hits

september 2015

En vond hemmelighet

Har du noen gang sett en voldsalarm?

Jeg håper du slipper å se en.

Men det er mange kvinner i Norge i dag som må lære seg å bruke en.

Det er ikke så vanskelig. Man må egentlig bare trykke på en knapp.

Jeg husker det veldig godt, jeg skalv og gråt om hverandre. Jeg kjørte bilen hjem og husker jeg tenkte: er jeg tryggere nå? Jeg følte meg ikke tryggere. Jeg følte meg faktisk som en idiot. Jeg følte jeg ble stemplet som en svak og handlingslammet kvinne. Stakkers jente, som går med voldsalarm.

Jeg bar på en vond hemmelighet.

Jeg husker et av spørsmålene før jeg fikk alarmen: Tror du at du trenger den? Tenk å måtte krangle seg til å få en voldsalarm! Jeg hadde lyst til å skrike til politimannen: TROR DU JEG SITTER HER FOR MORO SKYLD?

Jeg var "heldig". Jeg fikk alarmen. Jeg tror det var fordi jeg er en sterk person som kan snakke for meg. Jeg sa: Jeg går ikke ut herfra uten en slik alarm.

Nilofer Naseri fra Melhus var ikke like heldig. Hun ble drept av sin ektemann i går. Hun har vært utstyrt med voldsalarm står det i pressemeldingen på vg.no.  Betyr det at hun ikke hadde det nå, kanskje?

Jeg gråter for henne i dag. Og jeg gråter for alle andre som må oppleve dette.

Ikke bare skal man kjempe en kamp om å komme seg ut av et grusomt forhold men man skal på nytt sitte på kontorer og bli "grillet" som en mistenkt før man mulig får lov til å bli beskyttet.

Helt på trynet spør du meg!

Jeg satt flere timer og så på den alarmen. Jeg husker jeg måtte ta den med i veska da jeg skulle på butikken. Vimsete som jeg var falt veska ned fra handlevognen rett foran kassen. Lommebok, mobil og voldsalarm lå strødd sammen med kvitteringer og annet rusk.

Herregud, enn om noen så den? Jeg bøyde meg febrilsk ned og skrapte alt mot meg. Så noen innholdet i veska mi? Jeg betalte, stresset ut i bilen igjen og satt meg ned og gråt.

Hvorfor meg?

Hvorfor måtte jeg gjennom dette? Hva enn jeg hadde gjort galt i livet mitt så skulle jeg fikse på det. Jeg lover, husker jeg at jeg tenkte. Kan noen bare fortelle meg hva jeg har gjort galt? Noe forferdelig måtte det være ettersom jeg måtte gjennom akkurat dette.

Å ha den alarmen var grusomt. Jeg var plutselig en svak person. Et offer. Ingenting. Jeg var ikke verdt noen ting.

Jeg klarer ikke google statistikken på hvor mange kvinner det er i Norge i dag som anmelder vold i nære relasjoner og hvor sakene blir henlagt. Intet straffbart forekommet. Henlagt på bevisets stilling. I mange av sakene er det vitner til ugjerningene, men det er dessverre ikke nok. Jeg blir helt kvalm når jeg tenker på det.

Jeg klarer ikke google det for å lage dette innlegget sterkere. Jeg burde googlet og skrevet opp alle navn som har vært gjennom det samme. Men det gjør altfor vondt. Når jeg leser overskriftene kjenner jeg hvordan det var. Jeg vet hvordan de har hatt det. Grusomt.

Hvor mange kvinner må dø før vi gjør noe? Når skal kvinner bli tatt på alvor?

En dag bestemte jeg meg: Nå var det nok. Et liv i frykt er ikke noe liv.

Kjenn litt på den:

Et liv i frykt er ikke noe liv!

Jeg pakket mine saker og dro. Startet et nytt liv. Jeg tok grep og handlet.

Men det er mange der ute som ikke klarer det. Og da er det vår plikt å hjelpe. Ikke stille spørsmålet: Tror du at du trenger en voldsalarm?

Det provoserer meg faktisk!

Takk for at du leste <3

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no

Trykk gjerne LIK eller DEL

Null filter, kun moro!

Vi bor i Enebærbakken denne uken.

Det er alle hoppende glade for :)

Det er ikke alltid like enkelt å få et bra bilde hvor 5 stykker smiler pent :O

Familien har blitt vandt til denne nå: 

Sven kan det like bra mener han:

Alle sammen sammen!

Som sagt ikke alle bildene blir like bra :P

Wohoooo.....

Ta et bilde av meg, mamma!

Annika oppdager at broren tuller bak henne :)

Et kyss? Ja, nei....haha

Hodet litt mer på snei? hahaha

Jeg er og blir grimasedronninga :P

Jeg døøør av meg selv og grimasene mine :P

Jaja, håper du fikk litt positiv energi av å se på bildene.... jeg rister på hodet av disse barna.

Klemmer!

Følg oss denne uka på snap: annebrith.no

Høstens kuleste neglelakk!

Inneholder reklame

Har du sett noe så kult?

Annika sperret øynene opp da jeg kom hjem med disse!

Åååå den vil jeg ha på! Sa hun entusiast og grep etter den blå fargen.

For dere som følger meg på snap så vet dere at minstegutten Christian er gal etter å få neglene sine lakket så han valgte den med oransje, gul og rød.

Jeg ble helt fasinert over hvor flott spillet med fargene er gjort. Når du drar penselen med lakk nedover neglen så vil du få både lyse og mørke farger nedover. I de tonene som lakken er i.

Har ikke sett noe kulere. Og farge er virkelig det som gjelder nå.

Særlig hvis jeg skal lytte til det Annika sier :P

Jeg fikser alltid mine negler på Tone Lise Akademiet. Veldig fornøyd med det. Visste du at du kan booke time med elevene og få en skikkelig god pris?

Inne på denne siden finner du priser og hvordan du enkelt kan bestille time.

GIVEAWAY

Om du kommenterer innlegget med en god grunn til at akkurat DU bør få et sett sendt hjem så trekker jeg en heldig vinner på fredag. Vinneren får altså tilsendt et sett av Ombre Collection hjem :)

8 herlige lakker som gjør deg fresh til høsten!

Og vinner du ikke så kan du kjøpe dem HER og bruker du koden: annebrith får du 10% rabatt i nettbutikken!

Husk å legge igjen en kommentar da!

Klemmer fra fjellet!

PS. Følg meg på snap: annebrith.no

 

 

Hvor langt kan du strekke deg?

Solen er på vei opp. En nydelig rød morgen vitner på at naturen har bestemt seg for å vise seg fra sin beste side i dag: Velkommen til Uvdal, liksom. Her er livet perfekt!

Det er stille. Det eneste jeg hører er knitringen fra den tørre veden i peisen som brenner og skaper et fantastisk gjenskinn i macen min.

Høstferie.

Jeg åpnet døren til verandaen i ste. Lekent trippet jeg ut på de iskalde treplankene frem mot rekkverket. Det var rim på det. Helt hvitt og om ikke enda mer kaldt enn plankene jeg sto på.

For noe vakkert. En nydelig rød himmel strålte om kapp med solas stråler. Bare noen få minutter igjen så ville rødfargen måtte gi tapt mot den mektige solen.

En ny morgen med nye muligheter. Så vakkert, så enkelt men og så vanskelig.

Jeg ville se litt mer. Så jeg prøvde å løfte meg opp og sto på tærne.

Å strekke seg litt lengre opp er ikke så vanskelig. Alle klarer det. Det er som et ekstra lite gir vi gir når vi møter litt mer motgang i livet vårt. Motgang som kan beskrives som daglige eller ukentlige utfordringer. Vi har dem alle sammen.

Men hva når spørsmålet blir om vi kan strekke oss lengre enn lengst?

Jeg ville se enda mer av denne vakre soloppgangen så jeg bestemte meg for å klatre opp på rekkverket på verandaen. Det gikk helt flott. Med litt ekstra energi klarte jeg å strekke meg enda mer.

Hvor langt strekker jeg meg i hverdagen? Kanskje jeg skal godta litt mer før jeg blir sint neste gang? Kan jeg bidra litt mer et sted, kanskje være en bedre venn? Jeg kan definitivt være mer tilstede når jeg er sammen med barna!

Og jeg bør prøve å lage minst 3 deilige middager hver uke. Kan jeg smile mer? Være mer hyggelig mot mennesker på toget?

Hvor langt kan du strekke deg?

Prøv å rekke opp hånda. Om jeg så sier til deg: Strekk den lengre opp! Klarer du det da? Jeg tipper du klarer å strekke deg minst 10% lengre opp enn ved første forsøk. SÅ sier jeg: Strekk hånda enda lengre i været! Hva gjør du da? Noen vil rette seg enda mer opp i ryggen og strekke hånda så langt opp de bare klarer. Sant? Du klarer også det. Det betyr at du akkurat har prestert 20% mer enn det du gjør til daglig bare ved å gi litt ekstra innsats.

Helt til slutt sier jeg nå strekker du deg så langt opp med hånda i været som du absolutt kan klare. Mulig du finner på noe kreativt. Stiller deg på en stol og har hånda nesten helt oppi taket. Ser du? Du klarte sikkert å strekke deg dobbelt så høyt som du gjorde ved første forsøk?

Hvor langt kan du strekke deg?

I jobb, blant venner, i din rolle som mamma eller pappa eller som kjæreste?

Du vet aldri hvor sterk du er, før det å være sterk er det eneste valget du har.

Jeg vet, jeg har vært i en slik situasjon. Det er alt annet enn behagelig. Det kan jeg love deg. Men uansett hvor langt nede du er så klatrer du opp igjen. Du reiser deg. En ny dag kommer.

En ny morgen. Solstrålene har vunnet og himmelen har blitt isblå.

Jeg har bestemt meg for å strekke meg litt lengre i dag.

Hvor langt kan du strekke deg?

 

 

Endelig har jeg en kvisefri hud

Jeg har alltid hatt problemer med uren hud.

Jeg kan ikke huske sist jeg var helt fin i huden min i ansiktet. Når jeg stresser blir det enda verre. Huden blir rød og det blusser opp noe kviselignende utslett som samler seg kun på høyre kinn.

Jeg trodde først grunnen var mobilen, ettersom jeg alltid blir bedre i sommerferiene. Men det er ikke mobilen som er grunnen til den urene huden.

Jeg har da ofte bare latt kvisene komme, godtatt og konkludert med at jeg var i en stresset periode og at ting nok ville roe seg om jeg også gjorde det. Jo mer travelt jeg har hatt det jo mer har "utslettet" spredd seg rundt i ansiktet.

Helt til Camilla ( treningsfrue) ringte meg i sommer. Vi har blitt så gode venner og vi snakker om absolutt alt sammen. Hun sa forsiktig: Jeg ser du snakker litt om huden din på snap. Og at du plages litt med uren hud.

Når utslette har vært på det verste har jeg ikke brydd meg nevneverdig og bare filmet videre. Jeg er slik jeg er. Med eller uten kviser.

Camilla ringte altså, og fortsatte. Har du lyst til å prøve ut noen produkter jeg tror mulig vil hjelpe deg veldig? Det er hudpleieprodukter fra DMK.

Etter en lengre konsultasjon fikk jeg produktene sendt hjem og det var en spent Anne Brith som tok disse nye kremene i bruk.

Jeg må si dere at jeg ikke har vært særlig flink til å rense hud og tilføre fuktighet så jeg tenker at huden min bare skrek etter å bli behandlet godt.

Det tok 2 uker bare.

Allerede etter 2 uker så jeg stor forskjell. Huden hadde fått mer glans og det røde i huden var allerede godt på vei bort.

Etter 3 uker var alt av kviser og utslett borte og porene så betydelig mindre ut.

Hverdagsrutiner er blitt viktig for huden min, så dette gjør jeg hver morgen og kveld:

  1. Først renser jeg med rensemelka.
  2. Klapper godt inn i huden.
  3. Så sprayer med mineral spray over huden for å tilføre fuktighet.
  4. Etter dette bruker jeg en olje som jeg påfører.
  5. Helt til slutt smører jeg ansiktet mitt inn med betagen.

Renser med Milky Clean & Pure

Påfører Gel

Her kan du tydelig se hvor forandret huden min er på mitt høyre kinn. På dette kinnet har jeg alltid hatt 4-10 kviser HELE tiden :(

Til slutt har jeg på litt fuktgivende krem. 

Så fornøyd :P

Hva gjør produktene med huden?

  1. Milky Clean & Pure er en mild rensemelk som anbefales til en sensitiv og tørr hud. Har du en normal hud anbefales Deep Pore Cleanser. Renseproduktene finner du her: Renseprodukter 
  2. Solar Gel er en gel for alle hudtyper i alle aldre. Virker helende og gjenoppbyggende som en aloe vera gel. Kan også brukes på kroppen.
  3. Herb & Mineral Spray. En fuktspray som fukter og nærer huden, og virker forfriskende. Kan brukes utover hele dagen når man ønsker å friske opp eller gi ekstra fukt til huden.
  4. Seba-e olje en nærende e-vitamin olje som opprettholder fuktbalansen, samt beskytter huden mot frie radikaler.
  5. Betagen Fuktgivende krem som virker nærende og styrkende for alle hudtyper. Beroligende og helende effekt.

Mange av dere som har sett meg på snap har sett forandringen i ansiktet og mange av dere har spurt etter produktene.

Nå er DMK produktene tilgjengelig i nettbutikken til hexashop.no

Hvis noen av dere er usikre på hvilke produkter dere bør ha, send en kort beskrivelse av huden din til mail@hexa.no , så vil dem veilede deg etter best evne. 

Her er et bilde slik jeg så ut før:

 

Jeg har altså brukt produktene i ca. 2 mnd nå. Jeg er fornøyd og glad. Huden min har virkelig blitt et lyspunkt i hverdagen. Før var det dessverre ikke slik. Mange av dere har spurt om jeg kunne anbefale dette men jeg følte det var riktig å teste det ut først FØR jeg sa noe. Produktene fra DMK kan jeg varmt anbefale.

De funker!

Klemmer!

CAKES - Livet mitt ♥

Christian våknet halv åtte i dag og det var deilig å kunne "sove ut" en søndag. For dere som fulgte meg på snap i går har sikkert fått med dere at jeg ikke snappet særlig på kvelden.

Jeg la meg allerede klokken 20.30. Ferdig dusjet, med pysj på. Kroppen ga beskjed: Nå er det nok. Nå trenger du hvile. Jeg har lært meg å lytte til den. Det blir bare verre om man ikke gjør det.

Med skal vi danse- musikk i bakgrunnen entret jeg drømmeland.

Jeg hadde en merkelig drøm.

Jeg ble ringt opp av TV2 og spurt om jeg ville være med i Bloggerne :P Denne uken ringte jo TV2 meg fordi de ville bruke innlegget om Christian barnehagen på TV2 sine nettsider. Så forklaringen ligger nok i det at underbevisstheten min hadde den samtalen som et sterkt minne. Det er jo ikke hver dag man blir oppringt av TV2 liksom.

Men det vittige var ikke at jeg ble spurt om jeg ville bli med på tv. Det vittige var at jeg faktisk sa nei :P

I dag tidlig kom Christian smilende inn på rommet mitt klokka 7.00. Hva gjør du, mamma?

Mamma, blogger.

Kan jeg også blogge, mamma?

Han begynte å spørre om bokstaven sin, bokstaven til Annika og til Espen og Sven. Innimellom spurte han etter Kim sin og plutselig hadde han skrevet CAKES som overskrift på dette innlegget :P

Vittig på flere måter.

Jeg har lenge vurdert om jeg skal slutte å bake. Baking har så lenge vært et ork, jeg må være ærlig på det. Det vrir seg i magen når jeg kjenner at jeg må prestere på kjøkkenet. Om noen spør meg om å bake noe så har jeg lyst til å rope ut: NEI, BAK SJÆL! Men jeg sier jo som ofte ikke noe. Ofte sier jeg ja, eller så er jeg "fullbooket"

 

Jeg bare tenker at bakingen og jeg har et hat- kjærlighetsforhold. Vi er noen ganger veldig PÅ og andre ganger veldig AV.

Når jeg får lov til å velge hva jeg selv skal lage så føler jeg meg veldig glad. Jeg elsker å søke etter nye oppskrifter, teste dem ut og gjøre dem mine egne. Men å bake på tid, presse ut den ene oppskriften etter den andre vil aldri fungere i lengden. Da vil bakegleden min dø ut. Det har jeg erfart.

Jeg har bestemt meg for å dra bort. Ta med meg det kjæreste jeg har og reise på fjellet. Frisk fjelluft, kjøkkenmaskin og deilige råvarer er helt sikkert oppskrift på suksess.

En hel uke.

CAKES - det er forbokstavene på de 5 personene som står nærmest meg. Så vittig, som om det hele har en overordnet betydning. Det er liksom meg.

Uansett hvor fort jeg løper vil jeg aldri klare å løpe unna det faktum at c-a-k-e-s er en del av meg.

Jeg er altfor glad i sukker, egg og mel til å legge baking på hylla.

Men jeg må bake i et tempo som passer for meg selv. Ikke et tempo du eller en annen velger. Hvis jeg baker for andre enn mitt eget hjerte vil det skinne gjennom. Baksten blir ikke så vellykket som den kunne vært.

Jeg har bestemt meg for å inngå et spennende samarbeid i 2016, nettopp på baking. Ettersom jeg har over 20.000 sidevisninger hver eneste dag så er det mange som vil leke med meg. Leke og bake.

Hvem jeg skal bake med er enda ikke bestemt men jeg har bestemt meg: Jeg skal bake i mitt eget tempo og på en måte som gjør at jeg beholder bakegleden, hver eneste dag!

