oktober 2016

Jeg ba guttungen kaste godteriet fra Halloween i søpla!




Espen kom nettopp hjem fra Halloweenfeiring. Han har sammen med noen venner gått en runde, banket på dører og ropt ut: Knask eller knep.

Det var helt hinsides så mye godteri han hadde fått. Sikkert 2 kg godteri. Altfor mye.

Men dessverre så ba jeg han om å kaste godteriet i søpla. 

I alle fall noe av det. 

Alt av godteri som ikke var innpakket måtte han ofre. Mulig jeg er sær på det men jeg vil absolutt ikke at han spiser godteri som hundrevis av andre har tatt på med sine skitne hender. 

Er det så vanskelig å pakke inn godteri til barna? 

Alle vet jo nå at det mest hygieniske er å gi godteri som er innpakket. Det aller meste av Halloween-godteri er også innpakket, men det er fremdeles mennesker som lar barn grafse i en skål med smågodt.

Jeg forstår det ikke.

Espen forsto det nokså raskt for i fjor ble han syk av å spise godteri fra Halloween. Man vet jo ikke om det var det som var årsaken men han endte opp med diare og oppkast og jeg tror det var pga akkurat det.

I år tar vi ingen sjanser og derfor gikk halvparten av godteriet i søpla. 

Håper dere alle har kost dere på Halloween. 

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)



 

Bakeprodukter vi vil ha i Norge!



En sjelden gang er jeg i Sverige. Og det slår meg hver gang: Hvorfor har de så mye bedre utvalg i Sverige på bakeprodukter enn det vi har i Norge?

Sirup feks. Hvorfor i alle dager har vi ikke det på flaske her i Norge også? Perlesukker? Hvorfor er det ikke det samme hvite og fine som de har i Sverige?

DET er så himla synd tenker jeg, for det er jo ikke alle som har muligheten til å handle i Sverige. Disse 4 produktene må Dansukker Norge se å få inn i hyllene asap! Ikke bare er det superpraktisk med den hvite sirupen er jo mye mye billigere enn det er her i Norge. Hva er greia liksom?

Nei, jeg har bestemt meg for å sende linken til dette innlegget inn til salgssjefen i Dansukker og håper derfor at så mange av dere som mulig trykker LIKER på innlegget slik at vi sammen kan påvirke prosessen for å få dette i butikkhyllene. 

Det skulle jo bare mangle! 

Vil du ha helt kritthvitt perlesukker, som holder seg hvitt og fint gjennom stekeprosessen? Sier du JA til sirup i flasker og hvit sirup/glukose som er både billigere og mer tilgjengelig? TRYKK LIKER her nede på innlegget og på innlegget på facebook. 

Så kanskje dette står i hyllene på Rema, Kiwi og Extra om noen måneder. 

Og frem til da må dere bare handle når dere er i Sverige folkens for disse 4 produktene ELSKER jeg! #ikkesponsetmening

TRYKK LIKER! Ikke glem!

 

Taper er et ord vi må ta ut av ordboken!



God morgen fra soverommet. Mandagene starter jeg alltid med styrketrening hjemme og litt yoga etterpå. Helt siden jeg startet med yoga for noen uker siden så har jeg begynt å gjøre det hjemme også. Kjenner at kroppen reagerer veldig godt på å bli tøyd i alle retninger. 

Jeg tenker det kan være greit å starte uken med å snakke litt om ordet taper.

Det er tydeligvis en god del mennesker som mener at man ikke skal bruke ordet taper på noen. For meg er ikke ordet taper et "evig" ord. Altså et ord du setter på et menneske som gjør at det for alltid vil forfølge det mennesket. Jeg har ikke kalt noen en taper. Faktisk så tør jeg påstå at de menneskene som ble veldig støtt av at jeg brukte ordet taper faktisk setter det ordet på sine egne "tapere"

Hvorfor så berørt? Hvorfor så sår? Føler du deg selv som en taper? Har du da selv kanskje gitt deg den betegnelsen? Hvorfor gjør du det? Jeg bare lurer!

Å være en taper i et område betyr ikke at du er en taper i alt. Alle mennesker har noe de er gode i. Det er jeg veldig opptatt av å formidle både til mine barn og her på bloggen. Jeg bruker, når jeg trener barn å hjelpe barn med å finne den egenskapen de er knallgode på slik at de føler seg som vinnere!

Poenget med innlegget "vi må slutte å fostre opp tapere" var ikke at jeg ville peke mot alle "tapere" i samfunnet i dag. Men hvem definerer noen for en taper. Definerer du deg selv som en taper kanskje? Da mener jeg at du må gjøre noe med selvfølelsen din kanskje? Kanskje er det vi selv som er våre største fiender? Vi definerer og begrenser oss selv kanskje? 

Når du oppfostrer en "taper" mener jeg at du lar det være greit å gi opp. Eller du lar det være greit at et barn ikke gir alt. 

Det er soleklart at vi mennesker klarer mer enn vi faktisk tror og at det er de som er mentalt sterke som klarer mest. På en skala fra 1-10 hvor 10 er den høyeste smerten du tror du kan tåle. Hvor mye tror du at du tåler? Mange svarer 5 eller 6. Men sannheten er at man alltid tåler mer. Man må bare bestemme seg for å tåle mer. 

Jeg kan snakke om dette i det uendelige. For det er noe jeg brenner for, virkelig. Jeg har bodd 10 år i utlandet og da jeg kom tilbake til Norge ble jeg overrasket over hvor lite folk jobbet. Hvor lite sultne mennesker er på suksess og egne prestasjoner. Vi skal ikke skryte av at vi er gode ei si høyt hva vi tjener. 

Jeg har tredoblet inntekten min i år fra i fjor og mulig mer enn det. Hvordan kan det ha seg? Fordi jeg er sulten på suksess og jobber som pokker for å nå målene jeg har satt meg. Jeg VIL ha drømmehuset med 6 soverom, 3 bad og badebasseng i hagen. For å nå målene jeg har satt meg for 2017 så må jeg også skjerpe meg og gjøre mer enn jeg tror jeg klarer. 

Forskjellen på meg og den som ikke klarer det er at jeg aldri gir meg. Og jeg definerer meg selv absolutt ikke som en taper. 

Det er hver enkelt person sitt syn på andre mennesker som bestemmer om du er en taper eller ikke. Det betyr egentlig at om du ble sint fordi du følte at jeg kalte barnet ditt eller deg selv for en taper så er det i praksis faktisk du som har definert deg eller barnet ditt dit. Er det greit? Du har selv satt begrensninger, ikke jeg. 

I mitt hode klarer alle å bli vinnere i noe. Man må bare finne ut på hvilken arena. 

Takk for meg!

Håper alle har en fin mandags morgen!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

 

Fordelen med å møte drømmemannen på byen med venninner er:



Søndag kveld dere! For en helg! Jeg må jo fortelle dere hvordan uken har gått og hva som har vært minneverdig. 

Jeg tror kanskje denne uken har vært en av de aler beste i mitt liv, takket være mine gode venninner fra Mosjøen. Denne helgen har vi alle sett frem til. Etter mange år bestemte vi som spilte på håndballaget på Mosjøen IL å treffe hverandre igjen. Pysjamasparty, spa, middag og bytur sto på planen. 

