hits

februar 2018

Når drømmer blir virkelige:

Annonse - Proviant

Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne. 

Det hele startet med en bloggpost for nesten 2 år siden. Jeg satt og skrev et innlegg og lagde overskriften: Kr. 1000.- i uka på mat. 

Jeg tenkte ikke så veldig mye over det jeg skrev i innlegget, annet enn at jeg delte mine tips om hvordan dere kunne gjøre det samme som meg: Være fornuftig og spare penger på mat. 

Jeg skjønte ikke før dagen etterpå hvor mange som hadde lest innlegget. Og det tok ikke mange ukene før VG ringte meg og ville lage en sak på det. 

Da saken kom ut, ble det også en helside i VG. Og vi snakker ikke en helside midt i, nei jeg var klistret på forsiden, og jeg mener HELE forsiden. Saken kom også ut på nett og lå i ukesvis på front på VG. Jeg husker da vi hadde julebord det året. Stian Blipp ( som var "sjefen" min da) roste meg for å ha hatt en av de mest leste artiklene noensinne. 

Bloggposten slo altså så godt an her på bloggen at det ble en fast spalte. Hver gang jeg skrev om hvordan vi kan være smarte når det kommer til mat og handling så engasjerte det dere voldsomt. Det har vært de mest leste bloggpostene hver eneste uke!

I flere måneder har jeg nå jobbet iherdig sammen med Proviant, for å lage dette produktet. 

Alle ukens måltider, planlagt, handlet og levert hjem til deg!

En stor eske med gult lokk. Alt du trenger til en hel uke! Fantastisk ❤

Og like viktig => prisen: 2 voksne + 2 barn, altså en familie på 4 => koster kr. 999.-  

Det finnes også alternativer for de som er færre i husholdningen. 

Det er så bra og jeg er så vanvittig stolt og glad over å få anbefale dette!

Jeg har gledet meg så mye til å fortelle dere dette. Proviant.no hadde jobbet en stund med konseptet når de kontaktet meg, og jeg tente umiddelbart på ideen og ønsket å bli med! Det betød at jeg fikk være med helt fra starten og fikk lov til å forme dette produktet. Jeg visste jo hvilke menyer som var populære og som dere elsker, så jeg maste på kokkene om å lage disse. Samtidig var det viktig for meg at maten er variert, og at det er norske klassikere som er med.

Vi her hjemme har testet ut flere av ukene, og jeg har smakt meg gjennom alle middagsrettene fra de første 2 ukene. De er supergode!

Hvorfor er det så bra? 

  • Proviant leverer basisen i en god hverdag, slik at du kan tenke på hvordan du krydrer den. 
  • Proviant gir deg kontroll over egen økonomi slik at du har penger til overs til det som gir deg glede.
  • Ved å frigjøre tid og penger kan du konsentrere deg om å fylle hverdagen med det som betyr noe.

For meg har dette vært det som hjalp meg på bena økonomisk. Kontroll på økonomien og utgiftene på mat, resulterte i at jeg fikk mer penger å rutte med, og dermed fikk mer pusterom til å gjøre ting med barna. Jeg klarte å senke skuldrene, ble strukturert og fikk energi til å tenke på de gode tingene i livet. En helgetur, en middag ute eller en liten miniferie.

Jeg tror dette vil hjelpe også deg. Ikke bare økonomisk men også slik det hjalp meg: Å få tilbake kontrollen. Tiden du sparer ved å slippe og handle, og slippe å lage handlelisten, er enorm. Og at man ikke trenger å gå til butikken flere ganger i uka gjør at du faktisk sparer mer. 

Jeg DIGGER dette!

Så til menyen!

Den aller første uken står dette på menyen: 

  • Meksikansk gryte med ris
  • Wok med kylling
  • Pasta carbonara
  • Kjøttkaker i brunsaus med grønnsaker
  • Fiskegryte
  • Pizza med skinke
  • Gul ertersuppe med pannekaker

I tillegg kommer det med en del varer til frokost og kvelds ❤

  • Knekkebrød
  • Ost
  • Egg
  • Melk
  • Brød
  • Salami
  • Skinke
  • Agurk
  • Leverpostei
  • Syltetøy

Her hjemme har barna godkjent menyen og er elleville hver torsdag når maten leveres!

  • Du sparer deg for de stressende turene til butikken! - Altså du sparer tid!

  • Du kutter kostnader fordi du ikke drar unødvendig i butikken.  - Penger spart er penger tjent!

  • Å spise godt og rimelig er vanskelig ? Vi har gjort planleggingen for deg!

Fremover skal jeg og barna altså få Proviant levert på døren. Vi skal slippe å tenke på hva vi skal ha til middag og vi skal slippe å handle maten. Vi skal bruke det vi har til overs på noe fint. Vårt første mål er en liten tur til Spania i mai ❤

RABATTKODE: Nå får alle mine lesere  KR. 200.- i rabatt på 1. og 2. uke levering! Bruk koden ANNEBRITH ved bestilling ❤

Vil du også gjøre som oss? Bestill Proviant her! 

Hemsedal next!

Reklame // Hemsedal Destination - SkiStar Lodge Hemsedal Suits 

Nå er bilen snart pakket og alle klare! 

Espen og Christian har fått pakket de siste luene i bagene og vi setter kursen opp mot Hemsedal. Det blir noen timer i bil men vi har forberedt alle på det. Blir spennende å se hvordan alle takler en trang biltur haha. 

Det ble veldig lite søvn i natt :P Jeg måtte jobbe frem til halv to med redigering av bilder og alarmen gikk klokken 5. Det kjenner jeg er litt lite, så jeg tipper det er en som sovner i bilen på vei opp. 

Har dere også det litt sånn stressende når dere skal på tur?

Alle har liksom litt kort lunte før man kommer seg i bilen :P Vel, sånn har det vært her også i dag tidlig, men heldigvis har jeg fått unnagjort jobben jeg måtte gjøre i natt, slik at jeg slipper å sitte og gjøre mye jobb før avreise. 

Vi har DET opplegget når vi kommer oppover. Guri som jeg gleder meg! Det blir ellevilt. Christian er helt klar på at det er hans tur til å sove med Erik, haha. Jeg gleder meg uansett til å bare komme meg litt bort.

En ting jeg bare må fortelle dere er: Når vi reiser på tur, så pakker alle barna sine ting selv. Annika har pakket for Christian og jeg sjekker ikke noe. Vi har aldri glemt noe. Jeg har skjønt at dette er litt unormalt, men slik har det bare alltid vært hos oss. Så har barna lært "the hard way" at om noe ikke er med, så vil de mangle akkurat den tingen en hel ferie eller helg. 

Men i helgen har jeg sjekket at i alle fall alt av ull, luer og uteklær er med. Så får vi heller se om det mangler noe når vi kommer frem, og se hvordan vi løser det! 

Snakkes senere i kveld!

Så bra kan det være!

Reklame // KIWI Sørumsand

Jeg husker mitt første møte med den nye daglige lederen på Kiwi Sørumsand. Han sto der bare og gliste. En 2 meter stor pappfigur lyste mot meg. 

Daniel sto det på plakaten. 

Det virket som om hele Sørumsand var mot at det skulle komme en Kiwi hit. Vi hadde jo Rema 1000, Bunnpris og Coop Extra. Hva i alle dager skulle vi med en butikk til? 

Facebookgruppe ble laget: NEI TIL KIWI PÅ SØRUMSAND.

Jepp, det er mulig. Folk engasjerte seg virkelig. Her var det bare å boikotte de grønne!

Men jeg gjorde ikke det. Nysgjerrig som jeg var og jeg var en smule preget, da en av mine beste venninner er en av landets beste "Kiwi-sjefer". Hun er mer enn en gang kåret til landets beste, og jeg digger derfor Kiwi litt mer enn alt annet. Jeg heier på henne! 

Så jeg snappet henne på åpningsdagen: Endelig Kiwi på landet! 

Vi lo litt om det. 

Jeg husker jeg ble fast kunde. Det var ikke slik at jeg aldri handlet på andre butikker, men det var alltid så koselig på Kiwi. Og det er det enda. Uansett hvem jeg møter når jeg kommer inn så smiler de og sier: Hei eller velkommen! 

Jeg har ikke gått inn og gjennom den butikken uten at samtlige ansatte har sett på meg og sagt hei. De løfter blikket, smiler og ler. Og det betyr så himla mye. 

Så er det gode priser. Og jeg finner det jeg trenger. 

Det er alt jeg ber om i en butikk. Verken mer eller mindre. 

Men så kom dagen at jeg glemte lommeboken. Daniel betalte varene mine. Vipps meg bare pengen du! 

Og så var det en dag at jeg var ekstra sliten, det kunne alle se. Jeg hadde sovet dårlig og så ikke særlig bra ut. Da jeg betalte varene kom Daniel med en blomst. En oppmuntring til deg, sa han. 

En dag kom vi rett fra barnehagen, og Christian var sur og grinete. Han er nok litt sulten, sa en ansatt. Ta en banan. Hun ga han bananen og smilte. Christian ble glad på sekundet!

Og det er sånn det er på den lokale Kiwi-sjappa. Alltid noe ekstra. 

Jeg vet jo ikke om resten av lokalbefolkningen har funnet ut det jeg har funnet ut, men køene blir stadig lengre. Jeg tror facebookgruppa er lagt ned. Kanskje var det ikke så ille med litt ekstra konkurranse allikevel? 

Nå har Kiwi også fått billig middag på 1-2-3, og det digger jeg! Alle bør ha muligheten til å få lik mat, uansett størrelsen på lommeboken. 

Så takk Kiwi Sørumsand, for alle gode opplevelser. Selv om jeg i fremtiden ikke kommer til å handle så mye hos dere så har det vært en glede å være kunde hos dere i disse første årene! 

Keep Smiling!

Innlegget er ikke et annonseinnlegg ( altså et betalt innlegg) . Jeg fikk forespørselen fra Daniel om jeg ville teste ut 1-2-3 produktene, noe jeg gjorde for 2 uker siden. Den bæreposen med mat fikk jeg gratis, ergo skal innlegget merkes med reklame. Jeg har aldri før fått noe fra Kiwi eller fått noen rabatter eller andre fordeler. Kiwi har oppriktig vært min nummer 1. lokale dagligvarebutikk. Disse produktene har heller aldri blitt lagt til i mitt matbudsjett. 

Forholdet vårt blir satt på prøve!

Folk mener mye om dagen! 

Dere kan ikke velge hverandre 100% før dere har kranglet. Å si at man er i et forhold før man har gjort det og det er ikke riktig. Dere kjenner hverandre knapt, hvordan kan du si at du er i forhold. 

De aller fleste "velmente" råd kommer fra mennesker som ikke kjenner meg personlig. Men jeg får dem jo. I innboksen, på bloggen, snapchat osv. Det er helt fantastisk hvor mye folk mener å vite hva som er best for meg og Erik. 

Dere må først bo sammen en stund, han må være med på ferie før dere gjør det osv. Det er ikke måte på hvor mange "ting" vi må gjøre sammen først før vi virkelig kan si at vi er glade i hverandre og at folk godtar at vi velger hverandre. 

Som om alt er en test. Man skal først på ferie, så skal man testet med venner og så med barn osv. Består man ikke testen så er det ikke grunnlag for et forhold. 

Men hva er den virkelige testen?

Blir man skikkelig kjent på ferie? En hyttetur med venner? 

Eller er det de små øyeblikkene i hverdagen som skal danne grunnlaget for kjærligheten? 

Øyeblikket når Christian kommer løpende inn i gangen fordi både jeg og Erik kommer hjem, og det ikke lengre er mine armer han strekker seg etter først. Det å se at en liten kropp slynger seg rundt Erik og stryker han ømt på kinnet, akkurat slik som han koser med alle andre han kjenner godt. Er det ikke det som danner grunnlaget for å vite om noe er riktig? 

Eller når tenåringene spør på snapchat om det er jeg eller Erik som henter, og du får en snap av en av dem smilende sammen med Erik med teksten: See you soon ❤ Å vite at de har åpnet seg og sluppet en ny person inn, må da være viktigere enn hva vi sa til hverandre da vi kranglet. 

Vi har ikke kranglet enda. Skal jeg da sitte og vente på at vi skal krangle, fordi man ikke kjenner hverandre godt nok før man har kranglet? Kan jeg fremskynde prosessen ved å sette igang en diskusjon kanskje? Jeg prøvde det i går, men Erik bare så på meg og sa: Du er god da! 

Man kan ikke være kjærester før man har grått sammen heller! 

Jeg blir så oppgitt av alle lover og regler som forteller hvordan ting skal være. Hva med å følge magefølelsen og hjertet? Jeg har levd noen år og møtt en del folk, og lært. Jeg tror jeg vet hva jeg skal se etter :P 

Den virkelige prøvelsen er i hverdagen. Og om vi bor sammen eller ikke så er det nok av situasjoner hvor man finner ut om noen er bra eller ikke. 

Jeg trodde jeg trengte en helgetur med 4 kids for å finne ut om Erik var en bra nok fyr for barna. Hvordan ville han reagere om en 5 åring kom krypende opp i senga vår? Jeg vet at det er nok av menn som ikke har barn som ville freaket ut. Men det skjedde allerede for noen uker siden. Erik bare dro den kalde kroppen langt under dyna og sa: Er du våken du ja! Han varmet han og så sto han opp med han, mens jeg slumret videre. 

Jeg trodde jeg trengte en ferie med de eldste tre for å få han til å kjenne på at tre ungdommer krangler nokså mye. Slik ville han oppdage at det kan bli høy temperatur i heimen. Men det fant han ut av en kveld i forrige uke. Hadde innestemmetermometeret fra barnehagen hengt i gangen her så hadde det blinket rødt, så mye ropte barna til hverandre. Erik bare så på meg og sa: fantastisk. Håper de blir venner igjen. 

Og jeg trodde jeg trengte en real krangel med Erik for å få han til å forstå hvor sint jeg noen ganger kan bli. Men her om dagen så manglet vi et barn, og jeg hylte og skrek, fordi jeg var så fortvilet. Hvem glemmer å ta med seg en unge liksom? Jeg er sikker på at jeg holdt på i over 15 minutter. Jeg ringte hele Tigers i mellomtiden, jeg ringte moren, hylte i gangen og viftet med armene. Erik så på meg og sa: Går det bra med deg?

Han bare fortsatte å skru på sminkebordet til Annika. Alt løste seg til slutt, og Erik fikk se mitt verste jeg. 

Nå skal vi på tur, og det blir flere i påsken. Men det blir ingen test. Det skal han få slippe. Jeg har valgt han allerede. Det gjorde jeg allerede den første dagen vi traff hverandre. Da kom jeg hjem. Det var i alle fall slik det føltes. 

Det er ingen bestemte situasjoner som gjør at forholdet vårt blir satt på prøve, og som etter det skal evalueres. Vårt forhold blir satt like mye på prøve som alle andres. Vi har ikke mer utfordringer fordi vi delvis lever i offentligheten. Vi får akkurat de samme utfordringene servert som alle andre.

For meg så er det hverdagen som danner grunnlaget for oss to. Selv om vi ikke bor sammen, så er det disse hverdagslige øyeblikkene vi opplever sammen, som fyller opp hjertet.

Og det er de som danner grunnlaget for hva jeg føler for Erik ❤

Thank You ❤

Reklame

Jeg har aldri fått noe gratis i livet mitt! 

Jeg har alltid måtte jobbe beinhardt for å oppnå ting. Det har gjort meg ekstra takknemlig de gangene jeg mottar gaver uventet. 

Da jeg begynte å skjønne hvordan bloggverden fungerte bestemte jeg meg for at jeg ikke skule si ja til for mange gaver, og at jeg skulle vise både takknemlighet og ydmykhet for alle mulighetene jeg får ❤

Da jeg begynte å blogge i United Influencers ble hverdagen min totalt forandret. Det ble hengt en prislapp på meg. Jeg synes det var fryktelig rart. Men jeg prøvde så godt jeg kunne å venne meg til at alt jeg skulle gjøre skulle ha sin pris. 

Jeg forlot UI etter 2 gode år. Det var stabiliteten Nettavisen kunne gi meg som gjorde at jeg gikk. Hos Nettavisen og blogg.no fikk jeg tryggheten jeg trengte så sårt. Jeg fortsatte min bloggreise. Prislappen min steg. Jo flere lesere jo høyere prislapp. 

Men jeg bestemte meg en gang underveis, jeg vet ikke når det var, at jeg skulle være annerledes. Holde fast på de menneskene som gjorde bra ting for meg. 

En av de jeg ble glad i var Annelie. Jeg møtte henne via Kappahl og ble skikkelig godt kjent da vi jobbet sammen. I nesten et helt år så vi hverandre nesten ukentlig. Jeg husker jeg var trist da jeg ikke skulle fortsette samarbeidet med Kappahl, men sånn var det. Annelie dro videre hun også og vips 2 år senere møtte vi hverandre på Vixen. Nytt år, nye muligheter, nye samarbeid ❤

Så plutselig en dag fikk jeg den søteste gaven. Tusen takk til Hilde Christin og Vita Exclusive! Jeg gleder meg til å bruke parfymen. Jeg har ønsket meg denne helt siden jeg så den. 

Det er faktisk 2 år siden jeg kjøpte meg en parfyme sist ❤

Jeg vil også sende en takk til Cecilie. Forrige uke fikk jeg plutselig en blomst på døren. Hvem gjør sånt? Helt ut av det blå! Det varmet skikkelig. 

Jeg kommer aldri til å ta slike gaver for gitt. Det vil alltid være spesielt for meg å få noe ekstra. I dag fikk jeg en invitasjon til Olivia på Tjuvholmen. Tusen takk for det. Jeg takker selvsagt ja til en kveld hos dere ❤ Jeg gleder meg allerede! 

Jeg tror det er viktig å holde bena godt plantet på jorden i denne verden av sponsede gaver og reiser. Hver dag når jeg legger meg så tenker jeg på hvordan jeg kan gjøre noe med posisjonen min, for at også andre skal ha det bra. Neste uke tenkte jeg å spørre en stor aktør innen reiseliv om de kunne hjelpe meg med å gjenforene en mamma med sine barn. Det er en nokså stor oppgave, og jeg vet ikke om jeg klarer det men historien er hjerteskjærende. Jeg MÅ hjelpe denne mammaen. 

Jeg tenker ikke bare på meg selv. Selv om mange tror det. Og jeg vet at folk blir rasende av at jeg sier det, men sånn må det bare være. 

Jeg er så takknemlig ❤

I dag sitter jeg på sofaen med en ny jakke fra WoolLand. Takk ❤

Vi har fått noen kule bager fra House of Hygge! Takk ❤

Og vi skal i morgen få reise til Hemsedal! Takk ❤

Jeg kommer alltid til å takke for det jeg får, og jeg skal aldri bli grådig! Det lovet jeg meg selv, en helt spesiell dag for litt under 2 år siden. For da så jeg grådigheten på nært hold og det var langtfra bra. 

Vær takknemlig for det du har, så vil du ende opp med å få mer. Hvis du konsentrerer deg om det du ikke har, vil du aldri, aldri få nok. 

Håper du får en fin kveld ❤

Fantastiske Christian Emiil ❤

Vi har hatt TV2 hjelper deg på besøk hele dagen. 

For en dag! Og for noen fine barn jeg har ❤

Vi har storkost oss i dag og det blir en utrolig fin episode tror jeg. Litt spennende å få være med å teste dette. 

Det er jo litt utfordrende å ha en liten kar med på "settet" og holde ut med all ventingen. For når man lager tv så blir det en del venting altså :P Og det er ikke alltid en 5 åring er like tålmodig, haha. Men å se på det ville han veldig gjerne, så da fikk Christian en egen plass i sofaen. 

Da vi tok pauser fikk han lov til å se hvordan det var å filme mamma. Han fikk prøve seg å zoome både inn og ut. Stor stas. 

Christian kom i dag allerede klokken 11. Og vi driver nå med pakking. Han er veldig klar for å reise på tur. Litt hoste har han så derfor holdt vi han hjemme fra barnehagen i dag. Slik at han er frisk og rask til i morgen. 

Jeg skal fortelle dere i et eget innlegg hva vi spilte inn. Vi er ikke helt ferdige enda og vi skal filme en hel dag også til uken. Det blir spennende å se resultatet. Sven kom inn og bare: Fy for en lukt det er her haha. For å si det slik så har jeg gjort en del ting jeg aldri har gjort før i dag. 

Jeg har en del ting på hjertet så jeg kommer nok til å henge her på bloggen en del i kveld. 

Snakkes ❤

Slik gikk det på visning:

Hektiske dager! I dag tidlig duret alarmen allerede kokken 5.30. 

Jeg MÅ bake makroner i dag haha. Og jeg skal oppdatere dere på en del ting. Så det blir flere innlegg i løpet av dagen. 

Men det jeg har lyst til å fortelle dere om er hvordan det gikk på visning :O

Jeg kjenner at dette her stresser meg litt. Jeg synes det er litt ubehagelig å tenke på at jeg snart må ta et såpass sort valg for meg og barna. Ikke det at jeg sliter meg beslutningsvegring, men det er jo noe som er utrolig viktig i alle våre liv. 

Barna har gitt uttrykk for at de vil flytte nærmere hallen. Så jeg har sett på et hus på Rasta. 5 minutter unna Tigershallen. Der var det ingen garasje og det manglet en del andre ting, men det var et flott hus. Bevare. Jeg fikk bare ikke den godfølelsen. 

Så har vi sett på et hus i Bærum.Et nydelig hus, men helt klart plass til alle. Men litt over mitt budsjett. Jeg vil ikke si veldig mye, eller legge ut finnkoder, da dette blir veldig privat. Jakten på hus er i gang, og vi skal finne oss noe fint når tiden er riktig. Det tviler jeg ikke på. 

Vi trenger alle tid til å få tanken om flytting til å modne. Vi har lett etter hus på Sørumsand i nesten et år nå og vi har ikke sett noe som vi alle følte var greit. Men det betyr ikke at vi ikke fortsetter å lete her. Vi bare utvider horisonten litt. 

Men som mamma, så kjenner jeg at det er vanskelig at jeg enda ikke vet med 100% sikkerhet hvordan høsten blir. Samtidig så må jeg jo stole på at ting alltid faller på plass og at det blir til det bedre. 

Det er mye som skjer i livene våre akkurat nå. Både på godt og vondt. Det vonde snakker jeg ikke så mye om. Det er for nært og for privat. Men ikke tro at vi her hjemme ikke opplever utfordringer og nederlag. Vi mistet en kjær person forrige uke. Akkurat i slike stunder skulle jeg ønske at vi var litt nærmere familien. Å sitte i Norge og vite at du helst skulle vært i en begravelse i et annet land må være fryktelig tungt. Og jeg sender varme tanker til en i nord, som helt klart må føle seg nokså alene nå. 

Men livet er hardt. På godt og vondt. 

Og mens du kanskje sliter med å få endene til å møtes, har naboen kanskje akkurat fått sitt første barn og er i lykkerus? Oppturer og nedturer på løpende bånd. 

Og vet dere, vi kan ikke nyte solskinnet om vi ikke vet hvordan det er å stå i regnet. 

Jeg bare kjenner at det for min egen del nå kan slutte å regne for en stund. haha. Eller snø! Jeg klarer bare ikke mer snø nå haha. 

 

 

Dette sa jeg til henne:

Sofie og jeg har vært på "bloggtur" til Drammen i dag!

Hun kunne vært datteren min! Jeg vet, og det spørsmålet dukker stadig opp. Men jeg føler Sofie og jeg har såpass mye til felles at det er verdt å jobbe og å være sammen. Vi ringer hverandre flere ganger om dagen. Akkurat som jeg ringer til Stina og noen andre bloggere daglig. Det er liksom den daglige praten. 

Noen ganger ringer jeg henne tidlig og sier: Kom deg opp, nå må du blogge. Du hadde så gode tall i går og derfor har du ingen tid å miste. Eller så ringer jeg henne sent og hører hvordan dagen hennes har vært.

De aller fleste bloggerne kaller meg nå "mor", og at jeg tar en slik rolle for dem i den fasen av livet de er i,synes jeg er helt ok. Hvem andre skal passe på dem i denne jungelen? Jeg kunne vært mammaen til mange av de unge bloggerne, og det plager meg absolutt ikke. Jeg synes ikke alder er avgjørende for å lære av andre mennesker. 

Alder er heller ikke avgjørende for hvilke mennesker man kaller sine venner. 

Og jeg elsker å høre om livene til disse jentene. Vi har jo totalt forskjellige liv, og jeg med 4 barn har mer enn en gang utfordret dem til å være hos meg en hel helg haha. Sånn typ: Vil du ha barn? Lån mine en helg! 