Takk for at du leste!

Klem og følg gjerne galskapen på snap: annebrith.no

 

Annika baker - flat cupcake

I dag fant jeg ut at mamma ikke har særlig lette oppskrifter. Noen av oppskriftene er også dårlig forklart. Særlig for oss barn.

En av oppskriftene vi søkte på hadde 2 feil i seg også. Skjerp deg mamma.

I dag har jeg laget en flat cupcake.

Formen har mamma kjøpt på Clas Ohlsson.

Det beste er om du smører formen med smeltet smør og ikke bruker bakepapir.

Du trenger:

  • cupcakeform
  • røre
  • 150 g bringebær
  • vaniljekrem
  • 3-4 bringebær til pynt
  • melis til pynt

Flat cupcake

  • 200 g egg ( 4 stk)
  • 200 g sukker
  • 200 g mel
  • 200 g smeltet smør

Ha egg og sukker i en bolle. Rør dette sammen til eggedosis. Sikt mel oppi og rør forsiktig. Ha så i smeltet smør.

Rør forsiktig. Hell 2/3 av røren i formen. Oppskriften er litt stor for akkurat denne formen så vi fikk litt til overs og det fylte vi i muffinsformer og stekte ved siden av.

Legg frosne bringebær oppi. Ha vaniljekrem i en sprøytepose og sprøyt dette inn i kaka.

Stek på 180 grader i ca 30 minutter. Følg med.

Når kaken er gyllenbrun er den ferdig.

Vaniljekrem

  • 1 ts vaniljesukker
  • 2 dl + 1/2 dl h melk
  • 3/4 dl kremfløte
  • 55 g sukker ( 1/2 dl)
  • 30 g eggeplomme ( 2 eggeplommer)
  • 20 g maizena ( 2 ss)

Her er den mindre gode oppskriften. Nå forbedret :P

Skill 2 egg.

Ha vaniljesukker, 2 dl melk, kremfløte og sukker i en kjele rør sammen. Dette skal koke. Ha resten av melken, altså 1/2 dl og maizena i en liten bolle og rør ut maizena.

Visp inn eggeplommene i maizenablandingen.

Hell 2/3 av den varme blandingen i eggeblandingen litt etter litt mens du rører med en visp. Hell deretter blandingen tilbake i kjelen. La blandingen koke opp og småkoke i 1 min mens du hele tiden rører i kjelen med en visp. slik at kremen ikke brenner seg.

Avkjøl kremen i kjøleskapet.

 

Jeg lager røren og sikter melet.

Broren min må alltid se hva jeg gjør.

Røren er ferdig og helles i formen.

Her fyller jeg i vaniljekrem.

Her går kaken inn i ovnen.

Når kaken er avkjølt kan du ta formen av :)

Den er litt kjedelig bare slik. Så jeg siktet litt melis på toppen.

Ferdig.

Jeg måtte lage kaken på nytt fordi Christian fikk tak i den første kaken og tok en stor bit og ødela den.

Han sa: jeg vil ha kake.

Jeg ble litt lei meg og litt sint men det gikk over.

Vi er venner nå.

Har du noen spørsmål så spør meg i kommentarfeltet.

Følg mamma på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Snapchat: annebrith.no

Hjelp, vi skal på fjellet!

Inneholder sponset produkt

Vi reiser i morgen. Kim, jeg og de 3 eldste barna.

Vi gleder oss vilt!

Høstferie :)

Turen går til Uvdal denne gangen hvor en herlig hytte venter på oss.

På mandag tenkte jeg plutselig. Oj barna må ha fjellsko og turbukser. Det er så typisk meg å finne ut av sånt bare noen dager før vi reiser. Og det aller verste jeg vet er å ta barna med på butikker. Det er mye mer behagelig å sitte bak skjermen hjemme og bestille klær, sko og utstyr.

Jeg logget meg inn på fjellsport.no

Jeg bestilte på mandag og på onsdag hadde vi allerede varene i hus. Vimsete som jeg er bestilte jeg feil skostørrelse til Sven og måtte stresset spørre om dette var noe vi rakk å fikse? Vi fikk de nye skoene i rett størrelse levert på døra nå akkurat :) Det kaller jeg service! Det jeg liker best med fjellsport.no er at de har så stort utvalg. Mange fine merkevarer, også Norske.

Men tilbake til hytteturen.

Har jeg husket på alt nå?

Ta med på fjelltur:

Ved siden av dette skal vi jo handle inn mat. Men har jeg klart å få med meg alt vi trenger?

Lue til gutta // turbukser // fjellsko

Lue til gutta // turbukser // fjellsko

Fjellsko // kul jentelue  // turbukse // jakke Kari Traa

Pannebånd //

Lue // ull overdel rosa // ull underdel rosa // jakke ( nå nedsatt 40% )

Mange av dere som følger meg på snap har allerede spurt meg hvor det rosa ulltøyet var fra. Jeg digger det. Jeg bestilte XS og det er jeg glad for. I Kari Traa har jeg som regel S.

Fjellsport.no gir nå 15% rabatt på alle varer untatt unntatt GPS, klokker/kamera, sykler, Outlet og kampanjevarer. Rabattkoden gjelder til og med søndag 26. september 2015.

Rabattkode: Annebrith 

Skriv koden i rabattkodefeltet i handlekurven før betaling, og 15% blir trukket fra din ordre. :)

Har jeg glemt noe på huskelisten min? Har du et tips til hva jeg har glemt?

Legg igjen en kommentar davel!

Kan jeg få begynne på Cheerleading mamma?

Spørsmålet kom i fjor.

Jeg sperret øynene opp :O

Cheerleading? Hvorfor vil du det?

Hun svarte med rolig stemme: Jo, fordi jeg tror jeg kan passe til det.

Hun hadde tenkt en stund på dette. Hun ville bytte ut fotballen og mulig svømmingen. Jeg kunne ikke fatte det. Hun var jo så flink til å svømme. Og fotball elsket hun jo!

Jeg var "glad" da det viste seg å være venteliste på NRC Tigers.

Vi får se hvor lenge hun orket å stå på den.

Tiden gikk. Hun begynte å spørre oftere og oftere om jeg hadde hørt noe. En dag måtte jeg sette meg ned og sende mail mens hun sto bak meg: Skriv at jeg har ventet lenge nå, mamma.

7 måneder ER lenge. Så vi sendte en mail og noen uker etterpå ble vi invitert på en trening kun for de som sto på venteliste.

Hun var i ekstase. Hun var igang.

Etter den første treningen sto vi sammen og så utover matta. Det var mange jenter som øvet seg. De kastet seg bakover og Annika forklarte fortløpende: Araber flikk-flakk. Back-flipp med skru osv. Jeg var like bergtatt av dette som Annika og ble helt overveldet av hvor flinke disse barna var.

Sommeren gikk, Annika maste om å få trampoline. Da kunne hun øve før hun skulle starte.

Jeg prøvde å forklare henne at hun ikke hadde fått plass enda. Hun sto fremdeles på venteliste.

Jeg kommer inn, svarte hun meg! Fast bestemt.

I mellomtiden lærte hun seg back-flipp, både på trampolinen og på gress. Nye nål ble nådd og endelig kom mailen:

Annika fikk plass på Pee Wee Chrystals.

Noen dager trente hun 4-5 timer i hagen. Det var umulig å snakke henne ut av det! Trampolinen er første stopp etter skoletid, etter trening og det første hun hopper på hver morgen.

Når vi får oss eget hus mamma, vil jeg ha et rom med matter og ringer i taket. Hun sitter og ser på tvillingjentene fra Tromsø som turner og legger ut bilder på Instagram. Så god skal jeg bli , mamma!

Nå trener hun hver onsdag, og har begynt å mase om ekstratimer. Hun har lært så utrolig mye på bare 5-6 uker men hun gir seg ikke. Hun setter nye mål. Finner nye bilder og videoer. Kan jeg klare dette mamma? Hvis du øver, svarer jeg. Du klarer alt med litt trening.

Dager går og hun roper fra hagen: Mamma se. Jeg klarte det! Et nytt mål er nådd.

Jenta mi. Guttejenta, slik jeg alltid har sett henne. Tøff som få. Å vokse opp med 3 brødre er irriterende sa hun. Men det gjorde henne tøff. Sterk og klar til å jobbe mot nye mål.

Sjelden har jeg sett barn motivere seg selv på den måten hun har gjort de siste månedene.

Jeg har aldri vært interessert i cheerleading. Det har ikke vært noe for meg. Jeg har heller ikke stått og fulgt med på det hun har gjort. Viljen må hun finne i seg selv og det har hun gjort. Tilgangs.

Døren er åpnet, og bak den flotte tigeren som preger inngangen til treningshallen ligger en verden fylt av treningsglede, spenning og mestring.

Jeg gruer meg nok litt jeg også, akkurat som Annika. Det er jo alltid litt skummelt å starte på noe nytt. Noe ukjent. Men vi har blitt tatt imot med åpne armer. Som om de jeg møter har sett den usynlige plakaten jeg holder i hånda med teksten: Hallo jeg er ny, prat med meg!

I går kom Annika bort til meg og sa: Jeg må lære meg back-flipp med strake ben. Det betyr at jeg må hoppe høyere bakover. Se her mamma. Jeg fikk se videoer fra turnere som var med i NM.

Øynene var store. De glitret. Det var som om noen hadde kastet tryllestøv i dem. Hun så bestemt på meg og jeg kunne nesten kjenne styrken i viljen hennes. Så sterk, og i mine øyne så liten.

Idet hun gikk bort fra meg hørte jeg henne si: Det der skal jeg klare!

En ting er sikkert, det blir en spennende tid fremover.

Nå skal mor og datter bake og Annika tar over bloggen igjen om litt.

Klemmer!

 

Til lags åt alle kan ingen gjera

Jeg klarer ikke tilfredstille alle lesere!

Sånn er det bare.

Her er mailen fra Tove:

Eg har lenge tenkt eg skulle sende deg ein e-post, men kvardagen har fange meg med alle sine gjeremål og så har det ikkje blitt. Men no eg skrive til deg.

Eg skal vere ærleg. Brutalt ærleg, kanskje. Her kjem det:

Villa Perlesukker var fast lesestoff kvar einaste dag. Eg laga ikkje alltid så mykje av det du la ut, men eg las, såg på bileta dine og kosa meg. Så tok bloggen ei litt anna vending. Kva skjedde? Alle dei små grå jobba på spreng for å prøve å finne ut av den merkelege vendinga som bloggen tok. Om hjartesorg? Dating? Trening? Lene Alexandra? Sukkerfri mat, liksom??? Frå Anne Brith??? KVAR VART ALT PERLESUKKERT AV, LIKSOM???

«Nei, dette gidd eg ikkje lenger», tenkte eg. Det vart så mykje tull og tøys og «superbloggar»-fakter at eg datt av lasset. Dette var eg ikkje interessert i å bruke tid på. Men dagane gjekk. Eg klarte ikkje å halde meg unna. Perlesukkerdama hadde heilt sikkert ein plan med denne litt uventa vendinga. Slik eg hadde lært deg å kjenne gjer du sjeldan noko utan at du har ein plan med det.

Eg heldt fram med å følge deg. Var avhengig av perlesukker. Eller Anne Brith. Sakte, men sikkert skjønte eg planen din. Såg forandringa di. Merka meg engasjementet ditt. Og så kjærleiken. Endeleg kom kjærleiken til deg.

No saknar eg ikkje perlesukkert og glasuren, men diggar alle dei kloke tankane og refleksjonane dine. Eg likar at du tør å sette ting på dagsorden. Då du tok opp kampen om 17. mai-kaka var eg rett og slett stolt av deg. Det stod om deg over alt i sosiale media og eg peika på skjermen og sa til alle som såg, at «HO DER KJENNER EG!!!»

Eg diggar deg, Anne Brith. Rett og slett diggar deg. Du byr på deg sjølv – i alle livets oppturar og nedturar – og eg er med på reisa. Avhengig, rett og slett. Blir nesten frustrert når det ikkje har vore oppdatering på snap sidan sist eg sjekka. Då trøstar eg meg sjølv og ser dei «gamle» ein gong til. Kosar meg med galskapen din. Hoppe trampoline i pysj og med høg musikk, liksom? Du er berre så herleg!!!

Eg ynskjer deg alt godt i denne verda, Anne Brith. Eg unner deg kjærleik, gode dagar, nok tid, nok insiprasjon, nok energi. Og så håper du eg held fram med å by på deg sjølv. Eg tek i alle fall i mot alt du deler! Du er ein del av mi faste kveldsrutine og morgonrutine, he, he. «Skal Anne Brith til køys i lag med oss i kveld også???», seier mannen min ! Eg ler like høgt kvar gong! DU ER EIN STOR INSPIRASJON. Og eg er veldig stolt over å ein gong ha fått vore ein del av ein krets som du også var med i.

Og så lurer eg VELDIG på kvar du har fått dei flotte neglene dine i frå, ha, ha!!! Kva type er det???

Eg kunne ha skrive side opp og side ned med skryt og lovord, men eg skal gi meg no. Det er lunsj ;) og fredagskos på personalrommet, så det kan eg ikkje gå glipp av!

Nyt helga di og kjærastetida di! Håper dagane dine er fulle av kyss, klapp og klem

MANGE STORE OG VARME KLEMMAR FRÅ MEG

ToveHD

Tove og jeg ble kjent da vi begge var plukket ut som satsningsblogger i et prosjekt hos matprat.no. Det er mange år siden nå.

Tove driver bloggen: På kjøkkenbenken. 

Når det er sagt. Noen liker det jeg gjør, andre ikke.

Jeg har sagt flere ganger i høst: Den dagen jeg blogger for å tilfredstille leseren så legger jeg ned bloggen.

Følg meg gjerne men vet du det er også lov til å trykke: unfollow :P

 

 

Spiralloffen er tilbake!

Inneholder annonselenker

Her snakker vi kule saker folkens!

For dere som er født rundt samme tid som meg så har dere sikkert flere gode minner fra spiralloffen som hersket og hadde sin glorietid på 70- og 80-tallet :P

Nå er loffen tilbake, som alt annet kult fra den tiden :P

Alle hjerter gleder seg!

For å lage spiralloff må du ha en spiralloff form.

Kjøper du formen nå får du formen til kr. 199.- i stedet for kr. 299.- Du må da bruke rabattkoden: annebrith. Denne koden varer til og med mandag 28. september 2015.

Spiralloff

  • 75 g smeltet smør
  • 5 dl vann
  • 25 g blå fersk gjær ( 1 pk tørrgjær)
  • 500 g mel
  • litt salt

Smelt smør. Ha i vann.

Dette skal være lunkent når gjær tilføres.

Ha mel i en bolle og ha væsken oppi.

Elt deigen i 10-15 minutter.

La deigen forheve i 30-45 minutter.

Elt deigen sammen og ha den i formen.

La deigen etterheve i 15 minutter.

Stek loffen på 220 grader i 20 minutter. Jeg steker alt på varmluft. Alt og da mener jeg ALT :P

Mamma leser bloggen min flittig og jeg vet hun kommer til å ringe meg med spørsmål om denne formen så jeg har allerede bestemt meg for å kjøpe en til henne jeg og :)

#smågleder

 

Jeg digger loffen.

Barna mine digger den.

Gleder meg til å reise på fjellet med fersk loff!

Følg meg gjerne på Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Snapchat: annebrith.no

 

Hvorfor mistet jeg troen på meg selv?

En ny morgen.

Små, søvnige barneøyne titter ut av vinduet. Det er meg, året er 1985.

Jeg presser nesen mot det kalde vinduet. Gleden er stor!

Hele hagen er dekket av snø! Det snør!

Mamma, det snør ute! MAMMA! Hører du?

Klærne kastes på i rekordfart. Innen noen minutter står jeg midt i det hvite eventyret. Store, hvite flak faller ned mot nesen min når jeg titter opp mot himmelen. Engler i snøen. I hele hagen.

Jeg visste det ville begynne å snø!

Vakkert.

Magisk.

Jeg danser rund mens jeg synger og fryder meg.

Det ble en hvit jul. Jeg sa jo det, mamma! Julenissen ville aldri latt oss feire jul uten snø!

#denfølelsen

Troen var sterk da!

Men hva skjedde i mellomtiden?

Hvorfor mistet jeg troen, og troen på meg selv?

Når skjedde det?

Årene gikk.

Var det sjefen som sa jeg ikke var god nok som gjorde at jeg sluttet å drømme? Eller var det naboen som lo da jeg febrilsk prøvde å reparere det ødelagte gjerdet? Det kunne vært venninnen min som fniste bak ryggen min da jeg skulle stupe og landet på magen med et gedigent plask?

Du kjenner kanskje til følelsen når du kommer med en ide i en gruppe og du bare vet at ideen din er genial. Men gruppen du presenterer ideen din for bare skratter av deg. Du mister litt troen da, alt annet er unormalt.

Når du ser noe på jobben som ikke fungerer og du tenker at om ting forandres så vil alle få en bedre hverdag. Men forandring fryder ikke alltid. Noen mennesker hater forandring og da hater de plutselig også deg.

Foreldre kan være det verste slaget. Det skulle vært forbudt ved lov å snakke nedlatende til sine barn. Det gjør vondt uansett hvor gammel man er og jeg tør nesten påstå at det gjør vondere når man er eldre.

Jeg husker det så godt. Det er mange år siden nå men det er brent fast på netthinnen. Jeg var på jobb. Hadde jobbet 60 timer hver uke i 4 måneder. En kort liten pause. Jeg senket skuldrene mine og surfet litt på nett. Plutselig sto han bak meg og ropte: HVA ER DET DU GJØR! Du skal IKKE ta deg pauser i arbeidstida! Du er udugelig!

