mars 2016

Glitter & glam i baking!

Egenreklame

Nå er det på tide å begynne å glitre kakene litt folkens! Det er ikke lenge igjen til 17. mai og jeg vil ikke se et kakebord uten noe sølv eller gull på forstått?

mange butikker selger spiselig glitter nå så det er ingen unnskyldning for å ha litt glam på bordet. 

Jeg har akkurat bestemt meg for å ha litt glitter på 17. mai selv :P Hos meg blir det gull tror jeg, sammen med rødt, hvitt og blått. 

Et tips når du skal bruke glitter er at du ikke har for mange detaljer med dette. Noen få blomster med glitter på oppå kaken eller cookeis slik som jeg har laget som festes rundt omkring.

Lørdag 30. april kan du, om du velger å reise til Oslo, bli med på en herlig bakekurs. Et av kursene, det som er sist skal dreie seg om pynting og dekorering med glitter. Jeg har valgt å kalle det glitter & glam fordi det er et skikkelig festkurs. Du vil dra hjem med kaker du aldri har sett maken til. Kakene kan fryses og tas opp til 17. mai så hiv deg med så er du ferdig til 17. mai :)

Her er alle kursene samlet. 

Makronene kan også fryses og holder seg pent til 17. mai de også :) 

VI BAKER - kake og franske makroner. 

Lørdag 30. april 9.00-11.00

På dette kurset skal vi bake en saftig sjokoladekake. Vi skal jobbe med ingrediensene, lære om sukker og de forskjellige typene og lage den glatteste sjokoladekremen. Vi skal også bake franske makroner. 

Dette kurset passer for deg som er nybegynner og som vil lære hva du må gjøre for å få røren perfekt, hvordan du skal steke en kake og hvordan kremen blir når du pisker den på riktig måte. 

Du trenger ikke ha spesiell kunnskap for å være med på dette kurset. 

Pris kr. 990.-

For påmelding send mail til: marionceline@anti.as

ALT OM MARENGS 

Lørdag 30. april 11.30 - 13.30

Vi baker marengs. Hva skjer med eggehviten i bollen når sukkeret varmes opp på forhånd. Hvorfor skal man ha syre i marengs og hvorfor har noen oppskrifter bakepulver i seg?

Hva kan gå feil og hvordan unngår jeg dette? Hvordan farger vi marengs og kan man lage figurer av marengs?

Du trenger ikke ha spesiell kunnskap for å være med på dette kurset. 

Pris kr. 990.-

For påmelding send mail til: marionceline@anti.as

VI DEKORERER TEMA: GLITTER & GLAM

Dette er kurset for deg som har lyst til å lære deg litt om dekorering med glitter. Både sølv og gull men også alt annet som glitrer. Både bruk av glitterpenner, glitter samt sølv og gull vil bli presentert. 

Vi skal pynte både franske makroner og cookies, samt noen småkaker. 

Dette er kurset for deg som skal planlegge en dåp, bryllup, bursdagsfeiring eller annen festlighet hvor du vil gjøre det lille ekstra. 

Et eksklusivt kurs du aldri har sett maken til. 

Du trenger ikke ha spesiell kunnskap for å være med på dette kurset.

Pris kr. 990.-

For påmelding send mail til: marionceline@anti.as

Slik så det ut ved siste bakekurs. Da fikk Lene Alexandra og de andre deltagerne kjørt seg :P 

 





 

Sier du ofte: Jeg har ikke tid?



Mamma, kan du bli med ut i snøen å leke?

Nei, beklager jeg har ikke tid.

Mamma, kan du spille et spill sammen med meg?

Nei, beklager jeg har ikke tid.

Mamma kan du lese til meg på sengen i kveld.

Nei, beklager jenta mi jeg har ikke tid.

Jeg har så ofte sagt til barna mine at jeg ikke har tid. Jeg sier det til venner når de spør om vi skal treffes, til mennesker som spør om jeg kan bake:

Jeg har ikke tid.

Men stopp litt opp og tenk på det du sier. 

Hvem f har nok tid? 

Livene våre går i ekspressfart fremover og mange av oss klarer så vidt å henge med. Så nok tid? Oppskrytt.

Hva er tid? Kan du miste tid? Noen ganger har vi dårlig tid. Noen ganger har vi god tid. 

Jo oftere du sier til deg selv at du ikke har tid jo mer stresset blir du.

Hva om vi fortalte oss og andre sannheten: Det er ikke viktig.

Hva om vi startet å si: Det er ikke viktig.

Når Annika kommer og spør meg om jeg kan spille et spill sammen med henne og jeg sitter og jobber. Da er det jeg driver med faktisk viktigere enn det jeg skal gjøre med henne. Så da er det jo helt greit å si at jeg må gjøre noe som er viktigere akkurat nå. 

Hva skjer når du sier: Det er ikke viktig, i stedet for jeg har ikke tid.

Jo vi blir konfrontert med våre prioriteringer og våre verdier. 

Hvordan prioriterer vi i hverdagen? Hva velger vi bort og hva velger vi ikke bort.

Det er faktisk DU som bestemmer hva du skal velge og ikke velge og når du sier at du prioriterer andre ting fremfor en lunsj med venninner eller prioriterer å jobbe før du leser en bok med datteren så er det helt greit.

Men ikke si at du ikke har tid. For det har du.

Du bare prioriterer det ikke. 

Og det er helt greit.

Prøv dette en uke. Du vil bli overrasket over hvor mye bedre du vil føle du har kontroll over tiden din etterhvert. 

Vi forsov oss i dag vi, det er ikke ofte vi gjør det så jeg hadde definitivt ikke tid til å spise frokost med gjengen. Men jeg forklarte at jeg måtte prioritere å legge ut dette på bloggen før jeg satt meg ned sammen med dem. 

Jeg skal aldri mer si: Jeg har ikke tid. 

Ha en strålende dag <3

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no, instagram eller facebook 

 

Hvor lykkelig er lykkelig?



Inneholder sponset produkt

Har du noen gang tenkt på det? Hvor lykkelig kan du egentlig være før at du sier, nei nå kan jeg ikke være mer lykkelig!

Har du noen gang følt i et øyeblikk at nå er jeg på mitt mest lykkelige?

Jeg vet ikke med deg men jeg har aldri følt det. Det har vært når jeg har sett tilbake på tiden som lå bak meg at jeg kunne peke på perioder hvor jeg var veldig lykkelig. Men komplett lykkelig? Aldri vært. 

Hvis vi da snur dette til det å være ulykkelig. Spør jeg deg hvor trist og jævlig kan man egentlig ha det? Når er du på bunnen?

Vet du egentlig når du er på bunnen? Eller er det bare noe du forteller deg selv?

Kan du si: Nå er jeg på mitt livs mest ulykkelige?

Nei, jeg tror ikke det.

Det jeg prøver å si er at uansett hvor bra du føler deg eller hvor dritt du har det så er det å ha det bra eller dårlig noe du forteller deg selv. Du sier at du har det forferdelig. Du sier til deg selv at nå, nå klarer jeg snart ikke mer.

En venninne sa til meg forrige uke: Anne Brith du må være laget av jern du. Hadde jeg opplevd det du har gått igjennom med 4 barn alene så hadde jeg aldri stått rett opp. Men vet dere, jeg tror hun hadde det. For jeg tror faktisk vi klarer så vanvittig mye mer enn det vi tror vi klarer. 

Jeg var i dag hos coachen min Morten. Han jobber sammen med Erik Bertrand Larssen. Morgen er min barndomsvenn som har bodd ved siden av meg siden jeg var 5-6 år og flyttet til Mosjøen. Jeg hadde aldri trodd at Morten skulle være den personen som fikk meg til "å gunne på" 

Jeg har reklamert for boken hand ved flere anledninger og den er helt ufattelig bra. Den heter: Kunsten å fly.

Morten sa noe veldig viktig til meg i dag. Han så seriøst på meg og sa: Anne Brith du klarer mye mer enn det du tror. Altså du tror du klarer en viss mengde med stress, smerte, utfordringer, sorg osv men sannheten er at du klarer uendelig mye mer. 

Vi snakket litt om det å si: Jeg har ikke tid. Men det er så omfattende at det skal jeg fortelle dere om i et eget innlegg. 

Morten jobber som coach mot næringslivet og du kan finne mer info om Morten ved å følge denne linken.  

Da jeg dro derfra gikk turen til Tilbords, før jeg skulle møte barna igjen. 

Jeg fikk plukket med meg noen flotte favoritter og dekket bordet med en nydelig servise. Så kom to venninner på besøk med barn og kaoset var komplett. 

Jeg må bare le innimellom. 

Disse bildene ble tatt før kaoset begynte :)

Håper dere har en nydelig kveld :)

Klemmer













 

Derfor filmer jeg meg selv ikke mer på snap:

Husker dere hvor gøy jeg hadde det på snapchat i fjor.

Jeg tullet, tøyset og filmet meg selv daglig. Rare påfunn, trening og videoer fra kjøkkenet. 

Brått ble det slutt på det.

Hver dag får jeg snapper fra dere og mange spør hvorfor jeg ikke filmer meg selv mer. Flere spør når jeg skal filme meg selv igjen. 

Jeg har lyst til å fortelle dere hvorfor jeg sluttet med det.

En dag våknet jeg og leste at munnen min så ut som et forvrengt rumpehull. 

Jeg fikk meldinger fra mennesker på snap, og tro meg hver dag kom det flere om hvor stygg jeg var og hvor barnslig jeg var.

Det gjorde noe med meg som person. 

Jeg ble først lei meg. Jeg ble såret og jeg begynte å tro på dette selv. 

Hver dag når jeg så meg selv i speilet sa jeg til meg selv: Du ER stygg du.

Langsomt sluttet jeg å filme meg selv. For hver gang jeg gjorde det fikk jeg meldiger som de over. 

Du kan si til meg 1000 ganger at jeg ikke skal bry meg om slike kommentarer men det merkelige med oss mennesker er jo at vi faktisk gjør det. Jeg gjør det. Jeg bruker tid på å tenke på slikt. Grubler og bekymrer meg. Jeg vet det er dumt men det er nå slik jeg er. 

Men vet dere?

Jeg har nå bestemt meg for å gi F i alle negative kommentarer og de som absolutt skal rakke ned på meg anonymt på snap kommer til å bli BLOKKERT!

Ja, tenke seg det. Jeg skal faktisk blokkere alle som er ufine på snap. Jeg har godtatt så altfor mye på den kanalen og det har tatt så gnisten ut av meg, men nå har jeg bestemt meg at også der, slik som på bloggen skal jeg ha en fin tone. Og klarer du ikke være hyggelig og må trakkasere meg der så kommer du faktisk til å miste muligheten å følge meg! 

Håper dere alle får en nydelig dag!

Jeg skal til Oslo på flere møter.... følg med!

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no, instagram eller facebook 
 


 


 


 



 

10 tips til deg som skal bake med barn!



Det er både gøy og lærerikt for barn å få være med å bake men det er noen ting du som voksen bør tenke på før du setter igang med baking sammen med barna. 

Jeg har bakt med mine barna siden de var små og derfor elsker mine små å bake. Men å bake med barn er definitivt noe helt annet enn å bare bake alene :P Christian på snart 4 år spør hver eneste dag når jeg henter han i barnehagen om vi ikke skal bake sammen i dag igjen. 

Her er mine tips til en vellykket bakestund med små barn:

  1. Forbered deg godt. Sett alle ingredienser frem. Sett vekt og målebeger frem. Husk på at små barn mister ofte fort interessen derfor er det fint om alt står klart.
  2. Fortell barnet på forhånd hva som skal lages og i hvilken rekkefølge. Da vet barnet hva som skal skje og det er lettere å følge planen.
  3. Vær forberet på gris. Små barn klarer ikke å være så flinke med alt som oss voksne og det kan ligge både mel og knuste eggeplommer på gulvet etter en bakestund med et barn. 
  4. Ta deg god tid. Forklar hva dere gjør og hvorfor dere gjør det. Du vil bli forbauset over hvor godt et barn husker fra en bakestund til en annen. 
  5. Ikke vær så nøye med oppskriften. Når du baker selv så er vi jo veldig nøye med at 100 gram faktisk er 100 gram. Dette bør du ikke være så nøye med når du baker med et barn. Ett egg fra eller til fordi det er gøy å knekke egg må være lov.
  6. Legg bort perfeksjonisten i deg. Når barn baker må vi huske på at alt ikke skal se perfekt ut. Christian ville ikke legge 4-tallet ned slik at det ble et 4-tall men la det omvendt ned. Det var helt greit. 
  7. Tør å la dem prøve seg frem. Du må la dem få prøve å knekke et egg for at de skal lære. Den aller første gangen Christian knakk et egg var han bare 2,5 år og synes det hele var veldig skummelt men hvis du oppmuntrer og roser uansett utfall vil de føle en stor mestring på kjøkkenet. 
  8. La dem kjenne på varmen fra ovnen. Det er veldig viktig å få barna til å forstå at ovnen faktisk er glovarm. La dem selv åpne døren og kjenne varmen som kommer derfra. De vil raskt få respekt for dette.
  9. La barna ta en pause. Små barn valser fra det ene til det andre. Christian gikk fra kjøkkenet til stua for å leke litt for så å komme tilbake på kjøkkenet når det skjedde noe spennende. Slik er barn de synes ofte ting tar litt tid så spesielt når ting skal stekes kan det være fint med alternativ "pauseunderholdning" som feks togbygging.
  10. Ros barna og si at du har det koselig. Når barna føler at de både blir sett og bidrar til at du har en fin opplevelse så føler de mestring. 

 

Christian viser stolt frem sin første cookie.


Alt skal han gjøre selv. 


Bokstaver :)


Inn i ovnen :) Bakemester!




Her trengs det litt mer egg!






Dette er en sirkel som viser forskjellige tall :)














Her er en video hvor Christian viser hvordan han knekker egg :)

 

yn2CZdjOyAI


Følg meg gjerne på snap: annebrith.no, instagram eller facebook 

Stjernekake med idiotsikker oppskrift :P



Åååå fersk gjærbakst!

Finnes det noe bedre?

I dag skal du få en idiotsikker oppskrift. 

Hemmeligheten ligger i fersk gjær og lang eltetid. Sørger du får å ha begge vil du kunne servere nydelig og perfekt hevet gjærbakst.

Stjernekaken lages normalt sett med 4 lag, men jeg har tatt hurtigvarianten med 2. 

Denne oppskriften gir 2 slike stjernekaker av den "hurtige" typen haha. Så når deigen er ferdighevet deler du den i 4 og lager 2 små om du ikke vil lage en stor med 4 lag :)

Jeg har fylt min med sukker, smør og kanel. Jeg smelter alltid smøret først og har i sukker og kanel og pensller dette på. Det er mye lettere å jobbe med :)

Søt gjærdeig

  • 500 gram hvetemel
  • 25 gram gjær
  • 80 gram sukker
  • 125 gram smør
  • 1 egg
  • 3 dl melk

Sikt alt det tørre i en bolle.

Smelt smør og ha i melk.

Når dette er lunkent ( ca. 37 grader) vispes egget i. Ha så i fersk gjær.

Hell det våte i det tørre.  Elt deigen i 10-15 minutter.

Forhev deigen i 30-45 minutter.

Lag stjernekaken. I dette innlegget kan du se steg for steg bilder og forklaringer.

Etterhev kakene i 20-30 minutter.

Pensle kaken og strø på perlesukker. 

Stek på 220 grader i 20-25 minutter. 

Enjoy!

Klemmer :)

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no, instagram eller facebook 

















 

Endelig kan jeg fortelle:



Reklame for sponsor

Da jeg la min første strategiske plan for bloggen våren 2015 skrev jeg opp 5 store merkenavn:

Kappahl, Tilbords, Freia, Coop Extra og Dansukker.

Merker jeg bare hadde dødd for å kunne samarbeide med. 

Jeg satt hjemme i sofaen og visualiserte at jeg allerede i 2016 skulle jobbe med dem. 

Og gjett hva? Dere som følger meg tett vet jo at jeg er ambassadør for Kappahl men det dere ikke vet er at rett før påske så fikk jeg også et stort JA fra Tilbords!

Jeg er så glad! Så vanvittig glad. 

På samme måte som jeg plukker mine favoritter hos Kappahl og fronter det jeg liker skal jeg også få lov til å boltre meg hos Tilbords. Til hver eneste høytid og andre større merkedager skal jeg komme med mine egne tips og favoritter. 

