juni 2015

Jeg har ikke tid!

Vi raser avgårde.

Klokken ringer hver morgen tidligere enn tidligst. For å få unna alt i tide planlegges ting ofte kvelden før. Matbokser plasseres i kjøleskapet. De er fylte med grovt brød, frukt og grønnsaker. Når klokkene ringer er det kaos. Alle tenker på seg selv og sine behov. Klær, frokost, telefoner, avtaler, treninger og eventuelle møter avtales kjapt ved frokostbordet.

Noen dager er det så travelt at vi glemmer å si hadet eller gi kos.

Selv haster jeg avgårde til Oslo. Litt for sent til et møte, må småløpe fra Aker Brygge til Tjuvholmen. Rakk det såvidt. Etterpå en kjapp kaffe for å si hei til en god venninne.

Tid?

Har ikke mer tid i dag. Godt å se deg. God sommer!

Klem.

Nytt møte. Tankene er hos datteren som sikkert i dette øyeblikket har pakket svømmebagen for å dra alene til utebassenget. En stor dag for henne. Håper storebroren passer litt på....

Hjemme. Fotballkamp. Oops glemt igjen. Pølser til middag da.

Kamp.

Heia Espen!

Når alle har lagt seg på kvelden stuper jeg selv i seng og husker ofte ikke engang hva jeg gjorde.

Dette er meg. Dette er mitt liv.

Jeg er på et ekspresstog som bringer meg i rekordfart fra stasjon til stasjon.

Det går til tider så fort at jeg glemmer å kjøpe tannkrem i butikken når det er kun det jeg skal kjøpe. Jeg kommer hjem med smør, brød, 2 pakker melk og flere unyttige ting. Det står allerede 2 pakker melk i kjøleskapet.

Men tannkrem husket jeg ikke.

Jeg har mistet kontakten med noen gamle gode venner. Innimellom mister jeg hodet mitt og litt for ofte opplever jeg ren og skjær skyldfølelse.

#ferie

#maldivene

Telefonen ligger i safen. Min nye Daniel Wellington klokke ligger pent på badet.

Ingen alarm som ringer eller klokke som forteller når og hvor jeg skal være.

Jeg er flere tusen kilometer hjemmefra.

Nyter hvert eneste øyeblikk. Inntrykkene fester seg på netthinnen. Fargene er fantastiske. Vannet, sanden, menneskene og lukten.

Har du noen gang lukket øynene og tenkt på hvor godt hjemme lukter? Nystekte vafler, nyklippet gress, nydusjet barnehud eller en bukett pionroser fra kjæresten?

Vi glemmer å nyte.

Ekspresstoget som haster oss videre til neste høydepunkt gjør at du ikke har mulighet til å stoppe opp.

#solkrem

#krabber

#strand

Det tar 8 sekunder fra en bølge er på sitt høyeste til den forsvinner i ett med sanden her på Kuredu Island. Palmen ved siden av resepsjonen har 13 nydelige grønne blader. Fra restauranten til resepsjonen er det eventyraktige lamper som henger i trærne. Stopper du opp og ser nøye vil du se at lyset fra lampene gjør at bladene på trærne får en gullfarget glød.

Ville du stoppet opp?

Raser toget ditt like fort som mitt?

Førstemann frem!

Men frem til hva?

#solstråler

#kokosnøtter

Solen går nesten ned nå. Pulsen er lav og skuldrene senket.

Jeg ser ut mot solstrålene som presser seg forbi den enorme skyen.

Ekspresstoget mitt har stanset.

Jeg vurderer sterkt å booke meg om på et annet tog videre i livet.

Takk for at du leste!

Chillax!

Nytt ord vi har lært her på Maldivene: Chill & Relax -> Chillax!

Flere innlegg i kategorien: Tanker & Følelser

Morgenkåpen er fra Kappahl

#elsk

Vinn tur til Barcelona #shaibox

Åååå dere nå er jeg så reiseklar som det går an å bli.

Tenk at det ble tur på oss til Maldivene!

Det er en drøm som går i oppfyllelse denne turen. Å være sammen bare jeg og kjæresten i hele 3 uker har virket så uvirkelig fjernt og nå er det like før vi sjekker inn på OSL. Bare flyturen er noe vi begge gleder oss til.

I går overleverte jeg barna og fikk etterpå litt tid for meg selv til å "freshe meg opp". Alenetid på badet er ikke hverdagskost så jeg satt på musikk og tok meg god tid!

#loveit

Sommerkampanje Shaibox

Jeg har alltid vært en jente som har foretrukket å bruke høvel fremfor andre produkter. Gjør det alltid i dusjen. Raskt og enkelt. Synes alt annet er veldig pes og en høvel i dusjen gjør at jeg kjapt føler meg fresh!

Det jeg derimot aldri har visst var at det var mulig å abonnere på barberhøvler og få dem rett hjem i postkassen :)

#herlig

#sparetid

#småbarnsmor

4 ganger i året får du altså blader sendt hjem og dette rekker helt til neste runde slik at du aldri trenger å stå uten skarp høvel. Sendingene er delt inn i sesonger og du får en herlig goodiebag hver sesong. I sommerboxen er det 3 unike bikinihøvler for de private delene, en herlig ROSA toalettmappe, skånsomme sminkefjerner-servietter og en wash&shave gel!

Shaibox har sommerkampanje, så nå kan du få alt dette for kr. 99.-  Det er ikke bindingstid på dette og du kan bestille det her.

Det jeg har slitt med etter fødslene mine er at jeg innimellom har kjertler under armene som er litt hovne. Kjertlene som hovner opp gjør at underlaget ikke er like jevnt som feks på leggene. Bladene på denne høvelen følger kurvene i huden og jeg kan føle meg trygg på at jeg ikke kutter meg slik man fort kan gjøre med blader som ikke følger kurvene.

Ved siden av dette er det en kant rundt bladet som faktisk inneholder aloe vera. Huden min ble deilig myk etter dusjen :P

Jeg fikk også tatt bikinilinjen og er nå klar for Maldivene :)

#reiseklar

#kjærestetur

Vinn tur til Barcelona!

Kjøper du sommerens Shaibox nå er du med i trekningen av en herlig tur til Barcelona sammen med en person. Ta med en venninne eller kjæreste til denne herlige byen som forøvrig er en av mine Europeiske favoritter. Ikke bare er turen betalt men dere får også 1000 euro å shoppe for :)

Bestill Shaibox her!

Gode klemmer!

 

 

 

 

Snapchat #bakerekord

For en uke det hr vært på snapchat dere.

Jeg synes det er så morsomt å se hvor kreative dere er. Spør meg gjerne om råd på video det er bare hyggelig. Noen ganger har jeg ikke tid til å svare kjapt men det tåler dere hehe.

Jeg synes det er ekstra stas å vite at denne uken så klarte jeg å få med meg de aller fleste over fra den gamle snapchatten til den nye som heter annebrith.no

Jeg har plukket ut noen favoritter blandt over 200 kakebilder. De ligger under her og av de igjen har jeg funnet frem 9 bilder jeg likte veldig godt.

#flinkiser

Jeg likte også det grønne kakebordet.

Send meg snaps av det du lager neste uke da!

Her er alle bildene:

 

Og så glemte jeg:

du som bakte frostkaken forrige uke. Kan de sende meg adressen din? Du får en gave i posten når jeg er hjemme fra ferie :)

Vi snappes fra OSL folkens....nå er det snaaart innsjekk!

#happy

Breaking News!

Sponset innhold

For en fin gjeng dere er! Det har vært helt fantastisk å få så mye støtte og varme ord fra dere de siste 2-3 dagene.

90% av meldinger, snaps og kommenterer har vært god bedringsønsker til Kim.

Det varmer!

Kim begynte å bli bedre allerede på fredag men det var i går han ble skrevet ut. Jeg skjønte det også på måten han snakket på for dagen før klarte han ikke snakke skikkelig og alt gjorde bare vondt. Men utpå dagen i går fikk han i seg mat, drikke og begynte å diskutere med meg igjen på telefon om ting haha. På tide å komme seg ut av sengen.

Han ble lagt inn med kraftige magesmerter og har nå fått en antibiotika-kur og overlegen har godkjent at han reiser på ferie.

Det gleder vi oss veldig til JIPPI!

Dog har denne opplevelsen satt et skikkelig støkk i oss på hvor skjørt livet egentlig kan være. Og hvor viktig det er å ha sine nære rundt seg. Jeg er så glad for at min søster Siv Elin har vært hos meg og hjulpet meg de siste dagene for tankene har vært helt fraværende.

#livet

Jeg blogger nå fra hotellet på Gardermoen. Dere skulle sett meg i går folkens. Selv om ikke Kim kom seg ned hit så bestemte jeg meg for å overnatte på hotellet selv.

Jeg sjekket inn og fikk sikkert et av de største rommene de hadde. 2 soverom. Altså 4 senger! 2 TV og et stort, flott bad!

Jeg var så happy at jeg fant ut jeg skulle teste ut svømmeføttene mine og legge meg i hver seg for å finne ut hvilken jeg skulle sove i. Litt sånn diva-nykker.

Så jeg la meg ned i hver seng.

Så begynte jeg å tenke på at det var forferdelig dårlig gjort av meg for nå hadde jeg jo rufset dem til. Nå tenker sikkert de som skal rydde etter meg at jeg er en sånn bortskjemt blogger som trenger 4 senger for å bli fornøyd haha....

Rommet har et fly tegnet på vinduet og det er jo dritkult for barn. Jeg tror faktisk dette store rommet er ment for en barnefamilie.

Jeg sovnet som en prinsesse rett før tolv og våknet litt før 7.00 Deilig.

Nå er det frokost og snapping til jeg skal møte min kjære klokken 12.00

Jeg tar ikke ferie fra bloggen. Dere skal få noen oppdateringer underveis. Jeg gleder meg vilt!

Overnattingen på Choice Comfort Hotell RUNWAY er sponset

Meg før jeg fikk dårlig samvittighet....

Vårt fly til Maldivene :P

Følg meg på snap folkens: annebrith.no

Klemmer.....

 

Stortinget! #høyre #snapchat

Jeg ble invitert til Stortinget for å snakke med SoMe-teamet til Høyre i dag.

Spent og nervøs entret jeg gjennom den høye brune døren.

Inne sto en smilende Iris og ventet på meg og praten gikk raskt over på vår felles lidenskap: Sosiale medier.

Vi snakket masse om muligheter på Snapchat og hvordan man bør flytte følgerne sine fra den ene plattformen til den andre. Dette er jo ikke noe hokus pokus men jeg har noen tanker akkurat rundt det å engasjere følgere enten det er på facebook, Instagram eller Snapchat.

Jentene i SoMe-teamet: Ine, Sandra og Iris var utrolig engasjerte og vi ble faktisk ikke ferdigsnakket.

Sosiale medier henger sammen i hverandre og jeg har lært den siste tiden at om du skal ha suksess så må du gjøre forskjellige ting på de forskjellige kanalene. Jeg fikk også se statistikker på deres facebook og rekkevidden på innlegg som engasjerer.

Som blogger jobber jeg veldig målrettet med akkurat dette og det var utrolig gøy å dele tanker og nye ideer.

Ta feks bildet ovenfor.

Høyre skriver:

Det er vanskelig å fungere godt på skolen hvis man har det vanskelig. Derfor har vi satt av mer penger til skolehelsetjenesten.

Det er lagt ved et bilde av Erna. Et flott innlegg absolutt. MEN jeg tror det hadde engasjert mer om man hadde lagt til en historie:

"Anne gruer seg til å gå på skolen. Hun har ting hun vil snakke med en voksen om men på skolen er det ingen fast helsesøster! " Det vil høyre gjøre noe med og har satt av penger til skolehelsetjenesten!

Jeg er helt sikker på at den nederste linjen ville engasjert mer på en facebookpost enn den øverste. Man vekker følelsene i et menneske som med en gang reagerer :)

Ved siden av dette tipset jeg dem om å kommunisere med følgerne, prøve å svare de fleste og være ekte.

