januar 2016

Flying Superkids



Sponset innlegg

Torsdag 11. februar kommer flying Superkids til Oslo og jeg skal ta med meg noen av mine barn med venner for å se på dette forrykende showet!

Da jeg ble kontaktet om jeg ville bli med på dette sa jeg JA med en gang. Dette passer midt i blinken for meg og mine barn.

Et show som har besøkt over 35 forskjellige land og som har fått helt supre kritikker fra aviser. 

Jeg vet ikke helt hva som venter oss men jeg tipper det blir trykk fra første stund etter å ha sett bildene på hjemmesiden deres. 

Her er det mye turn, spreke farger og høyt nivå. 

Vi elsker å inspirere barn til å gjøre noe med kroppen sin,  sier daglig leder i Flying Superkids, Lars Godbersen.

Flying Superkids er en eksplosiv cocktail bestående av turn, akrobatikk, hopp, dans og sang utført av barn og ungdom i alderen 7-18 år. Barnas livsglede kombinert med deres unike kunster og et fantastisk lyd- og lysshow, gjør arrangementet til en ren festforestilling for hele familien.

På Norgesturneen vil Flying Superkids også besøke Langhus, Skien, Arendal, Drammen samt Tønsberg.

Vi gleder oss stort til dette! er det flere av dere som har tenkt dere på dette? 

Da sees vi i alle fall i Oslo :)

Billetter til forestillinger kan du kjøpe HER

 





 

 

 

 

http://www.flyingsuperkids.com/

That Sunday morning feeling




Sponset produkt

Søndag morgen er alltid en morgen jeg koser meg og tar meg tid til å lage noe ekstra godt til de som er hjemme. 

Med 4 barn så er det alltid en eller annen som skal på en aktivitet eller som har overnattet et sted. 

Men i dag var alle de 3 eldste barna hjemme og smoothie som er favoritten til både meg, Annika, Espen og Kim ble laget.

Kim elsker jordbær og de små foretrekker også "rød" smoothie foran andre smaker.

For å unngå at den ble så søt så brukte jeg eplejuice fra Coop Extra. Men du kan like gjerne bruke en sukkerfri safttype som feks Zeroh om du foretrekker det. Jeg bruker som regel å ta det jeg har. 

Enkelt og lett, jordbær, bringebær og litt blåbær. Juice oppi og 1 minutt i Fro-Go og så ferdig!

Jeg serverer disse i små melkeflasker men ser at de også serveres i små shotglass til frokoster. Så blir det liksom bare en liten smaksprøve. Lager man et dekket bord med deilige pålegg og flere typer rundstykker så er en liten smaksprøve på smoothie liksom nok.

Nå skal vi ut å gå oss en tur i solskinnet.

Himmelen er blå og jeg trenger virkelig å fordøye noe av det som har skjedd den siste uken. 

Det er synd at jeg enda ikke får snakke om alt som skjer, men jeg lover dere at jeg skal fortelle dere ting så fort jeg kan. Jeg hadde aldri trodd at noe så bra skulle skje med meg og bloggen. Jeg hadde et lite håp om at jeg skulle få sjansen men at det skulle skje så fort hadde jeg ikke drømt om og jeg er så takknemlig. 

Tror det er derfor solen skinner i dag. 

Huset er i alle fall fylt opp med blomster og gratulasjoner og i går feiret jeg og Kim. 

De siste dagene har jeg altså jobbet på spreng men jeg har ikke kunne vist hva jeg har jobbet med haha. Så for dere som tror at jeg falt ned i en brønn og døde må dessverre tro om igjen:P Jeg gir meg aldri :P 

Manga av dere har også spurt om hvordan det gikk med Annika i forrige uke. Guri hun nailet den presentasjonen så og kom hjem med et stort smil. Uansett hva hun velger i fremtiden så er jeg stolt. Men jeg må ærlig innrømme at jeg blir ekstra stolt av henne når hun engasjerer seg i samfunnet og det som skjer i Norge. 

Sven har fått dilla på rubiks kuber igjen og drømmer om NM mens Espen bare har fått grønne kort i 2016. 

Christian kommer hjem igjen i morgen og det henger et kostyme klart til han til karneval. Han skal få være: Prince Charming. Mer om mitt kjønnsstereotypiske valg i et eget innlegg. Boys will be boys :)

Klemmer fra et mammahjerte











Dette sa hun da jeg spurte hvilken bok hun skulle presentere på skolen:



Jeg har ikke helt bestemt meg enda.

Kan jeg presentere en bok jeg ikke engang har lest?

Jeg er mammaen som alltid sier ja når barna tviler på om ting kan virkeliggjøres. For meg er det viktig at de klarer å tro på seg selv og at alt virkelig er mulig.

Annika har vært bestemt på å bli advokat i flere år. Hun har en fin egenskap som gjør at hun alltid klarer å se saker fra to sider. Hun hjelper ofte oss i familien med argumenter for våre meninger om vi er uenige ved middagbordet eller lignende. 

Hun var 8 år da hun skrev sin første kontrakt i 3 eksemplarer, hvor hun fikk brødrene til å skrive under rombytte mot rydding. Hun hadde sett seg lei av å bytte rom ute å få ryddingen som lovet tilbake. På den måten hadde hun det hun kalte sterkt bevis haha.

Så da hun sa at hun ville presentere boken: Norges lover på skolen sa jeg at det burde hun definitivt gjøre.

Så mye historie og kamper ligger i den boken. 

Hun valgte selv 3 lover hun ville snakke mer om: Grunnloven, Barneloven og Åndsverkloven. 

Nå har hele familien fått sett presentasjonen flere ganger, hun har kledd seg opp slik hun ser for seg at hun vil kle seg når hun blir advokat og den nesten 3 kg tunge boken ligger i sekken. Boken har 4000 sider og leser du i den 1 time hver dag tar det deg 1 år å lese hele!

Advokat eller ikke. det spiller liten rolle for meg. Å engasjere seg i lover og regler allerede som 11 åring viser for meg et stort engasjement for samfunnet og mennesker. 

Jeg sto og så på henne da hun kammet håret bak i en stram hestehale i ste på badet og jeg spurte henne: hvis du i fremtiden skal bli advokat, hvem skal du da hjelpe?

Hun så på meg, sperret øynene opp og sa: 

BARNA mamma! Barna må få en egen advokat de kan ringe når det er problemer. Det er altfor få som lytter til barna, særlig når det kommer til hvor barn skal bo når foreldre skilles.

Jeg må si jeg gleder meg til fortsettelsen og gleder meg også til å høre hvordan presentasjoenn gikk i dag :)

Heia deg, jenta mi!

 

Kan man elske hvert barn like mye?



Hvorfor elsker jeg deg?

Fordi du er mitt barn.

Jeg har hatt deg 9 måneder i magen min. I disse månedene har jeg bekymret meg over hva jeg spiste. Ville mine avgjørelser påvirke din spede utvikling?

Søvnløse netter med mange tanker om deg som lå trygt inni magen. Hadde du det bra? 

Jeg visste ikke.

Jeg hadde et håp. Et håp og et ønske om å få et barn å elske.

Ikke før 9 måneder er over og en liten velskapt, slimete bylt ligger i armene dine. 

Da vet du. 

Det er så rart. Når jeg ser bilder av meg selv før min aller frøste fødsel og etter så er det som om jeg ser på bildene at jeg har blitt mor. Noe i ansiktet mitt ble annerledes. Kanskje du ser det på deg selv også?

Kjærligheten for deg var der fra aller første blikk. Hjertet boblet over. Lukten din, smilet ditt og dine bevegelser. Du kunne ligge i vuggen din og pirke med lillefingeren mot øret ditt. Nå 10 år senere ser jeg deg sitte slik når du leser en bok. 

Blikket i øynene dine da jeg slapp deg for å gå dine første skritt var det samme blikket jeg så da jeg slapp sykkelen din uten støttehjul og da jeg slapp hånda di for første gang i skolegården. 

Jeg ser når du er trist og når du er glad. Jeg føler når du har blitt urettferdig behandlet og når du er forelsket. Jeg kan til og med oppdage dine skrøner. 

Men elsker jeg dere like høyt?

Kan man elske hvert barn likt?

Den ene har jo satt spor i nesten 13 år mens yngstemann har bare vært hos oss i 4 år. Det har blitt gitt uendelig mye mer kjærlighet til eldstegutten enn til den minste. Men det trenger ikke bety at jeg elsker han mindre!

Kjærligheten forandrer seg ettersom årene går. 

I starten er det som en ny og herlig forelskelse. Syvende himmel. 

Årene går og du ser egne trekk i barna. Du kjenner igjen deg selv på godt og vondt. Du opplever kanskje et sykehusbesøk som gjør at kjærligheten vokser. Når frykten for å miste et barn går over i lettelse over å ha unngått det mest utenkelige viser kjærligheten seg fra sin største side. 

Et av barna trenger kanskje mer hjelp på skolen og du som mor ser at ting er vanskelig. Barnet jobber iherdig og etter flere år med frustrasjon løsner det. Det kan virke som om du heier mer på det ene barnet fordi du vet hvor mye han har slitt for å oppnå det han nettopp klarte. Men inni deg er du like glad i dem alle. Du bare vet som mamma at du må legge inn litt mer omsorg hos den ene akkurat der.

Jeg fikk en jente. 

Såklart jeg var stolt. En liten prinsesse. Min prinsesse.

Du lignet ikke meg ved fødselen, for da hadde du sort, langt hår. Men ettersom årene gikk ble du mer og mer lik meg. Noen ganger blir jeg skremt av hvor lik meg du egentlig er. Men du er tøffere. Mye tøffere. Det er klart jeg passer på deg. Noen ganger kan det virke som om jeg foretrekker deg fordi vi to gjør så mange jenteting sammen, men jeg elsker dere like mye. 

Jeg elsker deg fordi du er jenta mi. Ja, det er annerledes, men er det mer eller mindre? 

Slik er det også med guttene. Den ene får mer hjelp med lekser mens den andre får mer tid til spill og aktiviteter med mamma. Et barn trenger kanskje i en periode mindre enn et annet og da blir det slik. Det er aldri likt. Det vil aldri bli likt. Men jeg elsker ikke mer eller mindre fordet.

Kjærligheten kan ikke legges på en vekt eller deles opp med en kniv.

Kjærligheten er der. 

Hos hver enkelt på hver sin forskjellige måte.

Jeg elsker deg, for den unike personen du er. For dine egenskaper. Din omsorg og din godhet. Jeg elsker deg på godt og vondt og kanskje mer når du fortjener det minst, fordi jeg vet at det er da du trenger det mest. 

Takk for at du leste.

PS. Jeg elsker ikke Christian mindre fordi han ikke er på dette bildet. Jeg ble bare veldig glad av dette bildet og ettersom ejg hadde en nydelig ettermiddag med mine eldste 3 barn i går ville jeg bruke et bilde kun av de 3. 

 

#denfølelsen


Jeg tror jeg har fått meg en kraftig influensa jeg. Det gir liksom ikke helt slipp.

Jeg trosset den i går da jeg bare måtte til Oslo for å hente en ny saftsmak jeg skal bake med. Saften kommer i butikk i uke 8 så jeg har denne uka på meg å finne på noe kult. 

Det gleder jeg meg skikkelig til.

Min manager Marte sendte meg også en VIP-invitasjon i går så det ser ut som om jeg skal få lov til å dra på en spennende reise snart. Det kiler i magen bare ved tanken. 

Da jeg la meg i går tenkte jeg på hvor takknemlig jeg er for alle muligheter jeg får.

Barna blir mer og mer selvstendige for hver dag og jeg kjenner at jeg er klar for en ny tid.

Jeg føler meg sterk for tiden. Utrolig sterk. Det er rart egentlig hvor sterk man kan bli av å oppleve utfordringer og tøffe tider. 

Sammen med en kjent norsk blogger skal jeg i løpet av våren gjøre en morsom greie. Det skal dere få vite om neste uke og innlegget blir en klassiker. Jeg dør litt bare ved tanken. Men dette blir bra! Jeg gruer meg litt til starten men vet at dere kommer til å elske det! Hyyyyl.

Det er travle dager her. I dag skal jeg få besøk av en fotograf som skal ta noen bilder og jeg skal bake mye godt til både Valentine og morsdag.

I morgen kommer min kjære nedover og jeg gleder meg. 

Vi skal ut å spise på fiskerestauranten Lofoten på Aker Brygge.

Det blir så deilig!

Oppdaterer dere om litt. Skal få hjulpet barna avgårde på skolen her!