Seriøst det var en helt konge helg. Noe av det har blitt filmet :P Derfor har jeg ikke vært særlig aktiv på snapchat i det siste. Når man tømmer seg til et kamera daglig så blir det ikke mer å gi på snap ;) 

Ukas overraskelse

Det må ha vært Christian som allerede skriver navnet sitt og har lært seg å regne. 2+2 er jo enkelt men at en 4-åring kan finne svaret på 6+5 eller 16+4 var overraskende for meg. 

Ukas latter

Det var definitivt øyeblikket rett før drosjen skulle hente oss i går kveld og noen av oss jentene ble igjen på suiten. Bente filmet og tok ansvar for å gi oss andre en real latterkrampe. Vi var 4 jenter på rommet. Jeg måtte legge meg på sofaen fordi jeg ikke klarte å sitte og en av de andre jentene måtte legge seg på gulvet fordi det var så morsomt. Siste fikk ikke puste. Vi lo og lo og lo. Enda i dag trenger jeg bare tenke på øyeblikket Bente sto og filmet og så ler jeg høyt.

Ukas mest distre øyeblikk

Hadde jeg ikke visst med 100% sikkerhet at jeg ikke er gravid så hadde jeg etter denne uka faktisk begynt å lure på om jeg er det. Jeg har glemt så vanvittig mye rart denne uka og ellers hatt tydelige "svangerskapstegn" men det er teknisk umulig så det trengs ikke å spekuleres i. MEN jeg dro på fredag til Oslo og glemte batteri til kamera hjemme. Jeg glemmer vesken min overalt og glemte å fylle diesel slik at jeg nesten sto stille på E6. Jeg bruker å si om ikke hodet mitt satt fast så hadde jeg glemt det og :P

Ukas singelopplevelse

Altså jeg slettet for noen uker siden mine apper på mobilen hvor man treffer andre single. Mine venninner mente at det var mye bedre å møte en mann på byen. I går var jeg jo sammen med 9 av mine aller beste venninner ute og hva er vel bedre enn å møte Mr. Maybe Right på et utested? Alle venninner kan med en gang si sitt og du slipper noe mer mas fra dem fordi de har allerede møtt han. Haha. Det er også slik at når du er singel og ute med venninner så skal de matche deg med kandidater DE mener passer deg. Og det sto ikke på forslag i helgen for å si det slik. J

Ukas beste

Beste øyeblikket må ha vært når Sven og SIF gutter 13 vant mot Skedsmo i kvalifiseringen til 1. divisjon. Gutta tapte 0-7 mot dem sist og det å vinne 5-0 da er en bragd. Jeg og en annen mamma sto som gale og heiet på sidelinjen. Det var en helt magisk kamp. Det er full fotballfeber i huset for tiden og ønskelistene på fotballsko blir lengre og lengre. 

Ukas tårer

Jeg gråt en skvett i helga. Vi jentene oppdaterte jo hverandre på livene våre og hva som har skjedd og det at noen av våre venner har gått bort gjør noe med meg. Jeg tenker på familiene som blir rammet og hvordan livet til tider er et lotteri på hvem som holder seg friske og hvem som blir syke og dessverre ikke overlever. Noen mennesker har en sykdom som ikke vises utenpå og det er utrolig mange i Norge i dag som trenger hjelp til å bli friske. 

Ukens magesug

I går kveld sånn rundt midnatt tenker jeg ❤

Vi overnattet på Comfort Hotel Grand Central og jeg må si at jeg likte den "rosa suiten" kjempegodt! Jeg elsker at hotellet ligger så sentralt og at du faktisk bare rusler inn fra Oslo S og inn i Østbanehallen. Olivia åpnet der på fredag og det har blitt veldig livlig der nede. Hotellet har de fasilitetene man trenger for en helg og personalet som møtte oss var helt fantastisk. Anbefales!

Nedenfor ser dere noen av bildene fra rommet. 

God klem fra meg ❤

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

























 

Endelig på nett!



For en deilig følelse!

For en uke siden ble en kabel fra Telenor ødelagt og vi har ikke hatt internett på 1 uke hjemme. I går kveld fikk jeg beskjed om at ting var i orden. Du blir helt lammet uten internett. Barna har hele uken holdt på med helt andre aktiviteter enn de ellers ville gjort. 

I går våknet jeg opp til at hele bloggen var nede og fikk da ikke med meg at innlegget: Vi må slutte å fostre opp tapere hadde tatt av. Det ble hett i kommentarfeltet for å si det slik og jeg har enda ikke tatt meg tid til å svare på kommentarene fordi jeg nå er bortreist. 

Jeg skal komme med en kommentar til de mest krasse kommentarene men å si at jeg er en jævlig dårlig mor, synes jeg blir for drøyt. Husk at vi er forskjellige og det at jeg lærer barna mine "å bli vinnere" betyr ikke at jeg ikke lærer dem empati, omsorg og nestekjærlighet. Det er MYE kjærlighet og raushet i vårt hjem. 

MEN at noen føler seg provosert av at jeg bruker ordet taper kan jeg forstå fordi det er jo akkurat de samme folkene som syr puter under armene på barna sine og mener at vi må ha et mer sosialt samfunn enn det vi har i dag. Det er slik det er: Mennesker er forskjellige og det må vi bare godta. 

Akkurat nå sitter jeg i 4. etg på Comfort Hotel Grand Central. Her var jeg en helg for ikke så lenge siden også for dere som følger meg på snap. Forskjellen er bare at nå sitter jeg i en fantastisk rosa suite og hviler meg på den mest skjønne rosa plysj sofaen du kan forestille deg.

Denne helgen har vi reunion med håndballjentene fra Mosjøen. Noen av oss har ikke sett hverandre på over 20 år og i går var det duket for pysjamasparty. 

Jeg klarte å glemme batteriet til mitt kamera hjemme på Sørumsand så i dag før vi alle setter kursen mot The Well Spa så skal jeg svippe innom og hente det. Så skal jeg ta noen fine bilder herfra. 

I kveld skal vi spise litt mat sammen så skal vi ta jentene med på en nokså "hot" utested. 

Hjemme passer en venninne på barna og hun kjører alle frem og tilbake til både treninger og kamper. 

Håper dere får en strålende lørdag!

Gode klemmer!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

 

Vi må slutte å fostre opp tapere!

Jeg er mamma til 4 barn.

3 av barna mine driver med flere enn en idrett og har gjort dette i årevis.

Jeg har har vært mamma til den beste på laget men også sett gråten i halsen på barnet som var en av de dårligste. 

Det er veldig lett å være mamma til den som scorer mål og den som er god. Han blir spurt om han vil spille ekstra kamper, han blir hentet for ekstra treninger og han har det generelt sett lett i en gruppe i et lag. 

Men hva gjør man når barna ikke strekker til? Når barna kommer hjem gråtende og sier de har lyst til å slutte på en sport fordi de er dårlige? Skal vi da bare la dem bytte sport fordi vi som foreldre ikke klarer å ruste dem godt nok til å kjempe? Skal vi bare la barna gå med halen under bena og gi opp. Lære dem at det er helt greit å gi opp?

Jeg prøver å lære barna mine at det viktigste ikke er å vinne. Taper du en kamp har du lært masse. Det er bra å tape, for da blir man bare bedre og bedre. Du møter sterkere motstand og blir bedre. Du bygger en indre vilje, som etterhvert kan gjøre forskjellen når du står der og vil kaste inn håndkleet. 

Det er for mange tapere i samfunnet i dag. 

Det er din og min feil. 

Vi lar dem være tapere. 

