april 2017

Vi står midt i en krise



Slik våknet jeg i dag. Etter noen netter med veldig lite søvn. 

Tankene har tatt overhånd. 

Jeg har vurdert frem og tilbake om jeg skulle dele dette med dere. Men det er så vondt og så sårt enda at jeg ikke orker. 

Mammahjertet har fått seg en skikkelig trøkk. 

Jeg har sett noen signaler men har som mamma tolket dem feil. På fredag morgen kom alt ut i lyset. Da var det bare en ting å gjøre og det var å legge alt annet til side å nøste opp i ting. Jeg kan fortelle dere at jeg sjeldent har vært så forbanna. 

Jeg har gått gjennom så mange forskjellige fremtidige scenarios at jeg har blitt sliten av å tenke på forskjellige løsninger. Minstemannen skulle være her til i morgen men ble hentet i går slik at vi kunne få fordøye alt dette. 

De to andre barna som dette ikke gjaldt ble plassert hos venner. 

Så nå bruker vi disse dagene sammen. Bare vi to.

Vi skal bake litt. Snakke sammen og finne ut hvordan vi løser alt. 

Jeg ser jo på barnet mitt som så stor, sterk og smart. Dyktig på skolen, flink i sport og jeg er ikke i tvil om at h*n vil nå sine fremtidige mål. Men de siste dagene så ble h*n plutselig veldig liten igjen. 

Da var det for meg bare en ting å gjøre: Være tilstede. 

Jeg tenker mye på hvordan jeg som mamma kunne gjort ting annerledes, men jo mer jeg analyserer og grubler jo mer forstår jeg at jeg faktisk ikke kunne forutse det. Alt dreier seg om at man snakker åpent om hvordan man har det. 

Jeg tenkte at jeg kanskje burde vært mer tilstede, men jeg bruker jo allerede nesten all min tid på disse små så det ligger ikke der heller. 

Jeg tror det er en normal følelse man får som mamma når noe vondt skjer med barna. At man føler man ikke strekker til. Jeg har i løpet av dette hele året ikke tatt meg 3 dager fri som jeg har gjort nå. Helt borte fra alt, men akkurat de siste 2-3 dagene måtte jeg være 100% tilstede for et av barna. 

Håper dere får en nydelig dag videre. 

Vi skal bake litt her og lage en deilig frokost sammen. 

Gode klemmer!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no



 

I dag kan jeg ikke si hva jeg mener!



I dag er det aller beste at jeg bare ikke sier noe. 

Jeg er så forbanna at jeg holder på å sprekke. Og ja det skjer faktisk meg også til tider. 

Det fine med bloggen er jo at om jeg blir sint så er det 100.000 andre som også blir sinte. Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal bruke bloggen til å "henge ut" mennesker. 

Jeg har bestemt meg for å gi dem muligheten til å rydde opp. 

Men at voksne møter urettferdighet daglig det kan jeg love dere. Og det er like kjedelig å bli utelatt når du er 41 år som det er når du er 13 år. Det er like vondt, det stikker like dypt og det føles like kjedelig. 

Tro meg. 

Noe jeg er utrolig flink til er å "parkere" slike utfordringer. Jeg lagrer dem liksom i en fil som jeg bare lukker og åpner når jeg får tid igjen. Og i dag har jeg ikke tid til å ta dette for jeg må gjøre meg klar til en fotoshoot. 

Men et tips kan jeg gi dere: 

Når du blir urettferdig behandlet så må du si ifra. Bruk din stemme og si hva du mener. Uansett om andre ikke sier noe. Om 100 andre forholder seg tause så snakk høyt om det du mener er urettferdig. Jeg kan love deg at du etterhvert vil få folk som støtter deg. Noen er for feige til å si noe høyt så de vil støtte deg med personlige meldinger på facebook. Noen ringer deg og andre tør etterhvert også å si ifra. 

Bruk din stemme og si ifra når du mener at ting ikke er riktig. 

Det er nemlig det som er riktig!

 

 

Arme riddere og ny kjærlighet!



Den siste uken hjemme har vært fantastisk.

Jeg kjenner jeg langsomt begynner å få ting på plass. Med det mener jeg at jeg begynner å få en rutine på ting. Jeg er ikke så sliten mer. Jeg klarer å se lengre frem enn bare noen få dager. 

En stor grunn til at ting har blitt slik er nok at jeg har blitt mer streng mot meg selv. Jeg legger meg tidsnok hver kveld og får nok søvn. Jeg spiser godt og variert, får i meg nok vitaminer og trener. 

Jeg har den siste tiden møtt mange nye og fine mennesker. Jeg har bestemt meg for at det er riktig å slippe inn nye mennesker i livet mitt, men kun som venner. Da jeg satt på toget forrige uke og en av mine matcher på Tinder kom og satt seg rett over meg så fant jeg ut at det var nok. Jeg fikk hele datescenarioet, Tinder, Sukker, Happn og alt mulig annet i vranghalsen. 

Ikke fordi jeg møtte en person jeg hadde matchet med på nett, men fordi poenget med slike apper faktisk er å treffe noen IRL. Og det er ikke det som skjer. Folk bruker appene til å booste sin egen selvtillit og selvfølelse. Jeg har snakket med flere venninner om dette og det er gjengs over det samme. Flere hundre matcher men man snakker ikke sammen med noen av dem. Og gjør man det så er det veldig på den ene dagen for så at det blir radiostillhet videre. 

Så da jeg satt på toget og plutselig møtte en jeg altså har matchet med så slo det mag faktisk: Hva f... er det jeg driver med? Jeg kunne skrevet en bok om dette her men har bare valgt å slette alt. Jeg gjorde for såvidt det for noen måneder siden men jeg hadde beholdt Tinder og Sukker. Tidsfordriv? På og av, av og på. De aller fleste har det slik. Ingen klarer å være på slike apper lenge. Man får virkelig bare nok. 

Så nå har jeg vært "avlogget" helt en stund. 

Jeg tror det er en avhengighet av noe slag. Du må inn og sjekke meldinger osv. Men gjør du noe med det? Møter du noen? Ikke jeg i alle fall. Hva er vitsen liksom da?

Mange av dere sier at jeg ser så bra ut om dagen. 

Tusen takk for det, jeg er så glad i dere der ute! Takknemlig for at akkurat jeg får lov til å ta del i også deres hverdag. Pga bloggen så har jeg laget " my bucket list". Den har blitt fylt på med noen punkt nå: 

  • kjøre traktor
  • være med på lamming

Jeg kjørte forbi en traktor her om dagen og tenkte: Fytti grisen jeg har lyst til å kjøre traktor en dag. Og så kom tanken om å være med på å ta imot små lam. Mulig vi skal få akkurat det til på lørdag. 

Jeg har brukt tiden min de siste ukene godt. 

Jeg har gått turer alene. Sett på serier på tv alene. Reist på ferie med barna alene. Jeg har begynt å skrive på en bok...alene :P Og jeg har begynt å planlegge en liten ferietur alene. Jeg har blitt invitert til å være med på en "finn deg selv"-reise. En uke til Gran Canaria igjen. Har ikke bestemt meg enda for det men jeg har også lyst til å besøke nonnene i Italia. En uke uten å prate kunne vært noe for meg. 

Med tiden leges alle sår. 

Jeg vet jo det, men det er fremdeles vanskelig innimellom synes jeg. Jeg ble nok mer såret i fjor enn det jeg først antok. Jeg gikk videre etter bare noen måneder. Så traff jeg J. Jeg lot meg falle hodestups og mange vil nok mene jeg prioriterte helt feil. 

Jeg var forelsket og trodde helt klart at det som var der var kjærlighet. 

Jeg tenker enda på det. Det er snart et år siden jeg traff han første gang og selv om jeg ikke ønsker det så dukker han fortsatt jevnlig opp i drømmene mine. Det har jeg tolket slik at jeg faktisk ikke kan møte noen nye enda.

Kanskje jeg faktisk fremdeles har kjærlighetssorg?

Jeg vet ikke.

Jeg prøver ikke å tanke så mye på det. Jeg har flust av mennesker rundt meg som tyder slike drømmer bedre enn det jeg gjør.

Den nye kjærligheten som vokser inni meg er kjærligheten for meg selv. Og mine barn. De siste ukene har jeg blitt bedre kjent med mine barn enn jeg noen gang trodde jeg kom til å bli. Jeg vet akkurat hva de tanker og føler og hva de drømmer om. De gruer seg, de blir såret, de reiser seg og de kjemper sine egne kamper.

Dette innlegget skulle egentlig bare være en oppskrift på arme riddere, men så tenkt jeg at jeg også kunne fortelle dere litt om hvordan ståa er. På snapchat: annebrith.no følger jo mange av dere meg allerede og noen har sikkert fått med seg den hysteriske togturen med Tindermatchen. 

