mars 2017

Vårens flotteste kjoler:

Annonse

Rød kjole // Vanilla ice // Anthracite Black

Jeg elsker kjoler. 

Jeg elsker våren. 

Våren er synonymt med feminine kjoler. Endelig kan vi pakke bort dunjakken og ullstrømpene og erstatte de med tynne strømpebukser og blomstrete kjoler.

Jeg har plukket ut noen av mine favoritter:



BY TI MO Summer Flowers  //  Denim Ralph Lauren Coral  //  Denim Ralph Lauren
  MANGO // GANNI // BY TI MO NIght Garden 
 

Denne vårfølelsen gjør at jeg får skikkelig lyst til å reise bort fra det kalde og våte her i Norge! Bare drømmer meg bort til dette fantastiske hotellet  i Barcelona. Det er en av storbyene jeg virkelig anbefaler å reise til!

God klem! 

 

Battenberg




Dette er min egen variant av denne deilige kaken. Jeg har en nydelig favorittoppskrift på sjokoladekake, derfor bruker jeg den som utgangspunkt for å få den beste smaken på denne kaken. Rosa og brunt er en fargekombinasjon som er flott å se på, og bringebær og sjokolade er en klassiker når det kommer til smak!

Du trenger:

  • sjokoladekake
  • bringebærkake
  • sjokoladekrem
  • 500 g fondant

Sjokoladekake og bringebærkake:

  • 4 egg
  • 5 dl sukker
  • 5 dl hvetemel
  • 2 ss vaniljesukker
  • 4 ts bakepulver
  • 3 ss kakao
  • 150 g bringebær
  • noen dråper rosa pastafarge
  • 200 g smør
  • 3 dl melk

Pisk egg og sukker til eggedosis i minst 15 minutter.

Sikt mel, vaniljesukker og bakepulver i en bolle og bland det i eggedosisen.

Fordel nå røren i to boller. Ha kakao i den ene røren og bringebær pluss rosafarge i den andre.

Smelt smøret og ha i melken. Fordel blandingen likt i de to bollene og rør godt om.

Ha røren i to former på 25 x 25 cm.

Stek kaken ved 180 °C i 20?30 minutter. 

Avkjøl bunnene. 

Krem:

100 gram smør smeltes, ha i 200 gram kokesjokolade, og smelt dette til en jevn masse på lav varme. Lys/mørk sjokolade, fritt valg.

Avkjøles

2 hele egg eller 4 eggeplommer -piskes stivt sammen med 100 gram melis.

Veldig fint å bruke opp eggeplommene på denne kremen !

Når sjokoladeblandingen er kald, bland eggedosisen sammen, og la kremen stå noen timer i kjøleskap. 

Sett sammen kaken:

Ta bunnene ut av formen og sørg for at de er rette på overflaten. Skjær av eventuelle topper.

Sørg for at hver kakebunn er 2?3 cm høy.

Legg hver bunn opp ned og skjær strimler som er like tykke som høyden på bunnene.

Ta en rosa strimmel og dekk med krem. Legg en brun strimmel inntil. Dekk oversiden med

krem og legg to strimler motsatt vei.

Dekk de tre øverste sidene med krem og kjelve ut fondant. Legg fondanten over kaken og snu

den opp ned. Smør krem på undersiden og dekk den med fondant.

Skjær av for- og bakside og pynt kantene om ønskelig.







Foto: Karianne Moe Tørum

 

Derfor blir vi med i en ny sesong av Bloggerne:

Bloggerne Premierefest 2017

Da dette bildet ble tatt visste jeg allerede at det ble en ny sesong med Bloggerne. Jeg ble oppringt rett før jul og fikk beskjed om at TV2 ville ha meg med i en ny sesong. Jeg husker da Marion fra mitt management ringte meg. Det første hun sa var: Hva har du gjort i Bloggerne denne første sesongen, Anne Brith, når de allerede vil ha deg med videre FØR det har blitt vist på TV? :P 

Ha ha vi lo godt i den samtalen. Marion fikk meg til å skrive opp alt vi hadde filmet. Hun hadde jo ikke sett noen bilder eller noe, men vi visste jo at klippingen av brudekjolen kom til å være med. 

Så midt i januar startet vi med opptak for den nye sesongen som kommer allerede til høsten. 

Det blir mer av meg altså og mer av barna, men det er jeg som står sentralt. Jeg byr på flere morsomme situasjoner som singel alenemor, det blir tanker om rollen som alenemor og det blir noen noen overraskelser. Jeg tror dere kommer til å flire godt. 

Barna gleder seg veldig. Som dere kanskje har sett i videoen så er Espen hysterisk over den store fanskaren han har fått. Altså han er 10 år og mener han er like populær som sin navnebror Espen Hilton. 

OG Espen er den nye bloggeren som kommer inn når de andre bloggerne går ut av serien. Så da blir det oss, Marna & Co, Espen, Anna, Kristine og Anniken som skal dele hverdagen vår i beste sendetid!

Jeg er sååå glad for at jeg kan fortelle dette for det er mange som har spurt og jeg har følt at jeg har måtte gå rundt og lyve haha. Hva filmer dere til? Neeeeei, altså det er noe TV-greier. 

Hva har DU lyst til å se mer av i neste sesong? Altså av oss tenker jeg på :)

Svar i kommentarfeltet. 

Vi snakkes. Nå skal jeg løpe inn på kjøkkenet og lage noen Batman-cookies. Grugleder meg til 5-årsdag haha. 

Følg meg gjerne på Instagram. Det siste bildet som ble lagt ut er det mange som har spurt om oppskriften på. Den kommer! Lover dere! Jobber litt med å sortere kategoriene slik at alt blir bra her på bloggen. Og en annen ting. Hemmeligheten kommer neste onsdag. Herreguuuud som jeg gleder meg til å fortelle det!

Knis!

TV2 bloggerne FOTO: ESPEN SOLLI / TV2

Foto: Tv2 

Kan man angre på å ha fått barn?

Jeg elsker barna mine. La oss ha det klart. Jeg forguder dem. For dere som ikke har barn og leser dette så kan dette virke litt rart å høre kanskje. Men jeg digger alle mine 4 barn. Særlig de 3 på bildet over står mitt hjerte veldig nært. Sammen har vi 4 vært gjennom påkjenninger ingen kan forestille seg. 

Ja, jeg elsker dem, men hva om man en dag våkner opp og angrer på at man fikk barn?

Ida, angrer på at hun fikk barn.  En gripende og sterk historie fra en mamma om hvordan livet faktisk kan være.

Jeg bruker å si når noen spør meg om hvor mange barn jeg har: Jeg har 4 barn. Med 2 forskjellige fedre. Jeg kan ikke si at jeg ANGRER på at jeg fikk mine 4 barn, men kanskje om jeg hadde visst det jeg vet i dag så hadde jeg valgt annerledes. 

Det er ikke ideelt å ha 4 barn. Det kan jeg skrive under på. Dette betyr ikke at jeg ikke elsker dem. Må poengtere dette igjen. Men nå som de blir eldre og krever mer av meg så merker jeg at hverdagen er det jeg makter. Det er det jeg som alenemor klarer å håndtere. 

Ida sier i artikkelen at det ikke er gitt at mor er den beste omsorgspersonen. Nei, det er faktisk sant. Man må i enhver situasjon se på dette. Som i min situasjon med pappaen til minstemann så kan han til tider være en bedre omsorgsperson. Derfor var det en selvfølge i fjor høst da jeg var utslitt, at han tok over store deler av ansvaret. 

Han var den beste forelderen der og da. 

Les: Avgjørelsen er tatt, pappa tar ansvaret.

Det var jo selvsagt veldig tøft å innrømme. Tøft å svelge. At jeg ikke strakk til.

Nå har jeg kommet inn i en periode igjen hvor jeg kjenner at jeg mangler det som trengs for at jeg skal være en god nok mamma. Da stepper han inn igjen og tar en større rolle. Jeg er så takknemlig for det. 

Noen ganger tenker jeg på hvordan livet hadde vært uten barn. Er jeg en dårlig mor fordi jeg har de tankene. Jeg sliter meg selv ut til tider. I går var det en på legevakta, en til fysioterapi, en på cheerleding og en til frisøren. Alt dette skjedde mellom 14.30 og 17.00 og vi skulle bevege oss fra Sørumsand til Jessheim og så videre til Lørenskog. 

Jeg gråt da jeg la meg så sliten var jeg. 

Akkurat nå er hverdagen alt jeg klarer. Jobb, litt trening, barnas fritidsinteresser. Det er det som blir gjort. Ikke noe mer. Det er ikke overskudd til mer. 

Når livet er så hektisk og tungt, slik jeg har hatt det de siste ukene. Uten familie og uten noen som tar vare på de små så er det lov å ha dystre tanker innimellom. Det betyr ikke at jeg ikke elsker mine barn like mye som før. Jeg kan bare ha øyeblikk hvor jeg føler at livet ikke er slik jeg hadde håpet det skulle bli. Og det må være lov å si det også. 

Selv om Instagram skal fylles med flotte bilder av den perfekte familien, så er det dager hvor jeg som mamma er på mitt mørkeste. Og det er en del av livet. Det må være lov å snakke om. 

Jeg skjønner følelsene til Ida. Det er ikke alltid like lett. 

Vi andre rundt må bare bli flinkere til å respektere og lytte til hva andre føler. Og kanskje om mulig hjelpe i stedet for å fordømme. 

Nå skal jeg forberede middagen til gullungene kommer hjem. 

God torsdag.

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no eller facebook. 

Den perfekte alenemoren med de glade barna:



 

Dette skjedde hos frisøren:



Christian har villet klippe håret sitt veldig lenge nå og har mast om å få kort hår.

Så selv om både jeg, pappaen og alle andre rundt elsker han med langt hår fikk han selv velge  hvordan han skulle ha det. 

KORT!

Det var veldig tydelig.

Han sa klart og tydelig da han satt i stolen at det måtte bli KJEMPEKORT!

Christian er som meg: Han elsker når noen duller og koser med håret hans. Han sovner når jeg stryker håret hans på kvelden og gjett hva som skjedde hos frisøren? Joda, etter bare 10 minutter sovnet han i frisørstolen. 

Han klarte å si flere ganger: Dette var deilig. 

Hun som klippet han hadde aldri opplevd maken :P 

Så søt!

Tok en liten videosnutt av han og. Men å sovne hos frisøren, gjør ikke jobben å klippe særlig enkelt for frisøren, så det er mulig vi må en tur tilbake. Christian mente at det heller ikke var kort nok haha. Han vil ha lik frisyre som sine brødre.

Må bare takke Hairport Sørumsand for kjapp service. 



 

Coffee Zero ga gode resultater!

Annonse

Jeg lovet å komme med en tilbakemelding på hvordan min erfaring med Coffee Zero har vært. 

Før jeg forteller dere alt må jeg bare fortelle hvorfor jeg valgte å teste ut dette: 

Hver eneste dag når jeg har spist, så har jeg lyst til å spise litt sjokolade. Eller en kakebit av den kaken jeg har stående. Jepp, jeg innrømmer det gjerne. Det står kaker på benken elle ri kjøleskapet hver dag her. Så spiser jeg da som regel litt av den da.  Bare en liten bit. Jeg klarer rett og slett ikke å holde meg unna. Resultatet er at blodsukkeret hopper opp og ned som en jojo i løpet av en dag. 

Jeg bestemte meg for å kutte inntaket av sukker og brukte en kopp Coffee Zero som hjelp. En kopp hver dag. 

Flere har spurt: 

Liker du smaken? 

Vel, som alt annet her i livet så dreier smaker seg om vaner. Du kan ikke regne med at alt smaker like fristende med en gang. Smaker man noe 10 ganger så har det blitt en vane. Med Coffee Zero gikk det 1 uke så smakte jeg ikke noe forskjell. 

Hva er det beste som har skjedd? 

For meg er det faktisk at jeg rett og slett ikke spiser så mye godteri i ukedagene. Og resultatet av det er jo at jeg har gått ned 3-4 kilo. Det var langtfra noen plan men jeg har nå snakket med flere av mine følgere som bestilte dette i januar. Mange har hatt samme erfaring som meg. Ned i vekt. 

Funker det? 

Ja, det fungere. 

Hvor kan jeg bestille?

Bestill via denne linken og hold ut 2-3 uker. Du må ikke gi deg :P 

Jeg har en sånn daglig rutine. Så fort barna har dratt på skolen og jeg er klar for min yoga, eller akkurat ferdig så tar jeg en slik kopp. Slapper litt av og tenker gjennom dagen :) 

Mange av dere som følger meg har spurt hva jeg har gjort for å se så fresh ut i det siste? Jeg tror at Coffee Zero har bidratt til dette altså. 

Jeg kan varmt anbefale dette til deg som vil slutte med all småspisingen av godteri og søtsaker. 






Litt om Coffee Zero:

Coffee Zero, omtales som en "helsekaffe".

Coffee Zero inneholder Krom og krom stopper suget etter det søte. 

Coffee Zero inneholder grønne kaffebønner. Disse har et høyt innhold av antioksidanter. Et daglig inntak av Coffee Zero vil føre til at du får i deg det daglige behovet. Antioksidanter gir en positiv helse-effekt. Derfor kan Coffee Zero holde sykdommer på avstand og bidra til en frisk kropp. 










Jeg kommer til å fortsette med dette min daglige dose av Coffee Zero.

Coffee Zero anbefales for både kvinner og menn, fra 18 år og oppover.

Gratulerer med GULL!



Det ble gull!

Gratulerer så mye jenta mi! Og gratulerer så mye til hele laget. Tigers sier: Go - fight - win, og jammen gjorde dere det! Jeg er fryktelig stolt av dere alle. 

I går klarte jeg ikke dele dette på bloggen, rett og slett fordi jeg fikk en del motbydelige meldinger på snapchat om hvor dårlig mor jeg er som pusher barna mine til å bli best. Jeg ville ha kvelden i går sammen med barna. Guttene her hjemme. Alle snakket vi lenge om laget til Annika og innsatsen hun har lagt ned for å komme dit hun er i dag. 

Noen av spørsmålene dere stiller er: Hva om barnet ditt kommer hjem til påske og ikke vil bedrive sporten hun eller han er med på? Må de da fortsette til sommeren? Både ja og nei. Annika sluttet akkurat på håndball, midt i sesongen. Det var av praktiske årsaker. Det ble for mye trening, rett og slett. Gutta hadde aldri fått lov til å slutte med fotball nå. De hadde måtte fullføre helt til sommeren, dette fordi fotball er eneste sporten de er med på. 

Jeg har ingen betenkninger med å lære barna mine til å bli best. 

Så jeg la ut bildet av Annika og Elise på snapchat og fikk så hatten passet. Hvorfor skriver du at hun er best? Hva om hun ikke er best en dag? Hva kommer til å skje når hun ikke kan bli best mer? Altså, jeg er en mamma til 4 barn. Jeg elsker de 4 over alt på denne jorden. Også når de ikke er best. Men vet dere hva? Du kan være best i cheerleading og dårligst på å synge! Du kan være best på å vise omsorg for medelever men ikke være best i matematikk. Mine barn vet at jeg elsker dem for akkurat de personene de er. 

Selvfølgelig skal jeg få skryte av datteren min når hun vinner gull. Hvilken forskrudd verden har vi kommet til om det ikke skal være greit. Nå må dere gi dere!

Ved siden av å lære mine barn gode verdier som omsorg og nestekjærlighet så lærer jeg dem å være sultne på suksess. Er det en forbrytelse ja så KILL ME!

 Jeg bryr meg ikke om hva andre tenker om meg. Jeg VET jeg er en god mor for mine barn. Jeg er 100% tilstede for dem. HELE TIDEN! 