Jeg sluttet å jobbe der uken etter. Mange andre ville kanskje blitt værende. Men hva skjer da med oss?

Vi mister troen på oss selv!

Tro.

Har du tro på deg selv?

Hvordan finner man troen hvis man mister den?

Jeg kan fly mamma! Se på meg, jeg har magiske vinger som gjør at jeg kan fly! Barna tror hver eneste dag!

Kan du fly?

Har du troen?

Kan tro flytte fjell?

Troen er den lille tanken som forteller deg at: Dette klarer du. Jeg kan klare det. Jeg skal klare det. Ikke bare et ønske om å klare det. Du har bestemt deg for å klare det. Jeg skal klare det! Du har gjort en avtale med deg selv at dette skal du klare.

Livet vekt er slik at jo flere mennesker du har rundt deg som ikke har tro på deg jo oftere mister du troen selv og motsatt. Har du mennesker som heier og jubler så vil du automatisk også oftere tro at du klarer det. Men det er du som bestemmer hvilken vei vekten skal veies. Mot ja eller mot nei. Du bestemmer. Ingen andre.

Du kan ikke sitte på sofa og peke på at andre er skyld i at du ikke har oppnådd ting i livet ditt.

Jeg har ingen tid å miste.

Livets tog går i ekspressfart. Innimellom raser det så fort avgårde at jeg nesten ikke klarer å puste. En dag er det over og da skal jeg i alle fall ikke tenke tilbake på årene jeg satt og ikke hadde tro på meg selv.

Det har vært altfor mange av dem nå.

Årene har gått.

En ny morgen. Jeg titter ut av vinduet.

Jeg presser nesen mot det kalde vinduet. Gleden er stor.

Nå er det min tur til å fly!

Jeg skal flytte fjell!

Takk for at du leste.

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no

 

 

 

 

 

 

Norges største blogger!

I går var jeg Norges største blogger, med 132.000 lesere. HELT VILT!

Jeg startet min seriøse bloggreise i mars i år.

Da hadde jeg blogget i litt over 4 år. Bloggen var stappfull av kaker og andre søte saker, men jeg var ikke helt fornøyd med kun å blogge om det søte liv. Jeg kjente jeg var klar for et nytt eventyr.

Jeg åpnet døren til et ukjent lokale på Aker Brygge med navn: United Bloggers.

Jeg ble introdusert for Annette, min agent og sammen staket vi ut kursen videre. Bak de store, tunge dørene hos United Bloggers skjer det merkelige ting. Man kan ikke unngå å bli smittet av den positive holdningen som alle i teamet har og absolutt alle jeg har møtt heier på meg.

Vet du hva som skjer når andre heier på deg og du får høre av kollegaene dine at du er flink? Du begynner å tro på det selv!

Jeg var som sagt ikke fornøyd med å blogge om kun kaker. Jeg følte jeg hadde mer å gi så vi slettet 5 år med merkevarebygging og navnet Villa Perlesukker. Skummelt.

I mai 2015 nådde jeg målet vi hadde satt oss for august 2015. Dette var nok også pga at jeg tok opp kampen med alle bedriftene som hadde stjålet kakebildet mitt. Jeg var rasende og skrev innlegget: Hva gjør man når noen stjeler barnet ditt.

Målet for 2016 er å stå på topp av blogglisten.

Det målet nådde jeg i går! Med innlegget: Dette sa hun da jeg hentet sønnen min i barnehagen.

Helt vanvittig gøy! Jeg må få lov til å si det! Over 100.000 unike brukere var innom bloggen min i går. Og jeg føler at jeg er glad for at det faktisk var et så fint innlegg som nådde så mange mennesker. Det viser seg faktisk at det gode i oss er større enn sladder og baksnakk. En solskinnshistorie fra barnehagen på en ellers regnfull tirsdag.

Ingen hjelp fra media som feks VG eller Nettavisen. Bare dere der ute. Helt vanlige mennesker som meg, som rett og slett satte pris på det jeg skrev og delte innlegget på sosiale medier. Over 4000 ganger har innlegget blitt delt.

Takk!

Hvem er Anne Brith?

Hvem er jeg?

Jeg er alenemamma til 4 barn og lever livet med alle utfordringer, gleder og sorger i en knøtt liten leilighet litt utenfor Oslo. I februar i år møtte jeg drømmemannen og at han bor i Trondheim byr på mange utfordringer i hverdagen. Les gjerne hvordan vi møttes og hva barna sa første gang de møtte han ( kongekommentar fra eldstesønnen i huset )

Mange kjenner meg nok fra Hele Norge baker, første sesong 2013. Det var en annerledes opplevelse enn mange andre i mitt liv og det skulle ta hele 2 år før jeg følte det var riktig å skrive innlegget: Sannheten om Hele Norge baker.

Jeg blogger på heltid.

Det har jeg gjort siden mai.

Det er langt fra noe glamorøst liv.

Å være blogger er kult.

Man får invitasjoner til eventer med masse deilige goodiebags.

For å unngå at jeg glemmer å merke innlegg med reklame og alt mas det medfører har jeg sluttet å ta med meg goodiebags hjem :O Plutselig var det ikke så moro mer å gå på eventer mer :P

Men som blogger får man ting hjemsendt, sånn helt uten videre.

Noen bloggere får klær, flotte skjorter fra Gant som har blitt merket med bloggerens initialer, noen får fancye sandaler og nydelige esker hvor innholdet er deilige kremer ol.

I går fikk jeg en pakke i posten. Steike så gøy. Jeg hastet spent til Posten. Det kilte ekstra i magen, litt slik det gjør på julaften.

Jeg sa til dama på Posten at det ikke kunne stemme men hun insisterte: Det sto virkelig Anne Brith på pakken.

En svær og tung jævel som jeg såvidt fikk løftet ned fra skranken, og dama fra Posten var nok like forskrekket som meg da jeg spurte:

HVA SKAL JEG MED EN RADIATOR?

Jeg dævver! Jeg fikk en radiator!

Ikke en krem, søtt undertøy, nyeste jakken fra Moods of Norway eller en veske.

Nei en radiator.

Merk. Dette var tilsendt før jeg var på toppen av blogglisten i Norge. Så det er mulig om ikke annet at mine aksjer har steget i verdi siden i går kveld og at det er andre gaver som blir tilsendt fremover. Hvis ikke så trøster jeg meg i alle fall med at jeg ikke kommer til å bli kald med det første!

God klem og takk for at du leste.

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no

Eller på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

PS. Jeg tok meg fri fra snapchat i går jeg. Rett og slett for å nyte dette sammen med min kjære forlovede Kim.

Dette sa hun da jeg hentet sønnen min i barnehagen



Hun kom mot meg.

Hun smilte.

Jeg skjønte det kun på måten hun så på meg på, at hun tilhørte barnehagen.

Vi hadde ikke møtt hverandre før, og ettersom barnehagen sønnen min går i er nokså stor, så tenkte jeg kanskje at hun tilhørte en annen avdeling.

Hun sa: Christian sov ikke så mye i dag. Men jeg tror han lurer oss med at han har sluttet og sove.

Jeg måtte le litt for meg selv for jeg vet at han er en liten røver når det kommer til å prøve og lure seg unna formiddagshvilen sin. Og at hun hadde skjønt det betydde at hun kjente han bedre enn jeg trodde. Mulig det er på tide å slutte med den nå, tenkte jeg i et kort øyeblikk. Men at hun leste Christian så godt overrasket meg.

Hun fortsatte: Christian er så glad. Han klemmer på alle barna. Hun fortalte hva de hadde gjort og hvem han hadde lekt med.

Jeg tok meg i å tenke at nå har jeg vel stått her lenge nok, men samtalen fortsatte. Christian kom løpende bort til meg og hun bøyde seg ned på hans høyde for å snakke med han.

Har du hatt en fin dag i dag?

Jeg ble så overrasket, faktisk så overveldet av å se gleden i øynene til Christian da han snakket med henne. Han var trygg og tullet med henne. Hvordan kunne det ha seg at han var så trygg på en person som jeg faktisk aldri har møtt. Jeg ble stående å se på dem og hvor fint de kommuniserte.

Så slo det meg.

Dette genet.

Det helt egne genet som man faktisk må ha for å jobbe i barnehage.

Det er et dobbelt omsorgsgen. Rett og slett.

Vi mødre er jo født med det. Fedre også, må skynde meg å si det for gjør jeg ikke det får jeg sikkert kommentarer på det. Vi som har skapt disse barna vi har det genet medfødt.

Men så er det disse menneskene, som jobber i barnehager. De som tørker dobbelt tårer, fordi når våre søte små faller og slår seg så gråter de ikke bare fordi de slo seg og har vondt. Jeg er helt sikker på at de gråter litt ekstra fordi mamma eller pappa ikke er der. De har faktisk et dobbelt omsorgsgen. Jeg tror de blir sjekket på akkurat det før de blir ansatt jeg :P

Der vi slipper hver morgen, tar de opp tråden.

På hvert eneste barn på en unik og særegen måte.

De er tryggheten når vi ikke er det.

Jeg har alltid hatt en bra magefølelse ved barnehagen til minstemann. Stemningen er på topp og det er bare glade fjes. Men i går, da jeg hentet Christian ble jeg rett og slett overveldet over hvor glad en "fremmed" kan være i mitt barn.

Hun brukte sikkert 10 minutter på å fortelle meg hvordan dagen hadde vært. Hva de hadde spist og hvem han hadde lekt med. Jeg trenger ikke vite sånt. Men jeg synes det er så herlig, innimellom når barnehagen rett og slett overleverer.

For det er det de gjør. Hun kunne møtt meg med et hei, og et hadet. Men å ta seg tid til å fortelle dagen så i detalj vitner om stor kjærlighet for egen jobb og min sønn.

Jeg ble faktisk helt rørt!

Applaus!

Ønsker dere en fin kveld.

LIK og DEL gjerne om du kjenner noen som jobber i barnehage som fortjener ros!

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no

Eller på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Dette innlegget skrev jeg tirsdag kveld 22. september 2015. Resultatet ble at det ble delt så mye ( over 4000 ganger i skrivende stund)  at det på 2 timer gjorde meg til Norges største blogger. Jeg har skrevet en oppfølger på dette i dag: Norges største blogger!  Takk til alle som deler, heier og liker.

 

 

En ny morgenrutine

Første gang jeg leste om NaturalCycles var i fjor vinter.

Det første som slo meg var at dette kunne være noe for meg.

I sommer da dette kom opp i media tenkte jeg enda sterkere at dette var noe jeg ville teste ut.

Jeg har lest meg litt opp og bestemt meg for å gjøre akkurat det: teste det ut.

Jeg har lenge hatt lyst til å slutte med hormonspiral. Noe inni meg sier meg at det ikke er bra. Mulig det høres rart ut når jeg sier det men jeg vil ikke ha hormonpreparater i kroppen min mer.

Fremover skal jeg altså måle temperaturen min, sette alt inn i en app og få opp røde og grønne dager. Hvor de røde dagene er dager hvor sjansen til å bli gravid er store og grønne dager er sikre dager.

Dette er et valg jeg personlig har tatt og jeg vil teste ut om dette er noe som vil passe for meg fremover.

Min nye morgenrutine er altså at jeg, før jeg gjør noe annet skal måle temperaturen, for så å plotte det inn i appen som følger med.

Jeg har akkurat startet og skal sette meg litt inn i hvordan det fungerer de neste månedene.

Slik fungerer NaturalCycles:

Du måler temperaturen din hver morgen før du går ut av senga. Du kan også måle LH-hormoner med eggløsningstest. Etterpå legger du inn dataen din i appen. NaturalCycles forteller deg om du er innenfor det fertile vinduet og de røde dagene med risiko for å bli gravid, eller utenfor det fertile vinduet i de grønne, sikre dagene.

NaturalCycles kartlegger menstruasjonssyklusen din. Du må være presis og legge inn data til samme tid hver dag. Grønne dager er ok. røde dager da er du fertil. Så om du ønsker å bli gravid kan du faktisk få vite dette via dette skjemaet.

Jeg husker da vi planla å få Sven. Vi prøvde i mange måneder. Jeg hadde da en kort syklus. Etter 6 måneder med prøving så ble jeg ikke gravid. Utålmodig som jeg var kjøpte jeg tester som viste fertile dager. Det viste seg at jeg faktisk hadde eggløsning på dag 19 av 23. Normalt ligger dette mellom dag 12 og 17 ble meg fortalt. Vi hadde aldri fått Sven om jeg ikke fant ut det. Hadde jeg hatt NaturalCyclus da hadde jeg visst dette allerede etter 1 måned. Så det kan være et produkt du bør teste ut om du ønsker deg barn :P

Nå skal jeg altså prøve dette ut og lover å komme med en ærlig tilbakemelding underveis og etter testing :)

Fra mitt ståsted er dette et produkt som kun passer til kvinner som er i parforhold. Kvinner som har en stabil menstruasjonssyklus og som ønsker et alternativ til hormonpreparater. Jeg anbefaler også alle til alltid å konsultere med en lege før du skifter prevansjonsmiddel!

 

 

Hvordan klarer man å tilgi?

Det ble en heftig helg.

Det var ikke noe jeg hadde planlagt, jeg følte bare at tiden var riktig og at jeg nå er sterk nok.

Tenkte jeg på konsekvensene?

Så jeg på det som et ledd i en markedsføringsstrategi?

Nei.

Jeg skrev innlegget: Anne Brith, lukk døren og gå. Aldri se deg tilbake, på 20 minutter.

Jeg fikk det ut. Det var godt.

Det var ikke en hevn eller noe vondt i det.

Jeg har fått mange mail og spørsmål.

Hvordan klarer du som har opplevd så mye å være så glad? Stå oppreist, elske, leve og le igjen?

Du må tilgi!

Det å tilgi et menneske som har gjort deg noe vondt betyr ikke at du godtar det som har blitt gjort. Du bare legger bort følelser som hat og sinne. Å gå rundt å være forbanna på mennekser hjelper ingen. Du vil selv se det om du analyserer perioder i livet ditt. Tider der du har vært sint er ofte tider hvor man står stille.

På stedet hvil.

Negativiteten vil spise deg opp og prege deg både innvendig og utvendig.

Men det er vanskelig ja. For det er ikke alltid vi har viljen til å tilgi.

Hvor det er vilje er det en vei, brukte mamma alltid å si. Det har jeg nå begynt å si til mine barn.

Det betyr at vi selv bestemmer. Jeg bestemmer selv om jeg skal forløse meg selv fra ting som tynger meg.

Kan det være så enkelt?

Den som ikke vil tilgi andre, ødelegger den broen han selv en gang må over. - Francis Bacon

Har du tenkt på det? Jeg tilgir mine barn ofte. Jeg sier det også til dem: Selvsagt tilgir jeg deg. Du beklaget, det var dumt men du sa sorry. Og jeg tilgir deg. En dag vil det være du som må tilgi meg. Og det skjer. De er da ofte like rause.

Jeg snakker mye om tilgivelse og sinne med mine barn. Det er greit å bli sint. Det er også greit å bli forbanna. Men man må prøve å få snudd den negative energien over til noe positivt.

Et bilde har brent seg fast i hukommelsen min: Jeg deltar på et løp. Det regner og det er leire overalt. Jeg er klissvåt og i en sving faller jeg rett på trynet. Full av leire, presser jeg meg opp igjen. Startnummeret mitt er 57 og i øyeblikket jeg har lyst til å gi opp ser jeg "klanen" hengende over rekkverket. De ler og peker. I det øyeblikket biter jeg tennene sammen og fortsetter.

Det betyr at i hver eneste situasjon jeg befinner meg i livet, som er vanskelig, tøff, utholdende, grusom, forferdelig osv så bruker jeg det bildet som har festet seg til netthinnen min. Uansett hvilken situasjon jeg befinner meg i klarer jeg å dra frem det lille ekstra da.

Det er mitt livs mantra. Mulig det høres rart ut. Men etter jeg har "brukt" bildet for å oppnå noe, takker jeg.

Takk for at jeg faktisk har fått oppleve dette. Jeg har lært, lukket døren, tilgitt og gått videre.

Evnen til tilgivelse sier noe om kvaliteten på et menneske. - Jo Nesbø

Det er jammen ikke lett. Jeg skal være den første til å innrømme det.

Prøv det!

Det er verdt et forsøk.

Takk for at du leste :)

Det finns et lite ord,

litt lite anvendt på vår jord.

Det lindrer smerten betydelig, 

det lille ordet er tilgi.

 

Sitron cupcakes

Hei hopp alle sammen!

Her er oppskriften på deilige sitronmuffins med sitronkrem. Dobbel sitronlykke! Egentlig er det trippel lykke da jeg alltid dynker dem i sitronlake! WOW tenker du kanskje .... litt mye sitron men seriøst det kan ikke bli for mye.

Sitronen stabiliserer søtsmaken og gir en deilig opplevelse!

Disse bakte jeg også under Hele Norge baker og Øyvind sin kommentar var: Jækla gode!

SITRON CUPCAKES

  • 125 g smør
  • 200 g  sukker
  • 3 egg
  • 250 g hvetemel
  • 11 g bakepulver
  • 8 g vaniljesukker
  • 1,5 dl matfløte

Pisk smør og sukker hvitt. Men ikke altfor lenge. DA blir det for mye luft i deigen noe som gjør at cupcaken mister festet under.

Ha i ett og ett egg og sikt inn det tørre.

Rør fløten inn på slutten.

Fyll i ca 50 gram i hver.

Stekes i 15-20 minutter på nederste rille på 170 grader.

Sitronlake:

  • 50 ml sitronsaft
  • 100 g sukker

Mens cupcakesene bakes lages denne laken.

Kok opp sukker og sitronsaften og kok det helt til alle sukkerpartikler er borte.