Men som sagt det ble ikke tid til alt så vi må avtale et nytt møte over sommeren!

Det er supergøy!

Etter lunsjen gikk vi ut i Vandrehallen og der møtte jeg Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han spurte meg hva bloggen het og syntes ikke jeg hadde vært særlig orginal med navnet: annebrith.no :P Kort men fin samtale.

Så møtte vi Erna!

#starstrucked

Det var altså så STAS!

Det første som slo meg var hvor ung den dama ser ut! Og så synes jeg hun er så vakker!

Nydelige øyne som gjorde at jeg følte meg konfortabel med en gang.

Hei, du er på besøk her hos oss? sier hun hyggelig.

Ja, jeg har blitt invitert fo rå snakke om snapchat, svarte jeg litt nervøs.

Snapchat ja! Fortsatte hun. Hva er dine tips da?

Hun lyttet og jeg fikk sagt litt. Jeg sa at jeg blogget. Du møter Statsministeren og hva karrer du ut: jeg blogger!

#dååån

HAHA.....Hun gikk fra et intervju i TV2 som helt sikkert var mye viktigere enn snapchat haha men hun var utrolig interessert.

 

Livet til en blogger :P

En helt vanlig fredag liksom hehe.....

Følg gjerne Høyre på Snapchat: hoyre eller på Instagram  Min snap er: annebrith.no

Ønsker dere en herlig kveld :)

Fotocredit: Iris A. Tveten, Høyre

Troll i ord?

I går skrev jeg: Det blir ikke ferie i år, jenta mi.

Takk for alle flotte tilbakemeldinger på inlegget.....

Kan dere tro at innlegget er likt over 1000 ganger?

Det varmer!

Har du ikke lest det så ligger det her: Det blir ikke ferie i år, jenta mi! 

I dag skulle det være et herlig "pakke klart til Maldivene" - ferie innlegg her.

I stedet er tankene mine hos min kjære Kim som ligger på sykehuset i Trondheim.

Skulle det gå troll i ord?

Kanskje blir det ikke noe ferie på oss til Maldivene i år?

Det viktigste nå er at han blir frisk.

Han ble hasteinnlagt på sykehuset sent i går kveld....

Natten ble kort.

Jeg tenker mye.

Tanker jeg ikke må tenke sniker seg inn når hodet faller på puta. Jeg kjenner at tårene presser på. Vi er for langt unna hverandre akkurat nå.

Kjære Gud jeg har det godt...

Hendene foldes....

Hvor rart er ikke det? I krisesituasjoner så folder man hendene.

Nå starter en lang dag med prøver og undersøkelser for min kjære og jeg skal inn til Oslo.

Solen skinner ute og jeg føler at gode ting skal skje i dag!

Takk for alle fine snaps dere sender.... det varmer!

Snap: annebrith.no

PS Jeg har Instagram takeover på Unitedbloggers sin Instagramkonto i dag og der kan du se hvordan jeg vekket barna i dag haha...

Det blir ikke ferie i år jenta mi!

 

Det regner ute.

På en ukjent adresse i Norge står en forslått kvinne med 3 barn. Hun prøver å skjule tårene sine for barna. Ytterdøren låses opp og en fremmed kvinne åpner den. hun åpner også armene sine. Gode varme klemmearmer.

Barna er forvirret. Bager og tøy blir plassert inn på et soverom.

Det er sent. Minstemann gråter fordi han er så sliten. Det er langt over leggetid for han stakkars.

Inne på rommet er det bare 3 senger. De minste to blir plassert i samme seng.

Skal vi ikke reise på ferie i år mamma?

Nei det blir ikke ferie i år jenta mi.

Hysj nå barna mine. Sove godt nå....Vi er trygge nå.

Jenta gråter seg i søvn...

Alle sover.

Det er en fremmed lukt i rommet. Såret i ansiktet begynner å verke. Armen gjør enda vondt. Men her inne er hun trygg. Hun kan legge seg rolig ned og sove. sammen med de små. Ingen som kjefter. Ingen som truer eller ingen som slår. Døren til rommet står på gløtt. Det føles trygt slik.

Tankene er kaotiske. De veksler fra fortvilelse, sinne og skuffelse til makteløshet.

Hva nå?

Det finnes ikke noen svar. Ikke i kveld.

Nå er eneste fokus å holde seg her og ha det trygt.

Ved siden av ligger voldsalarmen.

#krisesenter

Stå stille ved det ordet!

Tenk på hvor fokuset til flere hundre mødre i Norge i dag er!

De pakker ingen kofferter for å resie til Maldivene. Barna har ikke mulighet til å dra til dyreparken i Kristiansand. De er glade fordi det står mennesker og tar imot dem når de er på sitt aller verste sted i livet.

Det eneste de tenker på er trygghet og mat. Få seg nok søvn slik at de kan komme seg gjennom dagen og være en god mamma.

Tøffe, sterke, flotte mødre.

Men jeg vet at hver kveld når de legger seg så bekymrer de seg for at de ikke kan være som alle andre. De ønsker veldig sårt å få reise på ferie de også. Barna fortjener det!

Jeg skulle ønske det var en knapp her som ga en krone per like til Krisesenterene i Norge. Og at de pengene kunne blitt øremerket en ferie for noen som trenger det.

Del og lik

En dag kan det være du som står på den trappa og trenger hjelp!

Takk for at du leste!

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Mine gale påfunn snapper jeg på annebrith.no

 

Hvorfor bruker du BH, mamma?

Jeg stresset litt rundt på badet i går for å få klær hengt opp og Espen på 8 år kom og satt seg for en prat.

Vi snakket litt om ferien og hva han burde pakke med opp til Mosjøen.

Plutselig ser han på meg alvorlig og sier:

Hvorfor bruker du BH, mamma?

Måten han så på meg på gjorde at jeg skjønte dette var et spørsmål som trengte et godt og gjennomtenkt svar. Men jeg hadde ikke tid til dette så jeg sa det som slo meg først: Vi bruker BH for å holde puppene på plass!

Han ble større i øynene og sa: På plass?

Jeg fortsatte: Når mødre får barn, hvem tror du drikker og suger på puppene? Jo det er babyene det!

Han nikket og skjønte det.

Ja, og for hvert barn du får jo lengre blir puppen. Helt til den ser ut som en tømt kaviartube. Den ruller vi også opp når den er tom sant? Slik ruller vi mødre også inn puppene i våre BH-er.

Skjønner?

For å si det slik: Det var for mye for gutten. Jeg skjønte det på reaksjonen og jeg lurer på om jeg har ødelagt hans syn på pupper i all mulig fremtid haha.

Det kom ikke fler spørsmål i alle fall.

Note to selv: Noen ganger kan man pynte litt på sannheten :P

Takk for at du leste!

Jeg haster nå inn til Oslo. Blir ikke blogging før senere i kveld.

Stortinget neste!

Jeg har blitt invitert til Stortinget dere!

Stortinget faktisk!

Nei jeg vurerer ikke å kaste meg inn i politikken :P

Men i dag tikket det inn en hyggelig invitasjon på Snapchatten min :)

Hei Anne Brith. Det er veldig gøy å følge deg på snapchat. Vi SoMe-teamet til Høyre lurte på om du en dag du er i Oslo ville komme innom og gi oss noen snapchat-råd?

#dødskult

#stolt

Det er helt sikkert på grunn av mine mange grimaser på snapchat den siste tiden :P Og at jeg tøyser så mye med dere.

Jeg sa såklart JA og skal allerede møte dem på fredag.

Tror dere jeg gleder meg eller?

Jeg synes det er vanvittig gøy å bli invitert. Har faktisk aldri vært på Stortinget jeg. Det er egentlig en skandale i seg selv men jeg har jo bodd 1/3 av mitt liv i utlandet og større deler av mitt liv i Norge i nord så tilgangen på visitter til Stortinget har liksom ikke vært dagligvare hehe.

Men nå skal jeg altså og jeg gleder meg kjempemye!

Hva tror du?

Hvorfor ble jeg invitert til Stortinget?

Grimasene? Eller opp/ned bildet mitt?

Takk til alle som følger meg og sender meg snaps. Snart har alle følgere kommet over fra den gamle til den nye.

Husk at om du vil følge meg på snap så må du legge meg til på annebrith.no 

PS Les om siste ukas snapping i dette innlegget. Der ligger også bildene fra mine gærne påfunn :P

 

 

 

Eksen på overnatting?

Ekser er, spesielt når man har barn, noe man bare MÅ forholde seg til.

Man har en gang i livet vært i en situasjon hvor man har levd et lykkelig liv og fått barn. Ansvaret for disse barna har man sammen.

For oss er det litt annerledes mht den daglige omsorgen for pappaen til mine barn bor i Nord Norge. Det betyr at han ikke deltar på samme måte i hverdagen som mulig andre fedre gjør.

Forholdet vårt har nå vært over i mange år og vi har begge kommet oss videre i livet.

Vi har da disse herlige 3 barna sammen. Og jeg vet med sikkerhet at det ikke er noen i hele denne verden som er så glad i mine barn som det han er. Han var der når alle ble født, han har hatt våkenettene og småbarnstiden. Kjærligheten for de 3 er like spesiell som min egen kjærlighet til barna.

Men bruddet var et faktum for mange år siden og vi gikk hver vår vei.

De var en vanskelig periode for alle. Det gikk flere år før vi klarte å kommunisere godt sammen.

Jeg tror de aller fleste klarer å skjønne hvor sårt et brudd kan være.

Men vi kom oss videre og kontakten i dag er sporadisk men god. Når det er større avgjørelser eller ferier som nå snart så må vi samarbeide.

Så i vår da vi snakket om ferien så fant jeg ut at jeg like gjerne kunne invitere han til å bruke leiligheten de 3-4 dagene han var i Oslo. Jeg skulle jo på ferie med Kim og betale for hotell i Oslo var bare unødvendig.

Helt til Annika forrige uke spurte: Hvor skal pappa sove?

Når det kommer til barna og vhordam man snakker om andre mennesker så har jeg lært en ting. Bare vær helt rolig, normal og si ting som man føler det. Så i stedet for å si at det kanskje var litt rart om han sov i min seng så spurte jeg hvor de mente han burde sove?

Annika mente bestemt at han skulle få sove i min seng og at vi bare måtte bytte til rene sengklær.

Ettersom pappa er litt mer ryddig enn det mamma er så kommer hele denne uken til å gå til rydding og vasking slik at pappa skal føle seg hjemme og ha det bra. Nytt sengetøy er vasket og ligger klart og barna gleder seg vilt.

Jeg tror oppriktig på at om vi mødre hadde klart å sette våre egne følelser til side innimellom så ville vi skapt flere gode forhold til fedre der ute. En pappa er viktig i et barns liv uansett om han ikke deltar i den daglige omsorgen.

Så denne helgen åpner jeg kaoshuset for eksen. Forhåpentligvis klarer jeg å rydde og vaske såpass at det ser sånn nogenlunde greit ut haha....

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller Snap: annebrith.no

 

Se min kjole!

 

 

                                                                                                /Annonselenker

Jeg har sånn sykt reisefeber dere!

Om en uke så er jeg på vei til Maldivene!

Tror dere jeg gleder meg eller?

Jeg har kjøpt meg noen kjoler men jeg trenger en eller to til.

Hvilken skal jeg velge?

 

1. High Neck Dress      2. Floral Dress       3. V Neck Lace       4.Notch skater Dress

Slik ser de ut på:

Jeg er så usikker.

Hvilken ville du valgt?

Hva passer på Maldivene liksom :P

Jeg føler veldig sterkt for de første 2 :P

Håper noen orker å hjelpe meg her...står helt fast....

Klemmer.

Når ting ENDELIG snur...

Hvis det er noen som vet følelsen av å jobbe i motbakke så er det meg.

Jeg er alene med 4 barn.

Jeg føler meg også veldig alene hver kveld etter at de små har lagt seg og stillheten brer seg over stua som et dystert teppe.

