Barn

Var du full, mamma?



Nå er det ferietid dere! 

Vi tok ferien litt på forskudd i år og var allerede i påsken på tur. 

Med 4 barn så føler jeg at jeg har et godt grunnlag for det jeg har lyst til å formidle i dag. Nemlig barnas ønsker i ferien. 

For mange vil tro at barnas største ønske i ferien er å reise lengst mulig, oppleve den største berg og dalbanen eller det feteste skumpartyet, men det er faktisk ikke det.

Mange norske barn har kun et ferieønske, og det er foreldre som ikke drikker!

Jeg trenger ikke gå lengre enn til min snapchat. Ja, for det er her jeg ser det. Foreldre på ferie med barn, som kaster innpå alkohol hver eneste dag. 

MÅ vi drikke på ferie? 

Hva om vi avstår fra alkohol når vi er sammen med barn?

Vi har ofte snakket om alkohol her hjemme. I vår var barna borte og jeg hadde en jentefest her hjemme. På vei ut på byen holdt jeg et glass vin i hånda og litt brisen som jeg var dro jeg med meg glasset ut. Da jeg skulle inn i drosjen fikk jeg jo ikke lov å ha glasset med. Selvsagt. Så jeg la glasset i gresset på plenen og glemte det. 

Helt til uken etterpå og gutta var ute og fant vinglasset i gresset. 

Jeg fortalte jo at jeg hadde drukket vin og at jeg la glasset der. 

Reaksjonen til barna var nokså overraskende. Drakk du vin mamma? De ble liksom litt skuffet over meg. Var du full, mamma? Vi tok en lang prat om det å drikke alkohol og hva de synes om det. De likte det ikke. De ble oppriktig bekymret og jeg kunne se det i øynene deres. De var redde for meg. 

I lang tid tenkte jeg over hva barna følte om det å drikke alkohol og jeg lurer på om det er flere som har snakket med barna sine om dette? Har dere virkelig spurt barna deres hva det tenker om at dere drikker?

Nå sier ikke jeg at barna skal få styre en voksens person sitt liv. For ja, vi må kunne "kose" oss, mener mange. For man kan jo ikke kose seg uten alkohol! Så da drikker vi. Og en er som regel ikke nok. 

Det gjør vondt langt inn i hjerterota som mamma å vite at det er så mange barn som reiser på ferie med fulle foreldre. 

Da jeg var på ferie i vår med mine barn drakk jeg ikke et eneste glass. Ikke noe glass vin til maten, ingenting. Vi MÅ ikke drikke vin eller en drink for å kunne ha det gøy. Alkohol og ferie med barn passer ikke sammen.

Dere som snapper alkohol hver eneste kveld, tenker dere ikke på hvilke signaler dere gir? 

Jeg sier ikke at dere skal slutte å drikke alkohol, men jeg ber dere prate med barna deres om det. Hva synes du om at jeg drikker vin? Hadde du villet at mamma heller skulle drukket brus eller vann? Hva om barnet ditt sier ja? 

Tenk om barnet ditt går rundt på ferien sin og er bekymret for deg som voksen og ikke klarer å nyte ferien, fordi han eller hun er redd for hva som skal skje med deg når du drikker? Barn tenker sånn! De elsker oss, vi er alt for dem og dette tenker de på hele tiden. 

Tro meg, jeg vet!

La barna få en ferie uten bekymringer!
 

Dette sang han:


Oooops. 

Det er ikke alltid man klarer å styre hva som kommer ut av munnen til en femåring. 

Og ikke alltid det er like sjarmerende. Men hva skal man gjøre? Man kan jo ikke nekte barna å høre på musikk heller :P 

Christian er stor fan av Katastrofe og digger sangene. 

Så vi står i køen på Kiwi og han synger høyt, slik at hele køen hører det:

Hun vil ha barn, hun vil ha hund, hun vil ha hytte i Langesund.

Jeg vil ha øl, jeg vil ha fri, sånn får det nesten bare bli.....lalala. Jeg vil ikke ha deg tilbake, så jeg går og synger på sangen du hater....

Jaja....

Vi tok det hele med et smil og Christian bare: Jeg elsker jo musikk mamma! 

Det er et uttrykk han har fra faren, mistenker jeg. 

Om noen timer kommer han hit og jeg gleder meg ❤

Les også: Mamma, hvordan kommer babyen inn i magen? 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no




 

Jenta mi ❤


Hun er rosa slitte joggesko, hun er en blå cheerleaderbag, hun er lyden av trampolinen som knirker og hun er frokosten hver mandag.

Hun er blåbærsmoothie og nystekte boller. Hun er en melding som tikker inn hvor det står: Henter du meg på trening i kveld mamma?

Når jeg snakker om henne så blir jeg varm inni meg og stoltheten er vanskelig å forklare.

En jente! 

Tenk at jeg fikk en jente!

Hun er tonen som klinger falskt, men hun synger for det! Hun er ut av komfortsonen. Hun er en liten lapp på kjøkkenbenken som sier: Jeg elsker deg, mamma.

Hun er: Kan vi dra på kino? 

Hun er plutselig blitt stor og hun er snart ungdomsskole og karakterer. Hun er den som aldri klarer å stoppe og le. Hun er araber flikk salto med skru og hun er: se på meg, mamma! 

Hun er hånden som ikke er så liten mer, men som enda søker min når dagene blir tøffe.

Hun er kjolen min som enda heldigvis ikke passer og hun er høye heler som er altfor store. Hun er godteristopp i et halvt år og en snap som sier: Nå har du gått for langt, mamma!

Hun er heliumballonger og bløtkake med lys. 

Hun er en melding på whatsapp hvor det står: Jeg skal klare det, mamma, og hun er varmen som sprer seg i hjertet mitt når jeg ser hun klarte det hun bestemte seg for. Hun er en ryddig stue på en fredagskveld. Hun er en pute sydd på skolen som minner meg om henne når hun ikke er her. 

Hun er en sterk mening og hun er høyre når alle andre er venstre. Hun er meningen ingen tør å si høyt og veien ingen andre går. 

Hun er pusteproblemer og hjertet i halsen på konkurransedager mens jeg er publikum som heier. Hun er shoppingturer og spakvelder med agurk på øynene. 

Hun er ferdig pakket kofferter og et ryddig klesskap. Hun er den fine samtalen i bilen på vei hjem fra trening og hun er en motiverende spilleliste på Spotify.

Hun er lange joggeturer og spensttreninger helt alene. Hun er en liten bok med store mål og hun er drømmen om et elitelag i Tigers. Hun er en dør som smeller og hun er rettferdigheten som seirer når gutta hjemme tar for stor plass.

Hun er langt lyst hår og fletting når det egentlig ikke er tid. Hun er et slengkyss fra gata mens hun haster for å komme tidsnok på skolen og hun er tårene langs kinnet mitt når jeg tenker på hvor fort tiden går.

For hver dag som går blir hun bare mer.

Tenk at jeg fikk en jente!

Ha en nydelig dag ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no








 

Vortefri - Behandlingen ga resultater!

Annonse

Vi har lært oss en god del om vorter her hjemme de siste ukene. 

Den aller første behandlingen er nå over og vi har startet på runde nummer 2. 

Før vi startet med behandlingen Vortefri Freeze visste jeg ikke at det var en vorte som liksom var "hovedvorten" og som er alt det hele liksom starter med. Det er jo nokså logisk da men det er også som regel den vorten som er "verst" å få bukt med. 

Vi har telt antall og det er 4 stykker som er borte etter første behandling. Det er 4-5 stykker igjen og vi har nå tatt andre behandling og håper at alt er borte over sommeren. 

Hva er Vortefri Freeze?

Vortefri Freeze er et fryseprodukt til hjemmebehandling. Det vil si at du selv behandler vortene hjemme. Ofte forsvinner vortene etter bare én behandling men noen ganger trenger man flere behandlinger slik som hos oss. 

Hva skjer?

Du fryser altså vorten med en gass som holder -80 grader, og dermed når man de dypeste lagene av vorten. Det er nettopp denne kalde gassen som gjør VorteFri Freeze så unikt og effektivt, samt at temperaturen holder seg stabilt lav gjennom hele behandlingstiden.  

VorteFri Freeze er en rask og enkel behandling som er godkjent til behandling av vorter på hender, armer og føtter. Produktet er godkjent til barn fra 4 år, men frysebehandlinger kan være ubehagelig og er derfor best egnet til større barn og voksne.



Her ser dere den kjølige frostrøyken som siver ut av tuppen på beholderen:

Slik gjøres det:

1. Drei den hvite delen en hel omgang i pilens retning. Nå er Vortefri Freeze aktivert.

2. Plasser Vortefri Freeze på et jevnt underlag og trykk ned beholderen i KUN 2 sekunder. 

3. Ta av lokket. Nå ser du frostrøyk. Hvis du ikke ser frostrøyk, må du gjenta prosessen i punkt 2. 

4. Press tuppen av Vortefri Freeze hardt mot vorten. Den skal holdes slik i 15 sekunder på hender og 40 sekunder på føtter. Dette kan være litt ubehagelig, men hold ut!

5. Sett på korken og oppbevar VorteFri Freeze i kjøleskapet frem til neste behandling. 




Det skal sies at selv om ikke alle vortene forsvant så ble de største betydelig mindre i størrelser og fire forsvant helt. Vi har trua på at vortene er borte om noen uker.





Vortene på lillefinger og ringfinger er borte. 

Snart vortefri! Jippi!

Du får kjøpt VorteFri Freeze på alle apotek.

Les mer om Vortefri Freeze via denne linken. 

UNICORN PARTY

Annonse



Inspirert av filmen Grusomme meg 3, har jeg laget unicorn temakaker.

Filmen har premiere i morgen, fredag og er en fantastisk familiefilm.

Grusomme meg 3

Minstejenta i familien heter Agnes og drømmer om å finne en ekte unicorn og bestemmer seg for å lete i den magiske skogen.

Jeg kan jo ikke røpe hva som skjer i filmen men jeg skal røpe hvordan du enkelt kan lage disse kakene. De kommer til å slå an, jeg lover deg!

Siden jeg la ut disse kakene på snap har min snap kokt over. Jeg klarer ikke svare dere alle, men tusen, tusen takk for supre tilbakemeldinger. 

Farger er alltid en vinner, særlig hos barn.

Langpannekake er alltid en vinner, særlig hos oss mødre haha.

Så med disse oppskriftene er du garantert suksess på flere fronter.

UNICORN LANGPANNE

Jeg har tatt utgangspunkt i en kake jeg har brukt før som det er kakao i. Men kakao og farging av røre fungerer dårlig. Derfor unnlot jeg kakao i røren og tilsatte heller farger.

Jeg brukte kun lilla, blå, gul og rosa. Det jeg har brukt er pastafarger

Du trenger:

  • 6 egg
  • 5 dl sukker
  • 300 g smør
  • 4,5 dl melk
  • 4 ts vaniljesukker
  • 2 ss bakepulver
  • 7 dl hvetemel
  • fargene lilla, blå, gul og rosa

Pisk egg og sukker til eggedosis.

Smelt smøret og ha i melken.

Bland det tørre og det våte vekselsvis i røren og rør forsiktig.

Del røren i 4 like strore deler og farg hver del.

Ha bakepapir i en langpanneform og hell halvpraten av hver røre i formen. Hell røren rett over neste røre.






Slik ser den ut rett før den går i ovnen. 


Stek kaken på 160-170 grader i 30-40 minutter.

Grunnen til den lave temperaturen er at du skal beholde den fine fargen på alt under steking. Steker du kaken på for høy varme så vil den bli misfarget. Dette gjør ikke noe, ikke fortvil om det skjer. Du ser fargene fint når du skjærer i kaken etterpå.

La kaken hvile i formen og legg den over på et kakefat.

Lag kremen ( dette er nok til både kaken og 16 cupcakes)

Fordel krem på langpannekaken og pynt med strøssel.









PINK UNICORN FROSTING

Dette er oppskriften på min aller beste frosting. Den farger du rosa med litt pastafarge og vipps du har til både å dekke kaken og cupcakesene.

 

  • 3 dl melk
  • 4 ss hvetemel

Dette kokes opp til en tykk saus og settes kaldt.

  • 1 pk smør
  • 1 pk melis

Del smøret i terninger og ha dette i en miksebolle. Ha melis og melkepudding i bollen. Pisk dette sammen til en fluffy krem.

Dette kan fort ta 10-15 minutter. Om kremen ser skilt ut så ikke fortvil. Det ordner seg som regel etter 7-10 minutter.

Farg kremen rosa eller en annen farge du liker.

UNICORN CUPCAKES

  • 125 g smør
  • 200 g  sukker
  • 3 egg
  • 250 g hvetemel
  • 11 g bakepulver
  • 8 g vaniljesukker
  • 1,5 dl matfløte

Pisk smør og sukker hvitt. Men ikke altfor lenge. DA blir det for mye luft i røren noe som gjør at cupcaken mister festet under.

Ha i ett og ett egg og sikt inn det tørre.

Rør fløten inn på slutten.

Fyll røre i former.

Stekes i 15-20 minutter på midterste rille på 170 grader.

La dem avkjøles før du sprøyter på krem og pynter dem.

Slik lager du hornet:

Rull ut en liten ball med fondant. Trykk denne i hendene sammen og rull den til en pølse som et tykk på midten og tynn i spissene. Bøy endene mot hveradnre og tvinn pølsene sammen. Dekorer dem meg gullglitter.

Slik lager du ører:

Kjevle ut hvit fondant og kutt ut et blad. Del dette i to og klem den store delen nede på hvert ?øre? sammen. Klem litt på toppen også for å få en fin spiss. Dette ørene på.

Pynt til slutt med strøssel:










Les mer om filmen Grusomme meg 3 her



 

En fantastisk familiefilm!

Annonse


Forrige uke var jeg så heldig å få og se filmen "Despicable Me 3" eller som vi på norsk kaller Grusomme meg 3. 

Her hjemme har vi vært store fans av begge de første filmene og vi har filmene på nokså ofte i helger eller på gråværsdager. Både Christian på 5 år og Sven på 14 år liker å se på dem. 

I Grusomme meg 3 forsøker Gru å sjonglere familieliv med livet som superagent. Det byr på nokså mange utfordringer vi som voksne kan kjenne oss igjen i. Når Gru ikke klarer å fange Balthazar Bratt når han stjeler verdens største rosa diamant så mister han jobben.

Dette går hardt inn på datteren Agnes som selger alt hun har av leker fordi hun tror faren ikke har så mye penger. En utrolig rørende og fint øyeblikk i filmen. Agnes selger også sin enhjørning som hun elsker så høyt. 

Plutselig en dag dukker hans ukjente tvillingbror opp og eventyret er i gang. 


Tvillingbroren Dru er alt Gru ikke er og vi blir tatt med inn i en verden full av luksus, fantastiske biler og ting både voksne og barn drømmer om. Dru´s hjem er et palass og jentene og Lucy koser seg mens de to tvillingbrødrene "bonder".





Men hemmeligheten bak rikdommen til Dru er nokså spesiell og det er når han forteller Gru om faren ting skjer. 

Det er så utrolig mange fine, skumle, spennende og hysterisk morsomme øyeblikk i filmen. Du klarer nok ikke å se filmen uten å le hysterisk. Det er utrolig bra musikk i filmen også og jeg vedder på at du som jeg blir i godt humør av den.  

At Agnes ønsker seg en levende enhjørning og jakter på denne mens Gru og Dru er ute på eventyr gjør filmen utrolig levende og fengende.

Vil Agnes finne enhjørningen hun så sårt drømmer om? 

Det er mange lærdommer i denne filmen og det er nok noe jeg som mamma liker aller best med filmer som dette. Tørre å drømme, tørre å være annerledes og tørre å åpne hjertet sitt. Det er så viktige budskap som også i denne filmen flettes inn på lekent og lærerikt vis.

Filmen har premiere kommende fredag. 

Da jeg satt og så filmen fikk jeg ideer til å lage kaker i "enhjørningsstil" Regnbuefarget kake, makroner som enhjørninger og mulig noen cookies og cupcakes. Det skal jeg begynne med nå og jeg skal dele bakingen med dere på snapchat i morgen og onsdag, så følg med på mystory: annebrith.no.

Enhjørninger er jo mer populært enn aldri før så jeg tror disse kakene vil slå an! På torsdag kommer alle oppskriftene samlet i et innlegg så følg med da også :) 

Filmen Grusomme meg 3 anbefales på det varmeste. Både til små barn og de som er litt eldre. Aldersgrensen er satt til 6 år men Christian på 5 skal få lov til å se den av meg. Han har virkelig begynt å skjønne humor og ironi, noe denne filmen er fullspekket av så jeg tror han vil glede seg like mye over filmen som jeg. 

 

Les mer om filmen her

 

Stakkars norske foreldre




Ferien går ikke opp for mamma Eirin, leser jeg i innlegget: Vi er i gang med årets feriekabal. Hun har klump i magen hvert år når ferien begynner. 

Jeg har sett innlegget blitt delt massivt på facebook og jeg undres:

Hvorfor kjenner ikke jeg på dette? Hvorfor har ikke jeg klump i magen når ferien kommer?

Jeg er jo tross alt alene og har ikke slik som Eirin en mann å dele "feriebyrden" med. 

Hvorfor går vi ikke i tog og protesterer, spør hun.

Jeg skal fortelle deg hvorfor vi ikke går i tog jeg. 

Vi har noe i Norge som heter SFO. Og jeg leser med forundring at barna hennes ikke trives her så derfor kommer familien i problemer. Uffda. Nei, da blir det jo en vanskelig sak. Når man ikke kan benytte det tilbudet som faktisk er skapt for å løse utfordringer vi får, når vi alle jobber og kun har 5 uker ferie. 

Jeg kjenner jeg blir helt matt av akkurat dette. Jeg leste artikkelen og tenkte. Dette blir for dumt.

SFO gjør så godt de kan med de ressursene de har blitt tildelt, skriver hun i innlegget sitt. Snakk om å sette kidsa på pidestaller altså. Nei, det er vel det at barna ikke blir nok aktivisert som gjør at SFO er for dårlig? Ikke vet jeg men jeg kjente meg ikke igjen i den artikkelen. Og mange av mødrene jeg har snakket med etter å ha lest artikkelen kjente seg heller ikke igjen i beskrivelsen av det "dårlige" SFO-tilbudet. 

Dette er igjen, mener jeg, et resultat at vi overaktiviserer barna i deres hverdag. Barna og vi har blitt altfor kravstore i hva hverdagen og alt rundt oss skal "tilby" oss. Barna kan sikkert ikke "kjede" seg mer da og da, når noe blir kjedelig så vil de ikke være på SFO. 

Ikke kritiser skolesystemet og be om heldagsskole. Ta heller å se på deg selv og hvilke krav du faktisk setter for barna dine. 

Gå i protesttog i kommunen og krev et bedre SFO tilbud, eller kanskje ta telefonen og gå i samtaler med SFO og finn ut hvorfor barna ikke vil på SFO. 

Så en annen ting. Barna har 13 uker ferie. Voksne 5. Det betyr at med 2 voksne har familier med to voksne i hus faktisk 10 uker ferie. Så om det skulle være så ille på SFO da må man jo bare dele ferien da, på foreldrene. For det er jo vi som har skapt disse barna og vi må ta ansvaret for dem. Men, nei det har noen ikke tenkt på. Merkelige greier. 

Når man setter barn på denne jorden må man prioritere. Man kan faktisk ikke få alt. Men det skjønner jeg er noen foreldre som ikke er enige i. Ingen barn har vondt av noen ekstra uker på SFO, ei noen uker et sted hvor de ikke liker å være. 

Hvis jeg virkelig skulle gi samfunnet ansvaret for å løse alle mine utfordringer som alenemor til 4 barn så hadde jeg hatt mange protesttog å gå i altså. 

Det eneste argumentet for at skoleferien kunne vært kortere er at barna burde lære mer. Hadde du brukt det som argument så kunne jeg vært enig i at sommerferien kunne vært kortere. Men ikke klag på SFO. Ta heller en prat med barna. 

God sommerferie, med eller uten SFO!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no
 

7 lykkelige år!




I dag er det akkurat 7 år siden vi flyttet. 

Et kapittel i livet ble lagt bak oss og fremtiden lå lysere foran oss enn på lenge. 

7 lykkelige år. 

Jeg tok et valg og sto i det. Jeg bestemte meg, tross alle andre meninger. Min mening var den eneste jeg bestemte meg for å holde fast ved og det har jeg gjort i 7 år nå. 

Sørumsand var stedet vi bestemte oss for å bosette oss på og sommeren ble fylt med spenning og glede. Akkurat slik denne sommeren skal fylles. 

Du gleder deg til et nytt år, ny klasse, ny skole og nytt lag på cheerleadingen. 

Nå skal du legge bak deg alle disse årene slik jeg gjorde det for 7 år siden. Du skal aldri glemme disse 7 årenen men du skal minnes, ta vare på de gode øyeblikkene inni hjertet ditt og alt det vonde du har opplevd vil også en dag finne plass. Det er slik livet er. 

Du skal lære av alt du har opplevd og du skal se tilbake på den fantastiske fremgangen du har hatt. 

Kapittelet barneskolen er nå over. Og i livets bok slår du om en ny side som er blank og uskrevet. 

Du bestemmer. 

Nå mer enn før. 

Om 7 år har du tredd godt inn i de voksnes verden og tatt mange tøffe valg. Det starter nå. 

Jeg husker den aller første dagen din på skolen. Det lyse håret ditt var flettet og du trippet forsiktig opp til tavlen for å ringe rundt ditt eget navn. 

Du og jeg tok fatt på en vei den dagen. Sammen. Mamma og Annika. 

Og det har vært slik i 7 år nå. Hver eneste dag, du og jeg. 

7 lykkelige år. 

At du skulle vise deg å ha et så vanvittig talent for turning hadde jeg aldri trodd. Du var jo best i fotball du. Men langsomt vokste du til og bestemte deg for å satse på cheerleading. I dag klarer du å ta en araber, flikk hel skru. Jeg er målløs. 

Jeg ser mye av meg selv i deg. Du er direkte, ærlig og usedvanlig målrettet. Men vi to kan ikke sammenlignes. Jeg står i skyggen av deg når det kommer til å sette seg mål. Slik har du vært fra du startet på skolen. 

Du skulle klare det du ikke klarte. 

Det aller beste med deg er at du har klart å forstå at det ikke er et talent du har, men at du klarer å jobbe deg bedre. Det tok ikke mange årene før du skjønte det. Særlig i noen fag. Du kom hjem en dag og sa at jo mer du øvde på matteoppgavene jo bedre ble du og du måtte øve mer enn andre. 

Den som gir seg er en dritt, sa du. 

Vi fikk en fin hverdag igjen. Her på Sørumsand. Det ble ro, vi fikk rutiner og vi fikk fokus på det viktige i livet: Kjærlighet og nærhet til hverandre. 

7 lykkelige år.

En dag i 2. eller 3. klasse sto du på badet og så deg i speilet. Det var da jeg skjønte at du kom til å gjøre det bra. Du sto og så på deg selv i speilet og sa: Du klarer dette. Du er best. Ikke hør på de andre. 

Det er ord jeg alltid har fortalt deg og jeg vet du bærer de inni deg. Du må ha troen på deg selv om du skal komme noen steder i verden. Og du har den indre troen. Du har en passion. Du har viljestyrke. 

Jeg husker godt da du falt av hesten og mistet noen negler på tærne dine. Dette var rett før du skulle ha en "mesternes mester" konkurranse på skolen. Du kom hjem og så på meg og sa: Hvor mange dager tar det før jeg blir frisk igjen? 

Det var ikke snakk om at du ikke skulle delta. To dager etterpå stilte du opp og vi tapet både tå og fot så godt vi kunne og du slo dem alle. Det var ikke fysikken din som gjorde utslaget men det var ren viljestyrke og tro på deg selv. 

7 lykkelige år.

Du har gått fra å være en morsom og litt vimsete frøken til å bli en reflektert, målbevisst og latterfull tenåringsjente. En jente med omsorg både for dyr og mennesker. Særdeles opptatt av urettferdighet og likestilling. Og når jeg tenker på hvor vi var for 7 år siden og ser gleden og motivasjonen du har i dag så er jeg stolt. 

Stolt av at jeg tok et valg, stolt av at jeg ikke hørte på noen andre og stolt av at jeg har stått alene i dette.

For i 7 år har jeg både vært mamma og pappa. Og jeg har gjort det med glede og kjærlighet. 

Det har vært:

7 lykkelige år!

I kveld skal vi feire deg og alle på trinnet. 

Hva har skjedd de siste 7 årene? 

Du lærte å lese og regne. Du lærte å bry deg om andre og dele. Du reiste på hytteturer og på leirskole. Du glemte bøker og matpakker. Du bakte boller og kokte suppe. Du gråt og du lo. Du slo deg og falt , men reiste deg opp igjen. Du fikk alt riktig og du fikk noe riktig. Du gjorde lekser og glemte noen lekser. Du ble venner og uvenner og så venner igjen. Du fikk noen venner og mistet noen. Du trøstet og ble trøstet. Du ble kjent med nye elever og måtte vinke andre farvel. Du kom tidsnok til skolen men også for sent. Du lærte noe nytt og fant ut at du allerede kunne mye. Du fikk selvtillit og troen på deg selv. Du lærte hva som var riktig og hva som var galt. Du ble kjent med samvittigheten din og fant din indre kriger. Du lærte å tilgi og glemme. Du lærte å se andre og la andre skinne. 

7 lykkelige år.

Jeg er stolt av deg og meg. 

Dette klarte vi!

Og sammen skal vi klare de 7 neste!





 

 

 


 

Det er så typisk norsk!



Fra høsten av går disse to på ungdomsskolen. 

Sven og Annika. 

Min rolle som mamma er å sørge for at de får et så godt grunnlag som mulig de neste årene på flere områder, slik at de kan velge å studere akkurat det de ønsker. 

Jeg som mamma vil at de skal gjøre det bra på skolen slik at de når de målene de har satt seg. Jeg vet at begge disse barna har mulighet til å gjøre det bra. Det har de vist allerede på barneskolen. 

Her hjemme belønnes seksere på karakterkortet med kr. 1000.-

Hver prøve i løpet av skoleåret som har full uttelling, altså alt riktig får de kr. 100.-

De får ikke noe om de får en femmer eller en toer. 

Betyr dette at jeg som mor mener at man er tapere om man får en femmer eller en toer? NEI! 

I Norge i dag skal alle være vinnere. La meg si noe veldig klart: Det stemmer ikke i det virkelige liv. Alle kan ikke vinne hver gang og det skjer heller ikke, man vi har alle noe vi kan vinne med. Der er det en stor forskjell. DET må vi tørre å lære våre barn. 

Alle skal delta, alle skal få premier, ingen skal ta tid eller konkurrere før de har nådd en viss alder osv. Dette gjør vi fordi vi ikke vil at barn skal føle seg skuffet, møte motgang i tidlig alder og vi skal for all del ikke differensiere i sport mens de er små. 

Alle skal hele tiden være vinnere. Også når de taper. 

I livet vinner du noen ganger og så taper du noen ganger. Taper du så betyr ikke det at du er en dårligere person. Det har nesten blitt litt sånn at vi skal ikke si at noen tapte. En taper har blitt som et slags skjellsord. Som om man er taper resten av livet. 

Men hvordan du føler deg som person defineres ikke av en tapt kamp! Eller en dårlig prøve. 

Det skal være gjevt å få en sekser. Den skal henge høyt og den skal du fanden meg ha jobbet for. Skikkelig hardt også. Alle klarer å få en sekser i et eller annet fag om de virkelig vil ila 3 skoleår på ungdomsskolen. Det er jeg overbevist om. 

Om du er uenig med meg i det så la oss ta den diskusjonen, men ikke bli forbanna på meg fordi jeg belønner mine barn med penger når de får seksere. Jeg gjør det jeg føler er best for mine barn så gjør du det du føler blir best for dine. 

Er det urettferdig at barna ikke får 800.- for en femmer, noe mindre for en firer osv? Ja, kanskje det ER urettferdig? Men livet som voksen er også urettferdig. Det er ikke slik at alle selgerene i en bedrift vinner hver uke. Det blir ikke gitt priser til alle. Det er slik det er, og selv om vi mener det er urettferdig så betyr ikke det at de som ikke rekker helt opp ikke er bra nok. 

Når barn aldri møter motgang, eller må kjempe for ting så får de sjokk når de trer inn i voksenlivet. De har blitt så beskyttet av oss voksne at de faktisk ikke skjønner hva som skjer. Det er vondt å se at barna blir skuffet og selvsagt er den letteste løsningen => fix it. Og hvordan fikser vi det lettest mulig? 

Alle får den samme belønningen uansett innsats og resultat. 

For meg føles det helt feil og jeg har valgt å være litt unorsk. Betale for gode karakterer. 

Så også neste år, når disse to starter i nye klasser blir det slik. Selv om mange kan være uenige, og jeg vet ikke dette fungerer for alle, men for oss har det gjort det og det er nok for meg. 

Ha en nydelig dag i solen!

En mamma er.....



I dag og i går har Christian vært hjemme fra barnehagen. Det var litt feber i går og selv om han var på bedringens vei i dag tidlig hadde han en forferdelig hoste som gjorde at jeg kansellerte alle møter i dag og ble hjemme. 

Vi har brukt noen timer under dyna og snakket litt sammen om viktige ting i livet. 

Først ville han vite når jeg skulle kjøpe flyet han ønsker seg? Ja, si det hehe. Det må du nok ønske deg lille venn. Så kom det noen tanker om at han egentlig ville ha en ny sykkel og at det i dag faktisk er bare 7 dager igjen til Kuskerudnebben åpner. 

Kuskerudnebben er utebassenget som ligger 2-3 minutter unna oss. 

Så kom praten inn på mødre og hva som gjør dem så spesielle. 

Så jeg spør:

Hva er en mamma? Kan du beskrive en mamma?

Så sier han høyt og nokså bestemt:

En mamma er en dame med mange talenter!

Hahaha jeg spurte han hvilke talenter en mamma har og da kom det:

En mamma kan bake, få barn glade når de er triste og synge rare sanger.

Vel det oppsummerer meg nokså bra. Har blitt litt synging på kamera i det siste nemlig haha. 

Håper fredagen deres blir nydelig! Så fort mini er overlevert til pappaen skal denne mammaen ut å spise med min barndomsvenninne Silja! Gleder meg!

 

Søndag på terrassen!



For noen fantastiske dager vi har hatt dere!

Været, det kan ikke bli bedre. Endelig sommer. 

Jeg kjenner at de siste ukene har gjort meg så godt. Å være mad mamma og pappa fikk meg virkelig til å senke skuldrene. 

SØNDAG

Søndager her hos oss er nokså avslappet. Særlig nå når været er bra så bruker vi fridagen ofte til å slappe av og gjøre ting sammen. Enten det er å spille Monopol eller å spise aprikoser. 

Christian var ikke veldig keen på å smake på dem men her prøver vi å smake på alt 10 ganger før vi sier at det er noe vi ikke liker. 



Mest gøy er det å dytte aprikoser inn i munnen min haha. 

Annika og Sven har virkelig strukket seg det siste året. Jeg skulle gi Sven en genser her om dagen og jeg var 100% på at han passet genseren men neida. Den var passe til Espen allerede. 

Tiden flyr og små barn blir store. 

Et stort poeng her hjemme nå er at Christian har funnet ut at både Annika og Sven har blitt ungdommer. Det er virkelig stort. 

Da Annika kom ut på terrassen i ste spurte Christian henne: Stemmer det virkelig at du er ungdom nå, Annika?



2 stykker klare for ungdomsskolen :)

Stein - saks - papir er det som brukes til å bestemme det meste her i huset. Hvem skal ha først, hvem skal sitte hvor osv. Dere som har barn vet sikkert akkurat hvilke ting jeg mener. Det skal tas avgjørelser om det meste hehe. Og minstemann lærer av de eldste.

I år er jeg mye tidligere ute enn jeg noen gang har vært med planleggingen av skolestart. Er det en ting jeg har bestemt meg for å gjøre bra fremover så er det å ha alt i boks til slike ting jeg bare vet kommer. 



Skolestart er en av disse tingene og jeg bruker alltid kjøpe noen fine klær til barna til avslutninger og skolestart. Vi kjøper klær på forskjellige butikker men dere som følger meg vet at jeg i flere år har vært stor fan av både Ralph Lauren og Gant. 

Disse plaggene går også ofte i arv, fordi de er slitesterke og de holder seg bra i vask. 

Jeg bruker som regel å kjøpe dem på salg og er alltid på utkikk etter tilbud på merkeklær. I dag ble jeg tipset av en venninne om at Kidsbrandstore.no har 25% rabatt på hele nettbutikken sin. 

Da jeg snakket om barneklær i januar på snap, så kokte snappen min nesten over av spørsmål om hvor jeg handlet så derfor deler jeg det her. 

Genseren Christian fikk til jul finner du her. Og om du ikke har handlet dette merket før så kan jeg si at de er litt små i størrelsene så jeg går alltid opp en størrelse. Særlig til gutta. 

En ting mindre å tenke på. 3 fine gensere til gutta og en til Annika på vei ;) Penger spart er penger tjent!





 

Dette hang utenfor klasserommet:



Det er mattetentamen neste uke, mamma. Sven sitter og gjør lekser, mens han snakker litt om skolen og hva som skjer de siste ukene nå før han skal ta sommerferie.

Det har vært et hektisk år med masse prøver og mye lekser. 

Velsignet med gode lærere som både har motivert og fulgt opp.

Neste uke er det altså heldagsprøve i matematikk. Faget Sven er like frelst i som jeg har vært i alle år. Like nyskjerrig og vitebegjærlig som jeg selv var. Dog et lite hakk foran undertegnede føler jeg. 

Vi bruker alltid å snakke litt om lekser og prøver, men i år synes jeg det har vært så mye prøver at jeg har blitt helt matt. Hver eneste uke har det vært presentasjoner og målprøver. Til tider har jeg som mor vært bekymret for arbeidsmengden, men det har hele tiden gått seg til. 

Husker du dette bildet, spør jeg Sven. 

Ja, tenk at det nå er 3 år siden. 

I begynnelsen av 6. klasse måtte alle skrive på en liten tavle hva de ønsket å bli når de var store. 

Selv om han har vært veldig tydelig på at det er lege han ønsker å bli når han blir stor så har jeg også veldig ofte fortalt han at det finnes mange andre muligheter. Man kan dra ut i verden, reise eller ta andre utdannelser. Jeg har fortalt han at det finnes mange andre studier enn kun medisinstudiet. 

