hits

januar 2018

Den fineste badedrakten ❤

Annonse

Marineblå  //  Rosarød  //  Sort  

Sååå klar for sommer og sol nå jeg.

Jeg har bestemt meg for å ta barna med på en liten ferietur før sommeren og midt i drømmen om hvor vi skulle reise kom jeg inn på denne siden og forelsket meg i denne badedrakten.

Jeg har nå bestilt meg den marineblå! Jeg elsker den! 

En badedrakt som kan brukes på så mange forskjellige måter! Det er midt i blinken for meg. Altså du kjøper en badedrakt og kan knyte den på så mange forskjellige måter. Litt classy, litt pent, litt sexy. Alt etter hvilket humør man er i :) 

For meg ble den rosarøde litt vel "ung", men den marineblå falt utrolig godt i smak. 

SE ALLE VARIANTER AV BADEDRAKTEN HER 

Badedrakten falt skikkelig i smak hos Erik og, så nå er det bare å legge seg ekstra i hardtrening før sommeren og diverse ferieturer ❤

Håper dere har en fin dag!

 

Sannheten kommer frem....

Er det ikke rart det der?

At sannheten har en tendens til å bare liste seg innpå? Når man minst forventer det. 

Løgnen går fort, på raske ben, sies det jo. Og vi alle vet jo det. Det er så lett, så enkelt, men det føles langt i fra riktig. 

Jeg fikk akkurat vite en sannhet, eller hva skal man si, jeg fikk et navn. 

Plutselig fikk all hetsen og de stygge ordene et ansikt. Et vennlig ansikt. Søte smil med iskrem i hånda. Jentefester med bestevenninnen og gåturer på fjellet. En nydelig jente, som jeg aldri ville trodd kunne være sånn. 

Men hva er sånn?

Jeg vet ikke. 

Hva sier det meg? 

Ingen verdens ting. For hatet og hetsen kan være hvem som helst. Også glade jenter i solnedgang. Eller karrierekvinne i fin bil. 

Det stakk litt.

Min første tanke var: Hvorfor meg? 

Jeg gikk inn på instagram. Min første tanke var å blokkere henne der. Men ville det fungert? Jeg sjekket facebook. Hun så lykkelig ut. I starten av livet. Hele veien foran seg. Uskyldige, nydelige, blå øyne. Sort smil om munnen og glade dager. 

Jeg fikk lyst til å si hei og hilse på. Det kunne vært en av mine yngre venninner. Åpne mine armer og si: Kom hit du, gi meg en klem. Men det vil jo aldri skje nå... skaden har skjedd. 

Et lite spor, en liten forsnakkelse og vips der var du.

Betyr det noe? Nope. Føler jeg meg bedre? Nope. 

Men jeg undres, fremdeles. Hvorfor meg? Plutselig fant jeg ut at alle gangene jeg hadde fått høre hvor dårlig mor jeg var, så satt det en jente der og skrev, som faktisk ikke var mamma selv. 

Jeg fikk lyst til å rope: Kom og belær meg når du selv har fått barn. Men nytter det?

Jeg tror ikke det.

Så jeg sier ikke noe. Jeg blokkerer ingen. Jeg ser, og går videre.

Jeg vil aldri kunne forstå. Aldri. 

Men nå vet jeg.

Det betyr ingenting.

Sannheten kommer etter, selv om den er sen. 

 

Friskt og glansfullt hår med serum ❤

Annonse

Nå har jeg brukt serum i håret mitt over en lengre periode. Og jeg kan nå fortelle at dette er et produkt jeg ikke kommer til å slutte med. Håret mitt har i perioder i livet mitt vært utrolig tynt og livløst. Jeg har til og med hatt perioder i livet hvor jeg mistet store deler hår.

Akkurat nå er håret mitt på det aller mest glansfulle synes jeg. 

Jeg har brukt Hair Renewal Serum fra Swiss Clinic i over et halvt år nå, og jeg fortsetter med å få skryt av håret mitt, både på snap og på eventer. Det betyr for meg at serumet virker som det skal!

Hva er Hair Renewal Serum?

Hair Renewal Serum er en kosmetisk behandling som både reduserer håravfall og stimulerer hårsekkene dine for et friskere og mer levende hår.

Og hos Swiss Clinic har de resultatgaranti. Swiss Clinic sier: Vi vet at produktene våre gir resultater. Dersom du ikke oppnår et resultat etter en fullt ut gjennomført behandling, får du selvsagt pengene tilbake.

DET liker jeg veldig godt!

Nå får du 20% rabatt på Hair Renewal Serum frem til 31. januar! 

Hvordan bruke serumet?

Ta noen dråper i håret ditt og masserer det inn i hodebunnen. Dette gjør du med tørt hår. Du masserer det inn og etterpå kammer du håret som vanlig. 

Jeg påfører alltid noen ekstra dråper fremst i håret mitt ved panneluggen. Der jeg føler at håret er tynnest og mest slitt. Og jeg merker en forskjell. Det er mer hår der nå!

 

Hva er det egentlig som skjer når man bruer et sånt serum? 

Vi alle mister hår, både menn og kvinner. Det vet jeg alt om kan man si. Etter siste amming følte jeg meg helt forferdelig. Jeg mistet utrolig mye hår. 

Det jeg derimot ikke visste var at håret faktisk IKKE vokser hele tiden. Håret veksler mellom aktivitet og inaktivitet i tre ulike faser:

  • Anagene fasen - vekstfasen
  • Katagene fasen - overgangsfase mellom aktiv til inaktiv
  • Telogene fasen - den inaktive fasen

Vi mister alle hår, noe som oftes skjer i den telogene fasen. Hårene som løsner erstattes ofte av nye hår når hårsekken går tilbake inn i den anagene fasen, men iblant forblir en hårsekk i den hvilende/inaktive fasen, og da kommer det ikke nytt hår. Som regel kommer dette av kommunikasjonsproblemer mellom forskjellige celler i follikkelen/hårsekken. Hårsekken er dermed ikke død, men det kommer ingen ny hårvekst. 

Hair Renewal Serum stimulerer altså disse inaktive hårsekkene og får liv i dem igjen. Og resultatet er et friskere og mer levende hår. 

Hair Renewal Serum funker like godt for menn som for kvinner!

Dette har blitt en del av min daglige rutine ❤

Nå kan du altså få 20% rabatt på serumet frem til 31. januar. 

Kjøp Hair Renewal Serum via denne linken

Klemmer fra Anne Brith ❤

Jeg har aldri vært mer nervøs

I dag har jeg vært så vanvittig nervøs. 

Jeg har rett og slett ikke visst hva jeg skulle skrive her. 

Det er litt skummelt å dele så mye av det eller innerste, men jeg kan jo ikke bare bli stille heller. Jeg må jo si hva det er jeg tenker på. 

Men i dag har jeg altså satt meg ned foran macen sikkert hundre ganger og ikke klart å skrive noen ting. Skal jeg si det? Skal jeg ikke si det?

Kommer jeg til å få kjeft? Kommer folk til å bli rasende? Kommer dere til å hisse dere opp? Jeg er jo vant til å få kjeft for avgjørelsene jeg tar. Så jeg vet jo at noen kommer til å bli rasende. 

Jeg har vært så utrolig redd for tilbakemeldingene. Men så kommer jo tanken på at jeg har så mange flotte og fine folk der ute som passer på meg og som heier på meg. Dere som er så gode og omtenksomme. 

Og i dag trenger jeg dere litt ekstra, enn på vanlige dager. 

Erik skal nemlig møte kidsa i morgen.

Ok, jeg sa det!

Skummelt og spennende på samme tid. 

Og jeg tenker tusen tanker. Vil egentlig bare få det overstått, men samtidig så er jeg jo sikkert 1000 ganger mer spent enn alle andre. Jeg har så utrolig mange spørsmål som surrer rundt i hodet. Tanker som jeg ikke har svarene på, enda. Jeg føler det er litt sånn at jeg går rundt og spenner musklene mine hele tiden og ikke klarer å slappe av. 

I ste holdt jeg på å kaste opp av det hele. 

Jeg har ingen betenkeligheter rundt det. Jeg gleder meg masse. Det er en grunn til at det nesten måtte skje nå, og det skal jeg fortelle dere om i morgen. Det er ikke alltid man kan planlegge ting. 

Noen som har noen gode, hyggelige ord å komme med? 

Så legg gjerne igjen en kommentar. 

Det blir moderert i kommentarfeltet i dag om det går over stokk og stein. 

Gode klemmer ❤

 

Hold dere fast! Ny uke på vei ❤

Jeg trodde forrige uke kom til å ta kaka, når det kom til oppgaver og gjøremål. Denne uken ser ut til å bli like travel ❤

Det er oppkjøring til konkurranse denne uken, og det er generalprøver og en del spenning rundt det. Konkurransen er på søndag og vi gleder oss masse til å heie på alle lag, også lag utenfor Tigers. Jeg har blitt kjent med en mamma fra Vicqueens og må heie litt ekstra på både Force og Uniqe til helgen. GO GO GO! 

Dagen i dag starter med privattime for Annika og en mandagstrening med styrke og løpetest. Hun forbedret rekorden sin forrige uke med hele 32 1/2 lengde og jakter nå på 33 lengder. Så jeg heier litt ekstra på Annika i kveld. 

Det skjer noe stort i livet til både Sven og Espen også om dagen men det skal vi fortelle om etterhvert. Jeg er dritstolt av begge ❤

I morgen er det masse jobb, baking og en del møtevirksomhet, før vi skal på et hemmelig oppdrag på onsdag. Det har med Vixen å gjøre og jeg gleder meg helt vilt mye til det. For dere som ikke vet hva Vixen er så er det influencernes julebord på en måte. Med kåringer for alt mulig. Selv ble jeg ikke nominert i noen av kategoriene, noe jeg syns var kjipt akkurat i en dag, men sånn er det jo. Det er mange flinke influencere og i år var det bare ikke min tur. Men det betyr ikke at jeg ikke skal heie på mine gode venner. Jeg skal dra dit med Manuela og Sofie og mange andre.  

På onsdag skal jeg altså teste ut en kjole og det er litt av en sak dere. Helt eget design bare for meg. Jeg skal bruke den i forbindelse med en fotoshoot til noe annet som kommer om 3 uker, så det blir gjenbruk på den. Men jeg skal la dere få følge med på dette. Hun som skal designe og sy kjolen spurte meg i dag på telefonen: Er du helt sikker på dette Anne Brith? Jeg bare JA, la oss vise masse hud, haha. Nå må jeg legge meg i hardtrening neste uken haha. 

På onsdag kveld blir det mulig bowling ❤

På torsdag skal jeg treffe Stina, og vi skal sette oss ned og jobbe sammen. Hun er en av de smarteste bloggerne jeg vet om. Hun har lært meg så utrolig mye de siste månedene og jeg er så takknemlig for at hun har blitt en god venn. Jeg skal fortelle dere senere om en fin ting hun gjorde for meg i høst, noe ikke mange mennesker ville gjort. Men hun, hun åpent faktisk kjeften sin og satt en person så til de grader på plass at jeg selv ble helt satt ut. Stina for President! Sier jeg bare. Denne jenta er rå! Jeg har sagt ja til å bake til 25-årsdagen hennes og det blir stor fest. Både jeg og Sofie tar turen med gutta hengene på slep håper jeg :P 

På torsdag skal også barna ha sin første time med mentor. Mer om det i eget innlegg. Guri det gleder jeg meg til. 

Jeg skal til coach igjen på torsdag og da skal vi legge en plan for hva som skal gjøres de neste 11 månedene av året. 

På fredag blir det en rolig dag, og på lørdag skal vi på litt shopping. 

Søndagen er viet til Cheer-konkurranse og heiagjengen. 

Så er det plutselig en helt ny uke igjen etter det. 

Denne uka blir det suppeboller på bloggen, en deilig dessert, vanlig grovt brød, brownies og en kake håper jeg. 

Det var egentlig det. Noen av dere etterspør innlegg. Det jeg har notert meg er: tøyetips fra Annika, blogge om å jobbe mot mål og mental trening, flere sparetips, billige middagretter og generelt flere baketips!

Mangler vi noe da?

Ha en finfin mandag!

Foto: Stinablogg 

 

Last Week ❤

For en utrolig fin uke det har vært den siste uken ❤

Søsteren min Siv Elin kom på besøk og alle hjerter gledet seg over det. Barna var i full sving med både skole, treninger og mye annet gøy.

COACH

Jeg jobbet mer enn jeg trodde og fikk en lang og ekstremt bra samtale med min coach. Jeg har bestemt meg for å skrive litt mer utfyllende om hvorfor jeg velger å ha en coach, og hva vi har lagt som planer. Det er litt skummelt å dele de innerste tankene med en du ikke kjenner så veldig godt, men jeg tipper at han og jeg blir meget godt kjent dette året. VI skal treffes hver uke fremover. 

Jeg kommer ikke til å fortelle dere hvem han er. Han verdsetter sin anonymitet. :P

ROMANTIKK

I den meget travle uken som var klarte jeg å skvise inn en boklansering til min gode venninne Camilla Treningsfrue, et event og hele 2 dater med Norges kjekkeste kar ❤ Det skjedde også noe som ikke var planlagt da han kjørte meg hjem på torsdag, men han tok det veldig sporty. Men mer om det senere. 

Erik og jeg er veldig travle på hver vår kant og det er nok en av grunnene til at vi passer så godt sammen. Vi har eksakt samme tempo i hverdagen. Derfor er det så deilig å vite at han faktisk forstår min situasjon, og at noen dager er travlere enn andre. Denne uken har jeg spurt han om han har lyst til å bli med meg og titte på kjøkken og seng. Jeg trenger faktisk en ny seng, og skal sjekke ut noen butikker. Og ettersom han klarte seg så bra på Ikea, og faktisk synes det er gøy å være med og titte på sånt, så gjør vi også det. 

Et spørsmål som stadig dukker opp nå er jo hva vi skal finne på når han skal møte barna? Dere har kommet med mange tips. Jeg tenker kanskje at Rush Trampolinepark kan være noe? Eller bowling, eller en skitur? Eller mulig det blir en tur på skøyter. Kanskje smeller vi til med en hyttetur til Trysil? Det blir i alle fall utrolig gøy! Jeg gleder meg. 

BRØD & PROTEINER

Jeg lærte mer om brød og proteiner enn det jeg har gjort på flere år den siste uken. Jeg lærte også noe annet viktig: At det er jeg som mamma som tar valgene for mine barn, og at jeg må stole på at det jeg gjør for dem er riktig. Uansett hva andre sier. Jeg har aldri telt kalorier, proteiner eller annet. Jeg har alltid, hele mitt liv spist sundt og variert. Det gir jeg videre til mine barn. Da jeg da sist uke ble konfrontert med det faktum at jeg ga barna mine dårlig mat og at de "sultet" satt en støkk i hjertet mitt som gjorde meg trist. Jeg satt meg ned og sjekket alt mine barn spiser. Ikke for å bevise til andre at jeg har rett, men for å fortelle meg selv at det jeg gjør er ok. Jeg er bra nok. 

Barna mine vokser, de trener mye, presterer på høyt nivå både på skolen og på treninger. De utvikler seg. Dette hadde de aldri klart om de ikke fikk den næringen de trengte. Jeg sjekket Annika på aktivtrening.com. Tastet inn at hun trener 5-6 ganger i uka, hennes vekt og hvilken treningsform hun driver med. Der kom det opp at hun skal ha 60 g proteiner hver dag. 

Jeg er glad for at jeg satte meg litt inn i dette. For jeg følte veldig på at jeg ikke gjorde en god nok jobb. Og når jeg da ser at inntaket på proteiner er laaangt over hva både hun og de andre barna trenger hver dag, så ga det meg en god følelse. Nå vet jeg at maten jeg gir barna mine er GOD NOK! 

Det er så lett å vise pekefingeren å skrike ut at man må spise karbonadedeig i stedet for kjøttdeig. I en ideell verden ja. Kanskje i en ideel verden burde vi stoppet å spise kjøtt? All denne diskusjonen rundt ukemenyen min, har gitt meg mye lærdom. Så takk for det til alle kritikere. Jeg digger at dere spør og graver og stiller spørsmål. Man la oss alle holde oss saklige. Jeg prøver å gjøre det jeg og. 

SPONS

Det ble et ras av spørsmål denne uken når det kommer til sponsing. Når jeg og Erik er ute og spiser så betaler vi maten. Nå har vi datet såpass lenge at vi deler på regningene haha. Men han er en veldig gentleman så han tar som oftest regningen. Så overrasker jeg han med noe annet en annen dag. 

Jeg er heller ikke sponset av Kiwi. Jeg tenkte kanskje at jeg skulle ta handlingen neste uke på Rema 1000? Mange tipset om at det var gode priser der også. Så ble jeg oppfordret til å spise flere middager uten kjøtt eller fiks. Altså enten Veganske eller Vegetarmat. Jeg har satt meg litt inn i dette nå og skal sjekke litt opp på butikken. Norske butikker bugner av velsmakende vegetarprodukter og det har aldri før vært enklere å velge grønt, og dyrevennlig.

Så dette skal jeg definitivt sette meg inn i. 

Når det kommer til spons så er det nokså enkelt: Så lenge jeg har betalt for en vare eller en tjeneste så er det IKKE meningen at noe skal merkes med spons eller reklame. Det er bare å melde meg inn til Forbrukerombudet om dere mener jeg bryter markedsføringsloven. Det skal IKKE skje nemlig. 

KOMMENTARFELTET ER ÅPENT

Jøye meg, det trodde jeg aldri kom til å skje, men det har altså skjedd. Kommentarfeltet er åpent. For alle å kommentere. Over 300 kommentarer har kommet inn her på bloggen siden fredag kveld og dere er mer engasjerte enn noensinne. Det er så utrolig gøy. Selvsagt vil det alltid være bedrevitere i listen av folk som kommenterer, men jeg skal si dere en ting: Om vi ikke hadde hatt kritikere så ville aldri verden utviklet seg. Det er de største kritikerne som får ting til å bevege seg ut av evigvarende mønster. 

Jeg er jo en kritiker selv. Vi skal være det. Ikke sluke alt rått. Så nå føler jeg at vi har fått en god start her på bloggen. Januar ser ut til å bli nokså fin dere. 

UKENS TERNINGKAST

Alt i alt var det en nydelig uke. Jeg føler meg heldig som har så mange fine mennesker i livet mitt om dagen og jeg kan vel si, uten at det blir for mye oppstyr av det at ja, jeg er forelsket ❤

En deilig og etterlengtet følelse jeg håper varer lenge ❤

Terningkast 6 altså på denne uken ❤ 

Håper dere alle får en helt fantastisk uke. 

Stikk innom her senere så skal jeg røpe hva som skjer denne uken og hva som skal bakes og som kommer på bloggen!

Masse gode klemmer herfra!

 

Er maten jeg gir til mine barn bra nok?

Nå kjenner jeg at jeg har fått nok av mammapolitet, nok av ernæringspolitiet og veldig nok av bedreviterpolitiet. 

Om jeg var en person som var lettskremt, så hadde jeg i dag etter utallige kommentarer trodd at jeg var verdens verste mamma. Rett og slett fordi mange PÅSTÅR at maten jeg gir barna mine ikke er bra nok. 

Det kommer frem i kommentarfeltet at jeg har en meny til barna mine som ikke gir barna mine nok proteiner og fett. 

Sannheten kan fort bli: Gud for en dårlig mamma som slanker barna sine. 

Jeg bestemte meg for å regne ut alt jeg. Per hver 100 g. Hvor mye proteiner det er i hele vår ukesmeny!

Fordi jeg ble usikker. Og tenkte for meg selv: Er jeg en så dårlig mamma? 

Men først fant jeg ut hva alle trenger hver dag, og samlet i uken av proteiner. 

Jeg og mine 3 eldste barn trenger 200 g proteiner per dag. Det betyr at i løpet av en uke så må vi få i oss 1400 g proteiner. 

Jeg begynte å regne litt på alt. Jeg visste faktisk ikke at det var 10% proteiner i hvetemel. Visste du det? SÅ i 3 kg brød, er det 300 g proteiner. Ifølge alt av kalkulatorer på nett. 

Jeg startet med det som jeg tenkte ga flest proteiner og laget en liste: 

12 egg, 4 bokser makrell i tomat, 4,5 l melk, fisk, 1 kg ost, 1 kg youghurt, 800 g kjøttdeig, 2 pk leverpostei, 800 g kylling, broccoli, rømme, brød, knekkebrød, pasta. 

Bare ved å legge sammen mengden av disse produktene vi spiser i løpet av en uke så kom jeg til 1600 g proteiner. 

Da er det fremdeles MASSE matvarer igjen.

Se hele ukesmenyen HER 

Så nei, det er ikke en meny med for lite proteiner. 

