april 2016

Vinn tur til Gullruten!

Annonse


Det var full fest hjemme hos oss i går. Taco på en torsdag liksom? Vi spiser det alltid på fredager som resten av Norge. Men i går var det fest. Hvorfor vil du skjønne når du har lest hele innlegget. 

Det er ikke noe hokus pokus hos oss når vi koser oss med taco, burritos eller fajitas for den saks skyld. Vi hakker opp grønnsaker som agurk, paprika og tomat, og fyller på med mais, løk og ost. 

I går testet vi ut alle dippene og sausene til Tex Mex - Santa Maria. Vi testet også alt annet av tilbehør du kan ha på og jeg har blitt hekta :P

KLAR - FERDIG - SANTA MARIA TACO

Taco er jo også en utrolig koselig rett å klargjøre for alle kan stå på kjøkkenet og ta hver sin oppgave. Her hjemme er det alltid gode samtaler på slike dager. Ofte er det jo fredager vi spiser dette, skolen er ferdig for uken og det er helg. Skuldrene senkes og latteren sitter løst. 

Sammen tilberedes måltidet alle i huset digger. 

Nå med en ny favoritt: DIP - Nacho Chees Style



En annen veldig uventet favoritt ble: Yellow Chili - Mild



Jeg overspiste så godt var det haha... Ja til#fredagheleuka

Vil du ta den helt ut og lage feks tortillapizza eller enchilada bbq-chicken må du sjekke disse oppskriftene.



 

VINN TUR TIL GULLRUTEN!

Dere som følger meg på snapchat fikk jo med dere i går at jeg prøvde på forskjellige kjoler. Jeg valgte gullkjolen og nå skal du få vite hvorfor:

Jeg skal nemlig være sammen med Santa Maria på Gullruten i Bergen!  Og nå kan DU også bli med! 

YES, du leste riktig, uansett hvor du bor i Norge så kan du vinne en VIP-tur for to til Gullruten i Bergen. Der treffer du selvsagt meg :)

For å vinne må du:

En heldig utvalgt får altså ta med seg en venn og reise på VIP-tur og oppleve Gullruten i Bergen. Du må være over 18 år og kunne reise til Bergen fredag 13. mai. Jeg trekker vinneren 4. mai - på min bursdag :) 

Folkens nå må dere kaste dere rundt og dele bilder på Instagram og tagge riktig slik at jeg finner bildene. Jeg gleder meg virkelig til dette. Hvem blir med til Bergen?

Jeg har gullkjolen klar :P

Klemmer!



 

Jeg var heldig da jeg møtte deg!



Jeg husker det så godt. Det nydelige smilet ditt og to åpne armer som klemte meg inntil seg. Allerede første gang vi traff hverandre følte jeg at du var god. Og jeg husker så godt da jeg ruslet hjem fra det møtet og tenkte: Jeg er heldig.

Jeg VAR heldig, og i ukene etterpå viste det seg at livene våre skulle krysse seg mer enn noen gang. Du ringte både sent og tidlig. Har du det bra, Anne Brith? Er du i rute med uken? Får du gjort alt du skal gjøre? Hva tenker du og hva føler du? 

Det ble lange samtaler om jobb, ambisjoner og mål og om livet som alenemor. 

Du er der. Hver gang jeg trenger deg. Du trenger absolutt ikke være der så sent eller så tidlig men det er du. 

Jeg var heldig da jeg traff deg.

I forrige uke oppsto det en situasjon hvor jeg hadde lyst til å si nei, men ikke turte. Du så det på meg og sa nei for meg. Det passer ikke, sa du høyt. Tydelig og klar var du. Som en storesøster følte jeg du var litt for meg akkurat da. En søster som holdt meg i hånden og dro meg til riktig sti. Her skal du gå videre, Anne Brith. Følg denne veien fremover og når du blir usikker så er jeg her igjen. 

Slik er det å ha fått deg inn i livet mitt. 

Jeg har alltid vært den personen som har hatt svarene. Som har satt målene og som har gitt råd for alle. Det har ikke vært mange andre som har gjort det for meg. Kanskje du så tomrommet? Kanskje du så at jeg trengte noen som banet vei for meg. Støttet meg. At det nå faktisk var min tur?

Stopp, ikke mobb dette her er kameraten min! En slik person, som alltid passer på og som tør å ha en stemme. Du sier høyt det jeg ikke tør å si. Og har det skjedd noe som jeg er lei meg for så er du der med oppmuntrende ord. 

Jeg ble så glad da jeg i forrige uke skjønte at dette er ekte. Når jeg ikke er tilstede så snakker du varmt om meg. Du heier og roper fra sidelinjen.

Jeg er heldig som har truffet deg. 

Jeg er heldig.

Jeg kan ikke si det til meg selv ofte nok. Når jeg legger meg, når jeg står opp og når jeg baker.  Jeg er takknemlig, for det er jammen ikke gitt i denne verden av kynisme at mennesker virkelig bryr seg. 

Det er godt.

Det er ikke lenge siden vi startet vår vandring sammen og det er mange fjelltopper som skal bestiges, men det føles godt å ha den genuine tilliten i bunn. På plass, slik det skal være. Grunnmuren er laget og den er stabil. 

Nå skal det bygges!

Takk for at du leste ♥

 

Jeg må være ærlig med dere å fortelle:

Jeg prøver så godt jeg kan å komme meg videre. Men å ha kjærlighetssorg er vanskeligere enn jeg trodde. Alt ble brått forandret og det er fremdeles situasjoner hvor telefonen blir løftet opp og det tastes et nummer. Jeg ringer aldri, men jeg står der da og tenker. 

Først gråt jeg hver dag.

Kanskje tenker du nå: Hvorfor forteller hun dette? Jeg forteller dette fordi jeg vil få dere som er der ute til å skjønne at enhver reaksjon etter et brudd er normalt. Og at det er greit å gråte. Det er greit å være lei seg. Det er greit å prestere mindre en stund. Ta en dag av gangen. 

Jeg har tatt en dag av gangen i noen måneder nå. Så gikk det noen uker til og jeg klarte å løfte blikket. Jeg ble litt glad. Og så en dag ble jeg enda litt mer glad og trodde at nå, nå var jeg klar for å lukke den døren. Men bare for 2 dager siden satt jeg med ansiktet i hendene igjen og gråt. 

Jeg vil jo ikke gråte. Jeg vil gå videre, men jeg klarer det enda ikke. Det må være greit. 

Jeg håper dere som følger meg kan ha forståelse for at jeg IKKE ønsker kommentarer på bloggen eller snaps fra dere i Trondheim hvor dere forteller meg hvordan ståa er der oppe. Jeg vil ikke vite det. Livet må gå videre. Å få oppdateringer på en annen persons kjærlighetsliv ønsker jeg ikke. Håper dere kan forstå det. Livet går videre. Han må få lov til å leve videre uten at 10.000 damer følger med hvem han er sammen med til enhver tid. 

Jeg tror de fleste som leser dette nå klarer å forstå det jeg sier. 

Jeg kjenner jeg med dette klarer å sette et punktum. Kanskje hadde jeg et håp om at ting skulle fikse seg? Kanskje trodde jeg at det var en sjans for at vi fant tilbake til hverandre. Det er helt normalt å tenke slik. Å savne. 

Jeg elsket. Jeg hadde satt på knappen: Hele livet ut. 

Slik ble det ikke. 

Etter en trist dag kommer det alltid en opptur. Når regnet og stormen er borte skinner solen. Jeg kan love dere at solen skinte i går. Jeg fikk en herlig nyhet som jeg håper å kunne dele med dere i morgen. Følelsesmenneske som jeg er grein jeg litt der og da. Jeg ble så glad. Det var liksom min tur å være glad. 

Veien fra himmel til helvete er ikke så lang så man skal nyte når man er på topp. Men det betyr jammen også at motsatt vei også kan gå like fort bare man har troen. Og det har jeg. Jeg har bestemt meg: Jeg gir ikke opp. 

Jeg håper du som sitter og leser dette også innser det. Du som har hatt det vondt og urettferdig. DU som er lei deg og som kanskje har mistet håpet. Etter sorg kommer det gjerne gode dager og sørg for å være klar, for jeg kan love deg: Det blir bedre enn noen gang!

Klemmer, og takk for at du følger meg ♥

Sjekk min snapchat: annebrith.no og få oppskrift på deilig smoothie samt sjokoldekrem og digge makroner. MYSTORYen min er stappfull fra i går og dette vil du ikke gå glipp av :P Klikk deg gjennom og bli inspirert.






 

Barna trenger meg nå mer enn noen gang



Vi har gått inn i en ny fase. 

For mange år siden ble livene våre snudd opp ned og jeg brukte flere år på å gi dobbelt dose av kjærlighet til mine søte små. Miljøterapi - skifte av miljø fungerer. Jeg husker det var mange som var skeptiske til at jeg tok barna og flyttet, men inni hjertet mitt følte jeg at det var nødvendig. Langsomt stabiliserte livene våre seg og frem grodde latter og trygghet. 

Du tar det kanskje for gitt at du kan legge hodet ned på puten din, i det perfekte hjemmet ditt og bare lukke øynene og sovne stille inn. Jeg kan fortelle deg at det finnes tusenvis av mennesker i Norge i dag som ikke har det slik. De er på et sted hvor de er redde, de sover kanskje ikke i egne senger engang fordi de er på flukt eller ikke har et stabilt hjem. Dessverre er det ikke gitt at barn vokser opp i rolige og trygge omgivelser. Tenk litt på det og vær glad om du har et trygt hjem for dine barn.

Årene gikk og jeg var opptatt av at jeg som alenemor klarte å gi dem kjærlighet nok. Jeg har alltid sagt i møter med det offentlige - skoler og helsesøster -  at min viktigste oppgave er å gi dem nok kjærlighet. De har bare meg. Jeg er den som forsørger dem - hele tiden. Hvorfor er ikke viktig. Det er slik det er. Derfor har jeg kjent på det at jeg måtte gi mye mer omsorg enn jeg kanskje klarte å gi. De trengte dobbel dose for å kompensere for det tapte. 

Dobbel dose kjærlighet. Dobbel dose av omsorg. Dobbel dose av ros og dobbel dose av forståelse når frustrasjonen ble for stor. 

Sakte men sikkert ble livene våre normalisert og vi kunne ha fokus på de hverdagslige tingene som å kose oss med leksene og planlegge venneovernattinger. 

Tilbake til normalt. Det føltes så deilig. Vi gikk plutselig litt på autopilot og livene var til tider kjedelige. 

Små barn vokser og blir større, mer oppmerksomme og stiller flere spørsmål. Det er mange spørsmål jeg enda ikke har besvart. Jeg får dem ukentlig. Hvorfor mamma? Hvorfor ble det slik? 

Jeg trodde ikke det skulle skje riktig enda, men spørsmålene har vært mange i det siste og det er på tide å lette på sløret. De trenger å få vite og de trenger å finne svar. De er på vei inn i tenårene og snart er de ungdommer alle sammen. Årene flyr forbi. 

Det er jeg som sitter med fasiten, og det er jeg som har svarene. Jeg har bare de siste årene ikke vært klar for å ta dette steget og dele alt med dem, men det er riktig nå. Tiden er riktig. 

Derfor settes andre ting på vent. Derfor er det ikke det store jaget etter lesertall. Derfor jobbes det kun 8 timer om dagen 7 dager i uka i stedet for 14 timer hver dag. 60 timer jobb i uka er mer enn gjennomsnittet uansett. Derfor er jeg ikke alltid på. Derfor tar jeg meg litt fri og derfor står jeg ikke på toppen av blogglisten mer. 

De trenger meg nå mer enn noen gang, og da må andre ting vente. 

Fokuset nå er å være en god mamma. 

Jeg må gi dem dobbel dose ♥

Takk for at du leste!

Følg meg på snap i dag da, det blir en hel dag full med baking ... jippi... 4 typer marengs, franske makroner og 2 langpanner står på planen .... Langpannene starter jeg med tror jeg. Oppskriftene legges ut på snap: annebrith.no

The break-up body


 

Forholdet er over og du er alene. Reaksjonene er mange. De fleste bearbeider sorgen med å trøstespise eller så kaster man seg i trening og får den beste kroppen EVER!

Det siste er definitivt det beste.

Uansett å gå fra det å være i et forhold til det å være singel har mange fordeler. Disse ser du selvsagt ikke i tiden rett etter bruddet. Du er nedstemt og har vanskeligheter med å fokusere. Men etterhvert så vil du også finne ut at du har mye mer tid til å pleie deg selv. All tiden du brukte til å sende han sms, sitte i telefonen eller være sammen med han kan du nå bruke på deg selv!

Du kan bruke tiden på deg selv og din "break-up body".

For seriøst, det er jo slik at når man etter et brudd ser ut som en million dollar så føler man at  man har tatt litt "hevn". Fingeren opp til deg som behandlet meg dårlig, se hva jeg kan få til. Nå skal du bare angre, for kroppen min ser strålende ut. Derfor heter det også at "the break-up" body er den beste kroppen. 

Ikke nok med at du føler deg bedre mentalt av å trene, du vil etterhvert føle deg fit og happy også. Vinn-vinn. 

Tenk på all tiden du brukte på å være sammen med han. Kinoer, middager, turer eller bare ligge hjemme og sløve bort tiden. All den tiden har du nå etter bruddet er et faktum for deg selv. Og du må bruke tiden vel. Du må ikke sette deg ned og stirre i veggen. Been there done that, det funker dårlig. Du må heller ikke sette deg ned og synes synd på deg selv. Det ER ikke synd i deg. Noen ganger funker et forhold bare ikke og du er bedre uten. Si det til deg selv: Jeg klarer meg bedre uten han! 

Så tar du på deg treningsklærne og begynner å trene. Hver gang du blir lei deg, skuffet og forbanna. Ja for det ER lov å være forbanna når forholdet du har kjempet sånn for går i dass. Vær forbanna, men ta det sinnet ut i trening. Og tro meg, trening vil gi resultater. Sakte men sikkert vil du se at kroppen din forandrer seg og resultatene kommer snikende i form av en snerten rumpe, et lykkelig sinn eller fine smil. 

Hvem vinner på at du setter deg ned og sutrer og spiser sjokolade og is? 

Jo, det er han det. Du sitter og gråter og mimrer over alt som var bra. Du sjekker telefonen igjen og igjen. Går gjennom bilder og tenker deg ned i elendigheten. Mens han helt sikkert er på en ny date eller allerede har funnet aktiviteter for å unngå å tenke på deg så sitter du på sofaen og gråter. Don´t do it! Han er ikke verdt det. Og tro meg det er vitenskapelig bevist at menn fortsetter raskere etter et brudd enn kvinner. Menn går videre kjappere.

Så finn frem den styrken inni deg og vis verden og deg selv at dette klarer du! Bestem deg for å få en smashing "break-up body" du også. Bli den aller beste utgaven av deg selv. Både mentalt og fysisk. 

Bli forbanna, ta hevn ved å se bedre ut enn noen sinne!

Tro meg det hjelper!

PS. Jeg er langtfra i mål men jobber som pokker for tiden. Bli med du også. Følger du meg på snap vil du ta del i det som skjer: annebrith.no

LIK & DEL innlegget om du vet om noen som trenger å bli med på prosjekt: "The break-up body"

 

Bakekurs og vinner på giveaway

Inneholder sponset produkt

Jeg drømmer om makroner for tiden. Haha jeg snapper ikke så mye fra kjøkkenet mitt om dagen for jeg holder på med noe hemmelig. Så det som skjedde på kjøkkenet i dag kan dere ikke få se...riktig enda. 

Men det bakes mye makroner og kaker for å si det slik.

Og jeg har så mange venner som elsker kakene mine at jeg må bake nonstop. Men jeg spiser ikke så mye av det selv da for jeg skal jo prøve å se fresh ut til sommeren.

Vil du bli me dpå bakekurs på lørdag så kan du enda henge deg på. Det er noen få ledige plasser på det siste kurset fra 13.30-15-30 og vi skal være i mathallen i 2 etg hos Matsalen. LOVE IT!

Send mail til marionceline@anti.as om du har lyst til å bli med.

Jeg har også trukket en vinner av gavekort på kr. 2500.- fra KappAhl og vinneren heter: Marte Selbekk og på Instagram trakk jeg brukeren som heter: frulunde88

Dere to må altså melde dere og gi meg adressene deres så sender vi gavekortene i posten :)

Min epost er=> post@annebrith.no

 

Ikke alt egner seg på trykk



Som blogger opplever man veldig mye rart.

Men jeg tror ikke det er fordi man blogger. Jeg tror det generelt er slik at man som menneske opplever mye rart. Men blogger man har man en sterkere stemme og formidler man ofte det man opplever. 

Jeg har alltid vært en person som har delt mye av det jeg har opplevd. Det siste året har jeg kjent mye på akkruat det, altså å være såpass åpen og jeg har gått noen runder med meg selv den siste tiden.

For det er ikke alltid at mine tanker, følelser eller opplevelser egner seg på trykk. Jeg har skjønt at uansett hva jeg gjør så er det en eller annen som kjenner meg igjen og noen ganger når jeg deler ting og prøver å anonymisere ting så klarer noen alltid å finne ut hvor kilden kom fra. 

Derfor har jeg bare bestemt meg for å akseptere at jeg ikke kan dele alt. 

