september 2016

En ny bestevenn ♥

Inneholder sponset produkt

Jeg føler meg ofte alene. 

Mulig du som leser dette ikke tror meg men det er faktisk sant. 

Følelsen av å være alene er skummel. Litt sårt og vondt faktisk. 

Jeg gjør meg opp mange tanker rundt det å være alene og jeg er nok inne i en periode hvor jeg tenker ekstra mye på akkurat dette. 

Men jeg tror jeg er i ferd med å finne meg en ny bestevenn. 

En jeg deler ting med. En jeg virkelig har begynt å sette pris på. 

En person som har fått meg til å smile igjen. Når jeg ser henne blir jeg glad. 

Hun forteller meg hvor bra jeg er. Hvor fin jobb jeg gjør med barna og hvor sterk jeg er. Hun kan plutselig finne på å si at jeg har en fin glans i håret som gjør at jeg stråler og hun har i det siste vært den personen som har fått meg gjennom noen vanskelige avgjørelser. 

Hvordan møtte jeg henne?

Jeg møtte henne på yoga av alle ting. Her på Sørumsand er det yoga for nybegynnere og etter noen timer fant vi hverandre. 

Når jeg ser på henne så ser jeg en utrolig flott jente. Hun er glad og smiler til alle hun møter. Hun er raus og omsorgsfull. Da jeg traff henne for første gang fant jeg ut at jeg ville bli bedre kjent med henne. Jeg likte henne faktisk veldig godt. 

Så godt at jeg bestemte meg for å gjøre plass til henne i livet mitt. 

Hun er også sårbar og svak men mest av alt er hun god. Både på innsiden og utsiden. Og jo mer tid jeg bruker sammen med henne jo mere glad i henne blir jeg. 

Det har vært så fint å bli kjent med henne at jeg har gledet meg veldig til disse yogatimene. 

Noen ganger gråter vi. Noen ganger ler vi og noen ganger rister hun på hodet av mine ville ideer og drømmer. 

Hun er den personen jeg vil være. Hun er i balanse og hun er raus. Empatisk og morsom. For en utrolig flott jente jeg har møtt!

Jeg treffer henne ikke ofte men når jeg ser henne så blir jeg glad. En god og varm følelse inni meg. Denne personen vil jeg ha mere av i mitt liv. 

Hvem er så denne vakre og flotte jenta jeg har møtt?

Hun heter Anne Brith.

Jeg har funnet en versjon av meg selv jeg vil se mere av.  

Jeg gleder meg allerede til neste time.

I mellomtiden øver jeg også hjemme som dere kan se. Jeg er stiv som en stokk og har som jeg alltid gjør satt meg mål om hva jeg vil oppnå men mest av alt vil jeg finne den indre roen og balansen jeg trenger for å være den beste utgaven av meg selv.

Bor du i nærheten anbefaler jeg onsdager 16.30-18.00 på Festiviteten hos Heidi. 

Ta gjerne denne øvelsen. En meditasjonsøvelse for å finne ut hvordan du selv ser deg og andre. 

Besøk også gjerne siden Run and Relax for deilige klær til yoga. Jeg har på meg tights og topp fra høstkolleksjonen her. Jeg har også denne hettegenseren











 

Det nye huset vårt!



Husjakten er i gang! 

Så utrolig mye å sette seg inn i. Det er mange spørsmål som kommer opp i denne prosessen. Skal vi bygge eller skal vi kjøpe hus?

Drømmen er jo å bygge så vi ser på mulighetene for det først. 

I mellomtiden tikker det inn meldinger fra finn om hus til salgs. Jeg har vært på en visning men beliggenhet er viktig for oss. 

Jeg har også skjønt at om vi vil bygge drømmehuset så er det mulighet for at vi må flytte ut av Sørumsand. Her i kommunen er det tydeligvis restriksjoner på høydene på eneboliger og det er lite tomter til salgs. Det kommer rekkehus til salgs i et byggefelt snart men det er liksom innflytting om 2 år. Da er et rekkehus for lite for oss. 

Det er flere tomter til salgs på Sørumsand men dessverre er de for små for at man overhode kan bygge et hus der. At man får lov til å selge en tomt på 500 m2 er for meg et stort spørsmålstegn når det må søkes i det vide og brede før man overhode kan bygge. Og får man tillatelse til å bygge så blir huset altfor stort på den lille tomta. Mulig vi må finne et gammelt hus med stor tomt så bare rive huset for så å bygge nytt. Beliggenhet er det viktigste uansett. 

Vi er i alle fall i gang. 

At et større hus snart er innenfor rekkevidde er veldig tydelig. Jeg har hatt samtaler med forskjellige banker som sier at alt ser fint ut. Min regnskapsfører har sett på tallene og alle sier at nå ser ting ut til å ligge til rette for kjøp av en bolig. Men jeg må si det er skummelt. Jeg kjenner veldig på det at jeg er alene og tar disse avgjørelsene alene. 

Enn om jeg velger feil? 

Skal vi sette husdrømmen på vent og reise bort et år? Nå er muligheten der. Ingen som holder oss her. Vi kan bo et år et annet sted i verden mens huset bygges så sånn sett er det perfekt! 

Det er mye å sette seg inn i og det hele starter med en drøm. Sammen med barna har jeg noen drømmer og jeg får kommentarer fra lesere om at jeg ikke skal involvere barna i mine drømmer ofr de skal få lov til å være barn. Hva slags pisspreik er det? Skal vi ikke lære barn hvordan man setter seg mål og realiserer drømmer? Skal ikke barn på lik linje med oss voksne lære seg å spare, kjenne på at det koster å nå noen mål? For å nå det du drømmer om må du ofre noe. 

Jeg ser absolutt ikke noe negativt i det å involvere barna mine i disse planene. Jeg tror tvert om det gjør dem til meget reflekterte barn og selvstendige individer. Til og med Sven har begynt å spare til større ting. Han reflekterer mye mer over kjøp og salg av ting enn det han gjorde. Han begynner å se verdien i ting. Jeg fatter og begriper ikke at noen vil prøve å ta meg på det. Men seriøst jeg må vel bare godta at uansett hva jeg skriver om eller gjør så er det noen som er uenig og vil påpeke hvor dårlig mor jeg er.

Uansett, vi er i alle fall i full gang med planlegging. Vi har bestemt oss sammen for hvordan drømmehuset skal se ut og det går vi for! Sammen!

Ha en nydelig dag alle sammen!

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no. Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

 

 

 

 

 

 

Derfor leser ikke barna bloggen min:



Mange har de siste månedene spurt om jeg kunne skrive litt om hva tankene mine er rundt det å eksponere meg selv og barna på bloggen.

Hvis jeg skulle spurt noen om råd i denne situasjonen så ville jeg antageligvis fått like mange forskjellige svar som mennesker jeg spurte om råd. Det betyr at vi mennesker tenker ulikt og har ulike meninger og grenser. 

Mine barn har vært med i reklamer, de har vært filmet på tv og de er med på bilder til intervjuer. Alt på deres premisser og etter deres ønsker. Om en av dem ikke har lyst til å stille opp så er det ok. Det har forekommet. 

Bloggen min har blitt jobben min. 

Det er ikke en morsom liten hobby mer. Det er en fantastisk herlig jobb som jeg gleder meg hver dag til å utføre. 

Når jeg jobber er jeg ikke mamma. Da er jeg Anne Brith. Og når jeg ikke jobber er jeg mamma. 

Snakker dere der ute veldig mye om jobbene deres med barna deres? Jeg gjør ikke det! Vi bruker tiden her hjemme til å snakke om hva som skjer i barna sine liv, hvilke planer vi som familie har for uken og for den neste måneden og hvilke ferier vi drømmer om. Vi setter oss mål for fremtiden sammen og følger disse. 

Hvis mine barn skulle fulgt med og lest hvert eneste innlegg jeg har skrevet så ville de ikke gjort noe annet. Det er en heldagsjobb å lese alt jeg skriver, følge med på kommentarer og sjekke alle flater på sosiale medier. Mine barn er ikke opptatte av det. De lever sine liv med sine venner. 

Selvfølgelig får de med seg ting som feks et førstesideoppslag i VG eller en greie på tv, men da heier de og er glade for mulighetene det gir. 

Når barna omtales på bloggen har de alltid fått lest innleggene og sett bildene. Det er ikke noe som går ut her på bloggen som ikke er avtalt med dem. 

Det forekommer at barna blir spurt om meg og det som skjer i livet mitt på skolen. Frem til i dag har de ikke fått noen særlig ubehageligheter eller vanskelige spørsmål. Barna er sterke personligheter med god selvtillit og de står alle sammen sterkt i gruppen av venner. De har en god del nære venner som de er mye sammen med som også har beskyttende foreldre som skjermer barna og meg og passer på at vi har det bra. 

Mine nærmeste venner og familie leser heller ikke bloggen min. Jeg har sagt ifra om det at når vi er sammen så vil jeg bruke tiden min på å snakke om det som skjer i livene våre i stedet for å snakke om "jobben" min og det som har blitt skrevet på bloggen. Det er aldri noen av mine venner eller familie som starter en setning med: Jeg leste på bloggen din.... Det skjer ikke. Mulig det er fordi jeg alltid innleder samtaler med venner med: Fortell meg hva som skjer i livet ditt for tiden... 

Lever jeg 2 liv? 

Noen ganger føles det slik men så tenker jeg på det så finner jeg ut at jeg faktisk ikke gjør det. For den personen jeg er her er også den personen jeg er hjemme. 

Jeg og barna har valgt å se på mulighetene bloggen har gitt oss i stedet for å fokusere på begrensningene det gir. Det er litt slik jeg oppdrar barna også. Det er også min personlighet. Jeg ser alltid etter det som gir meg glede og positivitet fremfor å fokusere på negative ting som kan skje. 

Vi tok sammen et valg for 1 år siden. Det var et valg om hvor vi skulle være om 2 år. Neste sommer altså. Vi viker ikke fra den planen og vi gjør alle det som skal til for å nå det målet. Alle har fått sagt sin mening her hjemme og da vi hadde samtalen var alle enige. Innimellom spør jeg barna hvordan de føler ting går og om de har lyst til å forandre mening men så langt har ingen tenkt i de baner.

Jeg tror det er noen få som leser bloggen som danner seg bilder i hodet av hvordan ting foregår her hjemme. Det skjønner jeg jo godt utifra mange av kommentarene jeg sletter. Det settes spørsmålstegn ved meg som mamma og det er helt greit. Jeg legger meg hver kveld enda med følelsen av at jeg gjør en fantastisk jobb med barna mine. Den dagen jeg er usikker på meg selv og rollen som mamma skal dere få høre det. For det er da også den dagen jeg slutter å blogge. 

For selv om mange tror det så er dette kun en jobb og den skal ikke gå på kostnad av mine barn. 

Enn så lenge trives både jeg og barna med tilværelsen og de kommer i månedene fremover til å ta en enda større rolle her på bloggen enn det de har gjort. SÅ det er bare å feste setebeltet!

Ha en nydelig dag dere!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

Et pust fra fortiden....



Plutselig sto hun foran meg. 

Jeg kjente henne ikke igjen. Hvem var hun? Hun smilte mot meg. Kjente vi hverandre? 

Det var veldig tydelig at hun kjente igjen meg og det føltes som om jeg også kjente henne. Jeg klarte bare ikke plassere henne. Hvem var denne kvinnen? 

Nå sto hun foran meg pyntet til fest. 

Jeg var også pyntet til fest. Kort stram kjole og høye heler. Jeg hadde akkurat gått på den røde løperen og blitsregnet hadde flammet mot meg. Premieren var vellykket og alle jublet. Også jeg. For en oppvisning av Atle og Stian. Singing in the rain var en publikumssuksess!

Da vi kom ut i hallen var det lettere kaos. 

Plutselig sto hun der.

Blikkene våre møtte hverandre og hun smilte. Jeg visste jeg kjente henne, visste at hun var en god person, men hvor hadde vi truffet hverandre? Jeg klarte ikke plassere henne. 

Hun kom mot meg og åpnet armene sine. Hun klemte meg. Som en storesøster klemmer sin svake og litt sjenerte lillesøster. En god og varm klem. 

Hun hvisket i øret mitt: Jeg er stolt av deg! Det er så fint å se at du har det bra. Det fortjener du!

Så husket jeg det. 

Det var hun. 

Sist vi så hverandre var for mange år siden og hun var ikke veldig pyntet da. Da hadde hun politiuniform på seg. 

Men like åpen og et like vennlig smil som nå. Den gangen klemte hun meg ikke. Kanskje hun ville det? Kanskje hun satt på den andre siden av kontorpulten og noterte og bare ville holde meg fast og si at alt kom til å bli bra? Kanskje ville hun ta den svake og avmagrede kroppen som var full av blåflekker og holde den fast og si at en dag, en dag skal du få det fint? 

Tilbake i Oslo.

Hun sto foran meg og smilte. 

I løpet av noen sekunder husket jeg alt. Tårene, usikkerheten, skammen, frykten og følelsen av nederlag. Jeg kommer aldri til å glemme øyeblikket hun dyttet voldsalarmen ned i veska mi. Hva tenkte hun da? Stakkars jente, som har rotet seg så forferdelig bort? Eller tenkte hun at jeg aldri kom til å komme meg på bena igjen? Trodde hun på min historie eller var jeg plutselig bare en av statistikken hun helst ville glemme? 

Jeg vil aldri få vite hva hun tenkte, men klemmen hun ga meg alle disse årene etterpå var et tegn på at hun hadde tenkt på meg. Hun sa det også. Jeg følger med deg. Det er fint å se at du har det bra. 

Menneskene rundt meg ble uklare og alt jeg husket var de timene på politistasjonen. Vondt å tenke på men godt også. Godt fordi jeg har klart å legge det bak meg. Tenker ikke så mye på det mer. Det preger ikke hverdagen min mer, fordi jeg har bestemt meg for at det ikke skal definere hvem jeg er som person. 

Jeg har tilgitt og gått videre. 

Det var ikke et kaldt gufs fra fortiden men en varm og kjærlig vind som bare bredde seg over meg som et varmt teppe. 

Til deg i uniform som åpner dører og lytter på historier. Hver eneste dag. 

Takk for at du gjorde den dagen for så mange år siden så enkel som mulig. Takk for rådene du ga meg. Jeg husker et spesielt godt. Takk for at du brukte av din fritid på å følge med på meg og takk for at du heier. Takk for at du kom bort og ga meg den klemmen. Kanskje var du usikker på om du skulle gjøre det? Kanskje du var redd jeg skulle bli flau og tenke på fortiden min med skam? 

Jeg er glad for at du klemte meg. Så mange år etterpå. Du fikk meg selv til å huske hvor langt nede jeg var og hvor bra man kan få det etterhvert. 

Du fikk meg til å huske hvor sterk jeg faktisk har vært og er. 

Gode klemmer tilbake til deg, hvor enn du befinner deg. 

Takk!

Takk til deg som leste og takk til alle som sender meg deres historier som er nokså identiske med min. Jeg deler dette for å fortelle at uansett hvor fortvilet situasjon du nå befinner deg i så finnes det en vei ut. Sjekk gjerne sidene hvorlite for mer informasjon. 

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no. Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

LAST WEEK

God søndag fine mennesker, 

Søndag morgen og en liten krabat som vekket meg med sang. Jeg fikk filmet Christian da han sang og la det ut på snapchat: annebrith.no Der ser du også hvordan han i går sang høyt i stua. Høy på sukker fra en barnebursdag. Haha. 

Denne uka har vært magisk på mange måter. 

Jobben har tatt en fin vending, jeg har brukt mye tid sammen med barna og jeg fikk litt fri på fredag kveld til å treffe T. 