Hvorfor er dere så grusomme og sier at dette er en meny med altfor lite mat. Vise pekefinger og gjøre folk usikre? 

Skjerp dere før dere begynner å hakke løs i kommentarfeltet. 

Når du skal beskylde meg for å lyve og å være en dårlig mor for mine barn så skal du jammen ha hold i det du sier. Sånt her gjør meg eitrende forbannet. Jeg mener det virkelig. 

Jeg legger ut en meny. Det vi spiser. Selv om du spiser mer, med din familie, så må du ikke bli sint på meg. Fordi vi spiser mindre. Ikke anklag meg for å lyve, eller å sulte mine barn. For de sulter ikke. Vi spiser god og variert mat. Og vi får i oss NOK proteiner. Takk for at du bryr deg. Eller gjør du virkelig det? 

Jeg mener at dere som velger en meny UTEN brød, dere kan ikke klage på min meny fordi den inneholder brød. Vi velger det. 

Ikke bli sint på meg fordi prisene ser hinsides lave ut. Jeg var på Kiwi i langt over 2 timer i går og alle prisene er hentet derfra. Det er ikke tull. 

Jeg tror at dere som blir forbanna, dere hadde nok blitt forbanna uansett. Uansett hva jeg skriver eller hva jeg gjør så er det ikke bra nok. Jeg lyver og bedrar uansett hva som presenteres her på bloggen. Er det ikke en Kiwi i nærheten av der du bor så ikke heng meg for det. 

Jeg prøver kun å fortelle dere at vi klarer det. 

Det er mye dere kan si om meg men at min meny til mine barn er for dårlig og for lite proteiner og fett. DET stemmer ikke. 

Det blir for dumt når dere bare lirer ut av dere ting, uten å sjekke fakta. 

Nå har jeg sjekket fakta. Jeg skal kommende uke faktisk ta et møte med en spesialist og regne ut hvert eneste gram, slik at dere vil se, neste helg at menyen, ja den stemmer. Makan!

Ha en god søndag!

Med eller uten et ukesbudsjett, og tenk litt på frykten du sprer når du lirer ut av deg usannheter og påstander i et kommentarfelt. 

Kr. 1000.- i uka på mat! + Handleliste

Det ble en 2 timers lang handletur inne på Kiwi i går gitt. 

Jeg bestemte meg for å notere ned alle priser slik at dere får en ide om hvordan jeg jobber med dette prosjektet. 

Les også: Mine beste sparetips

Hvis du skal gjøre det samme med din familie anbefaler jeg deg å starte med middagene. Skriv opp enkle og billige retter i et excel ark, og kategoriser dem etter pris. Noen middager koster kr. 40.- andre 50.- og de dyreste er 100.- eller oppover. Da kan du velge middager etter ditt eget budsjett. 

Det gjelder å kjøpe kjøtt, når det er på tilbud. Kjøttdeig og kylling kan koster fort over 100.- per kilo og slår du til når det er tilbud, kjøper større volum, kan du spare mye penger. 

Her hjemme er vi 5 stykker. 1 voksen og 4 barn denne uken, men det blir nok mer riktig å si at vi er 2 voksne og 3 barn, da Sven spiser like mye som meg :) 

Her er middagene våre denne uken: 

Mandag - Kylling med søtpotet

  • søtpotet 500 g 7,50.-
  • broccoli 9.-
  • kylling 82.- 

Totalt 98,50

Tirsdag - Fiskegryte

  • poteter 500 g 3,75.-
  • torskefilet 600 g 45.-
  • gulrøtter 500 g 7.-
  • løk 1 stk 6.-
  • hakkede tomater 1 boks 7.- 

Totalt 68,75

Onsdag - Tomatsuppe med egg

  • hakkede tomater på boks 2 stk 14.-
  • litt hvitløk 2.-
  • litt chili 5.-
  • 1 vanlig løk 6.- 
  • tomatpure 4.-
  • egg 6 stk 20.- 

Totalt 51.-

Torsdag - Lapskaus

  • Lapskausblanding 14.-
  • Pølser 26.- 

Totalt 40.- 

Fredag - Taco 

  • tacokit 10.-
  • kjøttdeig 40.-
  • rømme 18.-
  • ost 25.-
  • mais 3.-
  • tomater 10.-
  • agurk 7.-
  • løk 6.-

Totalt 117.-

Lørdag - Pizza 

  • kjøttdeig 40.-
  • ost 30.-
  • tomatpure 4.- 
  • hvetemel 5.- 
  • gjær 4.- 
  • løk 6.-

Totalt 89.- 

Søndag - Spagetti med kjøttdeig

  • spagetti 9.-
  • kjøttdeig 40.-
  • hakkede tomater 6.-
  • tomatpure 4.-
  • gulrøtter 7.- 

Totalt 66.- 

På søndager spiser vi egentlig fisk men kommende søndag er det konkurranse og derfor blir det spagetti på menyen som er klargjort før vi drar som vi spiser når vi kommer hjem. 

Totalt er middagsbudsjettet vårt denne uken på : 530,25

I tillegg spiser vi lunsj og frokoster og dette står på handlelisten i tillegg: 

Brødbaking:

  • 2 kg hvetemel 20.-
  • 1 kg grovt mel 11.-
  • gjær 20.- 
  • litt gulrøtter om det blir noe til overs 

Totalt 51.- for 6 brød som bakes litt forskjellig utover i uka. 

Knekkebrød 13.-,  750 g musli til kr. 15.- 2 pk lettkokte havregryn kr. 30.- og riskaker 7.- 

Totalt 116.- 

Pålegg vi bruker gjennom uken: 

  • 4 bokser makrell i tomat 60.-
  • 2 pk leverpostei 30.-
  • syltetøy 14.-
  • nøttepålegg 10.-
  • kaviar 10.-
  • egg 20.- 
  • 8 pk youghurt 30.-
  • 3 pk 1,5 l melk 90.- 

Totalt pålegg 264.- 

Totalt koster dette 910.- 

I tillegg koster toalettpapir, såpe, vaskemiddel osv en del, men ikke mer enn 100.- i uka. 

Det betyr at vi også denne uken holder oss godt innenfor. Og skulle vi skeie ut og kjøpe godteri og brus, så koster en brus kr. 15.-, popcorn, 14.- og cheesdoodles kr. 14.- 

Frukt kjøper jeg for det resterende beløpet på ca kr. 100.-  i Lillestrøm på Keizer. Der koster 1 kg epler kr. 20.- En kilo bananer kr. 20.- Og så blir det ellers appelsiner, klementiner eller kiwi. 

Hadde jeg kjøpt kjøttdeigen i Sverige så kunne jeg spart nesten 80.- bare på en uke. Og da kunne vi heller brukt det på godteri eller annet. 

Men vi skal ikke spise godteri kommende lørdag pga konkurransen, så derfor er ikke det med i vårt budsjett denne uken. Godis er jo noe man strengt tatt velger selv. 

Barna kjøper som regel noe godt i kantinen på skolen men begge jobber for pengene de får satt over hver måned. 

Poenget med denne ukesmenyen er ikke diskusjonen om det er mulig. For det ER det. Det er bare du som selv må bestemme deg for at dette skal gå. Du må selv velge noen billigere middager fremfor noen dyre, og handle kun 1 gang i uka. Du har nå lagt en plan. Så må du holde deg til det. 

Ha en nydelig søndag ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

PS. Bildet over er et illustrasjonsbilde

Når man driter seg ut bør man unngå dette:

Ok jeg lovet dere en morsom historie. Jeg har bestemt meg for å dele alle morsomme historier fremover hver morgen. 

Noen historier, som denne må jeg forandre litt på navn på og det er ikke alltid jeg kan fortelle hva hvilken tidsepoke i livet mitt historiene er fra. Men det er ikke det viktige her uansett. En god latter, det er det dette handler om. 

Dette skjedde i tiden da jeg bodde sammen med min aller første kjæreste. Vi bodde i en leilighet i en forstad av Amsterdam, Amstelveen. 

Den aller beste kompisen til han jeg var sammen med het Marcus. Marcus var sammen med Linda, og vi var stadig ute på festligheter sammen vi fire. 

Vi var denne kvelden invitert på et "housewarmingparty" i Den Haag, og venner av venner hadde fått en fantastisk leilighet som skulle vises frem for venner og kjente. Det ble servert veldig, veldig sterk indisk mat, og leiligheten var stappfull. 

Jeg så plutselig at Marcus så litt stresset og rød ut i ansiktet og jeg spurte han om det gikk bra med han? 

Han svarte: Bob,bob. Altså det gikk ikke så bra. 

Da jeg spurte om hva som hadde skjedd sa han at han hadde vanvittig vondt i magen og måtte på toalettet. 

Det verste var at da han skulle på toalettet så var det så vanvittig mange andre folk i kø foran han at han ikke klarte å holde seg. Det kom rett i bokseren. Alt sammen. Han visste ikke hva han skulle gjøre, men gikk inn på toalettet da det var hans tur, i håp om at ingen hadde luktet lunte a ute i gangen. 

Folk var betydelig fulle. 

Så der satt han da, inne på toalettet med bokseren full av drit. Og visste ikke hva han skulle gjøre. 

Han bestemte seg for å ta med bokseren ut. Og legge den i vesken til Linda. Han rullet sammen bokseren, som ikke akkurat var veldig ren. Og pakket den supergodt inn i toalettpapir. Han klarte å skjule hele bylten på vei ut fra toalettet, og vel inne i stua smøg han seg rundt som en slange. Helt til han kom til hjørnet der Linda og jeg sto. Han klarte å lirke hele "driten" ned i veska til Linda uten at noen merket det. 

Han var superhappy. 

Kvelden fortsatte og vi drakk og koste oss. 

Helt til han kom hjem og skulle legge seg. Han hadde helt glemt å si ifra til min venninne Linda, hva han hadde plassert i vesken hennes. 

Så da de kom hjem spurte han henne før de la seg, hvor veska hennes var?

Hun så på han og svarte: Jeg hadde ikke veske med meg til festen jeg. 

Sånn endte den historien.

Og i mange, mange år har vi flirt godt av denne historien .... jeg trekker på smilebåndet fremdeles når jeg skriver om det. De to altså. Vi lo godt. 

Håper du også fikk deg en latter....?

Nå vet du i alle fall hva du ikke bør gjøre om du driter deg ut. 

God søndag!

PS Ettersom det kommer flere historier her rundt temaet humor så må jeg ta noen nye bilder i dag som passer bedre til innlegget enn det over. 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Skolehorn ❤

Disse smakte så deilig, at jeg nesten forspiste meg på dem i går. 

Jeg var faktisk litt vel ivrig, da jeg trodde jeg skulle klare å spise hele 3 av disse. Jeg klarte ikke slutte å spise. 

Jeg elsker gjærbakst og jeg elsker vaniljekrem. 

Det er samme oppskrift som jeg brukte i går, men i dag skal di få noen ekstra tips til meg. For visste du at du kan smaksette vaniljekremen din?

Du kan ha mørk, smeltet sjokolade i en lun krem og vispe dette sammen til en fløyelsmyk sjokoladekrem. Så kan du koke den opp med sitronsaft og sitronskall og få en deilig "lemon curd". Om du ønsker alle variantene av smaker i denne så hyl ut skal jeg lage et eget innlegg til uken på denne kremen og alle variantene. Slik at dere har oppskrifter å følge. Så legg igjen en kommentar ❤

SKOLEHORN

  • 700 g hvetemel
  • 100 g sukker
  • 1 ts kardemomme
  • 1/2 ts havsalt
  • 1 pk fersk gjær
  • 4,5 dl melk
  • 80 g smør

 

Ha det tørre i en bolle. Smelt smør og ha i melken. Bland den ferske gjæra i melken eller smuldre den i det tørre.

Hell over væsken og elt det hele sammen til en fin og smidig deig. 

La deigen heve i 45 minutter. Legg gjerne plastfolie over slik at deigen får jobbet seg fin og stor. 

Del deigen i fire og kjevle ut runde leiver. Del leiven i 6 eller 8 og ha på vaniljekrem.

Rull sammen hornene og la dem etterheve i minst 20-30 minutter. 

Pensle dem gjerne med egg før du setter de inn i ovnen. 

Stekes på 225 grader varmluft, midt i ovnen i 15 minutter. Følg med! Det kan gå fort på slutten. 

VANILJEKREM

  • 5 dl helmelk
  • 90 g sukker
  • 1 vaniljestang
  • 2 egg
  • 35 g maizena

Ha melk og sukker i en kjele. Har du ikke helmelk kan du faktisk bruke lettmelk. No stress. Men ikke si til Lars Lian eller Pascal at jeg sa det! Snitt vaniljestangen og har frø og stang i melken. Har du ikke vaniljestang, tar du litt vaniljesukker.  Også det må og forbli mellom oss.

I en bolle har du egg og maizena og visper dette sammen til en glatt masse uten klumper. 

Kok opp melken. Når den koker har du i litt av melken i bollen med egg og blander dette sammen. Hell så eggeblandingen opp i melken og rør alt inn. La det hele koke opp og fjern etterpå vaniljestangen. 

Om du ikke liker å ha en vaniljestang i mens kremen blir tykk henter du den ut etter at melken har kokt opp. 

Sett kjelen bort og bruk det som fyll. 

Pynt med melisglasur og kokos ❤

Det blir ikke bedre! Jeg lover dere. 

Et lite tips fra meg. Jeg synes det ble litt lite fyll. Så er du som meg meget glad i fyll kan du kjøre på med litt mer. Det var ikke noe som rant ut, så her er det bare å fylle på :P 

Da tar denne jenta kveld, og går under dusjen. 

I morgen er det en ny dag og nye muligheter ❤

Jeg har lovet dere tips til tøying og det skal komme i morgen om alt går etter planen. Så blir det litt bilder fra noen eventer jeg var på forrige uke, samt en oppsummering hvordan uka var. Det var jo ekstremt mye romantikk i luften denne uka, og selv om alle trodde både jeg og Erik er kjøpt og betalt både når vi er ute og spiser og ellers, så kan jeg love dere at jeg har annet å bruke penger på enn å leie inn en mann på 31 år for å skape blest om bloggen. 

Jeg er forelsket, enkelt og greit.

Tro det eller ei ❤

Sees i morgen! 

Stikk innom for en hysterisk morsom historie klokken 6. 

Jeg trodde aldri jeg skulle gjøre dette:

Dette er helt utrolig. Og jeg trodde aldri det kom til å skje. 

Men jeg har bestemt meg for å åpne kommentarfeltet helt. Det betyr at alle kommentarer kommer gjennom, uansett hva som blir skrevet. 

Det vil være mye lettere for meg å jobbe på denne måten, og da er vi tilbake til der alt startet. Høsten 2010. En blogg, en mamma, baking, humor og litt galskap. Da var kommentarfeltet åpent og jeg har savnet den gode stemningen fra den tiden. 

Det er flere år siden jeg har følt så mye glede i kommentarfeltet som jeg har gjort i dag. 

Det har vært så utrolig riktig av meg å begynne å svare dere mye mer utfyllende. 

Det har mer eller mindre blitt en slags sannhet at jeg som blogger aldri ville rekke over alle kommentarene. Så jeg roet meg litt med det alle sa: Du kan jo umulig bruke all tiden på alle følgerne dine. 

Så feil kan man faktisk ta. 

Langsomt men sikkert ble det mer og mer avstand mellom meg og dere. En avstand jeg aldri likte. Men jeg beroliget meg selv med ordene: Jeg kan jo ikke svare alle. 

Men enn om det er jobben min? Faktisk å gi alle svar? 

Så da 2018 startet, bestemte jeg meg for at det faktisk skulle bli forandringer  i kommentarfeltet. Allerede for to dager siden begynte en av mine mest negative følgere så snakke positivt. Ofte var det kommentarer fra denne personen som ble slettet. Men ikke i 2018. Jeg startet med å svare henne. Nå etter nesten 3 uker har hun også begynt å le med meg i kommentarfeltet. 

Det var for meg denne uken en liten seier. 

Det gledet mitt hjerte, rett og slett. 

Og jeg har savnet det, savnet dere. 

Jeg har vært altfor opptatt med å tenke at, jeg, jeg, kan jo ikke svare alle. 

En kommentar var litt vittig her forleden. Det er nok flere som har lurt på hvorfor jeg har begynt å svare så utfyllende? Jeg fikk spørsmål om jeg ikke hadde venner? Ettersom jeg var så interessert i dere i kommentarfeltet. 

Kanskje det kan virke slik, at jeg ikke har venner? Men det må bare være. 

Jeg føler at vi er tilbake nå, der det hele startet. 

Og det føles så ufattelig godt. 

Noen spydige kommentarer vil jeg få, som nettopp med spørsmål om jeg treffer Erik kun for å ha noe å skrive om på bloggen. Men det kan jeg love dere at om jeg en dag ikke har noe mer å skrive om, da legges bloggen ned. Da går jeg ikke hen og involverer mennesker jeg bryr meg om, for å få ting å skrive om. 

Ellers kan dere lese mitt svar til vedkommende i kommentarfeltet på DETTE INNLEGGET

SÅ må jeg bare si takk, til alle dere fininger, som nå, etter så mange år kommer ut i lyset igjen og deler av deres tanker med meg i dagens kommentarfelt. 

Det varmer! 

Gode klemmer herfra. 

PS. Det kommer en vill oppskrift på vanijlefylte horn her altså som lovet. Om litt. Og så humor i morgen fra 6.00 for de som står opp tidlig. 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

Skal jeg la han gjøre det?

Det er ingen tvil om at minstemann har veldig sterke meninger om ting. Kan vel si at han er en fin blanding av de andre her hjemme. 

Vi baker så ofte vi bare klarer, men Christian er ikke fornøyd mer med vafler, boller eller brownies. Det er FOR enkelt. Som han sa da jeg viste han cookies i en bakebok: Dette er for nybegynnere mamma. Han bakte da sin aller første kransekake. 

Nå er det på igjen. 

Vi skal bake i dag, og vi sitter i bøker og leter etter inspirasjon. 

Han sitter med et halvt øye og ser på serien: Litt av en jobb, og roper plutselig:

Mamma, vi baker en bryllupskake! 

Jeg bare.....eeeeh, hva skal vi med den? Vi spiser den, mamma. 

Det blir litt vel mye kake da? Kanskje?

Nope, det blir det ifølge han ikke :P 

Så nå har han mer eller mindre bedd på sine knær om å få lov til å lage en bryllupskake, og få lov til å sjekke bøker hvor det kun er slike kaker. Han vil helst ha 5 etasjer på den, men jeg har sagt at 3 er maks. 

Så nå må vi sette av en helg hvor vi skal bake bunner, lage blomster og stable 3 kaker oppå hverandre. 

Litt av en jobb! 

Det er ingen av de andre barna som har vært så glade i å bake, og jeg skimter en fremtidig konditor her hjemme altså. Vafler lager han allerede helt selv. Det er jo nokså utrolig egentlig. 

Men det er jo et resultat av at jeg faktisk har måtte la barna slippe til på kjøkkenet. Og slik har han jo bare lært seg mer og mer. 

Hva tror dere? Blir det stress å lage en bryllupskake med en 5 åring? 

Baker dere forresten med barna deres? Kanskje ikke akkurat stablekaker haha, men kaker og boller? 

Først sa jeg at det ikke gikk, da fikk jeg denne reaksjonen: 

Det falt ikke i god jord, så da må vi lete etter inspirasjon i ukene fremover! 

Ha en fin lørdag!

PS. Det kommer en vilt god oppskrift på horn etterpå. Stikk innom...de smakte himmelsk :) 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

50% av oss flirer av deg, Anne Brith

Jeg fikk en kommentar her forleden som traff meg litt. Mange ville nok tro at jeg ble lei meg for kommentaren men det ble jeg ikke. 

Det sto, i korte trekk: Du har 10.000 faste lesere hver dag. Halvparten av dem ler av deg. Hva tenker du om det?

Jeg trenger å snakke litt med dere om akkurat dette. 

Da jeg var liten var jeg minste søster i en flokk på 3. Mamma og pappa har alltid fylt huset med humor, men det var vi døtrene som sto for de fleste hysteriske øyeblikkene. Mamma har alltid sagt at uansett hva mennesker sier til deg så skal du smile, Anne Brith. Helt fra jeg var liten jente, har det vært humoren min som har fått meg dit jeg er i dag. 

På grunn av at jeg alltid smiler og ler, og er i godt humør, har jeg fått muligheter andre ikke har fått. Mennesker vil være sammen med andre som er glade. Det betyr ikke at jeg ikke er lei meg og at jeg går rundt som en glad idiot 100% av tiden. Men jeg ser alltid positivt på ting og er som jeg har nevnt tusen ganger før: Immun for negativitet. 

Det har bare printet seg fast i hodet mitt. 

