mai 2017

Søndag på terrassen!



For noen fantastiske dager vi har hatt dere!

Været, det kan ikke bli bedre. Endelig sommer. 

Jeg kjenner at de siste ukene har gjort meg så godt. Å være mad mamma og pappa fikk meg virkelig til å senke skuldrene. 

SØNDAG

Søndager her hos oss er nokså avslappet. Særlig nå når været er bra så bruker vi fridagen ofte til å slappe av og gjøre ting sammen. Enten det er å spille Monopol eller å spise aprikoser. 

Christian var ikke veldig keen på å smake på dem men her prøver vi å smake på alt 10 ganger før vi sier at det er noe vi ikke liker. 



Mest gøy er det å dytte aprikoser inn i munnen min haha. 

Annika og Sven har virkelig strukket seg det siste året. Jeg skulle gi Sven en genser her om dagen og jeg var 100% på at han passet genseren men neida. Den var passe til Espen allerede. 

Tiden flyr og små barn blir store. 

Et stort poeng her hjemme nå er at Christian har funnet ut at både Annika og Sven har blitt ungdommer. Det er virkelig stort. 

Da Annika kom ut på terrassen i ste spurte Christian henne: Stemmer det virkelig at du er ungdom nå, Annika?



2 stykker klare for ungdomsskolen :)

Stein - saks - papir er det som brukes til å bestemme det meste her i huset. Hvem skal ha først, hvem skal sitte hvor osv. Dere som har barn vet sikkert akkurat hvilke ting jeg mener. Det skal tas avgjørelser om det meste hehe. Og minstemann lærer av de eldste.

I år er jeg mye tidligere ute enn jeg noen gang har vært med planleggingen av skolestart. Er det en ting jeg har bestemt meg for å gjøre bra fremover så er det å ha alt i boks til slike ting jeg bare vet kommer. 



Skolestart er en av disse tingene og jeg bruker alltid kjøpe noen fine klær til barna til avslutninger og skolestart. Vi kjøper klær på forskjellige butikker men dere som følger meg vet at jeg i flere år har vært stor fan av både Ralph Lauren og Gant. 

Disse plaggene går også ofte i arv, fordi de er slitesterke og de holder seg bra i vask. 

Jeg bruker som regel å kjøpe dem på salg og er alltid på utkikk etter tilbud på merkeklær. I dag ble jeg tipset av en venninne om at Kidsbrandstore.no har 25% rabatt på hele nettbutikken sin. 

Da jeg snakket om barneklær i januar på snap, så kokte snappen min nesten over av spørsmål om hvor jeg handlet så derfor deler jeg det her. 

Genseren Christian fikk til jul finner du her. Og om du ikke har handlet dette merket før så kan jeg si at de er litt små i størrelsene så jeg går alltid opp en størrelse. Særlig til gutta. 

En ting mindre å tenke på. 3 fine gensere til gutta og en til Annika på vei ;) Penger spart er penger tjent!





 

Marsipanroser og nye prosjekter!



Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe til når venner spør om jeg kan hjelpe. Det er ikke alltid det passer, men i går var det rosekrise og da var det bare å sette alt annet til side og lage roser. 

Jeg hadde 4 fnisende 12-åringer i stua i natt så jeg var helt sikker på at jeg skulle få veldig lite søvn, men jeg dyttet ørepropper i ørene og sov som en stein. 

Det har vært noen spennende dager dere de siste dagene. Mamma og pappa er her nede og det å ha dem her når viktige avgjørelser skal tas har vært utrolig deilig. Jeg har gått og tenkt på noe helt siden i vinter og har endelig bestemt meg. Det å vite at jeg har mamma og pappa sin støtte betyr så mye. 

Selv om jeg er nokså selvstendig av meg så liker jeg å sparre med både mamma og pappa. Mamma er den som sier jeg bør følge magefølelsen mens pappa er den som sier jeg må være fornuftig. Sammen så gir de meg alltid viktige argumenter slik at jeg ofte ender opp med å ta riktige avgjørelser. 

Tilfeldige møter

Altså, jeg tror på at noen mennesker kommer inn i livet ditt for en grunn. Det har jeg alltid trodd på. Noen ganger er ting liksom litt "for" tilfeldig for at det bare et et "tilfeldig" møte haha. Skjønner dere hva jeg prøver å si? Vel, jeg tror i alle fall på slike helt "random" møter eller treff. Og særlig om det viser seg at man treffer hverandre på noe som er jobbrelatert. Derfor spør jeg alltid folk jeg møter hva de interesserer seg for og hvilke prosjekter de jobber med. Noen ganger, eller faktisk ganske ofte så viser det seg at man faktisk kan hjelpe hverandre. 

Slik har det seg at jeg har blitt kjent med mange grundere og etter flere års samarbeid har fått noen skikkelig gode venninner. 

Tilbake til rosene. 

Rosene jeg har laget, ble laget av marsipanen til Odense. Den er supermyk og kanskje litt for "bra" for roser. Men det er opprinnelig en "konditormarsipan" som de har delt opp og som de nå selger i små pakker i dagligvare. Er du nybegynner og skal lage roser tror jeg at jeg anbefaler å prøve en annen marsipan ettersom denne er såpass myk. Når marsipanen er så myk er det vanskelig å forme den til roser. Men denne marsipanen er utrolig god på smak. Det skal sies. 

Så tar du sjansen så test den ut neste gang du ser den. Mulig de har den på Panduro også. 

Jeg skal lage en helt egen how to på disse rosene nå. Sitter og redigerer bilder "as we speak". 

Jeg må også si: TUSEN takk for alle fine tilbakemeldinger og kommentarer på innlegget Sunny days! Jeg blir rørt altså!

Trenger dere å vite hvordan bladene lages? Legg igjen en kommentar så vet jeg om jeg skal forklare det også :P 

Gode klemmer herfra!

Følg meg gjerne også på: Instagram,  FacebookPinterest eller Twitter ♥ Eller snap med meg på annebrith.no





Sunny days!

Inneholder omtale av sponset produkt
Hei hvor det går! 

Dagene flyr avgårde folkens og snart er det faktisk sommer! Jeg har så mye enda å gjøre denne uken at jeg er glad det er fri i morgen. Fredag bærer det inn til Oslo igjen. Da skal jeg jobbe fra Nettavisen.

I går var jeg også hele dagen på farten og var ikke hjemme før sent på kvelden. Jeg har ikke ledd så mye på mange uker tror jeg. Jeg klarte å presse inn en god del ting i går og fikk både truffet Espen og skravlet med noen venninner. 

Dagen startet på The Thief. Silje Pedersen hadde et event der sammen med Babor. Mer om det i et eget innlegg. 

Jeg var så heldig å ha med meg Anette Eilertsen i går og sammen fikk vi tatt noen flotte bilder. Anette har også et godt øye for klær så vi tok etter eventet like gjerne turen innom noen butikker. Jeg har fullstendig kjøpestopp for tiden men hadde fått noe penger fra min kjære mamma og pappa så da kjøpte jeg meg noen nye klær for det. 

Når det kommer til bursdagspresanger så har mamma alltid vært veldig opptatt av at vi jentene ikke skulle bruke det på "praktiske" ting. Vi skulle alltid kjøpe oss noe vi hadde lyst på, men kanskje ikke tar oss råd til å kjøpe. Så det ble et par bluser med hjem og en bukse. 

Elsk på buksen!


Buksen og toppen er fra Zara og er superfresh synes jeg. Buksene var litt i trangeste laget og jeg måtte gå opp en størrelse. Så da vet dere det. Jeg vurderer å slutte å skrive om mine egne størrelser og min vekt på bloggen. Og tilslutte meg SUNN-fornuft-plakaten. Hva synes dere lesere om det?


For noen uker siden åpnet Daniel Wellington sin "Flagshipstore" på Karl Johan og i den forbindelse fikk jeg den nye klokken deres med armbånd. 

Jeg kjøpte min aller første DW-klokke i Nederland. I perioden da jeg bodde i Nederland og jobbet som flyvertinne for KLM, ble jeg helfrelst på klokker av alle slag og det var på en av mine turer til Nederland noen år etter dette jeg kjøpte min første DW-klokke. Så disse klokkene har jeg hatt i mange år og jeg elsker dem!


Skjønnhet og mote for meg har vært å gå i klær som er både praktiske og litt klassiske. Til tider liker jeg å pynte meg men jeg velger som regel komfort foran stil. Men fremover er det jo spekkfullt med eventer i kalenderen min så jeg trenger noen freshe klær i klesskapet mitt, ifølge Silje. Silje er ofte den som styler meg når jeg skal på pressevisninger eller større eventer som feks Vixen.

Ettersom bloggen har blitt større har jeg blitt mer og mer invitert til forskjellige ting. Jeg takker som regel nei, men når det er venner av meg som trenger støtte så sier jeg alltid ja. 

En god venninne av meg er også eier av Sol PMU. Solvår er den som fikk lov til å tatovere veldig beskjedne bryn på meg i fjor. Jeg var utrolig redd for at det skulle bli for mye, men allerede etter noen måneder fant jeg ut at jeg ville ha dem litt mørkere. Jeg har hver dag farget dem ekstra med en brynbørste med farge som jeg fikk i gave av Silje i fjor. 

I går tok Solvår brynene mine fatt igjen og tatoverte dem sjokoladebrune. Det er utrolig uvant og heldigvis har jeg erfaring nok til å vite at fargen toner seg litt ned. Men herlighet så fornøyd som jeg er! Det ble magisk!

Sammen med extentions fra Lashbar Oslo synes jeg øynene mine nå har blitt utrolig fine! Jeg trenger heldigvis ikke veldig mye sminke etter jeg har renset huden og tatt på dagkrem/solkrem. Noen av dere har spurt, med rette, hvorfor jeg ikke har vipper helt inn mot kanten av øyet. Det stemmer at jeg mangler vipper helt inn og det er fordi jeg har en "røyteperiode" nå som gjør at vippene mine erstattes av nye hår og det kan ikke festes vipper på disse før de er lange nok. 

Ellers trenger jeg sårt et besøk til frisøren min Toofan igjen. Som tidligere sagt så er jeg ikke så opptatt av at jeg skal se smashing ut 24/7. Nå er det altfor lange siden jeg var hos han på Hairport Stømmen og jeg vurderer en dropin-time på fredag for å få fikset håret haha. Men sånn er det. Det er så mye annet i hverdagen som skal gå opp og akkurat hud og hår blir ikke satt på 1. plass. 

I sommer kommer jeg til å sprade rundt i solbriller fra Lene Orvik. De fikk jeg for noen år siden da hun kom ut med egen kolleksjon og har hatt dem siden. Jeg er superglad i disse og selvsagt mener mange at man burde hatt flere, men igjen: Det er viktig å være litt økonomisk. 

Noen av butikkene til Synsam har 50% rabatt på alle solbriller de neste dagene så vil du kjøpe designerbriller så kan du nå gjøre et kupp om du bor i nærheten av en Synsam som er med på dette tilbudet. 