UKENS MORSOMSTE

Jeg ringte min venninne Irene på fredag. Vi har ikke snakket så mye med hverandre den siste tiden og nå hadde vi begge tid til en prat på telefonen. SÅ begynte vi å mimre om hvordan vi traff hverandre for 7-8 år siden. Hun spurte meg om jeg husket den første gangen vi var ute i Oslo, da jeg falt ned trappen? Jeg hadde helt glemt hele den episoden. Det var en sommer vi festet og vi dro til et utested i Oslo. For å komme ned på toalettene måtte man gå ned en bratt svingtrapp. Jeg holdt meg ikke godt nok fast på veien ned og det skulle da ikke mer til enn et dytt fra en jente før jeg sklei ned hele trappen. Det verste var ikke at jeg lå som en sjøstjerne på bunnen av trappen med hodet ned i kliss og søl, men det verste var at jeg hadde sklidd ned med mine ben bøyd bakover slik at begge skinnbena hadde tatt fallet. Slik hadde jeg altså sklidd nedover trappen og ettersom jeg hadde kjole på var det selvsagt åpne sår nedover bena. Man skulle tro at festen endte på legevakta men vi fortsatte bare. Hvordan jeg klarte det er et under og i ukene etter festen kunne jeg ikke ha på meg bukse fordi jeg hadde så vondt, dog ler vi så vi griner hver gang om den episoden for synet av meg nedover trappa var hysterisk morsomt selv om det var vondt :P

UKENS TANKELESER

Jeg fant en bok jeg bare elsket omslaget på. Boken heter: Roses og ville passet utmerket på bordet mitt rett ved bloggstolen min. Nydelig på bilder vil den være og perfekt som bakgrunn. Jeg hadde ikke tenkt til å lese den, bare kjøpe den for å ha den stående fordi den var så fin. SÅ jeg løfter den opp og spør T: Bør jeg ta med meg denne boken? Han så på meg, smilte og svarte: Skal du ta med deg en bok fordi du elsker omslaget? Det var så sprøtt fordi akkurat idet jeg hadde sagt ordene bør jeg ta med meg denne boken, tenkte jeg i hodet mitt: Jeg kommer jo aldri til å lese den, bare ha den med på bilder. SÅ det var vanvittig sprøtt at han sa akkurat de ordene jeg tenkte. Ble litt skremt i det øyeblikket ja. 

UKENS UNFOLLOW

Jeg var på lanseringen av Run & Relax på mandag. Der møtte jeg en haug av nydelige damer og en kom bort til meg litt brydd. Hun sa: Jeg må innrømme noe for deg. Jeg fulgte deg på instagram, men jeg måtte trykke UNFOLLOW fordi jeg ble helt syk i hodet av alle de deilige kakene. Jeg spiste altfor mye kaker og måtte trykke slutt å følge før jeg ble gal. Jeg er på diett skjønner du. Jeg måtte le og synes det hele var kjempesøtt. Tidenes beste unfollow! 

UKENS MAGESUG

Fredag 18.49

UKENS GULLKORN

Jeg var lettere irritert på barna fordi de ikke hadde gjort oppgavene sine her hjemme og var nokså streng mot alle. Kanskje på grensen til å være litt sint. Så kommer Christian mot meg og smiler. Han ser på meg og sier: Du er søt når du er sint, mamma. 

Da lo vi alle. Gjett hvem som bruker å si det til han når han er sint eller sur hihihi... 

UKENS SANG

Jeg har fått helt dilla på sangen: Like I´m gonna loose you. Den handler om at vi skal leve her og nå. Være tilstede og elske nå. Ikke ta hverandre for gitt fordi man rett og slett ikke vet når tiden renner ut. I morgen kan du miste alt. Og for hver gang vi er sammen skal vi gjøre det beste ut av det. Elske hverandre uten å angre. Kysse hverandre lengre for hver mulighet man har. Bruke tiden vi har og si det vi mener før det er for sent. Altså elske hverandre som om i dag er den siste dagen. Bra sang. Love it. 

UKENS JUBEL

Hjemme på kjøkkenet da vi hørte at Sven og lagkameratene hadde vunnet A-sluttspillet i Bjerkecupen. FANTASTISK! Jeg er så stolt av vhordan han jobber med fotballen for tiden. Jeg er stolt og glad på hans vegne. 

UKENS TRENINGSØKT

Det må ha vært med Heidi her på Sørumsand. Yoga altså. Jeg begynte å tenke på hvordan livet mitt faktisk er nå og hvor jeg vil være om 1 år. Hva er viktig for meg? Hva er viktig for mine barn? Tanker for å finne balanse i livet og være den beste jeg kan være. Jeg kjenner at jeg ikke er i balanse riktig enda. Det tar lang tid før jeg klarer å roe meg ned etter en stressende dag så derfor skal jeg dra på yoga 1 x i uken fremover. 

UKENS TÅRER

Det er ikke alltid like lett å bo så langt unna mamma og pappa. Men jeg prøver å ringe dem ofte. Akkurat nå savner jeg familien veldig mye og spurte eldste søster om hun hadde lyst å komme på besøk en helg nokså snart. Mellomste søster er jo i nærheten men har vært travel og på reise i det siste. Så da jeg snakket med mamma og hun sa i telefonen: Anne Brith, vi er veldig stolte av deg og det du får til alene med 4 barn. Ikke glem det! Så kom tårene. Vurderer å ta noen dager i høstferien i Mosjøen. Da er barna i Nederland og jeg kan fly opp og spise litt god mamma-mat.

UKENS OPPTUR

Det skjer mye i kulissene for tiden. Jeg prøver hver uke å være i Oslo og stikke innom mitt management og Nettavisen. Hos Anti ( managementet ) møtte jeg Celine Aagaard og avtalte noe gøy med henne. Rett etter jeg dro hadde Sophie Elise kommet innom og hun sendte meg en melding hvor hun spurte om jeg kunne hjelpe til med noe som jeg selvsagt har sagt ja til. Men det som er mest stas av alt er jo når sjefen sjæl skryter av jobben du har gjort. Hun hadde fått tilbakemeldinger på en jobb jeg har gjort og sa at de var veldig fornøyde. Akkurat dette gleder jeg meg veldig over og jeg gleder meg til å kunne fortelle dere når det kommer på tv. 

UKENS SPØRSMÅL

Det hagler inn med spørsmål fra dere og denne uken har det selvsagt ikke vært noe annerledes. Det som har opptatt dere mest er jo historiene jeg har delt med dere. Ikke inviter daten hjem på kaffe har fått noen sinn til å koke og om jeg skulle skrevet det på nytt så hadde jeg skrevet det på samme måte. Det betyr at jeg har ro inni meg og føler ikke at jeg har gått over streken på noe som helst måte. Så til spørsmålet som de fleste har stilt: Hvem er det du dater? 

Det har jeg ikke tenkt til å fortelle dere. Jeg har selvsagt tenkt til å dele mine tanker og opplevelser med dere, innen rimelighetens grenser da. Og da mener jeg mine grenser. Barna vet også at jeg dater og de forstår godt forskjellen mellom å date noen og å være kjærester med noen. Barna leser ikke bloggen og tar absolutt ikke del i mitt offentlige liv slik mange av dere tror. Men jeg skal skrive et eget innlegg om akkurat det med barna og bloggen. 

Så ja, jeg dater igjen. Nei, det er ikke han jeg var på ferie med. Det avsluttet vi rett etter ferien. Det er derfor en ferie er veldig fint å reise på. Man blir kjent med hverandre og kommer inn under huden på hverandre. Vi tok en oppsummering etterpå og gikk hver til vårt. Det er nå litt over en måned siden. Så traff jeg uventet T og så ble det slik det ble. 

UKENS BAKEOPPSKRIFT

Altså bolletipsene mine fra i går slo veldig godt an men det er ikke å stikke under en stol at det var SMASHkaken som var den absolutt favoritten på facebooksiden min. Selv om oppskriften ikke er fra sist uke så er det oppskriften som ble mest delt.  Hele 50.000 har sett den nå :) 

UKENS TANKE

Gjør jeg det riktige nå?

Det er en tanke som ofte kommer opp i hodet mitt. Jeg har bestemt meg for at jeg må gjøre det som er riktig for meg. Ikke det som er riktig for alle andre rundt meg. Nå følger jeg magefølelsen min og så lenge jeg ikke sårer noen jeg er glad i så føler jeg at jeg er på rett vei. Jeg har tatt en del valg som jeg vet mange sommer til å sette spørsmålstegn ved etterhvert men jeg har valgt. Det er mitt liv dette her og jeg skal leve det. Derfor er jeg både sterk i troen og står ved valgene jeg tar. Men at jeg innimellom også utfordrer meg selv på om jeg gjør det riktige det er helt klart.

Takk for at du leste ha en nydelig uke. 

Hva likte du best ved bloggen denne uka? Kom gjerne med en kommentar!

 

 

 

Dette bør du vite FØR du baker boller:



Det finnes så mange råd og forskjellige oppskrifter på bolledeig. 

De fleste av oss mener jo at mammas boller er de beste og ofte er jo det faktisk også sant. For hva er vel bedre enn å spise en bolle fullstappet av gode minner? 

Men årene går og vi får gode oppskrifter på boller fra venninner eller vi videreutvikler mammas bolledeig og kommer opp med vår egen oppskrift (med link til video)  Og så finnes det den idiotsikre oppskriften som ALDRI slår feil. 

Uansett hvilken oppskrift du bruker på bolledeig kan du ta disse rådene med deg. Det gjør at sjansen for å lykkes blir enda større:

  1. Bruk alltid fersk gjær.
  2. Hold alltid litt av smøret tilbake slik at du kan ha små biter av smør til slutt i elteperioden. Slik får du deiligere boller. Rett og slett. 
  3. Erstatt litt av sukkeret med brunt sukker for en bedre smak. 
  4. Erstatt noe av melken med youghurt eller kefir. Saftig saftig saftig. 
  5. Elt alltid mer enn 10 minutter på medium til høy hastighet. 
  6. Litt salt i bollene fremhever smaken.
  7. Ikke glem å forhev deigen men har du dårlig tid er det forhevingen du skal droppe IKKE etterhevingen. 
  8. Pensling av boller med egg er ut i 2016, man kanskje det blir IN igjen i 2017 men i år dropper vi det. 
  9. Stek din gjærbakst på 225 grader.
  10. Bruk alltid varmluft.

Det var mine 10 beste tips du kan bruke uansett vhilken oppskrift du bruker. 

Ha en strålende fredag. 

Jeg er altfor sent ute til min avtale klokken 10.00 nå men følg meg gjerne på snap: annebrith.no for å se hvordan dagen og kvelden går :P

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)













 

FRIDAY - DATENIGHT

Nå skal jeg gjøre noe skummelt. 

Noe jeg faktisk aldri bruker å gjøre. 

Jeg skal dele mine tanker rundt det som skal skje i kveld. Det er alltid veldig skummelt, for ingen vet hva morgendagen bringer. Dessuten er det jo kjempetrist om en date aldri blir til to eller tre. 

Og det finurlige er, du kan aldri forutse hva som kommer til å skje etter en date. Du vet det aldri. Magefølelsen kan si at dette var bra men så viser det seg at du aldri hører noe fra han igjen. Du kan også tenke at dette ikke var helt riktig, så får du en sms 3 minutter etter du har sagt hadet. Personlig liker jeg menn som er åpne og direkte og som sier rett ut hva de føler, tenker og mener. Jeg er ikke fan av noe spill. Du vet spillet: Hvem holder lengst ut? Hvem kan vente lengst med å sende en melding. Være mest kostbar. For sender man en sms for tidlig så blir det ikke noe katt og mus spill. Og menn vil jo jakte på kvinner. 

Nei det er tull og tøv og det spillet er jeg ikke med på. Har aldri vært med på det heller. Jeg har møtt mange menn som driver slik. Det gjør oss jo helt gale. Hvem skal ringe først, hvem sender sms først, når er det greit å ringe og når er det greit å spørre om å treffe hverandre. 

Jeg liker å fortelle hva jeg tenker og jeg har funnet ut at jeg er en person som ønsker at han jeg skal ha i livet mitt må kunne snakke om sine følelser.

Det ble et rabalder i kommentarfeltet i går. De verste kommentarene har jeg slettet. Mange mente det var ugreit det jeg skrev. Du kan lese innlegget: Ikke inviter daten hjem på kaffe og bedømme selv. Jeg følte det var så vesentlig og fortelle hvor stor han var ettersom min sofa ble ødelagt. Mulig sofaen var gammel og klar for utskiftning altså det kan diskuteres men historien var bare hysterisk morsom. Så kan vi diskutere i det uendelige om det er greit av meg å dele slik. Jeg har tatt valget og har bestemt meg for å dele denne reisen med dere. Tro meg det blir verre!

Les gjerne innlegget: Stille før stormen, for å få noen av mine tanker rundt dette.

Men i kveld skal jeg altså ha fri fra mine søte små. 

Middag og kino. 

Jeg ELSKER å gå på kino. Selv om man ikke ser hverandre inn i øynene så er det noe magisk med det å være på kino sammen synes jeg.

Sitte tett inntil hverandre i mørket. 

Dele popcorn. 

Holde hender.

Rusle gjennom en park etterpå.

Altså du vet. 

Er ikke dette romantisk så vet ikke jeg hva som er det. 

Men først skal jeg nok rive ut alle klærne jeg har i skapet og prøve alt på. Hva skal jeg ha på meg? Jeg har faktisk ikke noe å ha på meg... hjeeelp!

Er jeg den eneste som ikke har noe i skapet når jeg trenger det? Eller som ikke klarer å velge. Skal jeg ta på meg jeans, kle meg i bluse osv. Hvorfor er slike valgt så forbasket vanskelig. Ilandsproblemer I know, but hallo!

Det verste er at jeg ikke har tid til å tenke så mye på antrekk da jeg skal til Boligpartner og se på hus i dag, jeg skal til hudpleieren min og så skal jeg møte Espen Hilton og Silje Pedersen. Travel dag mao. 

Men jeg gleder meg og i morgen har jeg bestemt meg for å legge ut innlegget jeg skrev etter jeg traff denne fine mannen for første gang forrige uke. Stikk gjerne innom her i morgen tidlig. Innlegget ligger klart på autopublisering klokken 6.00 :P Det var da jeg badet i Glomma...eller falt jeg i Glomma kanskje? fniiis...det er så typisk meg altså..... 

Mennå tenker jeg ikke så mye på akkurat det, jeg må finne ut hva jeg skal ha på meg.

Ha en nydelig fredag!

PS. Hva ville du valgt til en kinodate? Jeans og en skjorte? Ullkjole? Pen sort bukse og bluse? Kjole og høye heler blir det definitivt ikke. Eller? Svar i kommentarfeltet. 

Klemmer!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

 

 

 

 

IKKE inviter daten hjem på kaffe!



For en hinsides respons jeg fikk på innlegget mitt fra i går. Moden, singel mamma til 4 deler sine datehistorier og kommer i toppen av blogglisten, må bli overskriften. Det var veldig tydelig at mange av dere også er i samme situasjon og veldig mange av dere delte deres hysteriske datehistorier med meg i går. Tusen takk for det. Innlegget fra i går: Daten fra helvete gjorde meg til 8. største blogger i hele Norge i går. Helt i toppen der nesten kun plastisk kirurgi ligger befant jeg meg altså. Det gleder meg faktisk. 

Jeg har planlagt å dele noe som nylig har skjedd og det gleder jeg meg til men før jeg gjør det må jeg nesten dele alt andre slik at ting kommer i riktig rekkefølge. 

Som dere skjønte etter daten fra helvete så lærte jeg litt. Ikke så mye men litt. 

Jeg hadde lastet ned Tinder og begynt å snakke med en sykt flott fyr som het Stian. Stian bodde litt nord for meg og vi hadde så mange like interesser. Etter å ha chattet i litt over en uke spurte han meg om han kunne få treffe meg. Men det å treffe en mann byr på store utfordringer når du har barn 100% Så det eneste alternativet var å invitere han på en kaffe hjemme, etter leggetid. 

Mine barn sovner mellom åtte og halv ni så at han kom innom rundt klokken halv ti var ikke noe problem. 

Selvsagt var jeg spent. Det kilte jo litt ekstra i magen. 

Men da han kom inn i gangen fikk jeg regelrett sjokk. 

Foran meg sto en mann på nesten 2 meter og han var ikke muskuløs eller godt trent for å si det slik. 

Jeg tenkte seriøst: I svarte f#$%, hvem er dette? Er dette samme person som jeg har snakket med på Tinder. Det var nesten som om jeg hadde lyst til å åpne appen og stille han til veggs med spørsmålene: Når i alle dager tok du bildene du har på profilen din? Men jeg sa ikke noe. 

Han var sikkert 150 kilo. Og før jeg får hylekoret over meg fordi jeg mener noen er FOR stor for meg så er det faktisk mitt privilegium å velge en partner jeg føler passer meg. Og en person som så tydelig ikke tar vare på seg selv og kroppen sin er ikke noe match for meg beklager. Det verste var ikke at han var så stor men det verste var at jeg følte han hadde ført meg litt bak lyset. Hva er vitsen med å utgi seg for en annen enn den man er?