Aldri mer!

Jeg tror de første ukene fremover vil bli de tøffeste. For man er jo allerede litt "avhengig" av all den oppmerksomheten man får. Jeg kunne noen dager få opp til 50 meldinger. Jeg svarte selvsagt ikke på alle, men det gjorde jo selvsagt noe med selvtilliten min. Heia meg liksom. 

Jeg har også fått en ny venn, tror jeg. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med Mari <3 

En ny greie her hjemme er "søndagsfrokosten".

Vi skal hver søndag spise noe godt og kose oss sammen. Jeg skal bruke litt ekstra tid hver uke på å sette i stand frokosten og gjøre den skikkelig deilig. Først ute var altså oppskriften på arme riddere. 

Vi toppet dem med friske bær og kesam. 

ARME RIDDERE

  • 2 egg
  • 2 ss sukker
  • 1 ts kanel
  • 1/2 ts kardemomme
  • 2 dl melk

Bland alt sammen i en bolle og dypp loff eller annet brød i blandingen og la det hele trekke inn i skiva. 

Stek den gyllen på pannen og spis med sukker eller friske bær. 

PS. Fra i morgen skal vi som familie også teste ut noe nytt på snapchat. Så følg med utover i uka på annebrith.no

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram 









 

Supermyk hud med Facegel fra Maybeauty

Annonse

Når barna har kommet seg på skolen tar jeg meg ofte tid til litt egentid og egenpleie. 

Jeg har testet ut The Incredible Face Gel fra Maybeauty noen ganger nå og jeg liker disse veldig godt. Det blir liksom litt hverdagsluksus å bare smøre på en gel og så sitte igjen med babymyk hud. 

Hva er The Incredible Face Gel?

Det er en gele som tar bort døde hudceller og hudormer fra huden. Du skal bokstavelig talt se hvordan huden blir fri for smuss etter noen få sekunder.

Resultatet er en jevnere, og renere hud.

Ok, dette måtte jeg teste ut og skal i dag dele min erfaring med dere. 

Ettersom jeg er en nokså travel alenemor, er hverdagen min ofte fyllt med gjøremål. Derfor liker jeg produkter til huden min som er effektive og som faktisk fungerer. Jeg har også en sensitiv hud og trenger produkter som er skånsomme for huden min. 




Geleen er gjennomsiktig, lys rosa og skal påføres jevnt på huden. I en slik pakke er det altså nok til en behandling. Geleen var utrolig myk og skånsom mot huden og jeg kjente ikke noe for for svie mot min følsomme hud. 




Når du så masserer geleen inn skjer det morsomme. All død hud og hudormer dras liksom av. 

En nokså utrolig effekt og hele tiden følte jeg at geleen virket lindrende og myk på huden. 


Du trenger altså ikke å skrubbe huden noe voldsomt og på en slik måte også kanskje få vondt. Alt gikk silkemykt for seg. 

Etterpå satt jeg igjen med en utrolig glatt og myk hud. 

Jeg har renset huden min 2 ganger i uka med denne geleen. 

Veldig fornøyd altså!




TILBUD

Hvis du også har lyst til å teste har jeg fått lov til å gi dere en rabatt på 30% for en begrenset periode .

Bruk koden annefacegel eller kjøp ved å trykke på linken HER

Han leser bloggen min



Det hadde jeg ikke forventet. 

Men kanskje jeg burde tenkt tanken? Ikke vet jeg. Eller jo, kanskje jeg burde tenkt tanken?

Jo mer jeg tenker på det jo mer usikker blir jeg. Jeg får liksom litt noia innimellom når jeg tenker på hvor mange mennesker jeg når med mine ord. Noen blir glade, noen triste, mange av dere kjenner dere igjen og finner trygghet og trøst mens andre blir fly forbanna. 

Det er sånn det er. Jeg har lært meg å leve med det. Jeg har tatt valget og står i det hele veien til målet. 

Ja, vet dere. Det finnes faktisk et mål. Og når det målet er nådd så er jeg ferdig. 

Men at han skulle lese bloggen og begynne å følge den. Det er litt rart. Jeg tenker jo da: hva er det som trigger han til å komme inn hit og lese om barn, ferier, baking, klær og skjønnhet? Jeg skriver liksom ikke til han. Likevel så klikker han seg inn her daglig.

Jeg har tenkt at han kanskje bare vil følge med på hvordan det går med meg? Se at jeg har det bra liksom? Jeg vil nok aldri få svaret på det.

Kan han ikke finne seg en annen blogg å lese, tenker jeg innimellom. Hvorfor må han henge her? Denne bloggen er jo for og om mødre. Hva vi tenker, føler og gjør. Litt flaue ting innimellom, ærlige ting og veldig sårbare ting.

Han er ikke de tingene der.

Han er sterk, vellykket, besluttsom, ordnet og flink.

Hvorfor må han lese om alle mine flauser? Eller mine mest sårbare øyeblikk? Hva er det som trigger han til å klikke seg inn her?

Liker han å lese om hvor vanskelig jeg har det til tider? Smiler han når han leser om mine mest morsomme øyeblikk eller blir han lei seg når jeg forteller at jeg gråter?

Jeg skulle likt å vite det jeg!

Noen ganger kommenterer han i kommentarfeltet. Det er liksom alltid litt tøffere. Litt mer konkret. Noen ganger veldig direkte. Noen kommentarer egner seg ikke på trykk og blir slettet. Jeg føler at han noen ganger har overtaket på meg. Han overkjører lille meg. 

Men internett er fritt frem. Alle kan følge hvilken som helst blogg.

Stikker du deg frem med linker og delinger så må du tåle at også han klikker seg inn her.

Hvem er han tenker du kanskje nå? 

Han som klikker seg inn her og følger med på livet til Anne Brith? Livet mitt.

Jeg vet faktisk ikke.

Og det er helt sant. 

Det kan jo hende at han er en kjærlig jentepappa som vil lære seg å bake? En pappa som elsker å bake like mye som meg? Kanskje fant han bloggen min fordi han skulle lage verdens beste dessert til sin date eller samboer? Kanskje leste han en link og fant noe interessant? Så klikket han seg videre?

Jeg vet ikke. 

Jeg skriver ikke for menn.

Derfor inkluderer jeg ikke alenefedre eller pappaer i mine innlegg. Jeg er alenemødrenes og mammaer sin stemme. Slik har det i alle fall vært. 

Spørsmålet er om jeg bør forandre på det?

Hva mener du?

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no

MY BUCKET LIST




Jeg har reist rundt nesten hele jorden. Derfor føler jeg meg nokså privilegert som ikke har den store trangen til å reise, slik kanskje mange andre har. My bucket list er ikke full av de mest fantastiske destinasjonene. Fordi jeg har vært på de fleste. 

Jeg har også lært meg å dykke og windsurfe. 

Når jeg tenker tilbake på det innholdsrike livet jeg har hatt, så føler jeg meg takknemlig. Jeg har kunne studere i utlandet, hatt en jobb som har tatt meg til 58 forskjellige land, jeg har fått oppleve midt-østen på sitt mest nydelige, jeg har blitt påminnet om min rikdom etter besøk på barnehjem i Ghana og jeg har fått smake på fantastisk god mat i alle disse kulturene jeg har besøkt.

Selv om jeg føler jeg har fått realisert mange drømmer så har jeg noen flere på lista. Min fordel i dag er at jeg har like mange muligheter nå, til å gjøre ting som jeg hadde da jeg var 20 år. 

Jeg startet å skrive på denne listen tidlig i uka og la den på benken på kjøkkenet. Annika så jo dette og sendte meg en melding om at hun hadde strøket to punkt fra lista mi. Haha. Det ene var å farge håret svart eller brunt. Det mente hun aldri kom til å skje. Og det andre var å svømme over Glomma. Det mente hun var å gi seg hen til døden. Så jeg har tatt bort de punktene. 

Listen skal oppdateres en gang hver 6 måned og jeg skal prøve å gjøre 2 ting på listen hvert halvår. 