Avkjøl.

Krem:

 

  • 3,5 dl melk
  •  3 ss mel

Kokes opp til en pudding og avkjøles.

  • 300 g smør
  • 300-500 g melis
  • Revet skall fra 2 sitroner

Pisk melis og smør hvitt og ha i puddingen.

Ha i revet skall fra 2 sitroner.

Når muffinsen er avkjølt pensles laken på.  Dekk dette med plastfolie og lag kremen.

Sprøyt på muffinsen og pynt med hjerter eller annen pynt. Jeg har brukt prinsessepynt fra Dr. Oetker.

Har du hørt historien om frosken?

Har du hørt historien om frosken?

Det var en gang en gjeng med froskeunger. De skulle arrangere en løpekonkurranse.

Målet var å nå toppen av et fjell. Mange mennesker hadde samlet seg for å følge med løpet og heie på utøverne.

Klar ferdig LØP!

Ingen av tilskuerne trodde virkelig på at froskeungene skulle klare å nå opp til toppen av fjellet.

Man hørte: "Åh, så krevende!!! De kommer sikkert ALDRI  til å nå frem." eller: "Ikke en sjanse å lykkes, tårnet er altfor høyt!"

Froskeungene begynte å avbryte, én etter én.

Unntatt én, som raskt klatret høyere.

Folkemengden fortsatte å rope: "Det er altfor krevende! Ingen vil klare det!"

Flere froskeunger ble trøtte og ga opp. Men en av dem fortsatte. Han klatret høyere og høyere.

Han ville rett og slett ikke gi opp!

Til slutt hadde alle andre gitt opp klatringa. Det var kun den ene frosken, som etter stor instats nådde toppen som den eneste!

Nå ville naturlig nok de andre utøverne vite hvordan han egentlig klarte det?

En utøver spurte frosken hvordan han hadde klart å utføre en slik prestasjon og nådd målet?

Da viset det seg at, og hold dere fast: Vinneren var døv!

Dagens lærdom er:

Ikke hør på mennekser som er negative. De tar fra deg dine vakreste drømmer og ønsker, som du bærer i ditt hjerte! Tenk alltid over ordenes kraft,fordi alt du hører og leser påvirker dine handlinger!

Vær alltid positiv :)

Vær rett og slett døv, når noen sier til deg at du ikke kan oppnå det du drømmer om.

Du kan klare det!

Denne historien har jeg ikke skrevet selv. Den fikk jeg av min salgssjef Frode da jeg jobbet som selger i Norlandia. Jeg har ikke klart å finne ut hvem som er forfatteren av historien og vet du det så legg gjerne igjen en kommentar slik at jeg kan kreditere han eller henne.

Takk for alle tilbakemeldinger på mitt innlegg fra i går. Over 50 private meldinger har kommet i min innboks. Lignende historier og takknemlighet for at jeg har delt. Jeg lover å svare dere alle!

Klemmer og takk for at du leste!

Annika baker MEGAcupcake!

Hei jeg heter Annika Ilona og jeg tar over bloggen til mamma i dag.

Jeg liker å bake. Jeg går på cheerleading og på håndball.

Mamma er crazy. Bare så dere vet.

Men vi har blitt vandt til å leve med det. Hvem er vi? Det er jeg og mine 3 brødre.

Livet med 3 brødre er irriterende. Men jeg har en god venninne Sunniva. Vi er som tvillinger.

Jeg har laget en MEGA cupcake.

Kaken er stor nok til 12 personer.

Sjokoladekake

  • 4 egg
  • 5 dl sukker
  • 200 g smør
  • 3 dl melk
  • 5 dl mel
  • 2 ss vaniljesukker
  • 3 ss kakao
  • 4 ts bakepulver

Pisk egg og sukker til eggedosis.

Smelt smør og ha i melk.

Sikt mel i en bolle og ha i resten av det tørre.

Du har nå eggedosis i en bolle, det tørre i en annen og melken og smøret.

Ha det tørre i eggedosisen og miks forsiktig.

Ha i melken og smøret og pisk på lav hastighet til alt er blandet sammen.

Fyll formen og stek i ca 35-45 min på 180 grader.

Christian er ivrig når jeg skal bake :P

Husk å smake på røren før du setter den inn i ovnen.

Dette er det beste.

Du må bruke en lignende form.

Denne er kjøpt på Jernia.

Smørkrem:

  • 500 g smør i terninger
  • 500 g melis
  • 300 g melkepudding
  • 200 g kokesjokolade

Kok opp 3 dl melk med 4 toppede spiseskjeer med mel. Dette blir til en melkepudding du seetter i kjøleskapet.

Når den er kald tar du denne, deler smøret i terninger og har melis sammen i en bolle.

Pisk dette i 15 minutter.

Del kremen i to.

I den ene delen har du smeltet sjokolade og den andre delen farger du rosa.

Start med å pynte den nederste delen.

Bruk gjerne en spatel.

Fest den øverste delen av cupcaken med krem.

Fest en stjernetipp på en sprøytepose. Vi klippet hull i posen og hadde en stjernetipp nedi.

Ha rosa krem i posen og lag små rundinger rundt og rundt.

Pynt med spiselige perler til slutt. Eller noe annet du har i skapet.

 

Sees neste lørdag!

Har du spørsmål til meg? Still dem i kommentarfeltet!

 

Følg mamma på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Snapchat: annebrith.no

 

Anne Brith: Lukk døren og gå! Aldri se deg tilbake!

Vennskap.

På godt og vondt.

Noen ganger er det like greit å bare kutte kontakt, lukke døren og aldri se tilbake.

Jeg lar meg ikke tråkke på!

Men det gjør vondt.

Jeg dreit meg ut. Beklager. Jeg er lei for det. Er det så vanskelig å si det?

Jeg var akkurat flyttet hit og hadde såvidt fått huset i stand. Minstemann hadde bursdag og jeg inviterte både barn og mødre. Det var en fin måte å bli kjent med nye mennesker.

Jeg følte meg heldig.

Tenk at det kunne være så god kjemi mellom oss mødre. Unikt.

Vennskapsbånd ble knyttet og de ble sterkere og sterkere for hver opplevelse vi delte sammen med våre barn. Vi grillet, vi feiret, jul og nyttårsaften. Karneval, vinkvelder og bursdager.

Jeg følte meg heldig.

Sakte men sikkert åpnet jeg meg og fortalte min historie. Det er vanskelig å fatte at en person kan leve et liv i frykt i Norge i dag. Det er vanskelig å fatte at en person lever med en voldsalarm inntil seg 24 timer i døgnet.

Du var min beste venn. Jeg husker du sa: Det er ikke til å tro! Nei jeg vet. Det er vanskelig å tro at en person har levd et liv på flukt. Du sa flere ganger: Jeg klarer ikke tro det. Men det var sant. Det ER sant.

I dag har jeg også dager jeg ikke tror det har skjedd. Men papirene og dokumentene forteller sannheten når jeg selv tviler. Det står der, svart på hvitt. Jeg leser det når jeg tviler.

Jeg følte meg heldig.

Et vennskap, flere vennskap. Latter, festligheter, barn som koste seg. Jeg var i balanse. Gode armer som klemte på meg de dagene jeg følte meg alene. Og varme hender som strøk bort tårer når jeg selv ikke hadde krefter til det.

Jeg følte meg heldig.

Helt til dagen kom og jeg ikke var venn mer.

Du får ikke leke mer i våres gård, jeg er ikke venner med deg mer!

Det gjør like vondt når du er voksen. Det sårer like mye. Du føler deg utenfor og prøver å finne svar. Ingen tok telefonen, ingen svarte på meldinger.

Fryst ut.

Uten grunn.

Men en dag forsto jeg. Da brevet kom. Det verste var ikke å lese at noen hadde ringt barnevernet. Det verste var følelsen av at jeg ikke var en god nok mor. Nå som jeg endelig hadde klart å starte et nytt liv så skulle barna bli tatt fra meg?

For det er slik man tenker. Når man står med et brev i hånda fra det offentlige. Jeg hadde vært en dårlig mor og nå skulle jeg aldri få se barna igjen.

All luft forsvant inni meg og jeg sank om på kjøkkengulvet.

Jeg klarte nesten ikke å puste.

Jeg klarte ikke å fatte og begripe det.

På kvelden kontaktet min eks meg. Han hadde fått en anonym mail, fra mine venninner. Det som sto i mailen var identisk med det som sto i barnevernsmeldingen. 1 + 1 = 2. Barnevernsmeldingen var signert og min bestevenninne var plutselig blitt en person jeg følte var en del av et korstog, en klan.

Det som sto i meldingen var løgn. men jeg kunne ikke gjøre noe.

Jeg var en dårlig mor.

Jeg mistet 7 venninner den dagen.

Hvorfor åpnet jeg meg? Hvorfor fortalte jeg de grusomme historiene? Jeg ble sint på meg selv. Hun hadde ikke trodd på meg. Hun sa jo også det. Jeg tror ikke på deg. Jeg var sint på meg selv. Jeg gråt.

I mailen min eks fikk sto det at jeg hadde spredt løgner om han. Jeg hadde fortalt de villeste historiene. Ja det var vanskelig å fatte. Jeg tror mennesker som jobber på krisesenter rundt omkring i Norge i dag kan fortelle verre historier. Men det er ikke poenget.

Poenget var: Jeg var en dårlig mor.

Barna skjønte jo ingenting. Plutselig var vi ikke sammen med vennene våre. Hvorfor får vi ikke leke sammen med kameratene våre? Jeg prøvde å forklare, men det var umulig.

Båndet var brutt. Jeg lukket døren og så meg aldri tilbake.

Jeg prøvde å få henne, min beste venninne til å komme til konfliktrådet. Det måtte da være en fin måte å begrave stridsøksen på. Ryddig og saklig. Det er slik jeg liker å ta tak i ting. Slik at vi i alle fall kunne hilse på hverandre når vi møtte hverandre. Men hun dukket ikke opp. Hun turte ikke.

Det var en vond tid. Igjen var jeg alene.

Ukene gikk.

Det er for vondt å skrive om disse ukene. Det klarer jeg ikke enda. Derfor blir det bare en setning: 

Ukene gikk.

Barnevernsmeldingen ble henlagt.

Ordet som ble brukt var: sjikane.

Jeg fikk også nummeret til politiet og ble oppfordret til å anmelde saken. Jeg hadde nok "bevis"

Men luften var ute. Livsgnisten var slukket. Det var ikke noe igjen inni meg som klarte en ny kamp. Jeg hadde jo bare et år tidigere stått i en grusom tvist og kjempet for barna. Man skal velge sine kamper.

Jeg valgte.

Et nytt sår skulle pleies. Og joda vi fikk nye venner. Livet går videre. Man blir sterkere.

Men ondskap, la oss snakke om ondskap litt.

Ondskap.

Kjenn litt på ordet.

Når mennesker blir så syke at de bare snakker vondt om andre. Det er en sykdom og slike syke mennesker skal du holde deg unna.

Holdt hodet hevet. Ikke la deg behandle dårlig. Stikker noen kniven i ryggen på deg og sårer deg på verst tenkelige måte så er det bare en ting å gjøre:

Kutt kontakt. Lukk døren og se deg aldri tilbake.

Dette innlegget har ligget skjult her på bloggen i 4 måneder. Jeg har stirret på det og slettet det. Så har jeg skrevet det inn på nytt. Timer har jeg tenkt. Jeg har vurdert om jeg skulle fortelle dette. Det er vondt, det er følsomt og nokså privat. Årene har gått og jeg har tilgitt men jeg har ikke glemt. Det er dager hvor jeg føler ting går i motbakke, da tenker jeg på "klanen" og biter tennene sammen. Ingenting skal knekke meg!

Og med dette viser jeg at jeg er lik mange andre. Jeg tror dette vil hjelpe andre som føler at de står i noe tungt. Målet mitt med innlegget er å fortelle dere at du alltid vil møte uærlige mennesker og det eneste du kan gjøre er å lukke døren og gå. Og ikke se deg tilbake. Tilgi dem og gå videre! Alene.

Da beholder du din selvrespekt og verdighet. Du er sterkere enn du tror.

Du fortjener bedre!

LIK eller DEL det betyr mye for meg.

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Mine gale påfunn snapper jeg på: annebrith.no

 

 

 

Pepperkaker #inspo

Selv om det kanskje føles lenge til jul så er det ikke lenge til vi skal begynne å bake pepperkaker her i huset.

Jeg har allerede begynt planleggingen på hvilke former jeg skal lage i år.

Jeg skal ha pepperkaker til:

  • spiselig adventskrans
  • til & fra lapper på presanger
  • adventskalendere til 4 barn ( skole og barnehage. Dette er en tradisjon )
  • til julaften
  • gaver fra barna
  • pynt p åjuletreet

Jeg vil ha noen nye former og skal jeg bestille dem rundt omkring så må jeg bestille dem nå slik at jeg vet at jeg får dem i tide.

Her har du inspirasjon til former du kan velge:

 

Som du ser så skal det ikke så mye til for å pynte pepperkaker.

Spør i kommentarfeltet om du lurer på noe :)

Klemmer!

Her handler jeg mine former:

www.coppergifts.com

www.amazon.com

www.ebay.com

www.fancyflours.com

www.slikkepott.no

 

Livet som flyvertinne på 1. klasse

Mange av dere vet nok ikke at jeg har jobbet som flyvertinne i KLM.

Jeg hadde akkurat mistet det jeg trodde var mannen i mitt liv.

Les innlegget: Alt annet enn perfekt. Om da jeg kom hjem litt for tidlig fra jobb og fant min kjære sammen med min beste venninne.

Etter den dagen falt jeg i et sort hull og jeg bestemte meg for å gjøre noe annet. Altså jobb.

Jeg søkte på jobb som flyvertinne og tok fatt på et liv i skyene.

New York, London, Hong Kong, Johannesburg eller Singapore. Det er ikke mange steder jeg ikke har vært.

Dette skjedde på en av mine første reiser.

Jeg var naiv og usikker.

Alt var nytt.

Vimsete og klønete som jeg innimellom kan være var det tydelig at jeg var den nyeste og mest ferske personen i besetningen.

Vi reiste en uke gjennom Europa. Europauke kalte vi det. Samme besetning hele uke, bare bytte av piloter.

Barcelona for første gang, Milano wow og varmen i Athen.

Utrolig.

Jeg storkoste meg.

Den ene flyplassen var større enn den andre og jeg klarte ikke unngå å sperre øynene opp hver gang vi kom til et nytt sted. Alt var så vakkert, så annerledes. Fargene, naturen og menneskene.

En drømmeverden uten sidestykke.

Flyplassen i Athen var vakker, og jeg lot meg imponere av veggmalerier og barn. For meg var det voldsomt bare å komme ut i ankomsthallen og se så mange mennesker.

Jeg var litt etter resten av crewet. Jeg hadde nok somlet med å komme meg gjennom kontrollen, og så at bussen som skulle plukke oss opp sto klar. Jeg så den godt.

Idet jeg løftet blikket fra bussen og mot utgangen så jeg en utrolig kjekk pilot. Høy og mørk.

Crewet hans var kledd i hvitt og grønt og jeg skjønte at de kom fra Alitalia.

Han smilte til meg og jeg smilte tilbake.

Jeg ble litt flau fordi det var liksom et smil som varte litt for lenge til at det var tilfeldig. Jeg visste jo at vi delte hotell med Alitalia i Athen og husket jeg tenkte: Synd han ser jeg aldri igjen.

I neste øyeblikk traff jeg glassdøren.

Så hardt, rett inn i døren at jeg kjente kofferten bak meg prøve å presse meg gjennom. Men det gikk ikke.

Glassdørene var så rene at jeg ikke hadde sett at det var glass. Jeg trodde det var en åpen dør og jeg gikk rett inn i den.

Jeg falt jo rett bakover, over kofferten min og endte på rumpa med bena til værs hvilende på kofferten.

Ikke et særlig flatterende syn.

Jeg kunne vel DØ!

Piloten hadde sett dette og løp bort fra sitt eget crew og kom meg til unnsetning.

Han løftet meg opp og bar meg helt til bussen.

Jeg var rød som en tomat av flauhet og ydmykelse og klarte bare stemme ut et takk til han. Ba verken om nummer eller navn.

Det hele skjedde så fort at jeg ikke engang klarte å tenke på noe, og før jeg visste ordet av det var piloten ute av bussen. Jeg fikk århundres applaus fra mitt eget crew.

Applaus for hva?

Ja, det tenkte jeg. Hvorfor klapper de?

Min egen pilot fortalte meg at han hadde sett det hele utenfra og synes det så helt konge ut. Han kalte det: Århundres beste sjekketriks.

Gå rett inn i en dør når du treffer på en kjekkas :P

Selv synes jeg det hele var altfor flaut.

Klarer du å gjette hvilken pilot jeg møtte i Barcelona ved frokostbordet 3 uker senere?

Trykk LIK eller DEL om du vil høre fortsettelsen....

 

Den beste loffen med mamma's oppskrift ♥

 

Formen er sponset

Dette er den beste loffen!

De beste oppskriftene jeg har er fra mamma ♥

Også denne :)

Jeg hadde en ide om at jeg ville bruke den fine formen jeg hadde fått tilsendt fra Nordicware til noe annet enn bare kake. jeg mener det vaar Nettbakeren som ga meg ideen en dag i sommer på snap.

Du kan bruke en hvilken som helst form av samme slaget og det blir en herlig og saftig loff.

jeg har tenkt til å fryse den ned for å ta med på fjellet når vi resier i høstferien. Gleder meg til å kose meg på Geilo med familien igjen :)

Denne oppskriften er som følger:

  • 75 g smeltet smør
  • 5 dl vann
  • 25 g blå fersk gjær ( 1 pk tørrgjær)
  • 500 g mel
  • litt salt

Smelt smør. Ha i vann.