Brillene til Lene Orvik kan du kjøpe her.  





Så en siste ting før jeg runder av i dag. 

Jeg skrev at jeg heller smører meg inn med selvbruningskrem enn å ligge timesvis i solen og utsette huden for skade. Det er noe jeg har gjort i flere år nå. 

Jeg elsker Vita Liberata sin mousse. Men i vinter har jeg brukt Loreal sin Sublime Bronze. Den kombinerer jeg med Vita Liberata sin, men det jeg liker veldig godt med denne er at den ikke farger av på klærne. Jeg dusjer, peeler og smører meg inn. Tusler rundt på kvelden i badekåpen min og legger meg. Neste morgen er jeg fresh og har farge overalt. 

Jeg smører meg ikke i ansiktet med den. Tar et jevnt lag på hele kroppen. Ved siden av denne har jeg altså Vita Liberata sin mousse som jeg bruker, men VL sin føler jeg går av i dusjen og det gjør ikke denne. Dessuten lukter den godt! 

Håper dere får en nydelig dag i morgen. En ekstra fridag slik er superdeilig. Bruk den sammen med noen du er glad i. 

Her hjemme har Annika blitt overrasket med noen venninner som skal overnatte. Vi har absolutt ikke plass til alle men vi frigjør stua for møbler og legger madrasser ned overalt. Hvor det er hjerterom er det husrom dere!

Gode klemmer!

Dette hang utenfor klasserommet:



Det er mattetentamen neste uke, mamma. Sven sitter og gjør lekser, mens han snakker litt om skolen og hva som skjer de siste ukene nå før han skal ta sommerferie.

Det har vært et hektisk år med masse prøver og mye lekser. 

Velsignet med gode lærere som både har motivert og fulgt opp.

Neste uke er det altså heldagsprøve i matematikk. Faget Sven er like frelst i som jeg har vært i alle år. Like nyskjerrig og vitebegjærlig som jeg selv var. Dog et lite hakk foran undertegnede føler jeg. 

Vi bruker alltid å snakke litt om lekser og prøver, men i år synes jeg det har vært så mye prøver at jeg har blitt helt matt. Hver eneste uke har det vært presentasjoner og målprøver. Til tider har jeg som mor vært bekymret for arbeidsmengden, men det har hele tiden gått seg til. 

Husker du dette bildet, spør jeg Sven. 

Ja, tenk at det nå er 3 år siden. 

I begynnelsen av 6. klasse måtte alle skrive på en liten tavle hva de ønsket å bli når de var store. 

Selv om han har vært veldig tydelig på at det er lege han ønsker å bli når han blir stor så har jeg også veldig ofte fortalt han at det finnes mange andre muligheter. Man kan dra ut i verden, reise eller ta andre utdannelser. Jeg har fortalt han at det finnes mange andre studier enn kun medisinstudiet. 

Hovedpoenget er å gjøre noe man elsker. Noe man virkelig brenner for. 

Det er et hårete mål han har satt seg og jeg kjenner han såpass godt at jeg vet målet er hans eget. Det er ikke noe han har bestemt seg for fordi han vil "please" oss andre. Og med det målet kommer også mye jobbing. 

Det aller første steget til målet er snart nådd. 8. klasse er snart historie. De riktige tingene har blitt prioritert og det har vært rom for trening, spill og reiser innimellom. 

Til høsten er det Annika som skal få bryne seg på 8. klasse og den nye, store skolen. Hun topper om det er mulig brorens ambisjoner, men det får vi snakke om senere. Akkurat nå er jeg bare veldig stolt over at vi sammen har overlevd dette året. Vi har vært gjennom uker med sykdom, vi har klart å sende med pølser og grillmat i riktige sekker, kakao når sekken hadde behov for det, bøker har blitt glemt men levert i storefri, linser har blitt mistet i svømmetimer men blitt levert, klær har forsvunnet og jeg har kommet med noen friske nordnorske gloser når min matpakke har blitt røsket med i stedet for egne.

Men alt i alt så har året vært utrolig fint. 

Frem har det kommet en ungdom, som ser andre og tar ansvar og som akkurat har sendt sin aller første søknad på sommerjobb. 

Jeg er stolt!

God tirsdag.

PS. Det har vært litt problemer her med forhåndspublisering av oppskrifter. 3 oppskrifter ligger upublisert og jeg skal inn til Nettavisen i dag og høre hva det er som går galt når innlegg ligger på automatisk publisering. Så vet dere det. De er på vei :)

Følg meg gjerne også på: Instagram,  FacebookPinterest eller Twitter ♥ Eller snap med meg på annebrith.no

Hei Sveis!


Det satt langt inne å klippe Christian kort, men han var selv veldig klar på at han ville ha akkurat like kort sveis som Sven og Espen. 

Så etter noen måneder med snakk om klipping fant vi ut at vi skulle gjøre det. 

Da vi kom inn til Hairport her på Sørumsand så satt Christian seg ned i stolen og sa rett ut: 

Jeg vil ha det kort på sidene og langt oppå. Så kort du bare klarer haha. 

Frisøren bare så på meg og spurte om jeg virkelig mente at det skulle være så kort. Og jeg måtte jo bare bekrefte det. Han ville ha alt på sidene bort med maskin som han sa: Hent frem maskinen!

Det ble en helt annen gutt synes jeg. Så stor plutselig.

Vi valgte å ha en jevn overgang bak slik at det ikke blir så rart når det vokser ut. Det var noe frisøren anbefalte, så skal du klippe gutten din i samme frisyre så er det å anbefale. 

Han er så happy med den nye sveisen sin og når det ikke styles så ligger det i en nokså "konservativ" look så dette er for oss virkelig en fin frisyre synes jeg. Han er tøff til tider og så noen ganger litt "finere" i looken. Om dere forstår? Håret kan jo ikke styles daglig hehe. Vi styler det 1 eller 2 dager i uken. 

Når det kommer til barn og frisørbesøk så er min erfaring at det er viktig å lytte til barn. Noen barn er ikke klare for et besøk hos frisør når kanskje foreldrene er det. Vet ikke om noen av dere der ute har hatt barn som har vært skeptisk for frisører, men her hjemme mener jeg Sven faktisk var langt opp i skolealder før jeg fikk han til frisøren. Han ville bare ikke. Vi prøvde jo mange ganger men forgjeves. 

Har dere noen smarte råd til andre som kanskje sliter med å få barna til frisør? Legg igjen en kommentar. 

Baking er jo min og Christian sin store hobby annenhver uke, og derfor ble det baking rett etter hårklippen :)

Kommer noen fine oppskrifter her senere!

Gode klemmer!

Følg meg gjerne også på: Instagram,  FacebookPinterest eller Twitter ♥ Eller snap med meg på annebrith.no








 

Slik tjener jeg ekstra penger:

Annonse
Jeg vet at det er mange der ute som kunne tenke seg til å tjene noen ekstra kroner hver måned. Jeg er en av dem. 

Som alenemamma til 4 barn og med fokus på å spare til hus er det akkurat nå mye snakk om familiens økonomi. Alle her hjemme har innsyn i hva som kommer inn og hva som går ut. Å spare er en jobb vi gjør sammen. 

Å ta seg en ekstrajobb for å få ekstra penger til feks mat er ikke for alle like enkelt. Særlig ikke for aleneforeldre. Derfor digger jeg Meningstorget.no

På Meningstorget.no kan du tjene penger ved å dele din mening og erfaring. Du deltar altså hjemmefra på undersøkelser og tjener penger på dette. Jeeey!

Jeg tar ofte 2-3 spørreundersøkelser etter hverandre og har i løpet av en uke tjent meg noen hundrelapper. 

Ikke bare får jeg si min mening om produkter, men jeg både lærer noe og tjener penger samtidig. 

Hva må du gjøre? 

Først må du registrere deg på Meningstorget.no og fylle ut en nokså omfattende profil. Dette er for at du skal få de riktige undersøkelsene. Dette tar en liten halvtime. 

Når du har aktivert profilen og svart på alle spørsmål er du "good to go". Nå kan du starte å tjene penger. 



Du sitter altså hjemme og tjener noen ekstra kroner fra sengen eller sofaen. Og du gjør det når det passer deg. En slik undersøkelse tar minutter og du tjener altså poeng etterhvert hvor mange undersøkelser du tar. Poengene er altså verdt penger, og du kan selv bestemme hva du vil benytte dem på. 

Poengene du sparer opp kan også gjøres om til utbetalinger via Pay Pal. Hos meg har ikke dette vært aktuelt da det er mange store aktører med som feks: iTunes, Zalando , CDON.com, Dressmann, Peppes Pizza og H&M. Jeg løser poengene altså inn mot gavekort der. 

Ikke nok med at du tjener penger på dette så kan du også hvert kvartal vinne kr. 35.000.- 



Jeg har altså valgt gavekort eller å donere pengene bort. Ja, det går nemlig også an å donere dine opptjente poeng til et godt formål. 

Det gjør meg faktisk ekstra glad :) 

Slik kan du altså jobbe litt ekstra når det passer deg. Og på denne måten spare deg opp til bonuser du kan glede deg selv eller familien med. 

Registrerer du deg ved Meningstorget.no så vil altså din stemme bli hørt pluss at du tjener penger på det.

På et tidspunkt DU selv bestemmer!

Du må være over 18 år for å kunne tjene penger på Meningstorget.no 

Det er GRATIS å registrere seg, så hva venter du på? 

 

Fredag folkens!



Normalt roper jeg ut på fredager: Endelig fredag!

Men i dag føler jeg liksom at vi har hatt helg, midt i uka med feiring av 17. mai haha. Har dere også den følelsen?

Plutselig ble det varmt også. Det var så utrolig kaldt i starten på denne uka men i dag var det kjolevær igjen.. Varmt og godt ute. Det er deilig. 

Her hjemme går både brød og vaksepressa for fullt. 

Mine rutiner er slik at jeg i løpet av ukedagene ikke ofte vasker klær. Eller så har jeg faste dager det skjer på, dette for å slippe så mye klær som henger rundt. Men med mamma på besøk så bakes det både brød og vaskes det på spreng. Har aldri vært så rent og ryddig her. 

Så en liten tilbakemelding:

Jeg har fått en del spørsmål om innlegget: Slik blir han vortefri. ( annonseinnlegg)

Jeg valgte åpent å fortelle om dette og hvilket av barna det var fordi det gikk så bra med behandlingen og fordi vi alltid har vært åpen om de forskjellige tingene her hjemme. Det er alt fra kviser til andre hudproblemer. 

Før jeg la ut innlegget diskuterte jeg nøye bildene med Nettavisen. Tekst og utforming av dette ble godkjent av salgsavdeling og kunden selv. 

Sammen så vi på dette som noe fint og at det kanskje kunne hjelpe andre som har samme utfordring. 