Klemmer

I dag er det pappa sin tur å elske deg


For en fin helg vi ha hatt. 

Selv om jeg har vært syk så har helgen vært krydret med minnerike øyeblikk. 

Jeg tror du merket at mamma ikke var helt 100% allerede på fredag kveld. 

Skal jeg lage en is til deg, mamma?

Is er alltid godt og en lilla og rosa is av plastelina ble tryllet frem. 

Du blir roligere. Jeg merker det for hver uke som går. Snart er du 4 år.

Du kryper opp i senga mi. Krøller deg tett inntil meg og hvisker: mammaen min! 

Jeg har så lyst til å fortelle deg hvor trist jeg er i dag. Men jeg sier ikke noe. 

I dag skal du bli elsket av pappa en uke. Og jeg skal savne deg. 

Jeg har lyst til å si at i dag skal pappa hente deg, men jeg vil ikke at du skal begynne å gruble på det allerede nå. 

Akkurat nå ligger du tett inntil meg og bare klemmer på meg. 

Jeg stryker det lyse håret ditt og prøver å feste øyeblikket på netthinnen. Lukte deg, føle deg og slik huske deg. Huske deg akkurat slik du ligger nå. Huske deg i en hel uke slik at vi bare kan fortsette akkurat her neste uke. 

Jeg angrer allerede på at jeg ikke har tatt noen bilder av deg i helga. Jeg angrer også på at jeg ikke laget favorittmiddagen din i går. 

Jeg lurer på hvordan du har det? Midt oppi denne 50/50 delingen?

Du er en glad og livlig gutt. Du oser av kjærlighet og omsorg. Jeg tror du får det beste av oss 2. På godt og vondt. 

Jeg håper så inderlig at det er mer godt enn vondt. 

At du skjønner det en dag at vi begge elsker deg så mye at det å dele deg var det vi mente var best.

Hva gjør du med håret mitt, mamma?

Jeg koser med det, svarer jeg.

Du smiler.

Det du ikke vet er at jeg febrilsk prøver å lage et stort nok minne som kan vare en hel uke. Et øyeblikk som varer lengre enn bare det øyeblikket. Som om øyeblikket må vare 5 sekunder eller mer for å bli lagret. Lagret i minnefilen din i hodet mitt. Slik at jeg kan ta det frem kommende uke. Og huske deg. Akkurat slik du er nå. 

Kanskje vokser du litt denne uken? Kanskje slutter du med smokk? Kanskje får du deg en ny venn? 

Du kommer til å klare deg helt fint tenker jeg.

Og så snart..... veldig snart..... så sees vi igjen.

Jeg gleder meg allerede!

Takk for at du leste!

 

Det er snart Valentines Day


 

Oj, har du tenkt på at det snart er 14. februar? Den fineste dagen i året sett med kjærlighetens øyne!

I år faller dagen på søndag og er det også morsdag denne dagen. Jeg skal prøve å dele meg litt denne dagen. Først våkner jeg opp i Trondheim på et Clarion hotell så skal jeg nyte en deilig frokost med min forlovede. Etter det skal jeg ta flyet ned fra Trondheim til mine barn og min søster og feire morsdagen!

Jeg tror jeg skal overraske søsteren min med noen deilige kaker. Jeg vet hun elsker kaker og det skal bli en skikkelig kakefest den søndagen. 

Men kjøper dere som er i forhold noe til kjæresten på denne dagen?

Sjokolade og blomster er liksom ting jenta skal få synes jeg. Eller er jeg gammeldags nå?

Kanskje en tur til London er en fin gave? Eller en tur til et fint hotell her i Norge? Vi skal jo feire påske sammen og har ikke bestemt oss enda for hva vi skal gjøre de 10 dagene vi har barnefri. 

Noen har jo oppfordret meg til å ta litt fri fra bloggen og jeg forstår hva dere mener men jeg føler ikke jeg trenger ferie fra bloggen. Jeg har kanskje blitt litt mer krass i mine uttalelser og det kan kanskje virke litt rart for dere som har fulgt meg en stund men jeg har i alle årene jeg har blogget vært så redd for å såre noen eller si noe feil så jeg har gått litt på tå hev. 

Nå føler jeg liksom at jeg kan være litt mer meg selv. Være mer ekte.

Jeg beklager om noen mener jeg virker krass eller om noen tror jeg gjør dette for å få mer trafikk på bloggen. Tvert imot. Dette er meg. Jeg vil gå egne veier. Være megselv, uten å må tenke på at noe jeg sier kan såre noen. Jeg vil skrive om det som engasjerer meg. Ikke det jeg tror engasjerer andre. 

Jeg snakket litt med teamet fra nettavisen om akkurat dette. Og med mitt managementteam. Vil du være en blogger som spiller inn på nyhetsbildet? Da vil du få mye trafikk. Om du skriver om temaer som folk engasjerer seg i på større nettsider. Men jeg sa nei. jeg vil ikke være en blogger som hekter seg på nyheter for å være aktuell. Jeg føler at om jeg hiver meg på hva journalister skriver om så hermer jeg litt etter dem. Det vil jeg ikke.

Jeg vil heller være en blogger som skriver om det som opptar meg. Det jeg brenner fro. På godt og vondt. Og engasjerer det så blir det en nyhetssak ut av det. Men engasjerer det ikke så er det også greit. Jeg er meg, Anne Brith.

Jeg blogger om mitt liv med barna, min kjære og aktiviteter vi gjør. Som en rød tråd gjennom alt går baking. Hver dag 1-2 innlegg om akkurat baking. Noe jeg brenner for. 

Jeg sluttet ikke å være en ren bakeblogg for å få mer klikk. Jeg begynte å skrive om flere ting fordi jeg følte det var mer min stil. Jeg føler jeg har funnet meg selv. 

Og når mennekser da kritiserer meg for å være meg selv, hva annet kan jeg da gjøre? Jeg får ikke gjort noe annet enn å si beklager, men jeg vil være meg. Take it or leave it. Om jeg da kommenterer at du faktisk ikke MÅ lese det jeg skriver om du irriterer deg så er det ikke for å være krass. Jeg er meg. Ærlig og ekte.

Lik det eller ikke.

Kanskje har jeg ikke vært meg selv helt den siste tiden. Jeg har slitt med å godta noe som har skjedd i livet mitt. jeg er i en sorgprosess. Jeg er mer lei meg ja enn jeg har vært tidligere. Men det er noe  privat, noe jeg ikk ekommer til å dele. Det er en bunnløs sorg. Slik føler jeg det. Det kan ingen si noe om for jeg vil ikke dele det. Det må dere respektere. 

Det er også grunnen til at jeg ikke viser mitt glade ansikt hver dag på snap, eller synger og danser hver dag. 

Jeg har vondt for noe.

Men jeg vil prøve å komme meg gjennom det selv. Uten å må dele så mye her.

Så i mellomtiden baker jeg, hvis dere ikke ser at jeg baker hver dag så skjønner ikke jeg noe. Hver eneste dag står det noe om baking eller mat her på bloggen. 

Så kjære du, du som har fulgt meg så lenge. Ha litt tålmodighet med meg. Se på tingene som har skjedd her på bloggen som noe positivt og se på de små øyeblikkene med inspirasjon av kaker, oppskrifter og andre søte saker som noe bra. De kommer innimellom som små lyspunkt. 

Kanskje sakte men sikkert blir det flere av dem etterhvert og vil bloggen hver eneste dag bli fylt med glede og hurrahyl. Men jeg kan ikke love at det skjer i morgen. 

Jeg trenger tid.

Det første lyspunktet jeg nå ser fram til er Valentine! En dag jeg skal bruke sammen med de jeg elsker mest: Kim, barna og min søster Siv!

Takk for at dere forstår!

KLEMMER!

Her er litt Valentine INSPO:




 






















 

Baketips: Hjelp, marengsen min eksploderer!



Jeg skjønner ikke hva som kan ha skjedd? Eller jo kanskje jeg gjør det hehe.

Midt i "tørkingen" av mine nydelige marengs har de bare eksplodert i ovnen?

Er det ikke typisk?

Jeg blir lettere irritert når slike ting skjer, men må alltid tenke meg om hva jeg har gjort. For som regel så er det en logisk forklaring på dette.

I dette tilfellet er forklaringen at jeg har satt ovnen på for høy temperatur. Med varmluft. Luften kommer jo innenfra og det er kun der, helt innerst på brettet marengsene er ødelagte.

Dette er sukkerfrie marengs. Så skal du lage sukkerfrie marengs og ta den kjappe varianten med å "steke" dem i ovnen så sett på over og undervarme og la døra stå på gløtt. Ikke bruk varmluft.

Du kan bruke varmluft til helt vanlige pikekyss. Det fungerer fint :P

Men smaken er det ikke noe å si på altså ..... mmmm deilige er de. Så nå lærte du kanskje noe av mine feil? Og så ser du hvordan sukkerfrie pikekyss ser ut når de er mislykket :P

Skal ta de med til Anti i morgen. 



Hawaiian Tropical Chocolate Cake



Sponset innhold
Sett på litt sommermusikk på kjøkkenet, fyr opp varmen, bak denne kaken og drøm deg til Havaii .
Palmer, kokosnøtter og fersk ananas. Åååå for en kontrast til det iskalde været vi har akkurat nå dere!
Det beste med denne kaken er at den er: Sukkerfri, glutenfri og eggefri. Haha dere har jo mast og mast om glutenfri og eggefrie kaker så her er en til alle dere!
Hvis du ikke bryr deg om du spiser sukker så kan du bytte ut fibersirup med glukose og bruke vanlig kokesjokolade på toppen. VIps har du en kaloribombe av dimansjoner haha. Your choice :P
Du kan også selvsagt velge en annen typs saft. Også en helt annen smak. Du får bare ikke da den deilige ananas smaken sammen med sjokoladen, men igjen dette er ditt valg. Noe annet jeg kom på da jeg tok av bakeringen var at det hadde vært stilig om ejg hadde satt jordbær nedi før jeg helte i moussen. Da hadde du sett jordbær sammen med det vite skummet. Vet ikke om dere forstår men kutter du et jordbær i 2 og sette det med den flate kanten mot bakeringen og setter slike tett i tett vil du få et kult mønster etterpå :)
Men nå til oppskriften :)
Hawaiian Tropical Chocolate Cake
Start med å finne frem en form du skal ha kaken i. Jeg brukte en 20 cm form men du kan med hell bruke en 25 cm form. Du skal kun bruke ringen rundt. Ikke bunnen. 
Sett ringen på et kakefat. Strø kokos oppi.
Bland gelatinpulver med 1 dl vann.

Ha fibersirup og saft i en kjele og varm dette forsiktig opp. Det skal ikke koke.

Ha gelatinen i den varme blandingen og la det hele løse seg opp. Når alt er løst opp så heller du alt i en kjøkkenmaskin. Piks opp massen med en ballongvisp på medium hastighet i 5 minutter. Øk så til maks hastighet i 10 minutter til.

Hell dette i formen og sett dette kaldt. 

Etter 1 time har kaken "satt seg" og du kan smelte sjokoalden forsiktig og helle denne over kaken. Hvis du ikke får sjokoalden skikkelig rennende kan du blande i litt delfiafett.

Pynt med kokos og bær oppå etterpå.

Enjoy!

The Hawaiian life in the middle of the winter :P

Ønsker dere en strålende dag.
Dette er en av oppskriftene jeg har laget i samarbeid med Zeroh. Det kommer 3 til :)
Full fres på kjøkkenet her i dag også. Følg meg gjerne på snap: annebrith.no 










Hvorfor skal det alltid være feil å ville slanke seg?



Jeg må si jeg er litt skuffet.

Skuffet over reaksjoner når man sier at man vil slanke seg. Eller rettere sagt: Gå ned i vekt. 

Har slanking blitt et negativt ladet ord?

Er jeg plutselig en dårlig rollemodell for datteren min fordi at jeg vil tilbake til min matchvekt som er 54-55 kg?

Jeg la på meg 30 kg for noen år siden.

Da jeg fortalte om det her på bloggen fikk jeg mange negative tilbakemeldinger. Hysteri og dårlig stemining i kommentarfeltet. Noen skrev: du skulle ikke tatt av deg kiloene på bare 12 uker, det der var ikke sunt og du er et dårlig forbilde.

Vær heller fornøyd med den kroppen du har!

Nei, fanden heller. Hvem er du til å fortelle meg om jeg skal være fornøyd?