Jeg skulle så gjerne fortalt dere som den hysteriske opplevelsen jeg hadde i helgen eller om noen av meldingene jeg får inn på min facebook men det går ikke. Det ville ikke vært fair for dem jeg delte opplevelsen med. 

Men det jeg bruker å gjøre og har gjort nå i det siste det er å skrive det ned. Lagre det i et blogginnlegg til senere. Slik at jeg kan skrive: For noen måneder siden opplevde jeg ....Da er det ikke så ferskt i minnet mer :P For det er faktisk slik at om jeg snapper at jeg er på toget til Oslo så tar det ikke mer enn noen sekunder får jeg får en snap eller to fra toget fra lesere som har sett meg eller sitter på samme tog.  Jeg får ofte snapper av meg selv. Da har noen har sett meg, filmet meg eller tatt bilder av meg uten at jeg har sett det selv og så sendes bildene til meg. Veldig koselig men jeg sier ofte: Si gjerne hei til meg når dere ser meg. Det er så mye mer koselig enn å bare ta en kjapp snap eller?

Som sagt så opplever jeg en god del morsomme ting for tiden. Jeg er jo singel nå og det virker som de fleste har fått det med seg. Det står heller ikke på tilbud om å være med på forskjellige ting. Men som dere alle vet så er jeg først og fremst mamma og har en jobb jeg må gjøre om jeg skal kunne kjøpe meg et hus. Da har jeg ikke tid til å fly rundt og treffe masse menn. 

Jeg vet ikke om det heller er noe jeg kommer til å dele med dere i fremtiden. Mulig dere vil merke det på meg når jeg skriver men jeg kjenner på meg at jeg trenger tiden til hjelp. Det er mye som skal bearbeides.Også på det området er det ikke alt som eegner seg på trykk hehe.

Blir jeg nå en kjedelig blogger?

Hva tenker dere om det?

Klemmer! 

 

 

Forberedelser til 17.mai








 

I år blir det travle dager før vi får sagt oss ferdige med 17.mai. Jeg gleder meg veldig til de kommende maidagene. Mai har alltid vært min måned. Den starter alltid med 1. mai feiring og fortsetter med feiringer av mine to søstre og meg selv. 

Det er mange deilige fridager, solen begynner å skinne for fullt og det er mye baking i heimen. I år blir det ikke noe unntak. Det er kakelotterier, festligheter og arrangementer på skolen det skal bakes til.

Jeg kjenner at jeg også begynner å se frem til ferie. Det MÅ bare bli bra. Jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre i ferien og jeg gleder meg. Livet er altfor kort til å sitte og ikke gjøre noe gøy så når barna skal reise bort skal jeg prioritere en deilig ferie for meg selv. 

Men i dag etter skolen blir det fotoshoot her hjemme. Dette gleder vi oss alle til haha. Jeg og Annika mest tenker jeg. Følg med på snap: annebrith.no om du vil se :) 

Ellers så skal jeg bake masse til kurs i helgen og jeg skal bake 4 langpannekaker og cookies denne uken så det blir en travel bakeuke. 

Håper helgen din har vært topp. 

Klemmer







 

Du er søt



 

Komplimenter er ferskvare. 

Vi trenger det. Også jeg.

Jeg hadde glemt hvordan det var å høre akkurat de ordene der.

Du er søt!

Når man er i forhold så får man bekreftelsen hver dag. Fine sms eller gode ord hvisket søtt i øret før man sovner. Det kan være en hånd som stryker over kinnet eller en arm tett rundt deg. 

Nærhet.

Det er også ferskvare. 

VI trenger det. Også jeg. 

Jeg hadde bestemt meg for å holde meg unna alt en stund. Orket ikke mer. Redd for å bli såret igjen. Skeptisk til alt og alle som kom i nærheten. Lukket og litt forsiktig kanskje? Ingen skulle få komme nære mer. Avviste alle som spurte om jeg ville være med på noe gøy. Har ikke tid. Jobb. Må trene. Nei, bruker ikke være ute. Beklager, kan ikke treffe deg, har barn. I helga igjen, ja :P

Når man er alene så hører man ikke hver dag hvor fantastisk man er. Man legger seg alene, står opp alene og får ikke de søte og romantiske meldingene på telefonen. Det er ikke det at jeg har savnet det. Jeg har klart meg helt fint uten. Men hadde jo tenkt tanken på at en dag i fremtiden så var det kanskje en som likte meg også. Men jeg har ikke tenkt mye på dette. Livet fortsetter.

Kanskje man blir litt kald? Ja, jeg tror det. Uten komplimenter blir man litt kaldere. Kanskje holder man litt mer avstand til alt og alle. Avstand og kulde kan også være godt. Vinter er en del av årets syklus, også for meg. Så blir det vår igjen. Og solen begynner å kjempe for naturen. Isen smelter og det er varme nok til at ting begynner å gro. 

Så plutselig: 

Du er søt. 

Ha en fin søndag kveld og husk å gi din kjære et kompliment innimellom. 

 

Hvilket sukker skal jeg velge når jeg skal bake?



Jeg er litt perfeksjonist når jeg baker. Jeg liker ikke å se store klumper av sukker i kakene mine eller å se at sukkeret ikke har løst seg skikkelig opp.

Det skjer faktisk veldig ofte. 

Vanlig sukker fra dagligvare er nokså grovt og særlig med marengs og i eggedosis så løser dette seg ikke opp og da blir ikke kaken slik jeg ønsker. 

Når jeg baker cookies feks har jeg begynt å mikse melis i deigen i stedet for sukker. Slik blir deigen myk og jevn også etter steking.

I kaker hvor jeg skal piske smør og sukker hvitt eller i kaker hvor jeg skal starte med eggedosis så har jeg begynt å kjøpe sukker som er finkornet.

Før hadde bare velassorterte dagligvarebutikker dette men nå har Coop Extra kommet med en type fra Dansukker. 

Sukkeret en mye finere og løser seg mye raskere opp i massene. Også når jeg lager kremer som skal kokes opp. 

Sukkeret heter finkornet sukker og kommer i kilospakninger. 

På bildene kan du se hvor godt sukkeret har løst seg opp i eggehvitene:



Håper dere har en nydelig søndag. 

Klemmer <3 

 

 

Årets første bad var iskaldt!

Inneholder sponset produkt
Jeg hoppet i Glomma i går ;)

Det var vanvittig kaldt.

Jeg hadde jo trent med Hilde og var svett som fy. Så tenkte jeg at jeg like gjerne kunne teste ut min nye bikini. 

Jeg har aldri vært noe pingle når det kommer til bading i sjøen eller i andre iskalde vann. jeg er jo fra nord og der oppe er det iskaldt vann til langt ut i juli. Så å stupe uti Glomma har jeg gjort mer enn en gang. Bare ikek så tidlig som jeg gjorde i år :P



Bikini-BH // Bikinitruse

Bikinien ser veldig oransj ut i nettbutikken men den er mer aprikos og har en nydelig farge. Men det kan du jo også se i butikken ho KappAhl om du stikker innom. Den er av merket Hampton Republic. 



Det var veldig kalt akkurat der og da men etterpå følte jeg meg så utrolig fresh. Først en skikkelig treningsøkt hvor svetten bare rant og pulsen var høy så rett ut i Glomma. Vurderer faktisk å gjøre det på nytt neste uke :P



Dette ser mer ut som et realt plask enn et perfekt stup haha. 

Jeg kan ikke skjønne at jeg klarer å få benet mitt opp på den måten etter et stup men bildet sier jo hvor flatterende dette var haha. 

Jeg er svømmetrener og kan bedre enn dette :P



Her er en av mine andre favoritter for sommeren:  Rosa Kaftan // Hatt 

Ønsker dere en strålende kveld og en nydelig helg. 

Klemmer.

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no 

Lyseblå kake til babyshower



Nå ligger det over 20 oppskrifter som skal ut her på bloggen de nærmeste dagene. Jeg har bakt så ufattelig mye den siste måneden og ikke hatt tid til å publisere innleggene. Dagene har vært fylt med møter og planlegging av spennende ting i stedet for å legge ut oppskriften. 

Et stort beklager til dere som venter på oppskrifter. 

Denne kaken kan du farge rosa, gul eller mintgrønn om du vil, det er opp til deg. Jeg farget den blå fordi min frisør skulle overraske en venninne med babyshower og inni magen venter en gutt => derfor blå.

Husk bare på at når du skal farge kaken og ønsker en lys tone. Altså babyrosa eller babyblå så er jo kremen ofte litt gul i fargen av smøret. Da kan det være lurt å ha i en dråpe med brunt for å brekke fargen mot den duse tonen om dere skjønner. Du må nesten vare teste det ut. Dette trenger du ikke gjøre om basen du starter med er helt hvit. Dette er kun når basen er lys gul pga smør. 

Sjokoladekake 

  • 4 egg
  • 4 dl sukker
  • 200 g smør
  • 2,5 dl melk
  • 4 dl hvetemel
  • 3 ss kakao
  • 1,5 ts vaniljesukker
  • 3 ts bakepulver

Pisk egg og sukker til eggedosis.

Smelt smør i en kjele og ha i melken.

Sikt alt det tørre i en bolle.

Når eggedosisen er stiv og fin har du i det tørre og vender dette forsiktig men godt inn. 

Ha så i det smeltede smøret og melken.

Hell røren over i 2 former a 20 cm.

Stek kakene i 20-30 minutter på 180 grader varmluft, midt i ovnen. 

La dem avkjøles på rist etterpå. Begge bunnene skal deles i to etter dette. 

Krem til kake

  • 3,5 dl melk
  • 4 ss mel

Dette kokes opp til en pudding og avkjøles. Helst til dagen etterpå.

  • 500 g smør
  • 500 g melis
  • farge

Pisk melis, smør og melpudding sammen. HUSK smøret skal være kaldt i terninger.

Hvis du har romtemperert smøret vil du få en frosting som er altfor bløt.  Hvis dette skjer, og jeg får daglig spørsmål fra dere om dette så er det ikke annet å gjøre enn å kjøle kremen ned igjen. Raskest gjør du dette ved å sette den i frysen. Så piske den opp igjen etter noen runder i frys :)

Pisk alt  godt sammen ( 15  minutter) og farg til slutt kremen i ønsket farge. Kremen er nå klar. Del kremen i to. Den ene delen skal du bruke mellom lagene og den andre skal fordeles på kaken.

Jeg brukte alt på min kake. Fylte lagene godt og hadde krem på i 2 omganger. Det betyr at jeg fyller kaken, har på krem rundt for så å sette hele kaken kjølig og gjenta prosessen. 

Når kaken er ferdig smurt settes den igjen på kjøl og jeg smelter da 100-150 g mørk sjokoalde som jeg heller over slik at det renner litt nedover. Når kaken er iskald stivner denne sjokoladen raskt. 

Pynt til slutt med marengs.

Oppskriften på babyblå marengs finner du her. 













 

Ett skritt nærmere...


 

Rom ble ikke bygget på en dag. Ting tar tid. 

Men en utålmodig sjel som meg har som regel ikke tid til å vente. 

Dog er det lite man kan gjøre med det, for uansett hvor raskt men vil ha ting gjort så er det ikke alltid det går. Noen ganger er tiden bare ikke riktig og må man utsette det man vil til et senere tidspunkt. Men hva enda ikke er, kan alltid komme. Som regel når du minst aner det.

Jeg fikk en snap i går av en trofast følger og en jeg har begynt å like mer og mer. Hun skrev: Ta deg tid til å være lei deg, Anne Brith. Helt siden hun skrev det så har jeg tenkte på akkurat de ordene. Ta deg tid til å være lei deg. 

Hvordan er det vi lever livene våre? Jo, ofte når vi opplever skuffelser så kjører vi på i turbofart for å vise omverden at vi klarer oss. Se på meg, jeg klarer meg helt fint jeg. Mange haster avgårde i nye forhold rett etter et brudd og vi må vise venner og kjente positive statuser på facebook så fort det lar seg gjøre. 

Jeg trodde jeg hadde funnet en soulmate. Jeg trodde på resten av livet. I min villeste fantasi så jeg ikke for meg scenarioet som jeg nå står i. 

Alt ble snudd på hodet og jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre. Hvordan kunne jeg ikke ha sett det? Hvordan kan man bli blind for noe som er så soleklart? Jeg støttet meg til noe som jeg burde sett ikke kom til å fungere. Og jeg gikk så til de grader på trynet. 

Enda den dag i dag, snart 5 måneder etter så har jeg spørsmål jeg ikke får besvart. 

For å klare å komme meg videre så har jeg brukt tiden til hjelp. Jeg har til tider isolert meg, jeg har vært med venner og jeg har vært på en fest eller to. Uansett hva jeg har gjort så er det ingenting som slår det å være alene og gjøre mine daglige gjøremål. Rett og slett ta tiden til hjelp.

Trenger man prinsen på den hvite hesten? Kan man kanskje klare ting alene? 

Du klarer det du bestemmer deg for å klare! 

Jeg kjenner jeg har kommet et skritt nærmere. Et skritt nærmere stedet jeg skal være. 

Jeg ble mulig satt tilbake noen skritt i min plan men kanskje var det nødvendig? Kanskje det var meningen at jeg skulle åpne øynene og ta valget om å klare meg alene. Ikke støtte meg på noen riktig enda. 

Finne min vei.

Jeg tror alt skjer for en grunn. Ting tar tid, og når stormen har stilnet som nå, og solen begynner å skinne igjen, ser jeg at jeg faktisk har kommet et skritt nærmere målet. Og at både tårer og sorg var nødvendig. 

God fredag!



 

Alene på ferie?



 

Nå er det snart sommerferie og spørsmålet dukker oftere opp: Hva skal du gjøre i sommerferien, Anne Brith? 

Helt ærlig så hadde jeg jo ikke planlagt at jeg skulle stå uten planer. Jeg har grublet litt på akkurat dette de siste ukene.

Hva skal jeg finne på?

Jeg har lyst på sol og strand. Jeg trenger ikke mer enn 1 uke eller 10 dager et sted og jeg trenger absolutt ikke mye aktivitet. 

Hellas har vært i tankene. Sardinia er et alternativ. Men det som trekker mest er nok Maldivene. Jeg var jo der i fjor og har veldig lyst til å dra tilbake. En av grunnene er at jeg ikke har lyst til at stedet skal bli et sånt vondt minne.

Vet ikk eom dere skjønner hva jeg mener men det stedet er det vakreste stedet på jord og jeg vil ikke at når jeg tenker på Maldivene så skal jeg huske tilbake og bli lei meg. Jeg har faktisk lyst til å dra dit hver sommer fremover jeg :P

Så jeg sjekket startour.no og fant 8 dager for 2 personer til rundt kr. 36.000.- 

Men jeg er jo bare alene.

Så kommer tanken, kanskje jeg rett og slett bare skal spørre her på bloggen om det er noen som har lyst å være med til paradis i 8 dager? Haha det hadde blitt tidenes blogg-tur da! Nei jeg vet ikke om jeg er så tøff at jeg tør å ta med meg noen jeg ikke kjenner. Hadde akkurat nå vært godt å ha en kompis jeg kunne dra på tur med. Kanskje jeg skal spørre Espen Hilton? :P

Eller så kanskje Hellas eller en øy i Middelhavet er tryggere akkurat nå? Ikke så langt unna. Så bare reise dit for å slappe av. Helt alene, med en bok?

Kanskje noen av dere lesere har tips til hvor jeg bør reise hvor det er trygt? Jeg trenger ikke et sted med festing og høy partyfaktor. Jeg trenger ro og hvile, med sol, strand og god mat. Finnes det muligheter til dykking er jo det fantastisk. Det begynner å bli noen år siden jeg dykket sist.

Hva tror dere?

Tørre å reise alene et sted eller bare invitere en vilt fremmed med? 

Klemmer! 

 

 

Er du i rute med sommerkroppen?

Annonse



De som kjenner meg godt vet at jeg trener mye men den siste tiden har det blitt mindre og mindre. Rett og slett fordi jobben har slukt tiden min og oppfølging av barn og alt annet har blitt prioritert før meg selv. 

Det har jeg nå bestemt meg for å gjøre noe med. 

Jeg ble nemlig veldig motivert da jeg var på KappAhl sist uke og møtte Silje Pedersen, som var godt igang med sin sommerkropp. Jeg bestemte meg for at jeg skulle se like smashing ut som henne når sommeren kommer, så nå er det ikke noe kjære mor. Jeg skal rett og slett skjerpe meg!

Sommerkroppen kan være så mangt, men for meg så gjelder det å føle meg vel. For at jeg skal føle meg vel, så må jeg ha en sterk kropp. Da føler jeg at jeg får overskudd til hverdagen. Ergo => styrketrening fremover!

KappAhl har mye fint til trening. Jeg liker veldig godt treningstoppene de har. Jeg har dem i alle 4 farger!

Sportsbh jeg har på meg under er min desidert favoritt. Den sitter som et skudd!
Jeg er en jente som liker å løpe i skogen og når det kommer til trening så må det skje når det passer meg. Løpeturer tar jeg ofte tidlig på morgenen eller etter minsten har lagt seg. Styrketrening er jeg altfor dårlig på. Jeg må ha øvelser som jeg kan gjøre hjemme, uten å må dra til et treningssenter. Enkle øvelser som funker og som jeg kan gjøre når jeg har en ledig time.   