Det er ikke ofte jeg har barnevakt. Jeg har valgt det selv jeg vet. Men det betyr ikke at jeg ikke er lei meg.

Jeg savner familien min.

Jeg flyttet hit for min eks samboer og da det ble slutt følte jeg ikke at jeg kunne sette mine egne behov først. Barna har slått røtter her og føler at dette er plassen deres. Da kan jeg ikke rive dem ut av deres trygge omgivelser bare fordi jeg føler meg alene.

Men sannheten er at jeg savner mamma, og pappa.

Skulle ønske de ikke bodde 100 mil unna.

Du vet en sånn varm klem som bare mamma kan gi. Det hadde vært kjekt å kunne få en slik klem en gang i uka.

Men mamma er i nord Norge og jeg er her.

Alle avgjørelser tar jeg alene. Det er bare meg.

Jeg rydder, vasker, bretter klær, skifter dekk, skifter lyspærer på bilen, vasker vindu, stiller på utviklingssamtaler, heier på sidenlinjene, lærer barna å svømme, plastrer et kne, pusser tenner, bytter bleier, fletter hår, klipper fotballfrisyrer, tørker tårer, deler seng når marerittene kommer, vasker oppkast, bringer til skolefest, venter hjemme, reparerer kjærlighetssorg med kaker, ler av vitser, tror på drømmer og motiverer til gode karakterer.

Jeg prøver og feiler, faller og reiser meg igjen.Men sekken blir tyngre og tyngre for hver dag som går. Hvorfor skal jeg måtte gå gjennom alt dette? Jeg klarer ikke mer, jeg vil bare gi opp!

Klarer jeg virkelig dette?

Kan noen bære den sekken min en stund?

Men det er ingen der som kan bære den for meg.

Økonomi.

Jeg hater det ordet.

Jeg prøver å forklare barna hvordan ting er. Hvorfor de må arve klær. Hvorfor vi ikke kan dra på kino eller spise ute. Hvorfor bursdager ikke kan feires på dyre steder og hvorfor vi ikke reiser til syden hvert år.

Det er ikke alltid like lett.

Dagene raser forbi. Raskere enn et ekspresstog farer de avgårde og jeg husker ikke om det var regn eller sol i går.

Jul, vinter, påske og sommer. Alt går sin gang.

I mellomtiden jobber jeg i oppoverbakke.

Tunge bakker.

Både fysisk og psykisk.

Har jeg tatt det riktige valget? Er jeg på rett vei?

Motbakker er fryktelige.

De tærer livsgnisten ut av deg. Strikken for hva du kan håndtere blir strukket så langt at om det var en gitarstreng så ville lyden vært den lyseste tonen du noensinne har hørt.

Men noen har sagt: The moment when you are ready to quit, is usually the moment when the magic happens.

Jeg tror på det!

Du vet når du jobber, jobber og jobber og bare føler at den ballen du bare så sykt ønsker å dra ned er på vei rett i fanget ditt? Du kjenner det på hele kroppen at nå er det like før. Du har satt deg et mål og jobbet så intenst mot det og føler at du nesten kan lukte drømmen så nære er den.....

Og så skjer det!

Telefonen du har ventet på kommer!

Det har ikke vært forgjeves!

Tårene triller.

Vi ler, jubler og ler enda mer!

Endelig er det min tur og jeg er så sykt happy for det!

#UBLOVE

PS. Kjolen er fra Lindex!

#lindexlove

 

 

Komikerfrue #Dexter #navnedag

Dette var en utrolig morsom anledning for meg å kunne bidra til :)

Komikerfrue sin lille, herlige Dexter skulle feires med navnedag i helgen og jeg fikk fritt velge.

Marna sendte et bilde av Dexter over og da jeg så fargene fant jeg ut at også kaken måtte være i den stilen.

Lys og mørk blå.

Det måtte bli slik :)

Slik så kaken ut før den dro herfra :)

Og Cookiesene:

Her er bilder fra Marna's blogg

Synes det hele ble så vakkert!

Marna er flink til å pynte bord synes jeg. Enkelt og stilrent.

#elsk

Ørjen har også noen bilder på sin blogg: Lønsjprat. 

Litt sånn rent teknisk om kakene :)

KAKEN:

Kaken er laget av 2 etg. 20 cm og 15 cm. Trukket med en blanding av marsipan og fondant. Farget med Navy Blue fra Progel og litt brunt. Den er fylt med lys sjokoladekrem.

COOKIES:

Vaniljecookies med sitronglasur. Spiselig bile oppå og pyntet etterpå med perlekant av glasur.

FANSKE MAKRONER:

Lys blå og mørke blå. Fylt med suksesskrem.

Har du spørsmål så er det bare å spørre i kommentarfeltet :)

Klemmer!

Gossip girl #frabloggerne

Det er på tide å dele litt inside information om bloggerne jeg har blitt kjent med den siste tiden.

Gossip eller sladder som vi i Norge kaller det er jo noe de aller fleste liker å høre.

Jeg liker positivt sladder bedre enn negativt så derfor kommer det litt fremsnakkende gossip her i dag :P

Møt Ane!

Ane er den mest crazy bloggeren i United Bloggers. Om dere trodde jeg var sprø så har jeg definitivt funnet min make i denne herlige jenta. På koserten vi hadde på Aker Brygge sist helt sto hun jammen med plutselig oppe på scenen med Alejandro og rocket showet haha.

Hva historien bak tradisjonen med å få kjendiser til å sette seg på henne vet jeg noe om men det er alltid hysterisk morsomt rundt henne og jeg har avtalt å være hennes bordkavaler ved neste fest. Bare det ryktes å være en fest i seg selv :P

Ane var også en av de første som omfavnet meg da jeg ble en del av UB. Takket være henne følte jeg meg veldig velkommen!

#UBLOVE

Bloggen til Ane finner du HER og hun kan følges på snap: anegylls ( det ryktes at hun har 18 års grense på sin snap! )

Det har kommet noen nye bloggere inn i UB den siste tiden og en av de morsomste må være:

Lønsjprat

3 hunks som skriver om alt annet enn sminke.

Fyllesjuk netthandel må du titte innom. Jeg lo så jeg grein da jeg leste det!

Ørjan, mannen til Komikerfrue er en av de som blogger der og han er utrolig morsom. Siste innlegget om sår i nesa. Jeg dævver! Blogge om det liksom haha. De raste opp på topplisten da de lanserte bloggen og trekker lesere så det synger etter.

Noe av grunnen er jo at de er morsomme og lever av å være det! Komikere :P

De skal starte med å filme noe ( les: podcast) og har spurt oss om hvem som har lyst til å besøke dem i studio men jeg turte ikke å melde meg på. Ørjan er farlig! Mulig en dag når jeg tar meg selv litt mindre høytidelig så skal jeg vurdere å hive meg med på noe han gjør men akkurat nå holder jeg avstand og følger bare bloggen haha.

 

 

Hvis du ikke har besøkt bloggen til Lena Riise enda så bør du ta en titt. Hvis du mener jeg er ærlig og direkte så vil du like deg på den bloggen. Meningene er mange og ærligheten hennes er en forfriskende pust ellers i den kollosale bloggverden.

Lene og jeg har et spennende prosjekt på gang og jeg er helt sikker på at meningene kommer til å være delte når vi publiserer første innlegg i en serie av flere...følg med følg med!

Innlegget Lene skrev om: Hvis jeg ikke overlever beskriver akkurat hvordan ting føles innimellom :P Og innlegget: Må jeg akseptere at mannen min er fritt vilt på byen! Rystende. At hun er gift med Bjørn Helge Riise og lever i offentligheten bør ikke være god nok grunn til at de skal behandles som fritt vilt.

Lena kan du følge på snapchat: lenariise og Instagram: Lenariise

Treningsfrue

Camilla er et fyrverkeri av dimensjoner. Men jeg har også lært Camilla å kjenne som en raus og varm person som er mye mer rolig og balansert enn jeg trodde. Likheten mellom henne om meg er at vi begge spiser sjokolade hver dag. Der slutter også likheten haha.

Camilla har vært modell! Det har nesten all i UB føler jeg. Det er en knippe med vakre mennesker. Men bak det vakre ytre skjuler det seg også hos denne jenta et vakkert indre.

Selv om hun er høyere enn meg, flinkere å trene, har mer suksess med det hun driver med, er med på reklaemfilmer i hytt og pine så føler jeg meg litt som en storesøster som gir råd til henne innimellom hehe....rart det der. Hun er en skikkelig girl next door jente og jeg er helt sikker på at hun kommer til å bli en av Norges største og viktigste treningsbloggere fra høsten av.

Vi har nok mye godt i vente med denne damen.

Hun spiser 9 egg om dagen! Eller var det 7. Shit det var mange egg altså.

Ikke rart hun kakler som ei høne til tider! Jeg har hørt rykter om at det skal flytte inn 2 nye høner hos dem snart og det blir liv i huset tenker jeg da....

Camilla MÅ du følge på snap: Treningsfrue og på Instagram 

Det var: The juicy stuff for denne uken :P

Følg meg på Instagram eller snap: annebrith.no

Snakkes om litt dere...er så glad i dag!

Wohoooo!

 

Det tar helt av! #snapchat #fun

FANTASTISK! Det er bare helt ufattelig og fantastisk det dere baker for tiden!

Tro meg når jeg sier at hver eneste snap dere sender meg av kaker og gjærbakst gjør meg rørt!

#flinkiser

Nå er det jo slik at jeg har byttet snapkonto fra v_perlesukker til annebrith.no

Bare halvparten av de 4000 følgerne har blitt med over denne uka MEN vi har ikke hatt det mindre gøy fordet haha.

På snap er jeg spontan og mer meg selv. Jeg sier ting som de er i øyeblikket det skjer. Og jeg elsker å kommunisere med dere. Send meg gjerne snap med spørsmål eller andre morsomme ting.

Selv har jeg jo spøkt med dere om min "graviditet" :P

Jeg spiste 4 cookies og drakk brus og ble seende slik ut haha.

Det tok ikke lang tid før det raste inn med snapper og gratulasjoner så jeg måtte fort legge ut en snap at jeg IKKE var gravid :P

 

Så klarte jeg ikke dy meg og måtte tulle litt med dere igjen på fredag :P

Jeg snappet meg selv opp ned og tenkte nå snur alle mobilen sin :P

For å si det slik:

Jeg tror det raste inn over 100 snap fra dere med latter og glis haha... digger virkelig å snappe med dere :)

Her er kakene jeg virkelig falt for denne uken. De første 6 er mine favoritter.

Jeg har ikke ord.

Klarer vi 200 snapper med kaker til neste uke?

Snap alt dere lager folkens. Desserter, kaker og annet godt :)

 

Elsker melonkakene og den kjolen rett over her.

Her er mange andre kule snaps av kaker og annet morsomt:

 

Hvilken er din favoritt?

Den som får flest kommentarer skal få tilsendt en overraskelse i form av bakestæsj :)

Så kommenter din favoritt i feltet under. Vinneren får en gave :)

Å du før jeg glemmer det: Vil du følge galskapen? Legg meg til på annebrith.no på snapcat :)

Klemmer!

 

Bye bye Bamse!

Det var en herlig sommerdag i går dere!

Jeg tok med barna mine til utebassenget her på Sørumsand, Kuskerudnebben.

Årets første bad der, er alltid noe spesielt.

Vi koste oss og det var god stemning.

Når Christian er sammen med Espen så skjer det noe. En elektrisk stemning og det er alltid mer tull og tøys enn normalt.

Allerede på Kuskerudnebben var de høye på hverandre og løp som gale. Jeg tenkte det bare var fint at 3-åringen fikk ut litt energi hehe.

Men det var en spenning i luften :)

På vei hjem begynner Christian med favorittleken sin: Kaste stein i Glomma.

Plutselig tar han opp Bamse og spør meg lurt:

Skal jeg kaste Bamse i Glomma?