MY BUCKET LIST

  1. Reise en uke alene på ferie
  2. Gå rundt med sort parykk en hel dag og se om folk reagerer annerledes på meg 
  3. Kjøpe meg en BMW x5 eller Audi Q5
  4. Spise pasta i Italia
  5. Ta bilde ved en rød telefonbox i London
  6. Sy en egen kjole
  7. Helgetur på motorsykkel
  8. Telttur med barna
  9. Gå over Besseggen med barna
  10. Sykle en av etappene i Tour de France
  11. Kysse en vilt fremmed mann 
  12. Få hund
  13. Bygge hus
  14. Restaurere hus
  15. Skrive biografi med alle sannheter som aldri nådde bloggen
  16. Lære å lage pasta fra bunn
  17. Flytte til utlandet i 6 mnd eller 1 år
  18. Ta mamma og pappa med til Maldivene
  19. Overraske mine søstre med spatur
  20. Lære å spille piano
  21. Møte en snill, pen og omsorgsfull mann
  22. Gifte meg
  23. Kjøpe det gule huset og drifte det for kvinner utsatt for vold
  24. Være vitne til et mirakel
  25. Spise cupcakes på Magnolia Bakery
  26. Løpe Oslo Maraton
  27. Seile i middelhavet i 2-3 måneder
  28. Ri på en elefant 
  29. Reise til Brasil
  30. Kaste en bløtkake i ansiktet på noen
  31. Svømme med delfiner 
  32. Dra på en lastminute reise til en ukjent destinasjon
  33. Reise til Australia
  34. Bo en helg på et slott i England
  35. Danse i regnet
  36. Bli forelsket 
  37. Lage en famile minneboks
  38. Sove på en strand under stjernehimmelen
  39. Klare å gå i spagat
  40. Klare å stå på hender
  41. Lære meg backflipp
  42. Kjøpe et piano
  43. Gondoltur i Venezia
  44. Lære meg spansk
  45. Få sixpack
  46. Få operert øynene mine slik at jeg slipper briller og linser
  47. Pusse opp et kjøkken helt alene
  48. Kjøre route 66
  49. Hjelpe en fremmed 
  50. Designe bakeutstyr

Dette var mine første 50 punkt. 

Det er jo faktisk slik at en drøm uten en plan vil alltid forbli kun et ønske. Noe som ikke er håndfast. En av mine drømmer var å reise på ferie alene med barna. Det har jeg nå fått gjort. Samtidig som jeg har realisert nokså mange av mine drømmer så er det altså noen igjen. 

Hvor mange klarer jeg å gjennomføre til september?

Kanskje 4 eller 5 av disse? Mulig jeg skal ha det som mål å ta en hver måned? 

Har du en slik liste? 

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no

Skjønnhet kan kjøpes!

Reklame

Jeg gikk 39 år uten bryn. Jeg må flire når jeg tenker over det altså. Men sannheten er at jeg ikke finnes jålete av noe slag. Jeg tenker ikke over om jeg går ut av døren uten sminke og jeg bryr meg ikke om jeg tar på med noe "comfy" og går med inn på butikken. 

Slik har jeg alltid vært. Jeg husker min aller første kjæreste fra Nederland, han poengterte det veldig ofte. Han sa: Jeg liker at du er så rask til å bli ferdig når vi skal ut. Jeg var ferdig på 1, 2, 3! Han likte meg akkurat som jeg var: Naturlig og uten sminke og bryn haha. 

Altså jeg har jo hatt bryn hele livet men de har vært like lyse som håret mitt. Derfor var det litt vittig at det var akkurat dere, ja dere som følger meg som poengterte at jeg måtte få fikset brynene. 

Med bryn kommer vipper, hår og alt annet som gjør deg fin. Jeg må innrømme, jeg elsker å pynte meg. 

Bryn fikk jeg hos Solvår Hegge og hun er amazing på bryn. En annen som er flink på bryn er Mari, som er tilknyttet The Beauty Nest. Der jeg var denne uken og fikk en nydelig ansiktsbehandling "Glow"

Jeg er nok jevnt over ikke den aller beste til å stelle huden min, men det er ikke det aller viktigste i livet liksom. 

Er det en ting jeg har blitt avhengig av så er det vipper. Jeg klarer meg faktisk ikke uten. Det er min gode venninne Katrine som driver Oslo Lash bar som får lov til å fikse på disse. Eller må rette litt på det for det er Denise jeg går fast til. IKKE velg vipper etter pris. Jeg lover dere jeg fikk en gang et sett sponset for noen år tilbake og jeg fikk store problemer. Både en allergisk reaksjon og betennelse i øyet. Etter det har jeg alltid vært hos Lash Bar



Så dette er det jeg unner meg innimellom: Vipper og litt hudpleie. 

Jeg fikser mine negler selv og har ikke hairextentions noe mer. 

Jeg ser ut som om jeg er 40 år og det er helt greit. 

Jeg har jo den siste tiden blitt litt fastere i fisken. Altså treningen og min daglige dose yoga har gjort sitt. Det gjør jo at man har lyst til å kjøpe seg litt freshe og nye klær. Det gjør jeg også innimellom.

Jeg varierer ofte mellom noe dyrt og noe billig. Selv om vi sparer iherdig til hus så er det viktig for meg å unne meg noen gulrøtter i jobben min slik at når jeg når et mål eller har jobbet hardt så gir jeg meg selv en belønning. 

Jeg elsker denne Toppen og denne buksen fra Vero Moda.



Topp // Bukse ( annonselenker) 

 

Nå har jeg for de neste to ukene satt meg et mål og når jeg det så skal jeg kjøpe meg denne kjolen og denne jakken :P ELSK. ( annonselenker) 

Så slik jeg ser det så er jo skjønnhet på en måte mulig å kjøpe seg. Særlig mine vipper får jeg ufattelig mye skryt for. Noen av dere har spurt hvorfor jeg har vært så ofte og fått påfyll i det siste. Det er en blandet forklaring. Både at jeg har hatt en del fotoshoots hvor Denise da vil at vippene mine skal se perfekt ut, men det skyldes nok også det at jeg hyppig har tatt til tårene. Emosjonell som få haha. 

Håper dere har det godt. 

God fredag!

Foto: Anette Eilertsen

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no


 

3 barn har vokst seg store!

Annonselenker



Vi fikk disse 3 barna veldig tett på hverandre. 

Da de var små og det sto på som verst var en natt søvn alt jeg drømte om. Jeg har mange ganger lurt på hvordan det ville være å få barn med noen år mellomrom. Men dette var et valg vi tok og jeg angrer ikke et sekund. 

Jeg bruker å si når noen spør: Jeg var mulig sinnsyk i gjerningsøyeblikket. Og så ler vi litt om akkurat den uttalelsen. Den er ment morsom for de som kanskje må ha det inn med t-skje. 

Det var ufattelig travelt husker jeg. Hva tenkte vi egentlig på?

Jeg har alltid ville ha en stor familie og jeg er så glad i disse barna. De 3 har noe helt spesielt seg imellom. Det ser alle vi som er rundt dem. Det skiller altså bare 3 år og de går gjennom mye av de samme tingene. 

Det er selvsagt Sven som er "sjefen", men han er også den hjelpsomme storebroren og i helga da vi var ute og gikk en tur sa Annika at hun gledet seg til Sven fikk lappen og kunne kjøre henne på trening. 

Det er skrekkblandet fryd å se dem vokse opp. De er så forskjellige. Men igjen så like. 

For dere som kommer etter og har barn i tenårene om noen år så kan jeg forberede dere på høylytte diskusjoner. Stemmene heves betraktelig når barn fyller 12/13 år. Dørene går på en eller annen måte også "hardere" igjen og det eksperimenteres ofte med sterke ord. Ja, banneord kan jeg kanskje bare si rett ut. 

Jeg er nordfra og det kan gå en kule varmt hos meg også innimellom. 

Men nede ved stranden, et steinkast fra huset vårt har vi vår plass. Det er stedet jeg ofte bruker å si at barna skal gå å rense munnen sin. Rop gjerne ut banneord for en hel uke mens du står der. Det er bedre å rope faen til et tre enn til meg. 

Med tenåringer i hus stiger altså temperaturen. Det kan jeg love dere. 

Men kjærligheten vokser også. Jeg visste jo ikke dette da jeg var småbarnsmor. At kjærligheten for barna blir større og større. Du må gi mer slipp og stole på at det grunnlaget du har lagt fra de var små til de gikk på barneskolen var godt nok. 

Å forandre dem nå er for sent tenker jeg. 

Og frem til nå har jeg gjort en nokså bra jobb føler jeg. Disse tre er det jeg som er ansvarlig for. Jeg har formet dem i hverdagen de siste 8 årene helt alene. Ja, jeg sier alene fordi det er jeg som er samen med dem nesten 24/7.

Det er mye du kan finne ut på en times tur på stranda. Jeg snakker mye med mine barn i hverdagen men akkurat denne dagen på stranda fant jeg ut at disse 3 faktisk ikke var så fremmede for forandringen vi sammen står foran. 

Jeg tror det lønner seg å inkludere barna i de fleste avgjørelser og i ting som skjer. Selvsagt skal barna få være barn, men de lærer av meg når jeg deler mine tanker. Og på en slik tur på stranda kan du som mamma se kjærligheten mellom 3 søsken. Og da er plutselig temperaturstigningene som har vært innenfor husets fire vegger helt glemt!