Når de får motstand, så står vi der sammen med dem som venninner eller kompiser og sier: Ja du har rett, treneren er en idiot. Jeg skal ta en prat med han, jeg. Hvor ofte har jeg ikke hørt historier om foreldre som kjemper kampene for barna sine. I stedet for å la dem kjempe kampene selv. 

Vi må slutte å sy puter under armene til barna våre. Så fort de får det vanskelig på banen,  matta eller hvor det nå enn er de kjemper sine sportslige kamper, står vi parate for å ta kampen for dem. Har et barn valgt å være med på en sport så lær barnet å være sulten! Sulten på suksess og egen fremgang. 

Du kan ikke kjempe alle kampene for barnet ditt uansett. Han eller hun må kjempe selv. 

Men du kan lære dem å bli gode. 

Skal det være greit å delta eller skal vi lære barna å bli vinnere? 

Hvorfor er Norge så dårlige i fotball? Er det kanskje fordi vi er så redde for å differensiere i fotballen. Hvorfor er vi så gode i svømming? Kanskje fordi svømming er den sporten i Norge i dag det er lov å dele barn inn i ferdigheter? Jeg vet det fordi jeg er svømmetrener. 

Barna våre vil etterhvert i livet bli stilt krav til. Så hvorfor ikke begynne med det i idretten de bedriver? 

Jeg er så dårlig. Jeg klarer ikke å gjøre det de andre kan. Dette er noe jeg har hørt ukentlig fra alle mine barn. Hva gjør man som mor da? Trøste dem og si at alt går bra? Fortelle dem at alle ikke kan være like gode? Fortelle mitt barn at han aldri vil bli så god som han ønsker? Eller skal jeg si sannheten at ja, du er faktisk dårlig på akkurat det. Men du kan gjøre noe med det! Om du trener mer og kanskje mer enn de andre så vil du etterhvert bli god. Øvelse gjør mester. Det vet vi alle. 

Her hjemme er det ikke jeg som pusher barna til å bli gode, men jeg pusher dem til å bli sultne. Sultne på egen suksess og egen fremgang. 

Og ja, det er viktig å delta, men det må være lov å si at det er digg å være best. Det må være lov å sette seg mål og ville bli best. Klarer man det ikke har man prøvd og da vil jeg også være der som mor og støtte.

Men vi må tørre å fostre opp vinnere, lære barn å bli sultne på suksess og heie på gode prestasjoner.  

Takk for at du leste. 

Bildet er av Sven på 13 år som akkurat har vunnet første kvalifikasjonskamp til 1. divisjon og datteren min Annika som gjør seg klar til Norwegian Open med NRC Tigers. 

Ha en nydelig kveld!




 

Sykehusklovnenes jubileum!

Sponset plakat

Jeg og barna støtter ofte gode formål. VI snakker mye her hjemme om barn som kanskje ikke har det bra og hvordan vi kan hjelpe andre. Vi 4 har også vært i en situasjon hvor vi hadde det ekstra vanskelig og jeg tror det har gjort barna veldig ydmyke. 

Å hjelpe andre barn er noe vi brenner veldig for alle sammen her hjemme og derfor var det ingen tvil om vi skulle hjelpe da jeg ble spurt om å skrive om Sykehusklovnene. 

Sykehusklovnene har i år 15 års jubileum og det skal feires. Fødselsplakat.no dobler frem til 25. oktober støtten til Sykehusklovnene. SÅ det betyr at om du kjøper en slik plakat som du ser på bildet så støtter du en kjempebra sak!

Her i huset ble plakatene tatt godt imot. 

Jeg har samlet dem sammen på en vegg men tror nok at barna skal få dem på sine rom i det nye huset når den tid kommer.

Det er helt utrolig hvor fort barna vokser. 


Plakatene kan altså kjøpes HER

Ha en strålende dag videre!

Oh no - NO INTERNET



Lørdag kveld mistet vi tilgang til bredbåndet. Full krise i heimen :P  

Ikke internettforbindelse! Hva nå?

Det første Annika sa til meg søndag morgen var: Vi har ikke internett, mamma. Kan du fikse det? Det var tydeligvis en større feil enn vi først antok og da Telenor sa at vi antageligvis måtte vente til nokså langt utpå mandagen før vi fikk nett ble det stille i heimen. 

Det kom flere spørsmål fra disse tre om hva de skulle finne på. 

Hva skal vi finne på?

Normalt sett sitter alle på hver sitt rom på søndager og glaner på skjermene sine. Nå samlet alle seg i stua og begynte å spille et spill. Etter de hadde holdt på noen timer så begynte de å prate med hverandre. 

Ja, det høres sikkert helt teit ut at jeg skriver dette men når man har tenåringer i hus så er det faktisk ikke veldig mye prat på en slik fridag. Alle er liksom opptatt med sitt. 

Jeg hørte høy, prat og diskusjoner fra stua. Latter og fjas. En stemning jeg faktisk ikke har følt eller kjent på, på veldig veldig lenge. Jeg tok meg i å tenke at dette faktisk var en veldig fin søndag. 

Nå har jeg bestemt at søndager skal være delvis mobilfri og at vi på ukedagene også skal begrense oss. Vi ser altfor mye på mobilene våre.

Dog sitter jeg uten bredbånd på 3. dagen og er litt bekymret for at jeg ikke får jobbet såpass mye som jeg trenger. MEN det var kanskje veldig riktig å få noen dager for å tenke gjennom ting. 

Håper dere får en nydelig tirsdag!

Gode klemmer ♡

Skal vi bygge hus her?



I går var jeg og så på en tomt. 

Det er en utrolig spennende fase jeg og barna er inne i. Hvor skal vi bo? Hvilket hus skal vi kjøpe eller skal vi bygge?

Jeg har funnet ut at om vi skal få bygget drømmehuset så må vi ha en tomt på nesten 1 mål. Jeg orker ikke bygge noe annet enn drømmehuset. Da kjøper jeg heller. Så da starter jakten på tomten som vi trenger. 

Rett utenfor sentrum ligger det noen tomter til salgs og i går var jeg og så på en av disse. 

Skummelt. 

Mange tanker. 

Er det her vi skal bo? Skal vi ha huset vårt her? Er det her det hvite stakittgjerdet vårt skal komme? Bassenget i hagen vi drømmer om? Skal det løpe en hund rundt på tunet her? 

Jeg ser på planene for 2017 og 2018. Det kribler i magen. Jeg føler meg så heldig som skal få være med på så mange gøye ting. Hva med bloggen? Hvordan vil det bli i livet mitt om jeg skal bygge et hus. Bloggen vil jo i større grad få innslag av det som speiler seg i livet mitt og da blir det mye interiør her. Vil det funke?

Eller skal vi bare kjøpe oss et lite hus midt i sentrum?

Livet har blitt litt snudd på hodet. Du vet når du kan se og føle på drømmen din? Den er så nære at du kan ta tak i deg? Det er så fett å kunne vite at om 1 år så vet vi så mye mer. Vi er da på god vei inn i et hus eller så har vi kjøpt oss et hus. Kanskje må vi pusse opp noe og står jeg med malekosten i hånda? 

Jeg får til akkurat hva jeg bestemmer meg for å få til. Det er ikke der det ligger. Det er valget av tomt og hus som er det vanskelige. Jeg snakket med 3 venner i går. Alle 3 sa noe annet. Ene mente det var mye penger å legge i et hus på "landet", andre mente jeg skulle bygge en tomannsbolig og selge den ene og så bo i den andre og siste personen mente jeg skulle droppe hele byggeprosjektet og bare kjøpe meg et hus. 

Jeg tenker så det knaker for tiden.