Annika er ikke på elitelaget. Det er noe å jobbe mot. Om hun oppnår det så er det en jobb å komme seg inn på laget. Etter det blir det jobbing for å lære seg å bli en bedre flyer. Bli mykere, få bedre spenst og bli sterkere. Å trene mye har aldri tatt livet av noen. Hun har en lang vei å gå men har sagt seg å være villig til å gå den. Da er det min oppgave å støtte henne i det. 

Hva om de ikke hadde vunnet i går? Hva om hun hadde falt? Tror dere ikke at jeg snakker med datteren min? Vi snakker om eventuelle situasjoner som kan oppstå. Ja, da er det lov å være skuffet, men man reiser seg. Også etter et tap. Jeg lærer barna mine at det alltid er nye sjanser og sånn er det i livet generelt også. Makan. Mange tror at jeg står på sidelinjen som en crazy mamma og ikke godtar et tap?

På Bloggerne ble det poengtert at jeg hadde en god følelse i magen etter en kamp. Det er INGEN av dere som kritiserer som har skjønt sammenhengen der. Hadde dere sett første episode hadde dere skjønt og sett at det dreide seg om at jeg mente det IKKE var viktigst å vinne. Men å være en god lagspiller. At 200 stykker kommenterer på facebook at jeg er ei dårlig mor som burde meldes til barnevernet bryr jeg meg ikke om. De som kommenterer på slike saker vet ofte ikke hva saken dreier seg om. Mange har ikke engang sett klippet. Leser jeg kommentarene? NEI! Jeg gjør ikke det. Det er ikke viktig for meg å vite hva alle andre tenker om meg. 

Det viktigste i mitt liv er å vite at mine barn har det bra og har mulighetene de trenger for å få det livet de ønsker seg. 

Har jeg pushet min sønn til å ville bli lege? NEI. Han har villet bli lege siden han var 4 år og overnattet hos bestekompisen sim Markus. Markus sin pappa var fastlegen vår og sammen ble de to nok over middels interessert i alt som var der. Han har sagt i så mange år nå at han vil bli hjernekirurg og skal jeg da ikke støtte han i det? Da sier jeg som mor: Ok, men da må du jage seksere! Og det gjør han. rett og slett fordi han vil oppnå det han drømmer om. 

Så tilbake til gulljenta min Annika. 

Hun trener mulig 15 timer i uka. Det er mye, jeg vet. Men jeg kan ikke stoppe henne. 1/3 av tiden hun trener er egentrening. Hun løper, hopper på trampolinen og tøyer hver kveld. Hun tar pushups og henger i kjøkkendøra der vi har en stang for å trene på. Hun elsker denne sporten og vil bli best. 

Jeg er så glad for at hun er på et lag, i en klubb som har gode verdier. Målet for henne denne helgen var gull.

Trenerne sa: Vi skal gjøre den bete rutinen vi noen sinne har gjort. Hvis vi er bedre enn vi var sist, så skal vi være fornøyde. De sa ikke: VI SKAL VINNE! Nei, de poengterte at det var viktig å være bedre enn det de var sist.  De sa også at barna måtte legge seg tidlig. De snakker mye om viktigheten av nok søvn. Det var også godteriforbud. Hele helgen. Dette var ikke en hyttetur med kos og fjas. Det kan de gjøre mange andre helger i året. 

Jeg elsker den innstillingen. 

Mulig det er unorskt og derfor så mange reagerer, men sånn er det. 

Nå vil jeg dele noen ord om hvorfor jeg tror at akkurat dette laget vant gull: 

Kjære alle i NRC Tigers Coed Bullets:

Gratulerer med gullet. Dere er best! B E S T!

Hvorfor ble dere best? Hvorfor vant dere? 

Et lag fylt med gutter og jenter i forskjellig alder. Forskjellig ståsted, forskjellig høyde, vekt, drømmer, mål og innsats. Ingen er like. Men enda vant dere. Med så mange forskjellige utøvere. Noen 12-åringer. De har akkurat kommet inn på laget. Ferske, usikre og mulig litt "dårligere" enn alle andre. Dere har åpnet armene og tatt godt imot dem. Dere har innimellom gitt komplimenter som har gjort både dagen og uken til de nye fantastisk.  Vet dere hvor mye disse "nye" ser opp til dere som er eldst? 

Når noen har blitt lei seg, så har andre trøstet. Noen har gått ut av treningen og valgt å legge en arm rundt en gråtende utøver i stedet for å forbedre seg selv. Hva betyr dette for et lag tror dere? Noen ganger er det riktigere å være en lagspiller. 

Den svakeste i styrke trenger ikke være den dårligste. Det har dere bevist. Ved å gi plass til de "dårlige", så  har de fått mulighet til å bli bedre. De fikk en sjanse. Å være best betyr også å la andre være gode.

Noen sliter med salto. Dere andre heier.

Jeg husker det gikk flere uker før Annika klarte en øvelse. Plutselig en kveld i fjor høst klarte hun det og alle stoppet opp og klappet. Hele laget. Som mamma ble jeg rørt. Tårene satt løst den kvelden. Det fine er at jeg vet dere gjør det for alle. Dere heier, heier og heier. Og alle vet hva den andre kan og øver på. 

Noen har vært reserver altfor mange ganger. Men humøret til reservene har vært upåklagelig. Et lag uten reserver er ikke noe lag. Husk på det! Og kanskje er det den som er reserven som er den beste humørsprederen i hele laget? Kanskje den reserven ikke var det svakeste leddet allikevel? 

For et lag i dårlig humør er ikke noe vinnerlag. 

Så til enerne i laget. Dere som er de beste og som viser hvordan det skal gjøres. Når dere hjelper og deler av deres kunnskap så løfter dere laget. Inget vinnerlag uten gode "spisser" 

Men det er ikke et godt lag heller uten baser, sidebaser og bakpersoner. Når jeg ser på bildene så ser jeg at noen bøyer seg mer i knærne enn andre. Vet dere hvorfor? Jo, det er fordi alle flyerne skal stå på en rett linje. Slik ser det perfekt ut fra tribunene. Og det er basene sin fortjeneste. Alle står så korrekt til enhver tid. 

Inget vinnerlag uten trygge baser. 

Dere er alle sterke på noe og mindre gode på noe annet. Å godta forskjeller har dere vært de beste på! Det er et puslespill uten sidestykke som skal legges for å få rutinen til å fungere. Det har dere hatt verdens beste trenere til å finne ut av. Trenerne har plassert dere slik at det beste i hver utøver kom frem. Det gjorde at dere fikk gull. 

Men for å ta det gullet, og prestere som best når det virkelig gjelder, så er det flere ting som må være på plass. 

Omsorgen for den som ikke nådde opp, vennskapet til den du kanskje ikke likte til å starte med, gleden i deg selv når du ser at en annen på laget gjør det bedre enn deg, kunnskapen du delte før treningen da noen spurte deg om råd, oppmuntringen du sendte til hun som ble syk og ikke kunne stå på matta, smilet du ga til han som gruet seg til å komme på trening, hemmeligvenn-gaven du ga med et fint skrevet brev, latteren fra gjengen når du turte å drite deg ut og samtalene dere hadde i bussen som tente et nytt håp. 

Alle disse tingene er like viktige som de få minuttene på matta. Og det er fordi dere som lag har klart å samle dere i alle disse tingene at dere er best. 

Derfor vant dere gull!

Så må vi selvsagt ikke glemme foreldrene da. Som jobber ræva av seg for dere. Takk din mor eller far ekstra i kveld når du kommer hjem med gullmedaljen. Vi har ofret mye vi også. For når dere har blitt kjørt på trening i vinter, så kan jeg love deg at vi foreldre har drømt om hytteturer og frihelger. Trenerne deres har også hatt oss foreldre under full kontroll i hele vinter :P Men vi elsker det! Og vi elsker dere! 

GO - Tigers - GO

Gratulerer igjen!









Foto: Geir Hartmann NAIF

Takk for oss!

I går kveld var det siste episode av oss i Bloggerne. Jeg må si at jeg synes vi som familie har vist livet på tv, slik det faktisk er. 

Det har vært lange måneder å gå og vente på at dette skulle komme på tv og vi visste jo ikke hva som skulle komme heller. Jeg hadde jo en anelse men akkurat det med Joachim er jeg glad jeg nå kan sette et punktum for. 

Som jeg sa på tv: Du må like meg i hverdagen også, for det er de det er mest av. 

Og en slik mann er det jeg trenger. En som er tilstede i hverdagen. Han trenger ikke delta med barna men han må være tilstede også når det ikke er spaturer, rød løperfester eller andre eventer. Mitt liv er langt fra glitter og glam og en mann som jakter opplevelse etter opplevelse uten å føle og bry seg er ikke noe for meg. 

Nå kan jeg gå videre.

For en reise det har vært. Fantastiske dager rett og slett. 

Nå føler jeg at jeg kan ha litt mer fokus på blogg og bakingen. Og det gleder jeg meg veldig til. 

Espen er nok den her hjemme som har hatt mest uttelling på det å være "kjendis" haha. Han digger kjendislivet som han sier og sier at fanskaren vokser. 

Og godt er det. 

Selv har jeg nok hatt det vanskeligere enn jeg trodde etter mitt besøk på sykehuset for noen uker side. Jeg har vært ufattelig sliten og trøtt og sovet veldig mye de siste ukene. Noen dager har jeg sovnet rundt 20.00 og da blir det ikke mye jobbing. Ï helga er det også NM i cheerleading og jeg gleder meg også veldig til det er overstått. 

Det hjelper jo ikke på at jeg går rundt og bærer på en hemmelighet heller, men det er i dag bare 2 korte uker igjen. 

Håper dere har en fin fredag. 

Gode klemmer. 

PS. Ble kalt feig megge av en av dere i kommentarfeltet i dag. Beklager men stygge og nedlatende kommentarer slippes ikke gjennom. Feig megge er i alle fall noe jeg vet jeg ikke er. Man kan si mye om meg men akkurat det føler jeg ikke passer. Klem.

TV2 bloggerne FOTO: ESPEN SOLLI / TV2

 

Det koster for mye, han må slutte på fotball!



Krise i heimen. Vi har ikke penger til å la han spille fotball.

Barn blir ekskludert fra fotball. Fordi foreldrene ikke har råd til å betale flere tusen i året. Det har blitt altfor dyrt å være med på fotball, så de som er "fattige" i Norge i dag, må rett og slett stå over eller slutte på fotball. 

Det betyr at han som faktisk elsker å spille fotball i friminuttene, han som drømmer om å få være med på laget, trene sammen med de andre gutta, han får faktisk ikke vært med på fotballen i dag, fordi moren hans ikke kan betale det. 

Jeg leste akkurat dette blogginnlegget: Barn stenges ute fra fotballen og hjertet mitt rives i to. Det er så sant det som skrives her. 

Det skapes en klasseforskjell i fotballen i dag. I barneidretten som du og jeg er så engasjerte i. Fotball liksom. Det har blitt for dyrt. Så de "svakeste" og "fattige" taper. Jeg skjønner det så godt. Jeg er alenemor selv og vet at noen ganger så må man ta upopulære avgjørelser. Har man ikke råd til mat på bordet så prioriterer man i alle fall ikke å betale dyre regninger som treningsavgifter og cupdeltagelse på fotball. 

For tro meg det koster. 

Sven fyller 14 år i år og jeg tror ikke jeg overdriver om jeg forteller dere at fotballen hans det siste året har kostet over kr. 10.000.- Det er nye sko, utstyr, fotballer, deltagelse på cuper, treningsleirer osv. For meg er det greit. Jeg klarer meg økonomisk. Men jeg hadde ikke klart det for 2-3 år siden. Da hadde jeg også måtte sagt som så mange andre foreldre nå gjør: Du må slutte på fotball. 

NFF sier: Fotball for alle. 

Da sier jeg: Yeah right. 

Fotball for de rikeste. 

Man kan jo lure på om det er den blå vinden som blåser over landet vårt som er "skyld" i dette, men det skal jeg ikke spekulere i. Jeg har selv i årevis valgt blått men vurderer sterkt å stemme helt motsatt ved neste valg. 

Hva er det vi gjør med idretten? 

Hvorfor skal alt koste så mye? 

Jeg ser jo også at sporten Annika bedriver ikke kan sammenlignes med fotball. Det koster mye mye mer. Og jeg føler meg virkelig heldig som kan gi mine barn muligheten til å gå på en sport de elsker. Men burde det være slik? 

Skal vi være med på å skvise ut og ekskludere barn som drømmer om å spille fotball? 

Jeg blir oppriktig lei meg. Også fordi jeg vet om små gutter som så gjerne hadde spilt fotball men fordi moren ikke har midler så får de ikke lov. De må være hjemme. 

Hva tror dere skjer med de barna når de blir ungdommer? Jeg sier ikke at alle kommer til å flippe ut men samholdet og vennskapet i sporten er noe som er like viktig som selve treningen. Å få være del av en gruppe som henger sammen i tykt og tynt. Jeg ser jo på Sven, Espen og Annika hvor flott de har det sammen med "gjengen". De mestrer og bygger opp selvtillit. De blir selvstendige og lærer seg mye av livets verdier ved å være en del av en slik gruppe. 

Dessverre så er det ikke slik at alle kan få lov til å få slike opplevelser. Dette skal du kun få være en del av om du kan betale for deg. 

Jeg gremmes!

Følg meg på snapchat: annebrith.no

Hvorfor gjorde du det, Anne Brith?



Jeg har blitt spurt en del spørsmål den siste tiden om forskjellige ting. Det er alt fra kropp, trening og til kaker og barna. De mest private spørsmålene du kan tenke deg har jeg fått. Noen har ikke filter. Og vet dere. Det må vi bare godta. Vi mennesker er ikke like og noen mennesker spør uten å tenke over hva det er de egentlig spør om. Jeg tror ikke folk mener noe vondt med det. 

Her er noen av spørsmålene jeg har fått og som jeg føler jeg vil svare på. Har du noen spørsmål så still dem gjerne i kommentarfeltet så skal jeg svare så godt jeg kan. 

Hvor gamle er barna dine? Og har de samme far? 

Sven blir 14 år i april, Annika er 12 år, Espen 10 år og minstemann Christian blir 5 år om 2 uker. De eldste 3 har samme pappa, som er fra Nederland og bor i nord. Derfor er de eldste barna hos meg det meste av tiden. Minstemann har pappaen like ved og vi teller verken netter eller dager mer. Vi prøver å forholde oss til en uke hver, men med travle timeplaner flyttes alt slik det passer oss. 

Hvorfor er noen av barna dine mer på bloggen enn de andre?

Det har jeg faktisk ikke tenkt på. Men det er jo slik at noen av barna er mer glad i å bli fotografert enn andre. Det skjer faktisk også nokså ofte at en eller to sier at de ikke vil på bloggen om vi diskuterer et tema. Annika vil ha en egen blogg og liker å være i "rampelyset" så hun er nok mer tilstede her på bloggen enn de andre barna. Akkurat som det er Christian som baker mest på snap. Ingen baktanker rundt det. 

Hva skjedde med Johan?

Helt ærlig. Han sa til meg en dag at han mulig ønsket seg barn. Det var ikke et tema fra starten av og jeg hadde sagt klart ifra at jeg var ferdig med barn. Å være i et forhold med en som kanskje ønsker seg barn er uaktuelt for meg. Å vite at jeg ikke kan gi noe av det fineste i verden til en person, nemlig barn, fordi jeg selv er ferdig ville vært et vanskelig utgangspunkt for et livslangt forhold. Så derfor er det over. 

Dater du noen nå? 