Jeg har alltid vært slank. Jeg har alltid hatt størrelse 34 og XS. Det er meg. Jeg er lita. Noen ganger har jeg vært tynnere enn det som kanskje var bra men det har da vært fordi jeg har trent mye eller hatt en hektisk periode på jobb. Jeg har da roet ned, lagt på meg noen kilo og så har jeg fortsatt livet.

Men det som plager meg er at når jeg da velger å slanke meg. Så skal jeg så så mye pes for det. Plutselig er jeg en syk person som er et dårlig forbilde for datteren min. 

Hva vet dere om hva vi snakker om her hjemme? Herregud vi spiser kaker hver helg. Vi nyter livet, men snakker også om hvilke matvaner som er sunne og hvilke som ikke er sunne. 

Om jeg vil tilbake i mine bukser, om jeg vil slippe å kjøpe en hel ny garderobe i størrelsen M så synes jeg det må få lov til å være mitt valg. 

Min kropp, mitt valg!

Din kropp, ditt valg!

Er det misunnelsen over gjennomføringskraften min som kommer fram. Misunnelsen over at kanskje du som snakker som om jeg er syk og har spiseforstyrrelser ikke er så handlekraftig som jeg er. Kanskje du rett og slett ikke klarer å komme deg opp fra sofaen og gjøre det samme? Kanskje ønsker du å ta av noen kilo men har ikke viljestyrke?

Jeg vet ikke hva svaret er, men jeg vet at min kropp faktisk er mitt ansvar. 

Jeg har levd noen år nå og tåler mye, men å si at man er dårlige rollemodeller for døtrene sine når man slanker seg er tull. 

Som mamma skal du ha bygd opp den selvtilliten til datteren din såpass mye at hun faktisk er stolt over seg selv. Alle jenter er usikre på et eller annet ved sitt utseende. Det er slik vi er skrudd sammen. 

Som en god rollemodell jeg er så vet jeg hva min datter tenker og føler. Vi snakker ofte om det som gjør oss usikre. Vi snakker om hvor like vi er og hvor ulike vi er. Hun forteller meg trekk hos seg selv som hun kjenner igjen fra pappaen og hun finner trekk hun har fra meg. Men hun finner også ut at hun faktisk har noen egenskaper som hun ikke har arvet, men som hun har utviklet fordi hun er en jente som går egne veier. 

Vi prater sammen om alt mulig. Om kroppen, om studier, om vennskap og om vanskeligheter og utfordringer. Vi snakker også mye sammen om mobbing og hvordan hun skal klare å stå i en storm om det var hun som skulle være så uheldig å bli mobbet og vi diskuterer hva hun kan gjøre for å hjelpe andre om hun ser noe. 

Jeg tør å påstå at min datter, selv om hun bare er 11 år, er meget godt rustet for dette livet som er på vei inn i stua. Det livet som kalles tenårene.

Hun kan skille egg, vaske klær, stryke egne klær, legge klart klær til følgende dag, hjelpe broren med lekser, bake cupcakes, steke en indrefilet korrekt, lage vafler alene en søndags morgen, ta ut penger fra en minibank, betale egne regninger og hun vet veldig godt verdien på en hundrelapp.

 

Hun verdsetter et fylt kjøleskap og søker etter nye slaomski på finn fordi hun mener vi bør være mer økonomiske, hun engasjerer seg i narkotikapolitikken og mener at det er på tide Erna får fjernet alle rusmidler, hun sender inn klager i 3 eksemplarer om hun mener hun har blitt dårlig behandlet og kjemper for likestilling når hun ikke får gjøre noe brødrene får.

Hun vet hvordan kroppen henger sammen og hun vet at noen mennesker er tykke, tynne, brune og hvite, men tross forskjeller og bosted i land har hun lært å respektere hvert enkelt menneske. Hun er nysgjerrig og åpen men har også en sunn skepsis.

Det vet jeg.

Så ikke heng knaggen "dårlig forbilde" eller "dårlig rollemodell" på meg når jeg vil slanke meg. 

For det jeg gjør for å komme meg inn i mine bukser utgjør ikke en stor del i mine barns liv. Jeg tør også påstå at mine barn ikke blir skadet av at jeg slanker meg. 

Og når det er sagt vil jeg si en siste ting:

Å ville slanke seg er ikke en sykdom.

Heller tvert imot!

Takk for meg!

Resultat uke 2 - Knekkebrøddietten



Jeg er fremdeles ikke sponset av WASA :P

Digger bare disse knekkebrødene og ettersom jeg nå skal gå ned hele 8 kg så har jeg altså begitt meg ut på det jeg kaller knekkebrøddietten.

Jeg har aldri og kommer aldri til å telle kalorier. 

Jeg merker på kroppen min når jeg blir større og mindre haha. Buksene passer ikke mer og det blir vanskelig å puste. Klærne sitter altså for stramt på kroppen. 

Hver uke skeier jeg ut. Prøver å holde det til lørdager. Men i forrige uke ble det mye dårlig mat haha. Både intervju på NRK og besøk hos God Morgen Norge gjorde sitt. Det ble jo ikke bedre med 2 glass champagne og en hotellfrokost med wienerbrød til dessert.

Så da jeg skulle veie meg på mandag tenkte jeg at vekten kom til å stå stille.

MEN haha jeg hadde gått ned 1 kg. Tipper det var alle nervene etter å ha besøkt presseveggen på Vixen som utløste det.

Så da er jeg godt på vei til målet.

I går var det også en helt merkelig dag. Du vet når du opplever helt surrealistiske ting? Du opplever noe som er så drøyt at du nesten ikke tror det i etterkant. Det skjedde altså meg haha. Jeg kan ikke si hva det var for dere vil ikke tro det uansett. Jeg brukte store deler av kvelden til å snakke med venninner på telefonen om det og heldigvis la jeg meg med en følelse av at jeg kunne legge episoden bak meg.

Jeg trener nokså mye for tiden. Det går mest i hjemmetrening. Cardio og styrke. Jeg hopper og spretter her på parketten og ser ut som en sliten utgave av Jane Fonda haha. 

Jeg har også fått høre at mennesker mener jeg ser ut som om jeg er 60 år. WHAAAT? Ser jeg så sliten ut. Jeg ringte med en gang til min hudpleier og spurte om jeg trengte Botox? Vi har satt av en time om 2 uker så jeg må seriøst spørre hva jeg kan gjøre for å se yngre ut, for jeg vil jo ikke at folk skal gå rundt og tro at jeg er like gammel som mamma. 

Derfor har jeg bestemt meg for å trene enda mer, bli enda mer fit og kanskje klarer jeg med et ansikstløft å se ut som en 25 åring etterhvert?

Kanskje jeg kler meg for gammelt? Anneli og Marion Celine vi må gjøre noe med garderoben min. Dette går ikke mer!

Men vent, han på toget fra forrige uke? Han som satt og flørtet med meg og blunket. Han var jo ikke mer enn rundt 30 år. Han ville da aldri holdt på slik om han synes jeg så ut som om jeg var 60 år? 

Uff, jeg må bare godta meg selv slik jeg er tenker jeg. Slitsomt å prøve og tilfredstille andre. Jeg vil aldri klare det uansett. Det vil alltid være noen som mener jeg ser sliten ut. Herregud, det er ikke rart jeg er sliten. Jeg har 4 barn alene, jeg handler inn alt, lager all mat, fikser bil, skrur på varmepumpen, tømmer radiatoren når det er for mye luft i den, jeg dusjer barna, pusser tenner, jobber 12 timer hver dag og trener.

Selvfølgelig ser jeg sliten ut.

Prøv å være alene med 4 barn du! Prøv å leve mitt liv i 1 uke. Stå opp hver dag klokken 5. Følge opp alle slik at 3 får topp karakterer og er samfunnsengasjerte og omsorgsfulle. Dæven jeg tror mange hadde sett slitne ut.

Innimellom så kommer det en faen i meg. Så tenker jeg: Hvem er du til å si at jeg ser så sliten ut? Jeg skal vise deg! Og da sier jeg ting som: Kanskje jeg skal flashe puppene mine jeg også? 

Kanskje det er det som må til?

Jeg sa til Annika i dag tidlig: Jeg tror jeg skal legge ut et bilde av mine pupper på bloggen min. Hun så på meg med store øyne og begynte å le. Så sa hun. Det er helt greit for meg men før du gjør det så anbefaler jeg deg å trene litt først og tenke over om sponsorene dine vil like det!

Haha jenta er 11 år og skal bli advokat! 

Do I need to say more :P

Ha en strålende dag folkens.

Klemmer herfra!

 

Nugattikrans



Dette er definitivt noe du bør lage på en dag som denne. 

Det er iskaldt ute, ergo vi må kose oss inne. Og det er lille lørdag :P

Av denne oppskriften fikk jeg 4 slike kranser. Jeg lagde noen større enn andre. 

Nugattikrans

  • 6 dl melk
  • 150 g smør
  • 1 pk gjær
  • 112 dl sukker
  • 2 ts  kardemomme
  • 1 kg hvetemel
  • Nugatti

 

Smelt smør i en kjele. Ha i melk og rør ut fersk gjær i dette. Pass på at det ikke er for varmt før du har i gjæra. Den dør ved 40 grader så væsken må være fingervarm.

Ha hvetemel, sukker og kardemomme i en bolle fra en kjøkkenmaskin og hell væsken oppi. Elt dette i 10-15 minutter med en eltekrok. 

La deigen forheve i 30 minutter.

Del deigen i 4-6 deler ( alt ettersom hvor stor du vil ha kransen) Kjevle en leiv i et rektangel som vist på bildet. 

Legg din favorittsmak av Nugatti på kanten oppe ( se bilde) 

Kutt så strimler nedover og rull så hele kransen mot deg.

Etterhev kransen i 20-30 min og stek den på 220 grader i 15-20 minutter. 

Jeg steker på varmluft og setter brettet midt i ovnen. Pass på etter 10 minutter ovnen din kan være ekstra varm. Du velger jo selv når du tar den ut. Noen liker lys gjærbakst mens andre liker den mørk.

Enjoy!

 

















Hvem er viktigst i livet ditt?



Hvis jeg lukker øynene så kan jeg se hyllen foran meg.

Den hvite hyllen du ba meg om å visualisere. Jeg skulle sette alle menneskene jeg var glad i på den hyllen.

Om hyllen ble for liten så skulle jeg gjøre den større. 

Alle menneskene jeg elsket skulle opp på den hyllen sa du. Og jeg holdt øynene lukket og plasserte mine nærmeste på hyllen. Da jeg lukket opp øynene spurte du meg om jeg hadde satt meg selv på hyllen?

Jeg husker jeg gråt. 

For jeg hadde glemt meg selv.

Du sa: Anne Brith, DU er den viktigste personen i livet ditt. 

Sier du ja til alle andre så sier du nei til deg selv. 

Og jeg tok viktig lærdom med meg hjem. 

Jeg, Anne Brith skulle fra nå prioriteres.

Og slik ble det. 

Sakte men sikkert ble den svake jenta, som engang lå nede for telling sterkere. For hver eneste dag som gikk fant hun ut at om hun satte egne behov foran så fikk hun det bedre. 

I starten var det vanskelig. 

Jeg unnskyldte meg. Følte meg ubekvem. Hvorfor skulle min mening være viktig? Jeg ville jo gjøre alle andre glade. Jeg var ikke så viktig. Selv i små ting som avgjørelser om daglige gjøremål lot jeg andre få bestemme og hverdagene mine var fylt opp med gjøremål andre hadde bestemt. 

Men jeg tok kontrollen. Litt etter litt. Økonomien begynte jeg å styre selv. Jeg fikk betalt regninger slik jeg selv bestemte og prioriterte ting slik jeg ville. Ingen som fikk fortelle meg hvordan jeg skulle gjøre ting.

Jeg begynte også å si nei. Beklager jeg har ikke tid. Jeg må prioritere meg selv først. Og kanskje om det er noe tid igjen så blir den til meg den også?

Langsomt ble jeg sterkere. 

Jeg begynte å lese bøker. 3 bøker skrevet av Erik Bertrand Larsen. Jeg har lest dem igjen og igjen. Har dem liggende på nattbordet mitt og leser litt hver eneste kveld. 

For hver dag som går og for hver gang jeg har lest i bøkene så har jeg følt meg sterkere og sterkere. 

Ting har blitt så tydelig. Veien har blitt så rett. Den er nå i en rett linje mot målet. 

De som jeg i hodet mitt har sviktet, fordi jeg ikke hjalp dem, eller fordi jeg ikke stilte opp og bakte til dem eller noe annet, de er her fremdeles. 