Dette skal være lunkent når gjær tilføres.

Ha mel i en bolle og ha væsken oppi.

Elt deigen i 10-15 minutter.

La deigen forheve i 30-45 minutter.

Elt deigen sammen og ha den i en smurt form.

La deigen etterheve i 30 minutter.

Stek loffen på 220 grader i 20 minutter ( sjekk din egen ovn etter 15-17 minutter ) Jeg steker alt på varmluft :)

 

 

 

Min deig var mulig litt for stor for formen. Dette var jo første gang jeg laget denne. Om du skal gjøre dette og vil at deigen ikke kommer over kanten så anbefaler ejg deg å dele deigen i 3 og bruke kun 2/3

MEN igjen jeg elsker at alt er litt over the top haha.

Når jeg nå fryser denne så fryser jeg den slik jeg alltid fryser kaker og gjærbakst: i en pose, i en pappekse, i en pose igjen :)

Da vet jeg at det hoder seg ferskt :)

Klemmer!

LIK og DEL oppskriften hvis du vil ha mer gjærbakst på bloggen ♥

Å DELE er å glede ♥

Ta meg som jeg er....

Jeg skulle aldri få barn med forskjellige menn. Hvilke uansvarlige og lite gjennomtenkte jenter får barn med flere menn? Løsunger overalt, nei det var ikke noe for meg.

Jeg skulle heller aldri skille meg. Har man giftet seg så blir man sammen med den personen i gode og onde dager. Skille seg? Gifte seg på nytt? Huff, dårlige mennesker. Det skulle aldri skje meg.

Livet.

Blir det som planlagt?

Man staker ut en kurs og jobber for å oppnå det man drømmer om.

Men hva gjør du når drømmene blir lagt i grus?

Der var jeg.

Nede for telling.

1, 2, 3, 4, 5, uansett hvor langt eller hvor sakte noen telte så kom jeg meg ikke opp.

Kampen var tapt.

Livets kamp.

Noen ganger er det godt å være helt på bunnen. Alt skrellet bort.

Du ligger nede. Hendene fomler forsiktig slik at du kan prøve å få overkroppen opp. Hodet snur seg og blikket flakker rundt for å se hva som har skjedd. Du klarer såvidt å komme deg opp slik at du sitter. Hodet er enda bøyd ned. Det henger mellom vonde hender. Tårer tørkes bort og smerten i hjertet er kun noe du selv klarer å kjenne på.

Skamfull. Utslitt.

Nede for telling.

Bildet jeg ser av meg selv når jeg lukker øynene er sort-hvitt. Det er en tynn, sliten jente som sitter inntil et kjøkkenskap. I pysj og med fett hår. Livet har vist seg fra sin verste side og det er ikke noe igjen.

All glede, livsgnist og positivitet er skrellet bort.

I slike stunder lærer man hva som er viktig. Å eie en BMW, å ha den nyeste ballettkjolen på, å reise til syden, legge Ipader under juletreet eller en veske fra det riktige merket.

Ubetydelig i den store sammenhengen.

To armer som klemmer, en hånd som varmer, et smil, en kjærlig stemme som sier daglig hvor flink du er og et bord dekket med mat. DET er det som betyr noe.

Nede for telling.

Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere.

Kan man bli for sterk?

Å være for sterk er ikke bra. Da blir du følelsesløs. Du bryr deg ikke om noen ting, fordi du har blitt for sterk.

Ikke bli for sterk, Anne Brith

Hvem er jeg?

Hvilke egenskaper gjør meg til meg? Til Anne Brith?

Humøret mitt.

Altfor glad og positiv. Ja, jeg er det. Jeg danser og synger og tuller. Jeg må synge og danse. Jeg er så glad for at jeg faktisk klarer å sørge for mat på bordet til mine små hver eneste dag. Jeg jobber 14 timer hver dag og synger fordi jeg faktisk klarer det. Irriterende at noen er så positive? Sikkert. Men det er sånn jeg er. Lik det eller ei.

Rettferdighetsmenneske.

Irriterende rettferdig. Ja, jeg er det. Ikke med barna kanskje, de bør lære at ting ikke alltid kan deles rettferdig men når jeg ser noen blir behandlet urettferdig. Jeg kan sette meg ned og ringe en person som har behandlet en annen urettferdig og si rett ut hva jeg mener. Ja, jeg vet. Det kan være brutalt. Særlig for den som får høre sannheten. Men det er sånn jeg er. Lik det eller ei.

Engasjert.

Forferdelig engasjert. Særlig når det kommer til jobb. Jeg vet at mange av mine kollegaer sikkert tenker: Hva er det nå hun pirker på? Jeg påpeker utfordringer, viser til feil, ønsker forbedringer og gir meg aldri før ting er i orden. Jeg vet at mange ikke liker slike mennesker. Mennesker som alltid skal påpeke feil og mangler. Men det er sånn jeg er. Lik det eller ei.

Jeg vil bli best.

Jeg har et sykt konkurranseinnstinkt. En toppliste over bloggere i Norge er ikke bra for meg. For jeg gir meg ikke før jeg står på toppen. Sånn er jeg laget. Jeg setter meg mål, jobber mot dem og de som står meg nærmest har vanskeligheter for å skjønne hvor fokusert jeg er på å nå det målet. Jeg vil bli best. Det er sånn jeg er. Lik det eller ei.

Ensom.

Jeg trives alene. Jeg bodde 10 år i Nederland helt alene. Jeg klarte meg fint jeg. Så flyttet vi tilbake til Norge og jeg var annerledes enn alle andre mødre. Snikk snakk og pjatt er ikke noe for meg. Drikke te og diskutere den nye fargen på gardiner til naboen har jeg aldri vært en fan av. Jeg passer ikke til slikt. Da holder jeg meg heller alene og kjenner på følelser at jeg noen ganger er ensom. Men jeg trives så godt i mitt eget selskap at jeg faktisk må ha tid alene. Hvis ikke blir jeg grinete.  Det er sånn jeg er. Lik det eller ei.

Nede for telling.

Du finner ut hvordan du er som person. På godt og vondt.

Du lærer.

Kanskje ble jeg noe jeg sa jeg aldri skulle bli?

Kanskje tråkket jeg i salaten noen ganger? Jeg ser det nå.

Jeg bærer erfaringene i sekken og har blitt klokere.

Jeg har blitt sterk, men ikke for sterk.

Takk for at du leste.

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no

 

 

 

 

Verdens beste pikekyss!

Dette er de aller beste pikekyssene.

EVER!

Med verdens enkleste oppskrift!

Kun to ingredienser!

 Her er oppskriften:

  • 150 g eggehvite ( ca 5 eggehviter)
  • 300 g sukker ( ca 3 dl)

Ha eggehviter i en bolle.

Strø sukker på en bakeplate med bakepapir og sett det i ovnen på 200 grader.

Pisk opp eggehviten. Start på lav hastighet. Øk så etterhvert.

Etter 5 minutter er sukkeret så varmt at det kan tas ut av ovnen.

Ha det i eggehvitene og pisk på full hastighet i 7 minutter.

Farge kan du ha i helt på slutten.

Ha marengsen i en sprøytepose og sprøyt ut topper :)

Tørk marengsen eller pikekyssene på 80 grader varmluft i 2-3 timer.

 

 

 

Enklere blir det ikke :P

Hvis du logger deg på Periscope ila kvelden kan du se videoene fra i dag og hvordan vi laget dette på kjøkkenet :)

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no

 

 

 

Periscope, har du hørt om det?

Vet du hva Periscope er?

Periscope er en app som gir deg muligheten til å se hva andre gjør akkurat i det øyeblikket de gjør det. Eller lettere sagt: Du kan følge med på hva andre gjør selv om de er på et helt annet sted i verden! Herlig! Dette åpner så mange flotte muligheter for meg som har mamma langt unna :)

Altså du laster ned en app på mobilen din og logger deg på.

Kjære mamma her er linken du trenger:

https://play.google.com/store/apps/details?id=tv.periscope.android

Når du har logget deg på søker du etter meg: Annebrith.no

Så vil du få varslinger når jeg kringkaster fra kjøkkenet.

Jeg skal starte om noen minutter så logg deg på om du vil se meg bake :P

Leg og Annika testet dette ut i går og jeg holdt på å le meg i hjel...så funny.

Tenk å bare dukk ened i mobien for så å se mange andre steder i verden på et tastetrykk.

Helt fantastisk :P

Digger det.

Nå har jeg åpnet for chat også så alle som ser på kan snakke til meg.

PLUSS jeg har kjøpt meg en Ipad slik at jeg faktisk ser det dere skriver haha....

Logg deg på Periscope du også da :)

 

30 måter å fylle en stjernekake på! #gjærbakst

Egenreklame

Som jeg har fortalt dere har jeg startet et online nybegynnerkurs i baking :P

Denne uken lagde vi stjernekaker og alle fikk lov til å fylle dem med fyllet de selv likte best :)

Det ble 30 forskjellige varianter

Vi fylte våre stjernekaker med:

  • makronfyll, mørk sjokolade og hakket mandler
  • vaniljekrem og nutella
  • bringebær, hakket sjokolade, revet marsipan og mynte
  • hjemmelaget blåbær syltetøy, revet marsipan og toppet den med mandelflak
  • smør, sukker og kanel
  • appelsin fyllet som var til overs etter ekstraoppgava fra forrige uke, og nutella som var blandet med litt 70% sjokolade.
  • Sjokofyll
  • smeltet sjokolade
  • vaniljekrem, bringebær og blåbær
  • smør, sukker og kanel i første og siste lag, og vaniljekrem i midten
  • ananas rullet i kokosmasse og hakket mørk sjokolade inni med kokos krem vesiden av
  • nutella og nutella duo (mørk & kvit sjokolade
  • hjemmelaget vaniljekrem og Blåbærsylte
  • annenhvert lag med vaniljekrem og sukker/kanel/smør og toppet med litt vaniljekrem i midten
  • "solstjerne" med makronfyll/vaniljefyll i annethvert lag
  • hjemmelaget kanelfyll
  • sjokoladetrøffelfyll laget av fløte, kakao, melis, smør, kanel og litt salt
  • marsipan inni mellom lagene og hakkede mandler med litt sukker på i midten
  • blåbær og sitronfyll
  • vaniljekrem,bringebær og sjokolade
  • bringebær syltetøy,vaniljekrem og litt mørk sjokolade
  • hjemmelaget vaniljekrem og sjokoladebiter i:
  • eple, sukker, kanel og litt sitronsaft
  • hjemmelaget vaniljekrem, baileys, hakket sjokolade og banan
  • skogsbær kjeks og blåbærsyltetøy
  • makronfyll
  • nutella
  • smør, sukker og kanel på lag 1 og 3 og pålegget nøtte i midten! Mmm!!! Serverte med Bringebær-Kesam
  • litt pepper, litt tørket basilikum og 1ts salt i tillegg. Fylte den med presset hvitløk som ble most sammen med smør, revet ost og cottage cheese.
  • bringebær og hakkede mandler

Her er bildene fra ukas oppdrag :P

 

Mange av disse jentene bakte en perfekt stjernekake for aller første gang i sitt liv og det gjør meg mer stolt og rørt enn noen gang <3

Det funker altså med en oppskrift og meg et tastetrykk unna :)

Vil du være med på kurset som starter 28. september? Klikk deg inn her.

I mellomtiden kan du sjekke min snap: annebrith.no

 

Vet du forskjellen på rød og blå gjær?

Inneholder egenreklame

Jeg ler meg i hjel om dagen! Her hjemme bakes det så mye at jeg nesten ikke klarer å henge med i svingene.

MEN det bakes ikke bare hos meg. I 73 andre hjem rundt omkring i Norge bakes det like mye og disse bakerne har tatt helt av :P

For 4 uker siden sa Camilla, Treningsfrue til meg på telefon: Anne Brith, nå starter du med bakekurs! Du samler en gjeng så begynner du å bake!

Tanken på å reise fra barna mine svei som en vond klump i magen. Jeg vil ikke reise rundt i Norge og vite at de savner meg. Min viktigste og eneste store oppgave her i livet er å følge opp barna. De har bare meg som voksenperson i livet og da må jeg være tilstede. Jeg har prøvd å jobbe 80 timer i uka på et konditori og det fungerte ikke. Jeg skal ikke gjøre samme feilen igjen.

Så da fant Camilla og jeg ut at vi skulle ha nybegynnerkurs i baking på nett. Samle alle jentene i en bakegruppe på facebook og slik holde kurs.

Jeg satte av plass til 50 stykker. 3 minutter etter at link til påmelding var lagt ut var det 73 stykker som hadde meldt seg. Jeg klarte ikke si nei til noen så da ble vi 73 stykker :)

Den første uken lagde vi brownies og denne uken har vi bakt stjernekaker og hatt gjærbakst som tema.

En jente fra Finnsnes ødela Kitchenaidmaskinen sin i elteprosessen. Den falt av gulvet. 2 deiger hevet så mye at de bevegde seg bort fra kjøkkenbenken og mange av damene har aldri hatt så stor og flott bakst som de har hatt denne uken. De er helt hysteriske og de er smittet av bakegalskapen :P

Gjær

Gjær var selvsagt den største snakkisen denne uka og jeg sa klart ifra: Denne uken baker vi med fersk gjær!

Gjær er en encellet organisme. Blå og rød gjær er 2 forskjellige celler av samme art.

Blå gjær - Blå gjær får i hovedsak sin næring fra stivelsen i melet og er derfor godt egnet til brød og deiger som ikke har mye sukker eller fett. Egentlig kunne Idun kalt blå gjær for brødgjær.

Rød gjær - Rød gjær er bedre på å ta opp næring fra sukker og fett og er sterkere i deiger med mye sukker og fett - altså søte deiger. Idun kunne kalt rød gjær for bollegjær.

I bakegruppa og generelt har vi erfart at rød gjær er en gjær som setter sakene skikkelig i gang og er du nybegynner på gjærbakst så ta rød gjær neste gang du skal bake. Du vil merke forskjellen :P

Hvorfor velger vi fersk gjær?

Dette har en nokså naturlig forklaring. Fersk gjær er mer levende og går igang raskere med hevingen enn tørrgjær. Så bruker du tørrgjær bør du ha mer tid til bakingen enn om du kjøper fersk gjær.

Visste du at det er svenskene som produserer gjæra vår? Eller fabrikken til Idun ligger rett utenfor Stockholm og det selges, hold deg fast, mange millioner gjærpakker hvert år i Norge :)

Det er altså ikke bare jeg og de 73 andre bakegale som er bitt av bakebasillen :P

Her er noen av tilbakemeldingene bra #teamannebrith fra uka med gjærbakst:

Ja, denna falt virkelig i smak her i huset så må nok lage til igjen om ikke så lenge. Det her e beste gjærdeigen eg noen gang har laga!

OMG for en hæææærlig kake!! Lagde den med hjemmelaget kanelfyll, og pyntet med melis på toppen. Den så helt perfekt ut før heving, men etter heving, sklidde "spissene" fra hverandre, og stjerna midten ble litt desformert. (Den hevet veldig godt!!!  Men smaken var helt himmelsk! !!! Denne blir baket flere ganger!!

Ble noen kanelsnurrer ekstra som ble sykt saftige og gode! Aldri fått så bra bakst før Anne Brith!!!! konge oppskrift!

Vet ikke om det er kult, litt flaut eller noe annet, men etter to uker med internettbasert bakekurs, ble bursdag her hjemme noe helt ekstra! Jeg har bakt gjærbaksten selv for første gang, (ble kun to smale stykker igjen av stjernekaka, såå stolt, haha) laget sjokoladefrostingen med melpudding til muffinsen (fra bloggen) og fylt de med vaniljekrem, fylt sjokoladekaken, og laget Marshmallowfondant med farge til trekk. Og litt mer Så utrolig gøy, og mye bedre enn noe jeg har servert før! Takk for inspirasjon, Anne Brith! 

Det har vært en utfordrende uke. Det ER utfordrende å bake gjærbakst. Mange opplever å få mursteiner ut av ovnen. Haha Hos oss i #teamannebrith ble utfordringen at deigen hevet over alle støvelskaft som mamma bruker å si.

Vil du være med på nybegynnerkurset som starter 28. september? Les mer om dette her. Det er ca 20 plasser igjen :)

Uansett vi har lært mye bare på 2 uker og mulig du lærte noe av dette innlegget om rød og blå gjær?

Har du spørsmål om gjær still dem i kommentarfeltet :)

PS. Min informasjon om gjær har jeg fått av Rasmus Selseth som jeg snakket med tidligere i dag på telefon. Han er Direktør Dagligvare i Idun :)

 

 

Skal hun få en egen blogg?

Jeg kan jo lage en bakeblogg? Slik som du har, mamma?

Bakeinteressen har vært der fra hun var 3-4 år og det har alltid vært oss to på kjøkkenet.

I forrige uke skjedde det noe jeg ikke hadde forventet. Jeg var travelt opptatt og hadde en deadline på kvelden. Mellom alt stresset spurte Annika om vi kunne bake? Jeg svarte nok litt for tregt for etter en stund spurte hun om hun fikk lov å bake selv?

Jeg tenkte mitt og sa ja. Det tar nok ikke lang tid før jeg hører: MAMMMMAAA, fra kjøkkenet.

Men det skjedde ikke. Hun kom etter en stund og sa: Deigen er litt tørr i konsistensen. Skal jeg ha i et ekstra egg?

WHAT?

Jeg svarte kjapt ja og hørte enne romstere videre med kjøkkenmaskinen.

1 time etterpå var det sukkerfrie kjeks til hele familien.

