september 2017

Goodbye September ❤

Åh september, hvor ble du av? 

Du gjorde meg så godt. 

Å sitte her hjemme og tenke tilbake på denne måneden gjør meg både stolt og rørt. 

September startet med et smell. Jeg husker den aller første dagen var en fredag og vi satt på kontoret på Nettavisen og jobbet. Innimellom snakket vi tall og blogginnlegg. Stina fortalte meg og Martine hvordan hun hadde jobbet de siste 3 månedene. Jeg ble skikkelig inspirert. Og hun ga meg noen gode tips. 

Jeg bestemte meg der og da at jeg skulle jobbe hver eneste dag gjennom hele måneden uansett hvor tungt det skulle bli. 44 blogginnlegg har blitt produsert og det er mindre enn det jeg planla. Men jeg er fornøyd med innsatsen uansett. 

Jeg må ønske velkommen til mange nye lesere. Første uken av september og siste uken ga hver en halv million sidevisninger. Nå skal det sies at den første uken så var de meste som var innom her fly forbanna fordi jeg ikke ville betale kaffen på daten, men den stormen sto jeg også av. 

September var ikke bare gøy. Jeg fikk mine første trusler og måtte sette meg ned hos politiet. Les innlegget: Jeg må slutte å blogge

Men jeg har vært gjennom verre ting og takket være all støtten jeg har fått fra dere, og særlig dere som kommer bort til meg på gata, så fortsatte jeg. Kollegaer og samarbeidspartnere slo litt ring rundt meg og støttet meg når det stormet. Og vips, så begynte Bloggerne på TV2 og ingen hatet meg mer. 

For der var jeg jo bare morsom, og dønn ærlig. 

Akkurat slik jeg er på bloggen, og har vært på bloggen i alle år. 

Men det er noe annet når det kommer til den skjermen. Alt blir så nært. Dere kan nesten ta og føle på min frustrasjon, eller mine sprell. Og så tror jeg at det er flere som liker at jeg driter meg ut. Sånn føles det i alle fall for meg.

Forstå det den som kan. 

Alle elsker Bloggerne ❤ 

Jeg bestemte meg for å dele min reise med dere. Min private reise. Og jeg har tatt dere med inn i det mest private, noe jeg synes er vanskelig å snakke om men som jeg føler jeg har lyst å åpne meg om. Tanken rundt singellivet. Ikke bare hvordan livet er men hvordan det er å søke etter en kjæreste. 

Gudene skal vite at det ikke er enkelt, mange av dere mener jeg er altfor kravstor, men hey, dere kjenner meg jo nokså godt nå, eller? Jeg viker ikke fra meningene mine rundt det som går på det nærmeste. Det skal være bra. Det må føles riktig. 

Og kanskje misser jeg en prins i søken på den rette fordi jeg er offentlig og deler dette offentlig, men den risikoen er jeg villig til å ta. Det er jo mitt valg. Jeg håper dere blir med på den reisen. 

I skrivende stund har 100.000 mennesker lest innlegget mitt til Anna ❤ Jeg orker ikke forsvare meg til noen. Dere får mene det dere velger å mene. De som står meg nære og som kjenner meg VET hvordan jeg er som person. Om Turid fra Namsos mener jeg er falsk, eller Grete fra Sandefjord mener at jeg er ute etter klikk så må dere bare mene det. Jeg vet hva jeg mente med innlegget. Jeg hadde lyst til å nevne noen bloggere men valgte å gjøre ting annerledes. Fokusere på det som er fint. Kill me for it! 

Barna våre synger i barnehagen: STOPP ikke mobb, dette her er kameraten min! Ikke finn på noe tull vennen min er god som gull men nå må jeg si ifra....

Kanskje vi voksne skal lære oss den sangen også?

Uansett hva jeg gjør så blir noen fornærmet eller forbanna. Jeg fikk til og med sure snapper fra mennesker da jeg delte opp smøret og veide det på en gramvekt i forrige uke. Jeg ville på en snap bare vise hvor "skadet" jeg er som faktisk veier opp 333 g med en gang når jeg skal ha 330 g. Altså tok klumpen med smør og kuttet av 333 g på øyemål. Sinte folk på snap fordi jeg trodde jeg var noe!

Haha, når smør blir et tema, da kan man virkelig lure. 

Mange hisset seg også opp fordi jeg brukte en "uekte" smørkrem på en kake i forrige uke. Og jeg lo så jeg grein sammen med en venninne da vi satt og spiste kaken. For tydeligvis mente hun også at det var feil krem på kaken. Det måtte jo jeg skjønne! 

Sånn går no dagan ❤

På hjemmebane har ting stabilisert seg. Den beste meldingen jeg fikk i september var: La oss sette oss ned og fylle inn alle papirer til banken, Anne Brith. 

Fy faen, jeg lover dere at den dagen jeg kjøper meg hus så skal jeg løpe naken gjennom gata! Sorry banningen men jeg har jobbet så vanvittig hardt for å nå dette målet og at det nå er så nære er rett og slett et under. Å kunne jobbe så tett på mennesker som faktisk vil ditt beste er helt fantastisk. 

Men å komme dit har kostet noen venner. Ja, noen vennskap er ikke verdt å samle på dere. Sånn er livet. 

Så for meg var september deilig. Herlige oppturer men også noen triste dager. Det føles litt som om jeg har gått gjennom helvete.

But if you are going through hell, just keep going ❤

Og det har jeg gjort! Det har bragt meg hit hvor jeg er i dag! 

Nå er det bare å si: Hello October, I welcome you! 

Blir du like fin som jeg håper på? ❤

Bloggerne 2017 FOTO: Espen Solli/TV2

Foto: Espen Sollie TV2

Anna er Naken, og ingen liker det!

Kjære Anna, 

Jeg tenkte det var greit å skrive dette innlegget til deg. Kanskje de som leser dette også tar med seg noen av mine ord på veien. 

Det er jo lov å håpe!

Takk for at jeg ble invitert til din boklansering. Det var noe inni meg som sa at jeg burde flytte på avtaler denne dagen for å være tilstede på din store dag. 

Du skrev: Om du har lyst eller tid til å komme innom blir jeg veldig glad ❤

Jeg er mor selv. Riktignok kunne jeg være moren din også men det å ha flere enn 2 barn vet jeg er mye. Du har 3. Du har hatt ansvaret for disse barna stort sett alene. Og dette vet jeg er en stor oppgave. Det kan være tungt til tider. 

Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at du ikke har hatt det noe særlig bra den siste tiden. I min verden er det slik, at når noen ligger nede, så hjelper man dem opp. Man sparker dem ikke videre ned i rennesteinen. 

Derfor var det godt å klemme på deg i går.

Du har gitt ut bok.

Det skal du være utrolig stolt av. Du har også solgt 10.000 eksemplarer allerede og boken skal trykkes opp i et nytt eksemplar nå. 

GRATULERER ❤

Hadde du vært min datter eller min venninne ville jeg fortalt deg dette: 

Du er vakker! Du har verdens mest nydelige, blå øyne. Du er flink til å skrive og du er god til å engasjere. Du er en flink mamma. Du jobber hardt og målrettet. Du er sårbar og ekte. Å være mamma er tøft til tider, men ikke tvil på dine egne kunnskaper, ferdigheter eller mål. 

Følg drømmen din, uansett hva andre måtte si. Drømmen er din!

Du har ikke tronet på bloggtoppen bare fordi du har brukt ville overskrifter. INGEN troner så lenge på bloggtoppen uten substans. De som sier det vet ikke hva de snakker om og de menneskene skal du ikke lytte til.

Du er kreativ som få. Når du setter igang å male, stelle i stand temafester til bursdager og annet så er det få som kan matche deg. Du tar tusenvis av bilder og vet akkurat hvordan lyset skal treffe slik at øynene kommer fint frem. Fortsett med det. 

Ingen har 50.000 daglige lesere uten bra innhold. 

Ha troen på deg selv og lytt til magefølelsen din. 

Jeg kjøpte boken din i går og var på lanseringen din fordi du er en av oss. Ja, mange lurte nok på hvorfor jeg støttet deg i går, men jeg forsvarer ikke mine handlinger til mennesker rundt meg. Det har jeg sluttet med for lenge siden. 

Jeg likte boken din jeg. Hadde forventet en mye dårligere bok ettersom den bare fikk terningkast 2 i VG. Jeg merket ikke engang at det var en ghostwriter på den. Makan hva alle skal henge seg opp i. Den var ærlig, sårbar og fin.

Det er ikke kritikerne du skal gjøre glad med en bok. Det er dine faste lesere. Og da jeg så hvor mange som kom i går på lanseringen din så skjønner jeg at du har mange trofaste følgere ❤ 

Det skal du huske på når stormen herjer som verst. 

Å si at du tok feil, synes jeg er utrolig tøft av deg. Jeg leste kapittelet: Utslitt på en parkeringsplass, med stor interesse. SÅ ærlig, så ydmykt og ekte. Jeg lurer litt på om de som har anmeldt boken virkelig har lest den? 

Men sånn er det Anna, overalt. Mange har meninger, uten å virkelig vite fakta. Det må du og jeg leve med. 

Nyt å selge bøker Anna, reis om det gir deg energi eller vær med barna.

Husk at etter regn kommer solskinn ❤

Gleder meg til du er tilbake på bloggen og gratulerer med boken!

God klem fra Anne Brith!

Jeg kjøpte boken selv! Det gjør jeg alltid når noen av mine venner og kollegaer har gitt ut bok ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

HUSET ❤

Jeg hadde nesten gitt det opp. 

For tre uker siden var jeg så langt nede at jeg rev av alle bildene av huset som hang rett ved siden av sengen min. 

Borte drøm!

Når du jobber, jobber og jobber og ikke klarer å se lys i tunellen så er det vanskelig å holde motet oppe. Det er tungt i oppoverbakker. Og som alenemor er det ekstra tungt. 

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg det siste året har tenk: Hvordan skal jeg klare dette? Hvor lenge skal det ta?

Jeg var på en visning i vår og har fulgt med på finn hele sommeren. Men når egenkapitalen ikke helt er på plass så blir det vanskelig. En fet baksmell på skatten i april gjorde ikke håpet mitt sterkere. 

Jeg la bort drømmen. 

For en stund. 

Og jobbet med det som ville generere inntekter i fremtiden. 

Jeg sluttet å date. Fokus på menn ville være feil når jeg trengte å ha fokus på å få familien et hjem. 

De siste 3 månedene har det ikke vært mye annet fokus enn jobb og barn. Og det har gitt resultater. 

I går øynet jeg håp igjen. Tallene begynner å gå den riktige veien. Jeg er så nære. Vi, jeg og barna, er så nære nå. 

Jeg logget meg på finn igjen. Sent i går kveld. 

Fant både tomt og hus. 

Drømmen er jo huset Holmgaard fra Boligpartner. Eller noe i den stilen. Det er så utrolig nydelig. Du kan se hele huset HER

Jeg har ikke bestemt meg enda. Må jobbe litt til. Men jeg ser ting nå. Ser det klarere. Nesten så jeg kan ta og føle på det. Ååååå det er så gøy. 

Jeg skal klare det!

Jeg gir meg ikke. 

Selv om en mann fra Boligpartner fortalte meg at jeg ikke kunne bygge hus alene, så driter jeg i hva han mener. Det finnes om mulig andre flotte hus om jeg ikke får en bra avtale med Boligpartner. Jeg har jo akkurat startet letingen. Hus blir det! 

Spørsmålet er bare om vi skal kjøpe oss et lite hus først og så bygge drømmehuset etterpå eller om vi knaller til med drømmehuset først? 

Det har plutselig blitt gøy å gå på Bohus å titte. Jeg gikk gjennom der og tittet etter sofa denne uken. Og så har jeg begynt å se på nye senger til barna. Gudene skal vite at vi både trenger sofa og senger. 

Vi har klart oss med så utrolig lite. 

En gammel tv, en sofa jeg kjøpte for 12 år siden fra Ikea, et spisebord som jeg fikk gratis på finn. 

Jeg er faktisk litt solt av at jeg på 10 år ikke har kjøpt meg nye gardiner. Nå så jeg noen på Kid i går som jeg har såååå lyst på men de hvite fra Lene Bjerre holder enda koken selv om noen bånd har falt av. 

Jeg har til og med begynt å titte på en seng til meg selv, og jeg smiler hver gang jeg ser noe pent. 

Åååå det blir en magisk vinter dere. 

Tenk at jeg igjen skulle få troen dere! 

Håper fredagen deres blir like magisk som min ❤

Gode klemmer!

PS. Har du tips til hus eller vet om en familiesofa som passer til 4 så legg igjen en kommentar ❤

Hvem skal jeg stole på?

Det er nå 3-4 år siden jeg tok bloggen min inn i den "kommersielle verden". 

Jeg husker første gang jeg fikk en forespørsel om å komme på et event. Jeg skulle få kr. 6000.- for det. 

Dæven, tenke jeg. 6000.- for å dra til Oslo en kveld, DET er fett. Det ble bare halvparten igjen da, for de som hadde fikset det for meg skulle ha halvparten og det er jo en fair sak? 50/50 cut. Vi deler. 

Jeg syntes enda at kr. 3000.- var mye penger for en kveld og stilte gladelig opp. 

Tiden gikk og bloggen ble større og større. I løpet av de siste 4 årene har jeg tatt mange valg og det er selvsagt ikke til å stikke under en stol at noen av disse valgene har vært feil. Det har jeg skjønt nå i ettertid.

Poenget er at når man som ny og uerfaren blogger kommer inn i den kommersielle verden så blir man litt overveldet. 

Jeg begynte å lytte til alle andre enn meg selv. 

Hvem skal jeg stole på?

Hvem kan jeg stole på?

Hvem vil mitt beste?

Er mitt beste å tjene 50.000.- for å selge et kredittkort? Nope! Det har jeg skrevet om før. Det er ting jeg har sagt nei til. Men når du som blogger kommer til et punkt hvor du også må ha "mat på bordet" så er valgene ekstra vanskelige. 

Og vil nå den som sitter på andre siden av bordet ditt aller, aller beste?

Du må gjøre dette Anne Brith. Så legges det en plan. Og går ikke planen som forventet så er det du som blogger som har ansvaret. 

Men hvem skal jeg lytte til?

Dette har jeg brukt så mange måneder å tenke på. Hele 2017 har for meg vært preget av at jeg selv har ville ha tilbake kontrollen. Jeg vil ikke at den jeg er på bloggen skal være en annen type enn det jeg er selv. 

Mange har anbefalt meg å skape en "karakter" Anne Brith. Og så henge en del verdier på denne fiktive personen. Jeg burde ifølge alle disse menneskene skape en person og så tre inn i rollen som den personen når jeg satt meg bak tastaturet for å skrive. Tenke over om det jeg skrev var i tråd med verdiene til karakteren jeg skulle bygge opp. 

Verdier som raus, godhjertet, hyggelig, snill osv. Alt som skulle ut skulle altså passe i denne firkanten.

Men hva om jeg ikke liker å være i den firkanten hele tiden? 

Hva om jeg bare vil være slik jeg var fra starten?

Slik du som har fulgt meg siden 2010 kjenner meg? Du vet, du som logget deg på her på bloggen en gang i 2011? Eller som møtte meg på et bakekurs og forelsket deg i min humor? Eller du som så meg i Hele Norge baker og har fulgt meg siden da?

Hva ville du sagt om jeg sluttet å være "meg selv". Slik du har blitt kjent med meg her inne?

Jeg tror du ville merket det. 

Skal jeg da stole på noen som ser en lysende fremtid for meg som en karakter, eller skal jeg stole på meg selv og deg. Vi to som har opplevd utrolig mye bra sammen. 

