hits

Blogg

Hello December ❤

1. desember ❤

Litt rart å tenke på at dette året har gått så fort! Snart er det jul og nytt år. 

Jeg blir alltid litt satt ut når jeg tenker tilbake på ting, og hvordan det har gått. Livet for meg og barna har stabilisert seg. Det har vært hard jobbing for å komme dit jeg er i dag. Noen dager skjønner jeg rett og slett ikke at jeg klarer å holde meg på i svingene, men med hjelp fra barna så går alt rundt. 

Jeg er jo en person som liker å utfordre meg selv og jeg har alltid blitt trigget av tall. Enten det er statistikker, algoritmer, reach eller lønn. Jeg elsker å sette meg selv nye mål og har satt meg hårete mål for 2018. Om jeg skal kunne bygge drømmehuset uten å må involvere en mann, så betyr det at jeg må tjene 2 millioner neste år. 

Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på den utfordringen sammen med mine samarbeidspartnere. 

Du trodde kanskje at jeg kun tjente penger på bloggingen? Da kan jeg fortelle deg at i 2017 har det blitt utvidet til å gjelde også foredrag, bakekurs, eventer hos bedrifter og overtagelse av sosiale medier. Det kan være små til mellomstore bedrifter som ikke er så gode på sosiale medier, så har de da leid inn meg til å håndtere deres instragram og facebook. Jeg er da den ansvarlige for alt og sørger for at bedriftene vokser jevnt og trutt i sosiale medier. Usynlig for dere men inntekter for meg. 

I 2018 håper jeg også å sette mitt navn Anne Brith på en del produkter. Jeg gleder meg veldig til dette ❤

Jeg har funnet ut at jeg ikke kan ta høyde for at jeg må ha en mann som bidrar på husfronten. Det beste er å jobbe så hardt at jeg faktisk kan realisere drømmen helt selv. Jeg og barna! Det blir fantastisk. 

Denne uken snakket jeg med en av mine gode venninner på telefon. Hun sa: Jeg husker du sa for 4 år siden at du skulle bli en av Norges største bloggere, og at du bestemte deg for hvor mye du skulle tjene etter 5 år. Det er helt vilt å tenke på at du faktisk har nådd alle mål du har satt deg. 

Og det har jeg.

I alle jobber jeg har hatt så har jeg nådd målene jeg har satt meg.

Og jeg kommer til å bygge det huset. Jeg har satt sinnet mitt på det huset fra Boligpartner at jeg tror jeg går for det. Det er drømmehuset. 

Og ikke vær redd for at jeg nå er ute etter spons på et hus, for det er jeg ikke. Jeg har fått tilbud på akkurat det. Flere husleverandører har vært på meg og lurt på om jeg ville være med på et samarbeid. Men hva vil det gjøre med bloggen min? Da blir 100% av innleggene "reklame" i over 1 år da. Eller mulig 2 år. 

DET skal en veldig god deal fra en leverandør til for å si ja på noe sånt. Da er det bedre å gjøre som Treningsfrue har gjort: Kjøpe det sjæl!

Altså jobbe for det!

Så slipper jeg at hvert eneste innlegg må merkes.

2018 blir nok et spennende år for hele familien. Vi vurderer å la Espen starte en blogg. Han er helt rå på bilder og på å skrive. Så i går snaket vi litt om at hele familien faktisk skal ha sin blogg. Blir til slutt som Kardashians dette her. Haha. Sven likte ideen han og og som snart 15 åring så har han en del gode og sterke meninger. Og han er mer klar enn noen sinne til å ta steget ut i offentligheten. 

Har jeg nådd målene jeg satte meg for 2017? Ja!

Det føles deilig. Men det har kostet. Jeg har måtte jobbe mye mer enn det jeg trodde og jeg har måtte sagt nei til mange middager, fester og andre sosiale sammenkomster. Har det vært verdt det? Jeg føler det. Jeg er ikke glad i å drikke alkohol og fester derfor ikke mye. Det er deilig å våkne på en søndag morgen og være uthvilt. I 2017 har jeg også blitt mye flinkere til å disponere tiden min riktig. Jeg har hatt fokus på ting som gir eller kan gi inntekt. Jeg har vært kritisk til alle møter og kaffedater og har prøvd å holde fokus store deler av året. 

Lite dating har det også blitt gitt. Til Bloggernes store fortvilelse. For de vil jo helst at jeg skal finne meg en kjæreste nå før vi avslutter sesongen. Det betyr at jeg har sånn ca 2 uker på meg. DET er mye man får til på 2 uker men å finne en kjæreste blir nok litt for ambisiøst selv for meg haha. 

Man kan jo hende du har en bror eller kompis som du mener er perfekt for meg. Er han glad i barn, morsom, sporty, ærlig og omsorgsfull. Send han over. Gjerne litt chubby. Det sies at litt fyldigere menn er mer hyggelige og har bena mer plantet på jorden enn typ fotomodeller :P

Ha en nydelig fredag dere ❤

Goodbye November ❤

Inneholder reklame / Omtale av samarbeidspartnere

Hvor ble november av?

Dette har vært den mest crazy måneden ever på bloggen! Jeg lover dere, jeg har aldri opplevd at det var så travelt og at jeg hadde så mye jobb ❤

For meg og barna er jo det helt ufattelig gøy og vi går inn i desember med noen utrolig flotte minner fra en måned vi gjorde mye gøy sammen. Live ble nesten litt snudd opp ned denne måneden. Mye dere enda ikke vet og vi ikke kan fortelle men jeg gleder meg mer enn noen gang til et nytt år. Og ikke minst til jul. 

I dag har jeg vært litt pjusk. Våknet med feber og klarte faktisk ikke starte dagen skikkelig. Dro på skolen med Espen og avleverte en adventskalender og dro rett hjem til senga. Krøp under dyna og ble værende i noen timer. Jeg er fortsatt ikke helt 100% men det går bedre. 

Vår adventskalender er også ferdig ❤

Bakekurs

Kommende søndag er jeg på Storo Storsenter fra klokken 15-18 ❤ Da kan alle som ønsker komme og pynte pepperkaker sammen med meg. Det er gratis, og jeg er der som sagt fra 15.00. Jeg gleder meg veldig til å treffe alle sammen og sørge for litt ekstra god julestemning ❤ Pepperkaker, nonstop og glasur er fine ingredienser for litt julesteming. 