Topp og bukse => KappAhl


I dag fikk jeg kjørt meg skikkelig sammen med min kusine Hilde. Hun utdanner seg til PT og hadde en del øvelser vi skulle gå gjennom. Jeg + trening har ikke vært den beste matchen de siste ukene og jeg har brukt mer tid på å trøstespise og synes synd på meg selv enn å trene. Ærlighet varer lengst :P

Det jeg liker med treningsbuksen er at den er litt høy på livet og for oss som har fått barn gir det litt ekstra støtte på magen. 

Den finnes også i en blomstrete variant og en sort med hvit. 



Etter treningsøkten tok jeg meg et bad. Mer om det i morgen :P

Ønsker dere en strålende kveld. På snap: annebrith.no kan du se hvordan jeg så ut etter badet. Filmet en liten snutt som ligger ute på mystory :)

Klemmer

Slik får du cupcakes med deg på tur!

Annonse



Alle som baker til avslutninger, fotballcuper eller danseoppvisninger vet at det er et herk å få med seg cupcakes uten at de klemmes sammen.

For å frakte cupcakes er en kaketine som dette perfekt. 

Den er nøytral i fargen og rett og slett superpraktisk.

Jeg lagde cupcakes og tok med meg til mine kollegaer i Nettavisen og hastet fra den ene bilen til den andre og løp som en gal i Oslos gater før jeg kom frem til Nettavisens sine lokaler haha. Kaketinen ble testet skikkelig for å si det slik og ikke en cupcake hadde løsnet. 

Det er 2 etg i boksen og disse kan tas ut slik at du kan bruke den som en vanlig kaketine også :)

Smart eller hva?

Nå kan du kjøpe denne kaketinen eller cupcakesboksen som jeg kaller den til 20% rabatt hos Tilbords.

Bruk rabattkoden: Annebrith20 og få 20% på hele nettbutikken ( du får ikke rabatt på varer som allerede er på salg)

Koden varer helt frem til søndag :)











 

Espen 3 år hoppet i havet

Hva gjør du når din 3-åring hopper i havet?

Har du noe valg?

Hvordan reagerer man? Hvor fort klarer man som forelder å reagere?

Dette skjedde en varm sommerkveld i 2009. Vi hadde bestemt oss for å ta turen ut i fjorden. Vi skulle grille og kose oss med mange andre og det var selvsagt veldig spennende med så mye vann.

For mine barn er ikke dette fremmed, for jeg er svømmetrener og vi er i bassenget hver eneste uke. Derfor er jeg også nokså avslappet når vi skal grille ved vann eller i havgapet. Jeg er alltid nær nok til å kunne gripe inn men ikke så nært at jeg ser hysterisk ut. Jeg vil ikke skremme barna. De målære seg hvor farlig dette er og at ulykker kan skje.

Det lærte vi oss definitivt den ettermiddagen. 

Jeg sto og snakket på berget med en annen pappa. Espen gikk bare litt rundt meg. Rett nedenfor oss var det et stykke hvor det var nokså dypt men det var langt ned så jeg fulgte med Espen med et halvt øye. Det var liksom en kulp i vannet før det virkelig ble dypt. Det var i alle fall slik det så ut. Det var mye tang også der så det er helt klart at jeg tolket situasjonen feil på grunn av akkurat det. Det så ikke så dypt ut. 

Plutselig ser jeg Espen hoppe uti. med klær og alt. 

Vi som er svømmetrenere vet at små barn ofte kommer rett opp igien når de hopper nedi. Dette øver vi ofte på når vi har småbarnssvømming. Så i et brøkdel av et sekund tenktejeg at jeg tar han med på vei opp. Jeg gjorde meg klar til å hoppe uti. Mulig jeg allerede var i luften da men det føltes veldig lenge. 

Den dag i dag kan jeg spole hele seansen på kanskje 20 sekunder i hodet mitt og bruke flere minutter. Så klart ser jeg det for meg.

Det som skjedde med Espen var at han faktisk ikke kom opp igjen. Han forsvant rett ned. Jeg har aldri opplevd at noen gikk så raskt rett ned. 

Jeg kjente ikke engang hvor kaldt vannet var men jeg husker at jeg hadde hele hodet mitt under vann. Alt jeg så var brun tang og tare.

Panikken grep meg men lengt under vann så jeg noen lyse hårstrå. 

Jeg grep tak i dem med hånden min og dro han rett opp etter hodet. Jeg tenkte ikke på at det kanskje var i vondeste laget. Jeg måtte ta to svømmetak for å komme meg opp og det er nokså mye når man snakker om sekunder eller bare deler av et sekund. 

Jeg fikk Espen opp på land og han hostet bare litt. Han hadde heller ikke fått tid til å tenke på alvoret i situasjonen så da vi kom på overflaten ga jeg han en high-five, slik vi brukte å gjøre på småbarnssvømmingen. 

Vi kom oss opp på land og fikk tørket oss. Vi hadde skift med så vi satt bare en kort stund og snakket om det før vi fortsatte kvelden som planlagt, med grilling og andre aktiviteter. 

Men hendelsen satt en skikkelig støkk i meg. Også fordi jeg er svømmetrener og virkelig fikk se hvor raskt en person virkelig kan drukne. Det er ikke tid til å tenke over om man skal hjelpe eller hva man skal gjøre. Som mor kastet jeg meg uti. Jeg vet jo ikke hva jeg ville gjort i en annen situasjon. 

Nå er sommeren snart her. Små barneføtter skal ut og utforske. Jeg ser det hvert år, barn ved vannkanten med foreldre som ikke er tilstede. Også ved badeanlegg. 

Det er ikke alltid slik at man ser noen kave i vannet før de drukner. Det er ikke alltid du ser armer eller hører noen rope om hjelp. Følg med barna dine. Ikke la dem bade alene om de ikke er svømmedyktige. Ha blikket rettet mot vannet eller vær aktiv med dem i vannet. 

Når kroppen har kommet under vann er det vanskelig å oppdage personen. Særlig når du er ute i en fjord. 

En ulykke skjer så ufattelig fort og vi har ingen barn å miste ♥

I dag skal jeg faktisk bade i Glomma. Følg meg på snapchat: annebrith.no 




 

Verdens beste frosting!



Inneholder egenreklame

Nå har jeg bakt, bak og bakt enda mer siste ukene. 

Denne frostingen bruker jeg som regel på alle mine cupcakes som basis. Så tilsetter jeg kremer av sitron, bringebær eller karamell alt etter hvilken smak jeg ønsker. Denne frostingen er en veldig fin basis og den passer perfekt med vaniljecupcakes eller sjokoladecupcakes. 

Jeg er helt sikker på at mange av dere kommer til å ville vite hvordan jeg har sprøytet rosene haha. Det er ingen hemmelighet. Du må bruke tip 127 og så må du øve, øve og øve. Det er ikke lett og noen ganger er det lettere å vise dere hvordan jeg gjør det enn å prøve å forklare på bloggen. 

Lørdag 30. april skal jeg holde kurs. Kurs nummer 2. inneholder sprøyting av marengs og denne formen skal vi øve på. Det er 10 x lettere å sprøyte ut en god marengs enn å få en smørkrem slik som dette fin. Så har du lyst til å lære deg hvordan du sprøyter ut fine blomster etc er det et tips fra meg at du starter med å lage en marengs og så sprøyter ut og øver med den :)

Kurset koster kr. 990.- og holdes på Matahallen i 2. etg hos Matsalen. Meld deg på hos: marionceline@anti.as

VERDENS BESTE FROSTING

  • 3,5 dl melk
  •  3 ss mel

Kokes opp til en pudding og avkjøles.

  • 500 g smør ( kjølig kuttet i terninger)
  • 500 g melis

Det er viktig at smøret er iskaldt. Hvis du har smør som er romtemperert vil ikke frostingen binde seg på samme måten og du vil få et dårlig resultat med en frosting som nesten ser ut som en saus. Dette gjelder også om du ikke klarer å vente med å kjøle ned melkepuddingen. Den må være iskald.

Pisk melis, smør og pudding sammen i ca 15 minutter. Ha i rosa farge og sprøyt ut roser med tip 127. Pynt med grønn frosting for blader :)

I starten kan det se ut som om frostingen skiller seg og alt er ødelagt men bare miks dette godt sammen. Jeg bruker ballongvisp når jeg mikser dette sammen.





 





 

Vil barna være en del av bloggen fremover?



Barna blir større.

Med alderen kommer meninger om det meste. Også det å delta offentlig.

Jeg har alltid latt det å være med på bilder, intervjuer og filmopptak være frivillig. Noen ganger har en eller flere sagt nei og det har jeg respektert. Jeg har aldri lokket dem med gaver eller andre goder for å stille opp. Det har vært flere enn en fotoshoot som har blitt annerledes enn forventet pga disse små.

Alle blogginnlegg som dreier seg om barna har blitt lest og godkjent. 

Dette er et følsomt tema og jeg vet mange av dere der ute har meninger om å fremstille barna på en blogg. 

Nå har dagen kommet hvor jeg føler de skal få lov til å si om dette virkelig er noe de vil være med på videre eller noe de vil slippe. Jeg har også bestemt meg for at valget barna gjør vil også påvirke hvordan bloggen fremover vil være. Sier barna nei, vil de ikke bli skrevet om. 

Så kan vi diskutere i det vide og brede om barna er klare for å ta valget og om de skjønner hva dette faktisk betyr. Jeg er moren deres og jeg kjenner dem best. Jeg vet hvordan de har det og vet derfor hva som er best for dem. Selv om eldste bare akkurat har fylt 13 år så har jeg snakket mye mer enn den gjennomsnittlige forelderen om det å være på sosiale medier. Dette fordi det har vært jobben min i 5 år. 

Vi satt oss ned og snakket. Om et kommende intervju, hvor det antageligvis skulle bli filmet litt også. Og jeg ga dem valget. 

Vil dere være en del av dette? 

Jeg kjenner mine barn så godt og vet at de aldri ville sagt ja bare for å glede meg. Dette er barn med sterke meninger. Alle var enige om at dette er noe vi har startet sammen og det skal vi avslutte sammen også. 

Vi snakket rundt det å dele historier fra livet vårt og hva barna tenkte om at deler av det vi gjør er synlig for alle. Vi snakket om grenser og avtaler. Vi tok oss litt tid til å dele meninger om egne grenser slik at vi alle vet hva de andre tenker. Vi filmer jo ofte hjemme. Hvor vil vi snappe? Hvor vil vi ikke snappe? I hvilke situasjoner lar vi mobilen ligge og hvilke minner vil vi ha på mobil og hvilke vil vi bevare inni hodet og hjertet. 

Jeg skal ikke gå i detalj om hva vi kom frem til med ordet respekt var ofte en del av samtalen. Vi har satt grenser for egne rom, vi har bestemt oss for tidspunkt vi ikke deler bilder og videoer og vi har satt opp en ny dato for en ny slik samtale. 

Jeg tror at alle, uansett blogger eller ikke burde ta en slik samtale med sine barn. Det synliggjør en del utfordringer, får barna til å tenke og du blir selv mer oppmerksom på hva du bør og ikke bør gjøre. 

Så vil det alltid være en hårfin balansegang hvor du noen ganger mulig tråkker over en grense og dermed tar feil valg. Det er menneskelig å feile. Gjør man det så snakker man og beklager seg. Det vokser vi alle på, også jeg. 

Vi ble enige om at slik vi har det nå, hvor alle barna deler litt, er slik vi vil ha det fremover også. Et av barna hadde lyst til å skrive noen ord her på bloggen fra dem alle og det skal de få lov til å gjøre. For barna leser også kommentarfeltet, og de ser hva som blir skrevet innimellom på sosiale medier. De ønsker å ha en stemme og de skal få lov til å ha det. 

Jeg gleder meg til fortsettelsen :)

Ha en strålende dag.

PS. I dag skal jeg til Oslo. Følg med på snap: annebrith.no

Er du alene med barna dine?



Noen ganger gråter jeg. 

Jeg er så sliten. Det skjer som regel etter at barna har lagt seg. Jeg vil ikke at de skal se meg gråte, bli usikre og være redde for at jeg ikke har det bra. For livet er jo ganske greit. Det er bare det at noen ganger så er det vanskelig å være alene. Har du det også kanskje slik?

Alene er veldig alene noen ganger. 

Jeg tror ikke det er så mange som tenker over hva det faktisk betyr å være helt alene med barn. Ikke dele på, slik mange gjør, men helt alene. 

Når livet blir vanskelig blir det ekstra mørkt. Du kan ikke bare melde deg ut heller. Ta deg en "frihelg" og slappe litt av på spa. Reise på jenteturer, treningsturer eller andre ting. Det må planlegges. Helst 2-3 måneder på forhånd. 

Får barna nok kjærlighet? Vil de klare seg bare med en voksen rollemodell? Klarer jeg alene å gi dem nok lærdom slik at de er godt nok rustet? 

Jeg forbanner meg over at jeg ikke er teknisk. Ledningen som går fra datamaskinen til bredbåndet ligger og slenger og det skulle vært boret et hull i veggen slik at ledningen kunne gått gjennom der, men jeg vet ikke hvordan det gjøres. Den ledningen fikk meg til å gråte i går. Hvorfor skal jeg grine om en ledning? Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne? 

Så er det brannalarmen. Den skulle nok også vært byttet. Og lampene i gangen. Men i stedet for å bytte batterier og lamper så var det en lekse som skulle gjøres. Jeg måtte lese, snakke om håndballtreningen til Annika, sette på en vask og sjekke at alle fikk pusset tenner skikkelig. 

Det ble ikke tid. Og mens jeg skriver dette så renner det en tåre for de fandens lampene som ikke virker. 

Vi fikk ikke ryddet av middagsbordet skikkelig i går. En middag måtte planlegges. Lekene etter minsten ligger enda utover gulvet og jeg har enda ikke lagt planer for når grill og utemøbler skal fikses. 

Kanskje blir det sommer uten møbler på terrassen i år?

3 sekker henger klare for en ny skoledag. Matpakkene lager barna selv mens en leker, en øver på gloser og den siste vil ha meg til å flette hår. 

Er du hjemme fra Oslo i tide til tannlegen, mamma? Jo, alle skal bli fulgt i tide. Vi rekker akkurat å spise middag før det er trening for Sven og Espen. Jeg husker ikke sist jeg var på en fotballtrening. Skulle ønske jeg også kunne stå der. Men jeg er bare en ikke to, som alle de andre. 

Det er ingen andre av mine venner som bare har en forelder. Han tenker nok ikke på hva ordene gjør med meg, men jeg tenker på det. Hver dag. Hver eneste dag tenker jeg på om jeg gjør nok? Får de alt de trenger? 

Det er mailer, påmeldinger til cup, leirskole, valentinesball, sommerskoler og foreldremøter. Avslutninger, 17. mai-komiteer, kakelotterier og overnattinger. Bursdager, håndballkamper og fotballtreninger. 

Klesvask, skolesekker, matpakker, varm kakao, baking av boller, skolearbeid, trampolinehopping, sykkellappen, middager og tv-kvelder. Alt skal på en eller annen måte forberedes og deltas på. Og mens jeg prøver å sjonglere alle ballene som er i luften til enhver tid så kjenner jeg ofte på følelsen av at jeg ikke strekker til. 

Jeg er med på et maraton som jeg vet jeg ikke vil klare å fullføre. Det blir ikke slik jeg ønsker det. Uansett hvor hardt jeg prøver å organisere det. Noe får jeg rett og slett bare ikke tid til.

Jeg tviler. På meg selv. Er jeg god nok? Klarer jeg å gi dem nok? Være nok tilstede. Jeg vet ikke, eller jo kanskje jeg vet. 

For i går kveld, altfor sent skjedde dette:

Vi måtte sette oss ned og lese en lekse til Espen. Klokken nærmet seg ti. Sven satt enda på mobilen sin og Annika tuslet rundt i stua. Jeg begynte å lese høyt fra lekseboka til Espen. Han satt seg godt inntil meg i armkroken. Vi tok pleddet over oss og jeg fortsatte å lese. Annika kom og satt seg på den andre siden og klemte seg inntil meg og mens jeg leste i boken så jeg at Sven la bort telefonen og krabbet under teppet han også. 

Der satt vi da. Vi 4. Med leker og rot rundt oss. Et vindu fylt med spor fra skitne barnehender, middagsmaten enda på bordet, klær som hang til tørk over gardinstengene, et sofatrekk som absolutt var alt annet enn hvitt og en tv foran oss dekket med støv. Jeg leste høyt og innså akkurat i det øyeblikket at det jeg gjør er helt riktig. 

En altfor liten sofa ble fylt med altfor mye kjærlighet. 

Jeg skjønte noe viktig.

Nærhet, omsorg og varme. Tilstedeværelse i hverdagen og rosende ord betyr mer enn noe annet. Som aleneforelder er det mine verdier og eksempler som er det viktigste. Det jeg gjør smitter over. Ikke det jeg ikke gjør.

Så er du alene med dine små, husk på det! Det er tungt ja, men hvor mye du rydder, kjøper eller fikser så betyr det så lite. Det er det tiden du tilbringer med dine barn, ordene du snakker og omsorgen du viser som er det viktige. Ikke hvilke klær de har, eller hvor fete ferier dere reiser på.

Og varmen fra 3 barn, selv på en skitten sofa, har aldri følt så godt som akkurat i går.

Ønsker deg en strålende dag. 