Hva om jeg faktisk bestemte meg for å tro at akkurat du, vil følge meg uansett. Fordi du liker meg akkurat som jeg er. 

Ikke fordi karakteren Anne Brith er så sykt god på planlegging. For det er jeg faktisk ikke. Jeg er ræva på å planlegge til høytider og bursdager. Hvis karakteren Anne Brith skulle være best på planlegging så ville jeg jo levd en løgn her på bloggen. Og det er jo ikke noe jeg har lyst til. Jeg vil være meg. 

Mammaen som glemmer en bursdag, som ikke husker å hente noen på en trening og hun som står på en rød løper usminket og uten fresh manikyr. 

Skrive det jeg føler og tenker. Selv om jeg også til tider kan drite meg ut med det. 

For tro meg, når jeg driter meg ut så skjønner jeg det. Da kommer det rasende meldinger om at jeg har trådd over streken. Og hva er da viktigere? At DU som klikker deg inn her hver dag får bestemme at jeg har gått over streken eller at det blir bestemt i et møte dagen etterpå. 

Da blir det mindre penger da Anne Brith! 

Ja, da blir det kanskje det.

Kanskje en ny kurs blir staket ut? Hvor det blir andre typer inntekter. Kurs og foredrag? Kanskje finner jeg meg en deltidsjobb og blogger bare for gøy? 

Jeg er lei av å bli fortalt hva jeg skal gjøre for å få mest mulig penger i kassa. 

I flere måneder har jeg snakket med en kompis om akkurat dette. Jeg tror han må ha blitt gal fordi jeg ikke klarte å ta en beslutning på hva jeg skulle gjøre. Jeg har helt sikkert brukt 6-7 måneder på å gruble. Jeg tror dere som virkelig følger meg tett har skjønt at jeg har strevet med noe. 

Det har vært en tung tid. 

Jeg må få lov å være meg. Uten å få regler og anbefalinger tredd nedover hodet på meg. Det fungerer ikke i lengden. 

Jeg har valgt en ny vei. 

Jeg har valgt å stole på meg selv. 

Men mest av alt har jeg valgt å stole på deg. 

God klem til akkurat deg i dag ❤

 

Avkledd på Bloggerne ❤

Det å være med på Bloggerne har vært en utrolig reise for meg. 

Tenk at det er over et og et halvt år siden vi hadde første innspilling? Tiden flyr altså. 

Jeg visste jo absolutt ikke hva jeg kunne forvente meg da jeg sa ja til dette, og det var utrolig rart å se seg selv på skjermen så "naken". Med naken mener jeg avkledd. Uten sminke, gråtende eller rett og slett noen ganger faktisk naken. 

Ja, for det har vært mer enn en gang at jeg har glemt å slutte å filme. SÅ har jeg gått inn i dusjen og kamera fra bloggerne har stått og gått. Og ettersom jeg er utrolig lite teknisk og har bestemt meg for IKKE å slette noe av det jeg leverer inn til klipperne så har det også blitt en del nakenklipp. 

Jeg regner med at de som sitter og ser på har ledd seg skakk. 

Men for meg har det vært viktig at om jeg skulle gjøre dette så måtte det være slik at jeg satt meg ned og videoblogget akkurat i det øyeblikket jeg følte jeg hadde noe å melde. Da blir det også ekte. Om jeg skulle gått og dusjet, fønet håret og sminket meg så hadde det ikke blitt bra. 

Derfor seg jeg på noen videoblogger helt vill ut haha. Jeg vet at mange av dere der ute diskuterer at jeg ser så gammel ut og at jeg faktisk IKKE ser ut, men det klarer jeg ikke relatere så mye til. 

Jeg er avkledd og ærlig. 

De som sitter og klipper Bloggerne, og som forøvrig har gjort en sinnsykt bra jobb, kaller meg VB-dronninga. Altså Video-Blogg-dronninga haha. Jeg har gitt 100% på alt i tiden jeg har vært med på Bloggerne og det har vært en fantastisk tid. 

Jeg har også vokst som blogger ved å være med i programmet og jeg har vokst som menneske. 

DET er jeg Tv2  og Salto evig takknemlig for ❤

Det er jo med blandede følelser at man blir med på noe slikt. For hvordan blir man fremstilt? Vil det budskapet man prøver å formidle komme frem på den måten man håper? Jeg trodde feks at jeg var en mye mer ryddig person enn det jeg faktisk er haha. Jeg hater å se rot på kamera, særlig på TV. Men de som filmer har en tendens til å filme det uperfekte og det er vel det som gjør at det som filmes hos oss blir så vittig. 

Det skjer noe hele tiden.

Det mest morsomme har jeg enda ikke sett. Men det kommer nok. Jeg driter meg faktisk ut en del ganger de neste ukene haha. Synes i alle fall jeg da. 

Men avkledd er jeg altså og det er litt skummelt. 

For i perioden dette ble filmet så hadde jeg det ikke så bra. Jeg var jo også innlagt på sykehus og i en periode vurderte jeg å slutte med blogging. Men så kom sommeren og ting ordnet seg. Hva som skjedde vil dere få med dere tenker jeg etterhvert.....

På dette bildet over begynte ting å gå min vei igjen og det er faktisk et av de første bildene etter nedturen min at jeg følte meg lykkelig ❤

Håper dere følger med på Tv2 Livsstil hver mandag til torsdag fremover fra klokken 21.30 ❤

Gode klemmer❤

 

 

 

 

Gulkake ❤

Jeg har bakt en del suksessterter opp gjennom tidene og ja, det er noen som er bedre enn andre, men denne var digg altså. 

Suksessterte eller gulkake, hva du nå enn kallen denne kaken er en av Norges mest populære kaker. Frem til i dag har jeg bakt den uten bakepulver i bunnen, men det testet jeg altså ut og det gikk perfekt. 

Den holdt seg like stødig etter den ble kald som da den kom ut av ovnen. Noen ganger er det jo slik at den bunnen kan sige litt sammen, men det tror jeg har med bakepulveret å gjøre. Pluss at marengsen min var nokså stabil. 

BUNN

  • 4 eggehviter
  • 150 g melis
  • 150 g mandelmel ( eller malte mandler) 
  • 1 ts bakepulver

Rør sammen melis, mandelmel og bakepulver. Pisk eggehvitene helt stive. 

Rør i det tørre og bland dette forsiktig i. Ha dette i en form på ca 20-22 cm. 

Stek bunnen på 180 grader i 25 minutter. 

Avkjøl bunnen før du har på krem.

KREM

  • 6 eggeplommer
  • 150 g sukker
  • 2 dl fløte
  • 2 ts vaniljesukker eller en vaniljestang delt i to
  • 170 g smør

Ha eggeplommer, sukker, fløte og vaniljesukker ( vaniljestang ) i en kjele og rør dette godt sammen. Sett på varmen og la det hele varmes forsiktig opp. Når det begynner å ryke må du røre godt slik at kremen ikke fester seg i bunnen. 

La kremen få et raskt oppkok. 

Sett den kjølig slik at den fester seg litt mer og blir tykkere. 

Pisk opp smøret til det blir hvitt. 

Ha i den gule kremen og pisk det godt sammen. 

Ha kremen i en sprøytepose med en stjerne tip og sprøyt det ut på bunnen. 

Jeg laget bunnen så kjapt i dag tidlig at jeg ikke rakk å ta bilder av bare bunnen eller marengsen. 

Enjoy ❤

Gode klemmer herfra ❤

DEL GJERNE oppskriften med noen du er glad i ❤

Sannheten om stalkeren!

Jeg er så glad for at jeg fikk vite det. Rett ut ble det fortalt meg, og jeg kjenner i dag at jeg er mye sterkere enn jeg var før jeg fikk informasjonen. 

Vi er en gjeng med bloggere som møtes på kontoret regelmessig. Hos Nettavisen i 2. etg har vi et eget sted der vi får sitte uforstyrret å jobbe. Vi snakker om alt mulig. Noen er inne på huset for å podcaste,mens andre jobber med store kampanjer. Vi treffer selgerne, journalistene og alle som driver med blogg.no. 

Vi tar opp de fleste sakene som har vært de siste ukene og diskuterer dette. 

Sist ble det selvsagt stalkere som ble diskutert. 

Frem til nå har det liksom hengt litt over meg som en sånn greie jeg ikke har kunnet ha kontroll på. Noe jeg ikke helt visste hva var. Noe ukjent og litt skummelt. 

Anders jobber også i Nettavisen. Han er en smart mann i sin beste alder og har jobbet i både radio og med tv. Han har vært programleder og er journalist. Direkte og ærlig fyr. Han hjelper meg og et par andre bloggere med et prosjekt nå og vi satt rundt bordet og snakket. 

Han sa helt ærlig: Anne Brith, du er nå i det offentlige rom og det du opplever nå MÅ du bare takle. Du må finne en måte som DU kan håndtere det på. For stalkers ER der og de vil alltid være der. 

Vi snakket litt om planer for fremtiden, mål og hvor vi ville være om 5 år. Kanskje jobber jeg selv ikke som blogger mer? Kanskje jobber jeg også i Nettavisen om 5 år? Hvem vet. Men målet mitt, det store målet mitt, det har jeg ikke nådd enda.

Jeg er ikke ferdig. Jeg har ikke gjort det jeg satt meg som mål å gjøre. Og det skal jeg!

Uansett hva man bestemmer seg for her i livet så vil det medføre risiko. Man må bare lære seg å håndtere ting om noe skulle gå galt. Og akkurat DET er jeg så glad for at Anders fortalte meg. 

Han la "worst case" scenario på bordet og jeg ble glad. 

Jeg ble så utrolig lettet for at jeg faktisk endelig møtte en person som ikke gikk rundt grøten, men som faktisk ga meg noen verktøy å jobbe med! 

La oss si du skal seile over Atlanteren alene. Du forbereder deg, du kjøper inn alt av utstyr. Du lager også en plan for hva du skal gjøre om noe skjer med båten. Hva du skal gjøre i tilfelle kriser oppstår. "Worst case". Du er forberedt! 

Slik er det også i det vanlige liv, når du setter deg mål. 

Hva gjør du om det oppstår en krise? 

Gir du deg da? 

Anders så til slutt litt strengt på meg og sa: Skal du over Atlanteren eller ikke?

Du må ta den risikoen for å komme deg dit du vil. 

Jeg elsker sånne mennesker. Sånne som bare sier ting rett ut. 

Hvem stalkeren er, eller hvem DE er, er ikke viktig her. De vil alltid være der. Jo mer populær du blir jo flere blir det av dem. Skal vi lytte til dem? Eller skal vi reise på turen vi bestemte oss for?

Verden er ikke perfekt. Det finnes masse syke folk der ute. Betyr det at vi skal sitte inne og gjemme oss? Være redde for at vi blir taklet idet vi er i ferd med å score mål?

Ikke faen!

Sorry banningen! 

Jeg har bestemt meg for å takle det, og det skal jeg gjøre sammen med dere!

GOOOOD onsdagsklem ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Happyface klar for å dra over Atlanteren :P 

Festlig fyrstekake

Altså nå skal du få oppskriften på en av de beste fyrstekakene jeg har smakt! 

Jeg ble i forrige uke utfordret på jobben av Anette. Hun bare elsker fyrstekake og mente det var på tide at jeg bakte en og tok med til dem. Ettersom jeg ikke har bakt fyrstekake til bloggen så tenkte jeg at det var på tide. Gjett om den fikk føtter å gå på?

Alle var helt gira og før klokken var 12 var det ikke mye fyrstekake igjen for å si det slik. 

Poenget med en fyrstekake er at den ikke blir for tørr og jeg må innrømme at denne er stekt 5 minutter for lenge. Det irriterer meg litt haha. Jeg vil jo ha kun perfekte kaker. Men da kan jo dere som leser her lære av mine feil og ikke gjøre det samme. 

Saftig fyrstekake blir det med nok fyll, eksklusiv mørdeig og perfekt steketid. 

Hva er så den perfekte steketiden?

Det er umulig for meg å si for din ovn hjemme hos deg er ikke lik min. Så etter 30 minutter så må du holde et øye med kaken. Jeg skulle tatt den ut etter 30 minutter men lot den stå 35. Det angrer jeg på nå, men men. 

Mørdeigen bør inneholde litt fløte og eggeplommer. Har du kun en tradisjonell tertedeig så blir det litt for enkelt. 

Så følg denne oppskriften. Jeg bakte den i en liten langpanne. 

I stedet for remser så stakk jeg ut blomster og lagde mønster. Lag det du selv liker og være kreativ. 

FESTLIG FYRSTEKAKE

  • 600 g hvetemel
  • 2 ts bakepulver
  • 330 g sukker
  • 330 g smør
  • 4 eggeplommer
  • 4 ss fløte

Ha mel og bakepulver i en bolle. Rør inn sukker og smør. Visp sammen eggeplommer og fløte og hell dette i. Når deigen samler seg tar du den ut av bollen. 

Del mørdeigen i 3. 2 deler blir bunn og en del blir pynt. 

Kjevle ut den største delen og fordel dette over en liten langpanne. La deigen gå opp på sidene. 

FYLL

  • 6 egge hviter
  • 250 g sukker
  • 350 g malte mandler

Pisk eggehviter og sukker til maarengs og bland i mandelmelet. 

Rør dette ut til en jevn masse men ikke rør for mye. 

Bre dette over bunnen og kutt av overflødig bunn på sidene når du ser hvor høyt fyllet kommer opp på kanten. 

Dekk kaken med pynt eller remser. 

Stek kaken på 170 grader i 30 minutter. Jeg brukte varmluft. Så pass på helt på slutten. 

Enjoy!

Elitelaget: Et høyere tempo!

Nå har Annika trent på Elitelaget i en måned. 

Allerede fra første trening så ble det et MEGET stort taktskifte. 

Vi hadde forberedt oss på dette her hjemme. Både jeg og Annika hadde snakket om hvordan vi forventet at den første tiden kom til å bli. 

Vi ble enige om at da hun kom med på laget så var det med tanken om at det var mye bedre å få trene med Elitelaget et år og dermed risikere å være den "svakeste" ergo også være mer utsatt for ikke å få en fast plass på laget. Altså å trene med de beste og være reserve gjennom hele året eller å trene med et lag på lavere nivå og stå på matta gjennom hele sesongen. 

Dette snakket vi om allerede før uttaket. 

For meg som mamma var det viktig at Annika var klar over hva hun gikk til. Læringskurven kom til å bli bratt og det ville bli flere skuffelser. Men på slutten av året vil det være verdt strevet. 

Det er klart jeg som mamma har tvilt på dette. Selvsagt har jeg tenkt at mulig leksene fikk "svi" for denne satsningen. Kanskje kommer karakterene ikke til å bli de beste i år? Men Annika måtte få lov til å ta det valget og dette er drømmen hennes, så da står jeg ved hennes side 100%.

Å trene 13-15 timer hver uke samt ha 5-7 timer tøying gjør noe med deg som menneske. Jeg står utenfor og ser på dette og jeg ser en jente som blir sterkere og sterkere både fysisk og mentalt. Det er nesten skremmende å se hvor bra et vinnermiljø i en slik klubb kan være for en person. Det er kun positive tanker å spore i hjernen til den jenta. Alt kan, alt er mulig og det finnes ingen tapere. Alle på laget fremsnakkes og jeg hører beundringen når hun forteller hvor flinke og behjelpelige alle er. 

Men det kommer også tunge dager. Når man som idrettsutøver stagnerer. Og det er da vi foreldre må steppe inn og ha troen. 

Jeg husker den første treningen til Annika. Alle flyerne skulle løftes opp og stå i en posisjon samtidig. Annika klarte ikke stå og måtte prøve på nytt. Treneren ropte at alle skulle sli stående å vente på Annika og hun strevet fælt med å bli stående. Jeg tror hun falt 3 ganger før hun ble stående. Og det er lenge å vente. 