Jeg visste jo hun kunne bake men at hun skulle gjøre det så bra hadde jeg ikke trodd.

Hennes hemmelige venn fikk sukkerfrie cookies og Annika sa stolt: Jeg håper jeg har vært en god hemmelig venn denne uka :)

Da vi satt på sofaen etterpå sa Annika: Jeg kan jo starte en blogg?

Det er ikke første gang hun spør om det og jeg vet at mange av hennes venninner har en blogg så det er naturlig at hun vil det.

Men jeg kjenner at jeg ikke er helt klar for akkurat det enda.

Så vi har funnet et komromiss:

En dag i uka skal Annika få lov til å legge ut sin egen oppskrift her på bloggen. Det blir lørdager og vi starter kommende lørdag. Dette prøver vi helt frem til jul :)

Dere som følger meg på snap kunne i går se at Annika allerede bakte og i dag etter skolen skal hennes første kake pyntes og fotograferes.

Vi gleder oss!

PS. Har du tips til hva vi kan kalle Annikas ukentlige bidrag ( kommer på lørdager) så legg igjen en kommentar. Det blir jo liksom en helt egen kategori her inne så det hadde jo vært fint med et eget navn.

 

Før var alt mye bedre!

Alt var mye bedre før. Jeg må innrømme det.

Blir jeg nominert til årets verste mamma for å si det?

Jeg vet ikke men dette er fakta:

Jeg har sluttet å rydde opp alle leker på gulvet. Togbanen som har blitt bygd må få stå slik til i morgen. Ikke rydd bort bilene mamma, jeg har brukt å lang tid på sette dem i en rekke. For å gi dere et innblikk i situasjonen så står det nå 54 biler etter hverandre og køen av biler strekker seg fra godstolen til spisebordet. Stakkars den som rører en bil. Leker skal også være med inn i dusjen, til barnehagen ja noen ganger får du ikke kommet deg ut døra før du har sagt ja til å la en leke få bli med under armen.

Kosebamser er også leker. De ligger overalt men flest av dem er det i jentesenga. Sist jeg telte var det 39 stykker der. Hvor skal Annika sove? Irritert på IKEA som selger de myke krapylene så billige for argumentet: det er for dyrt, funker ikke når en bamse bare koste kr. 29.-

Før så jeg gulvet mitt. Jeg kunne vaske gulv uten å rydde i timer først. Jeg kunne stå opp hver morgen uten frykt for at jeg endte opp med en legobit festet i helen. Før var alt mye bedre!

Jeg har sluttet å bry meg om flekker på klærne mine. Når du har en baby i hus går du konstant rundt med melkeflekker på brystet pga melkespreng. Ved siden av dette er det ofte flekker av gulp som pryder partiet fra skulder og ned. En gutt på 3 år,som kommer rett fra sandkassen tenker ikke på at du har på deg en hvit bukse når han tar grep for å klatre på fanget. Noen ganger griper jeg tak i det første og beste jeg ser på morgenen og oppdager ofte ikke før jeg står i barnehagen eller sterkere nok i kassa etter endt arbeidsdag at skjorten jeg har på meg har 3 flekker. Noen ganger glemmer jeg faktisk å ta på meg klær. En gang sto jeg i barnehagen i pysjbuksa! Slå den du!

Før hadde jeg alltid rene klær på. Ikke nok med det men jeg hadde tid til både å brette dem pent, stryke dem og henge dem opp, pent i skapet mitt. Før var alt mye bedre!

La oss snakke om musikk. På vei til kontoret i Oslo tar jeg meg i å synge sanger høyt fra Frost. La den gåååå, la den gåååå. Løvekongen spilles også flittig. Ikke bare inne men også i bilen. Det er minstemann som bestemmer og da er det: Hjulene på bussen de går rundt og rundt... ikke bare 1 gang men helst 10 ganger etter hverandre. Hvis jeg er så uheldig å sette på min egen musikk så er det: NEI IKKE DEN! Elsa! Jeg vil høre på ELSAAAAAA!

Før kunne jeg sette på min egen klassisk musikk, eller pop. Jeg kunne få akkurat den musikken jeg selv ville til å strømme ut av høyttalerne. Jeg kunne sette meg ned og faktisk høre på musikken og nyte den. Før var alt mye bedre!

Å komme seg ut av døra. Altså det å ta på en hel familie klær, sko, samle alle for å komme seg ut til en aktivitet eller middag. Det tar så vanvittig lang tid! Det starter med å rope på alle, for så å rope en gang til og en siste gang. Nå drar jeg! NÅ DRAR JEG! Har du ikke sko? Hvor er jakken din? Kan du slutte å krangle med søsteren din? Med en gang barn kommer nære hverandre i en påkledningssituasjon starter et mareritt uten sidestykke.

Før kunne jeg bestemme meg for å dra ut et sted. Kle på MEG klær, åpne døra og lukke den bak meg igjen. Dette tok ofte ikke mer enn et par minutter.Alt var mye bedre før!

God natt. Har du barn er det begrepet blitt et helt annet. Hvem skal ta barna i natt? Sover jeg en hel natt i strekk? Hvem kommer inn og opp i senga? Våkner jeg med en fot eller en bleie inntil nesen i morgen tidlig? I sommer hadde jeg Christian sammen med meg i senga og da jeg våknet lå han med bena på puten min og ansiktet klemt mellom der han engang kom ut! Seriøst? Søvn er oppskrytt. Husker ikke sist jeg sov en hel natt uten å lytte om jeg faktisk hørte noen gå i gangen. Er du så heldig at du kan få sove lenge en dag så kan du jammen banne på at du våkner av deg selv. Ja helt av deg selv klokken seks eller tidligere!

Før kune jeg si god natt og faktisk vite at det ble en god natt. Jeg kunne legge hodet på puta og sove helt til jeg våknet. Det var tider det. Før var alt mye bedre!

Hjelp, vi blir angrepet! Angrepet? Av naboen? NEI, av støv! Overalt! Fingermerker på vinduer, ikke bare et men alle. Vinduene er grå. Trekket til sofaen skal være hvitt. Det er tomatsuppe, flekker av leverpostei og minner fra et svakt øyeblikk da jeg sa ja til Nugatti på en mandag der. Sofaen er ikke lenger hvit.  Gangen er full av sorte gummibiter som egentlig hører hjemme på en kunstgressbane. Men her hos oss er de overalt. I gangen, soverommene og stua. At det er sand i sandkassen er et under for sist jeg sjekket badegulvet er jeg sikker på at halvparten av sandkassen lå der.

Før kunne jeg vaske huset til helgen og så forble det rent helt frem til uken etterpå. Det var ikke noe vits å støvsuge hver kveld. Jeg kunne nyte et rent hjem i mer enn en dag i strekk. Før var alt mye bedre!

Når kjøpte jeg sist noe til meg selv? Jeg husker det ikke. Familiebudsjettet er lagt opp slik at de minste prioriteres først. Sminke, kremer, klær og hår. Hvor ofte står jeg ikke med noe til meg selv i hendene så henges det tilbake igjen og et par fotballsko blir prioritert, eller fotballkort, hårstrikk, nattkjole, vanter. Jeg kan fortsette i det uendelige. Barna først og er det noe til overs så er det til a mor. :P Blir det noe til overs? Haha du gjettet riktig!

Før visste jeg akkurat hvor mye penger jeg hadde i lommeboken min. Sterkere nok jeg var den eneste som hadde kontrollen over lommeboken min og alt jeg hadde brukte jeg på meg selv. Alt var mye bedre før!

Reiser, ferier og helgeturer. Hvordan er det med vogn? Er det svømmebasseng til barna der?  Hva med mat? Hvordan vil barna oppleve turen og får vi et eget rom? Uansett hvor vi skal reise så må ting planlegges. Kan vi reise med vogn, hva med sikkerhet? Det er liksom ikke mulig bare å pakke å dra. Uspesifisert reisemål my ass. Ser du det for deg?  Jeg på et hotell med et barn og Kim på et annet med de 3 andre :P Pakke sekken og dra? Interrail? USA på tvers? Dykkeferie?

Før kunne jeg bare sette meg ned og velge fra øverste hylle. Jeg kunne reise dit jeg ville uten å tenke på andre enn meg selv og mine behov. Alt var mye bedre før!

Men det verste. Og dette er det jeg sliter mest med. Jeg gråter når jeg ser en liten gutt sykle 2 meter uten støttehjul. Tårene presser på når samme gutten hopper uti vannet på det dype uten å tenke på hvor langt under vann han kommer. Jeg biter tenner og får nesten nervøst sammenbrudd når 12- åringen står på 10 meteren og sier han skal hoppe. Hjertet mitt blør når jeg ser skuffelsen etter at ene sønnen snublet rett før han skulle skyte ballen i mål. Og når datteren kommer hjem og forteller at hun glemte gymbagen sin på skolen og ikke fikk trent så gråter jeg også en skvett fordi jeg ser hvor lei seg hun er. Jeg har blitt et emosjonelt vrak som tenker og føler 1000 ganger mer enn jeg gjorde før jeg fikk barn.

Før kunne jeg se på nyhetene uten å tenke så mye. Jeg kunne faktisk slå av tv og så fortsette med det jeg gjorde før jeg slo på tv. Jeg kunne gå en hel dag i Oslo uten å gi noe til tiggerne og på vei hjem ofret jeg dem ikke engang en tanke. Jeg var sterk og uavhengig! Alt var mye bedre før!

Så her sitter jeg da. Med en 3-åring som spiser sjokolade-frokostblanding i senga mi. På en Tv spilles det FIFA15 og begge gutta har kun undertøyet på. På den andre spilles filmen Delfinen. Tallerkenene fra middagen i går står enda på bordet. Jeg orket ikke mer etter en leteaksjon sent i går. En sønn kom ikke hjem og da jeg telte 3 barn i stedet for 4 så fant jeg ut at det var greit å finne sistemann også. En våt haug med klær ligger rett utenfor badet klar til å bli hengt opp. En skapdør på kjøkkenet er enda umalt og fremdeles ikke montert, senga til guttene har en skuff som er ødelagt. 

Ville jeg byttet ut alt dette mot livet jeg hadde før? Var alt bedre før? Jeg vet ikke helt jeg!

Takk for at du leste!

LIK og DEL gjerne innlegget men husk advarselen :) Ikke alle som tåler dette. Det er sterk kost.

 

 

Bli med å bake til jul! #kurs #hjemmefra

Egenreklame

Oh jul med din glede!

Jeg elsker julen og alle forberedelser.

Hos oss er det gjerne 7, 8 og 9 slag til jul. Mange slag blir spist opp før selve julaften men det bryr jeg meg ikke så mye om haha.

Det viktigste er å nyte tiden frem mot jul og kose seg på kjøkkenet.

I år blir det litt annerledes. Allerede 26. oktober pynter jeg kjøkkenet til jul og starter jeg med bakingen. Bli med du også!

Fra 26. oktober 2015 starter kurset JUL dette er et onlinekurs.

Dette kurset er ment for dere som ønsker å bake 7 slag til jul. Kurset strekker seg over 4 uker og når desember kommer er vi klare med våre 7 slag.

Vi skal bake 8 forskjellige ting. Altså 2 ting hver uke. Så om et slag ikke blir bra så har vi 7 slag når vi er feridge :)

Vi skal lage en spiselig adventskalender, pepperkaker, kransekaker, konfekt, småkaker, julemarengs og noe til å ha i fryseren.

Uke 1 – Pepperkaker og andre småkaker

Uke 2 – Kransekake og konfekt

Uke 3 – Spiselig adventskalender

Uke 4 – Julemarengs og det som skal i frysen

Kurset er internettbasert/interaktivt. Kurset koster kr. 349.- for 4 uker.

Så fort du har meldt deg på vil du bli lagt til en gruppe på facebook. ( for å være med på dette må du altså være på facebook) Denne gruppen er lukket og ikke synlig for andre enn de 50 som er med på moroa. Her lastes filmer opp, oppskrifter blir delt ut og det blir konkurranser og giveaways. Fra denne gruppen blir ukesoppgavene delt ut og vi vil kunne kommunisere enkelt med hverandre her.

Hver dag svarer jeg på spørsmål. Du bestemmer selv når du skal bake ukens 2 slag. Men skal du være med i gruppen forplikter du deg til å bake 2-4 timer hver uke.

Vi skal jo være klare til jul!

 

Nå er det bare 20 plasser igjen på dette kurset. Allerede 80 stykker er påmeldte :)

Send mail til post@annebrith.no om du vil sikre deg 7 slag til jul og ha det gøy med en herlig gjeng underveis :)

Send en epost til post@annebrith.no med ditt navn, adresse, telefonnummer og alder om du er under 18 år. Aldersgrense er 13 år.

Nå gleder jeg meg vilt til å ønske deg velkommen i #teamannebrithjul det blir så stas!

Gleder meg til å bake til jul sammen med dere!

 

 

 

Hvordan får jeg mine kaker saftige?

Det er 2 grunner til at kaker blir tørre.

Vel lar du en kake stå udekket på benken over natten så blir den selvsagt tørr. Men i dag skal jeg gi deg 2 tips som gjør at dine kaker fremover blir saftigere :)

  1. Det hele starter med stekingen. Nesten alle som baker oversteker sine kaker og understeker sin gjærbakst. Er det mulig? JA! Oversteker du kaken din så blir den tørr. Har du for mye røre i formen slik at den må stå nesten 1 time i ovnen så vil kantene bli tørre og midten bli myk. En god regel kan være at du ikke skal fylle fomen mer enn 2-3 cm opp. Blir det mer røre enn dette i formen er det en bjelle som må ringe. Neste gang du baker kan du prøve å steke kaken din 3-5 minutter kortere. Følg med.
  2. Dynker du dine kaker? Sjokoladekaker, sukkerbunner, vaniljekaker jeg til og med gulrotkakene mine dynker jeg! Hvorfor? Jo fordi jeg vil tilføre dem fuktighet. Og det er så godt å spise en kake osm ikke er tørr og kjedelig. Alle cupcakes blir apricotert. Jeg pensler som regel sitronsaft eller juice på kakene mine. Har jeg god tid lager jeg en sirup som jeg pensler på.

Du vil helt klart kjenner forskjell! OG holdbarheten på cupcakes som apricoteres blir lengre. Du kan fint ha dem opp til en uke i kjøleskap avhengig av hvilken frostin du har oppå :)

Så hva bør du gjøre:

Sjekke steketiden. Ikke stek i hjel dine vakre kaker.

Dynke kakene dine!

Etter at jeg har dynket dem pakker jeg dem inn i plastfolie og lar dem ofte ligge slik over natten :)

Ha en helrig dag visere :)

PS. Det er fremdeles noen ledige plasser på mitt julekurs og nybegynnerkurset. Les om kursene her. 

 

Tiden leger ikke alle sår.....

Jeg satt med tærne godt nedi den kritthvite sanden.

Solen hadde brukt store deler av dagen på å varme meg opp og nå var den på vei til å takke for seg. Sakte forsvant den ned i horisonten.

Helt alene var jeg på stranden og jeg hørte en bølge etter den andre slå inn mot stranden. Hver 5 bølge var stor nok til å kile meg på leggen.

En slik utsikt opplever du ikke ofte i livet ditt, tenkte jeg. Jeg må nyte!

Jeg lukket øynene.

Maldivene.

Paradiset vårt.

Mens jeg satt der dro jeg høyrehånda gjennom håret og bak øret. Jeg la håndflaten mot det vonde stedet. Var det vondt enda? Kjente jeg smerten?

Hverdagene flyr forbi og det er bare sporadisk at tankene flykter tilbake. Jeg vil jo ikke tilbake så derfor styrer jeg tankene mine hit til hverdagen igjen...om de flykter til kaoset. Hvis tankene tar overhånd så styrer jeg dem enda sterkere. Jeg klarer å få dem tilbake hit.

Jeg har blitt så flink til det. Fokus. Se fremover. Glemme det vonde.

Maldivene.

Mens jeg satt der, tusenvis av mil unna og flere år etter ugjerningen lot jeg tankene fly. De skulle få bestemme.

Det var greit. Bare dra tilbake....

Hånda lå trygt over det vonde og varmet.

Det var et glass med eplejuice.

Jeg har nesten ikke drukket eplejuice siden den dagen. Jeg har heller aldri kjøpt det merket eplejuice mer etter den dagen. Bare jeg ser pakken med juice stivner jeg. Rart egentlig hvor preget et menneske kan bli etter noe slikt. Uvesentlige detaljer brenner seg fast på netthinnen og gir aldri slipp.

Det nytter ikke hvor lang tid man bruker. Den grønne pakken med eplejuice har jeg lagt til hat.

Tiden leger ikke alle sår.....

Jeg hadde gjort alt. Listen var unnagjort og det var helg. Det luktet rent i hele huset. Hele dagen var brukt til å gjøre han fornøyd. Middagen sto klar på bordet og alt lå tilrette for en herlig kveld med 3 søte små barn.

Slik ble det ikke.

Noe var ikke som det skulle være. Jeg tror jeg hadde glemt å vaske vinduene. Jeg ble så irritert og skuffet at jeg bare helte eplejuicen ned på gulvet med ordene: DER. Nå har vi grunn til å vaske.

Serviset fra Wedgewood ble 3 tallerkener fattigere den kvelden. Som Askepott satt jeg på kne og plukket opp biter. Serviset som jeg hadde kjøpt for min aller første bonus i Amsterdam var ikke lengre komplett.

Øret svei og hodet var ømt. Midt på kjøkkengulvet dro jeg høyrehånda gjennom det lyse lange håret mitt og kjente at det gjorde vondt. Håndflaten stoppet rett bak øret og ble værende. Det gjorde godt å ha hånda liggende mot det vonde.