Før jeg rakk å si nei ser jeg at han svinger armen sin. Bamse er på god fart utover og jeg hyler febrilsk: NEEEEI

For som mamma så vet man så altfor godt hva som skjer på kvelden når favorittbamsen ikke er tilstede. All trøst er umulig. Det er kun Bamse som er god nok. Ingen smokk, ingen kos fra mamma. Kun kjæreste Bamse som nå var kastet ut mot elven med et kast enhver baseballspiller ville være misunnelig på.

Ekkoet fra mitt høye hyl runget over elva og jeg løp mot han: NEEEI ikke Bamse!

Reaksjonen til Christian var priceless og jeg fikk det på kamera.

Med hjerte i halsen og pulsen så høy som da jeg deltok i Oslo Triathlon i fjor hastet jeg meg ned bakken mot Christian.

Ikke kaste BAmse i elven. Hva gjør vi nå? Jeg tror han skjønte at dette var alvorlig for jeg var jo helt fra meg.

Heldigvis hadde Bamse ikke landet i vannet med i gresset rett ovenfor.

#lykke

Bamse lå pent i gresset....og jeg sa at han måtte hente Bamse selv.

Christian ba Bamse om forlatelse og Bamse godtok den. Det var ikke første gangen Bamse hadde blitt kastet rundt.

Selv var jeg lettet over at nok en krise var unngått.

#småbarnslivet

#hverdagssjokk

 

Bamse lever altså i beste velgående....

Enn så lenge haha.....

Ønsker dere en herlig kveld.

Det kommer noe mer her på bloggen i kveld før jeg gir meg....

Om du vil lese innlegget hvor Bamse ble kasstet rundt i forrige uke så klikk deg inn HER.

Den kongelige bryllupskaken

Holy for en kake! Har du sett på maken?

Nei aldri!

Det er det råeste fyrverkeri av en bryllupskake jeg noen gang har sett.

Jeg skjønner at ikke alle vil like kaken.

Noen mener at når det er bryllup så skal kaken være tradisjonell men her snakker vi trendsetters altså.

Jeg digger lyssettingen som gjør at hver enkelt kake nesten gløder innvendig. WOW

Kaken inneholder den klassiske smaken rabarbra og jordbær. Det er en deilig smakskombinasjon.

Jeg lurer på om stativet alle kakene står på er monogrammet deres jeg?

All honnør til konditorteamet bak kaken og til brudeparet som helt sikkert har designet kaken sammen med teamet!

Carl Philip fikk sin Sofia og de levde lykkelig i alle sine år.

Dette er kaken ingen vil glemme!

Hva synes du om bryllupskaken?

Forbrukerombudet vurderer å bøtelegge bloggere!

I mai måned aksjonerte Forbrukerombudet mot 41 bloggere. Jeg var en av dem.

Det fikk jeg bekreftet på telefon denne uken da jeg kontaktet Forbrukerombudet.

Grunnen til at jeg ringte inn til dem var at jeg ble kontaktet på mail av Aftenposten som skulle skrive om dette.

Se artikkelen: Forbrukerombudet vurderer bøter for bloggere.

Aftenposten lurte på to ting:

  1. Hvorfor jeg ikke hadde merket innlegget om Popsicles på Instagram med #reklame #spons
  2. Hvorfor jeg ikke hadde merket innlegget Sommerfrisk iskake #sorbet med reklame.

La meg si en ting.

Jeg er veldig nøye med å merke ting. Har jeg fått noe gratis og omtaler det så vil dere på snapchat og insta se hashtaggen #spons eller #ad. Når det kommer til Popsicles innlegget så var det beklageligvis en glipp. Jeg har sett gjennom hele min Instagram og det er eneste innlegget jeg ikke har vært tydelig. Det skal definitivt ikke skje igjen.

Sommerfrisk iskake ble ikke merket fordi jeg faktisk digger produktet og er ikke betalt av Diplomis for å fronte det.

MEN jeg har brutt loven og det er kjempeleit.

Jeg har snakket med Forbrukerombudet og jeg får antageligvis et brev om at jeg må være mer påpasselig fremover. Får jeg en bot for dette skal jeg selvsagt betale den.

Jeg synes det er flott at Forbrukerombudet setter fokus på dette og jeg lover dere lesere at dere ikke skal føle dere lurt på nen måte her på bloggen. Hvis jeg har blitt sponset fremover så skal dette tydelig komme frem slik som dere ser på bildet at også innleggene er merket.

Men det går an å gjøre feil når man har det travelt og jeg blir veldig glad for om dere brukere hjelper meg å minne meg på om dere ser et innlegg hvor jeg har glemt å opplyse om det på forhånd. Vi som blogger i United Bloggers har egne tagger som kommer opp som vi velger slik at innleggene vår blir godt merket.

Slike feil skal ikke oppstå så jeg skal være veldig nøye fremover!

Ha en strålende lørdag kveld!

PS. Innlegget: Sommerfrisk iskake og Popsicles #sponset er verdt en titt :P

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no eller Instagram

 

Lær deg å bake! #nybegynnertips

Dette er det mest grunnleggende du trenger å vite når du skal bake.

Leser du dette og holder deg til det så vil du ha store sjanser for at du lykkes på kjøkkenet.

1.Råvarene

Det finnes mange myter om råvarer. En av de største mytene er vel at alt MÅ være romtemperert. Jeg fniser inni meg når jeg leser det rundt omkring. Jeg har laget over 100.000 franske makroner med iskald eggehvite og det har funket som bare det.

Det er ikke varmen på råvarene som er det viktigste. Det er hvordan du behandler dem og hvilke du bruker. Det er heller ikke alltid slik at de dyreste er de beste osv. Men når det kommer til sjokolade og smelting av dette for et overtrekk av feks cakepops så anbefaler jeg en litt dyrere sjokolade. Odense er en fin type som kan kjøpes i dagligvare.

2. Egg

I alle opskrifter du finner i bøker og blader tar man utgangspunkt i at et egg er 65 gram. Kjøper du billige egg som veier 50 gram og du skal etter oppskriften ha 4 egg i kaken ( ca 260) og du har 4 egg a 50 g ( 200 g ) da sier det seg selv at kaken ikke vil få høyden den bør ha og kan være tørr. Vei eggene dine og sjekk om du har rett mengde :)

3. Må melet siktes?

Dette er også en myte jegmå si meg uenig i. Melis og mel i dag har så stor omløpshastighet at jeg aldri har erfart det som viktig å sikte melet eller melis. Om du ser at det er klumpete ( at det har stått lenge) kan det være lurt.

4. Kjøkkenmaskinen!

Rekk opp hånda alle som har en :P Visste du at når du baker med den ALDRI og jeg sier ALDRI skal sette den på max hastighet? La meg feks ta marengs. Eggehviter skal piskes med sukker. Starter du maskinen og setter den på full guff vil du skape ustabilt skum som med sine små og store bobler gjør at dette høyst sannsynlig faller sammen.

Eggedosis og marengs skal piskes på lav hastishet for så å øke opp. Til litt over medium hastighet. Slik skaper du en stabil masse som gjør at kaken IKKE faller ned når du tar den ut av ovnen.

5. Rømme og fløte i oppskrifter.

Eller for den saks skyld kefir gir en god, saftig smak. Søk etter oppskrifter som har noe "ekstra"

6. Fylle former!

En tommelfingerregel i konditoriet er at en form fylt med røre ikke skal være mer fylt enn 2 cm opp. Hvis du fyller en form mer vil du se at det er vanskelig å steke den. Inni kan den bli rå og på kantene tørr. Del heller røren i to omganger og sørg for at du ikke steker mer enn at alt er stekt like godt. Tørre kanter er det verste jeg vet.

7. Ovnen

Når kaken har stått 2/3 av tiden. Altså over halvparten er det trygt å opne ovnsdøren. Gjør du dette FØR halvgått tid kan du ødelegge baksten. Vannbakkels derimot må du ALDRi åpne før du ser at det er GODT stekt.

8. Dynk dine kaker!

Dynk alle dine kaker med fuktighet. Også cupcakes eller sjokoaldekaker. Det smaker bare så vanvittig mye bedre.

9. Steketid?

En regel er at vi oversteker våre formkaker i Norge i dag og understeker vår gjærbakst. Skal du bake sjokoaldekake, prøv å steke den 5 minutter kortere neste gang og stek gjærbaksten 5 minutter lengre. Du vil smake forskjellen.

10. Følg oppskriften slavisk!

Bak med hjertet sier alle, men det aller viktigste med baking er å følge oppskriften og ha rett mål. Står det 180 g så er det 180 g ikke 178 g. Kjærligheten vil da komme etterpå i form av fantastisk smak!

Les også:

Hvilken visp skal jeg velge?

Hvordan farger jeg kakene?

HAPPY BAKING!

Hva skjer på Instagram?

 

Godmorgen vakringer! Lørdag og fri! Deilig.

Solen skinner ute og barna er i godt humør.

Kan det bli bedre?

Her er noe av det som har skjedd på Instagram i det siste.

Er du på Instagram?

Følg meg på annebrith.no davel ♥

Nederste bildet er bilder som ble lagt ut på Instagram for hele 2 år siden.

WOW tiden flyr.

Nå er det bakings her i heimen. Du kan følge meg også på snap om du vil se hva dagen bringer: annebrith.no også der ♥

Før du går....

Ikke lukk døra!

Vent ikke gå. Jeg vil si deg noe før du går.

Du ser på meg og smiler. Et stille øyeblikk mellom oss og jeg klemmer deg. Kjenner du at jeg klemmer deg hardere og hardere for hver gang du forlater meg?

Savn.

Jeg vil ikke tenke på det. Nå er du enda her.

Tiden vi har hatt sammen har flydd avgårde. Ja tiden flyr når man har det gøy. At det skulle gå så fort hadde jeg bare ikke tenk eller ønsket.

Nå drar du tilbake til Trondheim. Der bor du. Der har du familien din, jobben, venner og treningen.

#avstandsforhold

Her har du bare meg. Små øyeblikk med latter. Kveldsturer hånd i hånd. En middag med 4 bråkete barn og 5 timer søvn.

5 dager visket bort.

Nei ikke borte for jeg vil minnes det vi gjorde men dagene er over og jeg angrer allerede på at jeg ikke oftere sa hvor glad jeg er i deg. Hvor fin jeg synes du er. Takk for at du lagde frokost til meg. Hvordan kunne jeg glemme å si alle disse tingene? Jeg har hatt 5 dager på meg.

Hvorfor har jeg ikke sagt det?

Når du er her så lever jeg mer. JEG lever. Jeg er plutselig Anne Brith. Ikke mamma, ikke søster, ikke venninne eller sjef. Jeg er meg. Og mine behov kommer foran. Du leger sårene. Som små plasterlapper på huden min. Alt blir bra hos deg. Men dessverre er det bare for en kort tid. Denne gangen 5 dager.

Før du går vil jeg bare si at du er den fineste jeg vet om.

Det er godt å våkne ved siden av deg. Det er fint å kjenne hånden din som søker min selv om det er midt på natten.

Men jeg får ikke sagt det.

Minuttene vi har før du skal dra flyr avgårde fortere enn tankene mine og plutselig så glipper hendene våre taket.

Du må gå...

...og jeg vet det så altfor godt!

Takk for at du leste ♥

 

 

 

Jeg er den mektigste av alle!

Det er ikke lov å straffe barna i Norge i dag!

Eller la meg si det annerledes: For all del IKKE si at du straffer barna dine.

Det er ordet det er noe galt med: Straff. Det skal vi ikke bruke.

Vi skal bruke ordet: Konsekvens :)

Barna skal ikke føle seg straffet for noe i dag!

Jeg kjenner at jeg blir oppgitt bare ved tanken på å bruke ordet konsekvens. Så her hjemme straffer jeg barna. Jeg syr ingen puter under armene på mine barn og har du utført en handling som var langt over streken så kommer det dessverre en straff fra meg.

Og straffen den svir!

Jeg tror helt ærlig at mine barn ikke blir noe dårligere barn eller dårligere voksne etterhvert om de ikke blir oppdradd på en "pedagogisk korrekt" måte. Har du gjort noe galt må du bote for det. Og boten blir kraftigere og svir mer jo verre handlingen er.