Så er du i nærheten stikk innom. Jeg tror vi har klare 400 pepperkaker som vi skal kose oss med. 

Storo Storsenter altså :P Kommende søndag ❤

November var som sagt helt vill. Jeg har nok jobbet litt mer enn jeg tenkte jeg skulle, men det har vært veldig ønsket og alt har vært gøy. Jeg har endelig funnet litt balansen i jobb og fritid. Det har mulig blitt litt lite tid på meg selv, men sånn er det bare i en periode. Nå er det hus og ny bolig som er fokus og forhåpentligvis finner vi oss noe på nyåret. 

Sven, Annika og Espen gjør det bra både på skolen og i aktivitetene sine og vi har lagt bak oss det verste stresset fra høsten. 

Det snør ute nå. Akkurat slik det bør gjøre rundt denne tiden. Skikkelig julesteming. 

I jula skal jeg jo nordover til mamma og pappa. Men jeg blir ikek der så mange dager for jeg har nemlig tenkt å stikke av en tur alene også om det klaffer med fly. Jeg kjenner at det skal bli så godt å få en uke helt alene. Skal koble helt av. Hos mamma blir det nok sikkert dager bare med god mat og kos, så tipper det blir noen kilo ekstra på meg i julen. DET er etterlengtet faktisk ❤

Vi reiser nordover den 20. og skal kose oss noen dager før jul hos "ho mor". Blir godt å klemme på familien igjen ❤

Takk for en utrolig flott og hektisk måned alle sammen. Nå er det bare noen få uker til juuuuul!

Love U ❤

Klemmer!

Ny sesong Bloggerne

Altså, dette er definitivt ikke det beste bildet av meg. Men det er faktisk sånn jeg ser ut til tider :P 

Det var så hektisk i dag at jeg såvidt fikk tid til å ta bilder med gjengen fra Bloggerne sesong 8. 

WOW, tenk en ny sesong. Da jeg fikk beskjeden fra Tv2 hoppet jeg i luften. Jeg husker det veldig godt, jeg sto på Kiwi. Det var en kveld i mai. Vi vil så gjerne ha deg med videre og jeg jublet høyt. Det har vært en utrolig reise for meg og barna dette her. Og da siste sesong var på tv i høst, kunne jeg ikke skjønne at Salto og klipperne der klarte å klippe meg til å være så morsom. 

Hva var det som gjorde at jeg fikk en ny sesong?

Det var utbruddet mitt, da jeg sa at det å ha barn kan være et helvete. Uff, ikke akkurat politisk korrekt, men men. Så var et av årets beste øyeblikk også da jeg freste til Christoffer Hivju om at det f... meg måtte være nok med en cupcake til hver. Ergo, ingen som flauer seg så ut på tv som meg så derfor måtte jeg jo få være med videre :P

Jeg elsket den siste sesongen og jeg er så glad for at jeg fikk være med på nytt. 

Sesongen som kommer blir følsom. 

Et av mitt livs fineste øyeblikk deles på skjermen i en av de første episodene. Jeg skal dele det med dere når det kommer på tv. Det var så emosjonelt og så etterlengtet. Jeg var også egentlig gal som delte det. Men det er for sent å si nå. Takk Gud for at det gikk som det gikk. 

Jeg føler jeg gråter litt mer denne sesongen, men det er fordi jeg har hatt en vanvittig tøff høst. Og det jeg ikke har delt her på bloggen kommer på tv. 

Så har jeg hatt med meg kamerateam på date. Jepp, jeg har datet med tv på slep og det var helt hysterisk. Jeg tenker at om dere er single og vil se hvordan dere ikke skal gripe ting an så må dere se på Bloggerne. 

Det er jo også flere nye denne sesongen og det gleder jeg meg virkelig til. 

Av alle de tusenvis av bloggere som finnes i Norge så plukket altså Salto og Tv2 ut meg. Det er så sprøtt, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg får sjansen til å vise det ekte livet til en alenemor, på godt og vondt på tv igjen. Og jeg lover dere noen latterlige øyeblikk igjen. En av øyeblikkene er så ille at selve kameramannen Kleppen sto og ristet fordi han lo sånn. Altså... to be continued! 

Bare å glede seg dere. 

Våren 2018 blir magisk!

PS. Skjørtet og genseren er fra H&M 

I gapestokken med sånne kvinnfolk!

"Ola" har delt mitt blogginnlegg inne på facebooksiden Gapestokken. Han skriver: I gapestokken med sånne kvinnfolk.

Sånne kvinnfolk?

Sånne kvinnfolk som ikke synes det er greit å få tilsendt voldsporno i innboksen på facebook?

Har du ikke fått med deg innlegget så les gjerne: Dette gjorde jeg da han sendte meg en pornofilm.

Ja, der har du meg da!

Pripne, oppmerksomhetssyke, sluske. 

Det er meg det!

Anne Brith.

Stakkars ho. Jævla rosablogger!

Det er også meg det!

Jævla rosablogger. 

Ikke det at jeg føler meg som en rosablogger. Tror noen bør sjekke opp fakta før de uttaler seg. 

Men når det er sagt så må jeg si at jeg er overrasket over hvor mange som mener at dette er greit. Altså hvor mange mennesker som mener at vi faktisk bør godta at menn trakasserer oss. 

Det er liksom blitt en del av livet. Det er jo så vanlig. 

Det er ikke noe big deal!

For meg var det en big deal. Ikke fordi jeg så nakne mennesker, men fordi en person ble slått i hodet med en sko. Jeg har selv blitt slått i hodet med en sko en gang. Det var ikke noe jeg mener andre skal finne seg i. 

Å slå noen med en sko er VOLD. 

VOLD er ikke greit. 

Uansett i hvilken form det kommer i. 

Nå kom det til meg på facebook, og jeg gjorde noe mange mener var dumt. Jeg ringte arbeidsgiver. 

Jeg er glad jeg gjorde det. Jeg ble møtt av et verneombud og en administrerende direktør som tok saken meget seriøst. 

