ikke dytte deg ned og en sjef skal få deg til å prestere og bidra, ikke få deg til å føle deg uvel. 

Tiden din er for verdifull til å høre på idioter!

Jeg er så glad for at jeg trosset min indre stemme, som i årevis var preget av Per sin mening om meg, og begynte å blogge! 

Håper du også klarer å bryte ut!

Gode klemmer!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

Intriger i Bloggverden!

Nå skjønner jeg hvorfor VG-tv ga høstens sesong av Bloggerne en sekser!

Mer intriger og action skal du lete lenge etter. 

Jeg er rystet. Er Vixen korrupt? Det er spørsmålet jeg sitter igjen med etter dagens episode. Hva vet Anna som vi andre ikke vet? Dette er jo helt vilt. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så crazy sesong men her er det altså litt for enhver smak. 

Har du ikke sett det så bør du sette deg ned og se alle ukens episoder på SUMO. 

Jeg skjønner jo nå hvorfor jeg er med i Bloggerne. Det har jeg faktisk undret litt på frem til nå men jeg er jo den som er med for å få dere til å le. I dag har jeg altså fortalt hele Norges befolkning at jeg er gærn. Klin gærn haha. Ja, med den kjolegreiene så er jeg vel litt over gjennomsnitt crazy. Og så etterpå hjem i UGGS.

Jaja. Jeg drakk i alle fall ikke og var edru så jeg sa i alle fall ikke noe som kunne såre andre.

Men altså. Jeg skjønner jo at folk lurer og stiller spørsmål. 

Neste gang jeg ser frk. Ullebø skal jeg fortelle henne hva hun må gjøre for å bli nominert. For det har jeg faktisk svaret på. Men det skal jeg dele med dere i et eget innlegg.

Jeg elsket Vixen og jeg elsker at alle som er med i Bloggerne i år er så ærlige. 

Er det så viktig med kjole? Det er jo ikke det viktigste i livet liksom :P Mye mer som er viktig haha. Og så går det jo alltid bra tilslutt da ❤

Følg med på Bloggerne du og!

KLEMMER ❤

BLOGGERNE på TV2 Livsstil mandat - torsdag 21.30 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

 

Helt utrolig at det er mulig!

Jeg er helt klar over at når jeg deler av mitt privatliv på nett så vil det komme spørsmål. Og noen spørsmål er drøye :O

Det er liksom litt sånn at om jeg velger å slette en kommentar fordi spørsmålet var så drøyt så gir den personen seg ikke før han har fått et svar. Så derfor skal jeg svare på en del ting som har kommet inn de siste dagene.

  • Tror du at du klarer å finne deg en mann når du bretter ut livet ditt på nett? Altså, jeg tror det er en evig kjærlighet der ute. Og en som er helt perfekt for meg. Jeg er helt sikker på at jeg møter han en dag. 
  • Hvorfor kan du ikke bare klare deg alene? Jeg har lyst til å ha en person å dele livet mitt med. Om du mener at jeg bør forbli singel så er ikke det min mening. Jeg må nesten få lov til å leve livet mitt slik jeg ønsker det og så lever du ditt slik du vil ha det. 
  • De mennene som blokkerer deg på Tinder, de har kanskje lest bloggen din? Ja, det kan hende. Men nå har det seg slik at jeg har min Instagram linket til min Tinder så om noen starter en samtale med meg og er nokså interessert så vil jeg tro at de har klikket seg inn på min Insta. Det heter vel å gjøre en sjekk av mennesker. Greit å finne ut tenker jeg og JA blokkerer han meg fordi jeg skriver blogg så er han ikke den rette uansett. Jeg kommer jo ikke til å slutte å blogge når jeg møter drømmemannen. Drømmemannen aksepterer meg for den jeg er. 
  • Du er patetisk. Å dele at du dater er latterlig. Ok, ja kanskje synes du det. Det er kanskje like latterlig for deg at jeg blogger hver dag også. Dette er min jobb, mitt valg og jeg tjener penger på å dele av meg selv. Du kan mislike det men det betyr lite for meg. Jeg er meg selv og gjør så godt jeg kan. Jeg synes ikke det er flaut å si at jeg leter etter drømmemannen. 
  • Har du fått mange henvendelser? Altså, innboksen til Ane var stappfull allerede i går. Men som hun sier: De aller fleste passer ikke deg. Det er noen få kandidater som hun mener er en match så får tiden vise. Om 3 uker skal jeg uansett på en prøvedate. 
  • Du er stygg og oppfører deg som en prostituert! Vet du, å være stygg er relativt. Jeg kan se meg i speilet noen ganger å tenke: Fy fader så grusom jeg ser ut nå. Men så kan jeg også innimellom se meg selv i speilet å se en utrolig fin kvinne. Jeg er ikke perfekt men jeg tror at for en der ute så vil jeg være perfekt. Selv om du synes jeg er stygg. Tenk at man faktisk bare trenger en som liker deg og som jeg liker. Det er utrolig stor sannsynlighet for at jeg faktisk treffer en jeg liker snart. 
  • Jeg har lyst å date deg, kan vi bli kjent? Nå har det seg slik at jeg har ansatt en matchmaker for å ta jobben for meg. Send henne en mail på ane@anehagen.com

Og så ruller ballen videre. Dagene går. Solen går opp og like sikkert går den ned igjen bak åsene her vi bor. Uansett hvor uenige du og jeg er så er det kun en ting i verden som er sikkert og det er at vi begge skal dø en dag. Resten er uvisst. Vi kan velge å bruke mye tid på å rakke ned på hverandre eller snakke stygt bak ryggen til hverandre men jeg velger å gjøre andre ting. Jeg registrerer det som kommer inn, jeg har også noen som sletter kommentarer for meg før jeg får sett dem. Det er et filter som er fint å ha i disse dager. 

Nett hets har blitt en naturlig ondskap som forsvarer med det faktum at det er noe vi har oss selv å skylde. Noe jeg er uenig i. Jeg mener fremdeles at et bilde av en penis, sendt meg uoppfordret er blotting og at sjikane og netthets bør anmeldes. Og jeg vet at de lærde strides og at dette ikke er en lett floke å løse.

Jeg sovner i alle fall hver dag med god samvittighet, hva med deg?

Ha en strålende dag ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

❤ MAGISK ❤

Inneholder reklame

Premierefesten til Bloggerne var helt utrolig. 

Selv om jeg savnet en spesiell person der, så var det en utrolig flott kveld. Klippene fra denne sesongen rørte meg mer enn noe annet. Jeg tror ikke det var mange som ikke gråt etter at vi hadde fått sett de første klippene. 

Vg-TV trillet terning 6 på denne sesongen og sa at vi som bidrar virkelig har gjort vårt beste. 

Jeg er utrolig stolt over å få være med og jeg gruer meg litt til alt vises men jeg gleder meg også.

Jeg elsker den nye rosa kåpen min fra KappAhl og det sorte skjørtet fra H&M. Toppen min er også fra KappAhl og det er mange av dere som har spurt om akkurat disse plaggene, da jeg har hatt dem på meg en del i det siste. 

Det å være så synlig i mediebildet gjør også at jeg får en god del spørsmål. Jeg skal prøve å svare på noen av de jeg har fått. 

Mange har spurt meg om hvorfor jeg lar mine barn drikke Oboy etter trening? Dette er fordi det faktisk blir anbefalt å drikke melk etter trening. Og det er noe jeg selv har gjort i alle år. Oboy blir som en slags belønning. 

Nå som Annika har kommet på elitenivå og trener like mye som en toppidrettsutøver så trenger hun mer oppfølging på både mat og drikke, før, under og etter trening. Dette for at  restitusjonsprosessen blir optimal. Oboy etter trening er faktisk anbefalt til oss og jeg ser absolutt ikke noe galt i å drikke Oboy etter trening. 

Nå som vi trener så mye har vi også økt matbudsjettet vårt. Jeg skal i løpet av neste uke sjekke hvor mye det ligger på men jeg tipper det nå har strukket seg til 1500.- i uka. Vi handler frukt & grønt på Keizer og mye mat handles også i Sverige. Særlig alt til baking handles der. 

Vi er nå godt igang med høstens første bakekurs og vil du lære deg mer om å bake eller å bake franske makroner så send en mail til post@annebrith.no

Jeg har også stengt kommentarfeltet på mange innlegg. Jeg oppfordrer dere som har spørsmål eller som vil diskutere om å gjøre dette på facebook. 

Bloggerne er på Tv2 Bliss hver mandag til torsdag klokken 21.30 og jeg mener jeg er med fra onsdag. 

Nå er høsten i full gang her hjemme og vi har virkelig funnet oss tilrette både på skoler, treninger og sammen. Vi har også lagt planer for vinteren og vet allerede hvilke land vi skal reise til på ferie i 2018. Vi har startet å spare til vi skal reise laaaangt og så blir det en kort tur innom et Europeisk land! Noe også med tv på slep!

Gode klemmer herfra ❤

 

Vinneren av giveaway er Lene Olsen og moren! Send meg mail Lene så sender jeg bakepakkene til dere ❤

 

Jeg baker naken!

Det er på tide å kle av seg klærne virker det som!

Alle gjør jo det.

Kropp er topp, så hvorfor kan vi ikke bare brette oss ut på blogger helt kliss nakne alle mann. 

Så fort man er sexy så blir man hengt ut og terrorisert men gjør man det med humor så er alt dritgøy. Se på innlegget til Anna Rasmussen. Hun høstet massiv kritikk for dette bildet. Så kom Konatil og parodierte det hele med dette innlegget. Hun fikk stående applaus!

Personlig synes jeg det siste innlegget var unødvendig. Men så sier Anna noe som jeg synes er noe av det smarteste hun har sagt i denne debatten:

Jeg har en policy der jeg aldri kommenterer andre bloggere eller kjendiser på bloggen min. Både fordi jeg selvfølgelig ikke ønsker å gi oppmerksomhet til hånlige artikler om meg selv, men også fordi jeg ikke synes det er greit å bruke sin egen blogg til å henge ut andre.

Og dette er noe vi bloggere bør tenke oss om. Anna er meget ung, men også nokså smart. Og akkurat de ordene synes jeg er så fornyftige at de fortjener et helt blogginnlegg. 

Jeg kaster jo stein i glasshus nå men med dette håper jeg at jeg får frem noe. 

Husker dere saken min: Han må betale på date, hvis ikke blir det ikke en andre date? Det var flere bloggere som kastet seg på den saken rett etterpå? Hvorfor? Jo fordi den klikket så sinnsykt mye og da vil andre bloggere gjerne dra nytte av lesertallene. De kommer i kjølevannet av den store saken også opp på blogglista. 

Jeg må si meg enig med Anna. 

Det er mange slike bloggere der ute, som kaster seg på og hauser noe opp. Men hvilken bismak sitter vi igjen med etter å ha kritisert eller parodiert en annen blogger på egen blogg? Jeg vet at jeg ikke hadde følt meg særlig bra.

I Nettavisen får vi ofte spørsmål om vi vil skrive om saker. Dette fordi at jo flere som skriver om en sak, jo større KAN den bli. Noen gnager så henger jeg meg på om det passer seg slik, men jeg prøver alltid å ha positivt fokus. 

Men jeg har i mange samtaler med journalister sagt: Jeg vil heller være en blogger som skaper overskriftene, enn en blogger som må kaste seg på ideer fra andre. OG ja, mulig Anna tåler å bli parodiert. Men vi skal være forsiktige. Konatil kan si at det ikke er mobbing, men etter å ha lest innlegget satt jeg selv med en bismak. Jeg likte det ikke, selv om jeg trakk på smilebåndet. 

Selv om Anna er størst i Norge, betyr ikke det at hun ikke er et menneske. Og vi som mennesker bør behandle hverandre med respekt. Nå tror jegikke konatil mente noe galt i innlegget hun skrev, det ble bare tolket helt feil. En spøk som ble dratt for langt. Sånt skjer. Jeg kjenner både henne og Peter og de er verdens mest omsorgsfulle par. Så her har det nok ikke vært noen vonde stikk. 

Så tilbake til nakenbakingen. 

Jeg kan ikke love at det aldri kommer nakenbilder av meg her på bloggen. Jeg er ikke sjenert og jeg har ikke vanskeligheter med å legge ut et bilde av meg naken. Jeg har jo nesten vært naken på bloggen før. 

Men hva skjedde da? 

Barna mine mente det ikke var greit. 

Og jeg bestemte meg for å lytte til dem. 

Dette var mitt valg. Jeg vet ikke om jeg kommer til å høre på dem i fremtiden om temaet dukker opp igjen. 

Her hjemme går jeg naken rundt. Ikke sånn og sprader men jeg går ofte naken fra badet til soverommet. Da må jeg gjennom både kjøkken og stue. Naken kropp har aldri vært et tema her hjemme. Altså et tema vi skammer oss for. En kropp er en kropp og det burde egentlig ikke bli så ramaskrik når noen skriver at de pusser opp halvnaken. 

Jeg lo kjempehøyt da jeg så Anna sitt innlegg hvor hun poserer halvnaken. Nesten en halv million mennesker har vært innom bloggen hennes de siste dager så noe riktig har hun gjort. OM det er flest mulig klikk som er målet. 

Det er jo det de fleste av dere som leser bloggene tror. Men husk det startet ikke slik. En gang, for lenge siden var ingen av oss så opptatte av klikk. Vi blogget, mange av oss i flere år før vi tjente en krone på dette. Så ble vi kommersielle. Og kundene skulle ha sitt. Leserne også. Og vi som bloggere vil også gjerne bli tilfredstilt. For selv om du ikke tror det så trenger også vi å bli tilfredstilt i jobben vår. Og da pusher vi ofte grensene.

Husk ikke alle lever av klikk. Å leve av det hver eneste dag er slitsomt. Ingen klarer det i lengden. Vi må skape godt innhold. Og noen ganger er det å være naken godt innhold. Selv om du liker det eller ei!

Jeg skal i alle fall ta ordene til Anna til meg. Og prøve, om mulig ikke å henge meg på slike ting. Om jeg skal skrive om andre bloggere så skal det være noe bra. Det er mulig at jeg ikke klarer det, for jeg blir jo provosert jeg også, og da er det lett å sette seg ned og skrive. 

Så ja, jeg baker faktisk ofte naken. Men ikke på bloggen riktig enda :P

Ha en god dag!

Så ble alt stille.....

Ta på deg regnjakken, Anne Brith. Sa Espen Hilton til meg da vi snakket sammen på telefonen i ste. Ikke la dette gå inn på deg. Regner det? Ja så tar du på deg godt med klær og møter vind og det som verre er. 

Og han har rett. 

De som misliker meg så sterkt at de fyller dagene sine med å skrive stygt om meg og til meg, vil alltid være der. Uansett hva jeg gjør. Jeg må bare ikke la dem prege min hverdag. Når det går for langt, som nå så er heldigvis politiet den rette instans å snakke med. 

Slik startet dagen min i dag. På Sørum lensmannskontor. 

Og det var godt å få bekreftet at det jeg faktisk følte var ugreit også var det. Det eneste man kan gjøre er å anmelde og det vil bli gjort så fort alt av beviser er samlet sammen. Det er en grense for hva en person klarer å håndtere. 

I dag skulle jeg ønske det var noen som kom hjem til meg etter jobb. En som la seg inntil meg eller la en arm rundt meg og sto i dette sammen med meg. Men sånn er det ikke. Men jeg skulle gjerne ønske at jeg hadde en kropp å krype inntil i kveld når jeg legger meg. 

Å bære alt dette er tungt. Det er mange spørsmål som kommer opp og jeg spør meg selv om og om og om igjen: Hvorfor meg?

Jeg har også begynt å se på leiligheter. Sjansen er nok stor for at vi flytter til en mindre leilighet først. Det føles tryggere sånn. Jeg tror det er godt for oss å få en ny start. Heldigvis er vi alle her hjemme enige om hvor vi vil bo. 

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke har familien rundt meg. De bor ikke her. Mange tror at det bare er å flytte. Men noen ganger så er det ikke bare bare. Det er mer til en historie enn det dere vet. Hva om jeg ikke hadde noe valg? Slik som alle andre har! Hva om det ikke var et alternativ? Slik alle andre har. De fleste har jo valg her i livet. Kanskje jeg ikke har de samme valgene som alle andre har?

Kanskje jeg ikke har valgt situasjonen jeg er i selv? Men gjør det beste ut av det for barna? Kanskje har jeg satt barnas ønsker og mål foran mine egne? Hva vet du om det?

Ingenting!

Det er en grense på hva mennesker skal godta. Nå, etter over et år kjenner jeg at den grensen er nådd. 

Plutselig ble alt veldig stille her. 

Jeg kjenner det veldig godt på meg. Skal dette gjøre meg sterkere eller er det nå jeg knekker sammen? 

Det er reelle tanker jeg har. Og om du hadde visst alt tror jeg du også hadde blitt skremt. 

Men heldigvis er jeg ikke lettskremt og har jeg vært ute en vinternatt før. Jeg er ikke nordfra for ingenting. Jeg må bare børste av meg støvet så er jeg klar igjen. For det skal sies. Det er greit å bli slått ned, men dæven ta, jeg reiser meg opp igjen. 

Det skal du vite!

 

Jeg må slutte å blogge!

Slutte å blogge var aldri noe alternativ. 

Frem til nå.

Det er ikke akkurat hemmelig at de siste dagene har vært preget av mange forskjellige tanker. 

Ifølge deg må jeg slutte å blogge. Jeg må slutte å dele min hverdag på snapchat og jeg må egentlig gjøre det DU mener er best. Altså holde kjeft om temaer som engasjerer meg og bare bake. 

Om jeg slutter å blogge så vinner du. 

Du ja. Du vet godt hvem du er. 

Du har sjikanert meg i over et år nå. Jeg skal ikke ramse opp alt du har gjort for det kan vi heller overlate til politiet. Men for meg er dette dråpen.

Om jeg slutter å blogge så vinner jo du. Det er jo det du vil. At jeg skal få meg en annen jobb. 

Først tenkte jeg at jeg skulle offentliggjøre din ip adresse, men det turte jeg faktisk ikke. Det er sikkert ikke engang lov. Men jeg har vurdert det. Skulle jeg bare gi ip adressen din til noen som visste hvordan man fant mennesker?

Men så kommenterte du jo med navn og alt på facebook og vips var linken lagt. Jeg skjønte plutselig mer. 

Jeg har grublet i over et år nå på hvorfor du hater meg så mye? Hvorfor du skriver til mine venner og mine nærmeste? Klær blir bestilt i mitt nav og frisørtimer og timer hos hudpleiere blir bestilt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måtte overbevise folk i andre enden av telefonen om at jeg IKKE er den som bestiller slike timer. I min verden er det ikke plass for så mye hat. Og om jeg slutter å blogge så har du vunnet. Og hatet har seiret. Styggedom, baksnakk og sinne har vunnet over kjærlighet og fremsnakk. 

Jeg står for de siste verdiene. Jeg prøver å spre kjærlighet. Og har jeg ikke noe godt å si om noen så holder jeg kjeft. Prøver i alle fall. 

Dette har plaget meg lenge. 

Jeg blokkerte deg først men det ble bare verre og verre. En stund tenkte jeg rett og slett at jeg skulle reise til deg og gi deg en blomst. Jeg prøvde til og med å åpne meg for deg å fortelle deg om min innerste angst. Bli kjent med deg. Jeg delte ting med deg på privaten da en av mine barn hadde det vanskelig. Trodde du ville forstå. 

Jeg har prøvd å finne ut hva jeg har gjort som gjør at du hater meg og hva jeg kan gjøre for å få det til å ta slutt? Men jeg kommer ikke opp med noe vettugt svar. 

Haterne må aldri vinne mamma. Sier barna, når de ser at jeg gråter. 

Men du har vunnet det første slaget. 

Gratulerer med det!

Takk for at dere leste ❤

 

Nok er nok! Jeg klarer ikke mer!

Det skjer en del på heimefronten for å si det mildt. 

Det er 4 barn som skal koordineres og jeg selv skal utføre en god del ting fremover. Dog er det en ting som overskygger det meste for tiden og det er treningen til Annika. 

Det er ikke å stikke under en stol at det preger oss alle her hjemme. Meg mest!

De siste 11 dagene har jeg vært i Tigershallen. 2 treninger hver uke er planlagte frivillige treninger hvor hvem som helst kan komme. Resten blir annonsert på facebook dagen før. Så når hallen åpnes og det kommer en melding om det så tar det ikke lang tid før Annika spør om hun kan dra i hallen. 

Hun kunne sikkert sovet der om hun fikk lov. Er det ikke åpen hall så er det spenstreninger eller løpetreninger. 

Jeg begynner å bli veldig påvirket av dette. Ikke bare litt men VELDIG. 

Jeg sitter jo i den hallen mens hun trener. Jeg ser nye skills blir øvet på og ser på hundrevis av repetisjoner av alt mulig. Araber flikk flakk, araber hel skru, stillestående baklengs salto. Stunding med flikkopp, invert, 360 og 540. Altså det er like før det tipper over for meg også. 

Og hvordan vet jeg at det kommer til å skje?

Jo, i natt drømte jeg at jeg selv var en cheerleader. Haha jeg våknet i min egen svette fordi jeg var med på en konkurranse og ikke klarte å ta en flikkflakk. Skjønner dere eller?

Jeg har blitt så påvirket at da jeg og Annika var ute på trampolinen i går så tok jeg selv en salto og prøvde meg på en backflipp. Jeg kunne jo ha brukket nakken. 

Rett etterpå fikk jeg en melding fra en mamma som hadde vært med på foreldrelaget til Tigers: Om jeg ville være med?

Kødder du eller? Om jeg har lyst til å være med på et lag hvor jeg mulig brekker noe? Nei, det er ikke plass for to cheerleadere her i huset. En er nok. 

Jeg skal tre et godt stykke tilbake så fort det er klart hvilket lag hun skal være med på til høsten. 

Og for nå, tar jeg meg noen dager fri fra cheerleadingen. Jeg reiser nemlig på jentetur til København om noen timer. 

Fri fra trening, fri fra tøying, fri fra fokus på araberflikkflakker og annen stunting. "Reservemamma" Roza tar over Annika og følger henne opp i 3-4 dager, mens gutta skal kose seg hjemme med verdens beste tante Siv. 

Og jeg, jeg håper jeg kan begynne å drømme on noe annet enn cheerleadere haha. 

Må bare takke alle dere som følger meg på snapchat! Digger alle fine snap dere sender meg og alle gode ord. Det er så stas. Støtten dere viser i denne tiden, nå når jeg er liksom i en boble, betyr så mye. Bare noen uker igjen så begynner skolen, er uttaket over og kan vi alle begynne å leve et normalt liv.

Og en ekstra takk til alle som er så rause og hjelper Annika og meg på veien. Ettersom Annika ikke har en fast stuntegruppe så har hun ofte ingen å stunte med og er hun prisgitt andre som sier at hun kan få prøve med dem. I går kom det uventet hjelp fra snapchat. Fine Rikke, Madeleine og Frida fra SCL og Viqueens som stilte opp. Helt rått å se at det er så mye idrettsglede på tvers av klubber! Alle samlet i en hall: Tigershallen ❤ I går klarte Annika et av målene hun har jobbet med lenge: Dobbeltwist ❤ Takk fininger ❤

Nå tar jeg cheerfri ❤

Og lover dere at alle oppskriftene fra bakingen på mandag kommer her på bloggen ila kvelden! 

Fant den perfekte bolleoppskriften....etter mange mange forsøk! 

Gode klemmer ❤

 

 

Hva skal man si?

Noen ganger vet jeg ikke helt hva jeg skal si!

Det er egentlig nokså rart for jeg har meninger om det aller meste. Bare at noen ganger så klarer jeg bare ikke engasjere meg i ting, som jeg vet jeg burde. Skal jeg ta den kampen liksom?

Som blogger får jeg titalls forespørsler hver eneste dag om å fronte en sak. Noen vil bli omtalt, andre vil ha linker til innsamlinger og andre vil rett og slett bare tjene penger. Jeg har så langt sagt nei til det meste. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om en innsamlingsaksjon eller ikke vil hjelpe, jeg føler bare ikke det er min kamp. 

Når jeg skriver noe på bloggen, snapper eller deler ting på facebook, så vet jeg jo at det alltid er mennesker som ikke er enige i det jeg sier. Det vil alltid være sånn. Noen vil ikke like det jeg skriver andre vil finne min hverdag uinteressant. That´s fair and ok!

Jeg kan ikke please alle. Jeg er heller ikke ute etter å please alle. 

Jeg og barna mine har noen mål for de neste årene. Et av dem er å få enten bygd oss hus eller kjøpt oss et. Ved siden av det er det små delmål barna har og som jeg har. Dette er for meg det aller viktigste i mitt og barnas liv. For å nå de målene må vi som familie ta noen valg og jobbe. 

Hvis jeg skulle lyttet til alle råd jeg får daglig ville jeg ikke kommet noen vei. Jeg ville endt opp med å gå i en sirkel, forvirret og ute av stand til å gjøre noe som helst. Dette fordi jeg hver eneste dag får råd av bedrevitere som mener jeg burde ta helt andre valg enn det jeg gjør i dag. 

For å nå hårete mål må man være egoistisk. Altså det jeg mener er at man må ha fokus på det man skal gjøre. Ikke på alle andre. Da får man nemlig ikke gjort noe som helst. Å ha fokus på seg selv og sine gjøremål betyr kanskje ikke at man er egoistisk men om jeg hele tiden skal stoppe og revurdere valg jeg har tatt så vil jeg ende opp med å tvile. Og jeg mener bestemt det er bedre å ta feil noen ganger enn å tvile på avgjørelser. 

Å tvile kommer det aldri noe godt ut av. Derfor er jeg beinhard i troen min. 

Det betyr også at når jeg har tatt et valg, så står jeg for det. Akkurat slik jeg står for det at jeg støtter Annika de neste ukene. Jeg vet at om noen måneder så er det en annen i huset som skal støttes i talentutvikling. Og etter det igjen vil det bli fokus på et nytt barn. Jeg har bare 2 armer bruker jeg å si til barna mine. De må dele på meg. Det forstår de. 

Her hjemme heier vi på hverandre. Det betyr at vi alle sammen er sammen om de målene vi setter oss og vi er alle sammen sammen om delmålene. Enten det er Annika, Sven, Espen eller Christian det fokuseres på. Hver eneste person her i huset vet at vi står stødig sammen. 

Dette er noe jeg snakker mye om, også fordi jeg vil at barna, når de blir voksne skal ha støtten i hverandre. Og jeg ser at min måte å oppdra barna på fungerer. Barna er tilstede i hverandres liv. De henger frivillig på rommene hos hverandre og tar del i det som skjer og de bryr seg når noe går trått. 

Dette samholdet er unikt. 

Jeg tror jeg når alle mine mål i 2017 og 2018. 

Det kan du som leser bloggen min bli glad for, bli sur for, irritere deg over, bli nysgjerrig på, tenke at er spennende, velge å følge eller rett og slett bli inspirert av. Uansett hvilke følelser jeg trigger i deg så er det ikke noe jeg kan gjøre for å forandre på det. 

Hvis jeg har personer som trigger mitt sinne i min omgangskrets eller om jeg har mennesker som tapper meg for energi så er det jeg som må gjør noe med det. Jeg velger det livet jeg vil ha og dermed så tar jeg ofte avstand fra disse menneskene. Jeg vil heller fylle livet mitt med mennesker som gir meg energi. 

Så blir du inspirert og glad så foreslår jeg du tar hånden min og slår følge med meg. Blir du nedstemt og irritert så foreslår jeg at vi to velger hver vår vei og klemmer på hverandre og sier takk for nå, det har vært en hyggelig reise! Hvem vet så møtes vi igjen en dag? 

Nå skal jeg og barna ta fatt på en ufattelig spennende høst. Det blir flere lanseringer, mange spennende kampanjer, vi skal ut å reise litt og jeg skal reise litt. Sven skal begynne i 9. klasse, Annika starter første året på ungdomsskolen, Espen har noen år igjen på barneskolen og minstemann tar fatt på sitt siste år i barnehagen. Vi har en spennende dato å lansere, vi har valg vi må ta for neste sommer: Skal Annika og Sven få reise på språkreiser og er USA for langt unna for dem? Hvor skal vi feire julen og hvilke temaer skal vi ha på bursdagene til Espen og Annika? Hva gjør vi i høstferien når 2 av barna vil reise bort mens en er invitert med på talentsamling? 

Hvordan blir treningsplanen til familien? Vil vi få kabalen til å gå opp og klarer jeg å bli ferdig med mitt hemmelig prosjekt innen august? 

Det er slike ting som opptar meg. Og det er det jeg har fokus på. 

Blir du med? SÅ er det veldig hyggelig. Tar du en annen vei, ønsker jeg deg alt godt!

Gode klemmer ❤

 

 

Hvorfor svarer du ikke leserne dine, Anne Brith?

Noen ganger sjokkerer dere meg virkelig! Jeg blir til tider helt satt ut av ting jeg får spørsmål om. Det går virkelig ikke an å spørre om dette!

Så får jeg selvsagt, når jeg da ikke svarer, kommentarer som: Hvorfor svarer du ikke leserne dine, Anne Brith?

Altså, noen ganger så vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal svare. Noen spørsmål er for intime, noen spørsmål er for såre eller så dreier noen spørsmål seg om mennesker rundt meg som ikke har bedt om å leve et liv i offentligheten. 

De aller drøyeste spørsmålene gjelder meg, utseendet mitt eller veldig private ting. Jeg snakker VELDIG private ting. 

Jeg har vokst opp i en raus og omsorgsfull, nordnorsk familie. Med en mamma som var åpen og snakket om alt mulig. Pappa var litt mer stille, men jeg kunne alltid spørre han om ting jeg lurte på. Mamma og pappa er mennesker som aldri kranglet men som var opptatte av at vi skulle snakke sammen for å løse konflikter. Når noe plaget oss ble det snakket om og vi løste ting ved å ta det opp direkte med de det gjaldt. Vi delte ikke historiene ved middagsbordet eller med andre. Vi vernet litt om privatlivet og detaljene. Dette har kanskje gjort meg litt konservativ. 

Hjemme hos mine foreldre var det også alltid fokus på det indre. Hva vi gjorde som var bra. Ikke hvordan vi så ut. Jeg har derfor i alle år følt at det å være smart og morsom var mine sterkeste kvaliteter. Ved siden av at jeg bryr meg veldig om de menneskene som står meg nærmest. Jeg prøver hver dag å vise kjærlighet og godhet mot de jeg møter. 

Om neglene mine er stylet, eller hvor vippene mine er fra, har aldri vært et tema. Ikke før jeg begynte å bli mer synlig foran kamera. 

Jeg husker en av mine første "rødløperfester". Jeg hadde ikke fikset neglene, ei sminket meg særlig. Mine bryn var ustelte og man kunne tydelig se at jeg var en sliten mamma. Jeg ble mer eller mindre slaktet på snap. Fikk tilsendt linker fra forum hvor jeg ble diskutert. Masse stygge ting ble det sagt om meg. 

Vet dere hva? 

Jeg er så stolt av meg selv og den jobben jeg har gjort de siste årene at om noen mener jeg ser stygg og sliten ut så driter jeg i det. 

Jeg prøver å unngå spørsmål om utseendet mitt. Det er jo også for meg sårt å få kommentarer som at jeg er dritstygg og at jeg ser dritsliten ut. Særlig nå når jeg faktisk er i en periode hvor jeg føler meg fantastisk bra. 

Men jeg skal si dere en ting: Jeg har lært meg å leve med det. Men dere må også skjønne at jeg da ikke svarer. Kommentarer blir slettet og folk blir blokkert på snapchat. Selv om jeg har sagt at jeg i det lengste vil prøve å unngå å blokkere noen så har jeg også en grense. 

Jeg synes det er vanskelig å svare på spørsmål om kroppen min. Jeg er redd for at unge jenter skal tro at jeg har idealvekten eller alle svarene. Jeg vil innerst ikke at unge jenter skal ønske å være som meg. Jeg vil at de skal ønske å være sitt beste jeg. Men jo mer jeg snapper og skriver om mitt liv jo mer opptatte er dere av hva jeg spiser, hva jeg drikker og hvor mye jeg trener. 

Jeg kan være ekstrem til tider. Er det lurt å kommunisere? Kan jeg fortelle at jeg vil slanke meg 5 kg når jeg bare er 58 kg selv? Skjønner dere? 

Jeg fikk tatovert bryn fordi dere lesere stormet mot meg og mente jeg ikke så pen nok ut. Er det virkelig mulig? Jeg må jo være enig i at mine bryn ser smashing ut nå, men hvor har verden kommet når vi hakker på influencere for at de er annerledes? Skal vi egentlig ikke omfavne annerledesheten? 

Jeg har vært åpen om både hva jeg bruker på mat i uken og hva jeg tjener. 

1000.- i uka på mat

Min aller første million

Når spørsmål beveger seg innenfor komfortsonen og jeg føler ubehag ved å snakke om det, så ignorerer jeg spørsmålene. Det er noe jeg føler jeg både har rett til og noe jeg føler jeg må gjøre for å kunne stå i dette. Altså stå i det å være såpass offentlig. Så da blir jeg svar skyldig. Det synes jeg at jeg må få lov til. 

Kan vi få en "tour of the house" har mange spurt meg om. Dere vil se alle rom samt alle klesskap. Jeg har frem til nå nesten ikke filmet eller tatt bilder på barnerommene. Det føles litt for privat. Her hjemme har vi frisoner for barna. Det vil jeg fortsette med. 

Jeg synes ikke det å vise frem klesskap passer seg helt. Mulig vi kommer til å vise dem frem når vi får et nytt hus men akkurat nå er det ikke aktuelt. 

Jeg er ikke den som har det nyeste eller feteste på interiør heller. Jeg har den samme sofaen jeg hadde for 10 år siden og faktisk de samme gardinene. 

Skrivebordet mitt er arvet og sengen er klar for å byttes ut. Så herfra blir det ikke noen "housetour". Dere hadde kun sett hauger av rent tøy liggende overalt uansett haha. 

Dog må jeg innrømme at jeg liker å ha det ryddig rundt meg. Derfor noen bilder av huset i dag på bloggen. 

Julepynten henger på lampene fremdeles :P

Her er ti ting du kanskje ikke visste om meg:

  1. Jeg er A menneske.
  2. Jeg er elendig på middager og derfor lager barna 9/10 ganger middag.
  3. Jeg må matche truse med bh. Klarer ikke å kle på meg om jeg ikke har et sett som hører sammen på meg.
  4. Kjøper derfor alltid 1 bh og 3 truser når jeg handler undertøy :P
  5. Min iq er 129.
  6. Jeg tror på Gud og ber hver kveld før jeg legger meg.
  7. Jeg kan forandre mening. Det betyr at jeg kan skrive at jeg mener en ting et år og så mene noe annet året etter. Heldigvis blir vi mer opplyst og er jeg i stand til å forandre mening. 
  8. Jeg kan si unnskyld, selv om jeg føler jeg ikke har gjort noe galt, bare for å bevare freden. 
  9. Jeg forventer alltid at en mann betaler når jeg er på date. Gjør han ikke det blir det ikke en ny date.
  10. Jeg har skrevet innlegg i affekt som jeg angrer på . Derfor laget jeg et innlegg hvor det sto at jeg ikke skulle gjøre dette mer. Innlegget het: IKKE SKRIV INNLEGG I AFFEKT. Dette innlegget ble lagt i "drafts" slik at det lå øverst og ble sett av meg hver gang jeg logget inn på bloggen. Innlegget lå på autopublisering og vips en dag lå det offentlig. Dette var selvsagt nokså klønete, men jeg trenger påminnelser som dette for å holde fokus. Det var selvsagt ikke meningen at det innlegget skulle publiseres :P Nobody is perfect ❤

Håper dere har en god lørdag, med eller uten drøye spørsmål ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no
















 

Når noe tar slutt ❤



Altså, vi mennesker er jo ingen maskiner, så det er helt normalt å kjenne litt tomhet når noe tar slutt. 

Men dessverre er det ikke noe som varer evig! Jeg husker vi var en jentegjeng som fikk barn samtidig og som samlet oss i en facebookgruppe. Der inne var det en smart dame som sa: Ingenting varer evig, derfor er det viktig å nyte det så lenge som det varer. 

Og når det er over så ser man tilbake på ting på en god måte, og husker det som en fin tid.

Jeg bruker alltid å si at jeg tror det er en lærdom i det meste. Særlig når man går på trynet. Da lærer man jo egentlig mest. Klarer man å stable seg opp på bena og så bare fortsette så vil man jo til syvende og sist både bli sterkere og muligens vinne.

Man vinner i alle fall ingenting om man blir liggende når man har blitt slått ned :P

Dette kan jeg mye om. Både fordi jeg har lest ufattelig mye om dette og jeg har opplevd så mye. Ofte kan det være mennesker som faktisk ikke er slik du hadde forestilt deg at de skulle være. Ikke føl deg skuffet. Vær heller glad for at du fant ut hvordan ting var og kan gå videre. 

Når du da bestemmer deg for å gå videre så må du ALDRI se deg tilbake. Det er ingen vits. Akkurat dette har jeg blitt god på. Når en dør lukkes åpnes en ny. Og jeg kan ikke få presisert det nok. Så raskt du beveger deg videre og bort fra en situasjon vil nye muligheter skapes. 

Jeg tar nesten daglig turen ned til Glomma og sitter der mens jeg tenker på ting som skal skje fremover, eller bare analyserer hvordan de siste ukene har vært. Jeg tenker på avgjørelser jeg har tatt og hva jeg kan gjøre for å bli enda bedre på ting jeg kanskje ikke er så god på. 

For meg har det siste året vært magisk. På mange måter. 

Jeg har tatt noen veldig skumle avgjørelser som jeg enda ikke har fortalt dere og jeg har staket ut en kurs for de neste 5 årene. 

Det er så utrolig givende å vite at hard arbeid faktisk lønner seg og at det å ta skumle valg faktisk kan føre til helt uventede ting. 

Jeg er på et utrolig bra sted akkurat nå. Det var jeg definitivt ikke for et år siden. Jeg bestemte meg for å skrive opp hva som ga meg energi og hva som tappet meg for energi. Det som tappet meg kvittet jeg meg med og det som ga meg energi har jeg gjort alt for å få mer av inn i livet mitt. 

For meg var vennskapet til mine barndomsvenninner noe som ga meg ekstremt mye energi. Hver gang jeg hadde møtt dem eller hadde vært sammen med dem følte jeg meg som en ny person. Jeg var glad og lykkelig. Vi har alle nå kommet til et sted i livet hvor barna er blitt tenåringer og vi alle kan gi litt mer slipp og derfor også prioritere å treffe hverandre oftere. 

Det har vi gjort nokså regelmessig det siste året og dermed har jeg fått store doser med vitamininnsprøytning av energi. Dette positive fokuset har gjort meg gladere og lettere til sinns. 

Det er godt å finne tilbake til hverandre igjen. Og fremover ser jeg verdien i å være sammen med dem, derfor prioriterer jeg heller turer med dem enn andre ting. 

Det som er bra med de vennene man har fra man er 5-6 år er at man har kjent hverandre så lenge at vennskapet tåler en støyt. Vi kan le, gråte, være komplett crazy, danse på bordene uten at noe betyr noe. Vi er uenige og diskuterer, akkurat slik vi har gjort i 35 år. 

I love it ❤

Nå er også ferien over. Sukk. Det har vært en helt fantastisk sommer. En liten tur til København nå før det braker løs. Det kommer til å skje så vanvittig mye gøy til høsten. Men mer om det senere.

Gode klemmer ❤

Skjorten og skjørtet er fra Zara ❤

Nei, du kan ikke ta på meg!



Jeg var ute for å feire en venninne i går kveld. 

Det skulle bli en koselig kveld. 

I stedet ble det en kveld jeg helst glemmer og det så raskt som mulig. 

Beklager å si det men norske menn hadde aldri gjort dette! Det vet jeg. 

Jeg har bodd 10 år i utlandet og reist verden rundt som flyvertinne i 3-4 av dem. Jeg har vært ung voksen i Amsterdam i en tid hvor det var bekymring fordi innvandringen var så stor. Altså jeg har fått min dose av forskjellige kulturer. Jeg har festet med alle mulige nasjonaliteter, men aldri i mitt liv har jeg blitt behandlet så jævlig som jeg ble i går i Lillestrøm. 

Jeg takker 2 godt voksne menn for at de faktisk kom og stilte seg ved siden av meg og min venninne, slik at vi fikk fred.

Jeg tok på meg en hvit fin kjole og dro ut for å treffe mine venninner. 

Ettersom jeg ikke drikker så mye synes jeg ikke det er veldig greit å henge ved baren, men holder jeg meg for det meste på dansegulvet. 

Og det var akkurat her det skjedde.

10-12 menn kom etterhvert også for å danse. Men de sto ikke sammen slik som alle andre gjør når de er sammen. De fordelte seg rundt om, klint inntil hver sin jente. Altså helt fremmende jenter/damer. 

Han ene begynte å snakke til meg og prøvde tydelig å sjekke meg opp. Jeg bare så en helt annen vei og da han ikke ga seg sa jeg at jeg har en jeg liker veldig godt så jeg var ikke interessert. 

Jeg har ikke lyst til å spekulere i hvor disse mennene kom fra man de snakket jo engelsk så det var veldig tydelig at de ikke var norske. Og med mangelen på respekt for jenter kunne man jo nesten se at de ikke var norske. Jeg vet at jeg mulig får pes for å si dette men jeg mener det. Norske voksne menn hadde aldri oppført seg på denne måten. 

De gikk fra jente til jente og klinte seg opp etter ryggen på dem. Stakkars jenter. Ufrivillig befølt på dansegulvet. Og så beruset at de faktisk ikke fikk det med seg. 

To av dem ga seg ikke og plutselig kjente jeg en hånd oppover låret mitt. Han ene sto tett inntil meg og nærmest "tok meg bakfra"

Da fikk jeg nok og tente på alle pluggene. Jeg nærmest dyttet han i bakken og skrek til han: This is not OK!

Vet dere hvordan han reagerte?

Han bare flirte. 

Tror dere han stoppet? Etter jeg nesten hadde dyttet han ned i gulvet?

Nei. 

Redningen var to menn som begge hadde samboere. To fettere som var ute sammen og som bare skulle ta seg en øl. Vi måtte stå ved dem for å få fred. Late som om vi var sammen med dem for å få disse innpåslitne utenlandske idiotene unna oss. 

Men for hver gang jeg gikk ut på dansegulvet, så kom det noen og begynte å gni seg opp etter meg. 

NEI, du kan ikke ta på meg. 

Til slutt måtte jeg bare si at jeg hadde kjæreste. 

Det er seriøst noe av det verste jeg har vært med på. I alle mine år, med all festing jeg har vært med på og i alle land. Jeg vet nesten ikke hva det er som skjer med menn utenfor Europa altså. Respekten for kvinner virker å være totalt fraværende. 

Heldigvis hadde jeg drukket såpass lite at jeg fikk med meg alt som skjedde med meg. Men at det er kvinner som ble antastet på det dansegulvet i går, det er helt sikkert. Jeg tenker på hvordan de må føle seg i dag jeg. Noen kan rett og slett ikke ha det bra. 

Skal single jenter ikke kunne gå alene på byen mer i frykt for å få stive peniser dyttet opp under kjolene? 

Står det noen steder på kroppen min at det er fritt frem for deg å ta på meg? 

NEI!

Nei, du kan ikke ta på meg, bare fordi du ønsker det. Det er ikke noe i min væremåte eller måten jeg har kledd meg på som skal jeg deg frikort til å ta på meg når jeg sier nei. 

Jeg tenker litt på datteren min som skal vokse opp i dette. Og beklageligvis tenker jeg på hatet som bygger seg opp mot en viss type menn. Det hjelper ikke når man alltid ser at det er samme type menn som holder på slik. Fra samme kultur. Er det rart vi blir skeptiske? 

Respekten for jenter er totalt fraværende. 

Jeg gremmes!

Jeg dro ikke tidlig hjem. Selv om jeg hadde tenkt å gjøre det. Jeg bestemte meg for at en liten gruppe menn ikke skulle få ødelegge kvelden min. Så jeg ble værende på dansegulvet. 

Men det som skjedde der med både meg og alle andre damer var ikke greit. 

Jeg angrer at jeg ikke gikk og sa ifra til vaktene som var der. Det var definitivt noe jeg skulle gjort, men man må da kunne forvente at voksne menn klarer å oppføre seg på et utested? 

Så når jeg nå sitter her med kaffen i hånda på terrassen så tenker jeg jo slik alle andre kvinner antageligvis gjør etter å ha blitt behandlet slik: Gjorde jeg noe galt? Skulle jeg valgt et annet antrekk? Burde jeg droppet høye heler? 

Men det kan da ikke være slik at man ikke skal kunne ta på deg pene kjoler uten å må bekymre seg for å bli antastet på dansegulvet?

Hva tenker dere?

På mystory på snapchat kan dere se hva jeg hadde på meg! Det ligger et bilde av meg der før jeg gikk ut :) 

God søndag dere!

Takk for alle utrolig fine tilbakemeldinger på dette innlegget. Nesten 100.000 mennesker har nå lest dette det siste døgnet. Jeg har skrevet et nytt innlegg for å svare på både kritikk, kjolevalg, hvorfor jeg ikke kontaktet vaktene og hva jeg faktisk mener og står for.

Les innlegget: La oss kalle en spade for en spade!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no 

 

 

Dette gjør jeg når barna er borte :O



Endelig lørdag dere! 

I dag bestemte jeg meg for at jeg skulle sove lenge. Det har vært noen hektiske dager siden barna dro og i år blir det en kortere ferie enn det har vært tidligere.

Når barna er borte passer jeg på å gjøre ting jeg normalt ikke får gjort når de er hjemme. Og jeg gjør dem med god samvittighet.

Jeg har måtte le litt av meg selv den siste uken for hjemme så er det faktisk Annika som er den som rydder mest, og når hun ikke er her så blir det ikke så ryddig som det er når hun er tilstede. Annika er også den av oss som alltid vet hvor ting ligger så når hun ikke er her hjemme så er det faktisk slik at jeg innimellom må ringe henne for å høre om hun har sett noe jeg har lagt bort :P

Her er 10 ting jeg absolutt nyter uten barna:

  1. Jeg lager nesten ikke middag. Når barna er borte så nyter jeg å bare kjøpe Fjordland eller noe annet ferdigmat.
  2. Jeg jobber i timesvis i strekk. Er jeg alene kan jeg sitte i timer med et prosjekt og bare jobbe og jobbe på. Helt uten pause og ingen som roper mamma eller bryter inn og skal kjøres på trening :P
  3. Jeg sover lengre. Altså, barnas klokke er fremdeles noe tidligere ute enn min egen så når de er borte så setter jeg aldri alarmen på. Er det noe jeg bare elsker så er det å våkne av meg selv. Det blir aldri senere enn klokken åtte uansett haha.
  4. Jeg dusjer og går på do uten å låse døra og ofte står den helt åpen. Dere som har barn vet nok at man normalt aldri får fred uansett på badet med barn i hus men når mine er borte så står døra vid åpen.
  5. Jeg spiser godteri hver dag. Jeg vet det ikke er bra men når barna er hjemme så holder vi oss selvsagt til lørdager. Så når de ikke er der er det lørdag hele uka haha.
  6. Jeg slår av telefonen på natta. Av en eller annen merkelig grunn så klarer jeg ikek slå av telefonen på natta. Jeg føler at det er viktig at når de er hjemme så må jeg være ?på? om det skjer noe, men når de ikke er der så er ikke det så viktig :PDa slår jeg telefonen helt av og sovner.
  7. Jeg drikker av melkekartongen :P JA, det gjør jeg kun når barna er borte. Haha det er noe helt merkelig med meg og akkurat det. Det var da jeg studerte i Amsterdam at jeg begynte med den uvanen haha. Og jeg vet at mange synes det er helt idiotisk og lite hygienisk å drikke rett fra kartongen men jeg gjør altså det når barna er på ferie haha.
  8. En ting jeg elsker og som jeg faktisk ALDRI får tid til når barna er hjemme er å stryke klær. Så når barna er borte vasker jeg ofte gjennom hele klesskapet deres og så stryker jeg alt av klær. Jeg stryker trusene, skjortene og alt annet. Eneste jeg ikek stryker er sokker haha. Ja, jeg vet jeg er merlelig men jeg kan virkelig nyte å stå en hel kveld bare å stryke klær. Særlig sengetrekk blir strøket og brettet pent. Og når barna ikke er hjemme så blir det liggende pent i neon dager i skapet også :0
  9. Når barna er på ferie så sier jeg også lettere ja til en date. Haha, jeg husker da vi begynte å filme til bloggerne i fjor, da sa jeg på kamera at jeg aldri kom til å finne meg noen fordi jeg kun hadde tid til å date i feriene haha. Det er sånn ca 4 ganger i året. Det er nok grunnen til at jeg enda er singel :O Hvem ønsker kun en feriedate liksom?
  10. Når barna er borte så blir det også mer til til festligheter med venninner. Jeg drikker lite alkohol når jeg har barna og ansvaret for dem. Den siste festen hvor jeg virkelig skeiet ut var jo i vinterferien sammen med Espen. Denne ferien blir det faktisk ikke veldig store utskeielser, rett og slett fordi jeg har mye jobb. Men i ferier nyter jeg mer en fest enn jeg gjør når barna er her. Da slapper jeg naturligvis også lettere av.