Nei, jeg gjør ikke det og sist jeg var på date var i november med Johan. Når jeg dater og hvem jeg dater er egentlig en privatsak men dere vil nok merke om det er noen i livet mitt tenker jeg. Det er jo en jeg har god kontakt med, men hvem, hva og hvor holder jeg for meg selv en stund fremover. 

Hvorfor filmet du deg selv naken?

Spørsmålet dukker opp daglig overalt. For det første var jeg ikke naken. Jeg hadde dyna godt over meg. Jeg så helt ærlig ikke på det som noen stor greie. Da jeg på morgenen begynte å få kommentarer ringte jeg min manager og spurte hva hun mente. Hun lo bare og det var en ikke-sak for både meg og henne. Dessuten er kropp ikke en veldig stor greie hos meg. Jeg tenker ikke over engang om jeg har folk rundt meg når jeg skifter. Bør jeg beklage meg for at jeg la det ut? NEI, det var for meg en greie jeg gjorde for å bevise for meg selv at verden har blitt syk. Vi hyller de stygge og hater de fine. Rett og slett. 

Og når det kommer til ordbruk her på bloggen så vet jeg at mange reagerer på at jeg er så direkte. Ved å spisse overskriftene mine slik som det innlegget jeg refererte til over, fikk jeg mange spørsmål om at jeg kaller noen stygg. Håper dere som leser dette nå skjønner at det var en tekst for å få frem et budskap. Jeg går ikke rundt og mener at folk er stygge. 

Er du gravid?

Nei, men jeg skjønner at mange kan tro det for noen ganger er magen min veldig oppblåst. For meg holder det veldig med 4 barn. Om jeg skal ha flere så er det fordi jeg treffer noen som har barn og da skal jeg nok klare å bære dem og med kjærlighet. 

Hvorfor klippet du brudekjolen på tv? Du kunne jo gitt den bort?

Jeg klippet den fordi jeg hadde lyst. Jeg tenkte ikke over at det moralske politiet ville komme og mislike meg for det. Jeg solgte ringen for en fin sum og ga pengene bort. Tror dere ikke jeg helst hadde levd et liv som lykkelig gift i dag? Jeg sa ja til å gifte meg, være sammen med en mann for alltid. Selvsagt var det ikke min avgjørelse at det ikke ble noe bryllup. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne hva som skjedde der. Jeg bare forteller det ikke her på bloggen. Det finnes flere innlegg rundt det og det er bare å lese seg tilbake i tid så finner dere nok ut hva det var som skjedde.

Har det gjort meg mer skeptisk til menn?

Selvsagt. Han jeg snakker litt med, måtte gjennomgå noen heftige spørsmål her om dagen. Jeg er helt ærlig på at jeg ikke orker å møte en mann mer om han ikke er oppriktig og mener det han sier. Sier du at du skal selge huset ditt og flytte hit, så gjør man det. Sier du at du ikke treffer andre, så gjør du ikke det heller. Sier du at du liker meg, så liker du meg. Sier du at du har lyst å være sammen med meg så har du lyst til det. Altså det er ikke vanskeligere enn det. Vær oppriktig og ikke kast bort tiden min fordi du holder på med 4-5 andre damer. Skjønner dere? Som jeg sa til han jeg snakker med nå: Om du har lyst til å treffe 3-4 andre mens du treffer meg så er ikke jeg riktig for deg uansett. Såpass ærlige må man være. Når du finner en du liker så godt, så dreier verden seg kun om den personen og sånn må det være. DET søker jeg. Ikke noe annet tull. Og når jeg finner det så skal jeg si ifra haha. Mulig slike menn er en utryddet rase men om det finnes et eksemplar av den sorten der ute så skal jeg finne han. 

Sånn det var det for denne gang. Kjenner at jeg ble helt svett av å svare på alt dette. 

Håper dere får en fin dag :)

Gode klemmer!

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no

 

 

 

Hemmeligheten min



Jeg går rundt med en hemmelighet. 

Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å holde maska. 

I forrige uke holdt jeg på å si det flere ganger men jeg klarte såvidt å holde munn. Herlighet at det skal være så vanskelig? Jeg angrer nå på at jeg bestemte meg for dette. Jeg skulle bare sagt det med en gang, men nå har jeg valgt å holde det hemmelig så da må jeg bare stå i det. 

Det har gjort meg nokså irritabel i det siste også.

Jeg har måtte beklage flere ganger til de rundt meg. Huff, dette er ikke bra. 

Hvorfor bestemte jeg at jeg skulle bære på dette alene så lenge? Jeg blir å irritert på meg selv. Jeg har liksom nok å styre med i hverdagen enn at jeg skal gå rundt å bære på noe så utrolig vanskelig helt alene. 

Det er 16 dager til jeg kan fortelle dere her på bloggen hva det er. Det skal bli en sann glede. Jeg lover dere. Det er ingen andre enn jeg og 2 andre personer som vet om dette. 

Jeg er en person som ikke liker å lyve heller. Nå føler jeg at jeg har løyet for mange i min familie den siste tiden. Det er kjempeekkelt. 

Med følelsen av å holde andre for narr eller lyve om noe så kjenner jeg også at jeg føler meg som en dårlig person. Jeg vet ikke om du skjønner det men jeg er alltid en person som deler alt og når jeg som nå går rundt og lyver så synes jeg det er ekstra kjedelig. 

Har du hatt en hemmelighet du måtte lyve om til dine nærmeste? Hvordan taklet du det?

Ble du tilgitt etterpå?

Jeg vet jo veldig godt at man ikke skal lyve om ting og når jeg som mor gjør det så er det ekstra kjedelig altså. Men jeg prøver ikke å tenke så veldig mye på det, for da kjenner jeg at jeg bare blir helt satt ut haha. 

Jeg gleder meg uansett til å fortelle dere alt. 

Om 16 dager.... sukk. 

Klemmer!

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no

Annika på kjendisparty



Det var kun et alternativ for Annika da hun fortalte meg at hun skulle på kjendisparty og det var Reese Witherspoon fra Legally Blonde. 

Jeg fikk oppgaven med å finne kostyme, og det kan jeg si dere ikke var særlig enkelt. MEN etter å ha lagt ut på snapchat at jeg lette etter klær fant vi faktisk ut at Blaker Ungdomslags teatergruppe Bult, hadde satt opp Legally Blonde i fjor. Da jeg ringte var de villige til å låne oss dette antrekket.

Jeg måtte sy alt litt inn og satt i går kveld med nål og tråd haha. 

Det er ingen hemmelighet at det eneste Annika ønsker seg her i livet er å bli advokat, studere på Harvard og være cheerleader. 

Jeg blir ikke overrasket om hun starter å mase om å reise et år til USA så fort hun er på videregående. 

Hun er en utrolig flott, liten frøken og hun er den her hjemme som sørger for at alle følger reglene som er satt opp og at alle har tingene som vi trenger. Det er nemlig slik at Annika alltid vet hvor den minste tingen i huset er. Nåler, vesker, sokker, sko, ja absolutt alt vi leter etter vet hun hvor ligger. 

Hun har skikkelig orden i sysakene sine. 

Apropos sysaker så ønsker hun seg en symaskin. Hun vil lære å sy om klær. SÅ om noen har tips til dette så legg igjen en kommentar.

Måtte ta noen bilder av "Reese" på vei ut i Limoen :P

Ha en strålende kveld dere!

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no

























 

Å dele kjærligheten på tv



Dette har jeg gruet meg til. 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det annet enn at jeg falt hodestups og ble superforelsket. Reiste på ferie og hadde en helt fantastisk sommer. Alt med kamera fra Bloggerne i hånden. Eller teamet på slep. Det jeg ikke hadde tatt med i betraktning var hvor følsomt det egentlig skulle bli. Særlig å se det nå etterpå. 

Jeg har ikke noe forklaring på det som skjedde annet enn at jeg fulgte min magefølelse. Helt og holdent. 

Jeg skal ikke røpe hva som skjer, det må dere bare se på mandagen på Tv2 Livsstil klokken 21.30, men jeg kan si at for meg så er det vanskelig å se på dette. Selv om det bare er noen minutter så ligger det så mye mer bak. 

Minner jeg egentlig hadde lyst til å slette blir nå dratt opp og hele Norge kan få se hvordan jeg taklet denne turen. Jeg ser jo en del ting dere ikke ser. Helt enkle ting som jeg ikke så da, men som jeg ser NÅ, når jeg ser det på tv. 

Er det flaut?

Jeg vet ikke. Jeg ser ikke på det som noe flaut, det er mer rart. 

Men jeg må si at jeg forelsket meg også i Hellas. Og jeg skal definitivt tilbake til Hellas. Jeg ble også forelsket i en ny sport som heter vindsurfing og jeg skal definitivt dra på flere slike ferier. 

Jeg slo meg jo så til de grader. Det du ikke ser på tv er at jeg slo meg hver eneste dag. Eller kuttet meg opp. Etter 9 dager var jeg full av sår, bandasjer og jeg ble brent av maneter og var blå på store deler av kroppen. Det vittige var at kompiser til J lurte hver dag på om hvordan det gikk og om jeg hadde gitt opp. Men jeg ga ikke opp den surfingen og jeg fortsatte i vannet tross alle plaster og sår. 

Noen av dere fulgte meg på snap og fikk se alle kuttene. Det var helt vilt mye. Jeg har aldri før tryna så mye i mitt liv. Men jeg fant ut at jeg var sterk. Sterk på mange måter. Og da jeg følte at min grense var nådd sa jeg ifra. Jeg husker det veldig godt. Det var kvelden vi var på Antiparos. Da fikk jeg nok. 

Jeg husker jeg sendte sms til mine venninner her hjemme i Norge som alle rådet meg til å si ifra. 

Det ser du ikke på tv. 

Turen hjem fra Antiparos var jeg helt stille. Jeg sa ikke et ord. Inni meg kokte jeg. Jeg var skikkelig sint. Mulig nokså såret også. 

Men jeg er glad jeg sa ifra. MIN grense var nådd. 

Og refleksjoner og tanker rundt akkurat det får du høre fra meg denne uken. Jeg tror det kan være en viktig lærdom for flere jenter der ute. 

Du MÅ ikke la deg behandle som dritt altså. Om du føler at du strekker deg for langt mht dine verdier og dine følelser så er det på tide å si ifra. Om den andre parten ikke er villig til å komme deg imøte så er han eller hun ikke riktig for deg, og bør du komme deg ut av det. Jo raskere jo bedre. Husk at alt i livet er ditt eget valg. 

Du kjenner det som regel på magefølelsen. Noe inni deg sier at dette, dette er ikke bra. Og slik var det også for meg. 

Når du kjenner den følelsen så er det like greit å bare si stopp. 

Resten må dere bare se på TV2 Livsstil på mandag. 

Jeg....jeg gruer meg :P



Klemmer herfra.

Foto: TV2
 

Makroner for voksne



Det er ingen hemmelighet at jeg elsker makroner. Jeg baker disse søte små kakene hver eneste uke. Altså, vi alle vet at veien til mannens hjerte går gjennom magen og om jeg noen gang skal ende opp med en mann og slippe å forbli evig singel så må jeg trå til mer på bakefronten. 

Derfor testet jeg ut noen voksne makroner forrige uke. 

Voksne makroner betyr at det er alkohol i fyllet. Og nei, du blir ikke full av å spise dette og du kan garantert sette deg bak rattet etter du har spist noen. For alkoholen i fyllet blir borte når du koker opp likøren eller konjakken. 

Lag først makronskallene.

Les også: Årets farge til makroner

FRANSKE MAKRONER ca 35 stk

  • 170 g melis
  • 130 g malte mandler eller mandelmel
  • 100 g eggehvite (ca 3 egg)
  • 80 g sukker

Stekes på 150 grader i 12 minutter.

Miks skåldede mandler i foodprosessor til fint mandelmel, eller kjøp ferdig mandelmel. Bland dette med melisen. Pisk eggehviter og sukker stivt til skinnende og glatt konsistens.

Vend i mandelmelet og melis. Sprøyt ut makroner på bakepapir eller makronpapir. Tørk dem i minst 30 minutter før de stekes. 

Stekes på 140 grader i 9-10  minutter.





FYLL:

  • 2 egg
  • 100 g melis
  • 200 g sjokolade
  • 100 g smør
  • 1/2-1 dl av din favorittdrikk ( likør, konjakk eller lignende)

Smelt smør i en kjele og ha i finhakket sjokolade slik at dette smelter. Pisk egg og melis til stiv eggedosis. Kok opp likøren eller konjakken og hell dette i sjokoladeblandingen. Avkjøl så kremen. Gjerne over natten på kjøkkenbenken om du vil ha perfekt konsistens.

Se hvordan marengs ser ut før og etter sammenblanding av melet og sprøytingen OG etter steking i dette innlegget ( lilla farge alltid vanskelig)

Jeg fryser alltid mine makroner på papiret. Jeg legger hele ark ned i frysen. Makronene blir mer saftige og seige etter en tur i frys eller kjøleskap. I dette innlegget finner du mange spørsmål dere har stilt angående franske makroner. Om arkene jeg bruker, mandelmel, makroneskene og tippene osv. 

Om du leser linkene jeg har lagt ved er du godt rustet til å lage disse søtsakene. 







 

 

God YOGA morgen!

Inneholder omtale av sponset produkt

Hei fininger.

For første gang på lenge var det deilig å stå opp. Det var deilig å logge seg på bloggen og det var deilig å kunne godkjenne kun positive og hyggelige kommentarer. 

Det er ingen hemmelighet at noen av kommentarene jeg har fått i det siste har truffet meg hardt. Det har vært noen vanskelige uker. Jeg har tvilt på meg selv, jeg har vurdert om jeg er en god nok mor, om jeg ikke er pen nok til å blogge, flink nok med klær. Ja, dere vil ikke tro alle tankene som har svirret rundt i hodet mitt. 

Det meste kom etter: Hvorfor er du så stygg på tv, Anne Brith?

I går satt jeg store deler av dagen og lurte på om jeg var en dårlig mor som ga mine barn havregryn til frokost? Kommentarfeltet på innlegget: Frokost til kr. 2.- synes jeg ikke er noe hyggelig. Det er noen kommentarer der på meg som mamma som jeg kanskje burde slettet. Ikke fordi jeg ikke tåler det, men fordi venner av mine barn og mine barn kan lese dem. Små barn skal ikke gå rundt å tvile på om de utvikler seg bra. 

Men jeg har forsonet meg med at jeg faktisk må venne meg til dette. Det er ikke kritikk jeg ikke "tåler", men det er den underliggende fordommen. Den som du merker at allerede er der, før noen faktisk har blitt kjent med meg. Mennesker jeg ikke kjenner som er ute etter å "ta" meg, uansett hva jeg skirver, spiser, har på meg eller gjør. 

Så var jeg hos frisøren min i går da. Toofan. På Hairport Metro. Han har stelt håret mitt helt siden i fjor sommer. Og fra første dag visste jeg at han kunne sine saker. Ikke bare med hår, vi prater om alt mulig. Og i går fortalte han meg at en av hans kompiser har en helt vill stor instagramprofil og får så vanvittig mye dritt slengt mot seg. Men han bare ler. Så jeg kan nok helt sikkert bli bedre på å ikke bry meg. Rett og slett. Men det er vanskelig. 

Det var derfor jeg sa ja til å dra ut med Lene Alexandra i går. Hun ringte meg mens jeg satt hos frisøren og sa vi måtte gå ut og riste av oss litt. VI var begge inviterte til God kveld Norge sin førpremiere av "Skjønnheten og udyret", men jeg hadde sagt nei fordi jeg ikke fikk barnevakt. Men da jeg ringte eksen så var jo han blid og happy som alltid så han tok det ansvaret. 