Etter jeg postet innlegget har jeg fått en del spørsmål om barnet som ble nevnt i saken kunne føle dette som ukomfortabelt. Det var ikke tilfelle og derfor ble barnets navn også nevnt. Jeg har i ettertid fått reaksjoner på dette og har valgt å lytte til disse. Det var det første jeg gjorde mandag morgen da jeg så at noen kommenterte dette. 

Etter samtaler med både Nettavisen og kunden har vi bestemt å ta bort både bilde av barnet og navnet. Dette for å imøtekomme noe av tilbakemeldingene som kom. Men vit at for barnet så har dette ikke vært en stor greie. Hele klassen har snakket om dette og hadde jeg som mor kjent at barnet følte ubehag ved å være med i en slik kampanje så hadde jeg selvsagt ikke postet bildet. 

Så derfor er det innlegget nå redigert og jeg skal i fremtiden være enda mer påpasselig og se ting fra flere sider før barna blir inkludert i reklamer. 

Tusen takk til alle som sa ifra på en veldig ryddig og fin måte. Jeg setter utrolig stor pris på dere. Sånn lærer også jeg noe på denne bloggreisen. 

Det er altså hektiske dager her hjemme hos oss. Senere i dag kommer det en oppskrift på en langpannekake som du lett kan ta med deg på avslutning. Og med en krem og topping som barna bare elsker. Mai og juni er liksom dugnadenes måned og det er avslutninger både på skoler og fritidsaktiviteter. Så denne langpannekaken er topp til akkurat det. 

Nå håper jeg dere koser dere på denne fredagen og får en riktig så god avslutning på denne uken. 

Gode klemmer ♥

Følg meg gjerne også på: Instagram,  FacebookPinterest eller Twitter ♥ Eller snap med meg på annebrith.no

 

 

Grove fylte horn

Noe av det første mamma og jeg lagde da hun kom sørover var grove horn. Ååååh jeg elsker mammas grove horn. 

Men det som er med mamma er at hun bare har noe i bollen. Det blir aldri tid for meg til å veie opp ting haha. Hun lager både grove brød og grove horn på slump. Og tilpasser deigen med væske etterpå. 

Det er så herlig og befriende, men ikke alltid like enkelt for meg som blogger som skal dokumentere alt. Så denne oppskriften må du også lage litt på "slump" om du vil prøve den ut. Eller i alle fall ha det tørre i først og så se an deigen litt. Den var nokså fast her hos oss. 

Mamma er den som har lært meg at jeg både skal ha litt sukker og litt salt i gjærbaksten. Sukkeret hjelper gjæra i deigen og gjør at den "jobber" raskere og bedre og så får brødene en finere skorpe av sukkeret. 

Saltet har du i brødet for å forsterke glutenet og selvsagt for å gi smak. Men det er også viktig for gjæringsprosessen. Så du bør ha litt salt og sukker i ditt grovbrød er min kjære mammas tips. 

GROVE HORN

  • 200 g hvetemel
  • 200 g sammalt hvete grov
  • 200 g sammalt hvete fin
  • 1 pg fersk gjær
  • 1 ts sukker
  • 1 ts salt
  • 80 g smør
  • 4-5 dl melk eller vann ( personlig valgte jeg melk men mamma sier vann funker utmerket)
  • hvitost 
  • fyll

Ha alt det tørre i en bolle.

Smelt smøret.

Ha i melken. 

Smuldre gjæren i det tørre. 

Hell så i melkeblandingen. 

Elt det hele minst 15 minutter.

Forhev deigen i 45 minutter under plastfolie. 

Del deigen i 2 deler og rull ut to leiver. Disse skal deles i 8. 

Legg på fyllet. 

FYLL

  • 200 g skinke
  • 1 løk
  • 1 fedd hvitløk
  • 3 ss tomatpure
  • 1 dl vann

Fres løken på en panne. Ha i hvitløk og fres dette litt før du har i skinken. Bland i tomatpure og vann. Ferdig fyll hehe. 

Fyll hornene og rull dem sammen. 

La dem etterheve GODT!

Jeg tror vi etterhevet dem vel 1,5 time under plastfolie. 

Stek dem på 220 grader til de er gode og brune. MINST 20 minutter sier mamma. Haha. Jeg tror hun lot dem stå i 25 minutter for de ble mektig brune. Men smakte fortreffelig.

Jeg har lovet å komme med oppskriften på mammas brød også. Den kommer. BESTE brødene ever!

Men nå er det foreldremøte her. Snakkes kjære dere. 

Gode klemmer. 

Følg meg gjerne også på: Instagram,  FacebookPinterest eller Twitter ♥ Eller snap med meg på annebrith.no












 

Spent og litt nervøs....



I dag hoppet jeg ut av sengen klokken seks. Det var så mye som skulle gjøres og jeg skulle reist inn til Oslo en tur. Men da jeg sto på kjøkkenet kjente jeg at jeg var litt varm. Og etter en rask sjekk var det bare å krype under dyna igjen. 

Både jeg og Sven ligger "syke"

Men det forhindrer meg ikke veldig fra å jobbe. Jeg må jobbe litt i alle fall. Mulig ta meg en lang lur midt på dagen? Men først skal jeg nyte mammas grove brød med valnøtter. 

Jeg lover dere at jeg skal dele den oppskriften. Jeg elsker brød med nøtter i, men det må liksom ikke være for mye heller. 

Det som er bra med dagen i dag da, ettersom jeg må bruke den store deler under dyna, er at jeg får mye tid til å forberede prosjektet mitt sammen med mamma. Jeg er skikkelig spent på akkurat det og gleder meg ekstra til å starte med det i morgen. 

Det blir også litt mer filming fremover. I morgen på dagen kommer Bloggerne på besøk og de skal få "ta del" i mitt og mammas "prosjekt" haha. Så da blir det nok en hektisk dag tenker jeg. Og så skal jeg jo begynne å forberede meg til matkurset mitt. Jeg er litt usikker på hvor mye jeg skal dele av akkurat det her på bloggen? Hva tenker dere?

Vil dere være meg på å lære og lage hummer liksom? Eller bør jeg holde det med matkurset til snapchat? Hva tenker du?

Jeg har også fått en ny header. Flinke Anette Eilertsen som har tatt det og med det så starter vel og så en ny tid. Jeg føler ikke jeg tar en ny vei, for veien med baking har jeg jo fulgt i 7 år, men mulig det blir noe mer baking her på bloggen fremover. Og kanskje litt mat, om det slår an. Nå er det ikke sånn at jeg skal boltre meg i lukus-retter. For det er ikke min greie, men jeg hadde så lyst å lære meg å lage hummer og det skal jeg altså gjøre snart. 

Jeg har også valgt å fjerne alle blokkeringer på ip adresser. Det har ikke gitt meg noen god magefølelse. Jeg er ikke en person som liker å blokkere mennesker. Det gir meg en negativ fokus jeg ikke ønsker. SÅ dere som har vært blokkert fra å kommentere her inne er nå frie til å si hva dere måtte ønske. Jeg håper bare at det vil forbli konstruktivt. For jeg tåler å høre at noen er uenig med meg. Men jeg blir også lei meg når jeg får høre dårlige ting om meg mht utseendet. SÅ skal jeg fremover prøve å lytte mer til hva dere "kritiserer" og så se om jeg føler det er meg å tilpasse meg eller om jeg tar valget og stå i ting. Jeg lover uansett å høre på hva dere har å si i kommentarfeltet. 

Jeg tror det blir bra fremover jeg. 

Hva synes du om den nye headeren? Akkurat nå linker den ikke inn til hovedsiden men det skal jeg prøve å få fikset. Det er også en del andre tekniske ting som enda ikke er på plass og det skal jeg også prøve å fikse ila neste uke. 

Mye som skal på plass. 

Og dere, jeg deler en oppskrift på grove horn her i dag!

Sjekk bloggen litt senere.

God klem ♥

Følg meg gjerne også på: Instagram,  FacebookPinterest eller Twitter ♥ Eller snap med meg på annebrith.no

Dette rørte meg mest i dag:



Christian kom løpende mot meg da han oppdaget meg i dag. 

MAMMA!

Mammaen min, sa han flere ganger og klemte meg tett inntil seg. Han er akkurat like frelst av pappa så det er ingen forskjell her på oss to. Han har utrolig mye kjærlighet å gi denne lille karen. 

17. mai har vært en gledens dag. 

Vi sto opp i dag tidlig og min kjære mamma, jeg og Annika sto på mitt rom og fikset oss. Bunad, søljer, hår og mye latter. 

Denne dagen vil jeg huske for alltid. 

Jeg har alltid vært superglad for at jeg fikk en jente. Selvsagt elsker jeg guttene mine like høyt, men jeg og Annika er så like, så standhaftige og så målbevisste. Samme humoren og litt glimt i øyet. Vi kan tulle og fortelle skrøner. 

I dag tidlig forsto jeg virkelig hvor all den energien kommer fra. 

Det er fra mamma. 

Nå, mens jeg skriver dette er mamma inne på rommet til Annika, og Annika viser henne klesskapet, sløyfene til cheerleadingen og "mor" sitter på senga og lytter. Det er som om tiden har stått stille i 25 år. Akkurat slik satt mamma inne på mitt rom da jeg var liten. Hun kom på kvelden, banket på og hadde ofte noe godt klart. 

Jeg hører dem to prate om alt mulig, akkurat slik hun gjorde med meg. 

Å være mamma har jeg lært av min egen mamma. Jeg hører henne si til Annika: Jammen, det klarer du lett. Kom igjen, stå på. Ikke gi opp. 

Ingen tvil om at pågangsmotet kommer derfra. 

Det er godt å ha mamma og pappa her. Dagen har vært så fin på så mange måter. 

Det har vært en dag fylt med kjærlighet. Både for hverandre men også omsorg for de som ikke har det så bra. 

Espen var helt klar på at han ville ha Converse til dressen sin, og tradisjon tro ( for dere som har fulgt meg lenge) sokkene utenfor dressbuksen. Og vet dere, jeg synes Espen er så stor nå at han skal få lov til å kjøre sin egen stil. 

Christian sin festdrakt var også en par størrelser for stor, men klær og sko er ikke det som er viktigst. 

I dag skapte vi minner for evig tid og mamma sa det var godt å komme hit å få le litt igjen. 

For dere som følger meg på snap så har dere kanskje hørt mamma fyre opp noen nordnorske gloser haha, men det er sånn vi er med hverandre. 

Mamma har tatt med seg noe fantastisk sørover og det skal jeg fortelle dere om i morgen. Jeg hylte og hoppet i luften da hun viste meg det hun hadde tatt med. Det blir sååå bra! Men mer om det i morgen. 

Jeg har lyst til å takke dere alle for de utrolig nydelige snappene dere har sendt meg i dag og hvilke fantastiske kakebord og ikke minst frokostbord dere lager. Jeg er så ufattelig imponert. I går kveld var jeg ikke den eneste som sto og bakte pavlova haha og jeg svarte på spørsmål på snap helt frem til klokka var 01.00.