Jeg vet at jeg helt sikkert nå kommer til å få pes fra noen sure folk som mener at jeg ikke skal si at jeg nyter noe uten barna og at barna kan få varige men å vite at mamma faktisk har det bra uten dem også. Og kanskje til tider litt bedre. Men jeg er såpass trygg på at mine små vet at de har en mamma som setter dem først om det virkelig skulle gjelde.

Å lese en bok på sengekanten er faktisk også fast rutine både hver morgen og kveld. 

På  morningen blir det ofte en bakebok og på kvelden en motivasjonsbok. Jeg prøver alltid å legge meg med et positivt sinn. 

I dag skal jeg faktisk titte på et hus :O 

Mer om det siden!

Toppen min er fra H&M. Utrolig mange som spurte da jeg snappet den. Den er av bomull og er utrolig pen også under midjen.

Håper lørdagen din blir akkurat slik du ønsker den skal bli!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Bloggerne på Tv2 til høsten!



I dag har vært en av de mest hektiske dagene jeg har hatt i hele år. At jeg har klart å være tidsnok til alle møtene jeg satte opp et helt utrolig. 

Det startet med promofilming og pressebilder til Bloggerne. Jeg hadde ikke fått med meg at jeg ikke kunne ha på meg en stripete skjorte så jeg måtte bytte antrekk før vi kom i gang. Jeg visste jo at striper ikke funker på tv, men helt glemt i stresset i dag tidlig. 

Etter jeg var ferdig i sminken hos Tina var det rett på foto og video. Jeg møtte Marna og Ørjan der. Jeg har enda ikke fått sett showet hans enda, men det SKAL jeg få med meg til høsten en gang. 

Jeg hastet ut fra Tv2 til Vulkan for å treffe damene i Anti. Etter et kort møte der bar turen til Nettavisen hvor jeg fikk huket tak i "sjefen" Gaute og oppdatert han på de siste ukers forandring i planene. Jeg hadde et møte med alle selgerne slik at de fikk vite om hvilke planer som er lagt og hva som skal skje i 2018 slik at vi er synkroniserte på det som heter salg. 

Det blir ikke bare blogg fremover nemlig!

Etter møtet i Nettavisen hadde jeg og Martina et møte som dere skal få høre masse mer om neste uke og jeg gleder meg så vanvittig til å vise dere hva som skal skje neste uke. Det blir baking og masse gøy.

Da vi var ferdige var det nesten 1/2 m vann i alle gatene og regnet det nesten sidelengs. Så jeg måtte bruke altfor lang tid før jeg kom meg tilbake til Tv2 og fikk møte Espen. Vi spiste og fikk jobbet litt med et prosjekt vi skal gjøre sammen fremover. 

Rett etter dette bar det på cheerleading for å hente Annika så rett hjem for å trene. Og nå sitter jeg altså her. Jeg sitter og slapper av for første gang på mange timer. 

Men tilbake til bloggerne. 

Det er litt vanskelig å holde hemmeligheter kjenner jeg og i dag fikk jeg høre litt om hva Tv2 har likt best av det vi har filmet. Og det er alltid sånn at det du selv tror er superkjedelig eller litt kleint. DET blir med! Haha. Så nå sitter jeg her med litt angst. For noen ganger så filmer jeg bare meg selv og tenker ikke på at jeg kun har undertøy på eller akkurat har stått opp. 

Men jeg tror dere kommer til å like det, for det er ekte. Og det er meg. Og at jeg fikk være med på en ny sesong som kommer til høsten synes jeg jeg er skikkelig gøy. Nå er det så utrolig sent at det eneste jeg får tid til er å ønske dere en god natt og lage ferdig brøddeigen til grytebrødet i morgen! 

Men før jeg logger av vil jeg bare si tusen takk for alle fine meldinger dere sender meg på sms, på facebook, snap og insta. Det er så koselig å få fine tilbakemeldinger. Mange lurer på om jeg har møtt noen og det har jeg ikke gjort. Dere sier jeg stråler! Takk for det. Jeg sover veldig godt om dagen, jeg har kontroll på de fleste planene og jeg leser fine bøker. Jeg har det bare utrolig bra med meg selv om dagen. Det går i jobb, hemmelige prosjekter, barn, avslutninger og venner. Det er det tiden strekker til akkurat nå og noe mer er det ikke rom for. 

Jeg flauet meg så til de grader ut i går på parkeringsplassen på Kiwi at jeg vurderer å forbli evig singel etter det. For å si det slik, det er ikke veldig rart at jeg er singel for å si det slik. Flausen er FOR flau til å gjenfortelle her på bloggen og jeg dør av meg selv men jeg delte det med Bloggerne på video. Kremt. 

Natta herfra!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no









Foto: Vegard Normann Tv2







 

Jeg blir DESIGNER!

Reklame

Tenke seg det!

Ja, det skal bli utrolig gøy altså og jeg gleder meg veldig. Kommende onsdag skal jeg sammen med noen andre bloggere være med på et event i regi av Toms. Der skal vi "pimpe" sko som igjen skal selges.

TOMS

Siden 2015 har Flyktninghjelpen delt ut over 115,000 par TOMS sommer og vintersko til barn på flukt. I Jordan, Irak og nå nylig i Ethiopia.

Denne uken skal jeg altså dekorere ett (eller flere) par med TOMS. Disse skoene blir etterpå solgt til inntekt for Flyktninghjelpen. 

Er det ikke fantastisk? 

Jeg elsker skoene. Har hatt dem i mange år nå og minsten fikk et nytt par rett før vi dro med Ving til Maspalomas, Gran Canaria i påsken. 

Jeg har tenkt til å pimpe mine med cupcakes og noen kaker haha. Det må da bli en suksess? Jeg gleder meg skikkelig til dette og lover å ta en del bilder. 

Vel, når vi snakker om bilder så tok mitt kjære Nikon kamera kvelden i går. Det var helt forferdelig. I dag måtte jeg altså levere det inn til Interfoto og spørre hvordan i alle dager dette kan ha skjedd? Langsomt ble det bare dårligere og dårligere. De har sett på det i dag ( snakk om superservice) og mistenker fuktskade. 

Heldigvis har jeg en ekstra forsikring på det da det jo var svindyrt og Gjensidige har vært superraske og imøtekommende med å finne løsninger for meg. For jeg kan jo ikke gå en dag uten et kamera. 

Jeg har fått låne et Canon EOS 5D og tatt noen bilder allerede. Guri meg for et kanonbra kamera. Må bare takke de inne på Interfoto altså. Jeg var helt fortvilet i dag da jeg plutselig sto uten kamera. Dere vet jo ikke hvorfor det virkelig er krise for jeg har jo ikke fortalt dere hva det er jeg styrer meg om dagen. Men det er en jobb jeg bare MÅ ha kamera for å kunne gjøre og jeg kan i alle fall senke skuldrene i noen dager nå frem til torsdag. 

Denne uken er helt vill. Det er masse hemmelige prosjekter på gang og en god del avslutninger. Jeg blir svett bare ved tanken. 

De spsnnende møtene fortsetter neste uke og etter neste lørdag 24. juni skal jeg ha "ferie". Det blir 3 uker uten barna men i år blir det ikke ferie på meg. Jeg må jobbe veldig hardt for å få det ene prosjektet i boks. Det skal være ferdig i slutten av juli så jeg må bare brette opp armene og jobbe på. 

Derfor bruker jeg tiden i år uten barn på jobb. Jeg ser faktisk litt frem til det. 

Midt i juli skal hele huset pyntes til jul også. Haha jeg ser det for meg altså hihi. Jeg trenger et ekte juletre og lurer på hva naboene kommer til å si når de ser at jeg drar inn et grantre midt på sommeren? Haha. Det blir kjempegøy. 

I dag skal jeg møte "Team Bingsfoss"nfor vårt første møte. Jeg har "ansatt " 14 10. klassinger som skal være med meg på et av mine prosjekter fremover. Noen av dem skal også overta bloggen og alle mine sosiale medier kanaler i en hel dag. Men mer om det i et eget innlegg. 

I går delte jeg en rabattkode på min snap på 15% rabatt på nettsiden www.lyko.no. Rabattkoden 15anne gjelder hele nettbutikken og gjelder frem til 1. juli. Og det finnes solkremer, hårprodukter og sminke. Pluss mange andre flotte produkter. Jeg så i går på snap at Caroline Berg Eriksen også hadde fått sponset en krølltang derfra. Da hennes favoritt gjennom en lang lang tid hadde tatt kvelden. Så nettsiden er absolutt verdt en titt. 

Nå skal jeg redigere bildene til noen kaker og så få lagt ut en oppskrift til dere. 

Å ja, til dere som kjefter og smeller på snap og i kommentarfelter ellers. Noen ganger blir jeg veldig lei meg og blir litt opprørt, men for det meste motiverer det meg til å jobbe enda hardere. Om noen sier jeg er idiot og forteller meg at jeg ikke kommer til å klare noe blir jeg som oftest enda mer motivert til å vise folk at jeg skal klare det. Så takk til alle som blir forbannet. Og takk til dere som er kritiske. Uten kritiske mennesker ville verden blitt både kjedelig og stillestående. Det er kritikere som forandrer verden og forandring er bra. 

Jeg kommer ikke til å blokkere dere. Det er jeg ferdig med. Jeg blokkerer heller ikke flere ip adresser. Det gjorde jeg ofte før,men jeg har ikke lyst å b´være en blogger som skal blokkere en haug av mennesker. Jeg vil aldri kunne tilfredstille alle dere der ute uansett og sånn vil det alltid være. Så lenge verden består.

Men jeg har lyst til å dele noen ord med dere fra en vielse jeg var i for to uker siden. 

Det står skrevet i Paulus` brev til Menigheten Kol3, 12b-14:

Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og som gjør fullkommen. 

Og ser vi på ordet kjærlighet og setter neste foran. Og tenker litt på nestekjærlighet, og godhet for hverandre så synes jeg vi skal begynne med oss selv. Og hvordan vi snakker til hverandre på nett. Vær gode, milde, ydmyke og tålmodige! 

Jeg skal i alle fall prøve så godt jeg kan!

God klem!


 

Jeg sa nei til kr. 50.000.-



Jeg trenger å snakke med dere litt om mitt syn på reklamer. 

I disse dager har forbrukerombudet blitt enda mer tydelig på hvordan vi bloggere skal merke ting med reklame. Det synes jeg er superflott. Jeg synes ikke vi er helt i mål enda for jeg mener at det bør holde at min header feks er merket med inneholder reklame. Så skal jeg som blogger slippe å merke hver enkelt post. 

Men med de nye reglene kommer det også tanker om hva jeg som influencer skal stå for. 

Jeg har gjort meg opp mange tanker rundt dette og jeg har kanskje ikke vært like flink til å dele dem med dere. 

Jeg reklamerer ikke for kredittkort eller for spill. Det kan jeg som mamma heller ikke stå inne for. Derfor er det ekstra beklagelig at reklamen som svirrer over min nye header innimellom viser reklamer for akkurat dette. Det kan jeg dessverre ikke gjøre noe med. Jeg har sagt ifra internt at jeg ikke vil eller kan stå for det.

Nettavisen ser på dette men det kan hende det blir værende. Så vet dere det! 

Jeg har fått tilbud om å fronte kredittkort for unge jenter og gutter. Barn som akkurat har gått inn i den voksne verden. Ja, selv om de akkurat har blitt 18 år så er de fremdeles litt barn. Dette var før min tid i Nettavisen og jeg sa umiddelbart nei. Selv om kr. 50.000.- virket fristende der og da så betyr det utrolig mye for meg hva jeg står for som blogger. Jeg kan og vil ikke være med på å "hjelpe" unge voksne inn i økonomiske utfordringer. 

Jeg vet jo etter flere år i denne bransjen at mange som leser blogger tror at vi er vandrende reklameplakater som selger oss for alt og alle, men tro meg det er noen av oss som sier nei til mange oppdrag. Rett og slett fordi vi ikke kan stå inne for produktet. Det ser ikke dere. 

Med de nye reglene på reklame blir det mye mer merking her inne. Spons eller annonselenker er ord som ikke er tillatt mer. "I samarbeid med" skal man haller ikke bruke. Det er kun reklame og annonse som er tillatt. 

Det er synd at ikke alle bloggerne holder seg til disse reglene. Men jeg føler så absolutt ikke at det er min plikt å fortelle andre hvor de bryter loven. Selv om jeg ser det daglig. Ja, jeg gjør faktisk det. De blir avregnet på det når Vixen blog Award kommer. De bloggerne som ikke holder seg til reglene vil falle gjennom og bli utestengt. Så enkelt er det. Det har vi sett tilfeller av før. 

Jeg har også fått en del spørsmål om annonselenker. Ofte er det sånn at produktene kjøper vi som bloggere selv så linker vi inn til butikker med annonselenker. Derfor vil en snap som inneholder produktet ikke være merket med ordet reklame. Fordi produktet er kjøpt selv. Men linker man på snap inn til en blogpost som inneholder annonselenker så skal disse både være merket ved lenken pluss at innlegget både skal merkes øverst i bloggposten OG på snapstoryen. Ordene som fra nå er tillatt er: Reklame og annonse. Alt skal merkes med disse ordene. 

Den siste tiden har jeg vært inne i en superkreativ prosess. Jeg har funnet flere andre inntektskilder jeg som blogger skal leve av i fremtiden. Samarbeid med andre, utvikling av konsepter osv. Disse prosjektene gleder jeg meg veldig til å fortelle dere om. 

Så håper jeg dere bærer over med litt ekstra reklame den neste perioden her på bloggen. Ting kommer rent utseendemessig også til å forandre seg litt så da vet dere også det. 

God klem herfra ❤

 

Det hadde jeg aldri trodd!



Denne uken har gått utrolig fort. 

Det har vært superviktige avgjørelser å ta, derfor har fokuset mitt vært på akkurat dette. 

At alle mine prosjekter for 2018 har blitt realisert i løpet av de siste 2-3 dagene er helt vilt. Alt i en og samme uke. Jeg kan nesten ikke forstå det selv. 

Jeg synes egentlig det er helt forferdelig å gå rundt og ikke vite hvor man skal om dere skjønner? Når man går og grubler på avgjørelser og ikke finner svaret eller tør å ta avgjørelsen, eller tør å si ja til en mulighet så er det en lang og vanskelig prosess synes jeg. Jeg er ikke glad i å gå å gruble så mye over ting. 

Men i går mans jeg sto og lagde bryllupscookies falt den siste brikken på plass og kunne jeg slippe jubelen løs i stua. 

Espen på 10 år klarte jo å røpe noe hos en kompis, da jeg hentet han så jeg må definitivt begynne å bli mer forsiktig om hva jeg diskuterer på telefon når kidsa er hjemme. De har laaaange ører om dagen. Noen ting er det jo rett og slett ikke lov å røpe :P

Ting skjer altså og jeg baker en del om dagen også, men deler det ikke med dere riktig enda haha. Sånn må det bare være. Vet at noen savner bakeinnlegg men det kommer noen. Om en stund vil nok mange skjønne hvorfor. 

Det filmes og jobbes i kulissene. Forrige uke var Bloggerne her igjen og de skal komme neste uke også. Vi har opplevd en krise her hjemme og heldigvis har den endt positiv. Den fine slutten skal vi dele med Bloggerne og det gleder jeg meg til å se på tv til høsten. 

Livet er egentlig nokså fint for tiden. Jeg tenkte at jeg skulle dra med venninner på Aker Brygge i kveld og feire alt med champagne men vet dere, jeg må bruke tiden på barna og klemme og kose på dem, så får vi ta feiringen til sommeren når jeg er alene og de er på ferie. 

Det jeg skal dele med dere er noen syke cookies som ligger på kjøkkenet. 

Håper dere har en vanvittig bra fredag!

Spent og litt nervøs....



I dag hoppet jeg ut av sengen klokken seks. Det var så mye som skulle gjøres og jeg skulle reist inn til Oslo en tur. Men da jeg sto på kjøkkenet kjente jeg at jeg var litt varm. Og etter en rask sjekk var det bare å krype under dyna igjen. 

Både jeg og Sven ligger "syke"

Men det forhindrer meg ikke veldig fra å jobbe. Jeg må jobbe litt i alle fall. Mulig ta meg en lang lur midt på dagen? Men først skal jeg nyte mammas grove brød med valnøtter. 

Jeg lover dere at jeg skal dele den oppskriften. Jeg elsker brød med nøtter i, men det må liksom ikke være for mye heller. 

Det som er bra med dagen i dag da, ettersom jeg må bruke den store deler under dyna, er at jeg får mye tid til å forberede prosjektet mitt sammen med mamma. Jeg er skikkelig spent på akkurat det og gleder meg ekstra til å starte med det i morgen. 

Det blir også litt mer filming fremover. I morgen på dagen kommer Bloggerne på besøk og de skal få "ta del" i mitt og mammas "prosjekt" haha. Så da blir det nok en hektisk dag tenker jeg. Og så skal jeg jo begynne å forberede meg til matkurset mitt. Jeg er litt usikker på hvor mye jeg skal dele av akkurat det her på bloggen? Hva tenker dere?

Vil dere være meg på å lære og lage hummer liksom? Eller bør jeg holde det med matkurset til snapchat? Hva tenker du?

Jeg har også fått en ny header. Flinke Anette Eilertsen som har tatt det og med det så starter vel og så en ny tid. Jeg føler ikke jeg tar en ny vei, for veien med baking har jeg jo fulgt i 7 år, men mulig det blir noe mer baking her på bloggen fremover. Og kanskje litt mat, om det slår an. Nå er det ikke sånn at jeg skal boltre meg i lukus-retter. For det er ikke min greie, men jeg hadde så lyst å lære meg å lage hummer og det skal jeg altså gjøre snart. 

Jeg har også valgt å fjerne alle blokkeringer på ip adresser. Det har ikke gitt meg noen god magefølelse. Jeg er ikke en person som liker å blokkere mennesker. Det gir meg en negativ fokus jeg ikke ønsker. SÅ dere som har vært blokkert fra å kommentere her inne er nå frie til å si hva dere måtte ønske. Jeg håper bare at det vil forbli konstruktivt. For jeg tåler å høre at noen er uenig med meg. Men jeg blir også lei meg når jeg får høre dårlige ting om meg mht utseendet. SÅ skal jeg fremover prøve å lytte mer til hva dere "kritiserer" og så se om jeg føler det er meg å tilpasse meg eller om jeg tar valget og stå i ting. Jeg lover uansett å høre på hva dere har å si i kommentarfeltet. 

Jeg tror det blir bra fremover jeg. 

Hva synes du om den nye headeren? Akkurat nå linker den ikke inn til hovedsiden men det skal jeg prøve å få fikset. Det er også en del andre tekniske ting som enda ikke er på plass og det skal jeg også prøve å fikse ila neste uke. 

Mye som skal på plass. 

Og dere, jeg deler en oppskrift på grove horn her i dag!

Sjekk bloggen litt senere.

God klem ♥

Følg meg gjerne også på: Instagram,  FacebookPinterest eller Twitter ♥ Eller snap med meg på annebrith.no

BIRTHDAY GIRL



I dag er det første år på mange, mange, mange år at jeg virkelig er glad på bursdagen min. 

Det har jammen tatt noen år. 

Å viske ut et nokså vondt minne fra denne dagen har tatt år. Men i dag da jeg våknet var jeg bare glad. SÅ glad. 

Det vonde er ikke glemt. Det har en plass der inne, men det dominerer ikke denne dagen mer. Og det føles så ufattelig godt. Jeg har ingen behov mer for å tenke tilbake til det som var. Det er jeg ferdig med. 

Fremover er det lyse tider. 

Jeg kjenner det på meg. Jeg snakket med Linda, en venninne i dag tidlig. Jeg fortalte henne at jeg har begynt å gjøre ting som gir meg energi. Alt annet lukes bort. Jeg har blitt så bevisst på valgene mine for meg og for barna og det føles utrolig riktig.

Det blir en del forandringer her på bloggen også. Så når det plutselig en dag kommer en del ekstra reklame her så ikke fortvil. Det rulles i disse dager ut et helt nytt design på blogg.no og jeg som er en av toppbloggerne i Nettavisen og side2 får automatisk også dette. Så hold ut når det skjer, for forandring vil det bli. 

Det skjer også en god del ting på privaten for tiden. Jeg kommer nok til å dele noe av det med dere etterhvert men ikke riktig enda. 

I dag blir jeg altså et år eldre og når jeg tenker på at det på denne dagen i fjor var akkurat like flott vær som i dag, så betyr det at solen faktisk virkelig skinner for meg på min bursdag. 

Barna har vært i ekstase hele dagen. Det startet med frokost på sengen og pakker. 

Jeg har fått servert middag og det har blitt bakt til meg.

Jeg har notert meg ned noen nye ting jeg vil ha på "my bucket list" En av de nye tingene er å lære meg å lage gode sauser. Mulig noen av dere blir litt overrasket av det, for mange tror sikkert at jeg er vanvittig flink på å lage mat ettersom jeg bruker mye tid på kjøkkenet. Men det er jeg altså ikke. Jeg er utrolig dårlig på å lage mat. Nå har det seg slik at jeg har møtt en person som mener han er like god på å lage sauser som jeg er på franske makroner. 

Og selv om jeg først fikk inntrykk av at hele han var en selvsikker skrytepave, så har jeg langsomt blitt åpen for å melde meg på et kurs hos han. :O

Men mer om det senere, om det faktisk blir noe av det. Jeg har i alle fall satt det opp på listen og jeg håper jeg får lært meg mer om sauser fremover. 

Da gjenstår det bare å si: God natt herfra. Håper dere har hatt en nydelig dag. Det har jeg. 

Gode klemmer ♡

Foto: Anette Eilertsen

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 



 

I dag kan jeg ikke si hva jeg mener!



I dag er det aller beste at jeg bare ikke sier noe. 

Jeg er så forbanna at jeg holder på å sprekke. Og ja det skjer faktisk meg også til tider. 

Det fine med bloggen er jo at om jeg blir sint så er det 100.000 andre som også blir sinte. Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal bruke bloggen til å "henge ut" mennesker. 

Jeg har bestemt meg for å gi dem muligheten til å rydde opp. 

Men at voksne møter urettferdighet daglig det kan jeg love dere. Og det er like kjedelig å bli utelatt når du er 41 år som det er når du er 13 år. Det er like vondt, det stikker like dypt og det føles like kjedelig. 

Tro meg. 

Noe jeg er utrolig flink til er å "parkere" slike utfordringer. Jeg lagrer dem liksom i en fil som jeg bare lukker og åpner når jeg får tid igjen. Og i dag har jeg ikke tid til å ta dette for jeg må gjøre meg klar til en fotoshoot. 

Men et tips kan jeg gi dere: 

Når du blir urettferdig behandlet så må du si ifra. Bruk din stemme og si hva du mener. Uansett om andre ikke sier noe. Om 100 andre forholder seg tause så snakk høyt om det du mener er urettferdig. Jeg kan love deg at du etterhvert vil få folk som støtter deg. Noen er for feige til å si noe høyt så de vil støtte deg med personlige meldinger på facebook. Noen ringer deg og andre tør etterhvert også å si ifra. 

Bruk din stemme og si ifra når du mener at ting ikke er riktig. 

Det er nemlig det som er riktig!

 

 

Han leser bloggen min



Det hadde jeg ikke forventet. 

Men kanskje jeg burde tenkt tanken? Ikke vet jeg. Eller jo, kanskje jeg burde tenkt tanken?

Jo mer jeg tenker på det jo mer usikker blir jeg. Jeg får liksom litt noia innimellom når jeg tenker på hvor mange mennesker jeg når med mine ord. Noen blir glade, noen triste, mange av dere kjenner dere igjen og finner trygghet og trøst mens andre blir fly forbanna. 

Det er sånn det er. Jeg har lært meg å leve med det. Jeg har tatt valget og står i det hele veien til målet. 

Ja, vet dere. Det finnes faktisk et mål. Og når det målet er nådd så er jeg ferdig. 

Men at han skulle lese bloggen og begynne å følge den. Det er litt rart. Jeg tenker jo da: hva er det som trigger han til å komme inn hit og lese om barn, ferier, baking, klær og skjønnhet? Jeg skriver liksom ikke til han. Likevel så klikker han seg inn her daglig.

Jeg har tenkt at han kanskje bare vil følge med på hvordan det går med meg? Se at jeg har det bra liksom? Jeg vil nok aldri få svaret på det.

Kan han ikke finne seg en annen blogg å lese, tenker jeg innimellom. Hvorfor må han henge her? Denne bloggen er jo for og om mødre. Hva vi tenker, føler og gjør. Litt flaue ting innimellom, ærlige ting og veldig sårbare ting.

Han er ikke de tingene der.

Han er sterk, vellykket, besluttsom, ordnet og flink.

Hvorfor må han lese om alle mine flauser? Eller mine mest sårbare øyeblikk? Hva er det som trigger han til å klikke seg inn her?

Liker han å lese om hvor vanskelig jeg har det til tider? Smiler han når han leser om mine mest morsomme øyeblikk eller blir han lei seg når jeg forteller at jeg gråter?

Jeg skulle likt å vite det jeg!

Noen ganger kommenterer han i kommentarfeltet. Det er liksom alltid litt tøffere. Litt mer konkret. Noen ganger veldig direkte. Noen kommentarer egner seg ikke på trykk og blir slettet. Jeg føler at han noen ganger har overtaket på meg. Han overkjører lille meg. 

Men internett er fritt frem. Alle kan følge hvilken som helst blogg.

Stikker du deg frem med linker og delinger så må du tåle at også han klikker seg inn her.

Hvem er han tenker du kanskje nå? 

Han som klikker seg inn her og følger med på livet til Anne Brith? Livet mitt.

Jeg vet faktisk ikke.

Og det er helt sant. 

Det kan jo hende at han er en kjærlig jentepappa som vil lære seg å bake? En pappa som elsker å bake like mye som meg? Kanskje fant han bloggen min fordi han skulle lage verdens beste dessert til sin date eller samboer? Kanskje leste han en link og fant noe interessant? Så klikket han seg videre?

Jeg vet ikke. 

Jeg skriver ikke for menn.

Derfor inkluderer jeg ikke alenefedre eller pappaer i mine innlegg. Jeg er alenemødrenes og mammaer sin stemme. Slik har det i alle fall vært. 

Spørsmålet er om jeg bør forandre på det?

Hva mener du?

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no

Tanker om fremtiden

Annonse

Å være på ferie alene med 4 barn var både skummelt og nervepirrende. Jeg tenkte kanskje ikke så veldig mye over det før vi dro men mens vi var på hotellet så kom jeg jo opp i en del situasjoner som fikk meg til å tenke. 

Jeg har tenkt mye på min situasjon som alenemor i vinter og konklusjonen etter ferien ble: 

Det er sånn det er. 

Jeg er alene med ansvaret og må ta det ansvaret. Enten jeg vil eller ikke. Det finnes ikke noe alternativ. Det høres kanskje litt rart ut for dere som leser dette men for meg har det gjort meg roligere med å faktisk bare innse at det er jeg, og jeg alene som skal forme denne familiens hverdag de neste årene. 

Frem til nå har jeg vært så opptatt av hva andre mente, hva andre synes vi burde gjøre. Jeg har tenkt lite på hva jeg faktisk mente. Jeg har prøvd å please så mange, men uten hell. Følelsen har vært at jo flere jeg skulle please rundt meg og jo mer ting jeg skulle gjøre riktig, jo mindre glad ble jeg. 

Det har vært alt fra flytting, til oppfølging på fritidsaktiviteter til dating. Jeg har ikke kjent på min magefølelse. 

I samfunnet i dag er det så mange ting som er bestemt. Hvordan du som person skal være i forhold til dine barn og dine omgivelser. Det er lite rom for å være annerledes. Og når man ikke får være seg selv så blir man ulykkelig. 

Å være på ferie med barna var fantastisk. Jeg stilte meg helt inn på barnas klokke. Sov allerede rundt klokken ni på kvelden og våknet da de våknet. Jeg var sammen med dem 24/7. Uendelig med søvn følte jeg at jeg fikk. Det gjorde meg godt. Men det var også godt å være alene. Alene voksen, tenker jeg da. 

Jeg har gått og tenkt på en ting angående bloggen i lang, lang tid og jeg har bestemt meg for å gjennomføre det. Litt skummelt men mest spennende. Jeg har de siste ukene fått utrolig mange flotte og nye samarbeid og det at jeg skal få være med på en ny sesong med Bloggerne synes jeg er kjempegøy. Det er mange gode ting som skjer. 

Men de siste månedene har jeg glemt noe viktig. Noe jeg var ufattelig god på i jobben min som selger for en del år tilbake i tid. Og det, sammen med gløden og tankene fra den tiden, fant jeg litt tilbake på Gran Canaria. Neste uke skal jeg inn til Oslo og legge frem noen av ideene mine og det gleder jeg meg til. 

Livet tar uante vendinger noen ganger altså. 

Det gleder meg faktisk litt. Jeg må finne litt tilbake til den spiriten jeg hadde jeg jobbet i Amsterdam kjenner jeg. Det var en herlig tid. 

På dette bildet står jeg faktisk og funderer over akkurat det jeg skriver om nå. Jeg kan dessverre ikke si hva det er enda men sånn er det jo :P 

Håper dere får en magisk dag. Sjekk bloggen om litt da, jeg skal vise frem godbitene jeg kjøpte rett før påske. Både nye brødformer og muffinsbrett i pastell.

Gode klemmer!

Jeg har merket innlegget med annonse fordi bildet er tatt i forbindelse med et betalt oppdrag for Ving. 

Takk for oss!

I går kveld var det siste episode av oss i Bloggerne. Jeg må si at jeg synes vi som familie har vist livet på tv, slik det faktisk er. 

Det har vært lange måneder å gå og vente på at dette skulle komme på tv og vi visste jo ikke hva som skulle komme heller. Jeg hadde jo en anelse men akkurat det med Joachim er jeg glad jeg nå kan sette et punktum for. 

Som jeg sa på tv: Du må like meg i hverdagen også, for det er de det er mest av. 

Og en slik mann er det jeg trenger. En som er tilstede i hverdagen. Han trenger ikke delta med barna men han må være tilstede også når det ikke er spaturer, rød løperfester eller andre eventer. Mitt liv er langt fra glitter og glam og en mann som jakter opplevelse etter opplevelse uten å føle og bry seg er ikke noe for meg. 

Nå kan jeg gå videre.

For en reise det har vært. Fantastiske dager rett og slett. 

Nå føler jeg at jeg kan ha litt mer fokus på blogg og bakingen. Og det gleder jeg meg veldig til. 

Espen er nok den her hjemme som har hatt mest uttelling på det å være "kjendis" haha. Han digger kjendislivet som han sier og sier at fanskaren vokser. 

Og godt er det. 

Selv har jeg nok hatt det vanskeligere enn jeg trodde etter mitt besøk på sykehuset for noen uker side. Jeg har vært ufattelig sliten og trøtt og sovet veldig mye de siste ukene. Noen dager har jeg sovnet rundt 20.00 og da blir det ikke mye jobbing. Ï helga er det også NM i cheerleading og jeg gleder meg også veldig til det er overstått. 

Det hjelper jo ikke på at jeg går rundt og bærer på en hemmelighet heller, men det er i dag bare 2 korte uker igjen. 

Håper dere har en fin fredag. 

Gode klemmer. 

PS. Ble kalt feig megge av en av dere i kommentarfeltet i dag. Beklager men stygge og nedlatende kommentarer slippes ikke gjennom. Feig megge er i alle fall noe jeg vet jeg ikke er. Man kan si mye om meg men akkurat det føler jeg ikke passer. Klem.

TV2 bloggerne FOTO: ESPEN SOLLI / TV2

 

Hold kjeft og bak!



Jeg har sagt det før og sier det igjen. Jeg vet at det provoserer utrolig mange mennesker men det er sannheten. 

Jeg skriver ikke for å please leserne.

Jeg skriver det som engasjerer meg. Det som jeg selv er opptatt av. Jeg skriver her på bloggen ut fra hjertet mitt. Tanker, følelser og meninger. 

Det er nå nesten 7 år siden jeg startet å blogge. Da var dette en ren bakeblogg. Men jeg var ikke fornøyd med det. Jeg følte at jeg ville noe annet. Jeg ville si mer. Dele mine tanker om andre ting enn kun baking. 

Det er slik jeg er som person. 

Helt siden den dagen jeg snudde bloggen min har jeg følt at dette var riktig. JEG har følt at det var rett for meg. Kanskje ikke for deg. Men nå blogger jeg jo ikke for deg heller. 

Hvis jeg skulle blogget og skrevet for å please deg som leser her så ville det til slutt ikke vært mye futt i denne bloggen. 

Jeg har ukentlige samtaler med mitt management og Nettavisen om veien jeg går. VI er alle enige om at dette er slik det bør være. Så selv om du mener at jeg skal holde kjeft og holde meg til bakingen så kommer jeg ikke til å gjøre det. 

Beklager. 

Du blir forbannet på meg når jeg forteller deg at jeg ikke blogger for å glede deg. Du mener at det er du som gir meg inntekten ved å gi meg et klikk her på bloggen. Vet du hva? Vi bloggere lever av så uendelig mye mer enn klikk. 

Jeg har bakekurs, onlinekurs, jeg holder foredrag, jeg er på shoppingeventer og jeg lager tv. Alt dette er inntektskilder utenom bloggen min. Og skulle bloggen dødd ut, noe som ikke ser ut til å skje med det første, så har jeg en utdannelse jeg kan falle tilbake på. 

Men akkurat nå liker jeg å dele mine tanker om livet. 

Jeg liker å være annerledes. 

Jeg tror det er viktig at barn og unge ser at det er greit å stå opp for sine meninger. Jeg er en sterk og uavhengig kvinne. Jeg er alenemor til 4 barn. Jeg tjener mine penger selv og uansett hva du mener så har jeg bestemt meg for å nå mine mål. 

Jeg tenker ofte når jeg får slike kommentarer at det er akkurat dere som roper som verst som burde holdt kjeft og holdt dere til baking. Å bake kan være terapi for sjelen. Og med en hobby som baking så blir man for opptatt til å spre dritt mot andre. Så finn dere gjerne en hobby. 

Du MÅ ikke følge meg. Du MÅ ikke trykke deg inn her på bloggen om du misliker det jeg gjør. Husk på om du bare var her på bloggen for å bake så finner du alle oppskriftene her enda. De er nå lagt inn i helt nydelige kategorier rett over her.

Bakingen er her fremdeles. Og som regel er det 1 til 2 bakeinnlegg hver dag. 

Beklager om jeg skuffer deg, men om du blir så forferdelig opprørt over meg så ta deg en Anne Brith-pause. Logg av. Lev. Smil og vær glad. Jeg tvinger ingen til å følge meg. 

Jeg har ingen plikt overfor deg som følger meg. Ingen plikt til å please deg. Det er hardt å høre det jeg vet. 

Men den dagen jeg blogger for å please andre er den dagen bloggen legges ned. Det er sagt før og det står jeg i. Nå sterkere enn noensinne. 

Ha en nydelig dag!

PS. Jeg glemte å slå av kommentarer på innlegget mitt å går hvor jeg viste hvordan min Tinderprofil så ut. MAKAN til tilbakemeldinger og hets altså. For det første så ser jeg ikke på meg selv som en prostituert, jeg er heller ikke veldig dum da min IQ faktisk er 129 og jeg har ingen grunn til å skjemmes eller gremmes. Jeg vet at mange mennesker i dag mener at man skal holde kjeft om at man dater, men barn får ikke varige men av å vite at mamma chatter med menn. 

Beste nyheten på lenge!



Herregud, jeg er så glad i dag. Jeg tripper rundt her med et stort smil og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har i dag første dag etter sykehusbesøket mitt at jeg spiser normalt og føler meg normal i kroppen. Frem til i dag har det vært en kamp å komme seg på bena. 

Å bli hentet med ambulanse midt på natta satt en skikkelig støkk i meg og jeg har brukt de siste dagene på å rydde i kalenderen min slik at jeg får hverdagen til å gå opp. Om jeg jobber 14 timer hver dag, 7 dager i uka, vil jeg igjen få en slik periode som jeg har hatt hvor alt bare føles håpløst. 

Jeg får veldig mange spørsmål om dagen. Noen sure meggene lurer jo på hvordan jeg kan få spørsmål, når jeg har stengt kommentarfeltet? Vel, jeg har enda åpen snap og åpen facebook. Dette fordi det er tusenvis av flotte mennesker som daglig trenger hjelp til baking. Og jeg vil hjelpe de som trenger hjelp. Det er en av grunnene til at jeg startet med blogging. Så ja, jeg får ufattelig mye bra feedback fra dere og tusen takk for det. Mange spørsmål er de samme og jeg har samlet dem i et innlegg som vil komme nokså snart. Mange lurer på hvorfor jeg ikke fortsatte det med Johan og jeg skal svare dere ærlig på det. 

Jeg får en del mail og meldinger fra dere som leser kommentarfeltene rundt omkring. Noen av dere linker til disse kommentarfeltene og ber meg om å lese. Vet dere hva? Jeg har sluttet med det. Jeg har sluttet å google meg selv, lese på forum og lese kommentarfelt. Hvorfor? Jo, fordi 9 av 10 ganger kommer disse kommentarene fra veldig triste mennesker. 

Hvorfor er de så opptatte av mitt liv? Hva med å ha fokus på å forbedre eget liv? I stedet for å prøve å dra meg ned? 

Positiv feedback, ja takk. Åpne spørsmål om hvorfor jeg velger å profilere mine barn, jo velkommen de også. Men med en gang det går på mitt utseende, mine barns prestasjoner eller meg som mamma, så verner jeg om meg selv og beskytter det som er "mitt" 

Det du mater, vokser. 

De siste dagene trodde jeg at kvinneguiden var et voldsomt stort forum hvor det satt tusenvis av mennesker og mente noe om meg. 

I dag tidlig gikk jeg inn på min google analytics. For å sjekke hvor mye trafikk som virkelig kom fra det forumet. De siste 3 dagene har det vært 23 unike besøk derfra. Det betyr at det i grunn er veldig få triste damer, eller menn, som ikke har noe liv og  som sitter og sprer oppgulp. 

Hva gjorde det med meg?

Jeg begynte å le. Herregud, her har jeg gitt alle disse negative damene så mye fokus og jeg har latt meg påvirke av dem og vært lei meg. SÅ har jeg over 100.000 andre mennesker som heier og jubler. Over 500 snaps fikk jeg inn i går fra dere. Herregud så fantastisk det var. Alle fine ord, alle som elsket Bloggerne og alle som holdt på å le seg i hjel av meg og venninnene som klippet kjolen. 

Kanskje jeg var hevngjerrig? Ja, kanskje jeg til og med var forbannet og ville få ut frustrasjon. Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at det ikke var mine barn som var grunnen til det bruddet. At Tv2 valgte å vinkle det slik er deres sak. Det er journalister som vil ha mest mulig oppmerksomhet rundt en nyhetssak. Hallo. 

Jeg og barna overlever det. Vi lo litt om det hele. Og vet dere hva? Det er godt for barna mine å vite at uansett hvem jeg møter i fremtiden så vil jeg aldri sette mitt liv med mine barn på spill for en mann. Hadde flere damer gjort det samme så ville det kanskje vært flere trygge barn rundt omkring. NEI, barn skal slippe å flytte så fort mamma finner seg en kjæreste. 

Synes barna det er kleint at jeg datet på TV? Barna mine er såpass trygge på meg at de vet jeg er her. Er det noe dere ikke kan ta meg for så er det at jeg er en dårlig mor som nedprioriterer barna mine. For det vil aldri skje. Fra den dagen vi flyttet sørover og til i dag så har barnas behov stått på nummer 1. Og dette vet de. 

Jeg vet at jeg baner en ny vei. For mange tør ikke si høyt det jeg ofte gjør. Mange tenker det men tør ikke si det. Slik er det med konflikter også. Mange tør ikke stå opp for seg selv, men jeg gjør det. Hele tiden. Jeg er unorsk, jeg vet og det skaper debatt. Det er greit. Lik meg eller ikke. Men ikke bli ufin. Ikke start en personlig vendetta slik noen få har gjort. Jeg klarer å stå i det. For du som prøver å spre usanne ryker om meg vet ikke hva jeg har vært gjennom tidligere i livet. Jeg kan love deg at noen stygge kommentarer fra noen damer på et forum, ikke vil ta knekken på meg. Det kan ikke sammenlignes i måneskinn med erfaringen jeg har i ryggsekken. 

Jeg må si som kona til Staysman sa: Jeg har nådd en alder der jeg oppriktig ikke bryr meg om folk liker meg eller ikke. Jeg tenker, hva er vitsen? Folk flest liker jo ikke seg selv engang! 

Så den beste nyheten på lenge er at det jeg trodde var flere tusen, er bare 23 stykker. Kan dere tro jeg har latt det gå inn på meg? Joda, jeg har vært lei meg, men det vil aldri knekke meg. Særlig ikke nå når jeg fant ut hvor liten prosentandelen er. 

Derfor skal jeg feire med kake i dag. 

Vi skal ha piknik på stuegulvet faktisk. Christian på 4 år har de villeste ideene.... og jeg... jeg er med på de fleste. 

Gode klemmer!

PS. Vi bakte pepperkaker i går vi. Oppskriften kommer. Jeg lover!

Kommenter gjerne på facebook :)

TRYKK GJERNE LIKER rett nedenfor her på den blå knappen. :P

Redigert: Det er selvsagt ikke alle på kvinneguiden som sprer oppgulp og dårlig stemning, det må jeg presisere. Det er mange oppegående mennesker der inne som har friske meninger og som debatterer sprekt, og med respekt for andre. Bare veldig synd at noen få ødelegger ryktet til et forum som kunne vært noe fint. 
 

Kjærlighetssorg, champagne og TINDER!



I kveldens episode får du latterkrampe. Jeg lover deg. Det er så hysterisk morsomt. 

Jeg bare: Det må da finnes en mann ute der for meg også!

Så svarer Linda: Det er ikke mange!

Vel, dere vet jo alle at det ikke ble noe bryllup og at jeg hadde vanskeligheter med det. Jeg tror alle ville hatt det. Jeg har heller ikke gått ut og sagt hvorfor ting ble slik de ble. Synes ikke det blir riktig. Det jeg kan si er at jeg i affekt, desember 2015, midt på natten skrev et innlegg. Det ble slettet veldig fort og jeg angret veldig på at jeg skrev innlegget i affekt. Forholdet vårt var vel over fra den dagen. Hva grunnen var er det vel ingen som trenger å vite. 

Vi prøvde å fikse forholdet, men det sto ikke til å redde. Så gikk vi hver vår vei i mars 2016. 

Les innlegg fra den tiden: En dag må du sette en strek.  Dette er min måte å komme meg videre på.  Når du mister det du har

Jeg er faktisk venn med hans eks på facebook. En nydelig dame jeg har hatt mange lange og fine samtaler med. Det hjalp meg veldig i en periode hvor jeg ikke fant noen svar. Etter bruddet ble jeg kontaktet av en annen person også, og fikk mange svar også derfra. Det hjalp meg å komme gjennom det vonde. Det var veldig godt at noen ga meg svar i en vanskelig periode. Jeg skrev et innlegg til henne da: 

Takk for at du sa ifra.

Så kom dagen at jeg skulle gifte meg og vi fant ut at det var like greit at vi drakk champagne og hadde en fin kveld. 

Vi klipper altså brudekjolen, jeg laster ned Tinder og får Tinder-råd av mine venninner. Dog må jeg si at vi var litt uenige om min strategi for hvilket bilde jeg skulle legge ut som profilbilde. Jeg følte at det var på tide å treffe en annen type mann så jeg ville ha et bilde av meg selv med briller. 

Det er en veldig morsom episode. Den starter i kveld klokken 21.30 på TV2 Livsstil. 

Jeg gruer meg faktisk litt til både dagens episode og morgendagens. Det er veldig nært og ekte. Livet mitt er akkurat slik det er filmet på tv. Ingenting er oppstilt eller redigert. Og jeg har heller aldri sminket meg noe særlig før jeg ble filmet. Det er fordi jeg ikke sminker meg veldig mye i hverdagen. Det har jeg rett og slett ikke tid til. 

Å ja, dere får også vite hva jeg gjorde med forlovelsesringen i kveld. Det ble feil å gi ringen tilbake. Det var jo en gave jeg hadde fått så jeg tok en sjefsavgjørelse sammen med mine venninner.

Camilla ( Treningsfrue ), Hilde ( dukker opp i flere episoder) og Linda ( hun jeg driver alle bakekurs med)  

Ønsker dere en strålende dag. 











 

Det du ser, men ikke vet



God søndag morgen dere. 

Denne uken har det skjedd mye og noe av det tenkte jeg at jeg skulle holde for meg selv. Men jeg la ut dette bildet på Instagram i går og kommentarene lot ikke vente på seg. 

Jeg har blogget nå i nesten 7 år. Jeg har hatt konkrete planer på hvor jeg vil med bloggen men jeg har aldri tenkt veldig nøye på at jeg skal skjule ting for dere, eller holde ting for meg selv. Jeg er opptatt av å inspirere og spre glede på en ærlig måte. 

På dette bildet ser de aller fleste at jeg og Marna smiler bredt og koser oss. Det var det jeg ville formidle med bildet også. En koselig kveld med gode bloggvenner. Men når man har nesten 100.000 følgere på de forskjellige kanalene så er det alltid mennesker som ser noe du selv ikke ser. 

Kommentarene lot ikke vente på seg og derfor vil jeg bare si det som det er: Jeg er blå på hånden min fordi jeg har vært innlagt på sykehuset denne uken og akkurat der jeg er blå har selvsagt kanylen vært. Det har også vært grunnen til at jeg var helt avlogget 3 dager sist uke. Jeg hadde ikke lyst til å dele dette med dere, men nå begynte dette å bli kommentert, derfor forteller jeg dere hva som har skjedd. 

Jeg ble akutt syk og hentet av ambulanse. Jeg er mye, mye bedre nå og har brukt tiden på å komme meg på bena igjen. 

Nå skal det bli deilig å komme meg hjem igjen etter et spa-maraton og festlige dager med Espen. Jeg skal bake boller og brød i ettermiddag tenker jeg. Barna kommer hjem sent i morgen kveld og det skal bli godt å klemme på dem igjen. Minstemann kommer på tirsdag og da blir det selvsagt baking igjen. 

Gode klemmer!