En ting er i alle fall sikkert. Mine barn vet hva de vil og jeg har lært dem å jakte det. Just do it! 

 

 



En fremtidig forsker? 


Kan dere tro at de kranglet om hvem som skulle slippe å lage middag da dette bildet ble tatt?

Annika prøver å nå frem til broren men sjarm og kvinnelist fungerer ikke på han haha.

Espen trakk det korteste strået og måtte lage middag. 


Jakkene er fra Cintemani og vi har valgt jakker med fuskepels. Det kan du opplyse om i kommentarfeltet når du bestiller.

Med koden annebrith25 får du 25% rabatt på hele kolleksjonen fra Cintemani-Iceland.no (annonselenke)






 

Å leve med sorgen



Det er vondt å miste noen man er glad i. 

I starten vet man ikke hvordan man skal komme seg gjennom hverdagen. Alt stopper liksom opp. Det du hadde er borte. 

Jeg tror alle som har mistet en de var glad i kjenner på akkurat det samme: Bunnløs sorg. Og mange spørsmål. 

Hos meg var det et som dukket opp hele tiden og det var: Hvorfor? Hvorfor måtte dette skje? 

Noen ganger når mennesker sier at tiden leger alle sår så har jeg lyst til å skrike til dem at det vet de ikke noe om. For tiden leger ikke sårene. Sårene er der. Det er bare mindre ofte man blir minnet på alt. 

Slik som i dag. 

Jeg vet ikke hva det var, men det var som om jeg følte at du var der sammen med meg. En sang på radioen og så en bil som lignet på din. Og så lot jeg tankene fare. Jeg tillot meg å minnes. 

Mange ganger gjør jeg nemlig ikke det. Når jeg ikke orker tårene, så prøver jeg å stoppe minnene som strømmer på. Men i dag lot jeg tankene fly. Tilbake til deg. Til oss. 

Før sorgen. Før alt brått ble forandret. Før jeg måtte videre uten deg. 

Akkurat nå når jeg skriver disse ordene her på bloggen skulle jeg ønske at jeg kunne ta telefonen og si hvor mye du betydde for meg. Hvor mye jeg faktisk lærte av deg og hvor mye jeg satte pris på deg. 

Men jeg sa det aldri. 

Når jeg tenker på hvor mye jeg har lyst å si kjenner jeg at det hele nesten tar pusten fra meg. Du tok pusten fra meg. Noen ganger. Med dine hysterisk morsomme vitser. 

I dag kom jeg på hvor gøy det var å se deg støvsuge. Du danset og svinget deg med støvsugeren og ropte mot meg at du alltid ville elske å støvsuge. Jeg hadde helt glemt det, men i dag lot jeg meg berøre igjen. Jeg slapp deg inn igjen. Inn i tankene mine. 

Selv om det er vondt enda. Det har gått så lang tid, men enda er du der.

Ikke ofte men innimellom. 

Jeg må innrømme det!

Sorgen over å ha mistet noen man er glad i tror jeg er den verste som finnes. Det blir liksom aldri bedre. En del av hjertet er liksom ødelagt for alltid. Men etterhvert som tiden går får man puste igjen. Man svømmer liksom igjen med hodet over vannet. Til en dag, et minne dukker opp, og du igjen mister pusten. 

Heldigvis kommer ikke minnene så ofte mer. Og etterhvert klarer man å forsone seg med at noe er over. 

I dag var minnet fra deg like fort borte som det kom. Avkjørselen mot Alnabru og Trondheim fikk meg inn i virkeligheten igjen. 

Å miste deg var ikke noe jeg regnet med skulle skje. Men det skjedde. Du tok en annen vei enn meg. 

Først nå klarer jeg å godta det. 

Takk for at du leste!

Gode klemmer herfra!

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no

Pastell bakeformer fra Europris!



Hva har skjedd med Europris den siste tiden egentlig? De har fått inn mye nytt på bakefronten. Det er helt tydelig at det enten har kommet inn noen nye innkjøpere der, eller så har de bare bestemt seg for å satse på baking fremover. 

Jeg kunne jo ikke kjøpe alt i denne serien, men det var helt ærlig det første som slo meg da jeg så det: VIL HA ALT!

Haha, er det ikke sånn vi kvinner er når vi ser noe pent?

Jeg kjøper ofte en genser jeg liker i flere farger. Eller sko forresten haha. 

Det gjorde jeg også med disse brødformene og.

Det jeg liker best ved dem er at de ikke er så store. Elsker at brødet er spist opp på 1-2 dager og at det dermed ikke blir så tørt. 

Så disse brødformene var kjærkomne i min samling. MEN huff, jeg må innrømme, jeg har egentlig ikke plass i skapene. Så jeg må rydde her i kveld. Nå skal jeg rydde på soverommet etter ferien. 

De hadde også muffinsbrett. 

Hva er så bra med disse kontra de andre du får kjøpt?

Jo, de er lettere å håndtere. Et av muffinsbrettene jeg har kjøpt er altfor tungt. Dessuten er de som regel sorte og det blir så dårlige bilder av alt det mørke synes jeg. Så veldig kjekt med litt pastell nå som det er vår.

Jeg måtte bare knipse noen bilder. Kanskje det ble litt vel mange men det får så gå. Stikk innom Europris om du også ønsker slike. Det var fullt opp rett før påske, men jeg tipper at disse produktene vil fly ut av butikkene. 

De er supersøte!

Snakkes i kveld dere. 

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no















 

Tanker om fremtiden

Annonse

Å være på ferie alene med 4 barn var både skummelt og nervepirrende. Jeg tenkte kanskje ikke så veldig mye over det før vi dro men mens vi var på hotellet så kom jeg jo opp i en del situasjoner som fikk meg til å tenke. 

Jeg har tenkt mye på min situasjon som alenemor i vinter og konklusjonen etter ferien ble: 

Det er sånn det er. 

Jeg er alene med ansvaret og må ta det ansvaret. Enten jeg vil eller ikke. Det finnes ikke noe alternativ. Det høres kanskje litt rart ut for dere som leser dette men for meg har det gjort meg roligere med å faktisk bare innse at det er jeg, og jeg alene som skal forme denne familiens hverdag de neste årene. 

Frem til nå har jeg vært så opptatt av hva andre mente, hva andre synes vi burde gjøre. Jeg har tenkt lite på hva jeg faktisk mente. Jeg har prøvd å please så mange, men uten hell. Følelsen har vært at jo flere jeg skulle please rundt meg og jo mer ting jeg skulle gjøre riktig, jo mindre glad ble jeg. 

Det har vært alt fra flytting, til oppfølging på fritidsaktiviteter til dating. Jeg har ikke kjent på min magefølelse. 

I samfunnet i dag er det så mange ting som er bestemt. Hvordan du som person skal være i forhold til dine barn og dine omgivelser. Det er lite rom for å være annerledes. Og når man ikke får være seg selv så blir man ulykkelig. 

Å være på ferie med barna var fantastisk. Jeg stilte meg helt inn på barnas klokke. Sov allerede rundt klokken ni på kvelden og våknet da de våknet. Jeg var sammen med dem 24/7. Uendelig med søvn følte jeg at jeg fikk. Det gjorde meg godt. Men det var også godt å være alene. Alene voksen, tenker jeg da. 

Jeg har gått og tenkt på en ting angående bloggen i lang, lang tid og jeg har bestemt meg for å gjennomføre det. Litt skummelt men mest spennende. Jeg har de siste ukene fått utrolig mange flotte og nye samarbeid og det at jeg skal få være med på en ny sesong med Bloggerne synes jeg er kjempegøy. Det er mange gode ting som skjer. 

Men de siste månedene har jeg glemt noe viktig. Noe jeg var ufattelig god på i jobben min som selger for en del år tilbake i tid. Og det, sammen med gløden og tankene fra den tiden, fant jeg litt tilbake på Gran Canaria. Neste uke skal jeg inn til Oslo og legge frem noen av ideene mine og det gleder jeg meg til. 

Livet tar uante vendinger noen ganger altså. 

Det gleder meg faktisk litt. Jeg må finne litt tilbake til den spiriten jeg hadde jeg jobbet i Amsterdam kjenner jeg. Det var en herlig tid. 

På dette bildet står jeg faktisk og funderer over akkurat det jeg skriver om nå. Jeg kan dessverre ikke si hva det er enda men sånn er det jo :P 

Håper dere får en magisk dag. Sjekk bloggen om litt da, jeg skal vise frem godbitene jeg kjøpte rett før påske. Både nye brødformer og muffinsbrett i pastell.

Gode klemmer!

Jeg har merket innlegget med annonse fordi bildet er tatt i forbindelse med et betalt oppdrag for Ving. 

Dette er franske makroner!


Ja, har du sett? Det ER makroner!