Jeg møtte jo vanvittig mange kjente fjes. Dere kan nok fremdeles titte på mystory på snapchat: annebrith.no og se noe. Jeg stilte også opp i en quiz med Kristin Gjelsvik "styleconnection" og tapte den haha. Jeg holdt seriøst på å le meg i hjel av det konkurranseinnstinktet hennes. Trodde jeg var opptatt av å vinne haha. Men vi lo mye og hun vant en imaginær tiara. Gratulerer fine Kristin. 

Jeg fikk mange komplimenter for både Bloggerne og hvordan jeg ser ut om dagen. Og det er jo veldig rørende når jeg faktisk går rundt til tider og tror at jeg er så stygg. Det blir litt sånn skjønner dere, når 25 mennesker forteller deg hver dag hvor stygg du er. Så blir man påvirket. MEN selv om jeg tenkte jeg skulle stenge muligheten for å sende meg snap og stenge kommentarfeltet så har jeg bestemt meg for å la det være åpent. Jeg trenger å snakke med dere. Jeg trenger den fine dialogen vi har hatt i alle disse årene. Jeg har så mange der ute jeg rett og slett har blitt glad i. Og dere betyr alt. 

Så det som har hjulpet meg de siste dagene eller mulig den siste uken det er yoga. Jeg står opp, tar på meg klær fra Run&Relax, føler meg fresh og fin og gjør noen lette øvelser. Jeg bruker ca 30-45 minutter på dette. Etter det er jeg helt klar for å møte eventuelle utfordringer. 

Jeg har fått mange spørsmål den siste uken om hvor jeg kjøper klær, utstyr hjemme på kjøkkenet og ingredienser. Jeg har bestemt meg for å bli mye flinkere til å skrive om dette på bloggen. Jeg har fått meg en egen fotograf som skal henge med meg litt fremover. Hun er superfin og heter Anette Eilertsen. Så det vil skje en del ting her. 

Men jeg kjenner det var deilig å ta seg en fridag. Jeg trengte det. Og jeg trenger å våkne opp og gjøre min yoga greie, gå turer, lage middager med barna. Og så gleder jeg meg faktisk til å bli forelsket igjen. Tro det eller ei. 

Akkurat nå er jeg faktisk litt forelsket. Jeg må ærlig innrømme det. Men det jeg er forelsket i er middagene våre. Vi har begynt med Godtlevert! Å for en hverdag vi har fått. Jeg skal skrive mer om det etterhvert. Og JA, selvsagt er det litt dyrere enn det vi streber etter å oppnå mht utgifter hver uke, men så langt ser det ikke så ille ut. Dette er første uken og sålangt har jeg havnet på 1150.- og dette er inkludert matkassen

Men nå baker jo jeg brød selv, og plukker bringebær hos eksen eller i skråningen her nedenfor. Så har masse GRATIS bær i fryseren for de som lurer ;) 

Jeg har fremdeles ikke begynt å date noen for dere som lurer. Jeg er livredd og vil ikke bli såret, men hvem vet om en stund :) Det er jo en jeg tenker litt mer på om dagen, men tiden strekker ikke til nå pga jobb og barn. Sånn da vet dere det!

God fredag kjære dere og takk for alle fine meldinger på snap. Det gleder mitt ❤

 









 

Frokost til kr. 2.-


Vi strammer inn på matbudsjettet der vi kan. En stor kostnad kan være frokosten. Det kan være lurt, om du er opptatt av kostnader da, å tenke på hva barna faktisk spiser til frokost. Hos oss har alltid en god start på dagen vært => Havregryn. 

Noen spiser den kokt, andre med melk og rosiner. Min favoritt er helt enkelt med litt bær. Men jeg MÅ koke den :P 

Mange sier: Jeg liker ikke havregryn eller havregrynsgrøt. Men jeg mener at det faktisk sitter mellom ørene. Her i huset har vi en regel om at vi skal smake på ting helst 10 ganger. Etter 10. gang så liker man som regel det som spises. Og alle her hjemme spiser havregrynsgrøt. 

En porsjon for meg er rett og slett bare 1 dl havregryn med 2 dl vann. Liker du den med melk så bytter du bare ut mengden. 

4 porsjoner

  • 200 g havregryn
  • 5 dl vann
  • 5 dl melk
  • bær, eple, kanel eller litt sukker til topping

Ha havregryn, melk og vann i en kjele. Om du liker grøten din litt "spiss" så ta gjerne litt havsalt i. Kok dette opp og lag topping mens grøten småkoker. 

Fordel grøten i skåler og ha på ønsket topping :) 

Om du bruker melk blir grøten selvsagt noe dyrere enn om du kun bruker vann.

God og billig frokost!

Mange av dere spør hvor jeg har kjøpt ting. På disse bildene er skålene fra Feel og fatene fra Riviera Maison

Ønsker dere en nydelig onsdag.

Klemmer herfra ♡











 

Når skal barn holdes hjemme?


Egentlig tror jeg at vi alle sammen vet når barna våre IKKE skal sendes på skole og i barnehage. Det er ikke det dette dreier seg om. Vi vet alle når vi kjenner på den ekle magefølelsen av å sende et sykt barn avgårde. 

Hvorfor gjør vi det da hele tiden? 

Altså, hvorfor kan vi bare ikke holde barna hjemme når vi føler at det trengs?

Selv om jeg har 4 barn så synes jeg det fremdeles er vanskelig å si til mine barn at det er greit at de er hjemme. Hvorfor jeg synes det er vanskelig? Det er fordi jeg vet at de kommer til å gå glipp av viktig lærdom. Og så kan det hende at de føler seg bedre utover dagen og på den måten unngår en dag borte fra skolen. 

Jeg synes det er vanskelig å vite hvor den grensen går. Fordi barn er så forskjellige. Det ene barnet tåler mye mer enn det andre. Noen lærere og trenere vi har møtt på opp gjennom årene sier at det er de som skal ta avgjørelsen om barna er syk nok til å være hjemme, på skolen eller på trening. Derfor har jeg også vært den mammaen som sender en halvslapp unge avgårde. 

Hva er fasiten? 

Når skal barn holdes hjemme?

Her hjemme har vi hatt en regel som sier at når barna selv føler at de ikke klarer å dra på skolen så skal de være hjemme. Men noen ganger så har barna også prøvd å dra og så kommet hjem igjen. Da har man jo den verste samvittigheten som mamma. For ingen har jo lyst til å være den moren som sender syke barn på skolen. 

Minstemann er hjemme i dag. Han merker du det på. Han ligger bare helt stille i senga mi. Akkurat nå ligger han rett ved meg og sier ingenting. Han har ikke feber eller noe. Han sier bare selv at han er fryktelig sliten. Og da blir det en dag hjemme. Eller to. For her hjemme har vi alltid hatt det slik at vi prøver å være helt friske før vi drar avgårde igjen. Særlig med hensyn til feber og oppkast er det regelen skolene også håndhever. 

Men det er faktisk ikke alle voksne som alltid har mulighet til å være hjemme med syke barn. Bare det i seg selv er jo vilt. Jeg vet om mange alenemødre som sliter veldig på grunn av dette. Da er det jo barna som taper. Alle burde ha muligheten til å være hjemme med sine syke barn. 

Men hvor ligger den grensen hvor man sier klart og tydelig at nå, nå skal barnet være hjemme fra skolen eller barnehagen? 

Det er akkurat det som er så vanskelig. Det er forskjellig fra barn til barn. At man skal ha en standard på dette blir faktisk helt umulig. Den ene familien setter barnas velvære høyere enn den andre familien. Noen foreldre har jobber som gjør at de prioriterer barna på en annen måte enn andre. Noen voksne er "hardere" og mener at barn må prøve seg på skolen og heller reise hjem, mens noen er mer forsiktige og holder barna hjemme fordi de ikke vil smitte andre. 

En fin regel er uansett: Feber og oppkast. Da blir man hjemme. 

Her har vi også en regel at om barna sier selv at de er dårlige, så skal de få være hjemme. Men da er det ingen trening heller, samt minimalt med lek og moro. Som regel skal de holde senga og så skal de ikke se mye på Ipader eller tv. De kan lese bøker, slappe av og nyte litt tid sammen med mamma. 

Som regel er det alternativet veldig kjedelig og er de ikke 100% syke så velger de alltid å kle på seg og dra på skolen. 

Men i dag og i morgen, blir nok Christian hjemme. Han ligger fremdeles tett inntil meg her nå og nyter stillheten. 

Håper dere får en strålende dag!

Klemmer fra oss.


 

Reserve igjen



Tårer renner nedover et kinn. Et altfor ungt barnekinn. Skuffelsen i øynene er det umulig å skjule. Hodet henger ned. 

En altfor liten, tynn kropp har igjen fått den aller verste beskjeden: 

Reserve igjen. 

Ikke god nok. 

Tusen tanker i et lite barnehode. 

Nådde ikke opp denne gangen heller. Bare de aller beste ble plukket ut. All treningen virker forgjeves. Dystre tanker om ikke å være bra nok. Den altfor harde sannheten. Det er vondt og trist. 

Veien hjem fra treningen blir lang. Hva gjorde jeg galt? Hvorfor er jeg ikke god nok? Hva må jeg trene mer på? Tårene kommer igjen. Og igjen. 

Hun sparker alle steiner på veien. Den ene hardere enn den andre. Kanskje sinnet legger seg til hun er hjemme? Ja, for hun er sint nå. Forbannet. Men mest trist og lei seg. Så mye jobb, så mye trening og så kom beskjeden: Du er ikke god nok. 

Reserve igjen.

Jeg står maktesløs og ser på. Uansett hva jeg som mamma sier så vil det ikke hjelpe. Alt jeg kan gjøre er å åpne armene mine for en klem nå det trengs. Det svir langt inn i hjerterota. Inni meg gråter jeg også. 

Jeg som voksen, skjønner så altfor godt at det kun er de beste som blir plukket ut, men det betyr ikke at det ikke er tøft for de som ikke når opp. Samfunnet er slik at kun de beste skal med. Men hva om vi hele tiden kun gjør de beste bedre? Enn om vi lot reservene få ekstra trening, eller mer spilletid? Hva ville skje da?

De beste blir bedre fordi de får være med på flere treninger. De rykker opp og spiller med de eldre. De får tilbudene "reservene" ikke får. Så forskjellen mellom de beste og de dårligste blir enda større. Vi er med på å skape de forskjellene. Hva om vi en uke kun hadde fokus på de dårligste? Vi som er trenere i barneidretten. Hva om vi bestemte oss for at denne uken skal kun de dårligste få komplimenter og de dårligste skal få alle tilbud de beste alltid får? Hva tror dere ville skjedd da? 

Det handler om å se potensialet i alle og rose alle. Ikke bare de beste! Vi må ikke glemme reservene. 

Hjertesukk fra en mamma. 

Hun gråter fremdeles. 

Bagen er ekstra tung. Hun slenger den i gangen og orker ikke tenke på å rydde noe opp. Alt virker så meningsløst. Så urettferdig. Hadde jeg bare fått en sjanse, tenker hun. Bare en sjanse. 

Men det skjedde ikke. Ikke denne gangen heller. 

Hun skal sitte på sidelinjen og se på. Heie på. Være glad. Være en lagspiller. 

Det føles meningsløst. 

Reserve igjen. 

Takk for at du leste!

Bildet er kun et illustrasjonsbilde. Denne saken gjelder ikke Annika. Men som mamma til flere barn i forskjellige idretter møter jeg på denne problemstillingen så altfor ofte. Jeg har vært mor til den beste på laget og jeg har vært mor til den dårligste på laget. Og jeg ser, så altfor ofte at det kun er de beste som trekkes frem og heies på. De beste BLIR bedre og reservene, de som mulig hadde trengt oppmuntringen, heiaropene og rosen, de blir igjen og igjen ikke prioritert. Jeg vet at det er den harde realiteten men innimellom gjør det vondt å stå og se på! Så i dag heier jeg litt ekstra på alle de som er evig nummer to eller alltid reserver. Dere fortjener å bli sett!

Foto: Geir Hartmann

 

 

Jeg hater å gå på date!



God søndags morgen fine folk! Jeg har sovet helt til nå jeg. Guri, det var veldig deilig. Nå er barna inne på kjøkkenet og romsterer og lager frokost. Mens jeg surfer litt på nett.

Det første jeg sjekker hver morgen er Nettavisen. Og i dag bør du få meg deg denne artikkelen: Slik dater du en kvinne! Boken det blir referer til MÅ jeg bare ha altså og helt nederst i artikkelen er det en spørreundersøkelse. Haha. Et av alternativene er: Jeg hater å gå på date. Den måtte jo jeg velge da og ser at jeg ikke er så veldig unormal.

Mange hater tydeligvis å gå på date. Hvorfor gjør vi det?

For min del blir det så påtatt. Jeg får helt angst om jeg skal sitte med en kaffe og se rett inn i øynene på en mann jeg ikke kjenner. Får totalt noia av bare tanken. 

Så ofte foreslår jeg en gåtur. Da slipper jeg i alle fall å stirre rett inn i øynene på en person. I fjor høst gikk jeg på en slik gåtur langs Glomma med en utrolig kjekk svenske. Han hadde hunden sin med seg og bare det gjorde at stemningen ble veldig fin og avslappet. 

En første date er jo også veldig viktig. Det er jo sånn at førsteinntrykket er noe av det viktigste du gjør. Jeg husker at jeg og Thomas bestemte oss for å bade i Glomma på første date. Herregud, helt seriøst om det hadde blitt filmet hadde det vært tidenes mest morsomme filmopptak. Synd at ikke Tv2 lusket i buskene da for det var utrolig morsomt. Men på noen dater så klaffer ting, så viser det seg jo etterhvert at man kanskje ikke passer sammen allikevel. 

Men en sånn første date er stressende. Jeg merker at jeg vegrer meg for å ta det steget. Også fordi jeg har lite tid, jobben tar mye av meg akkurat nå og så er det slik at jeg ofte vil bruke litt tid på å bli kjent. Jeg orker ikke fly på 10 kaffedater i uka. 

Jeg vet at det er mange som holder på slik og det blir bare slitsomt. 

Så derfor har jeg ikke datet mye i 2017. 

Det står ikke på tilbudene. Det er mange flotte menn som vil ha meg med ut. Men jeg hater å gå på date. Særlig den første. 

Har jeg utviklet noe som heter dateangst kanskje? Haha ikke vet jeg. Jeg må liksom kjenne det i magen at jeg virkelig har lyst til å møte en mann. Du vet når du våkner om morgenen og han er det første du tenker på. Da vet jeg at det er den personen jeg har lyst til å treffe. 

Mulig jeg er litt sær og kanskje noe "skadet" men det betyr ikke at jeg har mistet troen. For jeg vet jo at jeg kommer til å treffe en fin fyr en vakker dag. Og det morsomme er jo at selv om jeg har over 100 matcher på Tinder så trenger man jo faktisk bare en. Så sjansen er jo ufattelig stor faktisk. For at jeg kommer til å treffe en som er perfekt for meg. 

Jeg må bare først tørre å gå på den aller første daten. Og akkurat nå....så hater jeg det :P 

Solboller



I går bakte Linda og jeg de beste bollene noensinne! Gjærbakst, eller bolledeig da, med kanel, sukker, smør og vaniljekrem. Altså, det blir ikke bedre. Jeg var litt skeptisk først, for Linda mente hun lagde deigen litt for tykk. Eller det blir mer riktig å si at oppskriften på deigen gir en litt for tykk deig. Det fant Linda og jeg fort ut. MEN Linda løste det nokså bra. Litt youghurt i deigen og vips, ble den smidig og fin :P

Dette er en nokså stor deig men igjen: Kan det noen gang bli for mye gjærbakst? :P

Du bør starte med å lage vaniljekremen. Det var en ny oppskrift vi testet ut og denne gangen må jeg si at matprat.no skuffet bigtime. Men heldigvis klarte jeg og Linda å improvisere og få til en bra vanlijekrem på egen hånd. 