Kommenter gjerne innlegget på facebook :)

Sannheten om premierefesten til Bloggerne

Bloggerne Premierefest 2017

Anna Rasmussen forlot premieren i ren skuffelse. Hun forlot festen gråtende, skriver Tv2 på sin nettside. Denne nyhetssaken er skrevet etter at Anna har skrevet et blogginnlegg om hvor skuffet hun ble da 50-60 fulle folk kom brasende inn på festen. 

Jeg var der jeg også og vil fortelle dere litt om hvordan jeg opplevde denne dagen. 

I over et år har vi filmet. Da jeg snappet meg selv samme morgen ble jeg litt emosjonell. Jeg takket på snap Tv2 og produksjonsselskapet Salto for det fine året. Og jeg takket dem for at jeg fikk være med på dette. 

Jeg gruet meg litt før jeg dro til Oslo. Før jeg dro hadde jeg snakket med mitt management og vi hadde diskutert det faktum at jeg er en av de nye i Bloggerne og antageligvis ikke kom til å bli veldig mye intervjuet. Jeg hadde forventet meg at jeg hele dagen kom til å stå i skyggen av Marna, Anna og de andre som har vært med i årevis. 

Så med en litt ydmyk holdning dro jeg til presselanseringen og premieren. 

Der ble jeg tatt imot så utrolig godt. Alle bloggerne ble behandlet på akkurat samme måte. Det var ingen særbehandlig for noen. Noe som fort kan skje på slike arrangement. VI "mindre" bloggere er ofte ikke så interessante som gigantene. Men vet dere. Jeg ble like mye intervjuet som Anna. Fikk like mye "tv-tid" og like mange spørsmål. 

Metro, p4, Tv2, VG, Nettavisen og Dagbladet. Jeg husker faktisk enda hva alle heter som intervjuet meg. Det var Preben, Marit, Margaret, Caroline og Morten. Jeg husker også at kameramannen som tok de fantastiske bildene heter Espen Solli og at pressekontakten i tv2 heter Nina. Jeg husket å takke klipperne av programmet, og produksjonssjefen i Salto. Jeg takket sjefen sjæl Vegar som har gitt meg muligheten og jeg takket Ingvil, Anja og Aina for at de har fremstilt meg så ufattelig bra. Så bra at jeg faktisk begynte å grine da jeg fikk se meg selv på tv.

Ja, vi grein alle sammen. 

Vi andre bloggerne grein nok av takknemlighet. For at vi fikk sjansen. Vi er heldige. Vet dere hvor heldige vi faktisk er? Vi er kun 7-8 stykker av over flere tusen bloggere som får være med på programmet. Vi er dritheldige. Det skal vi være takknemlig for. 

Anna ble lei seg for at det var mange fulle folk der. 

Ja, jeg var edru. Jeg har jo et hvitt år og drikker ikke alkohol. Jeg var veldig redd for at jeg skulle bli stående i en krok. Jeg gjør ikke så mye ut av meg selv på slike fester. Det blir veldig mye, og på slike arrangement er jeg litt sjenert. Dette har kommet etter en del kjedelige opplevelser på slike bloggfester, hvor de beste og de største alltid skal ha all oppmerksomhet. Jeg refererer ikke til Anna her nå, la meg bare ha det klart. Men som jeg sa lengre opp så hadde jeg gruet meg til selve festen. OG ja, det var mange fulle folk. Men at det var 150 fulle folk der, det stemmer ikke. 

Men jeg reagerte også på at Anniken hadde så mange med seg. Det skal jeg ærlig innrømme. Kristine hadde også en haug av mennesker med seg virket det som. Eller kanskje det er fanskaren hennes? Hun er så Lady Gaga :P  Jeg hadde tatt med meg EN venninne. Jeg trodde vi kun fikk lov til å ha med en, så jeg var litt overrasket over at Anniken hadde så mange med. Men vet dere, jeg tenkte ikke et sekund på at det var negativt. 

Etter å ha sett Anniken på skjermen i bare 4 minutter har mammahjertet mitt blitt glad i denne personen, og jeg tenkte: Hun trengte sikkert å ha med seg disse. Og fy søren, om jeg får være med på en sesong til så skal jeg selv spørre om å få ha med meg flere. Skulle jo gjerne invitert noen i familien eller flere venninner. Men det var ikke en eneste tanke som slo meg at dette var over streken. Jeg var glad vi i det hele og store fikk en premierefest. Mange program har ikke det engang. 

Alle bloggerne gråt altså den kvelden. Anna for litt andre grunner enn oss andre. 

Jeg er så positivt overrasket over at jeg har blitt tatt så godt imot av alle. At jeg som er ny i Bloggerne i år har fått like mye plass i serien, jeg har fått like mye oppmerksomhet fra journalister og jeg har blitt satt på lik linje med alle bloggerne når det kommer til hvordan behandlingen har foregått. Vi har blitt likestilt. Selv om jeg forventet at jeg kom til å stå i bakgrunnen så har alle blitt frontet like mye og det er jeg veldig takknemlig for. 

Joakim Kleven har skrevet et blogginnlegg til Anna: Sorry at vi ødela festen din Anna. Jeg må si meg enig i mye av det han skriver om her. Det er flere i produksjonen enn bare Anna og i blogginnlegget fremstiller Anna dette på en måte, slik at mange oppfatter det som om det er kun hennes fest. Jeg tror ikke hun har ment å fremstille det slik, for vi alle vet jo at det var alles fest. Det vet jo Anna og. Men jeg tenker at generelt i livet vil det være ting og situasjoner man kommer opp i som er ubehagelige. Da kan det være greit å si ifra at man har det trist. Nå forsvant Anna og ble ikke med på mange av de gøye bildene. Det synes jeg er kjempesynd. 

Men festen var fin den og jeg var edru. 

Alle grein, men mye fordi klipperne av programmet i år har gjort en helt sinnsyk god jobb,og bloggerne som er med har "bjudat på". Jeg sier bare GLED DERE! 

Takk for at du leste!

Gode klemmer!

Foto: Espen Solli Tv2

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no eller på Instagram

Les også: Derfor viste jeg meg naken på snap

VIDEO - Bloggerne

TV2 bloggerne FOTO: ESPEN SOLLI / TV2

Wææææ.jeg har fått lov til å dele denne videoen fra Bloggerne. Dette er litt av det dere vil se av meg i de frøste episodene jeg er med i. 

Skrekkblandet fryd. Hva synes dere? 

Foto: Espen Solli TV2

Premierefest Bloggerne

Inneholder omtale av sponset produktBloggerne Premierefest 2017

I går ble de første episodene av Bloggerne vist. En førpremiere som var helt amazing og morsom. 

Jeg hadde gruet meg litt til så mange skulle få se meg og barna på skjermen. Hvordan vil andre reagere på mine regler, min væremåte, meg og mine barn? Vil det bli fremstilt på en riktig måte? Jeg hadde jo allerede sett litt og var ikke så emosjonell mer, men selv om så klarte jeg ikke holde tårene unna. 

Når minstemann i huset blir filmet og han ser i kamera og sier: Jeg elsker deg, mamma, da smelter mammahjertet.

Jeg gleder meg vilt til dette kommer på Tv2 Livsstil fra mandag. Altså 21.30. 

Det har vært et fantastisk år. En ufattelig fin reise sammen med Salto og med Tv2. Jeg go barna gleder oss veldig til å se alt og fortelle vår historie. Alt er filmet. Både det vonde og det som er bra. Ekte vare altså. Og vi holder ikke igjen på så mye. 

Jeg får veldig mye skryt om dagen på hvordan jeg ser ut. Takk for alle fine meldinger dere sender meg. Mange sier at jeg stråler. Jeg tror grunnen er at jeg får veldig mye bra søvn for tiden og så har jeg funnet min vei i livet. Selv om den veien stort sett er alene så har jeg lært meg å nyte tilværelsen som alenemamma. Jeg higer ikke etter å ha en kjæreste mer. Jaget er liksom ikke der. Jeg trives som singel. 

Jeg har også et veldig dyktig team bak meg. Det er noe jeg ikke glemmer og er takknemlig for hver eneste dag. HVER kveld takker jeg gode ånder og alt annet som måtte våke over meg ( ref. snap) for alle de fine tingene som skjer i livet mitt. 

Jeg hadde aldri klart å se så bra ut uten hjelp fra min frisør Tufan på Hairport Metro. Håret mitt har fått en farge og glans jeg aldri har hatt tidligere. Det ser så friskt og sunt ut nå og jeg trenger ikke hairextentions overhode. 

Vippene mine er det Denise på Lashbar Oslo som står for. 

Hudpleieren min har lokaler på strømmen og heter Desire. Jeg bruker produkter fra DMK og har siden jeg startet med det rett og slett fått en finere hud. 

Bryn og lepper har jeg faktisk tatovert. Det er nydelige Solvår fra Sol PMU som er ansvarlig for dem. 

Jeg følte litt for å gi alle disse menneskene litt kred og samtidig takke dem for den fine oppfølgingen de gir meg. Alle dere som følger meg vet at jeg ikke er veldig jålete av meg og trenger litt hjelp på dette feltet. Da er det godt å ha noen av de beste i Norge på sitt fag som kan hjelpe. 

Mine klær er fra Zara. Både sko og kjole. Og ifølge Silje Pedersen så er lakk helt IN i år. Silje er bare så flink og har en veldig flott personlighet. Jeg ahr blitt så utrolig glad i den jenta og setter virkelig pris på det gode vennskapet vi har fått. 

Silje stylet meg også til presselunsjen i går men mer om det siden. 
Her er jeg sammen med Silje og Espen. Silje heter forresten Motesilje på Instagram. 

Håper dagen deres blir fantastisk. Her hjemme har vi en syk sønn og en liten jente som kom hjem sent fra ball i går. Gleder meg til å fortelle dere mer om det som skjer fremover. FØLG MED!

Gode klemmer!

Foto: Tv2

Bloggerne Premierefest 2017

Bloggerne Premierefest 2017

Bloggerne Premierefest 2017

Bloggerne Premierefest 2017


 

KAOTISK

De kommende ukene vil det skje forandringer her på bloggen.

Før alt er i skjønneste orden og alt er på plass så vil det være kaotiske tilstander her på bloggen. Jeg skal forklare dere hvorfor. 

Da jeg flyttet bloggen min fra United Influencers og hit ble mange bilder borte og innlegg ble av en eller annen merkelig grunn ikke med i overgangen. Dette gjelder særlig alle i kategorien Valentine og andre sesonger. 

For å få alt på plass, slik at alle innlegg legger seg riktig når de nye kategoriene og alt av nye lister er på plass så må jeg laste opp nye bilder og legge ut mange gamle innlegg. Noen kategorier vil forsvinne og dere må bar ha litt tålmodighet med meg de neste ukene. 

Tusen takk til alle som kom med innspill på mine spørsmål på facebook om hvordan jeg enklest kunne dele inn de nye kategoriene. 

Jeg vet at mange ønsker seg flere livesendinger og det kommer. Jeg må bare få bloggen på plass. Frem til rutinene er på plass igjen vil det komme sporadiske livesendinger når det er mulighet for det. 

I dag skal Linda og jeg bake hele dagen. Vi forbereder oss til bakekurset som starter 13. februar. Hele væren vil det bli kurs og du kan uansett hvor du bor i NOrge henge deg på og bli med. Kurset er online og du baker alt hjemme, når det passer deg. Linda og jeg følger alt opp, men mer om det i et eget innlegg. 

Denne helgen er det så mye baking og filming at det rett og slett ikke er tid til at Johan kommer over. Forhåpentligvis sees vi neste helg. Det er nokså travle dager for meg de kommende ukene og jeg må fokusere på jobben som skal gjøres. Slik blir det en periode til alt det nye er på plass. 

Følg med på snapchat=> annebrith.no om du vil se hva som skjer bak fasaden. Der er det litt humor og litt mer baking denne helgen. Sugarboy Ed kommer til meg i morgen og vi skal også bake noe gøy :)))

Gode klemmer!

Snakkes om litt!




 

VIXEN BLOG AWARDS

Inneholder omtale av sponset produkt

God morgen fininger!

For en kveld det var i går! Jeg har så mye å fortelle at jeg er nesten sprekkferdig. 

Vi må ta opp et veldig viktig tema her, vi må snakke sammen du og jeg om noe veldig viktig, men først Vixen. 

Vixen Blog Awards er bloggernes årlige prisutdeling. De beste i hver sin kategori skal kåres og det er ikke spart på noe. Det var helt vilt faktisk. Goodiebags, parfymer på bordene, drikke, mat, rød løper, hylende journalister, blitsregn fra fotografer og kjendiser. Den ene mer vakker enn den andre. Helt vilt. 

Jeg var så heldig at jeg fikk fikset håret mitt hos Tofan og Isabelle på Hairport Metro. 

Jeg hadde valgt en litt romantisk kjole som fikk snappen min til å koke over av sinne men mer om det i et eget innlegg. Jeg vil ikke ha fokus på akkurat det nå. 

Ettersom kjolen min var litt "søt" bestemte Isabelle seg for å gi meg en litt fransk vri på håret. Jeg elsket håret mitt i går og fikk så mange komplimenter for hår OG kjole. Tenke seg det folkens! 

Jeg har tatovert mine øyenbryn hos Solvår hos Sol pmu og hun har også tatovert leppene mine. En av mine beste grundervenninner Katrine Carlie driver Lashbar Oslo og der får jeg alltid nye vipper. Kan anbefales! 

Jeg er heldig som har så mange flotte mennesker rundt meg som hjelper meg til å se fin ut på den røde løperen. Men husk at vi blir ikke bedre mennesker av å fikse på utseendet vårt. Det er innsiden som definerer deg som person. Og det er også slik med meg. 

I går gledet jeg meg over at vennene mine vant priser. Det betydde veldig mye for dem. Jeg gråt en skvett da Camilla, Treningsfrue ble ropt opp som vinner og Sophie Elise og Komikerfrue rørte meg med sine takketaler. 

Pappahjerte og Kona til vant også og delte noen morsomme øyeblikk med oss. 

Samtidig fikk jeg en god prat med Trine, matbloggdronningen. Hun er en stor inspirasjon. Caroline kom bort til meg og sa hei og jeg kjente henne faktisk ikke igjen fordi hun hadde håret sitt trukket bak og da jeg måtte se 2-3 sekunder på henne så sa hun: Kjenner du meg ikke igjen? Haha. Jeg måtte bare summe meg, tror faktisk jeg ble litt starstrucked fordi hun kom bort til meg og ikke omvendt. 

Jeg er faktisk enda litt satt ut. Av hele bloggkjendisverden som har blitt nokså stor og inflytelsesrik. Kristin Gjelsvik fra bloggen Styleconnection fikk sagt det nokså rett frem: Vi har et ansvar, vi som blogger. Vi har hundretusen som følger oss og som ser opp til oss. Det er viktig at vi er det ansvaret bevisst. Vi trenger ikke operere oss eller sprøyte inn ting i leppene våre for å være bra mennesker. Botox er ikke noe du handler som lørdagsgoderi. 

Jeg har gjort meg opp mange tanker siden i går. 

Jeg gleder meg nå enda mer til Vixen 2018. 

God klem!

PS. Glemte nesten det viktigste: Kjolen er fra VILA. 


Foto: Dennis Andersen

Foto: Lars Kristian Eriksen

Foto: Camilla, Treningsfrue

Klipp av brudekjolen, sa jeg!

De første klippene fra årets sesong av Bloggerne er nå sluppet. 

Traileren inneholder jo selvsagt det alt startet med i fjor vår. 

Bruddet mellom Kim og meg. 

Det var mye tårer og det kan du jo selv se i traileren som nå er tilgjengelig. 

Jeg hadde invitert Linda, Hilde og Camilla ( Treningsfrue) til meg en kveld. Hvorfor får du svaret på om du følger med på Bloggerne. 

Men plutselig fikk vi det for oss at jeg skulle prøve brudekjolen og etter mange glass Champagne sa jeg: Kom igjen, klipp den!

Hva som skjer må du bare se i Traileren....haha..... 

Kom gjerne tilbake til bloggen og si hva du synes :P

Jeg gleder meg vilt til Bloggerne starter på Tv2 Livsstil. Skal du se på?

Dere må bare se DET ansiktsuttrykket Camilla får når jeg sier: KLIPP! Sjekk traileren da!




Foto: Tv2 Livsstil

Derfor sa jeg JA til Bloggerne:



Da jeg ble spurt om jeg hadde lyst til å være med i Bloggerne 2017, fikk jeg god tid til å snakke med barna mine om dette, før jeg måtte ta en avgjørelse. 

Det er jeg, Anne Brith som er med i serien. Som dere ser så er det også kun jeg som er avbildet på bildet. 

Men før jeg sa ja, ville jeg snakke med mine barn om dette. Barna har nå kommet inn i en fase i livet hvor de ser annerledes på ting. De er ungdommer og har meninger om det meste. 

Derfor var det viktig for meg at vi var enige om dette. Alle mente det var en god ide og vi har selv fått velge hvilke ting vi ville bidra med. Det har ikke vært sånn at Bloggerne har fulgt oss 24/7. Det har vært snakk om noen få dager og selvsagt noen eventer. Jeg har hatt et kamera selv her hjemme hvor jeg har filmet meg selv og noen ganger barna. 

I motsetning til en annen blogger som så på dette som en "dårlig betalt jobb" så har jeg hele tiden sett på det som en fantastisk mulighet. Ikke bare har jeg fått oppleve mange morsomme ting men jeg har også blitt kjent med menneskene bak kameraene. Vi har jo noen dager vært tett oppå hverandre og når tårene har kommet fordi noe var spesielt tungt har jeg også sett at de ble preget av alvoret. 

Jeg tror ikke noe sånt kan måles i kroner og øre. Selvsagt er det en jobb man gjør, men det er frem til i dag en av de mest morsomme jobbene jeg har vært med på. 

Jeg har gjort nokså mange flauser mens jeg har filmet og jeg har tatt med kameraet overalt. Og da mener jeg overalt. Noen av opplevelsene det siste halve året har jeg allerede delt på bloggen min, og vet dere lesere kanskje allerede litt om, mens andre har jeg unnlatt å fortelle om her på bloggen. Dette fordi det har vært hysteriske øyeblikk, som jeg ville vente med å fortelle om til det kommer på TV. Jeg både gleder meg og gruer meg. 

Jeg tror dere vil få se en helt ny side av meg. En veldig følsom side. 

Når jeg sitter og skriver her så kan dere jo ikke se at jeg feks gråter. Det får dere jo se på TV. Og når jeg er veldig happy, eller frustrert så kommer det jo ikke over på samme måte som det gjør på tv. 

Det er også veldig deilig at jeg kan si det høyt nå. Det har vært vanskelig å prøve og holde dette hemmelig. 

Men nå er det altså ute og jeg gleder meg til det kommer noen klipp. Det er et bestemt klipp jeg tror jeg gruer meg mest til. Men det blir det det blir. 

Gode klemmer herfra!

 

Stian Blipp fortalte meg noe jeg helt hadde glemt!



I går kveld var jeg invitert på middag hjemme hos Stian Blipp. Sammen med alle de flotte menneskene i Anti Brandpeople koste jeg meg glugg i hjel. Med Dark Marc på den ene siden, Markus Bailey på den andre ble det en meget interessant kveld. 

I helgen håper jeg at Markus vinner Skal vi Danse, og både jeg og barna skal stemme vilt! 

Før vi startet tok vi en skål, men det var ikke en sånn skål bare med glassene løftet. Stian tok en liten runde og skålte for hver og en av oss, hvor han trakk frem noe av det beste vi hadde gjort i år. 

Da jeg hørte hvor flinke de andre var tenkte jeg jo: Hva i alle dager er det å fortelle om meg?

Jeg er jo bare meg. 

Er det ikke rart hvordan du selv ser på deg selv i forhold til hvordan andre ser på deg? Selv prater man seg ofte ned. Man ser ikke de fine og flotte tingene med seg selv. Man ser ofte bare det som ikke er bra. Det har i alle fall jeg gjort de siste ukene. Jeg har fått så mye pepper at jeg har begynt å miste troen på meg selv. 

Stian Blipp hevet glasset og sa neon fine ting om meg. Til slutt sa han: Du er også den personen som har ligget lengst med en sak på vg.no i år. Han viste selvsagt til saken om: Kun kr. 1000.- i mat i uka. 

Også det sluttet jeg med fordi jeg fikk så mye kritikk på at jeg lot mine barn spise både pølser og suppe til middag. 

SÅ slo det meg: Hvorfor i alle dager har jeg sluttet med disse innleggene? De som engasjerer og som skaper debatt? Hvorfor lar jeg meg kneble av en knippe mennesker som vil meg vondt? 

Jeg satt en god stund og pratet med Atle Pettersen. Jeg hadde ingen anelse at han var så glad i franske makroner. Jeg fant også ut at Stian Blipp manglet et redskap på kjøkkenet sitt. Det skal jeg gi han i julegave haha. 

Sophie Elise satt rett over meg og fortalte spennende nyheter. Jeg gleder meg sånn til å få tid til å lese boken hennes "Forbilde" som har ligget på bestselgerlistene siden den kom ut. Hun satt rett ved Vegard Harm som ga oss alle latterkuler som fikk magemusklene til å jobbe. Har ikke ledd så lenge på evigheter. 

Så mange flotte mennesker med så forskjellige bakgrunner, men samtidig knyttet sammen i et management.  På kontorene hos Anti møtes vi innimellom og da er det jo sjelden tid til mer enn hei og hadet. I går fikk vi tid til å snakke med hverandre. Selv brukte jeg ikke så mye tid på å snakke annet enn om et par Tinderdates og oppskriften til franske makroner. Jeg synes det er viktig i slike settinger å lytte til mennesker når de forteller om sine erfaringer. Mye læres når man bruker ørene aktivt og selv om det ble mye fjas og latter så lærte jeg noe veldig viktig i går. 

Nemlig å fortsette min vei. Fortsette med det jeg brenner for, det som gir meg glede og det som i over 6 år nå har gitt meg så mye gøy. 

Haters gonna hate. Det er blitt så klisje å si det men det er sant. Det er like klisje å høre når du tar opp temaet med netthets at du setter deg i offerrollen. For det gjør jeg ikke. Jeg sier rett ut hvordan jeg har det. Men igjen, det vil aldri bli bra for noen. 

Vegard Harm er bare i starten på tyveårene. Men han sa noe til meg i går som jeg aldri glemmer. Hva forblir mellom oss. Men det ga meg styrke til å våkne opp i dag og se ting på en litt annen måte. 

Ønsker dere en fin dag!

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

Endelig på nett!



For en deilig følelse!

For en uke siden ble en kabel fra Telenor ødelagt og vi har ikke hatt internett på 1 uke hjemme. I går kveld fikk jeg beskjed om at ting var i orden. Du blir helt lammet uten internett. Barna har hele uken holdt på med helt andre aktiviteter enn de ellers ville gjort. 

I går våknet jeg opp til at hele bloggen var nede og fikk da ikke med meg at innlegget: Vi må slutte å fostre opp tapere hadde tatt av. Det ble hett i kommentarfeltet for å si det slik og jeg har enda ikke tatt meg tid til å svare på kommentarene fordi jeg nå er bortreist. 

Jeg skal komme med en kommentar til de mest krasse kommentarene men å si at jeg er en jævlig dårlig mor, synes jeg blir for drøyt. Husk at vi er forskjellige og det at jeg lærer barna mine "å bli vinnere" betyr ikke at jeg ikke lærer dem empati, omsorg og nestekjærlighet. Det er MYE kjærlighet og raushet i vårt hjem. 

MEN at noen føler seg provosert av at jeg bruker ordet taper kan jeg forstå fordi det er jo akkurat de samme folkene som syr puter under armene på barna sine og mener at vi må ha et mer sosialt samfunn enn det vi har i dag. Det er slik det er: Mennesker er forskjellige og det må vi bare godta. 

Akkurat nå sitter jeg i 4. etg på Comfort Hotel Grand Central. Her var jeg en helg for ikke så lenge siden også for dere som følger meg på snap. Forskjellen er bare at nå sitter jeg i en fantastisk rosa suite og hviler meg på den mest skjønne rosa plysj sofaen du kan forestille deg.

Denne helgen har vi reunion med håndballjentene fra Mosjøen. Noen av oss har ikke sett hverandre på over 20 år og i går var det duket for pysjamasparty. 

Jeg klarte å glemme batteriet til mitt kamera hjemme på Sørumsand så i dag før vi alle setter kursen mot The Well Spa så skal jeg svippe innom og hente det. Så skal jeg ta noen fine bilder herfra. 

I kveld skal vi spise litt mat sammen så skal vi ta jentene med på en nokså "hot" utested. 

Hjemme passer en venninne på barna og hun kjører alle frem og tilbake til både treninger og kamper. 

Håper dere får en strålende lørdag!

Gode klemmer!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

 

CRAZY CAYS

Spennende tider dere!

Den ene morsomme tingen avløser den andre. Jeg stuper glad og fornøyd i seng, altfor sent om dagene. Heldigvis er det bare en kort periode og HELDIGVIS kan jeg snart fortelle alt jeg skal være med på fremover. 

På slike travle dager så får jeg aldri tid til å dra på foreldremøter eller fotballkamper. Men i går klarte jeg å presse et møte og dagen før en treningskamp. De nye fotballtrenerne til Sven og gutta hadde invitert oss foreldre inn for å fortelle litt om det som skjer i overgangen fra barnefotball til ungdomsfotball.

Det er jammen store forandringer og det var imponerende å se hvor stålkontroll trenerne hadde. Sven har fått en ny rollemodell og jeg har på en måte "mistet grepet" haha.

Christian henger med på slep og jeg merker at det skjer noe hos han også for tiden. Han forstår mer, er mer tålmodig og begynner rett og slett å bli en fin gutt. 

Vi snakker om alt mulig og han er definitivt en gutt som reflekterer mye og tenker over ting. Han er krevende ja, men han har også utrolig mye kjærlighet og glede inni seg. Den boblende gleden har han helt klart fra sin pappa, for han er også alltid glad og smilende. 

Han maser fælt om å få begynne på fotball og neste sommer håper jeg vi i alle fall finner noe som passer han om de ikke har et tilbud for 5-åringer her på Sørumsand. 

Når det er veldig travelt som det har vært de siste ukene så glipper oppfølgingen til skolen fra min side. Jeg følger jo med på leksene men det er liksom ikke på samme måte. Jeg hadde vært litt bekymret for Sven og om han trente for mye på banen og at dette gikk ut over leksene og prestasjonene. 

Men i går kom han hjem med en prøve som jeg ble veldig glad for å se. Jeg fikk roet mamma-nervene noen hakk og skjønner at han har skolearbeidet på G. Sven vil ikke at jeg skal fortelle åpent om karakterer og det respekterer jeg. Gode resultater belønnes alltid her hjemme og slik blir det også denne gangen. 

Ettersom dette er aller første prøve i livet hans med en karakter vi ønsker flere av så har jeg tenkt til å gjøre noe spesielt. Han har ønsket seg et hoverboard men jeg har nektet haha så vi får se. Kanskje en god bok hadde vært noe? 

Belønner du dine barn når de har gjort noe bra? 

Nå har dagen startet for fullt her. Jeg skal lage en mintgrønn kake i dag samt en overraskelse til en kompis. Bake-bake-bake.

Gode klemmer!












Spennende tider dere!

Den ene morsomme tingen avløser den andre. Jeg stuper glad og fornøyd i seng altfor sent om dagene men heldigvis er det bare en kort periode og HELDIGVIS kan jeg snart fortelle alt jeg skal være med på fremover. 

På slike travle dager så får jeg aldri tid til å dra på foreldremøter etc. Men i går klarte jeg å presse et inn. De nye fotballtrenerne til Sven og gutta hadde invitert oss foreldre inn for å fortelle litt om det som skjer i overgangen fra barnefotball til ungdomsfotball.

Det er jammen store forandringer og det var imponerende å se hvor stålkontroll trenerne hadde. Sven har fått en ny rollemodell og jeg har på en måte "mistet grepet" haha.

 

 

 

 

 

 

 








 

Jeg klarer ikke å velge!

God morgen dere! 

Alle barna hjemme igjen fra i går og det sa bare PANG! Jeg følte at ettermiddagen bare fløy av sted i bretting av klær, baking av kjeks med minsten, lekser og kveldsmat. 

Da jeg endelig fikk satt meg ned ringte telefonen og satt jeg og skravlet i over 2 timer. Hvor ble den kvelden av?

I dag har jeg så mye på to-do-lista mi at jeg nesten blir stresset bare ved tanken. Jeg skal til Oslo og ta noen pressebilder i morgen pluss at det er foreldremøte i fotballgruppa til Sven. Espen har bursdag neste helg og jeg skal bake masse cookies kommende uke. 

Det slo meg i går at jeg må nyte mer. Nyte reisen mer. Jeg tok meg i det da vi satt frem kveldsmaten og tente lys at snart, snart er det advent og igjen skal vi bruke tid sammen rundt stearinlysene og fortelle hverandre hvordan dagene har vært. Barna elsker disse stundene rundt bordet hvor vi spiser og snakker.

Hvorfor gjør vi det da ikke oftere? Hvorfor nyter vi ikke reisen mer?

I dag tidlig måtte jeg vekke Christian og han hoppet i armene mine. Vi lå 20 minutter sammen i dobbeltsenga mi og koste oss. Ingen blogging, ingen snap, ingen telefon. Bare vi to. Han er i "gravemaskinfasen". Du vet den fasen når man skal kjøre gravemaskin når man blir stor. Alt dreier seg om det. Batman er ikke noe jobb kunne han fortelle selv om det var veldig kult å bli Batman også når han ble stor så var gravemaskinfører enda bedre. 

Jeg fikk også tid til å fikse Annika på håret. Hva skjedde med den jenta i høstferien? Hun ble så stor, så voksen, så vis. Jeg kjenner jeg må klemme på disse små ekstra mye for tiden for de vokser fra meg. 

Ellers klarer jeg absolutt ikke velge header. Jeg har sendt begge disse bildene til fotografen slik at han kan fikse dem slik at de passer som header, med tekst etc. Dette er kun noen forslag fra meg :P

Jeg synes det er så vanskelig. Likte fargene på det ene bildet absolutt best... men uttrykket på det andre hvor jeg går er mer "meg"

Hva gjør jeg?

Snakkes senere dere!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)




Foto: Christian Wangberg CWFoto

NY HEADER - Hvilket bilde skal jeg velge?

Her er bildene jeg har valgt ut fra fotoshooten jeg hadde meg Christian fra CW foto denne uken. 

Jeg har et bilde som favoritt men jeg sier ikke hvilket. 

Et av bildene skal altså brukes som header her men hvilket mener du jeg bør velge?

Jeg likte veldig godt nummer 1 her over. Fargene er helt nydelige synes jeg men passer kanskje ikke så godt til en header?

Samme med bilde nummer 2. her under?


Bilde 3. her over er et utrolig fint og naturlig bilde synes jeg. 

Samme med nummer 4. 

Bilde nummer 5 her under er et veldig drømmende og fint bilde og passer nok godt som header. 

Bilde 5 er akkurat tatt da solen var gått ned... 

 Bilde 6. ? Hmmm 


Siste bildet her er nummer 7.

Hvilket mener du gjør seg best?

Foto: Christian Wangberg CW foto

Gode klemmer herfra!

 

Dette gjorde jeg alltid feil!



Altså man lærer så lenge man lever det er helt klart. 

Jeg har alltid fått skryt av mine kakebilder men etter jeg fikk mitt nye Nikon 700D så har jeg slitt litt med bildene innimellom. Jeg tok et kurs via Nikon selv men det var veldig basic. Nå fikk jeg tatt et 1-1 kurs i går hos CWfoto og det var vel verdt de 1990.- som kurset kostet. 

Jeg fant altså ut at jeg har lært noe feil og dermed ikke fått veldig skarpe bilder når det har vært for mørkt. Av en eller annen merkelig grunn har jeg trodd at lukkeren aldri skulle stå høyere enn 125 og dermed har jeg bare kjørt på med ISO. 

Jaja. Jeg lærte noe og lærte å ta bilder i fart. SÅ det skal jeg sannelig øve meg mye på fremover. Jeg gleder meg masse. 

Under ser du bilder jeg tok for å teste litt og i dag tok jeg bilder av stearinlys i ren lykke haha. Er det mulig liksom. 

På kjøkkenbenken står bakevarer for over 1500.- fra Sverige enda urørt. Jeg har bare lyttet til kroppen min de siste dagene og tatt det helt med ro. Det er så deilig. Føler at ting faller på plass mer og mer. HAdde en kjempefin samtale med Marion fra mitt management i dag også og snart er det duket for online bakekurs igjen. Det blir begrensede plasser så her må du følge med. Skal si ifra når de lanseres for i fjor ble det utsolgt på 3 minutter. 

Håper dere har det fint og nyter høstens fine farger. 

Gode klemmer....

 



















 

Sannheten bak dette bildet.....



Jeg visste hele uken at jeg skulle ha meg en frikveld meg jentene. 

Vibeke, Silje, Lene Alexandra og jeg skulle kose oss og heie på deltagerne vi kjenner godt i Skal vi danse. For min og Lene sin del var det Markus. 

Lørdags ettermiddag kom og ting var ikke helt på stell hjemme. Jeg hadde ikke fått handlet fordi Christian ville sove inntil meg, var han på tur å bli syk? Må jeg avlyse kvelden. Jeg skulle kjøre klokken 17.00 så frem til da måtte jeg se det an. 3 andre barn som kranglet om oppvaskmaskinen i bakgrunnen. 

Hva skal jeg ha på meg? Glidelåsen i jumpsuiten fikk jeg såvidt igjen og ikke sjans om at jeg kunne gå på toalettet i løpet av kvelden med den. Da måtte jeg i alle fall ha med en som hjalp meg å kle på etterpå. Kjolen jeg kastet på var et nummer ofr stor. Hva har skjedd med kroppen min de siste ukene? Den passet jo i august? 

Jeg reiv med meg 3 skift og hastet mot bilen. Christian grein og ville ikke at jeg skulle dra. Jeg var mer svett nå etter dusjen enn jeg var før. 

Da jeg satt meg i bilen hadde jeg dårlig samvittighet for å etterlate venninnen min med 3 kranglende barn og en 4 åring som gråt. Hvordan ville dette gå? Jeg tenkte å snu men gjorde det ikke. 

I bilen luktet det helt forferdelig. En termos full av kakao hadde rullet under et sete og var blitt glemt igjen. På fredag smalt det og hele baksetet var full av kakao som var 3-4 uker gammel. Tro meg det var ikke særlig godt. Jeg måtte ha bilen på rens på fredag men de klarte ikke å få ut den vonde lukten. 

Silje og Vibeke som også er mødre reagerte ikke veldig på lukten haha. Er det sånn vi blir når vi har fått barn? 

Uansett så hastet jeg meg inn til Silje for å bytte klær og hun spritet antrekket opp med en leopardveske til nesten kr. 10.000.- Haha ja jeg tør å låne vesker fra henne selv om noen stjal vesken sist så fikk vi det igjen på forsikringen. Gjensidige altså!

Vi kom selvsagt for sent inn, følte vi selv i alle fall og det var bare akkurat at vi hadde satt ned de snertne rumpene våre at showet begynte. 

SMIIIIL.

Hva er det jeg driver med? For et stress uten like tenkte jeg.... Og jeg husket plutselig tilbake til tiden da jeg var 20 år og hadde så fryktelig god tid til alt. Mens Markus svingte seg til en vals så jeg ned på neglene mine og skjemtes over at jeg ikke hadde fått tid til å lakke dem. Silje sa jo at jeg skulle gjøre det i bilen på veien haha... men det var jo jeg som kjørte. Fniiis. 

Jeg klarte å legge tankene rundt barna bort. Fikk en sms fra min venninne som hadde roet gemyttene. Innimellom de forskjellige dansene fikk jeg noen minutter samtaler med vakre Lene Alexandra. Vi fikk oppdatert hverandre på jobb, treningsplaner fremover og selvsagt mitt kjærlighetsliv. Sånn er det med venninner, man må dele opplevelsene som har gitt litt kribling i magen ;)

Etter sendingen var det helt vilt mye mennesker, kamera og mobiler i en salig blanding. Vi jentene fikk tatt noen kule bilder, fikk snakket med Markus og noen av de andre vi kjenner. Fikk jeg senket skuldrene? Ikke helt, men det tror jeg bare er sånn det er. 

Når man har barn så klarer man liksom ikke logge helt av hjemmefra. Tankene vandrer, sms tikker inn, spørsmål om overnatting, kan du overføre penger til konto, sjekk denne videoen og sjekk linken til denne siden mamma det ønsker jeg meg. 

Men tross alle slike ting, tross klær, sminke og hvordan bildene ble så var det øyeblikk i løpet av kvelden som var helt magiske. Og det er de øyeblikkene jeg velger å huske. De lagrer jeg i minnet og så husker jeg alltid på å nyte de små øyeblikkene. For er det et sted verden er som et lite eventyr så er det på Skal vi danse.

Markus røyk heller ikke ut. Jeg tror jeg stemte 30 ganger på han. Har ikke peiling på hva hver sms koster men det får gå. Lene Alexandra stemte som gal hun og og jublet høyest av alle da vi fikk vite at han gikk videre. 

Et lite vindpust av glitter og glam. 

Ikke så mye, men noen ganger er litt faktisk akkurat nok!

Gode klemmer!

PS. Oppskrift på tynne pannekaker er på vei inn på bloggen nå :P 

Følg meg gjerne på instagram der er det kun kaker og oppskrifter som serveres og på facebook skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :)

 

Roser levert på døra, og på kortet står det:




Å være singel har vært og er utrolig givende på mange vis. 

Det gikk ikke mange ukene før jeg fant ut hvor mye tid jeg hadde til overs. Tid jeg ikke brukte i telefonen, tid jeg ikke satt og snakket på facetime eller tid jeg ikke satt og dunket tomlene på telefonen for å sende meldinger. 

Man må se positivt på det hele sant?

Jeg fikk plutselig veldig mange venneforespørsler på facebook fra menn. Haha jeg er litt sær på facebook altså. Jeg bruker ikke legge til mennesker jeg

ikke har møtt og har ingen intensjon i å fordoble min venneliste på face med single menn. Men det er vel en del av det å være singel. Har dere noen gang åpnet den innboksen som er filtrert på face?

Holy så mye rart som ligger der. 

Uansett, så kjenner jeg at det har vært godt å bruke mye tid på meg selv. 

De siste ukene har det flere enn en gang blitt levert roser på døren her :O Og i de fleste tilfeller er det ingen avsender på rosene. Det er jo veldig hyggelig da å få roser men det hadde vært enda mer hyggelig å vite hvem man skulle takke. 

På kortet jeg fikk i går sto det: 

Difficult roads often lead to beautiful destinations.

Det er så utrolig sant og jeg ble helt rørt da jeg leste det. Rosene kom fra en person i New York, som jeg har fått et godt vennskap til. Er det ikke utrolig hvordan vennskap kan knyttes på forskjellige arenaer? Dette vennskapet startet på snapchat. Felles interesser, erfaringer og gode råd har blitt tekstet frem og tilbake det siste året. 

Jeg føler meg heldig!

Hadde det ikke vært mer eksotisk om rosene hadde kommet fra en høy, mørk og kjekk mann? Haha ikke vet jeg. Det var en høy, kjekk og mørk mann som leverte dem på døra haha, med et smil. Han trodde nok sitt. 

Livet smiler! 

Jeg smiler!

Og på kjøkkenet står de vakreste rosene og minner meg om at livet akkurat nå er helt perfekt!

Takk for at du stakk innom, ha en strålende lørdag!

Klemmer!







 

 

Jeg har forlatt barna mine



Som alenemor til 4 barn er det jammen ikke mye alenetid man får. Når muligheten dukker opp så er det bare å pakke sammen og reise.

I går kom min kjære søster til oss og tok over ansvaret for gutta. Det har vært bare Sven og Espen hjemme denne uka. Minstemann er hos pappaen og Annika er på leirskole. 

Så da søsteren kom var begge gutta pent enige om at det var på tide med litt tante-tid. 

Så da fikk jeg litt tid for meg selv og booket meg like gjerne inn på spa.

Guri som jeg gleder meg. Det skal bli så godt å få komme seg litt unna og slippe og tenke på om barna har det bra. For sammen med søster så vet jeg at de storkoser seg. 

Nå håper jeg bare at jeg klarer å nyte litt tid alene uten dem. Ofte er det jo slik at når man først reiser avgårde så savner man barna noe helt hinsides haha. Og sitter og ønsker seg hjem igjen hehe. 

Nei, nå skal jeg stikke. Har en som venter på meg her utenfor!

Håper du er i nærheten av å ha en like bra start på dagen som jeg har hatt. Fniiis.

Følg meg på snap om du vil se hvor vi drar. annebrith.no

Klemmer herfra.

 

 









 

Maks uflaks på fredag 13. :(

Inneholder omtale av sponset tur

Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal starte. 

Alt så egentlig ut til å gå helt strålende i går. Forberedelsene til Gullruten og arrangementet i regi av Santa Maria Norge gikk etter planen.

Vi skulle bare kjapt tilbake på hotellet og hente klær før vi skulle bli stylet. Frisør og makeup var i boks. 

Jeg gikk ut på gangen og skulle si til jentene at jeg var klar til å hoppe i drosjen og at vi kunne dra. 

Akkurat idet jeg sto ved deres dør så jeg at min dør var på vei til å lukke seg. Jeg tenkte kjapt at om døren lukker seg så tar det meg minst 5-6 minutter før jeg får fikset en ny nøkkel. SÅ jeg spurtet bort til døren for å dytte hånden min mellom men akkurat idet jeg skulle stoppe opp skled jeg og traff dørkarmen med en smell.

Jeg skjønte med en gang at jeg kom til å få en kul. For det var vanvittig vondt. Jeg kom jo i en enorm fart mot den døren.

Så min første tanke var: Her får sminke ekstra jobb. Og så så jeg meg selv i speilet og så at det var et 2-3 cm stort åpent kutt. Blodet fosset ut og jeg skjønte fort at jeg måtte til legevakta. 

Men hva skulle man gjort uten sykepleiere på snapchat? Mange av dere fikk det med dere og oppfordret meg til å stripse det hele. Og som sagt så gjort. Vi fikk drosjen til å stoppe på Apotek1 og en hyggelig dame hjalp meg raskt. 

Jeg fikk fikset det så godt som overhode mulig men det ble ikke tid til skikkelig sminke så det ble en premiere på Gullruten uten noe makeup. Helt greit det også. 

Det var en fin kveld. Mer om det i et eget innlegg. 

Det mest kjedelige er jo at da jeg våknet i morrest så var jeg en lånt Chanelveske fattigere. Jeg har brukt dagen på politistasjonen i Bergen og anmeldt tyveriet. Jeg vil pga informasjon rundt dette ikke utdype det noe nærmere men jeg er knust. 

Jeg lånte vesken av Silje. Det er en vintage veske som man ikke kan kjøpe mer og nå er det en frekk ... som går rundt i Bergen som går rundt med en veske han eller hun ikke eier. Dette gjør meg både frustrert og lei meg. 

Det mener jeg. Jeg har VONDT langt inni hjertet mitt.

SK 278 har boarding nå så jeg må logge av. 

Snakkes senere dere... 

Klemmer fra en trist og skadet Anne Brith




 

Hvis dette er en drøm så håper jeg den varer lenge!



Noen ganger i livet skjer det gode ting. Ting som får deg til å stoppe opp og tenke på om du virkelig fortjener det? Det er i slike øyeblikk jeg tar meg i å tenke at jeg er heldig. Jeg glemmer ikke å tenke på hvor heldig jeg var akkurat der og da, for inni hodet er det noe som sier at jo lengre jeg holder på takknemligheten jo lengre varer det gode. 

Jeg har klatret mange fjell i livet mitt. Det er slik med fjelltopper at du vet først om du virkelig er på den siste toppen når du har kommet deg opp. Og ser utsikten. Først der oppe vil du kunne se en eventuell dal som ligger foran deg som bringer deg til livets topp. 

Om neste topp er den høyeste vil du heller ikke vite før du kommer opp på den og igjen skuer utover landskapet. 

Når du er på toppen av et slikt fjell så har du lagt en større jobb bak deg. Det er på tide å hvile litt. Tenke over hvilken dal og utfordringer du har vært gjennom og samle krefter for den nye nedturen. For nedturen kommer, det er bare viktig at vi ikke har så altfor stor fokus på den. Og jo raskere vi løper jo fortere er vi gjennom den mørke dalen. 

Det sies jo: If you are going through hell, keep going. Det vil ikke vare evig. Men skal du først gjennom helvete så kan det være greit å ha noen tanker og verdier i sekken som gjør deg bedre rustet. 

Akkurat nå sitter jeg på en slik topp. Gud, så deilig det er. Det er så vanvittig lenge siden jeg var på en slik topp og det kjennes helt "magico" ut! Det har vært så mange mørke dager og jeg har nesten holdt på å gi opp. I forrige uke sa jeg noe forferdelig grusomt til barna. Jeg har vondt i meg enda når jeg tenker på det. Det bare glapp ut av meg. Selvfølgelig mente jeg det ikke og jeg sa jo rett etterpå at det ikke var ment slik, men jeg tørket en tåre den kvelden når jeg gikk og la meg. 

På veien opp den siste bakken før jeg kom hit jeg er nå har jeg fått mye hjelp. 

Hjelp. 

Det er nesten et fremmedord for meg og jeg synes det er vanskelig å be om hjelp. Men vet du? Å be om hjelp innimellom kan være bra. Og det har vært fryktelig kjærkomment. Jeg klemmer derfor ekstra mye på menneskene som hjelper meg.  Særlig de jeg jobber med i Nettavisen og i Anti. For en gjeng! Det skjer så mye spennende akkurat nå og det er virkelig helt vilt. 

Bil og hus har lenge stått som to store punkt på livets ønskeliste. Først var det veldig uoppnåelige drømmer, så ble de til en plan og nå skal de snart realiseres. Det er så nære at jeg kjenner jeg nesten klarer å ta i det. Det er liksom rett foran nesen min. Bare en måned eller to så så skal jeg bestille drømmebilen og jeg gleder meg som en unge!

Da føles det godt. Når du har jobbet så sinnsykt for å kunne oppnå noe. Både for meg selv og for mine små barn. Å være uten bil har vært grusomt. Jeg har vært prisgitt min kjære venn Kjetil som har lånt meg bilen sin både titt og ofte. Og venner som har kjørt og tatt med seg barna mine. Alenemor til 4 barn uten bil ER tøft. Selv om jeg har klart meg, og du som leser dette kanskje tenker: Det er ikke verdens undergang. Alt tar mye lengre tid. MYE lengre tid haha.

Jeg pakker kofferten i dag og setter snuten mot Bergen i morgen. Møtte Sophie Elise på kontoret i går og hun skal også dit. Det blir noen spennende festligheter i sommer ser det ut som. En ferie på meg selv, en sammen med kidsa og litt tid hjemme til å planlegge huskjøp til høsten. 

Det kiler i magen!

Så nå sitter jeg her da. På denne toppen og titter utover. Det føles litt som en drøm. En uvirkelig virkelighet, som jeg selv bestemmer hvor lenge jeg vil skal vare. Jeg ser på alt jeg har lagt bak meg. Den mest mørke dalen er den mest vanskelige perioden. Du ser det også når du står på toppen. Titt bakover og se på veien du la bak deg da du klatret oppover fjellveggen. Men den varer heldigvis ikke så lenge. Du kommer deg oppover om du bare jobber hardt nok. Solen skinner på toppen.

Selv er jeg ikke helt i mål enda. Rett foran meg er det en enda høyere topp og den akter jeg å klatre opp på. Men for å komme meg dit må jeg nedover først!

Skjønner du?

#livet

Ha en strålende dag!

Følg meg på snap: annebrith.no for å få med deg pakkingen, kjolen, skoene og dagens bakestress haha. Klemmer

 

Forberedelser til 17.mai








 

I år blir det travle dager før vi får sagt oss ferdige med 17.mai. Jeg gleder meg veldig til de kommende maidagene. Mai har alltid vært min måned. Den starter alltid med 1. mai feiring og fortsetter med feiringer av mine to søstre og meg selv. 