TUSEN TAKK for alle herlige snaps dere sender meg på: annebrith.no

LIK og DEL gjerne innlegget ♥

 

 

Jeg skal tatovere meg i dag!



Ja, du leste riktig.

Er det 40-års krisen som er på gang? Mulig, men dette er noe jeg har tenkt på i flere år. Skeptisk som jeg er til sånt som sitter på kroppen for resten av livet så har jeg brukt tiden nøye på planlegging og tanker rundt dette. 

Har man først tatovert noe på kroppen så går det jo ikke an å få det bort på 1, 2, 3! 

Det hele begynte med en tanke. Jeg lekte litt med ideen og snakket meg andre rundt dette temaet. Det er sterke meninger om dette. Jeg har lyttet til venner, lagt bort tanken noen måneder så begynt å tenke på dette igjen. 

Etter flere år med en prosess hvor jeg veiet ofr og imot så har jeg bestemt meg. Dette er ikke noe jeg våkner opp med en dag og gjør det samme dag. Slike beslutninger må man bruke tid på. 

Vi bloggere vi må jo gjøre litt gærne ting ikke sant? Hva ville livet vært om vi ikke pushet grensene våre litt? Kaste frykten vi har for diverse ting og bare gjøre det! Gjør det, gjør det, gjennomfør det! Og det skal jeg gjøre i dag. Herreguuuud. Jeg gruer meg.... og gleder meg samtidig. 

Hva jeg skal tatovere vil jeg ikke si, for blir det ikke bra kommer jeg ikke til å snakke om det haha men dere som følger meg på snap skal selvsagt få ta del i dette. Jeg skal være i Oslo klokken 17.00. Skrekkblandet fryd.

Snapchat: annebrith.no

Før jeg drar blir det nok litt baking på snap så det er bare å henge på :P

Klemmer. 

PS. Jeg har også en facebookside: Annebrith.no og Instagram: Annebrith.no :) Blir så glad om du vil følge meg på begge stedene 

Mine favoritter fra Tilbords ♥

Sponset innlegg



Jeg har aldri vært fan av å fylle kjøkkenet mitt opp med unødvendige duppedingser. Jeg vil ha verktøy som fungerer og som tåler en støyt. Det var også derfor viktig for meg da jeg begynte å jobbe med Tilbords at jeg skulle kunne teste ut produktene over en lengre tid før jeg begynte å skrive om dem.

Det har jeg nå gjort. 

Jeg er positiv overrasket.

Man trenger som sagt ikke så mye på kjøkkenet for å kunne bake, men man trenger noe "basic" utstyr for å komme i gang. Men det store spørsmålet fra dere alle er alltid: HVA? Anne Brith, fortell meg hva, hvorfor osv. 






Bakeboller

For meg er hygiene alltid det viktigste når det kommer til baking. Derfor velger jeg bakeboller av stål. Når bollen er av stål er det lettere å holde den ren og fettfri.

Er bollen fettfri unngår du kluss om du skal lage marengs eller franske makroner. 

Dessuten er det veldig kjekt å kunne se hvor mye man har i bollen for å kontrollere at det du gjør er riktig. Innsiden på disse bollene fra Smak har innvendig måleskjema. De kommer med plastlokk. Slik at når jeg har laget pannekaker en morgen og har røre til overs så setter jeg bare på lokket og setter bollen i kjøleskapet.

Jeg liker også veldig godt det hvite og grå settet med boller. Disse er av melamin. Fint å kunne ha i oppvaskmaskinen. 

Kjevle

Jeg anbefaler dere alle å kjøpe en silikonkjevle. Denne hvite Smak-kjevlen har også en aliminium innside, noe som gjør den sterkere enn kjevler som ikke har dette. Det er mye lettere å få marsipan og fondant pent med en slik kjevle. 



Redskaper

Jeg anbefaler igjen silikon for å skåne panner og boller som har belegg. Jeg liker veldig godt den grå serien og må si meg fornøyd med slikkepotten som er såpass stiv at den får med seg det som er i bollen. Så er den også såpass tynn på kanten at du klarer å skrape alt med deg. Alle redskapene i denne serien finner du her. 

RABATTKODE

Kommende uke kan du handle på Tilbords.no og få 20% rabatt på alle varer ( gjelder ikke de som allerede er på tilbud) 

Bruk koden: Annebrith20

Da blir det ekstra hyggelig å handle der inne :)

For dere med barn kan jeg anbefale pannekakejernet og cupcakesboxen. Hvis du baker til avslutniger etc så er den boksen rå! Det kommer et eget innlegg om den senere i uka. Hipp hipp! :P

Ikke glem RABATTKODEN i nettbutikken når du er innom: Annebrith20







 

 

Tenåring i hus!



I dag skinner solen for deg Sven!

13 år.

Jeg husker dagen du ble født. Da skinte solen også om kapp med naturen. Det var nydelig vær og varmt da. Så varmt at det i Nederland ble snakket om varmerekord. 28 grader sto det på gradestokken. Kanskje det er derfor alltid solen skinner på deg?

Det første jeg ropte da jeg fikk se deg var: Så liten han er! 

Du var langtfra liten. 4 herlige kilo veide du og du var fra første dag en sterk kar med egen vilje. Vi lærte oss fort at når du hadde bestemt deg for noe så gjennomførte du det. Uansett hva andre sa. Jeg lurer på hvem du har arvet det fra? :O

Favorittfargen din var gul. Akkurat som solen og det var en stund vi faktisk var litt bekymret for deg fordi du bare skulle ha gule leker. Ingen andre farger fikk plass i lekekassen din. Var det ikke gult ble det ikke lekt med. I dag ler vi litt om akkurat det. Kanskje du en dag kommer til å spille for LSK?

Du var bare 5 år da du kom hjem og fortalte oss at du skulle bli lege. Du var god venn med sønnen til fastlegen vår og overnattet støtt og stadig på brygga der de bodde. Jeg mistenker dere for å ha brukt legekontoret som lekeplass for drømmen om å bli lege har satt seg så kraftig i deg at du fremdeles den dag i dag er bestemt på det. Du har funnet din interesse i hjernen og har et stort ønske om å bli hjernekirurg.

Flere ganger har jeg funnet deg bak en skjerm hvor du sitter og studerer hjerneoperasjoner på youtube. Du ønsket deg til og med skalpell og sprøyter i fjor til bursdagen din, men det er for tidlig. Vi vet at du ønsker å ta blodprøver av oss men det får vente noen år. 

De siste årene har en ny kjærlighet vokst i livet ditt. Gleden over å spille fotball har nesten overtatt ethvert minutt av livet ditt. Mye har de siste månedene måtte vike for akkurat denne interessen. Det har ikke alltid vært like lett. For en gang for lenge siden var du en av "de dårlige" og kjente dette godt på kroppen. Du var lei deg og ville slutte på fotball. Men en sommerdag bestemte du deg for å trene mer og være mer målrettet og bare 2-3 måneder senere fikk du resultatet: Du scoret ditt aller første mål i en kamp. 

Jeg var stolt av deg da. 

Jeg er stolt av deg nå.

Uansett hva du ender opp med.

I dag er du 13 år. Du har gode og nære venner. Noen av dem skal du få reise bort med i sommer. Det er vår bursdagsgave til deg i år. DU skal få delta på Sommereventyret i Meråker, hvor spillere fra selveste AJAX kommer og underviser i fotball. Harde treninger, tidlige morninger og sikkert sene kvelder skal det bli. Sammen med dine venner skal du fly alene og være der oppe i 5 dager og lære deg mer av det som er det aller beste i livet ditt akkurat nå. 

Pappa og jeg unner deg en herlig uke. Og gaven er fra oss begge. Fordi vi begge elsker deg :)

Jeg er stolt av all omsorgen du viser for andre rundt deg. Du er en gentleman. Jeg husker spesielt en episode her hjemme. Annika og du skulle ut gjennom døren samtidig. Du stoppet opp og sa: Damene først. Det er så klasse! Du vil nok ikke skjønne hvor bra det er i dag, men når du blir eldre vil du se at å respektere jenter, gi dem de samme mulighetene slik du gir din søster muligheten til å ha sin stemme. Den egenskapen vil være viktig og gjøre deg godt likt. Og for meg som mamma betyr det mye at du allerede nå går foran som et godt eksempel på hvordan man skal behandle jenter. 

Du er sterk. 

Du har troen på deg selv og du er tydelig. Du tar ansvar og støtter opp når det trengs. Samtidig som du innimellom pusher grensene. Det skal man gjøre. Det betyr bare at du utvikler en egen mening og at den meningen er forskjellig fra min er bare friskt. 

Jeg kjenner at jeg har gitt litt slipp på deg. Det er vanskelig og skummelt for en mamma, men det er riktig. De neste årene skal du forberede deg på voksenlivet. Du skal prøve og feile og du skal få all trygghet og støtte fra meg, slik at når du bestemmer deg for å reise ut i verden så er du klar til det. 

For det finnes ikke tvil i min sjel på at du ikke kommer til å reise. Jeg ser det på deg og jeg holder pusten. Akkurat slik en mamma holder pusten når et barn går sine første steg, slik vil jeg nok holde pusten når du reiser avgårde. Allerede rett etter skoleslutt skal du ut på din aller første tur med venner. 

Galskap å la en 13-åring reise alene? Nei, det er helt riktig. 

Jeg håper bare ikke du kommer hjem og har bestemt deg for å bli fotballproff :P

I dag er det din dag! Gratulerer så mye med dagen. 

Jeg er så glad i deg og heier på deg!

Klemmer fra mamma. 



 

Det koster å være personlig



Det er nå et år siden jeg bestemte meg for å snu bloggen fra en ren bakeblogg til å dele mer av mitt liv.

Jeg glemmer ikke den dagen da jeg bestemte meg. Det var som om den siste brikken fant på plass. Magefølelsen var god fra første stund.

Jeg fikk meldinger fra mennesker som jobber med PR, marketing og sosiale medier. 

Er du sikker på dette, Anne Brith?

Gjør du det riktige valget nå? Vi holder pusten.

En slik forandring tar tid. Du snur om på merkevaren din og alle følgerne som har fulgt deg fordi du kun delte oppskrifter stiller 1000 spørsmål. 

Hva er det hun driver med?

Tiden gikk og jeg følte meg mer og mer komfortabel. Jeg har delt mye av det som har skjedd i livet mitt og det har føltes veldig riktig. Det har vært en god miks mellom baking og livet som alenemor. Jeg har tatt dere med på opp og nedturer. 

Å forandre navn tar tid. Det tar minst 1 år. Først da kan man se om det man gjorde var riktig. 

Mistet man noen følgere underveis? Vant man noe på veien?

For  meg var det veldig viktig at jeg ikke satt meg ned for å evaluere dette før det hadde gått et år. Når man er midt i en slik prosess så er det veldig lett å miste troen. Jeg mistet en del følgere på Instagram og vokste absolutt ikke så raskt som jeg gjorde før. Det er helt greit. 

Når jeg nå ser tilbake på dette året som har vært. Dels i United Influencers dels hos Nettavisen og Anti så kan jeg oppsummere at jeg selv har gjort en god jobb. Og det er jeg som til syvende og sist er den ansvarlige. 

Ingen andre. 

Vi har lagt helt andre planer for 2016 og 2017 enn det jeg gjorde i fjor.

Jeg er på et annet sted. Jeg har høyere forventninger til meg selv og jeg har blitt mer strukturert. Men jeg har også lært mye.

Og det som har satt mest spor er at det koster å være personlig. Det går inn på meg. Ikke misforstå meg. Jeg liker å være det. Men jeg har skjønt at for å kunne være personlig og kreativ så må jeg finne en god balanse i det å være "på" og være "av". 

Den balansen har jeg lett etter de siste månedene og den tror jeg at jeg nå har funnet. 

Samtidig som jeg har bestemt meg for at jeg absolutt ikke kommer til å slutte med å være personlig og åpen. Det er en del av bloggen som har kommet for å bli og jeg skal heller ikke slutte å ta opp temaer som mange føler er vanskelige å snakke om. 

Jenter som blir utsatt for vold skal ikke være redde for å snakke om sine erfaringer fordi gjerningsmennene kan bli gjenkjent. Vi skal ikke snu ryggen til mennesker som utøver vold fordi det er naboen og vi føler vi må passe våre egne saker. Ser vi et barn som blir slått av faren på en fotballkamp så skal vi kunne snakke både med personen og om episoden. Og står sladrekjærringene på sidelinjen og snakker stygt om sønnen din så skal du få si i fra uten å bekymre deg for at menneskene skal bli "hengt ut". 

Vi må tørre å åpne kjeften og snakke om det som er galt uten å være redd for at vi skal bli angrepet for å ha en stemme. 

Å legge lokk på vanskelige ting er så 80-tallet og der er ikke vi mer. 

Det er ikke synd i de som slår eller de som voldtar. Det er heller ikke synd i alle sladrekjærringene som ikke har annet å gjøre enn å sitte og snakke andre mennesker ned. Vi må bare tørre å gjøre noe med det. 

Så selv om det har kostet å komme dit jeg er i dag så føler jeg at det har vært en fin reise. Med mange spennende mennesker.

De som ikke ga meg noe har jeg tatt avstand fra. Jeg har lukket noen dører og åpnet noen nye. Og de som gjør meg bedre har jeg fortsatt i min nærhet. 

Jeg gleder meg til en ny vår sammen med dere!

Klemmer!

 

Et fint sted å være


 

Jeg har brukt tiden godt de siste ukene. 

Fokuset har blitt flyttet fra et sted jeg ikke ville være til et mye mer rolig sted. 

Balanse.

Ikke hele tiden enda men jeg kjenner det er godt å finne balansen. 

Alt roer seg mer og mer.

Jeg jager ikke det som kunne ha vært.

Jeg har forsonet meg med at ting ble som de ble. 

Jeg fulgte både magefølelsen min og fornuften. 

Det var et riktig valg.

Tiden har gitt meg styrke og langsomt men sikkert begynner jeg å komme ut av den mørke tunellen.

På jobb skjer det ting jeg aldri turte å drømme om ville skje. 

Jeg gleder meg til jeg får lov til å fortelle noe av det som skal skje... vi er allerede godt i gang med planleggingen for 2017 liksom. 

Jeg kjenner jeg er på et godt sted. 

Det er lenge siden jeg har følt meg slik. 

Rolig.

Det blir alltid en ny vår. Uansett hvor hard vinteren har vært med deg. Uansett hvor bunnløs sorgen er. 

Våren kommer. Hestehoven presser seg opp og baner vei for andre nydelige farger. Gresset blir grønnere og solen sterkere. 

Langsomt men sikkert blir du sterkere du også. 

Livet går videre. 

Du faller. Du reiser deg. Du lærer.

Igjen og igjen. 

Jeg var helt sikker på at jeg aldri kom til å se hverdagslykken mer. Jeg gråt flere ganger om dagen.

Men en dag så klarer du å gi slipp. Du finner et sted hvor du bare beholder de fine minnene og så kan du gå videre. 

Plutselig en dag smiler du. 

En følelse du ikke har kjent på lenge. 

Jeg sto på kjøkkenet og så ut av vinduet. Solen var på vei til å takke for seg og fargene på himmelen var magiske. En "feelgood" sang på radioen og en fin melding som tikket inn på telefonen. Mer skulle det ikke til. Jeg smilte og kjente den gode følelsen. 

Velkommen tilbake. 

Takk for at du leste <3 

I dag skal jeg lage en kake med bringebær og sjokolade. Jeg har tenkt til å farge bunnen rosa. Mon tro om det går? Følg meg på snap: annebrith.no om du vil se bakegleden. Jeg har Christian også hjemme i dag og han er min assistent for dagen <3 

 

 


 

Kan en sjokolade si meg hvem jeg er?

Annonse


Hva tror du?

Mange av dere som følger meg tror at dere kjenner meg. 

Jeg deler jo mye av min hverdag med dere, men jeg skal si dere noe dere kanskje ikke visste. 

Jeg ringer ♥

Jeg må alltid gjøre to ting samtidig om den ene tingen jeg gjør er en kjedelig oppgave. Når jeg feks tar ut av oppvaskmaskinen så er det en oppgave jeg ikke føler jeg får nok ut av. Da ringer jeg alltid mennesker jeg ikke har snakket med på en stund. Slik er det om jeg bretter klær eller stryker klær. 

Da føler jeg at jeg faktisk har gjort noe vettugt med tiden min. Jeg ringer også mennesker heller enn å sende sms. Å høre en stemme er viktigere for meg enn å få en sms. 

Hva gjør du? 

Jeg følger planen ♥

Mange av dere tror kanskje at jeg er en person som liker å gå nye veier. Det er faktisk ikke slik. Jeg liker å følge en satt oppgave. Jeg lager en plan og forholder meg til den. 

Ro og fred ♥

Når jeg blogger kan jeg være en forferdelig person. Da må jeg ha det fullstendig rolig rundt meg og jeg kan om noen forstyrrer meg frese fra meg de villeste gloser fordi jeg blir forstyrret. Når jeg skriver og er i "min verden" hvor jeg taster inn et blogginnlegg er det veldig lurt å holde seg unna meg haha. 

Jeg har hørt at flere bloggere faktisk har det på denne måten og her i huset vet alle at når jeg sitter konsentrert i senga og blogger så er det ingen som forstyrrer. 