Her er oppskriften vår.

VANILJEKREM

  • 8 eggeplommer
  • 1 dl sukker
  • 1 vaniljestang eller 2 ts vaniljesukker
  • 6 dl melk 
  • 3 ss maizena

Bland alle ingrediensene i en kjele og sett på middels varme. Rør godt til alt tykner og koker. 

Ta da kjelen av varmen og avkjøl det hele. Ha kremen i en sprøytepose. 

Lag bolledeigen.

SOLBOLLER

  • 1400 g hvetemel
  • 200 g sukker
  • 2 ts kardemomme
  • 1 ts havsalt
  • 2 pk fersk gjær
  • 9 dl melk
  • 170 g smør

FYLL

  • smør
  • sukker
  • kanel

Ha det tørre i en bolle. Smelt smør og ha i melken. Bland den ferske gjæra i melken eller smuldre den i det tørre.

Hell over væsken og elt det hele sammen til en fin og smidig deig. 

La deigen heve i 45 minutter. Legg gjerne plastfolie over slik at deigen får jobbet seg fin og stor. 

Del deigen i to og kjevle ut en stor firkantet leiv. Smør på smør, strø på sukker og kanel og rull den opp. Del opp og legg snurrer på platen. 

La disse heve og fyll dem rett før de skal i ovnen med vaniljekrem. 

Stek solbollene på 225 grader varmluft, midt i ovnen i 12-15 minutter. 

GLASUR

  • Melis
  • sitronsaft

Bland sitronsaft og melis til en tykk og fin masse og sprøyt ut melis med en sprøytepose på bollene. NAM!

Mange som spør hvorfor jeg aldri bruker vann og melis. NO NO NO. Vann og melis er IKKE en bra kombo på boller og annen gjærbakst. Det smaker altfor søtt og med sitron får du ikke bare en bedre smak men konsistensen på glasuren blir perfekt. 

Gode klemmer herfra. 












 

Triste nyheter: Fotballskoene på hylla



Det har vært tungt å se på som mamma. Hjerteskjærende er vel slik jeg kan beskrive det jeg har følt som mamma. 

2017 begynte helt motsatt enn det 2016 endte for en av gutta her hjemme. 

Det var så god stemning her rett før jul. Gutta hadde klart å komme seg opp i 1. divisjon. Han var supergira og fotball var livet. Alt dreide seg om å trene og jeg som mor ble igjen bekymret for at fotballen skulle gå utover skolen og leksene. 

Hva om han brukte så mye tid på idretten han elsket og på den måten ikke fikk de gode karakterene han egentlig burde jaktet?

Så ble det stopp.

En dag klarte han ikke mer. 

Han klaget litt på at han hadde vondt i bena. Og etter noen uker uten trening dro vi til legen. Påbegynnende betennelse i begge akillesene. Ingen trening. På lang, lang tid. 

Litt styrke, ja, men ikke den samme treningen som alle andre. Ikke være med laget, dele historier i garderoben. 

Som mamma ble jeg nok mer lei meg enn det han så ut til å være. 

Hva skal han gjøre nå? Vil han falle utenfor? Må han legge fotballskoa på hylla for godt?

Det reiv mer i mammahjertet enn noensinne. Jeg var skikkelig lei meg på hans vegne. Jeg så jo skuffelsen i øynene hans. Dette var ikke hans valg. Han ville ikke slutte å spille fotball. Men han klarte ikke. Han måtte holde seg i ro. Vi prøvde først ro i bare noen uker, men det fungerte veldig dårlig. Dager ble til uker, uker til måneder. 

Hva nå?

Jeg har grublet på kveldene, vært bekymret og vurdert alternative løsninger. 

Han selv, har tatt det med knusende ro. Det har blitt mer tid til lekser. Mulig det har vært måneder nå med altfor mye spilling, men han har vært helt klar fra første dag at han skulle tilbake på banen. 

Jeg har hatt mine tvil, men tankene har jeg holdt for meg selv. 

Den verste skuffelsen man som mor kan oppleve er jo når barna kjenner på skuffelse. Det blir liksom en dobbelt dose for oss. Jeg har kjent det langt inni hjerterota, men har samtidig måtte holde maska. Han var jo hele tiden så klar på at dette skulle han klare. 

Så søndag denne uka var det første skikkelige trening. Jeg var så spent. Hvordan ville det gå?

Han kom hjem, sa ikke noe. Bare kastet bagen i gangen slik han alltid gjør. 

Skulle jeg tørre å spørre? 

Jeg lot han få litt tid. Han gikk nemlig rett inn på rommet. Ville han være alene? Var han i godt eller dårlig humør?

Han kom ut i stua og jeg spurte med nervøs stemme:

Hvordan gikk det på treningen? Hadde du vondt?

Han så på meg med det mest normale blikket i verden og sa: Du, det gikk helt strålende. Kamp på søndag. 

Og i dag da jeg fikk se at han var en av de som var satt opp på laget og som skulle spille fra start rant det en liten tåre nedover kinnet. Han helt uvitende over hva som har avspilt seg i mitt hode de siste månedene. Jeg, glad for at alt nå er slik vi håpet det skulle bli. 

Jeg har aldri vært så glad for å se skitne fotballsko i gangen som i dag!

Les også: Det gjør så vondt. En historie når barnet ditt kommer hjem og sier han er den dårligste. Hva gjør du som mamma da?

 

 

That Friday feeling!



Fineste fredagen på lenge! Denne dagen har jeg gledet meg veldig til, og at den startet så bra som den gjorde, gjør meg bare enda mer glad. 

Natten ble altfor kort. Jeg bruker å legge meg rundt klokken ti, men i går kveld satt jeg nesten til klokken tolv for å få ferdig et prosjekt jeg jobber med. Det var langtfra planlagt, for da klokka var ti så var jeg veldig klar for sengen. Men så kom jeg på at jeg hadde glemt å levere inn noe så da måtte jeg ut av senga og sette meg bak skrivebordet her på soverommet. 

I går kveld hadde jeg et kurs i franske makroner sammen med Nettavisen. Må bare si takk for en veldig hyggelig kveld til alle som kom på Mathallen i går. Det var kjekt å være med dere!

Jeg fikk testet ut noen nye produkter som jeg skal fortelle dere om senere i dag. 

Men først skal jeg fortelle dere hvorfor jeg er så glad:

Det raser inn med fine tilbakemeldinger fra dere på noen av ukens blogginnlegg. Jeg har tydeligvis rørt noe ved mange den siste uken og det varmer å få meldinger hvor dere beskriver livet deres før og etter en forandring. At dere blir motivert av at jeg har jobbet meg oppover. ( Innlegget: Min første million ) Ja, for la oss være ærlige, hvis jeg klarer det, alene med 4 barn, så klarer alle andre det også. Det gjelder å bestemme seg. 

Å få tilbakemeldinger slik som dere har sendt meg denne uken, gjør meg skikkelig rørt. Jeg får ikke svart dere alle. Særlig ikke dere som sender meldinger på snap. Jeg prøver, men noen ganger forsvinner meldingene før jeg får svart. Hvis du virkelig ønsker et svar fra meg anbefaler jeg deg å sende meg en melding via min facebookside.

Jeg har denne uken også grått mye. Jeg skal være såpass ærlig med dere. Det er tungt til tider å være alene. Legge seg om kvelden og tenke på om du har gjort de riktige valgene. Ingen som du kan holde rundt, eller som du kan spørre om råd. Ingen som står opp og hjelper til om jeg er sliten. Det er bare meg. Det er sårt til tider og noen dager føler jeg meg mislykket. Men det er det som kalles livet. Livet ER tungt til tider. Og når det da er på sitt verste så bruker jeg å tenke på at etter regn kommer solskinn. Ingenting varer evig og man må finne en styrke i seg selv for å komme gjennom slike dager. DET er noe jeg har blitt veldig flink til. Men tro meg, jeg gråter jeg også. 

Jeg har jo etter jeg var innlagt på sykehuset vært litt redusert. Jeg har ikke klart å henge med de daglige gjøremålene slik jeg burde. De som har fått merke dette mest er jo barna. Jeg har gått og vært litt irritabel og sur. Jeg har mulig vært strengere enn jeg har brukt å være og dette merker jo barna med en gang. Så i går kveld da jeg kom hjem fra jobb, samlet vi oss i senga mi og jeg ba dem om unnskyldning. Særlig Annika. Jeg sa jeg var oppriktig lei meg for at jeg hadde vært så streng. Og at jeg elsker dem over alt på denne jord. 

Så ble vi venner igjen, hele gjengen!

Derfor våknet jeg med et stort smil i dag. 

Klar for å bake 3-400 franske makroner :P 

That Friday feeling!

Solen skinner, Linda og Emma kommer hit, det er fredag, fine meldinger strømmer inn på mobilen og jeg har kjøpt meg selv en gave. 

Loveit!

Ønsker dere en nydelig fredag.

Gode klemmer!

PS. Kommer flere innlegg her i dag så stikk innom senere. Åpner også kommentarfeltet på dette innlegget for jeg har et spørsmål til deg: Hvilken oppskrift savner du her på bloggen? 



 

 

Dette skal jeg se på i kveld!



I går fikk jeg en sniktitt på snapchat fra flere som gjestet Stian Blipp show. Det var virkelig god stemning i Bergen og jeg må si jeg gleder meg til å se dette showet i kveld. 

Stian Blipp er en del av "anti-familien" og derfor setter både jeg og de eldste barna oss ned i kveld foran skjermen. Bloggerne ser jeg etterpå. I kveld er det Stian som gjelder. Anti er managementet til flere profiler i Norge og når en skal gjøre noe nytt så heier vi andre. 

Jeg var så heldig at jeg ble invitert hjem til Stian rett før jul. Sammen med alle i "familien" koste vi oss med god mat og quiz. 

Les innlegget: Stian Blipp fortalte meg noe jeg helt hadde glemt. 

Nå skal Stian faktisk ha sitt helt eget show og jeg gleder meg til å se det. Torsdager er dager hvor det passer perfekt å sette på tv og kose seg litt ekstra. 

Atle Antonsen er hovedgjest i første program og SKAM-stjernen Thomas Hayes kommer. Samtidig som vi skal huse kjent og kjære ansikt i hvert program, så ønsker vi også å gi et scenelys til nye spennende mennesker som folk kanskje ikke har fått øyenen opp for enda. Det være seg menn og kvinner med unike historier, inspirerende vesen eller en viktig rolle som ikke får så mye heder som vedkommende fortjener. Til premieren har jeg invitert Grandma-DJ, en dame på 76 år som satser på en karriere i Norge som DJ. 

De som så på i går kveld sier at Stian virkelig rocket og at seerne i kveld bare må glede seg. OG det gjør vi :)

Visste du at Stian faktisk er nominert til årets musikalartist? For rollen han hadde i Singing in the rain? Det er så gøy.

Stian: Gratulerer med showet, vi gleder oss masse til å se deg på tv i kveld. 

 

 

Årets farge: Tangerine

Annonselenker

Har du ikke kjøpt deg denne fargen så bør du gjøre det nå! Dette er årets fineste farge. 

Når du ser på tuben så ser den ikke så veldig smashing ut men fargen blir helt nydelig i kremer, på makroner og i fondant. 

Tangerine (annonselenke)

Elsker navnet. 

Nei, den er ikke oransje og nei den er heller ikke aprikos. Mulig litt laksefarget, nei jeg blir ikke enig med meg selv. 

Fargene jeg bruker heter Progel (annonselenke) Og er nok dobbelt så drøye som Wilton sine. De er i en tube, noe som gjør at det ikke blir noe gris og så holder de seg utrolig bra. 

Uansett, du bør ha denne fargen i hus nå som våren er på vei.

Håper du, uansett hvor du er, har en nydelig dag!

Gode klemmer!

Følg meg gjerne på Snap: annebrith.no

Forresten trenger du oppskrift på franske makroner. Du finner mine aller beste oppskrifter via denne linken. 




 

Hold kjeft og bak!



Jeg har sagt det før og sier det igjen. Jeg vet at det provoserer utrolig mange mennesker men det er sannheten. 

Jeg skriver ikke for å please leserne.

Jeg skriver det som engasjerer meg. Det som jeg selv er opptatt av. Jeg skriver her på bloggen ut fra hjertet mitt. Tanker, følelser og meninger. 

Det er nå nesten 7 år siden jeg startet å blogge. Da var dette en ren bakeblogg. Men jeg var ikke fornøyd med det. Jeg følte at jeg ville noe annet. Jeg ville si mer. Dele mine tanker om andre ting enn kun baking. 

Det er slik jeg er som person. 

Helt siden den dagen jeg snudde bloggen min har jeg følt at dette var riktig. JEG har følt at det var rett for meg. Kanskje ikke for deg. Men nå blogger jeg jo ikke for deg heller. 

Hvis jeg skulle blogget og skrevet for å please deg som leser her så ville det til slutt ikke vært mye futt i denne bloggen. 

Jeg har ukentlige samtaler med mitt management og Nettavisen om veien jeg går. VI er alle enige om at dette er slik det bør være. Så selv om du mener at jeg skal holde kjeft og holde meg til bakingen så kommer jeg ikke til å gjøre det. 

Beklager. 

Du blir forbannet på meg når jeg forteller deg at jeg ikke blogger for å glede deg. Du mener at det er du som gir meg inntekten ved å gi meg et klikk her på bloggen. Vet du hva? Vi bloggere lever av så uendelig mye mer enn klikk. 

Jeg har bakekurs, onlinekurs, jeg holder foredrag, jeg er på shoppingeventer og jeg lager tv. Alt dette er inntektskilder utenom bloggen min. Og skulle bloggen dødd ut, noe som ikke ser ut til å skje med det første, så har jeg en utdannelse jeg kan falle tilbake på. 

Men akkurat nå liker jeg å dele mine tanker om livet. 

Jeg liker å være annerledes. 

Jeg tror det er viktig at barn og unge ser at det er greit å stå opp for sine meninger. Jeg er en sterk og uavhengig kvinne. Jeg er alenemor til 4 barn. Jeg tjener mine penger selv og uansett hva du mener så har jeg bestemt meg for å nå mine mål. 

Jeg tenker ofte når jeg får slike kommentarer at det er akkurat dere som roper som verst som burde holdt kjeft og holdt dere til baking. Å bake kan være terapi for sjelen. Og med en hobby som baking så blir man for opptatt til å spre dritt mot andre. Så finn dere gjerne en hobby. 

Du MÅ ikke følge meg. Du MÅ ikke trykke deg inn her på bloggen om du misliker det jeg gjør. Husk på om du bare var her på bloggen for å bake så finner du alle oppskriftene her enda. De er nå lagt inn i helt nydelige kategorier rett over her.

Bakingen er her fremdeles. Og som regel er det 1 til 2 bakeinnlegg hver dag. 

Beklager om jeg skuffer deg, men om du blir så forferdelig opprørt over meg så ta deg en Anne Brith-pause. Logg av. Lev. Smil og vær glad. Jeg tvinger ingen til å følge meg. 

Jeg har ingen plikt overfor deg som følger meg. Ingen plikt til å please deg. Det er hardt å høre det jeg vet. 

Men den dagen jeg blogger for å please andre er den dagen bloggen legges ned. Det er sagt før og det står jeg i. Nå sterkere enn noensinne. 

Ha en nydelig dag!