Jeg mistet dem ikke som venner. 

Tvert imot. De står ved sidelinjen og jubler og heier. 

Heier på en sterkere utgave.

Jeg har klart noe jeg aldri trodde jeg skulle klare. Si konsekvent ja til meg selv og nei til andre. Prioritere meg selv og min fremtid foran det å tenke på alle andre og hvilke ønsker de andre måtte ha. 

Jeg kjenner virkelig at jeg har begynt å leve. 

Sterkere enn noensinne!

Takk for at du leste!

Baketips: Hvordan få frosting i 3 forskjellige farger?



Hvordan får man frostingen til å se ut som dette? For en KUL ide!

Det er ikke så vanskelig men det krever litt arbeid. Frostingen er laget på en helt vanlig måte og så delt i 3 like store deler.

Delene er så farget i fargene som i dette tilfellet Lene Alexandra valgte. Dette er hennes logofarger og ettersom det var innflyttingfest ville jeg overraske henne med noe friskt og personlig.

Del altså frostingen i 3 deler og farg dem godt. Ha hver del i en sprøytepose. Klipp hull foran på posene og legg disse 3 samlet i en ny pose.

Den nye posen bør ha en sprøytetipp helt i front. jeg brukte tipp 127 mener jeg.

Sprøyt så ut frostingen og du vil se at det kommer ut 3 farger som legger seg stilig oppå hver cupcake!

JUMMY!

Lik gjerne dette innlegget og er du på Instagram så følg meg gjerne! 

Klemmer!

Table is turning!


 

Er livet et spill?

Noen ganger kan livet føles som russisk rulett. En dag har du gode kort på hånda og vips neste dag står du med de svakeste kortene.

De siste månedene har jeg lært så ufattelig mye. 

Lykken snur.

Den kan snu raskere enn du aner.

Table is turning.

Er ikke det sprøtt?

Jeg var på et sted hvor jeg tenkte jeg hadde mistet det jeg ønsket mest. Det hadde glippet gjennom fingrene mine. Sjansen var borte. Jeg grep den ikke da den kom forbi meg. Det gikk for fort. Ting gikk for raskt for at jeg overhode skulle klare å tenke klart og gripe sjansen.

Men jeg så den. Såklart jeg så den.

Men før jeg visste ordet av det så var den borte. 

Bortevekk!

Skuffet over meg selv og mine egne ferdigheter bestemte jeg meg for at det aldri skulle skje igjen. Hvordan kunne jeg bare stå og se på at det jeg faktisk hadde jobbet for så lenge og ønsket meg allermest her i verden bare forsvant?

Jeg klarer ikke forklare det annet enn å si: Det er menneskelig å feile.

Frustrert og lei meg var jeg. Sint på meg selv. Hvorfor må jeg oppleve skuffelser hele tiden, husker jeg at jeg tenkte. Men jeg karret meg på bena igjen og tenkte at det helt sikkert var noe bedre bak neste dør. 

Lykken snur. 

Og den snudde raskere enn jeg ante. 

Table turned.

Så til de grader. Hvordan kan det ha skjedd så fort, tenker jeg? Jeg har ingen aning. Ikke noe svar. 

Men slike ting skjer i livet. Plutselig står du på en side eller går ut av en dør. Du lukker døren og forventer ikke så se noen du lukket døren for i rommet der du er på vei inn. Du forventer ikke at kanskje den du hatet mest av alle plutselig er i en posisjon som gjør at du må elske. En du lovet deg selv at du aldri mer skulle samarbeide med blir plutselig din neste kollega.

Ting kan snu så fort!

Selv når alt er som mørkest og du ikke ser lys i tunellen så kan ting bare på dager snu. I din favør. Plutselig er det du som er "sjefen" Du har kortene og du bestemmer. 

Men det viktigste av alt er å huske at når lykken har snudd og den står deg bi,

så kan det igjen snu raskere enn du aner.

:P 

God tirsdag morgen dere!

Klemmer!

Minstemann på plass hjemme!



Mandag! 

Endelig er du her igjen. Pulsen blir høyere allerede når jeg henter deg i barnehagen!

Finingen min.

Du vet at det er mamma som skal hente og jeg møter blikket ditt.

Litt sjenert er du!

Har du glemt meg? Du har vel ikke glemt meg denne uken? Jeg prøver ikke å ringe deg når du er hos pappa. Vil at du skal få kose deg uten å savne meg. Men jeg savner deg. Hver dag. Hver eneste dag savner jeg deg. 

På lørdag glemte jeg meg bort litt. Jeg glemte deg. Det tok to timer før jeg husket på deg igjen. Det var Kim som sa noe som om: Dette hadde Christian digget. Og vipps var du i tankene mine igjen.

Jeg vil jo ikke glemme deg, men dagene er hektiske. Men når alt rundt meg er rolig så tenker jeg på deg. Når jeg ligger i senga rett før jeg sovner. Når jeg våkner hver morgen, når jeg spiser eller når jeg kjører bil. 

Hva har du lært denne uken?

Du har stått på ski. Det var supergøy. du har akt. Det var enda mer gøy. 

Det kiler i magen, mamma. det kiler i magen hver gang jeg sklir på akebrettet.

Liker du å ake, mamma?

Du spør om alt mulig på vei hjem fra barnehagen. Hvorfor er det snø? Når blir det kram snø, mamma?

Du spør og graver.

Den siste uken har jeg savnet deg ekstra mye. Jeg vet ikke hvorfor men jeg tror det har med det å gjøre at jeg er mer tilstede i hverdagen. Jeg ser mer av det som skjer og logger av. Når jeg logger av tenker jeg på deg.

Det beste du vet er Kinderegg. Du spør alltid om du kan få et Kinderegg når du er på butikken. Jeg sier som oftest nei. Men i dag, i dag har jeg spart et til deg fra lørdag. 

Det skal vi dele. Og vi skal drite i regler om at godteri kun er noe du får på lørdager. 

For jeg har savnet deg og er glad for at du er tilbake!

#lykke







Sukkerfrie pikekyss

Inneholder sponset produkt

Det som er gøy med baking er når du opplever: Serendipity

Serendipity betyr "fortunate happenstance" eller "pleasant surprise".

Altså du baker noe, med en intensjon i å oppnå et bestemt resultat og så oppstår det en ny oppskrift ved en feiltagelse. 

Denne oppskriften er en slik herlig feiltagelse.

Det hele startet med at jeg skulle lage marshmallows. Som er eksakt den samme oppskriften. Du bare lar dem stå litt kortere på brettet. Altså marshmallowsen. Og når de er ferdige dypper du dem i potetmel og sukrin, slik at de ikke blir klissete. Det ene brettet glemte jeg helt og lot jeg stå over natten haha. Det ble pikekyss dagen etterpå :P

Pikekyssene derimot lar du stå på brettet overnatten. Og vips: deilige og friske pikekyss. 

Her er oppskriften, og som smaksetter har jeg brukt saften Zeroh og smaken: Granateple og blåbær. Men du kan også bruke smaker som : Sitron & Lime, Pineapple, Peach & Nectarine, Sweet Grapefruit & Guava og Villbringebær. Alle disse finnes fra Zeroh.

Om du synes fargen er litt blass så kan du ha i litt pastafarge for å sprite den litt opp. 

DU TRENGER

  • 25 g gelatinpulver 
  • 1 dl Zeroh 
  • 1 dl vann
  • 200 g fibersirup

Bland gelatinpulver med 1 dl vann.

Ha fibersirup og saft i en kjele og varm dette forsiktig opp. Det skal ikke koke.

Ha gelatinen i den varme blandingen og la det hele løse seg opp. Når alt er løst opp så heller du alt i en kjøkkenmaskin. Piks opp massen med en ballongvisp på medium hastighet i 5 minutter. Øk så til maks hastighet i 10 minutter til.

Ha massen i en sprøytepose og sprøyt ut topper med en rund tip eller bare klipp et hull i sprøyteposen om du ikke har en rund tip :) 

La brettene stå over natten. Jeg satte mine i ovnen uten å skru den på :) Men hadde døren halvt åpen slik at det kom luft til.

 

Dagen etter var det duket for pikekyssbonanza :P












 

 

Baketips: Må alle ingredienser være romtemperert?



En av de største mytene på baking må være at alle ingredienser må være romtempererte for å ha suksess med baking!

Jeg humrer godt hver gang jeg ser at noen påstår at alt må være romtemperert.

Noen bakerier ville aldri hatt gode brød om dette var tilfelle.

Jeg har laget de vakreste franske makronene med iskalde egg, fått noen av de mest luftige marengskakene med iskald melis og bakt noen av mine beste brød med kaldt mel.

Jeg kommer opprinnelig fra nord Norge og der er det i kjelleren iskaldt. Meles som står til oppbevaring er også iskaldt. Men mammas brød er dritgode fordet!

Hvor kommer dette om temperering av ingredienser fra?

Jeg kan si så mye at OM eggene er tempererte vil de antageligvis kjappere binde seg med sukker og annet de skal piskes opp med. Så dette kan stemme. Det betyr ikke at det er et MUST! Hvis du behandler kjøkkenmaskinen med omhu og starter den på lav hastighet og lar ingrediensene flyte sammen så vil du oppnå samme resultat. 

Grunnen til at dette med temperatur i baking er viktig er at jo større forskjell det er på ting osm blandes jo vanskeligere er det å blande dem. Se bare på en smørkrem du har pisket ferdig. Når du skal ha iskald kremost eller annen smak i kan dette fort skille seg sant?

Fordi temperaturene er så langt fra hverandre. Betyr dette at du må passe ekstra på? Ja.

Betyr dette at resultatet blir bedre om alt er temperert? Nei.

Din kunnskap på kjøkkenet og det du gjør med ingrediensene avgjør om kaken blir en suksess eller ikke.

Men er du nybegynner og vil ta dine forhåndsregler så ja, er dethelt ok å temperere ingrediensene, men det er ingen must for vellykket resultat.

Dagens tips, lik det eller ei :P

God mandag folkens!

Klemmer

 

Tankefull helg




Inneholder sponsede produkter

Jeg er litt tankefull. Litt sånn paralysert.

Hva har jeg egentlig vært med på? Hva er det jeg driver med?

Jeg skal prøve å dele noen av tankene mine med dere. Dette skjedde alt sammen forrige uke. En helt vill og crazy uke og jeg sitter igjen med så mange spørsmål men også mange viktige og gode svar. 

Uken startet med forberedelser til Vixen og fredag var jo den store dagen. 

Dagen før hadde jeg vært på nrk p2 - Kulturnytt og snakket litt om merking av reklame. Jeg hadde tydeligvis snakket godt for meg, for samme dag ringte de meg opp fra tv2 og God Morgen Norge og spurte om jeg ville være med der.

Så dagen min startet tidlig fredag morgen. Så tidlig som klokken 5. Jeg dusjet, kledde på meg min favoritt jeans og en ny bluse. Men i stresset hadde jeg lagt bilnøklene et sted jeg ikke skulle og i stedet for å kjøre herfra 6.00 som planlagt brukte jeg over en time på å lete etter de forbanna nøklene. Jeg var så sint og irritert på meg selv og barna fikk definitivt se en dårlig ... nei en veldig dårlig utgave av sin mamma. 

Jeg sa til og med: Livet mitt er et helvete! 

Jeg mente selvsagt ikke det. Men tenkte, hvorfor skjer dette med meg? Jeg konkluderte fort med at jeg er og blir en svime og at dette absolutt var siste gang jeg ikke hadde mine ting på stell. Jeg kan ikke fortsette å dette tempoet. 

Hastet meg inn til Oslo og var glad da det hele var over på GMN. 

Ble jeg lykkeligere av å være på TV?

Jeg hastet bort til Nettavisen etterpå. Noen tekniske ting skulle fikses og jeg dumpet ned på en stol midt blant noen av Norges beste selgere og journalister. Jeg ble godt mottatt. Mange hilste og smilte. Jeg skulle prøve å blogge derfra, men jeg ble sittende å tenke. Tenkte på det jeg frykter mest.

Det jeg frykter mest, men som jeg aldri kommer til å dele med noen. Ingen.

Dagen bare gikk. Plutselig var jeg på Hotel Continental. 

Make up og hår. Avslappende bad og kjole.

Inn på Vixen. Journalister, pressevegg og hysteri.

Hva er dette for noe?