Tipper lysten på barn demper seg da haha. 

Akkurat nå sitter jeg hjemme hos Erik og skriver. Ettersom jeg har vært på farten store deler av dagen har jeg ikke fått blogget. Jeg har fått hele 6 hentemeldinger fra posten i dag. Det står så mange pakker og venter på meg! Gleder meg ❤ 

Barna er og treffer pappaen sin, og i kveld når jeg er hjemme skal vi bake makroner. Får jo besøk av Tv2 Hjelper deg i morgen, pluss at jeg sikkert har 10 andre ting som MÅ gjøres før solen går ned i morgen og det blir mørkt. Det skal også pakkes til helgetur. Mye som skal fikses før vi kommer oss opp på fjellet ❤ 

Mamma til 4, og "mor" til en hel haug av flotte unge bloggere! Det er meg! haha

VI snakkes ❤ 

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Jeg glemte å lære henne dette:

Annika og Erik er enda ikke ferdige på soverommet til Annika. Det er også en tv som skal henges opp på veggen før vi tar kveld. 

De to har holdt på i over 2 timer nå, og jeg har sånn smått tittet inn på rommet. Musikken står på, skruer er sortert og de skrur hver sin gang. 

Plutselig innså jeg: Jeg har aldri lært Annika noe om verktøy. Det er jo absolutt noe hun trenger å vite noe om. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det? Jeg som prøver å lære barna mine om alt mulig. 

Her kommer jeg virkelig til kort. 

Jeg hadde aldri i verden klart å være så tålmodig engang. At jeg lot henne skru halvparten, mens musikken dundret på det høyeste. Jeg hadde stresset meg i hjel og kommandert henne ut av rommet. Sikkert sagt at dette fikser jeg, så ser du når det er ferdig. 

Men ikke Erik. 

Hold den rett opp slik. Ta skruen og sett den fast slik, hørte jeg fra rommet. 

Annika fikk en del sminke i forrige uke. Jeg tipper det skal stæsjes oppå etterpå. Takk og lov for at det er vinterferie for nå gjør det ikke noe om det blir sent heller. Det går helt fint. 

Mens jeg sto der og så på de to så innså jeg at det har manglet noe her hjemme. Og det som har manglet har ingen av oss kjent noe på. For vi har jo ikke visst bedre. Før nå. For i kveld så jeg det rett foran meg. 

Vi skal på TV igjen!

Det er så gøy ❤ Gjett om vi gleder oss! 

Jeg måtte jo si ja til dette og jeg synes det er så utrolig stas å få være med i akkurat dette programmet: 

TV2 hjelper deg ❤

Altså dette blir så gøy! Jeg vet ikke om jeg kan røpe enda hva dette skal omhandle men både jeg og barna skal delta og det vi skal bidra med ligger mitt hjerte veldig nært. Mammarollen kan bli satt på prøve i dette programmet for å si det slik. 

Men det er superstas. 

Vi har satt av hele torsdagen til filming og om jeg ikke tar feil blir det også filming en hel dag neste uke. 

Akkurat nå er det fullstendig kaos i heimen. Jeg har jo vært ute store deler av dagen i dag og fått hentet masse post på posten som var sendt til meg. Jeg har fått en såååå nydelig gave og jeg gleder meg til å pakke den opp. 

I morgen blir det enda en hektisk dag for jeg skal ta med meg Erik på en jobb haha. Han vet ikke det enda, men vi må være der klokken 10.00. Så skal jeg treffe Sofie etterpå og vi skal på et hemmelig oppdrag til Drammen. Wææææ..... håper ikke hun røper hva vi skal der for jeg vet ikke helt om jeg er klar for å fortelle dere akkurat dette.

På torsdag er det altså filming hele dagen og på kvelden skal vi pakke og jeg og Erik MÅ spise med mitt nye management. :O Så blir det å hente bil som rommer oss alle og pakke inn i den for så å dra på tur på fredag! 

For en uke det blir ❤

Men jeg gleder meg vilt til å filme igjen. Litt for lenge siden sist gitt! :P 

Håper dagen deres har vært super. 

PS. Lani på bilder over har vi også fått lov til å låne igjen. Hun skal komme hit i slutten av mai/begynnelsen av juni. Verdens skjønneste hund. Og Annika har den øverst på ønskelisten..... ooops, bare ikke Erik kommer hjem med en hund en dag haha... det skulle jammen tatt seg ut :P 

Vi blogges!

Klemmer❤

Erik overrasker Annika ❤

I går fikk jeg en melding på telefonen: Jeg dro innom Ikea ❤

Jeg tenkte ikke mer over hva Erik skulle handle på Ikea, så jeg reagerte ikke på det. 

Først da vi snakket sammen på telefonen på kvelden på spurte jeg Erik, fordi jeg var interessert i det han hadde gjort, hva det var han skulle hente på Ikea? 

Nei, det var det sminkebordet da, som Annika ønsket seg ❤ Altså, her har jeg gått rundt og hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke har fått fikset dette sminkebordet som har vært et stort ønske i over et år nå. Og så kommer han og bare fikser det!

Annika satt i går i bilen på vei hjem fra trening og lurte på om Erik skulle komme innom. Så sa jeg bare: Du kan jo spørre Erik på snap hva han har gjort i dag. Haha. Hun gjorde det og fikk som svar at han hadde vært på Ikea. Og da tekstet hun han spørsmålet: Hva kjøpte du der? 

Han svarte: Sminke + bord ❤

Det kom et veldig stort glis fra Annika. 

Så nå er det en fin fyr på vei hit fra Bærum, og han henter Annika på trening akkurat nå, og jeg tenker at det vil bli satt sammen et hvitt sminkebord fra Ikea på et jenterom her hjemme i kveld! 

Gode dager ❤

 

I dag skjer det ❤

I dag skjer det ❤

Denne dagen har jeg gledet meg til så lenge ❤

Helt siden jeg satt inne på et kontor i Oslo. Jeg husker han tok hånden min og fortalte meg hvorfor han hadde lyst til å samarbeide med meg. Jeg holdt på å begynne å grine. Jeg har så lyst ti å fortelle dere den historien der. 

For meg betyr det utrolig mye å kunne hjelpe andre på denne måten. 

Jeg gleder meg veldig til det. 

Jeg husker så godt hvordan jeg og barna hadde det bare for noen år siden. Og jeg husker fremdeles hva vi hver eneste uke måtte prioritere bort, og hva vi ikke kunne gjennomføre fordi vi hadde det ekstremt trangt økonomisk. 

Jeg kan selvsagt ikke røpe hva det er jeg skal gjøre i dag, og jeg har lurt på om denne posten skulle merkes med reklame? Men det skal komme tydelig frem i en post hvem eller hva det reklameres for og det kan jeg ikke si enda, så derfor mener jeg at posten ikke skal merkes. Jeg har skrevet om dette 2-3 ganger nå og valgt ikke å merke innleggene med reklame, da ingen leverandør eller merker er nevnt. Jeg har sendt hele denne casen inn til Forbrukertilsynet for gjennomgang i dag. Så jeg håper å høre fra dem i dag eller i morgen. I slike tilfeller hvor man er usikker så er det greit å få avkreftet eller bekreftet hva man skal gjøre. 

Det blir litt sånn: Skal jeg merke en post med reklame om jeg sier jeg skiver på en bok? Eller sier at jeg skal ut å ha bakekurs? Nei, det skal man ikke. Til slutt må vi merke hver enkelt post fordi når man tenker seg om så tjener vi jo egentlig penger på at det klikkes inn på bloggen, og egentlig er alle innlegg fra meg på en måte markedsføring for meg selv. 

Uansett, så tror jeg dagen i dag blir utrolig fin. Jeg skal snart hoppe i dusjen og på det samme kontoret som jeg satt for over 5 måneder siden nå, skal jeg i dag sitte og snakke om alt det fine som skal skje. 

Denne dagen kommer jeg til å huske ❤

 

 

Kanelboller med vaniljekrem!

Det var Annika som begynte å bake i går, og så fant vi ut at vi skulle lage vaniljekrem til skoleboller. Da det viste seg at vi hadde for mye vaniljekrem så ble det fyll i kanelboller også. Det er SÅ mye bedre enn kun kanelboller. Jeg skal aldri heretter lage kun kanelboller uten noe "ekstra".

Jeg vet at mange lager kanelboller med karamell i, det må jeg også teste ut. 

En av dere skrev i dag en litt vittig kommentar på at jeg må bake Naanbrød haha. Jeg flirte godt av den kommentaren men skjønte veldig godt hva hun eller han mente. Så jeg skal ta utfordringen. 

Men disse er veldig gode, så prøv dem gjerne nå i vinterferien. Og skulle du ikke ha fersk gjær, så er ikke det noe krise. Tørrgjær fungerer det også, det tar bare litt lengre tid føler jeg. Så da kan det være greit å ha et lunt sted å ha deigen på når den hever. 

VANILJEKREM

  • 5 dl helmelk
  • 90 g sukker
  • 1 vaniljestang
  • 2 egg
  • 35 g maizena

Ha melk og sukker i en kjele. Har du ikke helmelk kan du faktisk bruke lettmelk. No stress. Men ikke si til Lars Lian eller Pascal at jeg sa det! Snitt vaniljestangen og har frø og stang i melken. Har du ikke vaniljestang, tar du litt vaniljesukker.  Også det må og forbli mellom oss.

I en bolle har du egg og maizena og visper dette sammen til en glatt masse uten klumper. 

Kok opp melken. Når den koker har du i litt av melken i bollen med egg og blander dette sammen. Hell så eggeblandingen opp i melken og rør alt inn. La det hele koke opp og fjern etterpå vaniljestangen. 

Om du ikke liker å ha en vaniljestang i mens kremen blir tykk henter du den ut etter at melken har kokt opp. 

Sett kjelen bort og bruk det som fyll. 

KANELBOLLER

  • 700 g hvetemel
  • 100 g sukker
  • 1 ts kardemomme
  • 1/2 ts havsalt
  • 1 pk fersk gjær
  • 5 dl melk
  • 90 g smør

FYLL

  • smør
  • sukker
  • kanel

Ha det tørre i en bolle. Smelt smør og ha i melken. Bland den ferske gjæra i melken eller smuldre den i det tørre.

Hell over væsken og elt det hele sammen til en fin og smidig deig. 

La deigen heve i 45 minutter. Legg gjerne plastfolie over slik at deigen får jobbet seg fin og stor. 

Ta deigen ut av bollen og kjevle ut en stor firkantet leiv. Smør på smør, strø på sukker og kanel og rull den opp. Del opp og legg snurrer på platen. 

La disse heve og fyll dem rett før de skal i ovnen med vaniljekrem. Pensle dem med egg og ha på perlesukker. 

Stek kanelbollene på 225 grader varmluft, midt i ovnen i 12-15 minutter. 

Håper dere får en helt nydelig kveld ❤

Happy Kids - Happy Mum

Vinterferie ❤

Det blir ikke bedre! 

I dag har alle barna vært hjemme og vi har kost oss sammen. Minste hostet nokså mye i dag tidlig så jeg holdt han bare like godt hjemme. En rolig dag er bare godt for en liten forkjølet kropp. 

Sven tok jobben med snømåking og Annika fikk seg også en tur ut. Barn trenger å komme seg litt ut. 

Det er god stemning i heimen. Pappaen til barna kommer mulig nedover til Oslo denne uken og da blir det et kort møte med han. Han har snart bursdag så det er diskusjoner på gang om hva som skal kjøpes. Heldigvis har barna blitt så store nå at de klarer å både finne ut hva de skal kjøpe, og handle det. 

De tre eldste har alle Visa-kort. 

Latteren sitter løst når minsten er i heimen. Det er mye "barnehagehumor" som kommer ut av den munnen for å si det slik. Og det betyr at både han og de andre ofte ender opp i hysterisk morsomme situasjoner til tider. Noen for ille til å nevne her på bloggen. Men jeg kan røpe at det kommer en del nord norske gloser fra både meg og de andre barna til tider. 

Christian har funnet ut at vi snakker et annet språk enn han. Det er nord norsk. Vi sier feks mælk, mens han sier melk. Han har nå bestemt seg for å begynne å lære "vårt" språk, og sier ofte nå: Ke klokko e?

Men det er vitsene fra barnehagen som er de mest morsomme for tiden. Og vi ler like mye hver gang. Selv om vi har hørt dem 100 ganger før, så er det like morsomt å høre dem. Særlig fra en liten kar som enda ikke har lært seg r enda! 

Verdens søteste lillebror ❤

Barna glade - mamma glad! Det er sånn det er, men det er langtfra slik hele tiden. I ste holdt Sven på å kile Annika i hjel, så til dere som enda ikke har tenåringer: Hold dere fast og spenn gjerne setebeltene, for temperaturen og farten kan gi deg mye mer enn bare grå hår!

Vi blogges!

PS. Kanelboller med vaniljekrem coming up ❤

Gode nyheter!

Reklame //  WoolLand // Knøttene // Destination Hemsedal // House of hygge

God mandag fine folk! 

For en ufattelig nydelig helg vi har hatt her hjemme. Det var godt å få en hel helg sammen med Erik og barna, og bare gjøre ingenting :P Frem til nå har jo Erik hengt med meg på det meste av jobber og eventer jeg har vært med på. Det har liksom vært den tiden vi hadde sammen. Og vi måtte ta de mulighetene vi hadde for å kunne være litt sammen. 

Det var derfor ekstra godt å se at vi fant roen begge to her hjemme i helgen. Plassen utenfor ble fri for snø, vi så en god film sammen, vi spiste frokost og slappet av. En slik helg trenger man virkelig innimellom. Jeg har jo helt ærlig vært bekymret for om alt styret har gått inn på Erik, men han koser seg sier han, og det er jeg glad for. 

Nå reiser vi snart til Hemsedal. Og barna gleder seg utrolig mye til dette. 3 deilige dager sammen. Det beste må jeg vel si er at det er treningsfri for Annika og Sven og at vi da kan kose oss på tur slik er ekstra godt. Vi skal bo i en suite. Skistar Lodge Hemsedal Suites er vi booket inn på og da jeg så bildene på google fikk jeg hakeslipp. Guri malla så fint det er der. Suitene sto klare i desember i fjor, så de er helt nye. 

Personlig drømmer jeg om peis haha. Men jeg er langtfra en diva som må ha ting når jeg er på tur. Så lenge vi er sammen. Så er det bra. 

Vi begynte å legge ting klare i går. 

Erik fikk 3 nye luer fra WoolLand som han måtte prøve. Jeg har også fått noen nye luer fra House Of Hygge, og har du ikke sett dem bør du definitivt sjekke de ut. Espen ville ha luen som det sto "BEST I ALT" på. Haha. Han er seg selv lik. Christian sin lue er til å dø for så jeg tror han blir den kuleste :P 

Vi har ikke så stor plass i bilen opp så vi må pakke smart. Her blir det restriksjoner på hva som kan bli med. Vi skal også dele på bagene. 

Det er jo vinterferie nå og derfor skal vi ta turen opp allerede tidlig på fredag, slik at vi kan kose oss maks underveis. Bare bilturen opp tror jeg er verdt å filme. haha

Gode nyheter kommer på løpende bånd om dagen! Det er fantastiske dager, og jeg ser frem til masse flotte turer i 2018. 

Elkjøp klarte å fikse tv vår bare på 2 uker. Jippi. Så på lørdag fikk vi hentet det jeg mistenker er en splitter ny tv. Jeg hadde kjøpt en sånn ekstra forsikring vet dere. Sa ja, i et tankeløst øyeblikk, og kjøpte en ekstra forsikring på noen hundrelapper. Det viste seg å være en bra investering, for da uhellet var ute så fikk vi altså en ny ( eller reparert på null komma null) Jeg er jo ikke teknisk nok til å se om den er ny eller reparert. Den funker i alle fall. Og er mye større enn den gamle. Så nå er Annika også happy, for Erik har lovet å feste den gamle på veggen på hennes rom. 

Jeg fikk også en telefon sent i går kveld. Om jeg ville ha 100.000.- 

OM JEG VIL HA? Så klart, hvem vil ikke ha det?

Det var bare det at nummeret som ringte var et albansk nummer, så da ble jeg litt mer skeptisk haha. Jeg spurte ikke engang hva jeg måtte gjøre for å få pengene. Tenker jeg heller får jobbe for det, enn å motta noen penger fra Albania. 

Jeg gleder meg utrolig mye til å ta gjengen med på tur. Minstemann skal på skiskole og Espen håper å lære noen kule triks i bakken. Erik vil få kjent på hvordan det er å være mange på tur, men det fikk han jo også erfart litt i helgen som var. Han har jo vokst opp som enebarn, og når jeg hører hvor varmt han snakker om sine beste venner så er det tydelig at han ikke har manglet noe i livet sitt. Selv om det å ha søsken er helt annerledes. Han har lært meg så utrolig mye om hvordan livet kan leves positivt bare på noen få måneder. Det imponerer meg! 

Huset er derfor litt kaotisk om dagen. Klær, luer, skijakker overalt. 

Jeg elsker det!

Om litt kommer oppskriften på kanelsnurrer med vaniljekrem. Jippi! 

PS. Jeg har 2 konkurranser løpende på facebook nå. En er et gavekort på 5000.- fra Knøttene.  Den andre er en Kitchenaid. (sistnevnte er ikke reklame)

 

 

 

Anne Brith, kan du du forklare?

Oj. Det ble tydelig i går kveld at mange tolket innlegget jeg skrev nokså dramatisk. Les innlegget her: Anne Brith, skal vi flytte sammen? 

Erik og jeg skal ikke flytte sammen i morgen. Bare så det er sagt. 

Og, nei, dette er ikke et PR-stunt. 

Et PR-stunt hadde vært å komme med en stor nyhet når feks Bloggerne kommer på tv. La oss si jeg hadde kommet med et eget produkt, akkurat i tiden når jeg var aktuell på tv. Eller om jeg feks skulle gi ut bok, og lagde noen nyheter rundt for å kjøre på med mediedekning for å få blest om feks en bok jeg skulle gi ut. Det er et PR-stunt. 

Man kan kanskje si at det å kuppe alle overskriftene på Vixen var et PR-stunt, da jeg ikke engang var nominert, men igjen, det var ikke planlagt. Så det er det nærmeste jeg kommer et PR-stunt i min blogg-karriere. Dog elsker jeg PR-stunts fra andre, jeg har bare ikke turt å kaste meg på det, da man aldri helt 100% vet utfallene på slike stunts. Så å tro at vi bloggere sitter og gambler med privatlivet for stunts, det kan jeg forsikre dere om at ikke er min greie. 

Jeg og Erik trives sammen ❤

Jeg har også bestemt meg for at jeg skal være så åpen som overhode mulig her på denne bloggen. Mange vil nok synes det er forferdelig rart og mange vil være uenige med måten jeg lever mitt liv på, men igjen, det er jo mitt liv ;) 

Mine venner og min familie følger jo ikke bloggen slik andre gjør. Det er mange av mine nærmeste venninner som ikke engang leser bloggen. Slik har det blitt og det føles deilig. Vi snakker aldri om ting som skjer her når vi møtes. Men nå har jeg jo møtt Erik, som tar del i offentligheten, og som har både familie og venner. Det er klart at også de lurer på hvordan dette livet er og hvordan det blir. Det blir jo nesten som å få en helt ny familie og vennekrets, og allerede nå har jeg merket at både venner og familien til Erik er en sammensveiset gjeng som virkelig bryr seg om hverandre. 

Vi skal altså ikke flytte sammen i morgen, eller neste uke. 

Dere som har fulgt meg lenge vet at jeg ikke er en person som tar slike avgjørelser raskt, og dette vil som alt annet i livet være en prosess. Dog har jeg bestemt meg for å nyte den prosessen. 

Hvordan kan du vite at han er riktig? 

Jeg vet det er mange som lurer på dette og jeg har lyst til å si akkurat dere noe. Det eneste vi vet med sikkerhet her i livet er at vi skal dø. Alt annet i livet er usikkert. Jeg vet ikke hva som skjer i morgen, eller om 2 timer. Men jeg har bestemt meg for å leve livet mitt til ytterpunktene. Jeg vil ha 100%, ikke bare 80%. Det betyr at jeg må jobbe hardere, for å oppnå mer. Jeg må tørre å satse, for å vinne mer og jeg må også våge å gå på trynet. Faller man, reiser man seg igjen. Og blir det tidenes kjærlighetssorg, så tror jeg at det blir en ny bok i serien Bridget Jones av det. 

Noe godt vil alltid komme ut av det!

Jeg er lykkelig. Barna er lykkelige. Sven, som alltid er den som trenger mest tid av alle så sint på meg en dag og sa: Ikke fuck opp dette med Erik. Jeg skjønte hva han mente, for han liker han skikkelig godt. Erik er typen som kommer inn her hjemme og som ført går til gutterommet. Ofte har han med seg potetgull eller noe annet og så blir han hengende på rommet til gutta. 

Så titter han inn hos Annika. Da hører jeg at han sitter og prater om sløyfene som henger på veggen eller om treningen hennes. Og så kan det være Christian som får tid med togbygging. Alt dette før jeg har fått sagt hei. Alle mine venninner, kollegaer og venner har møtt han og sagt det samme: For en utrolig koselig fyr. Hold på han. 

Så når min magefølelse, mitt hjerte og in forstand sier det samme. Hvorfor skal jeg ikke da bare nyte det? Planlegge en fremtid. Gi det jeg har å gi?

Skal jeg vegre meg for å være lykkelig bare fordi det er en sjanse for at jeg kanskje går på trynet her? Jeg tror dere kjenner meg bedre enn som så. Det er ikke helt min greie. 

Eventyret starter nå, sa Erik for en stund siden. 

Jeg synes det beskriver forholdet vårt utrolig bra.

Og hvor feil det enda høres ut for deg som leser dette så lever jeg av å dele noe av min hverdag offentlig, og jeg har valgt å dele dette eventyret med dere lesere. Om det blir et eventyr som ender med at de levde lykkelig alle sine dager, eller at magien forsvant ved midnatt, det vil jeg jo ikke vite før jeg har prøvd. 

Og jeg har altfor lyst på slutten: Så levde de lykkelig alle sine dager, til ikke å satse på dette!

Og når lysten er større enn angsten, da satser man. 

Så enkelt er det. 

Man at det ikke skjer i morgen, det vet vi jo alle. Og så er jo jeg såpass oppegående at jeg skjønner, selv om mange ikke tror det, at dette vil føre med forandringer for mine barn. Det er 3 store og 1 liten å ivareta her. Jeg er veldig klar over det. Og vi skal nyte tiden frem til vi finner noe nytt. Det er ingen grunn til å stresse. 

Jeg ville bare si til dere som lurte, og som trodde det hadde rablet totalt for meg, at jeg fremdeles har velfungerende hjerneceller, tross den rosa skyen jeg svever på for tiden :P 

Ha en nydelig mandag. 

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

 

 

 

 

Halv pris på kino ❤

Annonse

Jeg meldte meg inn i Kinoklubben i forrige uke ❤

Nå gleder jeg meg til et helt år med gode filmer! 

Jeg og Erik har allerede vært på en kinodate og sett den 12. mann! Det var en utrolig bra film. I løpet av dette året skal jeg ta mange flere turer på kino, enn det jeg har gjort frem til i dag. 

Å gå på kino er for meg et lite avbrekk i hverdagen. Et pusterom og en liten "flukt" inn i en drømmeverden, hvor jeg kobler helt og holdent av. 

Jeg elsker å gå på kino. Film er best der!

Hva er Kinoklubben? 

  • Du melder deg inn og betaler normalt 149.- for et medlemsskap i et år. 
  • Det første året er det 2 medlemskap for prisen av 1!
  • I løpet av året er det minst 8 gode kvalitetsfilmer til halv pris! 
  • Du kan bli medlem når som helst på året. 

Les mer om Kinoklubben HER

Jeg har også brukt mitt medlemskap til å se filmen om Per Fugelli.  Det er en fantastisk og gripende film jeg anbefaler på det varmeste. Neste film ut som jeg ønsker å se er: Norske Byggeklosser Den er på kinoer i Norge fra 21. februar. 

TILBUD TIL MINE LESERE

Med koden ANNEBRITH får alle mine lesere 2 medlemskap til kr. 99,- (ord. 149,-) det første året! Husk å bruke koden ❤ 

Klikk deg inn her for å bli med i Kinoklubben ❤

Her finner du en oversikt over alle kinoer som er med i Kinoklubben.

 

Anne Brith, skal vi flytte sammen?