Da kjente jeg at det stakk inni meg. 

Men på vei hjem fra trening hørte jeg en motivert og litt sint Annika i baksetet: Det der skal f$%# ikke skje igjen. 

Der og da var det like greit å holde kjeft. Men hun bestemte seg også der. Aldri mer. Hun ble motivert og forbanna. Noen knekker sammen av sånt, men hun ga gass. Og det har hun gjort siden den ene treningen. 

SÅ i går da reservene skulle bli valgt må jeg si at jeg var spent. Hun smilte ikke da hun kom av matta etter trening og jeg gjorde meg klar til talen : Husker du at det var bedre å trene med de beste og være reserve hele året...osv.

Det ER lov å være skuffet om man blir reserve, men man skal ikke slutte å jobbe ei miste motivasjonen. De 2.30 minuttene på matta er ikke det viktigste. 

Det viktigste er det du lærer underveis, vennene du får, gleden av å fly. Prestere noe nytt og mestre noe du ikke mestret uken før. Det er det viktigste. 

Og det var Annika også enig i. 

Så vi gjorde ikke en stor greie ut av det i går kveld. Vi hauset det ikke opp. Jeg sa bra jobbet. Hold fokuset videre nå, på samme måte som de siste ukene så går dette veien for deg og laget både i NM og EM!

Men da jeg gikk inn for å slukke lyset hennes, og så at hun hadde sovnet, strøk jeg henne over det lyse lange håret og hvisket forsiktig: Gratulerer med plassen jenta mi, jeg er så stolt av deg ❤

Takk for at du leste!

Gode klemmer!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

 

 

 

Brannøvelsen gikk ikke som planlagt!

Annonse

 

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle sitte igjen med en så ekkel følelse etter å ha hatt en brannøvelse. 

Før vi lekte brannleken med If Skadeforsikring så tenkte jeg: Jaja, vi går gjennom alt og så er det fint det! Null stress. Trenger vi egentlig som familie å øve på at det brenner? Hva er oddsen liksom? 

I 2016 var det over 3000 branner i norske hjem. Plutselig skjer det oss, selv om vi ikke tror det. Og nå er vi forberedt!

Det som skremte meg mest var vel at jeg tvilte på nummeret til brannvesenet. Når det brenner er sekunder livsviktige og da er det det helt tragisk om man ringer feil nummer. 

110 skal du ringe!

Her hjemme hadde barna kontroll på akkurat det.

Men bare 2 av oss visste hvor brannslukkingsapparatet hang. Og vet dere. Det var faktisk ikke skikkelig tilkoblet heller. For å si det slik: Det er det nå!

Mer info om brannøvelser:

Tren på brann!

1 av 3 kan ikke nødnummeret!

Er du dårlig forberedt?

Jeg må si at jeg er nokså stolt over hvor mye om brannvern mine barn visste. Noen ting var de mye mer oppdatert på enn meg. Møtested feks. Og det at vi må krabbe når vi skal ut. 

I går kveld sto jeg og dusjet. Jeg åpnet døren ut til gangen og all varmen og damp drev ut og vips så gikk brannalarmen. Jeg tenkte nå skal jeg skynde meg å slå av alarmen men så tenkte jeg at vi faktisk kunne ha en reell øvelse. Barna hadde akkurat sovnet og brannalarmen ulte som et uvær. 

Jeg reiv opp dørene til barna og ropte: Det brenner!

INGEN VÅKNET!

Røykvarslere skal ikke reagere på damp fra en dusj, det betyr at vi har en røykvarsler som er for gammel og må byttes ut. Det er superviktig at man har en optisk røykvarsler. 

Jeg hadde sett for meg at i en slik situasjon så ville jeg som mor bare rope til barna og alle ville komme seg ut. Men om det faktisk brenner i huset her nå så er det jammen ikke sikkert at alle våkner. Ergo er sekundene enda mer verdt. Og jeg som voksen vil OM det begynner å brenne måtte inn på alle barnerom og fysisk vekke dem ved å riste barna våkne. 

I mitt hode så jeg for meg en eventuell krisesituasjon med brann slik at jeg bare ropte alle opp og så vips sto vi ute. 

Den øvelsen i går fikk meg virkelig våken og den fikk meg til å tenke. 

Særlig på det at før jeg legger meg så må jeg sørge for at alle veier ut er åpne. Ingen esker og/eller bager ligger og sperrer dører eller vinduer. Og at om det brenner, så har jeg faktisk utrolig lite tid på meg. 

For å si det mildt så våknet jeg skikkelig av denne brannleken!

Jeg må altså ut å kjøpe en ny røykvarsler!

Skremt over at jeg har tatt så lett på det og at dette faktisk er veldig alvorlig, men lettet over at jeg har omstilt meg og faktisk nå vet hva jeg skal gjøre om det brenner!

Er du også bekymret for om du hører brannvarsleren når den går av? LES TIPSENE HER

Jeg oppfordrer derfor alle med barn: Lek den leken! 

Gå inn på www.brannleken.no

Det kan redde livet ditt! Eller dine barns liv ❤

Bli med på konkurransen og vinn brannsikringsutstyr!

Følg If Skadeforsikring på facebook

Vi snakker om hva vi skal gjøre når det brenner!

Espen peker på møtested!

Vi leker brannleken!

Denne leken kan redde et liv!

Såpass ærlig må jeg være:

I dag var det ufattelig deilig å våkne opp her hjemme. Det var ingen som beveget seg rundt i huset før klokken var nærmere ti. Jeg holdt senga selv til langt over tolv. 

Gud som jeg har savnet den stillheten det er i huset akkurat nå. 

Sist jeg følte dette var da jeg bodde i Nederland. Da jobbet jeg som flyvertinne i KLM og hadde alltid fri når jeg var hjemme.

Den deilige stillheten som bare henger i luften. Ingen lyder, ingen rop, ingen andre stemmer. Ingen barn som roper mamma ei heller ingen spørsmål om middag, henting eller lekser. 

I dag blir jeg her i sengen bare fordi jeg kan. 

Stillheten er bra for meg. Det gjør godt i sinnet og det begynner å krible i hendene etter å skrive. Tankene flyr og tekster former seg. 

Annika er hjemme men hun nyter en like deilig fridag. Om jeg ikke tar helt feil så har hun løpt seg en tur eller trener spenst ute.

En dag uten ansvar. En dag uten å MÅ hente eller bringe, lage mat eller ringe noen. I dag kan telefonen faktisk slås av. Null stress. I dag gjør jeg ting fordi jeg ønsker og vil. Lysten er tilbake. 

En ny oppskrift ble til akkurat og jeg tror jammen jeg skal teste ut mammas fyrstekake etterpå. Bare fordi jeg vil, ikke fordi jeg må. 

Å være uten ansvar for barn er utrolig deilig. Så avslappende. Såpass ærlig må jeg være. Og stillheten. Den er nesten overveldende. 

I hverdagen så føler jeg at jeg ofte har litt dårlig tid. Men akkurat nå kjennes det helt riktig å fjase bort dagen på avslapping og lesing. En ny ide har festet seg i hodet mitt den siste uken, og den skal jeg fundere litt mer på akkurat nå!

Stillhet er bra! Hente seg inn er bra. Det MÅ ikke skje noe alltid og det er godt å bestemme seg for akkurat det. Toget går fort uansett. 

Håper søndagen din er like bra som min ❤

Gode klemmer ❤

 

 

 

 

Jeg har fått en invitasjon :O

Altså dere! For en vill uke det har vært. 

Jeg må nesten le litt også i denne galskapen, for det skjer noe sprøtt hver eneste dag. 

På onsdag satt jeg i et nokså heftig intervju med Side2 og spørsmålene ble nokså nære. Jeg klarte ikke holde tårene unna. Og jeg så jo at Guro fra Side2 også slet meg å holde seg. Men det er viktig for meg å fortelle ærlig min side av en sak når jeg blir spurt om noe og om det da innebærer at jeg må dele noe som er vanskelig så må det nesten bare bli noen tårer. 

Jeg gikk jo også ut og fortalte om at jeg har ansatt en matchmaker. Det må være den beste avgjørelsen jeg har gjort på lenge. Det har frigjort ufattelig mye tid for meg altså. Og jeg har senket skuldrene betraktelig. Litt vittig egentlig at så mange blir forbannet på meg for akkurat det. Jaja, en vill verden vi lever i dere! 

Men det har altså kommet over 50 henvendelser. De aller fleste er helt uaktuelle, akkurat slik min erfaring er på møteplasser på nett. Der sveiper jeg ofte en av hundre til høyre. Så om det er en eller to kandidater igjen så er jo det topp. Jeg trenger jo bare en. 

Så er det også så mange av dere som blir sinte fordi jeg setter krav. Men kjære, vakre medmennesker, jeg er nødt til å sette krav. Dette blir forhåpentligvis den mannen jeg skal leve resten av livet mitt med. Da må jeg jo selv kunne bestemme hva jeg vil ha og ikke vil ha. Jeg har en helt klar ide om hvordan drømmemannen skal være og det skal jeg fortelle dere om i et eget innlegg i morgen. 

Så må vi snakke litt om invitasjoner. Mange trodde jo at jeg løy på Bloggerne da jeg sa at jeg også var invitert til Lene Orvik sin bursdag. Altså hvorfor i alle dager skal jeg lyve om sånt? Jeg får ukentlige invitasjoner til fester og eventer. Jeg kunne gått på noe hver eneste uke, men jeg ser ikke verdien i å pese rundt på eventer. 

Lene Orvik sin bursdag skulle jeg så gjerne vært på men det var midt i en av mine frihelger og jeg trengte søvn. Når jeg er mamma til 4 barn så trenger jeg å bruke tiden på meg selv innimellom. Jeg hadde da akkurat vært ute på festligheter med Espen mener jeg og da ble det for mye 2 helger på rad. 

Jeg tenker: Hvis du tror at alt jeg sier og skriver er løgn, hvorfor orker du å følge meg da? Det finnes en unfollowknapp. 

Så til invitasjonen vi fikk. 

Jeg og Annika skal feire i kveld at hun kom inn på Elitelaget. Vi skal ha en helaften med middag og Skal vi danse ❤ Sammen med Roza og Anjesa skal vi være publikum i dag og heie på alle de flotte deltagerne. Gud som jeg gleder meg. 

Annika har blitt så stor. Det å være på Elitelaget og starte på ungdomsskolen har forandret henne. Hun har hatt 4 prøver frem til nå hvor den dårligste karakteren var 5+. Altså er det rart jeg er stolt? Å trene så mye som hun gjør går absolutt ikke ut over prestasjonene på skolen. Det er utrolig bra!

Om noen uker skal jeg altså på date og jeg har bestemt meg for å dele dette med dere. Stakkars mann sier jo alle sammen nå. Tenk å bli brettet ut på bloggen sånn. Huff og huff. Et av mine krav til en fremtidig kjæreste er nemlig at han må tåle at jeg er i rampelyset og tåle å være en del av det. Han trenger ikke gjesteblogge som andre menn gjør men han kan absolutt ikke være redd for å vise seg foran kamera. Da funker det ikke. 

Jeg vet at jeg mulig med det velger bort mange flotte kandidater, men sånn er livet. Det er ikke alle som passer ❤

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no 

Læreren min psyket meg ut!

I dag skal jeg dele en historie med dere som har preget en god del år av mitt liv. 

Jeg vet enda den dag i dag ikke hvorfor jeg var den som ble "tatt" og mobbet. Men det ble en del av min hverdag og jeg godtok det så lenge det varte. 

Jeg likte Per fra første stund. Han var alltid glad og rolig. Han hadde masse kunnskap og delte det med hele klassen. Jeg var motivert og klar for å få gode karakterer også i hans fag. 

Det tok ikke veldig lang tid før jeg merket at jeg aldri fikk ordet i klassen. Selv da jeg satt oppe som eneste med hånden i været så fikk jeg ikke si noe. En kommentar fra han som: Nå må flere engasjere seg. Så valgte han ut en annen jente til å svare på spørsmålet. 

Jeg husker at det irriterte meg veldig. 

Jeg fikk merke det allerede til jul, første året, for jeg fikk 3 i historie. Årsaken var: For lite engasjement i timene. 

Selv med en femmer på den ene prøven vi hadde var historie tydeligvis et fag som veide tyngst på det muntlige. Det var forklaringen jeg fikk. 

Etter jul bestemte jeg meg for å pugge kjempemye til prøvene i hans fag. Jeg hadde han i norsk og historie. På historieprøvene hadde jeg typ en feil eller bare en halv feil, men jeg fikk aldri en sekser eller 5-6. Noe andre fikk som hadde samme antall feil som meg. 

Det begynte å bli nokså slitsomt. I alle andre fag på skolen hadde jeg 5 eller 6. Hvorfor var jeg så dårlig i hans fag? 

Han begynte å fortelle meg at jeg skrev for dårlig. Jeg hadde ikke flyt i teksten og skrev utrolig dårlig mente han, med dårlig ordforråd. Han sa rett ut en dag: Du vil aldri bli en forfatter for å si det slik. 

Når jeg nå skriver dette så kjenner jeg at jeg blir nervøs av det hele. Alt kommer tilbake liksom og ordene stokker seg mens jeg nå skriver. 

Det fortsatte i 3 lange år. 

Jeg begynte å hate timene hans og han. Jeg gruet meg til prøvene og ble mindre og mindre motivert til å delta. 

Han klarte å psyke meg ut. 

I 3. klasse på videregående så truet han meg med at jeg ikke skulle få karakter før jul fordi jeg hadde vært syk da prøven var. Da gikk jeg til administrasjonen og klagde. Selv om Per mente at jeg ikke skulle få karakter presset jeg meg til å få ta prøven og dermed få karakter. Jeg fikk alt riktig men fikk en 4. 

Det er rart med det der med historie at svarene er ikke konstante som i feks matematikk. Han mente jeg hadde svart for lite utfyllende. 

Per ble mitt første møte med en mann som hevdet seg ved å bruke hersketeknikker. 

Det ironiske er at den dagen jeg begynte å skrive blogg, så fikk jeg faktisk skryt for måten jeg ordlegger meg på. Jeg har fått flere tilbud om å skrive bøker.  Fordi jeg er god på skildringer og historiefortellinger. 

Jeg ble overrasket den første gangen noen skrev til meg at jeg ordla meg utrolig bra og at jeg burde tenke på å skrive bok. Hvem hadde trodd det? Ikke Per i alle fall. For i alle årene etter jeg gikk ut av skolen så trodde jeg at jeg var veldig dårlig i norsk og at jeg sugde i historie. 

Per sin sannhet om meg ble min egen sannhet. Og jeg følte at jeg på de to områdene ikke var noe bra. 

Nå flyttet jo jeg utenlands og trengte ikke å bruke språket mitt på over 10 år etterpå, men enda den dag i dag tenker jeg innimellom på hvor mange år læreren ødela for meg. 

Og der kommer jeg til poenget mitt. 

I løpet av livet ditt vil du møte på slike mennesker som Per. Mennesker som vil dra deg ned eller fortelle deg at du ikke er bra nok. Gjerne selv om du ikke er det. De vil hevde seg selv ved å trykke deg ned. 

Kanskje har du også en slik lærer, eller en slik sjef? En trener som mener du er udugelig? 

Har du en slik person du styres av? Om det er jobb eller i et idrettslag. Ikke hør på personen. En lærer skal løfte deg opp, ikke dra deg ned. En trener skal motivere deg, ikke dytte deg ned og en sjef skal få deg til å prestere og bidra, ikke få deg til å føle deg uvel. 

Tiden din er for verdifull til å høre på idioter!