PS. Jeg glemte å slå av kommentarer på innlegget mitt å går hvor jeg viste hvordan min Tinderprofil så ut. MAKAN til tilbakemeldinger og hets altså. For det første så ser jeg ikke på meg selv som en prostituert, jeg er heller ikke veldig dum da min IQ faktisk er 129 og jeg har ingen grunn til å skjemmes eller gremmes. Jeg vet at mange mennesker i dag mener at man skal holde kjeft om at man dater, men barn får ikke varige men av å vite at mamma chatter med menn. 

La oss feire kvinnedagen med en kake!



La oss feire kvinnedagen med å trekke oss tilbake til kjøkkenet "hvor vi hører hjemme" og bake en kake. 

For egentlig så har vi ikke kommet noe fuckings sted. 

Verdens mektigste mann grabber kvinner "by the pussy" og verden godtar det. 

Politiker sjenket mindreårig jente og hadde sex med henne, og sitter fortsatt i sentral posisjon. Han håper at sexskandalen ikke blir brukt mot han. Og herregud, for all del, det må vi jo glemme. Han må jo få fortsette livet sitt som før.  

Andrea ble gjengvoldtatt men gjerningsmennene går fri. 

Menn slår konene sine inn på krisesenter og anmeldelser blir henlagt i fleng. 

Kvinner blir drept i Norge av eksene sine. 

Altså jeg kan ramse opp mange rystende saker. Saker som gjør meg som kvinne kvalm og uvel. 

Sannheten er at vi har faen ikke kommet noen vei. Vi er på vei tilbake. Alt hva våre mødre har kjempet for virker til tider å være forgjeves. Hva skjer med verden? Jeg gremmes når jeg tenker på at datteren min antageligvis skal måtte kjempe for å få den samme lønnen som hennes mannlige kollegaer får. 

Jenter må suge seg inn på russebusser eller ligge seg til status. 

I år synger gutterussen i Bergen: «Si meg hvor mye må jeg betale for å få no? fitte her» og «Er du 13, er du med. Når du suger, så gå ned» De synger til og med: Jo nærmere 0, jo trangere hull. 

Jeg er i sjokk. 

Dette er verden vi lever i. 

En verden hvor menn dominerer, voldtar, misbruker, er voldelige og aggressive. Og vi kvinner, vi kan ikke gjøre annet enn å være statister. 

La oss feire kvinnedagen, med kake folkens. 

Jeg gremmes!

LIK & DEL om du også gremmes!

Dette skrev jeg på profilen min på Tinder:




Altså, det er ikke så lett å lage seg en profil på en datingside. Jeg burde jo ikke ha noe problemer med det jeg som lever av å fronte på meg nett, men det var vanskeligere enn jeg trodde. 

For det første så skal du velge 6 bilder av deg selv. For meg var det viktig at det ble bilder som er tatt det siste året og som faktisk viser hvordan jeg ser ut som person. Det vil si hele meg. 

Mange av dere har jo lest innlegget: Ikke be daten hjem på kaffe

Jeg vil at om jeg skal treffe noen så skal de ha et godt bilde av meg før de møter meg. Så derfor ble det disse bildene:











Med disse bildene tenker jeg at en fremtidig kjæreste vil ha et helt greit bilde av hvem jeg er. Med forkle hvor det står Anne Brith så har han mulighet til å finne ut hvem jeg er før jeg sier det selv. Slik at han kan forberede seg på at jeg driver en blogg  og er en Influencer. 

Han finner da også raskt ut at jeg har fire barn og takler han ikke det så er han ikke verdt å møte uansett. 

Jeg vet hva jeg vil ha og en usikker vinglepetter er ikke noe som passer meg. 

Selvsagt la jeg med bilder av meg selv i bikini. Jeg er svømmetrener og elsker alt som heter vann, så det er veldig naturlig for meg. Dessuten har jeg en fin kropp og det er ingen grunn til ikke å vise det frem på Tinder. 

Teksten jeg skrev under navnet mitt som på Tinder er kun Anne var:

Jeg sover på høyre side, og søker deg som sover på venstre. 

 

Jeg tenker at med den teksten så fikk jeg sagt at jeg søker en å sovne med og våkne med. Altså ingen gifte menn, ingen menn som kun er ute etter tull og tøys. 

Så skal dere få høre hvordan det gikk første kveld. Jeg fikk over 100 matcher. De fleste var menn fra vestkanten, med gode jobber, barn og egne bedrifter. Flere leger, advokater og børsmeglere. Skulle tro slike menn hadde en forkjærlighet for blondiner, ikke vet jeg?

Men hva vil de alle si når jeg sier at jeg har 4 barn?

Fortsettelse følger.....

Les mer om singellivet mitt i disse innleggene.

 

Han vil ikke spise middag

Jeg har aldri vært en mamma som stresset med mat og rutinene rundt maten. Mine barn har vært 4 forskjellige barn når det kommer til mat. Den ene spiste ikke poteter til han var 8 år og null grønnsaker. Mens den andre spiste absolutt alt jeg satte frem. 

Fordelen med å ha så mange barn har vært at jeg visste dette ikke var på grunn av noe jeg har gjort. Barn har rett og slett forskjellige preferanser når det kommer til mat. Akkurat slik det er med oss voksne. 

Men jeg river meg i håret av minstemann. Han vil bare ha brødskive til middag. Og om det er varm mat og jeg klarer å få han til å spise sitter han sånn typ 5 minutter ved bordet. 

Jeg har ikke stresset noe særlig med det for jeg vil at barna skal oppleve mat og alt rundt det som noe fint. 

Men som mamma bekymrer jeg meg jo som alt annet også over dette. 

Hvordan skal jeg få i han middag?

Jeg var så fortvilet en dag i forrige uke at jeg sa rett ut til han: Hvordan i alle dager skal jeg få deg til å spise middag?

Han så på meg, smilte og sa: Det er bare å lage piknik det mamma!

Haha, som sagt så gjort. Den ettermiddagen ble det piknik i stua og Christian spiste som aldri før. Faktisk var det nokså koselig, for vi samlet oss alle sammen på gulvet og spiste pølser med brød. 

Det eneste jeg nå er bekymret over er om jeg må fortsette med dette daglig haha. 

Kan jo hende noen av dere har et bra tips å dele? Legg gjerne igjen tips eller kommentar på facebook :)

God tirsdags kveld!

Her er noen bilder fra vår koselige piknik :)













 

Boken jeg elsker!

Da jeg snappet fra boken i helgen, mens jeg og Christian bladde oss gjennom så fikk jeg mange spørsmål om hvilken bok det var. Jeg har åpen snap og får daglig hundrevis av snapper fra dere. Når jeg da får så mange spørsmål at jeg ikke klarer å svare alle så er det bloggmat :P 

Boken heter Boutique Baking er skrevet av Peggy Porschen. Denne boken er definitivt verdt sine £20.00 pluss frakt.

Christian ELSKER boken, jeg tror det er en liten konditorspire i denne karen altså. 

Jeg tror jeg snart har bakt meg gjennom over halvparten av oppskriftene. Alle er like bra. Jeg har 15 gode bakebøker jeg skal skrive om fremover. Og jeg MÅ få gjort det. Mange bra bakebøker i Norge også folkens. 

Jeg skal komme med noen tips på den fronten, for vet dere, det er ikke alltid konditorer som har de beste bøkene ;) Selv om konditorer gjerne tror de er mye bedre enn alle andre som baker så finnes det mange bakebøker skrevet av bloggere uten noe som helst fagbrev. 

Men mer om det siden. Peggy er konditor og oppskriftene i denne boken er herlige!

Les mer om boken i denne linken. 

Følg meg gjerne på snapchat i dag da. Jeg skal til Oslo og filme med Silje og et tv-team :) Det blir sååå gøy! Men først skal jeg fikse vippene mine. Jeg gråt så mye forrige uke at de har nesten alle falt av. Ja, det koster å være kjendis å få så mye hets. Heldigvis kan vippene limes på igjen. For en verden vi lever i!

Snap: annebrith.no

PS. Det med kjendis var en spøk og det håper jeg dere forstår. :P 

 










 

Min aller første million



Hvor sterk er du i troen din?

Kan du forestille deg at du en dag våkner opp og bestemmer deg for å sette deg et hårreisende mål? Du er alenemor og bestemmer deg for at nå er nok nok. Du vil ha en forandring i livet ditt og du legger en plan. 

Planen er å tjene en million i året. 

Når planen er lagt starter jobbingen. Du jobber døgnet rundt. Du har oppskriften. Du vet hva som skal til. Det er en jobb som krever 100% fokus hver eneste dag fra deg. Ikke bare litt, men alt. Det er altoppslukende. 

Du fokuserer på målet og jobber jevnt og trutt. 

Men så kommer noen til deg og forteller deg at du må roe deg ned. De vil ikke at du skal oppnå målet ditt. Ikke vær så ambisiøs. Nei, for det er veldig unorsk å være ambisiøs. Du har barn. Du skal holde deg innenfor visse rammer. 

Men du gir deg ikke. Du deler opp beløpet og setter delmål. 

Underveis kommer det flere som sier at du må slutte å jobbe så mye. Du klarer deg jo fint slik som du har det? Hvorfor all jobbingen? Du begynner å tvile. Kan de ha rett? Eller skal du ha fokus på det som du selv har satt deg som mål? 

Plutselig en dag så når du målet. Hva nå? Kanskje tredoble målet? Kan man tjene 3 millioner i året? 

Det er jo helt hinsides all fornuft tenker mange. Men hvorfor er det det? Andre klarer det. Hvorfor skal ikke jeg klare det. 

Min coach og barndomsvenn Morten Åsli sa til meg i fjor: Hvorfor begrenser du deg sånn Anne Brith? Hvorfor lar du andre mennesker sine tanker om deg fortelle deg hva du kan og ikke kan gjøre?

Hva om du var steinhard i troen din. Og ikke lot noen andre pille deg på nesen? Ingen andre fikk innpass i din motivasjon. Du ville vært uovervinnelig i ditt eget liv. Vet du. Det er så enkelt. Tenk at du ikke engang konkurrerer med noen. Det er kun deg selv. Du vil vinne uansett. 

Jeg vet ikke om du skjønner hva jeg sier, men jeg prøver å formidle her at du trenger mennesker rundt deg som tror på deg. De som prøver å dra deg ned og få deg til å forandre fokus, de må du ikke lytte til. 

Poenget er målet. Der skal også fokuset ligge. Selvsagt skal man leve og nyte veien til målet, men du skal ikke la noen fortelle deg at du ikke kan. Kan man få en halv million følgere på Instagram ila et år. JA! 

Kan man gå fra 0.- til 10 million på 3 år? Jeg tror på det. 

Alt dreier seg om hva du bestemmer deg for. Om du sitter og leter etter unnskyldninger for at du ikke skal klare det så vil du heller ikke klare det. 

Hva er alternativet? Om du ikke skal satse og prøve på det i dette livet. Du får liksom ikke en ny sjanse i neste liv. Det er NÅ det gjelder. 

Noen ganger er jeg så sliten at jeg bare vil legge meg under dyna å si at fremtiden er avlyst. Men så husker jeg på ord som andre toppbloggere har delt med meg. De som blogger på natten, blogger på toalettet og de som jobber de ekstra timene som skal til for å få jobben gjort. 

Om det var lett å tjene et syvsifret beløp ville flere gjort det. Det skal være tøft. Spørsmålet er om du er tøff nok. 

Jeg vet i alle fall at jeg er det. 

Min første million!

Det føles deilig!

Foto: Tv2 // Bloggerne

Oooops han er gift :O



Den så jeg ikke komme. Helt ærlig. Jeg bryr meg jo egentlig ikke og jeg dømmer ingen.

Som dere vet så har jeg akkurat lastet ned Tinder. Og min aller første, sjarmerende match var August. Herregud så nydelig August er. Han er morsom, sporty, utrolig kjekk og har en bra jobb. Elsker barn og glad i å reise. Perfekt match for meg. 

Vi snakket i timesvis. Det var langt over midnatt og den ene meldingen kom raskere enn den andre. Vi hadde virkelig funnet tonen. 

August altså. Perfekt!

Jeg satt og trykket på telefonen, fniste og lo. Det ene komplimentet etter det andre for over skjermen. Du er søt, du er sexy. Jeg tror vi chattet frem og tilbake i 5 timer. 

Så sa han: Det er noe jeg må fortelle deg.

Ok, svarte jeg. Kjør på :P 

Han sa: Jeg er gift.

DET hadde jeg ikke forventet. Jeg så IKKE den komme. 

Ooooops. 

Akkurat da tenkte jeg tusen tanker. Ble først litt paff. Mulig jeg var litt "Tindernaiv" som trodde at alle var ute etter en kjæreste haha. Ok, ok, ok jeg har skjønt det. På Tinder finner du alt mulig rart. Men en gift mann?

Kanskje det var det jeg trengte? 

Eller ikke :P 

August var ikke den perfekte August mer. Han var den typen jeg mulig kunne få leke meg med når han ikke var sammen med familien. Gå på date med i skjul og sende sms som måtte bli slettet. Kanskje også med en risiko å bli kontaktet av kona om hun fant ut av det? 

Spennende? 

Nope.

Ikke noe for meg. Å være nummer 2. liksom. Jeg vet at mange fikser det. Men akkurat DET klarte jeg ikke svelge. Selv om han bedyret at kona visste om dette. Tre er for mye altså. I alle fall i det jeg søker. 

Jeg fikk en real kalddusj. 

Gift. 

Er det slik vi gjør i 2017? 

Forandret profilen min og tilføyet nederst: PS. Ligger ikke med gifte menn!

Så la jeg meg ned for å sove. 

Følte jeg hadde kastet bort tiden min på en frosk som aldri ville bli en prins uansett hvor mye jeg hadde klint med han. Men men, man lærer. Og jeg lærte mye i mine første 5 timer på Tinder. I neste Tinderella-innlegg skal jeg fortelle dere hva jeg gjorde for å få match med de heteste mennene :P 

Ha en fin mandag!

Les: Mine flauser på sjekkeappene 

 

 

Glutenfri sjokoladekake



Christian sin pappa hadde bursdag denne uken og det måtte bakes. Jeg hadde ikke planlagt å bake noen kake men da jeg hentet Christian i barnehagen var noe av det første han sa da han hoppet inn i bilen at jeg måtte ringe pappa. Så med pappa på høyttaler kjørte vi hjem. 

Christian spurte: Er jeg invitert i bursdagen din i dag, pappa? 

Hvor søtt er ikke det? Jo, det fikk han bekreftet og da var det hjem og bake kake. 

Vi bakte en glutenfri sjokoladekake med deilig lys sjokoladekrem. Akkurat slik Christian liker den haha. Så bar det bort til pappa og vi leverte den med et smil. Christian fikk være på besøk en stund og det var ekstra stas å dra til pappa med en kake som han hadde bakt selv. 

Jeg tenkte ikke jeg skulle dele oppskriften men ettersom en del av dere spurte på snap så tok jeg et bilde. Vi lagde nemlig to av disse. Oppskriften gir 2 slike "små" kaker. Om du ønsker er det bare å legge bunnene oppå hverandre så har du en nokså høy kake. 

GLUTENFRI SJOKOLADEKAKE

  • 6 egg
  • 450 gram sukker 
  • 350 gram smeltet smør 
  • En pakke Toro lys kakemix 
  • 2 ts vaniljesukker
  • 3 ts kakao
  • 6  ts bakepulver
  • 1 1/2 dl melk
  • 1 1/2 dl kokende vann

Pisk egg og sukker til eggedosis. 

Tilsett smør og melk og pisk det forsiktig inn. Tilsett så det tørre. 

Tilsett kokende vann og rør det godt sammen.

Ha røren i 2 former a 20 cm eller hell det i en langpanne. 

Stekes på 170-180 g varmluft i 40 minutter. 