Jeg elsker dette bildet ❤

Jeg vet at mange ikke liker at jeg skriver at jeg er lykkelig, men man kan rett og slett ikke få nok kjærlighet her i livet ❤

Mange av dere har fulgt meg i mange, mange år nå og noen av dere har jeg også fått lov til å bli godt kjent med. Jeg bestemte meg rett før jul at om jeg skulle blogge i toppen i Norge i 2018, så skulle det være med hjertet. På godt og vondt! Jeg må dele det jeg tenker på akkurat her og nå, for det er det som kommer fra hjertet. 

Og akkurat nå er det bosituasjonen som jeg tenker mye på. Hvor skal vi bo? 

Huset vi bor i er fremdeles ikke solgt. Det betyr at vi enda har noen måneder til vi må flytte. Noe som gagner meg og barna bra. Da vi er i en prosess om å spare opp mest mulig egenkapital til en bolig. Så planen nå er at vi flytter til sommeren. Akkurat slik jeg hadde håpet det skulle bli. 

Men jeg hadde jo ikke regnet med at jeg skulle treffe Erik. Han var jo aldri en del av planen min. Huset har jo vært mitt og barnas prosjekt. 

Den aller første dagen jeg og Erik var sammen, og da mener jeg den dagen vi var sammen en hel dag og en hel natt. Jeg tror det var en hel helg faktisk, men uansett så brukte vi mye tid på å snakke om fremtidsplaner. Hva ønsker du ut av livet ditt? Passer det med mine planer? For om vi begge hadde hatt forskjellige drømmer og mål, og ikke var villig til å tilpasse oss hverandre så ville det aldri kunne bli noe forhold. For meg var det ekstremt viktig. 

Erik snakket varmt om tingene i livet sitt, som var viktig for han. Båtliv, venner, foreldrene, livet på hytta og jobben. Jeg innså raskt at vi hadde like verdier og satte de samme tingene i livet høyt. 

Jeg husker vi diskuterte hus. Han så på meg og sa: Anne Brith, hvor skal vi bo? 

Jeg kan love dere at akkurat det kom som et sjokk på meg. 

La meg forklare hvorfor: Når man er på Tinder, Sukker eller Gud vet hva. SÅ treffer man jo ofte flere forskjellige i løpet av korte perioder. man dater og etterhvert føler man seg bare tommere og tommere. For ingen du møter er liksom riktig. Og mulig det har vært meg det har skortet på også, men det har vært flere menn som kun har tenkt på en ting. Les gjerne innlegget: Nei, jeg sover ikke naken. Da vil dere forstå.

Så møter jeg på Erik. Som er helt klar på at om noe skal fungere så må man satse 100%. Han sa allerede den første dagen vi møtte hverandre at vi skulle på date 14. februar. Og da jeg etter noen uker sa noe flåsete som: Ingen forhold varer evig. Så svarte han bestemt at om vi skulle være sammen resten av livet så måtte jeg legge fra meg den tanken der og tro på evig kjærlighet. 

Jeg trodde aldri jeg kom til å møte en mann som var som meg. En som turte å tenke fremover. 

Så da han sa: Hvor skal VI bo? Så jeg bare rart på han. 

Hva mener du? Hvor skal vi bo?

Ja, du, jeg og 4 barn. Hvor skal vi lete etter hus? 

Akkurat der og da kjentes det veldig fjernt ut, men tanken har modnet siden da og når jeg ser hvor godt Erik kommer overens med barna har jeg ingen betenkeligheter med å flytte sammen med han. Det blir litt sånn: Skal jeg kjøpe meg hus først, og så skal vi etter 1 år finne oss noe større fordi vi vil kjøpe noe sammen? Bare fordi vi må vente med å flytte sammen? Fordi det er det samfunnet mener blir best? 

Nei, vi skal flytte sammen ❤

Men hvor?

Hvor skal vi bo?

Det er det store spørsmålet nå, og etter i går kveld tror jeg faktisk vi har funnet noen gode alternativer. 

Livet altså  ❤

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

Når en cheerleader baker!

Husets prinsesse fikk seg en liten trøkk i går, men det stopper henne ikke fra å være aktiv haha. I dag sto det kanelsnurrer på planen. Erik bestilte gjærbakst før han la seg i går og om det er noe denne familien kan så er det å lage boller og søte deiger. 

Annika får alltid perfekt konsistens på deigen. Jeg vet ikke hva det er men det er en greie hun har hatt i flere år. 

De aller fleste jeg kjenner som er så opptatt av konsistens på deigene er bakere. De lever og ånder for myke og smidige deiger. Dette har altså Annika også. Når det er sagt så må jeg nesten også fortelle dere om en episode som skjedde for 2 år siden. Espen var akkurat fylt 10 år og sendte meg en sms på jobb hvor det sto: Kan jeg og Jesper bake boller?

Jeg tenkte at DET ble morsomt å se hvilke boller som kom ut av det der, men tekstet tilbake at det var ok, så lenge han husket å bruke fersk gjær, heve godt og ikke ha for varm væske. Jeg var fryktelig spent da jeg kom hjem den ettermiddagen. I kjøkkenet sto det to stolte karer som hadde bakt perfekte boller. Moren til kompisen trodde ikke at de hadde bakt dem selv. Men sånn blir barn når du slipper dem til på kjøkkenet. Nå er det ofte Espen som lager middagene her hjemme. 

Annika er som sagt skadet, men hun har tenkt seg på trening i dag. 

Og mens deigen eltes og hun må vente, er det like greit å tøye litt haha:

Det kommer en oppskrift her i dag på deilige kanelboller med vaniljekrem. 

Og jeg skal fortelle dere litt om hva Erik og jeg har avtalt for kommende uke! 

Et mareritt: Telefon fra sykehuset!

Det er det verste som kan skje! De ringer fra sykehuset. I dag skjedde det. Jeg er på sykehuset med Annika. 

5 tapte anrop.

Hvorfor i helvete hadde jeg telefonen på lydløs? Hjertet i halsen og tusen tanker. Hvor ille kan det være? 

Lille, fine jenta mi. 

Min første tanke var selvsagt "worst case". Det verste som kan skje er at hun har blitt kastet opp og falt rett ned på matta. Det skjer nesten aldri, men det er min aller største frykt. Det har blitt båret flyere av matta før henne. Har hun brukket noe? Foten? NM blir det ikke noe av da, tenkte jeg. 

Jeg kastet meg i bilen. 

Jeg vet at Annika er med i en sport som innebærer risiko. Særlig hun som er flyer og som blir kastet opp kan være utsatt for risiko. Men cheerleading er det hun elsker å gjøre, så den risikoen må hun få lov til å ta. 

Nå var det altså hennes tur. 

I bilen ringte jeg Erik, Sofie og en del andre. Jeg måtte snakke med noen underveis til sykehuset for å sitte alene i bilen med tankene mine var ikke bra. Jeg var fryktelig bekymret. 

Heldigvis var en av trenerne på laget med på sykehuset og fikk jeg høre underveis at det ikke var foten. Takk og lov for det. For et brudd i den ville bety uker uten trening. Og jeg vet hvor mye Annika ser frem til sitt første NM med elitelaget. 

Det var "bare" armen. Mulig brudd, og jeg tenkte: Det klarer vi å komme oss gjennom!

Men da hun hadde vært i røntgen og fikk svar så viste det seg at armen "kun" var kraftig forstuet. Hun hadde skadet seg selv da hun gjorde en flikkup. Armen var strukket og forstuet. Det var alt....

Vi begge smilte stort.

Kunne hun trene? Ikke akkurat på det nivået hun gjør nå, smilte legen. Men hun får lov til å trene styrke og løpe litt. All trening som ikke innebærer at armen belastes. 

Det er rart det der hvor utrolig viktig kroppen blir, når du trener på elitenivå, slik Annika gjør. I dag hadde hun fått trent sammen med et annet lag og lært masse nytt. Det glødet i øynene hennes. Hun var supergira og glad. Det var så gøy på trening, mamma! 

Verden stoppet litt opp.

Jeg fikk tenkt noen viktige tanker i løpet av den timen inn mot Ahus. 

Pappaen i nord fikk også ta del i sjokket, og etterpå måtte vi sammen le litt av det hele. Annika krevde at hun skulle få trene allerede i morgen. Den som gir seg er en dritt, sa hun på telefonen. 

I kveld samles det 2 voksne og 4 barn på en stor grå sofa. Smågodt i skåler og brus i glassene. Jeg klemmer ekstra godt på Annika i kveld..... 

Jeg kjenner at jeg lever for å si det slik!

Må bare sende en stor takk til trenerne til Annika som stilte opp! Fy søren så fantastiske dere er! 

 

Gledestårer ❤

Reklame // Egmont Pubishing

I dag ble det masse tårer i heimen! 

Jeg ringte de 3 alenemødrene opp og fortalte dem at jeg skulle hjelpe dem ❤

Jeg har ikke fortalt dem enda hva hjelpen går ut på, fordi jeg ikke helt har lov til å røpe hva det er. Det skal være en overraskelse for dem. Men jeg har avtalt at jeg skal reise til dem alle 3 kommende tirsdag. Da skal de få høre hva det er jeg har fikset for dem.

Livet til disse familiene kommer til å bli bedre! Det blir en helt ny hverdag for dem. Og da jeg bestemte meg for å hjelpe dem, så sa jeg klart ifra til mine samarbeidspartnere at de måtte være rause ❤

Jeg gråt flere ganger i dag, for jeg vet hvor vanskelig det er å ha det trangt økonomisk. Og jeg klarer veldig godt å huske tilbake til den tiden, da jeg og mine barn var prisgitt mat fra Rema 1000, som var utgått på dato. 

Søndag, om litt over en uke, skal jeg få lov til å fortelle dere hva det er jeg har jobbet med. Og jeg gleder meg vilt til det! Det er så gøy og det jeg får lov til å bidra med nå er så hjertevarmende. 

Hun ene jeg snakket med, sa hun følte hun hadde vunnet i lotto, selv om hun ikke visste hva det var jeg skal hjelpe med, så var hun så glad. Historiene er hjerteskjærende, men dessverre ikke unike. Det er mange i Norge i dag som trenger hjelp. Og hadde vi vært litt mer rause med hverandre og vist litt mer omsorg for hverandre så ville Norge blitt et bedre sted å leve. Særlig for barna til de som har det trangt. 

Tirsdag blir det altså tipper jeg en tårevåt dag, med masse mer gledestårer. 

Jeg har lovet familiene anonymitet. Om de ønsker å fortelle sin historie skal de få gjøre det i egne kanaler, ikke via bloggen. Men min versjon, mine tanker og min omsorg, det skal jeg fortelle dere om her i løpet av neste uke. 

Klemmer herfra ❤

Baketips til helgen ❤

Akkurat nå står jeg iført pysjamas og et rosa forkle med hvite prikker. Det er ikke akkurat et vakkert syn, men jeg koser meg masse. 

Jeg bestemte meg i går da jeg så at Manuela hadde lagt ut en ny oppskrift på karamellkrem, at den, den måtte jeg bare teste. Hun bruker mascarpone i kremen og den er superfluffy! Jeg smakte den sist da jeg var på besøk hos henne. 

Det siste året har jeg vært hos henne med jevne mellomrom. Nå har jeg akkurat booket en ny tur. Denne gangen tar jeg tog, og skal vi kose oss i Gøteborg i en dag før vi tar turen inn til hennes nydelige kjøkken. Baking står på planen og det er få som inspirerer meg mer enn Manuela. 

Forrige uke var jeg på foredrag med henne og her kan du lese om hennes historie.

Jeg baker for øyeblikket disse snickers browies ❤ Har du sett så deilig? 

I morgen har jeg og Annika tenkt å lage disse:

Brownieskjeks med fluff ❤

Annika heter jo Ilona til mellomnavn. Det er et nederlandsk navn som også Manuela har til mellomnavn. Det er et utrolig vakkert jentenavn synes jeg! 

Men tilbake til kremer. 

Altså den kremen som Manuela lager. Den må du bare teste ut neste gang du lager krem. Her er samme basis med Mascarpone men med bringebær og sitron

Love it ❤

Her har dere meg hos Manuela ❤

Håper dere får en nydelig fredag og en enda bedre helg ❤

Sjekk innom bloggen senere da! Jeg, Sven og Annika har noe å fortelle dere! ❤

Foto: Manuela i Passion for Baking

Hva gjør jeg nå?

Jeg fikk en melding i går. Det sto: Du fortjener å dø. 

Den gikk inn på meg. Jeg sovnet sent. Det er mange år siden sist jeg sovnet mens jeg gråt. Jeg våknet midt på natten og klarte ikke sove mer. Det var godt å få dele tankene med noen som var online. I en åpen gruppe på facebook. Takk til dere som var våkne, og som var der. 

Så rart det der, hvordan et hjerte fra en vilt fremmed i natten kan forandre synet ditt på ting!

Jeg fikk meg en god prat med en god del kollegaer også i går. Felles skjebne, felles trøst. Stina, Pilotfrue og Kristina hadde tydeligvis alle gjort akkurat det samme. Men det ble ingen VG-sak ut av det. Vi hadde alle fjernet ting, men bare jeg fortjente å dø. En ekstra takk til Sophie Elise, som svarte meg med en lang melding. I går var det godt å få den støtten fra de nærmeste. 

Men så skjedde det noe. 

Midt på natten. 

Jeg hørte på en sang fra Marco Borsato. En sanger fra Nederland. Det var spesielt en sang som fikk meg til å ville skrive dette. Sangen heter: Mooi. Det betyr fint. 

Hvordan sovner du? Hvordan våkner du? Åpner du øynene og ler, eller gråter du? Når du ser deg rundt, ser du da solen eller ser du i alt en skygge? Lever du får å være lykkelig? Eller dør du av sorg? Har du et valg i livet? Eller har du kanskje ikke det?

Det betyr egentlig ikke noe. Om det er sannhet eller ei, sannheten er din. 

Livet kan være så fint du bare vil, me det vil være akkurat slik du ser på det! Og hvor fin er din virkelighet? Du er akkurat så rik, som du føler deg. 

Vet du hva du har? Er sirkelen sluttet? Ser du det som er foran deg, eller mangler du hele tiden noe? Får du det du vil? Eller får du enda mer enn det du har? Er du tilfreds med nok? Eller får du kanskje aldri nok? Ser du magien i nysnøen? Klarer du nyte vinden som blåser? Nyter du fuglenes kvitring i vårsolen? Klarer du elske barnelatter? Skaper du din egen lykke? 

Jeg sovnet omsider. Våknet til en nydelig melding fra Erik. 

Så hoppet jeg ut av sengen og satte på sangen: Kill em with kindness, av Selena ❤

Nå blir det en dag hjemme. Det skal bakes, og jeg skal vaske litt!

Takk for alle vanvittig flotte meldinger fra dere på snap, meldinger, sms, facebook og kommentarer her på bloggen. Kjærligheten er sterkere enn hatet! Igjen  ❤

 

Hjemme akkurat nå!

Reklame // Egmonth Publishing

Sven har akkurat fyrt i peisen. Jeg sitter med mine kalde føtter mot varmen og har en tykk dyne over meg. 

Det har vært hektiske dager den siste uken. Tusen takk til alle dere alenemødre som har sendt mail til meg. Jeg skal svare dere alle så fort jeg får lagt barna etter trening i kveld! Jeg kan i første omgang bare hjelpe 3 stykker, men det er da i alle fall 3 tenker jeg. 

Jeg vet at livet til disse tre vil forandre seg til det positive og det er jeg veldig glad for. 

Det er bare uker til jeg kan fortelle dere andre hva jeg har holdt på med, og det varmer mitt hjerte å vite at noens liv faktisk blir bedre allerede etter neste uke, dette pga meg.

Valentine var forresten amazing! 

Vi spiste en helt nydelig 4 retters middag og koste oss veldig. Når det kommer til barna så var jo de selvsagt i de beste hender. Om noen lurer på det. Det bor folk både under oss og ved siden av oss, og så finnes det heldigvis noe som så fint kalles venninner. Som gjerne overnatter hos oss når jeg er på tur ❤

Nå ser jeg frem til en nokså rolig helg. Minstemann er hos pappaen noen ekstra dager igjen, fordi de har en fast greie på torsdager. Så er det hans tur å ha han i vinterferien, så da ble det slik. Omeletten vi skal spise i morgen kveld er da altså til kun 3 personer. Det skulle jeg selvsagt nevn i matbudsjettet mitt. 

Noen ganger er det vanskelig å finne de riktige ordene for å uttrykke seg her på bloggen. Det stokker seg liksom litt. Jeg har en del ting på hjertet og ser at dere spør i kommentarfeltet om ting, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg for at ting skal bli riktig. Så gi meg noen dager så skal jeg dele mine tanker rundt det å legge igjen spor på internett med dere. 

Håper dere alle fikk en fin kveld i går og ikke glem å titt innom her i morgen. Jeg skal fortelle dere litt mer om husjakten vår ❤

Gode klemmer!

PS. Jeg har blogget i 7 år. Publisert over to tusen blogginnlegg. 3 av mine skrevne innlegg har blitt slettet. 2 av dem var i dag. Når jeg sletter innlegg så betyr det at jeg mener jeg har begått en feil. Det beklager jeg selvsagt ❤

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Slik gikk hjemme alenefesten:

Mamma, kan jeg ha fest?

Det var Sven som spurte. Og det var ikke første gang han spurte for å si det sånn. 

Denne gangen sa jeg ja. 

Som mange vet så fyller han 15 om litt over en måned, og det å være alene hjemme med kompiser på overnatting, og ha fest er en del av det å være ungdom. Jeg sa ja, og bestemte meg for at jeg ikke skulle lage noe hysteri. 

Det eneste jeg sa før jeg dra var: Ikke drikk alkohol. 

Jeg tenkte en god del på denne kvelden tidligere i uken. Skulle jeg gi han en liste på "husregler"? Skulle jeg ringe han på kvelden? Det var mange spørsmål, men veldig få svar. 

Jeg er jo helt fersk i dette her med ungdommer i hus. Jeg skjønner jo at en dag vil de drikke alkohol. Men frem til nå har jeg mulig bare unngått temaet. Latet som om hele greia ikke eksisterte. Vil ikke forholde meg til det at mine barn skal drikke. Mulig jeg er naiv, men sånn er det. 

Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle ringe. Jeg skulle lukke døren, si hadet og nyt kvelden. Så kommehjem dagen etter. Uten å ringe. 

Jeg tenkte, OM det skjer noe så ringer noen meg. Enten foreldre fra venner eller politiet. 

Haha. 

Mulig jeg overdramatiserte det hele litt men men. 

Kvelden gikk, jeg la meg. Våknet neste morgen av et forferdelig mareritt om at huset var revet ned av fulle tenåringer. 

Men jeg hadde ikke hørt noe hjemmefra. 

Så da var alt vel i skjønneste orden? 

Håpet jeg i alle fall......

Og det var det. For da jeg kom hjem sto Sven og støvsuget stua. Alt var slik det var da jeg dro. Gutta hadde spilt playstation hele natten, og det verste som møtte meg var en full søppelpose og litt potetgull i sofaen. 

Pfffff. 

Vel overstått. For meg var det langt utenfor komfortsonen, men jeg besto hjemme alene testen med glans! Haha. 

Ryktene fra Jodel

Anne Brith!

Det snakkes mye om deg på Jodel!

Det er ikke bare en venninne som har sendt meg en slik melding, eller har sagt dette til meg i en samtale den siste tiden. 

Det ryktes at du.....

Så kommer de utroligste historiene. Og jeg trekker på smilebåndet. Folk har humor og vet dere. Jeg elsker det! Vi må aldri bli slike sure grinebitere som ikke tåler noe mer. Jeg blir kalt Birth, pizzabrith og alt mulig annet. Det blir skrevet noe i nesten annenhver Jodel, Anne Brith! 

Javel?

Stina sa på lørdag: Girl, du er HOT på Jodel. Haha det er slik Stina ser på det, og det er jo egentlig slik vi må se på det alle sammen. 

Innerst inne så tenker jeg: De som er på Jodel er de unge, og de trenger en arena for å dele tanker og følelser, og at de snakker om meg tar jeg som et stort kompliment. Jeg tror at de unge innerst inne liker meg. Som mamma, som støtte og som ærlig voksen. 

Mine barn hater meg også til tider, og de sier det: Jeg hater deg! Så etterpå sier vi unnskyld og klemmer på hverandre. 

Jeg får stadig meldinger fra folk som ber om unnskylding for at de snakket stygt om meg. Men at de nå har tenkt seg og og beklager. Vi gjør og sier alle stygge ting i kampens hete. Det må være lov å mislike meg, og si det. Men jeg håper og tror at om de samme ungdommene står i noe, som de ikke kan snakke med andre om enn en voksen, så kontakter de meg. For det gjør de. Daglig!

Og jeg elsker dem for det!

Så ryktene må bare gå på Jodel. 

Jeg har ikke appen og akter ikke å bruke tiden på å løpe etter de som deler historier. Noen er jo til å le seg skakk av. Jeg får definitivt altfor mye cred om dagen. Jeg fikk en kommentar i går som jeg slettet uten å ville det. Beklager til deg som skrev det. Han skrev: Fatter ikke at VG bruker en helside på deg. Du er jo faen ingen kjendis. 

Nei, ikke sant. Som om jeg skulle sagt det selv. Jeg kan ikke forstå det selv heller. Skriv heller om jenter som blir giftet bort når de er 12 år. DET er en nyhet som bør få spalteplass. Eller barn som blir misbrukt osv. Så jeg er absolutt enig med mange av kritikerne. Som jeg har sagt ofte før: 

Det er en forskrudd verden vi lever i!

Da vet dere det. Rykter går kjapt, men hva er alternativet? Ikke bli snakket om i det hele tatt! Det hadde vært verre. 

Lurer du på noe så er det bare så spørre meg. Jeg bruker som regel å svare på ting.

Så får de som føler at de trenger en arena, hvor de er anonyme, holde til der. Jeg tror slike apper er viktige og hjelper mange. Og så bør vi bare huske på at ungdommene faktisk er såpass oppegående at de også klarer å skille ut hva som er sant og ikke. 

Snakkes!

Klemmer ❤

My Valentine ❤

14. februar ❤

Alle hjerters dag ❤

Jeg har lyst til å dele den mest romantiske historien fra mitt liv med dere i dag. Og tenke seg at det faktisk bare er litt over en måned siden det skjedde. Jeg som trodde jeg hadde opplevd det som var å oppleve i et liv. Så feil kan man ta. 

Erik er den mest omtenksomme personen jeg vet om ❤

Vi hadde akkurat kjent hverandre en måned og det var noen få dager til nyttårsaften. Vi hadde begge planer på hver vår kant men jeg hadde veldig lyst til å være sammen med han på nyttårsaften. Så noen få dager før 2017 var over kjørte han meg hjem en kveld. 

Jeg hadde vært ute med venninner, og han kjørte helt til Lillestrøm for å hente meg og kjøre meg hjem ❤

Men da vi kom hjem kjørte han bilen helt ned til elven. Han parkerte og sa: Bli med! 

Jeg syntes han oppførte seg ekstremt merkelig og han sa ikke noe. Plutselig sa han at jeg skulle lukke øynene. 

Jeg sto altså der nede, hvor jeg alltid finner roen på sommeren. Mitt personlige fristed. Det visste jo ikke han. I et øyeblikk der trodde jeg at han skulle fri haha. Ikke at han er typen til det men det var så vanvittig romantisk. Så plutselig fyrte han opp raketter. 

Det var skyfri himmel, mørkt og helt stille på vannet. 

Rakettene lyste opp over oss og han så på meg og sa: Godt nytt år, jenta mi! Nå har vi i alle fall feiret sammen, om vi av en eller annen grunn ikke klarer å finne hverandre i Oslo på nyttårsaften. 

Jeg var helt satt ut. 

Aldri før har noen gjort noe så koselig for meg og der, midt under rakettenes lys bestemte jeg meg: Du må bli min ❤

Og sånn ble det! Når to mennesker velger hverandre hver dag, resten av livet, så vil noe vare. 2018 startet ufattelig fint for meg. Jeg og Erik traff hverandre ett minutt på tolv, og da raketter igjen lyste over oss, denne gangen på Rådhusplassen så sto vi også der og klemte på hverandre. 

Livet er nydelig når det kan deles på to dere ❤

Gratulerer med Valentines til alle forelskede par der ute! Håper dere leter frem litt romantikk på denne dagen og klemmer ekstra på den du har kjær i dag!

Jeg elsker dette bildet under her.... det viser akkurat hvordan vi to har det og kommuniserer med hverandre ❤

Sannheten om matbudsjettet:

Det er vel sant å si at å holde et stramt budsjett på mat er utrolig vanskelig. 

Man må si til seg selv ofte at i dag, i dag blir det ikke noen utskeielser. For det at vi har et såpass stramt budsjett på mat, gjør at vi kan reise bort i helger eller dra på kino med gjengen ❤

Vi har sammen valgt dette. 