Hovedpoenget er å gjøre noe man elsker. Noe man virkelig brenner for. 

Det er et hårete mål han har satt seg og jeg kjenner han såpass godt at jeg vet målet er hans eget. Det er ikke noe han har bestemt seg for fordi han vil "please" oss andre. Og med det målet kommer også mye jobbing. 

Det aller første steget til målet er snart nådd. 8. klasse er snart historie. De riktige tingene har blitt prioritert og det har vært rom for trening, spill og reiser innimellom. 

Til høsten er det Annika som skal få bryne seg på 8. klasse og den nye, store skolen. Hun topper om det er mulig brorens ambisjoner, men det får vi snakke om senere. Akkurat nå er jeg bare veldig stolt over at vi sammen har overlevd dette året. Vi har vært gjennom uker med sykdom, vi har klart å sende med pølser og grillmat i riktige sekker, kakao når sekken hadde behov for det, bøker har blitt glemt men levert i storefri, linser har blitt mistet i svømmetimer men blitt levert, klær har forsvunnet og jeg har kommet med noen friske nordnorske gloser når min matpakke har blitt røsket med i stedet for egne.

Men alt i alt så har året vært utrolig fint. 

Frem har det kommet en ungdom, som ser andre og tar ansvar og som akkurat har sendt sin aller første søknad på sommerjobb. 

Jeg er stolt!

God tirsdag.

PS. Det har vært litt problemer her med forhåndspublisering av oppskrifter. 3 oppskrifter ligger upublisert og jeg skal inn til Nettavisen i dag og høre hva det er som går galt når innlegg ligger på automatisk publisering. Så vet dere det. De er på vei :)

Følg meg gjerne også på: Instagram,  FacebookPinterest eller Twitter ♥ Eller snap med meg på annebrith.no

Hei Sveis!


Det satt langt inne å klippe Christian kort, men han var selv veldig klar på at han ville ha akkurat like kort sveis som Sven og Espen. 

Så etter noen måneder med snakk om klipping fant vi ut at vi skulle gjøre det. 

Da vi kom inn til Hairport her på Sørumsand så satt Christian seg ned i stolen og sa rett ut: 

Jeg vil ha det kort på sidene og langt oppå. Så kort du bare klarer haha. 

Frisøren bare så på meg og spurte om jeg virkelig mente at det skulle være så kort. Og jeg måtte jo bare bekrefte det. Han ville ha alt på sidene bort med maskin som han sa: Hent frem maskinen!

Det ble en helt annen gutt synes jeg. Så stor plutselig.

Vi valgte å ha en jevn overgang bak slik at det ikke blir så rart når det vokser ut. Det var noe frisøren anbefalte, så skal du klippe gutten din i samme frisyre så er det å anbefale. 

Han er så happy med den nye sveisen sin og når det ikke styles så ligger det i en nokså "konservativ" look så dette er for oss virkelig en fin frisyre synes jeg. Han er tøff til tider og så noen ganger litt "finere" i looken. Om dere forstår? Håret kan jo ikke styles daglig hehe. Vi styler det 1 eller 2 dager i uken. 

Når det kommer til barn og frisørbesøk så er min erfaring at det er viktig å lytte til barn. Noen barn er ikke klare for et besøk hos frisør når kanskje foreldrene er det. Vet ikke om noen av dere der ute har hatt barn som har vært skeptisk for frisører, men her hjemme mener jeg Sven faktisk var langt opp i skolealder før jeg fikk han til frisøren. Han ville bare ikke. Vi prøvde jo mange ganger men forgjeves. 

Har dere noen smarte råd til andre som kanskje sliter med å få barna til frisør? Legg igjen en kommentar. 

Baking er jo min og Christian sin store hobby annenhver uke, og derfor ble det baking rett etter hårklippen :)

Kommer noen fine oppskrifter her senere!

Gode klemmer!

Følg meg gjerne også på: Instagram,  FacebookPinterest eller Twitter ♥ Eller snap med meg på annebrith.no








 

Sven fyller 14 år!



Hurra for deg som fyller ditt år!

I dag kunne jeg fylt bloggen med mange morsomme historier om deg fra du var liten frem til i dag. Men jeg er mammaen din og kjenner deg bedre enn alle andre. Slik du er på privaten, vil du at skal forbli privat. Det skal vi rundt deg respektere. 

De som har deg nær, venner og familie er heldige. 

Du gir mye av deg selv til andre, du er inkluderende og omsorgsfull og ser alltid andre mennesker. Det er en av dine sterkeste egenskaper. 

Du er smart, jobber hardt og flittig for å nå mål du setter deg. 

Ved siden av alle disse egenskapene så har du arvet humoren fra både din mamma og pappa. Du har dobbel dose og det merkes. Du kan skremme livet av meg til tider for å fortelle meg etterpå at det hele bare var en spøk. På nederlandsk ville vi sagt: Jij bent een kanjer!

Du snakker nå 4 språk. Du forstår, undres og leter etter svar. Med disse egenskapene og mye kunnskap i sekken vil du finne nye og riktige veier å gå i fremtiden. Husk bare på at veien til målet er like viktig å nyte som det å kome i mål!

En skikkelig gladgutt med glimt i øyet som ikke er redd for å bane vei, være annerledes eller fortelle høyt om dine drømmer. Det er deg!

Jeg gleder meg til å se hvordan fremtiden din vil bli. Uansett hvilke veier du velger så vet jeg at du vil ta valg med både hodet og hjertet ditt! Det er sånn du er. 

I dag skal vi sette ekstra pris på deg.

Vi elsker deg!

Gratulerer så mye med 14-årsdagen din i dag. Solen skinner for deg i dag!

Slik lærer vi han å svømme:


Jeg sier vi. For jeg er jo ikke den eneste forelderen her. Selv om det er kun meg han er sammen med nå. Både jeg og pappaen til Christian er svømmetrenere. 

Og vi har begge et stort fokus på at Christian skal lære seg å svømme. Espen var bare 4 år da han svømte alene men det var nokså tidlig. Å lære seg å svømme krever tid og tålmodighet. Pluss at man selvsagt skal gjøre det i barnas tempo. Men det er ingen grunn til at en 10-åring ikke skal kunne svømme. Bare så det er sagt. Det er vårt ansvar som foreldre å være barn dette.

Men det er ikke alltid like lett, for noen barn er redde i vann og du lærer så absolutt ikke å svømme med armringer eller badering rundt midjen. DET forverrer bare alt. Så folkens kom dere uti bassenget sammen med barna og kast baderingene. 

VI har ikke tatt med noe av dette på ferie og jeg har sagt til Christian at han må lære seg både å flyte og dykke FØR han lærer seg å svømme. 

Så derfor øver vi på å flyte som en stjerne. Både på rygg og på mage. 

Noen barn liker ikke å få vann i øynene og da kan svømmebriller hjelpe litt. Slik Christian har. De er kjempefine. Mener de er fra XXL. Vi har også kjøpt med noen ringer som synker. De er til stor hjelp slik at Christian kan dykke etter dem. 

Han har vært store deler av dagen i vannet og står, selv om han ikke kan svømme med vannet til halsen. Det er litt nervepirrende å stå og se på som mamma, men han må selv finne ut hvordan han skal klare å puste når han synker ned. Så da står jeg 3-4 m unna og passer på. 

Det er like før nå. I dag fløt han på rygg i over 15 sekunder. Men han har enda ikke knekket koden. Vi krysser fingrene for at det skjer ila denne uken. 

Jeg storkoser meg!

Følg oss gjerne på snap: annebrith.no 


 

Dette skjedde hos frisøren:



Christian har villet klippe håret sitt veldig lenge nå og har mast om å få kort hår.

Så selv om både jeg, pappaen og alle andre rundt elsker han med langt hår fikk han selv velge  hvordan han skulle ha det. 

KORT!

Det var veldig tydelig.

Han sa klart og tydelig da han satt i stolen at det måtte bli KJEMPEKORT!

Christian er som meg: Han elsker når noen duller og koser med håret hans. Han sovner når jeg stryker håret hans på kvelden og gjett hva som skjedde hos frisøren? Joda, etter bare 10 minutter sovnet han i frisørstolen. 

Han klarte å si flere ganger: Dette var deilig. 

Hun som klippet han hadde aldri opplevd maken :P 

Så søt!

Tok en liten videosnutt av han og. Men å sovne hos frisøren, gjør ikke jobben å klippe særlig enkelt for frisøren, så det er mulig vi må en tur tilbake. Christian mente at det heller ikke var kort nok haha. Han vil ha lik frisyre som sine brødre.

Må bare takke Hairport Sørumsand for kjapp service. 



 

Det koster for mye, han må slutte på fotball!



Krise i heimen. Vi har ikke penger til å la han spille fotball.

Barn blir ekskludert fra fotball. Fordi foreldrene ikke har råd til å betale flere tusen i året. Det har blitt altfor dyrt å være med på fotball, så de som er "fattige" i Norge i dag, må rett og slett stå over eller slutte på fotball. 

Det betyr at han som faktisk elsker å spille fotball i friminuttene, han som drømmer om å få være med på laget, trene sammen med de andre gutta, han får faktisk ikke vært med på fotballen i dag, fordi moren hans ikke kan betale det. 

Jeg leste akkurat dette blogginnlegget: Barn stenges ute fra fotballen og hjertet mitt rives i to. Det er så sant det som skrives her. 

Det skapes en klasseforskjell i fotballen i dag. I barneidretten som du og jeg er så engasjerte i. Fotball liksom. Det har blitt for dyrt. Så de "svakeste" og "fattige" taper. Jeg skjønner det så godt. Jeg er alenemor selv og vet at noen ganger så må man ta upopulære avgjørelser. Har man ikke råd til mat på bordet så prioriterer man i alle fall ikke å betale dyre regninger som treningsavgifter og cupdeltagelse på fotball. 

For tro meg det koster. 

Sven fyller 14 år i år og jeg tror ikke jeg overdriver om jeg forteller dere at fotballen hans det siste året har kostet over kr. 10.000.- Det er nye sko, utstyr, fotballer, deltagelse på cuper, treningsleirer osv. For meg er det greit. Jeg klarer meg økonomisk. Men jeg hadde ikke klart det for 2-3 år siden. Da hadde jeg også måtte sagt som så mange andre foreldre nå gjør: Du må slutte på fotball. 

NFF sier: Fotball for alle. 

Da sier jeg: Yeah right. 

Fotball for de rikeste. 

Man kan jo lure på om det er den blå vinden som blåser over landet vårt som er "skyld" i dette, men det skal jeg ikke spekulere i. Jeg har selv i årevis valgt blått men vurderer sterkt å stemme helt motsatt ved neste valg. 

Hva er det vi gjør med idretten? 

Hvorfor skal alt koste så mye? 

Jeg ser jo også at sporten Annika bedriver ikke kan sammenlignes med fotball. Det koster mye mye mer. Og jeg føler meg virkelig heldig som kan gi mine barn muligheten til å gå på en sport de elsker. Men burde det være slik? 

Skal vi være med på å skvise ut og ekskludere barn som drømmer om å spille fotball? 

Jeg blir oppriktig lei meg. Også fordi jeg vet om små gutter som så gjerne hadde spilt fotball men fordi moren ikke har midler så får de ikke lov. De må være hjemme. 

Hva tror dere skjer med de barna når de blir ungdommer? Jeg sier ikke at alle kommer til å flippe ut men samholdet og vennskapet i sporten er noe som er like viktig som selve treningen. Å få være del av en gruppe som henger sammen i tykt og tynt. Jeg ser jo på Sven, Espen og Annika hvor flott de har det sammen med "gjengen". De mestrer og bygger opp selvtillit. De blir selvstendige og lærer seg mye av livets verdier ved å være en del av en slik gruppe. 

Dessverre så er det ikke slik at alle kan få lov til å få slike opplevelser. Dette skal du kun få være en del av om du kan betale for deg. 

Jeg gremmes!

Følg meg på snapchat: annebrith.no

Annika på kjendisparty



Det var kun et alternativ for Annika da hun fortalte meg at hun skulle på kjendisparty og det var Reese Witherspoon fra Legally Blonde. 

Jeg fikk oppgaven med å finne kostyme, og det kan jeg si dere ikke var særlig enkelt. MEN etter å ha lagt ut på snapchat at jeg lette etter klær fant vi faktisk ut at Blaker Ungdomslags teatergruppe Bult, hadde satt opp Legally Blonde i fjor. Da jeg ringte var de villige til å låne oss dette antrekket.

Jeg måtte sy alt litt inn og satt i går kveld med nål og tråd haha. 

Det er ingen hemmelighet at det eneste Annika ønsker seg her i livet er å bli advokat, studere på Harvard og være cheerleader. 

Jeg blir ikke overrasket om hun starter å mase om å reise et år til USA så fort hun er på videregående. 

Hun er en utrolig flott, liten frøken og hun er den her hjemme som sørger for at alle følger reglene som er satt opp og at alle har tingene som vi trenger. Det er nemlig slik at Annika alltid vet hvor den minste tingen i huset er. Nåler, vesker, sokker, sko, ja absolutt alt vi leter etter vet hun hvor ligger. 

Hun har skikkelig orden i sysakene sine. 

Apropos sysaker så ønsker hun seg en symaskin. Hun vil lære å sy om klær. SÅ om noen har tips til dette så legg igjen en kommentar.

Måtte ta noen bilder av "Reese" på vei ut i Limoen :P

Ha en strålende kveld dere!

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no

























 

Når skal barn holdes hjemme?


Egentlig tror jeg at vi alle sammen vet når barna våre IKKE skal sendes på skole og i barnehage. Det er ikke det dette dreier seg om. Vi vet alle når vi kjenner på den ekle magefølelsen av å sende et sykt barn avgårde. 

Hvorfor gjør vi det da hele tiden? 

Altså, hvorfor kan vi bare ikke holde barna hjemme når vi føler at det trengs?

Selv om jeg har 4 barn så synes jeg det fremdeles er vanskelig å si til mine barn at det er greit at de er hjemme. Hvorfor jeg synes det er vanskelig? Det er fordi jeg vet at de kommer til å gå glipp av viktig lærdom. Og så kan det hende at de føler seg bedre utover dagen og på den måten unngår en dag borte fra skolen. 

Jeg synes det er vanskelig å vite hvor den grensen går. Fordi barn er så forskjellige. Det ene barnet tåler mye mer enn det andre. Noen lærere og trenere vi har møtt på opp gjennom årene sier at det er de som skal ta avgjørelsen om barna er syk nok til å være hjemme, på skolen eller på trening. Derfor har jeg også vært den mammaen som sender en halvslapp unge avgårde. 

Hva er fasiten? 

Når skal barn holdes hjemme?

Her hjemme har vi hatt en regel som sier at når barna selv føler at de ikke klarer å dra på skolen så skal de være hjemme. Men noen ganger så har barna også prøvd å dra og så kommet hjem igjen. Da har man jo den verste samvittigheten som mamma. For ingen har jo lyst til å være den moren som sender syke barn på skolen. 

Minstemann er hjemme i dag. Han merker du det på. Han ligger bare helt stille i senga mi. Akkurat nå ligger han rett ved meg og sier ingenting. Han har ikke feber eller noe. Han sier bare selv at han er fryktelig sliten. Og da blir det en dag hjemme. Eller to. For her hjemme har vi alltid hatt det slik at vi prøver å være helt friske før vi drar avgårde igjen. Særlig med hensyn til feber og oppkast er det regelen skolene også håndhever. 

Men det er faktisk ikke alle voksne som alltid har mulighet til å være hjemme med syke barn. Bare det i seg selv er jo vilt. Jeg vet om mange alenemødre som sliter veldig på grunn av dette. Da er det jo barna som taper. Alle burde ha muligheten til å være hjemme med sine syke barn. 

Men hvor ligger den grensen hvor man sier klart og tydelig at nå, nå skal barnet være hjemme fra skolen eller barnehagen? 

Det er akkurat det som er så vanskelig. Det er forskjellig fra barn til barn. At man skal ha en standard på dette blir faktisk helt umulig. Den ene familien setter barnas velvære høyere enn den andre familien. Noen foreldre har jobber som gjør at de prioriterer barna på en annen måte enn andre. Noen voksne er "hardere" og mener at barn må prøve seg på skolen og heller reise hjem, mens noen er mer forsiktige og holder barna hjemme fordi de ikke vil smitte andre. 

En fin regel er uansett: Feber og oppkast. Da blir man hjemme. 

Her har vi også en regel at om barna sier selv at de er dårlige, så skal de få være hjemme. Men da er det ingen trening heller, samt minimalt med lek og moro. Som regel skal de holde senga og så skal de ikke se mye på Ipader eller tv. De kan lese bøker, slappe av og nyte litt tid sammen med mamma. 

Som regel er det alternativet veldig kjedelig og er de ikke 100% syke så velger de alltid å kle på seg og dra på skolen. 

Men i dag og i morgen, blir nok Christian hjemme. Han ligger fremdeles tett inntil meg her nå og nyter stillheten. 

Håper dere får en strålende dag!

Klemmer fra oss.


 

Reserve igjen



Tårer renner nedover et kinn. Et altfor ungt barnekinn. Skuffelsen i øynene er det umulig å skjule. Hodet henger ned. 

En altfor liten, tynn kropp har igjen fått den aller verste beskjeden: 

Reserve igjen. 

Ikke god nok. 

Tusen tanker i et lite barnehode. 

Nådde ikke opp denne gangen heller. Bare de aller beste ble plukket ut. All treningen virker forgjeves. Dystre tanker om ikke å være bra nok. Den altfor harde sannheten. Det er vondt og trist. 

Veien hjem fra treningen blir lang. Hva gjorde jeg galt? Hvorfor er jeg ikke god nok? Hva må jeg trene mer på? Tårene kommer igjen. Og igjen. 

Hun sparker alle steiner på veien. Den ene hardere enn den andre. Kanskje sinnet legger seg til hun er hjemme? Ja, for hun er sint nå. Forbannet. Men mest trist og lei seg. Så mye jobb, så mye trening og så kom beskjeden: Du er ikke god nok. 

Reserve igjen.

Jeg står maktesløs og ser på. Uansett hva jeg som mamma sier så vil det ikke hjelpe. Alt jeg kan gjøre er å åpne armene mine for en klem nå det trengs. Det svir langt inn i hjerterota. Inni meg gråter jeg også. 

Jeg som voksen, skjønner så altfor godt at det kun er de beste som blir plukket ut, men det betyr ikke at det ikke er tøft for de som ikke når opp. Samfunnet er slik at kun de beste skal med. Men hva om vi hele tiden kun gjør de beste bedre? Enn om vi lot reservene få ekstra trening, eller mer spilletid? Hva ville skje da?

De beste blir bedre fordi de får være med på flere treninger. De rykker opp og spiller med de eldre. De får tilbudene "reservene" ikke får. Så forskjellen mellom de beste og de dårligste blir enda større. Vi er med på å skape de forskjellene. Hva om vi en uke kun hadde fokus på de dårligste? Vi som er trenere i barneidretten. Hva om vi bestemte oss for at denne uken skal kun de dårligste få komplimenter og de dårligste skal få alle tilbud de beste alltid får? Hva tror dere ville skjedd da? 

Det handler om å se potensialet i alle og rose alle. Ikke bare de beste! Vi må ikke glemme reservene. 

Hjertesukk fra en mamma. 

Hun gråter fremdeles. 

Bagen er ekstra tung. Hun slenger den i gangen og orker ikke tenke på å rydde noe opp. Alt virker så meningsløst. Så urettferdig. Hadde jeg bare fått en sjanse, tenker hun. Bare en sjanse. 

Men det skjedde ikke. Ikke denne gangen heller. 

Hun skal sitte på sidelinjen og se på. Heie på. Være glad. Være en lagspiller. 

Det føles meningsløst. 

Reserve igjen. 

Takk for at du leste!

Bildet er kun et illustrasjonsbilde. Denne saken gjelder ikke Annika. Men som mamma til flere barn i forskjellige idretter møter jeg på denne problemstillingen så altfor ofte. Jeg har vært mor til den beste på laget og jeg har vært mor til den dårligste på laget. Og jeg ser, så altfor ofte at det kun er de beste som trekkes frem og heies på. De beste BLIR bedre og reservene, de som mulig hadde trengt oppmuntringen, heiaropene og rosen, de blir igjen og igjen ikke prioritert. Jeg vet at det er den harde realiteten men innimellom gjør det vondt å stå og se på! Så i dag heier jeg litt ekstra på alle de som er evig nummer to eller alltid reserver. Dere fortjener å bli sett!

Foto: Geir Hartmann

 

 

Han vil ikke spise middag

Jeg har aldri vært en mamma som stresset med mat og rutinene rundt maten. Mine barn har vært 4 forskjellige barn når det kommer til mat. Den ene spiste ikke poteter til han var 8 år og null grønnsaker. Mens den andre spiste absolutt alt jeg satte frem. 

Fordelen med å ha så mange barn har vært at jeg visste dette ikke var på grunn av noe jeg har gjort. Barn har rett og slett forskjellige preferanser når det kommer til mat. Akkurat slik det er med oss voksne. 

Men jeg river meg i håret av minstemann. Han vil bare ha brødskive til middag. Og om det er varm mat og jeg klarer å få han til å spise sitter han sånn typ 5 minutter ved bordet. 

Jeg har ikke stresset noe særlig med det for jeg vil at barna skal oppleve mat og alt rundt det som noe fint. 

Men som mamma bekymrer jeg meg jo som alt annet også over dette. 

Hvordan skal jeg få i han middag?

Jeg var så fortvilet en dag i forrige uke at jeg sa rett ut til han: Hvordan i alle dager skal jeg få deg til å spise middag?

Han så på meg, smilte og sa: Det er bare å lage piknik det mamma!

Haha, som sagt så gjort. Den ettermiddagen ble det piknik i stua og Christian spiste som aldri før. Faktisk var det nokså koselig, for vi samlet oss alle sammen på gulvet og spiste pølser med brød. 

Det eneste jeg nå er bekymret over er om jeg må fortsette med dette daglig haha. 

Kan jo hende noen av dere har et bra tips å dele? Legg gjerne igjen tips eller kommentar på facebook :)

God tirsdags kveld!

Her er noen bilder fra vår koselige piknik :)













 

Oppdra ungen din sjæl!



Det er mye du kan be meg om. Mye jeg vil kunne si ja til. Men å forvente at jeg som blogger skal oppdra dine barn. DET er å ta det for langt. 

Jeg blir så forbanna lei av å høre at jeg som blogger skal være et prakteksemplar av et menneske som skal gi alle de rette verdiene til barn og unge som følger meg, at jeg blir helt matt. 

Oppdra ungen din sjæl!

Hvor vanskelig er det egentlig? Altså jeg bare spør!

Hva er dette for ansvarsfraskrivelse fra voksne mennesker? 

Jeg har mer enn nok med å oppdra mine egne barn. Jeg har faktisk ikke tid eller lyst til å oppdra dine barn. Det må du nesten klare selv. 

Vet du hva dette betyr i praksis? Det betyr at du må lære barnet ditt hvordan han eller hun oppfører seg på sosiale medier. Jeg vedder på at om du føler deg truffet av dette innlegget så vet du halt sikkert i 9 av 10 tilfeller ikke engang hvilke apper barnet ditt har på telefonen. Har du noen gang gått inn på telefonen til ditt barn og bladd deg gjennom alle apper? Klikket deg inn på chaten og lest det han eller hun skriver til vennene sine? 

Huff, det er kanskje et brudd på privatlivets fred. Du har kjøpe en Iphone til ditt barn som akkurat har blitt 8, eller kanskje 10 år og du mener han eller hun må få ha såpass privatliv at du ikke skal inn på den telefonen?

Vet du hva? Hvordan skal du kunne lære ditt barn hvordan han eller hun skal omgås med andre om du ikke tar grep og følger med? Du må se hvordan barnet ditt kommuniserer for å kunne irettesette. Ja, skyt meg. Jeg sjekker barna mine og det de skriver på nett. Jeg følger de på alle sosiale medier kanaler og forteller de hva som er riktig og galt. 

Du som mener at JEG skal lære barnet ditt folkeskikk, du har ikke snøring om hva barnet ditt gjør på nett. 

Jeg er så utrolig lei av at vi bloggere skal få ansvaret og dermed også ofte et press på oss til å hjelpe alle andre. Fordi vi har tusenvis av unge følgere. 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg vet det er utrolig mange foreldre der ute som ikke følger med på hva barna gjør. Er dere for opptatte kanskje med å realisere dere selv? Med egentid og ferieturer slik at barna kommer i andre rekke?

Jeg skal ikke ha ansvaret for dine barn. Det skal heller ikke skolen ha. 

Du skal oppdra ungen din sjæl!

Overrasket?

Jeg skal ikke ha ansvaret for å fortelle barn hvilke bilder de ikke skal sende til andre via snapchat. Det er ikke mitt ansvar. Om jeg velger å dele et lettkledd bilde av meg selv så er ikke jeg den som er ansvarlig for at ditt barn har lyst til å gjøre det samme. Ditt barn er ikke mitt ansvar. Det er ditt. Du må sette deg ned og snakke med barna dine. 

Du må spørre om du kan få lov til å høre hvilke sosiale medier kanaler han eller hun er på. Kanskje om du spør pent så får du følge han eller henne? La barnet eller ungdommen din vise deg og lære deg noe om du ikke vet. Men i 2017 bør foreldre strengt tatt være såpass oppegående at vi har oversikt. Får du ikke fulgt med så tar du ansvaret og sjekker. Du tar fysisk telefonen og sjekker hva barnet ditt holder på med. Ja, jeg mener det bør gå såpass langt. Du skal følge med på hva barnet ditt foretar seg. 

Nå er det selvsagt forskjell på en ungdom på 15 eller et barn på 10 år. Men det starter alltid et sted. Og det er det jeg mener. Når du gir barnet ditt en Iphone eller en annen smarttelefon så gir du han eller hun også uendelig muligheter til å oppføre seg som en drittsekk uten at du vet. Det er ditt ansvar som mamma eller pappa å sørge fora t det ikke skjer. Tør å tro at barnet ditt er den verste. 

Du må følge med på ditt eget barn. Du må lære barnet ditt folkeskikk. 

Ikke skyv ansvaret over på meg. Bloggeren. Det blir for dumt.

Ta fatt i ditt eget liv og oppdra ungen din sjæl!

Les også: Ikke rydd opp etter ungen din

 

 

På togturen ville han plutselig vite:



Christian elsker å kjøre tog. Da vi skulle til Lillestrøm i går tog vi også toget slik at han kunne glede seg over det. 

Lørdag formiddag og nokså mange mennesker i vognen vi satt, men det hindret ikke Christian i å dele sine tanker og erfaringer. Han snakker ikke så lavt heller når han først engasjerer seg. 

Barnehagestemmen holder seg like høyt hele helga og det var ingen moderering mens vi satt i toget. Selv ikke da det kom andre og satte seg ved siden av oss. 

Jeg vil ha en lillebror, mamma. Slik begynte det. 

Dette har vært et tema i flere uker nå men han får samme svar fra meg hver eneste gang. Det er ikke flere babyer i magen til mamma. Frem til nå har han godtatt denne forklaringen. Men så kom spørsmålet: 

Hvordan kommer babyen i magen? Den må jo komme inn på et vis. 

Dette sier han så høyt at alle rundt oss hører det. 

Annika sa brydd til han: Dette trenger du ikke få svar på akkurat nå. Vi kan snakke om dette når vi kommer hjem. 

Men Christian ga seg ikke: 

Jeg vil vite det nå, ropte han høyt. Hvem putter babyen i magene? 

Jeg hadde lyst til å ta en skrøne og si at det var storken som kom med babyene, men å lyve er ikke helt min greie så mens jeg satt og funderte på hvordan i alle verden jeg kunne lage en light versjon i løpet av de neste minuttene så reddet Annika meg og sa kjapt:

Det er pappaene som legger frøet i magene. 

Christian ser opp med store øyne og roper ut slik at alle kan høre det:

Har min pappa vært inni deg?

Heldigvis kom vi akkurat da til Lillestrøm stasjon og kunne jeg flau skynde meg ut av toget. 

Små barn altså. Skal vite ting på de mest rare tidspunkt....

Ha en fin søndag morgen dere....

Gode klemmer.

PS. Les gjerne også dette innlegget: Kreativ løsning fra en 4-åring :P 

Klar for ball! Prislapp: kr. 11789.-



Hurra, det er klart for skoleball i heimen! I fjor var det Sven som skulle på ball og prislappen var jo vesentlig billigere. Men jenter er dyre i drift, det er helt klart!

Jeg vet ikke hvem det er som gleder seg mest til ballet, Annika eller jeg? Jeg holder en knapp på meg. Jeg har jo bare en jente og dette ballet er hennes første. Det aller første ballet vil bli husket så lenge hun lever og derfor er det viktig at alt er perfekt. 

KJOLE

Kjolen er definitivt i boks. Vi var på Lillestrøm i dag hos Anna Johnson og fant ikke bare en kjole som passet. Det var så mange kjoler å velge i at jeg holdt på å svime av. Den ene penere enn den andre. Glitter og tyll, rosa, gule eller mintgrønne. Jeg skjønner jo at jenter ønsker dette. Hvem vil ikke være prinsesse for en dag liksom? De har også nettside: www.annajohnson.no 

Pris: kr. 2990.-

LIMOUSINE

Altså, man ankommer i stil. Limo er det eneste riktige her. Heldigvis kan jentene dele på kostnadene og blir prislappen noe mindre enn om jeg skulle betalt for bilen selv. En egen sjåfør, det bare må man ha. 

Pris: 2500.-

VESKE

Jeg holdt seriøst på å glemme veske. Jeg er jo ikke en veldig pyntete frøken selv og har ikke så mange vesker, men skal man på ball så trenger man en matchende veske. Terningkast kan bare komme. Vesken passer perfekt til kjolen.

Pris: 400.-

HÅR

Jeg er så absolutt ikke flink med hår og har derfor bare booket en frisørtime. Hun får da vasket og satt opp håret akkurat slik hun ønsker det. Vi tar hårklippen samtidig slik at alt blir perfekt. 

Pris: 1500.-

SKO

De mest nydelige askepottlignende sko ble tryllet frem i butikken og det var umulig å si nei til disse. En liten hel bak og med glitter. De passer kjolen helt perfekt. 

Pris: 899.-

SMYKKER

Hun trenger øredobber, armbånd, en tiara eller noe annet i håret og mulig et smykke. Til dette har vi beregnet et budsjett på:

Pris:kr. 1500.-

MANIKYR & PEDIKYR

Ikke så dyrt egentlig. Kun kr. 500.- Da er neglene stelt både på hender og føtter. Fantastisk blir det! 

Pris: kr. 500.-

FOTOGRAF

Helt til slutt trenger vi jo å forevige dagen med de vakreste bildene. En fotograf er booket og vi kommer til å få nydelige bilder som vi kan henge opp på veggen hjemme. Minner til evig tid. 

Pris: kr. 1500.-

Sminke og vipper har vi ikke tatt med i budsjettet da jeg regner med at hun låner litt fra min overfylte sminkepung. 

Kan dere tro at vi gleder oss. Med alt dette på plass er både Annika og jeg sikre på at dagen blir helt perfekt. Altså hva mer kan en jente drømme om? Dette er jo bare den aller største dagen i hennes liv så langt! Å dra på et skoleball glemmer du aldri og det er viktig at alt er perfekt. 

Total prislapp: kr. 11789.- 

Ser hun ikke fantastisk ut? 






 Hvem ville ikke dødd for en slik veske? 

Kjoler i alle regnbuens farge. Alle jenter får kjolen de ønsker og drømmer om. 








Så kom vi hjem. 

Jeg helt i ekstase over hennes aller første skoleball. 

Annika kom bort til meg og sa: Jeg tror ikke jeg trenger den dyreste kjolen for at ballet skal bli perfekt. Det er jo kvelden jeg kommer til å minnes, ikke kjolen. Etter noen runder med foreldre til venninner har vi funnet en kjole hun kan arve. Eller så blir det et alternativ hvor vi velger en ny kjole og dropper alle andre ting som frisør, smykker, limousine og fotograf. 

Anna Johnson i Lillestrøm har kjoler i mange forskjellige prisklasser.  

Jeg må presisere at vi ble veldig godt mottatte der og de har ufattelig mange flotte kjoler. 

Annika fortsatte: Kanskje jeg kan bruke skoene jeg hadde til jul. De har jeg bare brukt en gang. Og om du heller kjører meg til ballet så sparer vi de pengene. Håret kan jeg jo fikse sammen med jentene i klassen og sminke vil jeg egentlig ikke ha. 

Jeg begynte også å tenke litt. Hvilke signaler er det vi som foreldre gir til barna våre om vi stæsjer de opp til kr. 11798.- til et ball? 

Selvsagt har vi hatt en topp dag og det er klart at kjolen hun hadde på seg er drømmekjolen. Kanskje vi ikke trenger alt stæsjet rundt? Kanskje bare en kjole og noen pene sko? Det er vi foreldre som må sette grenser på hva som er greit hos barna våre og jeg skjønner at det er mange der ute som synes det er vanskelig å si nei til de søte små, men hva med å sette ting i perspektiv? 

God lørdag.

Sven sitt ball i fjor ble heller ikke som forventet. 

DEL GJERNE INNLEGGET om du som meg synes vi bør begynne å moderere oss når det kommer til skoleball. 

Er han for liten?



Det er jo slik at den minste i flokken alltid gjør ting raskere enn de andre. Den eldste baner vei for de som kommer etterpå, sant? 

Jeg har prøvd å være veldig bevisst på at jeg behandler alle barna like, særlig de eldste 3. Men minstemann som snart er 5 år får mange flere "goder" enn de andre. 

Jeg er veldig usikker akkurat nå. 

Jeg har bestemt meg for å ta Christian med på konsert i kveld. Det er flere grunner til at han får være med. Han elsker musikk og konserten er i hallen rett ved siden av her vi bor, pluss at Annika er med og synger. Så jeg skulle dratt dit uansett og hadde jeg ikke tatt han med så hadde jeg enten måtte bytte kveld midt i min uke, eller skaffet barnevakt. Sistnevnte er noe jeg faktisk ikke liker å gjøre, men noen ganger så må man jo. Særlig når man er alene med barn.

Men nå begynner jeg å lure på om han er for liten for dette? Og så tenker jeg på om musikken er for høy for han. 

Når er egentlig riktig alder å ta med barn på en slik konsert? 