Jeg er så glad for at jeg trosset min indre stemme, som i årevis var preget av Per sin mening om meg, og begynte å blogge! 

Håper du også klarer å bryte ut!

Gode klemmer!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

Intriger i Bloggverden!

Nå skjønner jeg hvorfor VG-tv ga høstens sesong av Bloggerne en sekser!

Mer intriger og action skal du lete lenge etter. 

Jeg er rystet. Er Vixen korrupt? Det er spørsmålet jeg sitter igjen med etter dagens episode. Hva vet Anna som vi andre ikke vet? Dette er jo helt vilt. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så crazy sesong men her er det altså litt for enhver smak. 

Har du ikke sett det så bør du sette deg ned og se alle ukens episoder på SUMO. 

Jeg skjønner jo nå hvorfor jeg er med i Bloggerne. Det har jeg faktisk undret litt på frem til nå men jeg er jo den som er med for å få dere til å le. I dag har jeg altså fortalt hele Norges befolkning at jeg er gærn. Klin gærn haha. Ja, med den kjolegreiene så er jeg vel litt over gjennomsnitt crazy. Og så etterpå hjem i UGGS.

Jaja. Jeg drakk i alle fall ikke og var edru så jeg sa i alle fall ikke noe som kunne såre andre.

Men altså. Jeg skjønner jo at folk lurer og stiller spørsmål. 

Neste gang jeg ser frk. Ullebø skal jeg fortelle henne hva hun må gjøre for å bli nominert. For det har jeg faktisk svaret på. Men det skal jeg dele med dere i et eget innlegg.

Jeg elsket Vixen og jeg elsker at alle som er med i Bloggerne i år er så ærlige. 

Er det så viktig med kjole? Det er jo ikke det viktigste i livet liksom :P Mye mer som er viktig haha. Og så går det jo alltid bra tilslutt da ❤

Følg med på Bloggerne du og!

KLEMMER ❤

BLOGGERNE på TV2 Livsstil mandat - torsdag 21.30 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

 

Helt utrolig at det er mulig!

Jeg er helt klar over at når jeg deler av mitt privatliv på nett så vil det komme spørsmål. Og noen spørsmål er drøye :O

Det er liksom litt sånn at om jeg velger å slette en kommentar fordi spørsmålet var så drøyt så gir den personen seg ikke før han har fått et svar. Så derfor skal jeg svare på en del ting som har kommet inn de siste dagene.

  • Tror du at du klarer å finne deg en mann når du bretter ut livet ditt på nett? Altså, jeg tror det er en evig kjærlighet der ute. Og en som er helt perfekt for meg. Jeg er helt sikker på at jeg møter han en dag. 
  • Hvorfor kan du ikke bare klare deg alene? Jeg har lyst til å ha en person å dele livet mitt med. Om du mener at jeg bør forbli singel så er ikke det min mening. Jeg må nesten få lov til å leve livet mitt slik jeg ønsker det og så lever du ditt slik du vil ha det. 
  • De mennene som blokkerer deg på Tinder, de har kanskje lest bloggen din? Ja, det kan hende. Men nå har det seg slik at jeg har min Instagram linket til min Tinder så om noen starter en samtale med meg og er nokså interessert så vil jeg tro at de har klikket seg inn på min Insta. Det heter vel å gjøre en sjekk av mennesker. Greit å finne ut tenker jeg og JA blokkerer han meg fordi jeg skriver blogg så er han ikke den rette uansett. Jeg kommer jo ikke til å slutte å blogge når jeg møter drømmemannen. Drømmemannen aksepterer meg for den jeg er. 
  • Du er patetisk. Å dele at du dater er latterlig. Ok, ja kanskje synes du det. Det er kanskje like latterlig for deg at jeg blogger hver dag også. Dette er min jobb, mitt valg og jeg tjener penger på å dele av meg selv. Du kan mislike det men det betyr lite for meg. Jeg er meg selv og gjør så godt jeg kan. Jeg synes ikke det er flaut å si at jeg leter etter drømmemannen. 
  • Har du fått mange henvendelser? Altså, innboksen til Ane var stappfull allerede i går. Men som hun sier: De aller fleste passer ikke deg. Det er noen få kandidater som hun mener er en match så får tiden vise. Om 3 uker skal jeg uansett på en prøvedate. 
  • Du er stygg og oppfører deg som en prostituert! Vet du, å være stygg er relativt. Jeg kan se meg i speilet noen ganger å tenke: Fy fader så grusom jeg ser ut nå. Men så kan jeg også innimellom se meg selv i speilet å se en utrolig fin kvinne. Jeg er ikke perfekt men jeg tror at for en der ute så vil jeg være perfekt. Selv om du synes jeg er stygg. Tenk at man faktisk bare trenger en som liker deg og som jeg liker. Det er utrolig stor sannsynlighet for at jeg faktisk treffer en jeg liker snart. 
  • Jeg har lyst å date deg, kan vi bli kjent? Nå har det seg slik at jeg har ansatt en matchmaker for å ta jobben for meg. Send henne en mail på ane@anehagen.com

Og så ruller ballen videre. Dagene går. Solen går opp og like sikkert går den ned igjen bak åsene her vi bor. Uansett hvor uenige du og jeg er så er det kun en ting i verden som er sikkert og det er at vi begge skal dø en dag. Resten er uvisst. Vi kan velge å bruke mye tid på å rakke ned på hverandre eller snakke stygt bak ryggen til hverandre men jeg velger å gjøre andre ting. Jeg registrerer det som kommer inn, jeg har også noen som sletter kommentarer for meg før jeg får sett dem. Det er et filter som er fint å ha i disse dager. 

Nett hets har blitt en naturlig ondskap som forsvarer med det faktum at det er noe vi har oss selv å skylde. Noe jeg er uenig i. Jeg mener fremdeles at et bilde av en penis, sendt meg uoppfordret er blotting og at sjikane og netthets bør anmeldes. Og jeg vet at de lærde strides og at dette ikke er en lett floke å løse.

Jeg sovner i alle fall hver dag med god samvittighet, hva med deg?

Ha en strålende dag ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Hjelp, det brenner!

Annonse

Jeg har gått i flere år og tenkt på at jeg skulle ha en brannøvelse i huset her vi bor. Men det blir aldri gjort. Tenk at noe som er så viktig rett og slett ikke blir prioritert. 

Fakta: Det er kun 4% som holder brannøvelser!

Det er et skremmende lite tall. 

Jeg skjemmes faktisk av meg selv for at jeg ikke har satt dette på dagsordenen. 

Fakta: I 2016 var det over 3000 branner!

Jeg bestemte meg for å ta en prat med barna om hva vi skal gjøre om det brenner. 

Brannleken

If Skadeforsikring har lansert en lek som gjør det gøy for familien å trene på brannøvelse. Nå har vi her hjemme begynt å tenne stearinlys og vi har faktisk fyrt opp i peisen for første gang igjen etter sommeren. Stearinlys utgjør jo en ekstra fare og i vinterperioden så er det faktisk høysesong for brann.  Derfor var det viktig at vi tok en brannøvelse nå, slik at vi er forberedte!

Brannleken tok oss 10 minutter. 

Det er mye lærdom i å trene på dette og gå gjennom denne brannleken. 

Du kan logge deg på www.brannleken.no for å gjøre den selv! 

Anbefales!

Hva gjør vi egentlig når det brenner?

Har du tenkt gjennom dette? Har du snakket med dine egne barn om hva de skal gjøre? Personlig visste jeg ikke at jeg skulle krype langs gulvet for å komme meg ut, men det visste barna. Det var tydeligvis mer informerte enn meg. De har hatt slike øvelser regelmessig på skolen. Men hva gjør vi her hjemme. 

Vi diskuterte litt før vi startet med leken. Så "teamet" vi opp og startet.  

Jentene VS guttene :P 

Hvorfor er det så viktig å øve på at det brenner?

Når det begynner å brenne så oppstår det panikk og da er det greit å ha øvd seg på hva man skal gjøre og hvordan man skal reagere. Brannsikkerhet er viktig for å redde liv! 

Her hjemme fant vi altså ut at vi ikke hadde en fast møteplass. Det har vi nå => Ved sandkassen!

Jeg visste også heller ikke at man skulle krabbe ut. Dette fordi det er bedre luft lavt ved gulvet. Altså de skadelige stoffene man puster inn ved brann er det mindre av ved gulvet så derfor bør man krabbe ut. Alle tok krabbeknappen :) 

Også jeg :P 

For oss var denne brannleken utrolig nyttig og lærerik. Og vi fant ut at noen ting var rett og slett ikke bra. Vi sjekket brannalarmene våre og fant ut at en faktisk ikke hadde et batteri i seg som virket, så da fikk vi også fikset det. Vi lekte oss faktisk tryggere!

Les mer om brannsikkerhet her!

Lek deg tryggere du også med Brannleken!

facebook kan du også finne mer info :)

Franske makroner med sitronsmak

Fine dere ❤

Jeg testet ut en ny oppskrift på sitronkrem i forrige uke. Jeg synes ofte at selve kremen ( lemon curden) blir for lite stiv. Jeg vil egentlig har en så stiv krem at man rett og slett bare bruker den som fyll. 

Det er for oss som er ekstra glade i sitronfyllet :P 

Her er oppskriften på selve makronen:

FRANSKE MAKRONER

  • 220 g melis
  • 120 g mandelmel
  • 100 g eggehvite
  • 25 g finkornet sukker
  • 1 klype salt
  • gul farge
  • strøssel 

Sikt melis og mandelmel sammen i en bolle.

Ha eggehviten i en bolle og pisk den til den skummer. Ha i sukkeret og pisk videre til du får en stiv og fin marengs.

Farg marengsen gul. 

Vend inn melet og melisen i 3 omganger og rør til massen er flytende. 

Sprøyt ut makronene på papir. Dryss med en gang strøssel eller perler på slik at disse fester seg på makronen. Du trenger bare drysse på halvparten. Den nederste makronen trenger strengt tatt ikke strøssel.

La makronene stå og tørke i 30-40 minutter. Stek dem på 150 grader i 12-14 minutter.

SITRONFYLL

  • 1,5 dl sitronsaft
  • raspet skall fra 1 sitron ( kan sløyfes)
  • 120 g sukker
  • 8 eggeplommer
  • 100 g smør

Ha alle ingrediensene i en kjele. Varm dette forsiktig opp til det starter å bli varmt. Rør godt helt til massen koker. 

La massen koke mens du rører godt i 2-3 minutter. 

La sitronkremen avkjøles. 

Fyll makronene.

Makroner kan fryses både fylt og uten fyll.

​Enjoy ❤

Jeg betaler 35.000 for en date ❤

Nå har jeg bestemt meg for å ta datingen til et helt nytt nivå!

Jeg har rett og slett ikke tid til å henge på Tinder og Sukker daglig. Det som skjer er at jeg får masse meldinger fra mange menn, men det fleste er totalt uinteressante for meg. 

På Tinder har jeg jo allerede sveipet dem til ja så det er jo en interesse men 8 av 10 virker rett og slett useriøse. 

Om jeg noen gang skal finne drømmemannen så må jeg ta noen grep.

Dette er ikke en diskusjon om jeg klarer meg alene, for det gjør jeg. Men jeg ønsker å ha en mann å dele livet mitt med. 

Hvor er denne mannen da? Jeg tror mange single kvinner tenker dette.

Jeg har som sagt ikke tid til å sitte hver eneste kveld og chatte i timesvis eller bruke masse tid på å bli kjent med en person som rett og slett ikke er innenfor det jeg søker. De aller fleste blir også sure om jeg ikke svarer innen en time eller to. Og som regel viser det seg at jeg ved neste besøk faktisk blir blokkert. 

BLOKKERT for at jeg ikke svarer fort nok.

Jeg har et travelt liv. Jobber mye, setter mine barn høyt, trener og er aktiv på dugnader. Innimellom alt dette skal jeg altså treffe drømmemannen og jeg har nå innsett at jeg trenger profesjonell hjelp.

En Matchmaker. 

Hun heter Ane og skal altså hjelpe meg å finne drømmemannen. Hun er fast bestemt på at hun skal klare det og jeg skal treffe henne i dag for den aller første samtalen. Jeg tok en personlighetstest i går og laget meg profilen hennes kandidater skal få se. 

Prislapp: 35.000.-

Jeg skjønner at mange kommer til å reagere på prisen men tid er penger og jeg tenker jeg sparer utrolig mye på å slippe all chatting, telefonsamtale og unødvendige dater med uaktuelle kandidater. 

Jeg gleder meg vilt til denne reisen!

Skal oppdatere dere i morgen på hvordan første møte gikk ❤

Snart blir drømmemannen min dere :P 

 

 

En uventet vending.....

På bildet over ser jeg meg selv i speilet.

De siste ukene når jeg har sett meg i selv i speilet har det vart noen helt andre tanker i hodet mitt enn det normalt bruker å være. Jeg har liksom grublet og tenkt over ting jeg aldri trodde jeg skulle tenke på. 

Jeg, som alltid har vært den som ikke skulle gi opp. 

Men en dag så følte jeg meg plutselig utrolig alene. Så alene at jeg nesten ga opp. Mye gikk liksom litt trått. I oppoverbakke så altfor lenge. 

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre men jeg bestemte meg i forrige uke for å åpne meg opp. Fortelle mennesker rundt meg hvordan jeg har hatt det og hva jeg går gjennom. 

Jeg er ikke personen som ber om hjelp. Jeg har alltid klart meg alene og aldri verden om jeg har turt å be folk om hjelp. Hvorfor skal noen ville meg noe bra liksom? Så blir man hardere og hardere, egentlig. 

Men i forrige uke så åpnet jeg meg altså. Veldig ubekvemt var det og jeg følte meg utrolig brydd over å dele noe som var veldig privat og litt sårt med noen jeg ikke kjente så godt. Men jeg hadde bestemt meg at det var like greit at de rundt meg fikk vite. 

Plutselig var jeg liksom 16 igjen og sto og ventet på et svar fra den andre enden. Uvitende om hvem som skulle si noe først og om noen kom til å si noe overhode. 

Men i dag, midt i bakingen kom det helt uventet noen varme ord. 

Jeg begynte å gråte faktisk. 

Jeg hadde helt glemt å se på meg selv på den måten.

Det sto: 

Du er en fantastisk ambassadør for oss! Vi setter stor pris på den sunne holdningen du viser gjennom bloggen ❤

Jeg måtte stoppe litt opp og bare hente meg inn igjen. De siste ukers negativitet har gjort at jeg faktisk har begynt å tvile på meg selv. Og når du tviler så er du ikke på riktig vei. Og den lange mailen, samt blomster med gode ord fra en annen uventet "venn" gjorde dagen. 

Og det er sånne ting som er så bra. 

Åpne seg opp og bare si ting som det er. 

Du vet aldri hvor støtten kommer fra. Når du er svak og på ditt mørkeste så er det så godt å kunne fortelle og åpne seg. De som står rundt deg står kanskje akkurat når du er i stormen litt stødigere enn deg og hjelper deg slik at du har noen å lene deg mot når det blåser som verst. 

Takk til deg, du gjorde dagen min og fikk meg tilbake på riktig vei ❤

 

Gulrotbrød for superhelter ❤

Altså dette brødet ble skikkelig godt, saftig og annerledes!

Ettersom det er Sven som kom med ideen til brødet så må han få litt kred! Dette er brødet for superhelter altså. 

Her hjemme har vi 4 av dem ❤

Skolen har startet og sekserne strømmer på. De utvikler seg i rekordfart på treningene de er med på og generelt er det topp stemning i heimen. Vi jobber alle for et og samme mål. Det er supergøy!

Vi har også akkurat booket en "gulrot" til familien i høstferien, men mer om det senere. 