Hvilket samfunn skaper vi for våre barn om vi ikke skal snakke høyt om vold og seksuell trakassering?

Jeg blir nokså overrasket over hvor mange som faktisk mener at vi bare bør la slike videoer "gå sin gang" i sosiale medier. Og at folk kommenterer: Det er jo bare gøy. 

Jeg klarer ikke se humoren i dette. 

Jeg klarer også heller ikke se at det nå plutselig er jeg som kanskje har ødelagt livet til et annet menneske. 

Forstå det den som kan. 

Det er tydelig at dette ikke er en kamp jeg skal kaste meg inn i. For å diskutere med mennesker som kaller andre sluske og sinnsyk, det fungerer ikke. Jeg vil aldri nå frem uansett. 

Angrer jeg på at jeg gjorde det jeg gjorde i går?

Jeg har jo tenkt mitt da. 

Sov jeg godt i natt? Var jeg redd for at "noen skulle finne meg" fordi "de vet hvor jeg bor".

Jeg vet faktisk ikke. 

Jeg er litt tom. Rett og slett.  

I går var ikke en særlig bra dag. 

Skal det være sånn at den som sier ifra, etterpå skal gå rundt å være redd for represalier? 

Jeg synes det blir helt feil. 

God fredag videre!

 

 

 

 

 

Dette gjorde jeg da han sendte meg en pornofilm:

Kjære deg som akkurat mente at det var viktig å sende meg en pornofilm på facebook. 

Jeg lurer litt på hva du tenkte på da du trykket send?

Kanskje du sendte den feil?

Jeg fikk bare se noe som satt kaffen min i halsen. Ikke bare ble noen presset til å ta noe i munnen, men det ble slått med en sko oppå hodet til vedkommende slik at personen brakk seg. 

At noen tenner på vold som dette, er for meg ubegripelig.

Men jeg har ikke bedt om å få det tilsendt. 

Seksuell trakassering er det det? Ikke vet jeg, men du sendte det i alle fall. Det er ikke greit. Uansett hva det kalles. 

Og da jeg spurte om du mente det var ok å sende det så svarte du:

Stakkars.

Altså, stakkar meg fordi jeg reagerer på at noen blir utsatt for vold?

Jeg blir mektig provosert. 

Det bobler av sinne inni meg enda. 

Jeg tenkte å skrive til deg, men da jeg ville trykke send så jeg at du hadde blokkert meg. 

Det jeg hadde gjort før du klarte å blokkere meg var å gå inn på profilen din og se hvor du jobber. Tenke seg at du virkelig jobber der du gjør! Kanskje sitter du på jobb og sender uønsket volds/pornofilmer i arbeidstiden?

Men vet du: Det er faktisk ikke greit å sende uønsket porno til fremmede. Selv om du tror du "kjenner" meg.  Å sende bilder av penis uoppfordret er faktisk blotting. Ikke at jeg tror det var din penis du presset inn i noen, mens du slo på hodet til med en sko. 

At noen ser noe i dette, skjønner jeg ikke. Er det humor? 

Jeg fatter det ikke!

Men det jeg gjorde var å ringe arbeidsgiveren din.

Og jepp, det viste seg at du faktisk var på jobb i dag.

Så da fortalte jeg bare rett og slett hva du hadde gjort og jeg tror du har noe å forklare senere. Tror kanskje at du blir kalt inn til administrerende direktør innen arbeidsdagens slutt. 

Til alle andre:

Ikke send voldsfilmer, pornofilmer eller nakenbilder av deg selv uoppfordret til andre. Det er ikke ok. 

Prøv Dailies Total 1 kontaktlinser fra Alcon gratis ❤

Annonse

Jeg har, så lenge som jeg kan huske brukt kontaktlinser. 

Jeg glemmer aldri den aller første gangen jeg fikk kontaktlinser på. Plutselig oppdaget jeg en helt ny verden. Det første jeg så etter jeg fikk dem på, var trærne oppå Øyfjellet hjemme i Mosjøen. Jeg tror jeg var rundt 13 år da. Helt siden den dagen har kontaktlinser vært en del av min daglige rutine. 

I årene som har gått har jo synet mitt forandret seg. Jeg har fått barn og har blitt eldre.  

Jeg har veldig "tørre" øyne og i en periode ble jeg utredet for å finne ut om det var noe galt med øynene mine. Men det viste seg bare at jeg har ekstremt følsomme øyne. Derfor har jeg også måtte kjøpe kontaktlinser som jeg kun bruker en dag. Det er det som har fungert best på meg. 

Noen år tilbake ble jeg anbefalt å teste ut kontaktlinsene Dailies Total 1 fra Alcon

De var mye mykere enn de andre, og de formet seg lett etter øyet føltes det ut som. Irritasjoner jeg til tider kunne ha i øyet ble det helt slutt på og jeg følte aldri at jeg var tørr innpå øyet. Fra den dagen har jeg alltid kjøpt Alcon sine Dailies Total 1.

Gratis linser:

Nå kan du skjemme bort øynene dine med kupong på prøvelinser i 10 dager! 

Jeg er helt sikker på at du vil bli like fornøyd som meg ❤

Slik bestiller du GRATIS kontaktlinser:

  1. Trykk på denne linken
  2. Nederst til høyre trykker du på teksten: Skjem bort øynene dine med en kupong prøvelinser i 10 dager. 
  3. Finn din optiker og trykk deg inn der.
  4. Hent ut kupongen ved å printe den ut eller laste den ned.
  5. Kontakt din optiker 

Det vittige i dette er at Sven fikk disse linsene for første gang i går. Ved en ren tilfeldighet hadde optikeren vår ikke flere av de han hadde før. Så etter en dag med disse sa han helt uten videre i dag tidlig: Mamma, jeg vil ha de samme linsene som deg ❤

Dette fordi han mente de satt mye bedre og han nesten ikke følte at han hadde dem på. 

Akkurat som meg ❤

Det blir altså bare kontaktlinser Dailies Total 1 fra Alcon.her hjemme fra nå!

Prøv det du også! 

Ha en strålende dag videre ❤

 

 

Utestedenes dobbeltmoral!

Lørdag og helg!