Vi er jo hjemme rundt halv ni, så det blir jo litt sent men det er ingen hast i morgen tidlig så vi kan sove så lenge vi vil. 

Det som bekymrer meg mest er vel om musikken blir for høy. da må jeg jo bare gå ut med han tenker jeg. 

Hva tenker dere?

Er han for liten?

Dere som har flere barn: Er det slik at minstemann får flere goder enn den eldste eller prøver dere å holde dette likt?

Gode klemmer herfra. 

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

 

Har du glemt noe?



Hei du. I dag har jeg lyst til å spørre deg om noe. Jeg håper du ikke blir sint, eller irritert. 

Det er bare det at noen ganger så glemmer vi. 

Vi er for opptatte med å gjøre det som kreves av oss. Hverdagen tar oss. Tidsklemma. Det er alltid unnskyldninger. Uansett. Vi er gode på det. Vi voksne. 

Vi raser av sted fra det ene til det andre. Vi har planer, vi fokuserer, vi jobber og vi sliter. Alt for at vi skal ha det så bra som mulig. Men midt oppi alt så glemmer vi ofte noe viktig. Og det er det jeg har lyst til å snakke med deg om i dag. 

Hvor ofte leker du med barnet ditt?

Helt ærlig?

Når satt du deg ned på gulvet sist og bygget Lego? Eller hoppet på trampolinen? Eller flettet håret til datteren din? Hvor lenge er det siden du bare la alt annet du hadde i hendene dine bort, og bare satt deg ned med barnet ditt. På hans eller hennes premisser? 

Når var siste gangen du tok deg tid til å leke?

Jeg håper du ikke fikk dårlig samvittighet nå? Men jeg tenkte på akkurat dette i går. Da jeg begynte å legge planer for februar 2017. Så kom det en tanke opp: Nå er det lenge siden jeg hoppet på trampolinen, tenkte jeg. 

Det står en eske med Lego i gangen. Den er fra julen og jeg har enda ikke tatt meg tid til å bygge den. Det ligger også et nytt spill i spillskuffen vår. Vi fikk det som familie til jul. Men vi har enda ikke tatt det frem. 

Jeg føler jeg er god på å være sammen med barna, men jeg tror også jeg kan bli bedre på det. Hva med deg? Har du glemt å ha det morsomt med barna i det siste? Har du fått med deg at alle barn elsker food-challenge for tiden? Det er jo en perfekt måte å lære barn om smakene på kjøkkenet på. 

Jeg tror jeg skal lage ting klart til i kveld og ha en slik challenge jeg. Eller en gjettekonkurranse, hvor alle skal gjette en ingrediens. 

Barna trenger oss. De trenger nærheten av oss. De trenger å se hvordan vi oppfører oss og hvordan vi reagerer. De trenger at vi setter oss ned og leker med dem. Viser dem. Ler sammen med dem. 

Har du glemt å leke?

Gode klemmer!

Delt bosted? Best for hvem?



Nå har forskere i Stockholm kommet med en ny studie. Den konkluderer i at barn med delt bosted har det best. Vi snakker da om barna som har to hjem. En uke her og en uke der. De har det best, ifølge studien, etter barn som bor sammen med begge foreldrene. 

For det er jo fremdeles slik at barn har det aller best sammen med begge foreldrene. 

Men barna som da bor en uke her og en uke der, skal ifølge studien ha det bedre enn barn som bor fast hos en av foreldrene. 

Med dette vil jo debatten igjen komme opp: Hvor er det best å bo og hva skal normen være?

Jeg er alenemamma. Jeg har erfart delt bosted og ikke delt bosted. Min mening støtter ikke denne studien. Hvem er det egentlig best for? 

Når mor og far flytter fra hverandre er det ofte høy temperatur og kan det oppstå konflikter som ikke er bra for barna. I slike tilfeller er det så absolutt ikke best for noen barn å dele bosted. Forutsetningen for å dele, må være at det konfliktnivået er såpass lavt at dette ikke påvirker barnet. 

Jeg har sett på mine barn at de trengte roen de fant i en adresse. Stabiliteten og tryggheten. Men for å få til dette må man også som foreldre være særdeles rause. Det gjelder vel egentlig i alle tilfeller hvor man skal dele på disse små. 

Realiteten er en helt annen. 

Hva om vi snudde alt på hodet? Hva om vi sa: Normen skal være at barna bor på et sted, og de som vil ha delt bosted må flytte inn og ut. Barna skal få bo i huset de har tilhørighet i og det er foreldrene som skal ha delt bosted! 

HA, jeg tenker meg at delt bosted ikke hadde vært et alternativ. For hvem vil egentlig flytte hver uke. For det er jo det vi gjør! Vi raser fra den ene til den andre med disse små og tenker ikke over det. 

Studien viser også til at det er delte meninger blant psykologer. Denne studien er det altså ikke alle psykologer som støtter seg til. Takk og lov for det! 

Vi har også delt bosted på minstemann. Jeg synes helt ærlig ikke noe om det. Jeg har skrevet et innlegg: Skal han få bo hos pappaen sin?  Det er ikke skrevet i stein at det er mor som er den beste forelderen. Kanskje hadde han hatt det best om han bare hadde et hjem? Jeg tror det, men i vårt tilfelle bor nære hverandre, vi har en fantastisk fin tone mellom oss, vi besøker hverandre ofte i friukene og vi ringes ofte. Minstemann merker at det er god stemning og han trives. Vi ser det. Men kunne han ha hatt det enda bedre? Tanken streifer meg ukentlig. 

Jeg tror vi skal være forsiktige med å konkludere med hva som er best for allmennheten. Vi bør ikke konkludere med hva som skal være normalen i dette. Vi må se på hver enkelt situasjon og så bedømme ut fra det. Foreldre vet best hva som passer deres barn. Noen er sterke, noen mer følsomme. Noen barn trenger å bli hørt andre barn klarer seg bedre om man tar avgjørelser for dem. 

Delt bosted er en løsning jeg ikke liker. Jeg liker det ikke fordi jeg vet at jeg selv hadde hatet å flytte fra den ene til den andre. 

Hvordan hadde du følt det om du skulle bodd i en bag? En uke her og en uke der? Jeg kjenner et par som gjør det. Et par. All ære til dem. Men jeg tviler på at voksne hadde klart det. 

Men barna våre, de skal klare det. 

Det er noe å tenke på!

Konkurransedag




God søndag morgen dere,

Her hjemme går det i 100! Det har det egentlig gjort siden torsdag. Jeg har jobbet på spreng med en ide jeg har lyst til å sette ut i livet neste uke og her hjemme har det vært syke barn absolutt hele uken. 

I dag er første dagen at vi alle er friske og det er vi veldig glade for. 

I dag er det Winter Open og Annika sitt lag skal konkurrere. Faktisk så er vi allerede i full sving her hjemme. Frokost på gang og hår som skal settes opp. Jeg er nok mer nervøs enn Annika. Hun er så rolig. 

Det blir en travel dag i dag men jeg har faktisk tenkt til å jobbe litt fra hallen og legge ut noen av oppskriftene jeg laget. 

I går laget jeg kakene til Anna´s lille gutt Lucas ( Mammatilmichelle) og de har nå blitt fraktet sørover. Jeg er så vilt fornøyd med både kaken, fargene og sammensetningen. Bildene ble helt rå og jeg gleder meg til å vise dem til dere kommende uke. Skal la Anna få dele dem først på sin blogg. Hun må nesten få nyheten først. Kaken er designet av Anna selv og hun har selv bestemt cookies og fargevalg.

Tvi tvi til alle utøver i dag som skal i ilden, uansett arena. 

Vi skal heie som gale!

Gode klemmer!

 

 

Frivillig trening, ja eller nei?



Akkurat nå sitter jeg i en treningshall og ser på utøverne i NRC Tigers som har frivillig trening. 

Slike treninger er det hver fredag.

Frem til nå har jeg latt Annika styre dette med Cheerleading selv. Hun har sagt klart ifra at hun vil trene mer. Privattimer, trene med venninner, løpeturer, styrketrening hjemme, trampolinehopping, turn og tøying i stua. Det blir mange timer i løpet av en uke. 

Mange flere enn jeg tør å si høyt. Jentene på laget utfordrer hverandre på tøying, styrke og de heier på hverandre når den ene klarer noe i en eller annen stunteserie. 

Jeg har mange ganger her på bloggen blitt kritisert for at jeg pusher barna mine og at jeg setter krav til dem.

Les også: Hvordan lære barna å bli best?

Men i dette tilfellet med Annika så er det hun selv som bestemmer tempoet. Hun har funnet noe hun virkelig brenner for. 

En lidenskap. 

Hvordan kan jeg vite det?

Jeg ser det på måten hun setter seg mål på. Måten hun snakker om treningen. Jeg ser det i øynene hennes, hvordan de lyser opp når hun ser på de som er bedre enn henne. Hun vil virkelig dette. Og hun har en vilje som er langt større en det min er. Det har jeg merket hjemme. Hun er mye sterkere enn det jeg er. 

Det er jeg som nå prøver å bremse henne. Uten at jeg lykkes noe særlig med det. 

Hun har bestemt seg. 

Men som mamma så er det jo tanker og bekymringer som dukker opp. Jeg veier hele tiden det faktum om hun trener for mye? Er hun for lite allsidig? Det er mange hensyn å ta. Jeg føler og kjenner på magefølelsen min og tenker tusen tanker hver dag. 

Hvilke hensyn skal vi ta? Hvilke valg er riktig?

Det aller største hensynet er Annika selv. 

Hva hun vil og hva hun ønsker. 

Og akkurat nå er det mest mulig cheerleading.

Hun vil gjøre det som skal til.

Så da kjører jeg. Og jobber, mens jeg kaster blikket på alle de forskjellige utøverne som fyller denne altfor trange gymsalen. Jenter og gutter fra 12 års alderen og oppover. En salig blanding av juniorer, eliteutøvere, norgesmestere og europamestere. 

Alle med samme målet.

Bli bedre. 

Takk for at du leste. Ha en fin fredag.

Følg oss kommende uke for å se hvordan det går i oppkjøringen til Norwegian Open. 

Les også: Skal jeg fortelle henne sannheten?

Enn hvis jeg faller, mamma?

Foto: Geir Hartmann

Han har snart bursdag og ønsker seg.....



Hva gjør man når mor og barn har forskjellige ønsker?

Christian blir snart 5 år og ønsker seg ikke noe annet enn en Batmanbursdag. 

I fjor ble det Spiderman og jeg hadde virkelig håpet på at vi kunne dra en sirkusbursdag eller en malebursdag med farger og koselige ting.

Nei, det eneste som står i hodet hans om dagen er Batman.

Han skal bli Batman når han blir voksen også. Den nåværende Batman blir da et vanlig menneske igjen og han tar over som Batman. Ikke brannmann, politi eller noe annet. 

BATMAN.

Så hva gjør man som mor da? 

Skal jeg gå fullt og helt inn i dette og lage den kuleste Batmanfeiringen som finnes eller skal jeg prøve å få han på andre tanker?

Det siste frister veldig.

Hva er det med gutter og disse superheltene? 

Det er 89 dager igjen så vi har litt tid kan man si. Men tiden går fort og jeg skal ha dette i boks allerede i februar. Sven har bursdag rett etterpå og da blir det vel en roligere feiring tenker jeg. 

Denne uken er det mammauke og Christian har bestemt at vi i dag skal bake sjokoaldecupcakes. For dere som følger meg på snap, så kunne dere se hvordan han satt og bladde i bakebøkene mine i går for å finne noe han hadde lyst til å bake. Da jeg spurte han om vi skulle bake kjeks svarte han: Kjeks er for nybegynnere, mamma. HAHA

Jeg har nok noen ganger nevnt når det skal bakes at kjeks og cookies er enkle saker å lage slik at det er nok derfor han da det, tenker jeg. 

Om du klikker deg gjennom MYSTORY på min snap: annebrith.no så ser du hele bakeseansen. Han fikk lov å gjøre alt selv. Til og med velge når eggene skulle tas i smøret og sukkeret. Det erfarte vi at var litt i tidligste laget. Når smøret ikke har blandet seg nok i sukkeret blir muffinsens ikke luftige nok. SÅ han har allerede lært mye innenfor baking, bare 4 år gammel. 

Dere som har barn hjemme bør la barna leke seg på kjøkkenet. 

Det er altfor mange barn/ungdommer som ikke engang kan skille egg. DET må være noe alle skal kunne etter endt barneskole. 

Les: 10 tips til deg som skal bake med barn

Kommentarfeltet her på bloggen koker om dagen og jeg synes det er hyggelig med så mye engasjement. Det er ikke mange kommentarer som ikke blir godkjente. Har ikke din kommentar blitt godkjent så er det kanskje fordi du har omtalt barna mine. Selv om omtalen ikke er negativ så synes jeg at diskusjoner rundt dem ikke hører hjemme i et kommentarfelt.

Derfor blir alle kommentarer rundt barna slettet. I alle fall der hvor det spekuleres i tanker og følelser de kanskje har. 

Jeg skulle egentlig anbefale noen bøker her i går. Planen er å tipse om en ny bok hver mandag, men det fikk jeg rett og slett ikke tid til da jeg og minste begynte å bake. 

Jeg må nok bare innse mine begrensninger de ukene han er her. Han står da på førsteplass. Selv om han til tider kaller meg for en pølse og en skravlebøtte haha. 

Ha en strålende tirsdag!

Klemmer.

Les også det ærlige innlegget: Prøver du å lure oss? Mitt svar etter å ha fått flere spørsmål i kommentarfeltet om jeg lyver. Eller innlegget som ble heftig diskutert: Kan man elske et barn mer enn det andre? Det er jammen ikke alle som tåler at man sier noe høyt.





 

Sjokkerende luciafeiring



Eller når jeg tenker meg om så er jeg jo egentlig ikke så overrasket.

Hva i svarte feiler det noen foreldre må jeg bare spørre?

Luciafeiringen startet 7.20 her hos oss. Espen skulle være stjernegutt så jeg var veldig spent på hans vegne. Han hadde øvet lenge. Klassen hans gjorde en særdeles bra oppvisning og det hele var over på litt under en halv time tror jeg. 

Men hva skjer?

Midt i sangen ser jeg rundt meg.

Der sitter det altså små barn og søsken som rett og slett ikke har respekt nok til å holde fokus på en opptreden. Nei, de barna sitter på ipader og mobiler og spiller!

SPILLER!

Midt i sangen starter en av småsøskenes mobil med masse lyder som nesten overdøver sangen. Full guffe på spillet han tydeligvis har spilt.

Har det blitt slik at vi ikke klarer å lære barna våre å leve uten mobil? Det er kanskje ikke så rart fordi vi selv klarer det kanskje ikke heller?

Så når vi da samles for å oppleve sang, glede, og samhold blandt fine barneskoleelever så sitter halvparten av folket og stirrer med i mobilene sine. I alle fall søsken. Er det slik at da holder de i alle fall kjeft?

Hva med å lære barna at de skal sitte stille og nyte musikken. Høre på og se hva som skjer?

NYTE, SE og OPPLEVE!

30 minutter!

Ikke det engang. 

Jeg er sjokkert.

Men egentlig kanskje ikke så.

For akk ja, la dem få viljen sin. 

En mamma lot den minste sønnen løpe fritt rundt. MYE bedre det enn at det dyttes en mobil i hendene på han. 

Nei, her har du en mobil: Hold kjeft i noen minutter du. Eller så har det blitt så vanlig at vi bare må sitte og surfe på mobil mens folk faktisk opptrer og synger. Noe de har øvet på i lang, lang tid.

Skjerp dere folkens.

Lær barna å legge bort den mobilen når det er slike arrangementer. 

Foreldre også! Surfe på mobil kan vi vel gjøre senere?

Det er rett og slett flaut.

Må berømme klassen til Espen altså og hele 5. trinnet som har øvd og gjorde en flott fremføring. 

Men det er trist å tenke på at så mange barn rett og slett er så likegyldige pga foreldrenes dårlige oppdragelse og mangel på respekt. Triste saker.

Hva blir det neste liksom?

LUSSEKATTER

  • 200 g smør
  • 5 dl melk
  • 50 g fersk gjær
  • 14 g safran
  • 2 ts salt
  • 2 dl sukker
  • 3 stk egg
  • 20 dl hvetemel

Smelt smør. Ha i melk og rør inn egg. Ha deretter i gjær. 

Ha det tørre i en bolle og bland inn det våte.

Elt deigen godt.

Forhev deigen i 45 minutter og rull ut lussekatter. 

Etterhev i minst 15 minutter.

Stekes på 225 grader i 10-15 minutter. 

ENJOY!











 

Prøver du å lure oss?



I går fikk jeg et spørsmål på snapchat. Det sto: Prøver du å lure oss?

Jeg tenkte litt over akkurat det da jeg la meg. 

Jeg kan forstå at noen mennesker som kanskje ikke har et veldig godt forhold til sine barn tror at jeg prøver å fremstå bedre enn det jeg egentlig er. 

Det dere ser er jo bare en brøkdel av det som egentlig skjer her hjemme. 

Men jeg kan love dere at når det kommer til baking og tilstedeværelse med mine barn så scorer jeg høyt. Jeg tør faktisk å si det også. Jeg føler at jeg som mamma er godt tilstede i hverdagen med mine barn.

Hvordan klarer jeg det?

Fra barna kommer hjem til barna går og legger seg så er jeg sammen med dem. Jeg lager mat sammen med dem, jeg baker og jeg setter meg ned på gulvet og leker med dem. Det er "jobben" min som mamma. 

I går var det kaos på kjøkkenet. 

2 stykker skulle lage taco, mens 2 skulle bake lussekatter. Jeg hadde handlet mat og skulle prøve å koordinere dette. 

Samtidig ville jeg prøve å ta et bilde av oss alle. 

Midt oppi alt sto kamera fra Bloggerne på haha og filmet det hele. 

Hva er sannheten? 

Er jeg virkelig så glad i mine barn at jeg ønsker å bake med dem hver dag? Er jeg virkelig så tålmodig at jeg klarer å stå og se på at de griser ut hele kjøkkenet? 

Svaret er faktisk ja. Selv om du kanskje ikke tror det. Selv om du tror at alt er et spill for galleriet. 

Jeg tror jeg kunne hatt flere barn. Det hadde faktisk ikke vært meg imot. Poenget er at du må bestemme deg for at du skal takle det. Du velger om du klarer hverdagen med barn.

Om du forteller deg selv hver dag at du er så sliten. Ja så blir du også sliten. 

Men hvis du hver dag er takknemlig for at du får en ny dag sammen med familien og tenker på at du faktisk ikke har veldig mye tid her på denne jorden så tror jeg du vil tenke annerledes. 

Jeg sier ikke at du hver dag skal gå rundt å tenke på at du skal dø. Men om du reflekterer litt over hvor mange år du har igjen å leve og hvordan du bruker tiden din så tror jeg at du som jeg kommer til å føle at du har dårlig tid. 

Skal jeg da kaste bort tiden min på uviktige ting? Eller skal jeg skape minner for evig tid?

Bildet over er for meg et nydelig minne. 

Det minner om en ettermiddag hvor vi egentlig ikke hadde tid til å bake men hvor vi bestemte oss for å gjøre det uansett. En ettermiddag hvor Christian på 4 år spurte meg hva jeg hadde lyst til å bli når jeg ble stor. Han fortalte selv at han hadde et stort ønske om å bli Batman. Annika lekte hest med Christian da ventetiden på stekingen av lussekatter ble for lenge og Espen lærte noen engelske ord. 

Sven fikk stemt gitaren sin og jeg fikk vist barna at jeg faktisk også spiller gitar. 

En hektisk ettermiddag hvor vi samlet oss på kjøkkenet tross dårlig tid. 

Og da lyset ble slukket på gutterommet hørte jeg en liten kar hviske: 

Lussekattene blir finest stekt om de har lik størrelse på brettet. 

Og sånn er det jammen meg og. Veier du opp bollene til 100 g hver og deler de ut til barna vil du få jevnt stekte lussekatter. 

Oppskrift på lussekatter og kransekake er på vei....

Gode klemmer!

Les også: 10 tips til deg som skal bake med barn!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

Når jeg som voksen tar feil valg.....



 

Først ble barna sinte, så så jeg at de ble lei seg og skuffet.

Så tok de saken i egne hender.

Vi snakker nå om adventskalenderen.

Hvert år siden de var små har jeg pakket inn pakker til dem. Først 24 pakker, så ble det 48 pakker. Da Espen kom ble det 72 og med Christian i hus er det hele 96 pakker som skal kjøpes inn. 

I år valgte jeg å gjøre ting annerledes.

Les innlegget: En annerledes førjulstid. ( sponset innlegg)

Det så ut til å gå greit. Men en dag i forrige uke som Annika og sa at hun ville ha en kalender. Hun ville kjøpe den selv. 

Hun forklarte meg at det ikke dreide seg om hva som var inni pakken men om tradisjonen. Hun hadde helt siden hun var liten fått en slik kalender og det ga henne en veldig fin følelse. Følelsen av jul. God stemning, kjærlighet og familie. 

Jeg ble satt ut. 

Gikk i tenkeboksen. 

Jeg fikk også litt vondt i meg. 

Å ta bort en av gledene som de har erfart som størst i julen. Jeg visste ikke at det betydde så mye for dem og ble faktisk litt lei meg selv. Følte meg rett og slett som en dårlig mor. 

Skulle de få lov til å kjøpe kalendere for egne penger? 

Eller skulle jeg stå på mitt?

Det var 2 mot 2. For Sven betydde det ikke så veldig mye sa han. Men jeg så at Espen og Annika virkelig ville dette. Så godt kjenner jeg barna mine og det stakk litt inni meg. Jeg synes det er vanskelig når de sier så klart ifra.

Så jeg gjorde noe jeg ikke bruker å gjøre.

Jeg ombestemte meg. 

Lot dem få "vinne" den diskusjonen. Med gode argumenter forklarte de meg hvor viktig dette var for dem. Vi snakket om julen før og julen nå. Julen vi hadde i "gamlehuset" da pappa og mamma var sammen og hvordan julen har blitt etter at vi flyttet hver for oss. En jul her og en jul der. 

Adventskalenderen ble ikke bare en greie med 24 pakker. Den ble plutselig gode minner, pappa, luciafeiring, fyr i peisen, varm kakao og spenning. Den ble pepperkaker og melisglasur, snøfnugg på nesetippen og årets første skitur. Alle disse minnene kom opp da vi snakket om julen før og julen nå.

Kalenderen har blitt en tradisjon som for dem var viktig og som fikk dem til å minnes de fine stundene. 

Med "spons" fra besteforeldre ble det en Bodyshop kalender på Annika. Espen fikk en UEFA Champions League kalender og Sven fikk Flaxlodd-kalender. 

Det var det de ønsket seg. 

Og jeg. Jeg lærte at det er lov å ombestemme seg. Det er lov å prøve å forandre tradisjoner men at når man møter motstand fra barna så skal man lytte til dem.

Ikke drep meg i kommentarfeltet jenter! I dag trenger jeg gode klemmer!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

Ikke rydd opp etter ungen din!



 

Jeg får mange spørsmål i løpet av en uke. De aller fleste dreier seg om barneoppdragelse. Mange av dere ønsker å høre hvordan jeg har klart å få mine eldste 3 barn til å bli flinke, vennlige, omsorgsfulle og selvstendige. 

Vel, jeg vet ikke om du som leser dette kommer til å like det jeg skriver nå, men jeg tar sjansen. 

Selvstendige barn får du ikke av å smøre matpakken deres hver morgen, eller lete frem alle bøker som skal være med på skolen. Du får heller ikke barn som klarer å komme seg på skolen i tide om du hver dag forteller gutten din at nå må du dra på skolen. Nå er klokka 8. 

Du får heller ikke selvstendige barn om du vekker dem hver morgen til samme tid. Og om de ikke klarer å komme seg ut av senga i tide så stiller du opp og hjelper og kjører på skolen slik at de skal rekke å komme tidsnok?

Hva lærte de da?

Jo, da lærte de at mamma rydder opp når jeg driter meg ut.

Sven glemte utebuksen sin en vinter. Han kom på skolen og jeg så den ligge i gangen. Han frøs hele dagen. Jeg kunne reist på skolen med buksen. Men jeg gjorde det ikke. Han hadde det kaldt hele dagen. Han har aldri glemt noen klær hjemme siden den dagen for 4-5 år siden. Han var ikke store karen men han lærte noe viktig. 

Espen fikk ikke godkjent leksene sine en uke i vår. Det var en kjip følelse ja. Men skal jeg stå ved siden av han hver ettermiddag for å sjekke at han får unna leksene? Jeg kan spørre om han har gjort dem, ja men jeg mener helt klart at jeg ikke skal være den som kontrollerer. Da har jeg ikke annet å gjøre her hver dag enn å gå rundt å sjekke lekser. Vil du ha gode karakterer må du gjøre leksene. Ditt valg. 

Du må tørre å se at barnet ditt går på trynet. Og så må du tørre å stå å se på at barnet ditt reiser seg opp, børster støvet av og fortsetter. 

Prøv å se på, prøv å heie med ord, men ikke alltid med gjerninger. 

Ikke rydd opp etter ungen din hver eneste dag!

Hvis barna ikke får kjenne på skuffelser og nederlag når de er barn vil de aldri bli sterkere. Hvis du som forelder alltid er den som lager mat, pakker sekk, legger frem klær, vasker rommet, bretter sengen, rydder i klesskapet og kjører på trening, så vil du aldri få et selvstendig barn.

Du kan da takke deg selv for den dårlige jobben du har gjort.

Det er ingen andre å klandre enn deg selv. 

La barna forsove seg! Det er ingenting som er så morsomt enn å se en 12-åring stresse for å rekke skolen. Hva er det verste som kan skje? At hun kommer for sent? 

Stakkar, du vil vel ikke at barnet ditt skal komme for sent på skolen? 

Tror du hun lærte noe av alt stresset? Kanskje rakk hun det på hengende håret og lærte at om hun forsover seg så er det ingen andre sin feil enn hennes egen. 

Men du er vel kanskje ikke en slik mamma eller pappa? For du vil kanskje ikke at barnet ditt skal være trist? 

Du kan ikke rydde opp etter barna dine hele tiden, eller kjempe deres kamper. De må klare det selv. 

Hvis du lar barna pakke sekken sin selv, lar dem feile, lar dem komme for sent, glemme utstyr de absolutt skulle hatt med seg så gjør du dem en tjeneste. Du lar dem da pakke den mentale sekken også. Du sørger for at de har pakket sekken og er godt rustet for voksenlivet. 

De har da lært og erfart og har blitt trygge på forskjellige situasjoner. De vil klare å håndtere utfordringer senere i livet. 

Det er ditt valg. Ditt valg som voksen. Du velger hvordan barnet ditt skal bli. Vil du at barnet ditt skal bli usikker og utrygg? Kanskje du til og med vil at barnet ditt skal føle seg avhengig av deg? Det finnes jo slike mennesker her i verden. Kanskje vil du ikke ha et selvstendig barn? 

Da må du for all del ikke ta til deg noe av det jeg har skrevet. 

Å la barna feile eller gå på trynet føles jo ikke akkurat så bra. Det er aldri gøy å se skuffelsen i øynene på barna, men du kan jo prøve en uke. Å la barna ha på vekkerklokkene selv, eller pakke sekk og lage skolemat selv. Hva med å la barna stå for middagen en hel uke? Eller ta seg av klesvasken? 

Hva tenker du? 

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet. 

Enig eller ei. Vi gjør vårt beste uansett. Men det er vi som foreldre som skaper barna og vi må tørre å være litt kjipe ;)

Les også: Det er ikke barna det er noe feil med!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

For 12 år siden fikk vi en jente ♥



Jeg har alltid drømt om å få en jente. 

Men har også alltid følt meg som en guttemamma og trodde jeg kom til å få bare gutter. 

Derfor var jeg veldig glad da vi fikk høre at det lå en jente i magen min. Vi hadde jo allerede Sven fra før og at nummer 2 da ble en jente var veldig stas. 

I dag er det 12 år siden hun ble født. 

Jeg hadde fødselen fra Sven nokså ferskt i minnet ettersom det bare er litt over 1 år mellom de to. Og jeg hadde forberedt meg på en veldig lik fødsel som med Sven, men så feil kan man ta. 

Sven ble født hjemme på soverommet i rolige omgivelser. Det var 30 grader ute, og fra jeg kjente at det murret i magen til han ble født gikk det ikke mer enn noen timer. 

Derfor trodde vi at Annika også kom til å komme i rekordfart. Haha det skjedde ikke. Jeg tror jeg gikk inn og ut av sykehuset i Mosjøen i 5-6 dager før hun ble født sent søndag kveld. Det var minus 28 grader ute og fjellet var dekket av årets første snø. 

Total kontrast. 

Annika vokste opp og ble en sterk jente. Med 3 brødre kjemper hun daglig en kamp om tilværelsen og er ikke ei som lar seg pille på nesen. 

Samtidig så er hun den som passer på og gir kjærlighet og omsorg. Jeg vet ikke hvor mange ganger hun sier ja til å rydde guttas rom ila en uke men det er ofte. Hun steller og ordner. Hun er den som har kontroll på det meste her hjemme. 

Hun er veldig lik meg, men har mye av skjønnheten sin fra pappen. 

Annika snakker flytende nederlandsk og har halvparten av familien sin der nede. Sammen med brødrene sine er hun ofte i Nederland. 

Som alenemor har jeg følt at jeg har måtte gi henne mer enn dobbelt dose med omsorg. Fordi hun er jente og fordi hun i en gutteflokk trenger å bli sett. Jenter er ofte mer følsomme enn gutter. Trenger ikke være sånn men det merkes her hjemme. 

Hun er en målbevisst liten frøken som ønsker å bli advokat og har sagt ifra at hun vil studere på Harvard. Uansett om andre sier sjansen er liten for at hun får plass så er hun fast bestemt på å kapre en av de plassene. Hvem er jeg som mor å si at hun ikke klarer det? 

Det vil hun klare. 

Det siste året har cheerleading tatt en stor del av hennes liv. Hun trener mye og er veldig målbevisst. Hjemmetrening blir til tide prioritert foran besøk hos venninner. Hun har en sterk mening og sier klart ifra når noe ikke er greit. 

Hun har også satt seg inn i lover og regler om publisering av bilder av henne på nett og er meget klar over hvilke paragrafer som gjelder. Dette er noe vi her hjemme også har diskutert og vi har klare retningslinjer om når vi er på nett, hva som publiseres og hva som skal godkjennes. 

I dag har hun bestilt bløtkake. 

Det er kaken hun liker best så derfor blir det bløtkake på hennes 12-årsdag. 

Fine Annika,

Du er morsom, sporty, ambisiøs, reflektert, smart, hjelpsom og en real venn. Du kunne blitt skuespiller men ønsker å bli advokat slik at du kan hjelpe barn som trenger å få beskyttelse som du så fint sier. Ingen tar en araber tempi som deg og ingen ler så høyt ved middagsbordet som deg. Du holder på hemmeligheter og har til og med tatt skylden for ting du ikke har gjort for å beskytte de du er glad i. DET er så raust. 

Du er en superjente og vi er så stolte av deg.

GRATULERER MED DAGEN!

Elsker deg!

Hilsen mamma....

Sven møter Annika for første gang....









 

Den nye "jobben" min!

Inneholder reklame
Nå har jeg sannelig fått meg en ny "jobb" :)

Jeg har ikke akkurat fritidsproblemer for tiden :P

Jeg synes det er så gøy, så inspirerende og så herlig. Og jeg gleder meg veldig til å gjøre dette.

Som mange av dere vet har jo Sven og SIF rykket opp i 1. divisjon og med 1. divisjon og ungdomsfotball skjer det også mye for oss foreldrene. 

Vi må stille opp på en helt annen måte enn det vi har gjort frem til i dag. Gutta blir eldre, ønsker seg like drakter og ønsker å reise på fotballcuper. 

Dette koster penger. 

Jeg er så heldig å få være del av en utrolig fin foreldregjeng som har holdt sammen med disse gutta i mange, mange år nå. Alle alltid like positive og engasjerte. Det har stort sett vært fedrene som har stilt opp og tatt treneransvaret. Fra og med i høst kom det en ny, ung trener inn og fikk fedrene litt andre roller.

Som sagt så blir ting annerledes. 

Reiser og klær koster penger og foreldregruppen har bestemt at vi skal prøve å koste slike turer og like klær gjennom lagkassen. På en slik måte stiller alle guttene likt, uansett bakgrunn. Alle er like <3 

Jeg liker tanken så utrolig godt og det var derfor jeg sa et klart JA da jeg ble spurt om å være dugnadsansvarlig. 

Idrettsnorge henger mer eller mindre sammen av dugnad så her er det bare å være kreativ. 

Jeg skal altså prøve å få fylt den lagkassen opp til maksimum slik at guttene får både trøyer og bager. Samt reist på de cupene de ønsker. Dette uten så altfor høye egenandeler. 

Jeg sjekket internett og fant nettsiden dugnad.klubb.no. 

På noen minutter bestemte vi oss for å selge julegaver nå frem mot jul. Laget får 40% av inntektene. Lister har blitt delt ut i rekordfart til alle foreldre, og jeg har loddet ut en premie til den som selger mest haha.

Jeg liker veldig godt at vi faktisk kan selge noe annet enn doruller for å finansiere turer og tøy. Vet ikke med dere men jeg har bare blitt så lei av at man må selge ting man rett og slett ikke har bruk for. Sokker og treningstrøyer samt underbukser har man jo bruk for hele året. 

Mamma fikk ikke sjans til å svare da jeg ringte for å ta bestilling hos henne. Hun måtte pent bidra hun også. Gavene koster alle sammen 250.- det betyr at vi får 100.- for hver solgte gave. Målet mitt er jo at vi får inn rundt 20.000.- på dette men jeg vet jo ikke hvor flinke de andre er. 

Nå kan det jo hende at det sitter flere "dugnadsansvarlige" foreldre der ute som fikk en ide til å starte en dugnad? Bare å følge linken og registrere laget. 

Om det er noen der ute som har ideer til oss om hva vi kan gjøre for å tjene inn penger til laget så tar jeg gjerne imot forslag. Vi skal ha kakelotteri nå mot jul og mulig hjelpe til på varetellinger, men tar gjerne imot tips fra dere lesere :)

Om noen av mine følgere kunne tenke seg å bestille sokker eller trøyer så er det bare å ta kontakt med meg. Du støtter et godt formål <3 Du må bo i nærheten eller mellom strekningen Sørumsand - Oslo. Jeg kommer innom med julegavene. 