Jeg digger dere. 

Om du og vil kommunisere med meg på snap så må du legge meg til på annebrith.no 

Nå er denne nydelige dagen over. 

Minstamann ligger trygt i sengen sin hos pappaen. Her hjemme har vi kost oss med masse god mat og drikke og min kjære far skal fortelle meg om familietreet og om min bestefar og hans opprinnelse. Det er utrolig spennende å høre hvor vi kommer fra. 

Gode klemmer herfra. 

Glad hilsen fra Anne Brith

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram 

PS. Bildet fra toget viser Anne Merete og hennes sønn Andreas. Jeg har fått tillatelse til å publisere bildet på bloggen. 



















 

17. mai forberedelser



16. mai er alltid en utrolig travel dag synes jeg. Heldigvis er mamma og pappa på besøk. For dere som følger meg på snapchat: annebrith.no har fått med dere hvor lite flink jeg var å stryke skjorten min haha. Mamma tok glatt over. 

Jeg merker at når mamma er her så tar hun liksom litt over heimen. Og det er superdeilig!

Men en ting hadde jeg selvsagt glemt, og det var å pusse bunadssølvet. 

Jeg orket bare ikke kjøre til Jessheim eller Strømmen men fant et genialt kjærringråd på nett og etter 2 timer i denne blandingen så er alt skinnende rent. 

PUSS TIL SØLV

  • 1 liter varmt vann
  • 1 ts zalo
  • 1 ts salmiakk

La sølvet ligge i blandingen i 2 timer. Puss det forsiktig etterpå med en tannbørste. 

JIPPI. Det ble rent mens jeg gjorde annet husarbeid.

Så nå er skoene pusset, sølvet rent, skjortene strøket og alt henger klart. Bare å stå opp og lage frokost i morgen. 

Stikk innom her i morgenkveld da for å se bilder av dagen vår. 

Har lyst til å ønske dere alle fine mennesker en nydelig dag i morgen. Tusen takk for at dere er så rause og deler av livet deres og erfaringer her med meg. Enten det er på bloggen, snap eller andre kanaler. Det betyr utrolig mye for meg. I LOVE YOU!

Med ønske om en knall dag, uansett hvor i Norge du befinner deg. Og har du det litt ekstra vanskelig i morgen, noe jeg vet mange kan ha. 17. mai er ikke alltid en gledens dag for alle. Jeg sender derfor alle dere som har det tøft en ekstra god klem.

God hilsen fra meg ♥

Følg meg gjerne også på: InstagramFacebookPinterest eller Twitter ♥ Eller snap med meg på annebrith.no

 








 

Pavlova til fest



Pavlova er en av Norges mest populære kaker! Visste du det?

Jeg burde hatt minst 10 oppskrifter på forskjellige varianter av denne deilige kaken på bloggen men det kommer. 

Det finnes mange måter å lage og steke bunnen på og jeg har to jeg liker. Den første er litt stivere enn den andre.

Til dette trenger du:

  • marengsbunn
  • 1 pk fløte
  • 2-400 g bær
  • marengstopper til pynt

MARENGSBUNN 1

  • 6 eggehviter ( 200 g)
  • 400 g finkornet sukker

Pisk opp eggehvitene. 

Legg sukkeret på et bakepapir på en bakeplate og varm det i ovnen på 150 grader. 

Når du har pisket eggehvitene i ca 5-7 minutter har du i sukkeret. 

Pisk videre i 5-7 minutter til. Når alt sukkeret er smeltet og du har en glatt og fin marengs kan du sprøyte ut bunnen og steke den på 100 grader i 1,5 t.

 

MARENGSBUNN 2

 

  • 6 eggehviter ( 200 g)
  • 400 g finkornet sukker

Ha sukker og eggehviter i en bolle og pisk dette til en marengs. Dette tar ca 10-12 minutter. Når alt sukkeret er smeltet og du har en glatt og fin marengs kan du sprøyte ut bunnen og steke den på 100 grader i 1,5 t.

 

Når bunnen er ferdig så pisker du fløten til mellomstiv krem. 

Bre kremen over kaken og pynt med bær og marengstopper.

Si meg? Er du på Instagram? Tagg meg gjerne i dine bakeinnlegg eller bruk hashtaggen #annebrith så finner jeg dine innlegg. 

Følg meg gjerne også på: FacebookPinterest eller Twitter ♥ På snapchat kan du enkelt kommunisere med meg via chat: annebrith.no 

Gode klemmer herfra! 













 

En sannhet om menn



Dette innlegget er for single kvinner. Jeg vet at det er en del av dere der ute. 

Egentlig helt utrolig at jeg i en alder av 42 år enda skal lære såpass mye om akkurat dette temaet, men mulig det er fordi jeg ikke har hatt veldig mye hell i kjærlighet :P 

Jeg føler meg litt som Bridget Jones til tider. Haha. 

Akkurat nå har jeg hatt en veldig lang pause når det kommer til dating og det føles riktig. Jeg spør meg selv noen ganger: Hvorfor møter jeg ofte den samme typen? Flørtende, litt kjekkas, mulig litt useriøs. 

Føler du det på samme måte? 

Jeg har i alle fall tenkt mye over dette og på hvilken mann jeg en gang i fremtiden har lyst til å treffe.

Gammeldags som jeg er så synes jeg ofte det er mannen sin oppgave å kontakte meg. Jeg sitter liksom litt på gjerdet og lar meg sjarmere. Sånn har jeg alltid vært. Jeg har aldri, noen gang i mitt liv tatt initiativet. 

Mulig fordi jeg er litt sjenert men mest av alt fordi jeg har tenkt: Er han interessert så kommer han til meg. 

Vel.....

I går tidlig skjedde det som har forandret mitt syn på menn for all fremtid. Jeg er enda litt i sjokk. Er det sånn? Ja, det må jo være slik. 

Jeg kom over en video av coach Matthew Hussey på facebook hvor han forteller om menn og når menn tar kontakt med kvinner. 

Først forklarer han til publikum at det finnes sånn røft sett 3 typer menn. 

1. Menn som kontakter alle kvinner de føler seg tiltrukket av ( 10-20%)

2. Menn som venter på det riktige øyeblikket og som oftest ikke sier noe ( 60-70%)

3. Menn som aldri tør å si noe ( 10-20%)

Gruppe 1 er altså menn som kontakter hver eneste kvinne de føler seg tiltrukket av. Og han kom med noen eksempler og herregud som jeg kjente menn igjen. Det er jo akkurat der jeg har vært nesten hele livet. 

Det spesielle er at når Matthew sto og snakket om hvordan disse mennene bare går fra den ene til den andre så slo det jo meg veldig. Dette er menn som alltid kontakter jenter. Får de nei, går de videre. Det er jo egentlig gruppe nummer 2 vi vil møte. 

De som kanskje ikke tar kontakt. 

Poenget med videoen var at vi kvinner må tørre å ta kontakt. For det er da vi finner disse hyggelige mennene. 

Ikke gjøre som jeg alltid gjør å vente på at HAN kontakter meg :P 

For vi har jo ikke lyst til å falle for den samme typen "idiot" igjen og igjen. 

Altså det åpnet øynene mine veldig og jeg begynte virkelig å tenke. For jeg må jo innrømme at jeg ofte treffer på den samme typen. Igjen og igjen. Min venninne Linda sier det nokså ofte: Nå må du tenke nytt på den fronten. 

Jeg har ikke akkurat begynt å tenke på dating eller å treffe noen. Det kan komme til høsten eller mulig neste år. Nå fremover er det for meg andre store prosjekter men jeg har virkelig fått åpnet øynene mine. 

Se hele videoen her

Altså jeg bare dør av denne videoen.

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Bordkort til 17. mai

Inneholder sponset produkt

Nå er det ikke mange dagene igjen til den store dagen. 

Cookies er det aller beste å bruke som bordkort synes jeg. Det er personlig, det er annerledes, det spriter opp tallerkenen og det gir det lille ekstra. 

Mange lurer på hvordan man skal lage cookies og mange sliter med å få riktig konsistens på glasuren. Jeg tror sannelig det er på tide å lage et helt eget innlegg på hvordan man best kan lage dette og hvordan man best pynter. 

Jeg har laget et innlegg før som heter: Melisglasur på cookies det kan dere ta en titt på om dere vil se konsistensen på kantene før de fylles. 

COOKIES

  • 200 g smør
  • 200 g melis
  • 400 g mel
  • 2 ts vaniljesukker
  • 2-3 egg
  • blomsterformer ( annonselenke) 

Miks smør og melis sammen til det blir hvitt. Ha i mel og vaniljesukker og rør dette sammen til det akkurat klumper seg. Ha så i eggene og elt til det blir en fast deig. 

Kjevle ut deigen til den er ca 1 cm tykk og stikk ut former (annonselenke) og legg blomstene på et brett. Stek dem på 180 grader i 7-8 minutter. 

De skal ikke bli brune annet enn i kantene. 

Pynt med melisglasur!

Jeg valgte rødt, hvitt og blått.  (annonselenke)

Jeg legger cookiesene på fatet oppå en serviett og fester på en navnelapp. Blir så koselig :)

Har du ikke kjøpt deg serveringsbrett ( annonselenke) så anbefaler jeg deg til å gjøre det nå. Dette er perfekte brett til avslutningene på skolen eller til kaker som skal tas med i konfirmasjoner og bryllup. 















Håper mandagen deres er nydelig. 

Jeg startet min mandag med noe helt annerledes enn det jeg har gjort på lenge. Og det føltes så utrolig godt. Det var nesten som å komme hjem. Jeg gjorde noe jeg har gjort alle de årene jeg bodde i Nederland. Og jeg fatter og begriper ikke hvorfor jeg ikke har gjort mer av det etter jeg flyttet til Norge. Men i Norge så føler jeg at det er så mye man skal forholde seg til. Ååå det var utrolig befriende å bo i Nederland da jeg bodde der. 

Føles nesten litt som å våkne opp fra en lang og tung natts søvn. Som har vart i år liksom. Herlighet, mulig dere tror det har rablet for meg nå haha. Men jeg er gladere enn jeg har vært på lenge. 

Og ja, jeg skal selvsagt fortelle dere om dette. 

God klem herfra. 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Les: Slik blir han vortefri
 

I dag starter budrunden!



I går var jeg på visning på et hus. Jeg stakk dit uten å fortelle barna om at jeg dro. 

Det med hus er tydeligvis en lang prosess. Jeg har vært på 3-4 visninger nå og trodde i går at jeg hadde funnet drømmehuset. 

Det som er så bra med visninger er jo at man faktisk får en utrolig god følelse om dette er huset man vil bo i. Derfor har jeg bestemt meg for å gå på visninger og bare kjenne på magefølelsen og stå stille i hvert rom. Se på lyset i de forskjellige rommene og føle hvordan jeg føler ting. 