Jeg gråter ♥

I helga kom en av kompisene til Espen innom. Han hadde sett på snap at jeg hadde bakt sjokoladekake. Han så på meg og sa: Du er veldig flink til å bake Anne Brith. Jeg følger deg på snap og etter å ha smakt på denne kaken så kan jeg si at det smaker like godt som det ser ut. 

Da begynte jeg å gråte. Jeg tutet og hulket. Det skulle ikke mer til. Trolig skremte jeg vettet av kompisen med min reaksjon men jeg klarte å si at jeg synes det var så fint sagt at det var derfor jeg gråt. 

Jeg er hun som aldri klarer å hodle tårene tilbake! 

Gjør du det samme?

Bak kamera, takk ♥

Dere tror det kanskje ikke men jeg trives faktisk best bak kamera. Selv om jeg tar over 100 bilder av meg selv ukentlig så er det bak kamera jeg føler meg mest komfortabel. 

Hver gang jeg er på slike "rød-løper" eventer så er jeg aldri den første som stiller meg opp og blir fotografert. Jeg er mer den siste som alle roper på: Anne Brith det er ikke noen bilder av deg enda haha... sukk. 



Min favorittsjokolade ♥

Hvis jeg skulle velge en sjokolade av alle disse måtte det definitivt bli SMIL eller Mandelstang. Smil er jo den positive og glade mens Mandelstang er den som er tre lag med deilig nytelse. Jeg føler derfor begge passer meg. 

For å finne ut hvilken personlighet jeg har og hvilken sjokolade som passer meg best har jeg tatt personlighetstesten til Freia.

Jeg har "hyllet meg selv" med den sjokoladen som ifølge testen var meg, nemlig SMIL!

Min personlighet er altså SMIL. Haha jeg lo så jeg grein da jeg så videoen.

Nå er jeg jo spent på hvilken personlighet dere følgere er? 

Ta testen => HER

Fortell meg i kommentarfeltet hvilken sjokolade du ble og som du liker å hylle deg selv med.

Stemte det med din personlighet?







 

 

 

 

Jeg ser deg ♥

Ser du meg, mamma?

Ja, jeg ser deg. 

Ser du ikke at jeg ser deg? Jeg legger telefonen bort.

Nå ser jeg deg ♥

Jeg vet at du er den som trenger å våkne litt tidligere enn alle andre. Du er som meg. Du trenger litt tid for deg selv hver morgen. Så jeg vekker deg alltid før de andre. Slik at vi to har litt tid alene på kjøkkenet.

Begge i hver vår rosa pysj. 

Jeg ser deg ♥

Du har samme kjærlighet for mat som jeg har. Forsiktig ser jeg du legger pålegg, frukt og nøtter i matboksen din. Du smiler. 

Jeg kjenner igjen det smilet der. Jeg gjør akkurat det samme når jeg avslutter pynten på en kake. Samme bevegelsen. 

Jeg ser deg ♥

Jeg prøver å gi med deg verdiene jeg selv føler er viktige. Inkludering og rettferdighet. Å være en god venn er viktigere enn 400 følgere på Instagram. En god gjerning for en som er svak er bedre enn å sanke 200 likes på et bilde. 

Jeg snakker aldri om antall likes eller antall følgere til deg.

Jeg snakker om å følge hjertet og magen. Være best på noe du brenner for. Da kommer suksessen av seg selv.

Mamma, kan du flette meg i dag?

Egentlig har jeg ikke tid til det men jeg legger bort alt av jobb og kammer det nydelige blonde håret ditt. Jeg fletter fletten du har funnet på internett og du ler når jeg sier du er den søteste jenta på skolen. 

Jeg ser deg ♥

Å være pen er ikke noe du trakter etter. Men du er vakker, og jeg forteller deg det hver dag. For du er vakker både på innsiden og utsiden. 

Blir du med ut på trampolinen etter skolen, mamma? 

Jada, jeg kan nok sikkert ta meg tid til det også, tenker jeg. 

Og mens tiden virker å stå stille ser jeg deg ♥

Jeg ser en jente vokse seg til. En ung liten frøken har du blitt. Med en tydelig stemme blant brødrene. Ingen kjære mor når det kommer til oppgaver eller lekser. 

Jeg står og ser på at du langsomt begynner å bli voksen.

Altfor fort.

Det skjer rett foran nesen min og jeg prøver å gjøre det jeg kan for å påvirke det, men det virker som om for hver dag som går så blir det mindre og mindre kontroll fra min side. Du får en sterkere mening. Og min mening blir svakere. 

Jeg bare håper at når dagen kommer og du er klar for å reise ut i den store verden, så er jeg også klar. 

For at du kommer til å klare det, det er det ingen tvil over. 

Det er verre med meg. 

Derfor tar jeg meg tid til å se deg ♥

Se deg vokse, mestre, smile og le. Se deg glede deg, juble og ønske å vinne. Se deg smøre matpakken din, se deg smile i speilet med nyflettet hår og se at du vinker før du går på skolen. 

Tiden står stille og jeg ser deg ♥

Det vil jeg alltid gjøre!

Dette er det jeg ser når jeg legger telefonen bort!

Hvor ofte legger du din telefon bort?


 

Klarer du å se forskjellen før og etter?



Inneholder egenreklame

Klarer du å se forskjellen fra marengsen i bollen til ferdig stekte makroner?

De er mye mørkere i fargen, sant?

Det betyr faktisk at om du skal ha pastelfargede makroner så må du farge marengsen så lite som overhode mulig.

For i det øyeblikket du har melis og mandelmel i bollen vil fargen bli mye mørkere. 

Jeg fikk meg i alle fall en aha-opplevelse i forrige uke og ville derfor dele dette med dere :)

Irriterer du deg over at dine franske makroner blir for mørke? Eller har du akkurat begynt å bake makroner men vil ha dem lysere?

Her har du svaret ditt på hva du må gjøre :)

Ser dere hvor lys lilla marengsen min faktisk er og hvor mørke de til slutt ble. 

I dag skal jeg teste ut aprikos. Prøve å ha så lite som overhode mulig i marengsen og se hvordan fargen blir :) Gleder meg.

Kurs i franske makroner 

Det er veldig mange som har satt seg på venteliste for å få være med på kurs i Oslo 30. april. Vi har derfor bestemt å utvide kurset som heter: Alt om margengs til å handle om franske makroner også. Det er samme fremgangsmåte.

Det betyr at alle dere som ønsker kan melde dere på og lære hvordan disse herlighetene også lages.

Så ønsker du å lære deg å bake franske makroner og bor du i Oslo? Send mail til marionceline@anti.as 

Gleder meg til å treffe dere alle <3 



 

Prosjekt: Anne Brith!




Jeg kjenner at jeg er litt forbannet.

Ikke akkurat den beste måten å starte en uke på men jeg er faktisk forbannet.

På meg selv. 

For å kunne forklare må jeg noen måneder tilbake i tid. 

Høsten 2015.

Alt gikk så fort.

Jeg fikk ikke slappet av og tatt inn over meg ting som skjedde før det var noe nytt som skjedde. 

Livet mitt var et ekspresstog med høyeste hastighet. 

Jeg husker pappa sa til meg en gang på telefonen: Du løper raskere enn sjela di klarer å henge med, Anne Brith. 

Det er sant. Jeg gjorde det. 

Alle andre fikk ha en mening om hva som skulle skje og jeg var med på det. Ferie, hytteturer, restaurantbesøk, konserter og helgeturer. Jo mer jeg var med på jo flere mennesker møtte jeg som ville ta en bit av min tid. 

Jeg var hos min coach rett før påske. 

Han sa: Hva med Anne Brith? Hva vil hun?

Jeg ble stille.

Han fortsatte: Du må starte prosjekt Anne Brith! 

Jeg forsto det ikke helt da. Men etter å ha vært hele påsken alene så har jeg skjønt det. Jeg har funnet ut hva som skal til for at jeg skal få det bra. Jeg kan ikke bare kaste mine egne planer bort mer fordi jeg treffer noen som mener jeg skal fokusere på kjærligheten. 

Ekte kjærlighet vi si: Gå etter det du ønsker deg mest! 

Hva trenger jeg?

Jo, jeg trenger en stabil økonomi for meg og mine 4 barn. Hvordan får jeg det? Jo, ved å jobbe jevnt og trutt og holde fokus.

Ekte kjærlighet vil ikke si: Du jobber for mye. Du må bytte jobb. 

Derfor har jeg bestemt meg for at det faktisk ikke er plass til et forhold i livet mitt akkurat nå. Jeg må klare å finne en vei alene. Klare å stå på egne ben, være glad i meg selv og trygg på at de valgene jeg tar vil være bra for meg og mine barn i fremtiden.

Jeg er den ansvarlige. Det er jeg som må gjøre jobben. 

Det siste året har jeg vært altfor opptatt av å please alle andre rundt meg. Beklager, men den tiden er forbi. 

Nå har fokus blitt flyttet. 

Fra dem til meg. Og det er mine mål og mine drømmer som står i fokus. JEG skal jobbe for at jeg skal ha det bra. 

Har jeg det bra, vil barna mine ha det fantastisk. 

I´m on a mission! 

Forstår du som leser hva jeg mener?

Jeg håper det. 

Kanskje har du det litt slik selv? Du bare lever for å gjøre alle andre glade, og i mellomtiden ser du kanskje ut som et dass. Fordi du aldri har tid eller overskudd til å gjøre det som er best for deg!

Slik har jeg hatt det så lenge nå. Jeg er så forbanna på meg selv.

ALDRI MER. 

Prosjekt: Anne Brith, er i full gang og den som prøver å stoppe meg blir beklageligvis skviset ut av veien.

Og da mener jeg mennesker rundt meg som prøver å si at jeg jobber for mye, at jeg må gjøre ting annerledes, at jeg må gjøre ditt og datt. Nei, jeg MÅ ingen ting. Jeg må gjøre de tingene jeg har bestemt meg selv for å gjøre. Uavhengig hva andre ville mene. Jeg er så dritt lei av å høre hva andre mener jeg bør gjøre for å få det bra.

Du kan ikke kjøpe et hus til 6 millioner når du er alenemor! Hvem f... skal få sette begrensninger for hva jeg kan eller ikke kan? Om jeg bestemmer meg for å jobbe til jeg kan kjøpe det huset så gjør jeg det.

Du kan ikke reise til USA alene med barna. Du må ta deg fri i helgene, Anne Brith. Du kan ikke jobbe så sent. Skal du sende Sven bort på ferie alene i sommer? Han er bare 13 år, det går ikke! 

Hver eneste dag hører jeg hva jeg faktisk ikke kan og jeg er dritt lei av det. Jeg kan det jeg bestemmer meg for å kunne. 

Sint på meg selv for at jeg har hørt på mye av det mennesker har sagt. Men nå er det slutt.

Enten så heier du eller så er du ute. 

De ekte vennene mine er der uansett. Jeg har familien min og barna. 

Det er mer enn nok akkurat nå. 

Og kjærligheten?

Kjærligheten får vente!

Morgensolen sender sine aller første stråler gjennom vinduet her. Solen skinner for meg i dag. Jeg bare vet det!

Klemmer fra meg! 

 

 

WOW, dere baker noen FANTASTISKE kaker!



 

Jeg oppfordret dere før helgen til å sende meg snaps når dere bakte. 

Jeg tror jeg fikk over 500 snaps fra dere men hadde ikke sjans å ta skjermbilde av alt. 

Av alle skjermbildene har jeg valgt ut noen som jeg likte veldig godt. 

Den siste uken har det definitivt gått i franske makroner og marengs haha og det er så gøy å høre at dere lærer av å følge meg på snapchat. Det er super-inspirerende og motiverer meg til å bake mer. 

Jeg prøver også å svare på alle kommentarer men hvis jeg ikke svarer så er det nok sikkert fordi jeg håper dere vil legge igjen en kommentar under kaken på bloggen slik at flere kan få svar. Det er nemlig mange av dere som spør om de samme tingene. Så om du har spørsmål om en oppskrift som også ligger på blogg så legg igjen en kommentar her så skal jeg prøve å få svart alle :) 











































































































Ha en strålende kveld <3 

Følg meg på snapchat: annebrith.no for å delta i moroa :P

Eva fikk det jammen sagt i kommentarfeltet!



Hver dag når jeg logger meg inn på bloggen ligger det hatmeldinger til meg. 

De aller fleste er fra anonyme mennesker. 

De verste lagrer jeg med ip-adresser i et eget dokument før jeg sletter dem. Rett og slett for å se om det gjentar seg og om jeg en dag må ta grep. 

Når jeg selv føler meg sliten og alene er det desto verre å logge seg på.

Jeg vet jo at jo flere som følger jo flere stygge meldinger vil det være. Det er en del av dette. Jeg må tåle det. 

Men det er ikke alltid like lett å få høre nedlatende ting om deg selv, høre hvor dårlig person jeg faktisk er. Jeg får faktisk kommentarer på absolutt alt jeg foretar meg. Det er ikke en eneste snap, blogginnlegg eller video som det ikke henger spydige kommentarer på. 

Det verste er å høre at jeg er en dårlig mor. At mennesker klarer å lire ut av seg hvor elendig jeg er og hvor dårlige valg jeg tar for mine barn. Det er klart det treffer meg, når jeg gjør absolutt alt i min makt for å sette mine barn først. 

Men jeg vil ikke stenge kommentarfeltet, eller stenge for muligheten for at dere kan sende meg snap. Da blir det en enveis kommunikasjon og jeg vil ikke føle at dette fungerer. Jeg vil ha innblikk i livene deres også :)

Jeg er som alle andre. Spør meg selv daglig om jeg er god nok. Jeg lurer på om jeg har stilt nok opp for barna mine, har jeg vært for snill eller for streng. Jeg gjør så godt jeg bare kan og noen ganger gjør jeg også feil. 

Å være alene med ansvaret for barna gjør at jeg ikke har noen som jeg kan legge meg inntil om kvelden. Ingen som sier til meg at jeg gjør en god jobb. Ingen andre enn meg som tørker tårene når de triller nedover kinnet mitt.

Hvis jeg skal høre det må jeg nesten si det høyt til meg selv :P

Derfor traff det meg veldig da Eva for noen dager siden skrev disse ordene til meg. 

Jeg tror jeg satt og gråt i en halvtime før jeg klarte å fortsette.

Eva skrev: 

Herregud! Kjenner jeg får frysninger av deg. Du er så inspirerende! Som nybakt mor ser jeg virkelig opp til deg og hvilke holdninger du har som mor! Du er ett råskinn av et menneske, som gjør alt for dine barn. Et forbilde! Takk for alt du deler:)

Å blogge er ikke en popularitetskonkurranse. Selv om mange av dere har en mening om meg og tror at alt jeg gjør er for å få mest mulig klikk, så er sannheten en helt annen. 

Takk Eva, og takk til alle dere andre som kommer med oppmuntrende ord. Selv om jeg til tider virker som et "råskinn", supermamma eller hva dere nå enn kaller meg så har jeg ikke mange mennesker rundt meg som forteller meg dette og det er derfor veldig kjekt å få høre det innimellom :)Det betyr mye for meg. 

Masse klemmer fra meg :)

Den beste sjokoladekaken!



God søndag dere!

For en herlig dag det har vært. Uken har gått så ufattelig fort og jeg gleder meg over at jeg allerede i morgen skal hente minsten igjen. Så koselig beskjed å få på søndag i kalenderen :) 

Det har vært et voldsomt trykk på min snapchat den siste uken. JEg har jo bakt enormt mye og har planer om å svinge meg rundt i kveld også men jeg må få unnagjort alle innlegg som ligger på vent først. Jeg har jo ikke engang fått lagt ut alle kakene fra forrige helg enda. Så det kommer fortløpende de neste dagene. 

Alle ville ha oppskriften på denne kaken så derfor kommer den først.

Sjokoladekake 

  • 4 egg
  • 4 dl sukker
  • 200 g smør
  • 2,5 dl melk
  • 4 dl hvetemel
  • 3 ss kakao
  • 1,5 ts vaniljesukker
  • 3 ts bakepulver

Pisk egg og sukker til eggedosis.

Smelt smør i en kjele og ha i melken.

Sikt alt det tørre i en bolle.

Når eggedosisen er stiv og fin har du i det tørre og vender dette forsiktig men godt inn. 

Ha så i det smeltede smøret og melken.

Hell røren over i 2 former a 20 cm.

Stek kakene i 20-30 minutter på 180 grader varmluft, midt i ovnen. 

La dem avkjøles på rist etterpå. Begge bunnene skal deles i to etter dette. 

Sjokoladekrem

  • 3,5 dl melk
  • 4 ss mel

Dette kokes opp til en pudding og avkjøles. Helst til dagen etterpå.

  • 500 g smør
  • 500 g melis
  • 200 g smeltet sjokolade 70%

Pisk melis, smør og melpudding sammen. HUSK smøret skal være kaldt i terninger.

Hvis du har romtemperert smøret vil du få en frosting som er altfor bløt og som vil bli rennende når du har i den smeltede sjokoladen. Hvis dette skjer, og jeg får daglig spørsmål fra dere om dette så er det ikke annet å gjøre enn å kjøle kremen ned igjen. Raskest gjør du dette ved å sette den i frysen. Så piske den opp igjen etter noen runder i frys :)

Pisk alt  godt sammen ( 15  minutter) og vend til slutt i den smeltede sjokoladen. Frostingen er nå klar til å fordeles på kaken.