Jeg trakk meg tilbake. Sto og så på alle som tok bilder ved presseveggen. Jeg følte ikke noe for å gå og stille meg opp der og ta bilder. Se på meg! Se på meg! Nei, den sjenerte og litt stille Anne Brith kom frem og sammen med mine matbloggkollegaer sto jeg bare å så på blitsene som kjempet kampen mot hverandre. 

Skal vi driste oss frem og ta et bilde vi også? Trine og Marit ( Trines matblogg og Fru. Timian ) dro meg med. Men hva skjedde? NEI, det er ikke deres tur nå. Kjendis etter kjendis ble dyttet frem av en helt vill dame som løp som en stresset høne frem og tilbake. Joda vi var nok ikke så viktige som de andre kjendisene. Dannet som jeg er ventet jeg pent på at det skulle bli min tur. 

Ikke alene på bildet altså. Sammen med Trine og Marit. Det føltes greit. 

Men det skulle ta lang tid. 

Husker at jeg tenkte: Må jeg virkelig ta et bilde der? Stå i kø for å få lov til å få reklame i bakgrunnen av et bilde? 

Hva er det jeg driver med?

Bilde ble det.

Og det ble enda mer koselig da vi kom inn. VI satte oss ned sammen med de andre finalistene og det ble et nokså trivelig bord med jenter. Foran oss lå det parfymer fra Versace og det var bare å ta med seg om man ville. Jeg husker jeg tenkte: Det ligger en hel måned mat på dette bordet. Mat for meg og mine små barn.

Jeg turte ikke ta med meg noe hjem derfra. Følte meg litt frekk om jeg skulle gjort det. Men det var helt ok altså. Mulig de ville vi skulle ta dem og skrive om dem. Men altså den ene lukten var deilig og jeg tror kanskje jeg drar til Douglas i Oslo kommende uke og kjøper meg en selv. Det vil føles bedre.

Er jeg rar? Som tenker slik?

Jeg vant ingen pris. Det hadde jeg ikke forventet heller. Jeg klappet ekstra mye da Caroline vant. Men tror ikke noen merket det for hele salen jublet. Det var så fortjent. Så fortjent. 

Midt i takketalen hennes begynte jeg å tenke på Kim. Jeg savnet han der med meg. Han var like rundt hjørnet og skulle snart sjekke inn. 

Det var kameraer overalt. Fotografer og blitsregn. Jeg satt rett ved siden av Lene Alexandra og Trine så det er jo ikke så rart at jeg satt midt i regnet. Det var godt å se Lene Alexandra igjen. Lenge siden sist. Altfor lenge! 

Sophie sjokkerte med å vise pupp og jeg elsker det hun gjorde. Konservative meg fikk meg enda en tankevekker.

Det beste øyeblikket var definitivt da jeg kom inn på suiten vår igjen og fant Kim der. Endelig! Det hadde vært altfor lenge siden vi så hverandre. Tårene mine rant. Så mye som hadde skjedd og da jeg kom inn filmet han meg. Hvorfor filmer du meg, tulling? Fordi jeg skal se tilbake på dette fine øyeblikket, svarte han og smilte. 

Vi dro på etterfesten. La oss altfor sent.

Da jeg våknet tenkte jeg: Jeg tok ikke noen bilder jo! Jeg var tilstede.

Veldig tilstede.

Men glemte å ta bilder.

Kanskje det er derfor jeg sitter igjen med så mange inntrykk? En helt vanvittig bra arrangert Vixen. Alt gikk på skinner. Alle vinnere var fortjent. Virkelig. Jeg var ikke helt enig med trenigskategorien, fordi jeg mener Camilla fortjente den. Men jeg er nok inhabil der. haha. Camilla har den beste bloggen mens jeg mener Jørgine har den beste instagramprofilen. Men det er helt ok. Juryen satte sine spor ved å være kritiske og ved å løfte konkurransen opp på et profesjonelt nivå. Der bloggerne bør befinne seg. 

Jeg våknet opp inntil en varm kropp, med gratulasjoner for noe bare han og jeg vet om enda. 

Året har nettopp startet og fremover skal det virkelig skje spennende ting. 

Så helgen har vært fantastisk på mange måter. 

Fantastisk men tankefull.

Jeg har lært mye!

Takk til alle fine mennesker som hjalp meg forrige uke:

Marte, Marion, Julianne og Carrie - mitt management Anti AS

Ingvill, Ingeborg og Anne Victoria - Nettavisen

Anneli -  for verdens søteste kjole - Kappahl

Jennifer - for vipper og negler - Den lille beautysalongen

NYX & Charlotte - makeup

Redken Grete - hår 

Else - for å sy inn kjolen på kort varsel - Elses Systue Blaker

Heidi, Kristin og Hilde - mødre som tok hvert sitt barn på overnatting mens jeg koste meg i glansen

Kim & barna - for at dere gir meg grunn til å være glad i livet


























 

Smoothietime!



Inneholder sponset produkt

Hei vakringer! 

God søndag kveld!

I dag har jeg brukt store deler av dagen tett inntil en varm Kim. Det er jo iskaldt ute nå haha. 

Helgen har vært magisk og vi har kost oss så mye. Lenge siden jeg har hatt en helg som var så fin. Jeg lover å komme med noen bilder fra fredag. Men det blir ikke før i morgen. 

Denne uken blir det mye baking og vil du ha med deg det som skjer så må du følge meg på snapchat: annebrith.no

Oppskriften på denne deilige banana meringue smoothie ligger nå også på mystory og kan du enkelt screenshotte!

Mange av dere etterspør mer filming på snap. Jeg hører det dere sier men vet ikke enda om jeg er klar for å være helt der igjen. Mye av kommentarene som kommer på snap går hardt innpå meg. Jeg leser om hvor stygg jeg er, hvor gammel jeg ser ut og hvor teit jeg ser ut når jeg egentlig bare er meg selv.

I helgen spurte jeg Kim om jeg skulle slutte med snap. Jeg vurderer det nemlig. 

Nå som vi skal begynne med mye filming så vet jeg ikke om jeg rekker over alt.

Det har uansett vært deilig å ta seg fri i helger. Forrige helg snappet jeg lite og i helgen har jeg også vært sparsommelig med mine delinger der. Å kunne ta seg litt fri slik føles veldig avslappende og jeg har senket skuldrene betraktelig. 

Smoothien på bildet finner du altså oppskrit på på mystory på snap: annebrith.no og den er laget i samarbeid med Zeroh. ( flaskene er sponset) Jeg har ikke fått betalt for å legge ut innlegg på bloggen min men kun fått sponset flaskene for å teste ut smakene i baking! Da vet dere det!

Sender dere mange klemmer!

Sees i morgen!

 

Mine beste oppskrifter til innekos

Det er iskaldt ute nå folkens.

Det er bare en ting å gjøre: Holde seg inne og bake :P

Her får du mine 10 beste oppskrifter som du kan kose deg med i helgen ♥

1. SMASHKAKE

Jeg må nesten starte med en av kakene som har fått aller mest oppmerksomhet på bloggen noensinne: SMASHKAKEN

Trenger jeg si noe mer?



2. OREO BROWNIES

For alle oss som elsker Oreo og brownies. Så enkelt: Putt en pakke oreo i den aller beste oppskriften på brownies!



3. SJOKOLADEVAFLER

Jeg prøver så godt jeg kan ikke å spise sjokolade for tiden men så fort helgen er i gang kan det syndes. Og det gjør du med god samvittighet med disse sjokoaldevaflene :P



4. STJERNEKAKE

Det finnes nesten ikke noe bedre enn et hus som lukter hvetebakst! I denne stjernekaken kan du putte hva du enn måtte ønske. Din favorittsmak og du har en helt nydelig kake til helgen! 



 

 

 

5. VERDENS BESTE PIKEKYSS

Visste du at når du varmer opp sukkeret i ovnen på et bakebrett så blir marengsen din til pikekyss mer stabil. Altså sjansen for å mislykkes minsker betraktelig. Har du kanskje hatt problemer med å lage pikekyss tidligere? Prøv denne oppskriften :)



6. CHOCOLATE CHIP COOKIES

Noen ganger trenger man kjapt en godbit for å servere gjestene. Disse chocolate chip cookies lager du på 1, 2, 3! 



7. MEGACUPCAKE

Jeg baker mye med barna mine på kjøkkenet og Annikas favoritt er  denne gigantiske cupcaken. Den bakes i en form men du kan også bake den i en langpanne og bygge den opp selv. Det er sjokoladekake inni med verdens beste og fløyelsmyke krem! Anbefales! 

 



8. SITRONCUPCAKES

Vi kommer oss ikke unna det syrlige når jeg skal trekke frem 10 favoritter. Syrlig sitron i kombinasjon med søtt er en sikker vinner. Prøv denne oppskriften! Til og med min litt skeptiske mamma er hekta på denne! 



9. POLARBRØD

Dette er en av de mest besøkte oppskriftene her på bloggen. Bake på søndag. Gjerne dobbel oppskrift. Så har du klart polarbrød til matpakkene neste uke :)









10. AFTER EIGHT CUPCAKES

Oppskriften på disse er farlig! Er du fan av After Eight vil du ikke klare deg med bare en av disse. Beklager folkens dere må starte dietten på mandag igjen! 




Nå håper jeg dere har en herlig helg!

Klemmer herfra og husk: 

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no 

 

Klar for Vixen -> The dress!



Inneholder sponset produkt

I morgen er det Vixen Blog Awards 2015. 

For meg blir dette en helt spesiell dag.

På mange måter har starten på 2016 vært et vendepunkt for meg. Jeg har gjort meg opp mange tanker på hvordan jeg vil bloggen skal bli i 2016 og jeg har gjort meg opp tanker om hvordan jeg som menneske skal være og hva jeg skal prioritere.

I morgen inntar jeg et delux rom på Hotel Continental. Jeg har betalt dette selv, altså rommet er ikke sponset om du lurer. Det kjennes veldig deilig. Min kjære Kim har gjort så mange fine ting for meg i 2015 så det var veldig på tide å gjøre noe koselig tilbake. Sammen skal vi kose oss på et av Oslos bedre hoteller og nyte en deilig frokost på lørdag før vi vender hjem til barna. Der venter en dag med aktiviteter og hjemmekos med pizza på kvelden.

Men før lørdag er det altså Vixen Blog Awards 2015. 

Ettersom jeg har et samarbeid med Kappahl så falt det seg naturlig å spørre dem om de hadde noe pent jeg kunne ha på meg. 

Kjolen jeg skal ha på er fra vårkolleksjonen 2016 og kommer i butikk nokså snart. Den koster kr. 399.- og jeg synes den passer perfekt til meg! 

Skoene kjøpte jeg for kr. 1399.- på Eurosko

Nå mangler jeg bare en veske så er jeg klar til å dra. Kamera er også klargjort for kvelden hehe :P 

Det jeg liker allerbest med slike bloggtreff er at vi bloggere faktisk har det helt likt. Vi jobber på mobilen og deler bilder innimellom og det er ingen som bryr seg om man fører en samtale med hodet litt ned i mobilen. HAHA. Selv føler jeg ofte at jeg jobber mye alene og derfor er det ekstra stas å treffe likesinnede på slike arrangementer. 

Jeg har avtalt med matblogg-jentene allerede klokken 18.00. Da skal vi alle møtes til Hår & Makeup hos NYX & Redken ( dette er sponset) Jeg har hørt rykter om at vi får en goodiebag derfra og den skal jeg lodde ut her på bloggen! 

Hvis dere har tips til farge veske jeg bør ha så skriv noe i kommentarfeltet. Jeg tenkte selv på en som matcher skoene eller som er litt mot gull? 

Hva tycks?

Klemmer!

 































Strawberry Sunrise Smoothie

 



Inneholder sponsede produkter

Jeg må bare si at dette er en av de aller mest friske smoothies jeg har smakt! 

Kombinasjonen mellom Kesam Lime og Zeroh Sitron & Lime, samt søte jordbær og mango var super!

Om du skal ha dette som en skikkelig frokost eller lunsj så er det bare å tilsette lettkokte havregryn i blenderen.

I jordbærdelen har jeg hatt mindre væske. Dette fordi den da blir tykkere enn mangodelen slik at den rosa delen holder seg godt nedi glasset. Jeg blandet først 3,5 dl saft ut og brukte 1,5 dl saft i jordbærdelen og 2 dl saft i mangodelen.

Til 2 porsjoner trenger du:

  • 150 g jordbær
  • 2 ss kesam lime
  • 1,5 dl saft
  • 100 g mango
  • 2 ss kesam lime
  • 2 dl saft

Ha jordbær, 2 ss kesam og 1,5 dl saft i en smoothiemikser. Jeg bruker en FroGo. Den kan kjøpes hos Tilbords ( sponset)

Dette helles nederst i glasset.