Men vi sprekker også på matbudsjettet innimellom. 

Som i dag. 

Alle hadde egentlig lyst på noe godt. Inklusiv meg. Jeg spiste lite godteri i helgen og hadde rett og slett bare lyst å kose meg med barna. Så jeg og Sven dro på Kiwi, handlet potetgull, kjeks, ost, rømmedressing, sjokolade og brus. 

SÅ her sitter vi da, med full sprekk på over kr. 500.- 

Men vi storkoser oss. Og sofaen er stor nok til at vi alle kan henge på den. 

Ting blir ikke alltid som planlagt. Det var det jeg sa til barna nettopp også. Selv om man planlegger at en uke skal koste kr. 1000.- så er det lov å ombestemme seg og kose seg en dag, midt i uka om det så må være. 

Ingen skal føle seg dårligere eller mindre om et mål ikke blir nådd. Neste uke er det en ny sjanse. 

Over ser du bildet av oss som "oppstilt og perfekt" familie. 

Her under er den virkelige sannheten: 

PS I morgen klokken 6.00 får dere høre om det Erik gjorde den dagen jeg virkelig falt for han. Det mest romantiske noen noen gang har gjort for meg. Innlegget er skrevet og ligger til autopublisering klokken 6.00, i morgen på selveste Valentine ❤

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Husjakten:

Det er på tide med en oppdatering for dere som lurer på hvordan det går med husjakten!

VI SKAL PÅ VISNING! 

Allerede neste uke, og jeg gleder meg utrolig mye. 

Jeg har nå i flere måneder tittet på finn, lett etter tomt, sett på forskjellige hus, men aldri funnet et jeg virkelig likte. Vi vet jo at vi skal flytte. Vi SKAL flytte. Men vi vet bare ikke helt når og hvor. 

Dog må jeg innrømme at jeg har bestemt meg for hvor vi skal bo de neste årene, og jeg tipper mange blir overrasket. Men det viktigste er at jeg og barna er enige, og at Erik føler han kan leve med avgjørelsen. 

Erik og jeg har snakket mye om hvor jeg har lyst til å bo. Jeg har sagt at dette med hus har vært en drøm som jeg har jobbet for i flere år og jeg håper så inderlig at når 2018 er over så bor vi i det huset jeg vil ha og har fått oss hunden vi så sårt drømmer om. 

Jeg er også lei av å kjøre til hallen 4-5 ganger hver uke, så jeg håper og tror at avstanden etter flyttingen blir mindre!

Herlighet, tenk at vi skal på visning neste uke!

Det blir såååå gøy! 

Endelig skjer det ting ❤

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Valentine Sneak Peak ❤

Reklame // Annonselenker Gina tricot

Bluse  // Belte  (annonselenker) 

Jeg har aldri sovet spesielt godt sammen med andre. 

Da barna var små klarte jeg heller aldri sove særlig godt om de kom krypende oppi senga om natten. 

Derfor er det veldig rart at når Erik er her, og vi er på turer sammen og overnatter på hotell, så sover jeg som en stein. Jeg blir så ufattelig rolig og sovner bare jeg legger hodet mitt inntil han. Jeg våker aldri på natten og sover godt og lenge. 

Derfor var det utrolig godt at han kom hit i går kveld. Selv om det var sent, og han hadde jobbet lenge. 

Jeg har avlyst alle mine planer i dag, rett og slett for å hente meg litt inn, skrive og kose meg. 

Jeg elsker å skrive og har sånn smått begynt på en bok. Hver kveld skriver jeg litt på den. Det er ikke sikkert at det noen gang blir noe bok ut av det, men det er godt å skrive ting fra seg. 

Ute skinner solen, og jeg pakker smått til Osloturen min i morgen. I ste, etter jeg fikk disse nydelige rosene fra Erik, så fortalte jeg Erik en av mine innerste hemmeligheter. Noe som har preget hverdagen min, og som enda den dag idag kan være sårt. Så mye stoler jeg altså på han at jeg tør å fortelle alt. 

Det er mange alenemødre der ute som følger bloggen min. Jeg vet hvor tungt dere har det, og hvor vanskelig det er å komme seg både videre og klare seg i hverdagen. Jeg tenker på dere. Jeg bruker mye tid på tenke på hva jeg kan gjøre for dere. Neste uke skal jeg i alle fall hjelpe noen. Og det gleder jeg meg til. Tipper det blir en del tårer da ja! 

Er du alenemor til flere barn og bor i nærheten av Oslo? Sliter du med å få endene til å møtes? Send meg gjerne en mail på post@annebrith.no 

Jeg tenker ofte også på hvor skjørt livet er. Og hvor lite som egentlig er helt sikkert. Vi vet at vi skal dø, og det er vel det eneste sikre vi har her i verden. Så ofte tenker jeg da på hvor viktig det er å leve nå. Her og nå. Nyte øyeblikket. 

Lyset som kommer med våren nå gir nytt håp. Snøen smelter, noe har overlevd vinteren og noe ble borte. Akkurat slik det er med venner i stormer. Noen står ved din side, mens andre forsvinner. 

At du mister venner betyr ikke at du har gjort noe feil. Det er mange der ute som har kommentert på mine innlegg den siste tiden og spurt meg hvorfor jeg i livet mitt har kommet i mange konflikter med mennesker. Om det kan være meg det er noe galt med? 

Ja, jeg har tenkt på det selv. Og det er definitivt meg det ligger hos. Jeg lar meg ikke bli herset med. Om noen prøver på det eller behandler meg dårlig så er vennskapet over. Jeg henger ikke med mennesker som drar meg og andre ned. 

Jeg har også til tider innrømmet feil. Beklager, jeg tok feil. Det er menneskelig. 

Men ondskap styrer jeg unna. 

Derfor er jeg utrolig takknemlig for at jeg har truffet en mann som setter andre mennesker foran seg selv. Og en mann som har god smak når det kommer til roser :P 

Det kommer noen flere innlegg her i dag. Og i morgen kommer tidenes Valentineinnlegg ❤

Gleder meg!

Klemmer ❤

Bluse  // Belte  (annonselenker) 

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Min hemmelige bloggmotivasjon:

Jeg har ikke turt å regne ut noe gjennomsnitt de siste ukene. For jeg har hatt et hemmelig mål, og selv om jeg følte jeg hadde nådd det så har jeg ikke regnet det ut i frykt for at jeg ikke visste hva jeg skulle sette som nytt mål om dette var nådd. 

Men i går fant jeg et nytt mål i mitt lille hode. 

Da jeg for mange år siden reiste fra Mosjøen, min hjemby, forbannet jeg meg over situasjonen jeg hadde havnet i. Jeg hadde så mye hat til mennesker som hadde gjort meg vondt i Mosjøen. Jeg dro derfra og slettet absolutt alle mine venner derfra på facebook. Også familie. Kun mine søstre og de aller nærmeste var igjen. 

Jeg var fortvilet og rådvill. Visste absolutt ikke hvem jeg kunne stole på så derfor måtte det bli sånn. Jeg kuttet alle bånd. 

I fjor sommer ble den siste av mine beste venninner forklart situasjonen og ringen var sluttet. Du kan lese litt om det i dette innlegget. 

Mosjøen er jo og blir på en måte hjembyen min. Jeg gikk på skole der og ble ung voksen der. Jeg festet, spilte håndball og kan se tilbake på en fin barndom. SÅ da jeg følte jeg ikke kunne bo mer i byen så var det ufattelig sårt. 

Jeg dro. 

I Vefsn kommune bor det ca 14.000 innbyggere. 

Da jeg dro tenkte jeg sterkt på tanken 14.000. En dag skulle jeg vise dem, tenkte jeg. Og tallet 14.000 printet seg fast i hodet mitt. 

Jeg bestemte meg selv, for at jeg en dag skulle ha like mye lesere daglig som hele Vefsn kommune. Altså i mitt hode var det da slik at alle i hjembyen fulgte med! Derfor har det vært et mål for meg i 2018 at jeg i gjennomsnitt skulle ha ca 14.000 unike besøkende hver dag. 

De siste 30 dagene har dette vært 15.000

Bloggen ligger nesten på en halv million sidevisninger i uka, ifølge google analytics. 

Men hva nå? Nå er jo målet nådd?

Nå har jeg lagt på innbyggertallet i Sørum kommune. Så samlet er det 25.000

Det er litt vilt å fortelle dere dette egentlig, for noen av dere vil helt sikkert mene jeg er klin gærn. Men det er sik jeg er. Jeg visualiserer antall mennesker i hodet, og har en greie for hvordan jeg "feirer" når målet er nådd. Alt som en indre motivasjon. 

Kanskje var det slik at om alle 14.000 innbyggere i fra Mosjøen og omegn fulgte meg så ville det føles lettere nå at jeg tok den avgjørelsen da? Jeg vet ikke hva det er som trigger meg så vanvittig med tall? Men jeg så liksom for meg alle de som behandlet meg dårlig, at de satt bak skjermen og gav meg daglige klikk, og dermed var med på å hjelpe meg til å betale mine regninger. 

En forskrudd verden jeg vet. Men det har funket for meg. 

Jeg har hatt en annen motivasjon på facebook. Det er en person jeg prøver å nå igjen. Hun hadde 25.000 følgere mer enn meg for 3 år siden. Nå ligger jeg kun 4000 bak :P 

Jeg tror det er viktig å finne en egen måte å motivere seg selv på. 

I dag gratulerer jeg meg selv for å ha nådd et mål jeg faktisk har jobbet 7 år på å nå, og gratulerer meg selv også med over 60.000 følgere på facebook. 

 

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Hans første store opptreden!

Det er ingen tvil om at vi har en kommende stjerne i hus! Det har vi her hjemme skjønt for lenge, lenge siden. 

Christian har arvet mye av pappaens musikktalent og spiller både piano og ukulele. 

Men forrige helg var det sangtalentet som fikk utfolde seg. Sammen med alle siste års barnehagebarn, så var det stor konsert i hallen her og over 1200 tilskuere gjorde opplevelsen fantastisk. 

Barnehagen til Christian sang sangen: 3 små fisk. 

Og de startet altså med å spørre oss i salen om vi hadde hørt det?  Har dere hørt? Har dere hørt? 

Det var en kar som levde seg vilt inn i både spørsmålet og sangen etterpå. 

Vi er utrolig stolte over denne fantastiske debuten, som vi vel må få lov til å kalle det, og vi er spente på fortsettelsen.

Det er ingen tvil om at det er en kar som er glad i å stå på scenen her! 

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

This week ❤

God aften vakre dere ❤ 

Denne dagen startet med et brøl. Det var Annika som våknet og trodde klokken var 9 da den bare var 7 haha. Så alle kom løpende og trodde det var brann i huset, eller noe annet forferdelig galt. Sven lo etterpå og sa til Espen at sånn hyler jenter når de har brukket en negl. Bare å forberede seg mente storebroren. 

Da roen hadde senket seg, satt vi oss ned og spiste frokost. 

Dagen har gått i 100 og jeg har måtte logge helt av. Det hemmelige prosjektet jeg holder på med er snart i boks. Og jeg var inne i Oslo og satt i flere møter rundt dette. Guri så jeg gleder meg til å fortelle dette til dere. Bare uker igjen. 

Dette blir en fin uke! 

Mandag 

Starten på uken er alltid hektisk. Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarer mandager haha. I dag var det også møtet i Oslo som tok mye tid. Pluss at jeg snart skal hente en pakke på posten som har kommet. I kveld kommer Erik og vi skal ha litt tid sammen bare vi to i morgen tidlig. I en travel hverdag så blir det slik at vi må finne tid, selv om det bare er noen få timer. 

Tirsdag

Bakedag og fotoshoot til det hemmelige oppdraget haha. Tirsdager er treningsfri og alltid en dag hvor vi koser oss med god mat. Jeg jobber også tett på en designer om dagen, og det er sannelig mye spennende som kommer også til høsten. Det er på tide å sette mitt navn på noen produkter og jeg gleder meg til å fortelle dere hva. Tror dere blir overrasket ❤ 

Onsdag

Valentine ❤  Spa, kos og hygge på The Thief med Erik. Men før det har jeg blitt invitert til å treffe en ny mulig samarbeidspartner. Det blir uhyre spennende. 

Torsdag

Jeg skal faktisk tegne store deler av torsdagen. Og jeg skal bake. Jeg vurderer å ha minstemann hjemme en eller to dager denne uken, rett og slett fordi jeg kan. Vi koser oss veldig når vi baker. 

Fredag

På fredag skal jeg ut å titte på en bil. Og overraske barna hjemme på ettermiddagen. De vet jo at vi skal til Hemsedal neste uke men vet ikke hva vi skal gjøre der, og en av aktivitetene tror jeg faller ekstremt godt i smak. 

Lørdag

På lørdag har jeg invitert med mammaen til Erik på en formiddag med fokus på oss selv. På tide å skjemme seg selv litt bort. SÅ blir det nok en rolig lørdagskveld, da det er treningshelg. Men hele uken er alle gutta mer eller mindre hjemme så det blir stas å ha dem så mye her. Vi har jo fått oss ny sofa og jeg skal vise dere noen bilder ila uken. Jeg håper også at jeg får laget den desserten jeg så sårt har lyst å lage og så tenker jeg at jeg må sette av tid til å spise middag en dag neste uke, sammen med gode venner ❤ 

Søndag

Starten av vinterferien og vi skal roe ned noen hakk. Jeg og barna har tenkt å lage en video sammen. Og jeg og Erik har tenkt til å filme noe i helgen. en hektisk men fin uke, som ikke er altfor travel. Det er godt å roe litt ned etter det grusomme kjøret fra forrige uke. 

 Gode klemmer herfra! 

 

Last Week ❤

Altså jeg må bare dele noen glade ting, litt sladder og svar på noen helt idiotiske spørsmål med dere ❤

Men aller først vil jeg bare si noen av øyeblikkene som har gjort dette til en av mine fineste uker i år. 

UKENS ANGST

Det var da jeg fant ut at VG hadde brukt en helside på meg og Erik, under emnet Rampelyset. Ikke fordi vi var på en helside, for bildet var amazing, men fordi Erik ikke hadde sagt noe om meg til foreldrene sine haha. Kan dere tenke dere hvordan de hadde det, da de våknet opp til å lese om oss i VG? Angst hos meg i alle fall.

UKENS MEST IDIOTISKE

At jeg er sikret pris til Vixen neste år fordi jeg støttet og trykker liker på poster som juryformannen har lagt ut på facebook. Det er så utrolig fjernt å si noe sånt. Mens noen bloggere ikke klarer å legge diskusjonen om Vixen bort, har jeg bestemt meg for å fokusere på det som er bra. Jeg var jo ikke engang nominert til en pris, men fikk jo publisitet så det holdt. Man høster det man sår folkens. Og blir jeg ikke nominert neste år, så kommer jeg uansett for å heie på mine venner. Jeg tåler det. 

UKENS MEST RARE SPØRSMÅL

Er du ikke redd for at Erik skal like noen andre bedre enn deg? 

Altså, det er da vitterlig ikke noe jeg kan gå rundt å frykte. Om han faller for noen andre da var jo ikke vi ment for hverandre uansett da. Jeg tror om man begynner å tenke sånn så blir man sjalu og kontrollerende. Og det er ikke akkurat egenskaper jeg føler passer min beskrivelse. Erik var ute med kompiser på byen på fredag og henger med en kopis også i kveld. Om jeg skal gå rundt å frykte at han finner noen andre så er dette forholdet jammen ikke mye verdt. 

UKENS BESTE ØYEBLIKK

Det var da pappen til Erik fortalte om fotballbanen utenfor huset. #rørt 

UKENS LATTER

Det var i kveld da alle barna samlet seg i sofaen og vi snakket om hvordan Christian ble født. Hans historie er nokså unik, men det vi lo mest av var at han sa: Jeg kom ikke ut derfra mamma? Nå tuller du. Dere skulle sett ansiktsuttrykket. Alle de andre lo, mens han lo fordi han trodde vi spøkte. Og da lo alle de andre enda mer. 

UKENS KJØP

Ny jumpsuit! Kommer på bloggen. Kostet meg 79.- Helt herlig!

UKENS IRRITASJON

Snapchat og den nye oppdateringen. NOOOOOO.

UKENS TVILSOMME

Det var da jeg i går sa ja til at Sven hadde sin aller første hjemme alene fest. OMG. Mer om det i morgen. 

UKENS SMS

I love You mamma. Sees etterpå ❤

UKENS VINNER

Jeg har trukket en vinner, som får en kjøkkenmaskin ( ikke sponset) Vinneren er: Cathrine Barstad Olsen som faktisk ville gi den til sin mamma på morsdagen ❤

Cathrine, kan du kontakte meg på post@annebrith.no så skal vi få sendt maskinen til din kjære mamma ❤

Sandefjord ❤

Det ble en hektisk dag i går ❤

Først var det masse jobb hjemme. Måtte bake, og fikse kakene til Stina og pakke før jeg dro. Så dro Erik og jeg innom en bursdag. en av vennene til Erik hadde en søt liten frøken som fylte år ❤ Etter bare et kort stopp der så bar det mot Sandefjord og Stina. 

Jeg skal komme med noen bilder i morgen, og oppskriften på det jeg bakte. 

Jeg fikk møte Isabell for første gang, og søsteren til Stina, samt mange av hennes nærmeste venner. 

Mange av dere har reagert på mitt og Stina sitt vennskap. For å si det slik, så er det vanvittig befriende å ha blitt så god venninne til Stina. Da vi også er kollegaer og kan jobbe tett sammen. Kanskje ser jeg på Stina som en lillesøster? Hun er bare tvers gjennom god og jeg liker å være sammen med henne. Så det ligger ikke noe mer baktanker rundt det enn at vi trives sammen. 

Kanskje var vi søstre i et tidligere liv? :P 

Jeg og Erik dro ikke altfor sent hjem. Vi la oss også nokså tidlig. Det var iskaldt på rommet da vi kom tilbake. Jeg hadde glemt å lukke et vindu haha. Så det var nokså godt at Erik bare la seg inntil meg og varmet meg. Jeg sovnet innen 2-3 minutter. 

Jeg er nokså kresen på senger og puter. Dette spesielle litt divasyndromet fikk jeg da jeg jobbet som flyvertinne. Jeg er ekstremt opptatt av at jeg skal sove bra. Og har hotell jeg overnatter på ikke en bra pute eller seng så sier jeg det faktisk. 

Men hotellet vi lå på, som forøvrig heter Clarion Hotell Atlantic, hadde en helt vanvittig deilig seng. Putene var perfekte. 

Senga var fylt med ballonger da vi kom, og vi meldte oss inn i deres fordelsprogram i dag og vant 10.000 poeng haha. Det var såååå morsomt. Se på mystory på snap for å se => annebrith.no 

Vi betalte for rommet bare så det er sagt. Så slipper det å bli spørsmål om jeg driver med skjult reklame her. Når man betaler for noe så skal ikke innlegget merkes. 

Som dere sikkert kan se på det første bildet så ser jeg litt sliten ut. 

Det har vært en travel uke, med nokså mye å gjøre. På vei til Sandefjord følte jeg meg skikkelig uvel. Som om hodet mitt skulle eksplodere. I dag tidlig var det like ille. Jeg tror jeg har vært dårlig på å slappe av den siste uken. Så da vi hadde spist frokost ba vi om sen utsjekk og så la jeg meg litt nedpå. 

Å ha Erik der da som passer på at jeg har det bra, som dekker dyne over meg og som lukker gardinene slik at jeg skal sove bedre er utrolig deilig. Han er utrolig omsorgsfull. Jeg kan ikke huske at jeg har møtt en person som har så stor omsorg for andre mennesker. 

Alle som møter han sier til meg etterpå: For en utrolig flott fyr. Det var Stina sine ord i går kveld også ❤

Jeg ser frem til å sjekke inn på The Thief kommende onsdag og ligge en time eller to i spaavdelingen altså! Det er noen timer jeg bare gleder meg til. Da skal det logges helt av. 

Det kommer som sagt et innlegg til her i kveld. Dere har enormt mange spørsmål om dagen og jeg skal svare ærlig på noen av dem....

Klemmer ❤

Kr. 1000.- i uka på mat!

Ny uke og nye muligehter dere ❤

Mange av dere har begynt å gjøre det samme som meg: Nemlig planlegge middagene og handle en gang i uka. Noen dager er travle og da er det greit å ha enkle middager. Vi MÅ ikke jarve i oss massevis av mat hver eneste dag. 

Disse ukemenyene er ikke for deg som mener du må ha 800 g karbonadedeig til tacoen på fredagen, selv om dere er bare 4 personer. Hos oss klarer vi oss med 400 g. Og vi spiser nokså ofte både middager med pølser og vanlig kjøttdeig. 

Jeg har lyst til å presisere det, rett og slett fordi jeg synes det er viktig at vi ikke lager et hysteri rundt det med mat. Det er mange i Norges land som bestemmer seg for at de har lyst til å spare penger på mat. Kanskje halvere matutgiftene? Disse menyene er for dere, som uansett ståsted i livet velger, eller ikke har noe valg, å ha et lavere budsjett på matkostnadene. 

Så er jo disse tipsene bare en veiledning. Dere kan spe på med hva dere ønsker. Denne uken blir det hos oss: 

MANDAG - Blomkål og brokkoli suppe    

Vi har litt liten tid så jeg kjører på med en pose fra Toro. Og har i et ekstra blomkål. Om noen har tips til hvordan den kan "pimpes opp" så kom gjerne med det.     
Vi spiser grove rundstykker til. 
        
TIRSDAG - Spaghetti bolognese        

1 pakke kjøttdeig 400 g, hakkede tomater, paprika, løk og spagetti. 
    
ONSDAG - Fiskekaker med grønnsaker 

Fiskekaker ( 640g ), poteter, gulrot, brokkoli. 
       
TORSDAG - Lapskaus med pølse         

Pølse, poteter, gulrot, buljong, kålrot og løk. 

FREDAG - Omelett eller pai (kjøttfri dag ) 

Har ikke bestemt meg enda om jeg skal smelle til å lage en pai i stedet men det blir en av delene. Bruker uansett 4 egg, paprika, tomater og spiser salat til. 

LØRDAG - Pizza 

Lager en hjemmelaget pizza meg skinke denne gangen. 

SØNDAG - Makaronigrateng med broccoli

Makaroni, hvitsaus, broccoli, løk og pølse
        
Denne uken er det Christian-uke, så det blir litt ekstra baking. 

Gleder meg til det altså! Vi starter allerede i morgen. 

Gode klemmer!

PS. Har du en god oppskrift på en pai, så legg den gjerne igjen i kommentarfeltet. 

Og ikke glem å titte innom her senere for ukens sladder. Innlegget kommer om litt og inneholder alt som skjedde denne uken som jeg ikke har fortalt :P 

 

Alltid sårt på morsdag ❤

Merkedager er ikke min sterke side. 

Jeg prøver så godt jeg kan men jeg kjente det ekstra godt i går da jeg ringte søsteren min som satt hos mamma. 

Det er på slike dager at savnet blir ekstra stort. Jeg har jo i mange år hatt verdens beste og skjønneste svigermor, som vi nå kaller Oma, og også hun bor jo hundrevis av kilometer unna. Jeg tenker også mye på henne i disse dager ❤

Men det som stikker mest er nok savnet til det som aldri var. 

En liten gutt eller jente som aldri fikk sett dagens lys. 

Vi var så glade. Jeg gledet meg ufattelig mye til å bli mamma igjen. Det skulle bli for 2. gang. Alt var perfekt. Men som du kanskje skjønner, så ble ikke alt slik som planlagt. Det ble aldri et levende barn. 

Rett etterpå var det altså morsdag. Og det var den verste morsdagen jeg kan huske. Jeg bare gråt. 

Men livet går videre. Jeg har aldri fortalt hele historien om da jeg mistet. Den var ikke noe bra, og jeg vil ikke skremme noen. Jeg var i sjokk og gjorde ting jeg absolutt ikke kan snakke om. Så derfor har akkurat den historien forblitt min, og kun min. 

Men det er ekstra sårt på denne dagen. Jeg tenker på det. 

I ettertid har jeg jo fått noen nydelige barn, som jeg er ekstremt stolt av, men jeg klarer ikke slippe den følelsen av at jeg burde gjort ting annerledes da jeg mistet. Det er bare en dag i året jeg tenker på det, og det er i dag. Da tillater jeg meg også å angre på at jeg ikke tok en annen avgjørelse da det skjedde. Så tilgir jeg også meg selv, for at jeg ikke visste bedre og var i sjokk. 

Et lyspunkt i dag var en ny mamma som har kommet inn i livet mitt.