Jeg brukte alt på min kake. Fylte lagene godt og hadde krem på i 2 omganger. Det betyr at jeg fyller kaken, har på krem rundt for så å sette hele kaken kjølig og gjenta prosessen. 

Hvis du skal lage en vaniljefrosting så bytter du ut sjokoladen med 2 ts vaniljesukker eller frø fra en vaniljestang :)

Når kaken er ferdig smurt settes den igjen på kjøl og jeg smelter da 100-150 g melkesjokolade som jeg heller over slik at det renner litt nedover. Når kaken er iskald stivner denne sjokoladen raskt. 

Pynt til slutt med sjokoaldemarengs :)

 

Jeg smelter alltid sjokoladen rett i kjelen. Vannbad tar meg for lang tid. Følger du godt med er dette en rask og fin måte å smelte sjokolade på men du må hele tiden stå ved kjelen og du må ha lav varme. Hvis ikke så kan du risikere at sjokoladen blir ødelagt pga for høy varme. 














Ønsker dere en strålende dag videre :)

Klemmer <3

Instagram kan du se hvordan du har på sjokolade på en slik kake. Der ligger det en video. 

Var jeg for streng?



Jeg bestemte meg i går for at det skulle være stille klokken 2.00

Da alle foreldrene kom med sine håpefulle sa jeg også dette. Alle var enige om at dette klokkeslettet var et fint tidspunkt å ta kveld. 

Gutta har fotballtrening i dag. 

De begynte overraskende tidlig å stelle seg. Klokken 21.30 var de fleste madrassene lagt ned og gutta var organiserte. 

For en herlig gjeng. 

Selvfølgelig måtte jeg inn en par ganger for å få dem til å huske på at vi hadde naboer men jeg sa klart ifra at rundt 23.00 måtte støynivået gå noe ned. 

Det gjorde det også. 

Rundt midnatt var det rolig og da klokken var 1.30 ba jeg alle legge seg, slå av mobiler. Man trenger en halvtime uten den skjermen før man sovner. Her hjemme har vi den regelen hver kveld. Gjerne en time før det skal være stille bli mobilene lagt bort. 

Da klokken var 2.00 var jeg selv så trøtt at jeg nesten gikk sovende inn på stua.

Mulig jeg var litt streng. 

Men jeg sa tydelig: Nå er det natt. Alle legger seg å sove. Ikke en eneste lyd mer. Om jeg må komme inn i stua en gang til er det for å hente noen som ikke respekterer meg og mine regler og de blir da kjørt hjem :P

Kanskje litt for tydelig, Anne Brith?

Stille ble det og stille har det vært siden.

Nå er klokka 9.00 og alle sover tydeligvis enda. 

Kake spiste de ikke og den har jeg lovet dem til frokost og jeg tror sannelig jeg skal smelle igang pannekakejernet her også.

Hva tenker du? Var jeg for streng? Kan min tydelige tale blitt oppfattet som en trussel?

Ha en fin søndag morgen. I dag skal jeg bake. Vet bare ikke hva! Cookies kanskje? 

Følg meg på snapchat: annebrith.no 

Er jeg gal som lar han få lov til dette?



Denne karen her blir 13 år neste uke. 

Tiden har gått så latterlig fort. 

Han ble født hjemme på soverommet i Amsterdam. Det var en av de varmeste dagene den våren og gradestokken viste hele 28 grader. Strålende sol var det og solen har mer eller mindre skint på denne karen siden. 

At jeg skulle få en så ansvarsfull gutt hadde jeg aldri turt å håpe på. En som respekterer og bryr seg om andre. Empatien som bor i denne karen er veldig godt synlig og opplevelser vi har vært gjennom gjør at han er veldig trygg på seg selv. 

Det har vært mange ganger at Sven har blitt spurt om å stille opp på TV, i blogginnlegg eller intervjuer hvor han har sagt nei. Det orker jeg ikke. 

Det er helt greit. 

Hans liv, han bestemmer. 

Han har også alltid godkjent blogginnleggene som dreier seg om han. Slik må det være. 

Ved siden av at Sven er meget opptatt av hjernens funksjon, så er den store lidenskapen i livet hans fotball. Han ville en gang slutte på fotball.

Husker dere? Men jeg presset han til å fortsette. ( les innlegget som har blitt delt over 1000 ganger)

I dag er jeg glad for at jeg presset han til å fortsette. Jeg ser at gutta på laget har et helt fantastisk vennskap og samhold. 

Derfor sa jeg ja da han spurte.

Jeg sa rett og slett ja da han spurte. 

Det kommer til å bli vanskelig å gjennomføre og mulig jeg selv kommer til å angre noe voldsomt. 

Vi har ikke plass i det hele tatt men men i kveld skal altså 11 gutter sove på stua. 

Hele fotballaget skal hit i kveld på hjemmelaget pizza. Jeg må handle inn brus og litt godteri og jeg skal bake en kake. 

Jeg kommer helt sikkert ikke til å få sove et sekund i natt så jeg har lagt inn en hvile på ettermiddagen mellom 17.00-19.00 så får jeg heller blogge i natt. 

Er jeg gal?

Ja, jeg er crazy, jeg vet. 

Men guri så gøy jeg vet gutta kommer til å ha det.

Jeg har et stille håp om at det blir stille rundt 2.00 i natt. Hva tror dere? Er det greit å kreve ro rundt den tiden?

Eller?

Følg med på snapchat om dere vil se kaken jeg skal lage: annebrith.no

 

Flytteplaner?



Skal dere flytte?

Det raste inn meldinger på snapchat i går.

Ikke så rart kanskje fordi jeg la ut tegningene av huset. 

Vi bor i en knøttliten leilighet nå som jeg leier. Jeg har ikke hatt nok oppspart egenkapital til å komme meg ut på boligmarkedet. 

Men det jobber jeg fryktelig hardt med akkurat nå og jeg ser at god kontroll på økonomien og sparing gir resultater.

Det vil derfor ikke ta veldig lang tid før vi skal kjøpe og vi har startet planleggingen.

Skal vi bygge hus? Skal vi kjøpe et lite hus? Og så bygge hus etterhvert? 

Det er mange spørsmål å svare på og jeg er bare alene og har ingen mann å rådføre meg med. Jeg synes dette er vanskelig. Jeg er livredd til tider. 

Klarer jeg meg? Vil jeg klare meg økonomisk? 

Det som er 100% sikkert er at vi skal bo her på Sørumsand. Det er et valg vi tok allerede i høst. Barna ble jo for 6 år siden revet bort fra sitt miljø på et nokså dramatisk vis og det er ingen grunn for å gjenta den prosessen. Selv om det da faktisk var nødvendig. 

Nå MÅ vi ikke bo andre steder enn akkurat her og det er her vi alle sammen trives. 

Så derfor skal vi også begynne å planlegge huset. 

Vårt fremtidige drømmehus.

Vi trenger minst 5 soverom, et stort kjøkken, 2 bad og helst 2 stuer. 

Jeg har hengt opp tegningene på det huset vi alle synes var det mest nydelige huset rett ved siden av sengen min. Hver dag ser vi på det og minner oss selv om det som må gjøres for å oppnå akkurat det. 

Skal vi klare å få det huset kan vi ikke kjøpe godteri på fredager, vi må si nei til noe, ofre en ferie og kanskje være litt mer bevisste i tiden fremover på hvor mye penger vi faktisk bruker. 

Du vil ikke tro hvor mye penger du klarer å spare hvis du bestemmer deg for å slutte å bruke VISA-kortet ditt. 

Vi sier til hverandre:

Trenger jeg det? Trenger jeg det virkelig?

Er svaret nei, så står vi over den handelen. 

Det er slik vi lever nå. For vi alle 4 har bestemt oss for at huset skal planlegges og realiseres.

Og jeg kan i mitt liv ikke huske at jeg IKKE har nådd et mål jeg har satt meg så derfor når vi også dette målet. 

Så nå følger vi flittig med på hva som legges ut for salg i nærområdet og sjekker planer kommunen har for utbygging av eneboliger. 

Vi gleder oss vilt!

Hvis du vil se huset må du nesten sjekke MYSTORY på snap: annebrith.no 

Er det noen der ute som vet hvilken leverandør det er som har huset så kommenter gjerne. Jeg må kontakte dem til uka.

Ha en nydelig fredag dere <3 

PS Vinneren av facebookkonkurransen ble: Heidi Kristin Bråte Dahl send meg en epost med din adresse <3

Farger gjør meg glad!

Inneholder egenreklame / annonselenker

C O L O R S

I love it!

Er det ikke herlig dere? Jeg blir i godt humør av farger, blir du?

I dag har jeg laget disse herlige marengsene som skal pryde en kake. Og vet dere, marengs er den perfekte kakepynten! Du kan lage så utrolig mange kule ting av marengs. Farger du marengsen og har den i forskjellige poser og sprøyter ut slik jeg har gjort får du en utrolig kul effekt. 

Hvordan jeg gjorde dette steg for steg med video kan du se på min snapchat: annebrith.no 

Du må nesten, om du følger meg på snap, sjekke MYSTORY for der ligger alle videosnutter og den blir oppdatert :)

FARGET MARENGS

Ha eggehviter i en kjøkkenmaskin. Legg sukker på en bakeplate og sett det i ovn på 200 grader.

Sett på eggehvitene og miks dette godt i 5-6 minutter. 

Ta ut sukkeret og ha det i eggehvitene litt etter litt. Pisk videre i 6-8 minutter på full hastighet.

Finn frem 5 poser og legg disse klare.

Farg marengsen eller farg innsiden på posen. Ha marengsen i en pose. 

Ha de 5 posene i en stor og sprøyt ut. 

I den store posen bruker jeg en rund tip 1 cm. 

Sprøyt ut marengsen på makronpapir for å få de runde og fine :)

BAKEKURS

Bor du i Oslo? har du lyst til å være med på bakekurs på Mathallen?

Lørdag 30. april synes jeg du skal ta med deg en venninne og komme på kurs sammen med meg. det er allerede mange påmeldte men vi har fremdeles plass på kurset som heter ALT OM MARENGS. Kurset handler om farger, marengs og sprøyteteknikker. Kurset VI DEKORERER er det også ledige plasser på :) 

Jeg er helt sikker på at du vil ha nytte av å bli med på et slikt kurs. Vi tar for oss bakingens basis i ale kursene og du vil dra hjem med deilige kaker etter endt kurs. 

Særlig dette kurset med farger skal vi lage en del morsomme ting. Du bestemmer selv hvaordan du vil farge kakene du lager så om du ønsker å forberede deg til 17. mai med rødt, hvitt og blått så gjør du det! Eller om du vil lage kaker i lyseblått til en dåp eller i rosa så gjør du også det :)

Meld din interesse til marionceline@anti.as

Jeg gleder meg masse!

Mange av dere har etterspurt kakekurs i Bergen, Trondheim og Stavanger/ Sandnes. For å kunne holde et kurs i en av byene må det være et visst antall påmeldte. Derfor sjekker jeg nå interessen. Bor du i en av byene og vil på kurs så meld deg inn i en av gruppene :) 

Slik kan jeg se om det er stor nok interesse til å legge tid i reise og overnatting :)






 

Slik ser marengsen ut rett før den går i ovnen: 











 

Typisk at det skjer akkurat den dagen du ikke sminker deg!



 

En ny tilværelse har åpenbart seg for meg: Singeltilværelsen. 

En dag, Anne Brith, er du klar for å treffe en mann, sier mine venninner. 

Jeg er ikke helt der enda men jeg skjønner at mine venninner prøver å få meg til å se fremover. 

Kanskje du møter en fin kar på byen en dag eller rett og slett på butikken.

Dagligvarebutikken ja, der henger jeg jo så ofte :P

Jeg er for tiden litt i min egen boble. Har ikke noe fokus på å treffe nye bekjente. Jeg er opptatt med meg og mitt. Ser meg lite i speilet også. Orker ikke bruke timer i speilet ofr å gjøre meg pen. Jeg er bare ikke der enda. 

Så her om dagen tok jeg bare på meg en tykk ullgenser. Jeg var usminket og håret var bustete. Jeg tok de deilige UGGsene mine på meg og slentret til butikken. 

Jeg hadde sikkert en helt jæ...g holdning også. 

Orker bare ikke. Skjønner dere?

Så kommer jeg til fruktavdelingen og der står den mest nydelige karen jeg har sett på lenge. 

Du vet når du ser at noen smiler til deg men at du i øyeblikket du oppdager det husker på at du dreit i å kle på deg noe bra. Du dreit i å sminke deg og vil egentlig bare gjemme deg. Se en annen vei, gå inn bak en hylle slik at han ikke ser deg. 

Herregud hvorfor tok jeg ikke på meg noe anstendig? 

Jeg måtte handle bananer og der sto han. 

Men jeg nektet å vise meg fra mitt aller verste så jeg gjemte meg bak brødene til jeg så at han forsvant. 

Takk gode Gud!

Kysten var klar. 

Det idiotiske var jo at vi antageligvis kom inn i butikken akkurat samtidig og hadde den samme handleruten for jeg dunket flere ganger borti han. Og tro meg det var ikke med vilje. Jeg prøvde febrilsk å gå andre veier, se bort og bare komme meg raskest mulig ut av butikken. 

Så da jeg så han sto stille ved melken hastet jeg bort til kassen og skyndet meg å legge på alle varene. 

Hvem tror dere kom og stilte seg som nestemann i køen?

Som om noe der oppe bare mente at vi to skulle snakke sammen :P

Jeg var så flau over hvordan jeg så ut at jeg bare tittet ned i mine poser og fortsatte innpakkingen. Helt til jeg skulle ta tak i roene jeg hadde kjøpt.

Rosene lå helt oppe ved kassen der han sto.

Og idet jeg skulle ta dem og skynde meg ut av butikken så tar denne karen da blomstene. Han holder dem opp mot meg og sier:

Jeg har kjøpt blomster til deg, vakre!

Herregud, jeg trodde jeg skulle dø av ydmykelse. Dette måtte jeg jo reagere på. Jeg kunne jo ikke bare rive blomstene ut av hendene på denne fyren og stikke. 

Der sto han med det fine smilet og holdt rosene mot meg....

Hva svarte jeg?

Jeg klarte ikke si annet enn: Takk for det. 

Det eneste jeg klarte å tenke på var hvordan jeg så ut i mine gamle filler. Jeg døde litt der og da kjente jeg. Haha er det ikke typisk at den dagen du ser minst fresh ut, da møter du Mr. Handsome.

Jaja, det ble i alle fall en morsom historie ut av det og jeg lo godt med mine venninner. 

Dette er ikke første gang jeg har flauet meg ut i det siste og jeg gjør det nokså ofte men jeg tør bare ikke fortelle dere alt haha. Noen ting er bare for flaut :P

Håper dere har en nydelig dag!


 

Babyblå marengs til babyshower



Inneholder egenreklame

Hei igjen dere.

Her er oppskriften på disse deilige marengsene :) 

MARENGS

  • 100 g eggehvite
  • 200 g sukker

Ha eggehviter i en kjøkkenmaskin. Legg sukker på en bakeplate og sett det i ovn på 200 grader.

Sett på eggehvitene og miks dette godt i 5-6 minutter. 

Ta ut sukkeret og ha det i eggehvitene litt etter litt. Pisk videre i 6-8 minutter på full hastighet.

Farg marengsen eller farg innsiden på posen. På de mørke kan dere se at jeg farget innsiden på posen mens jeg kun farget marengsen på den andre. 

De med mønster er sprøytet på med tip 6B.

marengs skal tørke i ovn på 100 grader i 2-3 timer. 

Jeg kjører på med varmluft og plasserer glatt 4-5 brett inn i ovnen.

Dere som følger meg på snap har sett kaken dette kom oppå og det kommer oppskrift på den. Jeg må bare få lagt ut alle bildene fra Christian sin bursdag først :)

BAKEKURS

Lørdag 30. april blir det bakekurs i Oslo. Jeg gleder meg veldig til å treffe dere og jeg anbefaler dere som har lyst til å lære dere om farger, sprøyteteknikker og marengs til å melde dere på kurset: Alt om marengs <3 Marengsen vi skal lage kan du ta vare på helt frem til 17. mai slik at du kan ha det lille ekstra på 17. mai kakebordet :) 

ALT OM MARENGS 

Lørdag 30. april 11.30 - 13.30

Vi baker marengs. Hva skjer med eggehviten i bollen når sukkeret varmes opp på forhånd. Hvorfor skal man ha syre i marengs og hvorfor har noen oppskrifter bakepulver i seg?

Hva kan gå feil og hvordan unngår jeg dette? Hvordan farger vi marengs og kan man lage figurer av marengs?

Du trenger ikke ha spesiell kunnskap for å være med på dette kurset. 

Pris kr. 990.-

For påmelding send mail til: marionceline@anti.as

VI DEKORERER TEMA: GLITTER & GLAM

Dette er kurset for deg som har lyst til å lære deg litt om dekorering med glitter. Både sølv og gull men også alt annet som glitrer. Både bruk av glitterpenner, glitter samt sølv og gull vil bli presentert. 

Vi skal pynte både franske makroner og cookies, samt noen småkaker. 

Dette er kurset for deg som skal planlegge en dåp, bryllup, bursdagsfeiring eller annen festlighet hvor du vil gjøre det lille ekstra. 