Plasseringen, altså stedet der huset er plassert har blitt litt mindre viktig. 

Annika ønsker seg litt nærmere Lørenskog, noe som er nokså naturlig da hun trener 3-5 ganger i uka der borte. Gutta vil gjerne bli boende her på Sørumsand og for meg så kunne vi bodd langt oppi Østerdalen. 

Personlig ønsker jeg meg et oppussingsobjekt, noe huset fra i går ikke var. 

Men det var et fantastisk hus og det var rom for oss alle der. Nokså nære fotballbanene og skolen og ikke så altfor dyrt heller. 

Men så kommer tvilen. 

Jeg vet ikke hva det er eller hvorfor jeg begynner å tvile. Noe inni meg sier ja, men noe sier nei. Lysten er veldig stor men så er det som om fornuften sier vent. 

Hva skal jeg vente på liksom?

Det er som om tiden ikke er riktig enda. 

Det er litt pussig, men noe inni meg sier at jeg må vente.

Helt ærlig så ser jeg faktisk for meg at vi flytter enda litt lengre ut på landet for en tid og pusser opp et hus. Jeg har utrolig lyst til å gjøre et hus mitt helt eget. 

Bygging av hus er det ultimate og den planen ligger der. Det skal vi gjøre, men det tar nok fort 2-3 år før vi er der. Det er et stort prosjekt og med en lønn og bare meg som voksen som skal delta i prosessen så er det noe man må ha tid og overskudd til. Men vi er et skritt nærmere. 

I dag vet jeg at budrunden på det huset kommer til å starte. 

Men jeg tror det må bli uten meg denne gangen også!

Åååå så vanskelig å vite hva som er riktig og galt. Noen som har vært i dette som kan komme med noen gode råd? 

Vi snakkes etterpå dere. 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Les: Slik blir han vortefri

 

Slik blir han vortefri:

Annonse

Da jeg var liten hadde jeg flere vorter på hendene mine. Etter noen år gikk det rett og slett bort av selg selv. Man "vokser dem av seg" liksom. Men det er ikke alltid like gøy å vente på at man skal vokse dette av seg. 

Mange av mine venner som har barn møter også samme utfordring. Barn som har en eller flere vorter på hendene. Det er faktisk mer vanlig enn mange tror. 

Selv trodde jeg vi måtte til legen for å få brent dem bort, men så fikk jeg høre om Vortefri produktene og nyheten VorteFri Freeze.

Vortefri Freeze

Vortefri Freeze er et fryseprodukt til hjemmebehandling. Det vil si at du selv behandler vortene hjemme. Ofte forsvinner vortene etter bare én behandling så vi har nå kjørt i gang med første behandling og er spente på resultatet.

Hva skjer?

Du fryser altså vorten med en gass som holder -80 grader, og dermed når man de dypeste lagene av vorten. Det er nettopp denne kalde gassen som gjør VorteFri Freeze så unikt og effektivt, samt at temperaturen holder seg stabilt lav gjennom hele behandlingstiden.  

VorteFri Freeze er en rask og enkel behandling som er godkjent til behandling av vorter på hender, armer og føtter. Produktet er godkjent til barn fra 4 år, men frysebehandlinger kan være ubehagelig og er derfor best egnet til større barn og voksne.

Vi har altså testet dette hjemme på et av barna. Han har flere vorter på hendene, som han opplever som litt plagsomt. Med VorteFri Freeze skal man kun behandle en vorte om gangen, så vi har startet med den ene i håndflaten. Som nevnt er ofte én behandling nok for å ta knekken på vorten, med mindre man har store og gamle vorter.

De kan kreve flere behandlinger. Må den behandles igjen, må vi vente 14 dager før vi setter i gang med ny runde.



Slik gjøres det:

1. Drei den hvite delen en hel omgang i pilens retning. Nå er Vortefri Freeze aktivert.

2. Plasser Vortefri Freeze på et jevnt underlag og trykk ned beholderen i KUN 2 sekunder. 

3. Ta av lokket. Nå ser du frostrøyk. Hvis du ikke ser frostrøyk, må du gjenta prosessen i punkt 2. 

4. Press tuppen av Vortefri Freeze hardt mot vorten. Den skal holdes slik i 15 sekunder på hender og 40 sekunder på føtter. Dette kan være litt ubehagelig, men hold ut!

5. Sett på korken og oppbevar VorteFri Freeze i kjøleskapet frem til neste behandling. 



Behandlingen kan være ubehagelig og stikke i huden, men vortene vil forsvinne raskt. Det er ikke uvanlig at det i løpet av få minutter, til flere dager etter behandling kan oppstå blemmer, av og til fylt med blod. Dette er faktisk et helt vanlig forløp i behandlingen og et tegn på at den har vært vellykket. Så ikke la deg skremme. Ta heller ikke hull på blemmen.

Nå er vi altså midt i denne behandlingen og etter 10 dager har vortene blitt litt mindre og inni den ene er det røde prikker. Stemmer helt med hva vi leste kom til å skje.  



En som gleder seg til å bli ferdig med behandlingen :) 

Vi behandler en vorte av gangen og håper på at han om noen måneder er helt vortefri. 



Du får kjøpt VorteFri Freeze på alle apotek.

Les mer om Vortefri Freeze via denne linken. 

 

Saftig og lettvint flettaloff



Jeg lovet dere oppskriften på denne loffen og den helt MAGISK!

Superenkel å lage og den er utrolig saftig og god.

Det er egentlig en oppskrift fra mamma men med få justeringer. Så derfor ble ikke overskriften mamma´s loff hehe. 

Jeg har kjøpt mine former på Europris og denne oppskriften er nok til 3 av disse. Har du ikke brødformer som dette kan du dele deigen i 2 og lage to stykker og ha dem i en lasagneform. Det går like greit. 

FLETTALOFF

  • 1 kg hvetemel
  • 1 pk fersk gjær
  • 2 ss sukker
  • 1 ts havsalt
  • 75 g smør
  • 6 dl melk

Som dere ser her så har jeg alt det tørre inkludert gjær i bollen. 

Så smelter jeg smøret og har i melken. 

Dette heller jeg over det tørre og begynner å elte. 

Det er viktig når du lager loff og annen gjærbakst at du elter mye og lenge. Minst 15 minutter. 

Hvis ikke kan gjærbaksten din bli seig. 






Pass også på at væsken ikke er for varm. Er den for varm risikerer du å drepe gjæra. 

Forhev deigen under et klede til dobbelt størrelse. Dette tar ca 30-45 minutter. Alt etter hvor varmt det er i rommet. 


Del deigen i 3 og del disse emnene også i tre. Flett loffen og ha den i formene. 

Etterhev under klede eller plast og pensle med vann og ha på valmuefrø før de går i ovnen. 

Stek loffen på 220 grader i ca 30 minutter. 

Pass på. Mulig ovnen din er sterk eller svak og da må du justere steketiden noe. Jeg har innimellom måtte justere med hele ti minutter med annen ovn enn jeg har hjemme. Noen ovner er varmere enn andre. Rett og slett. 

Stek dem midt i ovnen. De skal være gyllenbrune.

Det er ingen krise om du bare halvsteker dem. Da kan de fryses og ferdigstekes når du skal ha dem. Dette er fint mulig. NO PROBLEM!












Dette elsker barna å få servert i helgene. Ja, det er ikke akkurat mye mat i loff men noen ganger er det lov å kose seg og det er jo snart 17. mai. Og da kan vi nyte en god frokost med eggerører og loff synes jeg :)

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Ukemeny til storfamilien!


Mamma og pappa kjørte akkurat inn på parkeringsplassen her med tidenes bobil og det var sååå godt å klemme de to igjen etter altfor mange måneder. 

De er så tøffe synes jeg som gasser rundt omkring i Norge med en bobil og bare koser seg. 

Nå skal de altså være her i 2 uker. Mamma mener det blir 2 uker. Jeg har bedt om 4, haha. Det mamma ikke vet er at jeg skal i gang med et nytt prosjekt som jeg sårt vil at hun skal være med på. Det er et prosjekt som omhandler litt baking og ettersom det bare er noe jeg antageligvis gjør en gang i mitt liv så synes jeg det er fint å kunne dele prosjektet med mamma. 

Hun er dessuten den som har inspirert meg mest i livet når det kommer til baking. 

Nå har mamma og jeg akkurat satt oss ned for å finne ut hva vi skal spise til middag denne uken. 

UKEMENY

Mandag: Fiskegrateng

Tirsdag: Linsesuppe med grissini

17. mai: Ut å spise

Torsdag: Kylling med søtpotetpure

Fredag: Enchiladas

Lørdag: Lasagne med salat

Søndag: Mammas lapskaus

Ettersom vi skal ut å spise denne uken og vi er mange flere enn normalt her i heimen så blir det nok noe dyrere enn bare 1000.- denne uken. 

Men det blir noen gode oppskrifter. Det lover jeg dere. Jeg har allerede planlagt noen gode desserter sammen med mamma og vi skal selvsagt bake litt sammen også. Det er så deilig å lage mat med mamma på kjøkkenet. Hun ordner og styrer på. Hun har jo selv hatt 3 barn og har alltid laget all mat fra bunnen. Hatten av altså hehe. Så hun rynker litt på nesen innimellom av meg. Men sånn er det. 

Ser at mange lurte på hvorfor jeg noen ganger bruker poser når jeg baker. Noen har spurt på snap og i kommentarfeltet rundt dette. Jepp, det gjør jeg. Jeg er ikke feilfri og det har jeg heller aldri sagt at jeg var. Om det er noe "feil" å bruke Toro-poser da? Jeg føler ikke det. Noen er glade i å dekorere og vil bruke mer tid på kremer og pynt enn selve bakingen. Det skal vi andre selvsagt respektere.

Man er ikke noe bedre mennesker om man baker alt fra bunn. Vør stolt av alt du lager du, selv om det en gang er en pose fra Toro. 

Så dere som lurer: JA, jeg tyr også til raske løsninger. 

Om du vil vite hvordan jeg "jukset" til 17. mai i fjor så bør du lese dette og dette innlegget. Personlig synes jeg det var genialt. 

Så må jeg bare si tusen takk til Hege for vakre peoner. De er de mest nydelige jeg vet om. Elsk. 

Håper dere har en fin søndag. Her på bloggen har det forresten kommet en egen kategori som heter brød. Der ligger nå alle oppskriftene på brød som har blitt laget. 

Håper dere får en nydelig uke og så er det bare å følge meg på de forskjellige kanalene om du vil vite hva som foregår. 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

PLANNEREN min er fra Poppydesign og med rabattkoden ANNEBRITH10 får du 10% rabatt på hele nettbutikken. 




 

Lene Alexandra og jeg



Å jobbe som blogger er veldig ensomt til tider. 