Kreativiteten rundt om i verden tar helt av. Det er så utrolig gøy å se alt man kan lage. Altså det er bare fantasien som setter grenser her. 

Det er ingen hemmelighet at franske makroner er noe jeg bare elsker å lage og mange av dere som følger meg har blitt bitt av basillen også haha. Som Vegard. Han startet å lage franske makroner for første gang for 6-8 uker siden tenker jeg og plutselig en dag sendte han meg disse på snap. 

Snappene ser du nederst i innlegget. 

Men guri er det mulig?

Det ble dødssøte. 

Jeg måtte jo spørre om jeg kunne dele dette på bloggen her med dere og det var greit. Selv ble jeg så inspirert at jeg laget et eget board på Pinterest. Det er enda lukket men om noen ønsker at jeg åpner det så kommenter gjerne i feltet under.

Hemmeligheten bak slike makroner er at du må ha en perfekt første røre som da blir som basen. Ha alt skissert klart hvordan du vil lage det og lag den første basen og sprøyt ut. 

Så lager du fargene su vil "pimpe" makronen med. Disse mener jeg kanskje kan være litt tynnere konsistens enn basen men ikke for tynne. Presisjon er meget viktig når du lager noe slik. 

Stek kanskje litt lengre enn du normalt gjør, da slike figurer ofte har mer røre i seg enn vanlige. Bare følg med i ovnen hva som skjer. 

Jeg elsker disse makronene jeg altså.

Om du har lyst til å prøve deg så har du her en oppskrift: 

FRANSKE MAKRONER ca 35 stk

  • 170 g melis
  • 130 g malte mandler eller mandelmel
  • 100 g eggehvite (ca 3 egg)
  • 80 g sukker

Miks skåldede mandler i foodprosessor til fint mandelmel, eller kjøp ferdig mandelmel. Bland dette med melisen. Pisk eggehviter og sukker stivt til skinnende og glatt konsistens.

Vend i mandelmelet og melis. Sprøyt ut makroner på bakepapir eller makronpapir. Tørk dem i minst 30 minutter før de stekes. 

Stekes på 140 grader i 10-12 minutter.

Det blir mer makroner her denne uka. I påskeferien min gikk jeg gjennom arkivet mitt og jeg har 6 upubliserte oppskrifter på makroner samt en god del upubliserte kakeoppskrifter. Wææææ. 

Nå skal jeg kle på meg treningstøyet mitt og løpe litt i solen.

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no

Foto: Vegard Normann

PS. Anbefaler dere å sjekke ut denne bloggen. 












 

Sven fyller 14 år!



Hurra for deg som fyller ditt år!

I dag kunne jeg fylt bloggen med mange morsomme historier om deg fra du var liten frem til i dag. Men jeg er mammaen din og kjenner deg bedre enn alle andre. Slik du er på privaten, vil du at skal forbli privat. Det skal vi rundt deg respektere. 

De som har deg nær, venner og familie er heldige. 

Du gir mye av deg selv til andre, du er inkluderende og omsorgsfull og ser alltid andre mennesker. Det er en av dine sterkeste egenskaper. 

Du er smart, jobber hardt og flittig for å nå mål du setter deg. 

Ved siden av alle disse egenskapene så har du arvet humoren fra både din mamma og pappa. Du har dobbel dose og det merkes. Du kan skremme livet av meg til tider for å fortelle meg etterpå at det hele bare var en spøk. På nederlandsk ville vi sagt: Jij bent een kanjer!

Du snakker nå 4 språk. Du forstår, undres og leter etter svar. Med disse egenskapene og mye kunnskap i sekken vil du finne nye og riktige veier å gå i fremtiden. Husk bare på at veien til målet er like viktig å nyte som det å kome i mål!

En skikkelig gladgutt med glimt i øyet som ikke er redd for å bane vei, være annerledes eller fortelle høyt om dine drømmer. Det er deg!

Jeg gleder meg til å se hvordan fremtiden din vil bli. Uansett hvilke veier du velger så vet jeg at du vil ta valg med både hodet og hjertet ditt! Det er sånn du er. 

I dag skal vi sette ekstra pris på deg.

Vi elsker deg!

Gratulerer så mye med 14-årsdagen din i dag. Solen skinner for deg i dag!

Oj, barna fant ikke påskeeggene :O

I år pønsket jeg ut utrolig bra gjemmesteder for påskeeggene. 

Eeeeh de ble kanskje litt for godt gjemt for barna fant dem ikke haha. 

Jeg tenkte jeg skulle dra ut av huset og la barna lete i timesvis men det ville kanskje vært litt ufint av meg? Dog, er det slik her hjemme at vi må kunne spøke med hverandre og de ville jo fått eggene uansett. 

Men å lete etter egg i 6 timer er kanskje litt dårlig gjort som mamma?

Så jeg måtte gi dem noen ledetråder. 

Sven: Egget har det varmt.

Espen: Egget har det vått.

Elise: Egget har det kaldt.

Annika: Egget har det mørkt. 

Ingen fant ut av det og jeg måtte gi en ny ledetråd:

Sven: Noe bare du gjør. En oppgave jeg ber deg om som ingen andre barn får gjøre.

Espen: Noe du gjør for å sjarmere damene. 

Elise: Du må tenke utenfor boksen

Annika: Som deg så er egget som en flyer: høyt.

Med disse ledetrådene var det litt lettere å finne eggene haha. Jeg holdt på å le meg i hjem da jeg gjemte eggene. Disse ble jammen en nøtt å knekke haha. Jeg spurte dere på snap om noen hadde ideer og jeg fikk inn en god del bra forslag til gjemmesteder: 

  • blomsterbed ute i hagen
  • i skittentøyet
  • tørketrommel
  • fryseren
  • i en gryte
  • i fryseren

Men jeg tror jeg fant de beste gjemmestedene uansett haha.

Sven sitt egg gjemte jeg i en plastpose og dyttet jeg bak luken oppi peisen. Han måtte altså åpne trekket for å se posen. 

Espen sitt egg pakket jeg inn i en pose og la det i den store blå vasen med roser. Fylte så vann oppi og gjemte egget med rosene og avkuttet blader. Han var den første som fant egget. 

Elise sitt pakket jeg i en pose og hengte jeg utenfor stuevinduet i tråden til persiennene. Hun måtte altså se ut for å oppdage egget. 

Annika sitt gjemte jeg i loftsluken. Hun måtte altså dra ned snoren til loftet og der lå egget i mørket. 

Jeg fant ut at jeg hadde mulig gjemt eggene litt godt, men hallo de begynner jo å bli så store nå og litt leting må de jo tåle. Jeg har faktisk pønsket ut verdens beste juleprank og gleder meg til å sette den ut i livet haha. 

Hvor gjemte du eggene til dine barn?

Nå skal jeg og Annika ha en hel dag alene. Vi skal faktisk se på en liten, hårete skapning i Oslo. Følg med på mystory på snapchat om du vil se på verdens fineste gutt på 4 ben. 

Drømmer skal være til for å realiseres dere!

God påske videre!

Klemmer












 

Påskeferie på Gran Canaria

Annonse



Nå har vi kost oss i litt over en uke på det nydelige hotellet Maspalomas Princess på Gran Canaria. 

Målet med ferien var å være sammen som en familie og slappe av. Jeg hadde et lite håp om å få Christian til å svømme og det klarte vi med glans. Jeg sier vi, for det er hele familien sin innsats som gjorde at han lærte det. 

Vi reiste fra iskalde Oslo torsdag før påske. Klokken 7.45 lettet flyet fra Thomas Cook Airlines, og 5 timer senere landet vi på Las Palmas.  23 grader og sol. Vi var i vårt påskeparadis. 

Koffertene fikk vi nokså kjapt og bussen sto klar og ventet på oss. Etter en liten kjøretur på ca 25 minutter var vi i Mas Palomas. 

Vi svingte inn til et helt fantastisk flott hotell: Maspalomas Princess. 

Resepsjonen var skikkelig flott og 4 majestetiske heiser kjørte turister opp og ned i rekordfart. 

Vi fikk to store rom ved siden av hverandre med "connecting doors". Gutta sov på det ene rommet og Annika og jeg på det andre. 

Jeg har reist mye i mitt liv. Jeg har jobbet som flyvertinne i KLM, i Amsterdam i 4 år og jeg har etter å ha sett store deler av verden og funnet ut hva jeg setter pris på når det kommer til inn og utsjekk, rom, faciliteter osv. For oss som familie var det utrolig deilig at innsjekkingen bare tok noen minutter. Bånd til "all inclusive" lå klart, og bare 30 minutter etter vi hadde gått av bussen var vi alle ved svømmebassenget. 