Noen ganger er jeg fortvilet. Som jeg var i går kveld og i dag morrest.

Krangling.

Det er nesten som jeg føler på hatet som bobler seg opp mellom disse små barna. Hvor ble det av mine snille barn?

Vi kan ikke ha det slik mer? Vi må være hyggelige. Jeg prøver men til ingen nytte.

Hva er det som skjer? Det føles som om alt rakner!

Dører slenges igjen så hardt at jeg innimellom lurer på om det er noe igjen av dørene etterpå. Blikkene snur fra blåøyde vennlige blikk til tordenskyer på øyeblikk.

#frustrert

Det føles som en kamp. En kamp mot barna. Er det lov å si det? At det føles slik?

Så plutselig fikk jeg en ide :)

Telefonene!

HIT MED ALLE TELEFONER!

Jeg hentet dem og tok dem med!

Det ble helt stille.

Skal vi ikke få ha telefon nå?

Nei, det blir ikke telefoner før dere har ryddet opp, hjulpet hverandre og gjort det dere lovet å gjøre.

Jeg tok telefonene ned i veska mi og kjørte minsten i barnehagen :P

HA!

Den svei tenker jeg!

1-0 til meg. Nei 10-0 for jeg hørte at de rett og slett fikk sjokk!

Plutselig ble alt stille. Det var som om noen hadde dødd. Slagfeltet var forvandlet til en gravplass hvor stillheten rådet.

...

Den satt tenkte jeg.

Jeg digget det! Jeg vant! Jeg vant!

Da jeg kom tilbake var det latter fra badet. Espen var blid som en sommerdag og Annika strålte om kapp med sola.

Deilig!

Kjøkkenet var ryddet, sekker var klare og matpakker sto ferdige!

Kan jeg få telefonen min nå, spurte Espen forsiktig.

Det var helt greit. 1 time uten telefon var tøft for stakkaren :P

Jeg fryder meg over mitt nye "pressmiddel" og tenker hvorfor i alle dager har jeg ikke tenkt på det før?

Allmektige Anne Brith!

 

Det perfekte liv?

 

I går kveld måtte jeg true den siste i seng. Klokka var 22.15 og jeg ville jo selv legge meg.

Noen som kan forestille dere hvordan 4 små var i dag morrest etter å ha sovet altfor lite?

#grinete

#krangling

Vi hadde avslutning for Espen og det var koselig det, men jeg klarer liksom ikke nyte slike sammenkomster.

Du ser litt stresset ut, sa en av fedrene jeg kjenner godt. Han humret.

Prøv å ta med deg 4 barn på avslutning du. en er 3 år og skal sitte stille og se på fremføringen av et stykke. Han var langtfra rolig. Han ville plutselig ha tyggis. Hvem har lært en 3-åring hva tyggis er? Du skal ikke engang vite hva tyggis er du men i et svakt øyeblikk så tenkte jeg at jeg måtte gå fra underholdningen bare for å få den trassete ungen stille.

Annika ringte midt i forestillingen og spurte om jeg kunne komme og hente henne. Så slapp hun å sykle. Hallo. Jeg sitter midt i en forestilling sa jeg. Jeg la på! Hun sendte sms: Kan du ikke komme kjapt. Du MÅ ikke se forestillingen? Jo svarte jeg. Enten kommer du deg hit med sykkel eller så blir du hjemme. Klar beskjed!

Espen kom ut som en staslig lege med min nye dressjakke som legeuniform haha og jeg kunne se gleden i øynene til både Christian , Annika og Sven. Ja for Annika rakk det hun. Hun måtte sykle :P

De siste kveldene har vi øvd på stykket sammen og jeg kan vel det stykket i søvne nå. Jeg visste akkurat når Espen skulle komme ut og han tok scenen med storm! Stolte var vi!

2 barn sultne, en som spør når lyset skal komme på og når Espen kommer. En gutt som vil bli tatt bilder av og en datter som sier at NÅ må jeg ha mat!

Jeg hadde selv ikke spist siden klokka var 12 og da vi gikk ut og alle 4 sprang avgårde kjente jeg stresset bygge seg opp.

Så ja jeg var stresset.

Vi fikk grillet, vi fikk klemt på gode venner, snakket med mødre som har støttet meg i vinter og jammen fikk jeg ikke gitt den flotte læreren til Espen en klem også :)

Jeg kjørte hjem med minsten, Espen og Sven ville bli på skolen litt og Annika syklet hjem.

Kontroll? Hva er det?

Jeg har innsett det. Jeg må både slippe kontrollen og godta at livet ikke er perfekt. Espen sto på scenen med fotballsko. Jeg dævver. Det blir morsomt for senere. Hans nye helt er Bjørn Helge fra LSK. Bjørn Helge er nesten like høyt oppe på rangstigen som Neymar.

Det kalles:

#livet

Så nå når alle barna dro på skolen lagde jeg meg en god frokost og sat tmeg ned for å slappe litt av!

Og da var ikke livet så verst alikevel....

FROKOST

  • 1 skive ristet grovt brød
  • philadelphia light
  • 1/2 avokado
  • litt pepper
  • røkt laks
  • kvarg
  • kirsebær
  • jordbær
  • appelsinjuice

Alle bildene er tatt med mitt Sony kamera. Har kjøpt meg et nytt objektiv til kamera som jeg har fått sponset. Jeg har ikke vært 100% fornøyd men det skyltes at jeg har hatt feil innstillinger på det så nå skal det forhåpentligvis være i orden :)

Siste bilde er tatt med appen: retrica hvor jeg har valgt filteret: Brilliant, Jete :)

Vil også sende en takk til alle dere som har kommentert og heiet på meg i går!

God klem herfra!

PS De fine skålene, brettet, glasset og servietten er fra Riviera Maison :)

 

Det er slutt og Villaperlesukker er historie

Villaperlesukker er historie!

Det måtte skje! Jeg har tenkt på dette i flere måneder. Sovet på det og tenkt. Sovet på det på nytt.

Jeg kjøpte domenet annebrith.no i april.

Magefølelsen var god fra starten men det er alltid litt vanskelig og skummelt å gjøre store forandringer i livet.

Denne gangen var det jeg som bestemte. Ingen styreleder, ingen ansatt, ingen venninne. Jeg følte at det også ble riktig. Jeg måtte ta det valget selv og jeg tok det etter flere samtaler med mennesker jeg stoler på.

Når du skal forandre noe i livet ditt, forhåpentligvis til det bedre, er mitt aller beste råd å spørre mennesker som faktisk har kommet lengre enn deg selv. Mine venninner Trine og Hilde har hjulpet meg mye. Likeså min kjære Kim og søster Siv Elin ♥

Men når det kommer til bloggen og utviklingen av den så er jeg så utrolig heldig som har verdens beste støttespiller, sparringspartner og venn i min agent inne på United Bloggers, nemlig Annette.

Noen ganger i livet møter du personer som du bare føler det er ment at du skal jobb med. Slik er det med meg og Annette. Vi er langtfra enige og sånn skal det være. Men vi har staket ut en kurs, strategi, markedsaktiviteter, budsjetter som jeg aldri har sett maken til i bloggverden før.

Sammen har vi satt oss hårete mål og faktisk nådd dem alle sammen! Vi er et superteam og dama er rå!

Det var derfor ingen tvil om at jeg skulle gjøre dette da Annette også ropte ut: JA! Da jeg sa jeg hadde vurdert å flytte bloggen til annebrith.no

Nå 1 måned senere er det en realitet!

En ny kurs har blitt staket ut!

Fra i dag ligger bloggen på www.annebrith.no

Jeg er superhappy for dette!

Jeg går nå fra det å være en matblogger ( bakeblogger)  til det å være en livsstilsblogger. Jeg kan altså med god samvittighete skrive om barn, ferier, interiør og shopping! De dype innleggene mine vil det også komme mer av og det vil definitivt bli litt livligere her på bloggen i form av humor og hverdagslykke.

Det starter allerede neste uke. Anettemarie.no og jeg skal gjøre noe sammen. Jeg skal innom Lenariise.com denne uken og de blir gjesteblogging fra bloggere fra United Bloggers her.

#unitedbloggers

Jeg kan ikke skrive dette innlegget uten å sende en stor takk til alle mine blogg-kollegaer i UB, som nå etter 6-7 måneder også har blitt gode, gærne venner. Alle med sine spesielle historier men med et felles fokus: Gjøre en knallbra jobb, ha det gøy og snakke positivt om hverandre.

Unikt i Norge i dag! Jeg har blitt oppriktig glad i noen av disse allerede: Treningsfrue, Juneholm, Teamsolli, Komikerfrue, Klisjehjemmet og frutimian. Alle spesielle og vakre mennesker. Vi har blitt en familie!

Med heiaropene fra denne UB-familien og støtten fra dere og mine nærmeste tar jeg nå steget ut i det ukjente.

I starten blir det noen forandringer mht inndelingen men jeg skal ikke forandre mye slik at det blir enkelt å finne ting for dere.

Jeg skal fortsette å bake. Det slutter jeg ikke med. Jeg er flink på det søte liv, det vet jeg, og det man er flink på bør man ikke slutte med.

Jeg føler enda at jeg har mye å lære bort når det kommer til baking.

Men jeg skal altså gjøre mye mer enn bare å bake!

Profilene mine på sosiale medier vil også etterhvert bli tilpasset men dette går gradvis. WOW i skrivende stund er det nesten 40k følgere på Instagram og 22K på facebook.

Det første store jeg skal gjøre nå er å dra på ferie med min kjære til Maldivene. Om bare 10 dager sitter vi på flyet og det skal bli deilig å få 3 hele uker sammen bare vi to. Vi skal før det ha det gøy på snap, kose meg med barna på avslutninger og gjøre klart til tidenes kjærestetur.

Jeg håper dere vil fortsette å følge meg. Det betyr mye for meg å vite at dere "er der ute" ♥

Håper dere trykker LIKER og kommenterer. Jeg trenger litt postivie tilbakemeldinger folkens!

Klemmer  ♥

Når mobberen føler seg mobbet!

Det er faktisk nesten ikke til å tro!

Jeg skrev et innlegg i forrige uke om voksnes mobbing.

Innlegget ble tatt imot godt og delt masse på sosiale medier.

Takk for det.

Jeg brukte i innlegget meg selv som eksempel.

For nå å unngå sure miner i nabolaget tenker jeg at jeg skal fortelle dere noe uten å sette meg selv og gutten min på hoggstabben.

Historien er nemlig ikke unik så jeg fant et annet eksempel.

Høsten 2013 inviterte en gutt til bursdag. Ingen kom. Foreldrene la ut et bilde på facebook av fulle godteskåler. de var fortvilte og lei seg. Selvsagt blir man det når barnet blir mobbet på denne måten. Det ble en stor sak i VG. Her var jo faktisk foreldre med på å mobbe denne stakkars gutten ved ikke å sende sine håpefulle til festen hans.

Historien hadde jo gått sin seiersgang rundt på nett og facebook florerte av delinger og mennesker som var irriterte på at noen kunne være så vonde mot en liten gutt. Det som skjedde uken etter var helt sjokkerende. Du vil ikke tro det!

Foreldrene til alle guttene som ikke kom sto frem og sa at de følte seg uthengt!

Hvilken forvridd verden er det vi lever i? At de engang får spalteplass på noe så idiotisk er for meg ubegripelig men saken hadde jo stor nyhetsverdi så jeg skjønner jo det. Men seriøst?

Sannheten svir.

Og den svir noe fryktelig om det er deg selv som kommer på trykk.

Jeg har bodd 10 år i Nederland og der har vi et uttrykk som sier: Den som passer skoen tar den på! Altså om du leste innlegget mitt om voksne som mobber så vet du selv om du er en mobber eller ikke.

Føler du at du har vært med på noe lignende så kan du velge å bli sur fordi jeg skrev om det men du kan også bestemme deg for å slutte og snakke bak ryggen til alle.