Har ikke lyst å legge drømmen om huset bort. Man vet jo at man ikke bør lytte FOR mye til andre heller. De ser jo ikke mitt behov eller mine muligheter. 

Det er grusomt å være i en sånn fase hvor man ikke klarer å ta en avgjørelse synes jeg. Mange mennesker liker denne fasen. En sånn finne ut av ting fase, undersøke, regne pris, sjekke ting og sammenligne. Jeg er ikke en slik person. Jeg finner det jeg vil ha så kjøper jeg det. Bare at det denne gang er snakk om noen millioner så da er det viktig å ha alle mulige scenarios gjennomtenkt. 

Jeg fikk i alle fall en god følelse da jeg sto midt på tomten i går. Fin utsikt, litt unna maset, muligheter for ski og joggeturer i skogen og god boltreplass for en fremtidig hund. 

Skal ringe leverandører på hus i dag og sjekke hvilke hus vi kan plassere på tomten :P

God fredag.

PS. Jeg er på Bekkestua Senter i morgen fra 13.00-14.00 Bli med å bake om du har lyst!

Gode klemmer! 

Et uskrevet kapittel



Vi begynte å skrive på en historie. 

Hvor lang historien kom til å bli visste ingen. Kanskje ble det bare en side, kanskje ble det et kapittel eller kanskje var vi heldige slik at du og jeg ble en hel bok?

Da vi startet visste ingen av oss hva som kom til å skje eller hvordan ting kom til å bli. Vi bare kastet oss ut i det vi fant sammen. Vi farget dagene og jeg skrev i boken. 

Når var du forelsket sist, spurte noen meg forrige uke, og jeg trengte ikke tenke veldig lenge tilbake. Det var i mai, i sommer. Bare noen måneder tilbake. Jeg kan enda høre musikken som ble spilt da vi grillet ved strandkanten om jeg lukker øynene. Noen måneder tilbake. Det føles lenge da. Fordi vi har ikke sett hverandre siden. Men hva er lenge? Noen måneder er jo bare en brøkdel av et liv. Det betyr jo så ufattelig lite i en persons liv. 

Forelsket ja. Det var da!

Jeg tenkte tilbake på deg. Og på oss. Og historien vi begynte å skrive.  

M A G I C O

Det var ordet vi ofte beskrev opplevelsene med. 

Men et sted ble boken lukket. Og pennen ble lagt bort.

Boken lå bare der.

Var det sånn at jeg ikke skulle skrive mer nå? Var det DET liksom? Skulle det bare være så kort? Hva skulle jeg lære av det liksom? At alt godt er kortvarig? Du vet ikke hva du har før det er for sent? Alt godt kommer til en ende? 

Eller skulle jeg lære noe annet?

Kan boken åpnes på et senere tidspunkt? Når tiden har gått? 

Er det mulig å ta fatt på boken igjen? Skrive mere?

Det har gått mange uker nå. Måneder. 

Så kom navnet ditt tilfeldig opp. En samtale og du var vår felles bekjent. Pussig, tilfeldig eller forutbestemt?

Jeg var ikke forberedt på det. Ikke i det hele tatt. Mange tanker.

Plutselig var du der. Rett foran meg. 

Skal vi fortsette å skrive på boken nå?  

Så mange valg. Skal ...skal ikke? Hva angrer vi mest på når vi ligger og skal dø? Jo, vi angrer mest på de tingene vi ikke gjorde. SÅ jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal angre på det jeg ikke gjorde. Jeg skal gjøre, ta sjansen, si ja når en mulighet kommer. 

Hva skjer nå? Det vet ingen. 

Universet ville det slik at vi to skulle komme i nærheten av hverandre. Stå ansikt til til ansikt mot hverandre. Se på hverandre, klemme hverandre. Kanskje holde rundt hverandre litt lengre enn en vennskapelig klem? 

Jeg trengte det. 

For nå skjønte jeg at jeg gjorde det riktige i sommer. Jeg tok det riktige valget for meg. Magefølelsen var bra. Mulig jeg nå fikk avslutningen jeg trengte for å skrive det siste kapittelet?

Eller er kanskje ikke boken ferdig enda? Jeg vet ikke. 

Når to sier ja, så skjer det fine ting. Det har jeg i alle fall lært. Og jeg angrer ikke et sekund på noe. Selv om det bare var 4 måneder. 

Det var fint, det var gøy, det var hysterisk til tider. Naxos, Jevnaker og kabelbåten i Strømstad. Gode minner. Du og jeg. 

Men du og jeg er ikke mer. Vi var vel heller kanskje aldri helt. Selv om jeg følte det sånn, så var alt bare nesten. Det var nesten oss. Så mange ytre faktorer som spilte inn og som fikk meg til å lukke boken. 

Men boken ligger der og hva det blir av den vet ingen. 

Jeg angrer ikke et sekund. 

Og det var godt å se deg igjen!

Jeg skal skrive i boken igjen, bare ikke riktig enda. 

Takk for at du leste. 

 

Et rosa tre

Å være annerledes er ikke alltid like enkelt. 

Man passer liksom ikke helt inn. 

Uansett hvor mye du prøver å tilpasse deg så blir det feil. Og jo mere du prøver å presse deg inn i det som blir forventet av deg jo mer ubekvem blir du. Sånn har det i alle fall vært for meg. 

Det er på forskjellige arenaer. Jobb, feks. Du må gjøre ting på den måten, eller sånn. Du må bake mer, du må snappe mindre, du må dele det eller bake det. Med en gang noe blir MÅ så blir det også for meg IKKE. Jeg kjenner det vrir seg i magen. Den siste uken har jeg brukt mye tid på hvordan jeg vil at ting skal være. Jeg har sagt ifra om hvordan jeg vil bloggen skal se ut og jeg har bestemt meg for at det er jeg som skal gjøre denne jobben og da må jeg jammen like den også. Innimellom hater jeg det, men jeg elsker det jo også. Det er mest elske.

Så er det barna. Jeg vil jo aldri kunne gi dem et møblert hjem. Jeg er også der annerledes. Jeg er ikke bare mamma. Jeg er også pappa i hverdagen. Jeg gjør derfor også ting annerledes enn andre. Det er bare sånn det er. Noen ting orker jeg ikke ta opp kampen for mens andre ting brenner jeg bare for og gjentar jeg i det uendelige. Når jeg dør vil jeg at barna skal huske meg for at jeg fortalte dem hvor viktig empati og nestekjærlighet er pluss at de forhåpentligvis da vet at tro kan flytte fjell. Jeg blir så forbanna når jeg hører foreldre snakke ned barna sine. Hvem f... er de til å bestemme at barnet ikke kan bli som Neymar? Drepe drømmer, det er vi voksne flinke til. Jeg sier til barna mine hver dag: Du kan bli hva du selv ønsker!

Annika ønsker jo helst å bli president i USA men å komme inn på Harvard har jeg fortalt henne at er et bra mål å ha for det kommende tiåret, så kan hun etterhvert se om det finnes lover hun kan prøve å få forandret slik at hun kan bli president en dag. 

I går hadde vi innspilling til noe som kommer på tv. Annika sa helt klart inn i kamera: Jeg skal bli advokat og jeg skal på Harvard. Det er bare 5 i Norge som blir tatt inn der hvert år og jeg skal da være en av de fem. 

Du kan bli hva du enn måtte ønske.

Også er rosa tre om du vil!