En ny person å være glad i. Erik sin mamma. Og i dag klemte jeg litt ekstra på henne, da vi leverte blomstene vi hadde kjøpt. Så kanskje jeg får lov til å bruke henne litt da, å klemme på. Når savnet til min egen mamma og Oma blir stort. 

Gratulerer med dagen fine mammaer. 

Vær stolt av deg selv i dag. Uansett hva du har vært med på. Å være mamma er ubeskrivelig, og vi er heldige som får oppleve det ❤

Frekkere blir det ikke!

Jeg har aldri fått noe gratis. 

Jeg har måtte jobbe hardt for de tingene jeg ville ha. 

Da jeg var 19 år flyttet jeg helt alene til Amsterdam, og jeg har i ettertid ofte lurt på hva det var som gjorde at jeg hadde så stor trang til å reise bort? Komme meg bort. Hvorfor dro jeg? Flytte bort fra alt som var trygt og godt? 

Jeg husker jeg kjøpte meg en klokke for min aller første lønning. Den klokken har jeg fremdeles den dag i dag. 

Men mye har blitt borte på veien. Stjålet fra meg, av mennesker som jeg trodde var glad i meg. 

Jeg har ofte hatt venner og familie som har utnyttet meg, tatt ting fra meg og aldri levert tilbake. Tingene har ikke vært det verste. Det verste er sviket.

Men man lærer. 

Jeg husker jeg hadde en sjef i Drammen for mange år siden. Da jeg sa opp jobben ble jeg kjeppjaget. Han tok alt jeg hadde. Jeg fikk aldri mine personlige eiendeler som lå på kontoret igjen. Til og med bakeutstyret jeg hadde arvet fra bestemor tok han. Med trusselen om at om jeg lagde bråk, så kom han til å finne noe dritt på meg og lage livet mitt et helvete.

Da var det bare en ting å gjøre. Starte på nytt. Igjen. Børste støvet av seg og reise seg. 

Det er livets gang. 

Ingenting i livet er gratis. Ikke for meg som blogger heller. Selv om mange tror det. Så er det slik at om noen sender meg klær for en verdi av kr. 10.000.- så skal jeg skatte av det, jeg skal ta bilder og skriv om det. Annonsører synes det er rart at jeg ikke vil ta imot ting gratis. Du får det jo uten å betale. Da må strenge Anne Brith forklare at det faktisk må skattes av, og jeg må gjøre en jobb. De vil faktisk at jeg skal betale for å fronte et produkt for dem. Betale for å gjøre en jobb. 

Hvor forskrudd er ikke det? 

Jeg fikk en forespørsel fra en av landets største bedrifter, med en av Norges rikeste eier. Kan du bake en kake, ta bilder, sende over så skal vi publisere det i alle våre magasiner. 

Jeg fortalte prisen. De hadde ikke budsjett til å betale en krone. Jeg kom jo til å få så mye publisitet tilbake!

Er det mulig?

Så du mener jeg skal stå og jobbe i en hel dag, sende dere bilder som dere kan bruke kostnadsfritt i all deres reklame. Dere skal trekke flere tusen til deres butikker og håve inn penger. Og for den jobben skal jeg få kroner 0.-

Frekkere kan det ikke bli!

Men det er lov å prøve seg, og kjære dere der ute, som blir utnyttet på det groveste: Det er lov å si nei!

Jeg har vurdert at den dagen jeg slutter å blogge så vil jobben min bestå i å hjelpe andre bloggere. Jeg er nokså lei av at man blir forsøkt utnyttet hele tiden. 

Det å jobbe hardt for drømmen, betyr at man innimellom blir upopulær. Man må si nei takk til ting, og man må kreve sin pris. Du må aldri gå på akkord med din egen verdi. Men hvordan vet man at man har gått på akkord med seg selv? Jeg personlig kjenner det faktisk langt inni hjerterota og i magen. Det kjennes bare feil. 

Og slik er det i livet genrelt også. Du må sette ned foten selv når grensen din overskrides. 

Hvis ikke blir du spist opp.

Jeg er der jeg er i dag fordi jeg har satt klare grenser for hva jeg godtar. Jeg sier tydelig til mennesker hva jeg ønsker ut av samarbeid eller vennskap. Å vite hva forventningene til den andre parten er, gjør at både jeg og den andre vet hva vi begge må gi. Det blir så mye lettere. 

Men man må gå på noen smeller. Jeg husker så godt for noen år siden da jeg avsluttet kontrakten med en samarbeidspartner. De hadde lekket negativ omtale om meg på en måte som var helt uakseptabel. Da hadde jeg ikke det apparatet rundt meg som jeg har i dag, og jeg avsluttet alt i sin stillhet. Jeg fikk aldri noen unnskyldning eller beklagelse for grovt brudd på kontrakt. Skaden var skjedd, og jeg gikk videre uten at det ble ryddet skikkelig opp i. 

Det føltes helt feil. Men sånn er det i livet. Man gjør feil, kommer opp i situasjoner som man tar feil valg i og ender opp med å angre på måten man løste ting på. Det er normalt. Det er slik vi lærer. 

Så i dag er jeg takknemlig for det som skjedde. Jeg lærte mye. Og selv om de har spurt nylig om nytt samarbeid så har jeg sagt nei. Der gikk min grense. 

Du må finne din grense. Og bestemme deg for at når grensen er nådd så tar du grep. Du kommer til å bli så sterk. Jeg lover! Ikke tro at du trenger å stå i skitt, du er mer verdt enn det. 

Og vet du: Når en dør lukkes så åpnes en ny! 

Kanskje ikke med en gang, men det tar jammen ikke lang tid. Se på meg! Og som jeg ofte sier: Fall seven times, stand up eight! 

Da er det du selv som vinner!

 

Samtale mellom meg og Erik:

Slik gikk det!

E: Hei på deg, hvordan har du det? Er du i rute?

AB: Egentlig ikke. Jeg aner ikke hva jeg skal ha på meg i kveld, eller hva jeg skal ha på meg etterpå. Jeg sov dårlig i natt og har enda ikke blogget. Jeg aner heller ikke hva jeg skal blogge om. 

E: Ok, er det noe som plager deg? 

AB: Nei, egentlig ikke, men jeg er matlei. Orker ikke lage mat til meg selv en gang. Denne uken har vært så vanvittig travel og jeg klarer bare ikke slappe av.

E: Du kan slappe av i bilen til Sandefjord, så kjører jeg vettu søta!

AB: Mmmm høres bar ut, kan jeg kanskje svare på de 40 mailene som ligger i innboksen min og slik at jeg blir ajour. Men jeg er så sykt sulten. Har ikke spist frokost enda. 

E: Du må spise søta!

AB: Jeg vet, men jeg er ikke sulten. Legger i alle fall ikke på meg haha. ( DET VAR EN SPØK!! Før noen kaster seg over meg og kritiserer meg for det) 

E: Men du vet, uten mat blir du veldig grinete. SÅ jeg foreslår at vi får i deg mat så fort vi møtes etterpå. 

Haha. 

Han kjenner meg litt for godt.

Jeg BLIR sur og grinete uten mat. Og uten nok mat så blir jeg ufokusert og sliten. Så her blir det en god lunsj før vi setter snuten mor Stina. 

Håper bare alt som er satt i kakeeskene overlever. 

 

Birthday Girl ❤

For en dag det har vært dere!

Jeg har nok helt sikkert 6 timer jobb foran meg før jeg kan ta helg. Men skal jeg fortelle dere en hemmelighet? Det gjør meg ingen verdens ting! For den jobben jeg har foran meg er bare kos. Jeg driver og baker til Stina sin bursdag i morgen ❤ 

Jeg snakket med Stina på telefonen i dag. For en sinnsyk uke hun har hatt, ja vi begge to faktisk. Hun ble jo fridd til i New York.  Og så ble hun denne uken 25 år. Gratulerer Stina! Og i morgen skal det feires! 

Jeg og Erik skal nedover, og vi skal overnatte på et helt fantastisk hotell! Gleder meg til å fortelle dere mer om akkurat det! Jeg booket akkurat en suite til oss....wææææ ❤ 

Det ble så hektisk på søndag på Vixen og vi fikk ikke tid til å nyte alt, så derfor overnatter vi like godt der nede. Bildene jeg har sett av hotellet er magiske ❤ 

Stina har bestilt franske makroner og cupcakes! Så jeg har litt jobb foran meg for å si det slik :P Men jeg gjør det gladelig. I dag mens Stina og jeg snakket så ble det plutselig litt stille i den andre enden, så sa hun: Vet du, jeg satt i New York og tenkte på alt du har gjort for meg den siste tiden, Anne Brith. Jeg er så glad for at vi kan jobbe så tett med hverandre og hjelpe hverandre så mye som vi to har gjort. 

Stina kommer til å nå langt. Det er jeg helt sikker på! Og jeg tror dere kommer til å bli overrasket når dere får høre hva vi jobber med! 

Så mens hun blåser opp rosa ballonger i kveld så baker jeg rosa makroner. Og jeg må ærlig innrømme at det er deilig. Å ha en kveld uten noen som maser. 

Annika har reist på jentetur på fjellet og Espen dro til Trysil med en kompis. Bare meg og Sven hjemme, og jeg kan bruke kvelden på å vaske huset også. Dere vet, rydde og vaske der man aldri får tid. 

Sven koser seg med et nytt spill han har fått låne av Erik :P 

Jeg må bare nevne det. Jeg ler meg skakk av noen av dere. Særlig du som har fått deg en elsker, og som deler den historien med meg på snapchat. Du er herlig! Jeg tenker ofte på dere der ute. Mange av dere som legger igjen gode ord. Noen ønsker bare en fin dag, mens andre deler gode og vonde ting fra livets løp. 

Det er ingen hemmelighet at jeg brenner ekstra for å hjelpe alenemødre der ute. Jeg jobber for tiden med noe stort som vil gi meg muligheten til å forandre noens liv. Å få slike muligheter er helt fantastisk. At jeg får lov til å sitte rundt forhandlingsbordet og bare be om at mine fremtidige samarbeidspartnere tenker på noen av dere. Det gjør meg godt! Jeg kan ikke hjelpe alle, men jeg kan hjelpe noen. Og om ikke så lenge så skal dere få høre om akkurat det!

Det er mange som sender meg mail og forespørsler om å hjelpe andre. Jeg kunne daglig skrevet om gode formål vi burde støtte, men jeg har ikke sjans å svare alle. Det er noen få jeg har bestemt meg for å støtte. Jeg tenker om jeg skal støtte noe så må det være helhjertet. Ikke bare en tom blogpost. 

Akkurat nå er det nokså rotete her hjemme. Støvsugeren har stått klar siden onsdag. Klær ligger i en haug i en av stolene og rosene på bordet foran meg er døde. Det er lite tegn til helg her. Men om noen timer så kommer det tenker jeg. 

Jeg kjøpte meg noe til Valentine i dag også.... håper bare at det passer... må prøve den på i morgen tidlig når det er lyst!

God fredag kjære dere ❤ 

Hvor enn i livet du befinner deg!

Klem ❤ 

Møtet med foreldrene ❤

Altså om du er 16 eller 42 så er det like "skummelt" å treffe foreldrene til din utkårede. 

Erik og jeg hadde snakket om dette i noen uker, og jeg ville vel at vi skulle gjøre dette før, men vi fikk rett og slett ikke tid. 

Da situasjonen ble slik at foreldrene våknet opp til å få nyheten om oss som kjærester servert via en helside i VG, med tittelen: Viste frem sin nye kjæreste, følte jeg vel selv at vi hadde et forklaringsproblem. Jeg spurte Erik om han trodde foreldrene kunne bli sinte på meg? Om de ville bli skuffet over han? Det var tusen tanker i hodet mitt. 

Jeg var veldig nervøs, og jeg håpet bare så inderlig at jeg ikke skulle bli utsatt for et avhør. Hva skulle jeg si? Hva jobber du som? Jo, jeg blogger. Herlighet, mamma og pappa sliter jo med å forstå at dette er noe man kan tjene penger på. Fordommene er mange. Hva skulle jeg si på spørsmål om jeg har barn? Jo, takk jeg har 4 stykker. Hva ville de tenke om det? Og sist men ikke minst: Aldersforskjellen.

Mange tanker og få svar. 

Men jeg måtte jo få det overstått. 

Jeg vet jo også at mange som bor på vestkanten og i Bærum misliker mennesker nordfra. Det har jeg smertelig fått erfare. Som om man liksom er et dårligere menneske. Dessverre så er det slik. 

Så jeg hadde god grunn til å grue meg. 

Da jeg kom inn i det vakre huset, og sto i gangen for å kle av meg ble jeg møtt med åpne armer og gode klemmer. Jeg var nokså spent og ufattelig nervøs. Føltes som om jeg skulle opp til eksamen. 

Jeg ble livredd da faren sa før vi skulle spise: 

Før vi spiser og har det hyggelig er det noen ting jeg vil si deg Anne Brith.

Du vet når pulsen slår så fort at du har vanskeligheter med å puste?

Han fortsatte: Vi vet jo nå at du blogger og har sett at dere er glade i hverandre. Vi har også fått med oss at du har et halvt fotballlag. Men vi vil at du skal vite at utenfor her har vi en fotballbane, og der er barna dine hjertelig velkommen til å spille. Både du og dine 4 barn er velkommen hos oss når som helst. Vår dør, våre armer og våre hjerter er åpne for deg og dine barn. 

Altså, da hadde jeg vanskeligheter med å holde meg. Det var så fint sagt og foreldrene til Erik var supersøte. Og to nokså medievante personer. Så jeg kunne ikke fått en bedre match også der!

Erik er snill, omsorgsfull, ærlig og åpen. Og det måtte selvsagt komme fra et sted. Eplet faller ikke langt fra stammen. 

SÅ utrolig fin kveld og jeg kunne ikke følt meg mer velkommen ❤

Kanskje jeg har vunnet i lotto? Livets lotto?

Det føles i alle fall slik ❤

Så mye kjærlighet ❤

Det har vært en tøff uke. 

Tøffere enn jeg trodde. 

Jeg visste jeg ville få ballen spilt tilbake. At jeg selv er ansvarlig for at jeg får så mye hat. I Norge er vi eksperter på ansvarsfraskrivelse. 

Det er ingen som har skyld når de føler seg mobbet!

La oss ha det klinkende klart for oss. Det skal vi også lære våre barn. Og jeg må tydeligvis ta dette opp med jevne mellomrom her. For det er vår egen generasjon som faktisk trenger opplæring her. De verste er mødre, som meg og deg. Utrolig men sant!

Vær gjerne kritisk og uenig med det jeg deler. Men å begynne å omtale en person som lite smart, enkel og retard. Da sitter sinnet ditt litt for dypt. Kanskje du rett og slett burde ta deg en pause fra å lese her inne?

Men det var ikke det innlegget i dag skulle dreie seg om. 

I går kveld møtte jeg foreldrene til Erik, for aller første gang. Jeg må nesten fortelle dere om det litt senere, så logg på her etterpå. Men da jeg var der, så logget jeg helt av. Jeg var kun innom telefonen under middagen for å sjekke om noen av barna hadde ringt. 

Da Erik satte meg på toget etter noen timer hadde jeg 82 uleste kommentarer og over 40 kommentarer på innlegget på facebook. 

Herregud så nydelige dere er ❤

Jeg satt på toget, og leste kommentarer, og gråt. De som satt rundt meg måtte tro jeg var rar, men det bryr meg lite. Folk mener jo så mye rart om dagen uansett. 

Jeg fikk ikke svart på alt, men jeg må si at ordene fra dere var helt fantastisk å lese ❤ 

Det vil alltid være mennesker som peker og ler. Men vi må tørre å si ifra når vi mener noe ikke er greit. Også du som står og ser på. Du har et ansvar, og det må du ta. Heldigvis er det gode større enn det dårlige. Og om man bare engasjerer seg nok så vil de positive ordene vinne. 

Fy flate, det er en forskrudd verden vi lever i. De som kommenterer dritt, etter dritt her inne, blir irriterte og forbanna fordi jeg ikke publiserer møkka. Som om jeg MÅ la dem slippe til på min egen blogg. Da jeg startet å blogge bestemte jeg meg for at her inne, her er det jammen meg jeg som bestemmer. Hva tenker folk med? Å tro at bloggen min er som et slags offentlig klagerom hvor de skal få bestemme hva som blir publisert? At jeg skal få kritikk for at jeg vil ha en positiv tone her? Hadde det vært VG eller Dagbladet som slettet ting, kunne jeg skjønt det. Men her inne er det fader meg jeg som bestemmer. 

Liker du det ikke så hold deg til helvete unna bloggen! Du får ikke spalteplass her. 

Da mener jeg hets, sjikane, ryktespredning og hat. Kritikk er velkommen. Men med en gang du blir usaklig så taper du. Du taper retten på å være med i diskusjonen. 

Pappa sa det alltid da vi var barn. Vi diskuterte ofte med han hjemme. Vi jentene. Med en gang noen ble usaklige, så sa han. Der tapte du. 

Og sånn er det også her. 

Her vil jeg ha det bra. Dette er mitt liv. Min verden. 

Jeg hjalp noen mennesker i går. Kanskje 3-4 stykker. Hun ene skrev: Du har blitt bonusmammaen min du, Anne Brith. Hun andre skrev: Jeg har ingen mamma mer, og går gravid. Takk for at du ga meg de ordene jeg tror min egen mamma ville ha fortalt meg ❤

Der skal fokuset vårt være. 

Være gode, hjelpe hverandre og ha det fint sammen. 

Barna våre lærer av oss. Jo mer negative ord vi bruker i heimen, jo mer kopierer de oss. Snakker vi andre ned, snakker dem andre ned. Så enkelt, så vanskelig. 

Jeg er ikke a4. 

Jeg vil ikke være a4. 

Jeg går mine egne veier, og tar ofte helt andre valg enn alle andre. Ofte er jeg den ene prosenten. 

Det gjør meg spesiell og unik. 

Og jeg vet så inderlig godt at det er vanskelig, så jævlig vanskelig å forstå at jeg tør å skryte av både meg selv og barna. Det gjør vondt for mange, jeg har skjønt det. Hvorfor vil jeg aldri forså? 

Men om jeg ikke skal elske meg selv og barna mine, skryte av dem, løfte dem opp og heie på dem, hvem skal gjøre det da? 

Det raser inn med meldinger på snapchat. Jeg har ikke fått svart på mange og det beklager jeg. Jeg elsker jo å kommunisere med dere. Men jeg forstår meg ikke på den nye oppdateringen og jeg prøvde å sette tilbake snap i går men det gikk ikke. 

De fleste bloggere har steng kommentarfeltene sine. Så hva skjer med de som liker å hetse tror dere? Jo, de finner veien hit. Hele gjengen. 

Men jeg trenger ikke se lengre enn på bildet over, så føler jeg meg glad og lykkelig. Dere som virkelig bryr dere om meg skal vite at jeg har det bedre enn jeg noen sinne har hatt det. Dere gjør kommentarfeltet i bloggen et fint sted å være ❤

Takk til dere, for alle gode ord ❤

Klemmer. 

PS. Om du ikke vil ha mere kliss og gode nyheter så må du ikke klikke deg inn her etterpå. Det er nemlig stor sjans for at du blir enda mer bitter om du får med deg innlegget om det so skjedde i går kveld ❤

Når ble det galt å være lykkelig?

Jeg hadde aldri trodd at det faktum at jeg har fått meg kjæreste skulle bli et så stort tema. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg kanskje ikke sagt det i det hele og store. 

Jeg trodde det var noe bra. Å være forelsket og lykkelig. 

Jeg trodde helt oppriktig at når jeg nå fant meg en fyr, som jeg har brukt tid på å bli kjent med, så ville mennesker være glade på mine vegne. En utrolig fin fyr, som liker meg for den jeg er, som ikke er full av fordommer og som er like interessert i mine barn som meg. 

Han ringer dem for å høre hvordan det gikk på prøven liksom! Hvem gjør sånt i dag?

Jeg trodde at når jeg fortalte at vi hadde falt for hverandres positive sider, våre likheter og hverandres humor, så var det det folk ville se. 

Kjærligheten skal jo være god. Den er varm, øm, glad og lykkelig. Når man har funnet den så er man også akkuret dette. Jeg unner i alle fall mennesker å finne en de kan bli glad i og leve med. 

Men nei, det er galt å være lykkelig. Ikke vær for glad Anne Brith. 

Jeg er sjokkert over hva mennesker får seg til å sende til oss på meldinger. Til meg, til Erik. Med fullt navn og anonymt. 

Du sier du kjenner han, og vet at han er enkel. Ordet "retard" blir brukt. Hva er det dere driver med? Tåler dere ikke at mennesker er lykkelige?

Må vi tåle dette? Fordi vi forteller at vi er forelsket? 

Herregud, hvis min kjæreste hadde sagt han falt for meg fordi jeg var søt og hyggelig så hadde jeg dødd, skrive en. Hun hadde sett intervjuet hos tv2. Det var Erik sitt aller første møte med pressen. Han visste absolutt ikke hva han gikk til. Og så etter bare 5 minutter få et kamera med flombelysning opp i ansiktet og svare på spørsmål. 

Han sa: Jeg liker Anne Brith fordi hun er søt og hyggelig. 

Jeg synes det var fint sagt jeg. Og at han klarte seg veldig bra. 

Herregud, jeg lurer på hvordan du hadde klart deg. Om du hadde blitt satt i samme situasjon. 

Pizzabakeren har inngått et betalt samarbeid med Anne Brith. Han må jo være tilbakestående som henger med henne. Han er kun ute etter kjendisstatusen. Hun er bare ekkel som er sammen med en på 31 år. Han kunne vært sønnen hennes. Herregud så flaut!

Hver eneste dag tikker det inn meldinger. 

Jeg er drittlei av å få det servert. 

Synes det er lavmål, rett og slett. 

Hvem er du til å fortelle hvordan jeg og Erik skal leve våre liv? Hvem er du til å dømme oss og mene at den ene må være mindre smart som henger med den andre? Hvor ble det av kjærligheten kjenner ingen grenser?

Hva om vi faktisk er oppriktig glade i hverandre.

Umulig, sier du. 

Sneversynt, idiot, drøyt, pinlig. 

Det er noen av ordene som har beskrevet meg og Erik den siste uken. Jeg ser billig ut, er en dårlig mamma, må være avtalt spill osv.

Så forbanner du deg over at kommentarene du fyrer løs ikke blir publisert? Du mener jeg bør legge det ut. All dritten fra deg? Nei takk. 

Det er tydeligvis vondt å vite at en alenemor til 4 barn er forelsket i en som er 11 år yngre. Og verre er at han har falt for meg. Det stikker langt inn i hjerterota til dere, eller til deg. Som kjenner han så godt. 

Jeg tror ikke du kjenner han så godt som du tror. 

Jeg er lykkelig. 

At min lykke gjør så mange mennesker forbannet, det hadde jeg aldri trodd.

Men verden forundrer meg jammen ikke mer!

Takk for at du leste.... 

 

Kjære mamma,

Snart er det morsdag. 

Jeg satt i bilen og tenkte på akkurat dette.

Morsdag, og det å være mamma.

Så tenkte jeg at jeg ville skrive noen ord, til en nybakt mamma, eller en som snart skal bli mamma. For jeg skulle ønske noen fortalte meg dette. Før jeg selv fikk barn. Kanskje jeg kan gjøre veien for noen litt enklere. 

Så her er mine velmente ord, til deg, snart mamma eller fersk mamma, eller kanskje en usikker mamma, som bare trenger å høre det jeg har lyst til å si.

Kjære deg, 

Bare det å gå med en liten baby inni magen din er en stor omveltning i livet ditt. Plutselig er det en annen som opptar tankene dine. Et nytt liv som blir satt foran ditt eget.

Rart, jeg vet.

Er alt bra med den lille, har jeg spist riktig? Jeg vet du bekymrer deg. Ikke gjør det! Ikke tenk på alle som vet bedre. Ikke lytt til historiene som du kanskje blir skremt av. 

Vær trygg på at akkurat du, tar de riktige valgene for deg og lille i magen. 

Et lite skrik, og du er mamma. Kanskje sliter du med å amme, kanskje orker du ikke ha en baby i sengen din, kanskje blir du deprimert og ikke så glad som alle forventer du skal være. Tiden etter fødsel er langt fra instragramvennlig. Tro meg, jeg levde 5 år uten å ta bilder av meg selv. 

Å ha småbarn i huset er unntakstilstand. Noen ganger klarer du ikke puste. Kanskje er alt du klarer i hverdagen å sove og spise? Kanskje blir du så sliten at du til og med ønsker at du kunne fått deg litt fri? Kanskje booker du til og med en helg bort fra den lille? Så reiser du og angrer på at du overhode dro. Og det eneste du tenker på mens du skal nyte alenetid er om de rundt din lille hjerteknuser klarer å håndtere han like godt som deg. 