Noe annet jeg lærte som liten jente, og alltid minst og tynnest, var at jeg ikke måtte være så krenkbar. Om noen lo av meg, så kunne jeg velge å le tilbake eller å bli sur. Jeg har valgt alltid å smile tilbake. 

Jeg har alltid følt meg annerledes, selv i store grupper. Da jeg jobbet som selger i Hallmark var jeg sammen med en annen, de eneste jentene blant 45 selgere. Da jeg jobbet som daglig leder i Blokker, var jeg den yngste lederen ansatt noen gang. Og da jeg jobbet som flyvertinne i KLM, blant tusenvis av mennesker var jeg også annerledes fordi jeg var en av de få norske der. 

Da jeg var enda yngre og spilte håndball var jeg bare 12 år, da jeg fikk spille med de på 14 og 15 år. Slik fortsatte det til jeg ble 16. Jeg var ofte den jenta som fikk 6 på en prøve, noe læreren ofte kunne si høyt i klassen. Da vi festet var jeg den som ble fullest og som gjorde de rareste tingene. 

Jeg gikk veier ikke alle andre gikk. Jeg satte meg mål ikke mange andre gjorde. 

Jeg bestemte meg allerede på ungdomsskolen at jeg ville studere i utlandet og dro bare uker etter til en fremmed familie i England, og brukte store deler av sommeren der. Mamma var fra seg, men jeg lærte at om man bestemte seg for noe, så ble det slik. 

Mange lo av meg også da, men mange beundret meg også. 

Jeg tjente egne penger allerede da jeg var 15 år. 

Å bli ledd av av andre er ikke det verste som kan skje deg i livet. Det verste som kan skje deg, er om du mister deg selv. At du mister troen på deg selv. Den tror og styrken du selv har inni deg. Den er ikke avhengig av eller et resultat av hva andre mener og deg. Den sitter inni deg, og er et resultat av hva du sier til deg selv. 

Så da er vi tilbake til det faktum at kanskje 50% av de som leser bloggen min ler av meg. 

Kan jeg gjøre noe med det? Nope. Skal jeg bruke tiden min på å tenke på det? Nope. 

Du som sitter og ler, skal bare le. Det er helt greit. Kanskje en dag finner du noe du kanskje beundrer i meg, så ler du ikke så mye mer. Eller så sitter du der da og hånflirer. Men da fikk du deg i alle fall en latter da, tenker jeg. Er det noe galt i det? 

Jeg synes ikke det. 

Det plager meg ikke så veldig. Helt ærlig. 

Så lenge jeg og mine nærmeste både kan le om, av og med meg, så har jeg det jeg trenger. 

Og ler du sist, så ler du også muligens best. Men hvem bestemmer hvem som ler sist? 

Kanskje, bare kanskje er det jeg som faktisk gjør det?

Ha en nydelig søndag.....eeeh lørdag.

PS. Jeg har bestemt meg for å fortelle dere om noen veldig vittige historier jeg har opplevd i livet. Som sagt over så har jeg vært en av Norges mest klumsete jenter i alle år. Jeg har utallige historier å komme med og har bestemt meg, etter jeg fikk den kommentaren om at 50% ler av meg, at jeg skal skrive opp de historiene hver morgen. Mange er fra tiden i Nederland, og fra KLM. Der fikk jeg sannelig gjennomgå :P Så fra i morgen bør du sjekke bloggen hver morgen. Nå har jeg også lært meg hvordan autopubliseringen fungerer så da skal det komme hver morgen klokken 6. Helt til jeg ikke har noen vittige historier å fortelle om. Så kan vi alle starte dagen med å le. Om det er om, med eller av, det bestemmer du helt selv :P 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Prinsessekake i paiform ❤

Denne oppskriften er knallgod og den gir ikke bare en prinsessekake i paiform men også et helt brett med kanelsnurrer, eller fylte vaniljehorn om du vil. 

Som du ser på bildene nedenunder så er det bare 1/3 av deigen som går i paiformen. Resten ruller du boller av, lager du kanelsnurrer av, eller lager du noe annet godt av. Du velger. 

Jeg lovet å legge ut oppskriften i dag, så mens barna ser på Norske Talenter sitter jeg her ved kjøkkenbordet.

PRINSESSEKAKE

  • 700 g hvetemel
  • 100 g sukker
  • 1 ts kardemomme
  • 1/2 ts havsalt
  • 1 pk fersk gjær
  • 4,5 dl melk
  • 80 g smør

FYLL

  • smør
  • sukker
  • kanel

Ha det tørre i en bolle. Smelt smør og ha i melken. Bland den ferske gjæra i melken eller smuldre den i det tørre.

Hell over væsken og elt det hele sammen til en fin og smidig deig. 

La deigen heve i 45 minutter. Legg gjerne plastfolie over slik at deigen får jobbet seg fin og stor. 

Del deigen i to og kjevle ut en stor firkantet leiv. Smør på smør, strø på sukker og kanel og rull den opp. Del opp og legg snurrene i paiformen. 

Det som blir igjen kan du legge på et eget brett. 

La dette etterheve i minst 20-30 minutter, og fyll i vaniljekrem rett før du skal sette "kaken" i ovnen.

Stekes på 225 grader varmluft, midt i ovnen i 15-20 minutter. Følg med!

VANILJEKREM

  • 5 dl helmelk
  • 90 g sukker
  • 1 vaniljestang
  • 2 egg
  • 35 g maizena

Ha melk og sukker i en kjele. Har du ikke helmelk kan du faktisk bruke lettmelk. No stress. Men ikke si til Lars Lian eller Pascal at jeg sa det! Snitt vaniljestangen og har frø og stang i melken. Har du ikke vaniljestang, tar du litt vaniljesukker.  Også det må og forbli mellom oss.

I en bolle har du egg og maizena og visper dette sammen til en glatt masse uten klumper. 

Kok opp melken. Når den koker har du i litt av melken i bollen med egg og blander dette sammen. Hell så eggeblandingen opp i melken og rør alt inn. La det hele koke opp og fjern etterpå vaniljestangen. 

Om du ikke liker å ha en vaniljestang i mens kremen blir tykk henter du den ut etter at melken har kokt opp. 

Sett kjelen bort og bruk det som fyll. 

Ikke glem å etterheve prinsessekaken. 

Jeg pensler noen ganger med egg. I dag ble det litt egg på som gir litt ekstra glans. 

Pynt til slutt med litt melis. Her tok jeg bare og laget en melisglasur med melis og vann, da et av barna ikke er fan av min vanlige med sitronsaft. 

Håper dere får en nydelig aften ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Hvordan introdusere han til barna?

Hei dere, 

Jeg lovet å fortelle dere om hva jeg har tenkt rundt akkurat dette temaet. 

Dette er et ømt og noe omdiskutert tema. Jeg lar kommentarfeltet være åpent, men ber dere beherske dere når dere taster. 

Det er tusenvis av mødre og fedre som er i denne situasjonen, hvor det kommer en dag at nå, nå vil jeg introdusere den jeg har blitt glad i til barna. 

Kjære barn, dette er kjæresten. Vær så god, han eller henne må dere dessverre like, for han/hun har jeg blitt glad i. 

Barn får en ny person mer eller mindre tredd nedover, og har lite de skulle sagt. Nå sier ikke jeg at barna skal få lov til å bestemme hvem mamma eller pappa velger som partner, men jeg tror det er viktig å la dem være trygge i det hele. 

Jeg har bestemt meg for å gjøre det litt annerledes:

Jeg har tenkt til å la dem møte Erik mens vi fremdeles dater. 

Jeg skal si ting som det er. Han her liker jeg ekstremt godt, men det er viktig for meg hvordan dere har det sammen med han. Om dere føler dette blir rett, så kan vi etter en stund bli kjærester. 

Jeg vet ikke om det er riktig å gjøre det slik, men jeg føler kanskje det er et mindre press på de små ved å gjøre det sånn. 

Selv om jeg inni meg har tatt et valg, når jeg bestemmer meg for å introdusere barna, så vil jeg være raus med dem og la dem føle at deres mening teller. 

Jeg er absolutt ikke fan av barn som styrer showene som forteller foreldrene hvor skapet skal stå. Her hjemme er det jeg som er den voksne og jeg som velger hvem jeg treffer. Jeg har hørt skrekkhistorier fra kompiser som dater damer hvor barna rett og slett bestemmer om de skal få sove over eller ikke. 

Såpass mye mener jeg ikke barn skal få styre, men det er viktig å la dem kjenne på at denne personen, han liker jeg. Og ja, han kunne jeg tenke meg å ha oftere i huset. 

Barna er tenåringer. Jeg tror at om de forstår at deres tanker og meninger om noe er viktig for meg, så vil de bli enda mer trygge. 

Jeg har nemlig sett hvor ille det kan være når en person kommer inn i livet til barna og ikke klikker i det hele tatt med dem. Jeg har opplevd det. Det skjer ikke. Da er det for sent om man har introdusert noen som ens kjæreste. 

Så derfor velger jeg å gjøre det litt annerledes. 

Dette er han jeg dater. Jeg vil dere skal treffe han. Gjerne over tid, så vil vi kunne se hvordan alt fungerer før man går til skrittet å kalle hverandre kjærester. 

Hva tenker dere? 

Kanskje noen som har vært i samme situasjon som vil dele sine erfaringer? 

PS. Autopubliseringen i dag tidlig slo seg ikke vrang slik jeg trodde. Det var bare jeg som hadde satt opp året 2022. Det var litt i seneste laget å få ut innlegget :P I morgen kommer det et nytt innlegg her klokken 6. 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

På daten skjedde dette:

Jeg hadde absolutt ikke forventet dette, da jeg først ble kjent med Erik. 

Men at han er sporty og stiller opp, er interessert i mitt liv og engasjerer seg synes jeg er kjempebra.

Hva som er viktig for meg ved valg av partner trenger ikke å være viktig for deg. Det betyr at du og jeg har helt forskjellige utgangspunkt og du har helt sikkert mye å utsette på mine valg. Men når det kommer til valg av fremtidig kjæreste så tar jeg valget alene. 

Det betyr at det for meg er viktig å ha en person rundt meg som føler seg komfortabel både foran og bak kamera. Noe annet ville ikke fungert for meg. Altså for meg. Ikke deg og din situasjon. Mange mener også at om man virkelig møter den rette så vil ikke det bety noe, om han ikke likte rampelyset. Jeg bestemte meg for IKKE å treffe menn som ikke ville håndtere det. Det var et av mine første spørsmål, før jeg overhode traff noen: Hva tenker du om å bli filmet eller avbildet i aviser? 

Da Erik ikke følte dette var noe problem, fortalte jeg han hva jeg jobbet med. Det skjedde på vår første meget romantiske date, som jeg skal fortelle senere om. 

Men i går var det altså både kamera og video med på tur. Og det gikk strålende. Hadde ikke forventet at han skulle passe så godt inn. 

Det har også skjedd noe annet den siste tiden, som jeg skal fortelle dere mer om. Noe som fikk meg nokså trygg i situasjonen vi begge er i nå. Noe som er nokså uvanlig når man bare dater, men som jeg gjorde nokså tidlig ❤

Vi spiste 3 retter på Kullt! Fanastisk flott sted, som jeg anbefaler på det varmeste. Både for en date, men også for større grupper. 

Flotte Kristin er daglig leder, og hun har virkelig gjort en bra jobb her. Hovmesteren heter Arne Christian og er en utrolig hyggelig fyr fra Haugesund! 

På Kullt har de en romantisk meny som kalles "Sharing" og den fikk vi forretten vår fra. Det er så utrolig koselig. Med Norges største innendørs kullgrill tilbyr Kullt en variert meny med kjøtt, fisk og skalldyr. Hos Kullt får du deilig mat, knall øl- og vinutvalg og klassiske cocktails. 

Dog, drakk ikke vi alkohol. Jeg er ikke så veldig stor fan av vin og øl, og det er heller ikke Erik. Akkurat det med alkohol er litt viktig for meg, for jeg liker ikke så mye drikking i hverdagen heller. Noen liker jo å ta seg et glass vin hver dag, eller en øl. Men det er ikke noe jeg gjør. Og jeg har alltid følt meg litt utenfor når det kommer til akkurat det. At Erik og jeg er så like også der er et stort pluss. 

Viktigere å kunne kjøre hjem og være fit dagen etterpå.

Vi spilte mellom rettene Shuffelboard og koste oss maks før turen bar mot Cappelen og Treningsfrue sin boklansering. Jeg kommer med et eget innlegg om boken til Camilla, som du forøvrig får kjøpt her. 

Da alle kamera var slått av gikk vi til et sted og koste oss resten av kvelden. Vi fikk en lang og god prat, om mange temaer jeg vet dere også er opptatte av. Det er spørsmål som dukker opp overalt, og jeg skal svare på alle, det lover jeg. Men alt til sin tid. 

Erik og jeg dater. Vi er ikke kjærester. Barna vet at jeg dater og ser på det akkurat slik jeg gjør det: Treffes for å bli kjent med hverandre, for å se om vi liker hverandre godt nok til å bli kjærester. Det er verken mer eller mindre. Om barn på 11-15 år klarer å se forskjellen så håper jeg også dere klarer det! 

Vi skal bruke tiden godt og riktig. Jeg skal ikke forhaste meg inn i noe som helst her, bare så det er sagt. Jeg skjønner at dere stiller spørsmål og vil ha svar, men det er ikke alt jeg selv har svar på enda. 

Jeg har også bestemt meg for noe som er litt utenom det vanlige når det kommer til barna, men det får dere høre om i morgen ❤

Innlegget er skrevet og autopubliseres her i morgen 5.30 så det er bare å stikke innom om du sitter på toget på vei til jobb. 

Ha en nydelig dag! ❤

Booke bord på Kullt? KLIKK HER 

 

 

 

Vil du glede en du kjenner?

Reklame for Finn Schjøll

Hei vakre mennesker ❤

For en utrolig flott kveld vi hadde i går! Det var helt amazing altså. Det beste med dagen i går, var at jeg fant ut hvor deilig det er å være to. Bare det å ha en person ved meg som tar bilder, eller som kan hjelpe meg å bære. Eller en å holde hånden i når jeg forsiktig beveger meg over glattisen. 

Dere som har en mann i livet deres, tenker dere noen ganger på hvor deilig det er å ha en å dele alt med. Prate med, spørre ting om, eller rett og slett bare få litt ekstra hjelp fra? Jeg tror mange tar akkurat dette for gitt. 

Mer om kvelden i et senere innlegg i dag, så stikk gjerne innom ❤

Men det jeg tenkte å fortelle om var: I kveld ble planene litt forandret, da jeg fikk en invitasjon til å komme til Finn Schjøll for å lage en bukett med tulipaner i forbindelsen med tulipanenes dag, som er i morgen. 

Så selv om jeg egentlig skulle reise til Tønsberg med Erik så blir det i stedet tulipaner hos Finn. Dessuten var alle hotellene fullbooket i Tønsberg i kved. Hva skjedde med det? Haha, tydeligvis noe som skjer der nede i dag, ettersom alt er stappet. Så vi møtes etter at jeg har laget en fantastisk bukett. 

Dog tenkte jeg at dette var en fin anledning til å være et medmenneske. Gjøre noe fint for en jeg ikke kjenner ❤

Det er nemlig slik at buketten vi lager i kveld, skal vi få sende til en person vi er glade i. Den blir altså i løpet av morgendagen levert på døren til et fint menneske som fortjener det. 

Så derfor spør jeg deg, min fine følgesvenn her på bloggen: Kjenner du noen som fortjener å få en oppmerksomhet på tulipanenes dag? 

Jeg vil gjerne hjelpe deg som kanskje ikke har mulighet til å bruke av eget budsjett. Kanskje en alenemor som har noen hun vil takke? Eller en annen person som har hatt det tøft, og som har lyst til å sette pris på en person som har hjulpet deg? 

Så legg igjen en kommentar i feltet nedenfor og fortell meg om du vil, hvorfor du vil sette pris på denne personen, og hvilken by eller sted personen bor. Du trenger ikke legge igjen adressen, det finner vi ut av etterpå sammen! Jeg trekker en vinner i kveld ❤

Gode klemmer!

Hennes aller første intervju ❤

I dag er jeg en ekstra stolt mamma ❤

Annika sitt aller første intervju helt alene ligger ute på nett og kommer i papirutgave denne uken!

Det måtte selvsagt bli en prat om det hun elsker aller mest: Cheerleading ❤

Veien frem til der hun er i dag har vært tøff, og veien videre vil bli enda tøffere, men jeg er overbevist om at Annika kommer til å klare det med glans!

Jeg var selv tilstede under intervjuet og jeg har fått alt oversendt på mail, slik at både Annika og jeg kunne lese gjennom alt og godkjenne det som sto der, samt bildene. 

Journalisten Janne Nerheim var utrolig imøtekommende og har i prosessen vært meget opptatt av hvordan Annika har det og hva hun tenker om dette. 

Så jeg må nesten rette en stor takk til Janne, for god oppfølging, mye mer enn forventet. Takk for utallige svar på mail og samtaler på telefon.

Hvis du vil lese hele intervjuet kan du klikke deg inn her ❤

 

Jeg fortalte han at jeg var blogger.....

Det er utrolig mange fordommer der ute. Særlig om oss som blogger. 

Kan du ikke finne deg en normal jobb? Det er vel noe av det jeg hører mest, eller går det an å tjene noe på en blogg, er spørsmål som ofte dukker opp. 

I sommer var jeg ute på byen og jeg bruker ikke si til fremmede at jeg blogger. Det blir ofte mye styr, og rare spørsmål. Men vår venninnegjeng møtte en annen gjeng med menn, og vi ble bedt bort til deres bord. 

Han som var kjekkest og mest kjepphøy, måtte jo selvsagt vite hva alle jobbet med. 

Da turen kom til meg, ropte en av mine venninner ut: Hun blogger hun!

Og han nærmest satt slurken fra drinken i halsen, da han hørte det. Han så bort på meg og sa: JOBBER du som blogger? 

Jeg sa litt stille ja. Og ville helst ikke at det skulle bli et tema mer. 

Men han klarte tydeligvis ikke legge dette bort og ropte høyt: Er du en sånn ROSABLOGGER du da? Hvor jeg bare svarte: Neida, jeg blogger om baking, trening, familie og mine meninger. Han brast ut i latter.

Da flere av vennene hans kom ropte han mot dem: 

MØT rosabloggeren da folkens. Hvor han etterpå lo høyt. 

Jeg følte etter en stund ikke for å sitte med dem noe mer da jeg fikk slike dårlige vibber fra denne fyren, og gikk bort derfra. Men for hver gang vi møttes den kvelden så ropte han ut: ROSABLOGGEREN! Og alt mulig annen drit. 

Da han merket at jeg ikke brydde meg nevneverdig, kom han bort til meg og sa: Hva er det du jobber med da egentlig? Hvordan ser en dag for deg ut? Jeg tenkte at hey, han kan mulig holde en seriøs samtale her. Så jeg svarte hva jeg gjorde og at jeg ofte brukte 10-12 timer hver dag, 7 dager i uka, 365 dager i året på bloggen. 

Han flirte høyt. Han kunne ikke tro at det virkelig var så mye jobb å bare "blogge litt"

Han ga seg ikke med spydighetene og holdt det hele gående i over 3 timer. 

Til slutt var jeg drittlei, og da han spurte: Tjener du noe på den blogginga di da? Da spurte jeg han bare tilbake: Hva tjener du i jobben din da? Han smilte bredt og svarte meg: Jo jeg tjener kanskje 50.000 i måneden. 

Å sa jeg.... da kan du gange din månedslønn med 2 da, så får du min månedslønn.

Han sa en ting til meg etter det, og slang det spydig mot meg: Jeg tror faen meg jeg og skal begynne å blogge!

Inni meg tenkte jeg: Gjør det du. Begynn å blogge du. Start med bloggingen din, og blogg uten en eneste krone i 3-5 år. Så skal vi se hvor lenge du holder ut. De færreste gjør det nemlig. Legg sjela di og all tiden din i en blogg i mange, mange år, uten å få en eneste krone. 

For det er det som kjennetegner topplisten i dag. Det er bloggere som har jobbet beinhardt i mange år, før de begynte å tjene en eneste krone. Og ja de fleste på topplisten tjener godt, men du verden hvor mye jobb de legger i bloggen også.

Det er ikke en åtte til fire jobb. 

De færreste kommer gjennom det. 

Du klarer ikke komme deg på bloggtoppen om du ikke blogger hver eneste dag. Da snakker vi også julaften, 17. mai og bursdager. Bloggere tar sjelden fri. Når bloggere er på ferier, som ofte er sponset, så jobber de. Det er sjelden vi tar oss mer fri enn noen dager. 

Fordi bloggen skal oppdateres. 

Bilder skal tas, det skal redigeres, videoer skal lages, ting skal kjøpes inn. 

Det er ikke "bare" å begynne å blogge. 