Et eksklusivt kurs du aldri har sett maken til. 

Du trenger ikke ha spesiell kunnskap for å være med på dette kurset.

Pris kr. 990.-

For påmelding send mail til: marionceline@anti.as

Her ser dere noe av det vi skal lage på kurset: 

























 

Finn frem vispen og bak!

I går kveld da jeg kom hjem fra Oslo var jeg helt tom. 

Jeg satt bare og stirret rett inn i skjermen på macen. Jeg skulle jo dra hjem fra byen for å spise middag med barna men jeg måtte ta et møte men min regnskapsfører så det ble altfor sent. 

Dagen før hadde jeg jo bakt 250 franske makroner som jeg tok med meg til både kollegaer i Nettavisen og mitt managementteam i Anti. 

Jeg er veldig glad for at jeg bestemte meg for å bytte plattform. Jeg kan i allefall med hånden på hjerte si at hos Nettavisen så er det 100% åpenhet rundt alle avtaler og de har en trafikk som er helt insane. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at med den enorme trafikken så gagner det også bloggerne. For meg helt klart det beste stedet å være på og det er pga av dette at jeg har vokst så voldsomt på snapchat den siste tiden. 

10.000 følgere på snapchat ble feiret med mange fine folk i går og takk til alle som gjorde dagen så fin.

Jeg hadde et langt møte med Silje Pedersen også i går. En sprek og spennende dame. Sammen har vi kommet opp med en ide som vi håper vi kan dele med dere snart. Silje er en veldig interessant dame som kan alt om mote og makeup og jeg fikk noen tips fra henne i går :P Det kommer definitivt mer om Silje her på bloggen fremover :)

I dag er det tilbake til kjøkkenbenken og sprøyteposene. 

Hele dagen i dag går til baking av marengs! Det skal bakes forskjellige typer og jeg skal teste ut en med sjokoalde i :) Blir spennende å se resultatet. Vil du følge med på hvordan det går så følg med på mystory på snapchat: annebrith.no

Der kan du også stille meg spørsmål. Jeg lover ikke at jeg klarer å fange opp alt dere spør om men om du ikke får svar går det greit å spørre på nytt.

Sees på snap <3 






Sjekk de makronene da! Tror dere at folk ble glade i går eller?




 

Dette er min måte å komme meg videre på



Jeg ser meg i speilet. 

Jeg har forandret meg.

Har jeg blitt mer hard? Jeg er ikke så ofte glad mer. Jeg smiler jo, men noe mangler. 

Jeg prøver å fylle dagene.

Det er lett. 

I går var jeg ikke ferdig med å jobbe før rundt klokken 22.00. Da hadde jeg jobbet i 14 timer. 

Jobben gir meg energi!

Ta deg litt fri, Anne Brith, sier venninner. Jeg vet dere bryr dere om meg, men jeg må gjøre dette på min måte. Jeg kjenner meg selv best. Og det finnes ingen fasit på hvordan man skal plukke sammen bitene når alt ligger knust på gulvet. 

Jeg har så mange spørsmål. 

I går gikk det 6 timer før det trillet en tåre over kinnet mitt.

6 timer er bra. Det er bedre enn dagen før det. Og enda bedre enn dagen før det igjen. 

Kanskje blir 6 timer til 12 timer en dag og hvem vet så vil det kanskje en dag gå hele 2 dager før jeg gjemmer ansiktet i hendene igjen. 

Du er min kollega, eller venn. Du spør meg: Hvordan går det nå Anne Brith? Kommer du deg videre?

Jeg har egentlig lyst til å si at det går helt strålende, men sier som sant er: Det er vanskelig. 

Jeg tenker mye på hvorfor det ble ødelagt. Hvorfor ligger bitene på gulvet? Kunne man ha limt det sammen eller skal man plukke bitene opp og kaste dem i søpla. 

Jeg har ikke noe bra svar på akkurat det. 

Jeg fulgte magefølelsen. Kjente på meg at jeg måtte ta et valg som var bra for andre enn meg selv. 

Det venter noe enda bedre på deg, Anne Brith, sier du. Jeg vet du bryr deg om meg. Men det er så vanskelig å se lyset i tunellen når alt er så svart. Selv om du forteller meg at en dag Anne Brith, en dag så venter det noe bra ved enden av regnbuen. Jeg ser det nemlig ikke nå. 

Bitene har jeg plukket opp. De ligger på benken enda. Jeg har ikke klart å kaste dem enda. Kanskje en dag? 

Kanskje en dag så er jeg klar for akkurat det. Men jeg bruker den tiden jeg føler at jeg trenger. Og ja, kanskje en dag vil jeg tenke: Unødvendig bruk av tid, Anne Brith. Du kunne kommet deg videre mye raskere. 

Jobben og barna blir mitt fristed. 

Og derfor bruker jeg mye tid på dem akkurat nå. 

Du er bekymret for meg. Du spør meg om jeg jobber for mye. Du ber meg ta noen dager fri. 

Men akkurat nå er det godt å være litt travel. Da slipper jeg å tenke så mye. 

Kanskje jeg til og med klarer å kaste det som ble knust?

En dag.

Bare ikke akkurat i dag.

 

Franske makroner med bringebærkrem



Inneholder annonselenker

Jeg lovet dere oppskriften på disse herlige franske makronene med bringebærkrem. 

De siste dagene har det rast inn spørsmål fra dere på alle mine sosiale medier. Snapchat har tatt helt av, haha og jeg har samlet alle spørsmålene dere har stilt nederst i innlegget. 

Franske makroner med bringebærfyll

  • 200 g eggehvite
  • 120 g sukker
  • 260 g mandelmel
  • 340 g melis
  • rosa pastafarge

 

Start med å blande melis om mandelmel sammen. Dette kalles på fagspråket: tant puor tant og er et eksklusivt «mel» 

Ha eggehviter og sukker i en ren bolle og visp dette med en ballongvisp i 7-8 minutter til det er stivt. Farg marengsen rosa. Altså ha farge i marengsen og pisk til fargen er jevnt fordelt.

Ha «tant pour tant» i den ferdigpiskede marengsen og rør dette sammen godt til du får en rennende og skinnende konsistens. 

Sprøyt røren ut på bakepapir og la dem tørke i minimum 20 minutter. Jeg bruker alltid en rund tip både når jeg sprøyter ut og når jeg fyller. Rett og slett fordi makronene blir penere :)

Stekes på 140 grader varmluft i 9-10 minutter.

Bringebærkrem  

  • 4 egg
  • 0,5 dl sitronsaft
  • 1,5 dl bringebærsaft  
  • 200 g sukker
  • 125 g smør

Ha alle ingredienser i en kjele. 

Sett varmen på medium styrke. La smøret smelte. Kremen er da rundt 40 grader. 
Sett platen litt høyere slik at kremen tykner. Når kremen begynner å tykne er den mellom 60-80 grader. 
Sett platen så på høy styrke og la kremen få et oppkok. 
La det småkoke i 1 minutt. 


Bruk en stavmikser for å få kremen glatt. 

Avkjøl. 

Jeg blandet min bringebærkrem med frosting ( 50/50) men du kan servere dem med kun bringebærkrem i eller du kan piske opp smør og røre smør og bringebærkrem 50/50 sammen.

Det kan være lurt å farge smøret eller frostingen. Slik at kremen ikke er så blass. Nedenunder vil du se hvilken farge jeg brukte:

Spørsmål fra dere lesere med svar og tips fra meg:

Hvilket mandelmel bruker du? 

Jeg bruker mandelmel fra Pals ( annonselenke) og har gjort det i alle år. Da vet jeg at mine makroner blir perfekte. Pals er en konditorlevrandør og leverer i hovedsak kun til konditorer men har nå begynt å levere i mindre poser som denne. 

Kan jeg bruke malte mandler?

Ja, du kan male mandler selv i en foodprosessor eller med en mandelkvern. 

Hvilke sprøyteposer og tipp bruker du her?

Jeg bruker disse sprøyteposene og denne tippen ( annonselenker)

Makroneskene du viste på snap, hvor er de fra?

Her har jeg samlet alle 4 eskene ( annonselenke) jeg har brukt de siste dagene. 

Tegner du opp sirkler på papir?

Nei, dette er bakepapir spesielt for makroner (annonselenke) som har trykk på seg. Hvis du bruker et slikt papir som mal så trenger du faktisk bare en rull :P

Kan jeg bruke fettredusert mandelmel fra helsekost?

NEI,NEI, NEI det går ikke. Det mandelmelet er fettredusert og ikke egnet for franske makroner. Blir en hard klump av deig. Hvis helsekostbutikken din selger mandelmel så spør om de har det som IKKE er fettredusert. da kan du bruke dette. 

Her ser du bildene fra bakestunden :)



















Jeg håper dere har en fantastisk dag videre.

Makronkurset den 30. april er nå fullt. Jeg gleder meg så til å møte alle dere som har meldt dere på. Husk å svare på mail til Marion dere som har vist interesse. Hun har sendt alle en mail nå :)  Det er fremdeles plasser på kurset: Vi baker marengs eller vi dekorerer :) 

Ha en nydelig dag :)

 

Klemmer!

Foreldredilemma: Hva gjør du når barnet ditt stjeler fra deg?



Møt de skyldige!

Dette er en historie dere som er foreldre skal lære av. Dere som er små skal skremmes av den og dere som har gjort noe lignende skal skjemmes.

Problemstillingen er høyst aktuell: Kan vi stole på våre barn?

Kan vi stole på dem så mye at de kan ha tilgang til vår Apple-konto eller at de vet våre passord.

Vi som familie har lært mye av denne hendelsen og jeg skal fortelle dere hvordan det gikk for seg at nesten kr. 5000.- ble trukket fra min konto en januardag for noen år siden.

Annika visste passordet mitt på Apple. Jeg hadde samme passord overalt. Barna mine spurte meg innimellom om de kunne få kjøpe ekstra penger i spill og innimellom sa jeg selvsagt ja til dette. Men akkurat i januar måned var det ikke rom for det så da jeg var borte en lørdags morgen så fikk gutta vite mitt passord av Annika og så startet moroa.

Det var bare en dollar her og en dollar der. Og kjøpene gikk over 2-3 timer. Men samlet var det altså kr. 4800.-

Jeg merket ikke noe den dagen. Det var lørdag.

Ikke før jeg åpnet mailen min søndag og det raste inn mail om kjøp i app. Den ene mailen etter den andre. Jeg holdt pusten da jeg så at det var over 30 forskjellige kjøp. Jeg telte raskt opp og kunne ikke tro det som hadde skjedd.

På den tiden var jeg også alene og hadde ikke halvparten av inntekten jeg har i dag. Vi levde på 4000.- i mat i måneden og et beløp langt over dette var trukket fra konto.

Jeg var rasende. Jeg klikket.

Heldigvis for barna var de ikke hjemme. For jeg hadde ikke klart å holde meg i skinnet så forbanna var jeg. 

Da de kom hjem skjønte de jo med en gang hva som hadde skjedd og de la alle 3 kortene på bordet. 

Jeg freste og sa: Dere skal være glade dere ikke var hjemme for 3 timer siden for det hadde ikke vært trygt for noen. 

Jeg var så sint som jeg aldri hadde vært. Ikke bare fordi de hadde gjort noe galt men også fordi konsekvensene var så store for oss som familie. 

Jeg måtte få barna til å skjønne at dette ikke var greit og selv om det var eldstemann som hadde gjort "mest" så var de alle 3 med på moroa og alle 3 måtte de få en konsekvens. 

Det de likte minst var at jeg fortalte dette både til lærere og til klassekamerater. Jeg "hang" dem ut ved å være åpen om hva de hadde gjort. Det likte de veldig dårlig og det er nok det i etterkant som ga dem følelsen av at dette var skikkelig galt.

Det beste hadde jo vært om jeg holdt kjeft og at englebarna fortsatte det fantastiske livet sitt som englebarn. Men uansett hvem jeg møtte og hvor jeg møtte folk så fortalte jeg om saken. Gutta fikk reaksjoner fra kompiser og det ble snakket mye om hendelsen i venne-gruppene. Jeg tror alle lærte noe av det. 

Men den største "straffen" fikk nok Sven. Som måtte tjene inn 4500.- og det ved å vaske hus, brette klær. ALT absolutt alt i huset måtte han gjøre i 9 uker i strekk. Han støvsuget, vasket til helgen. Brukte hver lørdag i 9 uker på å rengjøre hele huset til helgen. For jobben fikk han kr.500.- 

Og på slutten av disse 9 ukene var han så lei all vaskingen. Han skulle få reise nordover til mor og far og pakket kofferten sin. Han sto inne på soverommet sitt og snakket til seg selv og sa: Endelig ferie, nå skal vaskehjelpen reise til et friere sted. 

HAHA

Vi snakker enda om denne episoden hjemme innimellom. Mest av alt snakker vi om hva vi lærte og hvordan vi lærte mest. 

Det beste for barna var at det fikk en såpass stor konsekvens som svei såpass at de aldri mer kommer til å gjøre noe lignende. Samtidig som vi var åpne til alle om hva som hadde skjedd. Kanskje ikke pedagogisk riktig og mange av dere vil kanskje si at jeg aldri burde "hengt" han ut på den måten ved å fortelle alle om det, men det ble ubehagelig og det skal det jammen være når du stjeler nesten 5000.- fra mora di!

Vær enig eller ikke. Slik gjorde jeg det!

Kommenter gjerne men ikke bli usaklig :P

Klemmer!

Jeg sa ja i et svakt øyeblikk og nå angrer jeg...

Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. 

Det begynte vel med at jeg hadde litt dårlig samvittighet en dag da jeg hadde vært litt for streng med Annika. Hun spurte meg om hun kunne få en airtrack til å øve seg på her hjemme.

Vi tittet inne på siden til  Flikk Flakk og da vi så den rosa airtracken var vi begge "solgt" 

Jeg vet jo at Annika trenger å trene hjemme så det var ikke så vanskelig å si ja.

Men jeg hadde jo aldri verden tenkt at hele den 4 meter lange, rosa airtracken skulle ta halve stua haha.

Så siden fredag forrige uke har det vært fullt hus her med venninner og kompiser som hopper og øver på airtracken.

Selv har je gikke turt meg oppå enda. Jeg ser for meg at jeg mulig brekker nakken haha så det tar nok litt tid men Annika har siden vi blåste den opp vært på den minst 2 timer hver dag. Hun hopper og spretter, filmer og danser :) 

Kjempegøy. 

Det eneste MEN er jo at det fine lyset mitt fra det store vinduet nå har blitt rosa. Airtracken er så rosa at alt blir rosa når jeg tar bilder rundt omkring haha. 

Men både Annika og de andre barna er i ekstase og så fort det blir bedre vær skal den saken ut av stua.

Så frem til da holder jeg ut og blogger for det meste fra rommet mitt. 

Stua er det ikke plass til meg mer nå. 

Hadde du sagt ja til din datter/ sønn om de ville ha en airtrack i stua?




































Livet er fantastisk for tiden!

:P

Flytting til Spania, franske makroner og 10.000 på snapchat!

Det har skjedd veldig mye de siste månedene.

Ikke bare byttet jeg bloggplattform fra United Influencers til Nettavisen, jeg fikk et eget managementteam hos Anti, jeg fikk flere gode kollegaer i Side2 og jeg gikk fra å planlegge et bryllup til å se mye rase sammen for meg personlig.

Det har vært noen tunge måneder. Jeg har grått mye mer enn jeg trodde jeg kom til å gjøre. Jeg har ikke lagt skjul på det til barna. Jeg har helt ærlig sagt at mamma har det veldig vondt og er lei seg. 

Da jeg plutselig ikke skulle bo i det store huset med stakittgjerde så tenkte jeg at kanskje det er en mulighet for at vi flytter en kort periode til utlandet? 

Tanken har streifet meg flere ganger. 

Da det så ble 1. april og jeg skulle dra en spøk ville jeg ikke osm så mange andre si at jeg var gravid. Så jeg og barna kokte sammen en historie på morgenen at vi skulle flytte til Spania. 

Ikke visste jeg at så mange kom til å tro på det. Redaksjonen i Nettavisen sendte mail og spurte om dette var reelt. Marion Celine, min manager, gikk 5 på i sånn ca 1 minutt og min søster sendte meg den sinteste meldingen EVER sent på fredag kveld. 

Det sto: Hvordan i svarte kan du gjøre noe slikt mot din egen søster? Annonsere på blogg før du forteller meg at du skal flytte? Hva f skjer med deg lillesøster? Sånt skal ikke familien lese på en blogg!!! meldingen var mye lengre og jeg må sensurere noe haha. Vi er jo fra nord Norge så glosene kom med jevne mellomrom i den første sms. 

Rett etterpå hadde hun ringt Sven og fått høre at det hele var en spøk hehe.

Så NEI, vi skal ikke flytte til Spania. 

Men jeg ser ikke bort fra at det mulig blir 6 mnd eller 1 år i USA eller noe på oss. Ja vi må mulig reise fra minstemann i en periode men det er for en kortere tid derfor ville jeg sterkt vurdert det. Ikke for alltid slik som en eventuell flytting til trondheim ville være.

Der har dere forskjellen.

Reklame:

Nedenfor kan du se de deilige makronene jeg lagde i går. De ble knallgode på smak. 

Jeg skal komme med oppskriften på disse ila denne uken. 