Jeg har valgt å merke innlegget med "inneholder reklame" ettersom dette jo er reklame for laget til Sven. Og dermed egentlig blir litt kommersielt, fordi laget tjener penger på dette, selv om det er en dugnad. Så er det i alle fall ikke noe tvil.  

Jeg gleder meg til å dele resultatet av julegavesalget med dere. Dere skjønner kanskje at jeg tar min nye jobb nokså alvorlig? 

Ha en strålende dag videre!

Julestemning altså: 


Kan man elske et barn mer enn det andre?



Et vanskelig tema å snakke om dette. Men jeg tenker ofte på dette. 

Jeg har 4 barn. 

4 totalt forskjellige barn, selv om de ligner utrolig mye på hverandre. 

Jeg prøver å være rettferdig, behandle dem likt, men jeg har innsett: Det er umulig. 

Det går ikke an å behandle 4 barn i en søskenflokk likt. 

Mulig jeg får mange rasende kommentarer nå men jeg må bare dele mine tanker og erfaringer med dere. Kanskje er det noen av dere andre der ute som også til tider sliter med dårlig samvittighet? Kanskje mine tanker kan hjelpe noen i dag?

Jeg har begynt med noe nytt. Når mine barn kommer sutrende til meg og forteller meg hvor urettferdig noe er så har jeg startet med å si: 

Ja, du har rett. verden ER urettferdig. Du vil aldri få lik behandling for likt arbeid. Du vil aldri få like muligheter etter lik innsats og dessverre er det slik at du aldri vil oppnå like mye som andre selv om du legger i like mye arbeid.

Jeg kan ikke behandle dem likt. 

For det første så er de i totalt forskjellig aldersgrupper. Minstemann trenger ofte mye mer av min tid enn de eldste 3. Han trenger at jeg viser han hvordan ting skal gjøres. Han trenger at jeg sier ting ofte til han. De eldste tre føler ofte at jeg er mye mer sammen med han enn med dem => Ergo elsker jeg han mest.

Espen er minste i flokken av 3. De tre henger tettere sammen enn alle fire. Det er jo fordi de 3 kom ila 3 år. Han faller ofte litt bort ettersom de andre 2 gjør det så bra og kjemper om oppmerksomheten. Han er den populære gutten og den som sørger for at enhver jente har et smil om munnen. Også vi her hjemme. Han er også den som overnatter mest borte og er med på flest eventer. Jeg sier som oftest ja til Espen når han spør om ting. Akkurat på grunn av at jeg vet han ofte faller litt bort i alt her hjemme. Det får jeg også alltid kommentarer på. Espen er alltid hos venner og du sier alltid ja til han => Ergo elsker jeg Espen mest. 

Så kommer Annika. Eneste jenta i flokken. Prinsessa mi. Hællemåne vi to er like. Hun er hakket mer dedikert og målrettet enn meg. Men jeg ser meg selv så i henne. Jeg kan relatere til hennes følelser, tanker og betraktninger. Vi kan sitte i timesvis å diskutere for og imot. Hun må kjempe mot guttene og får aldri badet for seg selv. Jeg ser kampene hun må ta og støtter henne mye oftere fordi jeg føler hun er mer sårbar. Hun trenger meg til tider mer => Ergo elsker jeg Annika mest. 

Til slutt er det Sven. Han er jo førstefødte og har levd lengst. Jeg har elsket han i flest år. Han baner vei for de andre. Men der de andre har et innebygd gen hvor de lett står i spotlighten er han en person som gjerne lar andre skinne. Han er barnet du som mor gjerne pusher fremover fordi han ikke tar plassen av seg selv. Han tenker mye mer på de andre rundt seg enn seg selv. Han får jo alltid ting først. Iphone 5, Iphone 6, mac osv. Det er urettferdig mener de andre => Ergo elsker jeg Sven mest. 

Ja, jeg elsker barna mine på forskjellige måter. Jeg tør å si det. De er forskjellige og har forskjellige behov. En trenger mer struktur og regler enn den andre. Den kan da fort føle seg mindre elsket. Og det forstår jeg. En av dem trenger å høre meg ofte si jeg elsker han, mens en annen kanskje ikke trenger det så ofte.

Har du tenkt på det selv? 

Når man behandler barna forskjellig, betyr det da at man elsker dem på forskjellige måter. En mer enn den andre? 

Eller elsker man hvert barn like høyt?

Hva mener du?

Les også: Kjære Gud, ikke kom og hent sønnen min nå! 

Eller: Du må ikke klatre i treet!

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

 

Tanker fra Norges største blogger



75.000 mennesker klikket seg inn i går på bloggen min og leste innlegget: 41 år og forelsket i en 24-åring. 

Det gjorde meg til Norges største blogger i går, derfor kan jeg bruke denne tittelen i akkurat en dag. Jeg synes det er dritgøy. 

Noe som er enda mer gøy er hvor rause alle er med kommentarer rundt emnet kjærlighet mellom forskjellige mennesker. Personlig er 17 år for meg utrolig mye, særlig når det er jeg som er eldst, men det var jammen ikke mange kommentarer som støttet det. De aller fleste som la igjen en melding har ment at kjærlighet er ment for to personer og det er også de to som skal bestemme om aldersforskjellen er for stor eller ei. 

Makan til respons. 

Det er jo det som er så herlig med denne bloggingen. Du vet aldri hva det er som treffer, hvilken overskrift som fenger eller hvilke innlegg som går viralt. Plutselig sier det PANG og så kommer folk bort til deg på butikken for å si at mannen er 15 år yngre og at de digger at jeg tør å skrive om det. 

Blogglivet ass! Helt fantastisk noen ganger.

Denne høsten har vært tung. Jeg har slitt med å finne min plass. Jeg har følt meg alene. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal lykkes som mamma, venninne og som menneske generelt. En av valgene har vært å vente med en ny kjærlighet. Ha fokus på meg selv og mine barn. Til tider har jeg følt meg veldig alene. 

Ja, jeg har følt meg ensom. Men fokuset mitt har alltid vært og vil alltid være på familien. Vi skal ha det bra her hjemme. Jeg har også begynt å sette en prislapp på tiden min. DET høres kanskje litt absurd ut men jeg skal skrive et lengre innlegg om akkurat det. Med en prislapp på tiden min har jeg blitt mer fokusert og effektiv. 

Høstens 2 store mål var det ikke jeg som sto for. 

1. Sven ville sammen med gutta vinne kvaliken til 1. divisjon. I denne divisjonen vil de møte fremtidige landslagsspillere og på denne måten, naturlig nok, bli bedre selv. 

2. Annika satset på Norwegian Open sammen med laget sitt NRC Tigers Jr. Coed Bullets. 

Begge målene ble innfridd. Sven har spilt fast fra start i alle kampene og Annika vant i går gull med laget. 

Jeg merker godt at det skjer noe i heimen. Målene forflyttes, barna blir mentalt sterkere og får egne meninger. Mye av jobben med Annika og Sven er nå gjort. Det jeg ikke har klart å lære dem av verdier tror jeg ikke de vil ta til seg. De neste årene skal grunnlaget legges for voksenlivet. Samtidig som vi skal ha det gøy. 

Tro meg, det skjer mye rart her hjemme som dere ikke får vite. Jeg river meg i håret til tider fordi jeg blir så oppgitt. Men jeg tror det er slik det skal være. Grenser forflyttes og mor blir grå i håret. 

Det er en herlig rise vi er på. Den blir bedre. Det dere ikke vet er at vi her hjemme har jobbet med noe i over et halvt år. Hva det er skal jeg fortelle i dag klokken 12. Så følg med! 

Jeg gleder meg veldig til å fortelle dere det!

Men i dag skal jeg altså nyte i 24 timer at jeg er Norges største blogger. Selvsagt med hjelp fra Nettavisen og side2. Det er fordelen vi blogg.no bloggere har. Vi har folk som følger med og som tar tak i våre saker raskere enn det blir gjort på andre plattformer.

Før hylekoret og haterne tar av så vil jeg si at jeg ikke skrev innlegget om 17 års aldersforskjell for å provosere. Jeg skriver innlegg om de aktuelle situasjonene jeg kommer opp i til daglig. Situasjoner som skjer i livet mitt. Det vittige er jo at etter i går så var det kun menn mellom 20 og 30 år som tok kontakt. Selv om det ikke kommer til å bli den store kjærligheten så må jeg innrømme at får meg til å trekke på smilebåndet. Særlig ettersom så mange av haterne der ute mener jeg ser ut som om jeg er over 60 år. 

Når det er sagt så vil jeg si TAKK til alle dere der ute som heier og sender fine meldinger. Det betyr så vanvittig mye. Nå har også Vixen åpnet for nominasjoner for 2016. Så om du mener jeg fortjener en nominasjon til en kategori så følger du denne linken. Vixen i fjor var jo helt sinnsyk på mange måter. Ei dame løp rundt som en stresset høne og pushet frem den ene kjendisen etter den andre på en måte som var helt crazy. Vi som var der for 1. gang var helt lamslåtte av all hysteriet men det var gøy å være med på og derfor blir jeg nok med på det i år igjen selv om jeg ikke blir nominert! Jeg hadde jo i fjor masse venner som vant og det var ekstra stas å se noen av vinnerne på scenen. 

Ha en nydelig mandag dere!

Gode klemmer 

Skal jeg fortelle henne sannheten?


Et moralsk dilemma. Hva forteller du datteren din om hun spør meg hva som vil skje om hun feiler når laget trenger henne som mest?

Annika er så klar for Norwegian Open som hun kan bli. Konkurransen er i morgen og det hun ikke har lært seg frem til i dag vil hun heller ikke klare å lære. 

Jeg har fulgt med på mange treninger og generalprøven var feilfri. Hun er flyer og kastes flere meter opp i luften. 

Jeg må ærlig innrømme at det innimellom er vanskelig å se på. Hun kastes så høyt opp og tankene mine går mange ganger til spørsmålet: hva om de ikke klarer å ta henne imot? 

Hva om hun ender opp på matta i ren fortvilelse? Hun vil ikke være den første eller den siste flyeren som ligger og vrir seg på matta i smerte. Det er min største frykt. Hva om hun brekker ryggen? 

Annika spør meg, og jeg ser hun er betenkt når hun sier: 

Mamma, hva gjør jeg om jeg faller? 

Skal jeg fortelle henne sannheten? Om hvordan hun kommer til å føle seg? Selv om laget støtter henne og kommer med oppmuntrende ord så vil hun føle seg helt forferdelig. Hun vil kanskje gå helt i kjelleren og tenke at hun aldri mer vil være med på dette? Skal jeg forklare henne at det kommer til å føles vondt og forklare følelsen av skuffelse eller skal jeg bare fokusere på det som er positivt?

Sannheten er at hun enda lærer. Hun har begynt med dette for bare litt over 1 år siden. Hun har heller ikke vært med på mange konkurranser, så ja sjansen er der for at det kan gå galt. Skjer det, så er det lov å være lei seg og skuffet. Det er lov til å gråte og føle man har sviktet laget. 

Så jeg sier: 

Det er når du møter motgang du lærer mest. Skuffelser og tårer må til i livet. Og ja det er sårt om det skjer akkurat på de 4 minuttene når det gjelder som mest. 

Men du skal huske på at det er også bare det det er. 4 minutter av ditt liv. Morgendagen er så mye mye mer enn bare de minuttene. 

Morgendagen er å klemme på Tilde og Elise. Jenter du har blitt så glad i. Morgendagen er en nydelig drakt og sløyfer som glitrer. Morgendagen er 10 timer trening ukentlig. De musklene du har på kroppen din har ikke kommet dit av seg selv. Morgendagen er den styrken, spensten og smidigheten. Og flikkflakken og araber tempi. Morgendagen er samhold og spenning. Latter og tårer. Morgendagen er å trene så det gjør vondt fordi du ønsker å være best. Morgendagen er "no pain no gain". Og helt til slutt er morgendagen smilet ditt og kjærligheten du har fått for en sport du har tatt med storm. 

Uansett hvordan det går så vil jeg være den stolteste mammaen i verden når jeg ser deg i midten av den pyramiden dere skal bygge. 

Du har pågangsmot, styrke og vilje som mange misunner deg. 

Og det er DE egenskapene som skal hjelpe deg i morgen, uansett utfall. 

Mine armer tar deg imot etterpå uansett. 

Takk for at du leste. Følg oss gjerne i forberedelsene på snap. Annebrith.no. Der kan du sjekke MYSTORY for mye moro. 




 

Kreativ løsning fra en 4-åring!

Den er aaaaaltfor tung, mamma. 

Christian roper det høyt og viser at pakken med mel rett og slett vinner over fireåringen.

Han klarer det ikke.

Han sier det også høyt. 

Jeg klarer det ikke mamma. 

Så jeg spør: Skal jeg hjelpe deg?

NEI!

Han skal ikke ha hjelp haha. 

Kan du sette vekta ned på gulvet, mamma?

Haha, jeg tenkte jo ikke på det men så klart kan jeg sette vekta ned!

Kan du sette vekta ned på gulvet, mamma?

Haha, jeg tenkte jo ikke på det men så klart kan jeg sette vekta ned!

Så ble alt så meget bedre. 

Null stress liksom. 

Vi voksne må la barna bare få lov til å prøve seg frem tenker jeg. 

Det var en del mel på gulvet i går kveld men det betydde lite etter jeg så gleden hos Christian da han tok ut sine deilige kjeks med sukker på. 








Ha en strålende dag videre!

 

Skal man lytte til en 4-åring?

Du har blitt så vis. 

Så våken og kvikk. 

Stor gutt. Smart og vis. 

Du snakker om det du føler og det du tenker. Du har en stor dose empati. 

Det liker jeg, fordi jeg vet at empati vil hjelpe deg videre i livet.

Du er uredd.

Det liker jeg fordi det betyr at du føler du mestrer ting og har stor nok selvtillit til å begi deg ut på ukjente områder.

Du er åpen og tillitsfull. 

Det liker jeg fordi det sier meg at du har fått prøvd og feilet og føler deg sterk.

Du sover så rolig og så lett. 

Det liker jeg, fordi jeg vet at når du sovner lett så føler du deg trygg. Sover du også lenge betyr det at du har det godt og drømmer om fine ting. 

Dagene går, en uke her og en uke der. Den siste tiden har det blitt veldig oppstykket. Bare 2 dager så til pappa igjen og plutselig bare 2 dager her før ferden går videre. Men også det går som en lek. 

Hvorfor?

Fordi vi lytter til deg. Og hører på deg når du vil komme på besøk. Noen ganger ønsker du bare å se mamma. Midt i en pappauke. Da kommer du og pappa innom og vi drikker kaffe og spiser litt kake. Pappa kan også levere deg her og bli lenge for å leke med lekene dine. Helt til du sier: Nå kan du gå pappa. 

Såpass godt kjenner vi deg at vi skjønner når du savner en av oss. 

I forrige uke sa du klart at du ville være litt lengre hos mamma en uke. Da fant vi ut at vi kunne forlenge neste periode. 

Mamma og pappa er gode venner, sier du. 

Pappa har lært deg å sykle og svømme og jeg har lært deg å bake. Vi er like viktige, men du har sagt klart og tydelig at du trenger oss begge.

Like mye. 

Det lytter vi til.

Selv om du er "bare" 4 år :)






 

De populære barna må ta ansvaret i skolegården!


Skolen har begynt og det florerer med statusoppdateringer om mobbing og utestengelser.

Det gikk ikke mer enn 2 dager her hjemme før det var snakk om en fest hvor kun halve klassen skulle delta. 

Jeg er mamma til 4 meget godt likte barn. De har i dag ingen problemer med å hevde sege i sine vennegrupper, sosiale grupper, aktivitetsgrupper. De 3 som går på skolen gjør det såpass bra at de ikke henger etter ei ligger de noe under gjennomsnitt i verken fotball, håndball eller cheerleading. Et av barna er så flink i det som utøves at barnet alltid blir spurt når noen faller av og ikke kan stille.

Jeg kan love dere at det ikke alltid har vært slik.

Les: Det gjør så vondt! En sår historie om Sven som var den dårligste på fotballlaget.

Det var en gang jeg fikk en gråtende sønn hjem. Alle i gata var blitt inviterte til 6-års feiringen til kompisen, men ikke han. Da jeg spurte foreldrene hva som hadde skjedd forklarte de hendelsen med at sønnen på 6 fikk velge gjester selv.

Nå er vi altså på starten av et nytt skoleår. 

Har du, ja du ja, som kanskje har en populær sønn eller datter fortalt englebarnet ditt hvilken påvirkningskraft hun eller han har? 

Har du satt deg ned med din håpefulle og skissert scenarios i skolegården hvor små barn blir utestengt og spurt han eller henne hva hun hadde gjort i en slik situasjon? Fortalt at han eller hun faktisk har makt og mulighet til å forandre et mobbet barn sitt liv?

Jeg har det. Hvert år gjør jeg det på nytt og på nytt. 

Det resulterte i noe nokså utrolig for en stund tilbake. Jeg må forandre litt på historien for at barnet ikke skal gjenkjennes på dette stedet her vi bor men saken var: Et av mine barn skulle være med på en ny klasseinndeling. Og barnet så at det var en gutt som kviet seg for å ta plass. Situasjonen var slik at dette barnet som var litt bakpå og forsiktig ikke var helt sikker i den nye situasjonen. Mitt barn gikk fra sin egen plass og tok tak i denne gutten og spurte om de skulle sitte sammen. De populære barna ville ha mitt barn med i "gjengen" og dermed måtte også denne gutten skvises inn i gruppen. 

Pulter ble flyttet og plass ble klargjort. 

Det som gjør denne saken unik er at jeg traff moren til denne gutten noen uker etterpå, hvor hun tar tak i meg og sier takk. Og at skolen etter den opplevelsen hadde blitt så mye bedre. Gutten hadde gledet seg til neste møte med mitt barn og klassen.

Det er ikke gitt at barn klarer å se situasjonene av seg selv. Derfor ber jeg dere der hjemme om å snakke med barna deres. Forberede dem på hvilke situasjoner de kommer opp i fremover. Er det barn som står alene? Kan du si hei til den som går alene på skoleveien? Kan du slå følge med en du alltid ser er alene? Kan du kanskje gi et kompliment når du ser at en har noe nytt? Hva kan DU gjøre for at et barn som kanskje blir mobbet føler seg bedre?

Dette er ikke for alle. Det vet jeg. Det finnes foreldre som mobber også. Det klarer vi ikke gjøre noe med. De finnes her på Sørumsand også. En hel gjeng av dem faktisk. De vil alltid være der og deres barn vil kopiere deres væremåte og bli like ufyselige. DET får vi ikke gjort noe med. 

Heldigvis finnes det mange flere rause, positive, inkluderende og kjærlige foreldre som faktisk vil bekjempe mobbing. Det er dere jeg snakker til nå. Tenk om faktisk ditt barn forandret livet til en liten gutt eller en jente?

Barn glemmer dette. Derfor må vi si det til dem ofte. Nå er det ny skole Sven, pass på at du ser de andre i klassen din. Du er en person som tør å sette en standard for hvordan ting skal være så vær en allright fyr. Det samme sa jeg til Espen og Annika. Husk at det finnes mange barn som gruer seg til å gå på skolen og du kan være den som gjør dagen litt lettere.

Tenke seg det på en helt vanlig onsdag!

Ha en strålende dag!

DEL og LIK gjerne innlegget.....


 

13-åringen er ute av kontroll!

Det må ha skjedd i ferien. 

Han var nesten 4 uker uten meg og min påvirkningskraft. Jeg forbanner meg selv litt for at jeg slapp han avgårde men hadde jeg noe valg?

Det hele startet i vår da han ble 13 år. Han skulle bestemme når han skulle komme hjem om kveldene. Han mente han var blitt stor nok til å ta toget alene til Lillestrøm på en lørdag og han kunne fint klare å finne veien hjem igjen. Plutselig var viljen hans sterkere enn min. Argumentene hans var gode og jeg kjente at jeg ikke klarte å stå imot.

Så kom sommerferien og gutten hadde ønsket seg på 5 dagers fotballskole. Ajax fotballskole i Meråker. Det er sånn ca 10 timer kjøring hjemmefra. 

Joda, dit skulle han reise alene. Først med fly, så med buss. Og han gjorde det. Han fikk lov. Hadde jeg noe valg? 

Jeg trodde ting skulle bli bedre. At med fotballskolen og med en bra opplevelse i ryggsekken, ja at han skulle roe seg. Men jeg tror jeg bare har gjort ting verre. På fotballskolen lærte han seg å vaske sine egne klær. Han hadde tatt for lite klær med og stakk på butikken og kjøpte vaskemiddel. Ikke engang en så kjip opplevelse som å stå å vaske skitne fotballsokker i en liten håndvask fikk han på andre tanker. 

Ferien kom og ferien gikk. 

Jeg tror sannelig han vokste noen centimeter i ferien også. For hjem kom en staut kar som kjørte trallen på flyplassen stødig mot riktig utgang. Det er ikke noe problem mamma å skifte gate. Finner jeg ikke veien så spør jeg bare. Jeg snakker jo 3 språk nå. 

Du skal heldigvis ikke ut å reise alene med det første, var mitt svar. 

Men det gikk ikke mange dagene før han kom og spurte meg om han kunne ta toget inn til Oslo. I Frognerparken var det dødsbra Pokemons. 

Utstyrt med "finnminiphone", VISA-kort, ryggsekk, mobilladere og påsmurte skiver forlot han hjemmet. Det han ikke visste var at jeg patruljerte området rundt Frognerparken de timene han var der. Tilfeldigvis måtte jeg lunsje med en venninne og heldigvis levere makroner ikke så langt unna. 3 samtaler på telefon om at alt sto bra til hjalp ikke akkurat. 

Noen minutter før avtalt tid kom han luskende hjem. Med et stort glis. Han sa: Jeg klarer dette. Jeg er annerledes mamma. Jeg er ingen pingle. 

MEN HVA OM JEG VIL AT HAN SKAL VÆRE PINGLE?

Hva om jeg akkurat nå har forstått at det jeg har brukt 13 år på å dytte inn i den skallen, vil ta tilbake? Kanskje vil jeg ikke at han skal ha sin egen mening? Kanskje jeg angrer på det jeg har gjort? Kan noen snu dette ekspresstoget? Please?

I dag kom han hjem fra skolen. Espen snakket i telefon og sier: Vent jeg må gå på rommet slik at mamma ikke hører hva jeg sier. Så sier jeg til Sven: Du får finne ut hva broren din holder på med og oppdatere meg. 

Han ser på meg og sier: NO WAY!

Så fortsetter han: You only live once, mamma. 

Jeg ser på han og lurer på hva i alle dager det er han mener. Han fortsetter: Vi må få bestemme selv hva vi vil gjøre. Vi lever vårt liv og du ditt. Jeg bestemmer over mitt liv, Espen over sitt og du ditt.

LMD, mother!

For de som ikke vet hva LMD betyr så betyr det: Lev Med Det.

Skjønner dere at jeg sliter?

Kan noen please si at dette blir bedre på ungdomsskolen? Han begynte der forrige uke!

Ha en nydelig dag!


 

Tilbake til hverdagen: Barnehagestart & skolestart

Sponset 


Nå er det jammen ikke lenge igjen til hverdagen tar oss. Skole og barnehagen kaller og jeg liker å være godt forberedt til dette.

Nye matbokser er kjøpt inn og det ligger nokså mye nye klær. De barna vokser for fort haha. 

Med høsten og de nye klærne kommer også aktiviteten: MERKING av klær. Som mamma til 4 aktive barn har jeg mer enn en gang følt på lettelsen ved å ha klærne godt merket. Det forsvinner og glemmes over en høy sko her. Særlig gutta er fæle på dette haha. 

Hjelpen er nokså genial. Merkelapper i klærne med både navn og telefonnummer. 

Jeg har bestilt dem i noen fine farger i år og med både tog og fly på. De ser litt freshere ut enn de vanlige sort hvite. 




Før brukte jeg å stryke navnelappene på men det trenger jeg ikke med disse. Disse er så enkle: Du bare klistrer dem på merkelappen eller vaskelappen på innsiden av plagget. Du må huske at du venter 24 t med å vaske tøyet etter du har klistret merkelappene på. Sparte mye tid i år faktisk på disse. 



Jeg har bestil mine hos Askeladden Navnelapper og erfarte en meget rask levering på kun 2 dager. 

I morgen skal Christian tilbake til barnehagen og neste uke er det barna som skal begynne på igjen etter ferien. 

Gleder meg over at dette allerede er i boks! 

Happy mum => happy kids :P 

Håper dere har en strålende dag! 

Klemmer :)

Skal jeg la han få bo hos pappaen sin?



Hvorfor deler man 50/50 på barn om dette ikke er bra for barna?

Hvor mange av oss har egentlig spurt barna sine om de virkelig vil leve slik? I en bag, uten rotfeste. En uke her og en uke der? Vil du det lille venn? Eller vil du det fordi mamma og pappa vil det? Du vil kanskje ikke såre noen? Og mamma og pappa er for egoistiske og vil ha hver sin del av deg. Ingen er villige til å gi slipp slik at du skal ha det bra!

For hva om det virkelig var bedre for disse barna våre å bo hos en forelder? Hva om det viser seg at barna våre blir tryggere og mer avslappet om de bare hadde et hjem? Hva om det viste seg at det faktisk ble anbefalt at et barn skulle bo hos en forelder og at det kun i få tilfeller, hvor foreldrene hadde en MEGET god ordning seg imellom kun funket med delt omsorg?

Jeg tror og mener at det ikke er bra for et barn å leve i en bag. Jeg tror ikke det er det beste å leve en uke hos mamma og så en uke hos pappa. Jeg tror også at et barn har en større tilknytning til mor enn til far. Særlig om barnet har blitt født ut fra mammas mage. Beklager å si det men det tror jeg på. 

MEN, jeg er også så oppegående at jeg ser at en uke her og en uke der sliter på et lite barn. Det ER ikke det beste for en liten kar. Men det ER best for oss foreldre. For vi får tilfredstilt våre behov og det er ingen av oss som klarer tanken på å savne han i 10 dager. Men hva om det faktisk hadde vært det beste for han?

Å være en god mamma eller pappa måles ikke i antall netter barnet sover i samme hus! 

Jeg skal klare å være den aller beste mammaen i hele verden selv med bare 3 overnattinger. Jeg vet jeg skal klare det. Men skal jeg gjøre det?

Jeg har tenkt på dette lenge nå. Jeg har tenkt på de små føttene som 7 dager etter hverandre tripper over gulvet hver morgen for å klatre opp i sengen til mamma. Jeg har tenkt på de små lubne hendene som 7 dager etter hverandre forsiktig åpner melkekartongen for å vise hvor flink han har blitt til å helle i melk selv. Jeg har også tenkt på det nydelige, lyse og lange håret som 7 dager etter hverandre blåser i vinden.

Er det disse 7 dagene som gjør meg til en bra mamma. Er det disse 7 dagene som gir livet mening? 

Eller kan jeg klare å sette mine egne behov til side og gjøre det jeg mener kanskje vil være best for han? 

Jeg vet ikke, men dette er spørsmål jeg skulle ønske flere stilte seg i prosessen med å fordele barna. Barna er ikke en konfekteske som skal deles på de voksne og tilpasses våre behov for tilfredstillelse. Det er vi voksne som skal se det beste for dem. Også om det beste vil gjøre vondt i hjertet eller såre en forelders stolthet. 

Jeg tror at det en dag vil slå tilbake på oss. Uansett hva vi velger. 

Derfor tenker jeg mye på dette nå og vet jeg at når denne karen starter på skolen om 2 år så håper jeg at jeg har klart å ta valget som vil gjøre hans hverdag bedre.

Ikke min ♥

Takk for at du leste!

Gode klemmer!

 

Var jeg for streng?



Jeg bestemte meg i går for at det skulle være stille klokken 2.00

Da alle foreldrene kom med sine håpefulle sa jeg også dette. Alle var enige om at dette klokkeslettet var et fint tidspunkt å ta kveld. 

Gutta har fotballtrening i dag. 

De begynte overraskende tidlig å stelle seg. Klokken 21.30 var de fleste madrassene lagt ned og gutta var organiserte. 

For en herlig gjeng. 

Selvfølgelig måtte jeg inn en par ganger for å få dem til å huske på at vi hadde naboer men jeg sa klart ifra at rundt 23.00 måtte støynivået gå noe ned. 

Det gjorde det også. 

Rundt midnatt var det rolig og da klokken var 1.30 ba jeg alle legge seg, slå av mobiler. Man trenger en halvtime uten den skjermen før man sovner. Her hjemme har vi den regelen hver kveld. Gjerne en time før det skal være stille bli mobilene lagt bort. 

Da klokken var 2.00 var jeg selv så trøtt at jeg nesten gikk sovende inn på stua.

Mulig jeg var litt streng. 

Men jeg sa tydelig: Nå er det natt. Alle legger seg å sove. Ikke en eneste lyd mer. Om jeg må komme inn i stua en gang til er det for å hente noen som ikke respekterer meg og mine regler og de blir da kjørt hjem :P

Kanskje litt for tydelig, Anne Brith?

Stille ble det og stille har det vært siden.

Nå er klokka 9.00 og alle sover tydeligvis enda. 

Kake spiste de ikke og den har jeg lovet dem til frokost og jeg tror sannelig jeg skal smelle igang pannekakejernet her også.

Hva tenker du? Var jeg for streng? Kan min tydelige tale blitt oppfattet som en trussel?

Ha en fin søndag morgen. I dag skal jeg bake. Vet bare ikke hva! Cookies kanskje? 

Følg meg på snapchat: annebrith.no 

Er jeg gal som lar han få lov til dette?



Denne karen her blir 13 år neste uke. 

Tiden har gått så latterlig fort. 

Han ble født hjemme på soverommet i Amsterdam. Det var en av de varmeste dagene den våren og gradestokken viste hele 28 grader. Strålende sol var det og solen har mer eller mindre skint på denne karen siden. 

At jeg skulle få en så ansvarsfull gutt hadde jeg aldri turt å håpe på. En som respekterer og bryr seg om andre. Empatien som bor i denne karen er veldig godt synlig og opplevelser vi har vært gjennom gjør at han er veldig trygg på seg selv. 

Det har vært mange ganger at Sven har blitt spurt om å stille opp på TV, i blogginnlegg eller intervjuer hvor han har sagt nei. Det orker jeg ikke. 

Det er helt greit. 

Hans liv, han bestemmer. 

Han har også alltid godkjent blogginnleggene som dreier seg om han. Slik må det være. 

Ved siden av at Sven er meget opptatt av hjernens funksjon, så er den store lidenskapen i livet hans fotball. Han ville en gang slutte på fotball.

Husker dere? Men jeg presset han til å fortsette. ( les innlegget som har blitt delt over 1000 ganger)

I dag er jeg glad for at jeg presset han til å fortsette. Jeg ser at gutta på laget har et helt fantastisk vennskap og samhold. 

Derfor sa jeg ja da han spurte.

Jeg sa rett og slett ja da han spurte. 

Det kommer til å bli vanskelig å gjennomføre og mulig jeg selv kommer til å angre noe voldsomt. 

Vi har ikke plass i det hele tatt men men i kveld skal altså 11 gutter sove på stua. 

Hele fotballaget skal hit i kveld på hjemmelaget pizza. Jeg må handle inn brus og litt godteri og jeg skal bake en kake. 

Jeg kommer helt sikkert ikke til å få sove et sekund i natt så jeg har lagt inn en hvile på ettermiddagen mellom 17.00-19.00 så får jeg heller blogge i natt. 

Er jeg gal?

Ja, jeg er crazy, jeg vet. 

Men guri så gøy jeg vet gutta kommer til å ha det.

Jeg har et stille håp om at det blir stille rundt 2.00 i natt. Hva tror dere? Er det greit å kreve ro rundt den tiden?

Eller?

Følg med på snapchat om dere vil se kaken jeg skal lage: annebrith.no

 

Jeg må være ærlig med henne: Hun har ikke talent!

Annika elsker Cheerleading. Så ofte hun har mulighet er hun på trampolinen eller befinner hun seg på vår nyinnkjøpte airtrack for å øve. 

I nesten 1 år sto hun på venteliste for å komme inn på et lag hos NRC Tigers og gleden var stor i fjor sommer da hun var en av de som kunne starte. 

Vi investerte i noen privattimer før jul ellers har det vært 2 treninger i uka. 

Hun er nå 11 år og drømmer om uttak til elitelag og NM medaljer. 

Så kommer spørsmålet: Skal jeg som voksen leve med i hennes drøm eller skal jeg være realistisk og fortelle henne hvor få det virkelig er som når toppen i en idrett. Skal jeg "jatte med" henne når hun ser for seg sin fremtid eller skal jeg knuse drømmen ved å fortelle henne livets harde realiteter?

Jeg har valgt å være ærlig med henne.

Jeg har valgt å fortelle henne sannheten.

Det finnes ikke noe som heter talent. 

Jeg hører det så ofte: Du har et talent Anne Brith. Du kan bake. 

Jeg hører foreldre på fotballbanen si det: Espen har et talent, han er knallgod i fotball. 

Jeg hører det på skolen: Sven har et talent innenfor matematikk. Han løser oppgaver bestemt for de på ungdomsskolen.

Men jeg sier det igjen og har sagt det i dag til barna: Talent finnes ikke.

Du kan ikke leve for evig på talentet ditt. 

Du må jobbe. Du må jobbe knallhardt.

Du må trene masse. Øve, øve og øve. Timesvis.

Du må ofre noe, du må brenne broer og du må ha en vilje av stål!

Du må jobbe hardt og målrettet. 

Toppidrettsutøvere i Norge i dag har som regel 10.000 treningstimer bak seg før de når toppen. Det er ca. 10 år med 1000 timer trening i året. 

Det tilsvarer 2-3 timer trening hver dag. 

For noen år siden ble det gjort en undersøkelser på pianister i Tyskland. De valgte ut 3 grupper fra en skole. En gruppe hvor de beste var, en gruppe med de som var på middels nivå og en gruppe hvor de som spilte nokså dårlig var. 

Resultatet var nokså slående: De beste hadde alle sammen rundt 10.000 timer med pianospilling bak seg. De middels rundt 6000 og de dårlige hadde alle rundt 4000 timer med spilling bak seg. 

Hva sier dette?

Jo det sier oss at hvem som helst kan klare det! Bare vi bestemmer oss for det.

Man må bare legge i nok trening. For det er treningen som gjør deg god og det er treningen som gjør at du blir en vinner.