Ha så i mango, kesam og saft i mikseren og hell dette over.

NYT!

På bildene ser du at jeg har kjøpt frosne jordbær og frosne mangobiter hos Coop Extra. De har mange forskjellige bærvarianter og egne smoothiemikser som er eget merke. Altså Coop. Vi har akkurat fått en Coop Extra her på Sørumsand og det må jeg si jeg merker på lommeboken. 

Jeg kommer til å ha mange flere oppskrifter med saften Zeroh fremover. Testet ut pikekyss i helgen med stor suksess. 

Saften er sponset men jeg har ikke mottatt noe vederlag for å skrive om produktet. Dette er noe jeg gjør selv på eget initiativ.

Håper dere alle får en nydelig dag <3 

















Du må bare innse det, mamma! Jeg er ingen engel!


Ikke har jeg englehår eller skal jeg synge i englekoret.

Sønnen min så på meg med store øyne.

Hvor i alle dager tok han det fra, husker jeg at jeg tenkte. 

Hvor ble oppdragelsen jeg så hardt har prøvd å dytte inn i den skallen blitt av?

Den var borte.

Borte.

Alt var bare helt blåst bort. Og jeg satt med følelsen av at all jobb var forgjeves.

Det går opp og ned med villigheten til å hjelpe i huset. Det går også opp og ned med støynivå i huset og krangling. Noen ganger er det rolige uker mens andre er vi alle sammen litt på tuppa. Det er helt greit. 

Men noen ganger så virker det som om de små tar helt overhånd. 

Finne seg sjæl? 

Jo, takk. Og jo eldre de blir jo mer munnhuggeri blir det. De ordlegger seg og argumenterer bedre og bedre for hver dag som går. 

Men banning det er helt uaktuelt!

Uansett hvor stor spenningen er i huset er banning ikke tillatt. 

Så det bare glapp ut av meg:

Hvis du ikke banner på en uke skal du få en playstation 4. 

Øynene var store som tinntallerkener og han ble stille.

Takk gode Matthias, han ble stille.

Greit, sa han. 

Uken gikk, og sønnen holdt seg til det. Jeg måtte jo følge opp min lovnad og kjøpte en Playstation. 

I ettertid har jeg jo angret på at jeg var så raskt ute med å si noe, men til mitt forsvar så fikk jeg bare nok. Og da kan også jeg si og gjøre ting jeg ikke helt har lyst til å stå inne for. Haha. Men ansvarsfull som jeg er så følger jeg opp mine lovnader og vips var familien en Playstation rikere. 

Sønnen har jo prøvd seg på å få lignende avtaler i ettertid men uten hell. Nå setter vi oss rolig ned og snakker sammen. 

MEN det er helt klart at det skjer noe i huset for tiden. Små barn blir større og med veksten kommer egne meninger og følelser x 100. Noen ganger nytter det ikke så si: Du skal ikke si FAEN. Det er ikke et pent ord. 

Så da kom det fra sønnen, mens han tok tak i hånden min og så alvorlig på meg:

Mamma, jeg er ikke englebarnet mer!

Nei, jeg har skjønt det. Ikke englehår, ikke englekor ei lyst langt hår med uskyldige øyne. 

En tøffere utgave er på vei til å vokse seg frem. En utgave med egne meninger om alt som rører seg.

Og min mening ble plutselig ikke den viktigste mer.

Jeg tror vi snart kan åpne døren for tenårene her i huset.

Skrekkblandet fryd, ja!

Men innerst inne kjenner jeg at jeg liker det!

Ha en herlig dag dere!

KLEMMER!

PS. I dag skal jeg på shopping. Følg meg gjerne på snap: annebrith.no 

 

Resultat uke 1 - Knekkebrøddietten



Hei og god mandags morgen!

Håper dere alle har hett en herlig helg! Det har jeg :)

Jeg tok meg fri i går og det var deilig. Masse snø ute og barna lekte som gale i hagen. Selv fikk jeg ryddet masse i kjelleren og skal kaste 14 søppelsekker med skrot! Er det mulig å ta vare på så mye rart? Ting helt fra tiden jeg bodde i Nederland. Det er nå 20 år siden haha.

På tide med en opprydding ja.

Musikk på full guffe og bare rydde og vaske! 

Livet har vist meg en mørkere side den siste uken. Jeg har vært ærlig og åpen rundt dette. Jeg har hatt det vanskelig. Da jeg havnet på sykehuset på selveste julaften og ikke klarte å peke med min høyre hånd mot nesen fikk jeg panikk. Hodet forteller armen din og fingeren at den skal ta på nesen men hånda reagerer ikke så fort som du tenker. 

Jeg ble så lei meg og redd.

Jeg våknet skikkelig.

I ukene etter dette har jeg brukt mye tid på å tenke på hva JEG skal med livet mitt? Livet mitt som er her og nå.

Noen av de valgene jeg må ta for selv å bli lykkelig vil kanskje såre andre? Og tankene rundt dette har preget meg og preger fortsatt hverdagen min. 

Jeg forelsket meg i Trondheim i jula. For en herlig by og ikke minst for noen nydelige mennesker som bor der. Traff noen av dere som følger bloggen også. Det var veldig koselig. Likte størrelsen på byen veldig godt og treningsmulighetene er jo mange. 

Mange av dere spekulerer i hvorfor jeg har vært lei meg og kommenterer på bloggen. Jeg har valgt å ikke godkjenne disse kommentarene. Denne gangen vil jeg ikke dele de innerste tankene mine med dere. Det er kun for de nærmeste og min forlovede. 

Det jeg imidlertid gjerne vil dele med dere er hvordan den aller første uken på knekkebrøddietten har gått :) 

Jeg veide meg i dag tidlig og har gått ned hele 2,6 kilo!

Dette er jo for meg på nesten 2 uker eller for å være korrekt 11 dager. 

11. januar i dag! 

Aktivitetsnivået mitt har vært veldig høyt denne uken og jeg har kost meg med gode middager hver dag. På lørdag spiste jeg godteri, drakk brus og på søndag spiste jeg boller til jeg stupte :P 

Ukedagene prøver jeg å holde godterfrie og sukkerfrie. Jeg bytter ut brødet med knekkebrød og drikker masse vann. Så trener jeg 2-3 ganger hver uke og tar meg en lang gåtur de dagene jeg ikke trener.

Jeg er nå rundt 58 kg og har 4-5 kg igjen til jeg passer inn i mine bukser :P

Har du lyst til å slenge deg med i gruppa: Knekkebrøddietten så join oss på facebook :)

Klemmer fra meg!

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no 

 

Søt "pizza" med kanelfyll



I dag har vi bakt gjærbakst. Dette er definitivt Annikas favoritt. Hun elsker deig og har et mål om hver gang å få den enda mer bløt og deilig enn forrige gang.

Hva er det med noen mennesker og gjærbakst haha. Bakerlandslaget neste liksom. Har ikke møtt noen andre som er så opptatt av deig enn skikkelig gode bakere nemlig.

Men greit, Annika har skjønt det. Riktig temperatur på vann, lang eltetid og god heving.

Dette gir topp deig å jobbe med.

Oppskriften nedenfor gir 2 pizzaer. Vi fylte den ene med kanelfyll ( smør, sukker og kanel) og den andre med sjokoladepålegg.

SØT PIZZA:

  • 6 dl melk
  • 150 g smør
  • 1 pk gjær
  • 112 dl sukker
  • 2 ts  kardemomme
  • 1 kg hvetemel

 

Smelt smør i en kjele. Ha i melk og rør ut fersk gjær i dette. Pass på at det ikke er for varmt før du har i gjæra. Den dør ved 40 grader så væsken må være fingervarm.

Ha hvetemel, sukker og kardemomme i en bolle fra en kjøkkenmaskin og hell væsken oppi. Elt dette i 10-15 minutter med en eltekrok. 

La deigen forheve i 30 minutter.

Del deigen i 4 deler og kjevle hver del til en rund leiv a 30 cm.

2 og 2 leiver skal legges oppå hverandre med fyll mellom.

Plasser noe i midten for å gjøre kuttingen lettere. Kutt opp strimler og tvinn disse 4 ganger rundt. Alle samme vei.

Etterhev "pizzaen" og stek den på 220 grader i 12-15 minutter. 

Jeg steker på varmluft og setter brettet midt i ovnen. Pass på etter 10 minutter.

PS. Vi lagde dobbel deig og brukte 1 del til boller. Derfor ser det mye ut på bildene. 1 x oppskrift gir altså 2 pizzaer. Og 2 x oppskriften går akkurat i en Kitchenaid :P











































 

Ikke snu deg!


 

I går hadde jeg min aller første Yogatime! Mens jeg lå der og pustet fikk tankene mine fare fritt.

Noe av det jeg tenkte har jeg skrevet ned.

Jeg har valgt å kalle innlegget:

Ikke snu deg.

Fine du. Ha øynene på målet.

Fokuser.

Ikke snu deg og se tilbake. 

Du er ikke klar for det enda. Jeg vet du har lyst. Kjære deg, jeg vet men det gjør for vondt.

Det er ikke annet enn tårer der. Og vet du, om du snur deg så vet vi begge at du bare har lyst til å snu. Bli her. Se fremover.

Det er ikke noe for deg der bak. 

Ikke tenk på hva du føler. Prøv å tenke med hodet nå. 

Se fremover.

Du har det som trengs, hold øynene på målet. Se fremover.

Hvis du fortsetter å gå, så er det ikke lenge til du får det slik du vil. Bare gå. Et ben foran det andre. Du vil snart se hva som venter på deg. Fine ting. Kanskje ser du noe av det allerede?

Tenk på at du kjører bil. Du skal ha øynene på veien. Ikke legg blikket til siden, eller se for mye i speilet på det du har lagt bak deg. Du la det bak deg for en grunn. Og nå skal du videre. Fremover. 

Alt blir bra til slutt! 

Du falt. Ja.

Du slo deg. Ja

Det gjorde vondt. Ja

Men selv om du har lyst til å snu deg og løpe tilbake så vet du at du skal børste av deg sanden som har satt seg fast og feie bort skitten. Reise deg opp, selv om hodet henger nede og så ta et skritt av gangen. Du trenger ikke gå fort eller løpe. Bare en fot foran den andre. 

Ingen følelser nå. Bare klare, tydelige tanker og fakta.

Det er mange som heier. Se dem for deg når du har det som verst. Se på dem som heier og ønsker at du skal lykkes. Ser du dem? Du vet jo hvem de er. 

Ikke tenk på de andre. De som gjorde deg vondt eller stakk deg med vonde ord. De er ikke verdt å tenke på. Du vet hva som skal til!

Fokus.

Hodet.

Ikke hjertet nå.

En ting av gangen. En fot foran den andre. En brøddeig, så rydde et skap og etter det en ny oppgave. Ikke sett deg ned og la tankene fare. Det blir bare verre. 

Tankene kan fare nesten gang du puster ut. Her. Akkurat her på denne matten. Det er trygt. 

Så gi slipp. La det vonde fare. Det var ikke slik det skulle bli men det er ikke alltid livet blir slik du ønsker. Og det er greit. Det er greit å slippe taket. Det er greit å gå videre. 

Hold fokus på veien. Se fremover.

Ikke snu deg!

Takk for at du leste!

Klemmer ♥

 

 

 

Knekkebrøddietten!



Jeg har lagt på meg 10,7 kg de siste månedene.

Jeg ser ikke tykk ut, men jeg føler meg ikke vel. Ingen bukser passet mer og klærne ble bare strammere og strammere.

Jeg var for noen år siden 80 kg.

Etter 3-4 måneder med hard trening og sunt kosthold var jeg tilbake på mine helt vanlige 52 kg.

Om jeg ikke blir 52 kg så gjør det ikke noe. Jeg vil bare passe inn i klærne mine igjen.

Så jeg har nå begynt på det jeg så morsomt kaller:

Knekkebrøddietten.

Det er ikke noe hokus pokus.

Beklager om du føler deg lurt eller støtt av at jeg vil slanke meg. Tro meg når jeg tidligere har skrevet om dette så har det rast i kommentarfeltet. La oss bli enige om at: Om jeg vil slanke meg, gå ned i vekt eller passe inn i klærne mine igjen så er det:

MITT VALG!

Du velger hva som er best for din kropp. 