GULROTBRØD

  • 200 g store havregryn
  • 200 g fullkornhvetemel
  • 800 g hvetemel
  • 5 store gulrøtter ( raspet grovt)
  • 1 pk fersk gjær
  • 2 ss sukker
  • 1 ts salt
  • 7 dl lunka vann

Ha havregryn, fullkornshvetemel og hvetemel i en bolle sammen med sukker, salt, raspet gulrot og gjær. 

Hell over lunka vann og elt det hele i 10-12 minutter. 

Forhev under plastfolie i 30 minutter. 

Del deigen opp i 3 like store emner og ha disse i brødformer. 

La brødene etterheve i ca 35-45 minutter. De skal bli store!

Stek brødene i 35-45 minutter på 220 grader varmluft. 

De skal stekes godt!

Legg brødene på rist og la dem avkjøle seg. 

Enjoy ❤

Alle gutta digget dette brødet og det er altfor mange som har spurt om brødet på snap i dag. Beklager at jeg ikke har svart dere hver enkelt men det var greiest å legge alt ut her. 

Gode klemmer ❤

 

 

❤ MAGISK ❤

Inneholder reklame

Premierefesten til Bloggerne var helt utrolig. 

Selv om jeg savnet en spesiell person der, så var det en utrolig flott kveld. Klippene fra denne sesongen rørte meg mer enn noe annet. Jeg tror ikke det var mange som ikke gråt etter at vi hadde fått sett de første klippene. 

Vg-TV trillet terning 6 på denne sesongen og sa at vi som bidrar virkelig har gjort vårt beste. 

Jeg er utrolig stolt over å få være med og jeg gruer meg litt til alt vises men jeg gleder meg også.

Jeg elsker den nye rosa kåpen min fra KappAhl og det sorte skjørtet fra H&M. Toppen min er også fra KappAhl og det er mange av dere som har spurt om akkurat disse plaggene, da jeg har hatt dem på meg en del i det siste. 

Det å være så synlig i mediebildet gjør også at jeg får en god del spørsmål. Jeg skal prøve å svare på noen av de jeg har fått. 

Mange har spurt meg om hvorfor jeg lar mine barn drikke Oboy etter trening? Dette er fordi det faktisk blir anbefalt å drikke melk etter trening. Og det er noe jeg selv har gjort i alle år. Oboy blir som en slags belønning. 

Nå som Annika har kommet på elitenivå og trener like mye som en toppidrettsutøver så trenger hun mer oppfølging på både mat og drikke, før, under og etter trening. Dette for at  restitusjonsprosessen blir optimal. Oboy etter trening er faktisk anbefalt til oss og jeg ser absolutt ikke noe galt i å drikke Oboy etter trening. 

Nå som vi trener så mye har vi også økt matbudsjettet vårt. Jeg skal i løpet av neste uke sjekke hvor mye det ligger på men jeg tipper det nå har strukket seg til 1500.- i uka. Vi handler frukt & grønt på Keizer og mye mat handles også i Sverige. Særlig alt til baking handles der. 

Vi er nå godt igang med høstens første bakekurs og vil du lære deg mer om å bake eller å bake franske makroner så send en mail til post@annebrith.no

Jeg har også stengt kommentarfeltet på mange innlegg. Jeg oppfordrer dere som har spørsmål eller som vil diskutere om å gjøre dette på facebook. 

Bloggerne er på Tv2 Bliss hver mandag til torsdag klokken 21.30 og jeg mener jeg er med fra onsdag. 

Nå er høsten i full gang her hjemme og vi har virkelig funnet oss tilrette både på skoler, treninger og sammen. Vi har også lagt planer for vinteren og vet allerede hvilke land vi skal reise til på ferie i 2018. Vi har startet å spare til vi skal reise laaaangt og så blir det en kort tur innom et Europeisk land! Noe også med tv på slep!

Gode klemmer herfra ❤

 

Vinneren av giveaway er Lene Olsen og moren! Send meg mail Lene så sender jeg bakepakkene til dere ❤

 

Er det virkelig sant?

Jeg kan bare ikke tro det! Det er helt vanvittig!

Det var en helt crazy dag i går og det toppet seg med et foreldremøte i Tigers!

For en gjeng med utøvere og foreldre. Og for en klubb! 

Det å høre planene som er lagt for sesongen for laget Annika er på var så utrolig motiverende at jeg fikk frysninger. Og det er klart jeg er stolt som mor. Og stolt av jobben jeg har gjort med og for Annika. Det er ikke å stikke under en stol at det er utrolig tungt til tider. Selv om man vender og vrir på det så er faktum at jeg er alene. 

Det er utrolig tungt til tider. 

Nå er det treninger i hallen mandager, tirsdager, onsdager og torsdager og annenhver lørdag og søndag. Alle barna er med og alle er like viktige, men det er Annika som trener mest og som satser høyest. Hun må også ha mer oppfølging. 

Selv om mange av mine lesere irriterer seg over at jeg skriver at jeg er alenemor og irriterer seg over det faktum at jeg må støtte henne mest, så er det slik situasjonen faktisk er. Jeg har snakket med andre som har barn i samme alder og som satser i en sport. Det blir ofte slik at en forelder er med det ene barne kontinuerlig og følger opp det ene barnet mer enn de andre. 

Mulig det er urettferdig men det er jo et valg som vi familier tar. Det betyr ikke at de andre barna ikke får tid sammen med meg. Det blir bare på en annen måte. 

Og du kan velge å bli forbannet på meg som mamma fordi jeg har tatt dette valget men det valget er mitt. Og mitt alene. Ettersom jeg er alenemor. 

Og når jeg da sitter og hører på trenerne som sier at vi som foreldre må se på barna våre som toppidrettsutøvere så blir jeg så stolt. Jeg er utrolig stolt av den jenta som faktisk har trent seg opp på et nivå selv. Med egentrening og beinhard vilje har hun i sommer trent seg til toppen. 

Nå venter det henne en fantastisk reise, med et helt fantastisk lag. 

Og ja, det har vært tunge dager. Jeg satt flere ganger og gråt i sommer. Alene ved kjøkkenbordet eller når jeg la meg for å sove. For noen ganger virker oppoverbakkene så utrolig tunge. Det føles som om man aldri kommer seg på toppen. Jeg skulle så gjerne hatt noen som var der sammen med meg men det har jeg ikke. Og jo mer jeg tenker på situasjonen min og hva som skal skje det neste året så skjønner jeg at sjansen mulig ikke er særlig stor for at jeg skal finne noen heller. 

Så det blir opp til meg. Meg som mamma. Og støtte så godt jeg kan. 

Men det er nytt for meg dette her. Å tenke på maten som skal spises og hvile og nok søvn. Være den som sier at bursdager må vi droppe og festligheter med venninner må utgå. For skal man leke med de beste så må man ta noen valg og det er jeg som mamma som skal følge opp. 

Jeg skal sette meg inn i dette fremover. Legge tilrette for et bra og variert kosthold. Riktig mat er viktig for en kropp som trener så mye. 

Kanskje lærer jeg litt mer om det å lage mat fremover også. Gudene skal vite at jeg trenger å lære mer om akkurat det. 

Om noen av mine følgere har tips til bøker eller nettsider hvor jeg kan lese meg opp så er det bare å si ifra. Jeg gleder meg utrolig til denne reisen og støtter henne, laget og trenerne 100%

Den største nyheten skal jeg ikke dele riktig enda. Vi som familie skal nyte den en stund fremover. Men vi har informert de nærmeste om hva som skjedde i går og de gleder seg selvsagt med oss. 

Jeg kan bare si en ting: Hard work pays off! 

Så vanvittig også! 

Jeg vet det er mange der ute som følger meg og som har det tungt. Mange er alene med barn. Til dere som strever vil jeg bare si: Det kommer bra dager etter dårlige dager. If you are in hell, keep walking. En fot foran den andre og ta en dag om gangen. Du klarer alt du bestemmer deg for!

Gode klemmer!

PS. Jeg skal prøve meg på fyrstekake og gul kake i dag. Mine kollegaer i Nettavisen utfordret meg i går :P 

Belønning i hverdagen!

Annonse

Så lenge jeg kan huske har O'boy vært en del av min hverdag. Da jeg var ung var O'boy noe jeg koste meg med etter trening.

Nå når jeg har fått egne barn, så har jeg tatt denne tradisjonen med videre.

Familien er nå tilbake til hverdagen. Skolen har startet for alle, og treningene er i full gang. Jeg tror nesten når jeg legger alle planene ved siden av hverandre at det er treninger hver eneste dag her :) 

Her hjemme har vi O'boy som belønning etter trening! 

Vi setter oss gjerne ved kjøkkenbordet og snakker om hvordan dagen eller treningen gikk. Jeg merker at det er noe barna ser på som en ekstra belønning og de gleder seg ofte til disse stundene sammen. Vi kaller det her hjemme "ettertreningkos".

Visste du at Oboy også har en variant som det er mindre sukker i?

Oboy less sugar. 

Den ser slik ut:

Denne typen har 30% mindre tilsatt sukker. 

Denne har faktisk blitt min favoritt og drikker jeg ofte når jeg kjenner at jeg har lyst på noe godt. 

Gjerne når barna er på skolen. Da er det liksom litt "min tur" :P 

Ha en strålende kveld dere!

Bloggerne - Dette skjer!

Bloggerne 2017 FOTO: Espen Solli/TV2

Jeg tenker jeg skal fortelle dere litt om den siste sesongen som har blitt spilt inn og hva jeg har bidratt med. 

Nå føler jeg at vi hjemme har blitt litt vandt til å ha kameraer rundt oss og vi har blitt litt "varme i trøya".

Jeg tror mange av dere kommer til å bli sjokkerte av noe som vises på tv. Jeg var sjokkert selv en av dagene og jeg har fått høre fra tv2 at akkurat det kommer til å komme på tv. Jeg fikk en uventet gave fra Espen. 

Vi har også delt en nokså privat ting og jeg gruer meg til det kommer. Det kan jeg faktisk si. Rett og slett fordi jeg vet at jeg må forklare hva jeg mener om akkurat den saken. Men jeg sa ja til det også fordi jeg tror at prosessen vi som familie var inne i kan hjelpe andre. Og dere får se hva man gjør når man kommer i en situasjon i livet hvor man møter idioter og barn til idioter. 

Det blir en dramatisk sesong hvor det nok helt sikkert kommer mange kommentarer men jeg håper og tror at dere skjønner at det som vises på tv er en veldig liten del av mitt liv. 

Jeg har valgt å være 100% ærlig om absolutt alt og når jeg er på mitt mørkeste og veldig frustrert så viser jeg også det. Jeg bestemte meg for at når jeg skulle være med på Bloggerne så måtte det være ekte. 

Og det blir det. Det blir en god del tårer og litt sinne. Jeg fikk jo også blomster fra en hemmelig beundrer så det tror jeg også er med haha...

I dag var det mest fokus fra journalistene at jeg er singel og tester ut forskjellige datesider. Jeg har profil på både Tinder og sukker og måtte midt i et intervjo vise min Tinderprofil haha. Tror det kommer på God Kveld Norge.

Videoen fra Intervjuet med side2 ligger her. 

Bloggerne 2017 FOTO: Espen Solli/TV2Bloggerne 2017 FOTO: Espen Solli/TV2

Jeg ELSKER dette bildet tatt av Espen Solli fra TV2. Han har tatt alle bildene og han er utrolig dyktig. 

Jeg har en nyhet til som jeg skal dele med dere men det må jeg gjøre i et eget innlegg og jeg tror det kommer i morgen tidlig. Om jeg tør....

Nå skal jeg skynde meg på dugnad og trening til Annika!

Vi sees!

PS. Følg meg på facebook davel!

 

Slik blir du best, jenta mi!

Jeg oppdrar ingen tapere!

Det var ikke måte på hvor mye kritikk jeg høstet for innlegget: Vi må slutte å fostre opp tapere!

Vet dere hva? Egentlig er det ingen som er tapere, det er noe som vi bestemmer oss for inni hodet om vi er eller ikke. Hvem kan bestemme at du er en taper eller ikke? Ingen!

Det er du som definerer hvem du er som person. Og det er det du sier til deg selv som utgjør hvem du er. 

Her hjemme er det ikke rom for tapere. I mine øyne er en taper en person som gir opp, en som snakker nedlatende om andre og en person som har dårlige verdier. 

Jeg vil bli best, sa et av mine barn for ikke så mange dager siden. Hva vil du bli bedre på da, spurte jeg? Jeg vil bare bli best! Men hva er best? Er best å vinne? Eller er best å få en plass på et lag? Eller kanskje er best å bli den aller beste utgaven av deg selv?

Være fornøyd med at du er bedre enn det du var i går!

Det er mye livsglede og motivasjon i å sette seg mål og ville bli best. Mestringsfølelse og resultatoppnåelse er de beste endorfiner for kroppen. 

Men for å bli best må man akseptere at man sliter. Du får ikke solskinn uten regn osv. Du må gå i motbakke forå komme deg oppover og motbakker er tunge. Så når jeg skal fortelle mine barn hvordan de blir best så forteller jeg dem også hvordan de skal takle nedturer. For det er ingen som går bare oppover her i verden. Det stagnerer og du møter nedoverbakker. 

Når man er svake så er følelser som sjalusi og misunnelse lettere følbart. Det er lett å se på andre og bli misunnelige på hva de har og hva de oppnår når du selv er langt nede. 

Jeg prøver å få barna til å fortelle og snakke om perioder når de har det tøft. Slik at de kan kjenne igjen disse senere. Og akseptere dem. For de er midlertidige. 

Det finnes en oppskrift på suksess. 

Det kan brukes på skolen, i idrett eller bare generelt på livet. Den er enkel:

  1. Beskriv målet
  2. Lag en plan
  3. Gjør jobben
  4. Hold fokus 
  5. Nå målet

Alle trenger å være best i noe. 

Jeg har et barn som er best på å se andre. Det er en utrolig viktig egenskap. Jeg tror han kommer til å jobbe med mennesker når han blir eldre. Vi har også en her hjemme som er best på karakterer. Det er kjempebra, men jeg er like stolt av barnet når det blir firere. Du kan ikke være på topp hele tiden eller i alt. Et av barna er best på å rydde og organisere. Det er helt vilt hvor organisert ting er til tider. Jeg forteller hver dag mine barn, og særlig jenta mi hvorfor jeg mener hun er best. 

Du er best betyr ikke at du er bedre enn alle andre. Det går an å lære barn å bli best og samtidig lære dem ydmykhet. 

Men i et samfunn hvor jeg mener vi setter for lite krav til barna våre, så synes jeg det er helt på sin plass å lære den å bli best. 

Uansett om det måtte være på skole, sammen med venner eller i idrett. 

Ha en nydelig dag. 

Følg meg på snap i dag..... pressedag med Bloggerne i Oslo, og glem ikke å delta på den sykt fine giveawayen jeg gir bort på min facebookside.

Snap: annebrith.no

Når rektor ringer....

Telefonen ringer. Det er rektor i andre enden. Din håpefulle har gjort noe som ikke er greit og du blir informert via telefon. 

I dag har jeg lyst til å fortelle dere litt om hvordan jeg som mamma håndterer "krisesituasjoner".

Da jeg selv var liten så husker jeg at jeg at jeg gjorde veldig lite ugang. Jeg var en litt stille elev som var mer opptatt av skolen, lekser og ro i klasserommet. Jeg husker da jeg var russ, så hadde jeg gjort så lite "sprell" at to av mine medelever faktisk presset meg til å trykke på brannalarmen. De knuste glasset og presset fingeren min mot alarmen. En gutt holdt meg fast den andre trykket. 

Dette var en av mine "verste" opplevelser på skolen. Og det var etter 12 års skolegang. 

I ettertid angrer jeg litt på at jeg ikke gjorde mer eller lagde mer støy. Jeg var for snill. 