Det å være annerledes enn alle andre kan gjøre deg usikker. Kanskje du er fargerik? Har andre meninger? Er litt sær på visse områder? Du føler det inni deg at du ikke er som alle andre. Hva gjør du? Ofte prøver vi febrilsk å tilpasse oss. Være så lik alle andre som overhode mulig.

En ung gutt sendte meg snap her en dag. Han skrev: Jeg er homo. Men jeg tør ikke si det. Jeg svarte med å si: Gratulerer. Det er ikke noe stress i 2016. Det er helt greit å være annerledes. Bare fortell det til noen. Så føler du deg bedre. Drit i de som mobber deg. Det viktigste er at DU har det bra. Jeg vet ikke om han har sagt noe men for meg er det viktig at vi som voksne godtar forskjelligheter.

Men før vi godtar det hos andre så må vi godta dem hos oss selv. 

Derfor har jeg bestemt at det er helt greit at jeg faktisk er et rosa tre.

Om du ikke liker rosa så finnes det andre farger!

Gode klemmer!

Maleriet er laget av fantastisk flinke Monika Berland.  Ta kontakt med henne om du ønsker ditt eget bilde med en egen farge. Jeg så at hun holdt på å lage et med lilla tre i. Hun er fantastisk flink og dette bildet har blitt sendt i posten og det gikk helt topp! Jeg elsker det! Virkelig!




 

Online bakekurs

// Egenreklame

Nå blir det ONLINE bakekurs igjen.

Vi starter med BAKEKURS kommende fredag 21. oktober. Kurset går over 4 uker. 

Vil du lære deg kunsten å bake saftige kaker? Vite hva som gjør at du ikke skiller kremen din? 

I løpet av 4 uker skal vi bake oss gjennom en god del oppskrifter på kaker og du vil lære MASSE! I fjor deltok over 100 stykker på dette kurset. Det vil bli helt andre oppgaver enn det var i fjor så var du med og har lyst til å bli med igjen så er det bare å kaste seg på.

Hver uke vil det bli 2 oppgaver, det vil være mulighet for å spørre underveis i en livesending og en av oppgavene vil bli sendt live i en gruppe på facebook. Kurset krever altså at du har en facebookprofil. 

De første ukene skal vi bake forskjellige kaker. Vi skal innom gjærbakst-kake, franske makroner- kake, moussekake med sjokoladetrekk, regnbuekake, Baked Alaska mfl. og nokså mange forskjellige kremer.

Du vil få muligheten til å få personlig tilbakemelding på din bakst etter endt ukesoppdrag. 

 

VI BAKER TIL JUL

18. november starter kurset JUL. I løpet av 8 uker skal vi bake forskjellige slag slik at når kurset er ferdig så har vi 7 slag til jul. 

Begge kursene er for deg som vil lære å bake. Dere som baker mye vil bli utfordret i oppgavene så uansett hvor flink du er så er dette er fint kurs for å lære mer. 

Også i dette kurset blir det livesending med svar på spørsmål og det blir en egen livesending for et av ukesoppdragene. 

Begge kursene koster kr. 599.- og du vil etter endt kurs få en diplom hjemsendt.

 

Det vil i løpet av kursene bli avholdt konkurranser og dere vil få rabattkoder på forskjellige butikker.

Vil du være med å bake? 

 

Send mail til: kurs@anti.as KUN påmelding, dere får ikke svar på spørsmål via denne mailen. Denne besvares av Anti, som er ansvarlig for fakturering. Alle spørsmål om kurs må stilles på: post@annebrith.no

KURS: BAKEKURS eller JULEKURS

 

NAVN:

TLF:

ADRESSE:

MAILADRESSE:

 

Faktura vil bli tilsendt per e-post og må være betalt før kursstart. 








 

Det sto plutselig en mann i hagen midt på natta.



Dette skjedde torsdag kveld. 

Siden har jeg vært litt småredd må jeg si. 

Jeg fikk skikkelig skjelven og har vært usikker på om jeg skulle dele dette eller ikke. Men det har gått såpass inn på meg at jeg ikke har klart å fungere helt 100% siden. 

Det var nok bare tilfeldigheter men jeg fikk opp at en person på en av disse appene man laster ned for å treffe andre, var under 1 km unna. Det tenkte jeg ikke særlig over før jeg fikk sett de skumle profilbildene han hadde. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg og da jeg tilfeldigvis så ut i hagen og så en mann rusle rundt fikk jeg helt hetta. 

Det skal liksom ikke stå noen i hagen rundt midnatt liksom. 

Naboene som bor nedenfor var ikke hjemme og da jeg hørte at noen gikk i gangen nede så ringte jeg faktisk til politiet. 

Heldigvis skjedde det ikke noe mer den natten men jeg fikk en real støkk i meg og har tenkt på dette mye i helga. Tenkt på hvor sårbar jeg er og hvor lite som egentlig skal til. Særlig om man logger seg på apper hvor man gir tillatelse til å vise stedet man er på. 

Derfor har jeg nå bestemt meg for å slette slike apper og heller treffe mennesker andre steder enn på nett. Jeg skjelver faktisk når jeg skriver dette. 

Mamma mener jo bestemt at jeg trenger en mann i livet mitt og at jo før jeg finner det jo bedre. Tror ikke hun roer seg helt før det skjer, men jeg har ikke lyst til å være sammen med noen bare for å ha noen. Da er jeg heller alene. 

Så derfor forholder jeg meg til det at jeg er alene og at det er slik jeg skal ha det i en tid fremover. 

Jeg har snakket med barna om hendelsen. Det skjedde jo midt på natta og de sov heldigvis da det skjedde og vi har alle konkludert med at det antageligvis var en av naboene som gikk gjennom hagen den natten. 

Men det kan være greit å vite at når man tillater apper å følge din posisjon hvor du enn er så er det flere enn deg som faktisk vet hvor du befinner deg. Til enhver tid. Og DET er noe å tenke på. 

Gode klemmer!

 


 

NEW IN - Former til Ombre-kake

Endelig har de kommet i en butikk hvor vanlig dødelige kan handle :P

Jeg blir innimellom så oppgitt over at vi her i Norge skal være så sent etter alle trendene som er på kakefronten i USA og England. 

Disse 6 formene fant jeg på Panduro i forrige uke og i går da jeg stakk innom hadde de mage flere. 

De er nå på tilbud og koster kr. 249.- mener jeg det var :P

Det fine er at formene ikke er så høye, de sklir inn i hverandre slik at det er lett å oppbevare dem pluss at du bare vasker dem og så har den i esken igjen. SÅ legges alt bort. 

Det kommer en oppskrift på godsakene som passer perfekt til disse 6 formene og noen tips om hvorfor du ikke skal bruke så mange egg i en slik røre :P

Men nå skal jeg bake litt her...travel dag i dag!




 

CRAZY CAYS

Spennende tider dere!

Den ene morsomme tingen avløser den andre. Jeg stuper glad og fornøyd i seng, altfor sent om dagene. Heldigvis er det bare en kort periode og HELDIGVIS kan jeg snart fortelle alt jeg skal være med på fremover. 

På slike travle dager så får jeg aldri tid til å dra på foreldremøter eller fotballkamper. Men i går klarte jeg å presse et møte og dagen før en treningskamp. De nye fotballtrenerne til Sven og gutta hadde invitert oss foreldre inn for å fortelle litt om det som skjer i overgangen fra barnefotball til ungdomsfotball.

Det er jammen store forandringer og det var imponerende å se hvor stålkontroll trenerne hadde. Sven har fått en ny rollemodell og jeg har på en måte "mistet grepet" haha.