Jeg blir så oppgitt når noen spydig sier: Tror jammen jeg skal begynne å blogge jeg også.

Velkommen skal du være. Men forbered deg på å brette opp armene, jobbe mer enn dobbelt så mye som i en helt vanlig jobb. Når du har lagt sjela di i noe, så er det mange som hater deg for det og som gjerne sier det. 

Vit at du i alle fall ikke skal tro du er noe. Og klarer du deg og kommer på bloggtoppen, tjener en million i året, så vil ingen tenke på at timeslønnen din faktisk er like lav som en gjennomsnittslønn, pga alle timene du leger i jobben din. Alle vil tro at du får alt sponset, men ingen vet at du faktisk fører et regnskap ved siden av bloggingen, og melder alle gaver inn til skatteetaten. 

Velkommen skal du være, til å bli den neste nye toppbloggeren. Jeg skal heie deg frem. 

Men ikke si at det er "bare" å blogge litt. For det er det faktisk ikke. 

Gode klemmer ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Foto: Manuela @passionforbaking

Hverdagsbrød i gryte

Det kom inn en god del spørsmål i forrige uke, da jeg bakte grytebrødet mitt. 

Noen visste jeg rett og slett ikke hva jeg skulle svare på, så jeg måtte teste ut en del ting for å gi dere svar. 

Her er noen det jeg fant ut:

  • Tørrgjær som har gått ut på dato kan fint brukes. Jeg brukte nå fra en pose som gikk ut i november i fjor og det gikk fint. Posen var også åpnet og det gikk strålende. 
  • Jeg har alltid litt ekstra mel nedi gryta. Men jeg prøvde uten og det gikk fint. Jeg tror det er pga den ekstreme varmen, at brødet ikke fester seg i gryta.
  • Jeg har bare prøvd ut jerngryter. Mange av dere spør om vanlige kasseroller kan brukes. Om de tåler 275 grader, hvorfor ikke? Test det ut!
  • Du kan bruke en stor gryte til et lite brød. Deigen må ikke fylle hele bunnen. 
  • Brødet holder seg saftig i en hel uke. 

Hvis du går ut fra at du skal ha lik mengde mel som væske, salt og tørrgjær, så kan du lage brødet ditt så stort som du ønsker selv. 

Jeg brukte 400 g hvetemel, 200 g sammalt hvete grov, 100 g havregryn. Dette er til sammen 700 g. Så hadde jeg 2 ts tørrgjær, 1 ts salt. 

Væsken var 6 dl kaldt vanno g 1 dl olje. Altså til sammen 7 dl. 

Jeg bruker en jerngryte som er ca. 25 cm i diameter og du ser at brødet mitt fyller denne fint. 

Har du en større gryte kan du altså legge på det du ønsker, men øk gjerne da også mengden tørrgjær. 

Saftigheten kommer av at det rett og slett ikke er så mye mel i deigen. 

HVERDAGSBRØD I GRYTE

  • 400 g hvetemel
  • 200 g sammalt hvete grov
  • 100 g havregryn
  • 2 ts tørrgjær
  • 1 ts salt
  • 6 dl kaldt vann
  • 1 dl olje

Bland alt sammen i en bolle og sett dette kaldt. Dekk bollen med plastfolie.

Ta det ut på morningen litt over en time før du skal steke brødet. 

Elt deigen sammen og ha mel over. Dekk det igjen med folie og la det stå en time på kjøkkenbenken. 

20 minutter før du skal steke brødet setter du ovnen din på max temperatur og setter gryta inn i ovnen. 

Pass på dette blir varmt.

Ta ut gryten og hell deigen i den glovarme gryten. Så legger du på lokket og steker brødet i 20 min på høyeste temperatur. hos meg er dette 275 grader. 

Min ovn er fra Gorenje og jeg har på varmluft. Sette det på nest nederste rille.

Etter 20 minutter tar du av lokket, skrur ned varmen til 220 grader og steker det videre i 20 til 30 minutter. 

Følg med!

La brødet avkjøle på rist ❤

Enjoy!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Last Week ❤

Siste uken har det vært mye romantikk i luften gitt ❤

Jeg har fått høre om forlovelser, blitt invitert i bryllup og begynt planleggingen til tidenes bryllupskake, som jeg skal lage for to mennesker som står mitt hjerte veldig nært ❤

Jeg og Sofie har avtalt en dobbeldate, jeg har sagt ja til Stina ( Stinablogg) og skal bake til hennes bursdag, jeg har planlagt en fin date denne uken med Erik og jeg har fått enormt masse fine meldinger fra dere! 

Hele uken har vært en eneste opptur! Det endte i går med en tur til Norges Idrettshøyskole, hvor mammahjertet bare boblet over i stolthet over en sønn ❤

Livet er bra ❤

Uken var meget hektisk. Men kommende uke vil nok bli enda mer travel, så det er bare å stålsette seg. Jeg skulle i går legge ut middagsplanen vår, men tro det eller ei, vi klarte å brenne risen og fiskegryta. Jeg må bare le av hele greia. Det ble så mye styr her hjemme på ettermiddagen at ingen husket på å sjekke risen. 

Det ble derfor middag 2 timer senere og da var det mørkt. Så kommende uke skal jeg gjøre klart innlegget allerede før helgen slik at det ligger klart til søndag. Jeg vet at mange av dere vil ha både oppskrifter og handlelister. 

Det kommer jo en del ufine kommentarer, som jeg frem til nå har slettet. Men jeg bestemte meg i forrige uke at jeg skal slippe gjennom det meste. Dere skal få svar på det dere lurer på. Jeg tror det er en fin ting å tørre å stå i motgang. Jeg har ikke noe problemer med å forsvare mine handlinger. Et menneske sin første tanke når man får kritikk er jo at man skal slette det, men det vil jo aldri forsvinne. De som lurer vil jo lure selv om jeg sletter. Så heretter skal jeg være mer flink til å slippe gjennom alt av negative tilbakemeldinger. Det vil også gjøre meg bedre og dere som spør vil faktisk vite at jeg har lest det. 

Men kommentarer som går på barnas utseendet eller synsinger om barna eller Erik, vil jeg ikke slippe gjennom. Det tror jeg dere forstår. Hva dere mener om han eller meg, og mine valg rundt partner kan jeg ikke dele. Det var en kommentar i går som var så ufattelig vond å lese, og jeg sendte den videre til mitt nye management og de ble satt ut. 

Så vi bestemte oss for at vi skulle sette grensen på hva som slippes gjennom der. 

Jeg delte altså et bilde av meg og Erik på lørdag. Han gjorde det først på sin snap, så da spurte jeg om han var komfortabel med at jeg gjorde det samme? Og det var greit. 

Denne uken skal vi på date på onsdag, og etter det skal han få være med på Camillas ( treningsfrue) sin boklansering! 

På torsdag skal vi til Tønsberg og se på båt og vannskuter. Haha. Det var hans tur til å velge. Men det gleder jeg meg faktisk til, for jeg vet jo så lite om båter og ettersom Erik bor på båten nesten hele sommeren så må jo jeg også vite litt om dette. Altså før noen henger seg opp i dette så "bor" han ikke på en båt. Han bare elsker å være på hytta og på vannet. Som svømmetrener i NSF, så må jeg jo si at vi er en bra match også der. For jeg elsker jo alt som har med vann å gjøre selv. Svømming, snorkling, dykking, surfing og generelt alt livet ved sjøen på en varm sommerdag. 

Det blir fint tror jeg ❤

Det var Espen som besøkte Norges Idrettshøyskole ❤ Han var støl i dag etter all treningen! Tror de hadde en nydelig og motiverende dag, hele gjengen! 

Nå skal jeg komme meg opp og ut av sengen. Det er et grytebrød som skal inn i ovnen, og noen makroner som skal lages. 

Søsteren min kommer også på besøk hit denne uken og minstemann er på plass igjen. Dog blir det bare for noen dager for pappaen ringte og spurte om han kunne få ha han litt ekstra? Hva svarer man på det da? Det er jo min uke liksom,og så skal jeg bare få 4 av mine 7 dager? 

Jeg svarte: 

Selvsagt skal dere få gjøre det dere har planlagt. Christian kommer til å ha en super uke og lage masse fine minner med pappaen. Og jeg, jeg får bare dytte 7 dagers kjærlighet inn i 4. Tipper det går strålende ❤

Ha en nydelig mandag!

PS. Nå er det ikke lenge til jeg skal røpe hva det er jeg har jobbet med de siste 2 mnd. Skal i møte i morgen og får høre alt av datoer for lansering da! 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

 

Soverommet mitt ❤

Det ble et ras av spørsmål i dag da jeg snappet deler av soverommet. 

Jeg har ikke tenkt på at soverommet mitt er noe å fortelle om, men når jeg får 20-25 spørsmål om akkurat det samme, så skjønner jeg at det er flere som lurer. 

Så her kommer noen av spørsmålene deres med svar fra meg: 

Hvor er den rosa genseren fra? 

Jeg har 6-7 stykker, men de jeg bruker mest er de på bildet over. Fra venstre er de fra: H&M, Mango; H&M og Ganni

Hvor er skapene dine fra? 

De er fra Signedby.no  Skapene er av mahogni og veier noen kilo men jeg liker veldig godt at de er så stødige.

Hvor kjøpte du vesken din? 

Jeg skulle kjøpe den på Eger rett før jul, men den var utsolgt. Så tipset Silje Pedersen ( min stylist) meg om at jeg kunne dra til selve butikken i Nedre Slottsgate. Det gjorde jeg og sparte faktisk 1200.- på å gå 500 meter. Silje er fantastisk sånn sett. Hun bare vet hvor ting må kjøpes ❤

Hvor er sengesettet ditt fra?

Jeg har 3 sett jeg rullerer med. De to fineste er fra Høie, og det jeg elsker mest er det som kalles Frida. Jeg har det i blått, men ønsker meg det i beige også! Elsker Høie ❤

Hvor har du kjøpt putene dine? 

De store hotellputene på sengen er fra Kid, mener jeg. Kid på Strømmen, rett over Bohus har super service ❤

Hvor er den rosa pysjen din fra? 

Den er kjøpt på Zalando og er fra Ralph Lauren. Jeg og Annika fikk like til jul ❤

Hvor er skrivebordet ditt fra? 

Det fikk jeg gratis på finn med spisebordet vårt 

Hvor er pleddet med stjerner fra?

Det er fra Riviera Maison, en av mine favorittbutikker. Jeg forelsket meg i merket da jeg bodde i Amsterdam. Den aller første Riviera Maison var nemlig vegg i vegg med en butikk jeg var daglig leder på i sin til på Gelderlandplein. For en fantastisk tid det faktisk var! Men da ble jeg altså hekta på Riviera Maison. 

Det var noen av spørsmålene som kom inn i dag. Tips til dere som bor i Oslo. Tulipaner koster kun 49.- på Ikea nå, mot 99.- på alt annet av butikker. Er det mulgi liksom? 

Håper dere har en fin kveld ❤

Flere spørsmål? Still dem i komemntarfeltet!

Love at first sight ❤

I dag gikk turen til Ikea. 

Midt i verste "lørdagsstress" valgte jeg å be med Erik på tur ❤

Jeg må egentlig si at det faktisk ikke var så veldig travelt der. Mulig jeg rett og slett ikke så annet enn oss to haha, men jeg mener det virkelig, det var helt greit. 

Jeg har allerede bestilt meg en ny sofa, som forhåpentligvis kommer om 2-3 uker. Så denne turen var mer for å kjøpe en del småting jeg trenger på kjøkkenet. Så var det jo også en fin anledning til å sjekke ut hva Erik liker av interiør, sofa, kjøkken osv. 

Ikea på lørdager kan være en prøvelse for de fleste. 

Jeg var i går hos frisøren min, Toofan. Det siste han sa før jeg klemte han og dra var: Ikke ta med Erik på Ikea. Det er ikke et sted å være på lørdager haha. 

Men det gikk helt fint. 

Hva ville jeg kjøpt på Ikea til mitt nye hus? 

Annika ønsker seg et sminkebord, sven vil ha en liten sovesofa. Så tror jeg at det blir en sofa på et sted for barna. En annen enn den jeg har kjøpt. Den får vi håpe passer i det nye huset. Men vi testet ut en skikkelig fin sofa, som vi begge mente ville passet til en kjellerstue eller loftstue, som sikker gir plass til 6 stykker. En slags liggesofa om det sier dere noe? 

Ved siden av kunne jeg tenke meg noen stoler, og kanskje et kjøkken. Det på bildet over var veldig fint. Jeg tror jeg forelsket meg i det, idet jeg så det. Elsker at det er litt annerledes ❤ Ellers må jeg si at jeg fremover skal ta turen innom Riviera Maison, Home & Cottage, Bohus, Skeidar mm. Rett og slett for å oppdatere meg på hva det er som er der ute. 

Jeg fikk svar på en del spørsmål om hvordan Erik ser for seg å innrede sitt drømmehus, og fant ut hva han ikke liker og hva han synes er pent. 

Veldig kjekt faktisk å ta en date på Ikea. Det burde man faktisk gjøre før man involverer seg i noen, for da ser man virkelig hvordan den andre er. Særlig når det kommer til tålmodighet. 

Jeg begynner å danne meg et bilde av hvordan mitt fremtidige hjem skal se ut. Det er enda mye som skal på plass, men jeg gleder meg ekstremt til våren og at jeg skal begynne å gå på visninger. Vi har begynt å titte litt rundt, men så langt har det ikke vært noen hus som vi har følt var fine. Det kan hende vi flytter lengre på oss enn først antatt. Det er flere i familien som stemmer for akkurat det om dagen. 

Vi fikk også tatt en prat om Instagram og hvilke verdier vi står for, og hva jeg synes er viktig. Jeg er feks veldig glad i dyr, og takker Gud for at verden har blitt så opplyst nå at vi rett og slett ikke rir på elefanter og kameler mer. Besøke Sea World eller svømme med fangede delfiner ville jeg heller aldri gjort. Men for 7 år siden visste jeg ikke det jeg gjør i dag. Det betyr heldigvis at også jeg har lært noe de siste årene, og tenker at det jeg la ut i sosiale medier for 7-8 år siden faktisk ikke passer seg i dag. Selv om ting var ment som en spøk, da, betyr ikke at det er ok. 

Det må alltid være rom for å forbedre seg.

Forbedre meg selv har jeg i alle fall gjort til gangs denne uken. Jeg har begynt å trene og spiser veldig sunt om dagen. 

Aktivitet og sunnere mat, samt null godis og brus har ført til at vekten som stadig gikk opp over har stoppet. Hurra for det, for jeg trenger å få på meg mine fine bukser igjen!

Men i dag er det lørdag og da er det lov å kose seg med brus, pizza, is og godteri. Og det fikk vi jammen testet litt av på Ikea. 

Jeg snappet forresten litt fra soverommet mitt i dag og fikk masse spørsmål fra dere. Derfor skal jeg skrive et innlegg med svar på alle spørsmål. 

For dere som ønsker litt romantikk på spotify så har jeg laget en spilleliste som bare er så god ❤ Jeg lagde den lenge før jul, og kalte den da allerede Anne Brith & Erik ❤ Men så fikk jeg i julen hos mamma og pappa et innfall av paranoia og forandret den til A + E ❤ haha.... men det er noen finfine sanger på den, så om du er litt i love-modus er det bare å klikke seg inn. 

Det kommer altså noen flere innlegg her i kveld! Bare så dere vet....

Be kind to unkind people, they need it the most 

Klemmer ❤

Jeg la ut et bilde av oss to på snapchat. På mystory annebrith.no 

 

 

 

 

Vis meg hvem du er!

Det er på tide å ta et oppgjør med dere. Dere som mener jeg er en dårlig mor for mine barn. Dere som mener at barna mine kommer til å få psykiske problemer med at jeg eksponerer dem på bloggen. 

Barn skal ikke eksponeres på nett.

Personlig mener jeg at internett ikke er farlig. 

Der starter altså min og manges uenighet. Noen mener nemlig at man skal være veldig forsiktige med hva man deler på nett. 

Jeg ser internett som en mulighet. En mulighet for å nå frem. Men så lenge du og jeg ikke enes om akkurat det vil vi for alltid strides. Du vil aldri klare å finne deg i hvorfor jeg ikke ser på internett som like farlig som deg og du vil i all fremtid prøve å overbevise meg om at internett faktisk ER farlig. 

Du deler barnas privatliv. 

Privatliv for meg og for oss er de aller mest private stundene. Bursdager og hva barna får i gaver. Julaften feks. Det har aldri blitt lagt ut hva barna fikk av de nærmeste. Noen ting har vi delt men langtfra alt. Jeg deler heller aldri bilder fra barnerommene eller bilder fra deres bursdagsfeiringer. Det som deles er ikke privatlivet. Tanker og følelser som er private, som jeg snakker med dem om, forblir mellom oss. 

Men vi deler morsomme øyeblikk. Vi deler latter og glede. Fremtidsdrømmer, planer osv. Annika vil bli advokat, Sven lege. Det har de begge lagt ut og snakket offentlig om. Det er ikke noen hemmelighet. 

Men det blir vanskelig, når du ikke godtar at jeg snakker om barna mine, uansett hva vi gjør. Du henger alt på knaggen: Barn har rett til privatliv. Hva om barna ber meg om å dele ting? Har du tenkt på det? 

Du skal beskytte dine barn!

Hvem i alle dager er du til å fortelle meg at jeg ikke beskytter mine barn? Hvor var du sommeren i 2009, da jeg tok grep og gjorde det et fåtall mødre ville gjort? Hva vet du om hva jeg har ofret for dem? Du vet ingenting. Når du sier at jeg ikke beskytter mine barn, klarer jeg ikke annet enn å riste på hodet. Jeg beskytter mine barn så godt som en mamma ville gjort og om mulig enda bedre. 

Det at jeg deler bilder av mine barn gir ikke deg frikort til å diskutere hvordan de ser ut, hvilken psyke de har eller hva de måtte føle. Jeg er ikke skyld i at du oppfører deg som et tyrann på nett. Du velger selv å skrive nedlatende om mine barn og det er ditt ansvar. Jeg kommer aldri til å slutte å skrive om mine barn. Heldigvis er de såpass store nå at de bestemmer fullt og helt selv hva som skal deles og så sent som i kveld sa Sven til meg: Mamma, når jeg blir 18 år har jeg lyst til å skrive en bok. Sannheten om det å være barn av en profilert blogger. Så vil de som tror vi har det så ille en gang for alle skjønne at du har vært en god mamma for oss. 

Jeg tar valg for mine barn

Dette er også vanskelig å svelge for mange. Jeg tar valg for mine barn. Du for dine. Men jeg skjønner at du ikke mener jeg tar gode nok valg. Jeg vil aldri kunne vinne denne diskusjonen med deg, fordi vi er uenige. Vi vil for alltid forbli uenige. Også i fremtiden. Om mine barn skulle stilt opp og sagt at de var helt ok med det så er du av typen som aldri ville tro på det uansett. Du ville sagt at jeg har hjernevasket barna mine, eller at de ikke tør å si meg imot. At jeg tar valg for mine barn klarer du rett og slett ikke å godta. 

Men du må godta det. Om du mener jeg ikke er bra for mine barn så må du melde meg til barnevernet. De er velkommen hit til meg. Jeg tar imot dem med åpne armer. 

Vis meg hvem du er!

Dere klager og roper om at jeg ikke diskuterer med dere. Men det er vanskelig å diskutere med usaklige og anonyme mennesker. Dette innlegget vil ikke være mulig å kommentere på. Jeg skal en gang for alle svare på alt av kritikk på hvorfor jeg deler mine barn på bloggen. Men det skal gjøres på facebook. Vis meg hvem du er. Tør å stå for den du er og det du mener, med fullt navn. Så skal jeg ta diskusjonen. Jeg har gjort det før og gjør det nå igjen. 

Dere spør meg hver eneste uke hvorfor jeg deler barna mine på bloggen. Dere vil at jeg skal slutte med det. Men jeg kommer ikke til å gjøre det. 

Det er der saken står i dag. 

Vi må være enig om at vi er uenig. Og dere må godta at når man føler man snakker til et tre gjentatte ganger så til syvende og sist så holder det opp også for meg. Jeg orker ikke diskutere det mer. Det er en evig rundgang. 

Mine eldste 2 barn er gamle nok til å ha egen blogg. De har begynt å jobbe og tjener egne penger. De er oppegående mennesker som har sterke meninger. 

Du har ikke nok kunnskap om oss som familie, om meg som mamma og livene til mine barn, til å kunne si at jeg ikke tar vare på barna mine og at jeg ødelegger deres barndom. Du skulle bare visst. 

Men det nytter ikke uansett hva jeg sier, for du har bestemt deg for å fortsette denne heksejakten på meg, uansett hvor lenge den vil pågå. 