Da han satt seg på sofaen ødela han den. 

Seriøst jeg tuller ikke. 

Han falt rett gjennom der han satt seg og jeg gjorde alt jeg klarte for å unngå å le. Det ble jo bare en sånn kul i sofaen så det gikk jo an å sitte i den men hele greia under ble ødelagt. Jeg fikk latterkrampe av hele den absurde situasjonen og jeg måtte bare midt i en setning fortelle han at han helt klart ikke var min type men at det var koselig å treffe han. 

Daten var over på en halvtime og igjen hang jeg på telefonen med mine to beste venninner. Vi hylte så vi grein av meg og jeg fikk klar beskjed at jeg ALDRI, aldri, aldri måtte invitere noen hjem på 1. date. 

Jeg visste jo ikke bedre og naiv som jeg er tenkte jeg ikke engang på faren jeg selv kanskje kunne ha utsatt meg selv for. Man vet jo ikke hvem det er man skriver med. Selv om jeg hadde googlet og sjekket han på facebook vet man aldri. Derfor er det best å ta noen dater ute blant folk før man blir godt kjent.

Jeg lærte også at jeg skulle spørre etter bilder tatt nylig og bilder av hele personen. Denne fyren hadde kun ansiktsbilder. 

Jeg var en erfaring rikere,men hadde fremdeles ikke møtt drømmeprinsen. 

Ønsker dere en nydelig dag!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

Daten fra helvete!



Ok, det er på tide å lette litt på sløret angående datingen min. 

Det har vært noen hysterisk morsomme måneder siden jeg ble singel i vinter. Det er helt sant selv om det også har vært noen opplevelser jeg helst skulle vært foruten. Jeg har lært mye og jeg har bestemt meg for å dele noen av opplevelsene mine med dere. Nå, flere måneder senere kan jeg faktisk le om mye av det jeg har opplevd men når du står midt oppi det er det bare trist. 

Dere kommer til å le av meg dere også, jeg vet det. Jeg kjenner dere. Men jeg tenker la oss heller bare le av dette sammen haha. 

Å være over 40 år og være singel er ikke bare bare kan jeg love dere. Jeg har akkurat blitt førti så føler meg slettes ikke gammel bare så det er sagt. 

Det er en jungel der ute. Herregud jeg kunne fylt en hel bok med de opplevelsene jeg har hatt det siste halve året. Dere vil seriøst ikke tro det. Jeg tror det nesten ikke slev til tider men jeg har i disse månedene ledd så mye sammen med mine venninner. Jeg har jo måtte delt dette med dem.  Jeg tror at om man først åpner seg for å oppleve litt så skjer det også. 

Denne daten var en av de første etter at jeg ble singel. Jeg var fersk på kjøttmarkedet og mulig litt naiv.

Jeg og en venninne hadde vært ute på byen og jeg hadde truffet en mann på et utested. Jeg dro tidlig hjem den natten og ettersom han tydeligvis ville bli kjent med meg så spurte han om han kunne legge meg til på facebook. Det var greit for meg. Han jobbet i politiet så jeg følte meg trygg på at det var greit.

Så kommer jo spørsmålet etterpå: Hvem kontakter hvem først. Jeg er ikke typen til å gjøre det så jeg tenkte om han ikke har sagt noe frem til onsdag så sier jeg hei på chatten på torsdag. Så lenge gikk det ikke for søndag morgen kontaktet han meg. 

Å legge han til på facebook synes jeg var veldig praktisk for da kunne han også med en gang se at jeg hadde 4 barn. Mitt profilbilde var nemlig av meg med barna. MEN dette hadde han tydeligvis ikke sett. 

Han spurte meg om jeg ville treffe han allerede på søndag. Jeg skulle hente bilen min på Lillestrøm hvor han bodde så jeg sa ja. Ettersom han var politimann følte jeg meg nokså safe. 

Vi gikk en kort tur. Jeg sier kort for etter 15 minutter så var daten over. 

Tidenes korteste date? 

Seriøst jeg holdt på å dævve. Jeg skjønte seriøst ingenting. Jeg satt som et spørsmålstegn i bilen etterpå og ringte min kjære venninne og spurte: Hva skjedde nå? Hun spurte meg hva vi snakket om og det eneste jeg kunne huske var at han spurte meg om jeg virkelig hadde 4 barn?  Jeg svarte jo selvsagt ja på dette og rett etterpå måtte han gå. Haha. Det var så komisk.

Min venninne mente at dette var grunnen til at han "plutselig" måtte gå. En annen ting han spurte meg om var om jeg hadde lyst til å ta en kaffe hjemme i leiligheten hans. Det svarte jeg høflig nei på og min venninne mente at det faktisk kunne være det som var greia. Han hadde håpet på at jeg skulle bli med han hjem. Haha. 

Skremte jeg vettet av han da jeg sa at jeg hadde 4 barn? Ikke vet jeg men at noe tydeligvis ikke hadde falt i smak var helt sikkert. Jeg og venninna mi lo i bilen så vi grein. Jeg klarte faktisk ikke kjøre så jeg måtte stoppe bilen. 

MEN der og da ble jeg veldig usikker på meg selv. Var det noe galt med meg? Hadde jeg sagt noe galt? Så jeg ikke bra ut? Eller var det faktisk det at jeg hadde så mange barn som gjorde utslaget? Ikke vet jeg men nå i etterkant vet jeg jo at det faktisk ikke var jeg som var den rare her. 

Han ville tydeligvis ikke treffe meg pga barna eller fordi jeg ikke ville være med han hjem. Greit nok. Sånt skjer. 

Jeg lovet meg der og da at jeg aldri skulle treffe en mann igjen før han visste at jeg hadde 4 barn og synes dette var helt greit. 

Jeg var altså blitt litt klokere i denne datejungelen, men jeg kan love dere at dette ikke ble den siste daten hvor jeg sto igjen som et spørsmålstegn. 

Det blir verre....

Fortsettelse følger!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

SNICKERS CUPCAKES


Hvis du liker Snickers så vil du elske denne oppskriften :)

Den er så god at du helt sikkert ikke klarer å bare spise en. Mulig du bør vente med å lage den til det nærmer seg helg :P

SNICKERS CUPCAKES

Du trenger:
 

  • Salt karamell
  • Vaniljecupcake
  • Sjokoladekrem
  • Peanøtter


VANIJECUPCAKES
 

  • 125 g smør
  • 2 dl sukker
  • 3 egg
  • 4 dl hvetemel
  • 2 ts bakepulver
  • 1 ts vaniljesukker
  • 1,5 dl matfløte
  • peanøtter


Pisk smør og sukker hvitt.

Ha i ett og ett egg og sikt inn det tørre.

Rør fløten inn på slutten. Ha røren i former. Lter på  5-6 peanøtter på toppen.
Stekes i 15-20 minutter på nederste rille på 170 grader.


KARAMELL
 

  • 1 pk fløte
  • 230 g sukker
  • 230 g glukose ( Jeg brukte fra Dr. Oetker)
  • 1 vaniljestang
  • 90 g smør
  • 5 g maldonsalt

Smelt sukker i en tykkbunnet kjele. Ikke rør for mye i det, da kommer det luft inn og temperaturen går ikke fort nok opp.Ikke la sukkeret bli for mørkt for da blir karamellen bitter.

Ha i glukose og rør rundt.

Dypp kjelen i kaldt vannbad slik at temperaturen går hurtig ned. Sett kjelen tilbake på platen på middels varme og tilsett fløte og vaniljestang.

Når alt er godt blandet tar du kjelen av platen. La alt avkjøle seg og ha deretter i smør og havsaltet.

Bruk en stavmikser for perfekt resultat og konsistens på slutten


SJOKOLADEKREM
 

  • 4 egg
  • 200 gram melis
  • 400 gram sjokolade
  • 200 gram smør



Bruker du god, mørk sjokolade ( 70 %) får du en deilig krem til kaker og cupcakes.

Pisk egg og melis til eggedosis.

Smelt smør i en kjele og ha i hakket sjokolade og la dette smelte på lav varme.

Ha sjokoladeblandingen i den piskede eggedosisen og la kremen avkjøles.

SETTE ALT SAMMEN

Pensle karamell på dine cupcakes som fuktighet.

Stikk et hull i dem og fyll dem ekstra godt med karamell.

Ha på sjokoladekremen.

Ha til slutt litt karamell oppå sjokoladekremen.

Dryss på litt peanøtter og server!

Nam nam!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)





 

 

Kjerringråd: Få håret til å vokse raskere!

Jeg var desperat i sommer. Jeg ville ha tilbake mitt lange hår og det måtte skje fort! Utålmodig som jeg er så er 1 cm hårvekst i måneden altfor lite for meg. Jeg vil ha langt hår NÅ! Og helst uten extensions. 

Så i sommer spurte jeg alle følgerene mine på snap om de hadde råd. 

De aller fleste mente at håret vokser raskest om man spiser B-vitaminer og ølgjær. Mange mente også at en shampoo fra apoteket ville gjøre susen og noen mente til og med at å stå på hodet 5 minutter hver dag ville hjelpe. 

Det var mange morsomme råd. Jeg testet dem alle. 

Rett før ferien spurte jeg frisøren min Toofan. Han sa: Masser hodebunnen godt hver gang du vasker håret og gjør det også 5-10 minutter hver dag utenom.

OG det gjorde jeg. Helt siden jeg startet med å massere hodebunnen så har håret mitt vokst masse. Så mye at jeg ikke kan gå til frisøren mer hver 6. uke. Jeg må faktisk farge det allerede etter 4 uker nå haha. 

Det er prisen man må betale for hurtig voksende hår.

Men det funker som bare det. 





Stå på hodet funket ikke helt :P



Espen masserer <3 Mye rart man kan bruke en 10 åring til :P

Ønsker dere en strålende dag videre <3 Med eller uten langt hår! 

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

 

 

Utslitt 4 barnsmor kollapser på sofa og dør



Jeg ble mamma for første gang for litt over 13 år siden. En nydelig langfredag i 2003. Sven kom til verden på soverommet hjemme og han var helt perfekt. Mitt liv var komplett. Jeg hadde alltid hatt et stort ønske om å få barn og var overlykkelig. 

Alt i mitt liv dreide seg om den lille krabaten. Hva han spiste, hva han drakk, hvordan han lekte. Favorittleker, favorittfarger, ja alt ble notert i den søte boken: Livet om meg.

Det gikk ikke lang tid før Annika kom. Alt var annerledes da. Sven ble født på en solfylt dag hvor gradestokken viste 30 grader. Annika kom på motsatt side av året og det var snø og 28 minusgrader. Hun var i motsetning til Sven helt svart. Mørk i huden og full av sort hår. Det var nesten som om jeg trodde det ikek var mitt eget barn. 

Der Sven hadde vært rolig var Annika et mareritt. Hun sov ikke en natt i strekk de første 4-5 månedene. 

Jeg var på randen til å få nervesammenbrudd. 

At vi fikk Espen bare drøyt et år etterpå er enda for meg et under. Heldigvis stabiliserte tilværelsen seg med Espen. Han var en "snill" baby. Sov fra dag 1. Lå stille og pludret i vogna si og gjorde ikke en flue fortred.

3 barn på litt over 3 år. 

Galskap. 

Livet gikk ikke som planlagt og en ny mann kom inn i bildet. Han ønsket seg et barn og jeg stilte min livmor til disposisjon. 

Noen har spurt meg om jeg i dag angrer på at jeg fikk 4 barn og har dette med 2 forskjellige menn. Man kan ikke angre på å ha fått en så nydelig gutt som det Christian er. Det klarer jeg ikke si, men selvsagt hadde det vært lettere om jeg bare hadde en pappa å forholde meg til. 

Men livet er uforutsigbart og jeg fikk 4 herlige barn. 4 barn som i mer eller mindre grad har spist meg opp de siste 13 årene. Litt etter litt har jeg latt meg bli dratt inn i en virvelvind av aktiviteter og har vanskeligheter med å komme meg ut. 

Barna tok over livet mitt. 

Jeg følte at jeg ikke var en god mor om jeg ikke var der for dem hele tiden. 

Det startet på morgenen. 4 frokoster som skal lages klare, matpakker som skal legges i sekker, sekker som skal sjekkes, gymbager som skal settes klare, riktige uteklær, kjøre barna til skole, hente dem tidsnok, støtte dem i lekser, sørge for at lekser blir godkjent, vaske klær, bake boller, kaker til lotterier, bursdagsfester som overgår andres, nye klær til hver sesong og slik kan jeg fortsette i det uendelige. 

Ikke bare skulle det materielle være på plass. Jeg måtte selvsagt også bake med de små, ta de med ut på kino, museum, vise dem Norske byer, fjellheimen, lære de å sykle, svømme og sette opp telt. 

Når alt av aktiviteter var på plass kom det indre. Jeg måtte bruke nok til på å få barna mine til å være omsorgsfulle, rause og kjærlige. For å klare dette måtte jeg alltid snakke positivt om mennesker jeg kanskje inni meg hatet. Jeg måtte gå foran som et godt eksempel. Aldri banne, smile og framsnakke naboen, gi dem eksempler på hverdagsproblemer, hjelpe dem å løse dette og få dem selv til å reflektere. 

For å få dem til å bli kjærlige mennesker måtte jeg altså ta meg tid til å være sammen med dem. 

Som alenemor var dette kun en jobb jeg måtte gjøre. Det var ingen som kunne ta halvparten av jobben. 

Det betyr at fra den dagen i 2009 at jeg ble alene med barna så har min verden stort sett dreid seg om dem og deres ønsker. 

Jeg hadde ikke noe liv mer. 

Hva med meg? Hva med mine ønsker? Mitt liv? Hva vil jeg? Er det dette jeg vil? Bare løpe rundt som en gal for å tilfredstille barna. 

Det er jo min jobb å sørge for at de har det bra og blir fine skapninger. 

Tro meg jeg tok jobben veldig seriøst. Jeg skulle være den beste mammaen av alle!

Men hva skjedde?

Jeg mistet meg selv. 

Jeg ble sur, grinete og furt. Jeg ble sliten og lei meg. Kjente meg selv ikke igjen. Jeg ser det på bilder fra i fjor og helt frem til i mai i år. Utslitt 4-barnsmamma kollapser på sofa og dør. Det kunne vært overskriften. Jeg tuller ikke engang. 

Livet mitt dreide seg kun om de små og hvordan de hadde det. 

Men jeg våknet. Det var en prosess. Jeg vet ikke om det skjedde da jeg ble 40 år eller hva men jeg begynte å tenke mer og mer på konsekvensene av livet mitt. Lene Alexandra utfordret meg på dette hele tiden. Hva med deg Anne Brith? Jeg bare veivet det bort med: Du forstår meg ikke, for du har ikke barn. Men hun hadde rett.

Hva med meg og mitt liv? Var ikke jeg også viktig? Kanskje den viktigste personen i mitt eget liv? Var jeg lykkelig? Langt derifra. 

Jeg vil ha tilbake livet mitt!

Det var da jeg fant ut at jeg ville ha tilbake livet mitt at vi begynte med strengere regime i heimen. Arbeidsoppgaver, dele på matlaging, dele på klesvask, støvsuging og innkjøp. Barna fikk og har tatt ansvar. Jeg har flere dager i uken hvor kvelden bare er min og jeg drar oftere ut av huset. Barna klarer seg. 

Langsomt begynte jeg å puste igjen. Jeg fant meg selv. Anne Brith. Jeg trenger å være litt for meg selv innimellom. Jeg trenger å være med venninner. Fnise og le. Treffe en kjekk fyr, bade i Glomma eller bare gå på date og rusle hånd i hånd langs stranden. 

Jeg er på langt nær der jeg skal være. Men jeg har fått en rutine på pusterom. Jeg har klart å spørre venner om hjelp. Og jeg klarer å overlate ansvaret til både barna og venner. Selv om det er fryktelig vanskelig. 

Jeg begynner å skimte noe jeg kjenner igjen i speilet hver morgen. Et smil som ikke har vært der på mange, mange år. Glansen i håret og gløden i huden. Jeg sover bedre enn jeg har gjort på lenge og jeg har opplevelser i hverdagen som gjør at jeg smiler ekstra. Jeg har fått venninner. Herreguuud. Hvor ble det av vennene i tiden med barn? De forsvant jo også. Like mye min feil. Mest min feil. 

Nå har jeg flere gode venninner. Noen snakker jeg business med, noen baker jeg med, noen fra barndommen har kommet inn i livet mitt igjen og jeg føler at det virkelig var på tide. 