Ikke talentet ditt.

Så når mine barn gjør en prestasjon jeg er imponert over så husker jeg å fortelle dem om hvordan de faktisk klarte dette.

Det var fordi de har brukt timer på å øve.

Når alle andre jenter sitter og spiller et spill på dataen så står Annika og øver på trampolinen. Og når de fleste gutta spiller FIFA og maser på Sven om han kan logge seg på så tar han faktisk det valget at han prioriterer å gjøre alle leksene og leser i flere bøker enn han må. 

Så ja, jeg forteller mine barn at de ikke har et talent.

Men de har viljestyrke og er målrettet. Når de har bestemt seg for noe så trener de.

De jobber, jobber og jobber og legger inn akkurat så mange timer trening de må for å kunne bli gode på akkurat det de ønsker. 

Du blir ikke best av å ha et talent. Det er knallhard jobbing som skal til. 

NO PAIN. NO GAIN står det på toalettet hos NRC Tigers og det er akkurat det jeg mener. Man må ofte mye for å nå toppen. 

Annika kunne ikke ta backflip i fjor sommer. Nå gjør hun en araber tempi. Det er mange ganger rundt og rundt for oss som ikke kjenner til dette. Hun kaster seg bakover og hopper alle veier. Er det talent? Nei. Det har hun klart fordi hun har lagt timesvis av trening bak seg!

Jeg som mamma skal selvsagt være med på å heie barna mine frem, men jeg må være såpass ærlig å fortelle dem at de faktisk må jobbe for å oppnå resultater her i verden. 

Hva mener du?

I dag skal jeg bake 200 franske makroner. Så vil du se hvordan jeg gjør det så må du følge med på MYSTORY på snapchat: annebrith.no






 

Han ville ikke ha ballonger i taket




Kjære Christian,

I dag er det 4 år siden du ble født. 

Mistemann og sjarmør. Du har en helg egen måte å få oss til å smile. 

Hold på det. Aldri forandre deg på akkurat det området. 

Det tok ikke lang tid før vi skjønte at du var en oppegående fyr. Allerede da du var 3 år oppfattet du meningen med ironi. Du husket dagene og fargene mye tidligere enn dine søsken. 

Det er vel slik det er når man er minst. Man lærer mye raskere. 

Men det er en ting jeg skulle ønske du ikke lærte så raskt og det er å hoppe. 

Du gikk ikke dine første skritt, du hoppet bortover. Og siden har du fortsatt med det. Først fra sofa og ned på gulvet, så klatret du opp på bordet og i dag er kjøkkenbenken for lite høy for deg. Du kan finne på å hoppe ned fra det høyeste stativet i barnehagen og når jeg henter deg kan fortvilede ansatte fortelle om en forferdelig frykt for dine krumspring, men jeg bare nikker, smiler og tenker: Alt normalt!

Du sprenger grensene. Og det er helt greit. Det skal være lov å være annerledes. 

Fra du var 2 år og kunne gi uttrykk for din mening så har du fortalt meg at du elsker neglelakk. Hver gang du dusjer er det enten rosa, blått eller lilla som kommer på fingre og tær. Du danser med Annika i mine pensko, kler deg opp i kjoler og pynter deg med smykker. 

Vi elsker deg for det!

Ingen skal få si at du ikke skal få gjøre det du ønsker!

Jeg elsker deg, mamma. Du sier det hver eneste dag og jeg ser du mener det. Du er genuint glad i alle mennesker rundt deg og du savner oss når vi er borte fra deg. I går var Espen ikke hjemme og du sukket et dypt sukk før du sa: Det er trist at Espen ikke er hjemme.

Du klemmer og koser. Kommer smygende hver morgen med Bamse og dyna di og den lille kosestunden du og jeg har hver dag før alle andre våkner er den beste starten på dagen en mamma kan ha. 

I dag er det din dag. Spiderman skulle pryde kaken og selv om jeg "hater" den figuren så elsker jeg å bake en kake som blir den beste akkurat for deg. Du har også "valgt" å feire bursdagen din hos pappa på "min" dag, men vet du: I dag er det du som er viktigst. 

Uansett hvordan vi voksne har sett for oss denne dagen så skal vi gjøre alt for at du får en helt nydelig dag i dag. 

Det gjør vi fordi vi elsker deg!

Da du så ballongene i dag sa du: Hvorfor er alle ballongene festet i taket? Vi må jo leke med dem, det er jo det som er bursdag! 

Så da tok jeg alle ballongene ned. Fordi det er din dag i dag!

Du er vakker, morsom og glad. 

GRATULERER MED DAGEN!

På snap vil du se hvordan vi pyntet det og hvordan kaken til Christian ser ut :)

Følg meg gjerne på snap: annebrith.noinstagram eller facebook 



 

 

Når du hater det barnet elsker, hva da?



Det er snart 4 år siden minstemann ble født. 

Det var såvidt vi klarte å få han ut den dagen og det var en veldig spesiell opplevelse å se hvordan han faktisk ble født. 

Jeg har aldri skrevet mine fødselhistorier her for jeg har vært litt redd for at jeg faktisk skremmer noen av dere som ikke har barn. For å føde er ikke for pyser. 

Men om det er noen som vil høre hvordan Christian og Sven ( de to har bursdag snart så det faller naturlig å fortelle om dem når når de har bursdag) så skriv i kommentarfeltet. 

Christian har altså valgt Spiderman som tema. 

Spiderman!

Av alle gøye ting han kunne velge så valgte han Spiderman. 

Ikke tog som han elsker, eller sirkus eller brannbil, nei han valgte den ekleste av alle figurene nemlig Spiderman. 

Da han ropte det ut var han skikkelig glad og smilte fra øre til øre. Men jeg klarte ikke dele hans entusiasme. Hva er det med smågutter og disse superheltene?

Jeg prøvde ikke engang å overtale han. Jeg synes det ville være å dra det hele for langt. Han ville være Spiderman allerede på karnevalet i februar men da "måtte" han være prins. Tema i barnehagen var nemlig eventyr. 

Så derfor tenkte jeg at selv om jeg "hater" Spiderman så skal jeg elske det i noen dager. Fordi han elsker det!

Og det er nokså mye man kan gjøre ut av det hele. 

Cookies ble laget i går og skal pyntes i dag. Ellers blir det en kake og muffins. 

På pinterest har jeg laget et eget board med ideer så klikk deg gjerne inn dit. 

Så nå henger det en Spiderman pinata i taket her, tallerkener avbildet med Spiderman ligger klare og jeg har funnet på noe lurt jeg skal gjøre når jeg vekker han i morgen. HAHA

Følg med på snap i kveld om du vil se forberedelsene til bursdagen :)

Hadde du latt din 4 åring velge tema? Eller hadde du kjørt på med eget valg?

Klemmer

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no, instagram eller facebook 

 

 

Et sted i Norge i dag...



Et sted i Norge i dag sitter en gutt og tenker på hvordan siste skoledag før påsken var. Han husker at han prøvde å vente så lenge som mulig før han gikk hjem. Men det var til ingen nytte. De ventet på han. Slo og sparket han. Det toppet seg denne dagen, kanskje var det fordi de måtte gi han ekstra inn fordi det nå var ferie og de ikke skulle få være slemme på en uke? Han ble bundet fast til et tre og kom seg ikke løs.

Et sted i Norge i dag sitter en gutt og gråter. Han har gjemt seg inni skapet sitt slik at ingen ser han. Hvorfor meg? Han hater seg selv og den han er. Han har ingen venner. Han har ofte spurt seg selv hvorfor han ikke har venner og har etterhvert skjønt at det er fordi han er annerledes enn de andre. Det er derfor de venter på han hver dag og slår han.

Et sted i Norge i dag sitter en kontaktlærer og retter matteprøver. Hun tenker på han og hvordan han har forandret seg den siste tiden. Han har blitt mer stille. Han rekker ikke opp hånda mer i klassen og deltar ikke på samme måten som før. Hun slår seg til ro med forklaringen at det kanskje bare er den nye bosituasjonen som som gjør at han er forandret.

Et sted i Norge i dag sitter en pappa og lurer på hvorfor sønnen ikke kommer tidsnok til frokosten. Det er jo lørdag og frokosten de to har sammen på helgens første fridag er den beste annenhver uke. Men han har merket at sønnen har blitt litt mer stille i det siste men klarer ikke å sette fingeren på hva som er galt. Han tenker det kan være fordi han er lei seg fordi mamma og pappa ikke er sammen mer.

Et sted i Norge i dag sitter to helt vanlige gutter og spiller Playstation. Det ble overnatting etter middagen i går. Kult. De døgnet og lo. Før de la seg snakket de om hvor bra det var at de fikk stoppet kjeften til idioten i dag.  De lå og snakket sammen om hva de skulle finne på når skolen startet igjen. La oss kaste sekken hans ned i bekken, foreslår den ene. De hyler av latter av det elleville forslaget og kroner det hele med en high five.

Et sted i Norge i dag finner en pappa sønnen sin bortgjemt inni et skap. Sønnen er rød i ansiktet og tårene triller som klinkekuler nedover kinnet. Sønnen forteller hikstende at han har blitt mobbet på skoleveien flere år og at det er derfor han ikke vil på skolen. Han viser sårene på armene etter tauet som ble festet i går. Det er vondt å fortelle dette men samtidig også godt å endelig tørre å dele det med pappa.

Et sted i Norge i dag skjønner en pappa hva som har skjedd og hvorfor sønnen ikke ville starte på fotball. Guttene som har drevet med trakasseringen er jo enerne på fotballaget og har laget i sin hule hånd. En slik arena ville blitt nok et sted hvor sønnen hadde fått gjennomgå. Han kjenner en klump vokse i magen av at han har presset sønnen til å være med på aktiviteter han ikke ville.

Et sted i Norge i dag er en gutt lettet over at han endelig etter 4 år har fortalt pappa om sin grusomme hverdag. Grunnen til at han bare er 45 kilog og hvorfor han alltid er så lei seg.  Han har blitt spyttet på, bøkene blitt ødelagt, klær blitt revet av og han har blitt bundet fast. Slagene var ikke det verste. Det verste var telefonen som ble knust. Den ene gutten tråkket på den og han måtte forklare en sint pappa at han hadde vært uforsiktig. 

Et sted i Norge i dag ringer telefonen. En mamma får høre hvordan hennes sønn har mobbet og trakassert en klassekamerat. Hun får høre hvordan en gutt har fått sin hverdag ødelagt og pga dette gruet seg til hver eneste dag. Hun får vite at gutten sitter med sår på armene etter å ha blitt bundet fast. Hun får vite hvor lenge det har pågått og får vite detaljene rundt dette men nekter å tro det er sant.

Et sted i Norge i dag sitter en fortvilet pappa og føler seg maktesløs fordi han ikke ble møtt med forståelse fra en annen voksen. Det kunne ikke være sønnen i huset som hadde gjort noe slik. Man binder da ikke andre mennesker fast?

Et sted i Norge i dag sitter du og leser dette og kanskje det er hos deg telefonen ringer neste gang? Og kanskje, bare kanskje er det da du har muligheten til å gjøre noe med dette? 

Lik og del gjerne <3

Klemmer

 

 

 

I dag er det pappa sin tur å elske deg


For en fin helg vi ha hatt. 

Selv om jeg har vært syk så har helgen vært krydret med minnerike øyeblikk. 

Jeg tror du merket at mamma ikke var helt 100% allerede på fredag kveld. 

Skal jeg lage en is til deg, mamma?

Is er alltid godt og en lilla og rosa is av plastelina ble tryllet frem. 

Du blir roligere. Jeg merker det for hver uke som går. Snart er du 4 år.

Du kryper opp i senga mi. Krøller deg tett inntil meg og hvisker: mammaen min! 

Jeg har så lyst til å fortelle deg hvor trist jeg er i dag. Men jeg sier ikke noe. 

I dag skal du bli elsket av pappa en uke. Og jeg skal savne deg. 

Jeg har lyst til å si at i dag skal pappa hente deg, men jeg vil ikke at du skal begynne å gruble på det allerede nå. 

Akkurat nå ligger du tett inntil meg og bare klemmer på meg. 

Jeg stryker det lyse håret ditt og prøver å feste øyeblikket på netthinnen. Lukte deg, føle deg og slik huske deg. Huske deg akkurat slik du ligger nå. Huske deg i en hel uke slik at vi bare kan fortsette akkurat her neste uke. 

Jeg angrer allerede på at jeg ikke har tatt noen bilder av deg i helga. Jeg angrer også på at jeg ikke laget favorittmiddagen din i går. 

Jeg lurer på hvordan du har det? Midt oppi denne 50/50 delingen?

Du er en glad og livlig gutt. Du oser av kjærlighet og omsorg. Jeg tror du får det beste av oss 2. På godt og vondt. 

Jeg håper så inderlig at det er mer godt enn vondt. 

At du skjønner det en dag at vi begge elsker deg så mye at det å dele deg var det vi mente var best.

Hva gjør du med håret mitt, mamma?

Jeg koser med det, svarer jeg.

Du smiler.

Det du ikke vet er at jeg febrilsk prøver å lage et stort nok minne som kan vare en hel uke. Et øyeblikk som varer lengre enn bare det øyeblikket. Som om øyeblikket må vare 5 sekunder eller mer for å bli lagret. Lagret i minnefilen din i hodet mitt. Slik at jeg kan ta det frem kommende uke. Og huske deg. Akkurat slik du er nå. 

Kanskje vokser du litt denne uken? Kanskje slutter du med smokk? Kanskje får du deg en ny venn? 

Du kommer til å klare deg helt fint tenker jeg.

Og så snart..... veldig snart..... så sees vi igjen.

Jeg gleder meg allerede!

Takk for at du leste!

 

Minstemann på plass hjemme!



Mandag! 

Endelig er du her igjen. Pulsen blir høyere allerede når jeg henter deg i barnehagen!

Finingen min.

Du vet at det er mamma som skal hente og jeg møter blikket ditt.

Litt sjenert er du!

Har du glemt meg? Du har vel ikke glemt meg denne uken? Jeg prøver ikke å ringe deg når du er hos pappa. Vil at du skal få kose deg uten å savne meg. Men jeg savner deg. Hver dag. Hver eneste dag savner jeg deg. 

På lørdag glemte jeg meg bort litt. Jeg glemte deg. Det tok to timer før jeg husket på deg igjen. Det var Kim som sa noe som om: Dette hadde Christian digget. Og vipps var du i tankene mine igjen.

Jeg vil jo ikke glemme deg, men dagene er hektiske. Men når alt rundt meg er rolig så tenker jeg på deg. Når jeg ligger i senga rett før jeg sovner. Når jeg våkner hver morgen, når jeg spiser eller når jeg kjører bil. 

Hva har du lært denne uken?

Du har stått på ski. Det var supergøy. du har akt. Det var enda mer gøy. 

Det kiler i magen, mamma. det kiler i magen hver gang jeg sklir på akebrettet.

Liker du å ake, mamma?

Du spør om alt mulig på vei hjem fra barnehagen. Hvorfor er det snø? Når blir det kram snø, mamma?

Du spør og graver.

Den siste uken har jeg savnet deg ekstra mye. Jeg vet ikke hvorfor men jeg tror det har med det å gjøre at jeg er mer tilstede i hverdagen. Jeg ser mer av det som skjer og logger av. Når jeg logger av tenker jeg på deg.

Det beste du vet er Kinderegg. Du spør alltid om du kan få et Kinderegg når du er på butikken. Jeg sier som oftest nei. Men i dag, i dag har jeg spart et til deg fra lørdag. 

Det skal vi dele. Og vi skal drite i regler om at godteri kun er noe du får på lørdager. 

For jeg har savnet deg og er glad for at du er tilbake!

#lykke







Du må bare innse det, mamma! Jeg er ingen engel!


Ikke har jeg englehår eller skal jeg synge i englekoret.

Sønnen min så på meg med store øyne.

Hvor i alle dager tok han det fra, husker jeg at jeg tenkte. 

Hvor ble oppdragelsen jeg så hardt har prøvd å dytte inn i den skallen blitt av?

Den var borte.

Borte.

Alt var bare helt blåst bort. Og jeg satt med følelsen av at all jobb var forgjeves.

Det går opp og ned med villigheten til å hjelpe i huset. Det går også opp og ned med støynivå i huset og krangling. Noen ganger er det rolige uker mens andre er vi alle sammen litt på tuppa. Det er helt greit. 

Men noen ganger så virker det som om de små tar helt overhånd. 

Finne seg sjæl? 

Jo, takk. Og jo eldre de blir jo mer munnhuggeri blir det. De ordlegger seg og argumenterer bedre og bedre for hver dag som går. 

Men banning det er helt uaktuelt!

Uansett hvor stor spenningen er i huset er banning ikke tillatt. 

Så det bare glapp ut av meg:

Hvis du ikke banner på en uke skal du få en playstation 4. 

Øynene var store som tinntallerkener og han ble stille.

Takk gode Matthias, han ble stille.

Greit, sa han. 

Uken gikk, og sønnen holdt seg til det. Jeg måtte jo følge opp min lovnad og kjøpte en Playstation. 

I ettertid har jeg jo angret på at jeg var så raskt ute med å si noe, men til mitt forsvar så fikk jeg bare nok. Og da kan også jeg si og gjøre ting jeg ikke helt har lyst til å stå inne for. Haha. Men ansvarsfull som jeg er så følger jeg opp mine lovnader og vips var familien en Playstation rikere. 

Sønnen har jo prøvd seg på å få lignende avtaler i ettertid men uten hell. Nå setter vi oss rolig ned og snakker sammen. 

MEN det er helt klart at det skjer noe i huset for tiden. Små barn blir større og med veksten kommer egne meninger og følelser x 100. Noen ganger nytter det ikke så si: Du skal ikke si FAEN. Det er ikke et pent ord. 

Så da kom det fra sønnen, mens han tok tak i hånden min og så alvorlig på meg:

Mamma, jeg er ikke englebarnet mer!

Nei, jeg har skjønt det. Ikke englehår, ikke englekor ei lyst langt hår med uskyldige øyne. 

En tøffere utgave er på vei til å vokse seg frem. En utgave med egne meninger om alt som rører seg.

Og min mening ble plutselig ikke den viktigste mer.

Jeg tror vi snart kan åpne døren for tenårene her i huset.

Skrekkblandet fryd, ja!

Men innerst inne kjenner jeg at jeg liker det!

Ha en herlig dag dere!

KLEMMER!

PS. I dag skal jeg på shopping. Følg meg gjerne på snap: annebrith.no 

 

Kan jeg få begynne på Cheerleading mamma?

Spørsmålet kom i fjor.

Jeg sperret øynene opp :O

Cheerleading? Hvorfor vil du det?

Hun svarte med rolig stemme: Jo, fordi jeg tror jeg kan passe til det.

Hun hadde tenkt en stund på dette. Hun ville bytte ut fotballen og mulig svømmingen. Jeg kunne ikke fatte det. Hun var jo så flink til å svømme. Og fotball elsket hun jo!

Jeg var "glad" da det viste seg å være venteliste på NRC Tigers.

Vi får se hvor lenge hun orket å stå på den.

Tiden gikk. Hun begynte å spørre oftere og oftere om jeg hadde hørt noe. En dag måtte jeg sette meg ned og sende mail mens hun sto bak meg: Skriv at jeg har ventet lenge nå, mamma.

7 måneder ER lenge. Så vi sendte en mail og noen uker etterpå ble vi invitert på en trening kun for de som sto på venteliste.

Hun var i ekstase. Hun var igang.

Etter den første treningen sto vi sammen og så utover matta. Det var mange jenter som øvet seg. De kastet seg bakover og Annika forklarte fortløpende: Araber flikk-flakk. Back-flipp med skru osv. Jeg var like bergtatt av dette som Annika og ble helt overveldet av hvor flinke disse barna var.

Sommeren gikk, Annika maste om å få trampoline. Da kunne hun øve før hun skulle starte.

Jeg prøvde å forklare henne at hun ikke hadde fått plass enda. Hun sto fremdeles på venteliste.

Jeg kommer inn, svarte hun meg! Fast bestemt.

I mellomtiden lærte hun seg back-flipp, både på trampolinen og på gress. Nye nål ble nådd og endelig kom mailen:

Annika fikk plass på Pee Wee Chrystals.

Noen dager trente hun 4-5 timer i hagen. Det var umulig å snakke henne ut av det! Trampolinen er første stopp etter skoletid, etter trening og det første hun hopper på hver morgen.

Når vi får oss eget hus mamma, vil jeg ha et rom med matter og ringer i taket. Hun sitter og ser på tvillingjentene fra Tromsø som turner og legger ut bilder på Instagram. Så god skal jeg bli , mamma!

Nå trener hun hver onsdag, og har begynt å mase om ekstratimer. Hun har lært så utrolig mye på bare 5-6 uker men hun gir seg ikke. Hun setter nye mål. Finner nye bilder og videoer. Kan jeg klare dette mamma? Hvis du øver, svarer jeg. Du klarer alt med litt trening.

Dager går og hun roper fra hagen: Mamma se. Jeg klarte det! Et nytt mål er nådd.

Jenta mi. Guttejenta, slik jeg alltid har sett henne. Tøff som få. Å vokse opp med 3 brødre er irriterende sa hun. Men det gjorde henne tøff. Sterk og klar til å jobbe mot nye mål.

Sjelden har jeg sett barn motivere seg selv på den måten hun har gjort de siste månedene.

Jeg har aldri vært interessert i cheerleading. Det har ikke vært noe for meg. Jeg har heller ikke stått og fulgt med på det hun har gjort. Viljen må hun finne i seg selv og det har hun gjort. Tilgangs.

Døren er åpnet, og bak den flotte tigeren som preger inngangen til treningshallen ligger en verden fylt av treningsglede, spenning og mestring.

Jeg gruer meg nok litt jeg også, akkurat som Annika. Det er jo alltid litt skummelt å starte på noe nytt. Noe ukjent. Men vi har blitt tatt imot med åpne armer. Som om de jeg møter har sett den usynlige plakaten jeg holder i hånda med teksten: Hallo jeg er ny, prat med meg!

I går kom Annika bort til meg og sa: Jeg må lære meg back-flipp med strake ben. Det betyr at jeg må hoppe høyere bakover. Se her mamma. Jeg fikk se videoer fra turnere som var med i NM.

Øynene var store. De glitret. Det var som om noen hadde kastet tryllestøv i dem. Hun så bestemt på meg og jeg kunne nesten kjenne styrken i viljen hennes. Så sterk, og i mine øyne så liten.

Idet hun gikk bort fra meg hørte jeg henne si: Det der skal jeg klare!

En ting er sikkert, det blir en spennende tid fremover.

Nå skal mor og datter bake og Annika tar over bloggen igjen om litt.

Klemmer!

 

Dette sa hun da jeg hentet sønnen min i barnehagen



Hun kom mot meg.

Hun smilte.

Jeg skjønte det kun på måten hun så på meg på, at hun tilhørte barnehagen.

Vi hadde ikke møtt hverandre før, og ettersom barnehagen sønnen min går i er nokså stor, så tenkte jeg kanskje at hun tilhørte en annen avdeling.

Hun sa: Christian sov ikke så mye i dag. Men jeg tror han lurer oss med at han har sluttet og sove.

Jeg måtte le litt for meg selv for jeg vet at han er en liten røver når det kommer til å prøve og lure seg unna formiddagshvilen sin. Og at hun hadde skjønt det betydde at hun kjente han bedre enn jeg trodde. Mulig det er på tide å slutte med den nå, tenkte jeg i et kort øyeblikk. Men at hun leste Christian så godt overrasket meg.

Hun fortsatte: Christian er så glad. Han klemmer på alle barna. Hun fortalte hva de hadde gjort og hvem han hadde lekt med.

Jeg tok meg i å tenke at nå har jeg vel stått her lenge nok, men samtalen fortsatte. Christian kom løpende bort til meg og hun bøyde seg ned på hans høyde for å snakke med han.

Har du hatt en fin dag i dag?

Jeg ble så overrasket, faktisk så overveldet av å se gleden i øynene til Christian da han snakket med henne. Han var trygg og tullet med henne. Hvordan kunne det ha seg at han var så trygg på en person som jeg faktisk aldri har møtt. Jeg ble stående å se på dem og hvor fint de kommuniserte.

Så slo det meg.

Dette genet.

Det helt egne genet som man faktisk må ha for å jobbe i barnehage.

Det er et dobbelt omsorgsgen. Rett og slett.

Vi mødre er jo født med det. Fedre også, må skynde meg å si det for gjør jeg ikke det får jeg sikkert kommentarer på det. Vi som har skapt disse barna vi har det genet medfødt.

Men så er det disse menneskene, som jobber i barnehager. De som tørker dobbelt tårer, fordi når våre søte små faller og slår seg så gråter de ikke bare fordi de slo seg og har vondt. Jeg er helt sikker på at de gråter litt ekstra fordi mamma eller pappa ikke er der. De har faktisk et dobbelt omsorgsgen. Jeg tror de blir sjekket på akkurat det før de blir ansatt jeg :P

Der vi slipper hver morgen, tar de opp tråden.

På hvert eneste barn på en unik og særegen måte.

De er tryggheten når vi ikke er det.

Jeg har alltid hatt en bra magefølelse ved barnehagen til minstemann. Stemningen er på topp og det er bare glade fjes. Men i går, da jeg hentet Christian ble jeg rett og slett overveldet over hvor glad en "fremmed" kan være i mitt barn.

Hun brukte sikkert 10 minutter på å fortelle meg hvordan dagen hadde vært. Hva de hadde spist og hvem han hadde lekt med. Jeg trenger ikke vite sånt. Men jeg synes det er så herlig, innimellom når barnehagen rett og slett overleverer.

For det er det de gjør. Hun kunne møtt meg med et hei, og et hadet. Men å ta seg tid til å fortelle dagen så i detalj vitner om stor kjærlighet for egen jobb og min sønn.

Jeg ble faktisk helt rørt!

Applaus!

Ønsker dere en fin kveld.

LIK og DEL gjerne om du kjenner noen som jobber i barnehage som fortjener ros!

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no

Eller på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Dette innlegget skrev jeg tirsdag kveld 22. september 2015. Resultatet ble at det ble delt så mye ( over 4000 ganger i skrivende stund)  at det på 2 timer gjorde meg til Norges største blogger. Jeg har skrevet en oppfølger på dette i dag: Norges største blogger!  Takk til alle som deler, heier og liker.

 

 

Skal hun få en egen blogg?

Jeg kan jo lage en bakeblogg? Slik som du har, mamma?

Bakeinteressen har vært der fra hun var 3-4 år og det har alltid vært oss to på kjøkkenet.

I forrige uke skjedde det noe jeg ikke hadde forventet. Jeg var travelt opptatt og hadde en deadline på kvelden. Mellom alt stresset spurte Annika om vi kunne bake? Jeg svarte nok litt for tregt for etter en stund spurte hun om hun fikk lov å bake selv?

Jeg tenkte mitt og sa ja. Det tar nok ikke lang tid før jeg hører: MAMMMMAAA, fra kjøkkenet.

Men det skjedde ikke. Hun kom etter en stund og sa: Deigen er litt tørr i konsistensen. Skal jeg ha i et ekstra egg?

WHAT?

Jeg svarte kjapt ja og hørte enne romstere videre med kjøkkenmaskinen.

1 time etterpå var det sukkerfrie kjeks til hele familien.

Jeg visste jo hun kunne bake men at hun skulle gjøre det så bra hadde jeg ikke trodd.

Hennes hemmelige venn fikk sukkerfrie cookies og Annika sa stolt: Jeg håper jeg har vært en god hemmelig venn denne uka :)

Da vi satt på sofaen etterpå sa Annika: Jeg kan jo starte en blogg?

Det er ikke første gang hun spør om det og jeg vet at mange av hennes venninner har en blogg så det er naturlig at hun vil det.

Men jeg kjenner at jeg ikke er helt klar for akkurat det enda.

Så vi har funnet et komromiss:

En dag i uka skal Annika få lov til å legge ut sin egen oppskrift her på bloggen. Det blir lørdager og vi starter kommende lørdag. Dette prøver vi helt frem til jul :)

Dere som følger meg på snap kunne i går se at Annika allerede bakte og i dag etter skolen skal hennes første kake pyntes og fotograferes.

Vi gleder oss!

PS. Har du tips til hva vi kan kalle Annikas ukentlige bidrag ( kommer på lørdager) så legg igjen en kommentar. Det blir jo liksom en helt egen kategori her inne så det hadde jo vært fint med et eget navn.

 

Før var alt mye bedre!

Alt var mye bedre før. Jeg må innrømme det.

Blir jeg nominert til årets verste mamma for å si det?

Jeg vet ikke men dette er fakta:

Jeg har sluttet å rydde opp alle leker på gulvet. Togbanen som har blitt bygd må få stå slik til i morgen. Ikke rydd bort bilene mamma, jeg har brukt å lang tid på sette dem i en rekke. For å gi dere et innblikk i situasjonen så står det nå 54 biler etter hverandre og køen av biler strekker seg fra godstolen til spisebordet. Stakkars den som rører en bil. Leker skal også være med inn i dusjen, til barnehagen ja noen ganger får du ikke kommet deg ut døra før du har sagt ja til å la en leke få bli med under armen.

Kosebamser er også leker. De ligger overalt men flest av dem er det i jentesenga. Sist jeg telte var det 39 stykker der. Hvor skal Annika sove? Irritert på IKEA som selger de myke krapylene så billige for argumentet: det er for dyrt, funker ikke når en bamse bare koste kr. 29.-

Før så jeg gulvet mitt. Jeg kunne vaske gulv uten å rydde i timer først. Jeg kunne stå opp hver morgen uten frykt for at jeg endte opp med en legobit festet i helen. Før var alt mye bedre!

Jeg har sluttet å bry meg om flekker på klærne mine. Når du har en baby i hus går du konstant rundt med melkeflekker på brystet pga melkespreng. Ved siden av dette er det ofte flekker av gulp som pryder partiet fra skulder og ned. En gutt på 3 år,som kommer rett fra sandkassen tenker ikke på at du har på deg en hvit bukse når han tar grep for å klatre på fanget. Noen ganger griper jeg tak i det første og beste jeg ser på morgenen og oppdager ofte ikke før jeg står i barnehagen eller sterkere nok i kassa etter endt arbeidsdag at skjorten jeg har på meg har 3 flekker. Noen ganger glemmer jeg faktisk å ta på meg klær. En gang sto jeg i barnehagen i pysjbuksa! Slå den du!

Før hadde jeg alltid rene klær på. Ikke nok med det men jeg hadde tid til både å brette dem pent, stryke dem og henge dem opp, pent i skapet mitt. Før var alt mye bedre!

La oss snakke om musikk. På vei til kontoret i Oslo tar jeg meg i å synge sanger høyt fra Frost. La den gåååå, la den gåååå. Løvekongen spilles også flittig. Ikke bare inne men også i bilen. Det er minstemann som bestemmer og da er det: Hjulene på bussen de går rundt og rundt... ikke bare 1 gang men helst 10 ganger etter hverandre. Hvis jeg er så uheldig å sette på min egen musikk så er det: NEI IKKE DEN! Elsa! Jeg vil høre på ELSAAAAAA!

Før kunne jeg sette på min egen klassisk musikk, eller pop. Jeg kunne få akkurat den musikken jeg selv ville til å strømme ut av høyttalerne. Jeg kunne sette meg ned og faktisk høre på musikken og nyte den. Før var alt mye bedre!

Å komme seg ut av døra. Altså det å ta på en hel familie klær, sko, samle alle for å komme seg ut til en aktivitet eller middag. Det tar så vanvittig lang tid! Det starter med å rope på alle, for så å rope en gang til og en siste gang. Nå drar jeg! NÅ DRAR JEG! Har du ikke sko? Hvor er jakken din? Kan du slutte å krangle med søsteren din? Med en gang barn kommer nære hverandre i en påkledningssituasjon starter et mareritt uten sidestykke.

Før kunne jeg bestemme meg for å dra ut et sted. Kle på MEG klær, åpne døra og lukke den bak meg igjen. Dette tok ofte ikke mer enn et par minutter.Alt var mye bedre før!

God natt. Har du barn er det begrepet blitt et helt annet. Hvem skal ta barna i natt? Sover jeg en hel natt i strekk? Hvem kommer inn og opp i senga? Våkner jeg med en fot eller en bleie inntil nesen i morgen tidlig? I sommer hadde jeg Christian sammen med meg i senga og da jeg våknet lå han med bena på puten min og ansiktet klemt mellom der han engang kom ut! Seriøst? Søvn er oppskrytt. Husker ikke sist jeg sov en hel natt uten å lytte om jeg faktisk hørte noen gå i gangen. Er du så heldig at du kan få sove lenge en dag så kan du jammen banne på at du våkner av deg selv. Ja helt av deg selv klokken seks eller tidligere!

Før kune jeg si god natt og faktisk vite at det ble en god natt. Jeg kunne legge hodet på puta og sove helt til jeg våknet. Det var tider det. Før var alt mye bedre!

Hjelp, vi blir angrepet! Angrepet? Av naboen? NEI, av støv! Overalt! Fingermerker på vinduer, ikke bare et men alle. Vinduene er grå. Trekket til sofaen skal være hvitt. Det er tomatsuppe, flekker av leverpostei og minner fra et svakt øyeblikk da jeg sa ja til Nugatti på en mandag der. Sofaen er ikke lenger hvit.  Gangen er full av sorte gummibiter som egentlig hører hjemme på en kunstgressbane. Men her hos oss er de overalt. I gangen, soverommene og stua. At det er sand i sandkassen er et under for sist jeg sjekket badegulvet er jeg sikker på at halvparten av sandkassen lå der.

Før kunne jeg vaske huset til helgen og så forble det rent helt frem til uken etterpå. Det var ikke noe vits å støvsuge hver kveld. Jeg kunne nyte et rent hjem i mer enn en dag i strekk. Før var alt mye bedre!

Når kjøpte jeg sist noe til meg selv? Jeg husker det ikke. Familiebudsjettet er lagt opp slik at de minste prioriteres først. Sminke, kremer, klær og hår. Hvor ofte står jeg ikke med noe til meg selv i hendene så henges det tilbake igjen og et par fotballsko blir prioritert, eller fotballkort, hårstrikk, nattkjole, vanter. Jeg kan fortsette i det uendelige. Barna først og er det noe til overs så er det til a mor. :P Blir det noe til overs? Haha du gjettet riktig!