Jeg tror å jobbe for seg selv som alene ansatt uansett hva du gjør, kan være vanskelig. Alle grundere vet dette. Og det er derfor veldig kjærkomment når du får støtte og hjelp fra andre. 

Lene og jeg har kjent hverandre i mange år nå og fulgt hverandre tett på og sluppet litt på vennskapet i travle perioder. 

Det har ikke betydd at vi ikke er gode venner eller heier på hverandre, men livene går sin gang og man er opptatte på hver sin kant. Men det fine med gode venner er at de bare kjenner på seg når noe er galt. Sånn er det alltid med Lene. Når jeg er litt nedfor eller i "tenkeboksen" på større avgjøresler, akkurat som nå, så er hun der. 

Å være sammen med Lene er alltid veldig gøy. Lene og jeg er utrolig like på mange områder og har like tanker om mye. Hva skal jeg ikke utdype for det kan forbli mellom oss. Men det er også grunnen til at vi har det bra og avslappet når vi er på helgeturer eller ferier sammen. 

Men en ting er Lene flinkere til enn meg og det er å holde fokus. 

Vi snakket mye om det i går. 

Lene er nå utdannet coach og har bestemt seg for å coache meg litt fremover. Er det en ting jeg setter pris på ved Lene så er det at hun er veldig streng og meget tydelig. Det er aldri noe snikk snakk der. Slik er også jeg som person og jeg tror det er derfor vi fungerer så godt sammen når vi snakker jobb.

Lene er også en av de få menneskene rundt meg som jeg føler jeg kan fortelle alt til. Alle mine flauser, ting jeg sliter med, ting jeg har angst for og ting jeg er flau over at jeg har gjort. Hun dømmer aldri. Jeg husker så godt at jeg fortalte henne om en episode jeg virkelig skammet meg over. Det skjedde for mange mange år siden og jeg hadde gjort noe som var skikkelig dumt. 

Jeg har aldri fortalt om episoden til noen andre enn Lene og da jeg var ferdig forventet jeg at hun skulle si masse men hun sa bare: Ok, så går du videre. Det der var jo ikke så ille. 

Derfor er det også befriende å være sammen med Lene. 

Hun dømmer aldri noen.

Alltid positiv og glad energi og det var akkurat en samtale jeg trengte i går kveld. 

Så jeg la meg med en god del gjøremål på listen min. Det første er å lage en plan. Og den må jeg lage i dag. Så blir det litt bakings og så kommer mamma og pappa. 

Nå gleder jeg meg endelig litt til å få omstrukturert ting litt og satt meg noen nye mål. 

Les mer om Lene Alexandra eller om hennes webcoaching her.

Foto: Privat, tatt på en av våre ferieturer i Spania. 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Hverdagsbrød




Dette er brød du kan lage til neste uke. De er superdeilige og barna elsker dem!

Saftige, sunne og perfekt til en lang skoledag eller til frokost. 

HVERDAGSBRØD

  • 600 g hvetemel
  • 200 g havregryn ( finkornet)
  • 300 g grovt mel ( velg selv hvilket) jeg brukte sammalt hvete grovmalt
  • 2 ss sukker
  • 1 ts havsalt
  • 1 pk fersk gjær
  • 5-6 dl vann

Ha det tørre i en bolle. Smuldre gjæren oppi. 

Hell så vann til passe deig oppi. Jeg brukte 5 dl men mulig du ønsker noe "lettere" deig så da kan du ha i 6 dl. 

Forhev deigen i 30-40 minutter. 

Del deigen i 3 og ha dem i små brødformer ( Mine er fra Europris)

Etterhev til dobbelt størrelse og stek dem på 220 grader i 30 minutter. Følg med.

Når de er gyllenbrune er de ferdige. 

Dette er den enkleste brødoppskriften jeg bruker. Den er supergod og barn elsker den. Jeg lager som regel brød på søndager og midt i uka. Så holder dette til hele uken for oss. Altså 6 brød. 

Håper alle får en nydelig lørdag. 

Det kommer mer her på bloggen i dag!

Gode klemmer!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

17. mai horn



Altså, jeg klarte ikke dy meg haha. Dette er noe man kun lager til 17. mai altså. Og tja, tipper barna er mer glade i disse enn vi voksne. Men det er utrolig gøy å leke litt med farger nå når det er 17. mai og det har jeg gjort i dag med gangs. 

Du må altså farge deigen med pastafarge. 

Dette er søte horn og du må lage oppskriften først 1 gang. Den skal deles i 3 deler hvor den ene delen farges blå. 

Så dobler du deigen og lager den røde. 

Du farger denne røde deigen når du har smeltet smøret og har i melken. 

17. mai horn

  • 5 dl hvetemel
  • 25 g gjær
  • 100 g smør
  • 1 dl melk
  • 2 ss sukker
  • 2 klyper salt
  • blå pastafarge
  • rød pastafarge

Smelt smøret og ha i melken. 

Ha alt det tørre i bollen og hell i det våte. 

Elt deigen i 15 minutter. 

La den forheve i 30-45 minutter.

Dette er en nokså fet deig så du trenger ikke mel når du skal kjevle ut. 

Det er viktig å farge melk og smørblandingen rød, da det setter lettere farge på deigen slik. Den blå må du sannsynligvis bruke litt tid på å kna inn fargen på.

Den røde deigen deles i 2. Det lages 8 horn av hver. 

Kjevle ut en leiv i en sirkel med den røde deigen. Legg så hele den hvite deigen på benkeplaten og kjevle denne. Denne hvite skal deles opp i 16 deler. Den røde kun i 8 deler. 

Den blå deigen lager du strimler av. Se bilde. 

 









Rull ut hornene og plasser dem på en bakeplate. 

Etterhev dem i 30 minutter. De blir store. Ca 120 g hver.

Om du ønsker mindre så lager du flere emner. 

Pensle med kun eggenhviter og stek dem på 220 grader i 10-12 minutter. 



Slik ser de ut ferdige :P 





Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

 

17. mai muffins

Nå er det snart 17. mai og hva med å lage deilige sjokolademuffins med rød, hvit og blå glasur?

MUFFINS

150 g smør
3 store egg
5 dl sukker
1,5 dl kakao
7 dl hvetemel
3 ts bakepulver
2 ts vaniljsukker
4 dl lettrømme
1 dl melk

Smelt smør i en kjele og avkjøl.
Skill eggene og bland sukker, eggeplommer og halvparten av det smeltede smøret.
Rør ut kakaoen i resten av smøret og bland dette inn i røren.
Rør deretter inn rømme og vaniljesukker.
Sikt hvetemel og bakepulver og ha det tørre i deigen sammen med melken og bland dette til en klumpefri deig.
Pisk eggehvitene stive og vend dette i røren. Rør forsiktig!
Fyll til slutt muffinsformer ca 50 gram.
Stekes på 180 grader i 15 minutter.

VERDENS BESTE FROSTING

3,5 dl melk
3 ss mel
Kokes opp til en pudding og avkjøles.

500 g smør ( kjølig kuttet i terninger)
500 g melis


Det er viktig at smøret er iskaldt. Hvis du har smør som er romtemperert vil ikke frostingen binde seg på samme måten og du vil få et dårlig resultat med en frosting som nesten ser ut som en saus. Dette gjelder også om du ikke klarer å vente med å kjøle ned melkepuddingen. Den må være iskald.

Pisk melis, smør og pudding sammen i ca 15 minutter.

Farg frostingen i rød og blå.

Bruk tip 123 for rød
Bruk tip 62 for hvit
Bruk tip 61 for blå

I starten kan det se ut som om frostingen skiller seg og alt er ødelagt men bare miks dette godt sammen. Jeg bruker ballongvisp når jeg mikser dette sammen.

Saftige kanelsnurrer



Dette er en helt fantastisk oppskrift på kanelboller, boller eller hva du enn ønsker å bruke gjærbaksten til. Du kan rett og slett bruke dette som en basis til alt. 

Se: Alle mine oppskrifter på gjærbakst.

Det fine med denne oppskriften er at den er litt fast. Noen liker å jobbe med litt fastere deiger. Og så har du smøret i helt til sist og det gjør nok at bollene blir hakket saftigere. 

Jeg lover deg, denne blir bra! Så bare å teste ut. Jeg doblet oppskriften og fikk 24 store boller. Nedenfor er altså oppskriften slik jeg brukte den. Deler du den får du 12-16 boller. Veide mine til ca 90 gram. Papirformene er fra Clas Ohlsson, og mine nye muffinsbrett er fra Europris for dere som lurer. 

SAFTIGE KANELSNURRER

  • 900 g hvetemel
  • 100 g sukker 
  • 1 pk fersk gjær
  • 1 ts maldonsalt
  • 4 ts kardemomme
  • 5 dl melk 
  • 2 store egg
  • 150 g smør i terninger

Ha alt det tørre i en bolle. 

Ha melk og egg i en bolle og pisk dette sammen. 

Hell melkeblandingen i det tørre og elt dette godt. Det er nå du legger grunnlaget for deilige boller. Det skal eltes minst 15 minutter. 

Etter 10-12 minutter elter du til slutt smøret inn. 

Forhev deigen i 3+-40 minutter.

Rull ut en leiv og smør på smør, strø på sukker og kanel og rull det hele til en tykk pølse :P 

Kutt opp biter a 90 gram og fordel disse i formene. 

Etterhev i minst 20-30  minutter. 

Stek kanelbollene på 180 grader i 12-15 minutter. 

Server med melisglasur. Jeg testet ut sitroncrisp fra Rema 1000. Var kjempegodt!











Håper dere nyter mandagen! 

Her skal det bli litt forberedelser til 17. mai. Det kommer noen innlegg her denne uken om akkurat det. 

Gode klemmer!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

15.000 og en hvit løgn :P



Jippi, det er mandag igjen! Helgene er hos oss blitt utrolig deilige! Vi nyter dem nå alle like mye. Jeg tror faktisk det skjer noe når barna blir litt større. De blir mye mer selvstendige og du som voksen får mye mer fri selv. 

I går jobbet jeg jo halve dagen med kamera på slep. Mens barna gjorde sitt. 

Jeg har jo fortalt her på bloggen at jeg aldri lyver. Det er vanskelig å svelge for noen. Men det har seg slik at jeg er en fryktelig dårlig løyner, og jeg klarer ikke å holde meg alvorlig når jeg forteller noe som ikke er sant. Som sagt så blir en del av dere som leser meg sinte for at jeg sier sånt og fyrer på med ville kommentarer i kommentarfeltet. Men det må dere bare gjøre. De blir ikke publisert uansett. Og nei jeg leser dem ikke heller. Jeg har "ansatt" en som leser seg gjennom alt det stygge slik at jeg slipper det. Det er også grunnen for at jeg har vært så glad den siste tiden. Jeg får rett og slett ikke med meg hatet :P 

Men tilbake til små hvite løgner. For noen ganger kommer dem. Ikke veldig ofte men noen ganger må man som mamma få ting gjort og da kommer det en skrøne eller to. 