Det er mange deilige fridager, solen begynner å skinne for fullt og det er mye baking i heimen. I år blir det ikke noe unntak. Det er kakelotterier, festligheter og arrangementer på skolen det skal bakes til.

Jeg kjenner at jeg også begynner å se frem til ferie. Det MÅ bare bli bra. Jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre i ferien og jeg gleder meg. Livet er altfor kort til å sitte og ikke gjøre noe gøy så når barna skal reise bort skal jeg prioritere en deilig ferie for meg selv. 

Men i dag etter skolen blir det fotoshoot her hjemme. Dette gleder vi oss alle til haha. Jeg og Annika mest tenker jeg. Følg med på snap: annebrith.no om du vil se :) 

Ellers så skal jeg bake masse til kurs i helgen og jeg skal bake 4 langpannekaker og cookies denne uken så det blir en travel bakeuke. 

Håper helgen din har vært topp. 

Klemmer







 

Årets første bad var iskaldt!

Inneholder sponset produkt
Jeg hoppet i Glomma i går ;)

Det var vanvittig kaldt.

Jeg hadde jo trent med Hilde og var svett som fy. Så tenkte jeg at jeg like gjerne kunne teste ut min nye bikini. 

Jeg har aldri vært noe pingle når det kommer til bading i sjøen eller i andre iskalde vann. jeg er jo fra nord og der oppe er det iskaldt vann til langt ut i juli. Så å stupe uti Glomma har jeg gjort mer enn en gang. Bare ikek så tidlig som jeg gjorde i år :P



Bikini-BH // Bikinitruse

Bikinien ser veldig oransj ut i nettbutikken men den er mer aprikos og har en nydelig farge. Men det kan du jo også se i butikken ho KappAhl om du stikker innom. Den er av merket Hampton Republic. 



Det var veldig kalt akkurat der og da men etterpå følte jeg meg så utrolig fresh. Først en skikkelig treningsøkt hvor svetten bare rant og pulsen var høy så rett ut i Glomma. Vurderer faktisk å gjøre det på nytt neste uke :P



Dette ser mer ut som et realt plask enn et perfekt stup haha. 

Jeg kan ikke skjønne at jeg klarer å få benet mitt opp på den måten etter et stup men bildet sier jo hvor flatterende dette var haha. 

Jeg er svømmetrener og kan bedre enn dette :P



Her er en av mine andre favoritter for sommeren:  Rosa Kaftan // Hatt 

Ønsker dere en strålende kveld og en nydelig helg. 

Klemmer.

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no 

Vil barna være en del av bloggen fremover?



Barna blir større.

Med alderen kommer meninger om det meste. Også det å delta offentlig.

Jeg har alltid latt det å være med på bilder, intervjuer og filmopptak være frivillig. Noen ganger har en eller flere sagt nei og det har jeg respektert. Jeg har aldri lokket dem med gaver eller andre goder for å stille opp. Det har vært flere enn en fotoshoot som har blitt annerledes enn forventet pga disse små.

Alle blogginnlegg som dreier seg om barna har blitt lest og godkjent. 

Dette er et følsomt tema og jeg vet mange av dere der ute har meninger om å fremstille barna på en blogg. 

Nå har dagen kommet hvor jeg føler de skal få lov til å si om dette virkelig er noe de vil være med på videre eller noe de vil slippe. Jeg har også bestemt meg for at valget barna gjør vil også påvirke hvordan bloggen fremover vil være. Sier barna nei, vil de ikke bli skrevet om. 

Så kan vi diskutere i det vide og brede om barna er klare for å ta valget og om de skjønner hva dette faktisk betyr. Jeg er moren deres og jeg kjenner dem best. Jeg vet hvordan de har det og vet derfor hva som er best for dem. Selv om eldste bare akkurat har fylt 13 år så har jeg snakket mye mer enn den gjennomsnittlige forelderen om det å være på sosiale medier. Dette fordi det har vært jobben min i 5 år. 

Vi satt oss ned og snakket. Om et kommende intervju, hvor det antageligvis skulle bli filmet litt også. Og jeg ga dem valget. 

Vil dere være en del av dette? 

Jeg kjenner mine barn så godt og vet at de aldri ville sagt ja bare for å glede meg. Dette er barn med sterke meninger. Alle var enige om at dette er noe vi har startet sammen og det skal vi avslutte sammen også. 

Vi snakket rundt det å dele historier fra livet vårt og hva barna tenkte om at deler av det vi gjør er synlig for alle. Vi snakket om grenser og avtaler. Vi tok oss litt tid til å dele meninger om egne grenser slik at vi alle vet hva de andre tenker. Vi filmer jo ofte hjemme. Hvor vil vi snappe? Hvor vil vi ikke snappe? I hvilke situasjoner lar vi mobilen ligge og hvilke minner vil vi ha på mobil og hvilke vil vi bevare inni hodet og hjertet. 

Jeg skal ikke gå i detalj om hva vi kom frem til med ordet respekt var ofte en del av samtalen. Vi har satt grenser for egne rom, vi har bestemt oss for tidspunkt vi ikke deler bilder og videoer og vi har satt opp en ny dato for en ny slik samtale. 

Jeg tror at alle, uansett blogger eller ikke burde ta en slik samtale med sine barn. Det synliggjør en del utfordringer, får barna til å tenke og du blir selv mer oppmerksom på hva du bør og ikke bør gjøre. 

Så vil det alltid være en hårfin balansegang hvor du noen ganger mulig tråkker over en grense og dermed tar feil valg. Det er menneskelig å feile. Gjør man det så snakker man og beklager seg. Det vokser vi alle på, også jeg. 

Vi ble enige om at slik vi har det nå, hvor alle barna deler litt, er slik vi vil ha det fremover også. Et av barna hadde lyst til å skrive noen ord her på bloggen fra dem alle og det skal de få lov til å gjøre. For barna leser også kommentarfeltet, og de ser hva som blir skrevet innimellom på sosiale medier. De ønsker å ha en stemme og de skal få lov til å ha det. 

Jeg gleder meg til fortsettelsen :)

Ha en strålende dag.

PS. I dag skal jeg til Oslo. Følg med på snap: annebrith.no

Jeg skal tatovere meg i dag!



Ja, du leste riktig.

Er det 40-års krisen som er på gang? Mulig, men dette er noe jeg har tenkt på i flere år. Skeptisk som jeg er til sånt som sitter på kroppen for resten av livet så har jeg brukt tiden nøye på planlegging og tanker rundt dette. 

Har man først tatovert noe på kroppen så går det jo ikke an å få det bort på 1, 2, 3! 

Det hele begynte med en tanke. Jeg lekte litt med ideen og snakket meg andre rundt dette temaet. Det er sterke meninger om dette. Jeg har lyttet til venner, lagt bort tanken noen måneder så begynt å tenke på dette igjen. 

Etter flere år med en prosess hvor jeg veiet ofr og imot så har jeg bestemt meg. Dette er ikke noe jeg våkner opp med en dag og gjør det samme dag. Slike beslutninger må man bruke tid på. 

Vi bloggere vi må jo gjøre litt gærne ting ikke sant? Hva ville livet vært om vi ikke pushet grensene våre litt? Kaste frykten vi har for diverse ting og bare gjøre det! Gjør det, gjør det, gjennomfør det! Og det skal jeg gjøre i dag. Herreguuuud. Jeg gruer meg.... og gleder meg samtidig. 

Hva jeg skal tatovere vil jeg ikke si, for blir det ikke bra kommer jeg ikke til å snakke om det haha men dere som følger meg på snap skal selvsagt få ta del i dette. Jeg skal være i Oslo klokken 17.00. Skrekkblandet fryd.

Snapchat: annebrith.no

Før jeg drar blir det nok litt baking på snap så det er bare å henge på :P

Klemmer. 

PS. Jeg har også en facebookside: Annebrith.no og Instagram: Annebrith.no :) Blir så glad om du vil følge meg på begge stedene 

Eva fikk det jammen sagt i kommentarfeltet!



Hver dag når jeg logger meg inn på bloggen ligger det hatmeldinger til meg. 

De aller fleste er fra anonyme mennesker. 

De verste lagrer jeg med ip-adresser i et eget dokument før jeg sletter dem. Rett og slett for å se om det gjentar seg og om jeg en dag må ta grep. 

Når jeg selv føler meg sliten og alene er det desto verre å logge seg på.

Jeg vet jo at jo flere som følger jo flere stygge meldinger vil det være. Det er en del av dette. Jeg må tåle det. 

Men det er ikke alltid like lett å få høre nedlatende ting om deg selv, høre hvor dårlig person jeg faktisk er. Jeg får faktisk kommentarer på absolutt alt jeg foretar meg. Det er ikke en eneste snap, blogginnlegg eller video som det ikke henger spydige kommentarer på. 

Det verste er å høre at jeg er en dårlig mor. At mennesker klarer å lire ut av seg hvor elendig jeg er og hvor dårlige valg jeg tar for mine barn. Det er klart det treffer meg, når jeg gjør absolutt alt i min makt for å sette mine barn først. 

Men jeg vil ikke stenge kommentarfeltet, eller stenge for muligheten for at dere kan sende meg snap. Da blir det en enveis kommunikasjon og jeg vil ikke føle at dette fungerer. Jeg vil ha innblikk i livene deres også :)

Jeg er som alle andre. Spør meg selv daglig om jeg er god nok. Jeg lurer på om jeg har stilt nok opp for barna mine, har jeg vært for snill eller for streng. Jeg gjør så godt jeg bare kan og noen ganger gjør jeg også feil. 

Å være alene med ansvaret for barna gjør at jeg ikke har noen som jeg kan legge meg inntil om kvelden. Ingen som sier til meg at jeg gjør en god jobb. Ingen andre enn meg som tørker tårene når de triller nedover kinnet mitt.

Hvis jeg skal høre det må jeg nesten si det høyt til meg selv :P

Derfor traff det meg veldig da Eva for noen dager siden skrev disse ordene til meg. 

Jeg tror jeg satt og gråt i en halvtime før jeg klarte å fortsette.

Eva skrev: 

Herregud! Kjenner jeg får frysninger av deg. Du er så inspirerende! Som nybakt mor ser jeg virkelig opp til deg og hvilke holdninger du har som mor! Du er ett råskinn av et menneske, som gjør alt for dine barn. Et forbilde! Takk for alt du deler:)

Å blogge er ikke en popularitetskonkurranse. Selv om mange av dere har en mening om meg og tror at alt jeg gjør er for å få mest mulig klikk, så er sannheten en helt annen. 

Takk Eva, og takk til alle dere andre som kommer med oppmuntrende ord. Selv om jeg til tider virker som et "råskinn", supermamma eller hva dere nå enn kaller meg så har jeg ikke mange mennesker rundt meg som forteller meg dette og det er derfor veldig kjekt å få høre det innimellom :)Det betyr mye for meg. 

Masse klemmer fra meg :)

Typisk at det skjer akkurat den dagen du ikke sminker deg!



 

En ny tilværelse har åpenbart seg for meg: Singeltilværelsen. 

En dag, Anne Brith, er du klar for å treffe en mann, sier mine venninner. 

Jeg er ikke helt der enda men jeg skjønner at mine venninner prøver å få meg til å se fremover. 

Kanskje du møter en fin kar på byen en dag eller rett og slett på butikken.

Dagligvarebutikken ja, der henger jeg jo så ofte :P

Jeg er for tiden litt i min egen boble. Har ikke noe fokus på å treffe nye bekjente. Jeg er opptatt med meg og mitt. Ser meg lite i speilet også. Orker ikke bruke timer i speilet ofr å gjøre meg pen. Jeg er bare ikke der enda. 

Så her om dagen tok jeg bare på meg en tykk ullgenser. Jeg var usminket og håret var bustete. Jeg tok de deilige UGGsene mine på meg og slentret til butikken. 

Jeg hadde sikkert en helt jæ...g holdning også. 

Orker bare ikke. Skjønner dere?

Så kommer jeg til fruktavdelingen og der står den mest nydelige karen jeg har sett på lenge. 

Du vet når du ser at noen smiler til deg men at du i øyeblikket du oppdager det husker på at du dreit i å kle på deg noe bra. Du dreit i å sminke deg og vil egentlig bare gjemme deg. Se en annen vei, gå inn bak en hylle slik at han ikke ser deg. 

Herregud hvorfor tok jeg ikke på meg noe anstendig? 

Jeg måtte handle bananer og der sto han. 

Men jeg nektet å vise meg fra mitt aller verste så jeg gjemte meg bak brødene til jeg så at han forsvant. 

Takk gode Gud!

Kysten var klar. 

Det idiotiske var jo at vi antageligvis kom inn i butikken akkurat samtidig og hadde den samme handleruten for jeg dunket flere ganger borti han. Og tro meg det var ikke med vilje. Jeg prøvde febrilsk å gå andre veier, se bort og bare komme meg raskest mulig ut av butikken. 

Så da jeg så han sto stille ved melken hastet jeg bort til kassen og skyndet meg å legge på alle varene. 

Hvem tror dere kom og stilte seg som nestemann i køen?

Som om noe der oppe bare mente at vi to skulle snakke sammen :P

Jeg var så flau over hvordan jeg så ut at jeg bare tittet ned i mine poser og fortsatte innpakkingen. Helt til jeg skulle ta tak i roene jeg hadde kjøpt.

Rosene lå helt oppe ved kassen der han sto.

Og idet jeg skulle ta dem og skynde meg ut av butikken så tar denne karen da blomstene. Han holder dem opp mot meg og sier:

Jeg har kjøpt blomster til deg, vakre!

Herregud, jeg trodde jeg skulle dø av ydmykelse. Dette måtte jeg jo reagere på. Jeg kunne jo ikke bare rive blomstene ut av hendene på denne fyren og stikke. 

Der sto han med det fine smilet og holdt rosene mot meg....

Hva svarte jeg?

Jeg klarte ikke si annet enn: Takk for det. 

Det eneste jeg klarte å tenke på var hvordan jeg så ut i mine gamle filler. Jeg døde litt der og da kjente jeg. Haha er det ikke typisk at den dagen du ser minst fresh ut, da møter du Mr. Handsome.

Jaja, det ble i alle fall en morsom historie ut av det og jeg lo godt med mine venninner. 

Dette er ikke første gang jeg har flauet meg ut i det siste og jeg gjør det nokså ofte men jeg tør bare ikke fortelle dere alt haha. Noen ting er bare for flaut :P

Håper dere har en nydelig dag!


 

Jeg sa ja i et svakt øyeblikk og nå angrer jeg...

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. 

Det begynte vel med at jeg hadde litt dårlig samvittighet en dag da jeg hadde vært litt for streng med Annika. Hun spurte meg om hun kunne få en airtrack til å øve seg på her hjemme.

Vi tittet inne på siden til  Flikk Flakk og da vi så den rosa airtracken var vi begge "solgt" 

Jeg vet jo at Annika trenger å trene hjemme så det var ikke så vanskelig å si ja.

Men jeg hadde jo aldri verden tenkt at hele den 4 meter lange, rosa airtracken skulle ta halve stua haha.

Så siden fredag forrige uke har det vært fullt hus her med venninner og kompiser som hopper og øver på airtracken.

Selv har je gikke turt meg oppå enda. Jeg ser for meg at jeg mulig brekker nakken haha så det tar nok litt tid men Annika har siden vi blåste den opp vært på den minst 2 timer hver dag. Hun hopper og spretter, filmer og danser :) 

Kjempegøy. 

Det eneste MEN er jo at det fine lyset mitt fra det store vinduet nå har blitt rosa. Airtracken er så rosa at alt blir rosa når jeg tar bilder rundt omkring haha. 

Men både Annika og de andre barna er i ekstase og så fort det blir bedre vær skal den saken ut av stua.

Så frem til da holder jeg ut og blogger for det meste fra rommet mitt. 

Stua er det ikke plass til meg mer nå. 

Hadde du sagt ja til din datter/ sønn om de ville ha en airtrack i stua?




































Livet er fantastisk for tiden!

:P

Hvor lykkelig er lykkelig?



Inneholder sponset produkt

Har du noen gang tenkt på det? Hvor lykkelig kan du egentlig være før at du sier, nei nå kan jeg ikke være mer lykkelig!

Har du noen gang følt i et øyeblikk at nå er jeg på mitt mest lykkelige?

Jeg vet ikke med deg men jeg har aldri følt det. Det har vært når jeg har sett tilbake på tiden som lå bak meg at jeg kunne peke på perioder hvor jeg var veldig lykkelig. Men komplett lykkelig? Aldri vært. 

Hvis vi da snur dette til det å være ulykkelig. Spør jeg deg hvor trist og jævlig kan man egentlig ha det? Når er du på bunnen?

Vet du egentlig når du er på bunnen? Eller er det bare noe du forteller deg selv?

Kan du si: Nå er jeg på mitt livs mest ulykkelige?

Nei, jeg tror ikke det.

Det jeg prøver å si er at uansett hvor bra du føler deg eller hvor dritt du har det så er det å ha det bra eller dårlig noe du forteller deg selv. Du sier at du har det forferdelig. Du sier til deg selv at nå, nå klarer jeg snart ikke mer.

En venninne sa til meg forrige uke: Anne Brith du må være laget av jern du. Hadde jeg opplevd det du har gått igjennom med 4 barn alene så hadde jeg aldri stått rett opp. Men vet dere, jeg tror hun hadde det. For jeg tror faktisk vi klarer så vanvittig mye mer enn det vi tror vi klarer. 

Jeg var i dag hos coachen min Morten. Han jobber sammen med Erik Bertrand Larssen. Morgen er min barndomsvenn som har bodd ved siden av meg siden jeg var 5-6 år og flyttet til Mosjøen. Jeg hadde aldri trodd at Morten skulle være den personen som fikk meg til "å gunne på" 

Jeg har reklamert for boken hand ved flere anledninger og den er helt ufattelig bra. Den heter: Kunsten å fly.

Morten sa noe veldig viktig til meg i dag. Han så seriøst på meg og sa: Anne Brith du klarer mye mer enn det du tror. Altså du tror du klarer en viss mengde med stress, smerte, utfordringer, sorg osv men sannheten er at du klarer uendelig mye mer. 

Vi snakket litt om det å si: Jeg har ikke tid. Men det er så omfattende at det skal jeg fortelle dere om i et eget innlegg. 

Morten jobber som coach mot næringslivet og du kan finne mer info om Morten ved å følge denne linken.  

Da jeg dro derfra gikk turen til Tilbords, før jeg skulle møte barna igjen. 

Jeg fikk plukket med meg noen flotte favoritter og dekket bordet med en nydelig servise. Så kom to venninner på besøk med barn og kaoset var komplett. 

Jeg må bare le innimellom. 

Disse bildene ble tatt før kaoset begynte :)

Håper dere har en nydelig kveld :)

Klemmer













 

Derfor filmer jeg meg selv ikke mer på snap:

Husker dere hvor gøy jeg hadde det på snapchat i fjor.

Jeg tullet, tøyset og filmet meg selv daglig. Rare påfunn, trening og videoer fra kjøkkenet. 

Brått ble det slutt på det.

Hver dag får jeg snapper fra dere og mange spør hvorfor jeg ikke filmer meg selv mer. Flere spør når jeg skal filme meg selv igjen. 

Jeg har lyst til å fortelle dere hvorfor jeg sluttet med det.

En dag våknet jeg og leste at munnen min så ut som et forvrengt rumpehull. 

Jeg fikk meldinger fra mennesker på snap, og tro meg hver dag kom det flere om hvor stygg jeg var og hvor barnslig jeg var.

Det gjorde noe med meg som person. 

Jeg ble først lei meg. Jeg ble såret og jeg begynte å tro på dette selv. 

Hver dag når jeg så meg selv i speilet sa jeg til meg selv: Du ER stygg du.

Langsomt sluttet jeg å filme meg selv. For hver gang jeg gjorde det fikk jeg meldiger som de over. 

Du kan si til meg 1000 ganger at jeg ikke skal bry meg om slike kommentarer men det merkelige med oss mennesker er jo at vi faktisk gjør det. Jeg gjør det. Jeg bruker tid på å tenke på slikt. Grubler og bekymrer meg. Jeg vet det er dumt men det er nå slik jeg er. 

Men vet dere?

Jeg har nå bestemt meg for å gi F i alle negative kommentarer og de som absolutt skal rakke ned på meg anonymt på snap kommer til å bli BLOKKERT!

Ja, tenke seg det. Jeg skal faktisk blokkere alle som er ufine på snap. Jeg har godtatt så altfor mye på den kanalen og det har tatt så gnisten ut av meg, men nå har jeg bestemt meg at også der, slik som på bloggen skal jeg ha en fin tone. Og klarer du ikke være hyggelig og må trakkasere meg der så kommer du faktisk til å miste muligheten å følge meg! 

Håper dere alle får en nydelig dag!

Jeg skal til Oslo på flere møter.... følg med!

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no, instagram eller facebook 
 


 


 


 



 

Endelig kan jeg fortelle:



Reklame for sponsor

Da jeg la min første strategiske plan for bloggen våren 2015 skrev jeg opp 5 store merkenavn:

Kappahl, Tilbords, Freia, Coop Extra og Dansukker.

Merker jeg bare hadde dødd for å kunne samarbeide med. 

Jeg satt hjemme i sofaen og visualiserte at jeg allerede i 2016 skulle jobbe med dem. 

Og gjett hva? Dere som følger meg tett vet jo at jeg er ambassadør for Kappahl men det dere ikke vet er at rett før påske så fikk jeg også et stort JA fra Tilbords!

Jeg er så glad! Så vanvittig glad. 

På samme måte som jeg plukker mine favoritter hos Kappahl og fronter det jeg liker skal jeg også få lov til å boltre meg hos Tilbords. Til hver eneste høytid og andre større merkedager skal jeg komme med mine egne tips og favoritter. 

Akkurat det betyr kanskje ikke så mye for deg som leser dette. Du bryr deg sikkert ikke så mye om hvem jeg samarbeider med, bare du får din "daglige dose" inspirasjon her på bloggen. Og jeg tenkte litt på hva jeg egentlig ville kommunisere med at jeg skal samarbeide med Tilbords.

For meg handler dette om hvordan man setter seg et mål og jobber mot det. 

Men hvordan skal jeg klare det, tenker du kanskje? Du må bestemme deg! Hvis du vil ha noe, gå og ta det. Enkelt og greit. Skjønner du?

For et år siden bestemte jeg meg bare. Skrev listen på fremtidige samarbeidspartnere og listen har jeg helt siden den dagen hatt i lommeboken min. Jeg har tatt den frem mens jeg har ventet hos legen, sett på den i toget, lest gjennom den hvis jeg sto i kø for å betale et sted og husket på den om ting virket vanskelig.

Og jeg bestemte meg for at jeg aldri, aldri, aldri skulle gi meg. 

Nå i påsken har jeg vært hjemme og jobbet mens alle andre har kost seg på fjellet og vet dere? Det har kommet 5 nye mål på listen :P

Tilbords er en butikk jeg ofte befinner meg i og det faller meg veldig naturlig å kjøpe med meg ting derfra. De har MYE fint og jeg gleder meg til å vise dere mine favoritter. Mye av det jeg har her hjemme er jo derfra. Mitt pannekakejern som har blitt barnas favoritt og min elskede Fro-Go som har hjulpet meg til å bli 10 kg lettere ved å gi meg daglige doser av sunn smoothie :P er begge fra Tilbords.

Vi gjorde en test på facebook med Tilbords rett før morsdag og bildet øverst i dette innlegget hadde en reach på 1,2 million mennesker. Med nesten 40.000 kommentarer var det definitivt den konkurransen som har slått best an sålangt. 

Vet du hvor mye det er? 1,2 million mennesker på facebook er svimlende mye. Det er tall jeg ikke helt klarer å ta til meg. Tilbords var i alle fall strålende fornøyd med testen vi gjorde. Noe som gleder mitt hjerte. 

I dag kan jeg altså si at jeg er STOLT ambassadør av Tilbords.

Jeg har lovet barna en festmiddag i morgen når de kommer hjem. Jeg skal stikke inn til butikken på Oslo City og finne meg et fint hverdagsservise og dekke et nydelig bord! Åååå gleder meg til å feire dette med mine barn. 

Håper dere får en nydelig dag!

Gode klemmer fra meg.

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no, instagram eller facebook 

 

 

Jeg reiser bort i dag!

Haha, slik er altså livet uten barn. Du våkner opp en dag og tenker: Hmmm hva skal jeg gjøre i dag? La meg reise bort!

Så pakker du altså bare koffert eller bag og drar. Ingen barn som skal plasseres hos venner eller andre du må spørre om det passer.

HERLIG!

Jeg skal ikke reise så veldig langt men det ble litt stille her hjemme så jeg bestemte meg for å ta en "sleepover" hos min gode venninne Lene Alexandra. Når vi to er sammen jobber vi veldig godt. Hun på sin mac og jeg på min. Slik kan vi jobbe og skravle innimellom. Utveksle ideer og tanker rundt eventer vi skal være med på. 

Vi er nok begge like "nerdete" og opptatt av å gjøre ting bra så jeg tror det er derfor vi passer så godt sammen. 

Så har vi også en annen felles ting som gjør at vi alltid sover veldig godt sammen men det kan jeg ikke røpe enda. Må nesten høre med Lene om det er greit at jeg forteller det først haha. 

Jeg har altså pakket min overnattingsbag med pysj, ja jeg sover med pysj, noen klær, 2 bøker, mac og kamera. Om jeg kjenner Lene rett så er jeg også på diett fra jeg kommer inn der til jeg drar og jeg gleder meg til å få noen middagstips. 

Ellers skal jeg bruke dagen i dag før jeg reiser på å rydde litt og skrive ferdig på boken. Jeg bestemte meg i siste liten at jeg måtte ha et ekstra kapittel så derfor er den ikke ferdig enda. Dette kapittelet vil gjøre boken min mer folkelig tenker jeg så jeg gleder meg veldig til å levere det ferdige manuset på tirsdag.

Da er boken helt ferdig og begynner jeg å skrive på min bok nummer 2. 

Jeg skal dele noen av bildene fra boken med dere i dag og i morgen. Håper dere har en fin start på påsken.

Ikke spis for mye godteri og vær forsiktig i fjellet om du ferdes der. 

Klemmer!

PS. Følg meg på snap i dag da! Jeg skal prøve å snoke litt i kjøkkenskapene til Lene. <3 

 






 

Tankene på baking....



Det har vært hektiske dager. 

Lite søvn og mange tanker. 

Jeg har alltid delt mye med dere og føler jeg strekker meg sålangt som jeg føler meg komfortabel med. 

Å blogge er ikke noe for alle. Jeg får ofte høre at jeg gjør noe feil, men jeg får også hundrevis av tilbakemeldinger hver dag på at dere digger bloggen. 

Det er utrolig koselig.

Det er mye dere ikke vet. Som feks så tror mange av dere at jeg sitter og spekulerer i hvordan jeg lager overskrifter for å "lure" folk inn på bloggen. Det er definitivt ikke slik jeg jobber. Jeg tenker ikke så mye over akkurat det. Noen gnager treffer man på en overskrift og noen gnager treffer man ikke. Noen ganger åpner man en dør man absolutt ikke skulle åpnet og noen ganger så gremmes også jeg. 

Jeg lærer. Går på trynet noen ganger og faller. Reiser meg opp og løper videre.

Jeg har merket at det har skjedd noe her de siste ukene. Det har kommet mange nye følgere til. Når trafikken plutselig ble fordoblet måtte det bli en større gruppe som følger med og som ikke har fått med seg alt. Jeg vet ikke hva jeg skal si til dere annet enn at jeg oppfordrer dere til å lese innleggene som ligger under kategorien TANKER & FØLELSER samt de under BAK FASADEN Leser dere litt bakover der vil dere få et innblikk i meg som person og hva jeg tenker og hva jeg har opplevd.

Ellers så er det veldig mange nye lesere som har kommet hit pga bakingen og jeg kan love dere at det blir mye baking i ukene fremover. i dag har jeg kost meg på kjøkkenet og bakt i newsten 10 timer. Jeg kan ikke huske sist det skjedde. 

Musikk på full guff og jeg synger med. 

Det er godt for meg kjenner jeg. 

I morgen drar vi til Oppdal på vinterferie og plutselig gleder jeg meg til å slappe av noen dager på hotellet der! 

Spa skal bookes og jeg skal nyte å sove lenge :P Ingen som maser eller krever. En god bok har blitt pakket ned men mer om det i morgen.

Noen innlegg vil kanskje fremover være uten mulighet for kommentarer men det er fordi jeg prøver å holde fokus på jobb og de gode og positive tingene i livet mitt fremfor det triste. Det tror jeg dere forstår :P

God fredag kveld til alle og takk for alle nydelige meldinger.... 

<3 U guys! 

Snap: annebrith.no

 

Snart 1.000.000



Helt vilt!

Vet du hvor mye en million faktisk er?

Jeg kan ikke fatte det, men en million er jo nesten 25% av Norges befolkning.

Facebooksiden min engasjerer noe voldsomt for tiden og dere kommetnerer som aldri før. 

Tallet som viser hvor mange mine innlegg har nådd er et tall jeg fokuserer på hver dag. Det er en del av jobben min. Og når man skriver bra innhold så vil det tallet bli høyere og høyere. Jeg regner med det runder 1 million i morgen :)

Jeg prøver å svare alle men det er ikke så lett.

I kveld må jeg jobbe overtid i kjøkkenet haha.... ny sveis fikk jeg i dag også....

MYE som har skjedd men forteller mer senere... når sukkerbrødet mitt står i ovnen.

Vil bare si TAKK! Til alle dere som er på facebook og engasjerer dere.

Klemmer!

Facebooksiden min finner du HER

 

Det er ikke barna det er noe feil med!



Ufordragelige unge! 

Du har sikkert møtt på en par av dem du også?

Jeg husker veldig godt en fra nabolaget der vi bodde før vi kom til Sørumsand. Han var like gammel som et av mine barn og rappkjeftig som få. For hver uke som gikk begynte jeg å like han mindre og mindre. 

Til slutt vegret jeg meg nesten for å åpne døra og be han inn da han ringte på så irritert var jeg på han.

Det ble jo ikke bedre da han unnlot å be en av mine barn i bursdagen sin. Mitt barn utestengt og lei seg. 

Det glemmer jeg aldri.

Jeg fikk nok den kvelden.

Stampet bort til huset og ba om å få snakke med moren. 

Hun kunne fortelle meg at de selv hadde latt han bestemme hvem som skulle komme i bursdagen. Og mens jeg sto der i kulda og hørte på disse idiotiske unnskyldningene til denne mammaen fant jeg ut at jeg rett og slett ikke kom til å trenge gjennom.

Idioti. 

Så unødvendig. 

Så leit.

Egentlig for alle parter. Men jeg innså noe viktig.

Det er ikke barna det er noe feil med!

Det er foreldrene.

Barna blir like idiotiske kopier av de forferdelige foreldrene sine. 

Beklager å si det men se deg selv i speilet.

Jeg blir så oppgitt.

For noen år siden så ble jeg jo støtt ut av en vennegruppe her på Sørumsand. Det er ikke noe hemmelighet. Jeg har skrevet et innlegg om det: Lukk døren og gå og aldri se deg tilbake.

Men da hun ene hadde sendt en anonym epost til min eks hvor hun sa at barna ikke hadde det bra fikk jeg nok. 

Igjen stampet jeg bort til huset og ringte på.

Denne gangen var det mannen som åpnet døren og jeg fikk komme inn. Vel inne fikk jeg tidenes skyllebøtte. Han ropte og veivet med armene og skrek:

Det er helt utrolig, hver eneste gang vi samles for hyggelige familiemiddager, grillfester og lignende så er det du og din dritt som er samtaleemnet.

Haha jaha. På fester som vennegruppen hadde seg imellom så var det altså JEG, som ikke var tilstede, som var samtaleemnet? Og hva kunne jeg gjøre med det?

Igjen slo det meg: Foreldre som snakker stygt om andre = barn som mobber!

Det slår aldri feil.

Nei foreldre se dere sev i speilet og forstå at barna dine faktisk blir kopier av deg!

Så snakker du dritt om andre så vil barna dine også gjøre det.

Sitter du og spekulerer i hva du kan gjøre for å skade andre mest mulig så vil antageligvis og med høy sannsynlighet dine barn gjøre akkurat det samme.

Valget er ditt!

LIK og DEL gjerne! 

 

Teddy forsvant idet jeg satt på vaskemaskinen med klær!



Søsteren min er på besøk om dagen og med seg har hun sin aller fineste Teddy. 

Teddy er en silketerrier på 1 år og han veier ca 2 kg. Barna elsker han og jeg likeså. Jeg har seriøst den siste uken fått så lyst på hund haha.

Men etter det som akkurat skjedde vet jeg ikke om jeg tør å få meg hund. Jeg drepte Teddy!

Trodde jeg!

Dere skal få hele historien fra meg her nå.

Jeg hadde akkurat kjørt minsten i barnehagen og jeg hørte Teddy bjeffe på vei inn. Så han var et sted i huset. 

Jeg satt meg ned for å blogge og etter 45minutter kom søsteren min inn og sa: Jeg finner ikke Teddy. 

Han bruker å komme når vi roper på han og det var veldig rart synes jeg også at han ikke kom da jeg begynte med gjøglerstemmen min som han alltid reagerer på. Jeg bruker da å legge meg ned på gulvet og roper da på han. Han kommer sprettende og hiver seg over meg. Det er jo ikke mye man kjenner av en hund på 2 kg, blir litt sånn myggstikk aktig prikking på kroppen av de små føttene. Men Teddy elsker når vi leker slik og kommer alltid løpende.

Men ikke i dag.

Ikke en lyd.

Kjære vene hvor kunne han være?

Vi begynte å lete inne på rommene, i skapene. Kanskje han hadde blitt stengt inne et sted?

Men ingen Teddy.

Så hørte vi plutselig et klynk fra badet. 

Herregud, jeg hadde akkurat kastet dyna til Christian i vasken. Det er jo dyna Teddy elsker å ligge inni når han tar formiddagsluren sin. Enn om han lå inni den da jeg kastet dyna oppi?

Vi hørte et klynk til.

Det kommer fra vaskemaskinen sa jeg febrisk til søsteren min. Jeg fikk ikke stoppet den forbanna maskinen. 

Jeg var helt sikker på at nå hadde jeg knærta den hunden. 

Hvordan kunne jeg være så fjern at jeg ikke sjekket dyna før jeg kastet den oppi og satte på maskinen?

Tårene presset på kjente jeg og jeg så på søsteren. Hun var helt hvit i ansiktet. 

Jeg så på henne med et unnskyld og et blikk som sa at jeg er lei meg og jeg kommer aldri til å tilgi meg selv for å ha tatt livet av den hunden.

Så smilte hun stort og pekte mot dusjen. 

Under dusjen så vi en hale som logret frem og tilbake og Teddy hadde satt seg fast under dusjen. I et 10 cm lite hull hadde han presset seg inn og ikke kommet seg ut igjen. Vi dro frem dusjen i en fei og ut kom en skikkelig støvete Teddy.

Gjensynsglede!

 

 

Tankefull helg




Inneholder sponsede produkter

Jeg er litt tankefull. Litt sånn paralysert.

Hva har jeg egentlig vært med på? Hva er det jeg driver med?

Jeg skal prøve å dele noen av tankene mine med dere. Dette skjedde alt sammen forrige uke. En helt vill og crazy uke og jeg sitter igjen med så mange spørsmål men også mange viktige og gode svar. 

Uken startet med forberedelser til Vixen og fredag var jo den store dagen. 

Dagen før hadde jeg vært på nrk p2 - Kulturnytt og snakket litt om merking av reklame. Jeg hadde tydeligvis snakket godt for meg, for samme dag ringte de meg opp fra tv2 og God Morgen Norge og spurte om jeg ville være med der.

Så dagen min startet tidlig fredag morgen. Så tidlig som klokken 5. Jeg dusjet, kledde på meg min favoritt jeans og en ny bluse. Men i stresset hadde jeg lagt bilnøklene et sted jeg ikke skulle og i stedet for å kjøre herfra 6.00 som planlagt brukte jeg over en time på å lete etter de forbanna nøklene. Jeg var så sint og irritert på meg selv og barna fikk definitivt se en dårlig ... nei en veldig dårlig utgave av sin mamma. 

Jeg sa til og med: Livet mitt er et helvete! 

Jeg mente selvsagt ikke det. Men tenkte, hvorfor skjer dette med meg? Jeg konkluderte fort med at jeg er og blir en svime og at dette absolutt var siste gang jeg ikke hadde mine ting på stell. Jeg kan ikke fortsette å dette tempoet. 

Hastet meg inn til Oslo og var glad da det hele var over på GMN. 

Ble jeg lykkeligere av å være på TV?

Jeg hastet bort til Nettavisen etterpå. Noen tekniske ting skulle fikses og jeg dumpet ned på en stol midt blant noen av Norges beste selgere og journalister. Jeg ble godt mottatt. Mange hilste og smilte. Jeg skulle prøve å blogge derfra, men jeg ble sittende å tenke. Tenkte på det jeg frykter mest.

Det jeg frykter mest, men som jeg aldri kommer til å dele med noen. Ingen.

Dagen bare gikk. Plutselig var jeg på Hotel Continental. 

Make up og hår. Avslappende bad og kjole.

Inn på Vixen. Journalister, pressevegg og hysteri.

Hva er dette for noe?

Jeg trakk meg tilbake. Sto og så på alle som tok bilder ved presseveggen. Jeg følte ikke noe for å gå og stille meg opp der og ta bilder. Se på meg! Se på meg! Nei, den sjenerte og litt stille Anne Brith kom frem og sammen med mine matbloggkollegaer sto jeg bare å så på blitsene som kjempet kampen mot hverandre. 

Skal vi driste oss frem og ta et bilde vi også? Trine og Marit ( Trines matblogg og Fru. Timian ) dro meg med. Men hva skjedde? NEI, det er ikke deres tur nå. Kjendis etter kjendis ble dyttet frem av en helt vill dame som løp som en stresset høne frem og tilbake. Joda vi var nok ikke så viktige som de andre kjendisene. Dannet som jeg er ventet jeg pent på at det skulle bli min tur. 

Ikke alene på bildet altså. Sammen med Trine og Marit. Det føltes greit. 

Men det skulle ta lang tid. 

Husker at jeg tenkte: Må jeg virkelig ta et bilde der? Stå i kø for å få lov til å få reklame i bakgrunnen av et bilde? 

Hva er det jeg driver med?

Bilde ble det.

Og det ble enda mer koselig da vi kom inn. VI satte oss ned sammen med de andre finalistene og det ble et nokså trivelig bord med jenter. Foran oss lå det parfymer fra Versace og det var bare å ta med seg om man ville. Jeg husker jeg tenkte: Det ligger en hel måned mat på dette bordet. Mat for meg og mine små barn.

Jeg turte ikke ta med meg noe hjem derfra. Følte meg litt frekk om jeg skulle gjort det. Men det var helt ok altså. Mulig de ville vi skulle ta dem og skrive om dem. Men altså den ene lukten var deilig og jeg tror kanskje jeg drar til Douglas i Oslo kommende uke og kjøper meg en selv. Det vil føles bedre.

Er jeg rar? Som tenker slik?

Jeg vant ingen pris. Det hadde jeg ikke forventet heller. Jeg klappet ekstra mye da Caroline vant. Men tror ikke noen merket det for hele salen jublet. Det var så fortjent. Så fortjent. 

Midt i takketalen hennes begynte jeg å tenke på Kim. Jeg savnet han der med meg. Han var like rundt hjørnet og skulle snart sjekke inn. 

Det var kameraer overalt. Fotografer og blitsregn. Jeg satt rett ved siden av Lene Alexandra og Trine så det er jo ikke så rart at jeg satt midt i regnet. Det var godt å se Lene Alexandra igjen. Lenge siden sist. Altfor lenge! 

Sophie sjokkerte med å vise pupp og jeg elsker det hun gjorde. Konservative meg fikk meg enda en tankevekker.

Det beste øyeblikket var definitivt da jeg kom inn på suiten vår igjen og fant Kim der. Endelig! Det hadde vært altfor lenge siden vi så hverandre. Tårene mine rant. Så mye som hadde skjedd og da jeg kom inn filmet han meg. Hvorfor filmer du meg, tulling? Fordi jeg skal se tilbake på dette fine øyeblikket, svarte han og smilte. 

Vi dro på etterfesten. La oss altfor sent.

Da jeg våknet tenkte jeg: Jeg tok ikke noen bilder jo! Jeg var tilstede.

Veldig tilstede.

Men glemte å ta bilder.

Kanskje det er derfor jeg sitter igjen med så mange inntrykk? En helt vanvittig bra arrangert Vixen. Alt gikk på skinner. Alle vinnere var fortjent. Virkelig. Jeg var ikke helt enig med trenigskategorien, fordi jeg mener Camilla fortjente den. Men jeg er nok inhabil der. haha. Camilla har den beste bloggen mens jeg mener Jørgine har den beste instagramprofilen. Men det er helt ok. Juryen satte sine spor ved å være kritiske og ved å løfte konkurransen opp på et profesjonelt nivå. Der bloggerne bør befinne seg. 

Jeg våknet opp inntil en varm kropp, med gratulasjoner for noe bare han og jeg vet om enda. 

Året har nettopp startet og fremover skal det virkelig skje spennende ting. 

Så helgen har vært fantastisk på mange måter. 

Fantastisk men tankefull.

Jeg har lært mye!

Takk til alle fine mennesker som hjalp meg forrige uke:

Marte, Marion, Julianne og Carrie - mitt management Anti AS

Ingvill, Ingeborg og Anne Victoria - Nettavisen

Anneli -  for verdens søteste kjole - Kappahl

Jennifer - for vipper og negler - Den lille beautysalongen

NYX & Charlotte - makeup

Redken Grete - hår 

Else - for å sy inn kjolen på kort varsel - Elses Systue Blaker

Heidi, Kristin og Hilde - mødre som tok hvert sitt barn på overnatting mens jeg koste meg i glansen

Kim & barna - for at dere gir meg grunn til å være glad i livet


























 

Smoothietime!



Inneholder sponset produkt

Hei vakringer! 

God søndag kveld!

I dag har jeg brukt store deler av dagen tett inntil en varm Kim. Det er jo iskaldt ute nå haha. 

Helgen har vært magisk og vi har kost oss så mye. Lenge siden jeg har hatt en helg som var så fin. Jeg lover å komme med noen bilder fra fredag. Men det blir ikke før i morgen. 

Denne uken blir det mye baking og vil du ha med deg det som skjer så må du følge meg på snapchat: annebrith.no

Oppskriften på denne deilige banana meringue smoothie ligger nå også på mystory og kan du enkelt screenshotte!

Mange av dere etterspør mer filming på snap. Jeg hører det dere sier men vet ikke enda om jeg er klar for å være helt der igjen. Mye av kommentarene som kommer på snap går hardt innpå meg. Jeg leser om hvor stygg jeg er, hvor gammel jeg ser ut og hvor teit jeg ser ut når jeg egentlig bare er meg selv.

I helgen spurte jeg Kim om jeg skulle slutte med snap. Jeg vurderer det nemlig. 

Nå som vi skal begynne med mye filming så vet jeg ikke om jeg rekker over alt.

Det har uansett vært deilig å ta seg fri i helger. Forrige helg snappet jeg lite og i helgen har jeg også vært sparsommelig med mine delinger der. Å kunne ta seg litt fri slik føles veldig avslappende og jeg har senket skuldrene betraktelig. 

Smoothien på bildet finner du altså oppskrit på på mystory på snap: annebrith.no og den er laget i samarbeid med Zeroh. ( flaskene er sponset) Jeg har ikke fått betalt for å legge ut innlegg på bloggen min men kun fått sponset flaskene for å teste ut smakene i baking! Da vet dere det!

Sender dere mange klemmer!

Sees i morgen!

 

En ny start!

Hei fine mennesker,

G O D T   N Y T T   Å R!

Jeg er definitivt ikke et festmenneske for i går, den første dagen i det nye året sov jeg til klokken 14.00 

Seriøst?

Jeg har ikke sovet så lenge på flere år. Men jeg la meg jo rundt halv to natten før så det forklarer jo litt da. 

Jeg startet også første dag ut i det nye året med å gjøre noe jeg aldri har gjort før: Logge av! 24 timer uten snap, blogg, instagram og facebook. 

Det skal jeg gjøre 1 dag hver uke fremover. Kreativiteten blomstrer da! Vi var på kaffe hos broren til Kim og fikk servert nydelige julekaker og idet jeg satt der og så på den vakre spisestuen ble jeg inspirert til å bake. Inspirert av to nydelige kandelabere og en bukett med blomster.

Å lever her og nå har gjort meg mye mer bevisst på det jeg sier og gjør. Jeg husker mer fra møter med mennesker. Lukter, smaker og lyder. 

Du bør prøve det.

En annen ting jeg gjorde mens jeg var der oppe var å starte med et studie! Jeg gleder meg til å følge forelesningene fra Oxford University. Påfyll av kunnskap er bra for sjelen kjenner jeg. Jeg bare brå-bestemte meg for at DETTE skal jeg lære meg! HERLIG!

Det søteste var nok kommentaren fra datteren i huset som kom bort til meg og sa stille: Du vet at han du skal gifte deg med, han som sitter i sofaen der har vært sammen med noen før deg? Jeg fniste litt inni meg, for det var så ekte ment. Og jeg måtte innrømme at jeg hadde hatt hele 3 kjærester før jeg møtte Kim jeg også. 

Mine barn synes jo dette er helt vilt og de har snakket flere ganger om at nå mamma, nå er dette den fjerde kjæresten din. Det blir ikke flere! Det er allerede altfor mange :P

Jeg husker tilbake til dagen da jeg fortalte Annika at jeg hadde hatt en kjæreste før jeg traff pappa. Hun satt nesten brødskiva i halsen :P

Barn er søte!

Jeg har noen nyttårsforsetter i år. Jeg skal ikke røpe det enda, må komme meg hjem til Sørum i morgen først før jeg forteller. 

Og i dag. I dag har jeg tenkt meg til både Bristol og Fairytale i sentrum. Noen som vil treffes?

Regner med å være på Fairytale klokken 13.00 

Jeg skal si ifra på snap: annebrith.no når jeg er på Fairytale så kan dere som er i sentrum i dag stikke innom og si hei :)

Gode klemmer <3



Tilbakeblikk på 2015 - Del 1



2015 startet for meg slik 2014 sluttet. Jobbe 7 dager i uka i et konditori som akkurat gikk i null. Når jeg tenker på det i dag føler jeg bare en skam. Skam for at ejg har utsatt barna mine for 2 år med dette. 

Jeg hadde aldri tid til noe. Jobbet over 12 timer og hadde barnevakt minst 2 ganger i uka. Dette gjorde jeg i litt over 2 år uten mye lønn. På selvangivelsen min for 2014 står det kr. 64000.- Det var det jeg tjente.

Alle skjønner at det ikke går an å leve av. Og etter en tung tenkeperiode bestemte jeg meg også for å legge ned konditoriet. 

Den egentlige planen var å starte i Oslo etter sommeren men det ble det aldri noe av.

Jeg skjemmes over at jeg ikke så før at jeg måtte legge det ned. At jeg ikke så før hvor glade barna var da de så meg hjemme. Men når jeg var hjemme sov jeg store deler av tiden. 

Men vi har lært mye. Jeg tror jeg er en av de få i Norge som har barn som vet å rope ut av begeistring når de ser et fylt kjøleskap! De setter umåtelig stor pris på at det kjøleskapet er fylt med god mat. Jeg tror også jeg er en av de få som har barn som blir med på butikken og når handlevogna er havlfull sier: Dette blir dyrt mamma, la oss gå å betale. Har du penger nok?

De vet verdien av kr. 100.- VELDIG GODT!

De snakker enda om perioden va bare spiste grøt og pannekaker til middag. 