Utestedene gjør seg klare til sin beste omsetningsdag hele uken. Mange utesteder henter inn mer enn det dobbelte av omsetningen akkurat denne dagen. Jo mer penger i kassa, jo bedre!

Men for hvem?

Hva er det egentlig norske utesteder driver med?

Dobbeltmoralen herjer og det virker ikke som om de tar ting seriøst!

Jeg var ute i går. Jeg drakk 2 glass Prosecco og en drink. Jeg skulle hjem tidlig. Rett etter tolv med siste tog, og jeg er egentlig ikke veldig glad i alkohol. Vi skulle bare ut og kose oss og spise en bedre middag. 

Men hva ser jeg. 

Det aller frøste stedet der hvor vi sitter så sitter det såpass fulle folk at de var på grensen til å klare å sitte på stolene sine. Hun ene dama, som forøvrig var godt over 50, klarte ikke snakke klart. 

Men ølet kom til bordet. Alle skal få!

Jeg tenker: Har ikke utestedet et ansvar for å sende et slikt menneske hjem?

Eller har det å tjene penger blitt hovedprioritet?

En annen situasjon: En jente tar seg en øl. Hun sier det var første ølen men hun klarer såvidt å stå på bena. Hun sier: Jeg tror jeg har fått noe i drinken min jeg, Anne Brith. Jeg bruker aldri bli sånn her. 

Jeg har selv ved påsketider erfart å få noe i drinken min som gjorde meg nesten bevisstløs så jeg følger litt med henne. Hun blir kastet ut av utestedet. Du er for full. Hun fikk ikke engang gå og hente jakken sin. Vakten ute ser ikke engang på henne der hun tydeligvis sitter ute, nesten bevisstløs, ute av stand til å snakke klart og gjøre seg forstått. 

Har ikke vakten et ansvar her?

Jeg gikk ut og fikk kjæresten til å hente henne. Det tok meg 3 minutter. Jeg håper hun har det bra. 

Vel tilbake inne. Ølet og alkoholen flagrer over baren. Noen foran baren er såvidt i stand til å ta imot drikken sin. De hyler og roper. 

Pengene strømmer inn.

Men til hvilken pris?

Hvilket ansvar har egentlig et utested? Bør de ikke ta ansvar når de skjenker folk så fulle at de ikke klarer å stå på bena? Nei, vi vil ha pengene dine helt til du blir drita og ufyselig å ha med å gjøre, men da må du også ut. 

Burde ikke de bak baren ha såpass yrkesstolthet at de faktisk sier til folk før de blir dritings: Nå kan du heller ta deg et glass vann?

Jeg ble skuffet i går. Over ansvarsfraskrivelsen fra utestedene. Vi var på tre steder og alle tre med samme policy: Drikk til du stuper, vil vil ha pengene dine, men når du stuper så driter vi i deg!

Hva mener du? 

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

Annika overrasket meg!

I dag gjestet Annika og jeg God Morgen Norge.

Alltid stas det. Jeg merket at Annika har begynt å venne seg til kamera. For det var absolutt ikke noe problem. Det var mest viktig å svare godt og gjennomtenkt. Hun der altså :P 

Men, det jeg ikke visste, som faktisk først slo meg nå er: Hvor like øynene til Annika og meg er. 

Sjekk dette bildet: 

Nå skal det sies at hun faktisk har utrolig mye fra pappaen sin også. Han har nemlig og verdens mest nydelige blå øyne, så det er nok derfor våre barn har slike blå øyne. Men jeg ble skikkelig overrasket over likheten mellom Annika og meg i dag. 

Det har kokt over på alle kanaler i dag og jeg skal prøve å svare alle i morgen. Jeg tar meg nemlig noen dager fri fra barn og det er deilig. 

Å være på God Morgen Norge er alltid stas. 

Vår er så utrolig hyggelig og Peter er en skikkelig fin fyr. Vi storkoste oss. Vi ble sminket og fikset på håret. SÅ utrolig koselig. 

Øynene mine etterpå! WOW. Jeg må lære meg å sminke meg bedre!  Det Det var så koselig og når jeg ser på Annika og hvor flink hun var blir jeg så stolt altså ❤

Gutta var hjemme og ryddet huset til besøket kom så de fortjener en stor takk de og ❤

#familyGOALS

Snakkes i morgen ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Pink October 💕

Plutselig slo det meg!

Kanskje jeg bare skal bake rosa i en hel måned? For å støtte kampen mot brystkreft? 

Eller kanskje jeg skulle gjort noe annet sprell? 

Jeg har ikke tenkt veldig mye på det men fant ut at jeg skulle laste opp noen av de fineste rosa bildene mine og putte dem i et innlegg. 

Du verden jeg har mange rosa bilder. Dette tok meg 5 minutter å finne haha. 

Denne måneden har jeg gledet meg veldig til. Jeg skal nemlig ha fri i 4 dager denne uken. Farmor og farfar fra Nederland kommer og skal ta over huset og barna. Og jeg skal bo på hotell wææææ. Det skal bli så deilig!

Jeg må nesten snakke litt om Bloggerne siste uken. Mange har spurt meg om det med Botox denne uken og jeg skal skrive et eget innlegg om mine tanker rundt det. Nå ble det bare så utrolig travelt rett før helgen og jeg fikk ikke tid til å ta opp tråden rett etter det hadde vært på tv. 

Dog har det seg slik at vi filmet dette i februar. Etter det har jeg satt meg godt inn i dette med Botox og fillers og det er ikke noe jeg kommer til å fortsette med. Jeg synes at jeg ble helt fremmed i ansiktet mitt og jeg følte at jeg ikke så ut som meg selv. 

Å ta botox i en sinnarynke i fremtiden, det er noe helt annet enn å gjøre det jeg gjorde på tv. Jeg var totalt uforberedt men angrer overhode ikke på det jeg gjorde. Men som sagt Botox er noe man må opprettholde og fortsette med å gjøre og jeg vil beholde noen av mine smilerynker i fremtiden. 