LYS SJOKOLADEKREM

  • 3  dl melk
  •  3 ss maizena

Kokes opp til en pudding og avkjøles.

  • 300 g smør ( kjølig kuttet i terninger)
  • 300 g melis
  • 200 g smeltet sjokolade

Det er viktig at smøret er iskaldt. Hvis du har smør som er romtemperert vil ikke frostingen binde seg på samme måten og du vil få et dårlig resultat med en frosting som nesten ser ut som en saus. Dette gjelder også om du ikke klarer å vente med å kjøle ned melkepuddingen. Den må være iskald.

Pisk melis, smør og pudding sammen i ca 15 minutter. Ha i sjokoladen. 

I starten kan det se ut som om frostingen skiller seg og alt er ødelagt men bare miks dette godt sammen. Jeg bruker ballongvisp når jeg mikser dette sammen.

Fordel kremen ut på de to avkjølede bunnene eller del bunnene i to og fyll kaken som en kake. Du velger selv.

Ha en strålende søndag.

Fysen på boller? Sjekk disse digge oppskriftene





















Oppdra ungen din sjæl!



Det er mye du kan be meg om. Mye jeg vil kunne si ja til. Men å forvente at jeg som blogger skal oppdra dine barn. DET er å ta det for langt. 

Jeg blir så forbanna lei av å høre at jeg som blogger skal være et prakteksemplar av et menneske som skal gi alle de rette verdiene til barn og unge som følger meg, at jeg blir helt matt. 

Oppdra ungen din sjæl!

Hvor vanskelig er det egentlig? Altså jeg bare spør!

Hva er dette for ansvarsfraskrivelse fra voksne mennesker? 

Jeg har mer enn nok med å oppdra mine egne barn. Jeg har faktisk ikke tid eller lyst til å oppdra dine barn. Det må du nesten klare selv. 

Vet du hva dette betyr i praksis? Det betyr at du må lære barnet ditt hvordan han eller hun oppfører seg på sosiale medier. Jeg vedder på at om du føler deg truffet av dette innlegget så vet du halt sikkert i 9 av 10 tilfeller ikke engang hvilke apper barnet ditt har på telefonen. Har du noen gang gått inn på telefonen til ditt barn og bladd deg gjennom alle apper? Klikket deg inn på chaten og lest det han eller hun skriver til vennene sine? 

Huff, det er kanskje et brudd på privatlivets fred. Du har kjøpe en Iphone til ditt barn som akkurat har blitt 8, eller kanskje 10 år og du mener han eller hun må få ha såpass privatliv at du ikke skal inn på den telefonen?

Vet du hva? Hvordan skal du kunne lære ditt barn hvordan han eller hun skal omgås med andre om du ikke tar grep og følger med? Du må se hvordan barnet ditt kommuniserer for å kunne irettesette. Ja, skyt meg. Jeg sjekker barna mine og det de skriver på nett. Jeg følger de på alle sosiale medier kanaler og forteller de hva som er riktig og galt. 

Du som mener at JEG skal lære barnet ditt folkeskikk, du har ikke snøring om hva barnet ditt gjør på nett. 

Jeg er så utrolig lei av at vi bloggere skal få ansvaret og dermed også ofte et press på oss til å hjelpe alle andre. Fordi vi har tusenvis av unge følgere. 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg vet det er utrolig mange foreldre der ute som ikke følger med på hva barna gjør. Er dere for opptatte kanskje med å realisere dere selv? Med egentid og ferieturer slik at barna kommer i andre rekke?

Jeg skal ikke ha ansvaret for dine barn. Det skal heller ikke skolen ha. 

Du skal oppdra ungen din sjæl!

Overrasket?

Jeg skal ikke ha ansvaret for å fortelle barn hvilke bilder de ikke skal sende til andre via snapchat. Det er ikke mitt ansvar. Om jeg velger å dele et lettkledd bilde av meg selv så er ikke jeg den som er ansvarlig for at ditt barn har lyst til å gjøre det samme. Ditt barn er ikke mitt ansvar. Det er ditt. Du må sette deg ned og snakke med barna dine. 

Du må spørre om du kan få lov til å høre hvilke sosiale medier kanaler han eller hun er på. Kanskje om du spør pent så får du følge han eller henne? La barnet eller ungdommen din vise deg og lære deg noe om du ikke vet. Men i 2017 bør foreldre strengt tatt være såpass oppegående at vi har oversikt. Får du ikke fulgt med så tar du ansvaret og sjekker. Du tar fysisk telefonen og sjekker hva barnet ditt holder på med. Ja, jeg mener det bør gå såpass langt. Du skal følge med på hva barnet ditt foretar seg. 

Nå er det selvsagt forskjell på en ungdom på 15 eller et barn på 10 år. Men det starter alltid et sted. Og det er det jeg mener. Når du gir barnet ditt en Iphone eller en annen smarttelefon så gir du han eller hun også uendelig muligheter til å oppføre seg som en drittsekk uten at du vet. Det er ditt ansvar som mamma eller pappa å sørge fora t det ikke skjer. Tør å tro at barnet ditt er den verste. 

Du må følge med på ditt eget barn. Du må lære barnet ditt folkeskikk. 

Ikke skyv ansvaret over på meg. Bloggeren. Det blir for dumt.

Ta fatt i ditt eget liv og oppdra ungen din sjæl!

Les også: Ikke rydd opp etter ungen din

 

 

Tinder, Møteplassen, Sukker eller Happn?




Ok, singellivet er ikke for pyser. Jeg lover dere.  

Har du akkurat blitt singel så har du antageligvis som meg bestemt deg for at du skal laste ned noen av disse appene hvor du kan sitte og lete etter din fremtidige mann. Akkurat som i en godteributikk kan du velge, størrelse, smak, utseende osv. Det er helt genialt. 

Men hva skal man velge? 

Jeg orker ikke ha dialogen altfor seriøs til å begynne med. Det er helt greit å ha litt flåsete prat i starten tenker jeg. Meldinger hvor man er på samboerskap i første setning gjør meg stresset. Så derfor tenkte jeg at Møteplassen og Sukker var steder jeg skulle unngå med det første. Der er det jo også slik at Gud enhver mann kan kontakte deg. Og svarer du ikke innen noen timer så blir de forbanna og er du en overlegen bitch. 

Jeg har testet ut alle disse før så jeg vet. Jeg vet også at om jeg logger meg på noen av sidene som er mer "seriøse", hvor alle kan sende meldinger så blir det titalls meldinger daglig. Og jeg har rett og slett ikke tid til å svare på alt. Jeg har sånn ca 1 time hver dag til rådighet. Det er når barna har lagt seg rundt 21.00 og til jeg legger meg klokken 22.00

Då står vi igjen med Tinder og Happn. 

Happn var utrolig lættis sist jeg logget meg på. For de som ikke vet det så er Happn en app som matcher deg med folk du har vært i nærheten av. Altså du må ha vært i nærheten av din fremtidige date før dere kan matche. Ingen kan kontakte deg før du har sagt ja. Og DET er jo veldig deilig. 

Da jeg lastet ned appen fikk jeg opp naboen med en gang. Tror dere jeg ble litt stresset da jeg så en av naboene som er nesten 60 år inne på min Happn? Jeg hadde jo bare logget på og ikke satt noen aldersgrense. 

Jeg opplevde også en hysterisk morsom ( les: pinlig) greie med Happn i Oslo. En jeg hadde vært i nærheten av men ikke matchet kom bort til meg og spurte om jeg kunne være så snill å trykke ja på han slik at vi kunne chatte. Jeg trodde jeg skulle DØØØ. Etter det slettet jeg Happn. 

Happn tør jeg bare ikke laste ned igjen. 

Så da sitter jeg igjen med Tinder. 

Skal jeg bli en Tinderella? Har jeg noe valg? 

Nope, det er kun Tinder igjen. Og det fine med Tinder er at ingen kan kontakte meg før jeg sier ja. 

Tinder it is :P 

Fortsettelse følger.....

 

Online bakekurs

Egenreklame



Denne uka har jeg og Linda vært i full sving med vår online bakekurs. Vi startet med en flott gjeng herlige damer som alle har et mål: Bli bedre på sprøyteteknikk. Vi er nå 3 uker ut i kurset og jeg er så vanvittig imponert over hva som har blitt laget. 

Hver uke har vi gitt kursdeltagerne 2 oppgaver og Linda og jeg følger opp oppgavene. Vi filmer det som skal lages på forhånd slik at det aller meste vises på små videosnutter. 

I dag har Linda og jeg laget en del videoer til det neste kurset som skal starte. Det er nemlig et makronkurs. Altså i løpet av 4 uker skal det lages 8 typer franske makroner. 

Oppskriftene er nå testet ut og det er kun nye oppskrifter som ligger på gruppene. 

Har du lyst til å være med på kurs så send mail til kurs@anti.as. 

FRANSKE MAKRONER starter 13. mars 

I dette kurset skal vi bake oss gjennom mange forskjellige franske makroner oppskrifter. Alle de forskjellige basisoppskriftene har hver sin tilnærming og du må selv kjenne hvilken oppskrift du lykkes best med. Vi starter alle kurs med en intro på hvordan vi forbereder oss og enkle tips til vellykkede makroner. 

I dette kurset lærer du forskjellen på å bake med mandelmel MED og UTEN skall. Vi skal ha en oppgave kun med fyll og hvordan disse små delikatessene skal fylles. Vi kommer også innom oppbevaring og holdbarhet. Hva gjør vi når vi vil dele en oppskrift i 4 og bruke 4 forskjellige farger? Hvordan steker vi franske makroner med strøssel og perler? Hvordan dypper vi makronene når vi skal dekorere dem? Og hvordan i all verden får vi dem i gull eller sølv? 

Vi skal lære oss å lage figurer som feks hjerter og easter bunnies. Vi skal lage marmorerte makroner og vi skal sette makroner på pinne.

Dette kurset er for deg som vil lære absolutt alt om franske makroner. Du som vil vite hvorfor ting går galt og hvorfor dine makroner blir matte under steking. Kanskje du vil lære deg å kjenne igjen konsistensen slik at makronene ikke flyter ut eller har du bare lyst til å lære deg å eksprimentere med teknikker som marmorering eller å lage kule figurer av makronrøren?

Dette kurset er for fargeglade mennesker som vil lære seg å briljere med mulig det mest vanskelige bakverket som finnes, nemlig franske makroner. Skal du kanskje gifte deg, ha en dåp eller vil du bare lære deg å lage disse til neste festlighet? Bli med på kurs davel!

Pris kr. 399.- 

Vil du være med på kurs? 

KUN BEGRENSEDE PLASSER

Send mail til: kurs@anti.as KUN påmelding, dere får ikke svar på spørsmål via denne mailen. Denne besvares av Anti, som er ansvarlig for fakturering. Alle spørsmål om kurs må stilles på: post@annebrith.no

Vil du se alle vårens bakekurs? Følg denne linken

Hvorfor er du så stygg, Anne Brith?



Denne uken startet Bloggerne på TV2- Livsstil. Her hjemme hadde vi gledet oss veldig. I nesten et år har vi filmet både opp og nedturer og hatt kamera veldig tett innpå oss.

Selvsagt hadde jeg forventet reaksjoner, men jeg må si at jeg har fått de sykeste spørsmålene ever. Noen har rett og slett ikke filter. Mange av de rare spørsmålene kommer fra barn som følger meg på snapchat og jeg svarer så godt jeg kan. Barn er jo fryktelig ærlige og mener ofte ikke noe vondt. 

Men det har kommet en del spørsmål fra voksne også. 

Et av de spørsmålene som har blitt stilt er om utseendet mitt og hvorfor jeg er så stygg?

Ja, si det. Hvorfor er jeg stygg?

Jeg er en miks av min mor og min far. Jeg har arvet mye både fra mamma og pappa. Kanskje de to sammen ikke var en heldig kombinasjon som gjorde at jeg fikk alle de dårlige genene og ble den styggeste utgaven som de kunne produsere sammen. Der har vi en forklaring. 

En annen forklaring er alderen. Altså man blir jo ikke penere jo eldre man blir. Jeg er 41 år. Blir 42. Jeg har rynker både her og der og du ser godt at jeg er rundt 40 år. 

Da jeg bestemte meg for å være med på Bloggerne avtalte jeg med meg selv at jeg aldri skulle sminke meg før jeg skulle filme. Jeg ville ha ting så naturlig som overhode mulig. Derfor ser du meg i nesten alle episodene som vises uten sminke. Du ser meg med kviser og du ser meg med utslett i ansiktet. Det er sånn jeg er. Når et kamera er bare 10 cm unna så er det klart at dette ser ille ut når det blåses opp på en storskjerm. 

Her hjemme kommenterer vi aldri noens utseendet negativt. Vi bruker faktisk aldri tid på å rakke ned på andre mennesker. Slik prat er så fjerne fra min hverdag at da kommentarene på mitt utseende begynte å komme denne uken så var det en stor overraskelse.

Jeg kan jo finne frem noen av de styggeste bildene av meg og legge de inn i dette innlegget. Det finnes veldig mange lite pene skjermbilder av meg fra årets sesong av Bloggerne der ute. 

Men vet dere: Jeg har aldri sett på meg selv som stygg. 

Jeg har sett på meg selv som en smart, morsom og sporty jente. Jeg har aldri tenkt på at nesen min ikke passet på tv, eller at jeg burde bleke tennene mine. 

Jeg tenkte hele fjor bare på en ting da vi filmet, og det var at jeg skulle være meg selv. 

Og så er det sånn, noen må jo være den styggeste i serien. Den med minst sans for skjønnhet. Kanskje det er meg da? 

Så da filmet jeg meg selv i senga på kvelden. Og jeg kan love dere at det lyset som kommer ut av det kamera ikke er særlig flatterende. Men jeg tenkte aldri over at jeg var for stygg for å være på tv. 

Jeg prøver å lære barna at personlighet er det viktigste. Annika ønsker seg for tiden en Svea jakke. Jeg prøver å si: Du blir ikke en bedre person om du får den jakken. Det er det indre som teller. Om noen ikke vil være sammen med barna fordi de ikke har de kuleste klærne så er det slik det er. 

Å bli såpass synlig som jeg og mine barn har blitt den siste uken har gjort at jeg har fått en del reaksjoner på mitt utseende jeg ikke trodde jeg kom til å få. Og det overrasker meg, rett og slett fordi jeg ikke tenker så mye på det selv. Jeg går ikke rundt og tenker på at jeg er så stygg.

Hvordan tror dere min hverdag ville se ut om jeg skulle snakke meg selv ned på den måten hver dag? Jeg ville gått under og blitt deprimert. 

Derfor snakker jeg meg selv opp hver eneste dag. Og det er det barna også har lært. 

Men til alle som den siste uken har spurt om hvorfor jeg er så stygg, så har dere her svaret. Og kanskje en forklaring på at det å være stygg ikke alltid betyr at man er et dårlig menneske. 

Jeg sier ofte til barna: Du er for god til å legge deg på et slikt nivå at du kommenterer utseendet til andre. 

Og strengt tatt, det burde du også være!

Ha en fin lørdag.

Hilsen stygga!

DETTE INNLEGGET delte jeg i fjor rett etter jeg traff J. Noe dere kanskje fikk med dere på Bloggerne denne uken :P 

Boller du vil elske



Jeg har alltid en hemmelig ingrediens i bolledeigen min jeg. 

Jeg tenkte ikke å røpe det, men på bildene er det umulig ikke å se det så jeg må tilstå :P

Når jeg har i væsken i det tørre tilsetter jeg alltid en stang vanilje. Eller rettere sagt frøene fra en vaniljestang. Dere ser det godt på bildene hvor du ser bollene heve. 