Det jeg gjør når jeg går på knekkebrøddietten min er:

Slutter å spise snop i ukene, slutter å drikke brus og juice. Spiser 2 knekkebrød i stedet for 2 brødskiver og spiser frukt og grønt når det enn måtte passe. Altså føler jeg for å spise frukt så gjør jeg det.

Jeg erstatter IKKE middagen min med knekkebrød. Jeg bare spiser ikke 2 porsjoner mer. KUN 1.

Ved siden av dette går jeg 1 tur hver dag.

På knekkebrødene mine har jeg kalkun, ost, brunost, salami og alt annet godt.

Jeg spiser 4 måltider hver dag. 3 med knekkebrød og 1 sunn middag. 

Det er ikke noe mer hokus pokus enn dette, dere!

Men jeg bare elsker knekkebrød og med variasjonen av 3 forskjellige smaker får jeg deilige smaksopplevelser samtidig som jeg føler jeg gjør en riktig jobb. 

Går som regel ned 1 kg hver uke og har allerede gått ned noen siden jeg startet 1. januar.

Noen som henger seg på og kjøper inn knekkebrød i dag?

Jeg skal ha bort 5 kg til i slutten av februar.

Mange gode klemmer <3 

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no 

Vi har nå samlet oss i en facebookgruppe: Knekkebrøddietten!

Sorte kaker og brente mandler


Jeg husker første gang jeg leste om meg selv på et forum på nett. 

Det var utrolig merkelig å lese at mennesker som hevdet de var mine venner og hadde kjent meg siden barneskolen la ut om hvordan jeg var som person. En skrev at hun hadde meg på facebook og hadde gått gjennom mine private bilder på facebook. Bildene var det tatt skjermbilder av og lå i tråden åpent for alle å diskutere.

Det var en lang diskusjon og den største spekulasjonen var om jeg var lei meg eller ikke. En morsom kommentar var: Hvordan vet du at hun er lei seg? Baker hun sorte kaker og brente mandler?

Dette er flere år siden nå og jeg har lært meg ikke å følge så mye med på hva folk mener.

Jeg har også lært meg å være mer åpen om hvordan jeg føler meg. Jeg orker ikke skjule at jeg er lei meg. Barna mine vet at jeg gråter innimellom. Jeg har fortalt dem hvordan ting henger sammen og de skjønner at når man er lei seg så snakker man om ting. 

Espen kom til og med med det geniale forslaget at: Om han kunne få en Iphone så kunne jeg bare ringe han om jeg følte for å snakke når jeg var alene.

Smartingen!

Når kommer du tilbake på snap? Når skal du filme deg selv igjen? Vi ønsker mer video av deg når du baker! Kan du filme mer når du synger? Gleder meg til du er tilbake på snap!

Dette er noen av meldingene jeg har fått av dere den siste uken.

I går kveld gråt jeg i 1 time i strekk. Jeg visste ikke at det gikk an å gråte så lenge og genseren min var helt våt av alle tårene som hadde presset seg nedover. Som Niagarafallene måtte det ha sett ut. Røde øyne og helt tom i magen. Tom i hjertet også.

For første gang på lenge vet jeg ikke hvordan jeg løser en situasjon.

Jeg klarer ikke skrive mer om dette nå.

Jeg er ikke klar.

Ville bare at dere skal vite.

At jeg også innimellom har det vanskelig.

Som nå!

Takk for at du leste.

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no 

 

Sukkerfri marshmallows med granateple og blåbærsmak



Sponset Innhold

Deilig, sukkerfri marshmallows med en frisk smak av granateple og blåbær!

Mmmm dette kan være deilig å unne seg nå i januar når vi alle sammen er på slankern :P

Som smaksetter har jeg brukt saften Zeroh og smaken: Granateple og blåbær. Men du kan også bruke smaker som : Sitron & Lime, Pineapple, Peach & Nectarine, Sweet Grapefruit & Guava og Villbringebær. Alle disse finnes fra Zeroh.

DU TRENGER

  • 25 g gelatinpulver 
  • 1 dl Zeroh 
  • 1 dl vann
  • 200 g fibersirup

Bland gelatinpulver med 1 dl vann.

Ha fibersirup og saft i en kjele og varm dette forsiktig opp. Det skal ikke koke.

Ha gelatinen i den varme blandingen og la det hele løse seg opp. Når alt er løst opp så heller du alt i en kjøkkenmaskin. Piks opp massen med en ballongvisp på medium hastighet i 5 minutter. Øk så til maks hastighet i 10 minutter til.

Ha massen i en sprøytepose og sprøyt ut roser med en stjernetip eller lag topper på bakepapir. 

La brettene stå kjølig i 1 time. Jeg satte dem ut i - 18 grader i 5 minutter og vips var de stive :P

Dryss over en blanding av sukrinmelis og potetmel. 

Kos deg så med god samvittighet :)















Du kan ha hele massen i en langpanne og så sette hele kaldt og skjære det opp i biter. Husk bare at du har olje i pannen før du legger i massen.

Etter du har kuttet opp biter dypper du dem i potetmel og sukrinmelismassen.

Klemmer herfra!

Hvis du ønsker flere sukkerfrie oppskrifter trykk LIKER!

 

 

Ble jeg finalist i Vixen Blog Awards 2015?

 


 

I dag har finalistene i VIxen Blog-award 2015 blitt offentliggjort.

Jeg har blitt finalist i hele 2 kategorier!

Jeg er finalist i Årest matblogg og Årets livsstilsblogg!

Vet dere hva?

Det er takket være deres stemmer!

WHAT? Tenkte jeg, da jeg fikk gratulasjoner på meldinger via facebook.

Jeg synes det er supergøy og utrolig tøft å stå i finalen. Nå er det opp til juryen hvem som vinner. Og når jeg ser på hvem som står i finalen sammen med meg så skjønner jeg jo at det ikke er veldig store sjanser for å vinne'

Men jeg velger å tro at om jeg skulle vinne en av kategoriene så er det fordi jeg har gjort meg bemerket i 2015 for disse sakene:

  • 17. mai kakebildet som ble stjålet av 22 store Norske bedrifter og min kamp om rettferdighet for egne bilder. Jeg fikk raskt en advokat på saken og fikk rettferdighet fra hver eneste en i form av at de betalte fakturaen jeg sendte. 
  • At jeg har blitt mer personlig på bloggen.
  • At jeg er ærlig og åpen om alt som skjer i livet. Både på godt og vondt.
  • Barnehageinnlegget i september som ble lest av nesten 600.000 mennesker
  • At jeg faktisk er en blogger som følger markedsføringsloven og merking av reklame.
  • At vi sammen ( jeg og dere lesere)  samlet inn nesten kr. 20.000 til en alenemor slik at hun fikk en fin jul <3
  • At jeg inspirerer dere i alle kanaler til å bake! 

Om jeg ikke vinner så gjør det heller ikke noe. 

Jeg mener det virkelig!

Superstolt over å være finalist!

Så takk, til deg som leser dette. Du som har stemt hver 12. time og som har engasjert dine kollegaer, du som snakker varmt om meg til naboen eller til venninna. Takk til du som tester ut oppskriftene mine og som kommenterer. Du som snapper og ler og du som snapper og griner!

Takk til alle!

Se alle finalistene her. 

Klemmer!

 

 

 

Sunn, frisk hud!



Annonse

Jeg har veldig gode hudpleieprodukter for huden min. Det har jeg fortalt dere om før og det er produkter jeg kommer til å fortsette med. 

Dog ble jeg litt interessert i å teste ut RENU 28 i julen, for å se om jeg fikk en hud i ansiktet som så mer sunn ut enn vanlig.

RENU 28 er en gel som gir pleie til en sliten og gammel hud.

Mamma, du får en tube sendt i posten! Mamma, leser nemlig bloggen min :P 

Selv er jeg over 40 år og jeg merker at huden min blir eldre. Jeg ser eldre ut. Det er slik det er, og jegmå nesten bare godta det...eller?

Hva er RENU 28?

RENU 28 er en gel som påføres i ansiktet eller på andre deler av kroppen. Den inneholder en blanding osm tilfører kroppen redox signalmolekyler.

Det sier deg sikkert ingenting. Det sa meg også heller lite.

Molekylene dannes i kroppen selv men mengden som produseres avtar jo eldre vi blir :) Derfor reduseres kroppens evne til å stanse aldringsprosessen. Denne kremen hjelper altså kroppen til å fornye seg selv raskere slik at man får mindre rynker og jevnere hudtone.



Hva gjorde dette for meg?

Jeg har brukt kremen daglig ved siden av min vanlige hudpleieserie i 3 uker nå og jeg føler at huden i ansiktet har "strammet seg litt opp" Om du virkelig vil ha maks effekt bruker du den morgen og kveld.

Slik bruker du den:

  1. Rist flasken
  2. Sørg for at huden din er ren og fri fra andre produkter.
  3. Påfør geleen og masser den inn i huden.
  4. Eventuell overflødig krem tørkes bort.

 RENU 28 kan du kjøpe via denne linken











 

Hun klarte det!


Annika har gått på Cheerleading i akkurat 4 måneder. 

Da trampolinen sto oppe i sommer hoppet hun sikkert 2 timer på den hver eneste dag. 

Med ett mål: En dag bli flyer :P

Merkelige greier tenkte jeg. Er det noen forskjell da? Base eller flyer?

Same shit!

I romjula fikk vi beskjed om at hun sammen med andre skulle over til et nytt parti. Pee Wee Angels. 

Det var nokså stort for her er det snakk om 2 treninger hver uke samt den ene privattimen vi har annenhver uke så blir det litt kjøring :P

Men hun elsker dette og drømmer seg bort til uttak og Norgesmesterskap. Det er gode forbilder som er trenere. Annika kom hjem fra trening en gang i høst og sa: Jeg må være like flink på skolen som på trening. Det har Pernille sagt. Og Pernille har hele høsten gitt små, fornuftige råd. Som jeg som mamma smiler av og som får meg til å tenke at dette er en fin klubb å være i.

Annika fikk på showet før jul ta araber flikk flakk. Og når du tenker på at hun faktisk ikke kunne backflip før i sommer er det helt vanvittig å vite at hun bare på 4 måneder har lært alt dette. Med god hjelp fra privattrener Julie også selvsagt. 

Men i går var det første trening på det nye laget og de skulle bestemme posisjoner. 

Hun kom hjem med et glis: Jeg ble flyer, mamma!

Min første tanke var: Herregud jenta må forsikres! Vet dere hvor høyt de kaster noen av de flyerne? Men så roet jeg meg litt og hørte henne fortelle. 2 jenter på laget kan araber flikkflakk dobbelt salto ett eller annet. 

Et nytt mål har blitt satt i hodet til denne jenta.

Jeg heier jo selvsagt og mens jeg heier undersøker jeg hvordan jeg utvider forsikringen :P

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no 

Bring on the rain!


 

Må starte dette innlegget med å si: Trenger du et TYDELIG innlegg så er ikke dette bloggen du bør klikke deg inn på de nærmeste dagene og i alle fall ikke les videre.

Mange kommenterte i går at innlegget mitt ikke mente noe. 

Mange ord, lite innhold.

Ok

Det er greit.

Vi er ikke like.

Jeg prøver så godt jeg kan.

Alene.

Sitter jeg.

Gjemmer ansiktet mitt i hendene mine.

Hodet er bøyd.

Skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake og fikse noe. Men det går ikke. 

Tryllestav har jeg ikke.

Men jeg har en paraply.

So bring on the rain!

PS. Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no 

Hvis du mister det du har...


 

Du vet ikke hva du har før du mister det, sies det. Sannheten er vel at du visste hva du hadde! Du bare hadde aldri trodd at du skulle miste det. Og når du har mistet det er det for sent.

Da er det for sent å angre.

For sent å si beklager, eller for sent å forandre seg til det bedre.

For sent å tenke at jeg skulle gjort noe annerledes.

For sent om noen ikke er her mer. 

Timeglasset ble snudd og sanden begynte å renne ned. Og mens du satt der og stirret på de små sandkornene som gled så majestetisk gjennom det nesten usynlige hullet, så gikk tiden.

Tikk takk, tikk takk. 

Nesten apatisk, frosset fast satt du og så på at det du ikke ville miste bare forsvant mellom fingrene dine i timeglasset.

Det er hjertet som snakker.

Kjærlighet, sorg eller fortvilelse. Hjertet kjenner alt. 

Det kjennes som om hjertet er større en alt annet og når man mister noe så faller hjertet nesten fra hverandre.

Du gråter. Hjertet gråter. 