Mennesker blir daglig såret av andre som er slemme. Voksne mennesker sliter med både å gå på jobb og fungere i det daglige pga dette.

I innlegget jeg skrev fortalte jeg ikke selv om alle gangene jeg selv snakker stygt om andre. Jeg syntes ikke det var vesentlig men også jeg har baksnakket andre. jeg prøver så godt jeg kan ikke å gjøre det. Dog har jeg gjort en feil og vært med på å gjøre noe mot noen og det kommer frem er jeg den første som vil unnskylde meg og be om godt vær igjen.

Å stå frem og si at jeg blir hengt ut fordi jeg blir tatt er helt på jordet.

Jeg må si som Lena Riise sier i innlegget om fotball og sidelinjen: Foreldre, skjerp dere!

Takk for at du leste!

 

Fruit Popsicles ♥

Forfriskende og fruktig!

Dette er noe som er deilig å ha i fryseren når barna kommer is-sultne hjem fra skolen en varm sommerdag.

Selv om vi ikke har sett så mye til den store varmen enda er jeg sikker på at den er like rundt hjørnet.

Alt du trenger er dine favorittfrukt eller bær og litt saft eller vann.

Jeg laget mine med: Craneberry & Rasberry fra Sodastream ♥

Slik gjør du:

  1. Bland saften du trenger. ( Jeg blandet en kapsel fra Sodastream i vann )
  2. Ha delte jordbær i en isbeger
  3. Fyll i smaken og sett i frys.

Mine isbeger er fra traktøren.

Enjoy!

Sodastreammaskinen er sponset. Derfor er dette innlegget merket med sponsede artikler. Jeg er med i en testgrupe som tester ut oppskrifter og smaker med denne herlige maskinen.

Er du sulten kjære?

Jeg var sulten.

Ikke bare sånn ....jeg er litt sulten. Jeg var SKIKKELIG sulten. Jeg hadde ikke spist på 3-4 timer og jeg var nesten litt kvalm av at jeg var så sulten.

Vi sto utenfor Shell på Lørenskog og jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå inn og finne meg noe å spise.

Jeg kjøpte meg en Aloe vera vannflaske og en pommesfrites. Jeg kjente bare at jeg måtte ha noe varmt og noe salt men en pølse ville jeg aldri klart å spise. Ei noe annet. Jeg vurderte en salat men det ble også for mye for kvalmen.

Da jeg kom i bilen så Kim rart på meg.

Jeg er også sulten sa han, men har ikke så lyst til å spise noe her.

Du kan også velge et sunt alternativ. De har det der inne.

Han rynket på nesen og så enda merkeligere på meg. Reagerte han på at jeg satt og spiste en pommes frites? Jeg holdt på å dø her altså. Skjønte han hvor aldorlig det var å være så sulten. Jeg var skikkelig sur. Humøret var helt p åbunnlinjen og fikk jeg ikk mat innen 5 minutter kunne dette ende i en verre katastrofe.

Det ville jeg ikke utsette han for.

Hva er det du ser på, freste jeg!

Jeg tenkte kanskje vi kunne finne en restaurant og spise noe sammen?

Ser du ikke at jeg sitter og spiser noe nå, tenkte jeg. Jeg svarte: Fint om du vil spise noe så kjører vi dit slik at du kan spise. jeg må ha mat nå.

Vi begynte sånn smått og bli uenige og for meg var bare det dråpen.

Jeg tok hele pommesfritesbegeret og kastet det i søpla. Maten min som skulle gjøre meg til et mer hyggelig menneske forsvant og idet jeg kastet det forsto jeg også at jeg hadde gjort noe dumt.

Hvor skal vi? Sa jeg høyt!

Egon er bare 1 km unna, svarte Kim.

HAR JEG SAGT AT JEG VIL TIL EGON?

Jeg ble så sykt irritert over at HAN skulle bestemme hvor vi skulle spise.

HVOR ER VI NÅ?

Jeg snakket så høyt at han sikkert fikk vondt i ørene. Han satt og fiklet med mobilen og prøvde å se på gps mens jeg kjørte bortover.

VI SKAL TIL HØYRE NÅ! Kom det fra den andre siden.

Jeg kjørte inn på parkeringsplassen, reiv med meg nøklene ut av bilen og slangte døra igjen. Gikk rett inn til disken:

En kyllingsandwich og en cola zero!

Skal dere betale sammen?

NEI!

Ja, kom det fra han bak meg.

Servitøren så forvirret på meg og lot meg betale mitt. Han hadde nok sikkert vært borti lignende. Han hadde helt sikkert også senset min krise for bare etter 10 minutter sto maten på bordet.

Jeg sa ikke et ord. Bare spiste.

Etter maten sa jeg: Jeg synes du skal si unnskyld!

Jeg unnskyld? Kom det fra den andre siden av bordet. Nei vet du nå synes jeg du er urimelig.

Vi bør i alle fall nesten gang bli enige om hvor vi skal spise sa jeg og han var skjønt enig i det.

Vi kan vel konkludere med at vi begge kunne gjort ting annerledes sa han. Men jeg kan forsikre deg om at det føltes som om bilen lettet på vei bortover hit fniste han.

Jeg måtte le av oss og sa selvsagt unnskyld.

Da vi kom utenfor var regnværet skiftet ut for strålende sol og Kim sa:

Sola skinner i dobbel forstand nå...

Jeg lo høyt!

Lærdommen er: Gi en kvinne mat tidsnok eller så forvandler hun seg til et monster hun selv ikke engang har kontroll over :P

Les også historien om: hvordan vi traff hverandre :)

Eller den kongebra historien om første gang kjæresten skulle spise sammen med oss hjemme.

Chocolate Chip Cookies #syndig #godt

 

Nå har jeg akkurat spist 4 slike cookies :P

De er altså å anbefale haha.

Jeg skal fortelle dere litt om sukker i dag. Jeg bruker når jeg baker: brunt sukker, rørsukker, vanlig sukker, glukose og melis. I disse cookiesene er det en kombinasjon av rørsukker og vanlig sukker. Rørsukker gjør at det blir en rundere smak men også at det blir en mer glansfull overflate.

Den mest perfekte Chocolate chip cookiesen har tror jeg også litt glukose i seg for ekstra seighet. Prøv det gjerne dere. Så lenge du holder antall gram sukker på det samme nivået i denne oppskriften altså samlet 300 g så er det ikke så viktig hvilket det er.

Vil du ha en enda mørkere smak så bytter du ut noe av rørsukkeret med brunt sukker. Men de blir mindre faste da. Ikke så fyldige.

Vil du ha dem barnevennlig så har du en lysere sjokolade i. Sjokoladeknapper finner du i de fleste butikker og både Odense og Freia har disse. Men jeg fant bare Freia sine denne gang.

Om du ikke trykker ned deigen før du steker dem blir de litt høyere. Det er ogås litt smak og behag.

Jeg har stekt dem på 180 grader i 10 minutter men dette avhenger jo selvsagt av størrelsen.

Jeg lagde 36 stk av denne deigen.

Ingredienser:

  • 250 g smør
  • 150 g sukker
  • 150 g rørsukker
  • 2 egg
  • 1 ts vaniljesukker
  • 1 ts bakepulver
  • 350 g hvetemel
  • 2 pk Freia smelt sjokolade ( knapper. Hver pakke veier 200 g )

Ha smør, sukker og rørsukker i en bolle og rør dette sammen.

Ha i ett og ett egg.

Sikt i bakepulver og hvete mel og la det hele blandes lett.

Til slutt har du i sjokoladeknappene.

Legg deigen med isskje på en bakeplate.

 

Følg med ovnen etter 10 minutter. Mulig om du har laget større at du må ha dem noen minutter ekstra i ovnen :)

Nå har familien her spist over halvparten haha...farlig gode altså.

Jeg håper dere har det fint. Sees i morgen. 

Fat, servietter og glass er fra Riviera Maison.

#elsk

Klemmer!

Hele Norge baker!

For noen kaker dere baker! Det er jo helt vilt. Forrige uke synes jeg det var mye men antall snaps med deilig bakst til meg har fordoblet seg denne uka. Jeg tar av meg hatten for dere!

Det er ikke alltid jeg rekker å ta skjermbilder av det dere sender. Noen ganger har dere bare snappen på 3 sekunder og da rekker jeg det ikke. Så vil du være med i neste ukes snaphistorie her på bloggen så må du la snappen vare i 10 sekunder.

Har du meg enda ikke på snap så legg meg til: v_perlesukker

Det er ikke bare kaker dere sender men også gode ord!

Vit at det varmer :)

I går var Kim og jeg hos Riviera Maison og kjøpte ting til kjøkket. Jeg hadde et gavekort derfra og har plukket ut så mange flotte ting.

Gleder meg til å vise dere!

Nå står datteren inne på badet og gjør seg klar til sin aller første Cheerleadingcamp. Hun har stått på venteliste hos Tigers og skal i dag få komme på en slik nybegynnergreie. Jeg og Kim skal følge henne dit og jeg er så stolt. Følg med på snap om dere vil se...

Her er ukas kaker og gode ord. NOen tips. Særlig den med melisglasuren. Fløte og melis altså. Det skal testet ut. Så noen spørsmål: Du som har det muffinsstativet. Hvor har du kjøpt formene dine? Og den snickersiskaka. Vil jeg så gjerne ha oppskriften på hehe.

Noe mer vi vil vite så skriv det i kommentarfeltet og ser du kaken din så kommenter gjerne :)

Konsert med #unitedbloggers #akerbrygge

Er det greit å ta med barna på fest?

I går var det i alle fall greit. Så lenge man som voksen ikke drikker alkohol så synes jeg det er helt greit. Anledningen var #unitedbloggers månedlige fest hvor alle bloggerne blir invitert. Mange har barna med og jeg tok med Annika og Espen denne ganger og de fikk begge ha med seg en venn som denne gangen ble Sunniva og Isak.

For en konsert!

Herlig vær, god musikk og flott stemning.

Barna koste seg glugg i hjel og de to flotte jentene sto flere ganger og måpte. Sandra Lyng ble favoritten til jentene og det var Alejandro som ble favoritten til guttene. Av bloggerne er det Lene orvik som er den store stjernen hos jentene mens Alacho og Bjørn Helge Riise ble den store favoritten hos guttene.

Tror også at guttene ble litt begeistret for noen av de kule damene United Bloggers har å by på :)

Da bloggerne startet å innta champagne på Vèritè kom det en hyggelig servitør bort til barna og ga dem også noen "drinker". De ble skikkelig stolte. De fikk autografer fra alle kjendisene og etter en kort skål sammen med bloggerne dro vi til Peppes for å spise litt.

Det er mange fine bloggere i UB og fremover skal jeg presentere noen av dem for dere.

Fine Kim kom også fra Trondheim og det var ekstra godt å se han etter 2 uker fra hverandre :(

Ønsker dere alle en fin kveld!

 

 

 

Hva har jeg gjort?

Lukk øynene dine, sa hun. Se for deg en hvit hylle. På den hyllen setter du alle menneskene du er glad i. Jeg så for meg Sven, Espen og Annika. Mamma og pappa og mine to søstre Siv og Heidi. Selvsagt satt jeg Kim på hyllen og noen gode venninner og litt mer familie.

Jo mer jeg fokuserte på den hvite hyllen jo fullere ble den av mennesker jeg er glad i.

Nå åpner du øynene, sa hun.

Hun så på meg og spurte: Hvor var du Anne Brith? Var du på hyllen?

Nei, jeg hadde jo ikke tenkt på meg selv. Jeg så bare for meg alle disse menneskene som jeg var så glad i og som jeg plasserte på den hyllen som små minimennekser.

Du skulle ha satt deg selv på hyllen først!

Jeg begynte å gråte.

Hva skjedde?

Jo de siste to årene har jeg vært mer opptatt av å "please" andre slik at jeg faktisk har glemt å være glad i meg selv. Jeg har alltid tenkt på alle andre før jeg har tenkt på meg selv.