Barna har den siste tiden vært litt slappe med å rydde rommene sine. I helgen da jeg skulle legge meg så jeg en gedigen edderkopp under senga mi og helt ærlig så turte jeg ikke ta den. Så jeg måtte vekke Sven og høre om han kunne hjelpe meg. Han tok den og støvsuget den opp. Jeg satt støvsugeren ut, i tilfelle edderkoppen, som forøvrig var 4 cm i diameter, skulle komme ut igjen. Er de så smarte at de kan finne veien ut av slangen mon tro? 

Uansett, edderkopper ble et tema ved frokosten på søndag. Og Annika var nokså bekymret over at det kanskje kunne komme flere. 

Så jeg kom til å si: Edderkopper trives der det er støv. Jeg vet ikke hvordan det ser ut under sengene deres? Om det er mye støv der? 

Så tenkte jeg ikke mer på den kommentaren. Den var ikke sagt med noe mål eller mening. Bare en liten skrøne for å si det er sikkert VELDIG støvete på rommene deres. 

Rett etterpå begynte Annika, Sven og Espen og vaske. Og vi snakker ikke vanlig helgevask nei. Vi snakker skikkelig rundvask. Haha. Det luktet grønnsåpe lang vei og det ble skinnende rent. 

Var kommentaren min for drøy eller helliger målet middelet? 

Uansett, så ble det nokså rent overalt. Og det mens jeg jobbet. Mor og far kommer nemlig sørover til helgen og da må det være ryddig har vi funnet ut. Mor er nemlig altfor glad i å vaske og DET skal hun slippe når hun er på ferie her. 

MEN til det overskriften faktisk dreier seg om: 

SNAPCHAT!

Halleluja! Der inne på annebrith.no er vi hele 15.000 stykker nå. Jeg digger å få snaps fra dere og jeg må si at det er koselig å få se noen av deres høydepunkter også. Mange hadde konfirmasjon i helga og mange bakte. Tusen takk for at dere følger, engasjerer dere og snapper meg. 

Ettersom det har kommet så mange nye til så har jeg spurt om hva dere ønsker dere mer av og de aller fleste har bedt om flere videoer. Det kommer nok. 

Og så blir det jo selvsagt litt baking. Men min elskede kjøkkenmaskin er på vei til å dø slik at jeg må ha meg ny, så derfor har det blitt litt lite av det i det siste :P Men det kommer en oppskrift på deilige kanelsnurrer her om litt så ta turen innom litt senere. 

Gode klemmer!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

Livet MED "thigh gap"



Jeg poster flere bilder av meg selv på snapchat hver dag. Noen med treningsklær, noen i jeans. Jeg tenker ikke så mye på hvordan bena mine ser ut når jeg tar bilder.

Det er det tydelig at dere der ute gjør :O

Jeg fikk flere meldinger på snapchat i forrige uke hvor jeg fikk spørsmål om hvordan jeg hadde fått "thigh gap"?

Min første tanke var: Har jeg det?

Jeg vet i alle fall at Konatil ikke har det. Etter å ha lest innlegget: Livet uten thigh gap.  

Men tilbake til meldingene som tikket inn. Og det var nokså mange, derfor kommer det et helt eget innlegg på dette. For mange av dere lurer på hvordan jeg har klart å få dette "thigh gap" som mange higer etter. 

Først så måtte jeg google litt og sette meg inn i hva "thigh gap" egentlig betyr. 

Thigh gap: Dette er mellomrommet mellom lårene som oppstår når en kvinne står oppreist med knær inntil hverandre. 

Det er også etter å ha googlet en "farlig trend unge jenter higer etter". 

I dag skal jeg fortelle dere litt hvordan livet mitt med "thigh gap" virkelig er, og den jobben jeg har lagt ned for å kunne oppnå dette. For jeg har nå skjønt at jeg må dele hemmeligheten min med dere. Hvordan får jeg en så trent og velformet kropp?

Jeg har alltid vært tynn. Da jeg var ung var jeg faktisk dritt lei av å høre andre fortelle meg hvor tynn jeg faktisk var. Jeg var ifølge dem syk. Var jeg ikke syk enda så kom jeg i alle fall til å bli det og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg måtte overbevise mennesker i min nærhet at all mat jeg spiste ble innabords. Jeg måtte også ofte overbevise folk om at jeg virkelig spiste mat. For det kan jeg love dere at jeg gjør. Jeg er et matvrak. Jeg er den som spiser mye. Og ofte. 

Jeg var også alltid den minste. Tanker i hodet mitt som: Er jeg for tynn? Er jeg ikke bra nok? Hva er galt med meg? Alt dette svirret rundt i hodet til tider. På og av, av og på. 

Jeg begynte å studere, jobbe, reiste til fremmede land og opplevde andre kulturer. Uansett hvor jeg var fikk jeg høre at jeg var så tynn. 

Min aller første kjæreste fortalte meg at han synes jeg var fin, akkurat som jeg var. Og ettersom jeg var sammen med han i store deler av mitt unge, voksne liv så ble jeg også overbevist om at jeg faktisk var bar nok akkurat slik jeg var. 

Årene gikk. Så fikk jeg barn. 

Jeg fikk 4 stykker. Og jeg kan love dere at det er ikke mye "thigh gap" der nede etter å ha presset ut en unge på 4 kilo.

Jeg har presset ut 4. 

Og selv om jeg alltid var tynn så ble jeg i mine graviditeter "tjukk som et uvær" som en venninne kalte det. 4 ganger la jeg på meg nesten 30 kg og 4 ganger raste alle kiloene av. 

Tilbake til thigh gap. 

Hva er hemmeligheten?

Vet dere, og jeg baklager nå at jeg skuffer dere, men kroppen min er laget sånn at den bare legger på seg når jeg har en baby inni magen og når den babyen er ute av magen så raser kiloene av. Selvsagt med litt hjelp fra meg og mitt kosthold. Å få "thigh gap" er ikke noe jeg har jobbet for. Jeg ble født sånn. 

Akkurat som noen er født med en nydelig pæreformet kropp. Og noen med en epleformet kropp eller en aprikosformet rumpe. 

Du arver halvparten av genene fra moren din og halvparten fra faren din.  Du er en blanding av dem, rett og slett. Noen er heldige og får den beste kombinasjonen og noen er uheldige og får den verste. Sånn er livet.

Men nå må jeg skynde meg å si før noen arresterer meg: Gener er ikke alt. 

Du kan selvsagt bestemme noe selv. Med trening og riktig kosthold. 

Poenget mitt er: Jeg har vært tynn mesteparten av livet. Jeg har ikke spist eller trent noe for å få "thigh gap". Det har vært der hele tiden, med unntak fra 4 x 9 måneder. 

Jeg vil heller ikke ha kjeft fordi jeg har "thigh gap". Jeg kommer ikke til å slutte å fotografere meg selv fordi jeg er slank. Hvor i all verden er vi på vei om det ikke skal være plass for oss tynne i samfunnet også? Skal vi som er slanke ikke få lov til å vise oss frem i frykt for at vi skader andre? 

Det vi burde starte med å snakke om er hvor vi har fokuset vårt? For på bildene jeg legger ut har jeg aldri mitt største fokus på kropp, vekt, kalorier eller hvor mye jeg spiser. Jeg personlig, ser ikke de tingene der. Jeg ser en kul bukse, en fin topp, tenker noen tanker eller deler et budskap. Mine indre verdier prøver jeg å kommunisere mye mer enn mitt såkalte "thigh gap". Det er dere der ute som ser på kroppen min.

Tenk litt på det. 

Men jeg skal få lov til å være fornøyd med kroppen min, akkurat som alle andra skal få lov til å være fornøyd med sin kropp. Og er jeg ikke fornøyd og ønsker å gå ned 10 kg så er det jammen meg mitt valg det også. 

Jeg er født slank, jeg har tynt hår, altfor små ører, fingrene mine er litt krumme, hendene store, syltynne armer som absolutt henger og slenger, jeg har for mye hud på magen min, jeg er fri for strekkmerker med unntak av et lite søtt rett over navelen, jeg har flotte ben, jeg har en stor nese som jeg kan henge en skje på, jeg har altfor små vipper slik at jeg bruker extentions, jeg farger håret mitt, jeg har fikset på mine lepper og bryn og jeg har litt skjeve tenner som jeg også vil fikse litt på i fremtiden og jeg er velsignet med "thigh gap"

Det er sånn jeg ser ut. 

Betyr det noe? 

Nei!

Blir du et dårligere menneske av at jeg ser slik ut? 

Nei!

Det viktigste er ikke tynn eller tykk, liten eller stor. Det viktige er at jeg ser de i min nærhet. At jeg deler min kjærlighet til barna og at jeg er en god venninne, søster og datter. At jeg trives i min egen kropp og at du trives i din. Og om vi ikke trives med slik vi ser ut, og vil forandre på noe så skal vi bli respektert for de valgene vi selv gjør for vår egen kropp. Men hovedfokuset må og kan ikke være der, vi må slutte å kun se på kroppen. For den blir gammel og hengslete etter som årene går. Og det er normalen!

Ikke "thigh gap"



Dette er meg. 42 år. Utrolig velsignet med stram og myk hud på mesteparten av kroppen. Når jeg ser meg selv i speilet så er jeg noen dager fornøyd, mens jeg andre dager er usikker. Jeg tenker tanker som alle andre jenter: Er jeg bra nok? Er jeg for tynn? Det er helt normalt å være litt usikker på sin egen kropp. De som sier at de ikke tenker slik lyver. Vi har alle våre usikre øyeblikk, også jeg.

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

BIRTHDAY GIRL



I dag er det første år på mange, mange, mange år at jeg virkelig er glad på bursdagen min. 

Det har jammen tatt noen år. 

Å viske ut et nokså vondt minne fra denne dagen har tatt år. Men i dag da jeg våknet var jeg bare glad. SÅ glad. 

Det vonde er ikke glemt. Det har en plass der inne, men det dominerer ikke denne dagen mer. Og det føles så ufattelig godt. Jeg har ingen behov mer for å tenke tilbake til det som var. Det er jeg ferdig med. 

Fremover er det lyse tider. 

Jeg kjenner det på meg. Jeg snakket med Linda, en venninne i dag tidlig. Jeg fortalte henne at jeg har begynt å gjøre ting som gir meg energi. Alt annet lukes bort. Jeg har blitt så bevisst på valgene mine for meg og for barna og det føles utrolig riktig.

Det blir en del forandringer her på bloggen også. Så når det plutselig en dag kommer en del ekstra reklame her så ikke fortvil. Det rulles i disse dager ut et helt nytt design på blogg.no og jeg som er en av toppbloggerne i Nettavisen og side2 får automatisk også dette. Så hold ut når det skjer, for forandring vil det bli. 