Jeg tok tilbake livet mitt.

Det betyr ikke at jeg er en dårlig mor. Tvert imot!

Ha en nydelig dag!

Følg meg gjerne på instagram der er det kun kaker og oppskrifter som serveres og på facebook skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :)

KLEMMER!

 

 

Sjokoladecupcakes

En saftig sjokoladecupcake toppet med deilig, fløyelsmyk sjokoladekrem frister de fleste!

Når jeg ser en oppskrift for første gang, så ser jeg alltid om det er noe «ekstra» i den. Fløte

eller rømme i oppskrifter gir en saftigere smak. I denne oppskriften skilles eggene, noe som

gjør at cupcaken blir luftigere.

Sjokoladecupcakes med deilig fløyelsmyk krem

  • 150 g smør
  • 3 store egg (ev. 4 små)
  • 5 dl sukker
  • 1 1/2 dl kakao
  • 4 dl lettrømme
  • 2 ts vaniljesukker
  • 7 dl hvetemel
  • 3 ts bakepulver
  • 1 dl melk

Smelt smøret i en kjele og avkjøl.

Skille eggene og bland sukker, eggeplommer og halvparten av det smeltede smøret godt sammen.

Rør ut kakaoen i resten av smøret og bland dette inn i røren. Rør deretter inn rømme og vaniljesukker. Bruk stålvisp for å få det jevnt.

Sikt hvetemel og bakepulver og ha det i deigen sammen med melken. Bland til en klumpefri deig.

Pisk eggehvitene stive og vend dem forsiktig inn i røren. Fyll til slutt muffinsformer med ca. 55 g i hver.

Stekes ved 175 °C i 20 minutter.

Sjokoladekrem:

  • 4 egg
  • 200 g melis
  • 200 g smør
  • 400 g hakket sjokolade (bruk gjerne en god, mørk sjokolade (70 %))

Pisk egg og melis til eggedosis.

Smelt smøret i en kjele og ha i hakket sjokolade. La smelte på svak varme.

Ha sjokoladeblandingen i den piskede eggedosisen og avkjøl kremen på kjøkkenbenken, gjerne natten over. HUsk å dekke til kremen slik at den ikke blir hard på toppen. Sprøyt ut kremen med en stjernetipp og pynt med en blomst.

Smelter sjokolade i det varme smøret. Trekk kjelen fra pannen når du gjør dette slik at sjokoladen ikke blir for varm. Da smaker den plutselig bitter og du kan starte på nytt. 

Slik ser sjokoladen ut når alt har samlet seg. 

Sjokoladen helles i eggedosisen.


Følg meg gjerne på instagram der er det kun kaker og oppskrifter som serveres og på facebook skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :)

KLEMMER!

Foto: Karianne Moe Tørum
 

LAST WEEK


Sist uke var amazing. På så mange vis. 

Jeg har lenge tenkt noen tanker rundt bloggen og de har nå endelig formet seg til en plan. Som jeg skrev i innlegget: Stille før stormen så er det i oppoverbakker og vanskeligheter man utvikler seg. Man må liksom kjempe litt ekstra for det som kanskje før har vært veldig enkelt. 

Jeg er også ekstra glad om dagen. Livet smiler på mange måter og det er en spennende tid. Å kjenne at man er kreativ og har lyst til å bake er en deilig følelse.

BEST MOMENT

Åååå det beste øyeblikket må ha skjedd på tirsdag. Jeg har skrevet hele 4 innlegg om det som skjedde og tanker etterpå. Det er veldig bra skrevet og rett fra hjertet og jeg bestemte meg i går etter en samtale med han jeg delte øyeblikket med at jeg ville publisere det. 

MOST CRAZY

Må nesten ta denne tirsdagen igjen for makan til crazy skal man lete lenge etter. Men det var veldig varmt forrige uke og gradestokken viste hele 23 grader selv sent på kvelden. Elva var definitivt ikke så kald som jeg trodde og det var mer forfriskende enn jeg trodde å bade. Det eneste pinlige var vel å komme ut av vannet og innse at jeg ikke hadde håndkle med og måtte av med bikini for å unngå å bli syk. 

UKENS FREKKESTE

Snap fra en av dere som klarte å lire ut av seg hvorfor jeg brukte penger på frisøren hver uke. Altså om jeg skulle ha lyst til å gå til frisøren hver uke så hadde jeg gjort det men det har jeg ikke tid til. Jeg er hos frisøren hver 6. uke og jeg er strålende fornøyd hver gang. Jeg går hos Toofan på Hairport Metro og betaler hver 6. uke kr. 2000.- for klipp, farging og kur. Frekke mennesker har jeg lite til overs for og de som er verst de sletter jeg faktisk på min snap. Heldigvis er det mitt privilegium. Og det føles deilig! Jeg har sagt det før og sier det igjen: Det er ikke en menneskerett å få følge meg på snap. Er du frekk og ufin så sletter jeg deg. 

UKENS BAKEOPPDRAG

Jeg tar ikke mange oppdrag. Det er fordi jeg ikke vil låse tiden min på dager så vil jeg heller ikke ha det prette på meg at jeg må prestere. Men etter Caroline ble 2 barnsmamma i forrige uke fikk jeg en nydelig snap av lille Naia og jeg avtalte med Caroline at jeg skulle stille opp når de trengte baåde kaker og cookies. Inspirert av bloggen til Caroline gikk jeg på amazon.com og kjøpte noen fine utstikkere til cookies. 

UKENS GULLKORN

Christian sier så mye rart for tiden. Han har flere spørsmål enn jeg klarer å besvare. Hvor var jeg mamma, da Sven var liten? Forklar en 4-åring hvor han var de Sven var like gammel som han er nå.... haha. Men ukas beste må være da Christian og jeg vasket bilen etter termosen med kakao hadde eksplodert under setet. Jeg var så oppgitt og sliten. Vasket som gal for å få alt bort. Det var varmt og vi hadde kun en halvtime på oss til Annika skulle hentes igjen på cheerleading. Christian henger over meg på ryggen for å prøve å se der jeg støvsuger og alt blir bare for mye for meg så jeg ser på han og vil bare få han til å sitte rolig slik at jeg kan vaske bort alt. Så sier han: Vet du hva mamma? Du er søt når du er sint!

Haha. Det hører med historien at jeg alltid sier til han når han er sint at han er så søt. 

UKENS GULROT

Når jeg jobber hardt gir jeg meg selv alltid belønninger. Nå har jeg belønnet meg selv med en deilig tur på fjellet i høstferien. Barna skal bort og jeg reiser opp for å nyte noen deilige dager med fjelluft og godt selskap. Jeg har faktisk også booket meg inn på hotell kommende fredag i Oslo. Det skal bli så godt å få sove ut litt. Har du sett hotellrommene til Scandic Comfort rett ved Sentralstasjonen? Det er så lekkert der. Min kusine Hilde fra Bedremeg.no har reklamert så mye for det hotellet at jeg bestemte meg for å booke meg inn der en natt jeg og. De har lekre temarom som er superfint designet. Åååå gleder meg til å stjele litt tid i hovedstaden. Mulig det blir en film også. ELSKER å gå på kino.

UKENS MAMMAØYEBLIKK

Barna vokser så fort. Det er nesten en klisje men det bare skjer. "Slipping through my fingers" synges i Mamma Mia og det er akkurat den følelsen jeg sitter med når det gjelder Annika og de andre barna. Hun er klar for noe jeg ikke er klar for. I går sminket hun seg for første gang. Det var bare for fun men det var som å se henne plutselig bli 15-16 år. Hvor ble tiden av? Når jeg ser på henne så ser jeg så mye av den nydelige faren hennes i henne. Han er utrolig kjekk og det er tydelig at barna har fått gode gener fra han. Nåde den som sårer henne i fremtiden haha. Jeg innså plutselig at jeg ikke har allverdens av tid med de små. Det skremmer meg samtidig som det gleder meg.....

Håper dere alle får en nydelig uke!

Gode klemmer!

 


 

Dette sa han etter å ha tapt fotballkampen:



Etter å ha vært på Ajax fotballskole i sommer har Sven kun hatt fokus på fotball. Jeg har ikke sett maken. Vel det er kanskje ikke helt riktig for vi har jo også Annika her hjemme som bare har bestemt seg for noe innen cheerleading og som trener sent og tidlig.

Men noe har skjedd med Sven etter han var borte i sommer. Han kom hjem fra fotballskolen med en pris. Prisen var gitt til deltageren som fikk flest poeng i løpet av treningsøktene. De ble bedømt på hurtighet, teknikk, skudd og ballkontroll. Den prisen fikk altså Sven. #stoltmamma

For dere som ikke har fulgt med så er det ikke så lenge siden Sven ville slutte på fotball fordi han følte at han var en av de dårlige spillerne. I stedet for å støtte han og la han slutte motiverte jeg har til å trene mer og jobbe med det han var dårlig på. Les innlegget: Det gjør så vondt. Hvordan takle å være mamma til en som kanskje ikke er best i det han eller hun gjør. 

Det er slik her i verden at den som jobber mest og øver mest er ofte den som blir best. Og selvsagt en liten porsjon med talent, men det er ikke det viktigste. Det aller viktigste er alle timene med trening og gjerne egentrening som barna driver med i friminuttene, etter skoletid og på ettermiddagene.

Jeg overdriver ikke om jeg sier at på en vanlig dag så er Annika minst 2 timer på trampolinen og øver. 

Sven har sett på sin søster og hørt litt på meg og bestemt seg. 

Men i det siste har det blitt mye tap på gutta. 

Jeg prøver så godt jeg kan å motivere til videre spill. Fortelle at når man spiller mot de beste lagene og taper så er det ikke alltid resultatet av kampen som er det viktigste men hva han klarte og hva han mestret som han kanskje ikke mestret før kampen. Å mestre en finte i en kamp som du har øvd på lenge kan bety mer enn om du vant kampen.

Og på fredag ble det tap igjen.

Men det var ikke en skuffet Sven som kom hjem. 

Han var supergira. De tapte kun 4-5 mot det beste laget i serien. De hadde ballen mest og hadde 4-5 flere sjanser enn motstanderen. Sven hadde hatt et konge innspill som hadde resultert i mål laget av Fredrik og han var enda mer stolt av kompisen sin som klarte å score enn han var av sitt eget innlegg. Han hadde blitt taklet så det sang etter og forsto at han ikke var sterkere enn fyren som sto i forsvar mot han men at han da måtte ta han på farten. Han skrøt uhemmet av keeperen Torjus som hadde reddet flere målsjanser og da jeg spurte hva gutta hadde gjort annerledes enn normalt svarte han at de alle hadde gitt alt. 

Så hva lærte du da Sven? 

Jo, vi lærte at vi er "like gode" som de aller beste når vi bestemmer oss for det. 

DET gjør meg så stolt. Og glad. Og jeg kan fortelle dere at siden Sven klarte DETTE STUNTET har det vært hysteriske tilstander her hjemme haha. 

De barna våre altså :P 

KLEMMER!

Følg meg også gjerne på facebook. 

 

 

Tynne pannekaker

Søndag morgen!

Det er så deilig dag dette. Virkelig. Jeg elsker søndager! Ingen planer, alt kan og ingenting må. 

Jeg har alltid hatt en dag i uken hvor jeg har prøvd å unngå veldig mange avtaler. Selvfølgelig er det gøy å dra bort med venner og lignende på ting men som regel er søndager her hos oss dager vi henter oss litt igjen etter en travel uke, oppdaterer hverandre på livene og rett og slett planlegger spontant hva som skal skje. 

I går kveld da jeg kom hjem var Sven enda våken. Han var helt i 100. Han hadde øvd på en fotballchallenge som han endelig klarte. Videoen er helt amazing og jeg skal legge den ut sammen med et innlegg jeg har skrevet om Sven. Det ligger klart for å postes klokken 19.00 så stikk gjerne innom bloggen i kveld også. 

Christian ville lage tynne pannekaker i dag. Vil du se og høre pannekakesangen hans så må du logge deg inn på min snapchat: annebrith.no og se på MYSTORY så får du se når Christian lager pannekaker!

TYNNE PANNEKAKER

  • 5 små egg ( 4 store)
  • 200 g sukker
  • 400 g mel
  • 2 ts vaniljesukker
  • 200 g smeltet smør
  • 5 dl melk

Bland alt sammen i en bolle og rør det sammen. Bruk til slutt en stavmikser for å unngå klumper :)

For å få tynne pannekaker må du ha en ekstra tynn røre. Men ikke altfor tynn :)

Du må også passe på om du steker i panne at du løfter pannen litt rundt slik at røren flyter rundt og dekker hele bunnen. Da får du fine og tynne pannekaker. Jeg brukte et pannekakejern som jeg rett og slett ikke klarer meg uten. Da slipper jeg å snu pannekakene og jeg er ferdig å steke dem på halve tiden :P

Følg meg gjerne på instagram der er det kun kaker og oppskrifter som serveres og på facebook skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :)

KLEMMER!

 




 

Sannheten bak dette bildet.....



Jeg visste hele uken at jeg skulle ha meg en frikveld meg jentene. 

Vibeke, Silje, Lene Alexandra og jeg skulle kose oss og heie på deltagerne vi kjenner godt i Skal vi danse. For min og Lene sin del var det Markus. 

Lørdags ettermiddag kom og ting var ikke helt på stell hjemme. Jeg hadde ikke fått handlet fordi Christian ville sove inntil meg, var han på tur å bli syk? Må jeg avlyse kvelden. Jeg skulle kjøre klokken 17.00 så frem til da måtte jeg se det an. 3 andre barn som kranglet om oppvaskmaskinen i bakgrunnen. 

Hva skal jeg ha på meg? Glidelåsen i jumpsuiten fikk jeg såvidt igjen og ikke sjans om at jeg kunne gå på toalettet i løpet av kvelden med den. Da måtte jeg i alle fall ha med en som hjalp meg å kle på etterpå. Kjolen jeg kastet på var et nummer ofr stor. Hva har skjedd med kroppen min de siste ukene? Den passet jo i august? 

Jeg reiv med meg 3 skift og hastet mot bilen. Christian grein og ville ikke at jeg skulle dra. Jeg var mer svett nå etter dusjen enn jeg var før. 

Da jeg satt meg i bilen hadde jeg dårlig samvittighet for å etterlate venninnen min med 3 kranglende barn og en 4 åring som gråt. Hvordan ville dette gå? Jeg tenkte å snu men gjorde det ikke. 

I bilen luktet det helt forferdelig. En termos full av kakao hadde rullet under et sete og var blitt glemt igjen. På fredag smalt det og hele baksetet var full av kakao som var 3-4 uker gammel. Tro meg det var ikke særlig godt. Jeg måtte ha bilen på rens på fredag men de klarte ikke å få ut den vonde lukten. 

Silje og Vibeke som også er mødre reagerte ikke veldig på lukten haha. Er det sånn vi blir når vi har fått barn? 

Uansett så hastet jeg meg inn til Silje for å bytte klær og hun spritet antrekket opp med en leopardveske til nesten kr. 10.000.- Haha ja jeg tør å låne vesker fra henne selv om noen stjal vesken sist så fikk vi det igjen på forsikringen. Gjensidige altså!

Vi kom selvsagt for sent inn, følte vi selv i alle fall og det var bare akkurat at vi hadde satt ned de snertne rumpene våre at showet begynte. 

SMIIIIL.

Hva er det jeg driver med? For et stress uten like tenkte jeg.... Og jeg husket plutselig tilbake til tiden da jeg var 20 år og hadde så fryktelig god tid til alt. Mens Markus svingte seg til en vals så jeg ned på neglene mine og skjemtes over at jeg ikke hadde fått tid til å lakke dem. Silje sa jo at jeg skulle gjøre det i bilen på veien haha... men det var jo jeg som kjørte. Fniiis. 

Jeg klarte å legge tankene rundt barna bort. Fikk en sms fra min venninne som hadde roet gemyttene. Innimellom de forskjellige dansene fikk jeg noen minutter samtaler med vakre Lene Alexandra. Vi fikk oppdatert hverandre på jobb, treningsplaner fremover og selvsagt mitt kjærlighetsliv. Sånn er det med venninner, man må dele opplevelsene som har gitt litt kribling i magen ;)

Etter sendingen var det helt vilt mye mennesker, kamera og mobiler i en salig blanding. Vi jentene fikk tatt noen kule bilder, fikk snakket med Markus og noen av de andre vi kjenner. Fikk jeg senket skuldrene? Ikke helt, men det tror jeg bare er sånn det er. 