Akkurat det betyr kanskje ikke så mye for deg som leser dette. Du bryr deg sikkert ikke så mye om hvem jeg samarbeider med, bare du får din "daglige dose" inspirasjon her på bloggen. Og jeg tenkte litt på hva jeg egentlig ville kommunisere med at jeg skal samarbeide med Tilbords.

For meg handler dette om hvordan man setter seg et mål og jobber mot det. 

Men hvordan skal jeg klare det, tenker du kanskje? Du må bestemme deg! Hvis du vil ha noe, gå og ta det. Enkelt og greit. Skjønner du?

For et år siden bestemte jeg meg bare. Skrev listen på fremtidige samarbeidspartnere og listen har jeg helt siden den dagen hatt i lommeboken min. Jeg har tatt den frem mens jeg har ventet hos legen, sett på den i toget, lest gjennom den hvis jeg sto i kø for å betale et sted og husket på den om ting virket vanskelig.

Og jeg bestemte meg for at jeg aldri, aldri, aldri skulle gi meg. 

Nå i påsken har jeg vært hjemme og jobbet mens alle andre har kost seg på fjellet og vet dere? Det har kommet 5 nye mål på listen :P

Tilbords er en butikk jeg ofte befinner meg i og det faller meg veldig naturlig å kjøpe med meg ting derfra. De har MYE fint og jeg gleder meg til å vise dere mine favoritter. Mye av det jeg har her hjemme er jo derfra. Mitt pannekakejern som har blitt barnas favoritt og min elskede Fro-Go som har hjulpet meg til å bli 10 kg lettere ved å gi meg daglige doser av sunn smoothie :P er begge fra Tilbords.

Vi gjorde en test på facebook med Tilbords rett før morsdag og bildet øverst i dette innlegget hadde en reach på 1,2 million mennesker. Med nesten 40.000 kommentarer var det definitivt den konkurransen som har slått best an sålangt. 

Vet du hvor mye det er? 1,2 million mennesker på facebook er svimlende mye. Det er tall jeg ikke helt klarer å ta til meg. Tilbords var i alle fall strålende fornøyd med testen vi gjorde. Noe som gleder mitt hjerte. 

I dag kan jeg altså si at jeg er STOLT ambassadør av Tilbords.

Jeg har lovet barna en festmiddag i morgen når de kommer hjem. Jeg skal stikke inn til butikken på Oslo City og finne meg et fint hverdagsservise og dekke et nydelig bord! Åååå gleder meg til å feire dette med mine barn. 

Håper dere får en nydelig dag!

Gode klemmer fra meg.

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no, instagram eller facebook 

 

 

Vårens barnemote: Gult er kult!



Sponset innlegg

Snøen er borte fra hagen og trampolinen er satt opp. Det er lyst når vi våkner og solen begynner å varme i ansiktet når vi sitter på terrassen. 

Det er deilig å kunne legge bort ullklær og de tyngste vinterjakkene. 

Annika har alltid likt Hampton Republik kolleksjonen fra Kappahl og det blir alltid noen nye plagg derfra når klesskapet skal fornyes. 

Gutta er ikke så nøye på hva jeg velger men Espen har en litt tøffere stil en feks Sven. Sven liker det konservative mens Espen er glad i det litt "kulere".

Gult er definitivt den mest kule fargen i vår og jeg har plukket ut noen kule, gule favoritter du vil finne nesderst i innlegget. 
 

Gul skjorte // Joggerjeans 

Både Sven og Espen har disse Joggerjeansene og de er veldig myke på. Espen sier det føles som en joggebukse :P

Annika pakket to av sine favoritter med i kofferten til Amsterdam:


Hettegenser hvit //  Stripete topp


Rutete skjorte 











Gul genser  







 



1. Skjorte //  2. Genser //  3. Skjorte //  4. Genser //  5. Jakke //  6. Skjorte

Den gule jakken og den t-skjorten hvor det står Go CAmping har jeg vist dere på snap av Christian. Elsk på jakken den er såååå fin!

I dag er det fri frakt hos Kappahl! Siste dag!

Håper dere har det flott, sees snart igjen :)

Enn hvis jeg faller, mamma?





Kvelden før NM i Cheerleading kom Annika bort til meg og var litt smånervøs.

Hun sa: Enn om jeg faller, mamma. 

En helt vanlig situasjon vi med barn som er med på idrett og andre konkurranser blir konfrontert med. 

Ja, enn hvis hun faller tenkte jeg inni meg. 

Jeg har tenkt mye på det. Flyer i Cheerleadin. Det er ikke lite høyt de jentene kastes opp i luften og selv om disse jentene ikke er så store enda så er det kraft i dem. Og Annika har jo ikke tenkt til å gi seg med det første og drømmer om uttak til juniorlag og tur til Paris. 

Ja, enn hvis du faller jenta mi. Jeg hadde lyst til å si så mye mer. Jeg hadde lyst til å si:

Enn hvis du ikke faller? Enn hvis du gjør din beste opptreden noen gang? Enn hvis du trer utenfor komfortsonen din og finner ut at du mestrer noe du aldri trodde du kom til å gjøre. Enn om du faktisk når alle de målene du har satt deg og flyr til himmels?

Det å tørre å satse selv om noe er skummelt gir deg en skrekkblandet fryd. En kile-i-magen-opplevelse. Du vil vokse, vokse og vokse så mye at du får mer og mer tro på deg selv. Og tro kan flytte fjell. Jeg vet. Du bestemmer deg og gjennomfører og blir det ikke perfekt denne gangen så øver du mer, og så litt mer helt til du klarer det. 

Men alt dette sa jeg ikke. 

Jeg satt meg ned og sa: Ja, enn om du faller? Enn om du gjør det. Det kan skje. Men du er ikke dårligere på grunn av det. Alle gjør en feil innimellom og det er helt menneskelig. Men du har jobbet så hardt sammen med basen din. Dere har vært på alle treninger og har trent så godt dere kunne. Dette er første NM, det kommer mange flere. Dette klarer du. 

Jeg klarer enda ikke se filmen uten å gråte. 

For et lag. Husk at noen av disse jentene startet i fjor høst. 6 mnd har de vært med og så gjør de en så fantastisk opptreden. Jeg er så imponert og stolt.

Jeg vet også at det er hundrevis av stolte foreldre som deler mine tanker rundt akkurat denne dagen. 

Her er videoen. I starten står Annika fremst, litt mot venstre og på slutten er hun helt i midten. Sjekk også når de er ferdige hvor glade de er for å ha gjort en feilfri opptreden sammen. Skikkelig mestringsfølelse. 

j_9UgiNx4Tw


 

 

Føler du deg ensom i påsken?



Jeg er alene i påsken.

Det var ikke min tur å ha barna i år.

Ingen påskeegg å fylle og heller ingen å gjemme. Ikke et frokostbord fylt med deilig frokost eller barn som sløver i pysj til langt utpå dagen. 

Ingen sololue-selfie på fjellet med venner heller. Og skitur med appelsiner sto jeg over. Brettspillene ligger urørt. 

Jeg visste jo at jeg skulle være alene, det var liksom ikke noe jeg fant ut i går, men uansett hvor godt forberedt jeg var på å være alene i påsken så blir følelsene på en slik dag som i dag ekstra forsterket og savnet stort. 

Det er helt stille her.

Har du det også stille rundt deg? Kanskje valgte du også å være alene i år? Eller kanskje du ikke hadde noe valg? Er du lei deg du også? Savner du også noen å være sammen med i dag?

Alene er plutselig veldig alene i påsken. Det føles som om alle andre rundt meg har det perfekte livet mens jeg, jeg er den mislykkede alenemoren. Føler du det også slik? Alene med barna og så har du liksom fått det stempelet: Mislykket! 

For det er ikke alene vi skal være. Vi skal være to voksne og helst 2,1 barn. Vi skal reise til hytta på fjellet og ha med Kvikk lunsj i sekken. Barna skal kunne rope på både mamma og pappa og bilder til feriealbumet eller facebook skal knipses. Vi skal være den lykkelige famlien, i solveggen på hytta, eller i slalombakken.

Men den lykkelige familen tok slutt. 

Kanskje det ikke engang var ditt valg, men det ble nå slik. 

Du sitter alene.

Alene er plutselig veldig alene i påsken. 

Hvem sa at jeg ikke ville smøre ski? Kanskje om jeg hadde fått muligheten igjen hadde jeg stått opp før hanen galte og smurt de skiene. Kanskje skulle jeg innerst inne ønske at jeg enda hadde den hytta? Kanskje savner jeg til og med den fryktelige bilturen til hytta med 2,1 kranglende barn i baksetet. 

Men ting er ikke slik mer. 

Ikke noe å gjøre noe med.

Du sitter alene. 

Jeg har mest lyst til å logge av. Alle andre koser seg og deler sine fantastiske bilder på facebook. Det ene bildet er mer vellykket enn det andre. Sol, grilling og konkurranser i snøen. Akebrett og latter. Alle har det gøy.

Jeg har ikke sett noen bilder av mennesker alene. Eller oppdateringer fra folk som er triste. Ingen har vist meg at de har det vondt i dag. Det er sikkert ingen som har det slik. Bare jeg sikkert. 

Jeg føler meg ensom, tom og forlatt i dag. Gjør du det også kanskje? Kanskje er det noen andre der ute som også er alene i påsken og som ikke har det så fint? Kanskje rant det en tåre nedover ditt kinn i dag tidlig også? 

Alene er plutselig veldig alene i påsken

Men du, om du finnes der ute, du som også føler deg ensom i dag , så vit:

Vi er i allefall 2!

Klemmer

PS. 2,1 barn er antallet barn norske kvinner bør føde for å beholde befolkningsveksten i Norge i dag. 

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no, instagram eller facebook 

 

 

Når du minst venter det.....

For noen deilige dager det har vært i det siste. Jeg kan ikke huske at jeg har hatt en så rolig og behagelig uke på lenge. 

Og at dagen i dag skulle bli så bra det hadde jeg heller aldri forventet, men plutselig kom det inn en mail som bare fikk meg til å juble her i sofaen haha. Naboen må tro jeg er gal :P

Jeg tror det var ment å skje for jeg våknet til en melding med en link til sangen: Kallenavn. Elsker herved den sangen! Har hørt sangen flere ganger nå og går bare rundt og smiler :P En veldig fin start på dagen i dag. 

Hoppet ut av senga og gikk gjennom det nye treningsprogrammet mitt. Jeg fikk målt fettprosenten min i går da jeg var sammen med Lene Alexandra og vi fikk snakket litt om kosthold og trening. For meg vil det med fettprosent aldri bli noe jeg har veldig fokus på men det var greit å vite at jeg har gjort en bra jobb i det siste. 

Men jeg skjønte at jeg mulig har fått i meg litt lite proteiner i det siste og at grunnen til at jeg har vært så sliten og trøtt har vært at jeg har trent for lite. 

Mat og trening er utrolig viktig for å ha det bra. Så fremover skal jeg trene litt mer styrke og cardio haha. Men mest styrke. Den rompa skal litt høyere til sommeren! Og så skal jeg ha litt mer fokus på å få i meg riktig mat. 

Fikk en grunn til å feire i dag altså med den mailen som kom inn så jeg har bestemt meg for å ta turen ut sammen med venner i kveld. Det skal bli så deilig. Gode venner, et glass vin eller to og litt dansing. Det gledes!

Og så er det jo en spennende tid generelt da dere. Jeg skal gjøre så utrolig mye morsomt etter påske. Kan ikke røpe alt enda men det skjer ting på flere fronter. 

Veldig etterlengtet og god følelse akkurat nå. Og jeg som trodde for noen uker siden at jeg aldri kom til å smile mer igjen. Slik kan det altså gå når du bare tar tiden til hjelp. 

Du vet når du bare er glad, hele tiden. Og du klarer ikke sette fingeren helt på hva det er som gjør deg glad. Du bare fniser til alt og alle. Litt sånn er det her hos meg i dag. 

Flåsete dag haha, og godt er det å ha slike dager innimellom. 

Håper dere har en nydelig dag, hvor enn dere er! Også dere i Bergen :P

Klemmer!

PS. Noen som vil vite hvordan jeg trener? Hvilke 10 øvelser jeg har gjort da jeg gikk ned 10 kg? Skriv ja i kommentarfeltet da så vet jeg om det er noe jeg skal bruke tid p å:)


 

Hva om vi spurte barna hva de ville?



Denne lille karen fyller 4 år neste lørdag. 

Da jeg så i kalenderen at det falt på "min uke" ble jeg veldig glad. Å savne en liten kar på bursdagen hans er ikke noe gøy.

Men gleden ble fort snudd til frustrasjon da han kom hjem for noen uker siden og fortalte at han skulle feire bursdagen sin hjemme hos pappa. Alle barna fra barnehagen skulle få komme og det skulle være ballonger og kake.

Jeg kjente at det vrei seg i magen min og begynte å lure på hva i alle dager dette var for noe. Men Christian var så glad og entusiast over dette at jeg ikke klarte å "ta fra" han gleden over at pappa skulle invitere alle barna i barnehagen.

Dette er nemlig første gang han skal invitere noen med hjem så det er ekstra stas. 

Jeg så hele min planlagte bursdag renne ut i sanden.

Jeg ble litt lei meg, det må jeg innrømme men så begynte jeg å tenke. Skal vi feire 2 bursdager da? Først  har vi bursdagen hans her og så uken etterpå hos pappaen? Eller skal jeg være raus og la han få dra til pappa på "min" dag og feire og ha den aller beste bursdagen EVER?

Jeg satte mitt eget ego til side en stund og svelget en kamel eller to og fant ut at vi måtte finne en løsning. For i samtaler med Christian så var det et ønske om bare en bursdag og både mamma og pappa skulle være der. 

Så kom tankene da. Hvordan er det vi som deler på barn har det? Hva driver vi med når vi deler og styrer med disse håpefulle. Bursdag her, bursdag der. De reiser med bag den ene uken hit og den andre uken dit? Vil de virkelig dette, eller er det våres eget ego vi har satt så høyt at vi ikke klarer å se barnas ønsker først? 

Jeg bare lurer. 

Eldstemann blir 13 år om noen uker. Vi har alltid feiret dagen hver for oss og gitt gaver hver for oss også. Men man lærer litt heldigvis etterhvert. Man blir mer raus og ser at jo bedre man samarbeider jo bedre er det for barna. Det er også grunnen til at min leilighet alltid er tilgjengelig for pappa om han er her sørpå. Og nå som det blir en veldig dyr gave til Sven har vi bestemt at han skal få den av oss begge. Så på kortet vil det så: Klem fra mamma og pappa. 

Jeg tror det vil glede han enormt.

Christian har bestemt seg. Jeg skal få dele ut invitasjoner i barnehagen. Jeg skal også få lage kaken hans. Hva det blir får dere vite ila uken som kommer. Han sover her natt til lørdag og får sin obligatoriske cupcake på sengen men resten av dagen skal han få feire hos pappa. Han skal få ha hele familien samlet under et tak og om han blir for sliten og det blir for sent så skal han få lov til å sovne utslitt men glad på sofaen hos pappa og jeg skal ikke stresse med å rive han ut av den bursdagsboblen. Han skal få våkne neste dag og leke med alt han har fått. 

Selv om han er bare 4 år så har han på sin måte gitt uttrykk for hvordan han ønsker å ha det og det skal vi som voksne respektere.

Selv om det gjør litt "vondt".

En dag reiser de for godt. Du er kysten som de engang seiler fra.... si meg hvem er stor og hvem er liten da? Tipper den avskjeden der er verre enn å "miste" en bursdagsfeiring ;)

God lørdag!

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no for å se hvordan forberedelsene til bursdagen neste uke blir :)

 

 

Jeg reiser bort i dag!

Haha, slik er altså livet uten barn. Du våkner opp en dag og tenker: Hmmm hva skal jeg gjøre i dag? La meg reise bort!

Så pakker du altså bare koffert eller bag og drar. Ingen barn som skal plasseres hos venner eller andre du må spørre om det passer.

HERLIG!

Jeg skal ikke reise så veldig langt men det ble litt stille her hjemme så jeg bestemte meg for å ta en "sleepover" hos min gode venninne Lene Alexandra. Når vi to er sammen jobber vi veldig godt. Hun på sin mac og jeg på min. Slik kan vi jobbe og skravle innimellom. Utveksle ideer og tanker rundt eventer vi skal være med på. 

Vi er nok begge like "nerdete" og opptatt av å gjøre ting bra så jeg tror det er derfor vi passer så godt sammen. 