Jeg gir meg ikke,jeg skal fortsette å blogge. Dette er jobben min. Du kommer nok heller ikke til å gi deg. 

Hva vinner vi på det? 

Ikke noe. 

Det vi vinner på er å holde en saklig diskusjon. Kom med linker til studier. Noe mange av dere gjør. Snakk med meg, men ikke skjell meg ut. Vis meg hvem du er, legg igjen navn og en epostadresse. Tør å stå for meningene dine. Ikke gjem deg bak en anonym knapp. 

Det er mange der ute som har kritisert meg som har fått meg til å tenke. Så sent som i høst sa jeg til tv2 i et intervju at jeg var glad for at folk er skeptiske. For hadde vi ikke hatt skeptikere så ville vi ikke beveget oss fremover. Verden hadde blitt et dårlig sted å være. Heldigvis forandrer vi oss, noe jeg også sa i intervjuet. Det jeg la ut for 2-3 år siden ville jeg nok aldri lagt ut i dag. Jeg forandrer meg også. men ikke heng meg for noe som skjedde for 3 år siden. Det blir for dumt.

Jeg tar gjerne diskusjoner. De som sier jeg ikke tør det, lyver. 

Men vis meg hvem du er!

Og når diskusjonen er over, må vi kunne gå hver til vårt uten å hate hverandre. Vi må kunne respektere at vi har forskjellige meninger og at vi tar ulike valg. 

Gjør vi ikke det er dette dødfødt!

Diskusjonen er åpen i dette kommentarfeltet på facebook. 

Møt stalkeren min: Hege!

Det er faktisk nokså lenge siden det startet. Jeg følte det som en slags uggen greie først. Jeg begynte å kjenne henne igjen i kommentarfeltet. 

Alltid de samme stygge kommentarene. Litt nedlatende. Jeg fikk alltid en dårlig magefølelse av det. Dagene mine begynte å bli preget av at jeg leste hvor dårlig person jeg var. Det kom alltid fra den samme personen: Hege. 

Etter en stund begynte jeg å blokkere ip adressene hennes. Men det fungerer egentlig nokså dårlig, for man kan bare lage seg en ny, eller logge på en ny enhet, så vips kan man kommentere igjen. Blokkering fungerte ikke.

Jeg prøvde å være saklig, diskutere, få henne til å forstå at vi ikke hadde samme meninger, men det gikk ikke. Uansett hva jeg gjorde var det feil. 

Jeg begynte å grue meg til å lese kommentarene. Jeg følte meg veldig alene. Hadde jo ingen jeg kunne dele noe med. Det var meg og barna. 

I høst gikk det for langt. Det begynte å komme kommentarer om eventer jeg hadde vært på. Steder hun også var på fordi vi begge hadde barn i samme idrettsmiljø. Alt jeg foretok meg ble kommentert. 

Jeg tok en samtale med Nettavisen og bestemt meg for å anmelde saken. Jeg måtte bruke tid på å printe ut hundrevis av kommentarer for å dokumentere hvor ille det var. 

I den uken jeg samlet bevis, tok jeg tastaturet fatt og sendte damen en mail. 

Jeg skrev: 

Hei Hege,

Var hos politiet på tirsdag og har bestemt meg for å anmelde deg for trakassering og sjikane. 

Politiet har prøvd å kontakte deg uten hell. Samme har jeg. 

Du er velkommen til å ringe meg, men nå har det gått så langt at jeg har bestemt meg for å anmelde deg. Forhåpentligvis får du også da et besøksforbud. Noe politiet i denne saken så som en mulig løsning på trakasseringen din. 

Svaret som kom var angrende. Det ble mailet litt frem og tilbake og jeg følte jeg hadde med en angrende part å gjøre. Min mamma har alltid fortalt meg at å tilgi er noe av det viktigste vi mennesker gjør. Jeg fikk dette ( deler av tekst) etter en stund:  

Hei Anne Brith.

Har tenkt og skrive til deg i mange dager men ikke klart og ta mot til meg. Men prøver nå.

Jeg vil først og fremst si unnskyld til deg. Unnskyld for alt jeg har skrevet,at jeg har vært spydig og sint.

Jeg skammer meg virkelig og som voksent menneske skal jeg ikke oppføre meg slik. Men tror alt for mye gikk mot meg. Har en mann som har vært igjennom mye og uten noe særlig venner så ble ting som  det ble.

Jeg forventer overhode ikke at du skal tilgi meg men for at jeg skal få det bedre med min samvittighet, så måtte jeg sende denne mail.

Jeg svarte: 

Hei Hege,

Takk for mailen. 

Jeg kunne, tro det eller ei, tenke meg å treffe deg for en prat. 

Er dette noe du kunne tenke deg?

Jeg synes det er riktig om vi kunne møttes og så prate og klemme hverandre og så legge det bak oss. 

Ha en fin dag. 

Dette kom tilbake ( deler av tekst) og med det følte jeg at ting var skværet opp: 

Hei.

Å jeg ble så glad for at du virkelig svarte meg Anne Brith. Tårene triller her akkurat nå.

Jeg har ikke flust med venner og med en mann som til tider er meget syk så har jeg dager som er vanskelig. Jeg skammer meg virkelig over hvordan jeg har oppført meg og ett voksent menneske skal ikke være slik og det er jo ikke dette jeg lærer mine to jenter.

Nå bor jo jeg ett godt stykke unna deg men regner med at jeg ser deg på Norwegian open. Min datter på xx startet med cheer for 1 år siden. Hun valgte nå etter sommerferien og gå over på cheerleading og vi fikk også ett gledeshyl da hun gikk rett inn på elitelaget til xxx.

Da Annika skulle på opptak så spør jeg min datter." hva tror du? tror du annika kommer med på elitelget? svaret kom kontant " mamma,om ikke hun kommer med så er det noe galt,fordi hun er meget flink

Jeg lover at ser jeg deg under konkurransen så skal jeg si hei til deg

 

Jeg trodde at ting var over. Men nå er det på igjen.

Nytt år ny trakassering. Og det er ikke bare jeg som får gjennomgå. 

Hele tråden kan leses på forumet kvinneguide. LINK HER

Jeg har det siste året sendt over 30 mail til kvinneguidens forumansvarlig Hanne om å slette, moderere og helst advare brukere som anonymt trakkaserer, forteller usannheter og påstår ting. Særlig der barna mine blir nevnt. Ingen har blitt utestengt eller fått advarsler. 

Tråden har utartet seg slik at barna mine ikke blir nevnt med navn mer. De kalles makronene, og diskuteres daglig. Slik går det under radaren. Annika omtales som rosamakronen, for at det ikke skal modereres. Det har blitt diskutert ting om mine barn som absolutt ikke tåler dagens lys. Noe har blitt fjernet men jeg har det siste halve året sendt mail til kvinneguiden ukentlig. Jeg har hundrevis av skjermbilder. 

Fra Kvinneguiden fikk jeg som svar: Håper du kan ha litt forståelse for at vi skal følge med på mange hundre tråder døgnet rundt, og at moderatorene gjør dette på fritiden sin. Derfor tar det noen ganger litt for lang tid for at ting blir slettet, samt at det noen ganger kan være noen innlegg som burde vært slettet, men som blir stående, når en moderator skal sitte og gå gjennom alle trådene på Rampelys kontinuerlig.

Kjære kvinneguiden: Jeg håper dere har forståelse for at vi er mennesker med følelser, og at våre barn skal beskyttes. 

Her er noen av forumreglene:

1. Du kan ikke poste innhold med krenkende, hetsende, injurierende utsagn, samt trakassering eller trusler.

2. Spekulasjoner eller ryktespredning. Det er ikke tillatt å spre rykter gjennom vårt forum, eller spekulere rundt årsaks-sammenhenger man ikke kjenner, når dette vurderes å være til skade for den eller de omtalte partene. Spekulasjoner om trolling ryddes under denne regelen.

3. Latterliggjøring. Tråder og innlegg som kun opprettes til latterliggjøring av noen tillates ikke, selv om de ellers ikke kan karakteriseres så sterkt som hets eller krenkelser.

Om barn sier forumansvarlig: 

Barn har et særskilt vern både i norsk lov og i Vær varsom-plakaten. Uavhengig av hvordan andre velger å omtale sine egne eller andres barn, har vi i Egmont et selvstendig ansvar for hva som publiseres på våre plattformer. På Kvinneguidens forum vil omtale av barn bli moderert strengt. Bruk av barns navn er ikke tillatt. Omtale av barns utseende, helse eller generelt barns livsførsel er ikke tillatt. Denne beslutningen er tatt av Egmont.

Disse 3 reglene og det om barn brytes DAGLIG på kvinneguiden. Og ingen moderatorer sletter, før man selv er inne og sier at nå, nå har det gått for langt. 

Det er vondt å se. 

Ofte har svarene vært: Det er vanskelig for oss å finne det du skriver, for vi ser tråden på en annen måte. Så det som ligger på vår side 140 er ikke din side 140. Ergo har mye blitt stående. Det har vært en vanskelig jobb for moderatorene. 

Tråder har blitt stengt og det har blitt startet nye tråder. 

Jeg tåler veldig godt å bli diskutert. Men når diskusjonen går over til daglig sjikane og trakassering så er det nok, også for meg. 

Min stalker Hege, som går under et annet kallenavn på Kvinneguiden, har skrevet over 2000 kommentarer der. Flere av dem har blitt kommentert av andre, at de har vært over streken. Til tider har ting roet seg. 

Men vet dere.

Det har vært utrolig vondt og det ER utrolig vondt! Særlig fordi jeg er alene. Jeg har ingen andre voksne å snakke med dette om. 

Dette er kvinner. For det meste. Kvinner som du og jeg. Som helt sikkert også som du og jeg sliter med å få endene til å møtes. Mødre, som du og jeg, som ikke vil annet for våre barn enn at de skal bli lykkelige. Venninner, som du og jeg, som i hverdagen møter motgang og gråter. Søstre som du og jeg, som helt sikkert også har mistet noen de er glade i eller som sliter med sykdom. 

Dette er kvinner. Slike som du og jeg. Ja, du ja, du som er kvinne og som leser bloggen min, og som jeg er blitt så glad i. 

Er det sånn at vi bare skal godta at kvinner oppfører seg sånn på nett? Uten at det får konsekvenser?  Her er det en mamma, med barn. Tydeligvis i samme miljø som meg. Som vier livet sitt på å gjøre mitt liv surt. 

Hun er ikke alene for å si det slik. Det kan dere lese om i selve tråden. 

Har virkelig ikke Kvinneguiden et ansvar for å moderere dette anonyme forumet? Hva føler de når de legger tilrette for sjikane, ryktespredning og trakassering? Hva med unge, store bloggere som blir trakassert? De har en helt annen psyke enn det jeg har. Hva vil skje om en som blir omtalt der velger å ta livet sitt? Det vil ikke være unikt i historien. Da er det for sent å angre på bokstaver som har blitt tastet ned i sinne. Liv kan gå tapt. Jeg mener det. 

Det er ikke greit at det sladres og spekuleres i mine barn og han jeg har møtt. Dere kan diskutere meg, jeg tåler det. 

Det jeg sliter mest med er ondskapen som oppstår, når mørket faller på og vi kan være anonyme. 

Mye av det som har blitt slettet nå på morgenkvisten stakk meg i hjertet. Det var sårt å lese. Vondt å se, rett og slett. Noe fikk meg selvsagt til å tvile på meg selv. For det er det slike stygge ting gjør med deg. Også jeg begynner å tvile på om jeg gjør det riktige. 

Jeg møtte en mann, en jeg ikke visste hvem var. En som ikke visste hvem jeg var. Så fant vi tonen. Det var ikke noe mer enn det. Ingen av oss er sammen med den andre pga penger eller kjendisstatus. Det er tydeligvis vanskelig å forstå. Kanskje blir det ikke oss? Men kanskje blir det oss, tross alle forskjeller? Hvem er du til å dømme meg eller han? 

Jeg trodde det gode inni oss var sterkere enn ondskapen. Men det er ikke det. 

Dessverre!

Og det gjør meg jævlig trist!

 

 

Skal jeg virkelig gjøre det?

Det deilige med at det snør ute er at alt blir lyst og hvitt ❤

Man blir glad av det! 

De siste dagene har jeg vært litt for meg selv. Brukt litt tid på å fordøye det som skjedde på tirsdag. 

Jeg var jo i en lang samtale angående noe som skal komme på tv. Og det var utrolig spennende. Jeg har alltid ment at om jeg skulle være med på noe på tv, så måtte det være noe, der jeg fikk lov til å være meg selv. Helt ekte og usminket. Tørre å bruke min tid på tv til å formidle noen av de tingene jeg brenner for. 

For at det skal bli ekte så må grenser noen ganger brytes. Da mener jeg mine egne. Skal jeg virkelig slippe et kamera så tett innpå? På det aller mest private? Ting jeg er redd for å ta opp her på bloggen, fordi jeg vet at det kommer til å komme reaksjoner, skal jeg dele på skjermen. 

Valget ble tatt. Jeg sa ja til det ❤

Jeg ringte en av mine bestevenner etter møtet og fortalte om mine planer. Han svarte med å si: Oj. Ja, det er jo deg da. Men du vet det kommer til å komme reaksjoner. Det blir overskrifter. Du er ikke redd for at du setter din egen lykke på spill nå? Tja, jeg tror ikke det, svarte jeg. Jeg føler at magefølelsen er såpass god nå at det er riktig. 

Det blir litt som å snakke om han jeg har truffet, som forresten heter Erik. Skal jeg ikke snakke om han fordi det er en sjanse for at ting ikke kommer til å gå? 

Jeg husker veldig godt en av de fineste samtalene jeg hadde med han i jula. Jeg sa direkte: Du vet at ingen forhold varer evig? Og om dette varer i 3 uker eller 3 måneder så er det viktigste at vi har det bra så lenge det varer. 

Innerst inne ønsker vel alle at noe skal vare livet ut, men statistikken er jo så utrolig avslørende der. Vi klarer det ikke. SÅ la oss heller være realister. 

Han så på meg og sa: Hva om du bestemmer deg for at dette skal vare? Det må jo være målet!

Og han har jo rett i det da! 

Det har ikke vært første gangen han har overrasket meg, for å si det sånn.

Jeg har de siste dagene også vært litt tankefull rundt de som ikke liker meg, og de som skriver usannheter om meg på nett, skulle finne ut hvem han var og begynne å skrive og diskutere ting om oss. Jeg har hatt det som en slags greie hengende over meg de siste dagene. 

Så derfor sier jeg det like godt rett ut: Han er 31 år og kommer fra Bærum. 

Jeg har jo klart å lure han med på Ikea på lørdag så jeg tipper det er mange som kommer til å treffe på oss, og vi har allerede truffet på mange av dere når vi har vært ute i Oslo, i tiden vi har datet. Det er bare hyggelig, men nå vet dere altså. Si gjerne hei, og ta bilder, men jeg synes det er fair om dere spør først. For han har faktisk ikke bedt om å være offentlig. 

Møtet med coachen min Mr. T ble også alt annet enn forventet. Der begynte det en nokså stor prosess i topplokket. Det var særdeles interessant og nokså spennende å sette kursen sammen med han mot 2020. 

Ingen klarer å være på topp hele tiden. 

Når man når noen mål så må man reflektere og samle seg. Samtidig som man, når man jobber mot målet må holde balanse. Det er litt som å surfe, for de som kan det. Vil man for mye, så faller man. Det er viktig å lene seg litt tilbake, og være litt avslappet. Vite når man skal være på topp og planlegge det. 

Jeg nådde noen viktige mål i 2017. Og visste ikke helt hva jeg skulle sette meg som mål i 2018, annet enn mer baking. Men nå, etter de siste dagene har det blitt mer klart for meg. Litt skummelt er det, men om man ikke tør å gå utenfor komfortsonen så vil man heller ikke oppleve det beste!

Og det er det jeg skal ha ❤

PS Visste du at rosa roser har en betydning? Dette fant jeg på nett om disse rosene: 

Medium Pink Roses: If you have a first love, want to congratulate someone or want to cheer up a friend who?s grieving or healing. Sender en god tanke til min kusine Hilde i dag! Veldig glad i deg Hildemor ❤

Er jeg mer lykkelig nå?

Jeg tror nesten det er på tide å begynne med faste dager hvor jeg svarer på spørsmål altså. For det kommer så vanvittig mange spørsmål fra dere. MAnge bakespørsmål og veldig mange spørsmål generelt om livet. 

Det har vært litt skummelt å dele akkurat det med romantikk med dere, fordi frykten for å feile er såpass tilstede. 

Men den som intet våger intet vinner. 

Og jeg mener at bloggen min blir bedre av at jeg deler det jeg tenker og føler. Akkurat her og nå ❤

Nå må jeg jo ærlig innrømme at jeg mulig er litt lengre frem i løypa IRL enn det dere får vite her. Om dere skjønner. Det må nesten være sånn. I alle fall til man finner ut hva dette fine er ❤

Og min største frykt er at noen tar et bilde av oss, og at han, som kanskje ikke har valgt aktivt å være en del av offentligheten, blir presset inn i det før han er klar for det. 

Så kommer de som misliker meg selvsagt til å si: Da hadde du måtte holde kjeft. Jepp, det hadde jeg, og jeg burde helt sikkert ha funnet meg en annen jobb, nå når vi snakker om temaet. 

Så derfor blir dette litt på godt og vondt. Akkurat slik det er med alt annet i livet. Du ser ikke regnbuen uten regn, og du klarer faktisk ikke nyte de høyeste toppene uten å ha klatret noe sinnsykt i motbakke! 

Er jeg mer lykkelig nå?

Det er en annen form for lykke. En varm og fin følelse, som gjør at jeg preges av en ro. 

Jeg tror alle som møter noen de virkelig liker, først blir betatt. Møter man en man virkelig liker, så blir man ofte litt redd. Jeg blir i alle fall det. Skal jeg tørre å dele tanker og følelser med denne personen? Skal vi begynne å lage minner sammen? Jeg er livredd for slike minner. Hva om det ikke varer? Da vil jeg neste år, på nyttårsaften tenke på hvor jeg var og hvem jeg var sammen med!

Mulig jeg er rar sånn sett, men jeg tror kanskje at man blir litt skeptisk. Og når noe virker for godt til å være sant, så tror man ofte at det er akkurat det. 

Når jeg er trygg, er jeg lykkelig. 

Jeg har alltid vært en jente som liker trygghet. I jobb, familie og blant venner. Jeg liker stabilitet og ro. Derfor ble jeg ekstra glad da han nokså tidlig ga uttrykk for at han ville møte meg i det nye året.  

Men om jeg er mer lykkelig nå? Jeg vet ikke. 

Jeg tror kanskje jeg fant meg selv på en måte i fjor høst. Jeg brukte mye tid alene og fant ut hva jeg ønsket å oppnå i livet mitt. Jeg la en plan og fulgte den. Jeg ble lykkelig i mitt eget liv først. Sammen med barna har jeg hatt en ufattelig flott og fin høst. Jeg har prioritert riktig, for meg og for dem. 

Det var flest helger hjemme. Flest dager med ro fra klokken 22.00 og det var balanse i jobben. 

Dere har alle ment at jeg har vært forelsket fra sommeren. Jeg har fått høre hver eneste uke at jeg stråler. Og jeg tror det er fordi jeg har funnet noe jeg virkelig brenner for og elsker å gjøre. 

Og nå har det kommet en ny form for lykke. En lykke som egentlig er bare min.

Enn så lenge ❤

 

Saftige brød med havregryn

Jeg lovet dere oppskriften på disse fantastisk saftige brødene ❤

Jeg testet ut en ny oppskrift i dag og det er langtfra en selvfølge at det blir en suksess ved første forsøk, men det ble det i dag. 

Jeg har lovet dere at jeg skal prøve å komme med en ny oppskrift eller noe med baking hver eneste dag. I dag ryddet jeg i alle skapene mine og vasket kjøkkenet. Mens jeg gjorde dette, satt jeg en brøddeig. 

Til disse trenger du 4 brødformer, om du bruker de jeg har. De er kjøpt på Europris for de som lurer. 

Har du vanlige brødformer så holder det med 3. De vanlige er litt lengre enn disse.

SAFTIGE BRØD MED HAVREGRYN

  • 300 g rosiner
  • 5 dl kokende vann
  • 1 kg hvetemel
  • 1 pk gjær
  • 200 g sammalt hvete grov
  • 300 g havregryn ( jeg brukte de grove, men fin kan også brukes) 
  • 1 ss havsalt
  • 5 dl vann

Start med å koke 5 dl vann og har i rosiner. La dette stå og kjør en stavmikser gjennom blandingen slik at den blir jevn. 

Ha mel, sammalt hvete, salt og havregryn o en bolle og bland vannet med rosinblandingen. 