Når man har barn så klarer man liksom ikke logge helt av hjemmefra. Tankene vandrer, sms tikker inn, spørsmål om overnatting, kan du overføre penger til konto, sjekk denne videoen og sjekk linken til denne siden mamma det ønsker jeg meg. 

Men tross alle slike ting, tross klær, sminke og hvordan bildene ble så var det øyeblikk i løpet av kvelden som var helt magiske. Og det er de øyeblikkene jeg velger å huske. De lagrer jeg i minnet og så husker jeg alltid på å nyte de små øyeblikkene. For er det et sted verden er som et lite eventyr så er det på Skal vi danse.

Markus røyk heller ikke ut. Jeg tror jeg stemte 30 ganger på han. Har ikke peiling på hva hver sms koster men det får gå. Lene Alexandra stemte som gal hun og og jublet høyest av alle da vi fikk vite at han gikk videre. 

Et lite vindpust av glitter og glam. 

Ikke så mye, men noen ganger er litt faktisk akkurat nok!

Gode klemmer!

PS. Oppskrift på tynne pannekaker er på vei inn på bloggen nå :P 

Følg meg gjerne på instagram der er det kun kaker og oppskrifter som serveres og på facebook skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :)

 

Havrekrans





God lørdags morgen,

Jeg har begynt et noksp omfattende arbeid her på bloggen. Alle kategoriene skal gjennomgås og sjekkes opp mot mine bilder som ligger lagret på pc. Det er over 60.000 bilder og det mangler mange oppskrifter seg jeg. 

Deriblandt denne. 

Dette er en superdeilig vherdagskrans med havre som du kan lage og spise til supper eller annen mat. I løpet av neste uke blir det forhåpentligvis også andre deilige brød du kan lage til supper eller bare til frokost og lunsj. Det er også altfor mange kategorier her på bloggen og det kommer til å bli en del forandringer slik at dere som bruker oppskriftene mine finner frem raskere. 

Denne oppskriften kan du også bruke for å lage rundstykker til ukedagene med.

Enjoy!

Havrekrans

  • 5 dl vann
  • 25 g fersk gjær ( 50 g tørrgjær)
  • 25 g smør
  • 2 ts sukker
  • 6 g havsalt
  • 150 g havregryn lettkokte
  • 30 g havrekli ( kan unnlates)
  • 300 g sammalt  hvete
  • 350 g hvetemel

Varm opp vannet til den er lunken og ha i gjær.

Ha mel sammalt hvete , havregryn, salt og sukker i en bolle og hell deretter i vesken. Elt i 10 minutter.

Tilsett til slutt smøret. Når smøret er eltet inn i deigen setter du den til å heve  i 30 min på et lunt sted.

Rull ut boller og lag dem til en krans.

Etterhev i 20-30 minutter.

Stek kransen på 220 grader i 10-15 minutter.

Du kan også ha boller i midten. da blir det osm et slagt brytebrød :)

Visste du at saltet fremhever smaken? Prøv neste gang å ha havsalt i brød eller også til og med i bolledeigen din. Du vil merke forskjellen..... 

Håper dere får en super dag!

Følg meg gjerne på instagram der er det kun kaker og oppskrifter som serveres og på facebook skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :)

Klemmer!













 

Når kjærligheten glipper.....

Det var ikke slik det skulle bli. 

Ingen av oss hadde forutsett dette. 

Men hadde vi en plan på hvordan vi egentlig ville det skulle bli?

Hadde vi definert noe som helst?

Tiden gikk og avstanden ble større mellom oss. Jeg følte det. Du følte det. Jeg prøvde så godt jeg kunne å strekke ut en hånd, men du tok den ikke. Kanskje du prøvde? Kanskje du til og med tok et skritt i min retning? Det bare føltes ikke slik. 

Sanden rant ut mellom hendene på meg. Jeg spriket ikke engang med fingrene. Jeg holdt dem tett sammen, slik jeg har blitt fortalt jeg skal holde noe dyrebart. 

Jeg føler jeg tok vare på. 

Holdt fast. Jeg gjorde det, men det glapp. 

Var det kjærlighet da? 

Var det ekte kjærlighet?

Det forsvant.

Vi, oss, alt. 

Tiden gikk og ute av syne ble ute av sinn. Jeg ville ikke det men det ble slik. Og for hver dag som gikk skjønte jeg at det var på tide og legge det bak seg. Selv om jeg ikke ville det. 

Hva er kjærlighet da? Kan kjærlighet være 60%? Mer ja enn nei sa du. Det var ikke nok for meg. Var det 80% eller kanskje 95%? Du sa aldri hvor mye. Mer ja enn nei er i alle fall mer enn 50%. Er det nok? 

Ikke for meg. 

Hva lærte jeg?

At kjærligheten kan være svak og at den må pleies. Men det nytter ikke at det er kun en som pleier, sår og vanner. Begge må nyte at det vokser og gror. Begge må ville vanne.

Det er kanskje ikke kjærlighet om det er en som elsker mer? Eller kanskje det er slik det er? Alltid en som elsker mer? Jeg vet jo godt hvordan det var. Jeg elsket mer. Det var veldig tydelig. Kanskje det alltid er slik at en elsker mer enn den andre? Da vil ikke jeg være den personen som elsker mest neste gang. 

Jeg lærte også at en dag kan det være over. Da er det beste at du ikke har elsket, for har du elsket og tapt så blir det verre enn det ville vært om du ikke elsket. Men vi mennesker er noen finurlige skapninger og særlig jeg. Et prakteksemplar som bare ikke klarer eller vil legge lokk på det som føles riktig der og da. 

DA er det kanskje bedre å ha elsket og tapt enn ikke å ha elsket i det hele tatt?

Så har jeg lært hvordan jeg skal kjenne igjen det skjøre og dyrebare. Hvordan jeg neste gang skal prøve å unngå at det glipper før det er for sent. 

Følg meg gjerne på instagram der er det kun kaker og oppskrifter som serveres og på facebook skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :)

Klemmer!

 

Bakespørsmålet ALLE stiller!

Fredag og helg dere!

Blir en herlig helg her med litt baking og ut med venninner i morgen kveld. Vi skal heie på Markus i Skal vi danse. Det gleder jeg meg veldig til. 

Sitter her og skriver i en kort kjole og høye heler. Haha fotoshoot og blogginnlegg om hverandre. 

Det er et spørsmål ejg får daglig fra dere der ute og jeg har nesten hver gang bare lyst til å henvise til bloggen for jeg svarer det samme til dere alle. Derofr lager jeg nå et eget innlegg om dette slik at det ligger under kategorien BAKETIPS. Her finner du flere slike tips.

Spørsmålet alle stiller er hvor lange noe skal stekes?

Jeg svarer alltid: Til det er ferdig. 

Haha mulig litt rart svar kanskje og innlysende ja men det er så vanskelig for meg å vite eksakt steketid for dere med deres ovn og størrelser på muffins eller boller.

Jeg fylle rmine muffins med 50 g røre. da steker jeg dem på 175 grader varmluft i 15-17 minutter. Men om ovnen din er sterk så blir steketiden noe kortere. og lager du muffins med 60 g røre så må du forlenge steketiden.

Slik er det med boller også. De lager jeg som regel 75 gram og steker dem på 225 grader i 10-15 minutter. Alt etter hvem som skal spise dem. kidsa liker dem lyse, jeg liker dem mørke. Mammaen min liker også at ting er godt stekt. 

Så når det kommer til steketid og temperaturer så må du tenke litt selv. Selvsagt kan jeg gi deg et alternativ men husk at du lærer mest når du tenker selv :P

Og du lærer enda mer når du gjør en feil :P

Jeg setter mine brett som regel på 2 rille i ovnen. De aller fleste bruker rille nummer 3. Så har jeg også alltid varmluft på.

Det var dagens tips. Nå skal jeg ut å handle til helgen og neste uke. Forrige uke var jeg på Extra og sprakk budsjettet så hinsides mye at jeg ble irritert. jeg er derfor tilbake på Kiwi denne helgen. Forrige uke kjøpte jeg ikk enoe annet enn det vanlige og i stedet for at det kostet 1000.- slik det alltid gjør ble det 1400.- Jeg ble bare sur haha. 

Så får vi se hvordan det går i dag. Mandag blir det ikk emiddag her hjemme da jeg skal på jobb i Sverige :) 

Ha en nydelig helg :)

Vil du ha oppskriften til disse vaniljecupcakes med rosa frosting må du klikke deg inn på denne linken. 

Det er verdens beste frosting uten tvil!

Klemmer fra meg....

PS. Jeg lovet dere å fortelle om det ville jeg gjorde på tirsdag men jeg er litt usikker på om jeg tør å fortelle det. Innlegget er skrevet og det er veldig personlig så jeg må nok tenke litt på om jeg deler det. #skummelt

Følg meg gjerne på instagram der er det kun kaker og oppskrifter som serveres og på facebook skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvaordan det står til på kjøkkenet :)











 

Epleroser

Helgekos! Enkel å lage og så godt!

Har du kanskje epler i hagen din? Plukk med deg 2-3 stykker, kjøp butterdeig på butikken og vips du har deilige epleroser en time senere. 

Her er oppskriften:

EPLEROSER

  • 1 pakke butterdeig fra frys
  • 2-3 epler
  • 1 sitron 
  • 2 dl vann
  • kanel 
  • aprikossyltetøy

Kutt eplene i to og del dem så opp i så tynne skiver som mulig. 

Legg dette i en bolle og kok opp vannet. Ha i saften fra en sitron i det kokende vannet og hell dette over eplene. La dette trekke. 

Jeg har ikke tatt av skallet på eplene. 

Tin opp butterdeigen og kjevle den tynt ut. Del hver plate i 3 strimler. 

Ha på syltetøy på hver strimle. Legg skiver med epler på kanten av hver stripe butterdeig. Strø på kanel og brett kanten over slik at syltetøyet er "skjult" 

Rull hver strimmel opp og legg rosen i en muffinsform. 

Stek rosene på 170 grader i 30-40 minutter. 

Server gjerne med vaniljeis!

God helg!

Følg meg gjerne på instagram der er det kun kaker og oppskrifter som serveres og på facebook skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvaordan det står til på kjøkkenet :)












 

Stille før stormen



Det er så stille her. 

En sjelden ro. 

Kan dette være sjelefred?

Indre harmoni og stillhet.

Stille før stormen. 

Jeg vet, men ikke du. Ja, du ja. Du som sitter og leser disse ordene jeg sender ut i universet. Det er midt på natten her hos meg. Kanskje leser du dette på vei til jobben? Kanskje sitter du akkurat med kaffen din i en hånd og mobilen din i en annen? Eller kanskje titter du innom mens barna gjør andre ting. 

Jeg bruker ikke si det så ofte men jeg tenker på det hver dag: Takk for at du er med meg på denne vanvittige reisen. Du vet enda ikke hvor vanvittig den kommer til å bli men jeg vet. Det blåser opp til storm.

Ikke riktig enda. Det er fremdeles stille. 

Stille før stormen.

Kun elven som renner nedover utenfor. Fuglene har ikke engang våknet. Det er bare meg. 

Jeg tenker: Hva er det jeg driver med? Selger jeg sjelen min? Er det pengene som trekker meg? Eller er det faktisk det faktum at jeg elsker å plassere velmente ord ned i en setning som kan utgjøre en forskjell? At jeg faktisk liker å blogge.

I går skrev jeg: Hva er du verdt? Det fikk mange der hjemme til å tenke. Mange gråt. Hvordan kan jeg vite dette? Jo, dere kommuniserer med meg! På snap, meldinger og ellers i sosiale medier. Dere forteller meg hvordan hverdagen deres er og hvordan jeg påvirker valg dere tar. I går var det flere som gråt. Hvorfor gråter du? Fant du endelig ut at du kanskje er mer verdt enn det du tror? Det som varmet meg mest var du som sa: Jeg fortalte han at det var nok. Jeg vil skilles. Jeg orker ikke ha det slik mer. Jeg fortjener bedre. Lange samtaler mellom 2 mennesker på grunn av et innlegg jeg skrev. Det endte ikke i skilsmisse, men i en mann som innså verdien av sin kone og som kom hjem med en stor bukett roser. Han hadde innsett verdien av henne før det var for sent. 

Kanskje finner du trøst eller motivasjon her? Kanskje har jeg lært deg å bake? Jenter på 15 år som følger meg på snap sier at de skulle ønske de hadde en mamma som var så tilstede som jeg er for mine barn. HA, dere skulle bare visst. Ingen er perfekte, heller ikke jeg. 

Kan jeg gjøre en forskjell?

Noen ganger kan jeg være kort og frekk i svarene mine i kommentarfeltet sier dere. Det er ikke meningen å være frekk eller å være ufin, jeg prøver bare å være tydelig. Mange tror at når man blogger så gjør man det kun fordi man tjener penger på det. Ikke glem at jeg blogget i 5 år før jeg tjente en krone. Tror dere penger var motivasjonen da? Mange av dere tror at fordi jeg stikker hodet og meningene mine frem så er jeg fritt vilt. Og mange mener at fordi bloggen har blitt såpass stor så er det leserne som har makten og som skal bestemme hvilken vei bloggen skal ta. Flere har med forundring reagert på at jeg rett og slett svarer at jeg ikke blogger for å please leserne. Hvordan kan du skrive blogg uten å tenke på hva leserne vil ha? Du må jo tilfredstille oss! 

Nei, jeg må ikke det. Jeg må skrive og bake det jeg selv ønsker. Om jeg har lyst til å bake tusen franske makroner før jeg overhode lager en bolledeig så gjør jeg det. Derfor har jeg alltid sagt når noen har kommet med kritikk: Hvis du ikke blir inspirert eller hvis du blir irritert av det jeg gjør så er det best å ta en pause. Trykk deg ikke inn her. Det er en ærlig sak. Når jeg sier det så mener jeg altså ikke å være frekk. Husk på det. 

Det er stille nå. 

En stillhet som også er vanskelig. Det føles som en altfor bratt oppoverbakke som jeg strever enormt med. Jeg går nye veier og det er tyngre enn normalt. Motbakker må man ha for å utvikle seg. Du kommer deg ikke på toppen uten å klatre. Du må jobbe hardt, feile, gå på tryne, endre kurs for så igjen å komme deg opp.

På toppen blåser det. 

Jeg er ikke der enda. 

Nå er det stille før stormen!

Ha en nydelig dag!

KLEMMER!

Hva er du verdt?

Har du tenkt på det noen ganger?

Hva er egentlig du som person verdt?

Dette er noe jeg har tenkt veldig mye på siden jeg ble alene i vinter. 

Grunnen til at jeg har brukt mye tid på å tenke på akkurat dette er alle erfaringene jeg har gjort meg opp gjennom årene. Hvordan jeg har latt meg behandle. Og hva jeg har godtatt. Jo flere ting jeg har godtatt som kanskje var "over streken" jo mindre ble min egen verdi. 

Til slutt sto jeg der og tenkte at jeg faktisk ikke var veldig mye verdt. 

Det resulterte i en jente som ofte fant seg i å være et alternativ i stedet for en prioritet.

Et eksempel på dette er: Du treffer en mann og dere skal avtale å treffe hverandre. Du er villig til å flytte i møteboken din, altså reorganisere ditt liv for å treffe han en lørdagskveld. Men han har ikke tid, han har faktisk aldri tid til å treffe deg en helg. Da er han sammen med sine kompiser. Du kan komme søndag kveld. Da er hans kalender åpen for deg. Du kan også komme sent hver kveld og overnatte for da er han alene og ferdig med både venner og fritidsaktiviteter. Om du da alltid blir et alternativ i stedet for en prioritet og godtar dette over lengre tid så vil du føle deg mindre verdt. Det gjorde jeg!

Et annet eksempel er barna. Om du som meg alltid er en person som avlyser egne sosiale sammenkomster fordi du må stille opp for de små så vil du ende opp med et liv hvor du ikke har noe tid til egenpleie. Det er selvsagt en balansegang i dette men jeg har funnet ut at om jeg skal føle meg vel og være på topp i mitt eget liv så må jeg sette Anne Brith høyest på stigen. Gjør det meg til en dårlig mamma? Mange vil nok mene det men helt siden jeg begynte med å ha egentid i vår har jeg langsomt men sikkert forandret meg. 