Makronpapir

Hva er egentlig makronpapir? ( annonselenke) Og trenger jeg det?

Jeg får mine franske makroner helt perfekt og i akkurat samme størrelse når jeg bruker dette papiret. Det er tegnet opp på forhånd slik at du velger om du vil lage en stor eller liten makron. Skal du lage donutsmakroner så trenger du det i hvertfall :P

Papiret passer perfekt til en bakeplate og du er på 1-2-3 ready to go! Som du ser under her så fyller jeg også makronene mens de ligger på papiret. 




Snapchat craziness 

I helga har det tatt helt av på min snap: annebrith.no Om du går inn og ser på MYSTORY så vil du fremdeles se hvordan jeg bakte franske makroner i går. Å følge en slik "live" videostrøm er jo mye bedre enn å lese på bloggen. Du ser konsistensen av ting og ser hvordan jeg gjør det. Jeg tenkte aldri over at jeg har mandelmel og melis i bollen om mikser det sammen videre med maskin.

Det var noe mange av dere reagerte på i går så i dag når jeg baker makroner igjen så skal jeg lage flere filmer slik at dere ser enda mer. Så følg meg: annebrith.no og sjekk MYSTORY. 

Nå som det begynner å komme over 10.000 stykker der blir det enda tøffere for meg å få svart dere alle. Jeg prøver så godt jeg kan men det er ikke alltid jeg klarer å svare når dere står midt i bakingen. Da går det an å sende meg en melding på facebook: annebrith.no Der er jeg nokså kjapp :)

Ettersom det å nå 10.000 på snapchat har vært et mål for meg siden i fjor sommer så skal det feires denne uken. Jeg skal bake makroner og gi bort til de som har hjulpet meg på veien :)

Jeg håper dere har en nydelig dag <3

KLEMMER!

Hvor kjøper jeg det?



Inneholder annonselenker

I dag har min snapchat, Instagram og Facebook kokt over i spørsmål fra dere.

Hvor kjøper du makroneskene og hvor kjøper du papiret du bruker?

Du kan kjøpe papiret jeg sprøyter franske makroner på HER ( annonselenke)

Makronpapir

Hva er egentlig makronpapir? Og trenger jeg det?

Jeg får mine franske makroner helt perfekt og i akkurat samme størrelse når jeg bruker dette papiret. Det er tegnet opp på forhånd slik at du velger om du vil lage en stor eller liten makron. Skal du lage donutsmakroner så trenger du det i hvertfall :P

Papiret passer perfekt til en bakeplate og du er på 1-2-3 ready to go!

Makronesker

Jeg har 2 typer esker jeg bruker:

Mintfargene nydelige firkantede esker til 24 makroner ( annonselenke)






Runde nydelige esker til 14 makroner ( annonselenke)





Slikkepott.no leverer utrolig kjapt og har knakende god servise og det er en av grunnene til at jeg anbefaler nettbutikken gang på gang.

Mine pastafarger ( annonselenke) kan du også kjøpe i denne nettbutikken. 

Reklame

Lørdag 30. april kan du være med på et kurs i Oslo hvor du lærer å bake franske makroner. Kurset holdes på Mathallen i 2 etg. og de som blir med får slike nydelige ekser med makroner med seg hjem. Makronene kan fryses og tas opp til feks 17. mai :) 

Send epost til marionceline@anti.as om du har lyst til å bli med. 

Du trenger ingen form for erfaring på bakefronten for å være med.

Sjekk min snapchat: annebrith.no for å se vhordan jeg lagde mine makroner i dag. Mange flotte tips om hvordan du sprøyter det ut og hvilke tipper du bør bruke. Samt video av konsistensen, noe du rett og slett må se for å kunne lage dette.

 

 

 

 

 

Hvordan få den fineste gulfargen på franske makroner?

Trodde du gul var en enkel farge å få fin? 

Gul er nemlig ikke bare gul. 

Det finnes som i alle andre farger flere nyanser av denne fargen. Mange tar bare med en gulfarge fra butikken og tenker ikke over at de kanskje har tatt med seg en gulfarge som heller mer mot oransje enn en kald gulfarge. 

Vil du ha pastellgul eller som jeg velger å kalle det en kald og fin gulfarge på dine makroner bør du kjøpe den som heter "lemon yellow". Alle gode merker av pastafarger har en variant av denne lemon yellow. Så husk på det neste gang du handler :P




Egenreklame

Jeg baker franske makroner for fullt i dag. Over 250 makroner skal pakkes inn i esker til en helt spesiell feiring denne uken. I dag rundet jeg 10.000 følgere på snap og det har jeg tenkt til å feire sammen med de jeg jobber tettest med. Og hva er vel ikke bedre enn å lage deilige franske makroner og pakke dem inn i disse søte eskene og gi bort?

Dette er også eskene vi skal ha våre makroner i på kurset: Lær å bake, lørdag 30. april i Oslo. 

På dette kurset lærer du å bake både kake og franske makroner :) Jippi. Og du drar hjem med søtsakene i de mest nydelige eskene :)

Om du har interesse av å være med på kurs så send en mail til: marionceline@anti.as 

Marion Celine er en del av mitt management og fikser alle disse tingene!

Håper dagen din blir like fin som min! 

Klemmer!

Akkurat nå kan du se hvordan jeg lager franske makroner på snap: annebrith.no. Legg meg til davel og følg MYSTORY :)

Jeg må være ærlig med henne: Hun har ikke talent!

Annika elsker Cheerleading. Så ofte hun har mulighet er hun på trampolinen eller befinner hun seg på vår nyinnkjøpte airtrack for å øve. 

I nesten 1 år sto hun på venteliste for å komme inn på et lag hos NRC Tigers og gleden var stor i fjor sommer da hun var en av de som kunne starte. 

Vi investerte i noen privattimer før jul ellers har det vært 2 treninger i uka. 

Hun er nå 11 år og drømmer om uttak til elitelag og NM medaljer. 

Så kommer spørsmålet: Skal jeg som voksen leve med i hennes drøm eller skal jeg være realistisk og fortelle henne hvor få det virkelig er som når toppen i en idrett. Skal jeg "jatte med" henne når hun ser for seg sin fremtid eller skal jeg knuse drømmen ved å fortelle henne livets harde realiteter?

Jeg har valgt å være ærlig med henne.

Jeg har valgt å fortelle henne sannheten.

Det finnes ikke noe som heter talent. 

Jeg hører det så ofte: Du har et talent Anne Brith. Du kan bake. 

Jeg hører foreldre på fotballbanen si det: Espen har et talent, han er knallgod i fotball. 

Jeg hører det på skolen: Sven har et talent innenfor matematikk. Han løser oppgaver bestemt for de på ungdomsskolen.

Men jeg sier det igjen og har sagt det i dag til barna: Talent finnes ikke.

Du kan ikke leve for evig på talentet ditt. 

Du må jobbe. Du må jobbe knallhardt.

Du må trene masse. Øve, øve og øve. Timesvis.

Du må ofre noe, du må brenne broer og du må ha en vilje av stål!

Du må jobbe hardt og målrettet. 

Toppidrettsutøvere i Norge i dag har som regel 10.000 treningstimer bak seg før de når toppen. Det er ca. 10 år med 1000 timer trening i året. 

Det tilsvarer 2-3 timer trening hver dag. 

For noen år siden ble det gjort en undersøkelser på pianister i Tyskland. De valgte ut 3 grupper fra en skole. En gruppe hvor de beste var, en gruppe med de som var på middels nivå og en gruppe hvor de som spilte nokså dårlig var. 

Resultatet var nokså slående: De beste hadde alle sammen rundt 10.000 timer med pianospilling bak seg. De middels rundt 6000 og de dårlige hadde alle rundt 4000 timer med spilling bak seg. 

Hva sier dette?

Jo det sier oss at hvem som helst kan klare det! Bare vi bestemmer oss for det.

Man må bare legge i nok trening. For det er treningen som gjør deg god og det er treningen som gjør at du blir en vinner.

Ikke talentet ditt.

Så når mine barn gjør en prestasjon jeg er imponert over så husker jeg å fortelle dem om hvordan de faktisk klarte dette.

Det var fordi de har brukt timer på å øve.

Når alle andre jenter sitter og spiller et spill på dataen så står Annika og øver på trampolinen. Og når de fleste gutta spiller FIFA og maser på Sven om han kan logge seg på så tar han faktisk det valget at han prioriterer å gjøre alle leksene og leser i flere bøker enn han må. 

Så ja, jeg forteller mine barn at de ikke har et talent.

Men de har viljestyrke og er målrettet. Når de har bestemt seg for noe så trener de.

De jobber, jobber og jobber og legger inn akkurat så mange timer trening de må for å kunne bli gode på akkurat det de ønsker. 

Du blir ikke best av å ha et talent. Det er knallhard jobbing som skal til. 

NO PAIN. NO GAIN står det på toalettet hos NRC Tigers og det er akkurat det jeg mener. Man må ofte mye for å nå toppen. 

Annika kunne ikke ta backflip i fjor sommer. Nå gjør hun en araber tempi. Det er mange ganger rundt og rundt for oss som ikke kjenner til dette. Hun kaster seg bakover og hopper alle veier. Er det talent? Nei. Det har hun klart fordi hun har lagt timesvis av trening bak seg!

Jeg som mamma skal selvsagt være med på å heie barna mine frem, men jeg må være såpass ærlig å fortelle dem at de faktisk må jobbe for å oppnå resultater her i verden. 

Hva mener du?

I dag skal jeg bake 200 franske makroner. Så vil du se hvordan jeg gjør det så må du følge med på MYSTORY på snapchat: annebrith.no






 

Han ville ikke ha ballonger i taket




Kjære Christian,

I dag er det 4 år siden du ble født. 

Mistemann og sjarmør. Du har en helg egen måte å få oss til å smile. 

Hold på det. Aldri forandre deg på akkurat det området. 

Det tok ikke lang tid før vi skjønte at du var en oppegående fyr. Allerede da du var 3 år oppfattet du meningen med ironi. Du husket dagene og fargene mye tidligere enn dine søsken. 

Det er vel slik det er når man er minst. Man lærer mye raskere. 

Men det er en ting jeg skulle ønske du ikke lærte så raskt og det er å hoppe. 

Du gikk ikke dine første skritt, du hoppet bortover. Og siden har du fortsatt med det. Først fra sofa og ned på gulvet, så klatret du opp på bordet og i dag er kjøkkenbenken for lite høy for deg. Du kan finne på å hoppe ned fra det høyeste stativet i barnehagen og når jeg henter deg kan fortvilede ansatte fortelle om en forferdelig frykt for dine krumspring, men jeg bare nikker, smiler og tenker: Alt normalt!

Du sprenger grensene. Og det er helt greit. Det skal være lov å være annerledes. 

Fra du var 2 år og kunne gi uttrykk for din mening så har du fortalt meg at du elsker neglelakk. Hver gang du dusjer er det enten rosa, blått eller lilla som kommer på fingre og tær. Du danser med Annika i mine pensko, kler deg opp i kjoler og pynter deg med smykker. 

Vi elsker deg for det!

Ingen skal få si at du ikke skal få gjøre det du ønsker!

Jeg elsker deg, mamma. Du sier det hver eneste dag og jeg ser du mener det. Du er genuint glad i alle mennesker rundt deg og du savner oss når vi er borte fra deg. I går var Espen ikke hjemme og du sukket et dypt sukk før du sa: Det er trist at Espen ikke er hjemme.

Du klemmer og koser. Kommer smygende hver morgen med Bamse og dyna di og den lille kosestunden du og jeg har hver dag før alle andre våkner er den beste starten på dagen en mamma kan ha. 

I dag er det din dag. Spiderman skulle pryde kaken og selv om jeg "hater" den figuren så elsker jeg å bake en kake som blir den beste akkurat for deg. Du har også "valgt" å feire bursdagen din hos pappa på "min" dag, men vet du: I dag er det du som er viktigst. 

Uansett hvordan vi voksne har sett for oss denne dagen så skal vi gjøre alt for at du får en helt nydelig dag i dag. 

Det gjør vi fordi vi elsker deg!

Da du så ballongene i dag sa du: Hvorfor er alle ballongene festet i taket? Vi må jo leke med dem, det er jo det som er bursdag! 

Så da tok jeg alle ballongene ned. Fordi det er din dag i dag!

Du er vakker, morsom og glad. 

GRATULERER MED DAGEN!

På snap vil du se hvordan vi pyntet det og hvordan kaken til Christian ser ut :)

Følg meg gjerne på snap: annebrith.noinstagram eller facebook 



 

 

Dette tar helt av!




Det tar helt av her i heimen.

To av barna er borte. Lovlig borte.

Annika som er igjen har tatt helt av og Christian som fyller år i morgen har akkurat sovnet. 

Jeg trodde jeg skulle klare å få hengt opp alle ballonger etc til i morgen men han har sikkert vært ute av senga 10 ganger i kveld. 

Jeg gir opp. Det henger 4 ballonger i stua og hans navn henger der. Pakkene er klare og kaken, cupcakes og cookies er ferdige. 

Det ble akkurat så bra som jeg hadde håpet men nå er det jammen kveld.

Hva Annika driver med for tiden skal jeg fortelle dere om i morgen men at det tar av her hjemme er helt sikkert. 

Det er godt jeg har hatt noen uker for meg selv og at jeg har bygd opp reserver for etter i dag kjenner jeg at det har slunket litt haha.

Her sier Christian: Jeg tror jeg blir 4 år i morgen. Stemmer det, mamma :P Seriøst han har telt ned til i morgen i 5-6 uker haha så TROR han at han har bursdag :P

På snap: annebrith.no vil du se hvordan kaken ble og hvordan vi har pyntet det.

Følg med her i morgen da for da skal jeg vise dere alle bildene jeg tok av Annika i dag etter skolen.



 

 

Når du hater det barnet elsker, hva da?



Det er snart 4 år siden minstemann ble født. 

Det var såvidt vi klarte å få han ut den dagen og det var en veldig spesiell opplevelse å se hvordan han faktisk ble født. 

Jeg har aldri skrevet mine fødselhistorier her for jeg har vært litt redd for at jeg faktisk skremmer noen av dere som ikke har barn. For å føde er ikke for pyser. 

Men om det er noen som vil høre hvordan Christian og Sven ( de to har bursdag snart så det faller naturlig å fortelle om dem når når de har bursdag) så skriv i kommentarfeltet. 

Christian har altså valgt Spiderman som tema. 

Spiderman!

Av alle gøye ting han kunne velge så valgte han Spiderman. 

Ikke tog som han elsker, eller sirkus eller brannbil, nei han valgte den ekleste av alle figurene nemlig Spiderman. 

Da han ropte det ut var han skikkelig glad og smilte fra øre til øre. Men jeg klarte ikke dele hans entusiasme. Hva er det med smågutter og disse superheltene?

Jeg prøvde ikke engang å overtale han. Jeg synes det ville være å dra det hele for langt. Han ville være Spiderman allerede på karnevalet i februar men da "måtte" han være prins. Tema i barnehagen var nemlig eventyr. 

Så derfor tenkte jeg at selv om jeg "hater" Spiderman så skal jeg elske det i noen dager. Fordi han elsker det!

Og det er nokså mye man kan gjøre ut av det hele. 

Cookies ble laget i går og skal pyntes i dag. Ellers blir det en kake og muffins. 

På pinterest har jeg laget et eget board med ideer så klikk deg gjerne inn dit. 

Så nå henger det en Spiderman pinata i taket her, tallerkener avbildet med Spiderman ligger klare og jeg har funnet på noe lurt jeg skal gjøre når jeg vekker han i morgen. HAHA

Følg med på snap i kveld om du vil se forberedelsene til bursdagen :)

Hadde du latt din 4 åring velge tema? Eller hadde du kjørt på med eget valg?

Klemmer

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no, instagram eller facebook 

 

 

Vi flytter til Spania!



Endelig kan jeg dele dette med dere: 

Jeg og barna flytter til Spania!

Det var selvsagt ikke vanskelig å ta valget da jeg fikk tilbud om jobb men jeg måtte jo få barna med på dette. 

Selv har jeg alltid hatt lyst til å bo i utlandet et år og ettersom jeg elsker varmen falt valget på Spania. 

Jeg har i noen måneder nå  tittet rundt etter hvor vi kunne tenke oss å bo og i påsken fikk vi lagt de siste brikkene på plass. 

Vi flytter til Alicante!

Jeg skal bare jobbe 2 dager i uka så resten av tiden skal jeg blogge. 

Barna gruer seg litt men jeg tror at dette vil gå strålende når de blir kjent der nede. Vi reiser allerede uken etter skoleslutt.

Det kommer til å bli et utrolig spennende år og jeg tror både jeg og barna kommer til å vokse på denne erfaringen. Selv kjenner jeg det skal bli godt med litt annet klima og badebasseng i hagen er nok noe av det vi gleder oss mest til.

Da jeg fortalte til barna at jeg hadde lyst til å flytte sa alle nei, men jeg overtalte dem med badebassenget og dyre gaver. Noen ganger må man bare "kjøpe" barna sine meninger og så får man det som man vil som voksen. 

Så nå går vi en spennende tid i møte dere. Spanske apper har blitt lastet ned på mobilene og allerede etter 17. mai skal vi begynne å pakke. 

Vi gleder oss skikkelig!

Ha en strålende dag!

 

hits