Christian henger med på slep og jeg merker at det skjer noe hos han også for tiden. Han forstår mer, er mer tålmodig og begynner rett og slett å bli en fin gutt. 

Vi snakker om alt mulig og han er definitivt en gutt som reflekterer mye og tenker over ting. Han er krevende ja, men han har også utrolig mye kjærlighet og glede inni seg. Den boblende gleden har han helt klart fra sin pappa, for han er også alltid glad og smilende. 

Han maser fælt om å få begynne på fotball og neste sommer håper jeg vi i alle fall finner noe som passer han om de ikke har et tilbud for 5-åringer her på Sørumsand. 

Når det er veldig travelt som det har vært de siste ukene så glipper oppfølgingen til skolen fra min side. Jeg følger jo med på leksene men det er liksom ikke på samme måte. Jeg hadde vært litt bekymret for Sven og om han trente for mye på banen og at dette gikk ut over leksene og prestasjonene. 

Men i går kom han hjem med en prøve som jeg ble veldig glad for å se. Jeg fikk roet mamma-nervene noen hakk og skjønner at han har skolearbeidet på G. Sven vil ikke at jeg skal fortelle åpent om karakterer og det respekterer jeg. Gode resultater belønnes alltid her hjemme og slik blir det også denne gangen. 

Ettersom dette er aller første prøve i livet hans med en karakter vi ønsker flere av så har jeg tenkt til å gjøre noe spesielt. Han har ønsket seg et hoverboard men jeg har nektet haha så vi får se. Kanskje en god bok hadde vært noe? 

Belønner du dine barn når de har gjort noe bra? 

Nå har dagen startet for fullt her. Jeg skal lage en mintgrønn kake i dag samt en overraskelse til en kompis. Bake-bake-bake.

Gode klemmer!












Spennende tider dere!

Den ene morsomme tingen avløser den andre. Jeg stuper glad og fornøyd i seng altfor sent om dagene men heldigvis er det bare en kort periode og HELDIGVIS kan jeg snart fortelle alt jeg skal være med på fremover. 

På slike travle dager så får jeg aldri tid til å dra på foreldremøter etc. Men i går klarte jeg å presse et inn. De nye fotballtrenerne til Sven og gutta hadde invitert oss foreldre inn for å fortelle litt om det som skjer i overgangen fra barnefotball til ungdomsfotball.

Det er jammen store forandringer og det var imponerende å se hvor stålkontroll trenerne hadde. Sven har fått en ny rollemodell og jeg har på en måte "mistet grepet" haha.

 

 

 

 

 

 

 








 

Beklager, det du søker finnes ikke!



Du søker lykken?

Ja, jeg vet du er singel. 

Du vil bli lykkelig.

Men med hvem og til hvilken pris?

Det du søker finnes ikke.

Fordi du ikke vil det skal finnes!

Du sier du er klar for å treffe den rette, klar for å finne en å bli glad i, klar for kjærligheten. Tosomhet. Elske, begjære, føle, savne, glede og søvnløse netter. Du vil ha putekrig, dele tannkrem, bytte nøkler og lage minner. Du vil elske, du vil drømme, du vil gå hånd i hånd og du vil reise på ferier. 

Du er klar. 

En dag så skjer det.

Den rette står rett foran deg. Kan det virkelig være? Alt du har drømt om og mer. Listen finnes frem. Høyde, vekt, hår og øyne. Alt stemmer. Latteren, humoren, smilet og vennligheten. Rausheten du har savnet og varmen. Alt er der. Lange samtaler om alt og ingenting. En spire gror. Det du ønsker er der. 

Men kan det virkelig være? Hva om jeg går glipp av noe annet mens jeg bruker tiden min på dette fine, dette gode og dette som kjennes ut som kjærlighet. Hva om den jeg virkelig skal bli gammel med glipper forbi meg fordi jeg er for opptatt med nest best. Finnes det kanskje noe enda bedre der ute?

Kanskje jeg skal lete litt til?

Det du søker finnes ikke. 

Fordi du ikke vil det skal finnes!

Du er aldri fornøyd. Alltid noe som ikke passer inn. Tiden er kanskje ikke riktig. Kanskje det var antall barn? Eller ikke barn? En preferanse du satte høyt men som du ikke klarer å vike på? Øynene var grønne i stedet for blå og du drømte om blå øyne? Kanskje du drømte om flere barn? Kanskje ble det sagt noe feil eller gjort noe galt? Det letteste er å gå videre. Det finnes jo noe bedre? 

Jeg kan alltid finne en ny!

Du skal ha det perfekt. Din egen liste må stemme, så skal familien passe inn og alle vennene skal si sitt. Alt må måles opp og veies. For og imot. Og i mellomtiden så ødelegges det skjøre og nye som kunne ha blitt så fint. Fordi alderen ikke stemte, eller interessene ikke var passende, kanskje var det et førsteinntrykk som ikke ble riktig og da er det ikke tid til å rette opp i det. For det er nye som venter der ute. 

Jeg kan jo ikke ta til takke med noe som ikke er helt perfekt. 

For perfekt skal det være. 

Og jeg skal lete til jeg finner det, tenker du. 

Og mens du kaster blikket ditt bort fra det som kanskje var perfekt og som kunne ha blitt, så er du for opptatt av å sette krav og perfeksjonere slik at det som var glipper. Nest best er ikke mer. Kanskje var det best? Du vil aldri vite. 

Det du søker finnes ikke.

Fordi du ikke vil det skal finnes!

Takk for at du leste.

 

Jeg klarer ikke å velge!

God morgen dere! 

Alle barna hjemme igjen fra i går og det sa bare PANG! Jeg følte at ettermiddagen bare fløy av sted i bretting av klær, baking av kjeks med minsten, lekser og kveldsmat. 

Da jeg endelig fikk satt meg ned ringte telefonen og satt jeg og skravlet i over 2 timer. Hvor ble den kvelden av?

I dag har jeg så mye på to-do-lista mi at jeg nesten blir stresset bare ved tanken. Jeg skal til Oslo og ta noen pressebilder i morgen pluss at det er foreldremøte i fotballgruppa til Sven. Espen har bursdag neste helg og jeg skal bake masse cookies kommende uke. 

Det slo meg i går at jeg må nyte mer. Nyte reisen mer. Jeg tok meg i det da vi satt frem kveldsmaten og tente lys at snart, snart er det advent og igjen skal vi bruke tid sammen rundt stearinlysene og fortelle hverandre hvordan dagene har vært. Barna elsker disse stundene rundt bordet hvor vi spiser og snakker.

Hvorfor gjør vi det da ikke oftere? Hvorfor nyter vi ikke reisen mer?

I dag tidlig måtte jeg vekke Christian og han hoppet i armene mine. Vi lå 20 minutter sammen i dobbeltsenga mi og koste oss. Ingen blogging, ingen snap, ingen telefon. Bare vi to. Han er i "gravemaskinfasen". Du vet den fasen når man skal kjøre gravemaskin når man blir stor. Alt dreier seg om det. Batman er ikke noe jobb kunne han fortelle selv om det var veldig kult å bli Batman også når han ble stor så var gravemaskinfører enda bedre. 

Jeg fikk også tid til å fikse Annika på håret. Hva skjedde med den jenta i høstferien? Hun ble så stor, så voksen, så vis. Jeg kjenner jeg må klemme på disse små ekstra mye for tiden for de vokser fra meg. 