Når du kommer til et punkt hvor du føler deg lite verdt så tror du heller ikke at du kan klare noe. Du har den indre stemmen som sier at du kommer ikke til å få det til. 

En mann som virkelig setter pris på deg vil gjøre alt han kan for å være sammen med deg. Han vil også lytte til deg og dine ønsker og meninger. Men føler du deg selv lite verdt så er det lett å godta at en annen tar kontrollen. Det er da igjen veldig lett å bli overkjørt. 

Noen ganger må vi tørre å si: Beklager men du er faktisk ikke god nok for meg. Jeg fortjener bedre. 

Det er ingen andre enn du som kan si dette og jo lengre du forblir i et forhold, eller en jobbsituasjon eller møter situasjoner i hverdagen hvor du og din mening blir nedprioritert jo mindre verdt vil du føle deg. Til slutt ender du opp med å tenke på alle andre enn deg selv. 

Jeg har faktisk bestemt meg for at jeg fortjener å ha det bra. Den personen jeg skal bruke tid sammen med skal jammen få meg til å føle meg viktig. Han skal selvsagt ikke sette sitt eget liv til siden men en sunn og genuin interesse må det være. Jeg er ikke en person som skal fylle opp alle tomrom i en annen persons kalender, om jeg er heldig. Det trenger heller ikke du å gjøre. 

Å være kun et alternativ tærer på deg som person og din egen verdi synker. Selvsagt selvgjort. Og dette er kun noe du selv kan snu. Du må selv velge at du fortjener bedre. 

Jeg plukker for tiden fra øverste hylle. Å si nei takk til tilbud som kommer gjør meg enda mer attraktiv. Både når det kommer til jobb og privat. Man skal ikke danse med alle. Du trenger ikke danse med alle, særlig ikke om dansepartneren din har vist seg å være en "asshole"

Da sier du bare nei takk, dette ble for meget og føles ikke riktig. Så går du, lukker døren og snur deg aldri tilbake. Og husker at du akkurat tok et valg som vil gi deg følelsen av at du faktisk er noe verdt du også!

For det er du. Tro meg!

Ha en strålende torsdag! Følg meg på snap annebrith.no jeg skal på roadtrip til Hamar for å hente noe nå :)

"Asshole" = en person som gjør noe du absolutt ikke er komfortable med og som sårer deg

 

Perfekte pikekyss


Marengs. Elsket og hatet.

Hvorfor egentlig? Det er et spørsmål jeg ofte stiller meg selv.  

Hvorfor er det så mange som plages med å lage marengs?

Jeg vet jo hvorfor, men jeg tror kanskje ikke du vet det?

Som så utrolig mye ellers når vi baker så finnes det også om marengs 1000 tips til hva du skal og ikke skal gjøre for å få disse deilige sakene perfekt. Så når ting går galt på kjøkkenet setter vi oss ned og søker på google for å finne ut hva det var som gikk galt? Ikke sant? 

Marengsen skiller seg, pikekyssene blir ikke harde, de blir for harde, vi vil ha de myke inni, noen faller sammen, noen blir ikke glatte osv

Man kan bli gal av mindre. Men å søke på nett funker ofte veldig dårlig. For du har kanskje brukt en oppskrift en annen person ikke har brukt. Og det er i oppskriften og gjennomføringen at ofte feilen ligger. Ikke om det regner ute, eller om bollen din var komplett fettfri eller at eggene var romtemperert. 

Jeg har laget perfekte pikekyss i regn, med iskalde eggehviter og faktisk med fett på ballongvispen. Det er ikke ideelt men det betyr bare at det ikke er disse små tingene som gjør at du feiler. Det er oppskriften og mulig fremgangsmåten.

Denne oppskriften er den du bør begynne med når du for første gang skal lage marengs. 

Den kan bli litt rustikk og litt grov i utseendet men når du starter er det viktigste at du lykkes og ser konsistensen på det du lager for så å avansere til et høyere nivå og ta en mer utfordrende oppskrift. Jo mindre sukker jo mer vanskelig er min erfaring. SLik er det også når du lager makroner. Jo mindre mandelmel og melis i forhold til eggehviter jo mer vanskelig er det å få et bra resultat. 

DET visste du kanskje ikke?

Oppskriften er slik at du veier opp eggehviter og tar dobbelt så mye sukker som eggehvite. Når du vet at en eggehvite ca er 30 gram så bestemmer du selv hvor stor oppskrift du trenger.

Denne oppskriften er nok til ca 150 små pikekyss. 

PERFEKTE PIKEKYSS

  • 4 eggehviter
  • 240 g sukker ( jeg bruker finkornet fra Dansukker)

Sett ovnen på 200 grader.

Ha sukker på en bakeplate og et bakepapir.

Varm sukkeret i ovnen i 5-7 minutter. Pass på, det skal ikke bli brunt men det kan godt smelte litt på kantene. 

Pisk opp eggenhviten mens sukkeret varmes opp. 

Ta sukkeret ut av ovnen og hell dette forsiktig i eggehviten.

Sett ovnen ned til 100 grader.

Pisk eggehvite og sukker i 7-10 minutter.

Farg om ønskelig marengsen. 

Sprøyt ut og sett dette i ovnen i 2-3 timer eller natten over. 

Hvis marengsen din blir misfarget så er ovnen din for varm. Jeg bruker varmluft. Men noen ovner kan være veldig sterke og faktisk være varmere enn man tror. Så da kan du godt sette ovnen ned til 70-80 grader. Steketiden forlenges da med en time. 

Enjoy!

KLEMMER!

















 

Sover du dårlig? Dette kan være grunnen:



Jeg har aldri hatt noe som helst problemer med å sove. Jeg har jobbet i flere år som flyvertinne i KLM og kunne nesten sove stående. Uansett hvor vi var kunne jeg sove i 1 eller 2 timer og jeg har alltid sovnet så fort jeg har lagt hodet på puta. 

Jeg husker til og med turene til NYC da det ble lite søvn. Da kunne jeg logge av på Schiphol og dra inn til leiligheten min rundt 6.00 og sove til neste dag klokken 6.00. Altså sove i 24 timer. No problem. 

Alle har misunnet meg mitt sovehjerte. 

MEN i det siste så har jeg ikke våknet uthvilt. Jeg føler også at jeg har vært urolig på natten. Noen ganger har jeg våknet og grublet på ting. Det er så lite meg. For de som kjenner meg godt vet at jeg er utrolig flink til å arkivere hendelser som jeg tenker på eller ting jeg grubler over til jeg har tid til å tenke på det. Det er en av mine beste egenskaper. Jeg tror det også er derfor jeg alltid når malene jeg setter meg. Når det kommer ting som kan sette oss ut av kurs så parkerer jeg bare situasjonen og tar den frem ved et senere tidspunkt. 

I det siste så har jeg altså vært nokså stiv i nakke og øverst i ryggen også. Så i går da jeg var utrolig sliten tenkte jeg at jeg skulle prøve å sove uten hodepute. Det var utrolig deilig og bare etter 2 timer søvn våknet jeg nokså uthvilt. 

I natt gjorde jeg det samme. Sov hele natten uten puten. Og vet dere: Jeg våknet opp uten å være anspent i nakken. 

I dag bærer turen til en butikk som har gode hodeputer altså. 

Høie er jo en norsk leverandør som mulig har gode puter, sengetøy og dyner? Jeg tror det blir sengetøy derfra! Dessuten så elsker jeg grått nå når det blir høst så jeg skal definitivt finne ut hvor dette selges og så ta turen :) Jeg har forelsket meg i dette sengetøyet jeg da. Hællemåne det har de også i blått.  ELSK!

Nå gleder jeg meg virkelig til å freshe opp sengen med nye trekk og en deilig ny pute. 

Tenk at en pute kan være så viktig? 

Snakkes senere!

Klemmer!




 

Skal jeg tørre det?



Jeg hanglet med helsa hele forrige uke. Dere som følger meg på snap fikk med dere at jeg mistet stemmen. Jeg skulle nok lagt meg under dyna, men jeg tok en Hillary. Fortsatte til jeg nesten falt om.  

Det får man jo svi for og derfor var jeg store deler av helga under dyna. 

Mandag morgen blir jo som et sjokk når man har barn, man kan bare ikke bli liggende man MÅ opp og kjøre rundt omkring. Sånn er livet som alenemor. 

Når man ligger under dyna får man altfor mye tid til å tenke. 

De fleste tankene dreier seg om flytting til et nytt hus men også de nye tingene som skal skje her på bloggen. Å satse på nye ting, bevege seg ut på ukjent grunn er litt skummelt synes jeg. Tør jeg virkelig dette? 

Jeg har ingen å snakke med når det kommer til mine avgjørelser. Jeg må ta dem for oss 5. Jeg må stole på at jeg gjør det riktige. Ingen andre enn jeg vet hva som er best for meg og mine barn. Du som leser her og som har fulgt meg tett i mange år kan noen gang kanskje riste på hodet av noe av det jeg gjør og tenke at det skulle jeg kanskje ikke gjort. Men jeg bruker å veie for og imot og når jeg gjør noe så er det som oftest gjennomtenkt. Særlig når det kommer til familien.

Jeg ga opp kjærligheten for de små. Jeg flyttet ikke til Trondheim. Jeg ble her. Slik at de fikk en trygg tilværelse. Deres ønsker sto foran mine. De var viktigere. 

Men det betyr ikke at jeg ikke har tenkt på ting som har skjedd. Tok jeg det riktige valget?

Og nå, hva gjør vi nå?

Jeg er i en sånn mellomfase. Arket er blankt og uskrevet. Ingen mål har blitt satt. Målet vi hadde ble jo nådd forrige uke og jeg er fremdeles i sjokk. Jeg tenker enda: Hvordan i svarte har jeg klart å spare så sinnsykt mye penger? Betale så mange regninger og samtidig legge meg opp egenkapital. Jeg skjønner det ikke selv for å være helt ærlig. Eller jo jeg skjønner det jo. Jeg har bare vært ufattelig målrettet og ikke viket veldig mye fra planen.

Men nå? Hva er planen fremover nå? 

Helt ærlig så vet jeg ikke og jeg hater å være i en sånn mellomfase. Skal jeg ta meg en uke ferie når barna reiser til Nederland i høstferien eller skal jeg bruke uken til å kjøpe noen nye møbler slik at vi får det koselig i stua. Sofaen vi har er altfor liten og vi får liksom aldri hatt en koselig lørdagskveld på stua alle sammen. 

Det frister liksom mer å gjør noe som kan glede de små i stedet for å bare tenke på meg selv. Men så vil jeg jo også reise bort noen dager. Kanskje noen dager på Norefjell spa? Fjelluften vil nok være bra for meg!

Men først skal jeg rydde litt opp her på bloggen. Må ta meg noen dager i senga før jeg klarer å være 100% tilbake igjen så litt baking blir det her hjemme pluss opprydning i kategoriene. 

PS. Husker dere den ledningen jeg forbannet meg over i vår`Den er enda ikke fikset. DA fikk jeg tilbud fra en søt elektriker som spurte om jeg trengte hjelp. Kan du som spurte ikke ta kontakt med meg igjen på 91522976 så lover jeg å bake en kake til deg tilbake :P

KLEMMER!

Tanker fra kjøkkenet

Jeg måtte ta meg en fridag i går. 

Være så mye av som mulig. Ikke at jeg klarte det veldig men det er rart med det å nå sine mål. Det oppstår et tomrom du ikke klarer å fylle. 

Hva gjør jeg nå?

Ja, hva gjør jeg virkelig nå?

Jeg er jo alene om alle avgjørelser og det skal jeg love dere tar på til tider. Den hjernen min får kjørt seg skikkelig. Derfor var det veldig kjekt å bruke store deler av gårsdagen inne hos Nettavisen og møte med alle side2-bloggerne. Jeg ble så imponert over flere av bloggerne og jobben de legger ned i bloggene sine. 

Når man er sammen med mennesker som er flinke på sitt fagfelt og flinkere enn deg selv på mange områder så blir man liksom litt skjerpet. DU får nye impulser og nye ideer. En ny strategi kom langsomt opp i hodet mitt mens jeg satt og hørte de andre bloggerne snakke. 

Den kreative prosessen er satt i gang og allerede i dag skal jeg begynne å teste ut en del ting. 

Vi som er foreldrebloggere snakket litt i går om det å profilere barna i bloggene våre. Rundt det temaet har jeg en del tanker og meninger som jeg skal dele med dere etterhvert. Det er mange hensyn å ta når man profilerer barna så mye som jeg gjør og det er avgjørelser som er godt gjennomtenkt. Jeg er veldig glad for at jeg er såpass "voksen" som jeg er og har bena så godt plantet på denne jorden. Jeg kommer heller ikke til å vike fra disse avgjørelsene om å la barna delta i mine kanaler. Det er et valg vi har tatt og som vi alle føler oss komfortable med. Men åpenhet rundt et tema vil nok hjelpe mange å forstå så derfor skal jeg dele mine tanker rundt dette med dere etterhvert.

Boligpartner kontaktet meg også i går. For å si beklager. DET satt jeg veldig pris på og jeg skal ta turen innom kontoret deres på Lillestrøm i løpet av neste uke. Det er ikke kontoret hvor han fyren jobbet. Jeg vil ikke henge ut noen enkeltpersoner og tenker at fyren antageligvis hadde en dårlig dag eller hadde datet en alenemor og hadde alenemødre litt i vranghalsen :P

Hus blir det uansett! Tror jammen familien skal på visning i morgen jeg :P Et sted må vi jo starte? Kanskje kjøper vi et lite hus eller så blir det bygging. Uansett så blir det en spennende periode fremover!

Nå kom akkurat Christian hjem igjen. Jeg rakk ikke å hente han i går så da stilte pappaen opp. Og jeg fikk meg en kveld med litt alenetid. 

Snakkes dere!
 

Hvor skal vi bo nå?




Vi skal ikke bo her mer. 

Det var jo en midlertidig løsning. Det visste vi alle.

Men hvor skal vi bo nå?

Det er så mange tanker om dagen!

Skal vi flytte nærmere Oslo? Skal vi bli boende her på Sørumsand? Hva ønsker jeg? Hva ønsker barna?

Det er en kabal som skal gå opp. Minsten har jo sin kjære pappa her så det veier tungt for at vi skal fortsette å bo her på Sørumsand. Og hva med drømmen om å bo 1 år i utlandet. Det er NÅ den kan realiseres! Nå er vi klare for å finne oss et hus. Kanskje vi skal vente med drømmehuset til vi kommer tilbake fra et utenlandsopphold?

De siste årene har eget hus og drømmen om dette vært et så sykt langt borte mål. Det har hengt der oppe og jeg har ikke klart å ta tak i det. Bare hatt bildet i hodet og sett målet foran meg. Dit skal vi barna mine! Eget hus. Drømmehuset. 6 soverom og 3 bad. Bygge eget hus. 

I mellomtiden har vi spart. Ja, for det er VI som har spart. Barna har ofret de også. De har måtte kjenne på at også de ikke fikk alle goder. Vi kunne reist på en dyr ferie i år, men det valgte vi bort. Vi gjorde det for at vi skulle få lagt oss opp egenkapital og betalt ned all gjeld.

I går ble regningsbunken tom.

Mappen som har inneholdt så sykt mange regninger ble tom. Jeg klarte ikke fatte det. Jeg ringte til banken og måtte høre om det stemte. Jeg dobbeltsjekket nedbetalingsplanen og fikk det bekreftet. Jeg kan love dere at når den regningsbunken var på det feteste var den 5-6 cm høy. 

Søvnløse netter har det vært.

Men i natt sov jeg heller ikke. 

En helt merkelig og tom følelse inni meg. Jeg skal kjøpe hus! Jeg kan bygge hus! Jeg har nå muligheten til å gjøre akkurat det jeg selv ønsker! 

Min første tanke er: Hvor skal vi bygge? Vi kan ikke vike fra byggedrømmen vår. Jeg må ut å finne tomt. 1000 tanker. Eller skal vi gå på visning? Finne oss et lite rekkehus først? Tør vi 1 år i USA? Eller er 6 mnd i Hellas det vi skal gjøre? Jeg har ingen mann som holder meg fast her og barna har den perfekte alderen nå. 

Det er så mange tanker. Drømmen er plutselig rett foran oss. Vi kan ta og føle på den. Den som har vært så langt borte og så uoppnåelig. Nå er den her. 

Det føles så rart. 

Døren er åpnet og det er ikke noen hinder mer foran. Vi kan valse rett inn og starte og leve den drømmen. 