Hvis hjertet fikk snakke ville det kun vært kjærlighet. Hjertet er tilgivelse. Selv på det mørkeste. Selv når jeg ikke fortjener det. Selv når DU ikke fortjener det.

Men kan hjertet elske på det mørkeste? Når hatet er som verst? Eller sorgen er bunnløs? Når sinnet har blitt til ubehagelige skjellsord som flyr over et middagsbord eller når ondskapen har blitt til kvalme usannheter om en kollega som deles på pauserommet?

Hva gjør at du stopper opp og kjenner på kjærligheten igjen? 

Jeg vet ikke?

Ingen er onde,skuffet, såret eller i sorg hele tiden. Ikke 24/7. Det går ikke. 

Når hodet snakker blir jeg fornuftig.

 

Jeg puster rolig igjen.

Jeg blir rasjonell og matematisk. Takk Gud for forstanden, hvis ikke hadde vi gått fra den :P Men det er umulig. Jeg har prøvd.

Hodet er klarhet, bevissgjøring og tydelighet. De rosa brillene har blitt tatt bort og alt er klart. Jeg ser ikke den andre veien. Jeg ser rett på det som er fakta. 

Sort hvitt.

Hvis hodet fikk snakke ble verden da et bedre sted å være? 

Jeg har ikke svaret.

Dessverre.

Men jeg vet at det er lurt å gjøre noe før det er for sent.

For mister du det du har så er det for sent å angre.

Så si takk, eller si jeg er lei meg. Si at du er takknemlig. Vær takknemlig. Vis takknemlig.

Si jeg elsker deg. Vis jeg elsker deg. Vær jeg elsker deg.

I dag.

Nå.

Før det er for sent. 

Takk for at du leste <3 

 

 

Marengs - Hva har gått galt her?






 

Her har det skjedd noe som IKKE skal skje når man lager pikekyss, eller marengs som man også kaller dette.

I en bakeserie som heter: Tips og triks skal jeg hver dag oppdatere dere med et lite #baketips

 

Dagens tips gjelder marengs:

Hva har skjedd når det flyter væske ut av det som skal være en tørr og luftig marengs?

Først må jeg bare si at det ikke trenger å være noe smaksforskjell på marengsen om dette skulle skje. Som regel smaker de helt det samme men smaksopplevelsen blir annerledes fordi de ikke har den samme sprø konsistensen som en vanlig marengs.

Det er som regel bare 1 grunn til at dette skjer:

Du har ikke fått til en stabil marengs.

Det betyr: Sukkeret har ikke fått blandet seg godt nok i eggehvitene og som regel skyldes dette at du ikke har pisket lenge nok eller at du faktisk har startet å piske marengsen for hurtig.

Jeg pisker ALLTID min marengs 7-9 minutter og starter også ALLTID på minimum hastighet på min kjøkkenmaskin. Etter noen minutter øker jeg hastigheten og fortsetter å øke den jo mer blandet sukkeret blir. Sett på tiden og ha klokken gående. Du vil da se at 7-9 minutter faktisk er veldig lenge.

Ofte glemmer vi å skru på tiden når vi pisker marengs og føler at ting er ferdige men da har det ofte bare gått halve tiden.

I morgen skal jeg fortelle dere noe annet mht marengs så følg med!

Liker du slike #baketips #tipsogtriks? Trykk gjerne liker.

Tagg meg gjerne på Instagram hvis du trenger hjelp eller har en flause du vil dele!

#annebrith #tipsogtriks 

Klemmer!







Strawberry mango breakfast smoothie



Jeg elsker smoothies. Jeg tror ikke det er en oppskrift jeg ikke har testet ut. Nei, det kan umulig stemme for det finnes tusenvis.

Men ettersom det nå er januar og vi skal prøve å leve litt sunnere så blir det en del smoothiesoppskrifter her på bloggen.

Jeg lagde 2 stykker og til disse trenger du:

  • 100 g frossen mango
  • 100 g banan
  • 100 g frosne jordbær
  • 1/2 dl frokostjuice eller annen juice ( x 2)
  • 1 dl gresk youghurt eller vaniljeyoghurt ( x 2)
  • granola eller lett frokostblanding

 

Jeg bruker som regel å ha like mye veske eller romtempererte ingredienser som jeg har frosne.

Mango, banan, juice og youghurt kjøres først i blender.

Ha dette i to kopper.

Legg frokostblanding mellom og kjør jordbær, juice og youghurt i blender.

Ha jordbærsmoothien oppå og dryss litt granola på toppen.

Jeg har funnet en fin oppskrift på granola jeg skal teste ut i dag :P

Håper dagen deres blir flott!

Klemmer!







Gjensynsglede & barnelatter



Det er 4 trøttiser som sitter ved frokostbordet akkurat nå.

Si meg har du vokst, tenker jeg inni meg om Annika som plutselig ser 5 cm høyere ut på 2 uker.

Idet jeg hentet Christian så kunne han fortelle meg at alle barna skulle komme hjem til mamma i dag og at han gledet seg. Han løp nesten gjennom glassdøra på OSL da han så Sven og vel hjemme rundt middagsbordet utbrøt han: 

Nå koser vi oss!

Og det gjorde vi.

Årets første middag besto av kjøttkaker, kålstuing og potet. Og alle spiste opp! 

Vi fikk ryddet bort jula, ryddet bort kofferter og installert oss klare for en ny uke. 

Sven virket plutselig litt mer ansvarlig. Espen dekket på bordet helt av seg selv. Annika fikk vist frem hva hun hadde øvd på i julen og Christian sovnet ikke før 21.30.

Det siste han sa før han lukket øynene var at: Du må spørre mammaen til Amanda om hun kan få være med meg hjem denne uken. 

Han er snart 4 år. Det starter nå. 

Plutselig var alle blitt litt større, litt mer glade og litt mer omsorgsfulle.

Kanskje det var jeg som bare hadde fått litt tid for meg selv?

Frokosten er nå inntatt. Barna har laget skolematen sin, en har vært flink å spise opp alt og får se litt på tv. En har kuttet seg i fingeren og en annen finner ikke den sorte buksa. Og om du trodde en blå eller en grønn bukse kunne duge så tar du feil. 

Vi er altså tilbake til normalen her.

Håper dere har det fint! 

Klemmer

Hva skjer når den sterkeste blir den svakeste?


 

Hvordan greier du å være så sterk?

Spørsmålet kommer inn via snap.

Hun som skriver fortsetter: Jeg savner familien min, vennene men jeg prøver å holde ut. Mye takket være deg og din inspirasjon. Din stå på vilje. Du er et sterkt menneske.

Jo takk.

Jeg får ofte høre det av venner. Mennesker spør: kan du fortelle meg hva jeg skal gjøre? Hva hadde du gjort? Du som har vært gjennom så mye?

MEN hva skjer når den sterkeste blir den svakeste?

Hvem skal gi den sterkeste råd?

Det er ingen i den andre enden. Telefonen ringer men det er ingen der.

Hvem der?

Hallo kan du høre meg?

Jeg ville bare si at i dag, akkurat i dag følte jeg for å ringe nettopp deg!

Men hvem er du? Jeg vet ikke!

Jeg tenker at i dag så har du to varme hender jeg kan gjemme meg i. Føle meg liten og spørre om råd.

Hva hadde du gjort?

Kan du fortelle meg hva jeg skal gjøre?

Og akkurat i dag. Bare i dag så skulle du fortelle meg hva som ville vært best. For meg.

Men det er ingen i andre enden. 

Hallo!

H A L L O.

Kan du høre meg?

Jeg står og venter på toget. Det er på vei. Det er like før jeg skal hoppe på og toget vil ta meg med i ekspressfart videre til neste stasjon. Hvor neste stasjon er vet ingen, heller ikke jeg.

Barnelatter og gledeshyl hører meg på toget. Det gir en liten trøst. 8 varme barnearmer som flettes rundt meg. Men ingen råd fra dem heller. Bare meninger, som jeg prøver å lytte til. 

Og i kampen om å gjøre det som er riktig for alle andre så glemmer jeg hva som er riktig for meg. 

Summetonen har vart så lenge nå at det har blitt opptattsignal i den andre enden.

Det var ingen der.

Ikke i dag heller!

Takk for at du leste <3

 

 

Home Sweet Home


Det ble en lang dag i går. 

Ville ikke bruke noe av tiden jeg hadde før jeg dro fra Trondheim på blogg eller andre sosiale medier. Som jeg har skrevet før prøver  jeg å være litt mer tilstede her og nå.

Da jeg omsider kom meg hjem bestemte jeg meg for å ta turen innom min venninne Trine :)

Det var godt med påfyll av venninneskravling igjen.

Ting blir liksom litt klarere etter å ha snakket med venninner om ting man grubler på. 

Det var stille her hjemme i går da jeg la meg for å sove. Jeg startet å tenke litt på alt som har skjedd den siste tiden og hvordan jeg som menneske er satt sammen. Hva som er viktig for meg og for barna mine. 

Kim og jeg hadde en lang prat på telefon i går og ting har blitt litt snudd på hodet. Vi har måtte snu litt på vår opprinnelige plan. Jeg må ta en prat med mine barn om hva som skal skje i 2016. Vi må bli enige om hvordan ting skal gjøres, slik at også de før følelsen av at de er med på å bestemme hva som skjer. 

I ettermiddag skal jeg hente dem på OSL og rett før det skal jeg hente lille Christian i barnehagen. Gleder meg veldig til å se dem igjen. Klemme på dem.

2 uker er lenge.

Men i dag er det oss 5 igjen. 

Og de 4 er viktigere enn noe annet!

Snakkes om litt!

Det er jo smoothietema her på bloggen denne måneden og jeg har noen deilige oppskrifter som dere skal få servert, samtidig som det kommer noen baketips. I går kveld sent fant jeg ut hvordan jeg kunne legge innlegg på planlagt publisering hehe så da blir det litt lettere her hver dag :P

Tenker på dere og håper dere har det bra,

KLEM!

 

En ny start!

Hei fine mennesker,

G O D T   N Y T T   Å R!

Jeg er definitivt ikke et festmenneske for i går, den første dagen i det nye året sov jeg til klokken 14.00 

Seriøst?

Jeg har ikke sovet så lenge på flere år. Men jeg la meg jo rundt halv to natten før så det forklarer jo litt da. 

Jeg startet også første dag ut i det nye året med å gjøre noe jeg aldri har gjort før: Logge av! 24 timer uten snap, blogg, instagram og facebook. 

Det skal jeg gjøre 1 dag hver uke fremover. Kreativiteten blomstrer da! Vi var på kaffe hos broren til Kim og fikk servert nydelige julekaker og idet jeg satt der og så på den vakre spisestuen ble jeg inspirert til å bake. Inspirert av to nydelige kandelabere og en bukett med blomster.

Å lever her og nå har gjort meg mye mer bevisst på det jeg sier og gjør. Jeg husker mer fra møter med mennesker. Lukter, smaker og lyder. 

Du bør prøve det.

En annen ting jeg gjorde mens jeg var der oppe var å starte med et studie! Jeg gleder meg til å følge forelesningene fra Oxford University. Påfyll av kunnskap er bra for sjelen kjenner jeg. Jeg bare brå-bestemte meg for at DETTE skal jeg lære meg! HERLIG!

Det søteste var nok kommentaren fra datteren i huset som kom bort til meg og sa stille: Du vet at han du skal gifte deg med, han som sitter i sofaen der har vært sammen med noen før deg? Jeg fniste litt inni meg, for det var så ekte ment. Og jeg måtte innrømme at jeg hadde hatt hele 3 kjærester før jeg møtte Kim jeg også. 

Mine barn synes jo dette er helt vilt og de har snakket flere ganger om at nå mamma, nå er dette den fjerde kjæresten din. Det blir ikke flere! Det er allerede altfor mange :P

Jeg husker tilbake til dagen da jeg fortalte Annika at jeg hadde hatt en kjæreste før jeg traff pappa. Hun satt nesten brødskiva i halsen :P

Barn er søte!

Jeg har noen nyttårsforsetter i år. Jeg skal ikke røpe det enda, må komme meg hjem til Sørum i morgen først før jeg forteller. 

Og i dag. I dag har jeg tenkt meg til både Bristol og Fairytale i sentrum. Noen som vil treffes?

Regner med å være på Fairytale klokken 13.00 

Jeg skal si ifra på snap: annebrith.no når jeg er på Fairytale så kan dere som er i sentrum i dag stikke innom og si hei :)

Gode klemmer <3



hits