Ellers klarer jeg absolutt ikke velge header. Jeg har sendt begge disse bildene til fotografen slik at han kan fikse dem slik at de passer som header, med tekst etc. Dette er kun noen forslag fra meg :P

Jeg synes det er så vanskelig. Likte fargene på det ene bildet absolutt best... men uttrykket på det andre hvor jeg går er mer "meg"

Hva gjør jeg?

Snakkes senere dere!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)




Foto: Christian Wangberg CWFoto

Kreativ løsning fra en 4-åring!

Den er aaaaaltfor tung, mamma. 

Christian roper det høyt og viser at pakken med mel rett og slett vinner over fireåringen.

Han klarer det ikke.

Han sier det også høyt. 

Jeg klarer det ikke mamma. 

Så jeg spør: Skal jeg hjelpe deg?

NEI!

Han skal ikke ha hjelp haha. 

Kan du sette vekta ned på gulvet, mamma?

Haha, jeg tenkte jo ikke på det men så klart kan jeg sette vekta ned!

Kan du sette vekta ned på gulvet, mamma?

Haha, jeg tenkte jo ikke på det men så klart kan jeg sette vekta ned!

Så ble alt så meget bedre. 

Null stress liksom. 

Vi voksne må la barna bare få lov til å prøve seg frem tenker jeg. 

Det var en del mel på gulvet i går kveld men det betydde lite etter jeg så gleden hos Christian da han tok ut sine deilige kjeks med sukker på. 








Ha en strålende dag videre!

 

Denne kaken er pyntet med kun et kjøkkenredskap!

Jeg har aldri vært den som har hatt mest kakeutstyr. Rett og slett fordi jeg ikke har plass på kjøkkenet. Jeg synes også det er unødvendig å kjøpe seg så mye utstyr som man egentlig ikke har bruk for eller kanskje bare bruker en gang. 

Denne kaken er pyntet med krem i en sprøytepose og en t-skje. 

Du kan om du har bruke en spatel men en t-skje gjør samme jobben. 

Jeg begynte nederst på kaken med blå. Det jeg gjør er at jeg sprøyter ut to dråper og drar t-skjeen lands hver dråpe mot høyre. Så sprøyter jeg ut to dråper til høyre for de første to og drar skjeen igjen mot høyre. Jeg tørker av skjeen for hver gang slik at den er ren. 

Dette gjør jeg hele veien rundt. 

Så tar jeg en ny farge. 

På toppen starter jeg ytterst og legger dråper langs kanten og drar disse innover med skjeen. Så er det samme prinsipp helt til du er i midten. 

Til slutt ender du det hele med en dråpe for å skjule skøyten.

Enklere blir det ikke. 

Flott pyntet kake uten særlig mye utstyr.




Håper dere får en strålende dag!

Klemmer ♥

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

 

LAST WEEK

Det ble en rolig uke for meg forrige uke. 

Mitt råd til alle der ute: IKKE slapp for mye av for da blir du syk haha. Tror kroppen min gikk inn i en slags hvilemodus og ville bare ikke våkne opp igjen. Jeg sov stort sett 10-12 timer hver natt. Nå hadde jeg jo 2-3 dager med feber også så flere dager ble det mer hvile enn annet. I går var jeg feberfri og dristet jeg meg ut på tur. 

Det var mange fine øyeblikk forrige uke som jeg husker godt.

MEST RØRENDE

Det var vel da Espen sendte melding fra Nederland og la ved et bilde at han hadde klipt seg. På slutten slang han på ordene LOVE YOU med masse hjerter. Det er rart hvor godt det gjør i mammahjertet. Espen er nok den som snakker lettest om følelser her hjemme. Han er også den som flørter mest også. Haha uten tvil. Han er kjent for det!

AHA OPPLEVELSEN

Det må ha vært på fotokurset jeg tok, da jeg fant ut hvordan jeg skulle unngå å få bilder som er kornete. Hallo, jeg var så fornøyd og nå går alt som en lek. HAr også investert i et nytt objektiv og skal bestille en ekstra blits så nå blir det gøy. 

UKENS TÅRER

Jeg klarer ikke helt å gi slipp på det fra i sommer. Jeg tenker mye på om jeg kunne gjort noe annerledes og det har nok gjort meg skeptisk til det å treffe noen. I et svakt øyeblikk sa jeg ja til å ta en middag med J kommende uke men jeg angret meg dagen etter og avlyste. Jeg vil bare ikke bli såret. Å bryte opp etter 4-5 måneder var vondt. Uansett om man ikke har involvert familie, barna og venner så er det mye følelser fra min side og jeg føler det mangler noe i hverdagen. Jeg trodde det skulle gå lettere enn det har gjort og gråt noen dager over dette. Samtidig så vet jeg jo at jeg må stå for avgjørelsen jeg har tatt men det betyr ikke at det ikke gjør vondt. Å elske noen som ikke føler det samme er alltid vondt. 

BESTE KJØP

Ukens beste kjøp må definitivt være mitt nye sengetrekk og pute. Jeg skal skrive et eget innlegg om dette for jeg har faktisk lært noe nytt om det å re sengen haha. Innlegget kommer i starten av denne uken så bare følg med. 

BESTE TELEFONSAMTALEN

Kom fra eksen men det var ikke han som ringte. Det var minsten Christian som slo på tråden. Han lurte på om vi kunne bake i dag? Han gledet seg til å komme til mammaen sin og jeg må si jeg gleder meg også og sa direkte ja til å bake. Så i ettermiddag skal vi bake sjokoaldecupcakes sammen. Jeg skal prøve meg på en ny oppskrift på karameller. 

UKENS VIDEO

Det er definitivt filmen fra Marion Celine & Joachim sitt bryllup. Om du skal gifte deg så MÅ du titte innom den. SÅ utrolig vakker. Elsker hvordan den er laget og sangen er bare så fin. Marion Celine er den jeg jobber tettest med i Anti Management og jeg var så heldig at jeg fikk levere både cupcakes og franske makroner til dette bryllupet. Nydelig video. MUST SEE!

UKENS MORSOMSTE

Leser flere og flere kommentarer fra menn her inne på bloggen og det er morsomt å se hvordan menn engasjerer seg i mitt ve og vel. Noen skriver at jeg bør være mere tilstede for barna mine og at jeg ikke må se så mye på tv haha. Om noen hadde satt på en klokke og telt timene jeg var sammen med mine barn og samtidig sett at jeg faktisk i løpet av en uke nesten ikke ser på tv så tror jeg de hadde blitt overrasket. Men jeg skjønner at siden jeg skrev innlegget om mannegruppa Ottar så har jeg ikke blitt veldig populær. Mange menn har funnet bloggen min og det er ikke akkurat de mest hyggelige kommentarene som kommer inn. Men jeg kan si dere at jeg bryr meg ikke nevneverdig. Menn som støtter den gruppen klarer jeg bare ikke ta seriøst. 

UKENS BILDE

Det må være bildet under. Jeg liker det så godt. Men vet ikke om jeg skal ha det som header enda. Takk til alle som stakk innom bloggen og la igjen en mening. 

Foto: Christian Wangberg CWFoto

Ønsker dere en strålende uke! Klemmer ♥

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)




 

NEW IN - Daniel Wellington Classic Black!

Annonse


Å planlegge uka har blitt en søndagsrutine her hjemme. Hver søndag setter jeg meg ned for å sjekke hva som skal gjøres, hvilke aktiviteter som kommer og hvem som skal gjøre hva. Dette gjorde jeg også i dag. Da ser det slik ut på sofabordet:





Daniel Wellington er mitt favorittmerke på klokker og har vært det helt siden jeg kjøpte min aller første i Amsterdam. Det er mange år siden nå. 