Nå som jeg har 3 gutter så kan jeg love dere at det går en kule varmt her hjemme og jeg har mer enn en gang blitt ringt opp fra skolen. 

Det første du som mor tenker er kanskje: Hva skal det bli av sønnen eller datteren min? Du blir oppgitt og kanskje litt lei. Du føler deg kanskje alene som forelder til en "pøbel". 

Men det blir folk av pøbler også. Og en telefon eller situasjon forandrer ikke på et barns personlighet. 

Jeg husker jeg ble lettet da jeg fortalte om hendelsen til en av mødrene i klassen. Jeg var litt fortvilet og hun sa: Vi har også blitt ringt opp fra skolen flere ganger i år. Plutselig følte jeg meg ikke så alene. Jeg var ikke den eneste mammaen som ble ringt opp. Men der og da følte jeg meg alene. Det er mange år siden nå. 

Er du alene med barn og blir ringt opp så kan det faktisk hende at du tviler på dine evner som mor. Du føler deg kanskje mislykket som mamma eller er redd for at andre skal se ned på deg? Kanskje føler du deg mindreverdig som alenemor? Husk at den jobben du som mamma gjør er den aller viktigste jobben og DU er den beste til å gjøre den. Særlig om du er alene!

Du skal være stolt av barnet ditt uansett. Det er jeg! Selv om mange av dere ikke tror det så ER jeg ufattelig stolt av barna mine og sier det enda oftere i vanskelige tider. 

Kanskje har du et barn som er mer urolig enn de andre? Den første tanken min var at kanskje et av barna mine hadde en diagnose. Det er helt normalt å tenke sånn som mamma. Hos oss var det ikke slik. Det var kun en periode. En urolig gutt eller jente kan gå gjennom en periode hvor alt butter imot. Da kan stemmen heves i klasserommet, en rute kan bli slått i stykker eller en pekestokk kan bli ødelagt. 

Fortvil ikke. 

Sånt skjer. 

Som regel roer ting seg etter en stund og vil slike ting gå over. 

Jeg vet veldig godt hvor frustrerende det kan være. 

Det er ikke verdens undergang å komme på rektors kontor. Det er hvordan du som mamma eller pappa håndterer det som er det viktigste. 

I dag ville jeg egentlig bare gi ros til alle foreldre som faktisk er i situasjoner som dette ofte og som føler de får grå hår av det. Tro meg, du er ikke alene. 

Vi er flere i samme situasjon, og i dag sender jeg ut en varm klem til alle dere!

Det går som regel greit med de fleste allikevel ❤

 

Mormors trøffelkake ❤

Hver gang jeg er hjemme hos mamma så ligger denne kaken i fryseren. Den er perfekt til å lage, fryse ned og så ta opp når du får besøk. 

Jeg klarer ikke spise bare en bit og spiser meg nesten kvalm på kake. Så god er den!

Som dere kan se på bildet så er den utrolig saftig og den skal stekes slik at den er litt myk inni.

Jeg elsker denne kaken!

Bare glasuren....nam. Akkurat slik mamma lager den. Før het den mammas trøffelkake men etter barna kom til ble det mormors trøffelkake, eller som vi hjemme sier: Mors trøffelkake ❤

Trøffelkake

  • 300 g sukker
  • 150 g smør
  • 2 egg
  • 100 g smeltet kokesjokolade
  • 2-3 ss kakao
  • 2 dl melk
  • 300 g hvetemel
  • 3 ts bakepulver

Rør smør og sukker hvitt. Rør i eggene ett om gangen. Bland kakao og bakepulver i melet og ha melet og melken i vekselsvis. 

Ha til slutt i den smeltede sjokoladen.

Kle en langpanne med bakepapir og ha røren i denne.

Stek kaken på 180 grader i 45 minutter på over og undervarme. Bruker du varmluft er den nok ferdig etter 30-35 minutter. 

Sjokoladekrem

  • 500 g melis
  • 200 g smør
  • 4-5 ss kaffe
  • 200 g kokesjokolade

Pisk smør og melis hvitt. Ha i kaffe og smeltet kokesjokolade og bre dette på kaken når den er kald. Pynt med strøssel. 

Del langpannekaken i 4 deler og frys dem ned. Ta opp etter behov ❤

 

Jeg baker naken!

Det er på tide å kle av seg klærne virker det som!

Alle gjør jo det.

Kropp er topp, så hvorfor kan vi ikke bare brette oss ut på blogger helt kliss nakne alle mann. 

Så fort man er sexy så blir man hengt ut og terrorisert men gjør man det med humor så er alt dritgøy. Se på innlegget til Anna Rasmussen. Hun høstet massiv kritikk for dette bildet. Så kom Konatil og parodierte det hele med dette innlegget. Hun fikk stående applaus!

Personlig synes jeg det siste innlegget var unødvendig. Men så sier Anna noe som jeg synes er noe av det smarteste hun har sagt i denne debatten:

Jeg har en policy der jeg aldri kommenterer andre bloggere eller kjendiser på bloggen min. Både fordi jeg selvfølgelig ikke ønsker å gi oppmerksomhet til hånlige artikler om meg selv, men også fordi jeg ikke synes det er greit å bruke sin egen blogg til å henge ut andre.

Og dette er noe vi bloggere bør tenke oss om. Anna er meget ung, men også nokså smart. Og akkurat de ordene synes jeg er så fornyftige at de fortjener et helt blogginnlegg. 

Jeg kaster jo stein i glasshus nå men med dette håper jeg at jeg får frem noe. 

Husker dere saken min: Han må betale på date, hvis ikke blir det ikke en andre date? Det var flere bloggere som kastet seg på den saken rett etterpå? Hvorfor? Jo fordi den klikket så sinnsykt mye og da vil andre bloggere gjerne dra nytte av lesertallene. De kommer i kjølevannet av den store saken også opp på blogglista. 

Jeg må si meg enig med Anna. 

Det er mange slike bloggere der ute, som kaster seg på og hauser noe opp. Men hvilken bismak sitter vi igjen med etter å ha kritisert eller parodiert en annen blogger på egen blogg? Jeg vet at jeg ikke hadde følt meg særlig bra.

I Nettavisen får vi ofte spørsmål om vi vil skrive om saker. Dette fordi at jo flere som skriver om en sak, jo større KAN den bli. Noen gnager så henger jeg meg på om det passer seg slik, men jeg prøver alltid å ha positivt fokus. 

Men jeg har i mange samtaler med journalister sagt: Jeg vil heller være en blogger som skaper overskriftene, enn en blogger som må kaste seg på ideer fra andre. OG ja, mulig Anna tåler å bli parodiert. Men vi skal være forsiktige. Konatil kan si at det ikke er mobbing, men etter å ha lest innlegget satt jeg selv med en bismak. Jeg likte det ikke, selv om jeg trakk på smilebåndet. 

Selv om Anna er størst i Norge, betyr ikke det at hun ikke er et menneske. Og vi som mennesker bør behandle hverandre med respekt. Nå tror jegikke konatil mente noe galt i innlegget hun skrev, det ble bare tolket helt feil. En spøk som ble dratt for langt. Sånt skjer. Jeg kjenner både henne og Peter og de er verdens mest omsorgsfulle par. Så her har det nok ikke vært noen vonde stikk. 

Så tilbake til nakenbakingen. 

Jeg kan ikke love at det aldri kommer nakenbilder av meg her på bloggen. Jeg er ikke sjenert og jeg har ikke vanskeligheter med å legge ut et bilde av meg naken. Jeg har jo nesten vært naken på bloggen før. 

Men hva skjedde da? 

Barna mine mente det ikke var greit. 

Og jeg bestemte meg for å lytte til dem. 

Dette var mitt valg. Jeg vet ikke om jeg kommer til å høre på dem i fremtiden om temaet dukker opp igjen. 

Her hjemme går jeg naken rundt. Ikke sånn og sprader men jeg går ofte naken fra badet til soverommet. Da må jeg gjennom både kjøkken og stue. Naken kropp har aldri vært et tema her hjemme. Altså et tema vi skammer oss for. En kropp er en kropp og det burde egentlig ikke bli så ramaskrik når noen skriver at de pusser opp halvnaken. 

Jeg lo kjempehøyt da jeg så Anna sitt innlegg hvor hun poserer halvnaken. Nesten en halv million mennesker har vært innom bloggen hennes de siste dager så noe riktig har hun gjort. OM det er flest mulig klikk som er målet. 

Det er jo det de fleste av dere som leser bloggene tror. Men husk det startet ikke slik. En gang, for lenge siden var ingen av oss så opptatte av klikk. Vi blogget, mange av oss i flere år før vi tjente en krone på dette. Så ble vi kommersielle. Og kundene skulle ha sitt. Leserne også. Og vi som bloggere vil også gjerne bli tilfredstilt. For selv om du ikke tror det så trenger også vi å bli tilfredstilt i jobben vår. Og da pusher vi ofte grensene.

Husk ikke alle lever av klikk. Å leve av det hver eneste dag er slitsomt. Ingen klarer det i lengden. Vi må skape godt innhold. Og noen ganger er det å være naken godt innhold. Selv om du liker det eller ei!

Jeg skal i alle fall ta ordene til Anna til meg. Og prøve, om mulig ikke å henge meg på slike ting. Om jeg skal skrive om andre bloggere så skal det være noe bra. Det er mulig at jeg ikke klarer det, for jeg blir jo provosert jeg også, og da er det lett å sette seg ned og skrive. 

Så ja, jeg baker faktisk ofte naken. Men ikke på bloggen riktig enda :P

Ha en god dag!

Shit, hvordan havnet vi her?

Nå kan vi ikke holde det hemmelig mer. 

Det var ikke planlagt å holde noe veldig lenge hemmelig men vi tenkte at vi skulle holde dette litt for oss her hjemme før vi delte det med alle. 

Det var lettere sagt enn gjort!

3 cheerleadere i en familie! Hvem hadde trodd det?

Det hele startet vel med at Sven har gått skadet i nesten 7 måneder og hatt problemer med ankelen. Det harde underlaget på fotballen var ikke ideelt og dermed ble det alternativ trening for han gjennom store deler av sesongen. 

Det var lite motiverende. 

Sven og Espen har jo fulgt Annika tett på med eliteuttaket og har hengt sammen med henne i hagen mens hun har trent. Så da jeg og Sven sto og kommenterte at hun måtte hoppe høyere på en stille salto så freste hun: Om dere mener det er så enkelt så gjør det sjæl!

Sven tok henne på ordet og tok en stille salto og ble like overrasket som både meg og Annika og vi lo hele gjengen. Så kom Annika med replikken: Start på cheerleading davel!

Jeg vurderte å la han trene litt sammen med henne i høst slik at de begge fikk en trening eller to sammen men før uken var gått sa Sven at han kunne tenke seg å prøve. Så han fikk lov til å teste ut hvordan han synes det var og fikk plass på laget Bullets. Det er laget Annika gikk på i fjor. 

Espen har mast på meg i flere måneder om å få starte på turn, men å kjøre han til Jessheim var helt uaktuelt. Jeg kontaktet Tigers og han fikk også plass!

Så i kveld har det vært turnkurs med Mike. Annika har vært med for å lære seg araber flikk hel skru på matte. Sven har startet på et nybegynner-turnkurs og Espen henger med alle andre som er i hallen og trener frivillig. 

Annika ser nok muligheten til å få Sven som en egen base til PS til neste år og har store planer for storebroren. Han selv er bare happy for at ankelen ikke gjør vondt mer og er glad for at han er i gang med noe trening igjen. 

Livet tar noen rare vendinger dere. 

Det er mye latter og treningsglede her hjemme om dagen. Det fine er at treningene er nesten samtidig så Sven og Annika tar tog sammen til hallen. 

Jeg gleder meg til fortsettelsen og er selvsagt like stolt av alle tre. 

Er du gutt eller har du en gutt som ønsker å starte på cheerleading så er det et fantastisk godt miljø i Tigers og kan du sende mail for mer info til: starte@nrctigers.no

Eller bare klikke deg inn her

Dette bildet går inn i minneboka ❤

Så ble alt stille.....

Ta på deg regnjakken, Anne Brith. Sa Espen Hilton til meg da vi snakket sammen på telefonen i ste. Ikke la dette gå inn på deg. Regner det? Ja så tar du på deg godt med klær og møter vind og det som verre er. 

Og han har rett. 

De som misliker meg så sterkt at de fyller dagene sine med å skrive stygt om meg og til meg, vil alltid være der. Uansett hva jeg gjør. Jeg må bare ikke la dem prege min hverdag. Når det går for langt, som nå så er heldigvis politiet den rette instans å snakke med. 

Slik startet dagen min i dag. På Sørum lensmannskontor. 

Og det var godt å få bekreftet at det jeg faktisk følte var ugreit også var det. Det eneste man kan gjøre er å anmelde og det vil bli gjort så fort alt av beviser er samlet sammen. Det er en grense for hva en person klarer å håndtere. 

I dag skulle jeg ønske det var noen som kom hjem til meg etter jobb. En som la seg inntil meg eller la en arm rundt meg og sto i dette sammen med meg. Men sånn er det ikke. Men jeg skulle gjerne ønske at jeg hadde en kropp å krype inntil i kveld når jeg legger meg. 

Å bære alt dette er tungt. Det er mange spørsmål som kommer opp og jeg spør meg selv om og om og om igjen: Hvorfor meg?

Jeg har også begynt å se på leiligheter. Sjansen er nok stor for at vi flytter til en mindre leilighet først. Det føles tryggere sånn. Jeg tror det er godt for oss å få en ny start. Heldigvis er vi alle her hjemme enige om hvor vi vil bo. 

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke har familien rundt meg. De bor ikke her. Mange tror at det bare er å flytte. Men noen ganger så er det ikke bare bare. Det er mer til en historie enn det dere vet. Hva om jeg ikke hadde noe valg? Slik som alle andre har! Hva om det ikke var et alternativ? Slik alle andre har. De fleste har jo valg her i livet. Kanskje jeg ikke har de samme valgene som alle andre har?

Kanskje jeg ikke har valgt situasjonen jeg er i selv? Men gjør det beste ut av det for barna? Kanskje har jeg satt barnas ønsker og mål foran mine egne? Hva vet du om det?

Ingenting!

Det er en grense på hva mennesker skal godta. Nå, etter over et år kjenner jeg at den grensen er nådd. 

Plutselig ble alt veldig stille her. 

Jeg kjenner det veldig godt på meg. Skal dette gjøre meg sterkere eller er det nå jeg knekker sammen? 

Det er reelle tanker jeg har. Og om du hadde visst alt tror jeg du også hadde blitt skremt. 

Men heldigvis er jeg ikke lettskremt og har jeg vært ute en vinternatt før. Jeg er ikke nordfra for ingenting. Jeg må bare børste av meg støvet så er jeg klar igjen. For det skal sies. Det er greit å bli slått ned, men dæven ta, jeg reiser meg opp igjen. 

Det skal du vite!

 

Jeg må slutte å blogge!

Slutte å blogge var aldri noe alternativ. 

Frem til nå.

Det er ikke akkurat hemmelig at de siste dagene har vært preget av mange forskjellige tanker. 

Ifølge deg må jeg slutte å blogge. Jeg må slutte å dele min hverdag på snapchat og jeg må egentlig gjøre det DU mener er best. Altså holde kjeft om temaer som engasjerer meg og bare bake. 

Om jeg slutter å blogge så vinner du. 

Du ja. Du vet godt hvem du er. 

Du har sjikanert meg i over et år nå. Jeg skal ikke ramse opp alt du har gjort for det kan vi heller overlate til politiet. Men for meg er dette dråpen.

Om jeg slutter å blogge så vinner jo du. Det er jo det du vil. At jeg skal få meg en annen jobb. 