Det har resultert i at jeg er der jeg er i dag. Utmattet. Jeg sover 16 timer hvert døgn og klarer ikke jobbe mer enn 2 timer hver dag. Jeg startet et konditori. Plutselig var vi 6 ansatte. Noen fulltid og andre heltid. Hver måned prioriterte jeg dem foran meg. Både når det kom til lønn og fri.

Jeg jobbet selv 60-80 timer i uka og tok ut kr. 0.- i lønn.

Det harjeg gjort i 2 år nå. Det er sannheten.

Barna måtte lide, de var ofte alene hjemme eller sammen med barnevakt. Venner har ikke sett snurten av meg og jeg selv husker ikke sist jeg gjorde noe for meg selv.

Annika kom en kveld til meg i vår og hun sa spørrende: Du mamma, jeg har jo vunnet den Fylkesmønstringa ( UKM ) og mitt bilde skal henges opp på en skole. Alle elevene med foreldre er inviterte til å komme men vi har sikkert ikke tid?

Jeg så skuffelsen i øynene hennes. Det nyttet ikke å si beklager. Ordet var brukt opp.

Hun hadde rett!

Vi hadde ikke tid. Ikke bare var søndagen planlagt til ekstrajobb men jeg hadde glemt hele greia.

Jeg så hvor lei seg hun ble og mammahjertet mitt brakk i to. Hun kunne nok ikke se det på meg men jeg gråt inni meg. Jeg var sint på meg selv og frustrert over situasjonen. Hvordan kunne jeg glemme det?

Hva var egentlig viktigst?

Bake en kake til en kunde på søndag og la alle barna være hjemme med barnevakten? Eller å dra og se den fine kunsten til Annika?

Jeg har tenkt mye på dette i det siste.

Dere spør meg: Hvordan greier du alt?

Sannheten er jo at je gikke klarer det! Når jeg er alene med 4 barn så må noe vike. Noe prioriteres og noe får vi ikke tid til. I denne perioden har jeg vært prisgitt andre mødre som har forbarmet seg over mine barn. Noen få nære mødre har blitt som "ekstramødre" for mine eldste 3 barn. De har fått middager servert, overnattinger og kjærlighet!

Nå har jeg bestemt meg for å forandre på dette. Det blir nok noen lange uker fremover og en annerledes sommer. Jeg skal ta meg tid til meg selv. Jeg svarer ikke på mailer mer på kveldene. Jeg logger av! Jeg har i dag 16 ubesvarte meldinger på facebook, flere tapte anrop og mange spørsmål fra dere.

Men fremover kommer jeg til å prioritere meg selv. Sånn må det bli. Det blir ikke bare en tid hvor jeg skal hvile. Nei her må det skje store forandringer.

Derfor tok jeg også fri fra bloggen i går. Jeg snappet kun fra konserten og det føltes veldig deilig å ta seg en bloggfri dag etter 3 måneder! Jeg har ikke turt å se på tallene enda for de er sikkert knalldårlige men det må bare gå.

Jeg kommer også til å gjøre en stor forandring her på bloggen. Mulig noen av dere blir skuffet men jeg tar nå kontrollen!

Hva det blir kommer jeg til å fortelle dere snart.

Tiden er riktig nå! Det føles veldig rett.

Jeg skal nå sette meg selv på den hvite hyllen!

Takk for at du leste ♥

Les også gjerne: Det gjør så vondt! #livet #barn

Les også boken: Logg av! skrevet av Thomas Moen.

 

Takk for maten!

Jeg husker det så utrolig godt!

Mamma ringte fra hytta og startet samtalen med at Annika ikke hadde spist mat på over 7 timer.

Min første reaksjon var jo at jeg spurte om hun var syk?

Mamma svarte: nei hun er bare så forbasket sta!

Hun fortalte meg at Annika hadde fått servert frokost klokken 8.00 på morningen og at hun hadde bedt henne rydde opp etter seg og fortalt henne vennlig at det også var nokså pent å si takk for maten etterpå. Men det ville hun ikke. Takk for maten nektet hun rett og slett å si.

Reaksjonen på dette fra min mor var at hun sa: Om du ikke sier takk for mat så blir det ikke noe mer mat herfra.

Timene gikk og det ble lunsjtid.

Annika kom og var sulten. Mamma spurte: Kan du si takk for maten?

Nei svarte hun.

Det ble ikke lunsj.

Klokka gikk og det ble tid for middag.

Annika kom og lurte på om hun kunne få mat?

Ja det var bare å sette seg ved middagsbordet. Men først ville bestemor at hun skulle si takk for maten.

Nei det gjorde hun ikke.

Vel, sa min mor. Da blir det ikke middag.

Det var på dette tidspunktet min mor ringte meg. Jeg sa med en gang: Du må gi henne mat! Men min mor hadde bestemt seg og det ble heller ikke middag på jenta.

17.15 kom hun til stua og spurte om hun kunne få litt mat? Joda det kunne hun få om hun sa takk for mat.

Tusen takk for maten, hvisket hun i øret på min mamma.

Hun var nok blitt sulten :)

Etter dette har Annika alltid sagt takk for mat når andre har laget mat til henne :P

Dagens tips:

Noen ganger tar barna nesten livet av hverandre. Innlegget om dette finner du HER

Et annet bra innlegg om #hverdagen med barn finner du HER

Kan barnet ditt svømme?

Anne kommer gjerne på svømmingen i dag men hun vil at du skal love henne at hun ikke får vann i øynene!

En mor ringer før svømmetreningen for å forsikre barnet sitt om at hun skal slippe å gjøre ting hun ikke vil.

Dette er noe jeg som svømmeinstruktør opplever nokså ofte!

Jeg er utdannet svømmeinstruktør i Norges Svømmeforbund. Ved siden av dette har jeg tatt baby & småbarns instruktørkurs. Jeg har svømt aktivt selv som barn og ungdom og i over 10 år nå har jeg jobbet både som lønnet og ulønnet svømmetrener.

Nå trener jeg barna som svømmer på Sørumsand i Bingsfoss Sportsklubb.

Kan barnet ditt svømme?

50% av landets 10-åringer kan ikke det! Det viser tall fra undersøkelser gjort på tema.

Jeg kan i dag gi deg den sjokkerende nyheten som du helt sikkert har kjent og følt på men som du kanskje ikke har turt å si høyt:

Barnet ditt kan ikke svømme fordi du ikke har prioritert det!

Det er faktisk utrolig mange voksne i dag som lar barna bestemme selv.

La oss starte med moren til Anne. Anne kan være et hvilket som helst barn og dette er ikke unikt. Dette skjer hver eneste sesong.

Poenget er:

Vann kan virke skremmende for mange barn. De kan ha en opplevesle som gjør at de ikke er kmfortable med vann og sterkere de kan faktisk ta over angsten foreldrene har for vann. Dette er som oftest grunnen men det kommer jeg tilbake til.

Anne fikk vann i øynene og syntes dette var ubehagelig. Anne ville ikke dra på svømming om jeg ikke forsikret henne at hun skulle slippe dette. Jeg svarte til Annas mor at jeg ikke kunne garantere dette.

Tror dere Anne vil lære å svømme hvis hun får "viljen" sin i denne situasjonen? Nei Anne du skal slippe å dra på svømming hvis du synes det er ubehagelig.

Jeg starter som oftest i garderoben med barna. Alle SKAL dusje seg nakne og vaske seg med såpe før vi tar på badedrakt og går inn i bassenget. Det er helt normalt og faktisk viktig for god hygiene. Det starter allerede her!

Så kommer vi inn i bassenget og jeg forteller barna hvordan svømmetimene er og hvordan vi skal oppføre oss i vannet. Vi skal respektere andre, vi skal ikke sprute på andre ei dytte noen under. Vi skal lage trygge rammer for en fin svømmetime for alle.

Vi skal ha det gøy!

Men hva skjer når vi skal ha hodet vårt under vann? Da er det faktisk ikke så gøy lengre. Mange barn begynner å gråte og vil ikke fortsette.

For å lære å svømme MÅ vi dykke hodet under vann og jeg har hatt noen barn som har sittet i hele 10 svømmetimer på kanten. Et helt kurs med bare en liten tå i vannet. Alle er forskjellige med forskjellige bakgrunner og det skal respekteres. MEN etter 10 år i bassenget nå så har jeg sett at de største bremseklossene for svømmeutvikling faktisk er foreldrene!

Så når slikt skjer så sender jeg foreldrene ut av svømmehallen.

Plutselig er det bare meg og Anne. Jeg kan ta henne med meg svømmende på ryggen min ut på det dype. Jeg er trygg og viser dette og hun er trygg på meg. Jeg kan se at hun er på gli og sier nå skal vi dykke. Før hun får protestert er vi både under og oppe igjen og jeg roper: FLINKA!

Vi tar en "high five" og hun smiler stolt. Hun leter etter ansiktet til mamma bak glasset i garderoben og viser frem muskelen sin. Mamma svarer med å holde tommelen opp!

Anne lærte å svømme i år! På 6 måneder gikk hun fra et barn som ikke hadde hodet under vann til å dykke ned 2 meter og svømme hele 100m på rygg!

Men det var uker hvor Anne ikke ville på svømmetrening. Hun syntes det var ubehagelig. Men hun ble "presset" og har nå blitt trygg i vann og kan redde seg selv om hun faller uti ved en ulykke!

Har du tenkt på det?

Det er du som bestemmer om barnet ditt skal lære seg å svømme!

Angst er medfødt?

Noen foreldre kommer og sier at barna har arvet deres angst for vann. Når jeg hører dette så ler jeg inni meg. Det er ingen barn som er født med angst for vann på den måten en voksen person har angst. Voksne med angst for vann har som regel opplevd noe veldig ubehagelig som gjør at de stivner bare ved tanken på svømming, vann og alt som faller i denne kategorien.

Jeg er selv livredd for edderkopper og mus. Skal jeg fortelle dere hva min datter Annika har angst for? Dere kan sikkert gjette det?

Jeg husker for noen år siden. Det var en liten gutt som bare var 4 år som startet på svømming. Han var dyktig. Han lærte ting fort. Han ble flyttet oppover til bedre grupper og jeg roste han uhemmet for sin fine flyt i vannet.

Men det var en ting han ikke skulle. Han skulle ikke på det dype.

Jeg klarte ikke fatte og begripe at han etter 3 år ikke hadde klart å bygge opp selvtilliten i vannet til å ta turen til det dype. Etter 6 uker klarte han det endelig. Og vi var så stolte. Jeg ga meg jo ikke der. Da jeg så gleden over mestringen hans ville jeg jo at han skulle prøve å hoppe fra kanten der.

Han steilet. Nei, noppes nada! Ikke på tale.

Uansett hvor mye jeg prøvde jeg fikk han ikke med på det. 4 uker prøvde jeg til jeg til slutt fikk en ide.

Jeg spurte faren om han kunne komme ut i vannet og henge der sammen med meg slik at sønnen så oss. Faren kom forsiktig ned men han kom ikke svømmende ut i vannet. Han klamret seg til stigen på det dype med et blikk som jeg aldri har sett i bassenget før.

Han var livredd. Han kunne ikke svømme selv.

Denne frykten ga han ufrivillig til sønnen sin. Sønnen senset jo selvsagt dette.

Jeg svømte bort og snakket med faren. Jeg prøvde å forklare han at han måtte forholde seg rolig og prøve å ha haka ned i vannet. Puste rolig og bare holde seg godt fast i noen minutter.

Gutten så dette og da jeg sa hopp, så hoppet han jammen meg!

Både far og sønn lærte noe den kvelden.

Historien her er heller ikke unik.

Sansynligheten for at barna dine blir redde for vann er større om du selv er livredd.

Denne faren hadde gjort noe viktig: Han hadde prøvd  å sette sin egen angst bort fordi han visste hvor ille det føltes å gå et helt liv uten å kunne svømme og det ønsket han ikke for sin sønn.

Tommel opp for han. Dog tenker jeg i ettertid at jeg som svømmeintruktør skulle ha sett dette litt før for i slike situasjoner anbefaler jeg ofte foreldrene til å bytte. Slik at den med angst faktisk blir hjemme når poden skal på svømmetrening.