Så har vi også en annen felles ting som gjør at vi alltid sover veldig godt sammen men det kan jeg ikke røpe enda. Må nesten høre med Lene om det er greit at jeg forteller det først haha. 

Jeg har altså pakket min overnattingsbag med pysj, ja jeg sover med pysj, noen klær, 2 bøker, mac og kamera. Om jeg kjenner Lene rett så er jeg også på diett fra jeg kommer inn der til jeg drar og jeg gleder meg til å få noen middagstips. 

Ellers skal jeg bruke dagen i dag før jeg reiser på å rydde litt og skrive ferdig på boken. Jeg bestemte meg i siste liten at jeg måtte ha et ekstra kapittel så derfor er den ikke ferdig enda. Dette kapittelet vil gjøre boken min mer folkelig tenker jeg så jeg gleder meg veldig til å levere det ferdige manuset på tirsdag.

Da er boken helt ferdig og begynner jeg å skrive på min bok nummer 2. 

Jeg skal dele noen av bildene fra boken med dere i dag og i morgen. Håper dere har en fin start på påsken.

Ikke spis for mye godteri og vær forsiktig i fjellet om du ferdes der. 

Klemmer!

PS. Følg meg på snap i dag da! Jeg skal prøve å snoke litt i kjøkkenskapene til Lene. <3 

 






 

Jeg lader opp til ...... en date :O



Seriøst, jeg la meg klokken 22.00 i går. Det var akkurat etter planen. Skal jeg holde fokus på det jeg trenger å gjøre så trenger jeg rutiner og nok søvn. Menjeg hadde aldri verden trodd at jeg kom til å sovne igjen etter jeg hadde inntatt havregrysnfrokosten min. 

Pang sa det rundt klokken 7.00 og jeg sov helt til 13.00. Det er helt vilt, men guri så deilig det er. 

Jeg kjenner at langsomt....bare veldig langsomt så finner jeg ro. Litt etter litt. 

Jeg har fått så mange flotte meldinger fra dere den siste uken. Det betyr mye for meg. Jeg har følt meg veldig alene de siste ukene. Har liksom ikke visst hvem jeg skulle ringe hvis jeg var lei meg. Heldigvis har jeg et supert managementteam som lytter både sent og tidlig og mine venninner og ikke minst familie har ringt både titt og ofte. 

Du må komme deg ut, Anne Brith. Ta en dag av gangen eller bare en time og sakte men sikkert så blir det tid for å møte andre. 

Så i dag, eller akkurat nå når jeg skriver dette her så lader jeg faktisk opp til en date. Med en mann med stor M. 

Den eneste mannen i mitt liv som er i nærheten:

Christian :)

Fineste Christian kommer innom her etter han og pappaen har vært på sykkeltur og jeg skal ha en time bare med mammakos <3 

Det gleder mitt hjerte :)

Trodde du jeg skulle møte noen andre? Fniis...

DET ligger nok langt frem i tid og jeg tror ikke du kommer til å få vite det om det skulle skje :P

Men før jeg fikser meg vil jeg tipse om følgende digg:

  • Wasa knekkebrød med sesam og havsalt
  • Kyllingskiver med soltørkede tomater fra Den stolte hane
  • Toppet med fetaost og avokado

Du kommer garantert til å komme i godt humør. En god bok eller en fin sang på radioen ved siden av. Jeg hører i disse dager mye på p7 Klem og har lastet ned appen deres haha... Litt gladmusikk, litt romantisk og litt sånn fra åttitallet. Passer oss rundt 40 perfekt nå i påsken.

Håper dere har det nydelig. 

Påskekyllingen har minstemann laget i barnehagen. Er den ikke fin?













 

Ja, dette er marengs!

Egenreklame



 

Det er mange som synes akkurat det med marengs er vanskelig. Marengs er jo også basen for franske makroner og derfor plages mange med å lage også dette. 

Det er ikke så enkelt for meg å lære deg som sitter hjemme hvordan dette skal gjøres da det aller viktigste er å lære seg å kjenne igjen konsistensen på en perfekt marengs.

For å lære dette er det aller beste å delta på et kurs.

På et bakekurs lærer du hvordan du skal håndtere ingredienser, hvordan det skal blandes og hvordan det ser ut i bakebollen mens du holder på. 

På de aller fleste kursene jeg gir viser jeg også hvordan ting blir om man gjør feil. For det er feil man lærer allermest av. Så et kurs hos meg er ikke bare å komme på kurs og gjøre alt perfekt. Nei, vi må gjøre de feilene du faktisk også gjør hjemme slik at du ser når du skal være obs på konsistensen. 

Jeg har nå satt opp nye kurs lørdag 30. april. Vil du lære deg å lage franske makroner så melder du deg på det første kurset for der skal vi både bake sjokoladekake og lage franske makroner.

Vil du lære deg om sprøyteteknikker og om marengs så melder du deg på kurs nummer 2:  Alt om marengs. Der tar vi for oss de forskjellige tippene også og du går hjem med masse herlig marengs. 

VI BAKER 

Lørdag 30. april 9.00-11.00

På dette kurset skal vi bake en saftig sjokoladekake. Vi skal jobbe med ingrediensene, lære om sukker og de forskjellige typene og lage den glatteste sjokoladekremen. 

Vi skal også lage franske makroner. 

Dette kurset passer for deg som er nybegynner og som vil lære hva du må gjøre for å få røren perfekt, hvordan du skal steke en kake og hvordan kremen blir når du pisker den på riktig måte. 

Du trenger ikke ha spesiell kunnskap for å være med på dette kurset. 

Pris kr. 990.-

For påmelding send mail til: marionceline@anti.as

ALT OM MARENGS

Lørdag 30. april 11.30 - 13.30

Vi baker marengs. Hva skjer med eggehviten i bollen når sukkeret varmes opp på forhånd. Hvorfor skal man ha syre i marengs og hvorfor har noen oppskrifter bakepulver i seg?

Hva kan gå feil og hvordan unngår jeg dette? Hvordan farger vi marengs og kan man lage figurer av marengs?

Du trenger ikke ha spesiell kunnskap for å være med på dette kurset. 

Pris kr. 990.-

For påmelding send mail til: marionceline@anti.as

VI DEKORERER TEMA: GLITTER & GLAM

Dette er kurset for deg som har lyst til å lære deg litt om dekorering med glitter. Både sølv og gull men også alt annet som glitrer. Både bruk av glitterpenner, glitter samt sølv og gull vil bli presentert. 

Vi skal pynte både franske makroner og cookies, samt noen småkaker. 

Dette er kurset for deg som skal planlegge en dåp, bryllup, bursdagsfeiring eller annen festlighet hvor du vil gjøre det lille ekstra. 

Et eksklusivt kurs du aldri har sett maken til. 

Du trenger ikke ha spesiell kunnskap for å være med på dette kurset.

Pris kr. 990.-

For påmelding send mail til: marionceline@anti.as

Som sagt over så er det kun begrensede plasser. På alle kurs får du selvsagt baksten med deg hjem.

 

 

Gule tulipaner

Jeg tenker på deg.

Tenker du på meg?

Hva gjør du nå?

Ble dagen din i går som forventet og la du deg med et smil, eller la du hodet på puten og sendte noen tanker ut i universet?

Hva bekymrer deg når solen forsvinner i horisonten? Tenker du på det du skulle sagt men aldri fikk muligheten til? Eller er du glad du åpnet deg opp og sa det som presset seg frem og ville ut?

Det hjelper å prate. Ikke sitt inne med det som er vondt. Alt blir bedre når det deles på 2. Det er helt sant.

Kanskje pusser du tenner nå mens du hører på en sang? 

Har livet ditt fylt seg opp med glede og latter kanskje? Kanskje en sommerfugl har festet seg i magen din og gjør at det kribler ekstra i dag?

Ikke vet jeg.

Jeg håper du er lykkelig. 

Men kanskje er du ikke det? Kanskje du har for mange ting å tenke på og at alt virker meningsløst? 

Ta tiden til hjelp. Den skal visstnok lege alle sår. 

Er du lykkelig?

Kanskje du er forelsket igjen?

Ingenting er bedre enn en ny kjærlighet.

Søte små nuss på en skjerm som minner om at et annet menneske tenker på akkurat deg. En deilig følelse.

Haster du kanskje til jobben din nå? Eller våkner du til fjelluft og skitur? 

Kanskje det allerede knitrer i peisen? Påskefrokost er deilig og jeg håper du deler den med de du er glad i. 

Jeg satt vasen med gule tulipaner på skrivebordet mitt i går jeg. 

De får meg til å tenke på deg. 

God påske






 

Denne feilen gjør at dine makroner blir mislykket:



Jeg sitter nå har da og ser ut på den nydelig blå himmelen som har lagt seg som et teppe over Sørum i dag. 

For en vakker dag.

Jeg sitter inne og jobber meg gjennom kapittelet franske makroner i boken min.

Jeg klarer ikke velge hvilke 12 oppskrifter jeg skal ha med haha men det er i alle fall et av kapitlene som nå er helt ferdig :)

Men plutselig slo det meg:

Hvorfor er det så mange som har problemer med å lage franske makroner?

Jeg har laget rundt en halv million av disse så jeg kan bake dem i blinde men jeg tror de fleste sliter med konsistensen på røren.

Først klarer man ikke å få marengsen stabil og stiv nok og når det er gjort så blinkser de fleste på konsistensen på røren før den skal sprøytes inn.

Å få dette til er ikek så enkelt. Du må nesten se det selv, men jeg skal prøve å forklare dere....

Du MÅ piske eggehvitene dine MINST 10 minutter før du har i mandelmelet. 10 minutter er nokså lenge når du ikke tar tiden. Den største feilen de fleste gjør er at de IKKE tar tiden når de pisker opp marengsen.

Gjør det neste gang.

Så når mandelmel og melis er blandet i skal all luft slås ut, men kun til øyeblikket du ser lyset skinne i røren og den er som en tykk saus. Blir den for tynn er den ødelagt.

Så enkelt, så vanskelig :P

Om du har lyst til å lære deg mer om makroner så kan du melde deg på et kurs ( egenreklame - info om neste kurs nederst i innlegget) 

Håper dere har det fantastisk.

Jeg ser jeg har over 40 ubesvarte kommentarer så jeg skal så fort jeg har spist lunsj sette meg ned og svare dere :)

Klemmer!

 

Påskeferie alene



Lite påskefri her i gården, men som vanlig tok jeg meg fri i helgen. Kjenner at kroppen trenger det. 

Det er godt å være litt alene. 

Jeg har sagt nei til alle som har invitert meg med på hytteturer og lignende. Veldig raust av alle og jeg er glad jeg har muligheten til å dra på fjellet eller spa om jeg vil men akkurat nå kjenner jeg at jeg trenger å være alene. 

På lørdag sovnet jeg rundt klokken 22.00 og jeg våknet ikke før 10.00. Slumret i pysj store deler av dagen og sov flere ganger midt på dagen. Deilig. 

Det er stille her.

Jeg bruker tiden på egne tanker og på meg selv. 

Hva vil jeg? Hvor skal jeg? Hva skal jeg priorietere? Hvordan blir høsten nå som planene brått ble forandret?

Er jeg lei meg? Kommer jeg til å klare og åpne meg for noen i fremtiden? Hvis kjærligheten er størst, kan man klare seg med nest best da? Være glad for å ha tatt sølv liksom? Jeg vet ikke....

Jeg skriver mye disse dager. Ikke for å publisere på bloggen. Men for å skrive ting fra meg. Kanskje det blir en bok en dag, hvem vet?

Jeg er glad og så er jeg litt trist. Jeg kommer meg et steg videre for hver dag. Jeg har ryddet litt opp på bloggen og kommer til å rydde enda mer så fort det nye designet er klart. 

Jeg har ryddet hjemme, i telefonen og i hodet. 

Alt kan ikke ryddes bort men et kapittel i boken er over og jeg må bla videre. 

Jeg ser det spirer ute. En ny vår. Den kommer uansett. 

Blomster strekker seg oppover og knoppene åpner seg. Hestehovens knallgule farge minner om at uansett hvor tung vinteren har vært så kommer våren. Fuglene vil kvitre og solen skinner etterhvert. 

Vi myknes opp. Isen smelter og sakte men sikkert finner naturen håp og liv. 

Det som var grått og trist vil med våren bli gult og grønt og sakte men sikkert vil vi se forandringer i fargene som forhåpentligvis også vil gjenspeile seg i oss selv.

Ha en fin mandag <3

 

 

Et sted i Norge i dag...



Et sted i Norge i dag sitter en gutt og tenker på hvordan siste skoledag før påsken var. Han husker at han prøvde å vente så lenge som mulig før han gikk hjem. Men det var til ingen nytte. De ventet på han. Slo og sparket han. Det toppet seg denne dagen, kanskje var det fordi de måtte gi han ekstra inn fordi det nå var ferie og de ikke skulle få være slemme på en uke? Han ble bundet fast til et tre og kom seg ikke løs.

Et sted i Norge i dag sitter en gutt og gråter. Han har gjemt seg inni skapet sitt slik at ingen ser han. Hvorfor meg? Han hater seg selv og den han er. Han har ingen venner. Han har ofte spurt seg selv hvorfor han ikke har venner og har etterhvert skjønt at det er fordi han er annerledes enn de andre. Det er derfor de venter på han hver dag og slår han.

Et sted i Norge i dag sitter en kontaktlærer og retter matteprøver. Hun tenker på han og hvordan han har forandret seg den siste tiden. Han har blitt mer stille. Han rekker ikke opp hånda mer i klassen og deltar ikke på samme måten som før. Hun slår seg til ro med forklaringen at det kanskje bare er den nye bosituasjonen som som gjør at han er forandret.

Et sted i Norge i dag sitter en pappa og lurer på hvorfor sønnen ikke kommer tidsnok til frokosten. Det er jo lørdag og frokosten de to har sammen på helgens første fridag er den beste annenhver uke. Men han har merket at sønnen har blitt litt mer stille i det siste men klarer ikke å sette fingeren på hva som er galt. Han tenker det kan være fordi han er lei seg fordi mamma og pappa ikke er sammen mer.

Et sted i Norge i dag sitter to helt vanlige gutter og spiller Playstation. Det ble overnatting etter middagen i går. Kult. De døgnet og lo. Før de la seg snakket de om hvor bra det var at de fikk stoppet kjeften til idioten i dag.  De lå og snakket sammen om hva de skulle finne på når skolen startet igjen. La oss kaste sekken hans ned i bekken, foreslår den ene. De hyler av latter av det elleville forslaget og kroner det hele med en high five.

Et sted i Norge i dag finner en pappa sønnen sin bortgjemt inni et skap. Sønnen er rød i ansiktet og tårene triller som klinkekuler nedover kinnet. Sønnen forteller hikstende at han har blitt mobbet på skoleveien flere år og at det er derfor han ikke vil på skolen. Han viser sårene på armene etter tauet som ble festet i går. Det er vondt å fortelle dette men samtidig også godt å endelig tørre å dele det med pappa.

Et sted i Norge i dag skjønner en pappa hva som har skjedd og hvorfor sønnen ikke ville starte på fotball. Guttene som har drevet med trakasseringen er jo enerne på fotballaget og har laget i sin hule hånd. En slik arena ville blitt nok et sted hvor sønnen hadde fått gjennomgå. Han kjenner en klump vokse i magen av at han har presset sønnen til å være med på aktiviteter han ikke ville.

Et sted i Norge i dag er en gutt lettet over at han endelig etter 4 år har fortalt pappa om sin grusomme hverdag. Grunnen til at han bare er 45 kilog og hvorfor han alltid er så lei seg.  Han har blitt spyttet på, bøkene blitt ødelagt, klær blitt revet av og han har blitt bundet fast. Slagene var ikke det verste. Det verste var telefonen som ble knust. Den ene gutten tråkket på den og han måtte forklare en sint pappa at han hadde vært uforsiktig. 

Et sted i Norge i dag ringer telefonen. En mamma får høre hvordan hennes sønn har mobbet og trakassert en klassekamerat. Hun får høre hvordan en gutt har fått sin hverdag ødelagt og pga dette gruet seg til hver eneste dag. Hun får vite at gutten sitter med sår på armene etter å ha blitt bundet fast. Hun får vite hvor lenge det har pågått og får vite detaljene rundt dette men nekter å tro det er sant.

Et sted i Norge i dag sitter en fortvilet pappa og føler seg maktesløs fordi han ikke ble møtt med forståelse fra en annen voksen. Det kunne ikke være sønnen i huset som hadde gjort noe slik. Man binder da ikke andre mennesker fast?