Jeg føler meg utrolig fresh om dagen og har også bestemt meg for å slutte med vipper. Altså extentions. JEg har hatt det i sikkert over 2 år nå og elsker det, men jeg har rett og slett ikke tid til å bruke en hel dag hver 3. uke på å fikse utseendet mitt. Oktober og november er knalltravle måneder og jeg må ha fokus der jeg mener det blir riktig. Jeg håper å sette de på etter jul til Vixen :P

De nesten ukene blir det masse baking og en del filming. Og jeg gleder meg veldig til en vanvittig travel måned. 

Allerede i morgen skal jeg sette meg ned og se på mulighetene angående hus 💕

I morgen skal jeg også på besøk til VG-tv. Den episoden forrige uke med grådige nordmann skal vel tenker jeg bli diskutert. Og ja, jeg står for det jeg sa og nei, jeg så ikke hvem det var da jeg sa det jeg sa. Om jeg hadde sagt det jeg gjorde om jeg hadde sett at en av verdens største stjerne sto foran meg? Jeg vet ikke. Jeg var i den såkalte rosa bakeboblen min haha. 

På torsdag skal vi filme noe hemmelig i Oslo. Ikke bestemt meg enda for om jeg skal røpe akkurat det vi skal gjøre. Synes litt synd på han som skal være med på det så får heller høre med han om han synes det er greit at jeg prater om det her. 

Det blir en herlig uke altså, uten bare, i hovedstaden. 

Møtes vi på gata, si gjerne hei. Det er mer morsomt enn å få en grusom snap av meg selv haha. 

Denne måneden er det også Halloween og Espen har bursdag og blir 11 år. DET skal definitivt feires. 

Vi har også planer om å ta en tur til Rush sammen med laget til Annika og jeg skal stå en lørdag på Sandvika Storsenter. Da må dere komme og pynte cupcakes med meg 💕 Gleder meg masse 💕

Gode klemmer herfra!

Stikk innom senere for halloweentips :P 

Klemmer💕

 

Goodbye September ❤

Åh september, hvor ble du av? 

Du gjorde meg så godt. 

Å sitte her hjemme og tenke tilbake på denne måneden gjør meg både stolt og rørt. 

September startet med et smell. Jeg husker den aller første dagen var en fredag og vi satt på kontoret på Nettavisen og jobbet. Innimellom snakket vi tall og blogginnlegg. Stina fortalte meg og Martine hvordan hun hadde jobbet de siste 3 månedene. Jeg ble skikkelig inspirert. Og hun ga meg noen gode tips. 

Jeg bestemte meg der og da at jeg skulle jobbe hver eneste dag gjennom hele måneden uansett hvor tungt det skulle bli. 44 blogginnlegg har blitt produsert og det er mindre enn det jeg planla. Men jeg er fornøyd med innsatsen uansett. 

Jeg må ønske velkommen til mange nye lesere. Første uken av september og siste uken ga hver en halv million sidevisninger. Nå skal det sies at den første uken så var de meste som var innom her fly forbanna fordi jeg ikke ville betale kaffen på daten, men den stormen sto jeg også av. 

September var ikke bare gøy. Jeg fikk mine første trusler og måtte sette meg ned hos politiet. Les innlegget: Jeg må slutte å blogge

Men jeg har vært gjennom verre ting og takket være all støtten jeg har fått fra dere, og særlig dere som kommer bort til meg på gata, så fortsatte jeg. Kollegaer og samarbeidspartnere slo litt ring rundt meg og støttet meg når det stormet. Og vips, så begynte Bloggerne på TV2 og ingen hatet meg mer. 

For der var jeg jo bare morsom, og dønn ærlig. 

Akkurat slik jeg er på bloggen, og har vært på bloggen i alle år. 

Men det er noe annet når det kommer til den skjermen. Alt blir så nært. Dere kan nesten ta og føle på min frustrasjon, eller mine sprell. Og så tror jeg at det er flere som liker at jeg driter meg ut. Sånn føles det i alle fall for meg.

Forstå det den som kan. 

Alle elsker Bloggerne ❤ 

Jeg bestemte meg for å dele min reise med dere. Min private reise. Og jeg har tatt dere med inn i det mest private, noe jeg synes er vanskelig å snakke om men som jeg føler jeg har lyst å åpne meg om. Tanken rundt singellivet. Ikke bare hvordan livet er men hvordan det er å søke etter en kjæreste. 

Gudene skal vite at det ikke er enkelt, mange av dere mener jeg er altfor kravstor, men hey, dere kjenner meg jo nokså godt nå, eller? Jeg viker ikke fra meningene mine rundt det som går på det nærmeste. Det skal være bra. Det må føles riktig. 

Og kanskje misser jeg en prins i søken på den rette fordi jeg er offentlig og deler dette offentlig, men den risikoen er jeg villig til å ta. Det er jo mitt valg. Jeg håper dere blir med på den reisen. 

I skrivende stund har 100.000 mennesker lest innlegget mitt til Anna ❤ Jeg orker ikke forsvare meg til noen. Dere får mene det dere velger å mene. De som står meg nære og som kjenner meg VET hvordan jeg er som person. Om Turid fra Namsos mener jeg er falsk, eller Grete fra Sandefjord mener at jeg er ute etter klikk så må dere bare mene det. Jeg vet hva jeg mente med innlegget. Jeg hadde lyst til å nevne noen bloggere men valgte å gjøre ting annerledes. Fokusere på det som er fint. Kill me for it! 

Barna våre synger i barnehagen: STOPP ikke mobb, dette her er kameraten min! Ikke finn på noe tull vennen min er god som gull men nå må jeg si ifra....

Kanskje vi voksne skal lære oss den sangen også?

Uansett hva jeg gjør så blir noen fornærmet eller forbanna. Jeg fikk til og med sure snapper fra mennesker da jeg delte opp smøret og veide det på en gramvekt i forrige uke. Jeg ville på en snap bare vise hvor "skadet" jeg er som faktisk veier opp 333 g med en gang når jeg skal ha 330 g. Altså tok klumpen med smør og kuttet av 333 g på øyemål. Sinte folk på snap fordi jeg trodde jeg var noe!

Haha, når smør blir et tema, da kan man virkelig lure. 

Mange hisset seg også opp fordi jeg brukte en "uekte" smørkrem på en kake i forrige uke. Og jeg lo så jeg grein sammen med en venninne da vi satt og spiste kaken. For tydeligvis mente hun også at det var feil krem på kaken. Det måtte jo jeg skjønne! 