Svømming

Med hele 4 basseng er dette et hotell alle kan like. Christian ville helst være i bassenget som var oppvarmet. Der var det heller ikke så dypt. Espen, Annika og Sven fartet mellom de forskjellige bassengene. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA



Jeg likte også veldig godt at det var flere "Life Guards" på vakt rundt bassengområdene. De sto kontinuerlig og passet på. Selvsagt skal man passe på egne barn, men som svømmetrener i NSF, så likte jeg veldig godt at sikkerheten til feriegjestene ble så godt ivaretatt. 

Annika klar for vannet:

Vi er jo en svømmefamilie og det er ikke noe hemmelighet at vi trives best ved vannet. Christian kunne ikke vente med å ta det første badet hver eneste morgen. 

All inclusive

For oss var det ikke noe spørsmål om vi skulle bestille all inclusive eller ikke? Jeg ville ikke ha noen overraskelser når det kom til utgifter, jeg hadde ikke lyst til å gå rundt og lete etter restauranter heller, så derfor valgte jeg å bestille all inclusive. På Maspalomas Princess betyr det:

Frokost, lunsj og middag servert i en nydelig restaurant. Det var så mye forskjellig å velge mellom at vi alle etter en uke ikke engang hadde testet ut alt. Favoritten var for de fleste pannekaker til frokost. Med kakao eller ferskpresset juice.

Til middag var det lasagne, indrefilet, kylling, salater, oster, hamburgere, gratenger, poteter i 5-6 forskjellige varianter, blåskjell, fisk og kald buffet. Middagene var utrolige. 

Vi holdt oss alle 5 friske og raske hele uken og det vitner på meget god hygiene på hotellet. 

Etter frokost gikk vi jo som regel rett ut til bassenget og der var det snacks som frukt, salater i beger, cookies, iskrem, slush og drikke. 

Mellom måltidene ble det servert hotdogs, hamburgere og toast. Perfekte mellommåltider. 


Slushtime :) 




For å si det slik, så var vi aldri sultne. 

En ting bør nevnes for dere som vurderer dette hotellet: Jeg har vært på mange "allinclusive-hotell" i mitt liv men jeg har sjelden spist mat det var så god smak på. Dessertene testet jeg alle sammen. Huff, jeg fikk litt dårlig samvittighet for jeg spiste jo bare en liten bit av alt, men jeg måtte bare teste ut om det smakte bra. Jeg kunne spist mye mer. Men jeg skjønte at jeg hadde spist nok i går da jeg kom hjem og jeansen min ikke passet mer haha. 

To kvelder var det sjokoladefondue og det var himmelsk. Deilig var det også at en Fanta faktisk smakte som Fanta og Cola var skikkelig Cola. Veldig høy standard på maten. Overraskende bra faktisk. 

Aktiviteter

I resepsjonen på hotellet henger oversikten på hva som skjer hver dag på hotellet. Og jeg lover dere det er ikke lite. Det er virkelig noe for alle og enhver. Jeg elsker at hotellet har et eget "animatione-team" som drar igang både volleyballturnering, skumparty, salsadansing, vanngymnastikk og mer til. 

Vi kastet oss med vi også og hadde det kjempegøy. Høydepunktet tror jeg var "The Color Party" for Christian, hvor alle barna fikk pulverfarger delt ut og fikk kaste dette i været. En stor røyksky med farger sto over det de kalte Play-hotellet. Ellers mente Espen at skumpartyet var kult. 

Sven digget nok mest dykketimen han fikk. Jeg dykker selv og ble nokså rørt da han kom opp etter 45 minutter og sa han ville dykke mer. 







Noen dager tok vi en runde minigolf før middag. Jeg vant en gang men klarte jammen meg å tape to runder etter det. Christian synes det var veldig gøy. 

Innimellom banene hadde de en dam med fisker og skilpadder, og dermed var ventetiden mellom slagene ikke kjedelig. 



Familiens Ping Pong mester ble Sven. Det var til slutt ingen som ville spille med han mer :P 

Christian måtte jo også teste ting ut og fikk opplæring av "mesteren" Sven. 


Gametime: 



Heldigvis er Gran Canaria nokså "værsikkert" og kunne vi nyte 7 fulle dager med sol og 22-27 grader. 

Scroller du ned på denne siden her så finner du oversikten over været på Mas Palomas. 

Annika var i alle fall utrolig fornøyd:


 Mens gutta var mesteparten av tiden i vannet fikk Annika og jeg tid til de gode samtalene ved solsengene våre. 

Jo større hatt jo bedre:


Christian lærte ikke bare å svømme i ferien altså. Han lært også å blunke med et øye. Hans eldre bror Espen hadde nemlig fortalt han at dette er nøkkelen til et smil hos jentene. Så han blunket til alle han møtte :P 


Og Christian ble godt likt av alle ansatte etterhvert. 


En ferie for hele familien altså. 

Vi har kost oss masse, ledd og hatt det godt. Vi har alle sammen koblet av og funnet tilbake mye enkle gleder. 

Vi har skapt minner for evig tid. 

Og noen av de minnene har vi nå delt med dere. Vi kan med hånden på hjertet varmt anbefale dette hotellet. For familier og gjerne aleneforeldre. 

Du vil ikke andre!

Mer informasjon om hotellet Mas Palomas Princess finner du via denne linken. 

En nydelig morgen på Gran Canaria

Annonse

Vi har våknet opp til strålende sol her nede hver eneste dag. Det har vært helt magisk. 

Annika og jeg har noen av dagene stått opp litt tidligere enn gutta og trent litt ved strandkanten. 

Men mest av alt har tiden blitt brukt til tilstedeværelse. Klemme på barna, leke med barna, spise med barna og svømme med barna. Alt har vært på deres premisser. Det var også slik jeg planla å gjøre det. Selv om vi selvsagt har hatt noe tid med filming til Bloggerne og fotografering til bloggen, så har mesteparten av tiden dreid seg om familien.

Jeg har logget helt av føler jeg. 

Sålangt har det vært den beste ferien vi som familie kunne ha. 

På morgenen har altså jeg og Annika kost oss med gåturer og litt yoga. Soloppgangen her er nydelig. Alt er så stille og rolig. 













Vi har virkelig koblet av her. Vi har vært sammen. Logget av nett. 

Vi har snakket, diskutert og ledd fantastisk mye. 

Omgivelsene er veldig riktige for en familieferie, men mer om det i et eget innlegg. 

Vi har skapt noen veldig flotte minner sammen. Vi har delt våre tanker om livet, her og nå og om fremtiden. Vi har diskutert hvordan det var å være med på Bloggerne og snakket om hva vi vil dele på tv i neste sesong. Barna har delt sine drømmer med meg og vi har sammen som familie lagt en plan for hvordan vi vil leve livet det neste året. 

Klokken ble stilt da vi dro nedover. En time tilbake, men vi har alle bare sagt at tiden er satt på: Holiday o´clock. 

Og slik har vi også levd her nede. 

Bildene er fra bassengområdet. Det er 5 bassenger her på Maspalpmas Prinsess, Gran Canaria. 

Vi har altså booket vår ferie via Ving.





Her er et bilde av hvordan rommene ser ut fra bassenget: 



Dette har jeg unnet meg i går ettermiddag:



Nå skal vi nyte den siste dagen her nede før vi vender nesen hjem igjen. 

Vi gleder oss faktisk til flyturen tilbake. Vi reiste med Thomas Cook Airlines og bestilte før vi dro mat på flyet. Alt gikk helt strålende og med mulighet til å se filmer på flyet så ble flyturen en lek. Minstemann Christian satt stille hele flyturen og vips så var vi ifølge han på den andre siden av jordkloden. 

Jeg skal dele noen ideer om familiebudsjett på ferie og noen smarte innkjøp de neste dagene samt at dere skal få se bilder av noe av det vi har gjort her nede på Maspalomas. 

Det har vært helt fantastisk!

Gode klemmer!

It's holiday o'clock!

Annonse

Hvor mye er klokka nå?

It's holiday o'clock!​

Hva betyr egentlig det for oss? Jo det betyr at vi sover 13 timer i strekk. Løper inn til frokost ti minutter før den stenger fordi vi har sovet så lenge. Vi tar ting som det kommer og stresser ikke for å komme oss til middag eller lunsj i tide.

Her på resortet er det alltid en restaurant som er åpen. 

NO stress. 

It's holiday!

Og sånn har vi det også. Vi bare er. Og det kjennes godt og riktig. 

Jeg bruker dagene på å være litt sammen med Annika, litt med Espen og slik bytter jeg på. En svømmetur med minstemann, en iskrem med Sven. Så smøre inn en liten kropp igjen eller rusle for å hente en slush. Alt kan ikke noe må. 

Ferie. 

Gran Canaria er værsikkert. Så veldig deilig å vite at stedet du skal reise til faktisk innfrir på været for det er jo en av grunnene at vi reiser hit: Sol og bading.