Et sted i Norge i dag sitter du og leser dette og kanskje det er hos deg telefonen ringer neste gang? Og kanskje, bare kanskje er det da du har muligheten til å gjøre noe med dette? 

Lik og del gjerne <3

Klemmer

 

 

 

I dag reiser disse 3 til Amsterdam



Her hjemme snakker vi to språk. Norsk og nederlandsk. Det har alltid vært en god blanding. Til og med Christian strekker armene opp og sier: mamma tillen. Det betyr, løft meg opp mamma. 

Pappa er på vei og kofferten står klar. Det skal pakkes. 

Men først skal det klemmes og koses. 

Å kunne snakke to språk har vært en stor fordel for disse tre. De har enkelt forstått engelsk og både Annika og Sven interesserer seg for både spansk og tysk for tiden. 

Vi skulle kjøpe en bok i går til Annika. Slik at hun kunne lese litt i påsken. Hun lette i over 30 minutter og jeg begynte å bli litt utålmodig. Hun ville ha enten en bok om USA og historien eller så ville hun ha en bok om 2. verdenskrig. Jeg tenkte liksom mer på å kjøpe en pinles dagbok eller noe, men det fikk jeg klart og tydelig beskjed om at det ikke passet henne. 

Skulle hun lese måtte hun lære noe hun kunne bruke ved en senere anledning. Om noen av dere lesere har tips til bøker som passer for barn i nevnte kategorier så kommenter gjerne. Vi kjøpte Anne Franks dagbok. 

Amsterdam og Nederland er nydelig rundt denne tiden. Tulipanene, sjokoladen i hyllene rett før påske og de deilige pølsene. Echt HEMA, for de som har kjennskap til landet. Jeg har jo bodd der nede i nesten 10 år og jeg håper mine barn blir like fasinert og glad i landet som jeg er. 

Sven snakker allerede nå om at han ønsker å studere der nede og jeg er ikke i tvil om at han får det til om han ønsker. Jeg var jo selv bare 19 år da jeg stakk fra gamlelandet og det er bare 6 år til han er der. 

Nye eventyr venter altså for disse herlige 3 og jeg vet at med oma, opa og pappa så vil påsken bli magisk. 

Vi snakkes så fort jeg har fått krapylene ut døra! :P

Klemmer

Påskekyllinger av marengs



Disse klarer alle å lage. Seriøst det er helt sant.

Jeg leker meg litt med marengs for tiden for i slutten av april skal vi jo ha en stort kurs som bare handler om marengs så derfor blir det mange forskjellige oppskrifter og figurer fremover :P

Nå er det jo påske snart og hva er mer aktuelt enn påskekyllinger.

Hvis du ikke har en stor rund tip så anbefaler jeg deg å bare å klippe posen rett av. Hullet bør være 1 cm.

Du trenger:

  • 4 eggehviter ( 120 g)
  • 200 g sukker
  • Gulfarge
  • Sprøuteposer og tipp

Legg eggehvitene i en bolle og sett maskinen på lav hastighet. Bruk ballongvisp.

Strø sukkeret på et bakepapir og sett det inn i ovnen 4-5 minutter. ( 200 grader)

Når du ser at eggehvitene begynner å skumme øker du hastigheten.

Etter 5 minutter har du sukkeret i og farger du marengsen. Når dukkeret tas ut av ovnen setter du varmen ned til 100 grader.

Kjør marengsen videre på nesten full hastighet og la den piskes opp i 4-5 minutter.

Fyll en sprøytepose og lag påskekyllinger.

Tørk dem i ovnen på 100 grader i 2-3 timer :)

Påskekyllinger lages slik:

  1. Sprøyt ut litt marengs og dra tippen nedover slik at du lager en dråpe.
  2. Gjør det samme motsatt vei bare at når du nå drar så lager du "nebbet"
  3. Fest på øyne eller tegn på med spiselig tusj. Jeg brukte perler.

Superkoselig på bordet i påsken.











Håper dere får og allerede har en nydelig fredag. 

Klemmer.

PS. På snapchat ser du mer av disse :P annebrith.no

 

Spring baking inspiration



Inneholder sponset produkt

Kjenner dere at det begynner å bli vår?

Solen skinner mer enn den har gjort på lenge og fargene i naturen forandrer seg. 

Hver uke er jeg innom Floriss her på Sørumsand og kjøper blomster. I går falt jeg for gule tulipaner og rosa roser. 

Jeg tenkte også å fortelle dere litt om mine favoritter på kjøkkenet.

Bakeformer fra Bakeren & Kokken:

Jeg har lagt min elsk på disse porsjonsformene. De kan man lage både brownies og vaniljekake i. Jeg har tenkt til å gjøre det siste og helle over flytende fondant og pynte med strøssel....

For å lage påskekyllingene jeg har laget har jeg brukt en stor rund tipp og sprøyteposer ( engangs) 

Det er ikke så vanskelig og oppskrift finner du her.




Jeg har så lenge jeg har bakt vært opptatt av at man ikke trenger å kjøpe alt mulig. Noen få gode redskaper som basis så er man godt rustet.

Dette mener jeg du MÅ ha:

  1. Kjøkkenmaskin
  2. Bakeboller
  3. Slikkepott
  4. Målebeger
  5. Gramvekt
  6. Kjevle ( mitt lyseblå)
  7. Spatel
  8. Sprøyteposer
  9. Tipper
  10. Farger

Du kommer langt med kun dette. Kanskje noen former så er du i gang. 

Derfor er heller ikke mitt kjøkken fylt opp til randen med boller og slikkepotter men noen ting MÅ man jo bare ha og jeg surfer ofte inne på nettsiden til Bakeren & Kokken og ser etter ting jeg ønsker meg. 

Akkurat nå står dette på ønskelista mi:



Bakebolle mint  //  Hjerteformede slikkepotter  //  Cookie stempel 

Skikkelig vårfølelse og lysten til å bake kom akkurat NÅ :P



 

Når gjorde du sist noe for deg selv?



Tenk godt etter. 

Tenk en stund på akkurat det spørsmålet.

Var siste jentetur en tur du virkelig ønsket? Dro du på hytta fordi alle skulle kose deg eller ble det bare stress?

Når gjorde du noe kun for deg selv?

Jeg husker ikke sist jeg gjorde noe jeg selv virkelig hadde lyst til. Eller jo vent kanskje det var sommeren for 2 år siden da jeg og Lene Alexandra stakk til Spania og var der i litt over en uke. Da gjorde jeg akkurat det jeg følte jeg hadde lyst til. 

Jeg var ubeskrivelig lykkelig den sommeren.

Jeg må nesten fortelle dere noe crazy Lene fikk meg til å gjøre. Jeg var jo singel da og møtte en spansk lege der nede. Samme kveld inviterte han meg med som daten sin i et bryllup. Jeg har aldri kommet til å bli med en vilt fremmed kar i et bryllup. Det var jeg altfor sjenert til. Jeg hadde jo ikke engang noe å ha på meg. 

Men Lene Alexandra mente det var høyst på tide at jeg gikk ut og koste meg litt og dro meg med på shopping. Hun fikset hår og sminke og vips sto jeg klar til å dra i bryllup. Kvelden ble helt fantastisk og alle bryllupsgjestene endte festen på stranda og jeg var ikke hjemme hos Lene igjen før det var blitt lyst neste morgen.

Som fjortiser satt vi og fniste av hvor gal jeg hadde vært. 

Det å tre ut av komfortsonen og gjør noe jeg selv synes var dritkult ga meg en god følelse jeg levde lenge på den høsten. 

Når du sier ja til andre sier du ofte nei til deg selv. 

Du må si JA til deg selv og derfor ofte nei til andre. 

Det er også noe Lene Alexandra har lært meg. Det betyr ikke at du skal være en egoist men det er lov å tenke på seg selv fremfor bare å jage det å please andre. 

Jeg husker jeg prøvde å tenke litt på meg selv rett før jul. Jeg vurderte å være alene i julen. Men alle rundt meg sa at: Herregud Anne Brith det kan du da ikke mene?

Jo, jeg mente det. Jeg hadde lyst til det.

Det ble ikke slik og jeg endte opp på sykehuset i jula. Mistet følelsen i halve kroppen og halve ansiktet hang dødt og uttrykksløst i flere dager. 

Du må kvitte deg med det som tynger deg. Jeg skrev et innlegg 5. januar. Jeg visste allerede da inni meg at forholdet ikke kom til å vare. Jeg klarte bare ikke gjøre noe med det akkurat da. Det er ikke slik at man stopper å elske. Man elsker i lang tid etterpå. Men man klarer bare ikke være i situasjonen mer. 

Jeg sa et år. Jeg kunne klare det et år. Da det viste seg at det kanskje ble 2 eller 3, valgte jeg å gi slipp. Avstanden var for stor. Og etter å ha ligget på sykehus i julen bestemte jeg meg for at jeg aldri mer skulle gå på kompromiss med min egen magefølelse og egne drømmer. 

Så det som tynget meg gikk jeg ifra. Og jeg har brukt tiden godt. 

Man må ha det litt vondt før man får det godt. Det er slik livets lære er. Enten du er 20 eller 40.

Så nå ser jeg frem til en lørdag hvor jeg vinker god tur til 3 håpefulle. Minstemann sa jeg hadet til i dag i barnehagen. Det var enklere enn jeg trodde. 

Fra og med i morgen og 10 dager fremover skal jeg bare være alene. 

Hjemme alene. 

Fordi jeg vil det.

Fordi jeg ønsker å bruke tid på meg selv. 

Jeg vil bruke dagene på å rydde, sitte i solen, bake og lese. 

Jeg vet mange synes det høres merkelig ut, men jeg har de siste 2 årene altså ikke vært alene en eneste dag.

Så nå føler jeg at det er min tur.

Ønsker dere en god fredag.

PS. Har du sjekket påskekyllingene jeg la ut på snap nettopp? Snap: annebrith.no Oppskriften kommer på bloggen i neste uke men den ligger allerede på snap nå. Så ta skjermbilde om du vil lage dem allerede i dag <3 

 

Påskekyllinger #gjærbakst

Ser du hva dette skal bli?

Påsken er like rundt hjørnet og når du skal bake boller på hytta eller hjemme før du drar så baker du dem akkurat slik.

Mer påskestemning blir det ikke!

Pynt med noen egg og gule servietter og vips du blir glad. Jeg lover!

PÅSKEKYLLINGER

  • 1 kg hvetemel
  • 1,5 dl sukker
  • 150 g smør 
  • 6 dl melk
  • 1 pk fersk gjær

Ha mel og sukker i en bolle. Smelt smør i en kjele og ha i melken. Trekk kjelen bort fra varmen og kjenn at melken ikke er varmere enn fingervarm. Ha i den ferske gjæren og rør dette rundt. 

Hell væsken i det tørre og miks med kjøkkenmaskin i 10-15 minutter. 

La deigen forheve i 30 minutter.

Del opp emner som er mellom 70-90 gram hver. Jeg valgte å ha mine 80 g.

Rull hvert emne som en ball, så ruller du den ut til en lang pølse. Den bør være minst 20 cm lang. Lag en knute på midten og sett den ned. Dytt bakenden ned og kutt den opp i 4-5 og form hodet til som en spiss. Fest på små biter av rosiner som øyer.

Rett før du steker dem dytter du øynene inn igjen slik at de ikke faller ut under steking.

La påskekyllingene  etterheve i 15-20 minutter. 

Stek dem på 225 grader i 10-15 minutter. 
















Håper dere har en nydelig dag! 

Klemmer.

Nedtelling til påske!


Inneholder sponset produkt

Jeg bestemte meg i februar for å logge mer av. Leve mer her og nå og være tilstede for de rundt meg.  Jeg tror jeg nå har tatt meg fri fra bloggen hver helg i 4 uker nå. 

Det har vært så vanvittig deilig. 

Men jeg har ikke logget av kun for å please menneskene rundt meg. Det har i hovedsak vært fordi jeg skal prøve å være litt mer egoistisk og tenke på meg selv. Jeg trenger det. Jeg trenger å bruke en hel dag eller to dager bare på å lese kakebøker. Eller sitte og drømme meg bort på pinterest. Se på alt det deilige jeg har lyst til å lage. 

Ved å ha slike dager så blir jeg en mer kreativ person. 

Jeg har også bestemt meg for de siste ukene at jeg aldri mer skal gå på kompromiss med mine egne verdier. Det siste året har jeg satt andres ønsker foran mine egne og dermed ikke fått utrettet det jeg selv hadde satt meg som mål. 

Det har igjen ført til at jeg selv står på et sted hvor jeg ikke ville vært om jeg hadde satt krav og fulgt min egen plan. 

Det som definitivt holder meg mest fokusert og gjør at jeg får energi for tiden er mine trofaste cardiohalvtimer på stuegulvet. Haha. Jeg prøver å få det til 4 ganger i uka men det er dødstungt og jeg kjenner dørstokkmila er lang noen dager. Men jeg biter meg i det og fortsetter. Jeg gir meg ikke. 

Men i dag! Med den solen som skinner ute akkurat nå fikk jeg unnagjort hoppingen og sprettingen min på no-time og skal jeg fylle flasken min og ta meg en lang gåtur i dette herlige været. 

Jeg blir så glad av solen. Kameraet mitt ligger klart og jeg ser frem til å knipse noen bilder. Kanskje noen vårtegn gir meg inspirasjon til å bake noe nytt? Hvem vet?

Blir du også glad av trening?

Jeg har startet nedtellingen til påske nå. Herlighet, jeg skal være 10 dager alene. Det skal bli så fett haha. Det er slik Espen, sønnen på 9 år ville beskrevet det. Ingen mennesker som skal fortelle meg når jeg skal stå opp eller når jeg bør legge meg. 

Helt stille rundt meg til enhver tid. Og om jeg ivl ha musikk på så setter jeg på musikken og om jeg bare vil synge falsk så gjør jeg også det. 

Det er faktisk varmt i solen nå! Kjenner dere det? Fikk spontant lyst til å lage meg en fin terasse utenfor. Jeg kastet jo alt som sto der i fjor. Den er helt tom nå. Kanskje det er et fint prosjekt å ha i påsken. Hvordan lage takterrassen på 12 m2 koselig? Den er helt grå nå. Kanskje noen av dere lesere har tips til nettsider jeg bør klikke meg inn på for å få inspirasjon?

Håper dere får en herlig dag, hvor dere enn måtte befinne dere :)

KLEMMER!









Mamma spurte: Har du det bra, Anne Brith?






Jeg husker veldig godt årene jeg bodde i Nederland. Jeg reiste jo dit som ung jente og studerte. Helt alene i en familie jeg ikke visste mye om. Ung og nysgjerrig. Opplevelsene kom som perler på en snor og det var en enorm læringskurve. Jeg lærte meg ikke bare et nytt språk på 3 måneder. Jeg fikk nye venner, lærte meg hvordan bestikket skulle ligge etter endt middag og lærte å tilpasse meg i en ny kultur. 

Selv om det var mye som skjedde og dagene var fylt opp så kom det kvelder hvor jeg følte meg alene. Da ringte jeg ofte hjem.

Ingenting er så godt som å høre stemmen til mamma. En trygg og rolig stemme som sier at dette går bra. Du klarer dette Anne Brith. 

Samme følelsene er der i dag. 20 år etter. Og det er like godt å ringe hjem til mamma nå som det var for 20 år siden. Kanskje bedre?

Jeg satt i bilen i går. Chippen på Visakortet hadde blitt ødelagt så det var ubrukelig og bilen ville ikke starte. To små og kanskje ubetydelige ting men det var bare dråpene som fikk begeret til å renne over. 

Tårene rant på kinnet mitt. 

Nummeret jeg har brukt å ringe i slike tilfeller er ikke nummeret som står øverst i telefonlista mi mer og jeg søkte etter mammaen min på telefonen. 

Vil du komme hjem, Anne Brith? 

Jeg vil jo gjerne komme hjem men hvor rart det kanskje høres ut for deg som leser dette så ser jeg for første gang på lenge frem til å være litt alene. Jeg har ikke vært alene på flere år og jeg gleder meg til å få det stille rundt meg. Lese en bok og bake. 

Mamma, kjenner meg jo bedre enn alle andre og hun ble stille.

Har du det bra, Anne Brith?

Vi er her for deg om du vil komme hjem!

Bare å vite det, selv om man selvsagt vet det, er godt. Å vite at uansett hva som skjer så er det to armer som åpner seg i sekundet du kommer inn døra hjemme hos mamma. 

Og akkurat det trengte jeg i går. Mellom startkabler og ubrukelige Visakort.