Tiden leger ikke alle sår.....

10 år senere, på en strand langt unna alt som engang var vondt satt jeg nå. Kontrasten var stor.  Da var alt kaotisk. Her var alt rolig. Da var det hyl og skrik. Her kunne jeg høre bølgene og vinden suse. Ordene som stakk meg som kniver og gjorde meg redd var byttet ut mot kjærlige ord og ømme stryk over kinnet.

Med hånda fremdeles godt inntil øret satt jeg og tenkte på hvor lang tid man trenger for å komme seg på bena igjen.

Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt og lurt på om jeg noen gang klarer å glemme? Klarer jeg noen gang å stryke høyrehånda gjennom håret uten å tenke på eplejuicen og tallerkenene som fløy gjennom lufta?

Tiden leger ikke alle sår.

Sårene må jeg bare lære meg å leve med.

Takk for at du leste <3

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no

LIK eller DEL gjerne innlegget. Jeg tror det kan hjelpe andre i samme situasjon <3

 

Araber flikk-flakk

Inneholder sponset produkt

En måned har vi hatt trampolinen nå.

Det er ikke mange ukene siden Annika sa: Det er skummelt å kaste seg bakover.

Ikke stress, svarte jeg. Du kan bruke et helt år på å lære deg backflip.

Det tok 5 dager.

Hver eneste dag er hun å finne på trampolinen.

Hun kommer hjem fra skolen, gjør lekser og så er det opp på trampolinen.

Trampolinen vår er stor. Den kalles: Trampoline Fly og er 4,3 m

Det har gjort at Annika klarer å ta en araber flikk-flakk på trampolinen.

Med ekstra sprett gjør dette trampolinen vår perfekt til Annika.

Den er også veldig sikker. Sikkerhetsnettet har dobbelt feste og det gjør at jeg som mor er ekstra rolig når det trenes der :)

Det har skjedd utrolig mye på 4-5 uker.

Annika har også begynt sin reise som cheerleader hos NRC Tigers og vi er strålende fornøyde bare etter 3 treninger. Hun kommer hoppende glad hjem etter hver eneste trening :)

Jeg har jo aldri vært noen turnjente men jeg ser at dette er noe Annika elsker og trampolinen har blitt hennes beste buddy.

Det er så rart egentlig når man bare lar barna holde på med sitt. I sitt eget tempo. Da får dem likosom utfolde seg.

Å ha en trampoline i hagen har vært den beste avgjørelsen jeg har tatt på flere år.

Ikke bare trener Annika der hver dag men de andre barna er også aktive og innimellom er jeg selv oppå.

Har du prøvd å hoppe opp og ned i 10 minutter? Pulsen blir skikkelig høy. Cardio-deluxe haha.

Skikkelig stolt av denne jenta!

Om du følger meg på snap: annebrith.no vil du se at Annika tar en araber flikk-flakk på gresset for aller første gang. Det hadde hun aldri klart om hun ikke hadde en trampoline hun først kunne bli trygg på :)

Ha en herlig kveld dere :)

Sjekk stilen da:

Lær å bake med Anne Brith

Egenreklame

Nå kan du lære deg å bake!

Jippi det blir kjempegøy!

Det er nå snart 2 uker siden jeg startet det første bakekurset.

I dag fikk jeg følgende mail:

Etter kun 1,5 uke på grunnkurset har du vekket en bakeglede hos meg, - det hadde jeg nesten ikke trodd! :)

Jeg mistet min kjære mamma altfor tidlig, og vi bakte mye sammen. I voksen alder har jeg blitt usikker på ting i bakingen, og siden jeg ikke har hatt noen å spørre til råds så har baking blitt noe jeg ikke liker så godt. Så dette var akkurat det jeg var ute etter - et kurs der du kan veilede, som det er enkelt å følge hjemme fra eget kjøkken.

Takk for at jeg får denne muligheten ♥

Er det ikke herlig hva baking kan gjøre med mennesker? Dette er grunnen til at jeg elsker å bake!

Hvordan fungerer dette kurset?

Ca 50 stykker er samlet i en gruppe som hver uke får teori, ukesoppdrag og veiledning av meg. Altså du baker hjemme i ditt eget kjøkken ♥

Da jeg annonserte kurset på snapchat for 2 uker siden ble det utsolgt på 3 minutter! WOW 

Mange har etterspurt et nytt kurs for nybegynnere og mange har etterspurt et kurs for viderekommende. Altså for de som kan bake men som vil lære de litt mer utfordrende tingene.

Fra 28. september 2015 starter et NYTT NYBEGYNNER onlinekurs.

Dette kurset er kun ment for dere som er nybegynnere og varer i 4 uker.

Det er KUN plass til 50 stykker.

Vi skal bake de grunnleggende tingene og det er 4 moduler vi skal gjennom ila en 4 ukers periode.

Uke 1 – Det grunnleggende

Uke 2 – Gjærbakst og fyll

Uke 3 – Desserter og småkaker

Uke 4 – De tradisjonelle kakene

Kurset er internettbasert/interaktivt. Kurset koster kr. 299.- for 4 uker.

Fra 28. september 2015 starter også et VIDEREKOMMENDE onlinekurs.

Dette kurset er ment for dere som kan bake og kurset strekker seg over 4 uker.

Uke 1 - Franske makroner

Uke 2 - Bake og pynte cookies

Uke 3 - Terter og paier ( vi lærer hemmeligheten bak en sprø bunn :P )

Uke 4 - Den ultime festkaken

Kurset er internettbasert/interaktivt. Kurset koster kr. 299.- for 4 uker.

Fra 26. oktober 2015 starter kurset JUL dette er også et onlinekurs.

Dette kurset er ment for dere som baker 7 slag til jul. Kurset strekker seg over 4 uker og når desember kommer er vi klare med våre 7 slag :)

Vi skal bake 8 forskjellige ting. Altså 2 ting hver uke.

Vi skal lage en spiselig adventskalender, pepperkaker, kransekaker, konfekt, småkaker, julemarengs og noe til å ha i fryseren

Koster kr. 349.-

Uke 1 - Pepperkaker og andre småkaker

Uke 2 - Kransekake og konfekt

Uke 3 - Spiselig adventskalender

Uke 4 - Julemarengs og det som skal i frysen

Kurset er internettbasert/interaktivt. Kurset koster kr. 349.- for 4 uker.

 

Ettersom dette kurset kommer til å bli veldig populært vil jeg gjøre plass til 100 stykker disse ukene <3

Jeg ELSKER julen :)

Så fort du har meldt deg på vil du bli lagt til en gruppe på facebook. ( for å være med på dette må du altså være på facebook) Denne gruppen er lukket og ikke synlig for andre enn de 50 som er med på moroa. Her lastes filmer opp, oppskrifter blir delt ut og det blir konkurranser og giveaways. Fra denne gruppen blir ukesoppgavene delt ut og vi vil kunne kommunisere enkelt med hverandre her.

Hver dag svarer jeg på spørsmål. Du bestemmer selv når du skal bake ukens oppgave. Men skal du være med i gruppen forplikter du deg til å bake 2 timer hver uke.

Det er kun plass til 50 stk i hver gruppe. Jeg lover dere at dere kommer til å bli inspirert til å bake og med meg bare et tastetrykk unna vil du føle deg trygg når du setter igang på kjøkkenet.

De første 50 stk ( 100 på julekurset ) som sender mail til post@annebrith.no vil få en plass i denne eksklusive bakegruppen.

Send en epost til post@annebrith.no med ditt navn, adresse, telefonnummer og alder om du er under 18 år. Aldersgrense er 13 år.

Nå gleder jeg meg vilt til å ønske deg velkommen i #teamannebrith det blir så stas!

Gleder meg til å bake sammen med dere!

Og da gjenstår det bare å si: Klar, ferdig, BAK!

Polarbrød

Jeg testet ut en ny oppskrift i dag. jammen meg ble det ikke superdeilige Polarbrød ut av det haha.

Sånn går det når man leker seg på kjøkkenet med nesten 39 i feber :P

De siste 3 dagene har jeg brukt mer tid i sengen enn jeg har gjort ute av den.

Feberen ser ikke ut til å ville bort så jeg holder meg inne.

Jeg lagde dobbel deig av denne oppskriften fordi jeg vet hvor deilig mine barn synes det er med fersk bakst :P

Hele denne uken baker jeg og #teamannebrith gjærbakst. Vi er nå i uke 2 og har kommet skikkelig i gang. Neste uke Står desserter og småkaker på planen og det gleder jeg meg virkelig til :)

Polarbrød

  • 500 g mel
  • 150 g havremel
  • 150 g havregryn ( lettkokte)
  • 1 ts maldonsalt
  • 1 ss sukker
  • 2,5 dl vann
  • 2,5 dl melk
  • 25 g fersk gjær
  • 30 g smør

Ha alt det tørre i en bolle.

Varm opp melk og vann til 37 g og ha gjær i :)

Hell dette over i bollen og elt dette i kjøkkenmaskin i minst 10 minutter. Ha så i smøret ( terninger) og elt videre i 3-5 minutter.

Forhev deigen i 30 minutter.

Del opp deigen i stykker a 80-90 g. Du veier opp emner som er like store.

Rull dem ut til boller og kjevle dem flate. Stikk hull med gaffel eller annen pinne.

Etterhev brødene i 30 minutter.

Stek brødene på 220 grader i 7-10 minutter. De skal være gylne i fargen.

Barna elsker dem!

Vi spiste disse til en tomatsuppe og resten blir til bmatpakker i morgen :)

Jeg fikk ca 40 stykker av å doble deigen. Det er 4 pakker polarbrød. Når jeg regnet ut kostnaden jeg fikk på disse mot kostnaden på en pakke polarbrød på butikken fant jeg ut at jeg sparte under halvparten :P

Fra 28. september starter jeg med en bakegruppe for viderekommende. Kan du allerede bake og har lyst til å lære deg å lage franske makroner, kunsten å pynte cookies, lage terte, paier og flotte kaker? Da må du følge med på bloggen eller sette deg opp på venteliste ved å sende mail til post@annebrith.no

Ha en herlig kveld <3

Ps. Følg meg på snap da: annebrith.no

LIK og DEL gjerne :)

 

 

 

 

 

Den fineste dagen....

God morgen!

Jeg hører krangling fra badet. Det er Annika og Christian som er uenige denne gangen.

Det er ikke lett å fortelle en 3-åring hvordan ting skal være og at døren faktisk noen ganger må være lukket.

Privatliv. Hva er det?

Sola har akkurat presset de første strålene gjennom vinduet og nattens våte pledd ligger enda urørt over gresset.

God morgen!

Espen roper fra kjøkkenet: MAMMA! Vi har ikke mer brød!

Sven ligger enda i senga men jeg lukker forsiktig opp døra og hvisker spørrende om han kan være så snill og sykle på butikken.

Han står opp som en staselig kar.

Når ble du så høy?

Hjelpe meg tenker jeg.

Når skjedde dette?

Jeg ser ikke på den vesle gutten med de klønete hendene mer. Jeg ser på en gutt som vet nøyaktig hva han vil. En gutt som har lekser på stell og som etter 6 måneder flittig lesing har nådd et nytt mål. Jeg ser på en gutt som har et eget bankkort, lommebok og mobil.

Der, på soverommet rett foran meg står en ung kar.

Hårklipp som de kule gutta, briller som de smarteste og med klær som er konservative og nøye valgt ut.

Jeg samler meg litt for å unngå at han ser at jeg faktisk sliter med å ordlegge meg.

Kan du sykle bort å kjøpe brød?

Sven fikser brød, gutta spiser polarbrød.

Det ble slik i dag mamma. Jeg tok en sjefsavgjørelse på butikken, sier han kjapt og jeg motsier han ikke.

Jeg er altfor satt ut til det.

Hadde jeg visst hvor flott du skulle bli så hadde jeg aldri trengt å bekymre meg så mye. Hadde jeg bare visst at du skulle bli halvparten så ansvarsbevisst som du er så hadde jeg tatt det mye roligere. Jeg hadde latt deg gjøre mye mer. Gitt deg mye mer frihet.

Men jeg har ikke det. Jeg har vært så streng. Mulig for streng? Streng på leggetider og lekser. Ikke viket på rutiner på gloseprøver eller fotballtreninger. Du må gjøre som mamma sier!

Henge på senteret klokken 20.00 på en ukedag? Ikke på tale! Si takk, rydde opp etter deg, vise omsorg, fortelle en venn at du bryr deg. Har du fortalt en gutt i dag at han er flink i noe? Jeg vet ikke hvor ofte jeg har sagt til deg at du må gi komplimenter til andre. Har du husket det?

En uke fikk du kr. 10.- for hvert kompliment du ga. Husker du den uken? Du tjente over 800.- den uken.

Men det jeg vet du husker er straffen du fikk da du misbrukte passordet mitt på Itunes og kjøpte diamanter til et spill for over 4000.- Da var jeg rasende. Og med rette. Da måtte du gjøre jobben til vaskehjelpen i 8 uker.

Den straffen svei.

Nå står du her, snart klart for tenårene og jeg ser på deg med en klump i halsen.

MAMMA, du må bytte bleie på Christian.

Virkeligheten kaller!

#rørt

#stolt

Inni meg vet jeg at jeg har gjort noe riktig. Selv om jeg har vært fortvilet og følt meg alene.

#alenemor

Alt har liksom vært verdt det.

Det forsto jeg nå plutselig.

En helt vanlig onsdag ble til den fineste dagen <3

Livet ass!

#hverdagslykke

Les gjerne innlegget: Slik får du barn til å lese bøker. Tips fra Sven 12 år :P

 

Kan noen grave et hull til meg?

Dette er det flaueste som har skjedd på lenge!

Jeg har alltid vært en person som tråkker i salaten på de verst tenkelige tidspunkt og ettersom det nå har vært en stund siden sist så måtte det jo komme.

Jeg bruker ikke sende veldig private meldinger til min kjære. Jeg vet hvor fort ting kan gå galt så når jeg vil si noe som er mellom oss så skjer det på telefon.

Men søndag kveld hadde jeg bare lyst til å tulle litt med han så jeg sendte han kjapt en melding på facebook.

Vi hadde brukt hele helgen sammen og han var på vei opp til Trondheim og jeg ville bare få han til å trekke på smilebåndet så jeg skrev kjapt en melding på facebook:

Hingsten min....

Rett etter at jeg hadde trykket på enter og meldingen var sendt oppdaget jeg at jeg hadde sendt meldingen til en av fotballtrenerne til gutta :P

#denfølelsen

Jeg dør litt akkurat nå som jeg tenker på det.

Måtte jo fortelle det til Kim og han holdt på å le seg i hjel. Mine venninner som jeg har i en snakkeboble på face fikk også nyte flausen og de lo så de grein....

Kan noen grave et hull til meg?

Den beste sjokoladekremen!

Her har du verdens beste sjokoladekrem!

Både til kaker og til cupcakes.

Hva er det som gjør kremen så god?

Jo det er 2 ting og nå håper jeg ingen blir sure på meg.

Det verste jeg vet er å smake cupcakes hvor kremen er en sånn skikkelig smør, melis og kremostkrem. Uff, det smaker så grusomt. Ja det kan funke på gulrotmuffins eller krydderkake men den kornete smaken fra melisen får du rett og slett ikke bort.

Det setter seg oppi ganen og blir en klump av ekkelhet.

Du bør lage en krem med noe som nøytraliserer smør og melissmaken. Jeg bruker mel og melk. Dette koker jeg opp til en tykk saus og setter det kaldt til neste dag.

Da har det blitt en pudding.

Det er det første du skal tenke på. Lage en melpudding. Så skal du tenke på at du bør bruke smletet sjokolade i stedet for kakao.

kakao i en smørkrem er en sånn lett og "billig" løsning. Bruker du smeltet sjokolade 70% så får du en himmelsk smak.

Denne kremen er knallgod :)

SJOKOLADEKREM

  • 3,5 dl melk
  • 4 ss mel

Kokes opp til en pudding og avkjøles. Helst til dagen etterpå.

  • 500 g smør
  • 500 g melis
  • 200 g smeltet sjokolade 70%

Pisk melis, smør og melpudding sammen. HUSK smøret skal være kaldt i terninger.

Pisk dette godt sammen ( 15  minhutter) og vend til slutt i den smeltede sjokoladen.

Sprøyt på dine cupcakes med en stjernetip. Her har jeg brukt 8B.

Hvis du skal lage en vaniljefrosting så bytter du ut sjokoladen med 2 ts vaniljesukker eller 1 vaniljestang :)

Masse lykke til med bakingen :)

Klemmer

PS. Følg meg gjerne på snap: annebrith.no

 

 

Har tema jentekropp blitt tabu?

I så fall er dette faktisk tragisk!

Da jeg var liten var jeg minste jenta i klassen. Dette var jeg fra 1. klasse til jeg gikk ut av ungdomsskolen. Jeg var tynn, fikk jeg vite. Jeg følte meg aldri tynn eller annerledes.

Jeg trente svømming og håndball. Spiste normal, sunn og variert nordnorsk kost. Men uansett hvor mye jeg spiste så la jeg aldri noen kilo på meg.

Venninnene mine spurte meg titt og ofte om jeg var syk. Hvis jeg gikk på toalettet etter jeg hadde spist gikk ryktene. Jeg lærte meg derfor å bli sittende og være sammen med mennesker nesten hele tiden, slik at jeg unngikk dette.

Jeg har aldri hatt et usunt forhold til mat. De som kjenner meg godt vet faktisk at jeg er en av de som spiser mye mat. Og godteri. Men selv om dette har vært slik i alle år så er forbrenningen min tydeligvis så høy at jeg ikke legger på meg.

Jeg liker meg selv slik jeg er.