Bildet over viser hvordan du bør fryse dine makroner :P Fryser du de slik vil de holde seg bedre og du vil lettere få de av bakepapiret :P


Så kom februar, og jeg bannlyste alt som het datingsider. Jeg var så drittlei av å gå på date med idioter. Seriøst, noen kjente vel en som hadde en kompis som var glad i barn og som var lege. Uff det ble bare verre og verre. Etter å ha vært alene i 2 år så kjente jeg at flere ønsket at jeg skulle finne en men det var ikke så enkelt.

Mamma sa rett etter nyttår: Jeg håper du finner deg en snill mann snart. Haha jeg skjønner jo det men det føltes litt som: Du klarer deg ikke alene jenta mi!

Mandag 16. februar satt jeg sammen med Hilde og jeg sa høyt: Kjære alle skytsengler, uante makter og energier, send meg en mann nå! Dette er ikke tull. Jeg satt til og med slik man sitter på yoga. Samlet bena sammen, knep fingrene sammen og lukket øynene. 

Hilde sa rett etterpå: Det første du må gjøre er å slette deg fra sukker. Og jeg mente det var helt riktig. En mann ville jeg aldri møte der. Jeg følte jeg måtte støte på han irl. Så jeg logget på appen min og skulle slette meg. Men på Sukker er det ikke så lett å få slettet seg haha. Det tar noen minutter og i de minuttene poppet det opp en ny match med 98% match. Jeg hadde aldri hatt så høy score før så jeg viste bildet av denne kjekke karen til Hilde.

Hun spurte: Hvor bor han?

Jeg tittet inn på profilen hans og så Trondheim.

FORGET IT, fniste Hilde.

Men jeg klarte ikke dy meg og sendte følgende melding til Kim: Er det ikke typisk at de kjekkeste bor lengst unna :P 

Det vittige var at kun 10 minutter før dette hadde Kim logget seg på Sukker og laget profilen sin. Han hadde akkurat betalt medlemskap og vips der var jeg.

Resten av historien kjenner dere men for de nysgjerrige så kan dere lese den her: Kjærlighet ved første klikk

Bildet over er en av de første snappene jeg sendte Kim <3 


Så kom mars og det jeg husker best var Cinderella førpremierefesten på Grand hotel. 

MAGISK!


















Jeg må bare vise dere alle bildene @hpskurdal tok. For en fantastisk fotograf. Om du trenger dyktig fotograf bør du virkelig vurdere han. 

Selv om jeg hadde det travelt i akkurat denne perioden så var det en flott tid. Jeg husker tilbake på den med mye latter.

I april startet jeg også for fullt å blogge hos United Influencers.

Det ga mersmak. Bloggen eksploderte faktisk allerede i april og lesertallene var 2 og 3 doblet. 

Det var nokså god stemning for å si det slik.

Men inni meg var jeg trist. 

Hvorfor får du lese i neste innlegg.... følg med!

 

 

Det vanskelige valget

Hva skal jeg si?

Jeg vet ærlig talt ikke.

Hvis jeg starter med et innlegg om alle spennende tingene som skal skje denne uken og hvor mye jeg gleder meg til dette vil jeg få kommentarer på at jeg ikke oppdaterer dere på det som har skjedd.

Hvis jeg setter meg ned og skriver et innlegg om hva jeg tenker og føler får jeg gribbene etter meg som forteller meg hvor lite smart det er å dele privatlivet sitt på en blogg.

Uansett hva jeg skriver så vil det være mennesker som mener at det jeg gjør er feil.

500 positive kommentarer og 5 hatefulle. 5 hatefulle kommentarer blir slettet. Men av de 505 kommentarene hvilke tror dere jeg ligger og tenker på når jeg legger hodet ned på puta på natta?

Oppmerksomhetssyke menneske som bretter ut livet til barna og alle andre rundt deg på nett for penger. Syke, syke, syke menneske, du bør bli beskyttet mot deg selv. Se deg selv i speilet hvor stygg du egentlig er.

Jo flere vonde kommentarer jo mer tvil. Når jeg er alene vurderer jeg fremtiden. En fremtid med blogg eller uten?

Jeg gjorde en feil.

Jeg prøvde å rette opp i det.

Jeg ville rette opp i det fordi jeg vil gjøre ting riktig.

Jeg kunne valgt å bare holde munn. Bare slettet innlegget og gått videre med et happyface. Så kunne jeg svart på alle spørsmål: Ingen kommentar.

Etter noen dager ville alt roet seg og jeg hadde sluppet denne stormen jeg nå står i.

Men jeg valgte ærlighet og åpenhet.

Det var et vanskelig valg for meg.

Kanskje det også var feil?

Takk for at du leste.

 

Hvorfor?

Jeg tviler på om du som leser dette kommer til å forstå det jeg skriver men jeg håper jeg på en måte kan få gitt deg et innblikk i hvordan livet mitt er.

Jeg har tatt et valg. Et valg om å bruke bloggen min som en slags dagbok. For meg har det vært godt å få skrive av seg vonde opplevelser. Kall det digital terapi.

Med mine tanker og følelser hjelper jeg også andre. Det vet jeg for jeg får daglig flere mail enn jeg kan besvare om at mine tekster har hjulpet andre.

Det varmer.

Men bloggen er på godt og vondt. Og vondt er veldig vondt når hjertet brister. Når jeg til tider har vært lei meg og grått har jeg delt noe, men ikke alt. Jeg er redd for å få beskyldninger mot meg fordi jeg kun er ute etter å få mest mulig klikk, men min hverdag er slik at jeg setter meg ned og skriver det jeg føler og tenker.

Har jeg vondt inni meg er det vanskelig å skjule at jeg er lei meg. Og det blir bare feil å skrive herlige innlegg hvor jeg prøver å utgi meg for en person jeg ikke føler jeg er der og da. Det fungerer ikke. Så da Sven lå på sykehuset og var koblet til maskiner satt jeg meg ned å skrev. Hvor fjernt dette for deg som leser bloggen kan høres ut så er det slik mitt liv er. Hver dag, opp til flere ganger om dagen tømmer jeg hodet mitt her.

Vi kan diskutere i det uendelige om det jeg skriver bør publiseres eller ikke. Mennesker er forskjellige og jeg velger å dele det. Det valget har jeg tatt.

Jeg føler meg ofte alene. Jeg tror mange bloggere gjør det. Det er også grunnen til at når vi blir kritisert så støtter vi hverandre som om vi var bestevenner. Stopp, ikke mobb dette her er kameraten min!

Å blogge er ikke for alle. Særlig ikke å blogge slik noen av toppbloggerne i Norge i dag gjør. De innerste tankene deles med tusenvis av lesere og mange ganger trår man feil og blir misoppfattet.

Jeg vil være åpen. Det er slik jeg er. Jeg klarer ikke leve om jeg ikke setter åpenhet og ærlighet høyt.

I dag gråt jeg på snap. Ja huff of huff. Tenk å gjøre det.

Jeg gråter. Jeg er lei meg. Jeg føler meg alene.

Derfor er det godt å dele tårene mine med dere.

Forstå det den som kan!

Takk for alle fine ord i dag.

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

 

 

Bakedag med Espen & Caroline

For en dag det har vært! Jeg klarte ikke sove så godt i natt. Jeg grublet så mye på den 2 etg kaka som skulle fraktes opp til Caroline, Lars-Kristian og Nelia. Jeg våknet allerede klokken 2.00 og sovnet ikke før 6.00

Men jeg var ved godt mot og kaken, pynt og tiara holdt seg perfekt helt til vi kom frem.

Vel fremme hos Caroline bakte vi cupcakes og monterte jeg kaken.

Espen og Lars-kristian var mer opptatt av å smake enn å bake haha.

Jeg fikk tatt meg en titt i kjøkkenskapene til Caroline og dere vil ikke tro det jeg oppdaget. Men som seg hør og bør så skal jeg bevare denne hemmeligheten mellom meg og Caroline. Man trenger liksom ikke dele alt. hehe.

Som mange av dere gjettet ble tema lilla og prinsesse Sofia. Mer på Caroline sin blogg

Bildene er lånt med tillatelse og fotograf er Lars-Kristian eriksen og Caroline selv :)

Jeg er helt utkjørt nå og skal kose meg litt med barna... men må bare si at jeg er SÅÅÅÅ fornøyd med hvordan kaken ble. Jippi....

På vei hjem ringte Marion Celine fra Anti meg med verdens beste nyhet.

#happygirl

Jeg sover i alle fall godt i natt.

Håper dagen deres har vært fin. Snap har ikke blitt besvart i dag og jeg skal se gjennom alle snaps når jeg legger meg men først skal Kim ta over snappen fra trondheim så stikk gjerne innom og se hva han finner på :)

KLemmer fra en takknemlig Anne Brith <3

Hashtag og pressebilder!

I forrige uke ble det tatt pressebilder av meg. Jeg tror Andris tok over 500 haha. Hvem kjenner til det fenomenet? At man må ta 100 bilder for å få 1-2 fine :P haha så mellom 5-600 bilder ble deisse valgt ut til å bruke til pressebilder.

I dag er jeg glad for at jeg hadde Marion Celine med meg som sto og viste meg hvordan jeg skulle stå og bevege meg. Holdningen min er langt fra god :P Retter man seg opp i ryggen ser man plutselig mye mer glad og selvsikker ut.

Jeg liker bildene kjempegodt <3

Jeg snakker med jentene inne på Anti hver dag. For dere som ikek vet det så er Anti mitt nye management. De skal sammen med meg og mine samarbeidspartnere stake veien ut for fremtiden. Vi har hatt flere møter og det er allerede satt av 2 dager til filming.

Noe kommer her på bloggen og noe kommer på tv.

Jeg kan jo ikke si så mye men det kommer så mye gøy i 2016. Jeg får virkelig sjansen til å jobbe mye tettere sammen med store merkevarer og det gleder mitt hjerte. Jeg har jo bakt kaker i mange år og ser godt hva som trengs på markedet. Og så er jeg mamma til 4 barn så jeg vet hva som rører seg i hjemmene til mødre. Det ser jeg hos dere hver eneste dag. Så jeg føler meg veldig godt rustet til å gjøre den jobben jeg er satt til å gjøre.

Jeg er nesten litt sprekkferdig her jeg sitter men har fått beskjed om at jeg ikke får si noe enda.

Det jeg kan røpe er at jeg lenge har hatt lyst til å lage meg en egen hashtag for Instagram.

Hvilke ord synes du beskriver meg?

Kan du komme på en hashtag som du virkelig mener hadde vært kul for meg å ta i bruk?

Jeg tenker litt sånn oss, vi på snap, instagram, facebook og her på bloggen. Dere og jeg, hva har vi felles? hva binder oss sammen og hvilke ord kan vi bruke for å gi signaler til andre om at vi er en "gjeng"? Bakehøner? haha nei jeg tuller bare... men jeg er jo bare et hode, sammen med dere er vi over 10.000. For over 10.000 leser denne bloggen hver dag.

Bildet nedenfor, hvordan vil du beskrive det? Har du et kult, orginalt, morsomt eller rart ord for det jeg gjør der?

legg igjen en kommentar :)

Og følg meg og Espen på snap i dag... vi er på vei til Caroline Berg Eriksen

Fotocredit: Andris Anti AS

Jeg klarer ikke velge bilde! Hvilket skal jeg bruke?

 

 

Inneholder sponset kjole

Slik ser jeg ut uten hairextentions, vipextentions og gelenegler.

Jeg må ærlig si at jeg følte meg litt naken i dag. Når alt er skrellet av så er det ikke mye igjen. Kun den nakne sannheten.

Og sannheten er at jeg er 40 år og stolt mamma til 4 barn. Jeg sover for lite om natta, stuper utslitt i seng og haster avgårde fra den ene aktiviteten til den andre. Jeg haster noen ganger så fort at jeg glemmer et barn et sted. Ja, helt ærlig slik er det!

Så her har dere meg!

Jeg elsker kjolen. Den er sponset av Kappahl. Over 100 av dere har spurt meg hvor den er fra haha. Snakk om rush på snapchat etter jeg viste meg i den.

Men nå til det jeg lurer på:

Hvilket bilde er flottest? Kulest? Passer best til header på min nye blogg?

Hva mener du?

Legg igjen en kommentar davel og om du ikke har stemt på meg på Vixen i dag så setter jeg pris på at du gjør det!

Klemmer

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Foto: Andris Anti AS

 

Jammen er jeg heldig! Vi starter filming allerede i....

I dag er det altså 1. desember og det betyr at mitt nye eventyr hos managementbyrået Anti starter.

Det å avslutte samarbeidet med United Influencers har vært veldig skummelt. Det virker jo som om alle topp-bloggerne skal inn dit fra 2016, men jeg føler dette var det riktige valget for meg og mine barn. Skrekkblandet fryd å gå ut av et bloggnettverk hvor alle de største bloggerne er samlet, man samtidig så vil jeg noe mer enn bare blogging. Og det er der Anti og jeg hadde full klaff.

I dag var det møte med damene. For en gjeng. Jeg var helt svett etter et 2 timer. Planen for 2016 har blitt lagt, satsningsområdene har blitt skrevet ned og nå brettes ermene opp for jobbing. Det føles riktig!

Det hele starter allerede i januar. En helt ny spalte skal lanseres her på bloggen og jeg gleder meg til å vise dere det. Filmingen starter rett over nyttår. Jeg skal komme med mer informasjon om akkurat dette for jeg har tenkt til å benytte meg av dere som følger meg til dette. Haha nå kan dere sitte å lure litt på hva det er som skal skje. Lover å si mer før jul :)

Etter mitt møte ble det fotoshoot med Andris og Marion Celine. Jeg skal ha en helt ny header og det måtte tas pressebilder. De får dere se om ikke så lenge. Dere skal nemlig få hjelpe meg å velge ut hvilket bilde som er best til min nye header :O

Det ble tatt over 500 bilder haha. Noen ble helt herlige! Men det er nokså tydelig at jeg ikke er en modell og at jeg trives bedre bak kamera haha.

Jeg fikk også se den nye bloggen min! Wohooo gleder meg til den lanseres om en uke eller 2. Helt til den er ferdig så blir bloggen min liggende på plattformen til United Influencers :)

Håper dere har hatt en fin dag.

Vinnerene av kalenderen er: LENA KRISTIN FAGERVIK JENSSEN og BJØRG LOUISE PEDERSEN

Kan dere sende meg adressene deres?

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Siste nytt fra Bloggerne

Inneholder reklame

I går var det en vanvittig travel dag. Jeg var i Oslo 2 ganger og innomellom var det elevsamtaler på skolen. Midt i alt stresset glemte jeg et barn og da jeg telte 2 i stedet for 3 kjente jeg at jeg ble stresset. Leteaksjonen var i gang haha. Det tok ikke veldig lang tid før jeg fant ut hvor jeg hadde glemt Annika, men sånt skjer.

Også med meg :P

Rett før jeg skulle dra hjem fra byen på runde 1. stakk jeg hodet inn hos H&M og spurte desperat etter hjelp. Et skjørt og bluse ble revet med og antrekket var i boks.

Jeg liker bedre å være overdressed enn underdresssed altså. Underdressed er PYTON!

Vi var samlet på Torggata Botaniske og er du i nærheten så anbefaler jeg deg å stikke innom dem. Du vil få deg en sjelden opplevelse både på mat og drikke!

Jeg hadde planer om å legge bort mobilen og bare snakke men det var helt umulig haha. Den ene kroken var mer herlig enn den andre. Jeg fikk på meg en lysegrønn parykk. Jeg og Camilla lo så vi grein. Det er tydelig at slike parykker passer bedre til søte motebloggere enn til meg haha... Camilla kledde sin blå hun også.

Eller hva?

 

Jeg hadde tenkt til å snakke med 3 helt ukjente men det ble 2 så var kvelden over.

Den ene jeg fikk snakket litt med var bloggeren bak bloggen: Pappahjerte Jeg visste ikke at han har jobbet som tekstforfatter før han ble blogger på fulltid. Han skriver så utrolig fengende og godt. Han har mue humor i bloggen sin og vi snakket litt om hvordan vi bretter ut våre liv på internett og følgene av dette. Da jeg snakket med han så tenkte jeg faktisk: Fy fader han fortjener så å vinne Vixen!

Så møtte jeg Sophie Elise Vi snakket bare kort med hverandre men hun var så utrolig lita og søt. Samtidig som jeg fikk en følelse av at hun virkelig tok seg tid til å høre på hva jeg sa. Hun var også veldig stolt og glad for å ha vunnet Årets Blogger prisen på kjendisgallaen denne uken så vi snakket litt om det. Alle mennesker man møter kan man lære noe av. Husk på det! Jeg lærte noe av henne i går!

Espen fortjener også å vinne Vixen! Stem på han i disse kategoriene:

Årest moteblogger HER  Årets Gullpenn HER Årest Stjerneskudd HER Folkets Favoritt HER 

Hvorfor fortjener Espen å vinne? Espen er nokså annerledes enn alle andre bloggere. Espen bryr seg virkelig om menneskene rundt seg. Han gjør mye morsomt og sprer glede og energi hvor han enn er. Jeg blir rett og slett bare glad når jeg ser han. Dessuten har han fortalt meg sin innerste hemmelighet om hvordan han får tennene sine hvite. Du vil ikke tro det! Spør han på snap: @espenhilton

Espen er alltid glad. Jeg har blitt skikkelig glad i denne fyren. Han har blitt som en storebror. Han er jo 8 år yngre enn meg men er en god del smartere enn meg på flere områder. Og han forteller meg hele tiden hvor gammel jeg er. Jeg var faktisk en av de eldste bloggerne som var på det treffet i går.... fikk jeg høre av han :P Men det er faktisk helt greit å bli kalt Granny.For vi Grannys vi vet hvordan man skal feste. Bare se her: Festkampanjen alle snakker om

Og jeg tok festen på alvor haha. Bare se her:

Bildet som ble tatt rett før viser trusa mi og det tror jeg kommer i Se&Hør. Jeg hadde jo definitivt ikke forventet at han skulle løfte meg opp slik og da jeg merket at trusa var synlig for fotografen prøvde jeg febilsk å samle bena, noe som resulterte i dette bildet.

Ja sånn kan det gå.

Ellers møtte jeg Glenn som er alle jenters drøm. Følg han på snapchat: @glennhenriksen

Meg og Anne fra Moseplassen Anne er nominert i årets interiørblogg. Stem på henne davel! 

Pappahjertet hadde med seg kameramenn ettersom han er med i Bloggerne og det blir morsomt å se på dette etterhvert haha.

Ellers så gjorde jeg meg opp noen tanker om Vixen. Hva betyr det egentlig å vinne en slik pris? Vil det gjør meg til et bedre menneske?

Nei. Jeg er jo slik jeg er. En pris vil jo ikke forandre på det. Jeg begynte å tenke på alle disse flotte bloggerne som jeg møtte i går og hvor flinke mange av dem virkelig er innenfor sin sjanger. Pappahjerte er den bloggeren i Norge som virkelig er best på å skriv. han skriver så fengende og fortjener Årets Gullpenn, så stem på han om dere vil.

Det var godt å være et sted samlet sammen med andre bloggere. Snakke om hverdagen og utfordringer. For det er jo en litt merkelig verden vi lever i. Jeg følte meg plutselig ikke så alene. Om vi nå blogger hos Nettavisen eller United Influencers. Vi er alle like.

Så takk til Vixen for at jeg fikk være med på en slik kveld. Jeg koste meg, fikk gode råd på veien og lærte noe viktig: Jeg er ikke alene. Jeg har flere kollegaer som også gjør samme jobben som jeg gjør og som er villige til å slå av en prat eller hjelpe meg om noe er uklart. En gjeng med fine mennesker, som er slik som meg. Og om vi jobber for Nettavisen, UI eller Anti så har vi det samme målet og de samme tankene: Å engasjere deg som leser!

Takk for uberflotte goodiebags! Jeg har allerede gitt min bort til en nydelig jente som fortjente det!

Håper dere kan ta dere til til å stemm på Camilla @treningsfrue i dag. Hun er nominert i følgende kategorier:

Årets Blogger / Årets Trening – og helseblogg / Årets Livsstilsblogg

Jippi!

 

 

 

Gamlemor skal på fest i kveld!

Sist jeg var på fest var da hele United Influencers var på Vestlia og vi hadde festmiddag på lørdagskvelden. Da ble jeg jo også fridd til på direkten haha.

Jeg er ikke så mye ute på festligheter men ettersom denne "festen" starter klokken 18.00 og slutter allerede klokken åtte så takket jeg ja. Jeg kommer meg akkurat hjem til å legge mine søte små.

Hvilken fest er dette da?

Jo jeg skal på det som kalles: Meet & Greet på Vixen. Altså alle bloggere som er i semifinalen i Vixen og som maser på leserne sine om å stemme hver dag er inviterte. Normalt tør jeg ikke dra på slike ting for jeg synes faktisk det er litt skummelt at jeg ikke kjenner så mange, men Espen, Camilla og jeg skal gå dit sammen så det blir gøy.

Spørsmålet og det store spørsmålet alltid når en jente skal et sted er jo: Hva skal jeg ha på meg?

Haha jeg er helt grønn på akkurat dette men tror jeg går for casual - pyntet. Jeans, støvletter og en pyntet topp? Hva tenker dere?

Hadde jeg bare vært litt smart og tenkt litt lengre enn nesa mi er lang så hadde jeg i forrige uke fikset det slik at jeg kunne låne et kult antrekk et sted men akkurat det med klær er ikke det viktigste for meg.

Jeg skal prøve å holde mobilen litt unna og heller ta noen fine bilder med mitt nye kamera. Noe som minner meg på at jeg må ringe inn til Nikon i dag faktisk for innstillinger på kamera når det er så sykt mørkt er jeg ikke god på. Gleder meg til kurs om 2 uker gitt.

Så tenker jeg at jeg skal prøve noe nytt i kveld. Jeg skal prøve å stille mer spørsmål til de jeg møter enn å bruke tiden på å snakke om meg selv. Og så skal jeg ta initiativ til å snakke med 3 mennesker jeg ikke kjenner.

Det er fine mål for kvelden <3

Hva tror dere?

Stor klem herfra og en ekstra hilsen til alle dere som kommenterer på bloggen min. I går kom det hele 200 kommentarer inn her og jeg fikk besvart dem alle før jeg stupte i seng <3

Ikke glem å stemme på meg på vixen da! Og så lover jeg litt morsomme snaps så følg meg også der!

Nedenfor ser du noen bilder fra min siste fest haha. Det er lov å være litt crazy når man akkurat har blitt fridd til eller?

#goodtimes

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Den nakne sannheten

Jeg har akkurat hentet mitt splitter nye Nikon D750 på posten. Nei, det er ikke sponset! Jeg vet du lurer, men jeg lurer ikke deg.

I dag skal du få sannheten.

Den har du for såvidt fått i flere måneder nå. Eller kanskje 80% av sannheten.

Velkommen til kjøkkenet mitt.

Slik ser det ut hver morgen etter at gribbene har vært på ferde. Rassia, krig og bombe er ord som beskriver hvordan kjøkkenet mitt ser ut nå.

Dette er sannheten.

Nederst til venstre ser du en planke jeg har glemt å male. Den er aldri med på bilder. Men heretter orker jeg ikke croppe den bort. Det er sannheten.

To vask med våte klær ligger i gangen. Jeg må henge dem opp. Jeg var så sliten da jeg stupte i seng i går. Normalt sett rydder jeg før jeg tar bilder av kjøkkenet. Men i dag får du sannheten. En halvspist pannekake ligger slengt på bordet, sprøyteposer fra et oppdrag i går, havregrøt og skitne kopper.

Sånn er det hos meg!

Vaskemaskinen er dårlig. Den må ha noen omganger uten kopper i. Rens heter det visstnok. Når renset du din maskin sist? Jeg tror jeg gjorde det i fjor til jul.

Slik ser den andre siden av kjøkkenet mitt ut. Jeg bruker aldri å ta bilder av den stygge siden. Men nå ser dere hvor grusomt det ser ut på den andre siden av kamera. Baksiden av medaljen?

Eller bare sannheten!

Gjør det meg til en dårlig person at jeg er rotete og faktisk ikke SER kjøkkenbenken?

Jeg tror ikke det. Her er det rot og lykkelige mennesker.

Men jeg har tenkt mye.

Veldig mye.

Hvem vil jeg være?

Hvilke signaler vil jeg gi til andre og ikke minst mine barn?

Jeg vil være ekte. Fortelle sannheten. Ikke være en person som jeg ikke er.

Da jeg fikset neglene mine i går ba jeg om å få dem stelt uten gelish og falske tipper. Jeg vil ha mine egne negler tilbake. Jeg orker ikke fikse neglene mine hver 4 uke. Det er ikke meg!

Men jeg elsker neglelakk og fikk med meg over 8 sorter hjem. For å teste ut. På mine egne flotte negler. DET er sannheten.

Mitt kamera har en funksjon som er slik at jeg kan ta bilder av meg selv med en app. Haha jeg har akkurat åpnet esken til kameraet mitt og må definitivt jobbe med lukketid og fokus.

Men dette er meg. Akkurat nå.

Usminket. Sliten. Uorganisert og litt på hæla på det meste for tiden.

Men det er meg.

Slik er sannheten.

Jeg er sliten. Men det betyr ikke det at jeg ikke er glad. Jeg har bare satt for høye krav til meg selv og ikke vært ærlig med verken meg selv eller dere.

Å ha barn er jævlig slitsomt. Nå skrev jeg jævlig, fordi jeg faktisk mener det. Det betyr ikke at jeg ikke elsker mine barn. Jeg forguder dem men de er slitsomme. For jeg husker ikke sist gang jeg hadde overskudd og tid til meg selv. Kun meg selv. For når jeg er alene så må jeg gjøre alle oppgavene som har blitt liggende og sitter jeg igjen på slutten av dagen og tenker: Faen, hvor ble dagen av. Skulle jeg ikke prioritere meg selv?

Jeg er også drittlei av å være snill pike. Tenke på hvert eneste ord jeg skriver. Ooops jeg har skrevet jævlig og fen i dette innlegget. Det er helt sikkert noen sponsorer som velger meg bort pga det. Men det er greit. Jeg må være meg! Jeg er ikke en person som banner mye men innimellom er ord som faen og helvete ord som viser at nå er det virkelig mening i denne setningen. Man skal ikke misbruke de ordene. Men heretter kommer jeg ikke til å tenke på om noen ikke liker det jeg skriver.

Jeg mistet et oppdrag i juni pga det. Jeg tenkte lenge på det. Men jeg må få være meg selv. Ikke lag meg til en person jeg ikke er.

Da får jeg være uten sponsorer. Det er greit.

Det er sannheten!

Det er definitivt noe galt med fokusen her. Jeg tror jeg har glemt å fokusere på selve bildet. Det er utrolig hvor mye man kan gjøre med et Nikon D750. Men så koster det også opp mot 20.000.-

Da jeg kjøpte det på Interfoto.no så hadde de Nikondager. Jeg var heldig. Da kostet det bare 17.990.- Det beste med alt er at jeg kan filme med det. Guri jeg gleder meg som et barn til å filme fra kjøkkenet. Det blir vanvittig gøy. Og det blir nok noe mer ryddig enn det er i dag.

Men nå vet du sannheten!

En annen sannhet er at jeg elsker å le. Vi ler altfor lite.

I United Influencers har vi fått en ny blogger: Lise Askvik jeg ler meg i hjel av hennes innlegg. Hun er superfunny. Men hun skriver også seriøse ting. En ting jeg bet meg fast i var setningene: Jeg skal ikke dø med sparepenger på kontoen. Jeg skal ta tyren ved hornene og ri den til det ytterste hver eneste dag slik at dagen når jeg skal dø så faller jeg om av utmattelse og bare sier: Gudskjelov at livet er over for jeg hadde ikke orket en dag mer.

For meg var å lese dette et vendepunkt.

Jeg vil være meg.

Ekte og ærlig. Ikke bare 80%

Slik er livet som alenemor og blogger:

Det er klær og ting overalt.

Sånn det er sannheten!

Takk for at du leste!

Vil du ha mer av dette? Trykk gjerne liker eller del men vet du, jeg driter i om innlegget blir delt 100 eller 5000 ganger. DET er også en sannhet! God onsdag!

Jeg ble redd og så livet passere på 3 sekunder

Det var en helt merkelig følelse.

Ikke noe hodepine slik som man normalt har om man har inntatt for mye informasjon. Du vet sånn vondt som du kan få om du drikker for lite vann en dag eller har vært i et rom uten særlig gjennomlufting.

Plutselig kjente jeg bare at det ble for mye. Det som var inni hodet presset seg ut og det føltes som om det var for mye inni hodet. Det var en helt merkelig følelse. Aldri kjent det før og det er vanskelig å beskrive.

Det presset på på alle kanter. Har du kjent noe slikt før? Det som var så rart var at det ikke var særlig vondt.

Jeg følte at jeg måtte legge meg nedpå og rett etter falt jeg om.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg var borte men det var nok bare noen sekunder.

Rett etterpå logget jeg av. I alle fall fra forpliktende oppgaver.

For tiden har jeg sikkert 15 personer hver dag som sender meg private meldinger på facebook med spørsmål om hvilken oppskrift jeg ville anbefale for deres fest. Jeg bruker å sette meg ned å svare på alt. Alle kommentarer på bloggen og alle ting på facebook. Men jeg ser at jeg ikke kommer til å klare dette.

Heretter blir kun kommentarer på blogg besvart. Alle som kontakter meg via sms, snap, facebook, instagram vil bli oppfordret til å legge igjen en kommentar her inne. Jeg skal ha som mål å svare på alt her.

Jeg ble skikkelig redd i går.

Følte at hele livet mitt passerte meg på 3 sekunder.

Rett etterpå da jeg gikk for å hente minstemann i barnehagen så møtte jeg Annika. Hun kom syklende på motsatt side av veien. Hun smilte og vinket til meg. Heia mamma! Sees etterpå! Jeg stikker på trening. Elsker deg!

Hun ropte det over veien som den mest normale tingen i verden.

Jeg begynte å gråte av det.

Tårene rant nedover kinnet.

Etterpå, sa hun.

Hva om det aldri ble noe etterpå?

Jeg gikk en lang tur. Tenkte mye. Tok noen grep og starter i dag med et nytt syn på ting.

Etterpå er viktig.

Etterpå er fremtiden.

Og der skal jeg være.

Takk for at du leste!

PS. Jeg fikk langt over 150 mail i går på mitt rop om hjelp. Jeg har valgt ut alle. Det ble 4 stykker. Har du ikke fått svar ble det dessverre ikke deg denne runden. Beklager dette.

H J E L P !

Er du en person som elsker å bake?

Sitter du bare og venter på neste kakeblad eller oppskrift som kommer ut her på bloggen?

Har du kanskje vært med på noen av mine online bakekurs?

Er du strukturert og litt pirkete?

Da må du lese videre!

Jeg søker en eller flere personer som kan hjelpe meg med å teste diverse oppskrifter. Hvor du bor i Norge spiller ingen rolle men du må være positiv innstilt, glad i å bake og faktisk like å kommunisere med andre mennesker.

Jeg har 2 flotte damer som gjør dette allerede og jeg tenker det kan være greit å utvide teamet med 2 slik at vi sammen blir 5.

Send meg en epost: post@annebrith.no

 

 

 

17. mai-kakeskandalen

De stjal bildene mine, brukte dem til egen vinning.

Da jeg konfronterte dem med deres lovbrudd ble de sinte. Noen skjelte meg ut, andre truet med å utestengemeg for all fremtidig samarbeid.

Situasjonen var langt fra komfortabel eller gøy.

Jeg hadde blitt satt i en situasjon jeg selv ikke ville være i.

Hvem vil bli oppringt av mennesker og bli fortalt hvor udugelig du er? Bare jeg tenker på noen av telefonsamtalene så begynner fingrene å skjelve og pulsen øker. Jeg har egentlig lyst til å glemme hele greia. Gjemme den i et skap ogikke lukke skapet opp mer. Kanskje også til og med pakke det så langt bort at jeg aldri finner det igjen.

Det startet med 2-3 bedrifter. de skulle bare ha et kakebilde. Google var deres vei til flotte bilder og vips. 17. mai-kakebuffeten hadde aldri sett så innbydende ut. Jeg husker jegfikk en sms: Si meg Anne Brith skal du bake i Oslo på 17. mai? Plutselig skulle jeg være overalt på 17. mai. det trodde i alle fall mine følgere.

Men slik var det altså ikke. Flere titalls bedrifter hadde "lånt" kakebildet mitt og brukt det egne komersielle kampanjer for å trekke kunder.

Og der er loven nokså klar: Dette er ulovlig. Mitt bilde, min eiendom!

Saken ble større enn jeg tenkte og for meg personlig tok det hele 6 uker før jeg klarte å glemme den ene samtalen med en leder. Han freste så mot meg i telefonen at det kjentes som spyttet hans kom gjennom røret. Jeg og Kim snakket  mye om det i sommer. Hva om jeg ikke får noe samarbeid med noen i fremtiden?

Jeg var lei meg.

I etterkant har forespørslene kommet ofte. Kan vi få bruke saken din i et foredrag? For å kunne lære og se på saken hvor stor den egentlig var betyr det at jeg må gi fra meg skjermbilene fra "lovbryterne". Da vil det komme ut etterhvert hvem dette var. Folk prater.

Derfor har jeg forandret min mening om å offentliggjøre navnene på bedriftene som "lånte" bildet mitt. Jeg har bestemt meg for å offentliggjøre dem. Både med skjermbilder og hvem som har gjort opp for seg. Dette for at fremtidige markedsførere skal få en lærdom om hvordan det kan gå om du ikke følger loven. De som da vil kan bruke innlegget når tema sosiale medier dukker opp i et fag hvor man trenger "skrekkeksempler" kan klikke seg inn her på bloggen og vise frem dette til studenter.

Jeg skulle ønske jeg ikke hadde opplevd dette for alt i alt har det ikke vært særlig gøy. Og når jeg nå velger å ofentliggjøre bedriftene er det ikke for å henge dem ut i en gapestokk men for å gi offentligheten et ekte blikk på hvor stort dette faktisk var.

Innlegget følger i morgen. Da er min kjære Kim her og kan støtte meg i en eventuell storm som kommer!

Raseri-innlegget mitt kan du lese her: Hva gjør du når noen stjeler barnet ditt?

Så kom oppfølgeren: Copyright = Right to copy

Til slutt: 100.000 rikere! Var det verdt det? 

 

Kul på magen!

Dere som har fulgt meg på snap i dag har sett at jeg har vært på besøk hos Nikon Norge og fått tips om hvilket kamera jeg bør kjøpe. Et kamera er svindyrt og det koster meg over 17 lapper så jeg må bruke litt tid på dette kjenner jeg. Men jeg har alltid hatt et Nikon kamera og derfor faller nok valget mitt på det også nå.

Kamera er ikke sponset!

Men vel inne hos Mina og Ole Kristian fikk jeg ikke bare høre hva jeg har gjort feil i over 5 år :P Haha litt flaut å få vite at jeg har fotografert på feil innstilling i nesten 5 år. Nå skal det bli andre boller på den fronten :P

Jeg fikk også lært meg noen triks på redigering av bilder.

Lightroom.

I love it!

Frem til i dag har jeg kun redigert lys og kontraster på mine bilder og jeg er opptatt av at ting skal være ekte. Men noen ganger glemmer jeg å ta bort en smule på en kake eller å holde magen min inn så da kan det jo være greit å ta bort slike ting i stedet for å ta et nytt bilde.

Espen Hilton har tatt disse bildene og da jeg så dem utbrøt jeg: Herregud se meg da med magen! Haha er det bare jeg som ser kulen?

Kulen er i alle fall redigert bort på bilde nummer to så får vi se om det blir en kul som vokser eller ikke etterhvert haha. Jeg baker jo ekstremt mye akkurat nå.

Hva mener du?

Liker du best meg MED kul på magen eller er det ok å ta den bort?

Følg meg på snap: annebrith.no

 

Kan du henge en skje på nesen din?

Jeg spurte dere på snap i forrige uke om dere klarte å henge en skje på  nesen og responsen var stor. Jeg fikk ikke tatt skjermbilde av dere alle da noen av dere kun sender snap på 3 sekunder og ettersom jeg er over 40 år trenger jeg 3 sekunder for å skjønne at jeg skal ta skjermbilde.

Så sender du meg snap av bakst eller andre gøye ting og du vil ha bildet ditt med på bloggen så sørg for at det er en 10 sek snap :)

 

 

I år er jeg tidlig ute med juleforberedelsene.

I fjor kom jula som julekvelden på kjærringa og jeg var ikke forberedt i det hele tatt. Jeg lovet meg selv at det aldri skulle skje igjen. I år skulle jeg være klar med all bakst allerede i november.

Adventskalendere til de små er snart i boks. Sven skal få en kalender fra Forskerfabrikken. Jeg tror den allerede ligger på posten om jeg ikke tar feil. Så jeg skal løpe bort dit etterpå. En slik kalender er helt perfekt for han. Annika ønsket seg klær og jeg tror jeg slår til med en kalender fra WOW til henne. 24 pakker fra den butikken må bare bli en hit. Eller hva?

Espen er jeg litt usikker på enda. Noen med tips? Han elsker jo fotball og ishockey. Minstemann på 3 har jeg heller ikke tenkt på. Det må bli noen små leker av noe slag. Kanskje kjøpe en stor legoboks og dele opp litt og litt. Eller tog for han elsker alt som har med tog å gjøre.

Sammen skal familien ha en spiselig kalender med pepperkaker og så håper jeg at jeg i år får en kalender fra min kjære Kim :P Haha.

Han er så herlig. Jeg var så deppa i går pga noe jeg ikke har lyst til å dele med dere. Det er bare så flaut men uansett så var jeg litt nedfor og han sender meg en sms: Har det ikke gått opp for deg at jeg forguder deg og elsker deg?

Føler meg heldig som har en så fin mann i livet mitt. Selv om avstanden er stor nå så tror og håper jeg at 2016 blir vårt år på mange måter :)

Jeg har altså bestemt meg for å gjøre meg ferdig til jul ila november i år. Jeg skal ikke stresse etter november. Da skal jeg kun kose meg og slappe av.

I dag skjedde det også noe fantastisk. Eller faktisk flere ting:

  1. Det ser ut til at bilproblemet vårt blir løst!
  2. Jeg tror jeg får meg en ny kjøkkenmaskin til jul.
  3. Gutta har blitt populære og skal få en overraskelse fra et kult sted.

Jeg har også lest gjennom intervjuet som publiseres kommende lørdag. Gruer meg litt også til det. Jeg har jo vært veldig ærlig om alt. Livet har ikke vært noen dans på roser til tider og selv om det er mange der ute som ikke tror at ting har vært slik jeg forteller det så kan jeg love dere at det jeg har fortalt på bloggen bare er en brøkdel av hvordan vi har hatt det.

Jeg husker da jeg ikke tok ut lønn og hadde 0.- på kontoen min. Vi fikk mat fra en venninne som jobbet på Rema 1000. Mat som gikk ut på dato eller som var gått ut på dato. Vi klarte oss med det. Og kom oss gjennom den tunge tiden. Det har også gjort både meg og barna sterkere og mer takknemlige.

Hvis barna åpner kjøleskapet i dag og ser at det er fullt og det står mye godt i det så kan de faktisk rope: Mamma så digg at vi har penger til å handle god mat. Hvor mange 10- og 12-åringer tenker over sånt i dag? Jeg tror ikke det er mange.

Jeg tror ting har skjedd for en grunn. Den vonde tiden har gjort oss sterkere og mer bundet til hverandre. Vi 4 er en gjeng. En sterk gjeng.

I dag har jeg bakt 3 slag til jul. Jeg må nesten flire litt av meg selv når jeg ser på snappen min hvordan jeg holder på på kjøkkenet haha. Følg meg gjerne på annebrith.no

Før jeg avslutter så må jeg bare si at det ikke var meningen å dømme noen med mitt innlegg i går. Jeg vet jo også at mange alenemødre gjør sitt ytterste for sine barn. Men jeg ser barn som lider, og deres stemme vil jeg gjerne være. Så det er helt ok å bli sint på meg. Jeg tåler det. Jeg tenker på barna, som må oppleve å bli tilsidesatt.

Tenk også på fremover at om du kommenterer her på bloggen min så vil jeg at du skal holde det saklig og konstruktivt. Folk som banner og er ufine får ikke sine kommentarer publisert her. Jeg vil ikke ha en blogg hvor man kaller hverandre stygge ting.

Her skal jeg jobbe så her må jeg ha det koselig. Det skal selvsagt være rom for å være uenige men ufine netttroll, de får ikke spalteplass her. Dessverre!

Ha en strålende kveld goinger :)

Klemmer.

Hva skjer med bloggen?

 

Inneholder egenreklame

Denne uken har bare rast avgårde og jeg må nesten oppdatere dere litt på ståa.

United Bloggers heter ikke United Bloggers mer. Det heter nå: United Influencers. Dette fordi det er mange profiler i gruppen som faktisk ikke ER bloggere. Mange er kjendiser, instagramprofiler med flere hundre tusen følgere og noen er kjente bloggere. Som fremtidens meningsbærere blir det mer riktig å kalle oss for det vi faktisk er: påvirkere! På engelsk: Influencers!

Det betyr ikke at ting for mer blir veldig annerledes men jeg skal få jobbe mer og mer fremover med de 2 tingene i livet jeg virkelig brenner for. En av disse tingene er selvsagt bakingen. Bloggen min skal fylles med deilige oppskrifter fremover. Bakekursene mine blir oppgraderte og vil bli enklere å følge og det tekniske rundt dette vil være klart om noen uker. Du kan da følge kursene akkurat når det passer deg og jeg vil ha en egen måte å kommunisere med deg på.

Ved siden av bakingen brenner jeg for merkedsføring på sosiale medier. Jeg elsker det! Statistikker, analyser, reach på facebook, hvordan gjøre ting på best mulig måte slik at du som sitter og blar deg frem i dette universet av informasjon skal få akkurat det som passer deg. DET skal jeg jobbe mer med i 2016. Og det gleder jeg meg til :)

Alt her på bloggen: annebrith.no

Det har vært en herlig reise å skifte navn fra Villa Perlesukker til annebrith.no. Dere har tatt imot meg og mine innlegg på en helt fantastisk måte. Dere har jublet og heiet. Applaudert men også vært kritiske. Mange av dere har jeg betgynt å bli kjent med i kommentarfeltet og jeg har blitt oppriktig glade i dere.

Mange holdt pusten da jeg skulle avslutte en så sterk merkevare som Villa Perlesukker. Mange trodde det kom til å gå galt. Hos United Influencers jobber vi med hjertet. Så når ting føles riktig i hjertet så følger vi det. Det har vist seg å være et riktig valg også for meg.

At siden min har hatt hele 1.000.000 sidevisninger sist måned er så svimlende høye tall at jeg nesten ikke tror på det selv.

Da vi forandret bloggen kom det noen tekniske utfordringer. Kommentarfeltet var en av dem og nå er vi tilbake til den vanlige måten å kommentere på. Dette betyr at i en 2 ukers periode vil de gamle kommentarene være usynlge før de manuelt blir satt over av vår tekniske avdeling.

Har dere også sett at dere kan melde dere på slik at dere får mine innlegg rett i mailboksen? En liten mørkegrå popup i høyre hjørne gir deg muligheten til å melde deg på der :) Hva synes dere om skriften ellers? Jeg tror kanskkje jeg synes den er litt liten og mulig jeg må venstrestille den...?

Så fra nå av er jeg en påvirker eller en influencer som vi nå kaller oss.

Det største som vil skje på bloggen i 2016 kan jeg ikke røpe enda ( beklager ) men det jobbes iherdig i kulissene for øyeblikket.

Vil du være med på julebakekurset? Så må du klikke deg inn her: Julekurs Det er noen få plasser igjen :)

Nå skal jeg bake litt med Annika. Følg med senere på bloggen davel!

Klemmer!

Snap: annebrith.no

 

 

Det lukter jul hjemme nå!

Det tok helt av på snapchat i går. Crazy og gærne damer er dere altså. Jeg er oppriktig glade i dere alle sammen. Jeg kjenner at jeg blir så glad når dere sender meg snapper og jeg blir mer og mer kjent med dere alle sammen.

Takk dere! Og takk for herlig girlpower dere har gitt meg de siste dagene. Det har vært så tunge uker i det siste men dere har slept meg gjennom det med deres herlige ord, oppmuntringer og kommentarer.

Plutselig i går skjønte jeg ting. Det var som om den siste brikken i livets puslespill bare falt på plass og jeg skjønte alt. Er ikke det rart?

Så herlig og befriende. Endelig komme ut av den mørke tunellen.

Jeg måtte feire med å lage pepperkaker med minsten. Jeg skal hjem å ta noen bilder av dem om litt. De ble så nydelige.

Jeg har trent 4 dager på rad denne uken. Er det mulig? Det er jeg så stolt av. Jeg løper og løper. Bryr meg ikke om det regner eller blåser. Her kommer jeg. Det er så deilig.

I dag rakk jeg akkurat toget inn til Oslo og et superspennende møte. Det er så vilt, så gøy det som skal skje og jeg er så stolt og så ydmyk.

Neste uke håper jeg at jeg kan fortelle dere alt :)

Akkurat nå sitter jeg på kontoret på Aker Brygge. Jeg har gjemt meg på stillerommet og ser ut gjennom den majestetiske glassdøren som pryder hele veggen her.

Tenk at jeg tok en IQ-test i går som viste 130 på skalaen? Det er så overraskende og jeg måtte faktisk ta testen på nytt etterpå og den viste også da 130 haha. Nå blir jo spørsmålet om jeg skal ta meg tid til å dra inn til Mensa for å ta en offisiell test for å få det på papir haha. Vet ikke helt om jeg er helt der men det å få tatt den testen forklarer mye på hvorfor jeg alltid har vært så opptatt av statistikk og tall.

Ellers er jeg jo enda den samme vimsete dama, med stor nese og skjeve tenner som klarer å henge en skje på nesen. Akkurat den skjeen må vi snakke mer om! Haha eget innlegg følger for jeg er visstnok ikke den eneste.

Jul dere!

Snart er det jul.

Jeg gleder meg sånn. Jeg har fikset adventskalendere allerede. Begynt på ønskelisten min og mandag starter bakekurset: Vi baker til jul :)

Dette er tiden dere!

På spotify kan du finne spillelisten min: JUL 

Klemmer!

Snap meg gjerne på: annebrith.no

Hvorfor er du så slem?

Noen ganger føler jeg bare at jeg ikke passer helt inn. Jeg er annerledes.

Har du også kjent på den følelsen noen gang?

Du har fregner. Du er høy, du er for lav, du kommer fra et annet sted? Du snakker kanskje ikke norsk, spiser annen mat og har på andre klær. Du er for flink, du er ikke flink nok. I gymtimene vil ingen være på lag med deg. Kanskje du har briller mens ingen andre har det?

Du er klumsete. Jeg er selv alltid klumsete når jeg blir nervøs. Da ler andre og jeg rødmer. Jeg rødmer altfor ofte.

Du er ikke god i engelsk, du kan ikke svømme. Du tør ikke gjør det alle andre gjør. Reddhare og pingle. Hvem vil være en pingle?

Kanskje du gruer deg til å gå på skolen? Eller kanskje du som meg gruer deg til å gå på jobb innimellom. Jeg har gruet meg til å skrive en lang stund nå. Flere uker. Hvorfor gruer jeg meg? Hvorfor er jeg så redd?

Å være annerledes enn alle andre kan få de fleste til å føle seg alene. Ingen andre er som deg. Er det noen der ute som er som meg?

Føler du deg alene?

Jeg kan ikke sykle. Jeg vingler på sykkelen som en 4-åring. Der, nå fikk jeg sagt det også. Jeg har tippet 3 ganger på sykkelen de siste ukene. Nå har jeg satt sykkelen bort for en stund. Jeg skjønner ikke at jeg skal bli så nervøs med en gang jeg setter meg på sykkelen? Vinglepetter det er meg det.