Dog klarer jeg ikke glede meg over det riktig enda. Hvor rart er det egentlig? Man skal jo juble når man når et mål? Et så stort mål. Men jeg klarer bare ikke fatte det enda. Det er for fjernt. 

Hva skal jeg bekymre meg over nå fremover når jeg ikke trenger å lure på om regningene blir betalt? Det dukker sikkert noe opp. Jeg lurer på om vi feirer jul i et nytt hus jeg? Hvordan vil vårt nye kjøkken se ut? Vil barna elske å få egne rom eller vil de fortsatt samle seg i en stor dobbeltseng slik de gjør hver helg nå. 

Skal vi endelig få oss en hund, slik vi alltid har drømt om? Eller skal vi få oss en katt? Hvordan vil hagen i det nye huset være? Vil det være plass til et basseng der? 

Jeg lurer mest på hva han fyren i Boligpartner kommer til å si om jeg ringer og sier jeg har kjøpt meg tomt. Han som ikke ville sende meg huskatalogene fordi jeg var alenemor og enda ikke hadde kjøpt tomt. Han sa ikke direkte at han ikke trodde jeg klarte å bygge et hus alene men han insinuerte vel at jeg kunne ringe han tilbake når jeg hadde fått meg en partner jeg kunne dele kostnadene med og når tomten var i boks. Egentlig har jeg litt lyst til å dra til kontoret der han jobber og peke på huset jeg ønsker meg. 

Det han ikke vet er at den telefonsamtalen hvor han mer eller mindre disset meg og mine drømmer gjorde meg så forbanna. Jeg har tenkt på den samtalen med jevne mellomrom, hatt kopi av huset jeg ønsker meg på veggen på soverommet og hver gang jeg har tittet på det har jeg tenkt på den idioten som fortalte meg at jeg ikke kom til å klare det. 

Rart egentlig hvor motivert man kan bli av idioter.

Jeg har møtte flere slike idioter på min vei de siste årene. Kunsten er bare å bli forbanna. Snu den frustrasjonen til noe bra og bite tennene sammen.

Den som ler sist ler best heter det. 

En dag skal jeg også le.

Bare ikke riktig enda.

Jeg må nok bruke litt tid på å fordøye dette og finne ut hvor vi skal bo.

Gode klemmer fra hun som har vært våken i 3 timer alt!

Livet ass!

Love it!

 

VINNERE av giveaways:

Inneholder sponset produkt



Her er vinnerne av Planner: 

Grand - Christian Lillegaard som skal gi den til kjæresten sin! 

Moyen - Tone Lindstad som har blitt student igjen

Send meg adressene deres på post@annebrith.no

Vinnere av Cappelen Goodiebags:

  1. Lena - allerede kontaktet
  2. Gerd 12.56
  3. LinnTherese 12.57
  4. Nina Dahl 13.12
  5. Henrikke 13.35
  6. Aggelure 13.35
  7. Anette 16.15
  8. Ramona 17.00
  9. Siw Anita 20.08
  10. karin 02.51

Dere 10 må ha litt tålmodighet fordi jeg må sende adressene til Cappelen samlet så jeg håper alle er raske å sende meg sine adresser.

post@annebrith.no 

KLEMMER!

Når 4 stykker står opp med feil fot!



Bildet ovenfor lyver!

Slik var stemningen i går rett før vi la oss. 

Idyllisk og harmonisk.

Hva skjedde i løpet av natten? Ikke vet jeg.

Men i dag tidlig da vi våknet var det kun minstemann som var happy. Jeg tror ikke han er skapt til å være sinna eller sur. Han er immun for akkurat det.

Alle vi andre var på krigsstien. 

Ikke bare en dårlig dag men 4!

Haha ja de dagene er der også. Hvor alt bare går skeis. En finner ikke buksa, en annen finner ikke hjelmen, en blir sur og kaster en mobiltelefon, et speil knuses, oppvasken fra i går står på bordet og en smaller med døra. 

En kake har blitt prøvesmakt før den var fotografert, en sekk var borte, noen haddeikke hengt opp de riktige klærne slik at alt var enda vått, en telefon var ikke ladet. En mobillader var borte, hvor i svarte blir de laderne av? Noen som vet? En sokk hadde ikke make og et par joggesko var ryddet bort. 

Ja han som hadde gangen hadde vært overivrig og ryddet bort alt slik at prinsessen sine sko sto der de skulle stå haha. 

En hadde vært grådig og drukket all juicen og en annen hadde tatt siste rest av melken. Det er midt i uken så mye pålegg er det heller ikke igjen. 

Favorittmatboksen var ikke ren og vi trenger flere vannflasker. 

Minsten fikk ikke kos av storebroren da han dro og gråt hele veien til barnehagen. 

Ler meg i hjel men sånn er livet.

Håper dere fikk en bedre start på dagen! Jeg er glad "krapylene" har dratt og at det er stille her hjemme nå!

KLEMMER! 

Jeg er en mann!



Det høres helt utrolig ut men det er faktisk sant!

Jeg er mannen i mitt eget liv!

Hver vår rydder jeg bort snøskuffen. Det er jeg som har brukt den hele vinteren. Jeg skifter dekk på bilen, fikser lamper, sjekker batteri og fyller bensin. Jeg klipper gresset og rydder hagen. Jeg steller hekken og plantene. Jeg skrur opp postkassen når den ramler ned. 

Jeg skifter lyspærer, reparerer et ødelagt vindu, skifter dekk på syklene til barna og tømmer søppel på fyllinga. 

Jeg bærer vaskemaskinen ned i 1. etg når den er ødelagt og jeg henger opp gardinstenger. 

Når kjøkkenet skal males så er det jeg som handler inn, jeg som forbereder og rydder kjøkkenet og det er jeg som maler og vasker etterpå. 

På varme sommerdager så handler jeg maten, legger den klar på tallerkener og, jepp det er jeg som griller! 

Jeg sjekker forsikringer, betaler regninger og sørger for at avtaler holdes. 

Nå er det ikke slik at jeg ramser opp ting jeg mener er typiske manneting her, men noen ting liker jeg faktisk som kvinne ikke å gjøre. Men som alenemor så har jeg faktisk ikke noe valg. Jeg MÅ være mannen!

Jeg er den tøffe stemmen til gutta, når de henger på sofaen med kompiser. Da må jeg være like kul som en eventuell pappa hadde vært og jeg må være kul når det blir snakk om jenter. Når gutta sier: Du skjønner ikke det, mamma, fordi du er dame, så sier jeg kjapt: Joa, jeg skjønner det. Er du GAAAAL. Seff forstår jeg jeg det. Kult!

Og når jeg er på fotballkamper så prøver jeg å være den kule. Ikke bli for overivrig og typisk mamma som står og heier og jubler med lys stemme. Du vet, hun som griner når poden scorer. Nei, da prøver jeg å være den rolige og litt harde typen da vet du. Som tørker tåren fort bort fra øyekroken og knytter neven og flexer. Det er meg!

Jeg snakker om damer, pupper og lår uten å fortrekke en mine. Jeg har også sluttet å spørre så mye om samtaler avsluttes helt brått. Det er en guttegreie. Forstå det, mamma! Jepp, jeg forstår.... jeg er mannen også...i alle fall prøver å være :P

Jeg er kniv, tennveske og bål på tur. Jeg er ryggsekken og kartet. Og når vi ikke finner veien så prøver jeg så godt jeg klarer å være roen som ikke friker ut fordi det ikke er dekning på mobilen. 

Jeg er kompis på sofa når det spilles fifa og jeg er kul når 12 gutter overnatter i den altfor lille stuen. 

Jeg ordner og fikser. Jeg er mann. 

Jeg er så sykt mann. 

Som alenemor så har jeg faktisk ikke noe valg. Jeg må være mann også. 

Det er jammen ikke alltid like enkelt!

Heia alle alenemødrene der ute som sjonglerer livene slik at de også faktisk klarer å være mannen!

Ha en fin dag 

 

 

 

 

 








 

S U N D A Y



Tenk at det er søndag igjen.

For en uke det har vært dere! Festligheter har stått i fokus, men mest via jobb. Denne uken har jeg fått unna så utrolig mye jobb og det har vært takket være flere gode venner som har stilt opp. Jeg har vært i et vakuum føler jeg de siste ukene. Helt siden jeg kom hjem fra Naxos har jeg ikke vært helt "på" føler jeg. Noe har plaget meg men jeg har ikke klart å sette fingeren på hva.

Du vet når du føler at du ikke kommer deg videre. Du står på stedet hvil med 2 mulige veier å gå og innerst inni deg vet du hvilken du må ta, men du fortsetter på den veien du er på fordi du bare ikke er sterk nok til å skifte kurs. Sånn har det vært for meg. Mulig du som leser denne bloggen daglig nå tenker: Man Anne Brith du er jo så sterk, dette klarer du! Men jeg er ikke alltid så sterk. Noen ganger er jeg rett og slett naiv. 

Men jeg har lært noe veldig viktig i livet mitt og det er at jeg ikke skal kaste bort tid på dårlige vennskap, forhold eller andre ting som ikke gjør meg bra. Når man så velger å gå en annen vei så er det like greit å gjøre det kjapt. Man river jo et plaster også av i en fei. 

Etterpå trenger såret kanskje litt tid til å komme seg og du vil uansett etter en tid føle deg bedre. Dette gjelder alle mulige ting i et liv, ikke bare med vennskap eller kjærlighet. 

UKENS TRENINGSTUR

Det var definitivt turen på mandag med J. Vi løp oss bort i marka og fant ikke veien tilbake. Da vi kom til et veiskille og jeg mente vi kom fra den andre siden enn det vi var på vei så fulgte jeg motvillig med. Det resulterte i en tur som var flere timer og som endte i en hage på et sted langt unna der vi parkerte. Jeg tror vi først var tilbake rundt halv tolv. Turen føyer seg bare i rekken med merkelige turer vi har vært på. Sykkelturen vi hadde på Jevnaker var jo også en slik tur som bare skulle vare i noen timer og så ble det 5. 

UKENS MAMMAØYEBLIKK

Det er faktisk to øyeblikk som har festet seg på netthinnen. Første øyeblikk var da jeg satt på cheerleadingen til Annika og så på at hun ble løftet opp som flyer av sin base. Lille, vakre Annika som jeg er så glad i sto så stødig og spente nok hver muskel i kroppen for å kunne holde posisjonen og viket ikke en millimeter ut av posisjonen. Da hun ble satt ned roste treneren Annika og jeg så et smil hos Annika som varmet mammahjertet. Hun er jo den yngste på laget og jeg vet at hun strever noe voldsomt med å komme seg ned i spagat og få perfekte posisjoner så akkurat å vite at hun jobber maks på treningene og at det gir resultater varmer mitt hjerte. 

Det andre øyeblikket var etter kampen til Sven. Han følte ikke han hadde spilt en veldig bra kamp og jeg måtte si meg enig. Men slike kamper lærer man også av. Og når man taper så møter man en motstand som kanskje gir grobunn til et sterkere ønske om å bli bedre. Så hang han litt med hodet på veien hjem og jeg så at bestekompisen hans klappet han på skulderen og sørget for at han følte seg bedre. Å gå bak to kompiser og se et slikt vennskap fikk meg til å tenke på hvor god barndom jeg selv hadde og akkurat der følte jeg meg utrolig lykkelig på vegne av Sven. Å være mamma, og vite at han har så mange gode venner gjør meg lykkelig. 

UKENS FLAUSE

Det var selvsagt feilsnappingen på onsdag. Trenger vel ikke si så mye mer om akkurat det. 

UKENS MEST NERVØSE

Må være rød løper på fredag og premiere SInging in the rain. Liker ikke slike røde løpere og vil egentlig prøve å unngå dem i all fremtid. 

UKENS BESTE

Ukens desidert beste skjedde på takterrassen på The Thief på onsdag kveld. Mer info følger!

UKENS TÅRER

I går gråt jeg. Jeg klarer ikke forsone meg med at jeg måtte gi slipp på noe som jeg egentlig ikke var klar til å slippe. Men man kan ikke skrive et nytt kapittel i livets bok om man bare sitter og leser i det siste kapittelet. Og hvis du skal gripe tak i det som er foran deg, så må du slippe det du har i hendene og la det fare. Du kommer deg ingen vei og du holder fast på det du har. Og det er så tungt, så fryktelig tungt. Men det er slik ting er. Sorry til puta for alle tårer, forhåpentligvis blir det en uke uten flere tårer for akkurat det. Cry and get over it!

UKENS SANG

Hope you´re happy - Lene Marlin

UKENS LATTER

Med barn i hus så kommer det mange morsomme og kanskje litt pinlige øyeblikk. Det skjer noe i huset for tiden. Barna vokser til og temperaturen stiger. Det er som regel Espen som står for de mest morsomme øyeblikkene og det var han som sto for øyeblikket denne uken også da han midt i pølsegratengen ropte høyt: Jeg elsker kvinnekroppen! Jeg må si meg stolt og fornøyd når jeg faktisk vet at jeg har to gutter her hjemme som har en veldig respekt for jenter og behandler søsteren sin til tider som porselen! Espen sin uttalelse har vi humret om helt siden han sa det! Og ja, man skal elske kvinnekroppen!

UKENS SNAP

Det var vel en snap som kom hvor det sto: Du er nydelig! Rart det der hvor koselig det er å få høre at noen liker deg :) 

UKENS LÆRDOM

Nok, er nok. Når noe ikke funker så funker det ikke. Bruk skuffelsen, sinnet eller hva det når enn er du føler til noe positivt og legg det vonde bak deg. Bli gjerne forbanna, tren som et uvær eller jobb deg gjennom det. Rett rundt hjørnet kan verdens beste vente. You never know!

God søndag ♥

 

GET INSPIRED

God lørdags morgen!

Jeg ble så inspirert i går kveld! Hele gjengen i Anti Brandpeople var samlet. Vel Sophie Elise var på oppdrag så hun var ikke der og det var en par andre som også var ute på jobb. MEN vi som var der koste oss maks med den fantastiske opptreden til både Atle og Stian i Singing in the rain.

MEN det jeg liker så godt ved slike eventer er at du aldri vet hvem du møter og hvilke mennesker som inspirerer deg. I går var det en barndomsvenninne Gerd Anne, Vibeke, Marcus og Lene som virkelig ga meg en vitamininnsprøytning. 

Selv om selve eventet ikke hadde veldig mye å gjøre med hva jeg gjør i hverdagen min så ble jeg så inspirert over hva de andre får til. 

Gerd Anne, som har en megatravel hverdag hvor hun sjonglerer rollen som mamma, jobber og reiser rundt hit og dit med gutta ( Marcus & Martinus) og samtidig bare stiller opp og løper KK-mila. DET gjorde at jeg selv bestemte meg for å løpe neste år! Det skal jeg også være med på. Takk for spark i ræva Gerd Anne :P

MYE som skal skje fremover og enda mer gøy ble planlagt i går. 

Ble liksom enda mer bestemt på å gjøre en bra jobb om dere skjønner? 

Våknet opp frisk og fresh i dag og bestemte meg for å ta en liten joggetur mens Espen spiller sin første kamp borte på Cupen som arrangeres i dag. Så blir det bakings! Følg med på snap!

Klemmer!













 

UKEMENY under 1000-lappen



Jeg har lært mye de siste ukene når det kommer til mat og handling. Jeg har også lært mye om planlegging og gode råvarer. Ja, for det er ikke å stikke under en stol at i noen tilfeller så er billige råvarer ikke like bra på kvalitet som de dyre. 

Når jeg baker bruker jeg som regel de beste råvarene. Jeg har vært og er til tider sponset på noe av det beste. Det er jeg ufattelig takknemlig for, for uten å være sponset på gode råvarer hadde jeg kanskje ikke klart å bake så mye bra som jeg faktisk gjør. 

Jeg hadde i vår ingen formening om at jeg skulle begynne med en UKESMENY på mat og budsjett her på bloggen. Det var den enorme responsen mitt første innlegg fikk som gjorde at jeg fortsatte. Diskusjonen kan gå i det uendelige om man overhode klarer å leve for kr. 1000.- i uka eller ikke. Vi klarer det og har klart det i flere år. Igjen kommer det an på hvor kreativ du er og hvor langt du vil strekke deg for å oppnå egne mål. 