Du er tross alt mammaen!

Du vil få mange råd. La babyen gråte, ikke la babyen gråte, ikke gi for mye mat, gi mer mat, du må amme minst 1 år, du bør ikke gjøre sånn eller sånn. Vi som gir rådene mener det godt. Men husk, du bestemmer. Du har en indre stemme som forteller hva som er riktig for deg. Lytt til den. Stol på deg selv. 

Har han ikke sluttet med bleie? Har hun ikke sluttet med smokk? Sover hun ikke på eget rom? 

Hver eneste dag vil du bli konfrontert med det faktum at du mulig kan være en dårlig mor! 

Kanskje glemmer du en bursdag? Kanskje glemmer du at de skulle på tur i barnehagen? Og så er det ditt barn som står og gråter, fordi han var eneste som ikke fikk termos med kakao i. Livet er tøft, og det vil våre små merke så altfor tidlig. 

Du vil legge deg med tårer. Du vil være redd. Kanskje er din datter ikke som alle andre. Allerede i barnehagen kan det forekomme mobbing. Og hjertet ditt vil bli knust av ordene: Jeg fikk ikke leke med de andre. 

Du kan til tider få følelser du aldri har kjent på. Du kan få lyst til å banke noen. Noen ganger kan du bli så sint at du hyler og skriker av all urettferdigheten. 

Følg hjertet ditt. Lytt til hva du føler er riktig. Ta kampen for ditt barn når du føler det er riktig, og la han eller henne kjempe selv om du tenker at det er veien å gå. 

En dag vil du kanskje oppleve at det er viktigere å få pakket skolesekken enn å sminke deg selv, og noen ganger kan du være såpass sliten at du til og med glemmer å kle på deg klær og leverer barnet ditt på skolen i bare pysjamas. Kanskje vil du til og med kjefte på din datter eller sønn og etterpå finne ut at du gjorde en stor feil. Mødre gjør også feil. 

Hvis noen hadde hatt fasiten, på hvordan du skal være den beste mammaen i verden så hadde du allerede hatt den boken i hyllen din. Men saken er, at det kun er du som har fasiten. 

Du bestemmer. Du vet best. 

Selv om du ikke tror det nå, som kanskje nybakt mor. 

Du kan aldri skryte for mye av dine barn. Selv om mange mener at du bør slutte å rose barna dine. Ikke gjør det. Ros og gode ord er ferskvare. Barn trenger det daglig. Et barn kan aldri få for mye kjærlighet og omsorg. Du vil oppleve at du heier som gal på dine barn, og til tider kan barna dine og de rundt deg bli flaue av deg, men det kjennetegner en god mor. Å stå på sidelinjen og være idiot er helt normalt. Ikke la noen andre fortelle deg noe annet. Det er mange av oss!

Morsrollen er nok en av de mest omdiskuterte rollene i verden. Og det er mange bedrevitere der ute. 

Du vil føle deg maktesløs, sliten, oppgitt, frustrert og rådvill. Men tross alt dette, så skal du lytte til stemmen inni deg. 

Kanskje tar du andre valg for ditt barn, enn alle andre ville gjort. Kanskje lar du henne følge drømmen sin og satse på skole i utlandet allerede som 12-åring? Eller lar du barnet ditt spille spill på nett 4 timer hver dag, fordi du tror at det stimulerer han på best mulig måte. Kanskje velger du å ta barnet ut av skolen fordi hun blir mobbet? Selv om du tar andre valg enn alle andre så gjør ikke dette deg til en dårlig mamma. 

Å være mamma er en av livets mest vanskelige oppgaver.

Du vil alltid tvile på om du gjør en bra nok jobb! 

Men når stillheten senker seg på kvelden, tårene er tørket bort og du legger hodet ditt på puten for å sove, så vil jeg at du skal lytte til den stemmen inni deg som sier: 

Du er den beste mammaen ditt barn kan ha!  

 

Manuelas historie ❤

På mandag kveld var jeg invitert til Jesuskvinnene, hvor vakre Manuela holdt foredrag. 

Hun fortalte hele sin historie ❤

Hun begynte å fortelle om livet i Nederland, livet i Norge og frem til der hun er i dag. For en utrolig kveld det var. Hennes foredrag het: Hvordan reise seg i vanskelige tider ❤

Manuela og jeg startet vårt vennskap for mange, mange år siden. Men det var først i fjor sommer vi fant tonen. Det deilige med Manuela er at hun absolutt ikke tar seg selv veldig høytidelig. Hun er rett frem og veldig åpen og ærlig. 

Hun sier ofte til meg: Skriv om det på bloggen Anne Brith. Til og med de mest vanskelige situasjonene jeg kommer opp i. Hun bare: Skriv fra hjertet ditt. Det er talentet ditt. 

Det er veldig tydelig hva talentet til Manuela er. Uten dette hadde hun aldri endt opp med hele 1,3 million følgere på Instagram. 

Med en av verdens største profiler på YouTube og Instagram er hun en sann inspirasjon. 

Derfor var det selvsagt at jeg skulle heie på henne da hun og Jesuskvinnene inviterte til jentekveld i Markus Kirke i Oslo. 

Jeg møtte også på en del andre sterke og gode kvinner, som heier på hverandre. 

Hva om vi alle kunne lagt våre fordommer, negative tanker og ondskap til side og bare møtt hverandre med åpne armer. Jeg er helt sikker på at vi hadde fått det bedre sammen. Tross det faktum at noen tror på Gud og andre på noe annet. 

Det er litt vittig det der med troen. For jeg spør jo mange underveis på min reise: Tror du på Gud? Mange svarer nei. Men hva gjør vi når vi er livredde og tror at vi skal dø? Jeg har jobbet som flyvertinne i KLM og vært med på en nødlanding. Hva tror dere alle ombord sitter og gjør idet flyet er på vei nedover? 

Jo, de ber. 

Alle som satt i det flyet jeg var inni gråt og ba til Gud. 

Kjære Gud, la meg overleve. Kjære Gud, jeg vil ikke dø nå. Kjære Gud, la meg få se barna mine en gang til!

Vi overlevde nødlandingen med en motor mindre, men det ga meg mye å tenke på. For i våre mest sårbare og fortvilede øyeblikk vender vi oss mot Gud. 

Historien til Manuela er ikke til å tro. Om du får muligheten en gang til å høre henne fortelle deg om livet, familien, mannen og veien til hennes suksess, så anbefaler jeg deg å dra. 

Jeg gråt store deler av foredraget. Så nært og så ekte. Du kunne kjenne sårbarheten hennes når hun snakket om det mest vanskelige øyeblikket i hennes liv. Og enda er hun så sterk. Jeg fatter det ikke. Et helt unikt forbilde. For mange kvinner. 

Ønsker dere en fin kveld videre ❤

Abonner på hennes fantastiske YouTube kanal her

Tv2 ringte meg og spurte... ❤

Jeg husker det så utrolig godt. 

Jeg sto midt i ukens handleliste, på Kiwi. Det sto Vegard Tv2 på skjermen som lyste mot meg. Hva vil han nå? Jeg husker at jeg var litt småbekymret over at jeg kanskje hadde gjort noe galt?

Hadde jeg sagt noe i media, som ikke var greit, eller? 

Min første sesong på Bloggerne var akkurat avsluttet på tv. Og vi hadde akkurat hatt det siste avsluttende intervjuet, for den neste sesongen. 

2 hele sesonger på bloggerne var flott det. Men jeg følte meg på langt nær ferdig. Jeg husker jeg tenkte: Tenk om jeg bare kunne få være med en sesong til? 

Men det er så mange om beinet. Mange som har lyst å være med, og det er jo ikke selvsagt at jeg får være med. Så jeg var fornøyd med mine to sesonger. Det er altså sesong 6 og 7. Det gikk på tv våren og høsten 2017.

Dessuten kommer det jo alltid noen nye fjes med, slik jeg kom med førte gang, og det er viktig for serien. 

Men der, midt på Kiwi, en varm sommerkveld i fjor, fikk jeg altså telefonen. 

Han spurte rett ut: Vil du være med en sesong til? 

Jeg kunne vel ha kastet meg rundt på den første og beste kunden som sto ved min side, men det ble med et lite gledeshyl. 

JA!

Og jeg husker at jeg tenkte. Om dette nå blir min siste sesong, så nå skal jeg gi jernet. Jeg var så glad. 

Å være med i Bloggerne har vært så gøy. Jeg har elsket hvert eneste sekund. 

Vi startet å filme rett etter sommeren og har egentlig akkurat avsluttet det. 

Jeg har fått sagt det jeg ville, fått gjort det jeg ønsket, og jeg har delt private og vanskelige ting. 

En fin reise, rett og slett. Og jeg er takknemlig for at jeg har fått lov til å være med Salto ( produksjonsselskapet) og Tv2, i hele 3 sesonger. 

I dag tidlig våknet jeg opp til mail fra Tv2 igjen. 

Pressebildene!

De som skal pryde overskriftene til våren, når sesongen slippes. 

Jeg føler at livet mitt er i trygge hender. Vi har selvsagt brutt barrierer. Det må vi gjøre. Og jeg har dratt med Bloggerne inn i det mest private. Det måtte bli sånn. Skulle jeg være med, måtte jeg si ja til at alt ble vist. Det ekte og ærlige. Såre og vonde, spennende og glade. 

Jeg vurderte lenge om jeg skulle ta tatovering eller kaste meg på en nakenshoot jeg fikk tilbud om, men det gjorde jeg ikke :P Resultatet av all filmingen ser dere om ikke så lenge på Tv2 Livsstil. 

Bloggerne kommer til våren og jeg gleder meg veldig!

Jeg vil nok aldri venne meg til å se meg selv på tv, men etter å ha sett vårens pressebilder så må jeg si at fotografen og de på sminke virkelig gjorde en knakende bra jobb med meg!

Takk til Tv2 og Salto, og nå gleder jeg meg til å se alt dere har klippet og redigert frem. Og til dere som ikke er oppdatert. Kommende sesong fikk vi med oss Pilotfrue og Funkygine som to nye profiler, så det blir en folksom sesong, men herregud så gøy det blir ❤

 

Up Next: Valentine ❤

I morgen er det en uke til Valentinesdagen ❤

Alle hjerters dag, og selv om jeg aldri har feiret denne dagen veldig stort så synes jeg det er stas at Erik har lyst til å ta meg meg ut. 

Vi skal nemlig kose oss en hel dag i nydelige Oslo!

Oslo er altså blitt en av mine favorittbyer. Det er så mye gøy å finne på, jeg elsker det travle, men koselige og Oslo har mange fine restauranter å by på.

På denne kjærlighetsdagen skal vi to sjekke inn på The Thief, og vi skal også spise der på kvelden. 

Jeg er så spent på hvordan maten er, og gleder meg til å være en hel dag sammen med han. Jeg har spurt om tidlig innsjekk og skal nyte noen timer med spa og massasje før han kommer inn til Oslo. 

Det deilige er at han jobber nesten like mye som meg, og det er ingen av oss som stresser med at den andre må være mye på jobb, eller at avtaler ikke blir som planlagt. Vi vet begge at jobben faktisk er uhyre viktig og uten den, ingen inntekt. 

Etter Valentine har vi jo Hemsedal å se frem til, men først skal vi nyte denne fine dagen sammen. 

Jeg har akkurat bestilt han en fin gave, og en annen liten overraskelse ❤

Jeg fant ikke den røde jumpsuiten mer på Gina, så jeg må faktisk ut å lete etter noe annet rødt. Jeg har bestemt meg for å ha på meg noe rødt haha. Og da blir det sånn! 

Frem til neste onsdag er det altså vanvittig mye jobb. Med unntak fra en 25-årsdag på lørdag, men mer om det senere ❤

Håper dere får en nydelig kveld fininger!

Har dere forresten planer for Valentines? 

Klemmer!

 

Barnas beste brød ❤

Dere er kanskje lei av brødoppskrifter her, men jeg baker jo 2 x i uka brød så jeg må jo bare legge ut oppskriftene. 

Dette er igjen en type brød som er veldig barnevennlig! Den er nokså lik den andre oppskriften jeg la ut forrige uke på kneippbrød, men denne er nok litt grovere. 

BARNAS BESTE BRØD​

  • 400 g sammalt hvete finmalt
  • 400 g sammalt hvete grovmalt
  • 600 g hvetemel
  • 8 dl vann eller skummet melk
  • litt salt
  • 1 pk fersk gjær
  • 1 dl olje
  • 2 ss sukker

Varm melken til den er fingervarm og ha i oljen. 

Bland melet, sukker og havsalt sammen i en bolle og smuldre gjæra over. 

Du kan ha gjæra i vannet også om du ønsker. Jeg bare gjør det slik fordi jeg føler det blir mindre gris og det går raskere. Hvordan det blandes er ikke det viktigste. MEN har du det travelt, så kan det være lurt å blande gjæra i væsken, og så ha sukkeret i der. Da "booster" du gjæra litt og alt skjer litt raskere. 

Bland uansett alt sammen og elt deigen slik at den blir smidig og god. Dekk bollen med plast og la deigen forheve i 30-40 minutter. 

Igjen har du det travelt så sett bollen til heving på et sted hvor det er litt varmt. Jeg bruker ofte gulvet på badet :P 

Del deigen i 3 og elt brødene. Legg dem i smurte former og la dem etterheve. Når mine brød etterhever legger jeg bare på et klede. 

Stek brødene på 220 grader midt i ovnen i ca 30 minutter. Følg med! 

Avkjøl brødene på rist ❤

Tanker fra sofakroken ❤

God morgen vakre mennesker ❤

Det føles som om jeg har løpt maraton! Selv om jeg aldri har gjort det, så tror jeg at de som løper maraton føler seg slik etterpå, slik jeg føler meg i dag. Man blir nesten litt tom inni seg, og litt satt ut ❤

Festen er over, og vi er tilbake i hverdagen igjen. En melkekartong på kjøkkenbenken som vitner om travle ungdommer som ikke rakk å rydde opp etter frokosten. Igjen. To skitne sokker på en stol og altfor mye støv i krokene. Smilerynkene er ikke sminket bort i dag, de er altfor synlige her jeg sitter iført en rosa pysjamas fra Ralph Lauren. 

Hvem hadde trodd det for et år siden? 

Jeg fikk en melding fra en venninne i går: Du er kjendis! Ser deg i VG. 

Men vet dere? 

Skal jeg si dere hvordan jeg ser på meg selv? Jeg er fremdeles den jenta som sitter med briller på, når jeg virkelig skal konsentrere meg. Jeg er hun som mange irriterer seg over, fordi hun sier ting høyt. Irriterende nøyaktig til tider. Kommunegrått hår og altfor lite opptatt av sminke. Jeg har alltid vært den som sto på rød løper uten å ha fikset meg på negler, fordi hverdagen med 4 barn alene har tatt alt av min energi. Å pynte seg har aldri vært mitt største fokus. 

Jeg er altfor dårlig til å ringe mamma, huske bursdager og glemmer til tider å hente barna. For ikke så lenge siden ble jeg oppringt av en dame som sa at hun hadde en trist jente som ikke var blitt hentet. Herregud, jeg hadde glemt Annika. Jeg strekker ikke alltid til. 

De fleste dårlige sidene av meg selv er jeg også for dårlig med å fortelle dere om. Men når solen går ned bak horisonten så er du og jeg nokså like. 

Inni oss er vi kanskje begge usikre, og lurer på om jobben vi gjør er bra nok?

Livet er for kort for å bekymre seg om alt. Kverulere og kjefte. Jeg prøver å unngå det, men jammen smeller det her hjemme også til tider. Jeg har jo hatt sammenbrudd på tv, så hey, dere vet jo at det skjer. 

Festen er over, klokken slo tolv og glamouren forvandlet seg til ryggsekker som skal pakkes, fingeravtrykk på et nyvasket vindu og en boks leverpostei som står åpen i kjøleskapet. 

Har jeg det bra?

Ja, jeg er takknemlig.

Tror jeg på Gud?

Ja, det gjør jeg.

Stemmer det at man har 7 dårlige år, for så å ha 7 bra? 

Nei, for da jeg trodde mine 7 år med helvete var over i 2010, så begynte 7 nye. Så jeg har fått dobbelt dose av helvete. 

Er helvete endelig over? 

Jeg håper det!

Det er mørkt i tuneller, det skal være det. Det er jo derfor det er så deilig å komme ut av dem. Du skimter først lyset, akkurat slik jeg skimter det også. Snart er jeg der. Men ikke enda. Det er en lang vei å gå, og mine problemer de våkner til liv i dag igjen. Hverdagen min har akkurat de samme utfordringene som dine har. Regninger, tidsklemma, vonde opplevelser som skal fordøyes, sykdommer og mennesker som dør fra meg. 

Men om vi kan møte hat og vanskeligheter med godhet så tror jeg vi kommer langt ❤

Jeg jobber litt hurtig om dagen og jeg beklager om jeg sletter noen kommentarer eller ikke lar noen komme gjennom. En kommentar i dag var på om jeg hadde brutt alkoholloven i dette innlegget. Fordi på aller første bilde så ser man to glass vin. Altså her er ingen flasker, ingen merker nevnt. Kanskje jeg og Caroline faktisk drakk alkoholfri vin? Det er greit at vi skal passe på hverandre, men jeg bryter ingen lover i dette innlegget. Hadde man sett en flaske, et merke, hadde jeg nevn noe, men det er tydelig merket med HVA det reklameres for. 

Snapchat har også blitt et sant helvete etter dagens oppdatering. Må på forhånd beklage til alle som ikke får svar. Det er mulig jeg bare logger meg helt av fra og med i dag. Vet ikke om jeg orker det kaoset haha. 

Men det er nå sånn at alle dere må sende meg en melding for å så oppdateringene mine. Det betyr at sikkert over 10.000 vil sende en melding ila dagen i dag. Jeg tror jeg har 17.000 der inne nå. Og velger du som meg at dette, dette orker du ikke. Så forstår jeg det så godt og takker deg for følget. Så kan vi kanskje møtes på en annen arena? Instastory? Facebook? 

Ikke vet jeg. 

Jeg må si dere noe som hver dag får meg til å smile. Erik er veldig god på å få meg i godt humør. Han sier alltid: Eventyret starter nå! Og om vi tenker litt på det, så er det mye sant i det. I dag starter ditt eventyr. Uansett hva som skjedde i fjor, eller for åtte år siden. uansett hva som preger ditt sinn eller hjerte. Du har muligheten til å starte det eventyret nå. 

Når jeg flytter inn i nytt hus så skal jeg få laget noe med akkurat den teksten. Det skal stå: Eventyret starter her. Og det skal henge i gangen. For uansett om du går ut eller kommer hjem. Eventyret er her. 

Og selvsagt var ikke Askepott en sliten 4 barnsmor, som hadde barn med 2 forskjellige menn. Askepott hadde heller ikke vært forlovet eller klippet opp brudekjolen sin på tv. Hun hadde heller ikke levd på NAV eller fått gratis mat som var utgått på dato fra Rema 1000 for å overleve. 

Men det er ikke det eventyret dreier seg om. 

Eventyret starter slik:

Det var en gang....

Og så er det du og jeg som fyller inn resten.....

Ha en magisk dag ❤

Haters gonna hate ❤

Det er mulig du nå tror at jeg skal brette ut mine tanker om hatere i et helt innlegg. Men det skal jeg ikke. 

Jeg fikk et spørsmål i går som traff meg litt. Jeg svarte på det, fra hjertet. Og tenkte, mens jeg delte mine velmente ord, at disse ordene, de skal jeg dele med dere!

Haters gonna hate ❤

Hvordan klarer du å omgås med all "haten" Anne Brith? Hvordan takler du det?

For det første, så er ikke all kritikk hat. Mye er viktig, og vi trenger stemmer som har andre meninger enn oss selv. Om vi bare omgås med personer som jatter med oss, vil vi aldri bevege oss fremover. Derfor har jeg mange nære venninner som er helt andre "typer" enn det jeg er. Mine rake motsetninger. Disse jentene representerer alle som ikke tenker slik jeg gjør, og jeg lærer ufattelig mye av dem. 

Vi mennesker liker jo egentlig ikke kritikk. Men kritikken gjør oss bedre!

Men jeg skal fortelle dere noe jeg tenker på hver morgen og hver kveld. Du vet, når du legger deg, det er mørkt i rommet, og tankene begynner å fare. Det er ofte da tvilen kommer. I alle fall hos meg. Og har jeg hatt en tung dag så kommer jo som oftest tårene også. Akkurat slike øyeblikk er vanskelige, og da gjelder det å ha noe å fokusere på. Noe som gir deg håp, trygghet eller ro. 

For meg har det blitt tallet 100.000. 

For 3 år siden la jeg en plan. En 5-årsplan. Den var tøff, og målet var hårete. Da jeg skrev planen, skrev jeg også opp vanskelighetene jeg kom til å møte på veien. En av de tingene var mennesker som vil dra meg ned. Stoppe meg, fortelle meg hvor dårlig, stygg, irriterende osv jeg er. 

Jeg spurte meg selv. Hvor mange slike kommentarer kommer jeg til å få hvis jeg skal ha 3.000.000 sidevisninger i måneden. La oss si at jeg har som mål å ha en halv million mennesker innom bloggen hver måned. Det er ikke umulig. 

Men hvor mange prosent vil legge igjen dritt? 

Jeg regnet på det og fant ut at det kom til å bli 100.000 hatkommentarer. 

Fordelt på 5 år så ville dette bli en tøff reise. 

Men fokuset mitt var ikke på hatet, det var på målet! Og der er fokuset mitt enda den dag i dag. 

Så når jeg får høre hvor elendig jeg er, hvor dårlig mamma jeg er eller hvor stygg og gammel jeg ser ut. Så tenker jeg YES, et steg nærmere målet mitt. 

Jeg visualiserer at røret med kommentarer fyller seg opp, og at for hver kommentar så kommer jeg nærmere og nærmere målet mitt. 

Har dagen vært fylt med 20 drittkommentarer, så tenker jeg: Fy fader for en bra dag det har vært. I dag tok jeg et elefantskritt gitt. Et skikkelig hopp, og snart, snart, snart er jeg der. 

Så titter jeg opp på bildet av huset jeg drømmer om. Det henger rett ved siden av sengen min. 

Og vips så er jeg i godt humør!

Hvor langt har jeg kommet på veien, frem til i dag? Jeg tipper det ligger et sted mellom 40-50.000. Ergo er det en lang vei å gå. 

Men dette er altså slik jeg, i mitt lille hode, omgås med akkurat dette. 

Nå har jeg jo vært ekstremt heldig å få en kjæreste ( wææææ skrev jeg akkurat det? ) som tenker akkurat slik som jeg gjør. Han sier alltid med et smil: Haters gonna hate, søta ❤

Det er slik det er. Like sikkert som solen titter frem etter det har regnet, at jorden er rund, at mandag morgen kommer etter søndag kveld. Så sikkert er det at vi alltid, uansett hva vi gjør, vil ha mennesker som misliker oss og det vi driver med. 

Poenget er bare hva vi selv tillater oss å ta inn. 

Og det ville jeg dele med dere i dag ❤

Gode tanker til dere alle ❤

 

Klinte til på rød løper ❤

Reklame

Nå dere, dette blir mitt siste innlegg om Vixen ❤

Etter dette skal jeg gi meg altså haha. Men jeg må bare få noe sagt. Og det jeg skal si er såpass viktig at det måtte komme i et eget innlegg. 

Da jeg møtte Erik for første gang var jeg overrasket over hvor lite fordomsfull han var. Han var genuint interessert i alt jeg gjorde om det var å bake boller eller om det var et blogginnlegg jeg skrev. 

Jeg merket fort at jeg kunne stole på han og at han var ærlig i sine tilbakemeldinger. Jeg merket også at jeg likte han altfor godt, altfor fort. Allerede andre gangen vi møttes, fikk han møte mine nærmeste venninner. Jeg ville gjøre ting annerledes denne gangen. Så jeg skal helt ærlig fortelle dere at min oppskrift har vært slik, at alle mine viktigste venninner har fått møte han i den perioden vi datet. 

Jeg ville forsikre meg om at jeg denne gangen ikke valgte feil. 

Jeg husker da min aller beste barndomsvenninne Silja sendte meg en snap. Dette var dagen etter hun hadde møtt han. Hun skrev: Han der bør du holde på! Hun har aldri vært så bestemt mot meg som hu var da. Han er bra for deg, Anne Brith. 

Alle liker Erik, og det er en utrolig deilig følelse. 

Og selv om mine foreldre eller søstre ikke har møtt han, eller om vi ikke har fulgt "reglene" på hva man må gjøre i hvilken rekkefølge ting bør gå, så har vi det fint sammen. 