Ønsker dere en nydelig dag!

Skal prøve å bake litt i dag så følg meg på snap: annebrith.no


 

Mandag morgen! Full fart!



Nå har jeg akkurat satt meg godt tilrette under dyna med en kopp kaffe. 

Jeg våknet altfor tidlig i morrest og ble liggende å tenke på alt jeg skal gjøre denne uken. 

Jeg fikk se det nye designet på bloggen i forrige uke og jeg gleder meg sånn til alt er ferdig og det blir mer struktur her inne haha. Apropos akkurat det så skal denne uken brukes til å rydde litt på bloggen. 

Barna reiser lørdag på påskeferie og jeg selv skal nyte noen deilige dager alene uten barn. 

Jeg knuste en veldig fin ting i vinter. Da det skjedde så plukket jeg bitene sammen og tok vare på dem. Spørsmålet er om jeg bør bruke tid på å lime det sammen igjen eller om det ikke funker. Når noe har verdi så vil man jo rett og slett ikke kaste det, man har jo lyst til å ta vare på ting, sant? 

Spørsmålet er jo om det blir pent å lime det sammen? Du vil alltid se merkene etter limet der ting har vært knust, om du skjønner? Og så lurer jeg på om det fortsatt vil ha like stor verdi som det hadde? Mulig jeg for alltid vil tenke at jeg var en klums som lot det falle og bli ødelagt? Kanskje jeg skal bruke litt tid i påsken på å se om det kan fikses? Vi får se.

Det blir en uke med pakking til barna. De gleder seg jo til å se familien i Nederland. I Amsterdam er det jo vår nå.

Jeg kjenner det skal bli godt med litt tid alene nå også. Hva jeg skal gjøre i påsken har jeg ikke bestemt meg for men blir jeg alene hjemme så er det fordi jeg har lyst og ønsker å ha det litt stille rundt meg. Jeg har fått nok av tilbud om å reise så jeg trenger ikke bli sittende alene men kjenner på følelsen av at det kan være godt å få noen dager helt for seg selv. 

Minstemann Christian har jo bursdag snart og alle hjerter gleder seg. Han har ytret et ønske om å få spidermankake. Jeg skal hente han i dag i barnehagen og jeg tipper jeg står der nokså tidlig haha. Det er stas å bli hentet først tror jeg for han kommenterer alltid at når jeg kommer tidlig så er det bra og er det for sent så er det ikke bra haha. 

Vi gleder oss i alle fall alle sammen til å se han igjen. 

Ellers blir det litt baking i dag og det kommer noen oppskrifter her. 

Håper dere har hatt en herlig helg. 

Klemmer!

 

Du kjenner ikke meg! Eller vent, kanskje gjør du det?


Jeg gikk nedover Karl Johan.

Helt i mine egne tanker. 

Jeg skulle shoppe litt før jeg skulle treffe resten av bloggerne i Nettavisen.

Hei Anne Brith, hørte jeg noen rope! Jeg snudde meg, hvem der?

Kjenner jeg deg? 

Men jeg så ikke et ansikt jeg kjente. Men du kjente meg, og kom mot meg med et smil.

Et gigantisk smil som om du var min beste venn jeg ikke hadde sett på flere år. Som om du hadde savnet meg altfor lenge. 

Jeg kunne ikke unngå å smile tilbake. Hadde lyst til å gi deg en god klem da du sa: jeg følger bloggen din.

Hva skal man si?

Jeg bruker å svare at jeg synes det er gøy og jeg bruker å takke for det. For det betyr virkelig noe for meg. 

Rett før jeg gikk ut av toget fikk jeg en snap. Snappen var fra toget. En annen hadde sett meg og ville bare si hei, og at det var kult å ta samme tog. 

Noen ganger får jeg en snap med bilde av meg selv. Med teksten, så deg på butikken, du stråler. 

Jeg kommer aldri til å venne meg til det. For selv om du ser på meg på en måte så vil jeg i mitt eget hode for alltid bli Anne Brith. Slik jeg alltid har vært fra jeg var liten. Jeg føler ikke at jeg er annerledes. Kanskje mer direkte og åpen enn de fleste og jeg tør å si hva jeg mener men jeg er fortsatt bare Anne Brith.

Den minste jenta i klassen som var mer opptatt av lekser og håndball enn noe annet. 

Så møter jeg deg. En helt ukjent.

Du kjenner ikke meg, tenker jeg. Men du har fulgt meg i flere år. Så du vet når jeg har vært på sykehus, du vet når jeg har bursdag og du har vært med meg på ferier. I opp og nedturer har du støttet meg og heiet på meg. Du har lagt igjen kommentarer og sendt blomterbuketter via snap når jeg har vært trist. Du har vært konstruktiv når jeg har gått for langt og du har grått med meg når jeg har vært såret. 

Så tett innpå har du fulgt meg at du nesten har kommet under huden på meg. Og blitt en venn. En fast følgesvenn. 

Vinter, vår, sommer og høst. Årene går og barna våre vokser til. Vi snakker om bleier, middagsmat og aktiviteter. Vi krangler og er uenige men vi sier også som gode venner unnskyld om vi har strukket strikken for langt. 

Du kjenner ikke meg. Men enda tar du del i livet mitt. Du engasjerer deg og støtter meg. Når jeg gruer meg til noe så er du storesøsteren som sier at dette går bra og når jeg gråter er du mammaen som sier at tiden leger alle sår. 

Hver dag møter jeg deg. Hver dag i en ny skikkelse. Men hver dag med et stort smil. Noen ganger med et spørsmål om jeg har tid til et bilde og noen ganger bare for å dele en oppskrift eller fortelle meg hvem du er. 

Sakte men sikkert har du blitt grunnen for at jeg smiler. Jeg kjenner en barnslig lykke inni meg for tiden og det er på grunn av deg. Uansett hvem du er. Det er koselig når du sier hei eller sender meg en snap. Jeg liker å ta del i ditt liv også. Du prøver å få makronene perfekt, du ligger på sykehus etter en bilulykke og du holder ditt barn i hendene for aller første gang. 

Du har gjort noe med meg. Du har fått meg til å tenke. Kanskje er du viktigere enn jeg faktisk trodde du var for noen år siden. Jeg har i alle fall åpnet meg mer for deg føler jeg. Og jeg begynner å bli kjent med deg og oppriktig glad i deg. 

For når vi står på Karl Johan, ansikt til ansikt for aller første gang og du deler mine øyeblikk som har betydd mye for deg så kjenner jeg at jeg får en klump i halsen og tenker: Takk. Takk for at du faktisk bruker tid på å bli kjent med meg. Takk for alle fine kommentarer. I mørket og i solskinn er du her. Du bare er her. 

Derfor blir jeg ekstra rørt når jeg treffer deg og du sier hei. Da kjenner jeg at jeg må klemme på deg også. For du skal vite at du betyr mye for meg.

Jeg trodde ikke du kjente meg, men du gjør faktisk det. Jeg har åpnet armene mine for deg og det har jammen du også gjort for meg.

Så takk. Det betyr uendelig mye.

Særlig akkurat i dag <3

Klemmer <3

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no


 

Jippi appelsiner på tilbud! Dette kan du lage med dem:



Sven kom med kongekommentaren denne morgenen da han sa: 

Mamma, de har nå senket prisene på appelsinen på grunn av det du skrev i går!

Haha, selv om jeg mener at 30 kg godteri er drøyt å kjøpe, så tviler jeg at det er derfor appelsinen er på tilbud i dag.

Men jeg har allerede sikret meg 3 kg appelsiner til rett under kr. 9.- 

Jeg akter å kjøpe flere appelsiner for jeg skal bake noen kaker og fryse ned. 

Egg er også på tilbud nå og du får 12 egg for bare 7-8 kroner. 

Med deilige appelsiner kan du lage sjokoaldecupcakes med appelsinkrem :)


Du finner hele oppskriften her.

Jeg anbefaler deg å lage appelsinkremen! Den er vanvittig god.

Her er 10 andre ting du kan bruke appelsiner til:

  1. Appelsintrøfler
  2. Appelsinmarmelade
  3. Pavlova med krem og appelsin
  4. Formkake med appelsinsmak ( lag kaken og ha i raspet appelsinskall)
  5. Kanelboller med appelsin
  6. Appelsinmakroner
  7. Appelsingele
  8. Appelsinterte ( bytt ut sitron med appelsin)
  9. Eclairs fylt med appelsinfyll
  10. Ferskpresset juice



Har du flere tips til oppskrifter med appelsiner i? 

Legg igjen en kommentar så redigerer jeg inn etterhvert i innlegget :)

Følg meg gjerne på snap i dag: annebrith.no

 

Fotoshoot med barna ble ikke som planlagt haha



Sponset 

Dagene er nokså fulle for tiden og det er alltid en eller annen som skal på trening eller som skal på noe annet. 

Tirsdagene derimot er dager hvor vi ikke har noen aktiviteter og annenhver tirsdag er det bare oss 4. 

Men få 3 slitne barn, i litt for lite klær til å gjøre det som skal og bør gjøres før lyset forsvinner.... det var ikke så lett haha.

Espen er alltid humørsprederen og sier alltid ja til ting. 

Elsker dette bildet:



Det er litt slik det er her hjemme alltid. Han går liksom foran og bare GJØR DET! Hvis det ikke er noe som man trenger å ta ansvar for å gjøre for da er det som regel Sven som tar ledelsen.

Snøballkrig ble det også og 3 mot 1 er rått parti og jeg tapte selvsagt. 








Klær fra Kappahl   //  Foto: hpskurdal

Hvilket bilde likte du best?

Jeg tror jeg likte det øverste best jeg...om ikke det nederste...

I dag skal jeg i et spennende møte og håper jeg kan fortelle dere mer om noen uker haha. Mye spennende som skjer i kulissene :)

Følg meg på snap: annebrith.no 

PS. Har du lest innlegget om hvordan vi klarer å leve for kr. 1000.- i uka på mat? Det er det mest leste innlegget her på bloggen denne uka.

Priskrig i Norge! "Gratis" godteri til alle!



Seriøst folkens? Hvor lettlurte er vi?

Helt ærlig må jeg si jeg er skuffet over den norske befolkning i dag.

Jeg hadde ikke tenkt til å menge meg i denne debatten om priser på smågodt men etter å ha vært på butikken i kveld så må jeg bare fortelle dere hva jeg tenker om dette. I dag har det vært kunder rundt omkring som har vært helt gale og har handlet 30 kg godteri.

Seriøst? Her hjemme handler vi ikke engang 1 kg godteri til alle på en helg. Hva skal en familie med 30 kg godteri?

Butikken var helt rensket for godteri. Det var stablet esker til langt utover gulvet og nesten alt var borte.

Da jeg hørte at godteriet kostet kr. 2.90 pr kilo tenkte jeg: Ok, nå må jeg skynde meg til den butikken for å handle. Men så tenkte jeg meg om. Anne Brith hvor mye godteri skal jeg kjøpe? 1, 2 eller 3 kg? Mulig jeg tilsammen sparer en hundrelapp på å hamstre godteri. 

Joda, jeg er for å kjøpe billig men når det blir godteri så er det ikke akkurat det vi trenger mest av. Et resultat av dette vil absolutt være at jeg handler mer enn jeg virkelig trenger. Overflod, velkommen skal du være. Og igjen om det ligger 3-5 kg godteri i skapet vil jeg da klare og holde meg unna dette i ukedagene?

Jeg tviler. Så enden på visa er at vi spiser mer sukker enn det vi absolutt trenger. 

Hvorfor kan det ikke bli priskrig på frukt? Eller grønnsaker? 

Jeg skjemmes når jeg tenker på hvor mye godteri det antageligvis har gått ut av butikkene i dag. Er dette noe man bør glede seg over?

Jeg vet jeg driver en kakeblogg og frister med all mulig kakeoppskrifter men alt med måte. 

Priskrig på godteri er ikke med måte.

Jeg fatter og begriper ikke at noen ikke griper inn og avslutter dette. 

Hvem er det som kjøper dette? Jeg tipper det i hovedsak er barn og unge som har handlet store deler av dette og bare det er en trist sak i seg selv og når jeg hører at mennesker har kjøpt flere titalls kilo på butikkene så blir jeg alt annet enn glad som forbruker. Jeg skjønner at du som leser dette kanskje har handlet inn godteri til påskeeggene men trenger man virkelig 1 helt kilo goderi hver i påsken?

Jeg synes det hele rett og slett er litt flaut. 

Men når helseministeren ikke engang reagerer så er det vel ikke håp for at andre skal ta tak.

Hva mener dere?

Har dere hamstret godteri og hvor mye har dere handlet?

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no 

 

Ta med på skiturkaker

 

I Norge har vi lange tradisjoner med å ta med oss noe godt når vi går på tur og disse deilige halve appelsinene fylt med sjokoladekake blir en flott avslutning på bålkosen. 

Jeg anbefaler at disse legges i glørne når bålet er nesten utbrent. Steketiden vil variere noe alt ettersom hvor store appelsinene er.

Den deilige miksen mellom sjokolade og appelsin passer perfekt til en skitur i påsken.

Du trenger:

  • 3 appelsiner
  • Sjokoladekakerøre
  • Aliminiumsfolie

Sjokoladekake 

  • 2 egg
  • 2,5 dl sukker
  • 100 g smør
  • 1,5 dl melk
  • 2,5 dl mel
  • 1 ss vaniljesukker
  • 1,5 ss kakao
  • 2 ts bakepulver

Del appelsinene i 2 og skrap ut innholdet.

La saften renne av.

Innholdet fra appelsinene skjæres i små biter.

Egg og sukker piskes til eggedosis. Smelt smør i en kjele og ha i melken.

Ha alt det tørre i eggedosisen og tilsett det våte og miks noen minutter.

Ha appelsinen i røren og fyll appelsinskallene halvfulle.

Ha aliminiumsfolie rundt hele appelsinskallet slik at alt blir dekket.

Pakk dem godt ned i en pose eller stor matboks.

Legg dem på bålet og la dem stekes i 30- 40 minutter.

TIPS

Dette kan lages med hvilken som helst sjokoaldekakebunn eller brownies. Bruk din favorittoppskrift og lag en ny vri i påsken!

Ha en herlig dag!

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no 

I dag skal jeginn til Oslo på litt shopping før jeg skal møte bloggerne i Nettavisen. Jeg gleder meg. 












 

Jeg er lat. Jeg er feit. Jeg er dum.



 

Jeg er stygg. 

Jeg er i dårlig form.

Jeg er en dårlig mor.

Dette er ting jeg ofte har sagt til meg selv. Stemmen inni hodet mitt har fortalt meg at jeg ikke duger og at jeg ikke kommer til å få det til. 

Jeg bestemte meg for 4 uker siden at jeg skulle slutte å si slike ting til meg selv. 

Jeg skal ikek snakke meg selv noe mer ned.

Det er jeg selv som hindrer meg selv. Jeg er mitt største hinder for å oppnå det jeg selv ønsker. Jeg setter begrensninger for meg selv.

Anne Brith, du er alene med 4 barn. Du kan ikke gjør det. Du klarer ikke det. Jeg har sagt det så ofte at jeg har begynt å tro på det selv.

Men jeg er sjefen i mitt eget liv.

Og du er sjefen i ditt liv.

Tenke seg noe så latterlig enkelt. JOda, nikker du sikkert nå, sittende foran din pc på vei til jobb eller hvor du nå enn befinner deg. Det er ikke noe nytt at vi vet at vi er sjefer i vårt eget liv.

Men hva er det som hindrer meg?

Det er jo ikke bare så enkelt at om jeg hver dag slutter å si negative ting til meg selv så vil alt forandre seg. Hadde det vært så enkelt så hadde alle klart det.

Hva er det som hindrer meg i å gjøre endringer i mitt liv?

Det er vanene mine. De forferdelige vanene jeg har bestemt meg for å legge inn på tidspunkt i livet mitt. Hver dag, de samme vanene.  Eller kanskje er det uvaner?

Det starter hver morgen. Jeg klarer ikke stå opp når klokka ringer. Jeg fikser det ikke. Må slumre. Er jeg for trøtt? Har jeg bare blitt vant til at jeg synes det er greit å slumre i 1 time? Bør jeg sove mer?

Jeg må stå opp hver dag klokken 5.00 for å få en rolig morgen. Jeg vil ha tid til meg selv, jeg vil spise frokost og drikke litt kaffe. Ha tid til å blogge og så vekke barna mellom seks og sju. For å klare dette må jeg stå opp klokken 5.00 men det nytter ikke. Jeg er så trøtt.