Sånn går no dagan ❤

På hjemmebane har ting stabilisert seg. Den beste meldingen jeg fikk i september var: La oss sette oss ned og fylle inn alle papirer til banken, Anne Brith. 

Fy faen, jeg lover dere at den dagen jeg kjøper meg hus så skal jeg løpe naken gjennom gata! Sorry banningen men jeg har jobbet så vanvittig hardt for å nå dette målet og at det nå er så nære er rett og slett et under. Å kunne jobbe så tett på mennesker som faktisk vil ditt beste er helt fantastisk. 

Men å komme dit har kostet noen venner. Ja, noen vennskap er ikke verdt å samle på dere. Sånn er livet. 

Så for meg var september deilig. Herlige oppturer men også noen triste dager. Det føles litt som om jeg har gått gjennom helvete.

But if you are going through hell, just keep going ❤

Og det har jeg gjort! Det har bragt meg hit hvor jeg er i dag! 

Nå er det bare å si: Hello October, I welcome you! 

Blir du like fin som jeg håper på? ❤

Bloggerne 2017 FOTO: Espen Solli/TV2

Foto: Espen Sollie TV2

Kall en spade for en spade!



Det ble en litt annerledes søndag her i heimen for å si det mildt. 

Etter jeg skrev innlegget: Nei, du kan ikke ta på meg, har telefonen og sosiale medier kokt. Innlegget er i skrivende stund delt nær 5000 ganger på facebook og jeg har mer eller mindre sittet i telefonen hele dag. 

Jeg tenkte meg godt om før jeg publiserte innlegget. Og som blogger har man ingen aning om når et innlegg går viralt. Men noen ganger treffer man en nerve i folk. Med mitt innlegg traff jeg trolig noe mange tenker, men ingen tør å si høyt. 

For meg var det en opplevelse. En kjedelig opplevelse med menn fra utenlandsk opprinnelse. Det var det det var, hverken mer eller mindre. Men det fikk meg til å tenke. Tenke på hva jeg kan gjøre for å unngå dette i fremtiden. Særlig mht at jeg har noen barn som skal vokse opp. Guttene mine håper jeg har lært seg såpass at når en jente sier nei, så betyr det også nei. 

Vi fikk en god samtale ved frokostbordet i dag. 

Men da innlegget og kommentarer begynte å renne på tenkte jeg på en venn av meg fra Iran. Enn om jeg hadde støtt han med innlegget mitt? Vi er så gode venner at jeg bare måtte ringe han. Slapp av Anne Brith, jeg ser ikke på det du skrev som noe vondt mot meg. Det er nemlig ikke slik at alle menn med utenlandsk opprinnelse er slik. 

Og det er jo selvsagt også slik det er. Mulig innlegget kunne tolkes litt generaliserende men det var absolutt ikke vondt ment. Jeg husker da jeg bodde i Nederland. Ofte ble det snakket om utlendinger som ikke klarte å tilpasse seg. Jeg var da i 10 år også en av disse "utlendingene". Jeg ble også i starten sett ned på og fikk ofte ikke jobb fordi jeg ikke snakket godt nok Nederlandsk. Men når utenlandske borgere ble snakket negativt om i media så fyrte jeg meg ikke opp på grunn av det. Jeg følte det ikke gjaldt meg uansett. Den som passer skoen tar den på, lærte jeg i Nederland. 

Rasisme er ikke å fortelle en historie slik jeg gjorde det. Jeg er meget opptatt av at man ikke dømmer andre mennesker. Her hjemme ser vi ikke farger. Men det må være lov å fortelle hva som skjedde uten at man skal bli brukt i en politisk kamp eller få slengt ordet rasist etter seg.  Hva jeg stemmer betyr ingenting. Jeg noterte meg også at innlegget mitt ble brukt på siden til: Vi som støtter Listhaug.

Jeg vil ikke være med på å spre fremmedfrykt. Det er ikke slik jeg oppdrar barna mine. Men å fortelle en historie som jeg gjorde betyr ikke at jeg er rasist. Vi må kunne kalle en spade for en spade. Dere kan henge dere opp i terminologien her men les også alt jeg skriver. 

Jeg skrev:

Jeg tenker litt på datteren min som skal vokse opp i dette. Og beklageligvis tenker jeg på hatet som bygger seg opp mot en viss type menn. Det hjelper ikke når man alltid ser at det er samme type menn som holder på slik. Fra samme kultur. Er det rart vi blir skeptiske? 

Nei, det er ikke rart. Jeg har sikkert fått over 100 meldinger i dag fra jenter som støtter meg og som er så glade for at noen endelig sier noe. 

Betyr det at aller er griser? Nei. 

Finnes det norske griser? Ja.

Men ikke i flokk som på denne måten. Vi snakker 10-12 stykker her. Som alle ikke tok nei for et nei. Han ene som hjalp meg var genuint redd for å gå hjem på kvelden. Fordi han hadde hjulpet oss. Jeg står for det jeg skrev. Og jeg er glad jeg skrev det. Mulig det blir en telefon til utestedet i morgen, men jeg vil ikke henge ut dem, for JA, jeg burde sagt ifra med en gang. Vaktene der skal ikke ha skylden, det er de som oppfører seg dårlig som har ansvaret her. La oss ikke glemme det. 

Dette er tydeligvis et problem som man må ta fatt i. Og det begynner hjemme i stua vår og hjemme i din stue. Så vi bør snakke med våre sønner. Om hva som er greit og hva som absolutt ikke er greit. 

Jeg er tydeligvis ikke alene i Norge om å mene dette. Når et innlegg deles 5000 ganger så er det noe som har rørt ved mennesker. Og det skal man ikke kimse av. Hverken de den ene eller andre siden. 

Ha en super kveld fininger! 

Alt er LOVE! Husk det. 

Gode klemmer! 

Slik så jeg ut da jeg gikk på byen i går. Og jeg mener fortsatt at det må være lov å ta på seg en fin kjole uten å bli antastet!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no



 

Hun har startet en egen blogg



Hun har spurt nokså mange ganger om å få starte egen blogg. Jeg tenkte kanskje hun kunne blogge litt på min blogg til å begynne med, men det ville hun ikke.