Vi hadde lyst til å vente litt med å kalle hverandre kjærester. Derfor var jeg helt klar på at vi bare datet. Men da vi ble spurt på den røde løperen om vi var kjærester sa Erik ja, og da ble det jo slik. 

Vi skulle heller ikke røpe at vi hadde møtt hverandre på Tinder haha, men Erik svarte rett ut på det spørsmålet også da vi snakket med Se & Hør. 

De siste 2 månedene har vi vært mye sammen. Særlig da barna var på juleferie. Vi har vært på turer, overnattet på hotell og vi har festet sammen. 

Så da jeg så at VG hadde brukt en helside på oss i dagens utgave, fant vi like gjerne ut at vi kunne forandre status på facebook også.

Vi er kjærester 

Så da klinte vi like godt til på den røde løperen! 

Jeg vet dere har mange spørsmål og jeg skal prøve å svare på dem så godt jeg klarer. Ønsker dere uansett en fin natt ❤

PS. Mange lurer på om jeg skal kommentere puppeglippen, skrive et eget innlegg om det eller vise bilder av det. Nei, beklager, det var ikke store greiene. Man så litt av en pupp i et halvt sekund liksom. Det er absolutt ikke en stor greie!

Pressekaoset!

Reklame

Det var et sant kaos på Vixen i går ❤

For de aller nyeste bloggerne, som kommer på Vixen for første gang så må dette ha føltes veldig mye. Jeg  husker så godt hvordan jeg selv opplevde det. Jeg følte den aller første gangen på rød løper at jeg ikke hadde noe å gjøre der. Jeg husker vi som var matbloggere ble ropt opp sist og posterte sammen.

For meg gjorde det ikke noe, for det var deilig å ha noen der. Det var meg, Trine og Fru Timian mener jeg. 

Kan vi få et ord meg deg, Anne Brith?

I fjor løy jeg jo om etternavnet mitt. Husker dere? Jeg tullet og sa jeg het: Anne Grytebrød. Det ble også gjengitt slik på et bilde haha. Helt til noen forandret det. Haha men nå visste de fleste hvem jeg var. 

Hvor rart er ikke det?

Jeg vil aldri venne meg til akkurat det. 

Masse journalister som vet alt om meg og livet mitt. Jeg har så lyst til å spørre dem om sitt liv haha. Hvordan har du det? Det føles veldig feil å stå og ha en samtale med en journalist og kun snakke om seg selv. 

Jeg ble også spurt om jeg ville kommentere hos Tv2-hjelper deg. Angående merking av reklame. Og jeg må bare si at jeg er drittlei heksejakten som pågår på bloggere. Det er i mine øyne heller unntakene som ikke merker reklamene. Så mener jeg at Forbrukerombudet jammen må ta seg selv i nakken og svare kjappere på mail. Være tilstede og opplyse mer enn de driver med sanksjoner. 

Men meg om det. 

Jeg passer på meg selv når det kommer til dette. Derfor er alle mine innlegg fra Vixen merket med reklame. For drar man det langt nok så ser dere jo sminken min på bildene og den er jo sponset. Håret er sponset og VIxen holdes på Grand, som igjen ga oss en rabattert pris. Alt i alt nok grunner til å merke tydelig. 

Mener jeg da. 

Et mindre flatterende bilde av meg haha. 

Men sånn er det til tider. Jeg har også vent meg til at når vi er på sike arrangement så er det noen som blir fulgt tett av kamerateam, og det må man bare ikke tenke for mye på for da blir man tussete. 

Men jeg må si at Erik gjorde en utrolig bra jobb i går. Han var roligheten selv. Det er jo litt rart å stå midt i det kaoset der, men han taklet det utrolig bra. 

Og vi tenkte ikke over at vi kanskje skulle fått en dress fikset til han før vi dro på rød løper, slik mange kanskje ville gjort. Jeg tenker ikke på sånt egentlig, det vet dere som følger meg. Jeg synes han var utrolig flott i dressen sin jeg. Og kanskje neste gang vi er på rød løper så blir vi spurt om våre prestasjoner i jobb, planer for det neste året i stedet for hva vi har på oss :P

Pressekaos til tross, det gikk supert!

Og han taklet det perfekt ❤

 

Feeling lucky ❤

Reklame for Grand Hotell // Vixen // Sponset styling og rabattert pris på oppholdet

Litt usikker på hvordan jeg skulle vinkle dette innlegget. Men jeg lærte litt i går. Først ble jeg litt mer opplyst etter Kristin sin tordentale, så var det hele Norges helsesista som sa noe viktig. 

Det er bedre å fokusere på de gode tingene enn å snakke om alt som er feil. Og mange mener at vi bloggere bare henger med hverandre for å øke interessen hos hverandre. Altså, som om jeg ikke har bedre ting å gjøre med tiden min. 

Jeg gledet meg veldig til Vixen og det ble en nydelig kveld. Men jeg gruet meg litt også. Det må jeg ærlig innrømme. Jeg gruet meg mest til den røde løperen. Jeg blir aldri helt komfortabel med det. For selv om mange tror at Vixen kun dreier seg om fine kjoler og vesker, så var det for meg en dag hvor jeg kunne treffe og snakke med gode kollegaer og venner. 

Tenk at noen av disse menneskene faktisk etter 7 år i bransjen har blitt mine venner.

Noen har jeg jo jobbet med og møtt regelmessig. Noen har jeg vært sammen med i Bloggerne og noen har jeg delt opp og nedturer med. Det var godt å klemme på "Konatil", og fint få være en støtte til noen av bloggerne som sto der for aller første gang. Det er jo litt skummelt. Jeg husket det første året jeg var der selv. Jeg holdt pusten fra jeg kom inn til jeg gikk ut følte jeg. 

Så møtte jeg jo mange folk fra bransjen som sitter og lager kampanjer. Store merkevarer sendte sine markedssjefer og ikke minst var det en drøss av folk fra både Side2, UI, Adlink og andre plattformer. Mange av disse kjenner jeg jo godt!

Det er alltid noe å lære. Uansett hvem du møter. Sofie, Andrea og Morten har lært meg mye de siste dagene. Hadde jeg trodd Morten Botten fra Paradise Hotel var den jeg har lært han å kjenne som? Nope. Man gjør seg et inntrykk av mennesker og dømmer altfor raskt. 

Jeg vant jo ingen pris! Men du verden jeg vant mye annet!

Og jeg føler meg heldig som skal få lov til å jobbe med noen av Norges største og mest solide merkevarer i året som kommer! Og som juryleder Hans Petter sa til meg: Du nådde ikke opp i år, men du var i loopen, og neste år er det nye sjanser! 

Jeg fikk så sinnsykt mye skryt for kjolen min. TUSEN TAKK til Therese Eide for en amazing kjole. Jeg var så usikker på om den kom til å passe, men den satt som støpt. Og lite visste jeg om at denne rosafargen er den hotteste du kan ha på deg akkurat nå! 

Silje Pedersen bisto med valg av sko og veske, og det var fint å få brukt min YSL-veske igjen. Jeg elsker den vesken. Skoene er faktisk fra H&M ❤

Jeg føler meg ekstremt heldig! Og jeg vet at mange irriterer seg grønn over at jeg er så lykkelig, men det er bare sånn det er. Kall ting for et PR-stunt, spre gjerne rykter, jeg kan ikke si noe eller stoppe noe av det uansett. Jeg har nok med å være et godt menneske for de rundt meg. 

Det er hva de mener om meg som er det viktigste. 

Life is good ❤

Så her er noen bilder fra kvelden! Takk til alle som har heiet på meg, som har sendt meg fine kommentarer. I love you ❤

A night to remember ❤

Reklame

For en magisk kveld det var i går ❤

Vi har akkurat våknet i verdens mykeste seng, i den mest nydelige suiten på Grand i Oslo. Meldingene raser inn. Både spørsmål rundt kjolen og kommentarer rundt ting som skjedde i går. 

Altså, vi hadde jo ikke planlagt at det skulle bli så mye styr rundt det at Erik ble med. Og om noen har kommentarer på intervjuet vi gjorde, så kan jeg fortelle dere at vi bare sa ting vi følte var riktig. Det var ikke noe planlagte spørsmål eller svar. 

Jeg har valgt å merke alle innleggene fra Vixen med reklame, fordi jeg fikk en rabattert pris på hotellet. Dette i forbindelse med Vixen. Og jeg fikk gratis styling. Hva andre gjør må de vite, men jeg vet at mange betalte normalpris på rommene, så om noen bloggere ikke merker så er vel det fordi det ikke er noe reklame. Jeg føler vel at vi er såpass oppegående og opplyste nå, at vi klarer å gjøre dette riktig. 

Tilbake til kvelden. Jeg må nesten dele den litt opp for det skjedde så mye!

Jeg ble sminket av dyktige Maria. Maria er fra nord og vokst opp like ved Sandnessjøen. SÅ vi fant tonen raskt. Jeg måtte le, for kommentaren til Sofie var: Gode Gud du ser 10 år yngre ut! 

Jeg ble veldig fornøyd. Men vi brukte 1 time på sminke og DET har jo ikke jeg tid til i en travel hverdag. Men til en sånn kveld var det helt fantastisk å få støtten fra Maria. 

Kjolen min er Therese Eide design. Hun fløy over fra Bergen for å sy den til meg. Superdyktig designer. Jeg fikk sååå mye skryt for kjolen i går og jeg elsker den.

Flere bilder kommer i et innlegg etterpå men nå må jeg bare komme meg hjem og få fikset mat til barna. 

Må nesten takke Erik og Morten også for støtte på fotografering. 

Gode klemmer og snakkes om litt dere!

What a night ❤

Reklame

Hei fine folk,

Stillheten har senket seg. Det er mørkt ute og alle har lagt seg virker det som. 

Den harde kjernen spiste akkurat burgers sammen på Max burger, så gikk vi hver til vårt. 

Nå ligger jeg her og ser gjennom alt av bilder fra kvelden og gleder meg til å fortelle dere om hvordan det egentlig gikk i dag/i går. Jeg har noen titalls bilder jeg bare må vise dere.... og noen historier som må fortelles ❤

I mellomtiden kan du lese hva Se & hør skrev om Vixen ❤ Og om meg og Erik :P 

Snakkes i morgen dere.....

Foto: Tor Gunnar Berland

 

Testing av DETOX - te ❤

Annonse

Jeg har lenge tenkt at jeg ville teste ut en detox av noe slag. Jeg har hatt lyst til å rense kroppen på en måte. 

Så kom jeg over og ville prøve LeCharm for å kontrollere søtsuget og småspising. Detox & Slimming Tea er et te-konsept med komponenter som renser kroppen og som demper søtsuget. 

For meg passet dette perfekt å teste ut nå på starten av året ❤

Særlig ettersom jeg følte jeg har gått rundt og småspist altfor mye den siste måneden. 

Te er den drikken i verden det drikkes mest av etter vann. Te er kjent for sine mange helsefordeler og det er et veldig sunt alternativ i en travel hverdag. 

Jeg starter dagen med en kopp te, og har følt at dette har vært godt for magen. Men det fine med denne teen er at du faktisk ikke trenger å varme opp vannet. Du kan ha pulveret i kaldt vann og slik drikke den som en tørstedrikk ❤

Du lager teen på 123 og trenger ikke vente på en tepose som skal trekke. Du bare har pulveret rett opp i koppen. 

Denne teen er 100% ren te, helt fri for plantevernmidler og kjemikaler. Teen er rik på næringsstoffer og fullspekket med antioksidanter og aktive næringsstoffer. Jeg vet veldig godt hva jeg får i meg! Teen inneholder null sukker, null fett og null kalorier, noe som gjør den til en perfekt drikk.

Jeg liker smaken veldig godt. Jeg er kresen på smak og denne smaker veldig rent. Om dere skjønner hva jeg mener. Personlig synes jeg også at det er fint at du kan ha pakkene med i vesken. Slik at du har de med deg overalt. For meg har den dempet søtsuget, særlig når jeg er sugen på noe godt. 

Den andre koppen tar jeg altså rett etter lunsj. Når det verste søtsuget kommer. 

Bestill gratis prøvepakke ❤

Jeg gir ut 500 prøvepakker med Te fra LeCharm. Klikk deg inn her og bestill gratis 

Dette er kun for voksne, altså du må være over 18 år for å kunne bestille denne teen ❤

Kr. 1000.- i uka på mat!

Halvere matutgiftene? 

Det er fullstendig mulig. Men som alt annet her i livet betyr det at du må legge inn litt ekstra jobb. Det blir som å bestemme seg for å nå et nytt mål i jobben, eller å ta av seg noen kilo. Du kommer ingen vei, om du fortsetter i samme baner som du har gjort. 

Forandringer må skje av at man forandrer noe haha. VI må opp av sofaen, bort fra våre rutiner. Så må vi nesten bestemme oss for at dette, dette er ok. 

Hvis du er en person som er vant til å spise dyre middager 3-4 ganger i uka, kommer dette til å bli nokså vanskelig. Men ingenting er umulig. Du må bare si til deg selv at dette, dette skal gå. 

Så må du handle på butikken EN GANG I UKA!

Er du dårlig på akkurat det, bestemmer du deg for å slutte og bruke kortet på butikken. Da tar du ut 4000.- cash og har det klart til mat hver måned. Som alt annet i livet, vil resultatet ditt avhenge av din egen innsats. 

Så ikke pek på andre om du ikke får det til. Pek heller på deg selv, og ta ansvaret! Det er faktisk ditt :P 

Søndager er noen av de morsomste dagene her på bloggen. Dere er så engasjerte og så villige til å dele. Guri malla så mange det er som har begynt med dette budsjettet. TAKK, for alle fantastiske historier og snapper, ikke minst. Handlelister blir delt, middager snappes. Dere er fantastiske!

Denne uken blir det nok en litt dyrere uke enn det vi normalt har. Jeg skal ta meg litt tid til å lage favorittrettene deres og legge ut alle oppskrifter neste uke. 

Men vi spiser fortsatt havregryn til frokost dere. Alle sammen. Hvis vi er 5 stykker her så er det ca. 10.- per dag. Så for under hundrelappen har du frokost til alle hele uken. Kanskje jeg burde skrive et eget innlegg om havregryn og hvordan jeg og barna "pimper den opp". Hva tenker dere? Vi har jo her hjemme funnet våre favoritter. 

Kommenter gjerne i kommentarfeltet om dere vil ha et slikt innlegg med 5 gode varianter på havregrynsfrokost!

Saken om oss i VG lå på front på nettsiden i over 20 uker, så populær var den. Og jeg vet at det er mange der ute som får inspirasjon av dette. SÅ til dere: Her er uka vår!

UKEMENY

Mandag - Torskegryte

Dette er hele husets favoritt. Vi spiser det nesten hver uke. Den er så superenkel å lage og kan spises med ris eller poteter. Her bruker jeg 4-600 g fisk, alt ettersom. En løk, hvitløk, litt purre om jeg har, en boks med tomater og litt fløte. Gjerne en terning med fiskebuljong i vannet og de hakkede tomatene i starten. Når dette koker har jeg i stekt løk og hvitløk. Purre og alt annet jeg har i kjøleskapet. Så har jeg til slutt i fisken. Det koker på lav varme i ca 20 minutter. 

Tirsdag - Spagetti med pesto og kyllingfrikadeller    

Altså Anne Brith tester ut ting hun kanskje ikke kan. Tirsdager har vi alltid ekstra tid her hjemme. Ingen trener og det er fri tidlig. En skikkelig fin dag hvor barna alltid kommer hjem til nybakt brød og en deilig middag i vente. Jeg har lyst til å overraske dem med en sunn dessert også på tirsdag. Så denne dagen sprenger vi nok budsjettet. 

Onsdag - Risengrynsgrøt

Jeg tipper vi har en del rester både fra mandag og tirsdag derfor blir det grøt på onsdag. Da spiser vi opp rester samt spiser grøt. Mange mener at grøt ikke er middag, men det er det jo. Halve Norge spiser jo grøt på lørdager! 

Torsdag - Marokkansk ratatouille med kikerter

Jeg må teste ut en kjøttfri dag altså. Jeg ble anbefalt å lage denne oppskriften så det blir en test. Jeg ELSKER alt som har med Marokko å gjøre. En av mine beste venninner i Nederland, Badia, er fra Marokko og hun har gitt meg mange deilige smaksopplevelser opp gjennom årene. Så det blir en spennende torsdag dere!

Fredag - Italinensk Pizza ❤

Tipomel, deilig ost og noen gode men annerledes toppinger står på menyen. Tenkte å teste ut hvordan det ville være å bake bunnene først. Noen som har gjort dette? Har ferdigbakte bunner i fryseren, slik at barna lett kan få seg et måltid? 

Lørdag - Kylling tostadas med guacamole og bønner

Gjør nok en liten vri på denne. Men jeg elsker nettsidene til Santa Maria og alle de deilige og inspirerende oppskriftene de har er gull i en travel hverdag!

Søndag - Fiskekaker med grønnsaker

En enkel og veldig billig middag. Vi spiser den med poteter. 

Slik ser uken ut for oss. Nå har det vært 2 stressende uker, så denne uken skal vi roe litt ned og forberede oss på turen til Hemsedal. Christian er helt i ekstase, mens jeg tenker mer på hvordan vi skal forflytte oss fra Sørumsand til Hemsedal med 2 voksne og 4 barn. Vi trenger definitivt en større bil haha. Erik er allerede på saken da så vi får sikkert leid en fin bil den helgen! 

Mange av dere spør etter mine beste sparetips. Her er de samlet!

MINE BESTE SPARETIPS

  1. Et av de beste tipsene er. Jeg tar ut 4000.- hver 4. fredag. Eller 1000.- før jeg handler. Det skal brukes på mat denne uken. Barna vil da også se at vi kun har 1000.- og må handle etter det. De lærer samtidig verdien av penger. 
  2. Jeg handler en gang i uka. Ofte har dette vært på torsdager slik at vi koser oss litt i helgen med litt dyrere middager og ut i uka så blir det litt mindre. Jeg bruker ofte søndagene på å planlegge middagene fra fredag til torsdag. Søndag er en fin dag og en rolig dag for å lage en slik meny synes jeg. Søndager er også dager jeg baker til uka. 
  3. Når menyen er spikret så lager jeg en handleliste. Den holder jeg meg til. 
  4. Få barna med på planleggingen. Del middagene inn i A-, B- og C- middager hvor A-middagene er de dyre. Vi spiser 1 slik dyr middag hver uke og 3 av de andre :) Nå har vi laget oss et hefte hvor alle middagene vi har spist er noterte og hvor vi har skrevet ned prisen på middagene. Vi prøver å holde oss under kr. 25.- per pers per middag. Da koster hele middagen rundt kr. 100.- Dette er en gjennomsnitt middag hos oss. De dyre middagene koster rundt 170.- per middag og de aller billigste mellom 50-80.- 
  5. Lomper er noe jeg alltid kjøper og har i fryseren. Lomper med restemat kan bli en deilig matpakke om den sprites opp med litt kremost, pesto eller andre sauser. 
  6. Belønniger. Alle i huset bestemmer hvilke belønninger vi skal ha. Hver 4. uke går vi ut og spiser, gjør noe gøy eller griller på stranda sammen. Barna er med på å bestemme hvilken belønning vi skal ha. 
  7. Frokostene våre består i hovedsak av havregrøt. Alle barna liker dette og jeg mener bestemt at det er du som forelder som bestemmer hva som blir spist. Her har vi havregrøt med kanel, med frosne bær, med nøtter eller bare med melk uten å koke det. 1-2 dl havregrøt er nok til 1 person. 
  8. På butikkene har de alltid varer som går ut på dato samme dag. Disse varene er ofte halv pris. Det er ikke noe i veien for å kjøpe dette og snu litt på den opprinnelige planen. 
  9. Sjekk kilosprisen. Og sjekk prislappen på hylla. I dag feks fant jeg ut at 2 pakker med majones er kr. 13.- billigere enn å kjøpe en tube. Havregryn og andre tørrvarer kan du godt kjøpe fra kjedens eget merke. De dyreste varene står alltid på høyde med der vi griper lettest mens de billige varene er enten plassert øverst eller helt nederst. Så ja du MÅ bøye deg eller strekke deg for å kunne handle billig :P
  10. La barna drikke vann når de er tørste. Hvor mange kjøper juicepakker hver uke? 3-4 slike pakker koster fort mellom 80-150.- Alt etter hvilket merke du handler. Jeg tuller ikke!
  11. Ikke gå på akkord med det sunne. Kjøp frukt og grønt og heller spar på godteri. Man MÅ ikke spise snacks og godt hver dag. En dag i uken er nok og det trenger da heller ikke bugne med masse. Litt er bra, og la gjerne barna bruke ukepengene sine på å handle ekstra godteri om de ønsker det. Her hjemme har alle barna VISA-kort for barn og ukelønnen blir satt inn på konto hver fredag. Dette OM de har gjort oppgavene sine tilfredstillende.
  12. Om du ser et tilbud på en vare du bruker ukentlig så slå til og handle stort. Noen ganger kjøper jeg feks toalettpapir eller vaskemiddel for 3-4 måneder i slengen fordi det kanskje bare er halv pris. Da sparer du MYE og kan nyte en bedre middag neste måned :P
  13. Fast suppedag hver uke. La barna lete etter gode oppskrifter. 
  14. Bak brødet selv. Billigere og det smaker bedre. Jeg lager ofte rundstykker slik at det ikke blir så mye svinn. Frys ned og ta opp litt etter litt. 
  15. Gjør det til en utfordring å lage en middag med kun det som finnes i skapene. Barn er veldig kreative og med det som finnes kan man lage fantastiske retter om man bare bruker litt tid. På denne måten bruker man faktisk ingenting på middag den dagen. :P

Ha en nydelig søndag dere!

Klemmer ❤

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hun fant ut hemmeligheten min!

Jeg var litt usikker på om jeg skulle skrive dette som overskrift: Hun er den smarteste bloggeren av dem alle. Eller om jeg skulle bruke den over. 

Poenget er vel at Stina, som jeg har kjent i noen år nå, har klart å finne ut en hemmelighet jeg har holdt godt bevart. 

Det er jo en ting som er veldig synlig, og opplagt. Men det er ingen som har klart å finne det ut, slik som Stina klarte. Det er litt rart det der. For man jobber jo steinhardt for å oppnå noen mål, og på veien deler man ingenting med andre. 

Såpass egoistisk må jeg jo få lov til å være. Jeg kan jo ikke røpe alle mine jobbhemmeligheter. Da ville jo alle bloggerne begynne å gjøre det samme. Så har jeg jobbet med dette og tanken rundt min hemmelighet i over 5 år nå, og sett at det fungerer. Så da vil jeg jo gjerne holde det for meg selv. 

Målet har jo vært og er fremdeles å ligge på toppen. Fast! 

Men så møtte jeg jo Stina da. Og jeg husker det førte møtet hvor Stina var med. Alle bloggerne fra blogg.no var samlet. Det var mitt første møte med de aller største bloggerne i Norge. Der satt Sophie Elise, Anna ( mammatilmichelle), Pappahjerte og mange andre. Stina hadde jeg aldri snakket med, men jeg skjønte veldig fort når hun begynte å stille spørsmål at her var det mer innabords enn bare sagflis. 

Vi to fant tonen. 

Vi begynte å møtes oftere. 

Hva skjer da? 

Jo, da blir man mer åpen mot hverandre. Og man deler ting med hverandre. Men den store hemmeligheten min delte jeg ikke. Det er jo så åpenlyst at om bloggere ikke skjønner det og er så dumme at de ikke forstår det så mener jeg bestemt at det fader ikke er min oppgave å opplyse dem. Eller?

Men en morgen, så sendte Stina meg en melding på facebook. 

Hun spurte rett ut om hemmeligheten. Er det DET du gjør? Er det derfor du gjør det så bra? 

Skulle jeg holde kjeft? Skulle jeg prøve å få samtalen inn på noe annet? Hun hadde jo helt egenhendig funnet ut hva jeg hadde holdt skjult i så mange år? 

Kanskje var det på tide å være åpen om min plan og hva jeg gjorde for å oppnå mine mål? 

Så jeg svarte helt ærlig: 

Fader Stina, du er den første bloggeren som har funnet det ut. Og JA, du har rett. Men ikke si det til noen, vær så snill. La de andre, som enda ikke har sett det, få gjøre sitt. SÅ har vi to en fordel ovenfor alle andre. 

Og slik ble det. Hun holdt på hemmeligheten. Som hun holder på masse annet jeg deler med henne. Jeg har siden da hjulpet henne og hun har hjulpet meg og barna tilbake. Hun har ved flere anledninger stått opp for meg, hjulpet meg og barna og satt andre mennesker som rakket ned på meg på plass. 