Nå har jeg i flere uker lagt meg klokken 22.00. Dette for å få nok søvn. Jeg steller meg klokken 21.00 og er i seng 21.30. Jeg leser litt og sjekker bloggen. Slik får jeg en god avslutning på dagen og sover jeg godt til neste dag. Mange kvelder har jeg lyst til å gjøre andre ting men jeg gjør det ikke. Jeg gjør det jeg har satt meg som mål og det er å legge meg slik at jeg klarer å våkne klokken 5.00

Mitt liv- mitt valg.

Stress i morgenrutinen med barna. Vi klarer aldri å komme oss avgårde til barnehage og skole slik at jeg er hjemme igjen til klokken 8.00. Da skal jeg være på "jobb" Jeg leter etter sokker, bukser, uteklær. Hvem skal ha hva på skolematen og det er alltid en som ikke finner en lue. 

Nå har jeg i flere uker brukt tiden fra ni til halv ti til å finne frem klær til alle. Barna har fått i oppgave å gjøre dette selv nå mens jeg har tatt yttertøyet, luer og votter. Slik finner jeg alltid ut om noen sko er våte og trenger å tørkes eller om ytterbukser trenger å henge på badet over natten. Jeg er forberedt på det som skal skje og vi kommer oss nå avgårde til avtalt tid hver dag.

Mitt liv - mitt valg.

Jeg sminker meg ikke så ofte. Jeg steller meg også sjelden. Noen ganger ser jeg meg selv i speilet og tenker: Anne Brith, du kan ikke gå rundt slik. Jeg kan lett ta en utebukse over pysjen jeg og gå slik med ullgenser og utebukse i barnehagen. Ingen som ser at jeg har pysj unser. Skal jo hjem rett etterpå! Jeg har ikke tid til å sminke meg når det er så travelt hver morgen. Men når jeg steller meg skikkelig og tar på meg noe pent så føler jeg meg så fresh. 

Derfor har jeg fortalt barna at når jeg vekker dem så er deres oppgave å spise frokost. Jeg skal ikke stå på kjøkkenet å være verten som skal fikse alt. Jeg vil ha tiden mellom klokken seks og halv sju for meg selv slik at jeg kan stelle meg og på en slik måte også føle at jeg ser bra ut. 

Mitt liv - mitt valg.

Jeg droppet ofte frokoster. Hadde ikke tid, eller ork for den saks skyld. Jeg hadde alltid en unnskyldning eller en grunn for at jeg ikke rakk det. Ofte var klokken både tolv og ett før jeg fikk i meg dagens første næring. Helt på trynet ja jeg vet, men det er slik jeg hadde det. 

Nå i det siste går jeg ikek en dag uten å spise frokost. En bra start på dagen gir energi og viljestyrke til å sette gjøremål ut i live. 

Mitt liv - mitt valg.

På jobben blir jeg oppringt av mange jeg ikke trenger å snakke med. Alle vet jeg jobber hjemmefra og det er alltid koselig å snakke. Hver dag brukte jeg minst 2 timer på telefon, sms, meldinger på facebook eller annen "unyttig" kommunikasjon. Det resulterte i at jeg ofte ikke fikk gjort det jeg skulle. 

Nå har jeg i flere uker holdt et bedre fokus og unngått slike samtaler og sms-dialoger før klokken har blitt 12.00 og jeg setter meg for å spise lunsj. Telefonen ligger ved siden av meg men det er kun appene til jobb som ligger åpne. Alt annet må vike frem til lunsjen. 

Mitt liv - mitt valg.

Musikk er noe som gir meg energi. Jeg har flere spillelister. Men jeg velger ofte de listene som er rolige sanger på og som mer eller mindre får meg søvnig. Sanger som er triste og som det ikke er noe energi i. Ja, jeg innrømmer det. Jeg hører mye på slik musikk.

Men nå har jeg bestemt meg og har i flere uker hørt på spillelistene mine som har motiverende sanger. Sanger som gjør meg glad og inspirert. Sanger som får meg til å tenke at jeg kan også klare dette. Jeg blir glad, opprømt og smiler mer.

Mitt liv - mitt valg.

Jeg husker aldri navn. Seriøst det er en greie jeg bare ikke klarer å få til. Hva er det med noen mennesker som husker alle navn? Jeg makter det ikke og har bare godtatt at jeg engang er et menneske som ikke klarer å huske navn. Eller er jeg det?

I det siste har jeg prøvd ut noe nytt. Når jeg møter noen for første gang og får vite hva de heter så spør jeg gjerne en gang til: Var navnet ditt Anne? Forsto jeg det riktig? Eller jeg spør, beklager jeg hørte ikke etternavnet ditt godt nok. Så sier de ofte navnet sitt på nytt. I veska mi har jeg en liten bok som jeg skriver alle navn inn i. Det er en møtelogg for meg selv og der noteres navnene. 

I det siste har jeg altså ikke glemt et eneste navn på de jeg har møtt.

Mitt liv - mitt valg.

Jeg kan fortsette med eksempler på hvordan livet mitt har vært og har blitt. Dette på grunn av valg jeg har bestemt meg for å ta. Vaner jeg har bestemt meg for å kvitte meg med. Eller uvaner om du vil kalle det det. 

Å kvitte meg med disse vanene har også gjort meg gladere. Dette fordi jeg ikke snakker meg selv mer ned inni hodet mitt. Du husket ikke navnet, du ser ikke ut, hvorfor steller du deg ikke og nå har du kastet bort tid på jobb. Ting jeg brukte å si hver eneste dag til meg selv fordi jeg skuffet meg selv med å følge alle vaner jeg selv hadde lagt meg til.

Og valgene jeg tok da jeg følte meg sliten og mislykket kan man si ikke var de beste valgene for meg selv.

Mine vaner ble min karakter.

Dine vaner blir din karakter.

Du bestemmer.

Ditt liv - ditt valg.

 

 

Deilige halvgrove polarbrød



Polarbrød til barna er en sikker vinner. 

Lage dem selv er økonomisk samtidig som det er godt :P

Jeg har trikset litt med min forrige oppskrift og kommet frem til en variant som er mindre tørr og litt grovere.

Polarbrød

  • 300 g mel
  • 150 g havremel
  • 150 g sammalt hvetemel
  • 150 g havregryn ( lettkokte)
  • 1 ts maldonsalt
  • 1 ss sukker
  • 2,5 dl vann
  • 2,5 dl melk
  • 25 g fersk gjær
  • 30 g smør

Ha alt det tørre i en bolle.

Varm opp melk og vann til 37 g og ha gjær i :)

Hell dette over i bollen og elt dette i kjøkkenmaskin i minst 10 minutter. Ha så i smøret ( terninger) og elt videre i 3-5 minutter.

Forhev deigen i 30 minutter.

Del opp deigen i stykker a 80-90 g. Du veier opp emner som er like store.

Rull dem ut til boller og kjevle dem flate. Stikk hull med en "polarbrødrulle". Jeg har kjøpt min på Pals i Oslo. De har et lite utsalg i Pilestredet hvor det sitter en fantastisk hyggelig fyr så er du i nærheten bør du ta turen innom. 

Etterhev brødene i 30 minutter.

Stek dem i 7-8 minutter på 200 grader. 

 

















 

Dette fant jeg bak putene i sofaen vår:



Jeg gir opp.

Jeg gir herved opp.

Håndkleet kastes inn og jeg kapitulerer.

Er det mulig?

Jeg vet når det skjedde. Det må ha skjedd sist lørdag. For vi spiser kun nugatti på lørdager.

Og jeg sov halvt. Tv på og Sven fikset frokost. 

Jeg hadde brukt store deler av natten til å vaske sengetøy etter et sykt barn.

Omgangssyken var på vei ut av huset men jeg var dødssliten og det var liksom ikke en pappa som kunne stå opp og ta ansvaret.

Resultatet er til å grine av :P





 

Men inni meg ler jeg jo bare da. For ja, jeg burde ikke ha en hvit sofa med små barn. Men sofaen er nå der og det blir ikke ny før vi flytter.

Og jeg må vaske trekk igjen.... haha.

Elsker livet med små barn som setter spor overalt.

Noen med tips til hvordan dette kan vaskes bort? 

Klemmer.

PS Har du sett den kule filmen jeg la ut i dag på Instagram? Der jeg lager blomster av marengs? Sjekk den HER

 

Deilige vaniljecupcakes med verdens beste frosting!

Instagrammen min tok helt av da jeg postet videoen av hvordan jeg sprøytet på disse rosene. Og snappen min ble gloheit av damer som ville ha oppskriften.

Så her kommer den.

Dette er den beste oppskriften på vaniljecupcakes, ferdigsnakket!

Og kremen.... :O Bare test ut og kjenn selv. 

Oppskriften på kremen er fra Magnolia Bakery og de har ikke gått ut offisielt med oppskriften men jeg fulgte nøye med på et program de var med på og selv om det sto helt feil mengder på skjermen så testet jeg meg frem til dette som i dag har blitt min aller beste frosting.

VANILJECUPCAKES

  • 125 g smør
  • 200 g  sukker
  • 3 egg
  • 250 g hvetemel
  • 2 ts bakepulver 
  • 1 ts vaniljesukker
  • 1,5 dl fløte

Pisk smør og sukker hvitt. Men ikke altfor lenge. DA blir det for mye luft i deigen noe som gjør at cupcaken mister festet under.

Ha i ett og ett egg og sikt inn det tørre.

Rør fløten inn på slutten.

Når jeg mikser dette i kjøkkenmaskinen bruker jeg en grind. Den er helt flat. 

Fyll i ca 50 gram i hver.

Stekes i ca 15-17 minutter på midterste rille på 170 grader.

VERDENS BESTE FROSTING:

  • 3,5 dl melk
  •  3 ss mel

Kokes opp til en pudding og avkjøles.

  • 500 g smør ( kjølig kuttet i terninger)
  • 500 g melis

Pisk melis, smør og pudding sammen i ca 15 minutter. Ha i rosa farge og sprøyt ut med tip 1A.

I starten kan det se ut som om frostingen skiller seg og alt er ødelagt men bare miks dette godt sammen. Smøret MÅ være kjølig for er det romtemperert så får du ikke den fine frostingen. Jeg bruker ballongvisp når jeg mikser dette sammen.

Server til de du er glad i <3

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no i dag skal jeg prøve meg på påskemakroner og marengs :P

PS. hvis du sjekker min instagram annebrith.no så finner du en video som viser hvordan jeg sprøyter på dette. følg meg gjerne også i samme slengen :P

Formene jeg har brukt må jeg si var helt fantastiske etter steking. Veldig bra kvalitet. Les mer om formene og steking av muffins i dette innlegget. 










 

Dette sa hun da han begynte å kjefte på meg:




Diskusjonene tar nye høyder her hjemme. Det er tydelig at det er tenåringer på vei inn i huset. 

Arbeidsoppgaver og utførelsen av disse er et stadig omdiskutert tema som ofte får temperaturen til å stige.

Og jeg vil den skal stige. Jeg vil at vi bruker tid til å argumentere, diskutere og si våre meninger. Noen ganger gir jeg meg også fordi jeg vil at de skal kjenne på det å ha vunnet en diskusjon. Kjenne følelsen av mestring også på et slikt område. Jeg tror de lettere tar diskusjonen i klassen og senere på arbeidsplassen om jeg gir dem rom for akkurat det. 

Men gjøremål i huset er og blir en fast rutine vi ikke kan vike på. 

Minstemann i 3-kløver-flokken, Espen synes det er altfor meget at han må ta ut av oppvaskmaskinen og kaste søppel. 

Det synes langtfra jeg, og i går kunne han fortelle at læreren hans, som også var mamma, gjorde dette. Hun hadde sagt høyt og tydelig at mødre tar ut av oppvaskmaskinen. Som om det var blitt en sannhet som også skulle gjennomføres her hjemme. Hun hadde også barn og var om ikke mer opptatt enn meg på fritiden.

Argumentene strømmet på og jeg lot dem komme.

Helt til det ble for mye for Annika.

Hun reiste seg opp fra sofaen og sa med en streng stemme:

Mamma er alene med 4 barn. Hun jobber hele tiden. Visste du det? HELE TIDEN. Hun går ikke på jobb på morgenen og komme hjem et sted rundt fire slik læreren din gjør. Hun fortsetter. Hun jobber alltid. 

Har du sett at hun noen gang gjør noe her hjemme kun for seg selv? 

Annika kom nærmere og stemmen ble enda strengere: Du tar ut av den oppvaskmaskina EN gang hver dag. Mamma gjør det hver morgen og hver kveld etter vi har lagt oss. Når jeg legger meg så hører jeg mamma stryke klær, fikse sekkene våre og rydde kjøkkenet. Når hun er ferdig med det så fortsetter hun å jobbe, slik at du kan få deg nye fotballsko.

Hun veivet oppgitt med begge hendene og plutselig så jeg en helt ny side hos min datter. En side fylt med omsorg og takknemlighet. Rettferdighet og tydelighet. Egenskaper man ønsker skal stå høyt hos barna men som man aldri helt kan være sikre på blir en del av deres personlighet. Man prøver så godt man kan å få dem til å forstå hvilke egenskaper og verdier som er viktige, men om de virkelig skjønner det er noe annet. 

Og der, på en helt vanlig tirsdag, sto hun da. 11 år gammel, og støttet mammaen sin. Som en liten advokatspire som argumenterte for sin sak for aller første gang. Og jeg merket hvor stolt jeg var. Ikke fordi hun tok min side, men fordi hun var så tydelig og korrekt. 

Så ble det stille. Veldig stille. 

Hun pekte mot kjøkkenet og Espen ryddet med seg sin tallerken og gikk.

Etterpå var oppvaskmaskinen tømt.

Ha en herlig onsdag dere!



 

 

 

Hemmeligheten jeg aldri skulle dele....

 

Jeg hadde bestemt meg. 

Jeg skulle ikke fortelle det til barna. 

De ville ha det mye bedre uten å vite. 

De skulle ikke få vite fordi å vite ville sikkert ikke gjøre noe godt. 

Så for hvert år som har gått har jeg unngått å komme inn på tema som berører hemmeligheten og jeg har klart det helt fint. 

Jeg har tatt støyten, jeg har tatt på meg skylden.

Hvor lenge ville det ta før de begynte å spørre? Kanskje kom de aldri til å tenke på det og ville vi unngå det for all fremtid. 

Det var best slik. 

Årene gikk og hemmeligheten ble visket bort. Minnene ble svakere og jeg ble sterkere. Det var lettere og lettere for hver dag å stå i det. 

Alene.

Jeg hadde jo bestemt meg, så da måtte jeg stå i det.

Ingen spørsmål kom.

Ingen minner dukket opp i skuffer eller esker. Ingenting som kunne få noen til å spørre om det. 

Hemmeligheten var trygt bevart hos meg. 

Men det som ikke skulle skje, det skjedde. Helt uventet og ikke planlagt. 

Vi satt og spiste middag. 

Jeg tenker nå at mulig det bare kom fordi vi hadde hatt en så fin helg. Vi hadde kommet så nære hverandre. De stoler på meg. Tør å åpne seg helt opp. Være seg selv. 

En reaksjon på en liten filleting. En helt lik reaksjon som flere år tilbake og vi skvatt alle sammen til. Som om vi alle husket det. Det var som om vi alle tenkte samme tanken og det bare falt ut av meg. 

Hemmeligheten jeg skulle beholde inni meg. Den som var lukket og låst inn og som ikke skulle deles ble delt. Ordene ble hengende i luften og jeg kjente at tårene presset på. 

Det jeg ikke skulle si sa jeg høyt. 

Jeg sa det.

Jeg ville aldri kunne ta det tilbake. 

Det ble ikke sagt noe på en lang stund, før en skjelvende stemme sa:

Takk, mamma. Takk for at du endelig fortalte sannheten.

 

 

Hvordan steke perfekte muffins?



 

På tide å dele noen baketips!

Jeg tør ikke tenke på hvor mange cupcakes jeg har bakt i min karriere som bakeblogger og konditor men det har blitt over 100.000.

Jeg glemmer aldri den gangen vi bakte 5.000 til en og samme kunde. 

Etter å ha bakt en del så har jeg også opplevd de fleste tingene som kan gå galt. 

Så her er noen tips til meg du skal tenke på om du vil ha muffins som er like store og jevne på toppen.

Det kalles en muffins fordi det ikke er noe krem oppå enda. Så fort det kommer pynt på så er det en cupcake. Derofr bruker jeg ordet muffins her.