Bare le!

Bare le av meg du!

Jeg har kviser, skjeve tenner og stor nese. Jeg klarer å henge en spiseskje på nesa mi jeg. Til stor fryd og latter fra mine 4 barn. Ingen av dem klarer det enda. De prøver men får det ikke til. Klarer du det?

Er du også annerledes?

Eller er du en person som peker og ler?

Hvilken side vil du være på?

Jeg barer lurer ;)

Støtt: Manifest mot mobbing

 

Nettside mot mobbing

Følg meg på snap: annebrith.no Der finner du på mystory hva noen mente om munnen min og hva den lignet på :P

https://www.youtube.com/watch?v=jYa1eI1hpDE

Etter foredraget kom han bort og sa:

Klokken 7.15 var jeg på kontoret til United Influencers i dag og møtte salgssjefen vår Lars på kjøkkenet. Vi gikk gjennom presentasjonen min: Min hverdag som United Influencer og livsstilsblogger.

Hovedpoenget var å fortelle hvordan jeg jobber og hva jeg gjør for å nå mine mål.

Jeg er stolt over å ha gått fra 1000 unike brukere daglig i mars 2015 til mellom 7-15.000 unike brukere daglig på 7-8 måneder. Jeg har satt meg hårete mål i 2016 og skal jobbe tett sammen med noen fantastiske merkevarer fremover og jeg gleder meg til et 2016 fylt med baking og moro.

Da jeg var hos Høyre i sommer fikk jeg snakke noen minutter med Erna og i dag fortalte jeg hvilket flott kompliment hun ga meg da vi møttes. et minneverdig møte som gir meg energi hver eneste dag.

Jeg var nok veldig nervøs i starten. Litt for nervøs. Skjønner ikke at jeg blir så nervøs men men.

Jeg sa det jeg hadde planlagt og det kom fra hjertet. Slik som jeg gjør her på bloggen min. Livet som alenemor til 4 er tøft men jeg har funnet oppskriften som fungerer for meg. 2016 blir et spennende år og jeg gleder meg til å røpe mer om hva som skjer fremover.

Etter jeg var ferdig kom en velkledd herremann bort til meg og sa: Jeg ble så fenget av foredraget ditt. Det var så bra lagt opp at jeg ønsker å booke deg til vårt neste event!

Flere har spurt om jeg vil komme og prate om sosiale medier, blogg og snapchat og det er helt klart noe jeg vil gjøre igjen. Wææææ helt fantastisk ikke sant?

Espen og Ørjan holdt også foredrag. Espen fortalte litt om ambassadørskap. Ørjan fortalte hvordan han har gått fra å være helt ny på blogging til å være en av Norges største. Han har helt elleville besøkstall.

Det var god stemning og jeg føler alle hadde en god morgen. Selv har jeg fått noen spennende avtaler og mer kan jeg ikke si før ting er i boks. Men en ting er sikkert. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Ikke akkurat det mest flatterende bildet :P

Ørjan finner alltid på de villeste ting :)

Sammen med de kuleste gutta i klassen

Følg Espen på snap: espenhilton

Følg Ørjan på snap: mrburoe

Fotokredit: Espen Hilton

Spent og litt nervøs

Jeg er så nervøs at jeg nesten tisser på meg haha.

I morgen tidlig skal jeg ta toget til Oslo klokken 6.30 og holde et foredrag for altfor mange mennesker hos United Influencers.

Hva skal jeg snakke om?

Meg selv :P

haha burde jo ikk evære nervøs i det hele tatt.

Men det jeg skal snakke om er hvordan min hverdag ser ut og hvordan har jeg klart å få trafikken på bloggen til å gå fra 1000 unike per dag til mellom 7-15.000 hver dag. Og dette på 7 måneder.

Oppskriften er enkel. Den har jeg fått fra Thomas Moen. Så det jeg har gjort er ikke noe hokus pokus men det er en jobb som skal gjøres. jeg gleder meg og så gruer jeg meg veldig.

Presentasjonen er ferdig og sendt over. jeg står nå i stua og øver foran barna.

De er jo de aller beste tilskuerne EVER! De klapper og smiler fordi de synes mamma er superflink. De er så stolte av meg og det merker jeg.

Nå skal jeg snart legge meg og så ringer klokken i morgen klokken 5.00

Wæææææ wish me luck!

Følg meg på snap da om dere vil ha oppdatering!

Klemmer :)

Snap: annebrith.no

 

Tror dere journalisten hadde forberedt seg eller?

7 hele sider skal det bli! Inklusiv en video.

Jøje meg haha.

Journalist Caroline og fotograf Lisbeth stilte sporty opp klokken 6.00.

Les gjerne: Jeg tror journalisten satt kaffen i halsen da jeg sa.

Caroline hadde forberedt seg og det var lite hun ikke visste om meg. Vi filmet, pratet og jeg kjente at noen spørsmål var helt klart mer vanskelig å svare på enn andre.

Vi snakket om livet mitt før bloggingen. En større del om Hele Norge baker og hvorfor jeg aldri blir med på en tv-konkurranse eller annen bake-konkurranse noe mer. Les gjerne innlegget: Sannheten om Hele Norge baker.

Hvordan er det å være så åpen og samtidig bo på et så lite sted som Sørumsand?

Det var selvsagt et spørsmål som fikk et lengre svar. For på små steder som Sørumsand herjer det ofte mer misunnelse og baksnakk, enn godhet og velvilje. Dessverre. Det refereres ofte til det såkalte: Bygdedyret. Men jeg lar meg ikke så lett skremme og tenker at mennesker må bare snakke. Jo flere som snakker jo mere populær betyr det vel at bloggen er :P

Vi snakket om det dypeste og tiden jeg bodde på krisesenter. Å snakke om det gjør noe med meg. Det er tungt men samtidig så viktig. Alle er like verdifulle selv om man trenger hjelp i en periode i livet. Noen netter på et krisesenter definerer ikke deg som en dårlig person. Det var ekstra vanskelig å svare på: Hvordan var det å bo på et krisesenter? Jeg kjente jeg hadde vanskeligheter med akkurat den!

Hva går mennesker som ikke følger bloggen din glipp av?

Jeg håper hun tar med det spørsmålet for jeg synes jeg kom opp med et konge svar. :) Det bare datt ut av meg og jeg mener det virkelig haha.

Hvilket innlegg angrer du på at du publiserte?

Ordene kom fra baksetet på vei inn til kontoret vårt på Aker brygge. Ved å svare på det spørsmålet vil jeg jo også vise min svake side. Hva jeg svarte må dere bare lese. Når intervjuet er klart så skal jeg linke det opp her på bloggen. Kan ikke røpe alt men at det blir et langt intervju det er sikkert. Jeg svarte også ærlig på hva jeg tjener. Er det en hemmelighet? Nei, det er jo ikke det haha.

I går var møtte jeg flere av våre influencers på jobb. Vi kaller oss ikke bloggere mer, men det skal jeg fortelle litt om i et eget innlegg. Marna, Lene Orvik, Caroline Wergeland, Carebylinn, Joakim Kleven og Espen Hilton. Jeg tror det ble noen morsomme bilder.

Etterpå dro jeg i et superspennende møte. Gleder meg til å fortelle dere alt i neste uke.

Meningen var at jeg skulle til en nyåpning av en butikk på Jessheim i går kveld men det droppet jeg. Sliten sank jeg sammen på sofaen. Og sovnet klokken 21.30 faktisk :P Side om side med min vakre datter som hadde fått lov til å krype opp i dobbeltsenga mi.

Håper dere alle får en fin fredag.

Carolline, meg og Lisbeth.

Foto: Espen Hilton

Jeg har vært i tenkeboksen og bestemt meg for å:

Det ble en hektisk start på oktober dere!

Med Sven på sykehus sto alt annet stille.

Du reflekterer mye etter en slik hendelse.

Jeg startet å blogge i 2010. Det er 5 år siden. Denne uken er det altså 5 hele år siden jeg skrev mitt første blogginnlegg på villaperlesukkerbloggen. For en reise det har vært.

Men nå kjenner jeg at det er på tide med forandringer.

Forandring fryder!

Jeg skal løfte meg selv opp til neste nivå. Eller rettere sagt jeg HAR løftet meg selv opp til neste nivå.

Det kjedelige for dere er bare at jeg ikke kan si konkret hva dette dreier seg om :P

Dere vil nok se noen forandringer ila dagen her i dag. Jeg håper at mitt nye design ikke er så veldig langt unna og at det er klart i dag. Fra neste uke vil det komme noen faste spalter her, og det er det jeg har jobbet med de siste dagene.

Denne tiden er den beste tiden på året synes jeg. Julegaveshopping like rundt hjørnet. Planlegging til jul og gaver. Jeg skal allerede pynte til jul om noen uker jeg :O

Det kiler i magen min. Jeg er så glad for det som har skjedd. Nå er det min tur! Rett og slett.

Har du hatt den følelsen før? Du har satt deg et mål og jobbet så iherdig mot det i flere måneder ja mulig år. Så etter at du har jobbet, jobbet og jobbet så ser du målet. Rett foran deg. Du kan ta og føle på det. Det er ikke i enden av tunellen eller rundt neste sving. Det har kommet så nære at du bare trenger å gå et skritt for å oppleve det.

Vilt egentlig, men så deilig.

Mitt mål er rett foran meg. Jeg har bestemt meg for å ta tak i det med begge hendene og leve det! Mitt langsiktige mål fra flere år tilbake er nådd. Så hardt som jeg har jobbet og slitt. Det har vært masse tårer på veien. Tro meg.

Og det er så rart når man endelig når det målet. Du blir liksom litt tom.

Slik har jeg hatt det denne uken. Noen av dere kjenner meg og har kanskje merket at jeg har vært litt "flat" litt fraværende. Jeg har bare vært tom. Målet er liksom nådd. Nå må jeg sette meg nye mål :P

Dagen i dag har jeg bestemt meg for å bruke på kjøkkenet og lage noe deilig. Jeg skal feire med barna, feire med Kim i kveld og nyte.

Jeg gleder meg til å fortelle dere alt.

Stolt, ydmyk og klar.

For en ny spennende reise.

Takk for at du leste!

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no

 

 

Jeg tror journalisten satt kaffen i halsen da jeg sa:

Det er ikke første gangen jeg blir kontaktet av en journalist.

Det har vært skrevet mye om meg og bakingen de siste årene.

Siden jeg forandret bloggen fra Villa Perlesukker til annebrith.no har jeg enda ikke sagt ja til å la meg intervjue. Alt jeg har å si står jo her :P Jeg har blitt spurt av flere men jeg har ikke følt at tiden var riktig.

Jeg så mailen komme inn men jeg unnlot å svare.

Jeg har så mye annet å tenke på akkurat nå. Men i dag fikk jeg en sms fra samme journalist. Hun ga seg tydeligvis ikke.

Kan vi få gjøre et dybdeintervju med deg?

Ok, tenkte jeg det er greit.

Hvis dere skal gjøre et skikkelig intervju med meg så får dere komme og henge med meg en stund. Man får ikke gjort et skikkelig intervju bare på en halvtime.

Så jeg ringte henne :P

Det er greit, hvis dere kommer og er sammen med meg en dag. Slik at dere virkelig ser hverdagen min med barna og hvordan jeg jobber. Dere henger på og følger med. OK?

Hun svarte: Greit!

Fint, fortsatte jeg . da ser vi hverandre neste torsdag klokken 5.00 sharp!

Det ble litt stille i den andre enden før hun sa: Begynner det så tidlig hos deg ja?

Jepp, det gjør det. Skal jeg få gjort alt jeg skal gjøre på en dag så er det opp før hanen galer og da blogger jeg fra 5 til 6.

Jeg tenker hun satt kaffen sin litt i halsen men avtalen står.

Det blir spennende å se hvor godt hun forbereder seg og om det blir de vanlige "kjedelige" spørsmålene jeg er vandt til eller om hun virkelig skal gå i dybden. I løpet av alle disse årene og over titalls saker har jeg kun møtt en journalist som traff meg i hjertet med sine spørsmål.

Men jeg tenker: Skal de se virkeligheten så må de være med fra tidlig på morningen eller hva?

 

 

Borte bra men hjemme best!

For noen dager det har vært!

Da legen for noen timer siden sa at vi kunne reise hjem ble jeg overlykkelig.

Heldigvis er det slik i Norge i dag at man ikke blir på sykehus bare for å være der så da alt så fint ut fikk vi lov til å reise hjem. Jeg klemte vår sykepleier Berit ekstra hardt før vi dro og sa takk for omsorgen.

Det blir noen uker med ro på Sven men han fikk lov til å dra på skolen allerede på mandag.

Han var så glad at han like gjerne inviterte alle sine venner hit i kveld. Stua er nå "okkupert" og klargjort til 7 kompiser. Pizza står i ovnen og skålene med godteri er fylt opp til randen.

FIFA16 er tingen folkens!

Annika har fått en venninne på besøk så det knises og fnises her i stua nå :O

Jeg har fått tenkt over mye de siste 2 dagene.

Jeg visste det ville komme reaksjoner på at jeg delte denne opplevelsen på bloggen.

Vi er forskjellige husk på det.

Jeg bruker bloggen min for å få delt tanker og følelser. Det er godt for meg.

Jeg bruker ikke denne bloggen for å fremstå som et glansbilde av det perfekte liv. Jeg er Anne Brith, på godt og vondt. Lik det eller ei.

Hvordan kunne jeg sette meg ned og skrive når sønnen min lå koblet til ledninger. Hvordan kunne jeg dele noe så privat med mange ukjente? Slike ting skal du bare fortelle dine nærmeste!

Mange kommentarer som kommer inn her på bloggen blir ikke publisert.

Jeg bestemmer faktisk hva jeg vil som skal stå her. Enten du liker det eller ikke.

Der er jeg enerådende.

Enerådende!

Når jeg kjenner at jeg får lyst til å skrive, så skriver jeg. Noen ganger lagres innlegget til senere bruk og andre ganger publiseres det. Jeg følte det var riktig å fortelle at jeg gikk gjennom noe vanskelig, skummelt og vondt.

Det var godt å få skrevet det ned.

Jeg følte meg alene på sykehuset og ved å dele dette med deg, dere ja "Gud og enhver mann" så følte jeg meg bedre. Jeg følte meg faktisk ikke så alene.

Det føles så deilig å få kunne bestemme selv.

Jeg har sagt det før og sier det igjen: Dagen jeg skriver for å please leserne mine er også dagen bloggen legges ned.

Da vil dette ikke bli en levende blogg med ekte tanker og følelser. Da vil det være et glansbilde uten substans og dybde.

Er du ikke fornøyd med bloggen så klikk deg videre.

For all del trykk: unfollow nå!

For jeg lover deg at på denne bloggen vil det komme mye mye mer fremover. Ekte glede men også tårer. Mine tanker kan ikke kamufleres eller filtreres. Du må bli med på godt og vondt.

I kveld skåler jeg for livet!

Takk for at du leste!

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no

 

 

CAKES - Livet mitt ♥

Christian våknet halv åtte i dag og det var deilig å kunne "sove ut" en søndag. For dere som fulgte meg på snap i går har sikkert fått med dere at jeg ikke snappet særlig på kvelden.

Jeg la meg allerede klokken 20.30. Ferdig dusjet, med pysj på. Kroppen ga beskjed: Nå er det nok. Nå trenger du hvile. Jeg har lært meg å lytte til den. Det blir bare verre om man ikke gjør det.

Med skal vi danse- musikk i bakgrunnen entret jeg drømmeland.

Jeg hadde en merkelig drøm.

Jeg ble ringt opp av TV2 og spurt om jeg ville være med i Bloggerne :P Denne uken ringte jo TV2 meg fordi de ville bruke innlegget om Christian barnehagen på TV2 sine nettsider. Så forklaringen ligger nok i det at underbevisstheten min hadde den samtalen som et sterkt minne. Det er jo ikke hver dag man blir oppringt av TV2 liksom.

Men det vittige var ikke at jeg ble spurt om jeg ville bli med på tv. Det vittige var at jeg faktisk sa nei :P

I dag tidlig kom Christian smilende inn på rommet mitt klokka 7.00. Hva gjør du, mamma?

Mamma, blogger.

Kan jeg også blogge, mamma?

Han begynte å spørre om bokstaven sin, bokstaven til Annika og til Espen og Sven. Innimellom spurte han etter Kim sin og plutselig hadde han skrevet CAKES som overskrift på dette innlegget :P

Vittig på flere måter.

Jeg har lenge vurdert om jeg skal slutte å bake. Baking har så lenge vært et ork, jeg må være ærlig på det. Det vrir seg i magen når jeg kjenner at jeg må prestere på kjøkkenet. Om noen spør meg om å bake noe så har jeg lyst til å rope ut: NEI, BAK SJÆL! Men jeg sier jo som ofte ikke noe. Ofte sier jeg ja, eller så er jeg "fullbooket"

 

Jeg bare tenker at bakingen og jeg har et hat- kjærlighetsforhold. Vi er noen ganger veldig PÅ og andre ganger veldig AV.

Når jeg får lov til å velge hva jeg selv skal lage så føler jeg meg veldig glad. Jeg elsker å søke etter nye oppskrifter, teste dem ut og gjøre dem mine egne. Men å bake på tid, presse ut den ene oppskriften etter den andre vil aldri fungere i lengden. Da vil bakegleden min dø ut. Det har jeg erfart.

Jeg har bestemt meg for å dra bort. Ta med meg det kjæreste jeg har og reise på fjellet. Frisk fjelluft, kjøkkenmaskin og deilige råvarer er helt sikkert oppskrift på suksess.

En hel uke.

CAKES - det er forbokstavene på de 5 personene som står nærmest meg. Så vittig, som om det hele har en overordnet betydning. Det er liksom meg.

Uansett hvor fort jeg løper vil jeg aldri klare å løpe unna det faktum at c-a-k-e-s er en del av meg.

Jeg er altfor glad i sukker, egg og mel til å legge baking på hylla.

Men jeg må bake i et tempo som passer for meg selv. Ikke et tempo du eller en annen velger. Hvis jeg baker for andre enn mitt eget hjerte vil det skinne gjennom. Baksten blir ikke så vellykket som den kunne vært.

Jeg har bestemt meg for å inngå et spennende samarbeid i 2016, nettopp på baking. Ettersom jeg har over 20.000 sidevisninger hver eneste dag så er det mange som vil leke med meg. Leke og bake.

Hvem jeg skal bake med er enda ikke bestemt men jeg har bestemt meg: Jeg skal bake i mitt eget tempo og på en måte som gjør at jeg beholder bakegleden, hver eneste dag!

Takk for at du leste!

Klem og følg gjerne galskapen på snap: annebrith.no

 

Til lags åt alle kan ingen gjera

Jeg klarer ikke tilfredstille alle lesere!

Sånn er det bare.

Her er mailen fra Tove:

Eg har lenge tenkt eg skulle sende deg ein e-post, men kvardagen har fange meg med alle sine gjeremål og så har det ikkje blitt. Men no eg skrive til deg.

Eg skal vere ærleg. Brutalt ærleg, kanskje. Her kjem det:

Villa Perlesukker var fast lesestoff kvar einaste dag. Eg laga ikkje alltid så mykje av det du la ut, men eg las, såg på bileta dine og kosa meg. Så tok bloggen ei litt anna vending. Kva skjedde? Alle dei små grå jobba på spreng for å prøve å finne ut av den merkelege vendinga som bloggen tok. Om hjartesorg? Dating? Trening? Lene Alexandra? Sukkerfri mat, liksom??? Frå Anne Brith??? KVAR VART ALT PERLESUKKERT AV, LIKSOM???

«Nei, dette gidd eg ikkje lenger», tenkte eg. Det vart så mykje tull og tøys og «superbloggar»-fakter at eg datt av lasset. Dette var eg ikkje interessert i å bruke tid på. Men dagane gjekk. Eg klarte ikkje å halde meg unna. Perlesukkerdama hadde heilt sikkert ein plan med denne litt uventa vendinga. Slik eg hadde lært deg å kjenne gjer du sjeldan noko utan at du har ein plan med det.

Eg heldt fram med å følge deg. Var avhengig av perlesukker. Eller Anne Brith. Sakte, men sikkert skjønte eg planen din. Såg forandringa di. Merka meg engasjementet ditt. Og så kjærleiken. Endeleg kom kjærleiken til deg.

No saknar eg ikkje perlesukkert og glasuren, men diggar alle dei kloke tankane og refleksjonane dine. Eg likar at du tør å sette ting på dagsorden. Då du tok opp kampen om 17. mai-kaka var eg rett og slett stolt av deg. Det stod om deg over alt i sosiale media og eg peika på skjermen og sa til alle som såg, at «HO DER KJENNER EG!!!»

Eg diggar deg, Anne Brith. Rett og slett diggar deg. Du byr på deg sjølv – i alle livets oppturar og nedturar – og eg er med på reisa. Avhengig, rett og slett. Blir nesten frustrert når det ikkje har vore oppdatering på snap sidan sist eg sjekka. Då trøstar eg meg sjølv og ser dei «gamle» ein gong til. Kosar meg med galskapen din. Hoppe trampoline i pysj og med høg musikk, liksom? Du er berre så herleg!!!

Eg ynskjer deg alt godt i denne verda, Anne Brith. Eg unner deg kjærleik, gode dagar, nok tid, nok insiprasjon, nok energi. Og så håper du eg held fram med å by på deg sjølv. Eg tek i alle fall i mot alt du deler! Du er ein del av mi faste kveldsrutine og morgonrutine, he, he. «Skal Anne Brith til køys i lag med oss i kveld også???», seier mannen min ! Eg ler like høgt kvar gong! DU ER EIN STOR INSPIRASJON. Og eg er veldig stolt over å ein gong ha fått vore ein del av ein krets som du også var med i.

Og så lurer eg VELDIG på kvar du har fått dei flotte neglene dine i frå, ha, ha!!! Kva type er det???

Eg kunne ha skrive side opp og side ned med skryt og lovord, men eg skal gi meg no. Det er lunsj ;) og fredagskos på personalrommet, så det kan eg ikkje gå glipp av!

Nyt helga di og kjærastetida di! Håper dagane dine er fulle av kyss, klapp og klem

MANGE STORE OG VARME KLEMMAR FRÅ MEG

ToveHD

Tove og jeg ble kjent da vi begge var plukket ut som satsningsblogger i et prosjekt hos matprat.no. Det er mange år siden nå.

Tove driver bloggen: På kjøkkenbenken. 

Når det er sagt. Noen liker det jeg gjør, andre ikke.

Jeg har sagt flere ganger i høst: Den dagen jeg blogger for å tilfredstille leseren så legger jeg ned bloggen.

Følg meg gjerne men vet du det er også lov til å trykke: unfollow :P

 

 

Livet som flyvertinne på 1. klasse

Mange av dere vet nok ikke at jeg har jobbet som flyvertinne i KLM.

Jeg hadde akkurat mistet det jeg trodde var mannen i mitt liv.

Les innlegget: Alt annet enn perfekt. Om da jeg kom hjem litt for tidlig fra jobb og fant min kjære sammen med min beste venninne.

Etter den dagen falt jeg i et sort hull og jeg bestemte meg for å gjøre noe annet. Altså jobb.

Jeg søkte på jobb som flyvertinne og tok fatt på et liv i skyene.

New York, London, Hong Kong, Johannesburg eller Singapore. Det er ikke mange steder jeg ikke har vært.

Dette skjedde på en av mine første reiser.

Jeg var naiv og usikker.

Alt var nytt.

Vimsete og klønete som jeg innimellom kan være var det tydelig at jeg var den nyeste og mest ferske personen i besetningen.

Vi reiste en uke gjennom Europa. Europauke kalte vi det. Samme besetning hele uke, bare bytte av piloter.

Barcelona for første gang, Milano wow og varmen i Athen.

Utrolig.

Jeg storkoste meg.

Den ene flyplassen var større enn den andre og jeg klarte ikke unngå å sperre øynene opp hver gang vi kom til et nytt sted. Alt var så vakkert, så annerledes. Fargene, naturen og menneskene.

En drømmeverden uten sidestykke.

Flyplassen i Athen var vakker, og jeg lot meg imponere av veggmalerier og barn. For meg var det voldsomt bare å komme ut i ankomsthallen og se så mange mennesker.

Jeg var litt etter resten av crewet. Jeg hadde nok somlet med å komme meg gjennom kontrollen, og så at bussen som skulle plukke oss opp sto klar. Jeg så den godt.

Idet jeg løftet blikket fra bussen og mot utgangen så jeg en utrolig kjekk pilot. Høy og mørk.

Crewet hans var kledd i hvitt og grønt og jeg skjønte at de kom fra Alitalia.

Han smilte til meg og jeg smilte tilbake.

Jeg ble litt flau fordi det var liksom et smil som varte litt for lenge til at det var tilfeldig. Jeg visste jo at vi delte hotell med Alitalia i Athen og husket jeg tenkte: Synd han ser jeg aldri igjen.

I neste øyeblikk traff jeg glassdøren.

Så hardt, rett inn i døren at jeg kjente kofferten bak meg prøve å presse meg gjennom. Men det gikk ikke.

Glassdørene var så rene at jeg ikke hadde sett at det var glass. Jeg trodde det var en åpen dør og jeg gikk rett inn i den.

Jeg falt jo rett bakover, over kofferten min og endte på rumpa med bena til værs hvilende på kofferten.

Ikke et særlig flatterende syn.

Jeg kunne vel DØ!

Piloten hadde sett dette og løp bort fra sitt eget crew og kom meg til unnsetning.

Han løftet meg opp og bar meg helt til bussen.

Jeg var rød som en tomat av flauhet og ydmykelse og klarte bare stemme ut et takk til han. Ba verken om nummer eller navn.

Det hele skjedde så fort at jeg ikke engang klarte å tenke på noe, og før jeg visste ordet av det var piloten ute av bussen. Jeg fikk århundres applaus fra mitt eget crew.

Applaus for hva?

Ja, det tenkte jeg. Hvorfor klapper de?

Min egen pilot fortalte meg at han hadde sett det hele utenfra og synes det så helt konge ut. Han kalte det: Århundres beste sjekketriks.

Gå rett inn i en dør når du treffer på en kjekkas :P

Selv synes jeg det hele var altfor flaut.

Klarer du å gjette hvilken pilot jeg møtte i Barcelona ved frokostbordet 3 uker senere?

Trykk LIK eller DEL om du vil høre fortsettelsen....

 

Kan noen grave et hull til meg?

Dette er det flaueste som har skjedd på lenge!

Jeg har alltid vært en person som tråkker i salaten på de verst tenkelige tidspunkt og ettersom det nå har vært en stund siden sist så måtte det jo komme.

Jeg bruker ikke sende veldig private meldinger til min kjære. Jeg vet hvor fort ting kan gå galt så når jeg vil si noe som er mellom oss så skjer det på telefon.

Men søndag kveld hadde jeg bare lyst til å tulle litt med han så jeg sendte han kjapt en melding på facebook.

Vi hadde brukt hele helgen sammen og han var på vei opp til Trondheim og jeg ville bare få han til å trekke på smilebåndet så jeg skrev kjapt en melding på facebook:

Hingsten min....

Rett etter at jeg hadde trykket på enter og meldingen var sendt oppdaget jeg at jeg hadde sendt meldingen til en av fotballtrenerne til gutta :P

#denfølelsen

Jeg dør litt akkurat nå som jeg tenker på det.

Måtte jo fortelle det til Kim og han holdt på å le seg i hjel. Mine venninner som jeg har i en snakkeboble på face fikk også nyte flausen og de lo så de grein....

Kan noen grave et hull til meg?

Seriøst, hvem stjeler en sko?

Inneholder reklame

Det er så drøyt!

Jeg kommer hjem fra Vestlia Resort og pakker ut kofferten. Så mangler jeg en sko!

På fredag hadde jeg på meg et herlig antrekk fra Kappahl. Bilder følger.

Sammen med antrekket hadde jeg disse herlige pumpsene som ejg bare digger. De er så sykt gode å gå i og jeg har hatt dem i over 10 år nå.

De passer til kjoler og til jeans og er mine favorittsko.

Jeg kommer altså hjem med kun 1 sko.

Seriøst?

Hvem er mistenkt?

1. Espen Hilton. Jeg tror han må være tyven ettersom han kjenner Tom ( daglig leder) veldig godt. Jeg tipper han har fått sneket seg inn på rommet vårt mens vi var borte. Men når jeg tenker etter så tror jeg at om han hadde stjelt skoen så hadde han nok allerede laget et blogginnlegg om det hele og det kan je gikke se å ha lest noe om på bloggen hans.

2. Hilde fra Bedremeg. Jeg fant ut at jeg skulle ta hevn og vekke henne grytidlig på søndag. i forrige uke hadde jeg glemt veska mi i bilen henes og hun tok da og snappet alt innholdet til sine følgere. Som hevn fikk hun en wakeupcall fra meg søndag morgen klokken 6.30. Da hadde hun akkurat sovet 2 timer haha. Men igjen hun hadde også blogget om det allerede om hun var synderen.

3. Christina, kreativ leder i United Bloggers og kvinnen bak bloggen Blogazine.no  dere som følger meg på snap vet jo at jeg stjeler noe eller rettere sagt "låner" noe av henne hver gang jeg er på UB så det er mulig hun bare har fått nok og vil gjøre hele Askepotthistorien komplett. Ja, jeg har mistet en sko, ja det var et ball osv.

En av disse tre har tatt skoen det er jeg sikker på!

Hvem tror du det er?

Har merket innlegget med inneholder reklame pga at jeg nevner Vestlia Resort og oppholdet har jeg ikke betalt for.

 

 

 

Litt sladder på en lørdags morgen

Jeg tror nesten at jeg skal starte en greie med at det hver lørdag skjer noe morsomt her. Noen ganger kan det rett og slett bli litt slitsomt med alle innlegg om barn og tanker rundt det.

Mange av dere har spurt meg om jeg ikke kan åpne meg på blogg slik jeg er på snap. Jeg må nesten starte i dag med å si noe om mine tanker rundt det.

Jeg vil at alle plattformene skal være forskjellige. Altså om du fant akkurat samme informasjon på både snap, blog og instagram så ville du aldri fulgt meg på alle stedene sant? Pinterest for eksempel, er stedet der du faktisk kan se hva jeg tenker. Hva jeg liker etc.

På snap er jeg litt "crazy" og liker det slik. Synger, danser, ler og gråter. Det er nå nesten 5000 mennesker som ser gjennom mine daglige snaps. Jeg synes det er kjempegøy!

Jeg spurte dere på snaps hva dere ville se mer av? Jeg ble totalt satt på sengen av svarene jeg fikk. De aller fleste av dere vil se mer av barna og at jeg synger :) haha jeg dævver! Jeg kan jo ikke synge. Men da jeg gikk syngende på Aker Brygge her en morgen og skrev til dere: Syng høyt, drit i hvem som ser dere, så raste det inn meldinger fra dere. Og jeg mener det virkelig. Syng og vær glad!

Vixen.no

Vixen.no deler ut priser for årets blogger, årets snapchatter, årets livsstilsblogg osv. Mange av dere har sendt meg meldinger om at dere har nominert meg. Takk.

Jeg har lyst til å gi dere noen stalltips og håper dere hjelper meg:

Årets blogger: Komikerfrue

Årets moteblogger: Lene Orvik

Årets nykommer: Ørjan Burøe

Årets treningsblogg: Treningsfrue

Årets snapchat: Tingjegliker ( Anettemarie.no )

Årets herreblogg: Espen Hilton

Årets matblogg: Fru Timian

Folkets favoritt: Caroline Berg Eriksen

Det er i alle fall slik jeg ville nominert dem :)

Det er mange kategorier. Se dem her.

Barnemote

Wow, for en respons jeg fikk på innlegget vi hadde om skolestart. Mange meldinger på snap og facebook. Det er tydelig at dette falt i smak. Kappahl hadde jo sponset klær til barna ved denne anledningen og jeg har allerede fått mail om et nytt oppdrag, fra et annet merke.

Jeg skal faktisk ut i dag å hente klær og det blir fotoshoot ila dagen i dag. Så følg med på snap det blir moro :)

Bildene skal ut på bloggen allerede i morgen om vi får redigert bildene til da :P

Espen Hilton

Noen som følger Espen Hilton på snap? Han heter: espenhilton der. I går fant jeg ut at han og jeg kanskje skulle prøve å bytte liv i 24 timer? I stedet for å ha en litt kjedelig blogtakeover så kunne vi hatt en lifetakeover?

Jeg sendte snap til han og spurte. Han svarte med å si: Skal jeg ha 17 barn i 24 timer? HAHA jeg har jo bare 4, men tenkte han kunne være her en dag når jeg bare har de eldste 3. Barna hylte da jeg spurte dem og syntes det var en: sykt kul ide. Kan han lage mat, mamma?

Selv ser jeg jo for meg 24 timer i en av Oslos peneste designerleiligheter. Bare slappe av, trene litt, spise ute og nyte solen slik Espen for det meste gjør. Haha. Vi kommer tilbake på dette.

Hva mener du? Skal vi gjøre det?

Eneste jeg er litt redd for er at jeg må spise den kvargen han spiser hver eneste dag haha.

Vestlia

Om to uker inntar bloggerne i United Bloggers Vestlia igjen. Denne gang sterkere enn noensinne. Det blir en super helg og jeg skal ta med kjæresten og mine 4 barn. Egentlig gruer jeg meg litt til å ta med minsten som er høyt og lavt men jeg har ikke lyst til å reise alene uten dem og Vestlia Resort er jo et familiehotell så det må gå.

Jeg har blitt spurt om å holde et 30 minutters foredrag om hvordan jeg jobber. Jeg har sagt ja. Og jeg gruer meg noe sinnsykt haha. Har bestemt meg for å ende foredraget mitt med en sang. Jeg skriver på den hver kveld.

Hva tror dere? Blir det bra?

Hår, hud og skjønnhet

Antall lesere på bloggen øker drastisk om dagen og det gjør også antall følgere på snap. Bare siden Kim tok over snappen min i forrige uke har jeg fått 1000 nye følgere. Takk for det. Jeg prøver å svare dere alle når jeg har tid :) Med nye følgere kommer også nye spørsmål og jeg merker nå at bloggen og jeg er i forandring. Jeg har aldri tenkt så mye over at jeg skal nevne hva jeg har på meg og hva jeg spiser.

Snapper jeg en video i en kimono og ikke nevner merket så får jeg fort 20 snapper med spørsmål om hvor den er kjøpt. Derfor kommer det innimellom snapper som sier hvor ting er kjøpt eller hvor jeg har fått sponset ting.

Men dere vil også ha videoer av håret mitt haha. Jeg har skrevet et helt innlegg om det her. Jeg skal spørre Carina fra Hendrix Hair om hun orker å stille opp på noe slikt.

Skjønnhet og hud kan jeg ikke skryte av men ettersom jeg har utslett i ansiktet så skal jeg teste ut noen produkter kommende uker. Jeg gleder meg til det.

Ellers har jeg ikke så mye å si annet enn at Kim har bestemt seg for å ta over snappen min en vanlig dag neste uke. GLED DERE! Han har visstnok noe han pønsker på.

Følg meg gjerne om du ikke allerede gjør det: annebrith.no

Nå skal jeg trene litt med en ball. Bilder følger haha. Bilder på hvordan en nybegynner trener med ball.

Klemmer!

PS Bildene i innlegget er hentet fra snapchat. Jeg skulle smøre meg inn med deilig selvbruningskrem og ble litt overivrig. Dette får en oppfølger som kommer på bloggen neste uke!

 

100.000.- rikere, var det verdt det?

I mai måned spredde dette bildet seg på sosiale medier som ild i tørt gress.

Var jeg glad for at bildet mitt ble brukt av "Gud og enhver mann" ?

Nei det var jeg ikke!

Hvorfor tenker du sikkert? Du er jo en blogger og skal være glad for at bildet ditt "lever" og du blir kjent.

Jeg var ikke fornøyd med dette fordi jeg hadde andre planer med bilde OG mange av bedriftene som brukte bildet er komersielle aktører som brukte bildet for å promotere sin egen bedrift på 17. mai. Feks: Kom til oss på 17. mai vi har den flotteste kakebuffeten du kan ønske deg! Mitt bilde var lagt med og slik "lurte" de kundene til å tro at kakene på 17. mai ville se akkurat slik ut som min kake.

Etter 1-2 dager fant jeg ut at det var 22 bedrifter som hadde "lånt" bildet. Jeg må si at mange la seg paddeflate da jeg sendte mail om at bildet var mitt. Men det var på langt nær alle. Jeg forsto nokså fort at jeg ikke klarte å holde dette på et profesjonelt nivå uten en advokat. Så med hjelp fra United Bloggers sin faste advokat ble alle kontaktet.

Jeg slapp altså å ta den videre prosessen.

Mange av dere oppmuntret meg til å "ta kampen" og kjempe mot dette og jeg gjorde det. Men når jeg nå oppsummerer alt, etter 2 måneder , så er det med en bismak.

Hvorfor spør du sikkert?

Rett og slett fordi jeg er et menneske og synes det er ubehagelig å være i slike konflikter. Mange av bedriftene det var snakk om har truet med å svarteliste meg. Er det kult tror du?

Det var noen av de største hotellkjedene i landet, en av de største dagligvarekjedene og noen av de aller største nettbutikkene. Hvis jeg hadde skrevet opp alle navnene her hadde du kjent til over 80% Det er ikke noe særlig å kjenne på følelsen av at du er svartelistet hos store tunge kjeder fordi du har kjempet for rettferdigheten.

Men jeg skal ikke nevne navn.

Jeg føler enda litt på det at jeg har gjort noe "galt"

Flere påpekte at jeg burde vannmerke bildene mine men det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg synes ikke det er pent med vannmerker på bilder.

I går ble regnskapet klart og status er at 16 bedrifter har betalt og gjort opp for seg. Litt over 100.000.- inn på konto.

Men var det verdt det?

Nå har jeg et kakebilde de aller fleste forbinder med noe negativt. Spør du meg så er jeg helt sikkert på at det samme skjer neste år. Det er bare å forberede seg på å ta skjermbilder.

Det blir litt slik som den striden som foregår hos bloggere nå angående det å merke innlegg som reklame. Forbrukerombudet vet noen ganger selv ikke hva som er riktig og innimellom er alt en stor suppe av meninger og synsinger. Mange mener at noen bør ta kampen mot Forbrukerombudet slik at vi får tydeligere regler. Men å stå i en slik kamp alene som blogger er nesten umenneskelig.

Jeg tar den i alle fall ikke.

En kamp i året er nok :P

Dog må jeg si at jeg er glad jeg er en del av United Bloggers og har hatt støtte fra min fantastiske agent Annette og Thomas i denne "kampen"

#ublove

Raseri-innlegget mitt kan du lese her: Hva gjør du når noen stjeler barnet ditt?

Så kom oppfølgeren: Copyright = Right to copy

Verdt å lese om du vil lære deg litt om hva som er riktig og ikke og ikke minst hva som kan skje hvis du googler et bilde og bare laster det ned og bruker det til egen vinning uten samtykke.

Ikke bruk andres bilder i egen blogg eller i eget arbeid uten å spørre om lov eller oppgi kilde. Låner man et bilde fra en blogger og oppgir kilde med link så er det som regel greit. Men trenger du et illustrasjonsbilde til en komersiell bedrift så kjøp bildene.

Takk for at du leste!

Om du har lyst til å følge meg kan du gjøre det på Instagram, Pinterest , Facebook eller snapchat: annebrith.no.

 

 

 

Stortinget! #høyre #snapchat

Jeg ble invitert til Stortinget for å snakke med SoMe-teamet til Høyre i dag.

Spent og nervøs entret jeg gjennom den høye brune døren.

Inne sto en smilende Iris og ventet på meg og praten gikk raskt over på vår felles lidenskap: Sosiale medier.

Vi snakket masse om muligheter på Snapchat og hvordan man bør flytte følgerne sine fra den ene plattformen til den andre. Dette er jo ikke noe hokus pokus men jeg har noen tanker akkurat rundt det å engasjere følgere enten det er på facebook, Instagram eller Snapchat.

Jentene i SoMe-teamet: Ine, Sandra og Iris var utrolig engasjerte og vi ble faktisk ikke ferdigsnakket.

Sosiale medier henger sammen i hverandre og jeg har lært den siste tiden at om du skal ha suksess så må du gjøre forskjellige ting på de forskjellige kanalene. Jeg fikk også se statistikker på deres facebook og rekkevidden på innlegg som engasjerer.

Som blogger jobber jeg veldig målrettet med akkurat dette og det var utrolig gøy å dele tanker og nye ideer.

Ta feks bildet ovenfor.

Høyre skriver:

Det er vanskelig å fungere godt på skolen hvis man har det vanskelig. Derfor har vi satt av mer penger til skolehelsetjenesten.

Det er lagt ved et bilde av Erna. Et flott innlegg absolutt. MEN jeg tror det hadde engasjert mer om man hadde lagt til en historie:

"Anne gruer seg til å gå på skolen. Hun har ting hun vil snakke med en voksen om men på skolen er det ingen fast helsesøster! " Det vil høyre gjøre noe med og har satt av penger til skolehelsetjenesten!

Jeg er helt sikker på at den nederste linjen ville engasjert mer på en facebookpost enn den øverste. Man vekker følelsene i et menneske som med en gang reagerer :)

Ved siden av dette tipset jeg dem om å kommunisere med følgerne, prøve å svare de fleste og være ekte.

Men som sagt det ble ikke tid til alt så vi må avtale et nytt møte over sommeren!

Det er supergøy!

Etter lunsjen gikk vi ut i Vandrehallen og der møtte jeg Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han spurte meg hva bloggen het og syntes ikke jeg hadde vært særlig orginal med navnet: annebrith.no :P Kort men fin samtale.

Så møtte vi Erna!

#starstrucked

Det var altså så STAS!

Det første som slo meg var hvor ung den dama ser ut! Og så synes jeg hun er så vakker!

Nydelige øyne som gjorde at jeg følte meg konfortabel med en gang.

Hei, du er på besøk her hos oss? sier hun hyggelig.

Ja, jeg har blitt invitert fo rå snakke om snapchat, svarte jeg litt nervøs.

Snapchat ja! Fortsatte hun. Hva er dine tips da?

Hun lyttet og jeg fikk sagt litt. Jeg sa at jeg blogget. Du møter Statsministeren og hva karrer du ut: jeg blogger!

#dååån

HAHA.....Hun gikk fra et intervju i TV2 som helt sikkert var mye viktigere enn snapchat haha men hun var utrolig interessert.

 

Livet til en blogger :P

En helt vanlig fredag liksom hehe.....

Følg gjerne Høyre på Snapchat: hoyre eller på Instagram  Min snap er: annebrith.no

Ønsker dere en herlig kveld :)

Fotocredit: Iris A. Tveten, Høyre

Troll i ord?

I går skrev jeg: Det blir ikke ferie i år, jenta mi.

Takk for alle flotte tilbakemeldinger på inlegget.....

Kan dere tro at innlegget er likt over 1000 ganger?

Det varmer!

Har du ikke lest det så ligger det her: Det blir ikke ferie i år, jenta mi! 

I dag skulle det være et herlig "pakke klart til Maldivene" - ferie innlegg her.

I stedet er tankene mine hos min kjære Kim som ligger på sykehuset i Trondheim.

Skulle det gå troll i ord?

Kanskje blir det ikke noe ferie på oss til Maldivene i år?

Det viktigste nå er at han blir frisk.

Han ble hasteinnlagt på sykehuset sent i går kveld....

Natten ble kort.

Jeg tenker mye.

Tanker jeg ikke må tenke sniker seg inn når hodet faller på puta. Jeg kjenner at tårene presser på. Vi er for langt unna hverandre akkurat nå.

Kjære Gud jeg har det godt...

Hendene foldes....

Hvor rart er ikke det? I krisesituasjoner så folder man hendene.

Nå starter en lang dag med prøver og undersøkelser for min kjære og jeg skal inn til Oslo.

Solen skinner ute og jeg føler at gode ting skal skje i dag!

Takk for alle fine snaps dere sender.... det varmer!

Snap: annebrith.no

PS Jeg har Instagram takeover på Unitedbloggers sin Instagramkonto i dag og der kan du se hvordan jeg vekket barna i dag haha...

Gossip girl #frabloggerne

Det er på tide å dele litt inside information om bloggerne jeg har blitt kjent med den siste tiden.

Gossip eller sladder som vi i Norge kaller det er jo noe de aller fleste liker å høre.

Jeg liker positivt sladder bedre enn negativt så derfor kommer det litt fremsnakkende gossip her i dag :P

Møt Ane!

Ane er den mest crazy bloggeren i United Bloggers. Om dere trodde jeg var sprø så har jeg definitivt funnet min make i denne herlige jenta. På koserten vi hadde på Aker Brygge sist helt sto hun jammen med plutselig oppe på scenen med Alejandro og rocket showet haha.

Hva historien bak tradisjonen med å få kjendiser til å sette seg på henne vet jeg noe om men det er alltid hysterisk morsomt rundt henne og jeg har avtalt å være hennes bordkavaler ved neste fest. Bare det ryktes å være en fest i seg selv :P

Ane var også en av de første som omfavnet meg da jeg ble en del av UB. Takket være henne følte jeg meg veldig velkommen!

#UBLOVE

Bloggen til Ane finner du HER og hun kan følges på snap: anegylls ( det ryktes at hun har 18 års grense på sin snap! )

Det har kommet noen nye bloggere inn i UB den siste tiden og en av de morsomste må være:

Lønsjprat

3 hunks som skriver om alt annet enn sminke.

Fyllesjuk netthandel må du titte innom. Jeg lo så jeg grein da jeg leste det!

Ørjan, mannen til Komikerfrue er en av de som blogger der og han er utrolig morsom. Siste innlegget om sår i nesa. Jeg dævver! Blogge om det liksom haha. De raste opp på topplisten da de lanserte bloggen og trekker lesere så det synger etter.

Noe av grunnen er jo at de er morsomme og lever av å være det! Komikere :P

De skal starte med å filme noe ( les: podcast) og har spurt oss om hvem som har lyst til å besøke dem i studio men jeg turte ikke å melde meg på. Ørjan er farlig! Mulig en dag når jeg tar meg selv litt mindre høytidelig så skal jeg vurdere å hive meg med på noe han gjør men akkurat nå holder jeg avstand og følger bare bloggen haha.

 

 

Hvis du ikke har besøkt bloggen til Lena Riise enda så bør du ta en titt. Hvis du mener jeg er ærlig og direkte så vil du like deg på den bloggen. Meningene er mange og ærligheten hennes er en forfriskende pust ellers i den kollosale bloggverden.

Lene og jeg har et spennende prosjekt på gang og jeg er helt sikker på at meningene kommer til å være delte når vi publiserer første innlegg i en serie av flere...følg med følg med!

Innlegget Lene skrev om: Hvis jeg ikke overlever beskriver akkurat hvordan ting føles innimellom :P Og innlegget: Må jeg akseptere at mannen min er fritt vilt på byen! Rystende. At hun er gift med Bjørn Helge Riise og lever i offentligheten bør ikke være god nok grunn til at de skal behandles som fritt vilt.

Lena kan du følge på snapchat: lenariise og Instagram: Lenariise

Treningsfrue

Camilla er et fyrverkeri av dimensjoner. Men jeg har også lært Camilla å kjenne som en raus og varm person som er mye mer rolig og balansert enn jeg trodde. Likheten mellom henne om meg er at vi begge spiser sjokolade hver dag. Der slutter også likheten haha.

Camilla har vært modell! Det har nesten all i UB føler jeg. Det er en knippe med vakre mennesker. Men bak det vakre ytre skjuler det seg også hos denne jenta et vakkert indre.

Selv om hun er høyere enn meg, flinkere å trene, har mer suksess med det hun driver med, er med på reklaemfilmer i hytt og pine så føler jeg meg litt som en storesøster som gir råd til henne innimellom hehe....rart det der. Hun er en skikkelig girl next door jente og jeg er helt sikker på at hun kommer til å bli en av Norges største og viktigste treningsbloggere fra høsten av.