Hun ville starte en egen blogg. Så i går kveld skrev hun sitt aller første innlegg og i dag har vi lastet ned appen slik at hun kan blogge via mobilen. Jeg kommer nok som mor til å følge ekstra godt med men har sagt ja fordi hun vil gjøre dette selv. 

For dere som har lyst til å ta en titt så heter bloggen: Annika Ilona og ligger under blogg.no. 

Jeg lo godt av hennes første innlegg. 

Morsomt, ærlig og raust. Akkurat slik jeg kjenner Annika. 

 

Jeg er så gira!



Dette er noen av kakene det hele begynte med.

Det er så vilt og så fjernt. For en reise. 

I går var jeg innom Bloggerne og fikk litt "inside information" om hva jeg kan forvente å se av meg selv på tv. Nå begynner jeg å glede meg. Men gruer meg faktisk mest haha. 

Det har vært noen helt ville år. 

Jeg fikk opp et minne fra facebook for 6 år siden på hvordan bloggen min så ut. Det har virkelig skjedd mye. Og det morsomme er: Noen av dere har faktisk fulgt meg i over 6 år. Tenke seg det. DET er lenge det!

Grunnen til at jeg er så gira er at jeg i går også var hos Nettavisen. Jeg fikk se hvordan bloggen min kommer til å se ut når den er ferdig. Og jeg kan LOVE dere at her blir det en stor jobb. ALLE oppskrifter skal det ryddes opp i og jeg skal redigere inn alt slik at de er fullstendige. 

Ikke nok med det så fikk jeg en knalltøff nyhet. Jeg får ikke lov til å dele det med dere enda men håper at det kommer om noen dager. 

Fikk også streng beskjed om å maile over alt av info slik jeg vil at bloggen skal fremstå når den lanseres på nytt og her snakker vi kategorilister som er 10 x bedre enn det som er i dag. Det kommer matoppskrifter, desserter i fleng og en del nye kaker. En helt egen del om barn og familie og litt annet spennende krydder. 

Det er derfor ekstremt travle dager for meg de kommende dagene og jeg må jobbe nesten doble skift for å få unna alt. 

Derfor er det nok veldig bra at Christian ikke er her denne uka. Selv om jeg savner han noe vanvittig. Angående Christian så kan det faktisk hende at han og jeg dukker opp i videoform nokså snart. Med bakingen vår altså. 

Vi skal teste det ut neste uke!

Wiiii spennende dager.

Ikke glem livesending på facebook klokken 12.00 i dag. 

Og så må jeg si en stor takk til Martina i Nettavisen som ga meg utrolig gode innspill på bloggen i går. Noen ganger sitter man litt fast i sin egen boble og kommer man seg ikke videre og da kan det være kjekt å få innspill fra andre utenfor. Forandring gjør at man beveger seg fremover og det gleder jeg meg over. 

Gode klemmer herfra!

PS. Beklager om jeg  skremte noen på snapchat i går. Det var ikke meningen. Snapchat=> annebrith.no
 

Nedtellingen har startet!

JIPPI, nå gleder jeg meg bare mer og mer. 

Det er full nedtelling her nå. 

Du vet når du bare venter på at det skal skje noe bra og du nesten ikke klarer å vente?

Sånn har jeg det akkurat nå. Jeg gleder meg bare så vilt til det nye designet på bloggen er ferdig. Jeg kan ikke si hvor digg det skal bli å få orden på alle kategorier og samle alt der det hører. 

Per i dag gir ikke blogg.no meg en mulighet til å legge en oppskrift inn i flere kategorier og må jeg velge. Det funker dårlig. Samtidig som det med flyttingen i fjor fra United Influencers gikk tapt en god del oppskrifter. Det har mer eller mindre irritert meg i et år nå haha. MEN snart er det på plass og skal jeg og dere kunne boltre oss i masse nytt her inne.

Jeg håper at det ikke er mer enn 3-4 uker til det skjer men jeg vet at med slike forandringer som er så omfattende så tar ting tid. 

I mellomtiden må vi bare smøre oss med tålmodighet. Jeg vet at dere klager på at kategorier ikke finnes og at oppskrifter er borte. Det blir bedre. Hang in there hehe...

I dag skal jeg bake noe skikkelig godt og i morgen er jeg hele dagen i Oslo. Gleder meg veldig til å ta turen inn til byen. 

Jeg bakte horn og brød i går. Begge oppskriftene kommer asap. Og nå står grytebrødet og godgjør seg på benken. Jeg testet noe nytt i går... igjen haha. 

Følger du meg på snap så får du nok med deg noen baketips fremover. 

Jeg begynte i går å rydde i mine gamle bilder og det er masse kaker jeg rett og slett ikke husker at jeg lagde. Slik som denne her :P Den er så utrolig kul og enkel. 

Jeg gleder meg sånn til å få mitt eget studio igjen. Livet tar gøye vendinger dere! Wohooo. 

Dere får ha en strålende dag folkens så snakkes vi snart :) 

Gode klemmer. 

Barbikaken og oppskrift finner du via denne linken 






 

 









 

Jeg trenger en ladestasjon!

Inneholder reklame

Jeg sitter på Hendrix Hair med farge i håret nå og leser kommentarer og svarer på dem. Takk vakre og snille dere som kommenterer så mye. Det er helt vilt så engasjerte dere er.

Carrie som jeg jobber sammen med i Anti sa sist møte: Jeg er helt overveldet over hvor mange kommentarer du får på hvert innlegg Anne Brith. Kanskje er du den bloggeren i Norge med den mest engasjerte følgergruppen?

Ja kanskje jeg er det? Dere er en gjeng med kraftfulle meninger og sterke men varme armer. Armene deres er ordene dere etterlater dere så fint i kommentarfeltet mitt. Hver eneste en føles som en god klem.

Akkurat nå fikk jeg inn en kommentar fra Cicilie hvor hun skriver: Finn din ladestasjon Anne Brith. Finn hva som gir deg energi!