Før visste jeg akkurat hvor mye penger jeg hadde i lommeboken min. Sterkere nok jeg var den eneste som hadde kontrollen over lommeboken min og alt jeg hadde brukte jeg på meg selv. Alt var mye bedre før!

Reiser, ferier og helgeturer. Hvordan er det med vogn? Er det svømmebasseng til barna der?  Hva med mat? Hvordan vil barna oppleve turen og får vi et eget rom? Uansett hvor vi skal reise så må ting planlegges. Kan vi reise med vogn, hva med sikkerhet? Det er liksom ikke mulig bare å pakke å dra. Uspesifisert reisemål my ass. Ser du det for deg?  Jeg på et hotell med et barn og Kim på et annet med de 3 andre :P Pakke sekken og dra? Interrail? USA på tvers? Dykkeferie?

Før kunne jeg bare sette meg ned og velge fra øverste hylle. Jeg kunne reise dit jeg ville uten å tenke på andre enn meg selv og mine behov. Alt var mye bedre før!

Men det verste. Og dette er det jeg sliter mest med. Jeg gråter når jeg ser en liten gutt sykle 2 meter uten støttehjul. Tårene presser på når samme gutten hopper uti vannet på det dype uten å tenke på hvor langt under vann han kommer. Jeg biter tenner og får nesten nervøst sammenbrudd når 12- åringen står på 10 meteren og sier han skal hoppe. Hjertet mitt blør når jeg ser skuffelsen etter at ene sønnen snublet rett før han skulle skyte ballen i mål. Og når datteren kommer hjem og forteller at hun glemte gymbagen sin på skolen og ikke fikk trent så gråter jeg også en skvett fordi jeg ser hvor lei seg hun er. Jeg har blitt et emosjonelt vrak som tenker og føler 1000 ganger mer enn jeg gjorde før jeg fikk barn.

Før kunne jeg se på nyhetene uten å tenke så mye. Jeg kunne faktisk slå av tv og så fortsette med det jeg gjorde før jeg slo på tv. Jeg kunne gå en hel dag i Oslo uten å gi noe til tiggerne og på vei hjem ofret jeg dem ikke engang en tanke. Jeg var sterk og uavhengig! Alt var mye bedre før!

Så her sitter jeg da. Med en 3-åring som spiser sjokolade-frokostblanding i senga mi. På en Tv spilles det FIFA15 og begge gutta har kun undertøyet på. På den andre spilles filmen Delfinen. Tallerkenene fra middagen i går står enda på bordet. Jeg orket ikke mer etter en leteaksjon sent i går. En sønn kom ikke hjem og da jeg telte 3 barn i stedet for 4 så fant jeg ut at det var greit å finne sistemann også. En våt haug med klær ligger rett utenfor badet klar til å bli hengt opp. En skapdør på kjøkkenet er enda umalt og fremdeles ikke montert, senga til guttene har en skuff som er ødelagt. 

Ville jeg byttet ut alt dette mot livet jeg hadde før? Var alt bedre før? Jeg vet ikke helt jeg!

Takk for at du leste!

LIK og DEL gjerne innlegget men husk advarselen :) Ikke alle som tåler dette. Det er sterk kost.

 

 

Høstmote for jenter!

Inneholder sponsede produkter

Vi er så klare for høsten her hos oss.

Jeg som har 4 aktive barn er opptatt av at klærne barna mine har på er funksjonelle.

Annika er opptatt av at de ser pene ut :P

Med disse antrekkene fra Nameit ble vi begge fornøyde!

Her på Sørumsand er det ikke mange butikker men de få som er her prøver vi å støtte opp om. Det betyr at når jeg handler så prøver jeg å legge mine penger igjen lokalt. Jeg vet hvor sårt det trengs.

Nina som eier og driver barnebutikken Leon & Luna er en av de mest hardarbeidene kvinner jeg vet om. Hun var på jobb 3 dager etter fødsel! Hun hadde akkurat startet butikken og tok med seg baby på jobb! Det står sånn respekt av det!

Hun sykler hver dag på jobb! Hver dag gjennom hele året! Med to barn. Det er så beundringsverdig!

Det var derfor ingen tvil da jeg ble spurt om å hjelpe henne og fronte høstkolleksjonen til Nameit og slik reklamere litt for butikken hennes!

Alle klærne kan du også finne hos DIN lokale Nameit forhandler!

Dette rosa settet med "ridebukse" er litt kult. Tøff bukse som er myk med en litt røff of kul t-skjorte med gullmønster på.

Annika har en blomsterjakke som hun bare elsker! Den er så myk!

Denne mørkeblå kjolen skal definitivt være med oss til Vestlia neste helg! En snerten, søt kjole som passer perfekt til barnebursdager eller andre fester!Dette er min favoritt! En deilig og myk ullkjole som passer flott til småjenter. Jeg synes den har litt Lene Orvik-preg jeg hehe.Dette lilla skjørtet er bare helt nydelig. Det finnes også i rosa! Løp og kjøp sier jeg bare!

#vakkert

Siste antrekket er nok Annikas favoritt til hverdagen på skolen. Deilig genser og skjørt som man kan bevege seg fritt i. Mener også å huske at dette finnes i lilla.

Bor du i nærheten av Sørumsand?

Da synes jeg du skal ta turen innom Nina på Leon & Luna.

Du kan også følge henne på facebook :) Link til facebooksiden Leon & Luna

En fantastisk dame! Rett og slett!

Vi er klare som egg for en herlig helg på Vestlia neste uke og vi gleder oss mer enn normalt til å pakke våre klær :P

Seriøst? Overvåke barna med GPS i ryggsekken?

Vi bruker GPS i ryggsekkene til våre barn for å se om de kommer tidsnok til skolen.

Dette sier faren som er intervjuet på nrk.no.

Ifølge nrk.no er han ikke alene om å ønske kontroll over barnas skolehverdag.

Jeg blir litt sjokkert?

Hva med å faktisk lære barn klokken?

Nei, vi skal ha GPS sendere i skolesekkene til våre barn slik at vi kan sitte på jobbene våre og få sms-varsling når barna går hjemmefra og når de kommer til skolen.

Er dette virkelig lov spør jeg meg selv?

Jeg tenker litt på barnas privatliv.

Guttene mine bruker alltid veldig lang tid på å komme seg hjem fra skolen. De henger på fotballbaner, i trær og med kompiser rundt om.

Jeg lurer virkelig på hvordan barna føler det når de blir "fotfulgt" på en slik måte.

Skulle tatt seg ut om jeg skulle satt meg ned og fulgt med på GPS-en for å sjekke hvor de hadde vært til enhver tid.

Hva med tilliten til våre barn?

Har du som forelder ikke klart å bygge opp tillit til ditt barn til han eller hun har fylt 6 år og skal gå på skolen så skal det være greit å fotfølge dem på denne måten?

Og hvilke signaler er det vi gir til barna våre når vi dytter en GPS i sekkene deres?

Verden er farlig! Vær forsiktig.

Jeg tror vi faktisk er med på å gjøre dem redde for å gå ut. Vi skaper utrygge barn på denne måten.

Er det mulig? Tenker jeg.

Ja i 2015 er tydeligvis alt mulig.

Her hos oss er det også dager hvor jeg må til Oslo på tidlige møter. Da må jeg gå hjemmefra før 6.00

Barna er da som regel våkne og de vet hvilket klokkeslett de må dra for å rekke skolen. Hvis de skulle komme for sent så er det faktisk en lærer der borte som for det første vil fortelle mine barn at å komme for sent ikke er særlig lurt. Og ved gjentatte tilfeller av sløvhet så vil jeg få en telefon og i verste fall bli kalt inn på samtale.

På denne måten vil barn også lære hvor viktig det er å komme tidsnok til ting.

Lurer virkelig på hvem som skal følge med på GPS når barna blir 20 år og studerer? Blir slitsomt for disse foreldrene å følge opp GPD da :P

Nei, nå må vi nesten skjerpe oss litt og gi barna våre litt kred!

Vise dem at vi faktisk stoler på dem!

La dem lære seg tiden, skoleveien og den kjedelige erfaringen ved å komme for sent ved å føle seg fri og elsket.

Ikke kontrollert ved å ha en GPS i sekken sin til enhver tid.

Makan!

#rystet

Hva mener dere? Er dette greit? Skal det bli bvanligmed GPS-sporing i ryggsekker til barn?

Er det noe jeg ikke har fått med meg her?

Kommenter gjerne!

LIK og DEL om du er like sjokkert som meg!

Takk for at du leste!

Det er utrolig mange syke meninger der ute. Nå mener foreldre at: Skolen må slutte å spørre barn hva de har gjort i sommer.

Mobber du andre? Les hvor onde mennesker kan være!

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Er du på snapchat? Legg meg til davel!  annebrith.no

Skolen må slutte å spørre barna hva de har gjort i sommer!

Det er første skoledag i dag.

Første deilige skoledag etter ferien. En lang og fantastisk ferie for mange.

MEN på skolen skal lærere altså ikke mer spørre hva barna har gjort i sommer.

Det kommer nå en bønn fra foreldre om at skoler slutter med å spørre barna om dette.

Dette fordi det kan sitte barn i klasserommene som ikke har vært på ferie og som føler seg utenfor.

Ærlig talt!

Da jeg var liten hadde vi en jente i klassen som alltid reiste med foreldrene til syden og til England. Hver sommer hadde hun fantastiske historier hun kom med og jeg husker jeg gledet meg til å høre hvor hun hadde vært hver sommer.

Da jeg hørte historien hennes om Hellas og det vakre vannet der så bestemte jeg meg for at jeg en dag skulle reise dit. Jeg var inspirert.

Sommeren for to år siden reiste vi ikke på ferie. Livet var kaotisk og vi flyttet fra en enebolig med trampoline og 5 soverom til en liten leilighet med 2 soverom og balkong. Vi hadde ikke bil den sommeren og måtte spare til det.

Vi hadde valget: Reise på ferie i 14 dager eller spare pengene til bil. For å si det slik det var ikke barna sitt valg. Jeg satt meg ned en kveld og fortalte at jeg selv var litt lei meg. Litt skuffet men jeg fortalte også hvordan virkeligheten var.

Hvis vi skulle klare å spare 40.000.- for å kjøpe oss bil måtte vi avlyse ferien og spise billig. Det ble grøt og pannekaker i 3 måneder.

Jeg husker vi en gang hadde en venninne på besøk. Utpå høsten var det. Vi hadde spist pizza og kost oss med brus så utbrøt Espen: Vet du Irene, vi spiser nesten bare pannekaker og grøt vi, for mamma sparer til bil.

Det var ingen sure miner blandt barna mine den sommeren. Vi fant på mye moro.

Vi fylte fryseren med bær, husker jeg. Barna fikk sin første "sommerjobb" De fikk 2,50 for hver stor kopp med bringebær de fylte opp. De snakker om den sommeren enda. Blåbær, jordbær og bringebærsommeren.

Husker dere da vi måtte starte på skolen i gamle klær, sa Annika en dag. Barna hadde alltid fått nye klær til skolestart, og det stakk litt i mammahjertet mitt den høsten da de startet på skolen uten nye klær.

I dag har jeg fortalt Annika at hun godt kan gi barn som har "slitte" klær på seg et ekstra kompliment i dag. Og om noen av klassevenninnene ikke har vært på ferie så kan hun jo også si at hun heller ikke har vært på den store reisen i år.

Det ble en tur til nord Norge. Men det føles ikke som ferie for de små, for de reiser til pappa. De ble også snytt for fotballskolen pga tidlig avreise og det stikker nok dypere.

Har man ikke vært på ferie så er ikke det noe krise. Barna må tåle at noen barn får bedre opplevelser enn dem. Det gjør dem bare i stand til å ville noe enda mer. Og har noen barn vært i Afrika så for all del la dem få lov til å fortelle om dyrene og menneskene. Det kan jo hende man faktisk lærer noe av det.

Det trenger ikke bli en vond greie. Vi kan faktisk gi lærerne litt kred her også. De passer helt sikkert på at alle i klasserommet har det bra. Det er derfor de er der!

At noen barn gruer seg til å gå på skole er trist. Det vil alltid være noen barn som har det vondt på skolen. Det betyr bare at vi må lære våre barn hvordan de skal være gode medmennesker og sense når andre har det vanskelig.

Hvordan skal barn lære seg empati hvis de aldri kommer i situasjoner hvor de må ta og føle på stemning og følelser? Der sosiale ferdigheter må læres ut fra erfaringer.

Det hjelper ikke å gjøre et emne så gøy som sommerferien til en tabu greie. Forby alle å spørre andre hvor de har vært i sommerferien liksom.

Det blir feil retning å starte i.

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Mine gale påfunn snapper jeg på annebrith.no

Lik innlegget om du er enig og DEL det gjerne med dine venner på facebook :)

 

 

Er det galt av meg å presse sønnen til å bli lege?

Hjemme har vi en advokat, en lege og en fotballproff!

Min alderdom er sikret.

Minsten på 3 kan ikke kommunisere enda hva han ønsker å bli men ettersom den andre halvparten av familllt opp med legestatuser så tipper jeg han også føyer seg i rekken.

Det startet tidlig med eldste. Han var bare 4 år og kom hjem og sa han ville bli lege.

Jeg så dollartegnene i øynene og gliste stort.

Bestekompisen hans var sønn av fastlegen i byen så det var ikke så rart at han ble inspirert for sent og tidlig var han der og hoppet de ikke på trampolinen så var de nede på legekontoret som lå under leiligheten der de bodde.

Sven var bare 5 da han visste hvordan kroppen var bygd opp. Etter det begynte hans interesse for hjernen og han har siden da studert hjerneoperasjoner på Youtube.

#ekkelt

Jeg vil finne ut hvorfor vi tenker som vi gjør. Derfor må jeg operere i hjernen og lære meg tidlig å skjære hud.

Han ønsket seg skalpell i 10 års gave.

Selv er jeg ikke særlig glad i blod, men titter med på filmer og legger til rette for hans gryende interesse. Jeg kjøper bøker, tar han med til Teknisk Museum og laster ned filmer om emnet.

En dag kom han hjem og ville bli gravemaskinsjåfør.

Da sa jeg: hvis du blir lege så tjener du så mye at du kan kjøpe deg en gravemaskin og ha i hagen.

Neste dag skulle han bli lege igjen.

Datteren har nå i flere år villet bli advokat. Det er et fint yrke, sa jeg. Igjen så jeg dollartegnene og ettersom jeg kjenner jenta mi så godt så visste jeg at hun kom til å bli en god advokat. Hun klarer nemlig i alle situasjoner å se ting fra to sider. Hun megler hjemme som bare rakkern!

Når hun skal overnatte hos gutta, skriver hun kontrakt på det slik at de ikke kan forandre mening.

Hun har i flere år ønsket seg Norske Lover i julegave. Det har hun ikke fått. Jeg har vært redd for hva andre skulle si on de visste at jeg kjøpte en slik bok til henne på 8-års dagen.

Ingen ville tro meg på det at hun faktisk ønsket det selv.

Jeg ønsker det sykt mye for henne.

Er det feil å ønske noe så sterkt for barna dine?

Vil vi ikke alle det beste for våre barn?

Espen på 8 år har et ønske.

Å bli fotballproff.

Gudene skal vite at han har et talent. Han spiller fotball med hjertet. Går 200% inn i noe. Jeg har ikke sett et villere konkurranseinnstinkt.

Til tider er det slitsomt.

Men hva er oddsen for å bli fotballproff i Norge i dag?

Hva skal jeg si til han?

Jo, jeg sier det samme som jeg sier til alle barna mine: Hvis du bestemmer deg, jobber hardt. Så blir du det du ønsker.

Du blir fotballproff.

Ikke la noen andre fortelle deg noe annet!

Så hva nå?

En lege, en advokat og en kommende fotballproff i hus. Hvem er jeg til å ta bort deres drømmer? Skal jeg fortelle fakta om hvor liten sjansen er for å bli fotballproff? Da dreper jeg et gryende og hjertelig ønske. Det kan jeg ikke som mor.

Og sønnen som vil bli hjernekirurg. Skal jeg fortelle han hvor få mennesker som faktisk blir det? Og at det er sinnsyke studier han må gjennom?

Nei.

Jeg holder kjeft om det.

Jeg legger til rette for at barna skal få lov til å dyrke sine interesser. Jeg foteller dem også hvor flinke de må være på skolen om de skal oppnå resultater som gjør at de skal nå sine mål. Det er ikke enkle saker.

Men drømmene skal de få ha.

Og på veien dit ser jeg på det som min oppgave å veilede dem, på best mulig måte.

Takk for at du leste.

PS. På snap i dag kan du se hvordan jeg bommet på selvbruningen haha: annebrith.no

Les også: Du må ikke klatre i treet, eller innlegget: Jeg er den mektigste av alle :P

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Mine gale påfunn snapper jeg på annebrith.no

Skal du reise fra meg, mamma?

Skal du reise fra meg? Spør du og ser på meg med triste øyne.

Å se deg slik gjør vondt i mammahjertet.

Hodet ditt henger litt ekstra ned, du smiler ikke slik du alltid gjør og jeg merker at du klemmer meg hardere.

Jeg elsker å være hos deg mamma! Roper du høyt.

Å  høre deg si det varmer mammahjertet mitt igjen. Mulig du sier dette for å prøve "å manipulere" meg slik du alltid gjør. Hvem ville ikke smeltet for en 3-åring som kommer bort og åpner armene sine, klemmer seg inntil og hvisker: Mamma jeg elsker deg! Selv den hardeste marinesoldaten ville smeltet for dette.

Det gjør også jeg! Jeg smelter for deg, om og om igjen. Men jeg mister også hår på grunn av deg. Eller la meg si det mer riktig: Jeg får masse grå hår av deg, småen! Du utfordrer, presser grensene til det ytterste, du presser meg.

Helt ærlig så har det vært dager hvor du roper så høyt til meg at jeg bare får lyst til å rope tilbake. Jeg blir så frustrert. Kan denne 3-års-trassen snart være over?

Men så kommer de små deilige øyeblikkene, myke som en sommervind, hvor du viser ømhet og kjærlighet. Og et lite øyeblikk av godhet er nok til å slette en hel uke med krangler og frustrasjon.

Armer tvinner seg rundt halsen,  kinnet ditt legger seg ømt mot mitt og en lang kos bekrefter at kjærligheten er sterk mellom oss.

Men så kommer dagen igjen at denne kjærligheten skal settes på prøve.

Mamma skal reise fra deg.

Skal du reise fra meg?

Spørsmålet har hengt seg opp i hodet mitt som et helvetes ekko som aldri vil gi slipp.

Det høres så dramatisk ut. Du får det til å høre dramatisk ut.

Du snakker om det som om det er verdens undergang.

Du sier det igjen: Skal du reise fra meg, mamma?

#stillhet

Ferien er over og det er tid for å dra til barnehagen. Skynd deg nå prøver jeg å si på en lekende tone.

Du svarer: Barnehagen er dum. Jeg skal ødelegge barnehagen. Jeg vil være med deg, mamma.

Veien til barnehagen blir umenneskelig lang og hver eneste ting du sier føles som skudd rett inn i hjerterota.

Det svir. Jeg føler meg dårlig.

Men så er vi der! Et mikrosekund er du lei deg før du blir gjenforent med dine beste venner. Du smiler om kapp med sola og bilene som står klare frister like mye som toget kompisene dine bygger på. En søt jente kommer bort og klemmer på deg og plutselig er det helt greit at mamma drar.

Sånn er det med små barn. Det ene øyeblikket er fylt av sinne og frustrasjon, hat og skuffelse og plutselig snur vinden og smilet ditt er vakrere og lysere enn sommersolen.

Vi er tilbake til hverdagen!

Det kalles livet! Ferien er over :)

Barnehagen er elsket og hatet, men i dag elsker vi den begge to like mye!

Sees senere lille venn!

Komikerfrue #Dexter #navnedag

Dette var en utrolig morsom anledning for meg å kunne bidra til :)

Komikerfrue sin lille, herlige Dexter skulle feires med navnedag i helgen og jeg fikk fritt velge.

Marna sendte et bilde av Dexter over og da jeg så fargene fant jeg ut at også kaken måtte være i den stilen.

Lys og mørk blå.

Det måtte bli slik :)

Slik så kaken ut før den dro herfra :)

Og Cookiesene:

Her er bilder fra Marna's blogg

Synes det hele ble så vakkert!

Marna er flink til å pynte bord synes jeg. Enkelt og stilrent.

#elsk

Ørjen har også noen bilder på sin blogg: Lønsjprat. 

Litt sånn rent teknisk om kakene :)

KAKEN:

Kaken er laget av 2 etg. 20 cm og 15 cm. Trukket med en blanding av marsipan og fondant. Farget med Navy Blue fra Progel og litt brunt. Den er fylt med lys sjokoladekrem.

COOKIES:

Vaniljecookies med sitronglasur. Spiselig bile oppå og pyntet etterpå med perlekant av glasur.

FANSKE MAKRONER:

Lys blå og mørke blå. Fylt med suksesskrem.

Har du spørsmål så er det bare å spørre i kommentarfeltet :)

Klemmer!

Det gjør så vondt! #livet #barn

Jeg ser det så godt på deg. Blikket ditt. Du kjemper mot tårene og jeg prøver å late som om jeg ikke ser at det faktisk presser seg ut en tåre fra øyekroken din.

Du har akkurat kommet hjem fra fotballtrening. Du henger med hodet. Du har flere ganger gitt uttrykk for at du vil slutte. Men jeg lar deg ikke slutte. Du må prøve litt til.

Jeg er så dårlig, mamma! 

Jeg prøver å fortelle historier fra min tid og at det ikke er viktigt å være best eller å vinne. Om noen år vil du se tilbake på tiden din sammen med vennene på fotballbanen som noe gøy. Du vil huske hvor morsomt du hadde det og at vennskapene som ble knyttet er sterkere og mer viktig enn det å være best.

Akkurat nå hater du meg. Du hater også fotballen.

Hodet henger ned og du forteller om hvordan treningen ble lagt opp. De beste ble plukket ut til å trene sammen og du måtte igjen trene med de dårligste.

Jeg er så dårlig, mamma! 

Hjertet mitt brister. Jeg blir sint. Men mest av alt blir jeg lei meg på dine vegne. Jeg prøver å trøste deg så godt jeg bare kan. Det har gått 3 år nå. 3 slitsomme år hvor du med jevne mellomrom har spurt meg med spørrende øyne om du ikke kan være så snill å få lov til å slutte på fotball.

Jeg føler meg som en skikkelig dårlig mor som presser deg på trening. Noen ganger har du klart det. Du har klart å få meg til å godta at du ikke dro på trening. Resultatet var da at du ikke fikk være med på cup og du ble enda mer lei deg. Og jeg ble enda mer sint på meg selv.

Hva må jeg gjøre for å bli god, mamma?

Hva svarer man på et slikt spørsmål fra en gutt på 9-10 år? En gutt som er for liten til å bli ekskludert fra både cuper og ekstratreninger fordi han ikke er god nok. Det snakkes om hvert eneste år: Vi skal ikke differensiere i barneidretten. Det skal først gjøres når barna har blitt 12 år. Men det skjer uansett.

Nå sitter det en liten gutt og spør meg om et ærlig svar på spørsmålet om hvordan han kan bli bedre slik at han får trene med de beste guttene.

Jeg svarer helt ærlig: Du må trene mer. Øvelse gjør mester. Spille mer fotball på skolen.

Hvor mange timer mamma? Hvor mange timer må jeg trene for å bli best?

Jeg kaster ut et svar: De beste fotballspillerne trener sikkert 20 timer i uka.

Jeg tenker ikke noe videre på samtalen vår. Uken går og det blir helg.

Du hopper ut av senga og forsvinner ut døren lørdag morgen klokken 9. Først klokken 17 er du hjemme. Det samme skjer dagen etterpå. Søndag morgen. Du hopper ut av senga og borte er du. Helt til sent på kvelden.

Dager blir uker. Uker blir måneder.

Samme greia hver helg.

En dag kommer du hjem med et stort glis.

Jeg trente med de beste i dag mamma.

Jeg må innrømme at jeg blir overrasket. Det er nå 3 måneder siden vår samtale.

Du skal spille kamp. Du kommer hjem med et større glis.

Mamma jeg scorte mitt aller første mål!

Herregud er det sant? Vill jubel i stua. Jeg er enda mer overasket.

Hva skjedde, spør jeg!

Han svarer: Du sa jeg skulle trene 20 timer i uka. For å klare det måtte jeg stå opp tidlig hver lørdag og søndag. Det gjorde jeg.

Dette er en stund siden nå. Gutten min elsker nå å spille fotball!

Han er ikke den beste men han har lært en viktig lærdom: Vil du oppnå noe må du jobbe for det. Jeg var ærlig og fortalte han hva jeg mente. Jeg tror fast bestemt at barn har godt av at vi ikke syr puter under armene på dem.

Jeg håper at han også ved neste utfordring i livet vil klare å brette armene opp og jobbe for det han vil oppnå. For er det en ting som er sikkert så vet jeg at oppoverbakker det er det mange av i livet.

Den første klarte han på strak arm!

Og jeg er nå en stolt mamma!

Takk for at du leste ♥

Flere innlegg i kategorien "tanker & følelser" finner du ved å klikke på denne linken. 

 

 

 

Mitt 4-kløver ♥

Kan alle smile pent?

Det er tradisjon hos oss å tulle på bilder. Det er bare det at på dager som 24. desember og 17. mai så vet barna at de må gi meg et bra bilde før vi avslutter! Men det er hver gang pokker så vanskelig!

Jeg gir opp!

I dag skriver jeg til barna mine:

Kjære Christian Emiil,

Jeg vil ikke er det du sier mest for tiden. Og i dag ville du ikke ha bunad på! Mamma klarte likevel å lure den på deg! Hvordan? Jo jeg kjøpslo med deg! Ha på bunad og ta bilde så skal du få kjærlighet etterpå.

Og det fikk du!

Du er familiens propell for tiden og du går under det kallenavnet også. Propellen. Høyt og lavt. Jeg blir så oppgitt av deg for tiden men akkurat nå bryr jeg meg ikke for jeg vet at i morgen så ser jeg deg ikke på en uke. Da vil jeg byttet krangel og tårer mot stillhet uansett!

Så nå er du her og uansett hva du gjør så klemmer jeg deg.

Har jeg bursdag i dag spør du alle sammen. Vi gratulerer jo hverandre så noen må jo ha bursdag?

Jeg fikk lov å dusje deg, men ikke kamme håret. Det er både for langt og for bustete men klippes skal det ikke. JEG VIL IKKE, roper du da.

Det er greit. Hår bustete og 5 minutter med bunad. vi fikk noen bilder da!

Mamma elsker deg fordet!

Annika mi,

Før du la deg i går fikset du alt klart. Det er sånn du gjør det hver kveld. Undertøy, bukser og genser ligger brettet og klare til neste dag: ALLTID!

Du sørget for at alt hang klart og sløyfene til flettene var klargjort. Ingenting er tilfeldig i din verden. Når vi mangler noe her hjemme så er det du som vet hvor det ligger. Du har stålkontroll. Også i dag.

Når jeg ser på deg der du står og knepper igjen bunadskjorten din så er det så mye jeg vil si deg: Vent med å få deg kjæreste. Ikke gi deg selv til den første og beste. Vær kresen! Han som skal ende opp med deg må fortjene deg!

Ikke la deg tråkke på. Om noen er slemme så si det til meg. Ikke bær noe inni deg. Smerte blir bedre når det deles. Akkurat som kjærligheten.

Du er så åpen og tillitsfull. En dag vil du erfare at noen bryter tilliten din og du vil bli lei deg. Det er livets gang. Jeg skal være her. Som jeg er i dag når det skal flettes.

Hårfrisyre har blitt planlagt. Du vil ikke være for "crazy" Du er konservativ. 2 fletter på hver side.

Med stolte øyne ser du at jeg fester søljen min på festdrakten din. Du er vakker! På innsiden og utsiden!

Kjære Sven,

Eldste i flokken og smartest. Du har alltid rett og du tar den retten. Det er enda ingen som protesterer. Det er nesten som en ulveflokk hvor den sterkeste bestemmer.

Men du er omsorgsfull som få. Du passer på dine søsken og forteller dem hvordan ting henger sammen. Dyrelivet, været eller planetene. Du har svaret.

Se hva Christian har gjort mamma! Kjærligheten han spiste på ligger ut over hele den hvite sofaen og du fniser mens jeg ser oppgitt på det hele. Du vasker det opp mens jeg fikser håret til Annika. Det er sånn du er.

Hjelpsom.

Kommer du til å savne meg på skolen i dag Sven?

Nei mamma det går bra. Jeg skal passe på Espen og Annika. Og jeg stoler på deg. Jeg er helt trygg på at dette går bra. Du er stødig. Du følger alltid opp det du sier du skal gjøre så også i dag vet jeg at du gjør det!

Det gjør meg innmari stolt av å være mammaen din!

Espengutten,

Det er tøft å gå i fotsporene til en som har bestemt seg for å bli lege og ei jente som allerede leser Norske lover og skal bli advokat.

Men du har sjarmen! Og med den sjarmerer du deg gjennom dagene.

Du sniker deg unna alt av husarbeid og du klarer det på en eller annen merkelig måte hver gang. Argumentere gjør du som ingen andre.

Du er også den som starter moroa. Familiens spellemann!

Hvor har du det fra?

Du er den som liker best å bake men du spiser også mest av alt haha. Men du har lært å sjarmere husets damer som du kaller oss. Når frokosten er servert passer du på å si at det ser helt fantastisk ut før du setter deg og både mitt og Annikas hjerte smelter.

Du utgjør balansen!

Uten deg hadde livet her blitt altfor seriøst. Du ler, utfordrer og spøker!

Og vi elsker deg for det!

Disse 4!

Forskjellige men også så like!

Mammahjertet koker til tider men akkurat i dag bobler det over.

Jeg har fortsatt bare 5 lakkerte negler, den hvite sofaen er blå og rød av en kjærlighet på pinne som ble slikket på. Frokostbordet er ikke ryddet opp enda og klokken nærmer seg 16.00. En treåring nekter å ta bleie på og spreller rundt kliss naken.

Sånn er det hos oss og jeg elsker det!

Gratulerer med dagen i dag.

Håper dere har hatt en fantastisk dag!

Her sov vi oss gjennom store deler av dagen.

Sees i morgen :)

 

 

Søskenkjærlighet

Med 3 barn som er nesten jevngamle og snart i tenårene stormer det nokså ofte i huset.

Det krangles og diskuteres. Sterke meninger flyr over bordet og i kampens hete blir det både sagt og gjort dumme ting.

Dører blir slamret igjen og setninger som: Jeg hater deg, er ikke uvanlige.

Jeg tenker jo mye på dette. Jeg megler, blir også innimellom frustrert og hever stemmen min.

Hva gjør jeg galt?

Ingenting ser ut til å nytte.

Mange kvelder før jeg legger meg tenker jeg over det at jeg er mislykket som mor.

Jeg er alene med 4 barn. Det er tung. Kanskje klarer jeg ikke vise dem på en god nok måte at de skal ta vare på hverandre.

Noen ganger føles det som om alt rakner for meg.

Vi har bestemt her i huset at den eneste gangen vi roper er når det brenner.

Jeg spør da ofte på en spøkete tone: Hvor brenner det når det blir for hett mellom barna.

De orker ikke dekke bordet til andre enn seg selv. Hvis en trenger melk og den andre står ved kjøleskapet kan jeg ofte høre: Hent det selv.

Hvordan kan de være så hensynsløse mot hverandre.

Jeg megler igjen! prater, roer og klemmer på dem.

En dag fant jeg ut at straffen for de to minste var stor nok bare å sitte ved siden av hverandre på sofa i en time. De freste som to katter mot hverandre der de satt.

Da jeg la meg samme kveld var jeg fremdeles lei meg.

Jeg klarer dette snart ikke mer. Jeg tvite veldig på meg selv.

Så en kveld denne uka overhører jeg samtalen mellom storebror og lillesøster.

Han ser på henne og spør: Er du lei deg?

Hun svarer: ja litt.

Han: Hvorfor det?

Hun henger med hodet: Jeg gruer meg til å sykle på kamp i dette været.

Storebror Sven kommer bort til meg og jeg klarte akkurat å ta hodet bak slik at de ikke så at jeg tittet inn.

Han spurte: Er det greit at jeg tar på meg fotballklær og blir med Annika for å se på kamp. Da kan jeg sykle med henne i dette regnværet og hun føler seg trygg.

Mammahjertet boblet over ♥

Jeg svarte selvsagt ja. Da jeg tittet tilbake inn på badet så jeg en 12 år gammel gutt som sto og kammet det lange lyse håret til søsteren sin og hvisket til henne: Dette går bra!

 

Pastel butterfly cake ♥

Inneholder annonselenker

En fantastisk vakker kake laget ut fra noen få farger og noen få basisutstikkere.

De fleste av oss har sommerfuglutstikkere og en eller annen blomsterutstikker.

I tillegg til dette trenger du pastafarger.

Jeg brukte på kaken himmelblå. På sommerfuglene ble det rosa, gult og grønt. Frem til 17. mai får du som leser ekstra 10 % rabatt på alt hos Slikkepott.no ved bruk av koden: vp2015

Jeg har laget en kake som er 18 cm i diameter og fylt den med sjokoaldekrem.

Sommerfuglene er festet med glasur!

Her er et bildedryss:

Og noen flere bilder:

Ønsker dere en herlig kveld!

Liker du ideen? Trykk liker på innlegget og del det med dine venner ♥

Å dele er å glede!

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Mine gale påfunn snapper jeg på: v_perlesukker

Klemmer!

 

 

Barbie Cake #ombre

Barbiekake ♥ Alle jenters drømmekake!

Uansett alder! Seriøst jeg skulle gjerne hatt en slik kake selv til bursdagen min :P

Når jeg lager prinsessekake er jeg forstander for å dytte en ekte Barbie ned i kaken og gi med klærne som var på da jeg kjøpte den til bursdagsbarnet. Det finnes slike halve dukker du sytter nedi men det er jo så skuffende for bursdagsbarnet eller hva?

Dra opp dukke nog så finne ut at den ikke har føtter hehe. Nei jeg dytter en Barbie som er ny ned i selve kaken.

Kaken kan du bygge opp av en langpanne og skjære til.

Ha på krem og sett på pikekyss.

Så enkelt så vanskelig.

Oppskriften på Pikekyssene finner du HER

Bildedryss:

Hvis du likte denne kaken trykk liker nedenfor eller del den med dine venner ♥

Håper dere får en herlig kveld!