Noen har kanskje ikke noe valg og har ikke økonomi til annet. Visste du at de faktisk kaster mye mat på matbutikkene som er over dato? Da vår økonomi var på det verste så fylte vi opp fryseren med mat som var utgått på dato som vi fikk fra en venninne som jobbet på Rema 1000. Dette er noen år siden nå men slik var situasjonen og jeg vet veldig godt hvordan det er å leve under grensen på hva man har råd og ikke råd til. 

Jeg hadde ikke bil da jeg ble alene. Jeg sto på bar bakke uten en krone. Det kalles å gå i Rimifella. Mange kvinner gjør det i dag....det er en annen historie, men jeg sto der med ansvaret for 4 barn og ingen bil eller hus. Jeg sparte hver krone og i en periode på 3-4 måneder spiste vi nesten bare pannekaker og grøt. Jeg husker vi spiste pizza en helg og Espen ropte til venninnen min som var på besøk: Vi spiser nesten bare grøt vi for mamma sparer til bil.

Ble barna skadet av dette? Jeg tror ikke det. Vi lærte alle noe veldig viktig de 4 månedene. Først lærte vi at vi klarte fint å gå frem og tilbake til skole og aktiviteter og så lærte vi hva kr.100.- var verdt. Det er faktisk slik enda at når jeg har barna med i matbutikken så sier de så fort vognen er fylt opp halvveis at nå er det nok. Vi betaler.

Det er heller ingen menneskerett å få lørdagsgodteri eller brus for den saks skyld. Mine barn måtte klare seg uten både brus, potetgull og godteri i en veldig lang periode. Akkurat dette snakket jeg med en annen mamma på fotballbanen om i går. Det er overflod av godis i noen hjem. Det er mulig å tenke litt på hva vi egentlig stapper i oss. 

Samme med det å kaste mat. Hvis du prøver en uke å legge all maten du egentlig er på vei til å kaste inn i fryseren, eller bare bestemmer deg for at denne uka skal du ikke kaste noe mat. Så tror jeg du blir overrasket. 

Poenget med denne spalten UKESMENY er ikke å bevise at man kan leve på kr. 1000.- i uka på mat. Det klarer du om du bestemmer deg. Poenget er å få inspirasjon og følge noen enkle råd for å kutte ned på budsjettet. Kutter du ned sparer du penger som du igjen kan bruke på en middag ute. Jeg tok forrige lørdag med meg mine barn inn til Oslo og vi koste oss på Peppes med pizza og brus. Selvsagt var ikke det med i ukesbudsjettet. Man må kunne kose seg innimellom. 

Så er det jo selvsagt slik at noen gnager får man fisk fra familien eller bekjente som har vært på fisketur, eller man har neon råvarer fra hagen eller andre. Det er også slik for meg. Da lager jeg ukesmenyen basert på min fryser og mitt kjøleskap. Da kan det jo hende at om du vil lage det samme at du må kjøpe 1 kg torsk eller andre ting. Det blir en umulig oppgave for meg å ta hensyn til hver eneste ingrediens. Det var denne spalten heller aldri tenkte som. Den var tenkt som inspirasjon og glede til de som har lyst til å få noen tips. 

Det vi har lært sammen er at pølser er en stor favoritt i Norge og de aller fleste familier spiser det en gang i uken, selv om noen forbanner det så føler vi som spiser det at det er innafor. Vi har også lært at det ikke er alle som er like entusiast over blomkålsuppe, selv om Trines matblogg hadde den på topp 10 lista over mest besøkte oppskrifter i forrige uke :P Vi må være enige om at vi faktisk er uenige. 

Hver enkelt mamma gjør så godt hun kan og la oss heller glede oss over det og at det nå snart er helg ❤

UKEMENY

Mandag: Kjøttkaker i løksaus

Tirsdag: Omelett + grøt 

Onsdag: Asiatisk fiskesuppe

Torsdag: Spagetti/lasagne med pesto

Fredag: Pizza

Lørdag: Enchiladas

Søndag: Torsk med grønn saus

Vi starter ukemenyen på fredager og har 2 middager på tirsdag fordi vi alle har aktiviteter så det blir en varm middag rett etter skolen pluss varm grøt til kvelds etter cheerleading og fotballtreninger. 

Søndag, tirsdag og torsdager skal jeg prøve å få ut oppskrifter fra ukesmenyen. Det er i alle fall et mål jeg har å dele 3 av ukens oppskrifter. 

HANDLELISTE

Kjøttdeig x 2, brokkoli, små poteter, løk, egg, 3 x 1,5 l melk, wraps, kyllingfilet, chili, ost, rømme, avocado x 2, 200 g frosne reker, 1 boks tomater, kokosmelk, gulrot, kålrot, basilikum, torskefilet frossen, grøt, havregryn x 2, hvetemel, frukt, leverpostei, youghurt, kaviar, asiatisk fiskesaus, koriander

En del av tingene som feks ingefær, hvitløk, løk, sitron, soyasaus, lime, salt, pesto, pepper og spagetti har jeg fra før i skapet.

Ha en strålende fredag ❤

Klemmer ❤

SEASON LOVE

Kirsebær er min aller største favoritt i kaker. 

Nå er de på det aller beste!

Du har søtkirsebær, som ofte omtales som moreller og sur kirsebær som vi kjenner som kirsebær. 

I kaker er kombinasjonen med mandel sammen med kirsebær veldig deilig. Det var også en av grunnene til at jeg brukte marsipan i min kirsebærterte jeg vant runde 4. med i Hele Norge baker. Jeg husker veldig godt at jeg lagde mange forskjellige fyll med kirsebær for å få den rette konsistensen i paien. Fyllet må nemlig ikke være for vått når du skal lage pai. 

Blir fyllet for vått så blir paibunnen ikke godt nok stekt. 

Oppskriften på kirsebærpaien finner du via denne linken

Hvis du ønsker en "lettere" variant så anbefaler jeg deg å lage en kirsebærterte

Begge er typiske vinnere på kakebordet!

Ønsker dere en herlig fredag ❤

Klemmer ❤






 

Når du tviler på noe...



Det er sannelig mange ting man kan tvile på om er riktig her i livet. 

Som person er jeg en tenker, selv om jeg også er en person som er handlekraftig. Det å bruke tid på å tenke frem løsninger ser jeg på som en nødvendighet for å oppnå gode resultater. Men det er når tankene opptar for mye av tiden din og tankene går over til grubling over tid at du må finne en måte å stoppe det på.

Gruble for mye over ting over tid kan gi deg både dårlig nattesøvn og matlyst. Når man ikke sover godt så presterer man heller ikke bra i hverdagen. 

Derfor er det så viktig å lage seg en liste på hvordan man skal håndtere tvilen man har når man skal ta valg i livet. 

Jeg har selv en regel at om jeg ser meg selv i speilet hver morgen i mer enn 3 dager og har en dårlig magefølelse på noe så blir det et nei. Tre dager med usikkerhet er et klart nei. Du tenker kanskje nå at 3 dager er altfor kort for å kanskje avslutte noe som ikke var bra, eller bruke bare 3 dager på å avgjøre om man skal slutte i en jobb er for kort, men for meg funker det slik. 

Intuisjonen og magefølelsen min forteller meg at ting ikke er bra og da er det like greit å si: Hit men ikke lengre. 

Så kommer tvilen da.

Det er menneskelig i tvile på de valg man har tatt og i hverdagen er det alltid øyeblikk som får deg til å huske alt som kanskje var fint og flott. 

Derfor setter jeg meg alltid ned før jeg tar et valg og skriver opp grunnen til at jeg tok valget. Det er som regel ikke bare en grunn. Hjertet , forstanden og magen har kanskje alle 3 fortalt deg i lengre tid at situasjonen du står i ikke er bra for deg. Kanskje du også vet hva du skal gjøre for å få bort det som tynger deg?

Listen jeg lager tar jeg skjermbilde av og legger som bakgrunnsbilde på mobilen min. I en slik periode hvor du føler at kanskje tvilen skal komme tiltalte til gode kan det være greit å bli påminnet om hvorfor du tok det valget du tok. Kanskje det er en jobb du har sagt opp? Skriv opp grunnene til at du gjorde akkurat det. Kanskje det er et vennskap som er avsluttet? Samme her, skriv opp hva som førte til at du tok valget du tok. 

Jeg er selv midt i en slik prosess.

Jeg har tatt et valg og valgt en litt skummel vei. Når jeg tenker på det så skremmer det vettet av meg og jeg er når jeg nå står midt i det nokså usikker på om jeg har gjort det riktige. Men som jeg lærte i går: Trust the journey! 

Min liste ser slik ut: 

If it does not open, it is not your door!

If you have to force it => Leave it! Relationships, friendships, yoga poses, perfect ponytales => Let that shit go!

Husk at når du har valgt en vei har du brukt mye tid på å ta det valget. Lukk døren og gå og ikke snu deg tilbake!

Når du tviler, se på listen av hendelser som har ført deg til dette valget. 

Listen av hendelser er like viktig. Det er den som har ført deg til det valget du akkurat har tatt og det valget du nå sitter og tviler på om er riktig. Og om du begynner å tvile på valget ditt så starter prosessen du har vært gjennom på nytt og på nytt og du kommer deg ikke videre. Derfor må du lage en liste for deg selv med ting som gjorde at du tok dette valget. Min slik liste av hendelser har 5 punkt og alle med datoer og beskrivelser av en tanke, følelse, hendelse eller samtale som ikke var riktig. Disse hendelsene utgjør mitt valg. 

Jo flere ting som står på listen jo lettere er det å gi hjernen beskjed om at valget du har tatt faktisk er riktig og at du er på rett vei. 

What feels like the end is often the beginning

And finally she knew it was time to start something new and trust the magic of beginnings!

God fredag ♥

 

 

Slik er matboksene til barna:

Annonse

Skolen er i gang og rutinene på plass. Her i huset gjelder det å planlegge godt om vi skal klare å få gjort alt. 

Det er treninger, kamper, lekser, vennskap og andre aktiviteter som skal prioriteres i løpet av en uke og det er ikke alltid at det jeg vil prioritere og det barna vil prioritere er det samme.

Men når det kommer til matpakker er vi enige.

Vi ønsker alle å ha varierte matpakker, hvor det gjerne er plass til frukt, bær, nøtter, sauser eller korn.

Vi prøver å variere matpakkene fra dag til dag. Noen dager blir det en matpakke med havregryn og bær mens andre dager blir det en brødskive eller to med frukt eller noe grønt. Her i huset er ønskene veldig forskjellige. Sven er ikke så glad i det grønne som feks Espen er. 

Vi har faktisk til tider trodd at Espen kanskje er vegetarianer fordi han faktisk ofte velger bort kjøtt og fisk. Ettersom ønskene er så forskjellige tar det litt tid å planlegge og lage matboksene. Noen dager gjør vi dette på kvelden og andre dager blir det litt dårligere tid og blir det gjort i hui og hast på morgenen.

Siden vi fikk matboksene fra Sistema har vi kost oss ekstra mye på kjøkkenet. Annika sin favoritt er den smale matboksen som har plass til strimmelknekkebrød eller gulrøtter og dipsaus. Vi lagde deilig guacamoledip og hun har denne som ekstra i sekken. 

Ellers er det denne firkantede barna har mest med seg i sekken. Brødskivene under og deilig frukt, bær eller grønnsaker på toppen. 



 Annikas favoritt:

Den siste typen som har falt veldig godt i smak av meg og Annika er den runde som kalles "breakfast to go". Den er laget for å ha youghurt eller melk i og blande sammen korn, musli eller bær. Så snedig og enkel. 

Denne har også skje under slik at du slipper å sende med barna egen skje til dette.










Vi har brukt matboksene i noen uker nå og er veldig fornøyde. Det fine er at de kan fint vaskes i oppvaskmaskinen. 

Det finnes mange typer og her finner du en oversikt over alle matboksene i denne serien!

Ønsker dere en strålende dag!

Gode klemmer!

DESSERT



Iskald dessert er en av favorittene her i huset. Barna elsker det og jeg elsker at jeg får "lurt" inn noen ekstra vitaminer. 

Du kan lage en slik iskald dessert så sunn eller så usunn du selv ønsker. 

Du kan velge å ha i isbiter eller du kan ha i vaniljeis slik jeg har gjort i denne. Mango og banan er forøvrig en nydelig kombinasjon ettersom mangoen er litt syrlig og bananen er litt søt. Derfor er denne desserten også veldig populær hos barna.

ISKALD DESSERT

4 personer

  • 150 g frossen mango
  • 2 bananer
  • 4 store ss vaniljeis

Ha alt i en blender og la alt mikses i minst 1 minutt. 

Hell i glass og pynt med blåbær :)

Server til glade barn ♥

Gode klemmer ♥











 

TRUST THE JOURNEY

Inneholder sponset produkt

Hællemåne, hvor skal jeg starte?

Det var en helt crazy dag i går. Planen var at jeg skulle dra inn på eventet til Cappelen og møte forfatteren av Calendar Girl serien Audrey Carlan, så treffe Mads for en matbit og så kjøre hjem. Men på veien inn til Oslo ringte J og planene ble endret. 

Søster er jo på besøk her hos oss og barna elsker tantetid så da fikk jeg meg en kveld og morgen alene. 

Intetanende om hva som skulle skje på kvelden hastet jeg til Maanesten for å hente mine Lene Orvik sko. Jeg har siklet på de skoene helt siden de kom og heldigvis hadde de et par igjen i min størrelse.

På veien til Cappelen traff jeg Espen Hilton og vi fikk knipset noen bilder sammen. En god venninne av meg Martine ble også med på eventet hos Cappelen som var et skikkelig jenteevent med bobler og bøker. 

Jeg har jo virkelig falt for disse bøkene i serien Calendar Girl. En bok tok jeg med meg på ferie og en slukte jeg på noen timer en kveld/natt. 

Men hva er det som gjør at jeg liker bøkene så godt? 

Det er så mye i Mia, som er hovedpersonen i bøkene man kan se seg selv i. Hun kjemper en utrolig tøff kamp, både med seg selv og for familien. Hun gjør ting hun aldri trodde hun ville gjøre og hun bare bestemmer seg. I den første boken møter hun jo Wes, som lærer henne å surfe. Og akkurat det traff meg litt for jeg har jo selv møtt en person som kan ha visse likhetstrekk med surferen Wes :P

Uansett hvor mye hun prøver å glemme Wes så klarer hun det liksom ikke og han kommer tilbake i tankene hennes hele tiden. Er det ekte kjærlighet? Vil de ende opp sammen? DET får vi ikke vite før siste boken kommer og det er på slutten av dette året.

Audry, som har skrevet bøkene er en utrolig inspirerende dame. Ikke bare er hun god til å skrive hun er en personlighet som motiverte meg noe veldig. 

På foten sin har hun tatovert: Trust the journey. Med de ordene i tankene dro jeg fra eventet og møtte Mads og hans kollegaer i Initio. Utrolig stolt over hva Mads som driver en av Norges største mannlige interiør instagramkontoer har oppnådd. Sånt motiverer meg veldig. 

Jeg staket ut en veldig viktig og riktig kurs i går og ble klokere på flere områder. 

Ettersom jeg alltid gir bort mine goodiebags og alltid spør om jeg kanskje kan få noen ekstra så spurte jeg også i går om dette og fikk lov til å gi bort hele 10 stykker! 

I goodiebagen finner du:

  • En nydelig glass til lys fra Iittala
  • Boken De syv søstre - Lucinda Riley
  • En romantisk pocketbok 
  • Smaksprøver fra Twinings
  • Tara 
  • Bokmagasin
  • Vareprøver på krem og rabattkupong fra Kondomeriet
  • Smakebit av første bok i serien Calendar Girl: Forført 

Kvelden ble nokså festlig ettersom jeg klarte å publisere en video som skulle til mine venninner på mystory på snapchat. Jeg slettet jo filmen så fort jeg fikk nettforbindelse og så hva som hadde skjedd. Jeg tenker at å se en liten slik snutt ikke utgjør den største skaden for dere som følger meg. Alle vet jo at man deler mye private ting med sine venninner og jeg er ikke annerledes der. 

Pinlig, ja. Men Audrey lo av det hele og digget det. Hun ville IKKE at jeg skulle slette videoen haha. 

Har du ikke kjøpt boken så anbefaler jeg deg å kjøpe begge. Neste og nest siste bok er vel like rundt hjørnet håper jeg og om du ikke kjøper boken så kan du lagge igjen en kommentar her. 10 stykker får en goodiebag sendt hjem av Cappelen. 

Ha en strålende dag!












 

hits