  1. Det hele starter med hvor godt du mikser smøret og sukkeret. det skal blandes godt men ikke overpiskes. Pisker du dette helt hvitt så er sjansen stor for at den hever for mye og at det blir et tomrom under. Altså mellom muffinsbunn og formen. Det igjen gan føre til at formen løsner seg fra kanten.
  2. Fyll hver form med lik mengde. Et tips kan være å sette formen på en vekt og veie opp 50 g. I disse blir dette perfekt. Helt vanlige former fylles best med 50 g røre. 
  3. Jo høyere temperatur du steker dine muffins på jo større er sjansen for å få en topp. Noen mener at en topp oppå er flott. Jeg bryr meg ikke så mye for jeg sprøyter også krem på men noen ganger er termostaten ikke bra og temperaturen i ovnen ujevn og da kan disse toppene ta merkelige former. Noen ganger kan toppene bevege seg mot en side og det ser mindre pent ut. Om du steker dem på 150-160 g varmluft vil røren heve seg jevnt og du får perfekte muffins. Du bør da øke steketiden noe. Følg med!
  4. Har du fått topper du ikke liker så kan du enten skjære dem av eller rett og slett bare sette et brett over idet de kommer ut av ovnen. Da legger de seg pent tilbake :P

Håper dere har en herlig dag og følg meg gjerne på snapchat. annebrith.no 








 

Derfor trenger vi ikke kvinnedagen:


Folkens vi er i 2016. Ikke i 1814.

Vi trenger ikke kvinnedagen fordi når vi kvinner trer inn i arbeidslivet så blir vi likestilt menn. Vi får de samme godene, samme mulighetene og den samme lønna.

Eller får vi det?

Vi trenger ikke kvinnedagen fordi vi som kvinner, over hele verden har rett til å bestemme selv hvem vi skal gifte oss med. Vi kan velge vår utkårede selv. Vi kan velge når vi vil gifte oss eller med hvem.

Eller kan vi det?

Vi trenger ikke kvinnedagen fordi vi selv kan besstemme hva vi gjør med vår kropp. Vi kan selv bestemme om vi vil ta bort eller velge å beholde et barn. 

Eller ikke?

Vi trenger ikke kvinnedagen fordi vi kan dele vår permisjonstid likt med en eventuell far. Vi kan være like mye sammen med babyen vår som pappaen kan.

Eller kan vi det?

Vi trenger ikke kvinnedagen fordii vi faktisk i hvilket som helst land kan gå ut på kvelden og være trygge mot å bli arrestert.

Eller er vi det?

Vi trenger ikke kvinnedagen fordi nå blir det valgt et likt antall kvinner inn i styrer i Norge i dag.

Eller blir det det?

Vi trenger ikke kvinnedagen fordi når du nå søker på jobb så vil din søknad aldri bli lagt nederst fordi du ikke har barn. En fremtidig arbeidstaker kan ikke diksriminere deg fordi du antageligvis om noen år vil ha barn. Han har ikke engang lov til å spørre deg om en familieforøkelse.

Men skjer dette?

Vi trenger ikke kvinnedagen fordi i Norge i dag har vi Erna, en kvinnelig statsminister og det skal vi være stolt av!

Men hva med de andre ministerne?

Vi trenger ikke kvinnedagen for når kvinner blir voldtatt så blir de trodd, de blir hørt og fulgt opp.

Eller blir de det?

Vi trenger ikke kvinnedagen fordi i Norge i dag har vi utmerkede krisesenter som driftes optimalt og som prioriteres av de respektive kommunene.

Eller blir det bevilget nok penger til det?

Vi trenger ikke kvinnedagen fordi verdens mektigste land kommer til å få sin første kvinnelige president til høsten i Hillary Clinton.

Eller gjør det det?

Jeg kan skrive i det uendelige virker det som. 

Vi er i 2016 og fremdeles er det ikke slik at kvinner og menn har lik lønn. Kvinner blir arrestert på gaten i land fordi det er for sent og de har ikke lov til å gå ut. Jenter blir giftet bort mot sin vilje og det dør tusenvis av kvinner som følge av usikre aborter.

Vi er underrepresentert i regjeringsapparatet, vi mottar 10% av verdens lønnsinntekter og kvinner eier 1% av verdens eiendom. 

Ja, vi er i 2016 men vi har enda ikke klart å dele vår permisjon likt slik at faren til dette nydelige barnet kan ta halvparten av permisjonen og altfor mange av voldtektsanmeldelser blir henlagt. Det er for lite fokus på vold i nære relasjoner og krisesenterene i Norge er til å GRINE AV. Jeg vet det for jeg har bodd der!

Gutteklubber regjerer overalt og jeg trenger ikke se lengre enn min egen lokale klubb for å se gubber som innhenter "egne" til styreverv. Og når Telenor gjør det samme og det godtas så er det jammen ikke rart at det sprer seg til lang ned i grasrota. 

Det er trist å si, og jeg skulle ønske jeg kunne si at ja, nå har vi kommet til 2016 og nå kan vi avslutte arbeidet for kvinner, men dessverre så kan vi ikke det.

Vi må jobbe om mulig enda hardere, bli enda tøffere og vise at vi er likeverdige!

GRATULERER MED DAGEN!

Og takk til alle som har kjempet kampen sålangt.

Kilder / inspirasjon:

Susanne Kaluza, 12 gode grunner til å feire Kvinnedagen

Ingeborg Huse Amundsen: 10 grunner til å markere Kvinnedagen

 

 

 

 

Kun kr. 1000.- i uka på mat? Hvordan klarer du det?

Jeg må nesten starte med å si: Tusen takk for all respons på innlegget mitt fra i går om å feire påske uten kjærligheten. 

Mange av dere har sendt meg mail og det vekket tydeligvis noe i mange. Beklager til dere som endte opp å gråte på jobben. Husk at innlegg som blir lagt under kategorien: Tanker & følelser ofte også vekker følelser. 

Jeg fikk en invitasjon til påske i går, eller jeg fikk faktisk flere, og jeg vurderer sterkt å si ja til en av dem. Mer om det en annen dag.

Det mange av dere hengte seg opp i i går var at jeg skrev at jeg brukte kun kr. 1000.- på mat i uken. 

Det har jeg ikke gjort de siste 2-3 månedene. Fordi jeg rett og slett har prioritert det gode livet. MEN nå som det ser ut til at jeg skal kjøpe meg hus alene og må ta store deler av livets utgifter alene fremover så har jeg bestemt meg for å skru pengekrana så til de grader igjen og gå tilbake til vårt gamle budsjett.

Det var kr. 1000.- på mat i uka.

Jeg har bestemt meg for å ta dere med på handletur, lage en liste på det jeg spiser, det barna spiserog middagene vi lager i en slik uke. VI er 1 voksen og 3-4 barn her hjemme og om vi er fokuserte nok og kun handler 1 gang hver uke så blir det slik.

Livet er fyllt opp med valg. Det er du som tar valgene i ditt eget liv. Du kan velge å spare, eller bruke penger. Du kan velge å spise billige middager eller du kan velge å sløse bort penger på dyr mat. Hvor mye mat kaster du hver uke? Jeg tipper du kaster rundt 10-20% av maten fra kjøleskapet. Hvorfor? Fordi du rett og slett ikke rekker å spise alt du kjøper. 

Har du tenkt på det?

Handler du mat uten en liste eller med? Kjøper du noe som ikke står på listen eller følger du planen?

Du bestemmer.

Må du spise digg mat til frokost hver dag eller kan du spise havregrøt hver morgen? Kan du ta med deg matpakke når du vet du skal på farten eller kjøper du maten på en kiosk eller butikk.

Har du en vannflaske i veska eller kjøper du en Redbull eller juive til 40 spenn når du haster avgårde til toget.

DU VELGER!

Vi har altfor mye penger. 

Vel, det er ikke helt sant jeg vet at mange alenemødre der ute ikke har det greit men man kan gjøre noe. 17 år gamle ungdommer som ikke får stipend pga nye regler kan for søren meg komme seg ut og få seg en deltidsjobb. Jeg mener bestemt at man kan få seg en jobb allerede når man er 15 år. Bidra. Alle monner drar.

Og har du det kjipt økonomisk må du også legge en plan for hvordan du skal komme deg ut av situasjonen. Det nytter ikke å sitte på sofaen og synes synd på seg selv. Det hjelper ingen. Du må finne ut hva du kan gjøre for å forandre på ting. Enten øke inntektene eller minske utgiftene. 

Så enkelt, så vanskelig.

Men hvem bestemmer hvordan man skal ha det økonomisk?

Det er du!

Trenger du nye klær eller kan du bruke det du allerede har? Må barna ha nye ski eller kan du kjøpe brukt på finn? 

Jeg klarte meg i 2 år med 19.000.- i mnd.  

12.000.- gikk til husleie og 7.000 til mat og annet.  Disse årene lærte jeg meg å bruke kun kr. 1000.- i mat hver uke.

HVORDAN?

I starten hver måned gikk jeg i minibanken og tok ut 4500.- Jeg la kr. 1000.- i 4 konvolutter. Da visste jeg at jeg uansett ville klare meg og ha mat om noe skjedde. 500.- ble lagt i en krisekonvolutt. Det brukte vi til bursdager til barna og ting som kom opp. Noen ganger skal barna ha med kr. 50.- til et eller annet. Eller en tjuekroning skal med til en kantine på skolen.

Hver fredag handlet jeg for 1 uke og brukte ikke mer enn denne ene tusenlappen. Jeg handlet 5 varme middager, frukt og grønt og godteri til lørdagene. Jeg handlet med måte. Ikke i overflod.

Og vi klarte oss fint. Ja, når onsdag eller tordagen kom så var det lite, men hver fredag kjente barna på den deilige følelsen av å ha et fylt kjøleskap og enda den dag i dag verdsetter de god mat og drikke. De vet verdien av kr. 1000.- og vet godt når handlevogna kommer opp mot dette beløpet.

Enda kan jeg gå på butikken med Sven eller Annika og når vogna fyller seg opp er spørsmålet de ofte stiller: Har vi penger til dette, mamma? Det er et gjennomgående spørsmål vi stiller oss her i familien sammen med spørsmålet: Trenger jeg dette?

I den verste perioden da jeg ikke hadde lønn i det hele tatt fikk vi mat som var gått ut på dato fra den lokale butikken. Ofte er mat som går ut på dato samme dag satt ned til halv pris. Noen butikker har en egen hylle for det. Dette kan også ofte fryses ned og brukes senere i uken. 

Jeg handlet ikke noe annet enn mulig litt frukt og grønt i løpet av uken og som regel holdt vi oss på kr. 1000.-

Nå har du fått noen tips til hva du kan gjøre, men om du gjerne vil ha en mer detaljert oversikt med handlelister, ukesmeny så trykk LIKER eller DEL innlegget eller bare legg igjen en kommentar. 

Klemmer :)

PS. Følger du meg på snapchat? Annebrith.no 

#økonomi


 

Påskefeiring uten kjærligheten



Snart er det påske.

Jeg gråter og ler om hverandre.

Gråter fordi jeg faktisk gruer meg til en påske alene, men så ler jeg når venninner ringer og oppmuntrer meg all mulig rare påfunn de mener jeg bør finne på. 

I helgen ryddet jeg opp. Det var godt å få alt og da mener jeg absolutt alt på stell. Det er ikke et klesplagg som ikke er brettet og strøket her hjemme. Jeg fikk til og med tid til å stryke dynetrekket. 

Jepp, jeg vet det er døyt men da jeg bodde i Amsterdam fikk jeg en greie med stryking. Elsker å stå og høre på musikk og stryke klær haha.

Midt i Hanning Kvitnes sin låt, Sånne som oss slo det meg. Sånne som oss, har faktisk ikke behov for en kjæreste. 

Når kjærligheten gjør vondt verre så skal man gi slipp. Og jeg slapp.

En prosess som har vart lenge. Dere har nok fått det med dere. Allerede før jul kjente jeg at jeg gikk på kompromiss med meg selv.

Må man ha kjæreste?

Hva om jeg faktisk klarer meg selv resten av livet? Sånne som oss har behov for en kjæreste, synger Henning og joda sangen er fin men jeg er ikke sånne som oss kanskje?

Jeg vet ikke?

Kanskje klarer jeg meg helt fint alene?

Coachen min kaller det: Prosjekt Anne Brith. 

Haha.

Jeg harikke noe svar. Jeg vet bare det at om litt over en uke står jeg alene i 10 dager. Barna skal til Nederland og jeg har avlyst mine planer om å reise til Trondheim.

Trist? Ja.

Stopper verden av det? Nei.

Jeg må bare finne ut hva jeg skal gjøre den uka. 

Kanskje skal jeg bruke den uka alene på en hytte og bare være for meg selv. Skrive, lese, slå av telefon og sove?

På facebook har jeg skjult statusen min. Jeg har ikke behov for å fortelle alle rundt meg om jeg er singel eller i forhold. Kanskje en dag? Hvem vet.

Det at man ikke har kjæreste er litt skummelt synes jeg. 

Veldig rart egentlig, for jeg hadde ikke trodd at det skulle bli slik. Og gammel vane er vond å vende så hvem skal jeg bruke all tiden på nå? Altså misforstå meg rett jeg brukte ikke all min tid på å pleie kjærligheten men det å sende sms, snakke i telefon eller bare ha en samtale på facetime. 

Det blir mye tid til overs fremover haha. 

Jeg kjenner det kommer nye følelser opp. Kjærligheten for barna vokser, gleden over å pynte til påske, rosa blomster som springer ut av en kvist. 

Det er vondt og godt på samme tid.

Håper dere forstår.

Ønsker dere en fin dag.

Egg fra Nille og kirsebærblomst fra Extra 

Sorry for alle bilder...klarte ikke velge haha...





























 

For første gang på lenge....

Jeg kan ikke huske at jeg har følt det slik noen gang.

Jeg tenker tilbake på tiden da jeg bodde i Amsterdam og går tilbake år i tid for å prøve og huske om jeg noen gang har følt det slik?

Kanskje da jeg var lita? Men uansett hvor mye jeg husker tilbake så kommer ikke den samme følelsen opp.

En indre ro. 

Jeg har alltid jaget fra det ene til det andre og sagt til meg selv at nå fikk jeg ikke tid til det eller det. Og på slutten av dagen så har jeg følt meg helt utslitt ofrdi jeg selvfølgelig ikke rakk å gjøre alt jeg skulle. 

Hvorfor skal ikke jeg ta meg fri innimellom. Nei, blogg må oppdateres og bilder må legges ut på Instagram, Facebook og snap.

NEI!

Jeg må ikke jobbe 7 dager i uka, 52 uker i året. Det klarer ingen. Ikke jeg heller.

Så denne flinke piken har tatt seg fri i helgen.

Og jeg har satt meg ned for å spille spill med gutta, og sett Leagally Blonde med Annika. Som forøvrig har bestemt seg for at Harvard er skolen hun skal inn på :O

For en helg! 

Jeg har hatt barna inntil meg 24 t i døgnet og ikke hatt særlig tid til meg selv men det har vært befriende rolig. Gode samtaler, men også triste. Det er rart hvor mye du faktisk får høre når du virkelig setter deg ned og prater med de små. De har mange tanker. 

Sven har vært på overnattingsbursdag, Espen på bursdag og fotballtrening og Annika hadde generalprøve til NM. 

Hun har kun vært med på cheerleading i 6 måneder nå men hun elsker det. Og at hun allerede klarer araber flikk flakk er utrolig gøy. 

I går kveld satt jeg meg også ned for å bestille fotballsko til gutta. 

For første gang på mange år skal gutta få egne sko. Ikke det at det å arve fotballsko fra andre har vært galt, men det er noe med det at de faktisk får det de ønsker seg allermest. Selv er jeg skikkelig stolt over at jeg faktisk har kommet i en posisjon hvor jeg nå KAN kjøpe det de trenger.

Vi skeier ikke helt ut, for vi prøver enda å bruke kun kr. 1000.- på mat hver uke og JA det er mulig. Jeg er veldig bevisst på hva jeg gjør og bruker mine penger på for vi sparer til hus. En stor sum med egenkapital må stå på konto for at vi skal kunne kjøpe drømmehuset vårt. Og vi er ikke langt unna målet. 

Jeg gjorde noe skikkelig crazy i går også. 

Jeg bestilte en rosa airtrack til Annika. 4 meter rosa sak som skal inn i stua. Ja, jeg vet jeg er gal, men jeg digger det. 

Hvem sier at vi ikke kan ha en 4 meter lang rosa airtrack i stua?