Først tenkte jeg at jeg skulle offentliggjøre din ip adresse, men det turte jeg faktisk ikke. Det er sikkert ikke engang lov. Men jeg har vurdert det. Skulle jeg bare gi ip adressen din til noen som visste hvordan man fant mennesker?

Men så kommenterte du jo med navn og alt på facebook og vips var linken lagt. Jeg skjønte plutselig mer. 

Jeg har grublet i over et år nå på hvorfor du hater meg så mye? Hvorfor du skriver til mine venner og mine nærmeste? Klær blir bestilt i mitt nav og frisørtimer og timer hos hudpleiere blir bestilt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måtte overbevise folk i andre enden av telefonen om at jeg IKKE er den som bestiller slike timer. I min verden er det ikke plass for så mye hat. Og om jeg slutter å blogge så har du vunnet. Og hatet har seiret. Styggedom, baksnakk og sinne har vunnet over kjærlighet og fremsnakk. 

Jeg står for de siste verdiene. Jeg prøver å spre kjærlighet. Og har jeg ikke noe godt å si om noen så holder jeg kjeft. Prøver i alle fall. 

Dette har plaget meg lenge. 

Jeg blokkerte deg først men det ble bare verre og verre. En stund tenkte jeg rett og slett at jeg skulle reise til deg og gi deg en blomst. Jeg prøvde til og med å åpne meg for deg å fortelle deg om min innerste angst. Bli kjent med deg. Jeg delte ting med deg på privaten da en av mine barn hadde det vanskelig. Trodde du ville forstå. 

Jeg har prøvd å finne ut hva jeg har gjort som gjør at du hater meg og hva jeg kan gjøre for å få det til å ta slutt? Men jeg kommer ikke opp med noe vettugt svar. 

Haterne må aldri vinne mamma. Sier barna, når de ser at jeg gråter. 

Men du har vunnet det første slaget. 

Gratulerer med det!

Takk for at dere leste ❤

 

Sjekk synet til barnet ditt!

Annonse

Det er vårt ansvar som voksne å sørge for at barna våre får oppfølging når det kommer til synet. 

Visste du at 1 av 5 barn faktisk ikke ser bra nok? Og at det ikke er noe annet enn en synsundersøkelse som kan avdekke dette?

Et barn klarer ikke å bedømme selv om han eller hun ser bra nok. De vet ikke hva et godt syn egentlig er. Les mer om dette her.

Derfor er det vi voksne som må ta ansvar for at dette blir fulgt opp. En regelmessig synssjekk gir deg en trygghet ved at barna ikke går for lang tid med dårlig syn. Dette bør du være obs på.

Synssjekk hos Interoptik inneholder et Optomap scan. Ved hjelp av et optomap-scan blir det tatt et bilde av innsiden i øyet for å sikre at øyet er friskt, at utviklingen er bra, eller om det er tegn til skader eller sykdommer på netthinnen  som kan være skadelig for synet.

En ekstra sikkerhet altså utover det som vanlig gjøres på en synssjekk. 

Jeg tok Espen og Sven med til synsundersøkelse med Optomap hos Interoptik Jessheim i forrige uke. 

Det har nå gått et år siden barnas syn ble sjekket og det var dags for en ny synsundersøkelse. Forrige undersøkelse fikk vi vite at synet til bade Annika og Espen var perfekt men at Sven måtte ha briller. Å sjekke synet hvert år som dette, rett etter skolestart, føles trygt. Da vet jeg som mamma at barna er godt rustet for et nytt skoleår. 

Synet til guttene ble undersøkt både for avstand og nær, samt dybdesyn. Samsynet ble også sjekket. Samsynet er viktig for lese- og skriveferdighetene.

Her ser dere Optomap-scannen:

Igjen fant vi ut at synet til Sven ikke var perfekt, men at det er uforandret. Espen har som Annika bra syn og trenger ikke briller. 

Han ville uansett prøve et par som han mente var de kuleste brillene EVER! Ray-Bans!

Sven fikk nye briller og plukket ut et par fra Armani. 

Min favoritt ble disse...sukk. Chanel. Nydelige ❤

Bestill synsundersøkelse med Optomap NÅ!

Alle barn får en gratis reservebrille hos Interoptik altså 2 for prisen av en. Perfekt ❤

En fornøyd gutt med ny bok: 

 

 

 

Jeg skal på date!

Jeg fikk nokså mange henvendelser i helga etter det omdiskuterte innlegget om hvem som skulle betale kaffen!

At jeg aldri ville datet halvparten av de som la igjen slibrige kommentarer, var nokså åpenlyst!

Og jeg hadde ingen intensjon å skrive en kontaktannonse, men som sagt så fikk jeg veldig god kontakt med en.

Jeg har sagt ja til å treffe han og gleder meg til det.

Daten er i nær fremtid, men for å unngå at noen følger med så sier jeg ikke mer enn at jeg gleder meg.

Han er helt klar på at jeg deler dette og at jeg kommet til å skrive om hvordan det var.

Jeg har vurdert å insistere på å dele regningen. Og faktisk betale min del.

Så får vi se hvordan dette går!

Man lærer så lenge man lever!

Love You guys ❤

Klemmer!

Til Anne Brith!

Jeg var der med en trygg hånd den aller første gangen du måtte skrive navnet ditt på tavla i klasserommet. Første skoledag er alltid skummel.

Du var uheldig og slo deg en dag og ditt aller første "sommerkne" var et faktum. Da var jeg der med plaster. 

Det var jeg som heiet på deg sa du svømte dine første 3 meter i svømmebassenget og jeg sørget for den aller første varme kakaoen din i sekken da du skulle på tur. Jeg hjalp deg med å stokke om på bokstavene du synes var vanskelig og jeg lærte deg å lese flytende. Jeg leste eventyr for deg, selv om jeg var sliten. 

Da du ble syk avlyste jeg alle mine møter og ble hjemme. Jeg bakte kake og pakket inn gavene dine kvelden før du hadde bursdag og jeg glemte aldri å gi deg det du ønsket deg mest. Jeg inviterte vennene dine hjem til oss og vi spiste pizza og så på tv. Jeg boret 10 hull i taket slik at dere kunne overnatte i hengekøyer i stua og jeg løp etter deg hver gang du glemte matpakken. 

Jeg brettet klærne dine og støvsugde rommet ditt. 

Jeg var der da du vant din første fotballkamp og jeg gråt da du scoret ditt første mål. Jeg kom løpende bort til deg etter at du hadde vært en uke på leirskole og klemte deg ekstra godt da du første gang sa: Mamma, jeg elsker deg!

Jeg dømte håndballkampene dine og jeg lærte deg å svømme under vann. Jeg ga deg ukelønn og Visakort. Du fikk mer ansvar og jeg fulgte deg til toget da du skulle på trening. Jeg var der da du vant ditt første gull og jeg var der da du danset på scenen. Jeg øvet replikker med deg i ukesvis og jeg fortalte deg hvor flott du var da du gikk på ditt første ball. 

Jeg satt i ambulansen da du ble hentet og holdt hånden din da du lå på intensiv avdeling. Jeg var også der da du brakk armen og måtte ha gips. Vi fant sammen ut at du ikke tålte Mentos og det var jeg som vasket alt da du kastet opp. Jeg forklarte deg at alle gruer seg til noe da du kom og sa at du gruet deg til å dra på uttak. 

Jeg hadde troen på deg da du selv ikke hadde det og jeg tok deg med på skiturer. Jeg var der da du fikk din første sekser og jeg var der da du ikke nådde målet du hadde håpet å nå. Jeg var der da du mistet en venn og jeg var der da du også fant nye venner. 

Jeg var så stolt første gang du lagde boller helt alene og jeg lærte deg å følge en oppskriften. Det resulterte i at jeg fikk middag servert av deg. Jeg var der da du kom inn på elitelaget og jeg var der da du klarte din aller første dobbel twist. 

Jeg var den som la mynter i glasset til tannfeen og jeg pakket 96 små kalendergaver inn kvelden før 1. desember. Hvert eneste år. 

Det var sengen min du krøp opp i og under dyna mi du fant trygghet når du hadde hatt mareritt. Og selv om jeg var sliten så lå jeg våken halve natta for å forsikre meg om at du hadde det bra. 

Og noen dager var jeg sliten og lei. Mange dager ønsket jeg at jeg var to. Men sånn ble det ikke. Og altfor mange dager følte jeg meg mislykket fordi jeg ikke klarte å følge opp alt slik andre foreldre klarte. Men jeg har gjort mitt beste. Hver eneste dag. Selv om jeg bare er en. 

Og når jeg ser tilbake så må jeg si til meg selv: Fy flate for en bra jobb jeg har gjort. Og gjør! Hver eneste dag. Helt alene!

Så heia meg! Heia deg, som er alene med barn. 

Det er verdt strevet!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

 

Verdens beste hamburgerbrød!

Jeg kommer aldri til å kjøpe hamburgerbrød på butikken mer! 

Ikke etter at jeg laget disse. 

WOW, å spise hamburgere ble en helt ny opplevelse. Faktisk så smakte det utrolig godt. 

Det er litt vanskelig å forklare da jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive det. For når man kjøper brødet på butikken og bare har spist det så vet man jo egentlig ikke hva man går glipp av. Men det brødet man kjøper på butikken blir veldig forskjellig fra det man lager selv. 

Det er langtfra så klissete om dere skjønner. 

Jeg var i Sverige i forrige uke sammen med søsteren og da kjøpte jeg noen deilige hamburgere som jeg har frosset ned. Noen dager så har vi ikke tid til å lage middager her hjemme så da blir det en lettvint løsning fra meg og i dag ble det hamburgere. 

Jeg lagde 20 brød og fryser ned de vi ikke spiste. Slik kan barna, når det er travle dager, eller de bare har lyst på noe digg, ta seg dette rett fra fryseren.

HAMBURGERBRØD

  • 1 kg hvetemel ( pluss 100 g om ønskelig) 
  • 4 ss sukker
  • 2 ts maldonsalt
  • 1 pk fersk gjær
  • 2 dl melk
  • 5 dl vann
  • 100 g smør i terninger
  • sesamfrø og vann/melk til pensling

Ha hvetemel, sukker, salt og gjær i en bolle. 

Hell over lunken melk og vann. 

Elt dette i minimum 10 minutter. 

Deigen er nå litt klissete. Den skal være det. Om du synes den er FOR klissete kan du lett ha i 1 dl eller 100 g mel til. 

Ha så til slutt smøret i og elt deigen til alle terningene er eltet inn i deigen. 

La deigen forheve i minst 30 minutter. 

Del opp emner a 100 g og rull dem ut som en bolle. Legg trykk på bollen når du ruller den ut slik at overflaten blir jevn. 

Kjeble bollen helt flat og legg leiven på en bakeplate med bakepapir. 

Etterhev i 30 minutter. 

Pensle på vann eller melk og strø på sesamfrø. 

Stek hamburgerbrødene i ovnen på 225 grader i 10-12 minutter. 

Frys ned! 

Enjoy ❤

 

Presset jeg henne for hardt?

Den aller første uken på elitelaget er over. Det har vært et overraskende taktskifte, men takket være bra trening i sommer har Annika hengt med. 

Jeg gjør meg jo opp noen tanker som mor. Det tror jeg alle mødre ville gjort. Tanker som: Trener hun for mye? Er det greit å satse på noe så tidlig? Det er klart det svirrer mange spørsmål i hodet mitt. 

Men etter den første uken har jeg blitt beroliget. 

Jeg klarte ikke slippe henne alene på trening denne første uken. Jeg følte at jeg måtte følge henne og sitte i hallen. Det var som en slags sikkerhet for meg selv. Har hun det bra på det nye laget? Vil hun bli godt tatt imot? Hva om hun ikke henger med?

Jeg tror alle foreldre tenker slik. Det er nytt, spennende og ikke minst tungt. Vi snakker om et nokså høyt nivå her. 

Men alle mine bekymringer ble borte etter første trening. Hun var fra første sekund en del av gjengen. Jeg ble glad inni meg. Det var klemmer, gratulasjoner, samtaler og heiarop. Hun er selvsagt en "rookie" men det betyr ikke at hun ikke er en del av dem. Fra aller første stund ble hun tatt inn i varmen og fikk hun en slags egen "familie".

Jeg var plutselig ikke så viktig mer. Vondt og godt på samme tid. 

Jeg har fulgt med denne uken. Ikke for å se hva de gjorde, men for å se om hun hadde det bra. Og for å kunne fortelle henne etter trening hvor stolt jeg er av innsatsen hun legger ned. For det ER jeg. Jeg er dritstolt av henne. Hun er fremdeles bare tolv år og har sist uke lagt ned 15 knallharde treningstimer. 

Dette er drømmen hennes, og jeg unner henne dette utrolig flotte året. 

Nye venner, nye skills og nye opplevelser. 

Om 20 år vil hun ikke tenke på hvor mange gull det ble og hvem som måtte være reserver. Om 20 år er det vennskapene som ble knyttet og opplevelsene hun vil minnes. Akkurat slik jeg minnes mine opplevelser med håndballen. Gode vennskap blir nærmest som et familiebånd og forhåpentligvis er det venner for livet som skapes nå!

Jeg tenker litt på den ville sommeren vi har hatt. Presset jeg henne for hardt? 

Ja, det er mulig noen vil mene det. Men for meg har det vært viktig og er det fortsatt viktig å være ærlig. Hva vil du oppnå? Se på de andre, hvem vil du identifisere deg med? Se på hva de beste gjør og gjør det samme! Jeg har alltid vært ærlig med henne og sagt hva hun måtte trene mer på. Jeg tror det er bra for henne. Hun vet at jeg forteller sannheten. Uansett!

De første ukene fremover vil bli tøffe, og jeg har gitt henne et råd. Det er: Ikke forvent for mye av deg selv. Gi 100% på treningene. Istedet for å trene ekstra de kommende ukene så sørg for at du er 100% tilstede og gjør det som skal til på treningene. Så kan du etterhvert, når du har blitt vant til tempoet, løpe eller trene spenst, eller dra på ekstra treninger i hallen. Ikke nå, for da sliter du deg ut. Nå skal kroppen din venne seg til et annet tempo og i denne perioden er restitusjon meget viktig. Kroppen må få tiden til å venne seg til en ny hverdag. 

Derfor roser jeg henne enormt for hver trening. Jeg forteller henne enda mer enn før hvor flink hun er og hvor stolt jeg er av henne. For nå er det tungt og det skal det være. 

Spise nok og riktig mat, og sove godt er faktorer for suksess. 

Hun skal gjøre jobben selv men jeg skal støtte henne hele veien! Men fra forrige uke og fremover er det ikke mitt ansvar å følge opp treningen mer. Det tar trenerne seg av. Og laget tar seg av mye av omsorgen og heiaropene. De har blitt hennes nye "familie".

Her er noen bilder fra i sommer, da airtracken, jeg og Annika var bestevenner ❤

Nå har airtracken og jeg blitt byttet ut og er det Jr Coed Elite som gjelder!

Les om uttaket til elitelaget her. 

Sjekk de RÅKULE kidsa ❤

Annonse

Jeg er alltid for sent ute til Halloween. 

De kuleste kostymene blir alltid revet bort og jeg er ofte den som haster i butikkene noen kvelder før den store dagen. 

MEN det skjer ikke i år. For i år har jeg bestilt alt nå og allerede fått det i hus.

Coolstuff har utrolig mange flotte kostymer og stæsj til Halloween. Nå må jeg bare si at jeg faktisk gleder meg for første gang på mange år. Og minstemann var helt i ekstase da han fikk se hva han skulle kle seg ut som:

SUPERMANN!

Christian ropte ut og reiv opp pakken da han fikk se den! Så utrolig fornøyd!