Det skjer også en god del ting på privaten for tiden. Jeg kommer nok til å dele noe av det med dere etterhvert men ikke riktig enda. 

I dag blir jeg altså et år eldre og når jeg tenker på at det på denne dagen i fjor var akkurat like flott vær som i dag, så betyr det at solen faktisk virkelig skinner for meg på min bursdag. 

Barna har vært i ekstase hele dagen. Det startet med frokost på sengen og pakker. 

Jeg har fått servert middag og det har blitt bakt til meg.

Jeg har notert meg ned noen nye ting jeg vil ha på "my bucket list" En av de nye tingene er å lære meg å lage gode sauser. Mulig noen av dere blir litt overrasket av det, for mange tror sikkert at jeg er vanvittig flink på å lage mat ettersom jeg bruker mye tid på kjøkkenet. Men det er jeg altså ikke. Jeg er utrolig dårlig på å lage mat. Nå har det seg slik at jeg har møtt en person som mener han er like god på å lage sauser som jeg er på franske makroner. 

Og selv om jeg først fikk inntrykk av at hele han var en selvsikker skrytepave, så har jeg langsomt blitt åpen for å melde meg på et kurs hos han. :O

Men mer om det senere, om det faktisk blir noe av det. Jeg har i alle fall satt det opp på listen og jeg håper jeg får lært meg mer om sauser fremover. 

Da gjenstår det bare å si: God natt herfra. Håper dere har hatt en nydelig dag. Det har jeg. 

Gode klemmer ♡

Foto: Anette Eilertsen

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 



 

Sven vil ikke bli lege!

Reklame



Å nei, den perfekte verden min raser sammen!

Sven har siden han var 4 år sagt at han vil bli lege. De siste årene har det vær hjernekirurg som sto høyes på lista over drømmejobber. Det har ikke vært noen hemmelighet. 

Jeg husker jeg ble rørt da jeg så hva han hadde skrevet på tavla i 6. klasse. Det sto: Jeg vil bli lege!

Herregud en lege i familien. Hvem drømmer vel ikke om det? Livet var perfekt. 

Helt til han en dag forrige uke kom hjem og sa at han ikke ville bli lege. 

Jeg fikk pusteproblemer faktisk. Min "perfekte" sønn, med alle de flotte karakterene. Hva skal han bruke hjernen sin til nå mon tro. Jeg husker nemlig veldig godt da han en dag for mange år siden sa at han ville bli gravemaskinfører. Han hadde vært hos naboen og lekt og der i huset jobbet faren akkurat som dette. Jeg klarte på en time å overbevise han om at om han ble lege så kunne han kjøpe seg en gravemaskin og ha som leketøy i hagen. 

Da var han 5-6 år. 

Nå er han 14 og vil ikke bli lege mer. 

Drømmen brast. 

Nå nytter det ikke å fortelle han "skrøner" eller prøve å overbevise han mer. Han har sine egne meninger. Og de skal ha selvsagt også få ha. 

Så jeg spurte han da: Hva vil du bli da?

Gjett hva han svarte?

Han tok på seg brillene og sa:

Jeg tror jeg vil bli forsker!

Noen må finne en kur for kreft, kanskje det blir meg? 

Å herregud jeg visste at jeg hadde ambisiøse barn men dette tok kaka.

OMG x 10 liksom!

Jeg måtte faktisk sette meg ned. Jeg så for meg Nobelprisen og alle utmerkelsene han kom til å få. Det vil også bety at jeg aldri mer trenger å jobbe. Og helsa mi er sikret frem til jeg dør. Er det ikke fantastisk?

Men så til virkeligheten, og jeg håper virkelig alle skjønte at den første delen av dette innlegget var litt, la oss kalle det ironisk :P 

Første steget til å bli forsker er å delta på Forskerfabrikkens sommerskole. Selv om Sven er et år eldre enn "målgruppen" så kommer han høyst sannsynlig til å delta, sammen med Espen. Som plutselig også synes det var dritstilig å forske. 

I sommer skal Forskerfabrikkens sommerskole handle om mye spennende. Det skal lages vulkaner og forskes på meteoritter. Spørsmål som: Hva får et fly til å fly, blir besvart. 

Sjekk hvor sommerskolen blir arrangert HER

Her i huset digger vi alt fra Forskerfabrikken og guttene har laget både slim og vulkaner på kjøkkenet den siste uken. 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no






Espen, en forsker?














Forskerfabrikken ble grunnlagt i 2002 av biokjemiker Hanne S. Finstad. Målet er å motivere barn og unge til å satse på real- og teknologifag. 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

Er det sant, Anne Brith?



Vi må snakke litt sammen.

Du og jeg ja. 

Jeg trenger å fortelle deg noe.

Dette er til deg som leser denne bloggen daglig. Du som klikker deg inn en dag i uka, og jepp også du som bare stikker innom her inninellom. Kanskje sånn 1 gang hver 4 uke?

Kanskje du stikker innom fordi du er nysgjerrig på hvordan man får til perfekte makroner? Kanskje du husker at det var lagt ut en sykt god oppskrit her på Twixkake som du vil ha på kakebordet til 17. mai? Eller kanskje lurer du litt på hvordan det går med meg? Eller kanskje vil du rett og slett bare oppdatere deg på siste sladder i kommentarfeltet slik at du kan sladre litt videre?

Uansett grunn.

I dag vil jeg snakke litt om sannheter og om meg. 

For mange tror ikke på det jeg skriver.

Det kan umulig være sant? Hun gjør alt for klikk! 

Vet dere hva? Hvis klikk og penger hadde vært det viktigste i livet mitt så hadde jeg ikke stoppet å blogge i nesten 1 uke, slik jeg har gjort den siste uken. 

Tenk litt på det. Stopper man å blogge så raser man ned på blogglisten og det tar fort en uke å komme seg opp igjen. Men den blogglisten kan du dytte langt opp en viss plass når det kommer til det som virkelig betyr noe: Barna mine!

Jeg får høre: Hun er ikke ekte. Hun gjør alt for penger.

Når jeg får sånne kommentarer slengt mot meg så tenker jeg på alle de timene jeg sitter og snakker med dere som følger meg på snap. Jeg har fulgt noen av dere i flere år. Ta Victoria, hun som gikk gravid, fikk en nydelig gutt for så å finne ut at forholdet ikke var som det hun hadde håpet på. Hjertesorg til tusen. Månedene går, også år går forbi. Jeg gleder meg i dag over hvordan hun har det. Sterk og uavhengig. Jeg har fulgt med på alt. Graviditet, baby, våkenetter, første tann, første skritt, brudd, tårer og nytt håp. Og vet dere. Inni hjertet mitt har Victoria en plass. 

Akkurat som Linda, med de nydelige barna. Med den voldelige eksen, men med en ny mann som bare oser av kjærlighet. Jeg har også snakket med henne i timesvis. Om usikkerheten vår angående barna, om baking, om tanker og følelser og fjas. 

Hvis jeg kun var ute etter penger så hadde jeg ikke hatt et åpent kommentarfelt eller en åpen snap. Da hadde jeg kun gjort jobben min og så logget av. 

Men det gjør jeg ikke. For om kvelden når jeg har lagt meg så kan jeg åpne en snap og lese at en liten jente trenger hjelp. Jeg kan da gi ut mitt mobilnummer til denne fortvilede 13-åringen som sitter og er hjemme alene, mens foreldrene er ute og drikker. Denne tenåringen stoler på meg og selv om jeg skal sove så setter jeg meg ned og snekker med henne i 1 time. Trøtt som f. 

Men jeg er der. 

Fordi jeg bryr meg. 

Det beste hadde vært om jeg la meg slik at jeg kunne våkne tidlig og produsere innlegg som ga klikk og penger, sant? 

Jeg får også høre at halvparten av det jeg skriver er løgn.

Nei, det er ikke det. 

Siste gang jeg løy var for min mamma i russetiden. Det skjer ikke mer. Jeg er tøff nok til å fortelle sannheten. Og jeg lyver aldri. Det har ingen vits for sannheten kommer alltid frem uansett. Men jeg skjønner at det er vanskelig å tro for noen av dere.

Så før du nesten gang bestemmer deg for å fortelle andre at jeg kun er ute etter penger og klikk, så husk at jeg faktisk også er et menneske. Jeg bryr meg. Selv om det er vanskelig å tro, for dette er jo jobben min, sant? Og jeg tenker kun på penger og klikk, sant? 

At jeg fortalte at vi som familie står i en krise, betyr ikke at jeg bruker barna mine for å tjene penger. Jeg har alltid delt med dere der ute hva som skjer. Noen ganger mer enn andre. Men denne gangen valgte jeg å anonymisere hvem det var. Rett og slett fordi jeg ikke vil ha et førstesideoppslag med saken i VG eller på Nettavisen. Er jeg en kynisk forretningskvinne fordi jeg forteller at vi går gjennom en krise her hjemme?

Jeg tror de aller fleste skjønner hva svaret på det spørsmålet er.  

Gode venner av oss fikk barnet sitt lagt inn på sykehuset for en tid tilbake. Alt stoppet opp i det hjemmet. Foreldrene la jobb og alt annet til side og var på sykehuset døgnet rundt. Det er sånn foreldre gjør det når noe skjer med barna. Vi legger bort alt annet uviktig og er tilstede for de små. I mitt tilfelle er ting litt annerledes. Er jeg ikke pålogget i løpet av 24 timer så vil folk lure. Hva har skjedd? Jeg fikk flere hundre spørsmål på lørdag om hva som hadde skjedd, derfor sa jeg det. 

Rett og slett fordi jeg vet at mange som følger meg faktisk bryr seg om meg og mine barn. Utrolig å tro på for noen, at man faktisk kan være glad i noen man bare har snakket med på nett. Men du som ikke tror på det burde prøve det en dag. Knytte kontakt med en fremmed og prøve å bry deg! Hvem vet, kanskje du vil like det? 

Så til dere, fine, vakre, herlige mennesker der ute, som har sendt snaps, meldinger, oppmuntrende ord, kjærlige hilsener og fjas. Dere fortjener en stor takk. FOr uten dere vet jeg ikke hva jeg skulle gjort til tider. 

Det ser nå ut som om ting løser seg. Vi fikk hjelpen vi ba om og nå går livet videre. 

Jeg tror alle som har barn skjønner at når barna har det vondt så har vi det som foreldre også vondt. For vi kjenner oss igjen, vi har vært der. Og vi vet at vi ikke kan fikse det vonde. Det eneste vi kan gjøre er å være tilstede med trøstende ord, oppmuntring, en shoppingtur eller en joggetur, bake boller sammen eller bla gjennom babyboken og mimre om alt som var, eller bare rett og slett lytte til alt. 

Og det har jeg gjort. 

Jeg har den siste uken prøvd å være den beste mammaen jeg kan være. 

Og nå, ja nå har vi det faktisk veldig fint!

God klem til dere alle!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Foto: Anette Eilertsen

hits