Denne oppskriften er perfekt til et brett. 20 boller, tett inntil hverandre. Veid til ca 80-90 gram. 

PERFEKT!

Og du, jeg pensler bollene mine innimellom. Noen ganger gjør jeg ikke det. Det kommer litt an hvilket uttrykk jeg vil ha på bollene mine. Med egg blir de liksom litt mer "hjemmelaget" om dere skjønner? 

Vel, her er oppskriften. 

BOLLER

  • 700 g hvetemel
  • 100 g sukker
  • 1 pk fersk gjær
  • 1/2 ts salt
  • 5 dl melk
  • 100 g smør i terninger
  • 1 ts kardemomme
  • 1 egg
  • frø fra 1 vaniljestang
  • egg til pensling

Ha mel, sukker,kardemomme, salt og gjær i en bolle. 

Varm opp melken slik at den er fingervarm. Ha egget i og rør dette sammen. Hell væsken over den smuldrede gjæra og bland dette sammen. Mens du blander har du i frøene fra en vaniljestang. 

Ha til slutt smøret som er i terninger i bollen og elt dette sammen til en smidig bolledeig. Jeg elter alltid i 10-15 minutter. 

La deigen heve i 30-45 minutter. 

Trill ut boller ( vei eventuelt opp til 80-90 gram), og legg dem på en plate dekket med bakepapir. 

La bollene etterheve i minst 30 minutter. Pensle dem om du ønsker med melk eller egg og stek dem på 220 grader varmluft, midt i ovnen i 12-15 minutter. 

ELSKER du gjærbakst og vil bryne deg på supermyke franske nugattiboller så finner du oppskriften her. Den er magisk. 

Alle oppskriftene under kategorien gjærbakst finner du via denne linken

 













 

Forelsket ♡



Jeg ble forelsket ved første øyekast. 

Altså disse produktene! Hvor søtt går det an å bli?

These are a few of my favourite things, står det på toalettmappen, som bare er helt nydelig. 

Jeg dro bort til Marna forrige helg fordi jeg skulle kjøpe meg et mobildeksel med selfielys. Da jeg kom inn i butikken så jeg med en gang disse produktene og falt pladask. Jeg kjøpte dem til Annika og bestemte meg raskt for å kjøpe et sett til, slik at jeg kunne gi det bort til en av mine lesere. 

Dette er altså ikke et sponset innlegg, derfor er det heller ikke merket. 

Jeg spurte om jeg kunne få en rabattkode til mine lesere og det fikk jeg på 15%. Jeg tjener ikke noen penger på å gi dere denne koden. Må bare presisere det. Synes bare det er hyggelig at dere kan få ekstra rabatter. 

Koden som gir 15% på hele nettbutikken til Makeupyourmind.no er annebrith15

 

Disse produktene fra Zoella er perfekte produkter til jenter synes jeg og jeg skal faktisk kjøpe meg den toalettmappen selv :P Synes teksten var så fin. Såpen som er formet som en iskrem er så passende. 

Jeg klarte ikke å gå fra Marna før jeg hadde tatt med meg noen andre produkter også. Intimvask. MEN det var mest fordi jeg ble vanvittig inspirert til å lage en kake av samme design som forpakningen haha. Tenk å bli inspirert til å bake av intimvask :P Litt morsomt da. 

Marna jobber hardt for å få ting til å gå rundt hun også og jeg heier på alle kvinnelige grundere. Derfor har jeg skrevet dette innlegget av egen fri vilje, uten noe som helst betaling. Rett og slett fordi jeg liker Marna og elsker nettbutikken hennes. 

På facebook er det nå en konkurranse hvor du kan VINNE GAVESETTET

Ha en nydelig dag.

PS. Bolleoppskrift på vei på bloggen så stay tunde. Stikk innom om litt :P 

 

Vi må forandre flytteplanene våre!




Våre flytteplaner blir ofte diskutert her hjemme. Hvor skal vi bo? Når skal vi finne oss et hus som passer? Skal vi tørre å ta på oss et oppussingsprosjekt? Eller blir det nytt hus. 

Vi er veldig nære nå føler vi alle. 

Så nære at vi allerede har begynt å titte på kjøkken, bad og inndeling av som om det skulle bli nybygg. 

Sannheten er at det er veldig lite hus som kommer til salgs her vi bor. 

Om litt over 3 år er både Annika og Sven ferdig med ungdomsskolen og kommer antageligvis til å bevege seg mot Lillestrøm på skoler. Kanskje det er reelt å utvide søkeområdet? Er det galt av meg som mamma å framsnakke et alternativ nærmere Oslo foran det å bli boende? Eller vil dette bli sett på som manipulering?

Vi har snakket om dette og jeg merker at de eldste barna begynner å bli utålmodige. Dette er en prosess som tar tid og med få svar. Man kan jo ikke bare knipse i hendene og så finne et hus. 

Det er flere hensyn å ta. Minsten skal jo også bevege seg mellom to hus. SÅ det mest perfekte hadde jo vært at vi fant noe redd ved pappaen. Men jo mer vi leter jo mer sier magefølelsen min at vi skal løfte blikket. Langsomt tror jeg barna også innser dette. Det er veldig deilig og betryggende å vite at avgjørelsen vi 4 tar blir tatt fordi vi bestemmer det og ikke fordi det er ytre faktorer som jobb eller eventuell kjæreste som spiller inn. 

Vi skal velge hvor vi skal bo. 

I går fikk jeg er prospekt i mailen min på eneboliger på Fetsund. Det er noen fine hus til salgs på Skedsmokorset og Mulig finnes det mye bra i Lillestrøm. 

Uansett hva vi velger så vet jeg at det blir riktig. I mellomtiden jobber vi iherdig med å få egenkapitalen som trengs på plass. 

Jeg bruker ofte å si til barna at selv om vi er et stykke unna et nytt hus, så må vi ikke glemme å nyte tiden her og nå. Det er ikke målet som er det viktigste, men reisen dit. Alle morsomme samtaler, alle delmål vi har satt oss og alle bonuser vi gir oss på veien. 

For det er faktisk slik, at selv om vi skal spare til hus så er ikke det altoppslukende. Barna og jeg må gi oss innimellom belønninger. Nå er det nye belønningssystemet slik at for hver 25.000.- som settes inn på sparekonto, gjør vi en morsom aktivitet sammen. Selv om det koster litt så er det en viktig del av prosessen. Vi skal leve underveis. 

Så er det opp til meg som den voksne i dette å fortelle barna at ventetiden kan ta tid, og at vi må være tålmodige. 

Les om alle våre flytteplaner her

 

 

Beste nyheten på lenge!



Herregud, jeg er så glad i dag. Jeg tripper rundt her med et stort smil og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har i dag første dag etter sykehusbesøket mitt at jeg spiser normalt og føler meg normal i kroppen. Frem til i dag har det vært en kamp å komme seg på bena. 

Å bli hentet med ambulanse midt på natta satt en skikkelig støkk i meg og jeg har brukt de siste dagene på å rydde i kalenderen min slik at jeg får hverdagen til å gå opp. Om jeg jobber 14 timer hver dag, 7 dager i uka, vil jeg igjen få en slik periode som jeg har hatt hvor alt bare føles håpløst. 

Jeg får veldig mange spørsmål om dagen. Noen sure meggene lurer jo på hvordan jeg kan få spørsmål, når jeg har stengt kommentarfeltet? Vel, jeg har enda åpen snap og åpen facebook. Dette fordi det er tusenvis av flotte mennesker som daglig trenger hjelp til baking. Og jeg vil hjelpe de som trenger hjelp. Det er en av grunnene til at jeg startet med blogging. Så ja, jeg får ufattelig mye bra feedback fra dere og tusen takk for det. Mange spørsmål er de samme og jeg har samlet dem i et innlegg som vil komme nokså snart. Mange lurer på hvorfor jeg ikke fortsatte det med Johan og jeg skal svare dere ærlig på det. 

Jeg får en del mail og meldinger fra dere som leser kommentarfeltene rundt omkring. Noen av dere linker til disse kommentarfeltene og ber meg om å lese. Vet dere hva? Jeg har sluttet med det. Jeg har sluttet å google meg selv, lese på forum og lese kommentarfelt. Hvorfor? Jo, fordi 9 av 10 ganger kommer disse kommentarene fra veldig triste mennesker. 

Hvorfor er de så opptatte av mitt liv? Hva med å ha fokus på å forbedre eget liv? I stedet for å prøve å dra meg ned? 

Positiv feedback, ja takk. Åpne spørsmål om hvorfor jeg velger å profilere mine barn, jo velkommen de også. Men med en gang det går på mitt utseende, mine barns prestasjoner eller meg som mamma, så verner jeg om meg selv og beskytter det som er "mitt" 

Det du mater, vokser. 

De siste dagene trodde jeg at kvinneguiden var et voldsomt stort forum hvor det satt tusenvis av mennesker og mente noe om meg. 

I dag tidlig gikk jeg inn på min google analytics. For å sjekke hvor mye trafikk som virkelig kom fra det forumet. De siste 3 dagene har det vært 23 unike besøk derfra. Det betyr at det i grunn er veldig få triste damer, eller menn, som ikke har noe liv og  som sitter og sprer oppgulp. 

Hva gjorde det med meg?

Jeg begynte å le. Herregud, her har jeg gitt alle disse negative damene så mye fokus og jeg har latt meg påvirke av dem og vært lei meg. SÅ har jeg over 100.000 andre mennesker som heier og jubler. Over 500 snaps fikk jeg inn i går fra dere. Herregud så fantastisk det var. Alle fine ord, alle som elsket Bloggerne og alle som holdt på å le seg i hjel av meg og venninnene som klippet kjolen. 

Kanskje jeg var hevngjerrig? Ja, kanskje jeg til og med var forbannet og ville få ut frustrasjon. Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at det ikke var mine barn som var grunnen til det bruddet. At Tv2 valgte å vinkle det slik er deres sak. Det er journalister som vil ha mest mulig oppmerksomhet rundt en nyhetssak. Hallo. 

Jeg og barna overlever det. Vi lo litt om det hele. Og vet dere hva? Det er godt for barna mine å vite at uansett hvem jeg møter i fremtiden så vil jeg aldri sette mitt liv med mine barn på spill for en mann. Hadde flere damer gjort det samme så ville det kanskje vært flere trygge barn rundt omkring. NEI, barn skal slippe å flytte så fort mamma finner seg en kjæreste. 

Synes barna det er kleint at jeg datet på TV? Barna mine er såpass trygge på meg at de vet jeg er her. Er det noe dere ikke kan ta meg for så er det at jeg er en dårlig mor som nedprioriterer barna mine. For det vil aldri skje. Fra den dagen vi flyttet sørover og til i dag så har barnas behov stått på nummer 1. Og dette vet de. 

Jeg vet at jeg baner en ny vei. For mange tør ikke si høyt det jeg ofte gjør. Mange tenker det men tør ikke si det. Slik er det med konflikter også. Mange tør ikke stå opp for seg selv, men jeg gjør det. Hele tiden. Jeg er unorsk, jeg vet og det skaper debatt. Det er greit. Lik meg eller ikke. Men ikke bli ufin. Ikke start en personlig vendetta slik noen få har gjort. Jeg klarer å stå i det. For du som prøver å spre usanne ryker om meg vet ikke hva jeg har vært gjennom tidligere i livet. Jeg kan love deg at noen stygge kommentarer fra noen damer på et forum, ikke vil ta knekken på meg. Det kan ikke sammenlignes i måneskinn med erfaringen jeg har i ryggsekken. 

Jeg må si som kona til Staysman sa: Jeg har nådd en alder der jeg oppriktig ikke bryr meg om folk liker meg eller ikke. Jeg tenker, hva er vitsen? Folk flest liker jo ikke seg selv engang! 

Så den beste nyheten på lenge er at det jeg trodde var flere tusen, er bare 23 stykker. Kan dere tro jeg har latt det gå inn på meg? Joda, jeg har vært lei meg, men det vil aldri knekke meg. Særlig ikke nå når jeg fant ut hvor liten prosentandelen er. 

Derfor skal jeg feire med kake i dag. 

Vi skal ha piknik på stuegulvet faktisk. Christian på 4 år har de villeste ideene.... og jeg... jeg er med på de fleste. 

Gode klemmer!

PS. Vi bakte pepperkaker i går vi. Oppskriften kommer. Jeg lover!

Kommenter gjerne på facebook :)

TRYKK GJERNE LIKER rett nedenfor her på den blå knappen. :P

Redigert: Det er selvsagt ikke alle på kvinneguiden som sprer oppgulp og dårlig stemning, det må jeg presisere. Det er mange oppegående mennesker der inne som har friske meninger og som debatterer sprekt, og med respekt for andre. Bare veldig synd at noen få ødelegger ryktet til et forum som kunne vært noe fint. 
 

Kjærlighetssorg, champagne og TINDER!



I kveldens episode får du latterkrampe. Jeg lover deg. Det er så hysterisk morsomt. 

Jeg bare: Det må da finnes en mann ute der for meg også!

Så svarer Linda: Det er ikke mange!

Vel, dere vet jo alle at det ikke ble noe bryllup og at jeg hadde vanskeligheter med det. Jeg tror alle ville hatt det. Jeg har heller ikke gått ut og sagt hvorfor ting ble slik de ble. Synes ikke det blir riktig. Det jeg kan si er at jeg i affekt, desember 2015, midt på natten skrev et innlegg. Det ble slettet veldig fort og jeg angret veldig på at jeg skrev innlegget i affekt. Forholdet vårt var vel over fra den dagen. Hva grunnen var er det vel ingen som trenger å vite. 

Vi prøvde å fikse forholdet, men det sto ikke til å redde. Så gikk vi hver vår vei i mars 2016. 

Les innlegg fra den tiden: En dag må du sette en strek.  Dette er min måte å komme meg videre på.  Når du mister det du har

Jeg er faktisk venn med hans eks på facebook. En nydelig dame jeg har hatt mange lange og fine samtaler med. Det hjalp meg veldig i en periode hvor jeg ikke fant noen svar. Etter bruddet ble jeg kontaktet av en annen person også, og fikk mange svar også derfra. Det hjalp meg å komme gjennom det vonde. Det var veldig godt at noen ga meg svar i en vanskelig periode. Jeg skrev et innlegg til henne da: 

Takk for at du sa ifra.

Så kom dagen at jeg skulle gifte meg og vi fant ut at det var like greit at vi drakk champagne og hadde en fin kveld. 

Vi klipper altså brudekjolen, jeg laster ned Tinder og får Tinder-råd av mine venninner. Dog må jeg si at vi var litt uenige om min strategi for hvilket bilde jeg skulle legge ut som profilbilde. Jeg følte at det var på tide å treffe en annen type mann så jeg ville ha et bilde av meg selv med briller. 

Det er en veldig morsom episode. Den starter i kveld klokken 21.30 på TV2 Livsstil. 

Jeg gruer meg faktisk litt til både dagens episode og morgendagens. Det er veldig nært og ekte. Livet mitt er akkurat slik det er filmet på tv. Ingenting er oppstilt eller redigert. Og jeg har heller aldri sminket meg noe særlig før jeg ble filmet. Det er fordi jeg ikke sminker meg veldig mye i hverdagen. Det har jeg rett og slett ikke tid til. 

Å ja, dere får også vite hva jeg gjorde med forlovelsesringen i kveld. Det ble feil å gi ringen tilbake. Det var jo en gave jeg hadde fått så jeg tok en sjefsavgjørelse sammen med mine venninner.

Camilla ( Treningsfrue ), Hilde ( dukker opp i flere episoder) og Linda ( hun jeg driver alle bakekurs med)  

Ønsker dere en strålende dag. 











 

hits