Hell dette i bollen. Sjekk at væsken ikke er over 37 grader. For ellers dreper du gjæra. 

Elt deigen i 10 minutter og la den forheve i 1 time. 

Del deigen i 4 like deler og elt brødene godt. Når du er ferdig med å forme et brød så ruller du toppen i havregryn, slik at det fester seg. Legg så brødet i formen. Jeg veide mine brød til 6-700 g hver. 

Dekk til formene med et klede eller plastfolie og etterhev brødene til dobbelt størrelse. 

De hever ikke mye i ovnen. 

Stek brødene midt i ovnen på rist i 35-40 minutter på 220 grader. 

Avkjøles også på rist. 

Sven er nokså skeptisk på brød og han fikk 4 skiver da han kom hjem etter skolen. Så ropte han: Det der brødet bør masseproduseres! 

Oh lala, bedre kompliment får du ikke ❤

Oppskriften er hentet fra boken: Nybakt til alle måltider ❤ Dog er den noe forandret da jeg ville ha litt grovere brød. 

Da gjenstår det bare å si god natt herfra!

Tusen takk for alle nydelige snaps dere har send meg i dag ❤

Det varmer ❤

Ny rekord!

Da har vi akkurat kommet hjem fra en travel ettermiddag i hallen.

Annika hadde privattime med Mike, etterfulgt av trening med Jr. Coed Elite. 

Hver mandag er det styrketest og løpetest. Da skal de gjøre 10 burpees og 10 armhevninger etter hverandre for så å løpe det de makter i 2 og et halvt minutt. 

Annika satte i dag ny rekord på løpingen, og jakter nå like mange lengder som noen av gutta løper. 

Vi bestemte oss før jul at den rekorden skulle slås og i dag etter hun hadde trent med Mike, sa jeg: Nå bestemmer du deg bare så gunner du på på testen. Det gjorde hun tilgangs. 

Gratulerer Annika ❤

Det er de små stegene som teller. Litt hver uke så blir det store forandringer over tid. 

Mens Annika hadde privattime så jobbet jeg og fikk lov til å ta noen bilder. 

Mike er nok en av verdens beste trenere og snakker for det meste engelsk. Så da ble det også en time engelsk. Noe som igjen er bra for både språket og skolekarakteren ❤

Mike forklarer veldig godt hva han vil hun skal bli bedre på!

Han sier ofte: Are we going to get this the very first time? 

Annika er med!

På min snap annebrith.no ser dere noen av stuntene.

En glad jente i pausen. Privattreninger får hun som belønning for bra jobb både her hjemme og på skolen ❤

Come on! Let´s do this!

Hun må virkelig stole på han slik jeg ser det, for aldri i verden om jeg hadde turt dette ❤

Are you listening? 

Eller var det noe annet som var mer interessant :P 

Now, let´s do this flikk!

Det er mye som skal på plass før de prøver seg på et stunt. Det er balanse, styrke og mye mental trening. 

Annika har sammen med Mike satt seg noen mål som hun har lyst til å nå før 1. mars i år! 

Alt i alt var det en superfin ettermiddag i Tigershallen ❤

Slik er jeg uten Botox:

Reklame // Inneholder omtale av sponsede produkter

Hei fine folk, 

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle skrive litt om det som skjedde i fjor på Bloggerne. Det var en del spørsmål rundt det og jeg har unngått temaet en stund, men nå skal dere få høre.

Det er akkurat et år siden jeg tok Botox nå, og som noen av dere kanskje så på Bloggerne så var min reaksjon slik: WOW, jeg ser jo yngre ut. 

Det gjorde jeg. Alt av rynker og mimikk ble borte. Jeg var glatt i hele ansiktet. Så faktisk 10 år yngre ut. Jeg sa også på tv at jeg skjønner at folk blir avhengige av dette. Alle må nesten velge selv, men gjør du det så bør du informere deg godt før du tar det. 

Det er nemlig slik at du får en form for avhengighet. Etter 3-6 måneder så blir det mer eller mindre borte, og du må kjøre på med ny runde for å opprettholde det. 

Jeg har valgt å la det være med den ene gangen. Det blir ikke mer Botox på meg. Og det har ikke blitt det heller siden da. Det var jo en morsom greie også, vi filmet og lo. Jeg følte meg ikke presset og jeg hadde lyst til å teste det ut. Så det var en fin opplevelse hele greia. 

MEN, jeg har ikke tid til å reise til klinikker for hud, fikse vipper, negler og hår. Hvis jeg skulle opprettholdt alt så hadde jeg måtte legge inn en hel dag hver 14. dag bare til utseendet mitt. Jeg personlig føler ikke at jeg trenger å prioritere det akkurat nå. 

Så var jeg i sommer på et event med Silje, og fikk høre at det var bra for huden å bytte produkter innimellom. Før brukte jeg produktene fra Beautynest i Ski, nå har jeg produkter fra Nordic Skincare. I høst brukte jeg også produktet Bellina og var veldig fornøyd med det. 

Disse produktene fra Nordic Skincare og det er hudpleieprodukter fra det sveitsiske merket Hormeta. Jeg har brukt disse siden september. Det er dagkrem, rensekrem, mist spray, nattkrem og et serum. 

Dagkremen jeg har er "anti aging", og den er helt rå. Jeg lot mamma prøve den i julen da jeg var hjemme og hun forelsket seg i den. Hun sa hun aldri ville ha noe annet i ansiktet igjen. 

Men produktet jeg liker best er Mist from the Alps Jeg sprayer den på før jeg har på dagkremen og sprayer litt etter jeg har lagt på sminken. Slik holder sminken seg bedre gjennom dagen. Sprayen har jeg også i veska og sprayer etter lunsj en forfriskende runde, før jeg begynner å jobbe igjen. 

På kvelden vasker jeg ansiktet med Face Cleansing Cream og har på litt serum før jeg legger meg. 

Ved siden av dette bruker jeg masker og andre ting, fra andre merker innimellom. 

Men dette er altså det jeg har brukt de siste månedene av daglige produkter ❤

Jeg har akkurat denne uken fått en Eye Contour Rescue Mask som jeg har begynt å smøre på. Blir spennende å se om den fungerer.

Jeg har siden jeg startet med disse produktene ikke hatt rød hud slik jeg har innimellom, og jeg har nesten ikke hatt kviser. Jeg får veldig masse tilbakemeldinger om at jeg stråler og at huden min ser bra ut. 

Disse produktene sammen med bra søvnrutiner, gode masker innimellom, er nok grunnen til at jeg føler jeg ser bedre ut enn det jeg gjorde for noen år siden. 

REKLAME

Nå gir jeg bort følgende sett til en heldig vinner: 

Legg igjen en kommentar her på bloggen eller på facebook under bildet som ligger der. 

En vinner blir trukket 22. januar.

Gode klemmer ❤

Kr. 1000.- i uka på mat!

Vi er tilbake på budsjett her hjemme!

Det betyr at vi må skjerpe oss litt når det kommer til hva vi bruker pengene våre på. Og der vi kan spare mest i løpet av en måned er definitivt matbudsjettet. 

Vi skal selvsagt kose oss i helgene, men i ukedagene spiser vi sunt. 

Det betyr at det er havregryn til frokost, hjemmebakt brød til lunsj og noen billigere middager. Ettersom barna trapper opp treningen fremover tenker jeg at vi antageligvis ikke klarer å nå målet på kr. 1000.- men vi prøver.

Jeg skal prøve å finne noen gode smoothie som vi kan ha etter trening og som kan brukes til å ta med i sekken underveis til trening. Jeg har så lyst å lage en kokossmoothie, så har du en god oppskrift på det så legg gjerne igjen link i kommentarfeltet. 

Noen spurte etter litt inspirasjon på middager kommende uke og her er det vi skal spise i alle fall: 

Mandag . Spagetti med kjøttsaus og salat

Tirsdag- Fiskekaker med ris og grønnsaker

Onsdag - Pytt i panne

Torsdag - Makaronigrateng

Fredag - Enchiladas

Lørdag - Hjemmelaget pizza ( barnas favoritt )

Søndag - Seigryte med purre og tomat

Akkurat nå har jeg satt alt klart til å bake en runde med brød og rundstykker, pluss at jeg har satt frem alt til smoothie. Slik at vi bare kan få i oss kjapt noe før vi stikker på trening. 

Jeg skal også handle mens barna er på trening så da skal jeg skrive opp det jeg bruker. Jeg tror vi når målet denne uken da jeg har en del liggende i fryseren som jeg bruker opp denne uka. Kylling etc. 

Men det er bare å følge med fra søndag, for jeg skal prøve å legge ut oppskriftene og budsjettet hver søndag. 

Gode klemmer ❤

 

 

 

 

 

 

Dette har jeg gledet meg til:

Endelig har denne uken kommet! 

Jeg gleder meg veldig! I dag og morgen skjer det så mye gøy! 

I dag har jeg planlagt at jeg skal rydde i kjøkkenskapene mine mens jeg baker kanelsnurrer. Om jeg får til å lage karamell så skal jeg prøve å ha dette i kanelsnurrene og se hvordan det blir. 

Skapene mine er overfylte og jeg trenger plass til nytt utstyr!

Akkurat nå sitter jeg og lager middagsplanen for kommende uke. Det blir raske middager denne uka, for det er mye møtevirksomhet. 

Annika skal ha privattime med Mike i ettermiddag så middagen må være klar når de kommer hjem, slik at vi rekker å være i hallen til fire. 

I morgen skal jeg ha min første time med min mye coach. Det blir dødsbra. Vi møtte hverandre i forrige uke og dette gleder jeg meg sykt mye til. Særlig etter det første møtet vi hadde. Jeg tror dette har kan bli kjempebra. Jeg kommer nok ikke til å si så mye om hva vi snakker om, for jeg må jo åpne meg helt opp til han og fortelle en god del av mine innerste tanker, men jeg skal dele hvordan jeg føler ting har gått. Og så tror jeg dere nok kommer til å merke ting fremover. 

Jeg skal også ha et spennende møte i morgen om tv. At jeg kommer på tv til våren er jo ingen hemmelighet. Det gleder jeg meg stort til. Men kanskje dukker jeg igjen opp på skjermen etter det? Det hadde vært såååå gøy da! Ingenting er spikret enda og jeg må jo nesten få ja både fra barna og de som står meg nære. For dette blir jo igjen et prosjekt vi står sammen i. 

Jeg tullet litt med han jeg liker i går på telefon. For jeg skal mulig på en reise i forbindelse med jobb, om ikke så lenge. Og da begynte vi å snakke om hvem som eventuelt skal passe de små? Han bare: Jeg hjelper deg, jeg :P Haha jeg ser det for meg. Sjonglere jobben sin og mine barn. Tror han skal få slippe akkurat det! Men han sa han hadde lyst til å være med å se Annika og Sven konkurrere ved neste anledning. Og det er jo et stort pluss da. Synes det er fint at han i alle fall sier at det er en mulighet. Det viser at han bryr seg. 

Akkurat det med barna er jo en tanke som slår meg nå plutselig. Hvordan vil det eventuelt bli? 

Heldigvis er ikke det noe vi skal ta stilling til i nær fremtid, da både han og jeg er veldig opptatte på hver vår kant fremover. Vi kommer såvidt til å se hverandre de neste ukene. Så da slipper jeg å tenke så mye på det.

Som sagt, blir det mye trening denne uken. Annika og Sven trente begge to i 2,5 timer i går. Annika fikk stunte med seniorer etter treningen. Har lagt ut film fra det på min instastory. Takk for det, dere som spurte henne. En veldig happy jente som kom hjem etter trening i går. Som jeg har sagt til Annika: Du må ta alle muligheter du får. Når noen spør om du vil trene med dem må du bare kaste deg i det, selv om de er mye flinkere enn deg. Du vil alltid lære! 

Hun har satt seg noen hårete mål for fremtiden, og alt jeg kan gjøre er å støtte henne så godt jeg bare klarer. 

Denne uka skal barna faktisk jobbe for første gang i deres liv. Hele lørdagen er viet til det. De får selvsagt betalt, og mer om dette i et eget innlegg. 

Vi avslutter uken på Norges Idrettshøyskole på søndag. Et av barna har fått en mulighet til å være med på noe gøy der! 

Ellers så tror jeg Annikas intervju kommer ut denne uken også. Før jul ble hun intervjuet om det å satse høyt på cheerleading, og jeg har fått sitatsjekken med bilder og det ser nokså fint ut. Gleder meg til å vise dere. 

Ellers blir det mye baking, og noen bloggtreff. Jeg skal møte både Stina og Marna denne uken. Pluss at jeg skal prøve å lure med han jeg liker på Ikea. Man er ikke bra nok kjent før man har kommet seg helskinnet gjennom en lørdag på Ikea :P 

Gode klemmer ❤

 

Datenight ❤

Jeg lovet dere en oppdatering på dagen i går, eller rettere sagt kvelden ❤ 

Da jeg ble invitert med på Latter sa jeg ja. Det viste seg at ingen av oss hadde sett showet til Ørjan og dermed ble det slik. 

Det som er morsomt med Stand-Up er jo at man fort får en følelse på hvilken humor han du dater har. Hva han ler av, hva han ikke ler av. 

Selv lo jeg på inn og utpust, og jeg klarte seriøst ikke holde meg. Det var så hysterisk morsomt. 

Før vi dro på Latter spiste vi litt tapas, og igjen er det jo noen småting man rett og slett bare legger merke til hos en person. Åpner han døren? Drar han ut stolen? Venter han med å sette seg til jeg sitter? Det er sånne små ting man bare legger merke til. 

Nå er jeg helt sikker på at jeg får masse pes for at jeg nevner dette, men jeg må innrømme at en mann som holder ut stolen for meg når jeg skal sette meg, faktisk er litt sjelden vare i Norge i dag, så derfor merket jeg at dette var en fyr som var opptatt av at jeg hadde det bra. 

Jeg liker det sånn. 

En som liksom passer litt på. Vil du ha noe mer å drikke? Skal jeg ta jakken din? Det er liksom de små tingene der som jeg liker, i alle fall på en sånn date hvor man går ut og koser seg. 

Dette var jo ikke første gang vi møtte hverandre så at han er smart, kjekk og morsom, DET har jeg allerede funnet ut av. 

Så synes jeg det var kjekt å introdusere han for noen av mine bekjente, og sånn sett se hvordan han syntes det var. Etter showet gikk vi backstage til Ørjan og fikk noen ord med han. Vi er jo begge med i kommende sesong av Bloggerne, og snakker ofte med hverandre. 

Etter Latter dro vi på et utested vi fikk anbefalt og satte oss i 2. etg med utsikt over Aker Brygge. 

Ikke det at vi så så mye ut haha, vi skravlet mer eller mindre i vei om alt mulig. 

Jeg kan vel røpe såpass mye at ettersom vi har truffet hverandre såpass mange ganger nå så delte vi regningen :P Haha. Men det gjorde vi ikke på første date. Der er jeg nådeløs! Haha. 

Han vet jo det meste om meg nå, og er fullstendig klar over at jeg deler dette. Samtidig så bestemte jeg meg for i fjor at jeg ikke kunne date en mann som ikke ville være i rampelyset. Jeg har snakket med mange som har bedt meg ut, men da jeg spurte hva de tenkte om å bli med på et event eller være med på bilder fra fester i fremtiden, svarte mange at de ville forbli anonyme. 

Jeg valgte da ikke å treffe disse. Et valg som sikkert blir omdiskutert, men det er slik jeg ønsker å ha det. En eventuell kjæreste må i fremtiden tørre å gå på rød løper sammen med meg. Om han vil gå inn bakveien så er det ikke en bra match for meg. Du kan være uenig, men akkurat dette er et valg jeg har tatt for meg selv. 

Jeg og han er nokså forskjellige på en del punkter. Og jeg tror faktisk det er veldig bra. 

Hva er det med han som jeg liker så godt? Og hva er annerledes med han enn de andre jeg har møtt?

Han gjør det han sier han skal gjøre og mener det han sier. Han har gjort noe veldig fint for meg en dag, som jeg definitivt skal fortelle dere mer om. Han er nokså lik meg i væremåte. Mye glad og et klart JA-menneske. Samtidig som han har kunnskap på en del områder hvor jeg er helt grønn, slik at jeg lærer mye av han. Og så ler vi masse sammen.

Det var ikke noe tvil i meg om jeg skulle treffe han eller ikke, første gang han ba meg med ut. Da han foreslo det vi gjorde på første date skjønte jeg at jeg hadde truffet på en skikkelig fin fyr ❤ 

Men man vet aldri, og derfor holder vi det fremover på et date-stadium. Noe som jeg synes er fint og trygt. Bli kjent med hverandre, uten å involvere barna.

Jeg tok siste toget hjem og var hjemme i god tid før barna sovnet. 

Gode klemmer ❤ 

 

Pappa sier at du er....

Det er av fulle folk og barn man hører sannheten :P 

Og nå er minstemann blitt så stor at han får med seg det meste som blir sagt. Også her hjemme. 

Vi hentet han i ste og Annika satt og snakket om noe som var ufattelig tungt på trening, så sa hun stille at det var helt jævlig. Det er liksom et ord vi ikke bruker ofte, men når noe skal beskrives som er helt forferdelig så er det lov å bruke det ordet. 

Så hører vi bakfra: Hva betyr jævlig? 

Annika svarte at det var et ord Christian ikke måtte bruke, og han spurte om ordet betydde skikkelig mye? 

Så han har nok spurt om akkurat det før. 

Han får altså med seg mye. 

Det kommer stadig oftere: Pappa sier at.......mamma. Jeg bryr meg ikke så mye om akkurat hva som sies, for vi har en veldig spøkefull tone her oss mellom. Men denne gangen brast jeg ut i latter, for Christian ser på meg og sier: 

Pappa sier at du er et fossil.

Hahaha, pappaen til Christian er noen år yngre enn meg og gjør det han kan for å poengtere det når vi møtes haha. 

Men et fossil? 

Så jeg ser på Christian og sier: Mener du det? 

Christian smiler, ser på meg og sier: Mamma, du er ikke gammel, selv om pappa sier det. Jeg er snart seks og vet veldig godt hva gammel er. DU er ikke det. 

Helgens gullkorn er i alle fall notert!

Barna altså ❤

PS. Jeg var ute i går, og skal skrive litt om det senere i kveld, så stikk gjerne innom bloggen etter du har lagt kids! Og baker du i dag? Kan jeg varmt anbefale denne oppskriften på solboller.

Dugnad i klubben? Lag disse!

Vi er i gang igjen. 

Nytt år, nye muligheter! 

Timesvis i Tigershallen, det er bare å forberede seg. For det kommer til å bli en magisk sesong. 

Som mange av dere vet klarte Annika å komme inn på Elitelaget til Tigers i fjor høst og har hun ukentlig 4-5 treningsøkter i hallen. Men Sven og Espen er også der og jeg er like stolt av dem. 

Denne uka var det jeg og Sven som var alene i hallen.

Jeg bruker å sitte slik at jeg kan se matta de trener på. Plutselig ser jeg at Sven løfter Elise med begge henda strake. Altså holder henne rett opp i lufta. En helt ny "skill", som vi alle hjemme har ventet på. Han startet først i høst og at han nå allerede løfter flyeren sin på strake armer er helt fantastisk. 

Nåe jeg ser at et av barna klarer noe nytt så blir jeg rørt. Like rørt uansett hvem det er. For jeg vet at det ligger uker eller månedsvis trening bak det ene løftet. Og selv om Sven var noe ustø, og vil trenge masse trening for å få det til perfekt, så klarte han det. Og da står jeg der på sidelinjen og er et emosjonelt vrak. 

Heldigvis er det så mange foreldre her i hallen som opplever det samme, at ingen ser på noen som står og er helt ute av det. VI er jo alle like stolte av alle mann. 

Eller kvinner, for de som kjemper den kampen :P 

Det blir noen dugnader i løpet av en sesong. Og jeg bidrar ofte med cupcakes. Jeg vet ikke hva som skjer med dem når jeg leverer dem, for av en eller annen merkelig grunn er de borte etter jeg har hengt av meg jakken. Sist bakte jeg dobbel porsjon, fordi jeg lovet at Espen skulle få en etter han var ferdig med sin oppvisning. 

Men Espen kom skuffet, og kanskje litt krenket, slik vi alle blir nokså raskt, og sa at alt var borte etter 5 minutter. 

Jaja, svarte jeg. Livet er tøft. Det kan være fryktelig vondt å være den eneste som ikke får en gul cupcake med en sort T på. Heldigvis klarte jeg å hjelpe han gjennom ydmykelsen og klarte vi å få han på andre tanker. 