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Mine gale påfunn snapper jeg på: v_perlesukker

Klemmer!

Barnas bursdagsfavoritt

Jeg har feiret over 30 barnebursdager frem til nå og kan med hånden på hjertet si at jeg vet hva de små liker :)

Dette har flere ganger vært en stor favoritt!

Det enkle er det beste!

#always

Til en jentebursdag laget jeg rosa marengstopper og til guttebursdager laget jeg andre farger. Marengstoppene skal altså festes oppå men la meg gå til starten først. Du trenger:

  • iskremkjeks
  • m&ms eller Nonstop eller bare vanlig smågodt
  • sjokoladekrem til å feste marengsen med
  • marengstopper

Oppskrifte n på marengstopper finner du ved å følge denne linken.

Lag marengsen.

Fyll kjeksene.

Fest marengsen med sjokoladekrem.

Server til barna som etterhvert vil elske at det ikke er iskrem og som vil finne en overraskelsen inni :)

God lørdags kveld.

 

 

Rainbow cake

Alle barn elsker denne kaken! Er du mamma eller pappa kan jeg fortelle deg at du en eller annen gang bare MÅ lage en slik kake!

Jeg har klart å utsette dette i 10 år hehe... men nå kom altså dagen hvor Annika skulle ha tema: Farger i sin bursdag. Alle er bedt om å komme i en farge og selv skal hun gå i Turkis.

Vi skal bowle på Metro Bowling Lørenskog og gjett om hun gleder seg :)

TIPS

Dette bør du tenke på når du skal lage en slik kake:

  1. Finn en god vaniljekake oppskrift.
  2. Finn frem fargene du velger å ha i kaken. Vi brukte: Rosa, lilla, blå, grønn, gul, oransj og rød.
  3. Ha 7 like store former og del oppskriften på 7.
  4. Sørg for å ha nok farge i hver del.
  5. Mine former var 18 cm brede og jeg hadde 250 g røre i hver.
  6. Stek dem i 20-30 minutter og skjær dem rett.
  7. Fyll med vaniljefrosting mellom hvert lag.
  8. Server!

 

Jeg brukte denne oppskriften:

VANILJEKAKE

  • 250 g smør
  • 4 dl sukker
  • 6 egg
  • 8 dl mel
  • 4 ts bakepulver
  • 4 ts vaniljesukker
  • 1 pk fløte (3 dl)

Miks smør og sukker hvitt. Ha i egg.

Miks i det tørre og ha til slutt i fløten.

Bruk en grind og kjør maskinen på medium hastighet til høy hastighet på slutten slik at alt menger seg godt.

Når du rører inn fargen kan det hende at røren skiller seg. Da er det lurt å røre kraftig i hver del slik at dette samler seg igjen.

Dette er avskjærest fra toppene som har blitt lagt oppå hverandre.....

Fine Annika passer på :)

KREM

  • 4 ss mel
  • 3 1/2 dl melk….dette kokes opp…rør godt til det blir tykt…ha det i en bolle og avkjøl til 37 gr. Gjerne kaldere
  • 500 g smør og bruk gjerne Tine det er best!
  • 500 g melis

Miks smør og melis hvitt.

Ha i melk og melpuddingen ( puddingen MÅ være avkjølt hvis ikke skiller kremen seg)

Pisk dette opp til en fin konsistens og ha det på kaken.

Flere bilder følger etter bursdagen i kveld :)

Ha en finfin dag!

 

Rapunzel Disney Cake

Prinsesskaker er i vinden som aldri før og jeg gleder meg like mye som bursdagsbarnet hver gang jeg får bestilling på en prinsessekake. Denne gangen var det Mathilde som ønsket seg en Rapunzel kake.

Mammaen til Mathilde heter Hedda og står bak bloggen Fashioncherry og hele innlegget hennes fra bursdagen kan du lese HER

KAKEN

Kaken er bygd opp av 2 sjokoladekaker på 20 cm og 15 cm i diameter. Jeg brukte Lills Sjokoaldekake som utgangspunkt og her er oppskriften:

Lills sjokoladekake

4 egg

5 dl sukker

200 g smør

3 dl melk

5 dl mel

2 ss vaniljesukker

3 ss kakao

4 ts bakepulver

Egg og sukker piskes i minst 15 min.

Smelt smør og tilsett melken.

Ha alt det tørre i eggedosisen ( husk å sikte) og tilsett det våte og miks noen minutter. Fordel dette i former a 20 og 15 cm og stek det i 25 minutter på 180 grader varmluft. HUSK jeg bruker 2 x 15 former og 2 x 20 former. Da blir bunnene ikke så høye men veldig saftige.

Krem

3, 5 dl melk

4 ss mel


 

Kokes opp til en pudding og avkjøles.

300 g smør

3-500 g melis

2-300 g smeltet sjokolade 70%

Pisk melis og smør hvitt og ha i puddingen.

Pisk dette godt sammen og vend til slutt i den smeltede sjokoladen.

Print ut et spiselig bilde av rapunzel og klipp langs håret.

Den nederste kaken ble trukket med lilla og den øverste med rosa.

Jeg knadde ikke fargen helt inn slik at jeg fikk et fint marmormønster i marsipanen.

Legg bildet av Rapunzel på toppen og lag en lang gul flette som er lang nok til å legge seg rundt kaken 2 ganger.

Start med å legge på fletten og fest denne med glasur.

lag små hår av gul marsipan og legg dette langs hårfestet. legg på pølser i forskjellige lengder og tykkelse og pynt med blomster.

Det fineste er når du holder kaken i 3-4 farger. La gjerne bursdagsbarnet ønske farger.

Pynt med litt glitter til slutt :)

Her er noen bilder lånt fra fashioncherry:

VAKKERT!

Håper dere alle har en herlig fredag!

God klem fra meg!

Babyshower


God morgen alle sammen,


Det er herlige dager på mange måter :) Solen skinner ute og vi kjenner igjen på følelsen av vår.


I forrige uke var det flere dager at jeg ikke engang så dagslyset fordi jeg startet å jobbe så tidlig og la meg så sent men i helgen har jeg vært ute sammen med barna og fått en god dose med frisk luft.


På fredag var vi så heldige å få levere cupcakes til Guri Schanke og hun tok turen til oss på Sørumsand for å hente disse deilige rosa cupcakes med små babyføtter.


Er de ikke skjønne.


Oppskriften på dette er min vanlige bringebærcupcakes.



Jeg var også så heldig å få lov til å lage en nydelig babyshowerkake med ugler.


Mange av dere har spurt om priser på kaker og denne vil nok koste rundt 1500.- Det er ca 20-25 biter i denne kaken :)



Babyshower og kaker til dåp er i vinden som aldri før føler jeg :)


Disse kakene er jo de mest fantastiske å få lov til å lage.


Vil også benytte anledningen til å takke Trude, Gry og Nina for fantastisk service fra Idun og Bako :)


Vi er så glade for å ha dere som leverandør! For dere som lurer så er de små babyføttene sjokolade som kjøpes ferdig støpt hos Bako/Idun og dessverre kan ikke dere som sluttbrukere kjøpe dette men er dere i butikken vår en dag så spør oss gjerne om du trenger noen av disse selv.


Har du derimot et firma så er du helt sikkert velkommen som kunde hos Bako og Idun :)


De er dessverre for skjøre til å sendes i posten så de kommer ikke til salgs i nettbutikken :)


Håper dere alle får en strålende dag videre og følg oss gjerne på Facebook
eller Instagram :)



Bakebursdag!

Vakre Linnea feiret sin 12 års dag med å invitere 6 flotte jenter til BAKING!

12 åringer er ikke hva de engang var skal jeg fortelle dere, for etter Hele Norge baker er barn veldig opplyst om baking og hva som rører seg i bloggverden!

Dog tror jeg at disse jentene, eller noen av dem har mødre og kanskje fedre som er mer enn gjennomsnitt opptatte av baking og det som skjer på kjøkkenet. Dog betyr ikke det at du må ha barn som interesserer seg for baking for å invitere til bakebursdag.

Mitt kjøkken utenfor hjemmet er nå ferdig og med en diger kjøkkenøy midt i kjøkkenet var det akkurat plass til alle rundt denne.

Petit fours sto på menyen eller som jeg også har kalt det: Sjokoaldekakebiter.

Slik ser en BAKEbursdag ut:

Bakebursdag

Bursdagsbarnet ønsker gjestene ( min 8 max 12) velkommen.

Pizza eller annen mat blir servert med deilig drikke. (dette står dere for selv)

Etter maten inntar barna kjøkkenet og baker og pynter i  ca 2 timer.

Etter bakingen blir det fotoshoot for de som har lyst til det.

Alt i alt varer bursdagen i 3 timer. Timene flyr når man har det gøy :)

Bakebursdag er tilgjengelig fra kr. 3000.- og oppover.

Ta kontakt på post@villaperlesukker.no om du ønsker å ha en slik bursdag!

Bildedryss

Jentene som var her var utrolig godt oppdatert på franske makroner, marengs og andre kaker. De stilte utrolig utdypende spørsmål og jeg er helt sikker på at konditorilinjen i kommunen vil få det travelt om noen år :)

Her er noen bilder fra kvelden:

 

En rose og et blad gir et vakkert inntrykk.

Nydelige friske sommerfarger.

Enkle men dekorative former :)

 

Nydelig!

Tusen takk for en herlig ettermiddag jenter! Håper jeg ser dere snart igjen :)

PS. Bildene er selvsagt lagt ut etter godkjenning fra foreldre.

God klem!

Mickey Mouse Cakepops

Det måtte bare komme et innlegg til om disse søte herlighetene for mens jeg lagde vanlige Mikke Mus oreokjeks så fikk jeg inspirasjon til å sette dem på pinne :)

Er de ikke søte?

Jeg fikk et spørsmål fra en av dere om hvordan man kunne lage Minni Mus og det er ganske enkelt: dyppe i rosa sjokolade i stedet forrød og sette en sløyfe på ved et av ørene :)

Du trenger:

    • 2 pakker vanlig Oreokjeks

 

  • 1 boks Oreokjeks mini

 

 

  • 200 g hvit sjokolade

 

 

  • kokosfett

 

 

  • rød pulverfarge

 

 

  • Hvit fondant til knapper

 

 

 

 

  • Pinner

 

 

Slik gjør du:

Del de store kjeksene i midten. Forsiktig! De kan fort ødelegges. Det beste er å vri dem slik at de løsner fra hverandre.

Smelt den hvite sjokoladen over vannbad eller damp. Husk at hvit sjokolade ødelegges om den blir varmere enn 44 grader. Så rør forsiktig. Ha i litt kokosfett for å tynne ut sjokoladen litt og farg denne etterpå med rød pulverfarge. Rør godt!

Den ene delen av kjeksen uten krem dyppes i rød sjokolade.

Sett pinnen i delen med krem og fest om du trenger med litt icing. Bruk så lite som mulig slik at du ikke ødelegger smaken på kjeksen.

Fest hvert øre med sort royal icing eller sjokoladekrem.

Fest på bånd og server!

I dag har jeg ikke så mye på hjertet annet enn et lite sitat jeg vil dele med dere fra Oprah:

Surround yourself with only people who are going to lift you higher!

For de som tviler og lurer på om jeg presenterer andres kaker på denne nettsiden så gjør jeg ikke det. Alt som er laget her inne er laget hjemme i mitt eget kjøkken :)

Les gjerne OM MEG for å få et innblikk i mitt liv og min hverdag. Følg meg også gjerne på Instagram @villaperlesukker. Jeg legger ofte ut bilder av hvordan ting blir til.

Sender også en spesiell takk til "småtrollene". You know who you are! You lift me higher!

God klem,

Mickey Mouse cookies


Oreokjeks er en favoritt hos barn og med disse enkle grepene får du oreokjeksen til å se ut som selveste Mikke Mus! Perfekt for en barnebursdag!


Jeg anbefaler deg å kjøpe 2 pakker kjeks da de er så deilige at du helt sikkert smaker på en del underveis :)


Du trenger:




  • 2 pakker vanlig Oreokjeks

  • 1 boks Oreokjeks mini

  • 200 g hvit sjokolade

  • kokosfett

  • rød pulverfarge

  • Hvit fondant til knapper

  • Mørk sjokolade eller royal icing til å feste ørene med


Smelt den hvite sjokoladen over vannbad eller damp. Husk at hvit sjokolade ødelegges om den blir varmere enn 44 grader. Så rør forsiktig. Ha i litt kokosfett for å tynne ut sjokoladen litt og farg denne etterpå med rød pulverfarge. Rør godt!

Dypp en og en Oreokjeks halvt ned i den røde sjokoladen og legg disse på et bakepapir.

La kjeksene avkjøles. Sett på knapper av fondant ( sukkerpasta) og fest små mini Oreokjeks på hvert "hode" med sjokolade eller royal icing.

Serveres til jublende barn!


Ideen til disse søte kjeksene fikk jeg i forbifarten på Instagram. Klarte aldri å trykke verken liker på bildet eller finne opphavet men jeg er ikke den første som lager disse og antageligvis ikke den siste heller :)


Husker du jeg anbefalte boka til Tone Oraini Kakefest? Jeg har vært så heldig å få et eksemplar til boken til denne skjønne damen.



I dag kan du vinne den her på bloggen ved å legge inn en kommentar i feltet under. Vinneren trekkes på onsdag.


Forresten følg meg gjerne på Instagram - Villaperlesukker, facebook eller Twitter.



VINNEREN BLE KOMMENTAR NUMMER 28. Baker for moro.


Send meg din adresse på post@villaperlesukker.no


Og før jeg logger av her så MÅ jeg fortelle dere at på onsdag så blir det auksjon her på bloggen! Det blir den siste auksjonen for en stund. Håper å kvitte meg med alle ubrukte innkjøp.... er det mulig å ha så mye kakeutstyr tenker jeg :) hehe...


Sees snart igjen!


Baby boy cupcakes


En liten gutt er født og skal døpes. En herlig anledning til å lage lyseblå baby cupcakes :)


Ikke bare fikk jeg testet ut en søt babymold men jeg testet også ut mine nye runde utstikkere med buekant. Ble de ikke søte?


BABY BOY CUPCAKES


Du trenger:




  • sjokolademuffins ( jeg fylte mine med bringebær)

  • sjokoladekrem

  • lyseblå og hvit fondant (sukkerpasta)

  • babymoulds

  • rundt utstikkersett


Stek muffinsene slik at de får fine topper. Hvis du har for varm ovn og får topper så kan du legge et stekebrett oppå med en gang de kommer ut av ovnen. Da får du en jevn overflate på alle og all blir like.

Smør på krem eller dypp dem i ganashe.

Kjevle ut lyseblå og hvit fondant og trykk ut sirkler. Jeg brukte en utstikker som var litt større enn muffinsens diameter slik at man ikke ser den stygge kanten.

Stikk ut en sirkel i motsatt farge som er litt mindre og oppå den legges en fin baby dekorasjon. Nå har jeg brukt en mould her men det finnes så ufattelig mange variasjoner her. Man kan forme små sko, bodyer, bokstaver og smekker. Dette kan også lages for hånd.


 Nydelige ble de. Og slik ser de ut i motsatt farge:


Noen flere bilder:



Hvite:



Denne uken har gått rasende fort. Når jeg ikke baker, redigerer bilder, skriver eller er mamma og kone så jobber jeg med å oppdatere galleriet og andre ting på siden.


Det er mange ting som enda ikke er på plass og jeg vil dere skal vite at det jobbes iherdig med å forandre alt til det bedre.


Jeg jobber også litt med å få koordinert Twitter og Facebook. Akkurat nå er det slik at alt jeg skriver på Twitter kommer på facebook og slik skal det IKKE være. Det skal være omvendt. Men jeg vet enda ikke hvordan det gjøres.... så ha tålmodighet med meg noen dager :)


Håper dere får ei flott helg!


Hot Dog

En herlig sak som passer perfekt til barnebursdager!

HOT DOG

  • 500 g hvetemel
  • 60 g gjær
  • 80 g sukker
  • 125 g smør
  • 1 ts kardemomme
  • 1 egg
  • 3 dl melk

Bland alt det tørre i en bolle.

Smelt smør og ha i melk.

Når dette er 37 grader ta i egget og hell det våte i det tørre og elt deigen med K element i en mikser i 5 minutter. Husk å alltid sikte melet.

Du kan også selvsagt lage en grovere variant som er mye mer sunnere for barn! Nåforhever jeg deigen i 15-20 minutter.

Kjevle ut deigen til 1-2 cm tykk og stikk ut sirkler med en kopp eller utstikker. Lag sirklene litt avlange og kutt ører slik som vist på bildet. Dette gjør du FØR du starter å etterheve deigen.

Jeg etterhever ca 30 min-45 min :)

Her er et nærbilde:

Sett på rosiner til øyer og en rosin til nese. Pensle på litt egg ( hurra for Opplysningskontoret for egg og kjøtt!)

Stek hundene til de er gyllenbrune. Jeg stekte mine på 180 grader i 15 minutter. Ikke svi dem ;)

Skjær opp halve munnen og stikk en pølse inni munnen og server!

Kan fint også serveres uten pølse :)

Jeg er helt sikker på at du blir poppis med disse i en barnebursdag!

Hver hund får sitt eget ansiktsuttrykk hehe....

Hva mer kan man si enn: VOFF!

God klem!

Angry birds kake x 2

Jeg kan ikke skrive om deg og bloggen din, sa en journalist til meg forrige uke. Vi møttes på matbloggtreffet jeg var på i Oslo.

Budskapet fra journalisten var at det som finnes på bloggen min er for flott og vanskelig og at den vanlige "husmoren" ikke klarer å relatere til det jeg lager eller at ting faktisk blir for råflott slik at man mister motet......

Det gjorde faktisk noe med meg.

Jeg har brukt mange dager på å tenke gjennom hva det er jeg strever etter når jeg baker. ER jeg for perfeksjonist? Er det jeg lager på bloggen min for vanskelig og klarer dere der ute ikke å bli inspirert til å bake?

Jeg har ikke funnet noe svar på dette men vil veldig gjerne at dere som følger bloggen min svarer meg på dette i kommentarfeltet og forteller meg hva dere synes. Klarer dere som er målgruppen min: jenter fra 18-80 å bli inspirert til å bake og tør dere begi dere ut på kakeprosjekter som finnes her på bloggen eller er sukkerpastakakene for skumle og tar jeg motet fra dere?

ANGRY BIRDS

På Sørumsand bor verdens kuleste 8 åringer (  når man er 8 år er man KUL)

I hele vinter har jeg vært svømmetreneren deres og jeg har stått med tårene i øynene da de begge knekte svømmekoden og klarte å svømme. Jeg har presset dem til det ytterste og hatt uttallige timer med dem lekende i vannet. 2 sjarmerende gutter som smiler hver gang jeg møter dem i skolegården: Håkon & Sondre!

Jeg sa derfor med en gang ja da jeg ble spurt om å lage kake til dem :)

KAKENE

Kakene er laget av sjokoladekake og jeg har brukt en barnevennlig krem med lys sjokolade. Begge er trukket med sukkerpasta og figurene på har jeg skjært ut for hånd. Det er superenkle figurer og er du ingen spesialist så printer du ut figurene og klipper dem ut og bruker det som mal.

BOKSTAVER

Kjøp deg en font på internett. Det er mye billigere å kjøpe utstikkere i USA enn her i Norge. Jeg har brukt Funky og husk at for å lage disse fine må du kjevle tynt ut og la sukkerpastaen hvile slik at den blir hard. Bruk plastfolie og trykk bokstaven ut.

KOSTNADER

Jeg bruker alltid Belgisk sjokolade i mine kaker og det smaker man! Derfor blir en slik kake fort kr. 2-300.- bare i råvarer :)

Jeg bestemte meg fort for at det måtte bli to nokså like kaker men forskjellige farger og jeg synes kombinasjonen ble perfekt :)

I dag har jeg brukt dagen på mine barn og vært heiagjeng på fotballbanen sammen med andre foreldre. En fantastisk dag å se en av barna spille sin aller første fotballkamp. Rent rørt var jeg over hvor glade og entusiastiske de var og vår Espen viste seg å være en skikkelig fighter og klarte til og med å score mål i den aller første kampen :) Stolt mamma i dag.

Jeg håper dere har det fint at hvor du enn sitter og leser dette forteller meg om jeg er på "rett vei" med bloggingen min.

Takk til alle som orker å kommentere.... det er faktisk litt deilig å vite hvem det faktisk er som leser denne bloggen.

Fortsatt god lørdagskveld!

Mikke Mus bursdagstema



Mikke Mus er mer populært enn noen gang her hos oss. Yngstemannen i huset Espen fyller 5 år neste helg og ønsker seg en Mikke Mus kake, Mikke Mus cookies og helst Mikke Mus kaker på pinne! :)

Jeg er så utrolig glad for at at det ikke ble Spiderman eller B-blade denne gangen og puster lettet ut.

Ettersom vi har tenkt til å invitere hele avdelingen hans på 24 barn så må det bli en stor kake og spørsmålet er jo om jeg skal lage hele Mikke mus i 3 d, bare rumpa og ansiktet eller en 3 etg kake med Mikke på?

Forberedlesene til en slik dag er jo halve moroa og derfor tenkte jeg at dere lesere skulle få være med på dette og samtidig få komme med kreative innspill.

I stedet for å gi med en godtepose tenkte jeg å lage 24 slike Mikke Mus cookies og gi med hjem i en fin gjennomsiktig pose med en liten teks: Takk for at du kom i bursdagen min!

Forrige helg hadde jeg kurs og et av kursene var cookies. Jentene fikk prøve seg på å lage en Mikke Mus cookie og her er resultatet:


KURS

Her er en oversikt over kurs som er lagt ut frem mot jul. Det vil ikke bli flere kurs før etter jul.

  • Marsipan    fredag 21 oktober kr. 990.- kl. 19.00-22.00 Tema: Basic skills.

  • Cupcakes    lørdag 22 oktober kr. 990.- kl. 10.00-13.00 Tema: Halloween Barnevennlig kurs!

  • Cakepops    lørdag 22 oktober kr. 990 .-kl. 14.00-17.00 Tema: Scary Barnevennlig kurs!

  • Cookies       søndag 23 oktober kr. 990.- kl. 10.00-13.00Tema: Fransk lilje og damask

  • Minikake 2 etg    søndag 23 oktober kr. 990.- kl. 14.00-19.00 Tema: Couture cake!


På disse kursene vil du få med varer til en verdi av kr. 300.- Dette er inkludert i kursavgiften.

NYE KURS - Tema JUL



  • Marsipanfigurer kr. 690.-25 november kl. 19.00-22.00

  • Pepperkakeslede fylt med pepperkaker og konfekt HELDAGSKURS! kr. 1490.-Lørdag 26 november fra kl.9.00-18.00 BEGRENSEDE PLASSER!!!

  • Juletrepynt kr. 690.- 27 november kl.10.00-13.00

  • Julekake 2 etg. kr. 790.- 27 november kl. 14.00-19.00


For påmelding til kurs ta kontakt på post@villaperlesukker.no


Gårdagens giveaway fikk nummer 8 på random.org og det ser ut til å være Ida Melby. Gratulerer Ida! :) Send meg adressen din på post@villaperlesukker.no så får du settet i posten.

I dag er dagens giveaway et sommerfugl utstikkersett til en verdi av 199.-


For å vinne i dag håper jeg du deler min side på facebook men dette er ikke et krav da dette visstnok strider med Facebook sine regler. Så jeg oppfordrer mine lesere til å dele min side på facebook.

Det du uansett MÅ gjøre for å være med i trekningen er å kommentere dette innlegget slik at jeg vet du vil vinne.

Vi sees i morgen!






Piratbursdag

Pirat Max og Magnus. Foto: Geir Dokken

Husker dere min piratkake, cupcakes og cookies?

I vårens Aprilnummer av Foreldre & Barn var det et helt bursdagsbilag med tips og råd til barnebursdager.

Jeg var så heldig å få være med på dette prosjektet og viser dere i dag hvordan jeg lagde cookies og cupcakes i piratstil.

Finn former som du vil lage kjeks av og tegn disse på et matpapir og klipp ut.

Lag cookiesdeig og kjevle ut 4-5 mm tykt.

Formen legges på deigen.

Legg alle over på et stekebrett og stek disse på 175 grader i 5-7 minutter.

Ferdigstekte cookies @villaperlesukker.

Husk at cookeis skal ikke bli brune. De skal være hvite og litt lysebrune i kantene.

Lag royal icing i ønsket farge og sprøyt ut en kant rundt. Fyll med tynnere icing.

Mørk gul egner seg til slike cookies.

Pynt til slutt med sort og pensle over litt gullglitter.

Ay, ay captain!

Barn liker allerbest vaniljemuffins eller sjokolademuffins. Lag disse og pynt dem med hvit og rød sukkerpasta.

Kjøp gullglitter og gullperler og pynt oppå. Gullpenger kan strøs rundt om på bordet :)

Hvit sirkel medc røde striper som pynt.

Det skal ikek så mye til for å glede barna:)

Hva med en krone som pynt?

Husk å bestem deg for 2-3 farger og pynt alle tingene i samme stil. Dette tema passer til gutter og jenter.

Skattejakten kan begynne!

Jeg håper dere får en fantastisk helg. Det er nydelig vær her hos oss og jeg har lovet barna at vi skal bake litt sammen i helga :)I dag skal jeg kose meg sammen med noen venninner på lunsj og så har jeg en date med min forlovede.

Smurfene skal også besøkes i helga og jeg har blitt inspirert til å lage egne smurfecookies.... følg med!

God helg og smil!

Søte fiskekaker


Cupcakes med fisker på er vel kanskje det rette ordet men jeg synes fiskekaker passet veldig godt  ettersom jeg har laget cakepops til samme tema som da fikk navnet fiskepinner :)


Jeg har laget disse cupcakes til havfruekaken som dere også etterhvert vil få se en beskrivelse på. Utrolig gøy og veldig trendy å lage kake, cupcakes og cakepops i samme stil. På en slik måte får man en fin helhet og kan dekke bordet slik at alt passer til hverandre.


Til disse søte fiskekakene trenger du:




  • sjokolade cupcakes/muffins

  • blå, rød, gul, oransje, lysbrun, grønn, sort og hvit sukkerpasta

  • lys blå og sjøgrønn royal icing


Start med å dekke 12 cupcakes med blå sukkerpasta. Jeg bruker en sjokoladekrem til å lime en sirkel med sukkerpasta på. For å få en fin sirkel som passer størrelsen på cupcaken så kan du bruke et glass. Du kjevler da ut den blå sukkerpastaen og stikker ut sirkler med et glass. En plastik kopp fra Ikea har den rette størrelsen for meg.


Jeg valgte å ha 4 forskjellige typer. Krabbe, gul fisk, havhest og blekksprut.


Lag så hver enkelt figur x 3 og sett disse oppå hver cupcake.


Slik lager du en rød krabbe:


Lag klørne først slik som vist på bildet. Rull en liten bit rød sukkerpasta til en dråpeform og del den på midten på den tykke enden i to.



Legg så en ball oppå slik:



Sett øyne på og lag et smil med en kniv eller annet skarpt redskap.



Så skal jeg vise dere hvordan fisken lages:


Lag kroppen av litt gul sukkerpasta. Lag den som en pære med litt høyde oppover som vist på bildet.




Fest øyne og en rund trutmunn på.




Lag til slutt finnene i forskjellige blå/grønnfarger.



Havhesten lages slik:


Rull en lang dråpe og tvinn den litt på slutten. Snurr den opp mot kroppen igjen og bruk en kniv til å lage mønster på.






Hodet er laget av en lysebrun klump som er formet som et vinglass. Bunnen stikkes et hull i slik at det ser ut som en munn. Tegn inn et smil på siden.



Fest øyne og hår på. Håret lages ved hjelp av en hvitløkspresse.




Når alle figurene er feridge legges de oppå hver sin blå muffins. Da sprøytes det litt lys blå glasur rundt om til pynt. Helt til slutt sprøytes litt sjøgrønn glasur på.


Jeg har brut royal icing men man kan også fint bruke smørkrem. Husk at smørkremen allerede er gul og farger du den litt blå vil du få en fin sjøgrønn farge :)


Slik blir da hver cupcake seende ut:



Og en med fisk på:



TIl slutt et bilde av blekkspruten som er bygd opp av et hode og 8 armer.



Sammen med kaken ble det seende slik ut:



Sammen med fiskepinner og denne kaken har du en flott helhet på bordet til en bursdag.


Steg for steg beskrivelse på kaken vil også komme etterhvert.


Har du spørsmål om disse herlige fiskekakene så er det bare å legge igjen en kommentar i feltet under :)


Håper alle får en herlig helg!


Nyhetsbrev


Husk å melde deg på mitt nyhetsbrev om du vil bli oppdatert på tips og trender innenfor det søte liv :)


Vi sees snart igjen...





Barnas beste!


Barn er faktisk kresne og skremmende ærlige når det kommer til smak. Derfor tester jeg ofte ut ting på barna. De sier rett ut at de ikke liker det og hva som ikke smaker godt. Herlig!


Disse muffinsene fikk terningkast 6 hos alle i testpanelet :)


Disse kan du lage sammen med barna.


Du trenger:




  • Muffins etter eget smaksønske. Vi brukte sjokolademuffins

  • Marshmallows

  • Nonstop

  • Freia gele

  • Sjokoladekrem til lim


Start med å klippe marshmallowen i 4 deler på langs. Dette skal bli bladene på blomsten.


Ha Freia gelepulver i en liten bolle og dypp bladene oppi.

Her viser Minda og Annika hvordan det gjøres:


Så må du dryppe på noen dråper med smørkrem slik at det fester seg på muffinsen. Iben viser hvordan det gjøres:



I midten skal man sette en nonstop.



Silja i full konsentrasjon:



Charlotte var den eneste som laget hele sin uten hjelp, men det må sies at hun har medfødte kreative gener :)



Iben viser stolt sine muffins:)



Et nydelig bilde av Henriette :)



Alle var nokså klare på at dette var en knakende god muffins og alle ville gjerne lage flere:)


Takk for hjelpen Annika, Minda, Silja, Charlotte, Iben, Henriette og June. Dette ble bloggens aller første beskrivelse laget av, for og med barn :)


Ønsker alle en herlig dag videre og til vi møtes igjen....


100 dager fest!


I morgen skjer det! 100 dager i klasse 1A :) Datteren og resten av klassen har invitert hele trinnet til fest. De skal dekke langbord, få ha med seg en leke og ha det gøy sammen med resten av alle 1.klassingene på Sørumsand Skole.


Jeg fikk det ærefulle oppdraget å lage kake til 70 stykker :)


Det måtte bli en etasjekake og så måtte det bli en fargerik en. MED logoen til skolen som er en sol som ligger halvt over horisonten.


2 hele dager har jeg og en annen mamma Heidi brukt på jobben og selv om jeg som perfeksjonist alltid ser forbedringspotensial så var de store i øynene da vi fikk levert kaken :)


Batteriet på kameraet mitt har streiket fullstendig så det kan hende at dette blir det siste innlegget på bloggen. Jeg tror det er på tide å ønske seg et nytt kamera :) :) :)


Så derfor beklager jeg den dårlige bildekvaliteten på dette innlegget.


Jeg håper å komme med noen bilder av hvordan kaken ble til etterhvert.


Ønsker dere alle en strålende dag videre!


HUSK å melde deg på mitt nyhetsbrev! Om du ikke har gjort det så klikk her. Du vil 1-2 ganger i måneden få en mail som inneholder tips og trender innenfor det søte liv :)


Ønsker alle 1.klassinger en superdag i morgen!


Stor klem fra Anne Brith <3


Til alle andre:



Mikke & Pluto


Denne kaken ble laget for noen år siden da min yngste sønn ble 2 år.


Ett råd jeg vil gi til alle der ute: Ikke bruk masse penger på å kjøpe kakeformer som er formet som figurer. Formene er jo svindyre og så er det jo vanskelig å få kaken pen i de formene. Det er mange av dere som spør meg på mail hvordan dere skal få ut sjokoladekaken pent ut av en slik form. Jeg vet ikke, jeg har testet ut mange former fra Wilton men kommer alltid til samme konklusjon at det er bedre å lage en langpanneform så skjære ut med kniv :)


Alle andre former fra Wilton er jeg en tilhenger av men ikke figurformen.


For å lage denne kaken trenger du:




  • Sjokoladekake i langpanne

  • Smørkrem for å dekke kaken med

  • Sukkerpasta/marsipan i forskjellige farger ( se bildene)

  • Kniv


Denne kaken kan se nokså avansert ut og jeg har brukt en del utstyr her men har du en god kniv eller et kuttehjul kommer du langt.

Legg kaken ned og skjær den i formen av et hus med en firkant under slik:


Restene kan brukes til kakeballer så ikke kast noe :)



Dekk kaken med smørkrem og legg på lysegrå sukkerpasta slik:



For å få trestamme mønster har jeg brukt en preger. Du kan også skjære et slikt mønster til med kniv.



Legg rødt tak på oppå slik som vist på bildet:



Her kan du se kaken fra siden:



Kjevle ut brun sukkerpasta og lat tynne tagger oppover. Dette skal bli grenene i treet.



Legg den brune sukkerpastaen oppå kaken og skjær det overflødige bort. Du skal nå ha dekt hele kaken med sukkerpasta.



Legg grenene bort og lag et vindu som vist på bildet midt i hytta:



Legg så grenene pent rundt og bøy kantene innover slik at du får en 3 dimensjonal effekt.



Lag noen blader som skal legges ved grenene og eplene.



Lag gress som du legger nederst på kaken.



Lag blomster og pynt med ekstra lysegrønne blader.



Lag navneskilt og ballonger :)



Inni vinduet titter Mikke ut.



Ikke glem å legge epler rundt omkring som pynt.



Pluto vil også være med :)



Kaken er klar til servering til et bursdagsbarn som er glad i Mikke Mus & Pluto.


Jeg kan av erfaring si at små barn er mer glad i sukkerpasta enn marsipan på kakene så det kan være et smart trekk å pynte med sukkerpasta.


Ønsker dere alle en herlig kveld videre!


Nyhetsbrev


Hver måned sender jeg ut 1-2 sukkersøte mail fylt med gode tips. Vil du bli inspirert på kakefronten? Registrer deg da til mitt nyhetsbrev nå! Klikk her. Til alle dere som har registrert dere: takk for tilliten. Gleder meg til å høre hva dere synes om det første nyhetsbrevet som kommer neste uke :)


I dag har jeg også laget makroner :) Kjempegøy og jeg gleder meg til å vise dem til dere!