Vi har nok mye godt i vente med denne damen.

Hun spiser 9 egg om dagen! Eller var det 7. Shit det var mange egg altså.

Ikke rart hun kakler som ei høne til tider! Jeg har hørt rykter om at det skal flytte inn 2 nye høner hos dem snart og det blir liv i huset tenker jeg da....

Camilla MÅ du følge på snap: Treningsfrue og på Instagram 

Det var: The juicy stuff for denne uken :P

Følg meg på Instagram eller snap: annebrith.no

Snakkes om litt dere...er så glad i dag!

Wohoooo!

 

Forbrukerombudet vurderer å bøtelegge bloggere!

I mai måned aksjonerte Forbrukerombudet mot 41 bloggere. Jeg var en av dem.

Det fikk jeg bekreftet på telefon denne uken da jeg kontaktet Forbrukerombudet.

Grunnen til at jeg ringte inn til dem var at jeg ble kontaktet på mail av Aftenposten som skulle skrive om dette.

Se artikkelen: Forbrukerombudet vurderer bøter for bloggere.

Aftenposten lurte på to ting:

  1. Hvorfor jeg ikke hadde merket innlegget om Popsicles på Instagram med #reklame #spons
  2. Hvorfor jeg ikke hadde merket innlegget Sommerfrisk iskake #sorbet med reklame.

La meg si en ting.

Jeg er veldig nøye med å merke ting. Har jeg fått noe gratis og omtaler det så vil dere på snapchat og insta se hashtaggen #spons eller #ad. Når det kommer til Popsicles innlegget så var det beklageligvis en glipp. Jeg har sett gjennom hele min Instagram og det er eneste innlegget jeg ikke har vært tydelig. Det skal definitivt ikke skje igjen.

Sommerfrisk iskake ble ikke merket fordi jeg faktisk digger produktet og er ikke betalt av Diplomis for å fronte det.

MEN jeg har brutt loven og det er kjempeleit.

Jeg har snakket med Forbrukerombudet og jeg får antageligvis et brev om at jeg må være mer påpasselig fremover. Får jeg en bot for dette skal jeg selvsagt betale den.

Jeg synes det er flott at Forbrukerombudet setter fokus på dette og jeg lover dere lesere at dere ikke skal føle dere lurt på nen måte her på bloggen. Hvis jeg har blitt sponset fremover så skal dette tydelig komme frem slik som dere ser på bildet at også innleggene er merket.

Men det går an å gjøre feil når man har det travelt og jeg blir veldig glad for om dere brukere hjelper meg å minne meg på om dere ser et innlegg hvor jeg har glemt å opplyse om det på forhånd. Vi som blogger i United Bloggers har egne tagger som kommer opp som vi velger slik at innleggene vår blir godt merket.

Slike feil skal ikke oppstå så jeg skal være veldig nøye fremover!

Ha en strålende lørdag kveld!

PS. Innlegget: Sommerfrisk iskake og Popsicles #sponset er verdt en titt :P

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no eller Instagram

 

Er du sulten kjære?

Jeg var sulten.

Ikke bare sånn ....jeg er litt sulten. Jeg var SKIKKELIG sulten. Jeg hadde ikke spist på 3-4 timer og jeg var nesten litt kvalm av at jeg var så sulten.

Vi sto utenfor Shell på Lørenskog og jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå inn og finne meg noe å spise.

Jeg kjøpte meg en Aloe vera vannflaske og en pommesfrites. Jeg kjente bare at jeg måtte ha noe varmt og noe salt men en pølse ville jeg aldri klart å spise. Ei noe annet. Jeg vurderte en salat men det ble også for mye for kvalmen.

Da jeg kom i bilen så Kim rart på meg.

Jeg er også sulten sa han, men har ikke så lyst til å spise noe her.

Du kan også velge et sunt alternativ. De har det der inne.

Han rynket på nesen og så enda merkeligere på meg. Reagerte han på at jeg satt og spiste en pommes frites? Jeg holdt på å dø her altså. Skjønte han hvor aldorlig det var å være så sulten. Jeg var skikkelig sur. Humøret var helt p åbunnlinjen og fikk jeg ikk mat innen 5 minutter kunne dette ende i en verre katastrofe.

Det ville jeg ikke utsette han for.

Hva er det du ser på, freste jeg!

Jeg tenkte kanskje vi kunne finne en restaurant og spise noe sammen?

Ser du ikke at jeg sitter og spiser noe nå, tenkte jeg. Jeg svarte: Fint om du vil spise noe så kjører vi dit slik at du kan spise. jeg må ha mat nå.

Vi begynte sånn smått og bli uenige og for meg var bare det dråpen.

Jeg tok hele pommesfritesbegeret og kastet det i søpla. Maten min som skulle gjøre meg til et mer hyggelig menneske forsvant og idet jeg kastet det forsto jeg også at jeg hadde gjort noe dumt.

Hvor skal vi? Sa jeg høyt!

Egon er bare 1 km unna, svarte Kim.

HAR JEG SAGT AT JEG VIL TIL EGON?

Jeg ble så sykt irritert over at HAN skulle bestemme hvor vi skulle spise.

HVOR ER VI NÅ?

Jeg snakket så høyt at han sikkert fikk vondt i ørene. Han satt og fiklet med mobilen og prøvde å se på gps mens jeg kjørte bortover.

VI SKAL TIL HØYRE NÅ! Kom det fra den andre siden.

Jeg kjørte inn på parkeringsplassen, reiv med meg nøklene ut av bilen og slangte døra igjen. Gikk rett inn til disken:

En kyllingsandwich og en cola zero!

Skal dere betale sammen?

NEI!

Ja, kom det fra han bak meg.

Servitøren så forvirret på meg og lot meg betale mitt. Han hadde nok sikkert vært borti lignende. Han hadde helt sikkert også senset min krise for bare etter 10 minutter sto maten på bordet.

Jeg sa ikke et ord. Bare spiste.

Etter maten sa jeg: Jeg synes du skal si unnskyld!

Jeg unnskyld? Kom det fra den andre siden av bordet. Nei vet du nå synes jeg du er urimelig.

Vi bør i alle fall nesten gang bli enige om hvor vi skal spise sa jeg og han var skjønt enig i det.

Vi kan vel konkludere med at vi begge kunne gjort ting annerledes sa han. Men jeg kan forsikre deg om at det føltes som om bilen lettet på vei bortover hit fniste han.

Jeg måtte le av oss og sa selvsagt unnskyld.

Da vi kom utenfor var regnværet skiftet ut for strålende sol og Kim sa:

Sola skinner i dobbel forstand nå...

Jeg lo høyt!

Lærdommen er: Gi en kvinne mat tidsnok eller så forvandler hun seg til et monster hun selv ikke engang har kontroll over :P

Les også historien om: hvordan vi traff hverandre :)

Eller den kongebra historien om første gang kjæresten skulle spise sammen med oss hjemme.

Konsert med #unitedbloggers #akerbrygge

Er det greit å ta med barna på fest?

I går var det i alle fall greit. Så lenge man som voksen ikke drikker alkohol så synes jeg det er helt greit. Anledningen var #unitedbloggers månedlige fest hvor alle bloggerne blir invitert. Mange har barna med og jeg tok med Annika og Espen denne ganger og de fikk begge ha med seg en venn som denne gangen ble Sunniva og Isak.

For en konsert!

Herlig vær, god musikk og flott stemning.

Barna koste seg glugg i hjel og de to flotte jentene sto flere ganger og måpte. Sandra Lyng ble favoritten til jentene og det var Alejandro som ble favoritten til guttene. Av bloggerne er det Lene orvik som er den store stjernen hos jentene mens Alacho og Bjørn Helge Riise ble den store favoritten hos guttene.

Tror også at guttene ble litt begeistret for noen av de kule damene United Bloggers har å by på :)

Da bloggerne startet å innta champagne på Vèritè kom det en hyggelig servitør bort til barna og ga dem også noen "drinker". De ble skikkelig stolte. De fikk autografer fra alle kjendisene og etter en kort skål sammen med bloggerne dro vi til Peppes for å spise litt.

Det er mange fine bloggere i UB og fremover skal jeg presentere noen av dem for dere.

Fine Kim kom også fra Trondheim og det var ekstra godt å se han etter 2 uker fra hverandre :(

Ønsker dere alle en fin kveld!

 

 

 

Takk for maten!

Jeg husker det så utrolig godt!

Mamma ringte fra hytta og startet samtalen med at Annika ikke hadde spist mat på over 7 timer.

Min første reaksjon var jo at jeg spurte om hun var syk?

Mamma svarte: nei hun er bare så forbasket sta!

Hun fortalte meg at Annika hadde fått servert frokost klokken 8.00 på morningen og at hun hadde bedt henne rydde opp etter seg og fortalt henne vennlig at det også var nokså pent å si takk for maten etterpå. Men det ville hun ikke. Takk for maten nektet hun rett og slett å si.

Reaksjonen på dette fra min mor var at hun sa: Om du ikke sier takk for mat så blir det ikke noe mer mat herfra.

Timene gikk og det ble lunsjtid.

Annika kom og var sulten. Mamma spurte: Kan du si takk for maten?

Nei svarte hun.

Det ble ikke lunsj.

Klokka gikk og det ble tid for middag.

Annika kom og lurte på om hun kunne få mat?

Ja det var bare å sette seg ved middagsbordet. Men først ville bestemor at hun skulle si takk for maten.

Nei det gjorde hun ikke.

Vel, sa min mor. Da blir det ikke middag.

Det var på dette tidspunktet min mor ringte meg. Jeg sa med en gang: Du må gi henne mat! Men min mor hadde bestemt seg og det ble heller ikke middag på jenta.

17.15 kom hun til stua og spurte om hun kunne få litt mat? Joda det kunne hun få om hun sa takk for mat.

Tusen takk for maten, hvisket hun i øret på min mamma.

Hun var nok blitt sulten :)

Etter dette har Annika alltid sagt takk for mat når andre har laget mat til henne :P

Dagens tips:

Noen ganger tar barna nesten livet av hverandre. Innlegget om dette finner du HER

Et annet bra innlegg om #hverdagen med barn finner du HER

This week #crazy #fun #organize

Forrige søndag var jeg i Trondheim hos kjæresten.

Stor kontrast å våkne i rolige omgivelser og møte et stort smil til å våkne alene her hjemme.

Dog tok det ikke lang tid før en 3-åring kom krypende opp i senga slik at jeg også i dag ikke følte meg alene.

Før jeg reiste fra kjæresten kom billettene til Maldivene og det var plutselig ikke så trist å reise lenger.

Om bare 3 uker sitter vi sammen på flyet mot paradis på jord!

Mandag kom minstemann i huset og livet var mer enn livlig igjen! Sodastreamen kom og jeg har testet ut mange nye smaker. Mer følger.

Å ha et avstandsforhold når kjæresten er min nummer 1 fan er ikke det verste man kan oppleve. Han er så flink til å fortelle meg hvor glad han er i meg og det gir en god følelse selv om vi ikke ser hverandre på en stund ♥

Har også prøvd å spise litt sunt denne uka men det blir jo mye kaker haha.

Dog har jeg funnet ut at mennesker faktisk blir gale av at andre er lykkelige. Er det mulig?

Annika ryddet store deler av uka sammen med meg og vi fikk 2 skap inn. Skapene var 100 kg hver og de er helt nydelige.

Denne uken kan du glede deg til et opppussingsprosjekt her på bloggen. Det er soverommet mitt som skal fornyes! Jippi!

Minsten strever og får klistremerker for å gjøre det mest naturlige i verden haha.

Jeg gikk ut av komfortsonen og var med på fotoshoot.

Og dere som følger med på snap har sikkert for lengst funnet ut at minstemann liker å pynte seg med negllakk og kjoler haha.

Nesten 200.000 stykker ble nådd på min facebookside. Det betyr at mange har engasjert seg i det jeg baker og skriver om. Mine venner sender til og med bilder av meg når de ser meg på andre blogger. En venninne sendte dette: Du er på bloggen til Treningsfrue.no haha. Med kommentaren: Sjekk den sixpacken!

Jeg kan love dere at det der var et heldig bilde.

I dag våknet jeg opp til en 4. plass på listen av bloggere og jeg føler at det har vært en fin uke.

Ukens mest morsomme: Hevnen er søt, av Lena Riise

Ukens mest ærlige: Når kjærligheten blir psykopat, av Espen Hilton

Ukens mest engasjerende: Naken virkelighet, av Janne Aalborg Reitevold

Jeg ønsker dere en herlig søndag.

Her på bloggen kommer det snart shoppetips pluss noen gode oppskrifter :)

Klemmer!

Fru Timian ♥

Denne damen ♥

Det er ikke mange ukene siden hun spurte om jeg hadde lyst til å komme og bake med henne og jeg sa selvsagt JA!

Vi bor bare 1 times kjøring unna hverandre og er som mange av dere vet kollegaer i #unitedbloggers

Fru Timian har jeg kjent i flere år. Men vi har aldri fått tid til å virkelig snakke godt sammen.

Du vet en sånn koselig stund du har når du står og baker sammen på kjøkkenet. Smaker på røren og bare nyter!

Fru Timian heter jo egentlig Marit men hun kaller meg Perlesukker og jeg henne fru T så derfor bruker jeg ikke navnet Marit her heller.

Dama er vanvittig flink på mat og jeg har testet ut MANGE av hennes oppskrifter.

Bloggen finner du HER

Kategorien KAKER liker jeg best hehe

Hun har et utrolig flott og stort kjøkken. Og det var ikke noe hun manglet for å si det slik :P

 

Jeg var i himmelen :)

 

 

Elsker hyller med masse rart...og bare elsker den lyseblå gryten.

#ønskermeg

Sjokoalde ble hakket opp og vi bakte 3 forskjellige ting.

Kakao fylt i en slik herlig boks!

#elsk

 

 

 

 

 

Nytt salt jeg må teste ut :P

Fru Timian og mannen har høner.

Og du kan lese en morsom historie fra da Fru Timian var borte og mannen tok hønene med inn på kjøkkenet.

 

Mannen til fru T kjører den kuleste bilen EVER!

Da Fru Timian skulle på toalettet tenkte jeg at jeg skulle grave litt inni kjøkkenskapene hennes og se om hun hadde noen hemmeligheter. Kanskje en hemmelig oppskriftsbok eller noe som jeg kunne snoke litt i?

DET hadde vært noe dere!

Hun hadde så mye stæsj rundt omkring at jeg ble helt overveldet.

Jeg kom ikke lengre enn til hyllen med krydder og jeg tror nok at fruen har fått tak i noe av det beste av det beste for det luktet himmelsk.

Hun merket jo ikke at jeg var på snokerunde da hun kom tilbake for hun så jo bare en blogger som sto og luktet i kanelen haha.

Helt vanlig det med matbloggere :P

Alt i alt en topp dag og kakene vi lagde var deilige.

Oppskriftene kommer ♥

Følg Fru Timian på Facebook og Instagram

 

 

Jeg slanket meg 33 kg!

Dagen kom og jeg bestemte meg.

Det er ikke mer hokus pokus enn det.

Tro kan flytte fjell sies det men tro på deg selv kan også gjøre at du går ned i vekt.

Jeg gikk ned 33 kg.

Jeg fikk ikk enoe treningsprogram ei heller noe diett jeg skulle følge.

Dog er det viktig å presisere at jeg gjorde dette og klarte det fordi jeg:

1. Trente ( gikk turer)

2. Spiste sunt.

I min første post om dette som het: 82 kg VS 49 kg var jeg ikke så tydelig på det jeg gjorde. Jeg gikk jo nokså fort ned og det er vel ikke til å anbefale. tror jeg brukte 4-5 måneder på dette.

Jeg skrev at jeg bare spiste knekkebrød. Wasa havreknekkebrød.

Jeg mente jo selvsagt ikke at jeg KUN spiste dette. Jeg spiste 2-3 slike med helt vanlig pålegg 3 ganger om dagen.

Hver dag spiste jeg middag. Fisk, kjøtt, salater, egg osv.

Middagsmaten ble bare halvert i stedet for å jarve i meg (  jarve betyr grisespise på nordnorsk ) en hel tallerken.

Jeg spiste kun godeteri på lørdager. OG da spiste jeg det. Godis, brus og potetgull.

Og i godteskapet hadde jeg sukkerfrie drops.

Jeg gikk jo normalt mot det skapet 14 ganger daglig. Normalt spiste jeg 200 g sjokolade hver dag.

Sammen med maten spiste jeg frukt 2-3 ganger hver dag. Og jeg tenkte ikke på hvilken.

Frukt er for meg sunt uansett. Jeg vet mange tenker på at man ikke skal spise for mye men slik så jeg ikke på det. Frukt og grønt var lov til alle døgnets tider.

Ved siden av å snu kostholdet så gikk jeg turer. Hver dag 30 minutter. Det var alt jeg klarte.

Fra å sitte i sofa og bare hive innpå med mat og godteri til en tur hver dag. Det var en stor forandring for meg.

Naturen og været gjorde at jeg langsomt begynte å få lyst til å leve bedre. Disse gåturene ble rene terapien.

Etterhvert ble det til løpeturer.

Mer hokus pokus enn dette var det ikke og jeg føler at jge ved å dele min historie at jeg har gitt flere håp dere ute enn at jeg har gitt dårlige råd ved at man bare skal spise knekkebrød hver dag til alle døgnets tider haha.

For meg var det bare veldig enkelt: Jeg måtte forbruke mer kalorier enn jeg stappet inn i meg.

Og jammen klarte jeg det!

Hva har du i veska di?

Det var lørdag kveld. Dagen før hadde jeg kjørt alene over fjellet til Bergen og skulle holde kurs hele søndagen.

Lørdagen skulle det være aktiviteter og fest. Hvert år samles barselsgruppen fra Facebook og denne gangen var vi i Bergen.

Som mamma til 4 barn hvor en da bare var året hadde jeg nokså mye å tenke på. Det var også første fredag at jeg tok meg fri fra jobb så før jeg dro var det mye stress. Men jeg kom meg avgårde.

Vesken!

Jeg har alltid vært glad i litt stor vesker. Helst flere rom.

Slik kan jeg ha en god del stæsj oppi  :P

Det er mye rart som ligger der. En gang fant jeg en pinne. Da hadde et av barna bestemt seg for at en pinne måtte bli med hjem og stappet den ned i veska.

Er du mamma forstår du dette!

Tilbake til Bergen.

Vi skulle spise middag og etterpå være på "lokalet" som hadde blitt leid inn. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi tenkt på at det lokalet kunne være på et utested. Et av de største i Bergen faktisk.

Jeg hadde akkurat klart å dusje meg i tide og fikk revet med meg veska  mi. Vi hastet avgårde.

Vi spiste middag og drakk vin. Delte morsomme historier. Og plutselig før jeg visste hvor vi var sto vi i en kø på et utested.

Jeg ante fred og ingen fare.

Helt til vi kom inn.

#sikkerhetssjekk

Jeg åpnet glidelåsen på veska mi og tittet ned i den.

Jeg tenkte ikk enoe spesielt helt til fyren bak apparatet sa:

Du må åpne veska di og ta ut alt!

Jeg svarte: Ta ut alt?

Han måtte sikkert tro at jeg kom fra en annen planet ettersom jeg så så forskrekket ut. Men der sto jeg altså og hadde halvt åpnet veska mi og funnet ut hva som lå nedi.

Aldri verden om jeg hadde lyst eller kom til å legge innholdet i veska ned på bordet.

Huff hva skulle jeg gjøre?

Han fortsatte irritert:Du må åpne veska di og ta ut INNHOLDET!

Jeg skjønte jo selvsagt hva han mente men tenkte kanskje at hvis jeg brukte litt tid så ville han la meg gå hehe.

Det hjalp ikke.

Jeg måtte altså ta ut alt.

Det som tok mest plass var jo 2 bleier og en badebleie. Den elektriske ammepumpen var jeg heller ikke særlig flau over. Men jeg hadde revet med meg posten fra konditoriet så det var 4-5 regninger der.Plaster og trankapsler. Fargeblyanter og smokker. Sminke og zinksalve. Helt nederst lå kremen mot hemorider: Alcos-Anal. Huff bare navnet liksom.

Jeg bruker å ha med meg all slags kremer når jeg er på reise. Man vet jo aldri.

Innholdet i veska lå pent utover bordet og jeg kjente at jeg bare ville finne meg et hull å grave meg ned i.

Kan jeg grave meg ned nå liksom?

Tror han som sto der også fikk seg sin livs latter etterpå.

Lærdommen er vel at man kanskje bør sjekke håndveska før man skal ut på fest :)

Om mulig ta med seg en liten veske som ikke rommer så mye :)

#tårnfrid

 

 

 

WOW for en dag! #alejandro #nails #strategimøte

I dag har jeg vært på #UBHQ

Jeg skulle møte Alejandro og overlevere cookies :)

WOHOOO

#stas

Jeg var jo ikke fornøyd med bare et bilde så jeg måtte ta et til og et til. Og en video, og en snap og så en instavideo. Huff han må tro jeg er gal! :P

Neste uke er det jo duket for konsert og jeg har lovet å ta med barna. Espen på 8 år ville skulke skolen i dag for å bli med å treffe alejandro men han måtte pent gå på skolen :P

Slik ble cookiesene:

Har du forresten hørt sangen?

Å jeg digger den allerede!

Artisten selv fikk også teste og de falt i smak :P

Før jeg møtte Alejandro fikk jeg fikset mine negler av Linn fra Care By Linn Hun stylet håret mitt og sminket meg litt. Jeg ble så fornøyd!

Linn skriver om skjønnhet for voksne og er utrolig flink!

Og nå er jeg også klar til fotoshoot på fredag. Treningsfrue og jeg har et spennende samarbeid hoho.

#utavkomfortsonen

Etter lunsj var det strategimøte med min kjære agent: Annette.

Vi gikk gjennom målene vi satt oss i mars. Målene skulle nås i august 2015. Vi fant  ut at vi hadde nådd dem alle sammen allerede nå.

Wow!

Vi hadde nokså hårete mål og at de er nådd nå er jo helt latterlig vilt.

Så spurte jge Annette om noe jeg har gått og grublet på i flere uker.

Jeg sa: Hva synes du om at jeg har lyst til å gjøre......?

Så ble det stille.

Hun så på meg og sa: Det synes jeg at du skal gjøre!

ÅÅÅÅÅ jeg ble så glad inni meg. Fine Christina kom også innom møtet og vi fikk delt mine planer med henne og hun var også superentusiast. Nå kjenner jeg bare at puslebrikkene falt på plass og jeg gleder meg til å fortelle dere hva som skal skje!

Det blir kjempegøy!

GLED DERE!

Etter møtet måtte jeg bare lande litt.

Jeg var så satt ut av å gå gjennom tall fra bloggen og alle mål som har blitt nådd at jeg ble helt stille.

Jeg tok meg 5 minutter på gressmatta til United Bloggers :)

Så kjente jeg på magefølelsen etter møtet.

Den var utrolig bra. Det valget jeg tok med Annette nå føltes veldig riktig.

Jeg sendte sms til Kim, som ringte meg opp.

Vi bruker aldri ringe hverandre mellom 8-16 for da jobber vi. Men i dag måtte jeg bare dele den store nyheten.

At han ble så stolt av meg var for meg veldig stort ♥

Jeg legger meg med et smil i kveld!

Klemmer herfra ♥

Takk til den rutinerte fotografen :P

 

Akkurat nå #snapchat #skjermbilder

Hei dere!

En liten hilsen fra Trondheim. Vi er på vei ut på shopping men før det må jeg bare vise dere noen bilder fra dagen i dag.

Jeg og Annika kjøpte en ny blomsterkrans for å ha på hodet. Det er vel en hårbøyle med roser på. Annika pyntet meg på flyet og så glemte jeg hele greia.

HAHA jeg gikk altså ut av flyet og til baggasjeutleveringen på følgende måte:

Men dere hva er det med dette da. Er det mote?

Noe jeg har misoppfattet?

Jeg har fått en del snaps fra dere de siste dagene og håper det er greit at jeg tar skjermbilde av det dere sender.

Er det greit syne dere?

For noen kunstverk av kaker.

Håper dere synes det er greit og om dere føler det blir helt feil så si gjerne ifra.

Nå skal jeg haste ut for å handle ingredienser til en kake!

Smask!

Stresset jeg? #17.mai

Kjæresten min har begynt å kalle meg Tårnfrid.

Det skjer ved gjevne mellomrom og akkurat nå rett før 17.mai kjenner jeg selv at jeg er litt Tårnfrid.

Jeg har tilgode å glemme barn noen steder. Men jeg klarte nesten å glemme og invitere vennene til Sven til hans bursdagsfeiring kommende uke.

Jeg fatter ikke hvorfor jeg bare ikke kan bli mer organisert.

Noen mennesker er så strukturerte og det kan da ikke være så vanskelig?

LISTE

Jeg tror jeg må begynne med lister. Med 4 barn blir det bare kaos å huske på ting. Fotballkamper, avslutninger etc. Mellomste fikk aldri med seg håndballavslutningen sin. Herregud Anne Brith.

Han hadde stukket på fotballbanen og så var det gjort. Mine tanker var et helt annet sted.

Nei lister er tingen. Nå må jeg skjerpe meg!

17. MAI

Jeg skal ha alle 4 barna alene på 17. mai. Kim skal jo ikke være her. Han har egne barn å være sammen med. Jeg skulle så gjerne tatt barna mine og feiret et annet sted hvor min familie er men barna vil være med klassene sine og det skjønner jeg.

Så da blir det meg og de 4 små.

Jeg skal levere 3 barn på skolen tidlig på morningen. Minsten må jo med i bilen. Kaker skal avleveres ifm dugnad og så skal jeg og minstemann gå i barnehagetog. Enn om de andre ikke holder sammen med klassene sine? Jeg har jo ikke kontroll på dem!

Så er det tog. Og etter det må jeg som forelder stå i kiosken. Minstemann på 3 må jo bare henge etter meg på et vis men det ser foreløpig ut som en umulig oppgave. Jeg vet jo ikke om jeg klarer å få noe barnevakt på 17. mai når jeg skal være med på dugnad?

Hvordan gjør andre aleneforeldre dette?

Jeg blir stresset bare ved tanken?

De fleste andre har kanskje familie som er i nærheten?

Jaja, 17. mai blir det uansett. Jeg innser at jeg uansett ikke kommer i mål. Men mulig det kan være greit å fire litt på kravene!

Jeg kan fortelle dere at jeg enda ikke har kjøpt klær til barna mine. Det skal gjøres i dag.

Jepp vet jeg er altfor sent ute men det må bare være.

Vi snakkes snart igjen!

PS. Er du klar for 17. mai?

 

Copyright = Right to Copy?

Du går inn i butikken og tar med deg en sjokolade uten å betale.

Når du står utenfor butikken og spiser sjokoladen blir du tatt av en ansatt fra butikken.

Du må inn igjen å gjøre opp for deg.

Kan du da prute på prisen på sjokoladen?

Selvsagt ikke sier du sikkert og slik er det også når man "låner" bilder plukket fra internett. Det er straffbart ifølge Norsk lov.

Har du blitt tatt må du betale. Det finnes ikke rom for å prute på pris!

ÅNDSVERKLOVEN

I Norge har vi loven som beskytter mitt verk: Åndsverkloven.

Den sier:

Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Jeg har  enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten.

Opphavsmannen, som i dette tilfellet er meg, har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten.

Et åndsverk er offentliggjort når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten.

§ 43a. Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

Kilde: Wikipedia

Les mer om Åndsverkloven HER og på Lovdata 

Rettspraksisen er nå soleklar:

Bildetyver må nå betale 50% mer enn normalpris. Denne rettspraksisen kom etter at frilansfotograf Baard Lunde gikk til sak mot motemagasinet Costume og motehuset Eger for å ha solgt hans bilder videre uten tillatelse. Les mer om denne saken HER

Det har ikke noe betydning om bildet er 2, 5 eller 8 år gammelt!

Mine kakebilder

Bildet av min 17. maikake har nå florert på internett den siste uken. Det er i skrivende stund 11 stykker som har brukt bildet uten min tillatelse. Dette er kun bedrifter som har brukt bildet for å selge seg selv inn på en fin måte til 17. mai. Privatpersoner som har brukt bildet har jeg bare sendt en mail til.

Grunnen til at jeg reagerte så kraftig var at mange begynte å tro at også JEG hadde nappet bildet på nett og laget en oppskrift som passet. Jeg fikk noen kommentarer på dette og jeg synes det var fryktelig urettferdig at min kake er så kjent uten at jeg har fått kred for det.

Da jeg selv begynte å bli sett på som en "bildetyv" bestemte jeg meg for at jeg måtte ta denne kampen.

Så jeg skrev innlegget: Hva gjør du når noen stjeler barnet ditt?

Bedriftene jeg har sendt mail til har alle lagt seg flate, beklaget og sagt at de skal gjøre opp for seg. Det synes jeg er veldig positivt. Dog reagerer jeg på hvor mange der ute som faktisk synes dette er helt greit.

Jeg skal ikke bruke tid på å forklare dette noe mer. Jeg bruker ikke flere setninger på å overbevise de som har en annen mening enn meg på dette om at det jeg har gjort er det riktige her. Vi er forskjellige. Alle har forskjellige meninger, men det kan være greit å sette seg inn i lover og regler før man synser om et tema på internett.

Brudd på Norsk lov blir straffet.

Jeg vil takke Trine Didriksen som var oppmerksom og tipset meg om bruken av bildet.

Jeg vil også sende en takk til menneskene i facebookgruppa: Stort og smått om sosiale medier i Norge. Dere har vært fantastiske og hjulpet med linker til lover, andre lignende saker og generelt vært støttende med heiarop og konstruktive tilbakemeldinger.

Vanessa Raphael Michel får kred for overskriften og Sara Johannesen for historien om sjokoladebiten som ble stjålet!

Til slutt en stor takk til team United Bloggers for støtte og kunnskap! You rock!

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Mine gale påfunn snapper jeg på: v_perlesukker

 

 

 

 

 

 

Årets iskrem 2015 #test #klikk.no

I dag har jeg smakt meg gjennom 17 forskjellige iskremer.

Fra lett-is til deilige og eksklusive iskremer.

Jeg ble litt kvalm på slutten for noen var så gode at jeg ikke klarte å stoppe haha.

Iskremtest #klikk.no

Sammen med fine Elin fra Krem.no var jeg invitert til å sitte og bedømme iskremene vi har på markedet i dag. Fra klikk.no stilte Victor ramos opp :)  Slike ting er noe av det mest morsomme du kan få være med på synes jeg. Elin er jo utdannet konditor og har god peiling på smak mens jeg faktisk ikke var så langt unna jeg heller :P

Det hjelper å spise kake og is hver dag...hehe til slutt vet man hva man snakker om :)

Vi fikk ikke vite hvilket merke vi smakte på og hvilken type.

Vi måtte bedømme dem ut fra smak, konsistens og utseende- altså blindtesting.

Noen kjente jeg jo selvsagt igjen mens andre var helt nye smaker.

Du verden så mye godt det er på markedet!

Men herregud så mye dårlig det også er.

Hanna holdt styr på alt imens vi smakte på alle iskremen :P

Det var så mange forskjellige smaker og merker.

Visste ikke at det fantes så mye på markedet.

Hele testen og resultatet blir publisert på klikk.no om noen dager :)

Etter resultatet er offentliggjort på Klikk.no skal jeg fortelle dere hvilke iskremer jeg hadde som favoritter :)

Ble det gitt terningkast 6? Dere må nok vente noen dager for å få vite det :)

Ønsker der en herlig mandags kveld!

PS. Retrica er en ny app jeg har på Iphone for å få finere og lysere bilder.

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Mine gale påfunn snapper jeg på: v_perlesukker

Klemmer!

My personal shopper Kathrine Sørland ♥

Skal jeg ha en grønn skjorte på meg? Aldri i verden, tenkte jeg.

Jeg svarte: OK med et smil.

Før denne "bli ny" dagen hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle prøve på alt Kathrine ville finne frem. Hun er eksperten på mote og kropp så jeg måtte bare stole på henne.

Men sannheten er at jeg rynket litt på nesen innimellom.

VIL DU FORANDRE NOE I LIVET DITT?

Ja så må du forandre noe i livet ditt. Det nytter ikke å sitte på sofaen og vente på at livet ditt skal bli forandret. Du må dessverre ut av komfortsonen og gjøre ting du aldri har gjort før. Først da skjer forandringen.

Du som følger meg og leser bloggen min ukentlig vil sikkert ikke tro meg når jeg sier det at jeg faktisk ikke har veldig god selvtillit når det kommer til kropp og klær.

Jeg er dårlig på å velge ut klær til meg selv. Jeg kjøper stort sett det samme og når jeg kjøper noe sånn cirka en gang i året så er det ikke de store greiene jeg kommer hjem med.

Ja jeg er slank. Men også jeg finner feil på meg selv når jeg ser meg i speilet innimellom. Magen min er altfor slapp. Den bærer preg av at jeg har fått 4 barn. Jeg har masse smilerynker og håret mitt herreguuud.

I går var dagen dette skulle forandres. Jeg skulle bli fresh!

Fra sliten 4 barnsmor til HOT MAMA på 3 timer!

#LINDEX

Lindex er kanskje ikke stedet du forventer å finne de mest trendy klærne men overraskende nok så hadde de utrolig mye flott. Visste du at du kan booke en time med personal shopper på Lindex? Helt supert for oss som ikke er så flinke på farger og snitt!

Så i går var Kathrine Sørland min personal shopper :) På Instagram finner du henne som: katrinesorland

Bloggen til Kathrine finner du HER

Jeg fikk mitt eget prøverom og stativ.

Så gikk jeg ut i  butikken og dro med meg det jeg likte best. Kathrine fulgte med og valgte ut ting HUN mente jeg burde prøve hehe...

Hilde var like gira som meg:

Så begynte jeg å ta på meg de forskjellige klærne:

Noe passet definitivt bedre enn annet haha.

Ut i butikken igjen for å finne mer....

Brus og sjokolade! Alle jenter ELSKER jo det hehe. Så smile til fotografen....

Hilde fikk råd:

 

Jentene våre var også med.

Kan dere tro de hadde det topp eller?

De var helt i ekstase!

Det ble mye klær for å si det slik.

Jeg lærte utrolig mye.

Ut av komfortsonen. Prøv noe nytt. Slipp de vante tankene og test ut nye farger.

Det ble 6 antrekk med hjem.

Flere bilder følger!

Takk til Lindex for en herlig dag. Takk til Kamille Norge for at jeg og Hilde vant denne flotte dagen. Takk til jentene på Karl Johan.

Til slutt takk til Kathrine som var helt fantastisk! Jeg gleder meg til å bake med deg. Hun spurte nemlig om jeg ville bake med henne en dag og jeg sa selvsagt ja ♥

Og helt til slutt vil jeg takke DERE! Helt vilt at så mange har klikket seg inn her på siden den siste uken. Det rører meg. Jeg leser hver eneste kommentar og skal svare på det meste ila dagen i dag. Men seriøst: 40.000 unike brukere har bladd seg gjennom 146.000 sider på 1 uke? Det synes jeg er rått! Jeg ser også at over 100.000 stykker har engasjert seg i mine facebookposter den siste uken. TAKK! Sender dere en varm klem og holder rundt dere akkurat nå!

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Mine gale påfunn snapper jeg på: v_perlesukker

Klemmer!

 

 

 

Hvor mange matbloggere passer i en Nissan LEAF? #fun #life

Helt utrolig vi kom oss inn i bilen alle 7 ♥

Manuela og Marit som måtte dra tidligere hadde helt klart passet inn de også!

Det anbefales ikke å kjøre med så mange "ombord" da bilen bare er tillatt til 5 stykker men det viser hvor vanvittig god plass det er i en slik Leaf!

I love it ♥

#matbloggere

#fun

#nissanleaf

Ha en super kveld!

Jeg skal bort i kveld og hvor jeg skal får du vite om du følger meg på snap!

v_perlesukker ♥

Bryllupskaker @idun #bakebloggere

En herlig dag sammen med mennesker som deler samme lidenskap nemlig baking!

Kan det bli bedre?

Dagen startet med en stor latterkule etter Manuela fra Passionforbaking hadde fortalt noen "saftige" historier om språkproblemer. Jeg har i alle årene enda ikke fått møtt damen bak denne fantastiske bloggen men i går fikk jeg altså det og jeg ble forelsket med en gang.

For en herlig dame!

Skuldrene senket seg og vi begynte å snakke om baking, våre bedrifter/blogger og det at vi vel kanskje alle også har noe annet felles: Ingen av oss får prisen som beste mamma i 2015.

Camilla fra Bakerinnen er som meg nordfra og også hysterisk morsom! Sammen med Kakepiken Helene og Hr. Knutsen representerte de en frisk pust og nye tanker.

Tema var bryllupskaker og vi lærte hvordan vi på beste måten kan lage en fantastiks kake!

Bernhard, Knut Harald og Marte fra konditorlandslaget var våre støttespillere. Det er veldig tydelig at de er noen av de beste konditorene Norge har i dag!

Fine Trine fra Klisjehjemmet var også med og her er det "selfietime"

Tonje vant kakekrigen i fjor og Elin fra Krem.no har i mine øyne Norges beste bakeblogg. Grunnen for at jeg sier det er at hun er konditor og vet hva hun snakker om. Hun har knallgode oppskrifter og er verdt et besøk. Jeg kan enda irritere meg over at hun ikke vant Årets Bakeblogg i fjor men jeg satt jo ikke i juryen haha.

Marit fra Fru. Timian er blitt mitt matbloggMANTRA. Jeg følger slavisk mange av hennes oppskrifter om mat. Kul dame med teft for blogging og forretninger :)

Jeg var også så frekk å spørre Bernhard om han ville ta meg inn som lærling?

Gjett hva han sa?

Kom innom meg en dag i Oslo så ser vi på saken :P

Hva tror dere? Skal jeg sette meg et mål om å få fagrevet?

Her er landslaget samlet! 2282 følgere på facebook.

Og her er bloggerne samlet: Over 100.000 følgere på facebook!

Er det ikke sprøtt?

Følg Baker & Konditorlandslaget på Facebook davel.

Det pyntes....

Vakre Manuela og Bernhard.

For noen fine mennesker.

Latteren sto høyt og jeg fikk etterhvert en god prat med Manuela. For et varmt og flott menneske.

Takk Idun og Mors Hjemmebakte for en finfin dag!

Og her er bloggerne som var med:

Trine - Klisjehjemmet

Camilla – Bakerinnen

Elin – Krem

Helene – Kakepiken

Knut Olav – Hrknutsen

Marit – Fru Timian

Manuela – Passion for Baking

Tonje – Tonjes My Cake

Tove – Idéfull

 

Svar på #spørsmålsrunde

 

Her er svarene på spørsmålsrunden jeg hadde på søndag!

Hvor gammel er du?

Kjære vene jeg har blitt 40 år denne uka. Huff og huff haha. Men mange sier at når man blir 40 år så blir livet bare topp så jeg håper også på det!

Jeg lurer egentlig bare på hvordan du klarer alt; 4 barn, alenemor, baking på HØYT nivå, blogging og kjæreste?

Lett svar: Jeg klarer det ikke. Jeg er innimellom en dårlig kjæreste, en dårlig mamma og bloggingen har innimellom måtte vike for familien. Det er sånn det er. Man kan ikke være supermennesker på alle områder samtidig. Nå har jeg vært supergrunder i noen år og har bestemt meg for å bytte den tittelen mot å bli supermamma og superkjæreste.

Jeg har bestemt meg for å være en mamma som står på fotballkamper og heier og som har tid til å bake med barna.

Er barna aldri hos pappan sin slik du får litt avlastning?

3-4 ganger i året er de eldste 3 hos pappaen. Det betyr at jeg i det daglige er mamma 100% for 3 barn på 8, 10 og 12 år :) Minstegutten på 3 år har en annen pappa og er hos sin far 50% av tiden :)

Når starta interessa for baking på dette nivået?

 

Interessen for baking kom da barna begynte å feire bursdager. I 2005 lagde jeg min første tog-kake :)

Har du en oppskrift med gulerot cupcakes?

Jeg har en fin oppskrift på gulrotmuffins med ostekrem :)

Kommer det kurs i Oslo?

Ja bare følg med på siden her det kommer fortløpende.

 

Var det bestemt hvem som skulle vinne i Hele Norge Baker?

Dette er vel det mest "saftige" spørsmålet som kom da jeg annonserte at jeg skulle ha spørsmålsrunde.

Dere som kjenner meg vet at jeg er ærlig og direkte og går aldri rundt grøten. Jeg sier det jeg mener og står for det. Jeg er heller ikke redd for å ta opp diverse tema som feks spekulasjoner rundt dette.

Da jeg skrev innlegget Sannheten om Hele Norge Baker var det for å fortelle dere hvorfor jeg var så stille og innesluttet. Hvorfor jeg ga så lite av meg selv og hvorfor mange seere oppfattet meg som "usmakelig"

Jeg skrev innlegget for å fortelle om følelsene jeg hadde da jeg følte meg urettferdig behandlet.

Jeg kan ikke svare på om det var bestemt på forhånd. Jeg tror ikke at det var det men jeg kan fortelle dere at jeg allerede 3 dagen sendte en sms til min beste venn og sa at jeg vurderte å trekke meg fordi jeg følte det var lagt opp slik at jeg, Ida og Bjørn Ali skulle stå i finalen. Dette følte jeg på som veldig urettferdig ovenfor de andre deltagerne. I sms skrev jeg: Mitt stalltips til finale er Ida, Bjørn Ali og meg.

Jeg husker at jeg ringte han midt på natta etter 3. dagen og vi snakket i over 1 time på telefon. Han anbefalte meg å bli og jeg angrer ikke på det i dag. Det var en fin tid og jeg ble kjent med flere vakre mennesker.

Alle spørsmål som kom inn via mail, snap og instagram har jeg prøvd å besvare på de forskjellige plattformene.

Ha en strålende dag videre!

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Mine gale påfunn snapper jeg på: v_perlesukker

Klemmer!

 

 

United Bloggers

De siste ukene har jeg fått en del spørsmål rundt det å være en del av #unitedbloggers?

Spørsmålene som blir stilt er ledende: Kan du fortelle meg det som er negativt med å være med i bloggnettverket? Er du fornøyd med at kommentarene ikke alltid er synlige? Jeg har hørt at det har vært litt nedetid den siste tiden, hva tenker du om det?

Den fulle og hele sannheten!

Jeg ble ringt opp i fjor høst og invitert med på et møte. Jeg tror det hele var tilfeldig. En jeg kjente, kjente noen som skulle være med på dette. Jeg var skeptisk. Så mange bloggere over til en og samme teknisk løsning. Det kunne umulig gå bra?

Når jeg er litt skeptisk så henger jeg litt på gjerdet og venter. Det gjorde jeg også i denne situasjonen så i stedet for å gå over 1. januar så ventet jeg til 5. mars.

Det første møtet jeg fikk med disse bloggerne var på Vestlia! What happens in Vestlia stays in Vestlia er vel det man kan si i ettertid. Over hundre gærne bloggere samlet på et sted. De fleste motebloggere og jeg følte meg litt utilpass i starten. Da vi var på Vestlia var jeg da også opptatt av å lære, så jeg fikk med meg de spennende foredragene og la meg tidlig. Festingen tok den yngre garde seg av :P

Men jeg knyttet god kontakt med noen få som feks Ørjan og Marna fra Komikerfrue og Lene Orvik. Ørjan og Marna er jo som dere vet hysterisk morsomme og alt i alt etter den helgen følte jeg meg veldig velkommen.

En leder!

Jeg har bachelor i markedsføring, har jobbbet 10 år i Amsterdam og jobbet i store konsern så jeg har nok erfaring til å kunne si når jeg møter en god leder. I United Bloggers er det Lauga som har tittelen: Daglig Leder. Ikke nok med at hun er et fantastisk positivt menneske så er hun ufattelig smart. I samtaler med henne senser hun stemninger og følelser på en utrolig bra måte. Hun er målrettet, fokusert og effektiv.

No nonsense og kaster ikke bort tiden. Hun er som en nordlenning faktisk :) Ved siden av å ha de beste kunnskapene så innehar hun store doser av empati og er opptatt av meg som person. Det er jammen ikke ofte man møter suksessfulle ledere som faktisk BRYR seg!

Agenter!

Under Lauga sitter agentene. De er delt opp i kategorier og vi har alle en egen agent. Jeg har Annette.

Stakkars Annette! Jeg sier stakkars for jeg VET at jeg er en vanskelig person å jobbe med. Jeg vil ha det beste av det beste og jeg henger på telefonen med en gang det er noe jeg er misfornøyd med!

Agenten din selger reklamen på bloggen din og er ansvarlig for alle komersielle henvendelser. Utrolig deilig egentlig. Hun selger inn bloggerne og er GOD på det. Dette er det hun har drevet med i årevis. Men ved siden av å være en agent er hun også blitt en sparringspartner og venn. Hun har sammen med meg lagt en strategi for det neste året og de neste 2 år. Når ting er vanskelig og jeg er lei meg så er hun der med to gode varme armer og bare holder rundt. All jobb blir lagt til side og samtaler om livet starter og etterhvert er følelsen av å være alene ikke så stor.

Her er Christina. Hun er kreativ leder i UB

Bloggerne!

Sammen genererer bloggerne i UB over 1 million besøk hver måned Det er sykt mye! Det er jo ikke å stikke under en stol at vi har noen store bloggere som drar mye av lasset her. Komikerfrue ligger som regel på topp, tett fulgt av Lene Orvik.  Etter disse to gigantene dilter vi andre.

Før jeg begynte som blogger i UB så lå jeg på 1K-1,5K unike. Nå har jeg mellom 3K-9K alt etter hva jeg skriver om.

Men når det er sagt så er det ikke trafikken som er det mest vesentlige her for meg. For meg er det samholdet og vennskapene som bygges som er det viktige. Jeg lærer så ufattelig mye av motebloggerne. De er vanvittig flinke til å skrive om produkter og linke til nye ting. Hvorfor gjør ikke jeg det oftere? Treningsbloggerne feks tar de mest freshe bildene. Og de oser av energi. Mye å lære der også!

Det kryr av flinke bloggere og jeg vil nevne noen som jeg har begynt å følge som jeg ikke fulgte før:

  1.  Anettemarie.no
  2.  JuneHolm
  3.  Espen Hilton og Glenn Henriksen
  4.  Team Solli
  5.  Klisjehjemmet

Men hva er så unikt da med United Bloggers?

Jo vi hjelper hverandre, heier på hverandre og bytter på leserne. I går snappet Anette Marie mine franske makroner på sin konto og oppfordret sine 10.000 følgere til å følge meg. Plutselig hadde jeg 600 nye følgere! Fy søren det er sykt!

Jeg har shoutout på Instagram innimellom og anbefaler mine gode bloggere til mine følgere noe som gjør at de vokser. Vi heier og heier og heier.

I går fikk jeg 200 nye følgere på Instagram fordi Ina fra Mat på bordet la ut et bilde av mine franske makroner. Jeg regrammet et bilde fra henne og vips 200 nye følgere også tilbake til henne!

Den største gleden du kan ha det er å gjøre en annen glad!

Camilla fra Treningsfrue sitter i loungen og jobber! #UBHQ (United Bloggers HeadQuarters)

Visste du at John Arne Riise også er en av mine kollegaer? Hvor sykt kult er ikke det? Følg bloggen hans her

Kremen!

Jeg har ikke noe annet ord for de siste menneskene i UB. Det er mennesker som egentlig ikke er ansatt i UB men som av en eller annen grunn har blitt knyttet til oss bloggerne og gjort seg tilgjengelige for å hjelpe oss.

Jan Lossius er en av dem. Alle bloggerne han tar i blir gull! Sisteplass, Sofie elise, mammaen til Michelle etc.

En annen er Rolf Ørjan. Den beste fotografen du kan tenke deg. Har fotografert en haug av kjendiser og filmer med sitt team det meste som skjer på UB.