Nei, vi bestemmer det selv og det er akkurat det som gjør huset vårt helt fantastisk. 

Jeg har bakt og fotografert masse i helgen og kommer med noen fine oppskrifter denne uken.

Håper dere har det helt flott.... Oppskriften på min superfrosting kommer også så stikk innom innimellom dere. 

I dag kan dere følge meg på snap og se at jeg får langt hår, velger ut klær til fotoshoot og at jeg åpner en fotoutstilling. Det blir en travel dag men jeg skal prøve å blogge fra frisøren om jeg rekker :P

Snapchat: annebrith.no








 

Dette har nok skjedd om kaken din er tørr:





 

Hjelp kaken min er for tørr?

Vi har alle opplevd det. Tro meg. 

Det er like irriterende hver gang det skjer og i dag skal du både få vite HVA du mulig har gjort galt slik at du kan unngå det i fremtiden og hva du kans gjøre for å fikse det om det har skjedd.

Kakekriser har vi alle :P

Hvis kaken din er tørr når den kommer ut av ovnen kan dette være grunnen:

  • Du har brukt for små egg. Oppskrifter tar utgangspunkt i at egg er 60-65 gram hver og med egg som bare er 50 gram sier det seg selv at væskebalansen i røren ikke blir slik den burde og kaken kan bli tørr.
  • Du har brukt for mye bakepulver. Ja, tro det eller ei det skjer meg såååå ofte. Jeg glemmer meg og kaster i en ekstra skje. Men du får tørrere kake av det. Helt sant.
  • Du har stekt den for lenge. Jepp, når man steker baksten sin for lenge så blir den tørr. Beklageligvis. HUSK å sett på timer.
  • Du har latt den stå ute i luft uten å dekke den til. Så fort den er kald pakkes bunnen inn i plastfolie her i huset.

Har du en tørr kake så kan du redde den inn ved å dynke den ekstra med fuktighet. Jeg bruker sitronsaft eller juice eller rett og slett egenlaget sirup ( 50% væske og 50% sukker) 

Masse lykke til :)

God fredag dere :)

 

Jeg skulle bare skynde meg på butikken en tur....



I går ettermiddag fant jeg ut at jeg hadde glemt å kjøpe melk på butikken og ettersom eldstemann var hjemme så svippet jeg bort på butikken en liten tur. 

Christian satt pent pyntet på sofaen og så på Thomas-toget og jeg hastet ut døra.

Jeg tror jeg var borte i 10-12 minutter og da jeg kom hjem var det rett på middagen.

Men plutselig følte jeg at noe ikke var helt som det skulle.

Du vet når det er 4 barn i huset og det blir unormalt stille?

Jeg ropte på Christian bare for å få bekreftet at han hørte meg og visste jeg var hjemme igjen, men han svarte ikke. Jeg ropte på nytt, men ikke noe svar.

Jeg kikket raskt bort på sofaen og så at han ikke var der. 

Innimellom middagslagingen sjekket jeg rommet, badet og Annikas rom. 

4 ganger ropte jeg og så tenkte jeg: HAr han satt seg ned et sted med en Ipad, eller begynt å leke med toget?

Men på den vanlige plassen hans sånn halvt under bordet var han heller ikke og jeg begynte virkelig å lure. 

Han kan da ikke ha gått ut? 

Men neida, selv om klokken bare var 17.30 så hadde han hentet dyna si fra sengen og lagt den halvt på sofaen. Der, under dyna, sammen med kosebamsen hadde han sovnet. Så idet han sovnet hadde han sklidd ned fra sofa og lå halvt under dyna, slik at jeg ikke så han.

Han sovnet altså litt over fem. Og jeg fikk han ikke våken. 

Han fikk altså ikke middag eller kvelds og jeg følte meg som en skikkelig dårlig mamma som la han uten mat. Men hva var alternativet?

Jeg gjorde meg derfor klar til frokost klokken 4.00 i dag jeg, men han våknet ikke før 6.30

Er det mulig?

Sånn blir det når han ikek sover i barnehagen tenker jeg haha.

Ønsker dere en herlig dag!

Følg oss gjerne på snap: annebrith.no

Er 80% bra nok?

Jeg har alltid vært den flinke piken. 

Var aldri fornøyd før jeg fikk 6 i tysk elle rmatematikk. Og derfor ble det ofte slik. 

Inni hodet mitt har jeg alltid sett for meg målene jeg skulle jobbe mot og laget en slagplan for å komme dit jeg mente jeg fortjente å være.

100% Anne Brith. Da kan du være fornøyd.

Jeg har laget lister, planer og holdt meg strukturert til disse. Fokus på målet, Anne Brith. Hold fokus.

For meg har det da vært slik at om jeg ikke fikk gjort alt på listene, eller nådde målene jeg hadde satt meg for den bestemte dagen eller uken så var jeg ikke helt fornøyd. 

Mange ganger har jeg møtt mennesker i livet mitt som har sagt: Du blir aldri fornøyd du Anne Brith. 

Så har jeg tenkt. Nei jeg blir jo aldri fornøyd om det ikke er 100%. Det er helt riktig det. Jeg vil liksom helt på toppen, eller gjøre alt riktig eller få alt perfekt.

Men, det er et stort men her. 

For det første er det utrolig slitsomt å leve slik. Det er ikke slik at jeg har det helt striglet hjemme og er sykelig opptatt av lister og gjøremål. For slik er jeg langtfra men det er slitsomt aldri å bli fornøyd med seg selv. For sanheten er at det ikke er mange dager at jeg faktisk har vært fornøyd med meg selv. Alltid en epost som kunne vært sendt før, en pakke som ikke ble sendt tidsnok, et barn som burde blitt fulgt på trening eller støv som burde blitt fjernet.

Og mens jeg har levd slik at jeg aldri var helt fornøyd med meg selv så har jeg litt etter litt skuffet meg selv. 

Det har jeg ikke forstått før i går.

Da var jeg hos coachen min. 

Han sa: Hva om 80% er bra nok?

Det blir aldri 100% Anne Brith. Det vet du innerst inne, sant?

Du klarer aldri gjøre alt 100% hver dag, hver uke, hver måned gjennom hvert år. 

Ingen klarer det. Selv ikke jeg, som har vært flyver i forsvaret. Jeg gjør også feil. Jeg må bare ha en plan for hva som skal skje når jeg gjør feilene.

Godtar du at hver dag blir 80% så vil du bli mer fornøyd om dagen blir 85% eller 87% og du vil etterhvert se at for å få de 100% så må du jobbe så inderlig hardt at du nesten stuper og du vil finne ut at det ikke er verdt det i lengden. 

Er det realistisk å tro at vi skal prestere 100% hver dag? Nei, jeg tror ikke det. Det innså jeg i går. Jeg visste det kanskje allerede for til tider har jeg blitt utslitt av å prestere for å nå 100%

Så nå har jeg godtatt at jeg ikke klarer å være på topp hele tiden. At livet svinger opp og ned. Og at man skal ta oppturene og nedturene med et smil. Og akseptere at jeg ikke er på topp hele tiden men at jeg planlegger når jeg skal være best og når det er greit å være nest best. 

Det var ganske befriende å gå ut derfra i går. Jeg slappet liksom mer av. 80% kan jeg klare. Det kan jeg til og med klare hver dag. 

Altfor lenge har jeg sagt til meg selv at jeg ikke har vært god nok. Jeg har snakket meg selv ned på skalaen mot suksess. Du har kanskje et annet inntrykk av meg, du som leser dette. Men det er helt sant. Jeg har ofte sagt til meg selv at nå har du gjort en for dårlig jobb, i stedet for å se på hva jeg virkelig har utrettet det siste året. 

Snart 45.000 mennesker på Instagram, 30.000 på facebook og en hel haug av supermødre på snapchat. 

Jeg har lest kommentarer om at jeg har blogget for lite, blogget for mye, snappet for mye, smilt for rart, delt for mye, delt for lite, slanket meg for mye, hatt for stygge øyenbryn, og at jeg burde gjort det og det annerledes og jeg har grublet altfor mye på disse kommentarene og sagt til meg selv hver gang jeg har lest dem at jeg har gjort en for dårlig jobb. 

Men fra nå skal jeg faktisk være fornøyd med 80% 

Veldig befriende tanke og jeg gleder meg til å være fornøyd med at 80% faktisk er bra nok!



 

Kanelhjerter



Dette er en helt nydelig vri på de ellers vanlige kanelsnurrene.

Jeg la ut en liten filmsnutt på Instagram på hvordan jeg lagde disse og i skrivende stund har den hele 22.000 visninger.

For å se filmen og følge meg på Instagram klikk her.

Det var Espen som ba om boller etter skolen i går og jeg hadde lyst til å gjøre noe nytt. Jeg har sett ideen på pinterest mener jeg og jeg digger måten hjertene blir. De blir enda flottere etter steking.

Selv orker jeg ikke ha så mye sukker på ettersom det er både sukker, kanel og smør inni dem men du kan pensle dem med egg og strø perlesukker på. Du kan også ha melisglasur på om du ønsker.

Oppskriften er superenkel og den kan du om du ønsker kardemomme i din deig tilsette litt av dette.

KANELHJERTER

  • 1 kg hvetemel
  • 1,5 dl sukker
  • 150 g smør 
  • 6 dl melk
  • 1 pk fersk gjær

FYLL

  • 100 g smeltet smør
  • 100 g sukker
  • kanel

Ha mel og sukker i en bolle. Smelt smør i en kjele og ha i melken. Trekk kjelen bort fra varmen og kjenn at melken ikke er varmere enn fingervarm. Ha i den ferske gjæren og rør dette rundt. 

Hell væsken i det tørre og miks med kjøkkenmaskin i 10-15 minutter. 

La deigen forheve i 30 minutter.

Del opp emner som er mellom 70-90 gram hver. Jeg valgte å ha mine 80 g.

Rull hvert emne som en ball, kjevle det flatt slik at det blir en sirkel. Pensle på fyll og rull sirkelen fra den ene kanten til den andre slik at det blir en pølse. 

Brett pølsen i to slik at du ser brettekanten på hver side. Skjær med en kniv et kutt 1 cm fra endene og helt opp.

Brett delene ut slik at du får et hjerte.

Se filmen på Instagram om du er usikker.

La hjertene etterheve i 15-20 minutter. 

Stek dem på 225 grader i 10-15 minutter. 

Kos deg med en eller flere du er glad i.

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no

Klemmer.....















 

Nå har det klikket for Anne Brith haha

Hva gjør jeg nå?

Jeg har grublet og tenkt og ikke helt visst hvor jeg skulle snu meg.

Fastlåst i en situasjon.

Så plutselig kom løsningen. 

Tanken har ligget i bakhodet lenge. Et ønske, en pirrende følelse som gjorde at det kilte i magen.

Men jeg har frem til nå slått det fra meg. Jeg kan ikke gjøre DET med 4 barn.

Men hvem skal sette begrensninger for meg? Og for mine barn?

Ikke jeg i alle fall.

Så i dag tidlig spurte jeg barna. 

De hylte JA!

Jeg sendte en melding til min beste venninne og hun svarte med å si: Jeg skjønner at du trenger en prat. HAHA

Har det klikket for deg?

Nei det har ikke det.

Herlighet, nå gleder jeg meg til å finne ut av dette og om dette virkelig er mulig å realisere. 

Jeg har troa.

Sorry for at jeg ikke sier hva det er men jeg må ta noen telefoner først....

To be continued.....

 

Trenger jeg å bekymre meg for deg?

Hun skrev det på en melding på facebook. 

Fine Lene Alexandra, nei du trenger ikke det, svarte jeg.

Jeg må bare komme meg videre på et vis. Og det skjønte hun. Samtalen ble brått snudd til trening og hvor bikinifit jeg håper å kunne bli til sommeren haha. 

Det er godt å trene når man er trist, sa Lene. 

Slik har hun alltid vært. Så støttende og god. Jeg er her for deg. Trenger du et treningsprogram? 

Vips, 5 minutter senere var planen lagt. 

Det blir ikke bikinifitness på denne dama men formen jeg var i for 2 år siden da jeg var med på Oslo Triathlon var upåklagelig. Og dit skal jeg komme igjen. 

Espen Hilton sa: The break-up body is the best body.

Har du tenkt på det noen ganger? Haha jeg måtte smile da han sa det.

Å ha gode venner er gull akkurat nå. Lene er optimisten selv og det er ingenting hun ikke får meg til å tro på. 

Her er noen eksempler på ting hun har svart meg .... haha

Jeg: Jeg klarer ikke løpe mer....

Lene: Bli forbanna, Anne Brith, det hjelper.

Jeg: Uff, jeg brakk en negl.

Lene: Anne Brith, den kan du få satt på i morgen eller så river du de andre 9 også av. Det er en negl.

Jeg: Det der er en jævlig bratt bakke og jeg har ikke stått på langrennski på flere år

Lene: Anne Brith, drit i det, gamle kunster glemmer du aldriiiii ( hun satte utenfor med et hyl)

Jeg: Jeg har vært litt utenfor i det siste

Lene: Du har ikke holdt fokus, du må ha øye på målet

Jeg: Jeg kan ikke komme for jeg har barna

Lene: Ta med barna på overnatting da vel? 4 madrasser er alt vi trenger ( så presset vi oss inn i leiligheten hennes)

Jeg: Jeg kan ikke dra på date, har ikke noe å ha på meg

Lene satt allerede i bilen: Kom igjen vi må på shopping

Listen kan fortsettes til det uendelige tror jeg for det er så mange forskjellige situasjoner som ejg har vært i og tvilt på om ting ville gå bra mens Lene evner å se mulighetene foran meg. 

Og det er godt å ha noen som ser ting du ikke klarer å se. For akkurat nå kjenner jeg at jeg trenger det!

#friends









 




 

 

 

 

 

En dag må man sette en strek

Det har vært noen vanskelige uker de siste ukene.

Jeg har ikke hatt noe svar til verken min familie eller venner. Når venninner har ringt meg og spurt så har jeg bare svart: Jeg har ikke svarene selv.

Jeg vet ikke. 

Plutselig ble planene forandret uten at jeg egentlig ville det selv. 

Jeg har gått mange turer langs Glomma i det siste og det har blitt mye stirring ut av vinduet.

Mange ubesvarte spørsmål dukker opp. Spørsmål som jeg antageligvis aldri vil få svaret på.

Etter mange uker med tanker og tårer kommer det bare en konklusjon ut av det hele og det er: 

Jeg må sette en strek. 

Man må gjøre det. Det nytter ikke å forbli i fortiden. Titte på bilder, lese logger, huske ferier. Det gjør ikke noe godt. Det gjør bare ting verre. 

Det er en slags sorg man skal pløye seg gjennom og tiden leger alle sår sies det. 

Det vanskelige er at jeg alltid har vært veldig åpen her på bloggen og det faller naturlig for meg å skrive om mine tanker og følelser. Men akkurat rundt dette temaet har jeg bestemt meg for å forbli stille. Jeg kommer til å dele mine tanker rundt dette med mine venninner og familie. Fordi 

Jeg prøver, så godt jeg bare klarer å holde maska. Hver dag.

Gjøre det som forventes av meg, det som står på dagens liste og det som skal gjøres med de små.

Men når jeg er alene, enten det er i bilen eller når jeg går en tur så kommer tårene. Det er vondt. Og det er helt normalt. 

Forhåpentligvis vil det bli mindre og mindre vondt etterhvert. 

Hvem sa egentlig først at tiden leger alle sår?

Så nå ligger jeg liksom litt nede. Jeg er ikke helt på topp. Det er slik det er, men det betyr ikke at jeg ikke kommer meg opp igjen. Jeg reiser meg opp igjen, en dag. Bare ikke i dag. Først må jeg bare fordøye og godta at dette har skjedd. 

Og det var nok litt verre enn jeg først hadde antatt. Men jeg jobber med saken. Det gjør jeg virkelig. 

Jeg har nå satt en strek, hvor vondt det nå enn føles så er det det eneste riktige. 

Husk at vi mennesker reagerer forskjellig på ting som skjer i livene våre. Noen mennesker har lett for å komme seg videre, andre mennesker trenger en kort eller en lengre periode for å komme seg gjennom ting. Noen kaster bilder og rensker huset for alt mens jeg kanskje vil ha bilder stående. Noen tar av seg alle smykker mens jeg kanskje ikke klarer å ta av en ring eller øredobler med det samme. Vi er alle forskjellige og gjør ting på forskjellige måter. 

Klemmer fra meg....




 

hits