Det er nok badingen som gjør at vi sover så mye tenker jeg. Men vi er jo også aktive. VI har testet ut det meste her på hotellet. Det er noe for alle. Både store og små. Minigolfen er en stor favoritt, beachvolleyball, dykkekurs, salsakurs, vanngymnastikk og badminton.

Musikk spilles over høyttaleranlegget til tider og det annonseres aktiviteter for store og små.

Det er god stemning.

Jeg og Annika var oppe ved soloppgang i dag tidlig og tok masse bilder. Det kommer i kveld. Så om du vil se bilder av hvordan vi bor og bassengene så kom innom bloggen i ettermiddag. 

Vi tok med nok solkrem fra Norge og her passer alle på hverandre. Christian er veldig opptatt av at ingen skal bli solbrente. 




Innimellom er det godt å bare ligge og slappe av. 

Å bade er til tider veldig slitsomt :P 




Selv vurderer jeg dette i ettermiddag: 


Vi har altså ikke forlatt hotellet disse dagene og kommer ikke til å gjøre det heller. 

Å reise alene med 4 barn har vært en fryd når du har alt samlet på et sted slik som nå. Jeg skal også skrive et eget innlegg om hvordan maten er her nede og hvilke favoritter vi har fått oss. For det er nokså viktig å vite tenker jeg, når du reiser med barn. At maten er bra. Og hva man kan forvente. 

For dere som lurer så har vi booket turen via VING og er på Gran Canaria på Mas Palomas Princess. 

Slik lærer vi han å svømme:


Jeg sier vi. For jeg er jo ikke den eneste forelderen her. Selv om det er kun meg han er sammen med nå. Både jeg og pappaen til Christian er svømmetrenere. 

Og vi har begge et stort fokus på at Christian skal lære seg å svømme. Espen var bare 4 år da han svømte alene men det var nokså tidlig. Å lære seg å svømme krever tid og tålmodighet. Pluss at man selvsagt skal gjøre det i barnas tempo. Men det er ingen grunn til at en 10-åring ikke skal kunne svømme. Bare så det er sagt. Det er vårt ansvar som foreldre å være barn dette.

Men det er ikke alltid like lett, for noen barn er redde i vann og du lærer så absolutt ikke å svømme med armringer eller badering rundt midjen. DET forverrer bare alt. Så folkens kom dere uti bassenget sammen med barna og kast baderingene. 

VI har ikke tatt med noe av dette på ferie og jeg har sagt til Christian at han må lære seg både å flyte og dykke FØR han lærer seg å svømme. 

Så derfor øver vi på å flyte som en stjerne. Både på rygg og på mage. 

Noen barn liker ikke å få vann i øynene og da kan svømmebriller hjelpe litt. Slik Christian har. De er kjempefine. Mener de er fra XXL. Vi har også kjøpt med noen ringer som synker. De er til stor hjelp slik at Christian kan dykke etter dem. 

Han har vært store deler av dagen i vannet og står, selv om han ikke kan svømme med vannet til halsen. Det er litt nervepirrende å stå og se på som mamma, men han må selv finne ut hvordan han skal klare å puste når han synker ned. Så da står jeg 3-4 m unna og passer på. 

Det er like før nå. I dag fløt han på rygg i over 15 sekunder. Men han har enda ikke knekket koden. Vi krysser fingrene for at det skjer ila denne uken. 

Jeg storkoser meg!

Følg oss gjerne på snap: annebrith.no 


 

Han kan ikke tro det!


Det første Christian lurte på i dag tidlig var: Skinner solen?

Og joda den skinte fra skyfri himmel. 

Mamma, himmelen er blå og sola er på vei opp. Jeg tror det er på tide å stå opp. Vi har sovet nesten 12 timer i strekk hele gjengen. Og det var deilig. 

Men det som var tidenes overraskelse for en 5-åring var:

Vi har PALMER rett utenfor balkongen!

Palmer.... en drøm for en 5-åring altså. Han peker, peker og peker!

Nå skal vi stikke ned og spise litt frokost!

Er det ikke rart dere. Hvordan vi voksne plutselig kan se de enkleste skjønnheter gjennom barnas øyne. Ting vi normalt ikke legger merke til. En blå himmel. Sol. Varmt vann og palmer. 

Enkle og fine gleder som vi på et eller annet sted glemmer å se. Vi bare overser det og står ikke stille ved dem slik et lite barn gjør. 

Vi sees!


 

Vinner av påskeegg fra Life

Annonse
Nesten 800 stykker ville vinne et påskeegg. 

Et sunt påskeegg fra Life. Det er utrolig mange. Jeg kunne bare trekke 5 og disse er:

  • Gro Anita Bentsen
  • Michelle Holm
  • Franziska Skogsholm
  • Ida Elise Marhaug
  • Ellen Marie Hammer

Send meg en epost med adresse i løpet av dagen så skal jeg videresende adressene med en gang til Life slik at dere får eggene før påske. post@annebrith.no

God klem!

 



 

Vi har pakket og reist!

Annonse
Dagen i går gikk så fort og jeg fikk ikke sagt eller gjort noe på sosiale medier før vi måtte stå opp i dag tidlig.

Vel det var ikke i dag tidlig, det var i natt.

Klokken 4.00 gikk alarmen. Jeg var helt utslitt haha. Sov 3-4 timer. 

MEN, 

Jeg overrasket altså barna med en deilig ferie til Gran Canaria.

Sven var mer eller mindre i sjokk og trodde først på hele greia da vi landet. Vi landet altså i dag rundt klokken 12.00 og vi skal i en hel uke kose oss sammen med Ving på Mas Palomas Prinsess. Vi er helt overveldet av hvor deilig hotellet er.

Jeg gruet meg kjempemye til å dra med 4 barn helt alene på tur men det har gått over alle forventning. Reisen gikk strålende. Og Christian utbrøt rett etter landingen: WOW, vi er på andre siden av jordkloden! Vi klarte det virkelig! HAHA, som om han klarte den bragden! Det jeg har vært mest "redd" for var at jeg kom til å "miste" et av barna på tur. 

Annika gleder seg til å ligge i solen, Espen gleder seg til å spise is hele dagen, Sven gleder seg til bare å ha fri og Christian er mest glad for at han i det hele og store fikk være med. Selv gleder jeg meg til noen deilige dager med en skikkelig ferie. 

Vi har jo ikke vært på ferie sammen på 5 år faktisk og å være på et slikt familievennlig hotell er midt i blinken for en alenemor med 4 barn.

Det blir bading, is, mat på forskjellige restauranter på hotellet... jepp vi har all inclusive. Noe av det beste du kan gjøre faktisk når du reiser på tur med barn. 

Det jeg gleder meg mest til er å være sammen med barna på et annet sted enn hjemme. Kose meg, puste ut, senke skuldrene og nyte sol og varme. 

PS: Vinnerene av påskeeggene kommer senere i kveld. 

Gode klemmer fra Gran Canaria!







 


 

Fullt kaos i heimen!



Jeg har akkurat fortalt barna hemmeligheten. 

En hylte, en lo og en bare stirret rett frem og en skjønte ikke hva det hele dreide seg om. 

Det er fullt kaos her i stua nå. Barna løper rundt som gale. De ble så glade!

Det er en lettelse å kunne få dele dette med barna. De har jo begynt å skjønne de siste dagene at noe sto på. Annika fikk et påskeegg med noen ting inni som kom til å røpe hemmeligheten og dermed måtte jeg si til henne at hun ikke fikk åpne det. Haha, hun skjønte jo ikke noe og ble litt skuffet over at hun ikke fikk åpne egget. 

Men nå sitter hun altså med et stort glis på rommet.

Jeg må bare få roet gjengen her hjemme så skal jeg komme tilbake til dere med hva som skal skje.

Fine barna mine!

En gledens dag!



Det var jammen deilig å få barna på skolen i dag. Alle hemmeligheter kunne trygt plukkes frem fra kriker og kroker. Akkurat nå er alt bak kamera kaos haha. Mens det du ser er ryddig, pent og pyntlig. 

Fnis. En bloggers hverdag. 

Jeg har bestemt meg for at jeg må slutte å gråte så mye. Jeg må slutte å være så forbasket emosjonell hele tiden. 

I dag tidlig så jeg Annika sykle på skolen og der ble øynene våte igjen gitt. Bare av å se henne ta en av vårens første turer på sykkel. Om jeg skulle anbefalt noen noe her i verden så er det at jeg anbefaler dere alle å få barn. Å ha skapninger som nesten er identiske som deg selv og som du gir kjærlighet og omsorg. Det er klisje å si det men det gjør meg faktisk lykkelig. 

Fine barna. 

Og i dag ettermiddag tenker jeg at jeg som mamma stiger litt på poengskalaen hos dem. 