Presse barna?

Når det kommer til svømming så må vi presse barna. Jeg gjør det ukentlig. Vi må fortelle dem at for å kunne svømme så må vi lære å dykke. Du må dusje med hodet under vannet. Det nytter ikke å lære seg å svømme om du har et barn som må ha en klut på panna i dusjen fordi barnet ikke vil ha vann i øynene.

Å bli trygg i vann er kanskje den verste opplevelsen barn vil ha i livet sitt. Ja det er tøft når det står på. Det kommer ofte tårer hos meg i bassenget. Og sinne, etter at jeg har fortalt dem at i dag så SKAL vi dykke. Men når de henter ringene på bunn eller svømmer sine første 5 meter så kan jeg love deg at det kun er gledestårer som kommer. Både fra dem selv, foreldrene og meg!

Et barn må presses til å lære seg å svømme. Og det er din jobb!

Takk for at du leste!

Jeg presset også sønnen min til å fortsette på fotball. Innlegget som heter: Det gjør så vondt har i skrivende stund blitt likt av over 700 stykker. Du kan lese det HER.

 

 

 

 

Mobber du andre?

Du svarer helt sikkert nei inni deg.

Men la meg spørre deg en gang til: Har du noen gang vært med på å skvise ut et annet menneske fra en gruppe?

Hvert år når skolen starter kommer det linker opp på facebook om hva vi må gjøre for å unngå mobbing blandt barna våre. Alle er vi skjønt enige om at vi må inkludere alle barna i bursdager, vi må ikke la barna utelukke andre barn i lek eller i andre settinger.

Barna synger på skoleavslutninger:

Stopp ikke mobb dette her er kameraten min! Ikke finn på noe tull, vennen min er god som gull og nå vil jeg si ifra!

Men hva med oss voksne?

Sier vi ifra når noen blir mobbet?

Sterkere nok, er du så tøff at du står imot når noen skvises ut av en gruppe og blir mobbet?

Jeg tviler.

De færreste tør!

Hva tror du skjer med barna våre?

Hvem tror du de ser opp til?

Jo de lærer av oss. Så når vi snakker dritt om andre så kopierer de bare vår oppførsel og snakker dritt de også.

Hvert eneste år kommer det linker til slike saker på facebookgrupper jeg er med på. Og jeg får så lyst til å kommentere dette. Det er så utrolig hyklers når jeg ser at det legges ut slike linker til saker og alle er like enige hver eneste gang om at dette er helt tragisk, men de samme menneskene står og snakker dritt ved sidelinja på fotballbanen så fort de får muligheten!

Hyklere hele gjengen.

Hva med å starte hos oss selv?

Være gode eksempler. Fremsnakke andre mennesker, andre kulturer og andre sine valg.

I helga var det min tur.

Jeg kunne ikke være med på fotballcup og sendte poden avgårde alene. Det er sånn det er når man er alene med 4 barn. Man rekker ikke å bli med på alt. Nå har de blitt så store at de klarer seg fint med matpakker, drikke og lommepenger.

Det regnet noe forferdelig og jeg pakket ekstra genser, regnjakke og regnbukse. Gutten ble hentet rundt halv ni på morgenen og kom klissvåt tilbake rundt halv to. Det er midt på sommeren og jeg tenkte ikke noe mer over det. Alle var klissvåte. Facebook svømte over av bilder av våte barn og klissete kampdrakter. Jeg tenkte ikk enoe mer over saken. En varm dusj og litt varm drikke gjorde susen.

Helt til jeg fikk en melding på facebook fra en bekymret mor. Hun fortalte meg ganske direkte hvor ille opplevelse dette hadde vært for gutten min og at jeg antageligvis kom til å få flere meldinger om akkurat dette. Han hadde hatt altfor lite klær med seg og hun håpet virkelig at jeg ved neste cup i slikt vær ville sende med mer klær. For det var skikkelig ille!

Først ble jeg nokså irritert. Fotballcupen var jo bare 10 minutter unna meg så om dette var helt krise så kunne noen sagt ifra til meg. En telefon eller sms til meg om at det var krise for gutten  og  jeg hadde satt meg i bilen og kjørt til cupen med mer klær.

Etterhvert ble jeg lei meg. For jeg begynte å tenke på alle mødrene som sikkert hadde kost seg og diskutert hvor "dårlig mor" jeg faktisk var som ikke hadde sendt med nok klær. Ser du dem for deg ved sidelinjen?

Hva med å si: Stopp ikke mobb dette her er kameraten min? Ikke finn på noe tull vennen min er god som gull og nå vil jeg si ifra?

Jeg er oppriktig glad for at den ene moren faktisk sa noe direkte til meg. Hun steppet opp og sa ifra til meg slik at jeg faktisk kunne gjøre noe med dette ved neste anledning. Hun var den som faktisk åpnet munnen sin og sa noe. Alle de andre står sikker ved sidelinja og skravler enda!

Jeg svarte henne også med: Takk for at du sier ifra. Jeg tror ikke andre tør å si noe. De fleste liker vel å snakke bak ryggen til andre i stedet for å si ifra. Jeg skal selvsagt sende med flere klær om det blir like dårlig vær neste gang.

Tør du si ifra?

Tør du å være den som sier høyt at dette her er ikke greit.

Nå går dere for langt!

Tør du være den som blir upopulær fordi du stepper opp og sier at det er NOK!Ja for du kommer til å bli upopulær. Tro meg jeg vet!

Trenere blir skviset ut av idrettslag, mennesker blir mobbet bort fra arbeidsplasser og vi trenger ikke gå lengre enn til en grillfest for å høre andre mennesker snakke negativt om andre.

Hva om vi begynte å tenke på at barna våre faktisk kopierer vår oppførsel.

Så lenge vi som voknse mobber vil barna våre også mobbe andre. Vil vi virkelig det?

Klarer du å starte med deg selv?

Takk for at du leste ♥

I et annet innlegg som heter: Høye trær fanger mest vind kan du lese om hvordan jeg følte meg etter at jeg sa ifra da jeg oppdaget at andre hadde stjelt fra meg. Det var heller ikke særlig populært.

Alle innlegg om "tanker og følelser" finner du ved å følge denne linken. 

Noen rystende historier om emnet:

Voksne mobber like mye som barn! Aftenposten.

Frivillige trenere sparket ut av idrettlaget uten begrunnelse. Rb.no

 

 

Det gjør så vondt! #livet #barn

Jeg ser det så godt på deg. Blikket ditt. Du kjemper mot tårene og jeg prøver å late som om jeg ikke ser at det faktisk presser seg ut en tåre fra øyekroken din.

Du har akkurat kommet hjem fra fotballtrening. Du henger med hodet. Du har flere ganger gitt uttrykk for at du vil slutte. Men jeg lar deg ikke slutte. Du må prøve litt til.

Jeg er så dårlig, mamma! 

Jeg prøver å fortelle historier fra min tid og at det ikke er viktigt å være best eller å vinne. Om noen år vil du se tilbake på tiden din sammen med vennene på fotballbanen som noe gøy. Du vil huske hvor morsomt du hadde det og at vennskapene som ble knyttet er sterkere og mer viktig enn det å være best.

Akkurat nå hater du meg. Du hater også fotballen.

Hodet henger ned og du forteller om hvordan treningen ble lagt opp. De beste ble plukket ut til å trene sammen og du måtte igjen trene med de dårligste.

Jeg er så dårlig, mamma! 

Hjertet mitt brister. Jeg blir sint. Men mest av alt blir jeg lei meg på dine vegne. Jeg prøver å trøste deg så godt jeg bare kan. Det har gått 3 år nå. 3 slitsomme år hvor du med jevne mellomrom har spurt meg med spørrende øyne om du ikke kan være så snill å få lov til å slutte på fotball.

Jeg føler meg som en skikkelig dårlig mor som presser deg på trening. Noen ganger har du klart det. Du har klart å få meg til å godta at du ikke dro på trening. Resultatet var da at du ikke fikk være med på cup og du ble enda mer lei deg. Og jeg ble enda mer sint på meg selv.

Hva må jeg gjøre for å bli god, mamma?

Hva svarer man på et slikt spørsmål fra en gutt på 9-10 år? En gutt som er for liten til å bli ekskludert fra både cuper og ekstratreninger fordi han ikke er god nok. Det snakkes om hvert eneste år: Vi skal ikke differensiere i barneidretten. Det skal først gjøres når barna har blitt 12 år. Men det skjer uansett.

Nå sitter det en liten gutt og spør meg om et ærlig svar på spørsmålet om hvordan han kan bli bedre slik at han får trene med de beste guttene.

Jeg svarer helt ærlig: Du må trene mer. Øvelse gjør mester. Spille mer fotball på skolen.

Hvor mange timer mamma? Hvor mange timer må jeg trene for å bli best?

Jeg kaster ut et svar: De beste fotballspillerne trener sikkert 20 timer i uka.

Jeg tenker ikke noe videre på samtalen vår. Uken går og det blir helg.

Du hopper ut av senga og forsvinner ut døren lørdag morgen klokken 9. Først klokken 17 er du hjemme. Det samme skjer dagen etterpå. Søndag morgen. Du hopper ut av senga og borte er du. Helt til sent på kvelden.

Dager blir uker. Uker blir måneder.

Samme greia hver helg.

En dag kommer du hjem med et stort glis.

Jeg trente med de beste i dag mamma.

Jeg må innrømme at jeg blir overrasket. Det er nå 3 måneder siden vår samtale.

Du skal spille kamp. Du kommer hjem med et større glis.

Mamma jeg scorte mitt aller første mål!

Herregud er det sant? Vill jubel i stua. Jeg er enda mer overasket.

Hva skjedde, spør jeg!

Han svarer: Du sa jeg skulle trene 20 timer i uka. For å klare det måtte jeg stå opp tidlig hver lørdag og søndag. Det gjorde jeg.

Dette er en stund siden nå. Gutten min elsker nå å spille fotball!

Han er ikke den beste men han har lært en viktig lærdom: Vil du oppnå noe må du jobbe for det. Jeg var ærlig og fortalte han hva jeg mente. Jeg tror fast bestemt at barn har godt av at vi ikke syr puter under armene på dem.

Jeg håper at han også ved neste utfordring i livet vil klare å brette armene opp og jobbe for det han vil oppnå. For er det en ting som er sikkert så vet jeg at oppoverbakker det er det mange av i livet.

Den første klarte han på strak arm!

Og jeg er nå en stolt mamma!

Takk for at du leste ♥

Flere innlegg i kategorien "tanker & følelser" finner du ved å klikke på denne linken. 

 

 

 

Melonkake #sommer #frisk

Dette er kaken du kan servere til alle dine gjeste. Jeg garanterer at de vil både elske den og deg etterpå :P

Nå er det like før sommeren tar oss folkens og jeg kjenner det begynner å lysne her.

Sola har jaget bort alle regnværsskyer og selv om det blåser litt så kjenner jeg at sola varmer.

Når du nå skal grille eller hva du nå enn skal gjøre så prøv denne friske kaken. Du vil garantert høste ros og applaus.

Du trenger:

  • 1 melon
  • 1 pk fløte ( 3 dl)
  • Litt melis
  • 2 pk mandelflak ( Dr. oetker)
  • Pynt til kaken oppå etter ønsker, jeg brukte litt kiwi, jordbær og kirsebær.

Start med å kutte av to like store biter av melonen slik at du beholder det bredeste stykket.

Avskjæret kan du bruke i en salat.

Sett malonen på et kakefat.

Pisk fløten og melis til krem og bre denne utover melonen.

Pynt med frukt og bær etter ønske.

Dekk kantene med mandelflak.

Denne kaken bruker du ca 30 minutter på å lage.

Alle vil juble!

Hvis du synes dette var en kul ide kan du jo dele innlegget med dine venner?

Trykk del og lik :)

Har du lyst til å se mine beste desserter? Denne linken gir deg tilgang på flere sommerlige herligheter :)

hits