Det positive med hele hendelsen var at vi vet at oppskriften er en vinner. Så da passer disse cupcakes godt til lagene de var laget for :P

VINNERCUPCAKES

  • 200 g hvetemel
  • 60 g kakao av god kvalitet
  • 1 ts natron
  • ½ ts bakepulver
  • 1/2 ts salt
  • 2 store egg
  • 250 g sukker
  • 1 ts vaniljesukker/paste
  • 170 g majones 
  • 2 dl lunkent vann

Slik gjør du:

  • Sett ovnen på 175 °C. 
  • Sikt sammen mel, kakao, natron, bakepulver og salt og sett det til side så lenge.
  • Ha egg, sukker og vaniljesukker eller paste i en miksebolle og pisk dette til det er hvitt. Skrap innsiden av bollen, og ha i majones og miks dette til majonesen er blandet inn. 
  • Sikt sammen mel, kakao, natron, bakepulver og salt og ha dette i røren. Ha i vannet og rør dette forsiktig sammen. 
  • Fordel røren i muffinsformer. 
  • Stek kakene på midterste rille i 15-20 minutter. 
  • Avkjøl dem på rist.

Jeg doblet denne oppskriften da jeg lagde cupcakes til Tigers. 

Det går akkurat inn i bollen på min Kitchenaid. 

Oppskriften er hentet fra Manuela og du kan finne den med sjokoladeganash her. 

Jeg brukte verdens beste frosting som topping, og pyntet med en sort T. I klubben her er fargene sort og gul, så da ble kremen også gul. 

Denne oppskriften er supergod og den blir så saftig! 

Altså, nesten gang tror jeg at jeg må lage 100 stykker :P 

Håper dere har en fin dag og klarer å se at noen av det som ble skrevet lengre opp er med glimt i øyet! 

Klemmer ❤

Hva er en venn?

Inneholder reklame // Gensere fra Kappahl // Event Ugly Christmas Sweather

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva betyr det å være en venn? 

For meg er et vennskap noe som er gjensidig, uten materielle verdier. To åpne armer, lyttende ører og velmente ord. Det skal være ekte, og likt. Med likt mener jeg at vekten skal være sånn nogenlunde lik. Man deler, gir og tar. På likt. 

Wikipedia sier dette om vennskap:

Vennskap er et forhold som har sitt grunnlag i tillit eller kjærlighet. Sympati, empati og ærlighet er viktig i et vennskap.

For mennesket er det viktig å ha noen på sin side når man har det vanskelig. Ettersom mennesket i utgangspunktet også er et sosialt vesen er det viktig å ha selskap av noen. Dersom et menneske er totalt ensomt, kan det føre til depresjoner og psykiske problemer.

En venn er en person som er lojal, ærlig og tillitsfull uansett hva som skjer. En venn er en person som du kan stole på alltid vil fortelle sannheten uansett hvor vanskelig det kan være. 

Selv om det er mange former for vennskap, noen som kan variere fra sted til sted, er visse egenskaper til stede i mange typer vennskap. Slike egenskaper inkluderer kjærlighet, sympati, empati, ærlighet, nestekjærlighet, gjensidig forståelse og medfølelse, glede av hverandres selskap, tillit, og evnen til å være seg selv, uttrykke sine følelser, og gjøre feil uten frykt for dom fra vennen.

Det betyr at de jeg kaller venner, og de som har meg som venn, vet at jeg vil stille opp for dem uansett hva de har gjort. Jeg dømmer ingen. 

Denne uken var jeg der for en venninne som har det vanskelig. Hun går gjennom sin livs største krise nå. Hun har gjort noe dumt og må bøte for det. Men jeg elsker henne og støtter henne. Selvsagt fordømmer jeg handlingene hennes, men vi har nå kjent hverandre i nesten 17 år, og jeg svikter ikke henne nå! 

Hun var der for meg da jeg trengte hjelp. Hun åpnet sitt hus og jeg fikk sove der. Noen dager sto jeg ikke opp før klokken var tre på dagen, men hun sa ikke noe. Slik gikk det en hel sommer. Langsomt kom jeg meg opp på bena. Alt jeg fikk av henne var klemmer og gode ord. 

To åpne armer, en som forteller deg at dette, dette skal VI klare! 

Når man er langt nede så trenger man å høre akkurat de ordene. For selv vet man akkurat hva man har gjort. Man trenger ikke bli påminnet om det. 

Du er verdifull, tross hva du har i ryggsekken. 

Gjør gjerne denne øvelsen: Lukk øynene, og finn ut hvem din beste venn bør være ❤

Jeg har noen få veldig gode venner jeg ser ofte, så har jeg noen flere venner jeg ikke ser så ofte. Selv om vi ikke møtes så ofte, betyr ikke det at jeg ikke stiller opp for dem når de trenger hjelp. Det er sånt man gjør for venner i dag. 

Silje er en slik god venn. Hun hjelper meg, uten å be om noe tilbake. Vi reiser bort sammen, jobber sammen, deler vår kunnskap med hverandre, uten at vi forventer noe tilbake. Hun styler meg, hun er ærlig og oppriktig. Vi kan si akkurat det vi mener, være åpne og dele våre svakheter med hverandre ❤ Jeg stiller opp når hun organiserer eventer, uten å tenke på at jeg skal ha noe igjen for det!

Jeg husker da jeg var liten og mine foreldre skulle bygge hus. Pappa tegnet huset og bygget det. Sammen med venner og kjente. Det var så mange mennesker der, hver eneste helg. Dugnad. Og de stilte opp for hverandre. På en helt unik måte. 

Det skulle tatt seg ut at jeg tromlet sammen venner i dag og sa, kom nå skal jeg bygge hus, la oss gjøre det sammen. Vi gjør ikke sånt mer i dag, dessverre.  Vi hjelper hverandre altfor lite. Ofte tenker vi gjennom konsekvensene av å være venn med noen, før vi bestemmer oss for å hjelpe og støtte. 

Jeg vil være en god venn. 

En venn som alle vet de kan komme til. Uansett hva som har skjedd. Noen ganger er det godt å få fortelle hva du har gjort, uten å bli dømt. Det letter et menneskes liv. 

Dette er en egenskap jeg har arvet fra min mor. Hun er tilgivende som få. Alltid åpne armer og en god klem, med hviskende ord i øret: Dette klarer vi. Dette skal gå bra. Vi kommer oss gjennom dette. 

"Lots of people want to ride with you in the limo, but what you want is someone who will take the bus with you when the limo breaks down." - Oprah Winfrey

Og det å vite at du ikke er alene, når limousinen har blitt ødelagt. At det er noen der som tar bussen sammen med deg. 

Det er ekte vennskap ❤

 

Ny på baking? Her er noen tips:

Hei fine dere, 

Jeg fikk et spørsmål om jeg kunne dele noen tips til de som starter å bake. Altså nybegynnertips. 

Dette er noen av tipsene jeg gir til de som er på mine kurs. Jeg har delt dette inn i 10 områder. Og forteller dere mulig noe dere visste fra før her, men kanskje det står noe dere ikke visste fra før og :) 

Råvarene

Det finnes mange myter om råvarer. En av de største mytene er vel at alt MÅ være romtemperert. Jeg fniser inni meg når jeg leser det rundt omkring. Jeg har laget over 100.000 franske makroner med iskald eggehvite og det har funket som bare det. Det er ikke varmen på råvarene som er det viktigste. Det er hvordan du behandler dem og hvilke du bruker. Det er heller ikke alltid slik at de dyreste er de beste osv. Men når det kommer til sjokolade og smelting av dette for et overtrekk av feks cakepops så anbefaler jeg en litt dyrere sjokolade. Odense er en fin type som kan kjøpes i dagligvare.

Egg

I alle oppskrifter du finner i bøker og blader tar man utgangspunkt i at et egg er 65 gram. Kjøper du billige egg som veier 50 gram og du skal etter oppskriften ha 4 egg i kaken ( ca 260) og du har 4 egg a 50 g ( 200 g ) da sier det seg selv at kaken ikke vil få høyden den bør ha og kan være tørr. Vei eggene dine og sjekk om du har rett mengde :)

Må melet siktes?

Dette er også en myte jeg må si meg uenig i. Melis og mel i dag har så stor omløpshastighet at jeg aldri har erfart det som meget viktig å sikte melet eller melis. Om du ser at det er klumpete ( at det har stått lenge) kan det være lurt. Dog gjør jeg det ofte fordi jeg føler at det gir en luftigere bakst når dette trengs. Men det er ikke noe must. 

Kjøkkenmaskinen!

Rekk opp hånda alle som har en :P

Visste du at når du baker med den ALDRI og jeg sier ALDRI skal sette den på max hastighet? La meg feks ta marengs. Eggehviter skal piskes med sukker. Starter du maskinen og setter den på full guff vil du skape ustabilt skum som med sine små og store bobler gjør at dette høyst sannsynlig faller sammen. Eggedosis og marengs skal piskes på lav hastighet for så å øke opp. Til litt over medium hastighet.

Slik skaper du en stabil masse som gjør at kaken IKKE faller ned når du tar den ut av ovnen.

Rømme og fløte i oppskrifter

Eller for den saks skyld kefir gir en god, saftig smak. Søk etter oppskrifter som har noe "ekstra"  

Fylle bakeformer!

En tommelfingerregel er at en form fylt med røre ikke skal være mer fylt enn 2 cm opp. Hvis du fyller en form mer vil du se at det er vanskelig å steke den. Inni kan den bli rå og på kantene tørr. Del heller røren i to omganger og sørg for at du ikke steker mer enn at alt er stekt like godt. 

Ovnen

Når kaken har stått 2/3 av tiden. Altså over halvparten er det trygt å opne ovnsdøren. Gjør du dette FØR halvgått tid kan du ødelegge baksten. Vannbakkels derimot må du ALDRi åpne før du ser at det er GODT stekt.

Dynk dine kaker!

Dynk alle dine kaker med fuktighet. Også cupcakes eller sjokoaldekaker. Det smaker bare så vanvittig mye bedre.

Steketid

En regel er at vi "oversteker" våre formkaker i Norge i dag og understeker vår gjærbakst. Skal du bake sjokoladekake, prøv å steke den 5 minutter kortere neste gang og stek gjærbaksten 5 minutter lengre. Du vil smake forskjellen.

Følg oppskriften

Bak med hjertet sier alle, men det aller viktigste med baking er å følge oppskriften og ha rett mål. Står det 180 g så er det 180 g ikke 178 g. Kjærligheten vil da komme etterpå i form av fantastisk smak!

Nå kan det jo hende du ikke er enig i alt som står her men sånn er det jo alltid. Dette er noen av de tingene jeg tenker på før jeg starter å bake :) 

Gode klemmer! 

Hvis du blir syk av at jeg slanker meg....

I jula har jeg lagt på meg en del kilo. Faktisk så veide jeg meg før jeg dro nordover og da jeg kom tilbake, og forskjellen viste hele 7 kg. 

For meg betyr det at jeg ikke passer i buksene mine mer og at jeg føler at jeg har blitt litt "chubby". For meg å være, vel å merke. 

Jeg må si at det føles litt annerledes. Jeg merker at jeg har noen ekstra kilo på rumpen og at det er litt mer å ta i på hoftene. 

Men det plager meg på ingen måte. 

Jeg snappet i går at jeg måtte venne meg til de ekstra kiloene. Og da lot reaksjonene ikke vente på seg. 

Hvordan kan du si at du venner deg til noen ekstra kilo? Du er jo syltynn. Du tenker ikke på andre der ute som følger deg som faktisk HAR noen ekstra kilo, uten å være overvektig. Pass på hva du sier, for dine uttaleser kan påvirke noen psykisk. 

Med dine uttalelser gjør du ikke økningen prosentvis med psykiske lidelser og anoreksi noe bedre. 

Det betyr at vi som er tynne fra før aldri får lov til å si at vi føler oss tyngre? Fordi vi krenker de som allerede er tykkere? Og de som føler seg dårlig i egen kropp kan bli psykisk syke av at jeg sier jeg må venne meg til noen ekstra kilo?

Jeg skal slanke meg. 

S L A N K E meg. 

Et ord, som jeg tydeligvis ikke får lov til å bruke ettersom jeg er under 60 kg. Fordi jeg har følgere under 15 år, fordi jeg har følgere med anoreksi og fordi det sitter noen der ute og føler seg psykisk dårlig fordi jeg er tynn og de ikke er det. Så sammenligner de seg med meg og blir enda mer dårlig. 

Gode Gud, hvor bærer denne verden?

Skal jeg ta ansvar for at du blir syk av at jeg vil slanke meg?

Eller skal vi begynne å tenke på at vi er forskjellige og at vi må tåle at vi ikke er som alle andre? Hva med om jeg har lyst til å trene? Men de som følger meg klarer ikke komme seg opp av sofaen fordi de sliter psykisk, og derfor blir enda mer nedbrutt av å følge meg. Skal jeg da slutte å snakke om trening? Hva med diabetikere? Som blir fristet inne på bloggen min hele tiden? Enn om de blir dårlige av å følge meg?

Jeg har et ansvar, ja. Det er jeg meg veldig bevisst. 

Men jeg har ikke et ansvar for at du blir syk. 

Da tror jeg kanskje du var syk til å starte med. 

Vi må slutte å legge skyld på alle og enhver. Og heller ta tak i tingene og søke hjelp. Si heller til meg på snap eller ring meg gjerne om du sliter. Det finnes hjelp for alle der ute. 

Men når jeg har gått opp nesten 2 størrelser og ikke vil kjøpe ny garderobe, men faktisk vil ta av meg de ekstra kiloene, så må det jammen få være min sak. Så lenge jeg gjør dette på en fornuftig måte. Jeg har aldri frontet noen usunne dietter, eller crazy måter å slanke seg på her på bloggen. Jeg har fremmet sunn mat, med trening og riktig mental fokus. 

Jeg klarer ikke å se at jeg har noe ansvar for at det blir flere mennesker med anoreksia fordi jeg sier at jeg må venne meg til min kropp som er 7 kg tyngre. 

Hvordan jeg liker å være må få bli min sak. Så lenge jeg er frisk og lever sunt. 

Jeg spiser bra med mat, koser meg med desserter og kaker innimellom og lever ellers et sunt liv. 

Ikke kom og legg din sykdom over på meg. Det er ikke mitt ansvar. 

Hvis du blir syk av å se at folk slanker seg, eller syk av å følge noen i sosiale medier, så anbefaler jeg deg å logge av og søke hjelp. Husk at også jeg har ting jeg sliter med. Ingen er perfekte. 

Jeg klarer bare ikke veie ordene mine hele tiden. Noen blir krenket av at jeg belønner barna mine med penger, fordi de ikke kan betale det selv. Noen blir krenket av at jeg sier hvor mye jeg veier og noen blir krenket av at jeg bruker privatlærer til barna både på skole og i cheerleading. 

Hvis du blir syk av å følge meg så må du slette meg og slutte å lese bloggen. Jeg vil ingen noe vondt. 

Denne bloggen skal være et godt sted, hvor man skal ha det fint, bli inspirert og le. Kanskje diskutere og være uenige. Men syk skal ingen bli. Det er ikke denne bloggen verdt. 

Verken for deg eller meg ❤

Gode klemmer ❤

PS. Baketips til nybegynnere kommer i neste innlegg. Skulle legge det ut i går men det var kaos i heimen fra vi kom hjem fra trening til vi sovnet :P 

 

 

Bakeformen du vil elske ❤

Hei dere,

Jeg fikk en del tilbakemeldinger før jul at dere savnet bakingen her inne. Det har jeg tenkt litt på og bestemt meg for å gjøre noe med. Jeg vet ikek om jeg klarer å dele en oppskrift hver dag, men jeg har bestemt meg for at jeg skal prøve å dele noe om baking hver eneste dag. 

En dag i uken tenkte jeg altså da å snakke om et nytt innkjøp jeg har gjort, eller tipse dere om noen produkter. Jeg får jo hjemsendt masse flotte produkter som jeg faktisk aldri snakker om. Så er jeg jo mer enn en gang i uka ute på shopping, og da finner jeg jo ofte noen fine skatter. 

Som denne formen her. 

Den er faktisk fra butikken Lagerhaus. 

Jeg elsker formen og skal lage marmorkake i den til helgen. Men det fine med denne formen er, at den kan brukes til mye forskjellig.

Kanskje du har en jente eller gutt hjemme som ønsker seg prinsessekake til bursdagen? Snur du kaken opp ned, har du allerede laget et vakkert prinsesseskjørt. Alt du da trenger er en dukke og litt krem, pluss litt fondant eller marsipan. Så vips har du en prinsesse. 

Er du ikke så bakekyndig så er formen perfekt til vanlig vaniljekake eller sukkerbunn. 

Jeg har en veldig sterk og nokså hysterisk historie om sukkerbunn, nemlig. Jeg vurderer å legge hele historien og alle sladrete kommentarer jeg fant på et forum om meg ut på bloggen her nemlig. Det er helt ufattelig at en sukkerbunn, og hvordan den har blitt laget kan bli til en så heftig diskusjon hvor mennesker ender opp å baksnakke på det groveste. Jeg fatter og begriper ikke noen mennesker. Og jeg må bare takke noen av dere som følger meg og som støtter meg i tykt og tynt. Uten dere hadde jeg knekt sammen. Når dere støtter meg rundt omkring på nett, så varmer det utrolig mye! 

Jeg håper og tror at det gode vil overvinne. Og at karma kommer og tar de som er negative. 

Men det er jammen mye man skal oppleve. 

Jeg vet ikke om dere husker dramaet rundt pølsemiddagene i fjor? OMG, det er jo ikke rart det er krig i verden når vi hisser oss opp på grunn av middagspølser og sukkerbunner. 

Men altså, om du vil ha en god vaniljekake-oppskrift til denne så følg denne linken. 

Oppskriften er over 7 år gammel men like bra. 

Gode klemmer ❤

PS. Legg gjerne igjen kommentarer på hva du ønsker på bakefronten. Sålangt har det kommet ønsker om brød, gjærbakst, glutenfritt. Tenkte ved siden av det å ha en dag i uke hvor det kommer en slags ukens dessert, ukens kake. Noe mer dere ønsker? 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Da karakterkortene kom, måtte jeg betale dette:

Jeg belønner barnas gode karakterer med penger. Seksere og femmere har en verdi for meg som forelder og en stor verdi for mine barn. Barn klarer ikke alltid å se verdien i gode karakterer så derfor pushes de ekstra når de vipper mellom to karakterer. 

Det er ikke alle som er enige i dette systemet, men vi gjør det sånn. 

Vi har også innført en liten sum for femmere. 

For hver sekser de får på en prøve gjennom året får de kr. 100.- 

Og for hver sekser på karakterkortet er det kr. 1000.- samt 250.- per femmer!

Oppsummert ble det 11.200.- dette første halve året på de to. 

Men den aller beste prestasjonen det siste halve året ble ikke belønnet med penger. 

Et av barna har gjort noe nokså fint. Stått opp for en som trengte hjelp og brukt sin stemme på en helt unik og fantastisk måte. Det å strekke ut en hånd til en som trenger det, se en person som har det vondt, og faktisk gjøre noe med det, det er en handling som ikke kan måles i penger. 

Ved siden av å være gode både på skolen og i sporten de utøver, så er det å vise nestekjærlighet og omsorg for andre noe av det viktigste jeg kan lære mine barn. Særlig i disse tider, hvor vi blir mer og mer distansert fra hverandre. 

Jeg er derfor ufattelig stolt av å være mamma til barn som gjør gode ting for andre. 

Det hører med til historien å si at Annika knallet til og fikk 6 i musikk. For henne å være er dette helt fantastisk. Vi som bor sammen med henne vet at både sangstemme og rytmefølelse til tider er fraværende. Da hun kom hjem i høst og fortalte at hun skulle lære seg å spille gitar, synge, og fremføre dette holdt vi alle pusten litt. Jeg spøkte og sa at hun måtte bare nynne. 

For dere som kjenner til filmen "My best friends wedding" så kan Annika sammenlignes med Cameron Diaz i scenen der hun må stille seg opp og synge karaoke. Så det var ikke store forventninger til musikk-karakteren. Men det morsomme er: Jo mer du trener på noe, jo bedre blir du. Og det var ikke få timer Annika ble igjen på skolen. For å øve på gitar og synge. 

Langsomt med sikkert ble hun bedre og bedre og dagen før fremføringen sang hun sangen klokkerent, samtidig som hun spilte den perfekt på gitaren. 

Akkurat denne historien motbeviser altså de som sier at man rett og slett bare ikke kan bli god i noe. Noen av dere mener at noen barn rett og slett ikke er skapt til å få seksere. Jeg mener det er bullshit! Du blir god i det du bestemmer deg for å bli god i. Trening, trening og atter trening. Sekseren ble belønnet, men den aller viktigste lærdommen, den som helt sikkert har festet seg langt inne i hjertet og hodet hennes, det er viljen til å vinne. Viljen til å bestemme seg for at dette skal jeg klare. Og så bare gjøre det!

Og igjen....den lærdommen fikk hun helt gratis!