Ble han ikke tøff? 

Han var så stolt altså og gleder seg veldig. Teller ned til Halloween han nå :P 

Jeg skal være Maleficent 

Vi fikk også testet ut litt av blodet som selges og vi ble alle enige om at dette blodet på flaske var det beste. Det var rødt og så ekte ut. Samtidig som det faktisk gikk fort av i vask etterpå. 

Espen ville være Zombie skolegutt og Annika selvsagt Zombie Cheerleader :P

Sven ville være Scream og Christian ble livredd haha. Selv om det var lyst i stua så var det noe ekstra freaky med den masken. Og den slo virkelig an for å si det slik. Så den Scream-drakten anbefales! 

Han ble skikkelig scary:

Under kostymet befinner det seg en nokså hyggelig fyr ❤

Nettbutikken til Coolstuff er proppfull av kule dekorasjoner til Halloween også. 

Sperrebåndet kan det være lurt å bestille flere av. Mens kirkegårdsdekorasjonen trenger du bare en av :P 

Vi er i alle fall klare og dagens mest fornøyde kar ble Christian!

Sjekk ut Coolstuff.no for de beste kostymene til Halloween! 

 

 

 

 

 

Norske menn går bananas i kommentarfeltet!

Jøye meg! Dette hadde jeg aldri trodd. 

Etter jeg skrev innlegget: Hvem betaler daten? Så har altså norske menn gått bananas i kommentarfeltet, på melding, på snap og instagram. Jeg har fått hundrevis av sinte meldinger fra menn som føler seg truffet. 

Ja, for vi må jo bare kalle en spade for en spade. Menn har virkelig følt seg truffet i denne saken. Og de fleste har tent så på pluggene at de har fyrt avgårde trusler, kalt meg for mange forskjellige ord for prostituert og en del verre ting. 

Jeg har måtte slette noen av de verste kommentarene. 

Men det tåler jeg. 

Jeg skal jo ikke date den delen av befolkningen uansett. Eller la meg si det mer riktig. De som hisset seg opp og kalte meg for prostituert og som aldri ville betalt for en kaffe på en date, det er jo ikke de mennene jeg ville datet uansett. 

Så egentlig var dette, sånn sett etterpå, en nokså vellykket kontaktannonse. Hvem skulle tro det? 

For innimellom alle sinte og frustrerte kommentarer så kom det også sikkert tjue til tretti fine meldinger. Fra menn som faktisk var enige med meg. Jeg har på 2 dager aldri fått så mange invitasjoner til å date menn som jeg har fått de siste dagene. Og alle ville betale :P 

Og NEI, det har ikke vært rike menn.

La meg fortelle dere en ting. Noe som kanskje mange ikke har fått med seg. Jeg er ikke ute etter en som kan betale regningene mine. En såkalt sugerdaddy. Mange tror det. Jeg klarer å betale for meg selv. Såpass mye tjener jeg. Jeg skrev også at om man ikke ønsker å gjøre noe dyrt så kan man gå en tur. 

ERGO det går an å dra på date og ikke bruke penger. Men de fleste fikk ikke dette med seg. De fleste var nok antente allerede der :P

Men skal man ta en kaffe så mener jeg enda, fordi jeg synes det er sexy og tiltrekkende, at en mann betaler. 

Jeg liker det!

Jeg datet jo en i fjor. Over en lengre tid. Han betalte hver eneste middag vi var på. Jeg tok han med på hotellovernattinger. Noe som kostet flere tusen, men han tok regningen på restaurantene. Da vi skulle på joggetur og han ikke hadde pulsklokke, kjøpte jeg en til han, til rundt 4000.- Det var ikke slik at jeg ikke bidro. Tro meg jeg bidrar. Men når man spiser ute så liker jeg at mannen betaler. Jeg husker at da jeg kom på besøk, så tok jeg ofte med gaver til han. Noe jeg visste han ville like. Så tro meg, jeg er ikke ute etter en som bare skal skjemme meg bort. Jeg gjør det tilbake. 

Men akkurat når det kommer til en kaffe eller en middag, så er jeg sånn satt sammen, at jeg liker at mannen tar regningen. 

Betyr det at jeg ikke er for likestilling? NEI!

Jeg er like opptatt av likestilling for det. Alt trenger ikke å dreie seg om feminisme og likestilling. Jeg elsker å stå på kjøkkenet å bake. Liker å sysle hjemme. Gjør det meg til en person som lever på 50-tallet? Nei! Jeg bare liker å bake. Jeg liker å sørge for at de jeg er glad i har det godt. 

Men ja, mulig jeg er litt konservativ og gammeldags da. 

Jeg lærer guttene mine å holde oppe døra for jentene. Jeg lærer dem å trekke ut stolen og har fortalt dem at det er viktig at når de er i en restaurant så skal kvinnen sitte slik at hun har mest utsikt over restauranten. Mannen sitter med ryggen til. Jeg har lært dem å si hyggelige ting til jenter og jeg har lært den at en jente er som en diamant, hun skal behandles som en prinsesse. Samtidig har jeg lært datteren min at i den verden vi lever i så finnes det utrolig mange forskjellige typer gutter og at hun bør velge en som behandler henne med respekt og kjærlighet. En som er en gentleman på alle områder. 

Det ble veldig tydelig for meg etter jeg skrev innlegget at det er få ekte gentlemen i Norge i dag. Jeg visste jo at det var slik for jeg har jo møtt på en del egosentriske menn. Jeg har for å si det slik, fått min dose av norske trauste karer. Men vet dere: Heldigvis er det ikke alle som er sånn. Det finnes faktisk en del utrolig flotte fyrer der ute. Og noen av dem har kontaktet meg og det er utrolig hyggelig. 

Man passer ikke alle. Sånn er det bare. Like barn leker best. 

Det er ingen grunn til å bli forbannet eller opphisset fordi jeg mener at mannen, som i utgangspunktet inviterer til daten, skal betale kaffen. 

Alle har råd til en kaffe til 50.-

Ønsker dere en nydelig søndag!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Foto: Vegard Normann TV2

Grove rundstykker med sesamfrø

For mange år siden møtte jeg Torunn. Hun har skrevet boken: Nybakt til alle måltider. Har du lyst til å lære deg å bak skikkelig gode brød, bør du skaffe deg den boken. 

Disse grove rundstykkene har jeg bakt i flere år og de tar utgangspunkt i en av Torunns oppskrifter i boken. Jeg har tilpasset den litt. 

Disse er perfekte å fryse ned for så å ha i matpakken til barna. Gjerne med brunost eller hvitost! NAM!

GROVE RUNDSTYKKER 

20 stk

  • 400 g sammalt hvete grov
  • 600 g hvetemel
  • 2 ts salt
  • 2ss sukker
  • 100 g smør i terninger
  • 7 dl vann
  • 1 pk fersk gjær
  • sesamfrø til pynt

Varm vannet til det er fingervarmt. HA alt unntatt smør og vann i en bolle. Gjæra kan du smuldre på toppen av alt til slutt. 

Hell vannet over gjæra i bollen og elt det hele i 10 minutter. Ha så i smøret og elt 5 minutter til.

La deigen forheve i 30 minutter eller til dobbelt størrelse.

Ta deigen ut av bollen og del opp deigen i 20 like store emner. Hos meg ble de va 95 gram hver. 

Rull ut boller og rull dem rett etterpå i sesamfrø. Legg dem i rekker på bakebrettet og etterhev godt. Dekk gjerne brettet med plastfolie eller et klede. Etterhevingen tar ofte 30 minutter. Men er det kaldt på ditt kjøkken så kan du legge på litt tid. 

Stek rundstykkene midt i ovnen på 220 grader i ca 10 minutter. 

Avkjøl dem på rist. 

Fryses ned. Da blir de mest saftige!

Håper dere får en knallfin helg!

Nå er det Tigershallen neste på meg og Annika ❤

Vi sees senere i kveld. Jeg har et veddemål med Stina jeg skal fortelle dere om. 

Ciao!

 

 

 

 

 

 

God morgen Norge ❤

For en uke det har vært dere! Endelig føler jeg at jeg kan slippe taket på noen av de tingene jeg har jobbet med. Det føles utrolig deilig å se at ting du jobber hardt for blir realisert. 

Det er det jeg prøver å lære barna mine også. Jobber du hardt nok når du målene dine. 

Jeg har bestemt meg for å svare på noen av spørsmålene som stilles i kommentarfeltet eller på snap denne uken. Det er utrolig hva dere lurer på altså men ærlighet varer lengst. 

Reaksjoner på innlegget som fikk folk rasende: Hvem skal betale daten, kommer i morgen. Jeg må bruke litt tid på å skrive noen svar til de verste kommentarene. Som dere ser i kommentarfeltet blir jeg kalt prostituert flere ganger. Vel, at folk klarer å bli så sinte for en kopp kaffe er for meg et mysterium. 

Hvorfor skriver du at du er alenemor til 4 når du bare er alenemor til 3? Minste deler du 50/50 derfor er du bare alenemor til 3. 

Det stemmer veldig godt at jeg kun har 3 barn 100%. Minsten er her kun 50% av tiden og fremover mulig enda mindre. Jeg velger å si at jeg er alenemor til 4 for å inkludere alle barna. Hvis jeg begynner å skrive at jeg kun er alenemor til 3 så vil journalister også gjøre dette og jeg tror det vil være utrolig tøft for barna om jeg skulle bli sitert som alenemor til 3, og de skulle lest det. Her er vi 1 voksen og 4 barn. Så jeg er alenemor til 4. Alle skal med :P

Hvorfor har du ikke kjøpt deg nytt hus enda om du tjener så bra?

Jeg hadde over 200.000 i gjeld da jeg startet å blogge og det har jeg brukt de siste årene på å kvitte meg med. Som blogger tjener jeg godt men klarer dessverre ikke legge meg opp mer egenkapital enn 2-300.000 per år. Ergo vil det ta 2-3 år å legge opp den egenkapitalen jeg trenger for å bygge huset jeg ønsker eller kjøpe et hus som er stort nok. Ved siden av dette må jeg innrømme at vi nok helt klart har brukt for mye penger det siste året, men det er viktig å leve også. Så på veien til målet unner jeg meg reiser og litt dyre klær og får barna muligheter de ellers ikke ville fått. Opplevelser, privattimer og så videre. Vi sløser ikke med våre penger men vi unner oss noe innimellom. Vi kommer til å klare det. Jeg har aldri IKKE nådd et mål jeg har satt meg i livet mitt så det er ingen grunn til å tro at vi ikke skal bo i drømmehuset om noen år. 

Hvordan klarer du å leve på kr. 1000.- i uka på mat?

Altså de som mener man ikke klarer dette er også de som mener at barn ikke kan få en sekser på skolen om de bestemmer seg. Det er også de samme menneskene som sier at man ikke kan få den jobben man ønsker eller som sier til poden at nei haha du blir nok ingen fotballproff du. Her hjemme gjør vi det vi bestemmer oss for. Vi har bestemt oss for å leve på 1000.- i uka. Da gjør vi det. Frukt og grønt kjøpes på Keizer i Lillestrøm. Jeg bare ELSKER den butikken og de som jobber der ❤ Jeg baker brød selv og sparer masse på det. All mat prøver jeg å lage fra bunn og har forelsket meg i gryter. 

Flere tips om å leve billig på mat i uka finner du her:

Ukemeny til 5 for kr. 1000.-

Planlegg godt. Nyttige tips!

Er du bare 35 år? 

I går fikk jeg høre 2 ganger at jeg virkelig ikke ser et år eldre ut enn 35. Det er jo tidenes kompliment. Altså dere. Jeg blir så smigret av slike komplimenter at jeg vet ikke hva jeg skal si. Fakta er jo at jeg er 42 år og mange mener jeg ser ut som om jeg er 60. Menn som mener jeg ser ung ut vil helt sikkert bare en ting og sånne menn må jeg absolutt ikke høre på. Men vet dere? Jeg bryr meg absolutt ikke hva dere mener om min alder. Den er jo 42 uansett om vi krangler om hvor gammel jeg ser ut. Stina, fra Stinablogg, mente jeg ikke så et år eldre ut enn 35. Akk ja. Smaken blir som baken => Delt. Jeg har faktisk blitt invitert på date av en på 27, og vurderer å dra på kino med han neste uke. Han betaler selvsagt :P 

Kan du fortelle hvorfor du velger å utlevere barna dine på nett?

Dette er selvsagt et følsomt tema. For meg og for mange av dere. Jeg veier alt for og imot når jeg gjør noe. Tro meg, jeg tenker på langsiktige konsekvenser og hvordan det offentlige rom påvirker mine barn. Et av mine barn tok seg en pause en stund. Rett og slett fordi han ikke ville være med. Det var helt ok. Det som vises her er nok ikke mer enn 5% av vårt liv. Vi snakker mye om sosiale medier, fordeler og ulemper ved det. Frem til nå føler vi alle at det er mer fordeler og derfor fortsetter vi. Det gjør vi sammen. Jeg er såpass oppmerksom på mine barn at jeg ville sett om noe ikke var bra for dem. 

Har du noen spørsmål du ønsker at jeg skal svare på så fyr løs i kommentarfeltet. 

Nå skal jeg og frøkna reise inn til hallen. Det er trening med elitelaget for tredje gang denne uken. Når morgendagen er over teller vi 13 knallharde treningstimer og 4 timer med egentrening. Det er mye, jeg vet. Men skal man bli god må man være tilstede på alle treninger og jobbe ekstra utenom. 

God lørdag dere ❤

 

 

 

 

Hvem skal betale på daten?

Hvis han ikke betaler på daten så blir det ikke noen andre date!

Dette har jeg diskutert med mange av mine venner og mange av mine kompiser. Og det er et tema som er utrolig omdiskutert. Mange har meninger om hvordan det bør være. Og ja jeg er nok litt påvirket av at jeg har bodd i utlandet i 10 år, men hallo hva feiler det norske menn? 

Altså ikke alle er like da, for det finnes gentlemen også i Norge, som betaler. 

Jeg skjønner at når man er singel som mann så kan det bli dyrt å date. Særlig om man skal date flere jenter over tid, for skal man betale som mann da så blir det fort dyrt. Men det går an å bare gå en tur et sted. Gjøre noe som ikke koster penger. 

Men så fort man skal ut å spise, drikke en kaffe eller gjøre noe som koster penger så er det mannen som betaler. 

Gjør han ikke det så blir det faktisk ikke noe andre date. Det er for kleint . Turn off, rett og slett. 

Etter mye diskusjon rundt bordet med mine venninner og kompiser så er dette slik vi alle mener det bør være:

På første date skal mannen betale. 

På andre date insisterer jenta på å dra kortet men mannen tar regningen uansett. 

På tredje date så sier jenta at nå, nå er det hennes tur og ber om regningen, men mannen tar den igjen. 

Det er ikke noe som er verre enn at en mann skynder seg og betaler sin egen drikke eller tilbyr at man deler regningen. Det er utrolig turn off, rett og slett. Mulig mange mener det motsatte nå men dette er altså slik jeg tenker om saken. 

Jeg husker jeg skulle treffe en på en date i Holmenkollen, og han skyndet seg for å betale sin egen drikke slik at han skulle slippe å betale min. Det var så utrolig teit. Har man ikke råd til å be en jente med på date så bør man heller finne på aktiviteter som ikke koster noe. 

OG husk at om jenta tar toget, slik jeg ofte gjør, inn til Oslo slik at en mann slipper å komme til Lillestrøm, så bør han klare å betale den kaffen. 

Hos meg blir det ikke en andre date om han ikke betaler. 

Hva mener du?

Er det turnoff at en mann ikke betaler eller er du en jente som faktisk VIL dele på kostnadene på en date?

God fredag og god helg ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

hits