Og så slo det meg. Det er bøker. Jeg elsker jo å lese. Særlig fagbøker. Og jammen har det blitt lite av dem i det siste. Så jeg skal klikke meg inn på Tanum og sjekke jeg ( NEI, ikke annonselenke)

Akkurat nå når jeg er hos Carina på Hendrix Hair er jeg i en mini-ladestasjon. Så herlig så avslappende.

Carina kommer fra Alta og har det som meg i julen. Hun vil jo helst feire julen med familien men hun vil også være hjemme hos seg selv. Vi snakker om mammaen hennes som baker Sara Bernhard til jul og så plutselig fikk jeg lyst til å bake det jeg også.

Bake for å bake. Ikke ta bilder og stresse med hvordan ting ligger. Bare bake fordi jeg har lyst. Og blir det ikke tatt bilder av og lagt på bloggen eller delt oppskrift så er det også helt greit.

Det er snart bare 2 uker igjen til jul. Jeg fikk sykt lyst til å sette opp juletreet og bare pynte det i dag. Det er siste kvelden med Kim før han i morgen reiser til Trondheim igjen. De siste dagene har jeg sovnet rundt 21-22. I det jeg har lagt hodet mitt på puta har jeg forsvunnet inn i drømmeland. Det har vært lite tid til han og meg. Men enda er han så snill mot meg. God og øm. Han er nok en slags ladestasjon han også. Tett inntil han i armkroken tror jeg batteriet fylles forsiktig.

Jeg sitter her og gleder meg til å se barna igjen i dag. Jeg var jo borte fra dem i går kveld og det ble altfor sent, men det er sånn det er noen ganger. Bildene mine skal bli vakre og derfor måtte jeg på kurs hos Nikon ( sponset)

Men en ting har jeg bestemt meg for. Jeg skal ikke begynne å bake med Melange bare fordi jeg får x-antall tusen for det! For pepperkakene blir ikke bedre med det. Ikke prøv å kom her og fortelle meg at mennesker som aldri før har bakt med Melange plutselig bytter fordi de elsker det. Nei, de anbefaler noe de har fått betalt for å anbefale,  og det gjør meg faktisk nokså oppgitt. Nei, her er det smør som gjelder, og ja i noen få oppskrifter kan du bruke annet fett fordi det gir en bedre konsistens, men ikke skryt av at julebaksten blir best i år fordi du bruker Melange! For da lyver du!

Julebaksten blir best når du bruker smør. Ekte smør. Ferdigsnakket!

Ha en strålende dag!

Her er bildet slik jeg ble etter jeg var hos Carina:

Før:

Fresh og fin til jul

For en herlig tid vi er inne i dere. Snøen begynner så smått å ta over landskapet og lys tennes i vinduer. Hjemme lukter det pepperkaker og Wham synger Last Christmas i stua.

#elsk

Med snøen og den kalde mørketiden kommer også en tid hvor jeg selv føler jeg har litt mindre energi. Jeg er også litt blekere i huden enn jeg er om sommeren. Jeg så det i speilet i morgen og tenkte: Nå er det på tide med litt farge på kroppen Anne Brith. Jeg skal jo på Vixen i kveld og trenger litt farge.

Første gang jeg smurte meg inn med moussen fra Vita Liberata var i mars og jeg husker så godt hvor glad jeg ble. Jeg var så overrasket og fornøyd. For noen legger og lår! Haha. Endelig var jeg også brun! Jeg klarte ikke slutte å se meg selv i speilet når jeg gikk forbi :P

Etter den første gangen i mars har jeg brukt dette regelmessig. Jeg bruker det når jeg føler at jeg trenger litt farge og energi.

Moussen jeg bruker er: Phenomenal Mousse Dark. Det finnes også en medium hvis du er litt usikker på om dette blir for mørkt. MEN jeg kan si deg at jeg er meget lys og bruker den mørke.

Moussen er fra Vita Liberata.

Nå har Vita Liberata et flott JULEGAVESETT  En perfekt gave til en søster, venninne eller deg selv. Settet er i forbindelse med BLACK FRIDAY på TILBUD fra kr. 857.- til kr. 649.-

JULEGAVESETT

SOLPUDDER SUNKISSED

Dette settet inneholder: Phenomenal Mousse Medium eller Dark + Rich for face* + Tanning Mitt (påføringshanske)

Ved siden av denne moussen bruker jeg alltid solpudderet: Sunkissed Det fine med denne er at du trenger faktisk ikke så mye av og du ser fin ut i huden hele dagen. Det er også en børste i hver eske. Nå er dette satt ned fra kr. 549.- til kr. 441.- 

Handy børste med i hvert sett

Se hvordan jeg påfører kremen og solpudderet i dette innlegget.

Jeg vet mange lurer på følgende: Hvor lenge holder man seg brun? Jeg personlig holder brunfargen i 2-3 uker etter hver behandling.

Nå skal jeg hoppe i dusjen og haste avgårdet til Vixen Meet & Greet.

Sees på snap?

Oppsummering av testperioden

Nå har jeg testet Natural Cycles i 3 måneder og for meg har dette funket helt greit.

Noen som kanskje kan by på utfordringer er at man faktisk ikke må glemme å måte temperaturen hver morgen. Jeg har noen dager hoppet ut av senga før jeg faktisk har tenkt tanken på å måle haha. Det har gått helt fint for på vei til badet har jeg alltid fått følelsen av at jeg har glemt noe hihi.

Livet uten hormoner har også vært deilig og jeg har følt at jeg for meg selv har gjort et godt valg.

Som jeg har sagt i mine andre innlegg så er ikke dette noe som passer for alle. Jeg kan ikke anbefale dette videre til jenter som ikke er i forhold. Det føler jeg blir litt feil. Min anbefaling går til kvinner i forhold som ikke vil bli gravid og som ønsker et hormonfritt alternativ.

Dessuten er dette helt konge om du faktisk ønsker å vite når dine fruktbare dager er. Altså VIL du bli gravid så er dette midt i blinken for du får opp en oversikt på dine røde dager og dine grønne.

Helt opp til deg hva du ønsker å få ut av det!

Nå skal jeg selv ta en evaluering på dette og se om jeg ikke kommer til å fortsette med dette i 2016. Jeg føler veldig sterkt for det.