Som sagt så er det litt kaos her. Jeg må samtidig som jeg skriver den siste listen på gjøremål huske å rydde litt. For Bloggerne og TV2 skal jo selvsagt få ta del i dette herlige øyeblikket i kveld. Jeg gleder meg!

Mange av dere har spurt meg hvor jeg har kjøpt kjolen min og den er fra MANGO. Jeg elsker den. Den er helt normal i størrelsen for dere som vil bestille på nett. Jeg har normalt str 34 og har XS i denne. Ifølge sunn fornuft plakaten så skal jo ikke vi bloggere mer snakke om størrelser for det kan være med på å gjøre unge jenter usikre. Men jeg vet at mange av dere som følger meg lurer på dette. Jeg vet også at det er mange av dere som har spurt meg som har lyst til å kjøpe den.

Den er helt nydelig og helt umulig å få krøllete. DET er sånt jeg som mamma liker. 

Det er helt nydelig vær ute og jeg tror sannelig jeg skal se om jeg får tid til å vaske litt vindu her også før alle barna kommer hjem. 

Lover å oppdatere dere på bloggen her i ettermiddag/kveld. Det er bare litt mye koordinering som skal til med henting av minsten og de andre. Minstemann skal selvsagt få ta del i dette. 

Snakkes etterpå dere!





 

 

 

I morgen er dagen!



Akkurat nå løper jeg litt småstresset rundt her hjemme. Iført yogaklær. Hver morgen starter jeg med 30-45 minutter alene. Rolig musikk og bare fokus på her og nå. 

Jeg er litt stresset for denne hemmeligheten jeg har gått og holdt inni meg. 

Men det skal bli godt å få det ut.

Før morgendagen er det mye som skal på plass. Jeg prøver så godt jeg kan å koordinere alt men det er jammen ikke enkelt. Minstemann kommer også i morgen ettermiddag. Det blir spennende å se om han skjønner noe av det hele. 

I dag kommer Linda på besøk. Vi skal gå gjennom en del oppskrifter sammen og velge ut hva vi skal bake til kursene vi skal ha sammen. Jeg har bestilt en del råvarer og bakestæsj til henne og skal overraske henne med nye produkter. Alltid stas!

Mange av dere lurer på om jeg har truffet noen? Jeg har ikke det. Jeg har ikke fokus på det i det hele tatt. Jeg jobber mye og tar hånd om barna. Der er mitt hovedfokus nå. Sist jeg var på date var i november. Jeg har brukt de siste månedene på å tenke litt rundt akkurat det og har bestemt meg for å være alene en stund fremover og ikke dele mye rundt det. At jeg har delt det før, var kanskje ikke det smarteste valget jeg har tatt. Men man lærer. 

Også jeg. 

Det blir noen fine uker fremover tror jeg. Jeg gleder meg vilt til i morgen :P

Snakkes senere dere :)

Gode klemmer!




 

Hun har startet en egen blogg



Hun har spurt nokså mange ganger om å få starte egen blogg. Jeg tenkte kanskje hun kunne blogge litt på min blogg til å begynne med, men det ville hun ikke.

Hun ville starte en egen blogg. Så i går kveld skrev hun sitt aller første innlegg og i dag har vi lastet ned appen slik at hun kan blogge via mobilen. Jeg kommer nok som mor til å følge ekstra godt med men har sagt ja fordi hun vil gjøre dette selv. 

For dere som har lyst til å ta en titt så heter bloggen: Annika Ilona og ligger under blogg.no. 

Jeg lo godt av hennes første innlegg. 

Morsomt, ærlig og raust. Akkurat slik jeg kjenner Annika. 

 

Det var en spøk!



Vi har ledd godt her hjemme de siste dagene. 

Hva skulle vi lure dere med 1. april? Vi måtte dra en spøk. I fjor spøkte vi med at vi skulle flytte til Spania og det var veldig mange som gikk på den. Derfor tenkte jeg i år at jeg skulle dra en spøk som var så usannsynlig at alle kom til å forstå at det var en spøk, men neida. Det var enda folk som mente at det hadde rablet for meg. 

Nei, barna skal IKKE betale husleie hjemme. 

Mine barn tjener gode lommepenger og kunne sikkert gitt en stor sum i husleie men barna sparer de og. 

Så innlegget at barna må betale husleie var en aprilspøk

Det som derimot IKKE er en spøk er at du kan vinne et påskeegg ved å kommentere på dette innlegget ( annonse) 

Livet er for kort til ikke å ha det gøy folkens så litt må vi tåle. Jeg tuller og tøyser med mine barn hver eneste dag jeg. Vurderer å filme noen av de stuntene vi driver med hjemme på snap. Det er hysterisk morsomt til tider og barna tøyser like mye med meg tilbake. 

Siste spøken Sven og Espen dro på meg var at Espen hadde kuttet seg opp og måtte på legevakta. Jeg hylte som gal da jeg så alt blodet, men så viste det seg å være en spøk haha. Så nå pønsker jeg ut en enda bedre spøk på dem igjen... jo mer realistisk jo bedre. 

En annen ting dere: Hemmeligheten. Bevare bare 2 dager igjen og jeg røpet meg nesten i går. Holdt på å få hetta da jeg fant ut at jeg hadde sagt noe som kunne spores til hemmeligheten ved middagsbordet. Heldigvis var det ingen av barna som oppfattet hva jeg sa og blir det forhåpentligvis en megamorsom onsdag.

Håper dere har det topp. 

Gode klemmer!

 

Et sunnere påskeegg!

Annonse

Det blir fort mye sukker. Vi har snakket mye om inntak av sukker og godteri her hjemme. Barna ga, etter jul, uttrykk for at de hadde lyst til å prøve seg på godtelov frem til sommeren. Sålangt er det kun Annika som har holdt seg til det. 

Vi har bare på noen få måneder sett en stor forskjell bare på tennene til Annika. De blir hvitere og hvitere for hver dag. 

Nå er det snart påske og barna skal tradisjon tro få hvert sitt påskeegg fylt opp med godis, men i år tenkte jeg at det skulle bli en sunnere variant. Annika har valgt å ha godtelov, men guttene har bare godt av litt mindre sukker og e-stoffer de også. 

Så det ble sunn påskesnacks fra Life.

Annika var nok helt sikker på at hun ikke kom til å få noe godteri i år og jeg måtte nesten overraske henne med det største egget du kan tenke deg: 





Jeg sa hun måtte sette seg på sofaen og så måtte hun lukke øynene og gjette hva det var.

Hun klarte ikke gjette men ble veldig overrasket da hun så at det var påskesnacks. Men så kom det forsiktig: Men mamma, jeg kan jo ikke spise dette?

Så sa jeg som sant var at dette er sunnere fristelser og da sto jubelen i stua. Hvorfor har du ikke tenkt på dette før ropte hun haha.













VÅRE FAVORITTER:

Flower Power

Fresh & Fruity

Step by step











Så bestemte vi oss for å fylle påskeeggene til guttene. Også disse med sunnere og økologisk godteri og snacks fra Life.. Annika er som meg, hun elsker å overraske, så det passet godt at Sven og Espen ikke var kommet hjem enda. 





Life har 3 for 2 kampanje på utvalgte varer i alle butikker fra 27. Mars - 15 april. Bor du langt unna en butikk kan du kjøpe for 15 % avslag i nettbutikk. 

VIL DU VINNE ET PÅSKEEGG?

Skriv JA i kommentarfeltet nedenfor!

 

Barna må heretter betale husleie

Jeg har utrolig flinke barn. De vasker, rydder, lager mat på tur, vasker og henger opp klær.  Siden vi startet med vårt nye belønningssystem i januar har kontoene til barna økt betraktelig. Mulig hvert gjøremål har blitt priset for høyt?

Men for å kompensere dette og lære barna at de må bidra, har jeg bestemt at 30% av deres ukelønn skal gå til husleie. 

Det er jo ikke akkurat billig å bo så det er like greit at de lærer seg å legge bort en større sum fra "lønnen" sin slik at de er godt rustet til voksenlivet. 

Samlet vil de da bidra med nesten 2500.- i måneden og dette hjelper jo på nå som vi sparer til hus. 

Jeg har enda ikke fortalt dette til dem men har tenkt til å gjøre det i morgen kveld. Mulig litt usikker på hvordan jeg skal vinkle det best mulig slik at de forstår at det faktisk koster å bruke dusj, strøm og alt annet. Det betaler seg ikke sjæl liksom. 

På en slik måte har jo jeg også faktisk 2500.- mer i måneden til å bruke på meg selv om jeg trenger nye vipper eller noen nye klær. 

VINN VINN.

I alle fall for meg. 

God lørdag dere!

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no eller lik siden min på facebook.






 

hits