Eller ikke? 

:P

Ha en nydelig dag!

 

 

 

Grovt grytebrød

Altså, dere! 

Tilbake til hverdagen igjen og heldigvis tilbake til normal mat. Er det mulig å stappe i seg så mye god mat, godteri og brus på to uker? 

Ikke bare legger man på seg men med sukkeravgiften som har fordoblet seg så kommer det til å bli dyre dager om man fortsetter dette usunne livet. Så jeg har bestemt meg for at det er tilbake til vanlige rutiner og kun godteri på lørdager. 

Dette brødet koster deg kr. 8.- å lage!

Du kan altså lage 5 av disse til prisen på et i butikk. På en måned er det ca. 200.- spart for oss som familie. Nå høres ikke det ut som veldig mye penger, men sparer man litt overalt så blir det fort noen tusen. 

Men her har dere oppskriften på dagens deilige brød:

GROVT GRYTEBRØD

  • 250 g hvetemel
  • 350 g sammalt hvete grov
  • 1 ts havsalt
  • 1/2 ts tørrgjær
  • 1 ts honning
  • 5 dl vann

Bland honningen ut i vannet og ha de tørre ingrediensene i en bolle.

Hell vannet i bollen og rør rundt. Det kan se litt klissete ut men det skal være slik.

Dekk bollen med plastfolie og la den stå 12-20 timer på benken. 

1,5 t før du skal ha brødet drysser du litt mel i bollen og bretter kantene inn mot midten med en deigskrape. Når du har gjort dette to ganger så lar du deigen etterheve i 1 time. 

Sett ovnen på maks temperatur ( 250-300g) og sett gryten, med lokk inn i ovnen.

Når brødet er ferdig etterhevet legger du deigen i den glovarme gryten og legger på lokket. 

Sett gryten inn i ovnen og la den stå i 20 minutter på maks temperatur med lokk. 

Etter 20 minutter tar du av lokket, skrur ned varmen til 220 grader, og steker brødet ytterlige 20 minutter. 

Om brødet ikke er gyllent etter 20 minutter så kan det fint stekes 10 minutter ekstra!

Enjoy!

Tilbakemeldingene herfra var: Det brødet var sykt digg ❤

Legg gjerne igjen en kommentar på ønsker du vil ha på oppskriftsfronten. I går fikk jeg spørsmål om jeg kunne skrive noen tips til de som er nybegynnere på baking. Det innlegget er ferdig og kommer her i morgen. Jeg skal prøve å skrive et innlegg hver dag som omhandler baking, mat eller utstyr som trengs til dette. Så si gjerne ifra i kommentarfeltet hva du ønsker mer av!

Klemmer ❤

Før hylekoret starter!

Brillene på bildet er sponset av ExtraOptical

Jeg tenker det kan være greit å informere dere litt om tankene mine rundt det å date når man har barn.

Altså bare si noen ord før hylekoret tar fatt. 

Dette fordi jeg vet det er mange som mener at når man er alenemor så skal man holde seg hjemme og helst praktisere livet som nonne. 

Og dater man så skal man strengt tatt ikke si noe til barna. 

Dette er jeg uenig i. Jeg har snakket mye med barna mine om akkurat det å date og mine barn ser på det som noe helt annet enn det mange voksne gjør. Barn ser på dating slik det faktisk er: Å bli kjent med noen, uten at man er kjærester.

Jeg har derfor vært helt ærlig og åpen med mine barn de få gangene jeg har vært på date det siste året. 

Det har blitt med informasjonen at jeg har vært på date. Hvis barna har spurt så har jeg fortalt hva personen heter, men ikke mer enn det.

Jeg forstår at mange mener man skal holde dette skjult for barna, særlig om man begynner å innlede et forhold. Jeg ser altfor ofte at barn blir involvert for fort, noe som igjen kan skape usikkerhet hos barn. Jeg har også gjort denne feilen tidligere, og lært av det. Barn trenger ikke å bli involvert før to voksne har bestemt seg for å være sammen.

Når det er sagt så tror jeg heller ikke at barn tar skade av å bli kjent med en ny voksen. Det er måten det skjer på som er det viktigste. Da jeg introduserte mine barn for min eks som bodde i Trondheim, fortalte jeg dem nokså tydelig at vi aldri kom til å flytte på oss. Å være tydelig som voksen er det viktigste. Da flyttingen ble et tema så valgte jeg barna foran kjærligheten. Dette gjorde dem selvsagt enda tryggere på meg som omsorgsperson.

Så derfor forteller jeg barna når jeg skal på date. Det er ingen hemmeligheter. 

Og med dette tror jeg at jeg har klart å skape en trygghet hos mine barn. De vet at jeg kommer til å fortelle dem om jeg møter noen over tid, som jeg liker. Og de vet at livet deres forblir stabilt selv om jeg er på en date eller to. 

Og så kan det jo hende at de kommer til å bli konfrontert på skolen rundt temaet, men det er en gjennomgående "trussel" vi egentlig aldri tar stilling til her hejmme. Jeg bare registrerer det i kommentarfeltet innimellom: Hva synes barn om at... Hva tenker du om at barna leser..... Hvis jeg skulle gått rundt og grublet over alt barna kunne blitt konfrontert med eller mulige mobbesituasjoner de kan komme i så ville jeg blitt tussete.

Det er absolutt ikke slik vi lever livene våre. Vi er jo som sagt en krenket nasjon og kan føle oss mobbet om den minste lille sak. 

Men nå vet dere det altså. 

Jeg dater, og barna vet om det.

Gode klemmer!

PS. Buksen og toppen er fra Fransa Mosjøen ❤ Jeg elsker bukene og kjøper meg alltid noen par hver gang jeg er hjemme i Mosjøen. Det finnes ikke bedre service enn hos Heidi ❤ Dessuten har jeg lagt på meg nesten 7 kg i julen og kom ikke inn i de andre buksene haha så synes du at jeg bruker denne buksen litt ofte om dagen så er det grunnen! Prosjekt #Sommerkroppen 2018 har startet!

Hvor grovt bør brødet være?

Akkurat nå lager jeg klart brød til i morgen tidlig. Det blir et eltefritt, grovt grytebrød. 

Helsedirektoratet anbefaler grove korn- og brødvarer. Dette gjelder særlig for barn. Med barn som trener på nivå med en toppidrettsutøver, så har jeg brukt mye tid på å finne ut hva som er bra. Vi snakker mye her hjemme om hvorfor det er så viktig å spise grovt brød fremfor fint brød. 

For å kunne kalle et brød grovt må mengden sammalt mel eller korn være over 50%.

Ikke alltid så lett å vite, med mindre du baker hjemme.  

Da er det bare å fylle inn mengder i denne brødskala-kalkulatoren.

Brødet jeg lager nå er 58% grovt og dette er det brødet mine barn liker best. Oppskriften kommer i morgen her på bloggen. 

Jeg lager som regel deigen kvelden før og tar ut deigen fra kjøl rundt 5.30. Jepp, jeg er som regel nokså tidlig ute. Om du har et lunt sted så er en time etterheving nok. Det betyr at du har ferskt brød fra ovnen 1time og 40 minutter etter du har stått opp. 

Hos oss er klokka da som regel litt over sju. 

Nå er det jammen deilig at ferien er over og at rutinene kommer på plass igjen, selv om jeg vet det er noen søte små som gjerne skulle vært på ferie lengre. Januar kommer til å bli en skikkelig rydde og sparemåned her. Det kommer masse gode tips på alt ifra vask, opprydding og sparing fremover. 

Og når det kommer til økonomi så er det god sparing i å bake brød selv. Brødet jeg baker nå koster meg rundt kr. 8.- 

Matpakkebrødet er nok en av de mest populære oppskriftene her på bloggen. Vil du derimot sjekke alle mine oppskrifter på brød bør du klikke deg inn her og scrolle nedover. Min favoritt er: Saftig gulrotbrød ❤

Klemmer!

En god ide

Nå skal jeg fortelle dere litt om det som skjedde i 2017, som jeg har holdt hemmelig for dere!

Dette er også grunnen til at jeg har vært utrolig stille siden midten av november. Jeg snakket med Stina ( stinablogg) på telefon i går og hun bare: Du har ikke blogget åpent slik du pleier. Og hun visste jo selvsagt hvorfor, men det stemmer jo det. Jeg har måtte holde på en god del hemmeligheter som jeg bestemte meg for at jeg først skulle annonsere i 2018. 

Jeg gikk med en ide i hodet. 

Ideen kom fra et blogginnlegg. 

Et av mine mest leste innlegg fra 2016 var det. Jeg satt jo i fjor på denne tiden og analyserte hvilke innlegg som hadde gått viralt, og hvorfor innleggene hadde vært så populære. 

Så kom ideen. 

I løpet av de første månedene testet jeg noen ting ut på bloggen og hver gang jeg skrev om emnet så slo det an. 

Ideen var nokså hårete og da jeg delte dette med en av mine nærmeste venninner sa hun: Hvis du klarer det der, så er du god.

Tiden gikk og 14. mars i fjor satt jeg meg ned og skrev en mail. 

Litt sånn skrekkblandet fryd. 

Jeg fikk som svar at det var en utrolig god ide, men at det ikke var plass for et slikt "produkt" hos den merkevaren akkurat der og da. Noe jeg har fullstendig forståelse for. Men at de skulle tenke på meg ved en senere anledning. Om noe lignede kom opp. 

Og gjett hva?

I høst ble jeg kontaktet igjen, og ballen begynte å rulle. 

Lille meg, tenkte jeg, da jeg før jul skrev under avtalen. Tenk at jeg skal få lov til å være med på å skape akkurat dette! 

Du må aldri, aldri, aldri skamme deg for ideene dine, eller målene du setter deg. Uansett hvor hårete de virker. Jeg bare elsker det uttrykket: She believed she could, so she did!

2018 starter like lyst som det er ute akkurat nå! Det kan nesten ikke bli lysere. Med et hvitt snødekke overalt. Hele veien ned til Glomma er dekket av snøkrystaller ser det ut som. Så lyst og fint. 

Så mitt råd til deg som går rundt med en ide i hodet ditt. Gjør noe med det! Ta kontakt med de du trenger, du vet ofte inni deg hvem det er du trenger å kontakte. Nei har du, ja kan du få! 

Jeg fikk altså ja, og denne uken skal noen av detaljene på plass! 

Can´t wait to tall you all about it ❤

Oppskrift på grønn smoothie finner du her. 

Gode klemmer ❤

PS. Er jeg den eneste som føler det er mandag i dag, og som har snudd døgnet opp ned? 

Det beste fra 2017 ❤

Det skjedde så utrolig mye i 2017 ❤

Det beste var nok øyeblikkene jeg delte med familie, venner og kollegaer. Det jeg tar med meg videre i 2018 er at jeg godt kan tørre mer, være enda mer kritisk på hvem jeg deler ting med og planlegge bedre enn jeg gjorde i 2017. 

Her er noen av de beste øyeblikkene:

Det ble mindre baking enn ønsket i 2017. Jeg har nå lagt en plan for at det skal bli mer. Satt av dager og tider som kon er satt opp til baking. Men marengs ble min greie i 2017. Jeg bare digger oppskriften fra Meringue Girls. 

Det ble delt mange fine bilder mellom meg og pappaen til Christian og her er et. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with hb1 presetOLYMPUS DIGITAL CAMERA Processed with VSCO with hb1 preset

Å bake med venner er noe jeg definitivt skal gjøre mer av i 2018.

Var også så heldig at jeg fikk bake til Anna. Fineste kaken ❤

Mens Christian ble fraktet frem og tilbake mellom to hus så har det gått noen meldinger frem og tilbake. Denne er et tegn på hvor hyggelige meldinger pappaen hans sender meg! I 2017 har vi virkelig fått til en fint samarbeid ❤

Fineste lille frøkna er plutselig ikke så liten mer. Gull igjen og slik har det vel gått hele 2017. Annika har virkelig fått opp øynene for denne sporten i 2017 ❤

Så kom Bloggerne og premieren der. En ny hverdag å være på skjermen og bli diskutert på Jodel og andre anonyme forum, men alt i alt har det gått nokså bra føler jeg. 

Første sesong av Bloggerne klippet jeg jo i stykker brudekjolen og hadde det nokså gøy på terrasen :P Bloggerne Premierefest 2017

Herregud for en sesong dette var! Glemmer det ALDRI ❤Processed with VSCO with a5 presetBloggerne Premierefest 2017

Litt baking ble det da også tid til. Og barna får fremdeles velge ut eget tema for sine bursdager. I år var det Batman for Christian. Selv sto jeg over barnebursdagen og tok pappaen til C denne på strak arm! 

Ble også tid til noen ferieturer. Den fineste var vel da vi reiste til Gran Canaria ❤

Annika tøyde....og tøyde....

Mens jeg bakte og bakte....

Og huset var ofte fylt med overnattingsgjester ❤

Bryllupet til Jørn og Vegard var utrolig flott og jeg fikk æren av å bake cookies ❤

Så kom det en ny sesong på Bloggerne gitt ❤ Nye pressebilder ble tatt ❤

Annika hadde sin siste dag på barneskolen ......

....og brukte store deler av sommerferien på å trene seg til en plass på elitelaget! 

Selv dro jeg på date til Tromsø. Og fant ut at til og med menn nordfra kunne være drittsekker :P 

Ble kjent med mange flotte 10. klassinger da jeg deltok i prosjekt Bingsfoss ❤

Sjokoaldekaken til mamma ble en bloggsuksess ❤

Jeg var flere ganger hos Manuela, what a woman ❤ Love U ❤

Dere ga meg masse kjoleråd på snapchat ❤

Annika presset seg til det ytterste og kom med på elitelaget! Fy fader så jeg grein den kvelden ❤

Vi dro på jentetur til København ❤ Endte opp på en bar for homofile, hvor ingen hadde interesse for oss! Helt konge!

Annika tøyde og tøyde....

Og de eldste 3 fant hverandre og gleden i å være der for hverandre i gode og vanskelige dager ❤

Minstemann var fortsatt den som skapte mest morsomme øyeblikk ❤

Annika dro på sin første fest :O

Mens jeg stekte verdens beste boller...

Å vite at barna har gode venner har vært betryggende...

Christian syklet sitt første ritt! Og "vant" 

Espen var det fortsatt umulig å møte uten at det skjedde noe utenom det vanlige :P Bloggerne 2017 FOTO: Espen Solli/TV2

Sjokoladekaken jeg bakte til en spesiell person ❤

Jeg ble enda bedre kjent med Martine og resten av de fine unge og lovende bloggerne i side2. 

Vi ble invitert til Tv2 og God Morgen Norge  flere ganger ❤

Annika begynte å få privattimer ....

Espen ble 11 år og jeg dro på date med Bloggerne. 

Vi lånte Lani og fant ut at vi ønsker oss hund i fremtiden ❤

Annika vant gull og Sven tok sølv i Norwegian Open sammen med sine lag ❤

God Morgen Norge igjen....

Altså ❤

Hjemme har vi hatt mange hysteriske øyeblikk ❤ 

Vi lånte Lani og hun fikk møte Kongen Olav ❤

Christian gikk Lucia....

Jeg dristet meg opp i Pariserhjulet den 14. desember ❤

Julebord med venninner ❤

Snapchatting med Espen....

Og slik kan vel 2017 oppsummeres.... noen innlegg ble slettet, noen få bilder ble tatt bort, men alt i alt føler jeg at jeg kan stå for mine handlinger fra 2017. 

Jeg har prøvd å være meg selv, være snill mot de jeg møter og prøvd å snakke andre opp og frem. Der jeg har kunnet hjulpet andre i business har jeg gjort det. Jeg har raust delt av mine kontakter og matchet mange med hverandre. 

Jeg har delt av min kunnskap og ofret meg selv i noen tilfeller for andre. Der jeg har sett at det var dårlig energi og baksnakk har jeg meldt meg ut og har prøvd å fokusere på meg selv og mine barn. 

Jodel har jeg ikke, anonyme forum besøker jeg ikke mer, og jeg er ikke sammen med mennesker som snakker andre ned. 

Jeg tror fullstendig på karma og at vi alle vil få akkurat det vi ber om og fortjener. Høna kom selvsagt først og bak skyene er himmelen alltid blå. 

Jeg må bli bedre på å svare på kommentarer i 2018, og generelt bry meg mindre om hva mine hatere mener om meg. Jeg fant jo ut at en av de verste kommentarene fra 2017 faktisk var skrevet av en dame her i bygda. Når man ikke klarer å holde kjeft om stygge ting man gjør så vil det komme for en dag. 

Løgnen går kjapt på raske ben men sannheten kommer etter selv om den er sen, sa mamma alltid. 

Og slik er det. 

Jeg må bare bry meg mindre om det. 

Akkurat nå er livet bra. Husk 14. desember folkens, og glemmer jeg å skrive om det så minn meg på det i kommentarfeltet. Jeg skal fortelle dere noe veldig fint som skjedde den dagen ❤

Gode klemmer og gode ønsker for det nye året som akkurat banket på ❤

Husk, døren har såvidt åpnet seg og vi bestemmer hva vi velger å slippe inn ❤

Happy New Year ❤

Altså hvor skal jeg starte? 

Det er lenge siden jeg har gledet meg såpass mye til en nyttårsaften ❤ Egentlig er denne dagen veldig oppskrytt synes jeg, men i år ble den helt fantastisk! Mye takket være Bristol ❤

En vennegjeng hadde bestilt bord der, og vi spiste en herlig 6 retters, med deilig vin til! 

Jeg blir alltid litt melankolsk på slike dager, og mulig jeg var litt for stille under middagen, ifølge mine venner. Men det var fordi jeg tenkte på noe helt spesielt. 

2017 altså! Året så mye skjedde. De siste 14 dagene har vært så fine og det er vanskelig å beskrive med ord hvor bra jeg føler meg akkurat nå. Det er ikke ofte ord kommer til kort her, men det er litt sånn: Skjer dette meg? 

Jeg har tatt en del skumle valg og bestemte meg for å belønne meg selv med en feiring, og det ble det tilgangs :P 

I julegave ga jeg meg selv en veske! Den er et symbol for meg om at absolutt alt er mulig! Uansett hva du bestemmer deg for. Og jeg gleder meg veldig til å dele mine planer for 2018 med dere. Men jeg har bestemt meg for en ting i 2018: Jeg skal tørre enda mer. Og så skal jeg date mer! Starter allerede kommende fredag ❤

Bristol er et av de 5 beste hotellene i Oslo. Og jeg må bare si at de leverte. Jeg fikk en nydelig suite og sengen var superdeilig å sove i! Nei, oppholdet er ikke sponset. 

Frokosten vi fikk servert i dag tidlig var magisk. Jeg drev og filmet til Bloggerne da vi spiste, så jeg glemte helt å ta bilder av hvor bra det så ut. Klarer bare en ting av gangen :P Men det jeg likte utrolig godt var pannekakene. Altså skal du hit, og bestiller frokost på rommet så be om pannekaker ❤ Beste jeg har smakt på flere år! Kred til kjøkkenet her altså. 

Middagen i går var også helt utrolig god, og hele oppholdet er definitivt 10/10 ❤

Nå skal det sies at det selvsagt er menneskene du er sammen med som skaper stemningen, og det var naturligvis meget godt humør på oss alle, ettersom vi feiret et nytt år. 

Jeg fikk med meg fyrverkeriet på Rådhusplassen/Aker Brygge klokken tolv og så dro vi til et utested og danset inn det nye året. 

Fantastisk!

Jeg møtte også noen av dere i går og må bare si takk for at dere er så hyggelige når jeg møter dere ❤ Det er mye mer stas å få sagt hei til dere face to face enn bare å ta et kjapt bilde sammen! Noen av dere fikk tydeligvis med dere min seanse på dansegulvet fniiis.... det er alltid gøy å få snaps av meg selv av dere haha.... 

Kanskje litt fylleangst for akkurat det øyeblikket, men hva skal man si? Man lever og er akkurat som alle andre!

Nå er det nemlig et nytt år og jeg skal ta sjansen mye mer enn jeg gjorde i 2017. Selv om det er litt skummelt så skal jeg bare gjøre det! 

Derfor smiler jeg litt ekstra for tiden, og sover litt mindre. Men jeg er like fokusert som jeg var i fjor, og har lagt planene. Det starter allerede nå! 

Til dere som var sammen med meg i går: Takk for en magisk og uforglemmelig aften!

Til dere som følger mine krumspring på blogg, instagram, facebook eller snapchat: Takk for det fine året. Dere har rørt meg, gitt meg mange gode og kritiske tilbakemeldinger, dere har heiet og jublet, sammen har vi ledd mye og grått litt og vet dere, jeg tenker mye på dere i hverdagen ❤ Dere gjør at jeg gleder meg til 2018 ❤ Takk for alt det fine i 2017! 

Klemmer ❤