Da jeg var 31 kg tyngre enn det jeg har brukt å være likte jeg ikke meg selv. Jeg hadde ikke klær som passet, det var tungt å gå trapper og jeg kjente jeg bar på vekt som gjorde meg sliten.

Jeg hadde fått 4 barn, var 37 år og bestemte meg for å slanke meg.

Nei, huffameg. Slanke deg. Det er ikke greit. Du skal være fornøyd med deg selv. DET er det vi etterstreber i Norge i dag.

Vel jeg slanket meg, var stolt av det og har delt det på bloggen.

#kroppshysteri

Kroppshysteri er ikke å skrive om at man slanker seg etter en fødsel, eller å vise bilder av seg selv i bikini. Det er faktisk nokså vanlig.

For meg er kroppshysteri når jenter begynner å telle kalorier, ha anstrengt forholdt til trening, kontrollerende forhold til mat og når fokus på mat begynner å ta over sosiale aktiviteter. Feks man kan ikke gå ut å spise fordi man ikke har kontroll på hvem som har laget maten.

Hva er det som skjer med damer/jenter når vi snakker om kropp?

Klarer vi ikke snakke om kropp uten å bli ufine mot hverandre? Piggene kommer utmed en gang og det virker som om egne følelser og erfaringer brukes som propaganda og de ellers så hyggelige kvinnemenneskene har blitt til gribber som ikke tenker før de slår ordene inn på tastaturene sine.

Det blir enda verre når vi snakker om jentekropper!

Etter innlegget mitt i går følte jeg at jeg faktisk hadde gjort noe som var helt feil. Jeg satt igjen med følelsen av at vi faktisk ikke skal snakke om at jentene våre tenker at de er tykke.

Jeg må nesten få si følgende:  ALLE jenter tenker en eller annen gang i livet sitt at de føler seg tykke. Det er ikke noe unormalt. Mange jenter tenker dette oftere enn en gang i livet sitt. Jeg synes ikke de tankene skal holdes hemmelige. Jo mer vi holder et tema usnakket og gjør det tabu jo vanskeligere blir dette å ta opp. For jentene våre.

La meg si noe veldig klart:

Jeg er en mamma som kjenner barna mine veldig godt. Her hjemme har vi et sunt forhold til både mat og tema rundt dette. Kommentaren Annika kom med var ikke en kommentar som satt veldig dypt. Hadde jeg følt på at dette var noe veldig vondt for henne hadde jeg aldri delt det med dere.

Annika er som meg, minst i klassen. Hun ligner utrolig mye på meg. Hun vil gå gjennom de samme tingene som jeg gjorde da jeg var liten. Hun vil antageligvis ha mange av de samme tankene jeg hadde da jeg var liten.

Men jeg vet at dette er et sårt tema og en del av poenget mitt var at vi foreldre må bli flinkere til å snakke med barna våre. Det er så mange mødre der ute som faktisk ikke er tilstede for jentene sine. Jeg vet det, for jeg snakker med jentene på snap. Dette poenget tror jeg ikke det var mange som fikk med seg.

Mange sier til meg: Du er så åpen Anne Brith, og jeg føler jeg kan snakke med deg om alt. Ergo, jo mer vi gjør et tema tilgjengelig jo lettere blir det å snakke om det. Og jo flere tema vi tar opp som er vanskelige jo lettere blir det etterhvert å ta opp ting vi er usikre på.

Så kom kommentaren: Du bruker datteren til til et PR stunt.

Dette fikk meg til å tenke litt. Jeg vurderte frem og tilbake. Vil jeg ta opp tema her på bloggen som setter sinnene til så mange i kok? Er det ikke lettere å bare skrive om hyggelige ting? Slik at alle forblir enige?

Jo, men det er ikke meg. Jeg er en person som vil gjøre en forskjell. Jeg vet inni meg at jeg hjelper mange ved å ta opp vanskelige tema. Og vi bør snakke om det, men når vi snakker så skal vi også gjøre det med respekt for hverandre. Vi skal også godta at noen mennesker er tykke og noen er tynne. Vi skal også respektere at andre mennesker bruker ordet tykk selv om vi ikke liker det.

Utseendet definerer ikke deg som person!

Jeg har sagt nei til mange oppdrag og sponsorer her på bloggen de siste årene. Dette fordi min mening ikke er til salgs eller fordi det ikke passer seg. Hadde jeg vært en kynisk person som hadde tenkt på PR-stunts, klikk og penger så hadde jeg selvsagt sagt ja til disse annonsørene. De som kjenner meg godt vet dette. Jeg trodde ærlig talt at jeg også her på bloggen har vært så åpen og ærlig at dere har skjønt til nå at jeg etterstreber ærlighet og åpenhet.

PR-stunt er ikke noe for meg. 

Så tilbake til hva denne bloggen bør og ikke bør inneholde. Det er så vittig at så mange engasjerer seg i det. Men så lenge jeg skriver blogg så vil bloggens innhold være et speil av det jeg står for og brenner for.

Dagen jeg skriver for å please leserne er den dagen bloggen legges ned.

For å få en levende blogg må jeg kunne være meg selv, på godt og vondt. Noen ganger er vi enige og noen ganger uenige. Det vil alltid være slik. Velger du å slutte og følge meg så er det helt ok. Da sier jeg bare takk for følget så langt.

Jeg elsker bloggen min slik den har blitt etter navnebyttet i sommer. Jeg føler meg mer kreativ og glad enn noensinne. Jeg baker, trener, tenker og skriver og ja, det er vanskelig å snakke om noen ting, som feks kropp.

Det er mage følelser inni bildet. Mange av dere har også vonde erfaringer knyttet til tema. Men det trenger ikke å bety at vi ikke skal snakke om dette. Det hjelper ikke å gjemme følelsene. Det som hjelper er faktisk å åpne seg og snakke godt om tanker og følelser rundt frykten man har for å være annerledes.

Jeg kommer altså ikke til å slutte og ta opp følsomme tema her. De vil nok komme med jevne mellomrom. Men jeg tar med meg alt dere har fortalt meg. Alle gode råd og meninger. Jeg setter pris på det og jeg tror det gjør meg til en mer reflektert person. Altså et godt menneske.

Og det er noe jeg etterstreber og ønsker å være!

Ha en fin dag og takk for at du LIKER eller DELER innlegget :)

Klemmer.

 

 

30 forskjellige måter å fylle en brownie på!

Det har vært en crazy uke!

Jeg sitter her og ser sola kaste dagens siste solstråler ned på Glomma.

#vakkert

Denne uken startet team Anne Brith sin reise. I 4 uker skal 72 jenter og 1 gutt lære seg kunsten å bake.

Noen er flinkere enn andre men det er ikke der fokuset ligger. Mitt fokus ligger på å få dem til å tenke når de baker. Alle kan følge en oppskrift. Men hva skjer når man har bringebær eller multebær inni en brownies? Hva må vi gjøre med steketiden? Jo vi tilfører fuktighet i røren og steketiden må mulig forlenges.

Hva passer sammen med sjokolade? Jo alt!

Denne første uken var det brownies som skulle lages og alle fikk i oppgave å lage den samme MEN ha i en ingrediens de selv elsket.

Det ble langt over 30 forskjellige kombinasjoner, men her er de 30 sprekeste :P

  • Frysetørket jordbær og hvit sjokolade
  • Pistasienøtter
  • Daim
  • Maltesers
  • Snickers
  • Japp
  • Bringebær
  • Valnøtter
  • Melkesjokolade
  • Marshmellows
  • Karamell
  • Multebær
  • Banan
  • Blåbær
  • Nonstop
  • Smil
  • Chili og havsalt
  • Marsipan
  • Oreo
  • Salte mandler
  • Peanøtter
  • Cashewnøtter
  • Brente mandler
  • Epler
  • Firkløver
  • Honningnøtter
  • Karamelliserte peanøtter
  • Twix
  • Popcorn
  • Hjemmelage havsaltkaramell
  • Kvikklunsj
  • Mørke sjokoladeknapper
  • Whiskey
  • Appelsin og rosa himalayasalt

Jeg er i sjokk.

Ja faktisk.

Hadde aldri trodd at denne bakelystne gruppen kunne stå for så mange gode ideer.

Hvem i alle dager putter marsipan i en brownies? Joda det gjør vi i team Anne Brith.

Digger det!

Her er noen av bildene.

Bli inspirert.

Oppskriften på brownies finner du HER

Så er det bare å si: bak med både hodet og hjertet :P

 

HUSK at i dag får du 25% rabatt på www.frokenrosa.no hvis du bruker koden: annebrith

Ha en herlig kveld!

Hvilket mel er best?

Har du noen gang tenkt på hvilket merke mel som er best?

Kjøper du mel i butikken uten å tenke over kvaliteten?

Jeg gjør det! Jeg har faktisk ikke tenkt over mel på den måten før jeg så at jeg hadde kjøpt mel fra Regal en dag.

Normalt bruker jeg alltid det fra Møllerens.

Det finnes helt sikkert flere merker der ute og jeg er helt sikker på at mange er bedre enn disse to men da jeg hadde dem stående sammen på kjøkkenbenken klarte jeg ikke dy meg. Jeg ville teste dem ut mot hverandre.

Jeg bakte 2 brownies og 2 runder med gjærbakst.

Jeg var veldig spent.

Da jeg tok ut melet fra posen så jeg med en gang at melet fra Møllerens var hvitere og mer finkornet enn fra Regal.

Det kan jo bety to ting:

1. De har brukt lengre tid på å få det så fint ( noe som er et pluss)

2. Regal kan mulig være mer "naturlig" noe som også er et pluss!

Melet til venstre er Regal mens til høyre er Møllerens:

 

Hold dere fast, her er resultatet av testen!

Browniesen ble bedre på melet til Regal mens bollene ble bedre på melet til Møllerens!

Dette skal jeg finne mer ut av for jeg bare digger slike nerdetet ting.

Hvordan kan det ha seg?

Jeg skal skrive til både Regal og Møllerens for å få vareprøver sendt over som har stått like lenge. Det er jo mulig at en av posene var "gamlere" enn den andre. Ikke vet jeg. Men det var som om bollene hevet bedre på Møllerens. OG jeg eltet dem like mye!

Mens i browniesen ble det mindre tørt. Begge kakene sto like lenge i ovnen og bla laget likt.

Hvilket mel bruker du?

Svar i kommentarfeltet og fortell meg hvorfor du mener det ble slik?

PS. På snap heter jeg: annebrith.no

DEL og LIK gjerne innlegget!

 

 

Dette gjør meg glad!

Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg ofte er glad og smiler mye.

Visste du at det faktisk ofte er de som smiler mest som har vært gjennom de verste prøvelsene i livet?

Vi har lært oss å smile!

Og det prøver jeg å gjøre hver eneste dag.

Jeg gleder meg over barna mine, jeg sørger ikke over at jeg er alene med dem.

Jeg gleder meg over fremgang til mine kollegaer, jeg blir ikke sjalu fordi de står i spotlighten.

Jeg er takknemlig for at jeg har funnet kjærligheten på nytt i en alder av 40 år :P jeg gråter ikke over at vi bor 50 mil unna hverandre.

Du velger hva du vil.

Du gjør dagen din glad.

Eller grå!

Det er du som velger.

Og jammen hjelper musikk på humøret også haha.

Dere som har meg på snap: annebrith.no vet jo at jeg gjerne har på musikk og danser rundt som en gal.

Du er crazy Anne Brith. Jeg har ikke tall på alle meldinger som sier noe om akkurat det.

Hvor kjedelig hadde det ikke vært om alle var like?

Nei, annerledes er bra!

Her er musikken som gjør meg glad. Det er bare å trykke følg eller hva man nå enn gjør på spotify haha.

https://open.spotify.com/user/1115056518/playlist/76lwGm9yuEx5hrBgI7HHxi

Det skal gå å trykke på bildet her :P

Vinneren av konkurransen er også trukket.

Innlegget finner du HER

Vinneren ble:

Kristine Sørensen Mjølsnes!

Og så får jeg hundrevis av snaps fra dere HVER dag!

Jeg prøver å svar så mange som mulig men disse gjorde meg ekstra glad siste uken:

 

Min snap: annebrith.no

 

Glutenfri hverdagspai

 

Dette kan du trygt overraske barna dine med på en helt vanlig hverdag.

Bunnen er både sukkerfri og glutenfri mens fyllet er mager Kesam så det er ikke noen fare for veldig høyt sukkerinntak her.

Slik lager du bunnen:

Bunn

  • 150 g smør
  • 150 g sukrinmelis
  • 300 g glutenfri melblanding
  • 1 egg

Miks smør og melis sammen i en kjøkkenmaskin. Jeg kutter alltid smøret i små terninger.

Bruk grind.

Ha i mel og til slutt et egg. Elt dette sammen.

La deigen hvile i 30 minutter.

Kjevle den ut på et bakepapir og ha den i en paiform. Stikk ut hull med en gaffel for å unngå store bobler i bunnen.

Legg bakepapir eller folie over og ha erter over dette igjen.

Stek bunnen i 15 minutter på 180 grader.

Ta av bakepapiret og erter og stek bunne ytteligere 5-7 minutter.

Bunnen er ferdig :)

Når bunnen er avkjølt kan du ha på en boks med mager kesam og toppe det hele med ønsket bær :)

 

Jeg ønsker dere alle en riktig så herlig kveld!

Fikk du med deg den nakne stumpen på snapchatten min i dag? Sjekk snap: annebrith.no og gå på mystory haha.

 

 

 

Hvorfor gjør det så vondt?

Fingermerkene på vinduet minner om at du sto og klinte deg tett inntil for å se Annika sykle avgårde på trening. Annika sykler! Du heier og slår dine lubne og skitne fingre mot ruten.

Men nå er du ikke her.

Det er den uken igjen.

Uken du er hos pappa.

Stillheten senker seg og vi får tid til andre ting enn å bare løpe etter deg.

Akkurat nå er jeg glad de fingermerkene er der. Slik føles det litt at du faktisk er her hos oss.

En skorpe ligger enda under stolen din og dynetrekket ditt henger til tørk.

Jeg elsker deg, mamma!

Jeg trenger bare lukke øynene så hører jeg ordene du så ofte roper ut. Holder jeg øynene mine lukket så ser jeg de vakreste blå øynene, på verdens vakreste 3-åring.

Du har arvet alt!

Latteren, smilet, gleden, de blå og glitrende øynene og ikke minst humoren.

Men du har også arvet temperamentet, følelsene og konkurranseinstinktet.

Begeret renner over av alt når du er her.

Jeg stuper i seng og klarer til tider ikke fatte at jeg overlever livet med deg.

Det er så MYE. Du er så mye.

Non-stop!

Men så legges du til lading, og jeg får puste igjen.

Helt til neste dag. Det er helt greit. Akkurat lenge nok slik at jeg får samlet meg og gjort meg klar til å finne på nye eventyr med deg.

Men å vente på deg en hel uke.

Det venner jeg meg aldri til.

Er dette uken du skal slutte med bleie? Har du syklet forbi den blå elefanten i dag? Hva smakte du på i barnehagen? Og hvilken nattasang ble det i kveld?

Jeg får bare halve livet ditt.

Det andre halve skal pappa ha!

Vi må dele likt på deg.

Jeg har ikke mer rett på deg enn han. Vi er like gode og like glade i deg.

Men inni hjertet mitt så er du mer enn bare 50%.

Inni hjertet mitt er du 100%

Hver dag!

HELE DAGEN!

Og jeg elsker deg like mye selvom du ikke er her.

Men det er på og av, og på og av igjen. Uke etter uke. Glede, savn, moro og så tristhet igjen.

Non-stop.

Mammahjertet deler seg en uke og limes på nytt uken etter og når du drar så mister jeg en bit igjen for å få den lappet på igjen uken igjen etter det.

Og det er slitsomt å ha det slik. Og jeg klarer aldri å venne meg til det.

Men det er slik det er.

Og det er vondt!

Takk for at du leste.

Flere innlegg om Christian, Espen, Annika og Sven finner du her.

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no

 

 

Sykt god Oreo brownies

 

Dette er det beste jeg har smakt på lenge!

Brownies er så syndig godt og da jeg fant ut at jeg skulle lage dette og ha noe oppi tenkte jeg med en gang på Oreo.

Denne uken har jeg startet en interaktiv bakegruppe. 70 jenter fra rundt omkring i Norge skal lære seg å bake på 4 uker.

Denne uken er brownies tema og de fikk i oppgave å ha noe i røren som de bare elsker.

Det var pistajsnøtter, karameller, sjokoalde og walnøtter. Selv laget jeg 2 varianter. Den sprekeste kommer til helgen :P

Her er oppskriften:

BOWNIES

  • 100 g smør
  • 2 dl sukker
  • 1,5 dl hvetemel
  • 2 egg
  • 1 ts vaniljesukker
  • 2 ss kakao
  • 100 g mørk sjokolade ( 70 %)
  • 1 pk Oreokjeks

Smelt smør i en kjele og ha i sjokoalden ( biter)  Dette skal ikke bli for varmt.

Ha sukker, mel og vaniljesukker i og rør inn eggene.

Browniesen blir best om du rører den for hånd.

Jeg brukte en rund form a 20 cm.

Hell røren i formen og ha i så mye kjeks du synes blir passende.

Stek browniesen på 180 grader i 25-30 minutter.

 

Det ser så deilig ut :)

 

Det tar bare 30 minutter å lage denne og det er inklusiv steketid :)

Ønsker dere en finfin tirsdag!

Følg meg på snap for å være med på moroa: annebrith.no

Vi nærmer oss snart 6000 tallet der inne 😛

Om du har lyst til å følge meg på andre steder er linkene her: Instagram, Pinterest , Facebook

Klemmer