Til vi møtes igjen.....


Sjørøverkake


Noen kaker er lettere å lage enn andre. Denne kaken ligger definitivt under kategorien "andre"

Dere som leser dette vil sikkert tro etter dere har sett bildene at å lage denne kaken er en lek. Jeg har nå fundert på om jeg skal fortelle dere hva som egentlig skjedde men jeg er kanskje redd jeg skremmer dere med å fortelle sannheten og det kan jo hende at etter å ha lest dette innlegget så tør dere ikke prøve dere på noen kaker ever again.

Men dere kan jo lære av mine feil så jeg har bestemt meg for å fortelle dere om denne kakens trange fødsel :)

Når jeg snakker om fødsel så har en av mine venninner født en nydelig jente i dag og det skal feires! Jeg har laget skikkelig girlye baby cookies og en nydelig...absolutt nydelig babykake som jeg bare gleder meg til å vise dere. Gratulerer med en nydelig jente Maria og Harald!

Men tilbake til sjørøverkaken.

For å lage denne kaken trenger du:

1 sjokoladekakebunn 20-26 cm trukket i sort sukkerpasta/marsipan
1 sjokoladekakebunn 15-18 cm trukket i hvit sukkerpasta/marsipan

Rød sukkerpasta/marsipan til striper
Hvit sukkerpasta/marsipan til dødningehoder

Krok av sukkerpasta eller kriseløsning om 2 av de du lager går i stykker. Kriseløsningen er en krok av pepperkakedeig.

Tips: Hvis du vil ha en krok av sukkerpasta så må du lage denne 3-4 dager før du skal ha kaken.

Sjokoladepenger som du kan kjøpe på Nille og litt icing.

Start med å trekke den største kaken i sort sukkerpasta.

Jeg skulle teste ut noe nytt. Ettersom alle sier at det er like greit å bruke sirup i sukkerpastaen så fant jeg ut at jeg like godt kunne sjekke om dette stemmer. Vel.... det endte med en sukkerpasta som rett og slett gled fra hverandre. Ikke nok med det. Jeg fikk den rett og slett ikke sort. Jeg vet ikke hva det var men kanskje det var wiltonfargen som rett og slett ikke var bra nok??? Kom gjerne med innspill her....Min erfaring nå er i alle fall at wilton sin sort og rød rett og slett ikke holder mål...beklager å si det.

3 ganger kjevlet jeg ut lokket og la det oppå. Første gangen revnet det i det jeg tok det opp. Ved siste forsøk hadde jeg ropt så mange ganger på en viss mann at jeg tror han hørte meg og alt gikk greit....

Når du legger på marsipanlokk så er det ikke så nøye at alt er 100% perfekt. Om du skal pynte det med sjokoladepenger som jeg skal med denne KAN du skjule ting som rifter ol.

Jeg fikk på baksiden av kaken et lite hull. Jeg skjuler det med pynt senere.

Ettersom det skal stå en kake oppå denne så setter jeg en trepinne i. MAnge av dere der ute bruker sugerør til dette. Og det må jeg si blir på egen risiko. Jeg har hatt en 4 etg bryllupskake som gled fra hverandre så å stable en kake med sugerør må være risikosport. Jeg bruker i alle fall trepinner eller plastrør.

Kaken som settes oppå må ha et pappfat eller en tykkere bunn under slik at de som skal skjære kaken kan gjøre dette på en pen måte ;)

Sett den hvite kaken oppå :)

Kjevle ut rød sukekrpasta og lag striper og legg oppå den hvite kaken.

Mine striper var ca 1 cm brede.

Legg stripene rundt hele kaken.

Så kommer dødningehodene.

Jeg fant bare et bilde fra et slikt hode på nett og printet det ut.

Jeg skjærte det rundt slik som vist på bildet.

Så de 4 benene:

Så limer du dette på kaken:

Øynene er trykket ut med hjelp av to sprøytetipper.

Det som ikke er pent oppå kaken skjules med en stor stjerne.

I midten trykker du ned kroken. Min ble etterhvert ødelagt og jeg måtte lage en ny.

Jeg laget denne av pepeprkake og penslet den med spiselig gullglitter.

Pynt med gullpenger.

Kaken er klar til å serveres og uansett så tror jeg at gutter vil elske en slik kake.

Guttekaker er og blir vanskelig synes jeg. Det er alltid så mye enklere til jenter.....

Denne kaken klarer dere også å lage!

Jeg skal hoppe inn på kjøkkenet her og lage ferdig kaken til min venninne :)

Ønsker dere en vanvittig god helg!

Klem fra Anne Brith

Gelesnurrer


Hver bursdag prøver jeg å gjøre noe spennende med gele.
Barna elsker gele og det finnes så utrolig masse flott man kan lage med dette.

I år lagde jeg regnbuegele til barna. 5 typer farget gele oppi en gjennomsiktig plastkopp.

Til oss voksne testet jeg ut oppskriften på gelesnurrer.

Du trenger 2 pk gele i samme farge. Datteren ville gjerne ha lilla men jeg tror disse tar seg ennå bedre ut om de er rosa eller grønne.

Ta den første pakken gele. Kok opp 3 dl vann og ha i pulveret. Rør godt og ha i 10 marshmellows. Rør godt til alt har smeltet.

Det kan være lurt å klippe bitene i 2 eller 4 før de tas oppi kjelen.

Legg platfolie på en bakeplate og hell over massen når alt har løsnet opp.?


La dette stå kjølig til det blir stivt.

Lag så pakke nummer to. Her skal du bruke 1,5 dl fløte og 1,5 dl vann. Dette skal kokes opp og så skal du ha i pulveret. I denne skal du også ha i 10 marshmellows til de har smeltet.

Dette skal også stå kjølig.

Når det har stivnet å legge du den matte delen over den blanke.

Riv så forsiktig av plastfolien. Dette kan gå litt strevsomt i starten men bare vær forsiktig så går det greit.

Skjær så opp strimler og rull disse så store du selv vil ha dem.

Du kan også lage søte snegler av disse. Oppskrift på dette finner du hos Freia

Jeg prøvde det men det var helt umulig å få "kroppen" til å feste seg å være stille. Den rullet tilbake igjen :)

Legg disse i minimuffinsformer eller gjør som meg legg dem på et fat.

Serveres med vaniljesaus til :)

Deilig og forfriskende dessert!

Ha en flott dag,

Hilsen Anne Brith

My littlest Pet Shop


I dag ble datteren vår 6 år. Store jenta! Hun hadde allerede for 3 måneder siden ønsket seg en rosa Littlest Pet Shop kake.

Katten vår Tingeling har vært borte i nesten en uke og da hun i går kom hjem bestemte vi oss for at det måtte bli en rosa katt som skulle være oppå kaken.

Kaken er laget i en 20 cm form og stekt i 2 omganger. Jeg har brukt oppskriften på Lill's sjokoladekake.
Ettersom det er barn som skulle spise kaken har jeg ikke fylt den med annet enn sjokoladesmørkrem.

Barna elsker denne kaken!

Start med å trekk kaken med sukkerpasta eller marsipan. Jeg brukte Anna's sukkerpasta og jeg må si etter noen ganger med å få mislykket resultat på sukkerpastaen ble den helt perfekt! Herlig!

Jeg brukte fargen pink fra SK. Farget 3 nyanser av denne fargen. Den mørkeste laget jeg mest av og denne trakk jeg kaken med.

Start med å finne et bilde av an Pet Shop du har lyst til å lage og print denne ut i størrelsen den skal ha på kaken.

Legg så et bakepapir over og tegn rund og klipp dette ut. Å jobbe med bakepapir som mal er mye lettere.

Legg malen over marsipanen som vist på bildet og skjær rundt. Jeg har brukt et kuttehjul.



Her kan dere se at jeg har skjært ut kattepusen nokså enkelt med hjelp av kuttehjulet.

Legg dette på kaken. Det kan kanskje være greit å legge dette på et bakepapir men jeg hadde det litt travelt så jeg la det rett på kaken. Viktig å tenke på om du legger det rett på at om du gjør feil er det vanskelig å ta det bort ;)

Lag så alle små detaljer i mørkere farve. Følg malen og sjekk din egen figur. Når du skal lage større ting som er vanskelige så kan du skjære dem ut fra malen slik som jeg har gjort på øynene.

Øynene er så spesielle og har så mange detaljer at jeg valgte å klippe disse ut fra malen og legge dem over på sukkerpasta for å få det rett.


Når jeg da igjen legger øyet oppå katten så legger jeg bakepapiret oppå og ser hvor hullet i malen er og legger sukkerpastaøyet der.

Så laget jeg nesen og det hvite i øynene.

Til slutt alle små detaljer.

Som dere kanskje ser så har jeg brukt en liten blomsterutstikker i øyet til pusen.

Nede på kanten av kaken har jeg laget en blomsterbord. Jeg har brukt blomsterutstikkere og lagt disse rundt. I midten av hver blomst har jeg hatt litt icing og lagt på en perle.
Til slutt har jeg sprayet over hele kaken med  litt glitterspary. Fantastisk effekt gir dette på kaken men husk ikke spray for mye. Man trenger bare en liten spray en gang for å se glitteret.

Kaken kan serveres:)

Slik så den ut med lys på :

Da jentene i klassen fikk se denne kaken var de helt i ekstase. I løpet av ettermiddagen kom 4 jenter bort til meg for å fortelle meg når de hadde bursdag og at de ønsket seg denne kaken! Hehe

Bursdagsbarnet var i alle fall fornøyd og det var ikke mye kake igjen etterpå.

Alt i alt en flott feiring :)

Ønsker dere alle en strålende kveld og en fantastisk uke!

Klem fra

Anne Brith

Chanelveske


Hei alle sammen :)

Det er fredag og helg! Herlig følelse :)

Jeg forbereder meg som sagt til datteren min sin 6 årsdag på søndag og jeg har bakt 2 kaker som ble helt fantastisk høye. Gleder meg til å vise dem til dere. Datteren min har bestilt My little Pet Shop kake og jeg tror jeg får det til :)

I kveld skal vi på julebord! Vi skal ikke ha et tradisjonelt julebord med ribbe og pinnekjøtt men kose oss med en 6 retters meny ...wohooo jeg har bestemt meg for å bestille 2 desserter... kan dere tro jeg gleder meg. Lover å blogge om det ;)

På tirsdag begynner jeg også et mer interaktivt liv med min nye Iphone4 og jeg gleder meg til å kunne legge ut flere shoppingtips. Det skal bli deilig!

Noen spurte meg om jeg kunne fortelle hvordan jeg har laget denne veskekaken og selv om jeg ikke har noen bilder av hvordan jeg gjorde det så er det så utrolig enkelt at jeg mener dere skal klare dere med KUN en skriftlig beskrivelse.



  1. Bak en rund kake. Gjerne sjokoladekake.


  2. Del denne i to og sett den på høykant med sjokoaldekrem mellom.


  3. Trekk kaken og skjær bort overflødig marsipan.


  4. Lag et rutemønster. For beskrivelse på hvordan det gjøres trykk her


  5. Sett perler inn i skøytene


  6. Sett på en hank. Denne er 10 cm lang og legges til tørk over et longdrinkglass.


  7. Logoen er laget av hvit sukkerpasta. Jeg har brukt to glass og laget først en stor sirkel så en liten inne. VELDIG enkelt!


  8. Spray eventuelt glitter på til slutt.?



Her kan dere se et nærbilde av logoen :)

Ønsker dere alle en herlig fredag og håper dere fortsetter å sende meg tips om gode oppskrifter.

Jeg fikk en nydelig oppskrift i går som jeg skal teste ut neste uke :)

Fredagshilsen fra

Anne Brith

Hello Kitty til Jessica ;)


Jessica ble 8 år i forrige uke og hun ville så gjerne ha en Hello Kitty kake.
Denne kaken gikk ikke helt etter planen men men det kan ikke alltid bli perfekt ;)

Et lite tips til alle der ute som skal lage slike kaker. 20 cm i diameter er nok. Det kan høres lite ut men når den skal være 10-12 cm høy så blir det til slutt over 1 langpanne uansett så jeg anbefaler ingen å lage denne kaken så stor som 25 cm om det ikke er en helt spesiell anledning som gjør at det er til over 25 personer.

Først fyller jeg kaken med fyll inni og dekker denne med krem oppå :)

Dekk så kaken med lys rosa sukkerpasta.

Sett så 3 små hjerter på hver side.

Oppå kaken har jeg et lappeteppe av firkanter.
Jeg lager 3 forskjellige farger: hvit, rosa og mørk rosa.

Skjær ut firkanter som er ca 2x2 cm. Og legg disse oppå kaken.

Her er de mørke rosa ;)

Slik som vist på bildet:

Mønsteret ser da slik ut :)

Til slutt har jeg lagt perler rundt alle røde hjertene på siden av kaka:

Legg Hello Kitty oppå. Hvis du vil se hvordan Hello Kitty lages trykker du her

Lag en banner i rødt og legg navnet til bursdagsbarnet oppå :)

Ha en strålende mandag alle sammen!

Happy baking to you all!

Smil.

Anne Brith

Spidermanmuffins


Her er noen tips til hvordan du kan lage muffins som ser ut som spiderman. Personlig er jeg utrolig lei hele Spiderman men når de små barna spør om å få slike muffins til bursdagen sin så stiller man jo opp eller hur? ;)

Heldigvis kan jeg si til alle guttemammaer som er i Spiderman eller Mc Queen fasen at: DET GÅR OVER!!

Du trenger sjokolademuffins, rød og hvit marsipan. Eventuelt sort eller sort icing. Pluss litt smørkrem som lim ;)

Legg klar alle muffinsene.

Kjevle ut rød marsipan og bruk en kopp eller lignende som er litt mindre i diameter enn muffinsen og trykk ut sirkler.

Smør litt smørkrem på muffinsen .

Sirklene trekkes slik at de blir litt ovale. Tips: Ikke lag alle sirkler først og så trekk dem for i mellomtiden kan marsipanen tørke litt og da er det vanskelig å trekke dem ovale :)

Så kommer øynene. Trykk ut en sirkel som er litt mindre enn hodet og del den i 6 biter slik :

Da har du to par øyne klare til Spiderman.

De legges på slik:

Bruk nå icing eller marsipan i en liten sprøyte og sprøyt rundt hodet og øynene.

Sprøyt så streker inn mot øynene :)

Spiderman er nå klar til å bli spist opp av hylende småbarn.

Lager du disse vil du helt sikkert bli en poppis mamma blandt barna men det kan være sjanse for at andre mødre rundt om ringer og må få vite hvordan du laget dem for barna snakker om disse leeeeenge.

Ha en strålende dag videre.

Hilsen fra en forkjølet

Anne Brith

Hello Kitty ? Pusleteknikk


Som jeg har sagt tidligere så kan du lage alt du finner av bilder på internett som pynt på en kake.

Husk bare på at det ikke blir for små deler. Denne hello Kittyen er fin fordi den er så stor.

Jeg har brukt dette bildet:

Det finnes mange flotte bilder av Hello Kitty på nett du trenger bare google Hello Kitty heart så kommer det titalls flotte bilder opp :)

Jeg printet ut bildet i den størrelsen som passet min kake og tegnet over Hello Kitty på bakepapir. Bakepapiret er nå malen du skal bruke og denne skal klippes ut slik at alle deler som har en egen farge blir en egen bit.

Startet med et hjerte.

Skjærer så ut hodet til Kitty.

Nederst på hodet bruker jeg utstikkeren som jeg lagde hjerte av for å få hodet til å passe rett mot hjertet.

Slik som vist på bildet.

Så klippet jeg ut føttene til Hello Kitty fra bakepapiret og la dem oppå hvit sukkerpasta som jeg hadde kjevlet ut og skjærte de like store som malen.

Hendene la jeg oppå hjertet for å få en 3 d effekt ;)

Det samme med sløyfen.

Jessica blir 8 år så da passer det fint med et 8 tall inni hjertet :)

Øyner og nese har kommet på. Husk at Hello Kitty sine øyne er ovale og ikke runde. Samme med nesen den er også oval men legges på langs.

Det er sånne små ting som gjør at det ser bra ut :)

Ha litt glitter på sløyfen og hjertet og Hello Kitty kan legges oppå kaken.

Min kake ble forøvrig helt rasert. Så den må antageligvis trekkes om igjen om jeg ikke bestemmer meg for å lage en helt ny kake. Det jeg gjorde feil på kaken var å lage den for stor. Jeg lagde en kake på 25 cm. Det er rett og slett for stort når den skal være 10 cm høy.

Jeg fikk altfor lite sukkerpasta oppå og den står nå på kjøla og ser helt forferdelig ut.

For dere som venter på en trinn for trinn på den kaka så må dere kanskje vente helt til søndag før den kommer :)

Noen ting går ikke akkurat som planlagt ;)

Uansett ha en flott dag!

Her snør det!

Jippi!!!

Kos fra Anne Brith

Tussi


Så var det blitt Tussi sin tur.
Her er en steg for steg beskrivelse på Tussi.

Tussi er kongeblå og lilla med litt sort i ansiktet. Litt rosa på ørene og halen.

Lag kroppen som en tykk trekant.

Kjelve ut litt lilla og lag en oval som vist på bildet.
Jeg ahr brukt en cutting wheel som hjelperedskap ;)

Ha litt lim på og legg den mot kroppen.

Så ben og armer. Bena rulles ut og er litt tykkere på midten. Skjær ut et lilla flak som passer oppå.

Tussi ser da slik ut:

Fest bena inntil kroppen. Husk å sette Tussi på et bakepapir slik at hun ikke fester seg på kjøkkenbenken.



Lag armene identiske men litt mindre.

Ørene formes som lange flate hareører og jeg legger litt rosa marsipan inni og trykker dette flatt.

Slik:

Ansiktet til Tussi er ovalt men kanskje en anelse tykkere oppå enn ved munnen. Det er delt slik at den fremste delen er lilla. Jeg rullet ut en blå bit og la over en lilla tynnkjevlet bit og brettet den litt under haken.

Sett en spagetti i kroppen slik at hodet ikke faller av.

Sett hodet oppå.

Lim på ørene med litt vann.

Lag halen og sett den på :)



Slik:

Sett på "håret"

Og så lag litt triste øyne....

Tussi kan settes på en kake :)

Og alle hjerter gleder seg tjo hei!

Smil.

Anne Brith?

Ole Brumm


Ole Brumm er en av de søteste bamsene man kan ha på en kake synes jeg.

Alle marsipanfigurer starter som regel med en ball som enten formes som en kjegle eller en pære.

Slik er det med Ole Brumm også.

Farg ca 250 g marsipan gul og 100 g marsipan rød.

Husk å legge alt på bakepapir. Hvis gu glemmer dette kan Ole Brumm sette seg fast i kjøkkenbenken!!!

Begynn med kroppen og lag en pære som vist på bildet.

Toppen kan trykkes litt ned ettersom hodet skal settes oppå etterpå.

Lag to små runde baller. Dette skal bli føtter.

Prøv å forme dem slik at de har en stor og bamsete bjørnefot på enden.

Sett dem inntil kroppen.

Rull ut rød marsipan. Dette skal bli skjorten. Skjær ut armer og magedelen.
Her må du egentlig bare prøve deg frem å se hvor stort du trenger det til deg selv.


Sett skjorten på kroppen.

Lag to armer.

Sett armene på.

Modeller så hodet. Det skal være litt firkantet, ha en nesetipp med sort nese, to øyne og ører.

Tegn inn en munn. Sett så hodet oppå. Mellom hodet og kroppen har jeg satt en spagettipinne for å holde det hele på plass.

IKKE bruk tannpirkere til dette da et lite barn kan finne på å ta seg en bit av figuren ;)

Da er Ole Brumm ferdig til å settes på kaka:

Marsipanhilsen fra Anne Brith

Edderkoppmuffins


Jeg prøver som regel til hver bursdag å lage noe som bursdagsbarnet kan hjelpe til med og her i huset har edderkoppmuffins og blomstermuffins blitt en stor suksess.

Det eneste du trenger er ferdigstekte muffins, lakrissnøre, nonstop og litt glasur.

Klipp lakrisen i deler som passer og stikk disse inn i muffinsen.

Lim på nonstop ( dette elsker barna å gjøre)  i forskjellige farger og muffinsene er klare til servering.

Her er jentevarianten:

Legg dem på et fat og så er disse klare til servering:

Ha en flott søndag :)

Lightning Mc Queen


Minstegutten i familien fyller 4 år i morgen og det er duket for fest.

Han ønsket seg mer enn annet Lynet til mammaens store skrekk.
Lynet har utrolig mange detaljer og ettersom jeg har 3-4 andre kaker som skal lages så er det ikke all verden av tid man har for detaljerte kaker som dette.

Så jeg har laget Lynet enkel og noen detaljer er rett og slett ikke med.

Jeg starter med en sjokoladekake med smørkrem.

Halve kaken skal være lyseblå og halve lysebrun så dekk kaken først med en av fargene. Men husk bare på halve kaken slik:

Dekk så den andre halvdelen med brunt. Når du skal farge blått og brunt kan det være en ide å kjevle ut marsipanen før den er helt blandet. Da får du en veldig tøff effekt på kaken.

Selve bilen lynet er et puslestykke satt sammen av flere deler.

En mer detaljert beskrivelse på puslekake finner du her.

Det du trenger er et ark med bildet printet på.

Jeg brukte dette bildet. Klipp alle bitene og fordel de slik at det blir som et puslespill. Jeg har tegnet over arket på et bakepapir for å slippe at papiret setter seg fast når jeg legger det oppå for å skjære rundt ;)

Legg så bit for bit ved siden av hverandre til du har puslet hele bilen. Dette kan jeg ikke forklare bedre enn at jeg bare sier: Prøv dette hjemme det er ikke så vanskelig. Begynn med en enkel figur første gangen.

Tegn på bakepapiret hvor ruten og lys skal være og skjær dette forsiktig ut.

Slik ser det ut underveis ;)

Legg Lynet oppå kaken.

Stikk ut like mange stjerner som bokstaver i navnet til bursdagsbarnet og lim på bokstavene.

Pynt med steiner og gress. Gresset kan du lage ved hjelp av en hvitløkspresse.

Kaken er ferdig til servering ;)

Ønsker dere alle en riktig god fredag videre ;)

Hilsen Anne Brith

Minni Mus


Minni Mus i lilla med rosa trekk ble en stor hit blant alle venninnene til datteren.
Minni er laget av et bilde printet ut fra et bilde hentet fra nett. Du kan finne det her.

Start med å klippe bildet ut.
Trekk en kake med rosa marsipan og legg bildet oppå slik for å se hvor det passer best ;)

Klipp bildet i deler slik at hver del med egen farge blir separert slik:

Farg så marsipan eller sukkerpasta i fargen som delen på bildet har og legg delen oppå marsipanen og skjær rundt. Ta så biten opp på kaken og plasser den der.

Start med midten av figuren eller ansiktet og bygg utover.

Ta så del for del og skjær ut og plasser på kaken.

Så kjolen. Jeg valgte lilla kjole fordi jeg ikke liker for mange fargekombinasjoner på mine kaker ;)

Så hendene :)

Når jeg skjærer ut et slikt puslebilde så bruker jeg det vi kaller en cuttingwheel. Dette er en mini pizzakniv på ca. 1 cm :)

Lag så en bord. Jeg har brukt en liten sprøyte fra apoteket og sprøytet ut :)

Legg blomster på.

Legg perler i midten på blomsten og kaken er ferdig til servering.

:)

Om noen har spørsmål er det bare å spørre.

Denne teknikken kan brukes til alle type bilder så dere skjønner at det finnes tusen millioner muligheter for design. Tusen millioner er for tiden det største tallet min 4 åring kan så det brukes flittig her i huset ;)

Lykke til alle sammen.

God klem fra Anne Brith

Prinsessekake med gresskarvogn


Denne kaken er en kake som egner seg til alle søte prinsesser der ute. Jeg lagde denne kaken til en konfirmant og skrev ut en hyggelig historie på spiselig papir som dere ser ligger på venstre siden. Der fikk moren og faren fortelle litt om datteren og livet hennes frem til konfirmasjonsdagen.

Denne kaken består av to deler. En bunn som er boken og to halve sirkler som sammen danner en miniball.
Kaken kan lages i sjokoladelangpanne og skjæres til eller du kan kjøpe en form som ser ut som en bok.

Ballen som skal bli gresskaret kan du lage i enten en miniballform fra Wilton eller bruke to ildfaste runde former fra Ikea, Traktøren eller lignende butikker.

Begynn med gresskaret:

Start med to miniballer. Lim disse sammen med smørkrem og ha smørkrem utenpå:

Legg rosa fondant eller marsipan over.

Stikk ut 4 hvite hjul. Disse skal legges til tørk slik at de kan pyntes etterpå.

Lag 6 slike "snurrer" . Det skal bare være 4 stykker på denne kaka men jeg lager 6 i tilfelle noen blir ødelagte underveis. Disse trenger også å tørkes ;)


Del gresskaret i seks like deler med tråd som du sprøyter ut av en sprøyte. Kan kjøpes på apoteket til kr. 5.- ;) Jeg bruker en sugargun som koster kr. 299.- men denne har 14 forskjellige typer sprøytespisser som passer til det meste.

Stikk ut en blomst med 5 blader og del den slik som på bildet.

Sett den på toppen av gresskaret. Lag vinduer og dør og pynt dette med små blomster.

Slik som dette.

Gresskaret sett ovenfra.

Nå skal tryllestaven lages. Den settes sammen av to stjerner på en pinne.

Legg pinnen mellom og lim stjernene med vann mot hverandre. Husk og legg pinnen mellom.
Pynt med rosa bånd:

Legg så marsipan eller fondant over kaken.

Legg det spiselige bildet på kaken og lag grønn rankebord. Jeg har brukt royal icing her og tip nummer 2.

Pynt med blomster og blader rundt om. For å lage slike blader bruker du tip 66. Legg hvite perler midt i blomstene.

Sett så gresskaret på kaken slik:

Pynt overalt med blader til den er ferdig:

Noen flere nærbilder:


Ønsker dere alle en strålende dag!

Spiderman

Alle gutter går gjennom Spidermanfasen. Her i huset drømte den ene sønnen om en kake som så ut som en spiderman og mamma sa jo selvfølgelig at hun skulle se om det var mulighet for å lage dette.

Man kan kjøpe ferdige former som har fasongen som spiderman men hvis man skal kjøpe titalls av former så sitter man til slutt med en haug av former som man rett og slett blir lei av å lage.

Derfor tar jeg i mange av mine kaker utgangspunkt i en enkel og grei sjokolade langpanne.

Det man gjør når man skal lage slike former er å finne et bilde på nett og printe det såpass stort ut at det passer til en kake. Klipp ut figuren og legg malen over langpannen og skjær rundt. Hodet valgte jeg å legge dobbelt kake på slik at det skulle stikke litt ut.

Smør så smørkrem på hele kaken:

Malen som først er sammenhengende og hel klippes nå i biter. Slik at alle røde deler former en samlet og alle blå deler er for seg.

Legg først på de blå bitene og skjær rundt etter malen. Det kan bli litt klissete men det blir bra til sslutt:)

Her kan du se bitene.

Legg så på de røde bitene.

Slik ser det nå ut etter at du har skjært bort all overflødig marsipan.

Fyll sprøytene med sort marsipan og sprøyt langs alle kanter:

Slik:

Til sist lager du en edderkopp på brystet og sprøyter nettingen videre på.

Jeg har valgt å bruke marsipan i sprøyte fordi dette er så enkelt å legge ned på kaken. Om du legger en strek feil kan du lett ta den opp igjen. Det kan du ikke gjøre om du bruker icing ;)

Så er kaken ferdig:

Happy baking ;)

Pokemon


Denne kaken har jeg laget til mitt tantebarn som fylte 4 år. Han ønsket seg veldig veldig en Pokemonkake :)


Start med å lage en helt firkantet sjokoladekake og en rund og dekk disse med smørkrem.


Dekk halvparten av den runde med rød marsipan slik som på bildet.

Legg hvit marsipan mot den røde slik at denne delen dekkes godt.

Lim en sort marsipanbit på midten med vann. Og legg en hvit rundt marsipanbit oppå. Legg bånd over skøyten.

Trekk så den underste kaka med grønn marsipan.

Stikk 4-5 pinner nedi slik at den øverste kaka kan settes oppå.

Stikk ut navnet med bokstavutstikkere. Det finnes utrolig mange av disse på markedet. Jeg har brukt noen som heter Funky Letters.

Legg plastfolie mellom utstikkeren og marsipanen og stikk ut bokstaven.

Ta den forsiktig ut og lim den på kaken :

Lag så pynten på sidene. Jeg har laget flammer:

Dekk så hjørnene med dette slik :

Modeller Pikachu og sett han oppi kaken.

Ferdig:

Askepott


Ingenting er mer gøy enn å lage en strålende kake til sønn eller datter. Da en god venninne som jobber som konditor spurte meg om hjelp til å lage denne kaken til hennes datter sa jeg ja med en gang.

En slik kake tar nokså lang tid og kan ikke prissettes på noen måte. Den er unik og en drøm for hver eneste jente. Ingrid som fikk kaken strålte også av glede:)

Nå skal dere få se hvordan kaken ble til:

Hver eneste prinsessekake jeg har laget har jeg laget på basis av en sjokoladekakebunn. Det blir bare ikke pent med sukkerbrød og fyll. Barna elsker sjokoladekake og smører litt glasur oppå før man legger på lokket. Jeg har brukt en form som er formet som en kjole men du trenger ikke dette. Du kan også lage en langpanne og bygge kaken oppover og skjære den i formen slik som på bildet.

Start med å kjevle ut hvit marsipan eller sukkerpasta. Og legg det rett på! Folder på skjørtet er lovlig på denne kaken;)

Skjær så til skjørtet;) Bruk en pizzakniv til dette. Du trenger ikke kjøpe så mye utstyr til å begynne med bare du har skarpe kniver;)

Klipp ut en form av bakepapir som ser slik ut og kjevle rosa marsipan.
Skjær til formen og legg denne over den hvite kjolen:

Legg lyserosa bånd mellom skøytene på kjolen. La en del være åpen fordi Askepotts hjelpere er ikke helt ferdige med den ;)

Lag planker som skal ligge på gulvet. Jeg har brukt en preger som har formen i seg men her kan man bruke en kniv;)

Lag rosa små sløyfer og sett på kjolen:

Legg små knapper rund. Det er jo ennå kaos i rommet ;)

Knappene lages lett ved å rulle ut en ball. Trykke den ned og stikke to hull i hver ;)

Kjøp en Barbie eller pynt en kakedukke ( fås kjøpt på cacas) og sett denne ned i midten av kaken.

Lag lyseblå duer av marsipan og pynt rundt:)

Lag noen ekstra blå knapper, et målbånd og en knappnålspute. Noen små mus settes ved og så ferdig ;)

Askepott er snart klar til ballet:)

Ferdig:

Tiarakake

En tiarakake krever litt mer forarbeid men er slett ikke så vanskelig å lage bare du starter i god tid. Tiaraen oppå kaken er laget av royal icing og trenger 4-5 dager for å tørke. For å lage tiaraen trenger du:

1. Mal ( print ut fra siden her)

2. Royal icing

3. Sprøytetip 1, 2 eller 3 alt etter hvor fin du vil ha den sprøytet.

4. En tørkerull ( ubrukt) eller noe annet som tiaraen kan sprøytes på.

Print ut malen på et a4 papir og legg plastfolie oppå. Legg dette rundt en tørkerull og sett en bit med tape på baksiden. Nå kan du sprøyte tiaraen på rullen og pynte den med perler om ønsket. Sprøyt gjerne 2-3 lag med icing på tiaraen og la denne tørke i MINST 4 dager!!!!

Så kaken:

Kjevle ut marsipanlokket til kaken. Jeg bruker å ha lokket stort slik at det er lettere å få det på uten å få folder. Jeg har aldri lokket tykkere enn 3 mm.

Trykk det pent ned rundt kantene og skjær bort overflødig marsipan:)

Slik:

Lag så 6 sløyfer og 6 drapperinger:

Du må bare prøve deg frem angående størrelsen på sløyfene. Husk at disse skal plasseres på kaken på klokken 14, 16, 18, 20 22 og 24 drapperingene må da være så store at de passer mellom disse klokkeslettene om dere skjønner ;)

Slik lages sløyfene:

Ta et bånd av marsipan og bøy det mot hverandre slik:

Ha litt lim ( vann) med en pensel på innsiden slik at enden på båndet setter seg fast midt på baksiden:)

Legg et bånd som er halvparten så tynt rundt og klem til:

Lag drapperingene:

Bøy øverste stykket innover slik at du får en fin effekt:)

Lim de på kaka med litt vann.

Pynt med en søt liten bord nederst på kaka og sett tiaraen oppå :)

Da jeg lagde denne kaka brakk min tiara i tusen biter og måtte jeg ty til en plasttiara....fyfy men egentlig synes jeg det ikke ble så ille uansett ;)

Tips til meg selv neste gang: ha alltid en ekstra i reserve og ikke ha for dårlig tid til å tørke tiaraen :)

Slik så den ut da den var ferdig:

 

 

Pusur & Arlene


Datteren skal få ha med seg muffins på skolen i morgen og spurte om jeg kunne være så snill å lage Pusur på? Men bare Pusur blir litt kjedelig så derfor laget jeg Arlene også. Kanskje Jølle også kommer etterhvert men vi får se;)

For å lage slike muffins trenger du:

Muffins, marsipan i fargene: Oransj, gul, rosa, rød, sort, hvit og brun, en rund utstikker eller en kopp like stor som muffinsen, liten kniv og smørkniv. Eventuelt en balltool og cuttingwheel.

Pusur først. Smør hver muffins og trykker ut en rund bit av oransj marsipan. Gjør det samme med rosafargen og legg dette over muffinsen.

Pynt så muffinsen slik at den får øyer, nese og munn samt ører. De sorte stripene kan enten tegnes på med en spiselig penn eller males på med spiselig farge.

Og slik ble Arlene:

Ha en fortsatt strålende dag!

Ole Brumm


Dette er en av de enkleste barnekakene man kan lage. Klarer man å lage en langpanne og kjevle marsipan så fikser du å lage denne :)

Del sjokoladekaka i 4. Legg 3 deler oppå hverandre og skjær fjeset til. Legg så en liten bit til nese og munn.
Slik ser det ut ovenifra:

Smør smørkrem på kaka og legg på marsipanlokket.




Skjær rundt, legg til ører og pynt ansiktet :)

Ferdig!
hits