Hun er definitivt en av de smarteste i klassen. 

Litt kjipt at hun fant det ut egentlig, men når man er såpass smart, så fortjener man å få sannheten. 

Så derfor har jeg delt flere hemmeligheter med Stina den siste tiden. Men den største av dem alle, den fant hun ut på egenhånd.

Når jeg har stått på topplisten, og da mener jeg på topp 3-5 i en måned, så lover jeg å røpe hva hemmeligheten er. Men frem til den dagen kan jeg ikke si det. Det er kun de med veldig god innsikt i tall som finner ut av dette, noe jeg mener alle bloggere faktisk bør følge med på. Men hey, da jeg sa jeg sjekket tallene mine daglig fikk jeg en gang et stikk fra en annen blogger. Hun sa: Bloggere som er for opptatte av tall, klarer ikke å få en ærlig nok blogg. 

Så får vi se da, hvor denne reisen bringer meg..... og Stina ❤

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Livets tilfeldigheter ❤

Reklame

Er det ikke rart dere? 

Hvordan livet kan bli snudd opp ned på grunn av et tilfeldig møte? 

Jeg smiler her jeg sitter. Virkelig. Denne dagen, ble magisk! Jeg er så glad. Hadde aldri trodd at det som skjedde i dag kom til å skje. Og alt fordi man kjenner noen, som kjenner noen, som igjen kjenner noen! 

Jeg dro sammen med Erik, Morten og Sofie på beautymessen på Telenor Arena. Det var helt utrolig mange kjente fjes der, og jeg er så glad for at jeg faktisk dro dit. 

Jeg har lenge visst om Fred Hamelten, men at han var en så flott og varm person visste jeg jo ikke. Det er lange ventelister på å få fikset brynene hos han, men i dag kunne man altså stå i kø og få fikset disse gratis på standen. Så det fikk jeg gjort. 

Det var litt uvant, men jeg fikk noen fine tips.

Så var det jo også en liten test på hvordan Erik tok oppgaven å ta bilder av oss underveis. Det gikk strålende ❤

Men jeg klarer bare ikke fatte det som skjedde i dag. Og at plutselig på noen få minutter ting i et liv kan bli så krystallklart. Det var helt magisk, og jeg føler meg heldig som skal få være med på en utrolig fin reise fremover. 

Det var koselig å bli litt kjent med Morten også. Vi skal jo møtes i morgen på Vixen. Jeg fant fort ut hvem både Morten og Sofie burde bli kjent med i denne bransjen, så jeg tok dem like godt med dit! Alt dreier seg om kontakter i denne bransjen og mennesker som Sofie, som jobber knallhardt unner jeg all suksess! Derfor introduserer jeg henne lett til alle de jeg har jobbet tett med opp gjennom årene. 

Jeg heier virkelig på Sofie! 

Det er rart å sitte her på sofaen helt alene og ikke kunne snakke om det som skjedde i dag. Jeg må nemlig videre. For i morgen skal jeg inn til Oslo nokså tidlig. Og jeg må pakke og legge alt klart. Jeg har glemt å handle inn hårspenner så det blir jo helt fantastisk haha. Men hvem bryr seg egentlig? 

Når kvelden er over er jo alt glemt uansett. 

For meg er det viktigste å møte masse kjente, klemme på folk og heie på mine kollegaer. Noen av dem har jobbet knallhardt for å komme dit de er i dag og fortjener faktisk en pris for det! 

Det var ikke bare jeg som fikk fikset på brynene mine :P 

Sofie fikk fikset neglene sine også ❤

Så nå tror jeg vi er klare alle mann! 

Bare å komme oss til Grand og kose oss. Legge bort alle uenigheter og klemme på når vi møtes! 

Snakkes i morgen før jeg drar!

Vixen ready ❤

Reklame

I morgen er det Vixen og jeg gleder meg til å treffe fine kollegaer ❤

Vi sjekker inn på Grand allerede rundt to tenker jeg, og vi skal kose oss litt før vi begynner å sminke oss. Jeg synes det var ekstra gøy å gjøre litt ut av det i år ettersom jeg i fjor kjøpte min kjole 30 minutter før jeg sto på den røde løperen. 

Så de som vil ha det til at jeg er en person som er veldig opptatt av kjoler, sminke og hår, de kan ta en titt på bloggerne sesong 7 og se at det absolutt ikke er tilfelle. 

For meg er denne kvelden en kveld hvor jeg treffer fine mennesker, som har vært en del av mitt liv i over 7 år nå. 

Ja, for tenk på det, jeg har drevet denne bloggen i over 7 år nå. I hele 5 år helt uten reklame, og nå lever jeg og barna av dette. 

Jeg har valgt å merke alt fra Vixen med reklame i år. Det er fordi vi som bor på Grand får en rabattert pris, vi får antageligvis gratis drikke, mulig noen goodiebags. Ergo skal alt nevnes. Særlig når jeg nevner hvor vi bor, viser kjoler etc. 

Det med merking av reklame synes jeg er blitt litt vanskelig. Det har blitt slik at jeg heller merker for mye enn for lite. SÅ fremover vil dere kanskje merke at det er mange flere innlegg enn normalt som er merket med reklame. Dette er også fordi jeg bruker mye annonselenker nå. 

Jeg gleder meg litt til Vixen, og så gruer jeg meg litt. Jeg er ikke typen som er veldig glad i rød løper, men det hører nå med. Nå skal jeg heldigvis være med en god del nære kollegaer, som jeg har begynt å se på som venner. 

Jeg tror det blir en fin kveld ❤

Jeg skal teste ut en gullmaske i morgen også. Den er fra Nordic Skin Care. Den skal gi veldig mye glans. Gleder meg til å teste den ut. 

Nå bærer det inn på messe her før vi skal ut å se på både badestamp, jacuzzi og båt ❤

Det er ikek jeg som er båtfrelst altså, men ettersom Erik ble med meg forrige helg så må jeg stille opp for han nå ❤

Det er mange som har lurt den siste måneden om ringen min er en ring fra Erik. Det er det ikke. Jeg fikk denne ringen fra mine kjære foreldre i julegave ❤

Mornings like this ❤

Reklame

Altså , hva gir dere meg? 

Er det mulig å være så fine sammen? 

Det er helg, og jeg elsker lørdager. Det er noe magisk med lørdags morgen. Særlig i dag. Solen skinner. Annika våkner først og står på kjøkkenet og lager havregrøt. Christian kommer tuslende inn i pysjamas. 

Det var så koselig da han fikk møte Erik i går. Er det DU som er Erik ja! Han hadde vel allerede snappet opp litt fra brødrene sine. Vi lagde ikk enoe stort nummer ut av det hele. Definerer ingen ting. Barn trenger å venne seg til alt som er nytt. 

Men det er en ny voksen å klatre på da!

Og leke med!

Sven og Espen har døpt gutterommet om til "gamingrommet" og Erik har sagt klart ifra at her, her inne er det greit at det er rotete. Er det rart de liker han? Haha. 

Christian har en stor dag i dag. Han skal opptre med Regnbuekoret og jeg skal levere han bort i hallen om ikke så lenge. Mens jeg er der svipper Erik Annika bort på trening. I dag er det en 4 timers økt på henne som venter. 

Sven og Espen har fri og får lov til å bruke dagen på spill og chill. 

Det er lørdag ❤

Beste dagen i uka! Og den kunne ikke startet bedre ❤

Jeg må blogge underveis til Oslo om litt, for jeg har en annen ting jeg må dele også :) 

Gutta er fornøyde med nye klær. Det er kun SuperDry som gjelder for øyeblikket. Espen er bare 12 år men kommer fint inn i XS størrelsene. Klærne er slitesterke og kule i fargene. 

Sven sin blå skjorte // Erik sin røde skjorte - Grå hettegenser // Espen sin gule skjorte  (annonselenker) 

Se alle skjorter fra SuperDry her (annonselenke) 

Gutta fikk også både gensere og skjorter til jul fra SuperDry og de er strålende fornøyde. Sven har jo bursdag snart og det er klær herfra som står øverst på ønskelisten. 

Se hele den NYE KOLLEKSJONEN HER (annonselenker) 

Håper dere har en fin lørdag morgen. Nå skal jeg haste bort i hallen for å levere en spent Christian, som skal opptre for aller første gang ❤

Endelig helg ❤

Fredag kveld dere ❤

Denne uken ble litt annerledes enn det vi alle trodde. Her hjemme har barna vært syke på tur. Heldigvis stilte pappaen til Christian opp og tok over, slik at jeg "bare" tok en sykedag. Og i dag var det Annika som lå under dyna!

Når slike dager banker på så er det bare å åpne opp og la det hele komme. Jeg avlyste alle mine planer både på tirsdag og på torsdag. Derfor ble det ekstra mye å gjøre i går og i dag. 

Jeg har hastet til og fra posten flere ganger denne uken. Kjolen min kom i går og jeg gleder meg til å prøve den. 

I går jobbet jeg til nokså sent. Jeg satt og skrev et innlegg om en person jeg har truffet den siste uken.

Noen møter tar nesten pusten fra deg. Og med denne personen var det også sånn. Jeg brukte store deler av kvelden til å tenke på hva jeg kan gjøre for dette mennesket. Jeg klarer fremdeles ikke slippe tanken. 

Nå sitter jeg altså på sofaen og er nokså glad. 

Solen har definitivt vist seg fra sin beste side i dag. Det var lyst helt til klokken 17.00. Og det var tørt på veiene da jeg kjørte inn til hallen. Det er så ubeskrivelig deilig. Kjenner at våren er like rundt hjørnet. 

Neste uke har jeg bestemt meg for å ta meg fri på tirsdag. En hel dag uten noe særlig jobb. Det skal bli deilig. Jeg må nemlig handle noen nye puter til sofaen, og vi trenger noen nye gardiner. 

I morgen er det fotoshoot her hjemme. Før jeg skal levere minstemann på konsert og se på dem synge. Rett etterpå skal Erik og jeg inn til Telenor Arena sammen med Sofie og Morten. Så blir det en lørdags kveld sammen med barna. Søndag kveld er de jo alene, så jeg ser dem ikke før på mandag igjen. 

Innimellom dette skal jeg prøve å bake litt. 

Jeg kjøpte forresten de fineste rosene EVER på Mestergrønn Triaden. Tusen takk for super service. Og jeg må nesten også skryte litt av Superdry på Strømmen også. Der kjøpte jeg t-skjorter til gutta. De hadde fått litt penger i julegave, og Superdry er det store nå. SÅ takk for skikkelig god hjelp og beklager at hele butikken etterpå måtte brettes. Jeg prøvde bare å finne t-skjorter og gensere som passet til hverandre :P 

Mange har spurt meg hvor jeg har fikset mine negler. Det gjør jeg på Triaden, og det er ikke sponset. Øverst i 2. etc er det en salong. De er veldig flinke på både pedikyr og manikyr der. Hun som fikset min fransk manikyr heter Phoung! Så spør gjerne etter henne, hun er fantastisk. 

Uken har som sagt vært hektisk. 

Vi har blåst opp en 5 m lang airfloor i stua, vi har fått ny sofa og Annika øver flittig på sin sky high. Nå har hun begynt å ha en kopp på det ene låret for å sørge for at balansen er riktig. 

Det jeg lærte litt denne uken er at selv om hvor travelt du tror du har det, så betyr det ingenting hvis man blir syk, eller om det skjer noe alvorlig. Da prioriterer man plutselig annerledes og ser de viktige tingene. Tiden strakk ikke helt til denne uken, men jeg overlever. Det ble ikke nye sko heller, men jeg tipper ingen vil se skoene mine under kjolen uansett. 

Tvi, tvi sier jeg bare. 

Nå er det jammen helg ❤

 

 

 

 

Godhet vinner ingen pris!

Anne Brith, kan du hjelpe meg?

Selvsagt kan jeg det!

Men er det så selvsagt dere? 

Hvor ofte stiller vi opp og hjelper noen i dag? Hjelp med flytting eller større festligheter, ja. Null problem. Vi baker kaker eller tar i et tak når det flyttes. Men i hverdagen? Den vanlige, grå, kjedelige og travle hverdagen. Hvor ingen ser, eller roser din innsats. Hvor hjelpen din ikke blir lagt merke til. Hvor ofte stiller du opp?

Noen mener, jeg hjelper kun du som hjelper meg tilbake. What´s in it for me? 

Særlig i bransjen jeg er i. Jeg hjelper deg, du hjelper meg. 

Finnes det virkelig noen der ute som hjelper uten å forvente noe tilbake? 

Det siste året har jeg brukt litt av min tid på å hjelpe andre. Andre bloggere eller influencere om du ønsker å kalle dem det. Jeg kommer ikke til å vinne en pris for jobben jeg har gjort. Hey, jeg fikk ikke engang en nominasjon. 

Men betyr det noe?

Jeg har satt noen spor. Håper og tror jeg. 

Jeg brenner for akkurat det. Gi råd og hjelpe andre. Få dem til å se sitt potensiale. Se ting i seg selv, de allerede ikke ser. Men som jeg klarer å se. Talentet, eller det beste. Det de selv ikke klarer å se, men som jeg ser. 

Jeg hører ofte: Anne Brith, hvordan skal jeg kunne betale deg tilbake? Hva skal jeg gjøre for deg? 

Er det ikke rart det der, hvor kald verden har blitt, at vi er så ukjente med det faktum "å hjelpe noen uten å forvente noe tilbake" at når vi opplever det så blir vi helt forvirret. Hva kan jeg gjøre tilbake? Man må liksom "betale" tjenesten tilbake. For ingen hjelper vel uten å forvente noe tilbake?

Hva med en klem? Noen gode ord? Noe som er gratis. 

Nei, jeg trenger ikke et instragrambilde i retur. At hun tenker tilbake på dåpen til lille Lucas og tenker på at kaken var fantastisk. Eller at han husker tilbake til boklanseringen sin og minnes de gode kjeksene og at det var konge at jeg stilte opp. Og at de begge vet, at jeg er her, også i fremtiden, om de skulle trenge det. 

Uten at jeg skal ha betalt. 

I noe som helst form. 

Hvor ble godhetens pris av? 

Forsvant den i heksejakten på en eier av et reklamebyrå fylt med Chili? Eller ble den borte i de råtnes kommentarfelt, hvor ryktespredning og sjikanering florerer? Jeg prøvde å lete etter den i en guide for Kvinner, men fant den ikke der heller!

Ble vi for opptatte av å rakke ned på mennesker som valgte å forandre sin egen kropp? Som om vi er moralens voktere? 

Hva skjedde med den aller enkleste og første lærdommen vi fikk? Den vi lærte da vi var små: 

Vær snill med andre!

Mistet vi den i jakten på å nå bloggtoppen? 

Og hva med å snu det andre kinnet til? Det er vel et ordtak som våre barnebarn aldri vil vite hva betyr. I 2030 vil ingen skjønne hva du sier om du bruker de ordene. For jo flere år som går jo mer krenkbare blir vi. Og skuffelser takler vi ikke. Vende det andre kinnet til vil ingen vite hva betyr. 

Å være god, gir meg ingen pris. 

Men det gir meg håp. Jeg kaller det hverdagsgodhet. 

Hva er hverdagsgodhet?

Det er å tenke: Hva kan jeg gjøre for deg?

UTEN Å ØNSKE NOE TILBAKE!

Men det krever veldig mye. Det krever at du faktisk vil den andre noe godt. Å ville en annen vel, er jo heller ikke noe man vinner pris for i 2018. Vi skal jo realisere oss selv folkens! En annen ting du må være klar over og må ville, er å dele.

DELE!

Hverdagsgodhet handler om å være villig til å dele. Deler vi noe fysisk i to blir det jo bare halvparten igjen på meg? Og det er vanskelig. For jeg vil jo ha alt! Og det er tøft å fordøye i 2018, for vi vil jo egentlig ha alt for oss selv? 

Å være god er dårlig butikk. For man tjener jo ikke akkurat penger på det.

Og jeg vet, bedre enn andre at om jeg gjør noe genuint godt for en annen person, så er det flere hundre mennesker som følger meg og mener jeg har baktanker. Jeg hjelper dem bare for å få noe tilbake, eller jeg henger bare med dem for å tjene på det. 

Jeg må bevise at de jeg gjør noe bra for, er gode venner. 

Det er slitsomt. 

Det ble ingen pris på meg. Men det betyr ingen ting. Jeg heier fremdeles. For kanskje noen av de som vant en pris var et menneske jeg hjalp underveis? Og da er jo prisen litt min også? Hvis jeg drar det veldig langt, i mitt lille hode.

Kanskje er jeg så uselvisk at jeg unner andre å stå i lyset og ha suksess fremfor meg selv? Jeg vet du tror jeg lyver nå, men tenk om det er sant? 

At jeg faktisk genuint er god og ser det gode i mennesker. Jeg bryr meg ikke om at en jente opererer seg. Jeg ser de vakre øynene hennes og det intense blikket. Det blikket man ser, når man virkelig ser godheten i et annet menneske. Jenta som alle snakker om, men som mange har glemt å beskrive som både smart, reflektert og morsom.

Tenk på det du!

Det er nesten for godt til å være sant.

Helt utrolig. Jeg vet. Jeg tror nesten ikke på det selv engang. 

Godhet vinner ingen pris i 2018! 

Men du vinner mye annet på veien. 

Hva med deg? Er du god, uten baktanker? 

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Dette innlegget kommer nok aldri til å få særlig oppmerksomhet, da det ikke har en veldig stor WOW-overskrift som vi alle er så gode på. Godhet legges ikke på front på en Nettavis. For som sagt, det selger ikke. Men takk for at akkurat DU leste! Og trykk gjerne LIKER eller DEL innlegget ❤

For visste du at om bare en person deler, og etter det en ny og en ny, så begynner algoritmen å spinne og plutselig, er det flere enn bare du og jeg som leser dette! Og da kan vi jo kanskje håpe at det er godhet som frontes på en Nettavis, i stedet for kjærestesnakk og annet sladder! Det er lov å håpe!

 

Privatundervisning til barna

Hvorfor velger jeg å gi barna mine privatundervisning? 

Det er det mange som har lurt på helt siden jeg begynte å snakke om det. 

Da Annika startet på ungdomsskolen i høst skjønte jeg raskt at jeg aldri verden ville klare å følge opp barna på skolen. Jeg jobber mye og vi har en travel hverdag. Jeg spurte litt rundt på skolen om det var noen lærere som ga ekstratimer i fagene engelsk, norsk og matematikk, men jeg fikk lite respons. 

En kveld jeg satt og så på treningen til Annika kom jeg i snakk med en annen mamma som brukte MentorNorge. Hun hadde gjort det i en periode på 3-4 måneder og var strålende fornøyd. Jeg ringte dem og spurte om jeg kunne få timer samme dag, til alle mine 3 skolebarn. 

Jeg ønsket å få oppfølging der det var nødvendig. Rett og slett fordi jeg føler at jeg selv ikke strekker til. 

Og med en slik løsning som privattimer så kvalitetssikrer jeg det hele. 

Vi startet for noen uker siden og har Torjus på besøk hver torsdag. Torjus er like opptatt av sport og fag som mine barn og har en fot innenfor turn. Derfor passet det perfekt at det var han som skal følge opp barna i tiden fremover. 

Barna har noen mål de ønsker å nå og jeg håper selvsagt på bedre karakterer. Så ærlig må jeg få lov til å være. 

Men dette er ikke noe press. Det er en veldig fin ting å gjøre og barna gleder seg vilt til torsdager.

I dag ble det matematikk på Annika og engelsk på Espen. Sven sitter enda hjemme mens jeg blogger fra hallen og øver med Torjus til prøve! Helt nydelig. 

Ha en fin ettermiddag dere!

 

 

Er vi kjærester?

Det er helt utrolig og nesten ufattelig, hvor stor pågangen har vært på spørsmål rundt Erik ❤

Jeg må nesten samle alt i et innlegg slik at dere får noen svar. Noe av det som spørres om er jo hinsides all fornuft, men jeg skjønner jo at det er spennende å fyre løs de verste ryktene. Her er derfor noen svar: 

Har du betalt Erik for å henge med deg slik at du får noe å skrive om? 

Det er fristende å svare ja på dette, for det er jo egentlig helt genialt. Men nei, jeg har ikke betalt noe annet enn en lunsj vi var på for noen uker siden. 

Hvor gammel er Erik?

31 år. Bursdag snart, så da må jeg finne en fin gave til han. Jeg tror han ønsker seg badestamp til hytta. 

Vil Erik ha barn? 

Erik bestemte seg lenge før han møtte meg at han ikke ville ha egne barn. Da jeg tok opp dette svarte han: Det er meg og Petter Pilgaard. Så det der var avklart allerede før vi møtte hverandre. 

Skal Erik flytte inn når vi kjøper oss hus?

Ja, selvfølgelig. Men når det blir er jo ikke sikkert. 

Hva jobber Erik med? 

Erik jobber i Pizzabakeren ❤

Hva synes Erik om at jeg har 4 barn? 

Han tenkte først at han ville finne ut hvor gamle de var. Da han fant ut at de var så gamle som de er, følte han at det var veldig greit. De er veldig selvstendige. Han liker dem veldig godt og de liker han. 

Er dere kjærester?

Han har ikke spurt meg om akkurat det enda. Vi snakker ikke så mye om det. Men det vil jo skje det også en dag. Alt til sin tid. 

Skal Erik være med på Vixen?

Ja  ❤

Hvor møtte dere hverandre? 

Første gang vi traff hverandre var utenfor Paleet i Oslo. Det var veldig overraskende og koselig! 

Ellers er det ikke så veldig mye å si. Vi koser oss sammen og har det bra. Vi har travle liv begge to og ser hverandre ikke så ofte. Men når vi ser hverandre så er det bra. Vi har akkurat en dobbeldate sammen med Sofie og Morten og da vi satt i bilen i dag til Oslo snakket jeg med en av kompisene til Erik ( som ringte og var på høyttaler) og så fant vi ut at vi skulle dra ut å spise sammen med dem. 

Så det er en fin tid i vente. 

Klemmer herfra. 

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

 

 

 

 

 

 

 

Hello February 💕

Årets korteste måned er i gang og jeg tror sannelig det kommer til å bli en av de fineste månedene jeg 💕

En ny måned, med nye muligheter. 

I dag våknet jeg med en varm kropp ved siden av. Det er litt rar, men samtidig veldig deilig. 

Det er så mye håp i kjærligheten dere. Det er jo en grunn for at man sier: Størst av alt er kjærligheten 💕  Man får liksom litt troen på alt tilbake. Det gjør i alle fall jeg. Troen på at man faktisk får som fortjent. 

Ute blåser det. Vinden tar kraftige tak i buskene som såvidt har holdt seg oppegående gjennom de siste ukers kraftige snøfall. En stor kontrast til hvordan stemningen er her inne. Varmt, lunt og godt!

Det får meg til å tenke på selve livet. Hvor store kontraster det faktisk er i det. Bare en enkel hverdag. Den kan være både god og dårlig, og svinge fra himmel til helvete på bare noen sekunder. Noen av oss har kanskje låst seg fast i rutiner de ikke klarer å komme seg ut av, eller har utfordringer som er større enn det de klarer å håndtere. 

Men det kommer en ny vår. Med rosa tulipaner og gjærbakst, om du vil. 

Du bestemmer. 

Du er din egen lykkes smed, kjære deg. 

Vil du ha det? Go and get it! 

Men vet du, vi må opp av sofaen for å kunne hente det. Uansett hva det er. Det starter med å reise seg, forandre kurs eller rett og slett bare bestemme seg. 

Akkurat nå har jeg det utrolig fint. Sovnet inntil en som hvisket i øret mitt at han er glad i meg. Februar bringer Vixen, Valentine, morsdag, Fastelavn, vinterferie, Hemsedal og en spennende visning. Februar bringer også titting på ny bil, sjekke ut nytt kjøkken, møte en ny familie og nye venner og dele drømmer med han jeg er glad i 💕

Men februar kommer også til å bli tøff, utfordrende og helt sikkert noen dager skuffende. Kanskje vil jeg gråte med noen, eller av noen. Kanskje mister jeg en venn, eller kommer det andre oppoverbakker.

Det kalles livet.

Balanse.

Jeg vil aldri kunne tilfredstille alle som ønsker å putte meg inn i en bås. Det er så mye galt i meg, sett fra andres øyne. 

Men når jeg ser meg selv i speilet, vet dere da hva jeg ser? 

Jeg ser kun muligheter, og blå øyne som har bestemt seg for å nå målene som har blitt satt. Uansett hva andre måtte synse og mene om det!

Februar! 

Velkommen skal du være 💕

Jeg gleder meg til lyse dager og rosa tulipaner 💕