Til sist må jeg nevne den nye CEO for UBEurope: Thomas Moen. Vanvittig flink med en CV som er helt vill. Best på blogg i Norge! Ferdigsnakket.

Alle disse menneskene og flere er i UBsystemet for å hjelpe oss å bli bedre. Både på innhold, tekniske løsninger, trafikk og sosiale medier.

#kostnadsfritt

Her er bøkene til Thomas Moen hehe,,,, fritt for alle i UB å låne!

#raust

Så tilbake til de ledende spørsmålene jeg får fra mange!

Kan du fortelle meg det som er negativt med å være med i bloggnettverket?

Ingenting! Jeg klarer bare ikke å se annet enn det positive samholdet som er i dette samfunnet.

Er du fornøyd med at kommentarene ikke alltid er synlige?

Selvsagt ønsker jeg at kommentarer skal være synlige og at gamle kommentarer skal komme tilbake. Sitter jeg og bruker tis på å fundere og ergre meg over det? NOPE!

Jeg har hørt at det har vært litt nedetid den siste tiden, hva tenker du om det?

Nedetid? Jeg har nesten ikke merket det fordi Marius og Ørjan har fikset det før jeg har fått sukk for meg. Og så tenker jeg....nedetid? På tide å logge av litt kanskje? Det ryktes at trafikken er så stor at vi ikke klarer antall lesere og det er jo bare et luksusproblem!

Nei, jeg er glad jeg er uredd!

Glad jeg har satset sammen med UB.

Jeg er glad jeg har kollegaer. Jeg har som blogger savnet det!

Og når alt kommer til alt så er United Bloggers akkurat som alt annet i livet ditt: Du får igjen det du gir. Er du sur og grinete mot alle så speiler det seg i din hverdag men smiler du og er behjelpelig med de du omgås med så vil du etterhvert se at du får det i bøtter og spann tilbake!

Det er dessverre ventelister for å få bli med i United Bloggers for tiden men er du heldig og får en forespørsel om å bli med så ikke nøl!

Jeg deler gjerne en fransk makron med deg på #UBHQ

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Mer fra min hverdag snapper jeg på: v_perlesukker

Happy baking!

 

 

Lykkeprosjektet ♥

Jeg leste en bok i går kveld: Lykkeprosjektet.

Den er skrevet av Gretchen Rubin og er en bestselger står det på utsiden. Jeg har en pocketversjon av den. Se link ovenfor.

Den har stått i bokhylla mi en stund nå men i går kveld før jeg skulle legge meg tok jeg den frem.

Jeg slo av mobilen og la meg i senga klokken 20.45

Et "Lykkeprosjekt" er en måte å forandre livet ditt på, er teksten boken starter med.

Finne ut hva som gleder deg, hva som gir deg energi, men også hva som gjør deg sint og dårlig samvittighet.

Boken er delt inn i 12 måneder og forfatteren begynte i januar. Jeg starter i mai.

Det betyr at jeg nå frem til 1. mai er i en forberedelsesfase.... vel jeg bestemte meg kjapt for å lese første kapittel og starte allerede i dag.

1. MÅNED

Fokus: Få opp energinivået!

HAHA....den passet jo på meg da ettersom jeg bare sover for tiden. Flittig leste jeg videre for er det en som trenger å få opp energinivået så er det jeg :)

Det er 5 fokusområder den første måneden:

  1. Gå tidligere til sengs
  2. Tren bedre
  3. Kast, gjenopprett og organiser
  4. Gjør noe du gruer deg til
  5. Vær mer energisk

Nummer 1. trenger jeg ikke. Jeg legger meg 22.00 og sover 8 timer. Noen kvelder er jeg i senga klokken 21.00. Treningen har jeg startet med så den er også godt innenfor.

Men å kaste, rydde opp og organisere. DER sliter jeg for tiden.

Rot og kaos hjemme tapper meg for energi. I det øyeblikket jeg går gjennom døra hjemme føler jeg at jeg må begynne å rydde. Vaske tøy, rydde leker. Forfatteren skriver: Du kan skjære ned på husarbeid med 40% hvis man fjerner alt rotet.

Jeg lengter etter en tilværelse fylt av ro og orden. Det betyr å ha et hjem hvor jakkene henger pent i gangen, og at jeg finner sokker når jeg trenger det.

Det usynlige rotet som er oppgaver og ting jeg har satt meg i en liste inni hodet mitt plager meg enda mer. Neglisjerte oppgaver er det verste som finnes. Har du også slike lister i hodet ditt?

Jeg har til tider tenkt: Hva om jeg ender på sykehus nå? Fy fader om noen skal lete etter ting hjemme nå så finner de ikke noe og de vil virkelig tro at det er noe galt med denne moren.

Sannheten er jo at jeg alltid har prioritert å jobbe, blogge, bake, instagramme og alt annet har gått foran det å være organisert.

Men hvorfor er uvesentlig nå skal jeg gjøre dette!

Så her sitter jeg da i stua. Som er halvferdig ryddet. Det begynner å se greit ut men jeg må ta noen grep i forhold til klær. Forfatteren av boka mener at man skal starte med klesskapet sitt. Så det skal jeg ta etter lunsj.

Nå skal jeg få tellekanter og oversikt!

Det neste punktet på lista er å gjøre noe jeg gruer meg til. Det vet jeg veldig godt hva er. Det er å feire bursdagen min som er om 2 uker. Jeg gruer meg sykt mye til det. Jeg vurderer enda å bytte datoen på facebook slik at ingen får det med seg.

Hvorfor gruer jeg meg sånn til å feire bursdagen min?

Jeg har ikke feiret den siden jeg ble låst inn på soverommet mitt akkurat på denne dagen. Det er vanvittig mange år siden nå og han som låste meg inne har jeg så og si ingen kontakt med mer men hver eneste bursdag kommer minnene. Jeg hater den dagen!

I år skal jeg prøve og jeg skriver prøve å feire den....

Takk for at du leste og hvis du vil henge med og være med på dette lykkeprosjektet så kommenter gjerne i feltet under og del dine utfordringer med meg...kanskje vi sammen kommer oss gjennom dette?

Boken Lykkeprosjektet koster ikke mer enn 149.- kan kjøpes via denne linken.

Bilder av stua kommer ila dagen!

 

Tornerose sov i 100 år?

Bare kort innpå.

Som dere vet var jeg jo i Trondheim i helgen. Fantastisk helg. Bilder kommer.

Men jeg sov og sov og sov. Mer enn normalt.

Forrige uke skulle jeg svømme og normalt svømmer jeg 2-3000 m på en økt og etter 200 m var jeg så andpusten at jeg ikke klarte å ta hendene med da jeg svømte crawl.

Jeg og Kim skulle gå oss en tur på lørdag langs Ladestien og etter 3 km var jeg utmattet.

Siden søndag har jeg sovet ca. 17-18 timer hver dag. Jeg våkner opp sliten og legger meg ned så fort barna har dratt på skolen. Så sover jeg lett til 13-14 tiden.

Var hos legen og tok masse prøver i går og får svar i morgen.

Mens jeg venter på svarene så sover jeg litt til.....

Ville bare dere skulle vite. Jeg er her men jeg sover. Svarer derfor ikke på mail eller annet før på mandag! Tenkte jeg skulle ta et bilde av meg selv nå å legge ut men jeg ser jammen ikke ut.... var det ikke noen som sa at å sove mye var bra for skjønnheten? hihi

Håper bare ikke at jeg skal sove i 100 år :P

God klem til dere alle!

 

Klarer du heie på andre?

 

Hva tenker du når andre har suksess? Klarer du å sette din egen agenda bort å klappe for en annen? Klarer du å kjenne inni deg at akkurat nå skinner solen for den andre personen og dine mål og ønsker er ikke det som er viktigst?

HEIE PÅ ANDRE

Jeg er så heldig å ha verdens beste venninne i Lene Alexandra. Hun er en av de personene i Norge som heier mest på andre ( etter min mening da) Hun er så flink å fremheve andre og snakker alltid varmt om alle uansett hvem det er. Når vi er på ferier eller vi er sammen her i Norge så snakker vi mye om andre mennesker og ALDRI i alle de årene jeg har kjent henne har hun sagt et negativt ord om noen.

Jeg kjenner det på meg når jeg er sammen med henne at jeg blir en bedre person. Fordi vi har fokus på det som er viktig. Da jeg møtte Lene møtte jeg også en gjeng med andre fantastiske mennesker som alle er best på sitt felt! Det som er gjennomgående med disse menneskene er at de alle fremhever hverandre og snakker positivt.

Ikke misforstå, det er ikke en sånn hallelujastemning. Vi har alle våre utfordringer og vi gråter og er frustrerte men vi har fokus på å komme oss gjennom utfordringene i livet uten å være slemme med noen. Har du prøvd det? Ikke tenke stygge tanker om en person ....hvor lenge klarer du det?

Alle mennesker har noe de er redde for eller de er engstelige for så neste gang du opplever at andre heier på noen du ikke har lyst til å heie på så tenk at den personen som heies frem 100% sikkert har strevd noe fryktelig for å komme dit og det har helt sikkert kostet mange tårer. Når du klarer å tenke på motbakkene en person helt sikkert har måtte gå gjennom og du har kjent på slike motbakker selv da VET jeg at du også klarer å heie på en annen :)

Jeg var fortvilet på tirsdag denne uken og i min fortvilelse sendte jeg en sms til Cecilie Melli. Vi tok en prat. En lang prat. Jeg fortalte hvor redd jeg var og hvor sliten jeg var. Vi snakket om det å drive et AS, voksesmerter, lysten på å slutte og det som skjer når man møter mennesker som er ødeleggende. Noen ganger er det godt å bare gråte i telefonen og etterpå kjenner man seg ofte bedre.

Dagen etterpå måtte jeg dra innom med en klem!

Det jobbes iherdig der for å få alle kjolene ferdige til sommerens bruder:

Cecilie har en helt fantastisk kolleksjon på smykker. Besøk SHOPPEN hennes her.

Rett før jeg var hos Cecilie tok jeg turen innom Toneliseakademiet. Jeg er så heldig at jeg har fått sponset nye negler og tester ut Gelish. Dette fordi jeg ikke kan ha på negllakk når jeg jobber med mat. Gelish kan jeg altså ha og det er supert!

Visste du at du kan booke deg inn hos elevene der? De ledes av utrolig dyktige fagfolk. På negler er det Linn Kristin som er 8 ganger NOrgesmester, Olympisk Mester og superwoman generelt.

Nye negler som dette koster hos elevene kr. 250.- Bli ny til sommeren du også. BOOK TIME HER

Helt fantastisk ble det!

Det ER mine negler altså :)

Dere som følger meg på snap har sett at jeg har vært #forbannet en dag. Og snappet dette:

Jeg har en som er "ute etter å ta meg"

Fikk dette på snap:

Jeg har sagt: Nå er det krig! KAKEKRIG! Personen er herved invitert til mitt konditori og jeg har bestemt meg for å "ta han skikkelig" tilbake. Vurderer å trykke hodet hans ned i en bløtkake slik at han selv får festet en kake på hodet :P

Ellers har uken blitt brukt på å teste ut noen nye oppskrifter og baking til bok.

Når det kommer til inspirasjon så får jeg det så mange steder.... Jeg var innom BIK BOK og fant nye farger:

Mennesker som jobber med mote er trent og skolert på å kombinere farger perfekt så jeg følger bare med på hva de gjør og kopierer fargeskalaene inn på mine kaker :)

Dette var også gøy å våkne opp til denne uken. Fru. Timian som er nummer 10. på listen er også verdt et besøk. Seriøst dama er flink! I går vant hum prisen for beste blogger i mars hos United Bloggers! Heia Marit og Fru Timian! #applaus

Så kan jeg ikke unngå å skrive dette innlegget uten å nevne June. Dette fantastiske mennesket bak bloggen med samme navn Juneholm.com

Innlegget: Hvorfor jenter har en gutt de alltid går tilbake til? Har blitt delt flere tusen ganger på facebook og flere hundre tusen har nå lest det. Bra skrevet June. June kommer til å bli forfatter en dag og jeg skal være den første i køen om å få et signert eksemplar :)

Så får jeg så mage flotte snaps fra dere ... keep them coming!

Husk at når du blogger så er det leserne dine og følgerene dine som gjør deg god! Jeg blir i fantastisk humør når jeg får slike snaps :) Dagen min, uken min blir bedre!

Takk!

LENE ORVIK

Denne uken var jeg så heldig å få lov til å levere franske makroner til Lene Orvik sin lanseringsfest. Denne jenta er så fin. Tvers gjennom god, omsorgsfull som få og positiv. Hun kommer også på besøk i konditoriet om noen uker og da skal hele seansen filmes hoho.... det blir stas :)

Snap fra Lene:

En liten hilsen fra i går og det er slike ting som gjør at jeg liker Lene så godt. Hun viser at hun bryr seg. Hun tar seg tid til å sende en snap og en sms.

Så kom fredag og denne damen var klar til å reise til Trondheim.

En travel uke men en god uke fordi jeg møtte så mange gode mennesker. En liten kar jeg møtte i går har jeg ikke nevnt men det er fordi det kommer et eget innlegg om han :) Han fortjener det!

Er du flink til å heie på andre?

Deler du en blogg du liker med dine egne lesere? Er du raus nok til å stå i skyggen en stund mens andre står i spotlighten?

Håper du kan legge igjen en kommentar her om en blogg du liker og hvorfor :)

God klem og god lørdag!

 

 

 

Gir du opp eller gir du alt?

Hva har du gjort i påsken? Når jeg ser på facebook så ser det ut som om alle har vært på fjellet.

Vi var superheldige og fikk æren av å besøke vakre Røros. Jeg har tatt noen bilder av våre opplevelser og kommer med et eget innlegg om oppholdet. Fantastisk er et ord jeg tenker på når jeg tenker på påsken på Røros og hvor vennlige alle menneskene vi møtte var.

Christian ble 3 år skjærtorsdag og vi feiret selvsagt han. MEN han ville ikke spise kake! Whaaat?

#hanmåværesyk

Selvsagt var han det! Han fikk så høy feber at jeg nesten ble redd. Ja selv om jeg har opplevd feberkramper med flere av barna så blir man veldig bekymret. Men det gikk greit. Eneste var jo at han bare ville til mamma. Og han skulle bare kose og henge på meg.

Det gjorde vel sitt på meg også så jeg ble like slapp.

Jeg vet rett og slett ikke hva det var? Om det var den friske fjelluften eller bare hardkjøret fra de siste ukene men jeg sov noen av nettene i over 10 timer. Og da jeg våknet var jeg like sliten.

Fine kjæresten tok barna med ut og sto på ski mens jeg ladet batteriene og sov. Ikke en celle med energi var det i kroppen min.

Når jeg skriver dette så føler jeg meg enda slik. Jeg klarer ikke få overskudd! Sover, sover og sover.... Dere som har vært gravide har kanskje kjent den følelsen i starten på svangerskapet når man er så sliten og bare vil sove? Sånn har jeg det nå.

Vi startet dagen i dag med at Annika og Sven også var syke så jeg fikk en god  grunn til å sove litt på morgenen. Da jeg våknet var jeg enda utslitt så jeg googlet: Gi opp.

Er jeg så sliten fordi jeg rett og slett har for mye å gjøre? Er det forenelig med hverandre å være alenemor til 4 barn og samtidig drive et AS? Hvor lenge klarer jeg å jobbe 10 timer hver dag 6 dager i uka?

Så fant jeg nettsiden: www.malbevisst.no

Her er et skjermbilde jeg tok at det viktigste jeg leste:

Når jeg tenker på barna mine og veien vi har gått sammen så vet jeg svaret for meg selv.

Jeg fikk også på Røros veldig mye tid til ettertanke. En lang skitur opp til Avholdshytta kan gjøre underverker.

Etter turen tok jeg og Annika dette bildet:

Ved siden av kjæresten min så er jeg sikker på at hun er min aller største fan.

Jeg kan jo ikke gi opp nå!

Takk for at du leste ♥

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest, Twitter eller Snapchat: v_perlesukker ♥

Klem

Påskemoro!

Hvordan tror dere det er å pakke til fjelltur med 4 barn?

Jeg ler meg skakk!

Hos oss er det slik at alle må bidra og når vi skal pakke til ferieturer så må alle barna pakke selv. Jeg har selv jobbet som flyvertinne og pakker derfor alltid dagen før vi skal reise. Det ordner seg alltid. Glemmer man noe ja så overlever man det!

Jeg synes det er viktig at alle barna får sjansen til å ta med det de selv mener er viktig :)

Alle ble beordret til å hente: truser, bukser og sokker. Barna gikk til sine skap og hentet klærne. Christian så dette og kom med et nydelig skjørt hehe...

Påsken 2015 skal tilbringes på Røros og vi gleder oss vilt til å oppleve den herlige atmosfæren på Vertshuset og på Røros Hotell. Annika og jeg skal på spa og vi skal på scootertur wohooo. Vi har pakket ned ski, sjokolade-egg og spill. Vi skal prøve å dra med minstemann på 3 år i skiløypa men vet ikke helt om det blir en suksess.

Jeg har så mye å fortelle dere men jeg må fordele det utover påsken hehe. De siste dagene har vært helt ville. Jeg har hatt bakemaraton mht boken min og jeg har løpt rundt som en gal på Stømmen Storsenter i dag. I kveld skal jeg hente noen skidresser jeg har kjøpt på finn.no og så håper jeg at kaken som skal serveres på onsdag holder seg.... mer om det i kveld!

Skjørtet til Christian er pakket og jeg utfordrer DEG til å kommentere nedenfor hvor du mener jeg skal ta på meg skjørtet og ta bilde ila påsken! Hver dag skal jeg oppdatere dere med et bilde av meg og skjørtet! hehe dette kan bli gøy!

Vi starter i kveld!

Beste tips til setting og med bilde som blir gjennomført blir belønnet!

Vi snakkes!

Mister du hår Anne Brith?

 

Det var frisøren min som kommenterte det først. Mister du hår?

Uff det var ikke akkurat det jeg hadde lyst til å høre :P

#40årskrisepåvei

Etter jeg sluttet å amme Christian Emiil så har håret mitt ikke kommet helt tilbake. Jeg husker jo at jeg mistet hår etter alle barna men etter en stund så har det fine lyse håret vokst ut igjen. Det har blitt glansfullt og langt.

Nå er det nesten 3 år siden Christian Emiil ble født og i fjor sommer var det så ille at jeg måtte sette i extentions fordi jeg var så misfornøyd. Exstentions i håret er sånn pes synes jeg. Det skal strammes opp, fikses og på natta klør det. Om man har en kjæreste som vil sitte og kose i håret så er det ikke akkurat så ideelt hehe...

Jeg tok det ut rett før jul!

#deilig

Jeg husker samtalen med frisøren. Vi snakket om at stress og vonde opplevelser faktisk kan være en årsak til at man mister håret. Og da jeg så meg selv i speilet visste jeg jo godt hvilken vond opplevelse jeg hadde kjent på kroppen dagen før jeg dro til Oslo for å være med i Hele Norge Baker i 2013.

Det har tatt meg 2 år før jeg klarte å komme "over" opplevelsen men håret har ikke blitt bedre. Jeg kommer nok ikke til å fortelle dere med det første hva jeg opplevde for det er enda for nært og personlig men når jeg ser tilbake på tiden etterpå så ser jeg at håret mitt faktisk ikke har hatt glans på samme måten som før den vonde opplevelsen.

Jeg tuller jo og tøyser mye med dere på snap men sannheten er at når jeg ser meg selv i speilet og ser at håret ser så "trist" ut så tenker jeg mye på det som skjedde i 2013...

Pistrete langt hår hva gjør man med det?

#klippehåret

UAKTUELT!

En venninne av meg anbefalte meg tranebær og B-vitaminer. Jeg trodde ikke særlig på det men det var verdt et forsøk. Så i januar startet jeg med det!

Dette har jeg sammen med tran tatt i 8 uker og jeg er overveldet over hvordan dette har reagert på glansen i håret mitt.

Aldri før har jeg hatt så tykt hår. Jeg ser at alt håret som ble borte vokser ut igjen. Dere vet i hårfestet oppe ved panna? Der mistet jeg jo mest hår og alt kommer nå ut igjen!

#happy

Ved siden av dette har jeg sørget for å sove godt. Jeg prøver å legge meg klokken 22.00 hver kveld slik at jeg får nok søvn. Dog er det ikke så lett å få sove de nettene kjæresten er på besøk for midt på natta så kan jeg våkne av at han ligger og ser på meg og pusler meg håret eller stryker meg på kinnet :)

#inlove

Men nok søvn folkens!

Det er mulig at det å finne en person som gjør livet lysere også har en innvirkning og at det er kombinasjonen av alt dette men jeg ser på neglene mine at de er vakrere enn noensinne så jeg tror vitaminene har en stor årsak her :)

Dette innlegget er ikke sponset, jeg er ikke betalt for å fortelle om produkter. Jeg vil alltid merke mine innlegg i fremtiden med #sponset allerede på facebook og Instagram slik at dere vet når dere kan forvente dere #reklame.

Dette bildet ble tatt for noen uker siden og se på håret da!

Det er sykt å se forskjellen på 2015 VS 2013 :)

Har du mistet hår? Hva gjorde du for å få det tilbake?

Snakkes senere folkens!

Du når meg også på: Instagram, Facebook, Pinterest, Twitter eller Snapchat: v_perlesukker ♥

Trykk gjerne liker på den blå knappen under her :)

 

Ikke gi deg!

Du må ikke gi opp, sier jeg til barna mine hver eneste uke. En kommer hjem og er lei seg fordi hun er så liten. Jeg prøver å forklare at det er ikke alltid størrelsen det kommer an på men hurtigheten. Særlig på håndballbanen. Og når du blir 18 år så kan det hende at guttene foretrekker en søt liten blondine med blå øyne foran noe annet.

Inni deg bestemmer du hva du skal tenke. Det er 90% vilje og 10 % kunnskap sier jeg til barna.

RUBRIKS KUBE

Sven fikk denne til bursdagen sin i fjor og den har ikke vært i bruk. Han fikk det ikke til. Jeg sa til han: Selv om det ser vanskelig ut nå så vil du en dag løse den! tror du det, mamma? Han så tvilende på meg. Jeg var helt sikker. Jeg hadde løst den flere ganger selv.

De siste ukene har pc-timene blitt byttet ut for kuben og det har vært frustrasjoner i fleng. Han har sittet i timesvis med kuben. Til en dag... vi hørte et stort hyl fra rommet og en glisende Sven kom ut og ropte: JADDA! Han hadde knekt koden. Beundringen var lett å se i øynene på småsøskenene Espen og Annika.

Jeg tenkte: Det var det. Nå blir det maset om den kuben over. MEN neida. Det fortsatte. En på skolen klarte å løse kuben på 1 minutt og 47 sekunder. Det måtte han også klare. Så nå sitter vi her da, og vrir kuben rundt hver gang Sven løser den og tar tiden. Sålangt er vi på 3 minutter og 45 sekunder. Jeg synes det er helt greit for en 12åring. Men han er sta som pokker ( eplet og stammen folkens) så han gir seg ikke.

KAKER

Så mens vi sitter her på sofaen og snakker om skoledagen.... ( normalt er jeg ikke hjemme rundt denne tiden men ettersom jeg må ta det litt med ro så har jeg tatt meg fri noen dager ) så ser jeg løsningen på mitt eget problem: Kuben!

Selvsagt skal kuben være med i boken! Jeg må lage en kube som en kake....det blir stas. Det har sikkert flere andre enn meg gjort men det driter jeg i. Kuben er jo i seg selv et symbol her hjemme på at vi ikke skal gi opp.... uansett hvor umulig en oppgave ser ut.

Løsningen for motivasjonen min lå altså i en liten firkant....

Du må heller ikke gi deg mamma sier Sven før han haster på fotballtrening.... Om han hadde visst hva de ordene betyr for meg i dag ♥

Jeg titter ut, solen skinner. Det er ikke lenge igjen til jeg har bursdag og jeg som egentlig ikke hadde lyst til å feire bursdagen min fant plutselig ut at jeg skal invitere venner og kjente til en feiring. Herregud jeg blir jo 40 år i år... om litt over en måned... jeg har ikke tid til å sitte å gråte bort livet mitt!

Takk til alle som har oppmuntret meg på en ellers grå dag. Det vil nok bli flere av dem og nå vet jeg at jeg har mange der ute å gråte sammen med når ting står på som verst.

Kjære Marna, 1000 takk for en fantastisk fin melding som virkelig gjorde at jeg begynte å tenke. Gode råd ble ikke så dyre i dag. Klemmer fra meg.... og Irene.... som alltid tar telefonen og bare lar meg gråte.... <3U :)

Nå skal jeg kle av meg pysjamasen og ta en dusj....tror solen faktisk skinner for meg akkurat nå!

God klem dere :)

Følg meg gjerne på Instagram, Facebook, Pinterest, Twitter eller Snapchat: v_perlesukker ♥

Cinderella @ceciliemelli

Jeg må kaste opp! Sier Cecilie Melli når jeg forteller henne hva jeg tenker å ta på meg.

Det er ikke bare bare å være venninne med Norges beste designer :P

Alle dere vet jo at livet mitt med 4 barn og eget AS er langt fra glamorøst. MEN innimellom kommer det fine invitasjoner og jeg takker ja. Jeg har også blitt invitert på tur til Frankrike og Thailand men som mamma til 4 kan jeg ikke si ja til slike reiser. Min pri 1 er jo barna mine, ikke å flakse rundt på reiser og blogge om hvor luksuriøst livet mitt er.

Hva skal jeg ha på meg tenkte jeg jo? Dette tenker jo de fleste jenter når det er fest sant? Så jeg måtte sove en natt på det!

På morningen etter ser jeg at Cecilie har tagget meg på facebook hvor hun skriver: Anne Brith jeg har en nydelig rosa kjole du kan få av meg :)

Flaks for meg at jeg hadde fine rosa sko så da var alt i boks :)

HVITE BEN

Hva gjør jeg med de forferdelige hvite leggene mine jeg må ha stay ups på meg...så jeg ringer Cecilie og samtalen går som følger:

Hei søta...du angående torsdag...skal jeg ha på meg tynnstrømpebukse under?

#hostoghark #fradenandreenden

HERREGUUUD ka du seie? Sa du TYNNSTRØMPEBUKSE? Eg trur eg daue! Eg bli kvalme! Ikkje seie det ordet ALDRI mer! Eg SPYR!!!!!

Det ordet er bannlyst!

Haha... ok?

Det var Cecilie sin måte å si at det er NOT DONE i 2015 å bruke strømpebukse....

Alenemora skjønte det nokså raskt hehe og opplevelsen sitter GODT i enda ....

Så er du som meg ...sånn rundt 40 og tror at du skal gå på fest med tynnstrømpebukse så er det HELT UT!

Hva gjør man da?

Jo man sprayer mousse på kroppen hahaha....jeg tror jeg dævver. Sjokolademousse som jeg laget på Feinschmecker gnir man altså ut over kroppen. Den kommer i en snedig flaske og jeg skal skrive et eget innlegg om akkurat det. For makan til flau opplevelse skal du lete lenge etter. Jeg døøør når jeg tenker på hvordan det gikk og dere skal få lov å dele min flause....


 

Moussen heter: Phenomenal Mousse Medium for oss hvite :P

Merket er Vita Liberata og i dag er det 20% rabatt i nettbutikken om du bruker koden: hedda20


 

 

MEN jeg har lært mye de siste dagene da ved å henge med designere og fashionbloggere...noen av dem har 500K følgere på Instagram.... er det mulig liksom? JA det er fullt mulig :)

Her henter jeg kjolen :) Gud se det uttrykket da haha

Inn på Grand Hotel Oslo.

Fikse kakene først. Eget innlegg kommer :)

Cinderella cupcakes and glitter macaroons ....

Vakre Christina fraas og meg. Christina er Kreativ Leder i #unitedbloggers og driver bloggen: Blogazine

Getting dressed!

Elsker dette bildet!

Ekte glede!

Jentene er glade og gleder seg til Cinderella :)

June fra www.juneholm.no tar bilder av kakene :)

Dinnertime :)

En av mine mange snaps fra i går. Følger du meg på snap?

v_perlesukker

En helt fantastisk kveld!

Trolldommen var over ved midnatt for da jeg våknet opp i morrest var det første jeg hørte: MAMMAAAAAA! Har du sett den nye genseren min?

#realitycheck

Ønsker dere en fantastisk fredag!

Takk hpskurdal for fantastiske bilder!

Bæreselebaking @superpapsen

Denne fyren er helt utrolig! Superpapsen og Ellie var på besøk her i dag og vi lagde kaken han skal lage til bursdagen til Thelma som fyller 4 år om noen uker. Thelma skal feire dagen med en venninne som heter Sara og jentene har bestemt seg for at de vil ha Brannmann Sam kake :)

Superpapsen og Ellie kom altså hit for å være "lærlinger# en dag!

Superpapsen har akkurat vunnet Årets Pappablogg :) GRATULERER SÅ MYE!

Superpapsen skal altså organisere denne bursdagen alene og bake alt selv så dere skjønner at han trengte hjelp...haha

Her gjøres smøret klart!

Det skal kakao i røren og Ellie følger spent med :)

Kaken dekkes med verdens beste sjokoladekrem. So far soo good :)

Ellie smaker på glasuren:

Haha en baby høy på sukker....

Oppskrift og bilder av kaken følger :)

Ler meg i hjel her jeg sitter når jeg tenker på dette...

 

Alenemor til 4 VS Headchef @Feinschmecker

Milde himmel! Det føles som om jeg har vært oppe til eksamen. Jeg er helt slått ut. 5 timer sammenhengende på kjøkkenet sammen med Vinay @Feinschmecker og jeg stupte om på sofa hjemme.

Trodde nettopp at noe var galt med meg og at jeg begynte å bli syk men jeg har fått så mye ny lærdom og vært så konsentrert og det er jo det lille blonde hodet mitt ikke vandt til :P

FEINSCHMECKER

For dere som ikke vet hva dette er så er det en av de bedre restaurantene i Oslo, på Frogner. De har hatt Micheleinstjerne i mange år frem til 2012. Der jobber altså Vinay som blant de ansatte snakkes til som "chef". Utover dagen kom en etter en inn på jobb og de hilser på sjefen sin med stor respekt og fikk etterhvert instrukser innimellom vår jobbing.

Vinay er 28 år og kommer opprinnelig fra Midsund. Nå bor han i hovedstaden og styrer det meste på Feinschmecker.

Er du en streng sjef, spurte jeg. Han svarte: Nei jeg er mer opptatt av at menneskene rundt meg har det bra og at det er rom for å vokse ved å føle seg vel. For meg er det også viktig å være i fysisk god form også :) Mens vi jobbet kom det også to utplasseringselever. To jenter som småfniste litt ved det første møtet og jeg tipper de var like starstrucked som meg.

Det er veldig tydelig at det er mye kunnskap i den rolige men fokuserte kjøkkensjefen! Alt og da mener jeg ALT er forberedt til den minste detalj. Ting er veid opp til grammet og det er sånn det skal være når man lager desserter og fine søtsaker. My kind of guy!

Det aller gjeveste Vinay gjør er å jobbe med sjokolade. Det er lett å se at han er like crazy etter sjokolade som meg og det er valgt av øverste hylle: Kilovis av sjokoladen Valrhona hentes frem fra skapet.

Jeg følte meg som en liten skolejente som satt på fremste rekke, ikke fordi det var stor forskjell på vår kunnskap men pga presisjonen Vinay jobbet med. Mange sier jo at jeg er perfeksjonist og at jeg har øye for detalj men han der er nok 10 ganger mer nøye :P

Det fikk meg også til å tenke på at jeg faktisk kan strekke meg MYE lengre i det jeg gjør!

KONFEKT, MARSHMALLOWS OG SJOKOLADEMOUSSE

Vi lagde 2 typer konfekt. En med salt karamell og en med lakris! OG jeg fikk begge oppskriftene med meg wohoooo. Marshmallowsoppskriften er uten eggehvite med tomatpure og veldig nordisk mens sjokoaldemoussen var med Earl Grey.

Er det godt? Tenker du kanskje.... men jeg har smakt på alt og spist masse sjokolade og hasselnøtter fra Piemonte i dag og sitter og smiler enda!

 

Jeg skal legge ut oppskriftene en for en slik at det blir lettere å finne dem. De legges i kategoriene: Dessert og sjokolade/konfekt.

Fantastisk dag! Rett og slett og jeg føler meg heldig som har fått muligheten til å lære så mye og være så tett innpå en av de beste på sitt felt :)

Sporty var han også og stilte opp på alt av bilder, snap og videoer på Instagram :)

Vinay og Lars: Takk for at jeg fikk komme :)

Ønsker dere alle en herlig kveld videre!

 

 

 

Den første krangelen

Du er litt rotete, sier Mr. Right forsiktig. Så blir det stille. Hva skal man si? Han fortsetter: Du kunne kanskje trengt litt mer struktur!

Jeg sperret øynene opp men holdt meg forholdsvis rolig. Det er jo aldri noe gøy å høre at man er rotete og at kjæresten pirker på hvordan man er som person?

Jeg er jo en kreativ person og ja jeg tror at kreative personer ikke alltid er de mest "ryddige" menneskene. Mr. Right jobber i DNB finans og er av den "ryddige" typen. Jeg skal ikek utlevere han her på bloggen men han hadde passet perfekt inn på børsen med sine konservative og pene "custom-made" skjorter, strøkne bukser og nypussede sko :)

Kontrastene mellom oss er på det området store.

Vi lå sammen i senga og kikket på telefonen min. Jeg var innom google analytics og bloggen og jobbet litt før vi skulle stå opp. Han hadde da sett at jeg hadde 4 sider med apper liggende og at jeg bladde meg bortover på hver side hver gang.

Jeg så litt overrasket på han etter det han hadde sagt og han korrigerte seg selv: Telefonen din er rotete....og du kan bruke den mer effektivt! :P

Slik så altså min telefon ut:

Jeg liker ikke forandringer når det kommer til telefonen min men jeg sa: Vis meg hvordan du mener det kan bli bedre da:

Telefonen til Mr. Right:

Jo mer jeg tenkte på det jo mer enig ble jeg med meg selv om at jeg måtte prøve dette. Måtte tenke på det hele i en dag da og sove en natt på det men jeg lastet ned alle appene jeg "manglet" og begynte å plassere dem i grupper :P

Litt snurt var jeg må jeg innrømme :P

Ikke helt ferdig enda men denne gruppen liker jeg best:

Åååå sosiale medier samlet på en plass ♥

Mr. Right hadde jo rett. Telefonen var rotete og trengte struktur. Og jeg er helt sikker på at det er andre ting han vil finne ut at jeg trenger struktur på etterhvert men vi ble gode venner igjen etter dette:

Ønsker dere en fin mandag!

 

 

Nye negler og barnemat!

 

Hei dere ♥

Dette innlegget inneholder reklame!

Jeg vet at ting er litt uvant her nå. Det er uvant for meg også. I hele går kunne ingen kommentere noen steder og alle kommentarene fra før 2.mars 2015 er borte :P

Dette blir fikset fortløpende.

Hvis du sitter og lurer på noe så send meg en mail på post@villaperlesukker.no jeg skal svare så fort og godt jeg kan!

ADAMS MATKASSE

1 mamma #sliten 4 barn #sultne en veldig dårlig kombo mellom 16.00-18.00. Hos oss skjer det så mye i det tidsintervallet, det er alltid en som skal på trening, en skal kjøres i bursdag, jeg skal trene selv og minstemann skal hentes i barnehagen. 9 av 10 dager så har jeg ikke planlagt hva vi skal spise og ender vi opp med nokså dårlige løsninger :(

MEN for 4 uker siden testet vi ut Adams matkasse for 4 personer + fruktkassen.

#deilig #roligeettermiddager #struktur #variert

Utrolig imponert over hvor variert alt var og hvor lett dette kunne lages. Hos oss var det Sven på 11 år som lagde alle middagene i disse ukene:

Var jo så fornøyd at jeg snappet meg i hjel!

Det beste med dette var egentlig at jeg selv fikk mer overskudd til å gjøre koselige ting med barna. Og fikk tid til å forberede frokostene til neste dag <3

Skolematen til barna har også blitt påvirket av fine Adam :P

Jeg tester ut litt forskjellige størrelser på bilder fremover så ikke bli hysterisk. Så rotete som det er nå skal det ikke være :)

Jeg har bestemt meg for å fortsette med denne matkassen og den levers nå faktsik ut til Sørumsand....wohoooo.

Kassen kan bestilles HER

CINDERELLA

Visste du at Disney kommer ut med en ny Cinderellafilm om noen uker? Jeg elsker Disneyfilmer og særlig Cinderella! Jeg ble spurt om jeg hadde lyst til å teste ut Gelish Nails Cinderella collection fra Toneliseakademiet og sa JA.

Grunnen til jeg sa ja var enkel: Disse neglene er de eneste jeg som konditor kan ha fordi alt annet kan sette seg i baksten og er altså ikke mattilsyngodkjent om dere skjønner. Disse Gelishneglene holder seg perfekte opp til 3 uker.

Så jeg dro forrige mandag til Oslo og fikk nye negler:

Jeg er ingen fan av veldig lange negler så det ble noen nokså moderate :)

Disse neglene koster fra kr. 400.- og oppover. Mine negler kostet kr. 600.- De ble litt dyrere fordi jeg måtte ha litt forarbeid på mine negler #mammatil4 #dårligstelt

Hvis du lurer på hvor den fine ringen er fra så er den fra #ceciliemellishop 

Maria fikser meg.....

Sønnen på snart 3 år ville også ha på rosa neglakk hehe.... det fikk han selvsagt!

GIVEAWAY

Wohooo settet koster kr. 693.- og det kan bli ditt NÅ!

1.Legg igjen en kommentar nedenfor!

2.Trykk liker på dette innlegget ♥

 

 

United Bloggers @Vestlia Resort

Jeg vet ikke hvor mange bloggere som var samlet oppe på Vestlia Resort på Geilo i helgen men det var snakk om 120 stykker.

Det ble tatt så mange bilder av oss og jeg skal dele et eget innlegg om maten og et om oppholdet....men jeg må bare dele denne hysterisk morsomme fotoseansen med dere!

Møt Siri!

Min partner in business, thats it! No friendship yet :)

Det vil dere skjønne etter å ha lest dette...

Siri er alt jeg ikke er. Hun er moteriktig, strukturert, glamorøs, økonomisk og rolig.

Hun har ingen barn og bor på Nesodden med sin samboer og katt i en STOR villa :)

Vi er et godt team og selv om vi ikke kjenner hverandre veldig godt enda så reiste vi sammen opp til Vestlia... ( burde kanskje latt henne være hjemme etter dette! )

FESTMIDDAG

På lørdag kveld var det festmiddag og vi måtte som alle andre bli fotografert....det var jammen ikke enkelt å få et bilde hvor vi begge så inn i kamera og hvor vi begge smilte....

Jeg prøvde febrilsk men til ingen nytte!

Første bildet har Siri øynene lukket....

Her forteller jeg Siri at hun må prøve å holde øynene åpne :)





Det var ikke lett!

Se der ja Siri....nå ligner det noe :)

Men jeg tror det er en fotograf på andre siden også....



Her starter hun å fnise....og det fortsatte i flere minutter...

Jeg klarte jo ikke å holde meg selv heller....



Så skulle hun løfte meg opp.... og da holdt jeg på å miste stay upen som satt under.... og det sier jeg da til henne....

Så hva gjør hun da?

Jo:



Hun dro opp kjolen slik at alle ...inklusiv fotografene fikk se....

Hjelpe meg.....

Så innså hun nok hvor mange som tok bilder....og begynte å le bare mer og mer...



Ikke engang følgende trussel nyttet:



Nå prøver vi en siste gang....

Ikke enig gitt!

Men et bra bilde ble det til slutt :P

Bare at vi så hver vår vei.....

Det ble en helt fantastisk kveld etter at vi klarte å legge denne episoden bak oss.

Det er liksom greit å bli husket som den som lager gode kaker i stedet for hun som sto i trusa på den røde løperen....

Jeg skal dele flere bilder fra helgen og faktisk fortelle litt om et knallbra foredrag jeg var på .... men nå tar jeg kveld!

Takk til kveldens fotograf Anders for hysteriske bilder!

Ønsker dere en herlig lørdag!

PS.

Min kjole er fra Lindex kr. 399.-

Siri har en topp fra Lindex og et skinnskjørt fra Cubus.

Vi har ikke blitt betalt av Lindex eller Cubus for å opplyse om dette men etter en helg med landets beste motebloggere har vi skjønt at denne informasjonen faktisk er livsviktig!

United Bloggers @Vestlia....to be continued!



15.000 likes!



Ny uke, nye muligheter og nye følgere :)

Vi vokser på facebook og i den anledning vil vi sette pris på dere følgere!

Vi starter uken med en fantastisk flott giveaway.

En heldig vinner får denne uken en dekorasjonspakke fra Dr. Oetker.

Det er ikke bare strøssel men også ting som du kan trenge til baking :)

Pakken inneholder:

  • Cupcake topping

  • Cupcakes stars

  • Cupcake daisies

  • Pynteglasur rosa, grønn og hvit

  • Flytende glukose

  • Vaniljesukker

  • Bakepulver

  • Perlemix

  • Gelatinpulver

  • Gelatinplater

  • Manuelas myke perler hvite og rosa

  • Manuelas mini marshmallows

  • Mandelflak

  • Mandel hakkede

  • Glimmer gele

  • Dekor glasur skrift

  • Prinsesse dekorasjonsfigurer

  • Sjokoladehjerter

  • Sjokoladeløv

  • Sukkerroser med blad

  • Kakao roser med blad

  • Tuttifruttimix

  • Sjokolademiks

  • Muffinformer

  • Sjokoladedekor

  • Sukkermasse

  • Vaniljetwister

  • Love strø

  • Sommerstrø

  • Vinterstrø

  • Mini pearls

  • Junglel strøssel

  • Flaggstrøssel

  • Prinsesse strøssel

  • Kakemousse jordbær og sjokolade



Verdien på denne pakken fra Dr. Oetker er over kr. 1500.-

For å være med i trekningen må du:

  1. Like oss og dette innlegget.

  2. Legge igjen en kommentar her på vår blogg.


Vi trekker når vi har nådd 15.000 likes på Facebook. 68 to go...

Ønsker alle en fantastisk kveld!









Lanseringfest Villa Perlesukker

Kjære alle sammen!

I går kveld inviterte jeg noen gode venner til lanseringsfest på Villa Perlesukker.

Gjestene fikk en smakebit på hva som vil bli servert her hos meg på åpningen den 6. september altså kommende fredag.

Felles for alle fremmøtte var at de alle har motivert meg og støttet meg på et eller annet tidspunkt i livet og jeg føler meg heldig som har så mange flotte venner.

FØR FESTEN

Ettersom jeg har vært syk i helgen ble alt på halv 12. Ingenting var ferdig i tide og med en kjolekrise så det ut som om hele kvelden skulle gå rett vest.

Men venner stilte opp og hjalp meg med å rydde og vaske og 2 timer før festen skulle begynne kom flinke Else Akselsen fra Elses Systue & gardinstoffer og reddet dagen ved at hun sydde ut kjolen min. Da vi skulle prøve den ble glidelåsen ødelagt, men det stoppet ikke Else for hun fikset ny på under en time!

SERVERING

Jeg serverte:

    • sitroncupcakes

 

  • sjokoladecupcakes

 

 

  • karamellcupcakes

 

 

  • franske makroner

 

 

  • signatur marsipankaker i porsjonsbiter

 

 

  • cookies

 

 

Jeg har lyst til å sende en stor takk til alle dere der ute som leser bloggen min og som heier på meg.

De siste månedene har vært tunge og det har vært tider hvor jeg har tvilt på om jeg skulle klare meg alene med 4 barn, men heiarop fra dere på bloggen her, facebook, Instagram og RL har gitt meg et ekstra gir som jeg nå kjører med full gass på :)

Takk alle sammen! Skulle ønske dere alle kom på kake!

ÅPNING

Bor du i nærheten av Sørumsand? Ta turen innom oss på fredag. Arrangementet oppdateres HER

Her er et flott bilde av meg og noen av gjestene.

Takk til Team@villaperlesukker: Karianne Aslaksen, Karianne Moe Tørum og Nina Ballerina Hageberg!

Og en stor takk til Rolf Ørjan Høgset fra www.virus.as som har sagt ja til å samarbeide med meg fremover og som har laget denne flotte filmen! Du er best!

[iframe width="480" height="360" src="//www.youtube.com/embed/FN0P1YEYHJI" frameborder="0" allowfullscreen]

Ønsker dere en strålende dag!

Mitt nye kjøkken

Dette er min søte lekestue! Her inne storkoser jeg meg. Skapene er fylt med nesten alt av kakeutstyret mitt og jeg har et stort bredt skap bare til råvarer! Det er en stor forandring fra det gamle 50-talls kjøkkenet vi hadde i det gamle huset.

Kjøkkenet hadde en dør som vi har tettet igjen slik at jeg nå har en hesteskoformet benk i stedet for to benker rett over hverandre om dere skjønner.

Pappa har jobbet nesten natt og dag i 2 uker for å sette opp kjøkkenet og selv om det enda mangler noen lister og fronter så er jeg superfornøyd med hvordan det ser ut :)

Enjoy!

Selv om det er juletrepynt så har jeg disse hjertene hengende hele året. For meg symboliserer de kjærligheten i vårt hus...

Min boltrebenk som kun nå mangler en Kitchenaid ;) Hver fredag får jeg en bukett roser fra John Harald og det er så utrolig koselig å ha ferske blomster på kjøkkene til enhver tid.

Jeg elsker mine små hvite håndduker fra Aquanova. Teksten Goodmorning gjør meg glad!

Min nye ovn er en Miele og den baker helt fantastisk.

Bakevanten er fra Peggy Porshen.

Bak disse dørene var det før en dør rett ut til gangen og jeg er så glad for at pappa kom med forslaget å tette den igjen.

Selve kjøkkenet er fra Ikea og benkeplaten er en heltre eikeplate.

Kjære pappa og mamma: takk for hjelpen! Vi hadde ikke klart dette uten dere :)

Hva bruker dere helgen til? Jeg skal i dag ut å plukke litt bær i skogen sammen med John Harald og Christian Emiil ( 4 mnd) Plukker du bær på sommeren/høsten? Hvilke er favoritten og hvordan fryser du dem inn?

Så har jeg laget en tertedeig som jeg skal teste ut litt forskjellig med. Lurer på om det går an å lage noe med rabarbra? Har masse i hagen men har ikke bakt så mye med det enda. Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har tips til oppskrifter hvor skogens bær brukes eller hvordan jeg kan bruke min rabarbra.

Ønsker dere alle en herlig lørdag. Smil!

En liten gutt


2 april 2012, klokken 19.11 ble vår lille gutt Christian født!


Med sine 48 cm og 3245 g var han for oss helt perfekt :)


Månedene frem mot fødselen var preget av utallige sykehusbesøk og ekstra oppfølging. Heldigvis gikk alt bra men når helsen svikter på en slik måte står ikke blogging og baking på prioritet nummer en mer.


Mange av dere har sendt meg sms, ringt, sendt mail, blomster og vist annen støtte og jeg takker dere alle sammen for det. Jeg har til og med blitt gjenkjent på kjøpesenter med barna flere ganger og synes det er kjempekoselig når dere gjør dere til kjenne og stopper for å hilse på :)


En stor hilsen til Apriljentene som har vært en skulder i de ekstra tunge timene....


Her er et bilde av stolte storebrødre Espen og Sven:



Nå er Christian blitt to måneder og vi håper snart at han skal sove litt på nettene slik at vi får litt overskudd igjen og så snart familien har fått alle rutiner på plass og mor har blitt friskemeldt vil det nok komme flere bakehistorier her.


Frem til da blir det en pause her fra meg og jeg kjenner det blir godt!


God klem