Denne høsten har DW kommet med en ny helt nydelig sort klokke Classic Black.



Jeg har brukt den noen uker nå og hver gang jeg har hatt den på og snappet så har jeg fått titalls spørsmål om hvor klokken er fra? Den er virkelig blitt en favoritt. 

Jeg hadde kanskje aldri tenkt at sort kom til å passe så godt på armen min men den er så sofistikert og vakker. Jeg har fått mye skryt av jenter jeg har møtt når jeg har vært ute på middager.

Det fine er at den passer veldig godt til hverdag men har du den på med en sort kjole så passer det kjempefint det også. Så den passer liksom både til hverdag og fest. 

Hvis du ønsker deg klokken og har lyst til å kjøpe den så får du nå 15% rabatt på den og alt annet hos www.danielwellington.com ved å bruke rabattkoden: ANNEBRITH. Det fine med DW er at de har gratis frakt. 








Sort er bare så IN nå i høst damer. Gjett hvem i huset som ønsket å "låne" min Classic Black da hun dro på høstferie? Haha jepp det var Annika det! 

Rart hvor fort jenter vokser opp. Det er ikke bare klokkene mine hun stikker av med for tiden. 

En annen ting jeg har lyst til å nevne for dere er at klokken er veldig behagelig å ha på. Reimen bøyer seg liksom naturlig etter håndleddet. Jeg trodde først da jeg fikk klokken at jeg kom til å bruke den kun til fest men jeg har faktisk hatt den på med 90% av tiden siden den kom. SÅ godt liker jeg den.

Ikke glem å legge inn rabattkode ANNEBRITH for 15% rabatt i hele nettbutikken til www.danielwellington.com

Send en snap til meg da om du shopper da så får jeg se! Gleder meg!

Gode klemmer!

 

 

I natt gikk jeg rundt i huset med kniv!



Seriøst, jeg tuller ikke. 

Jeg må være den i Norge som er mest mørkredd. Jeg pisser på meg av spennende filmer og blir livredd når jeg hører lyder som ikke "skal være der"

I går kveld måtte jeg på butikken. Så jeg dro uten å låse døra. 

Hvem glemmer å låse døra? Jo jeg!

Så da jeg kjørte hjem begynte jeg å fantasere om at det kanskje kunne være noen i leiligheten. Jeg hadde sykt høy puls bare idet jeg gikk inn men jeg slo på alt av lys og det gikk helt fint. 

Så kom jeg på at jeg ikke hadde sjekket gutterommet. 

Mens jeg sto og pakket ut varene hører jeg altså at døra fra gutterommet ÅPNER seg. Fy søren jeg skvatt til og sto stiv som en stokk på kjøkkengulvet. Så ble jeg sint. Og tenkte om noen kødder med meg så skal de jammen få høre det. Så ble jeg livredd og tenkte jeg kan jo ikke dø nå. 

Jeg var så redd. Fant frem den største kniven av alle og gikk mot gutterommet.

Jeg tenkte jeg skal jammen ikke gi meg uten kamp. 

Reddfis som jeg er turte jeg jo ikke å gå inn på gutterommet. Jeg var rett og slett livredd. 

Vet dere hva jeg gjorde? Jeg tok nøkkelen til badet og lukket døren til gutterommet kjapt og låste døren. Tenke om det er noen der inne nå så er eneste mulighet for dem å hoppe ut av vinduet. Ut kommer de faen ikke mer. Sorry banningen men så sint var jeg. 

Jeg hørte faktisk at det romsterte litt inne på rommet etterpå men så la jeg meg. 

Hele natten har jeg hatt kniven ved sengen haha som om jeg hadde rukket og tatt den opp i halvsøvne. 

Hvorfor er jeg så mørkredd?

Er det flere der ute som er det? 

Døren er fremdeles låst og Sven får åpne den når han kommer...han er tross alt mannen i huset nå :P

Ha en god søndag!

 

Slik fikk jeg fine negler:



Deilig søndag!

Tid til ting jeg normalt sett ikke har tid til. 

Som å fikse negler :)

Jeg har siden jeg var ung alltid tatt vare på neglene mine. Opp gjennom årene har det også blitt kjøpt en del neglelakker. 

Men hvor mange farger, typer og merker jeg har vender jeg alltid tilbake til den samme gamle. Ofte forskjellige merker men poenget er det samme.

En negleforsterker. 

Men nå har jeg vunnet: En neglforsterker og neglelakk i ett ♡

Jeg har nå den fra Micro Cell men det finnes sikkert flere merker som har dette.

Micro Cell tørker raskt og gir fantastisk glans, samtidig som den styrker neglene og sørger for at neglene vokser i et godt tempo. Micro Cell 2000 Colour & Repair kommer i flere farger og jeg har den som er litt lys rosa.

Jeg mener den er nokså ny på markedet og har ikke funnet link til noen butikker enda. Om noen vet om nettbutikker som har den så si ifra så skal jeg redigere innlegget. 

Jeg liker den naturlige "looken" aller best. 

Jeg føler at neglene vokser utrolig fort også når jeg steller dem med denne. 

Nå skal jeg hoppe i dusjen og gjøre meg klar for å hente gullungene på OSL ♡

Herregud som jeg gleder meg!

Følg meg gjerne på snap: Annebrith.no ♡

Gode klemmer!











 

NY HEADER - Hvilket bilde skal jeg velge?

Her er bildene jeg har valgt ut fra fotoshooten jeg hadde meg Christian fra CW foto denne uken. 

Jeg har et bilde som favoritt men jeg sier ikke hvilket. 

Et av bildene skal altså brukes som header her men hvilket mener du jeg bør velge?

Jeg likte veldig godt nummer 1 her over. Fargene er helt nydelige synes jeg men passer kanskje ikke så godt til en header?

Samme med bilde nummer 2. her under?


Bilde 3. her over er et utrolig fint og naturlig bilde synes jeg. 

Samme med nummer 4. 

Bilde nummer 5 her under er et veldig drømmende og fint bilde og passer nok godt som header. 

Bilde 5 er akkurat tatt da solen var gått ned... 

 Bilde 6. ? Hmmm 


Siste bildet her er nummer 7.

Hvilket mener du gjør seg best?

Foto: Christian Wangberg CW foto

Gode klemmer herfra!

 

Livet som eksklusiv eskortepike!

Annonse


Gjett hvem som har siklet seg gjennom 3. og nest siste bok i serien Calendar Girl i høstferien? Boken kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Jeg åpnet den med en gang jeg fikk den i hus og leste, leste og leste.

Besatt!

B E S A T T

Det er det denne 3. boken også heter => Besatt!

For dere som ikke vet hva jeg snakker om, her en liten "catch-up"

Calendar Girl er en bokserie med 4 bøker i rekken. Bokserien tar for seg et år av Mias liv. Altså hver bok inneholder 3 måneder hver. Bokserien kan sammenlignes litt med 50-shades bare den er mye bedre :P I serien møter vi Mia som har bestemt seg for å hjelpe faren ut av en økonomisk knipe. Hun trenger 1 million dollar. Dette har hun bestemt seg for å jobbe inn ved å være eksklusiv eskortepike. Hver måned møter hun en ny mann og hanker inn 100.000 dollar ved å bo en måned sammen med disse millionærene. 

Det spennende er at allerede i januar så forelsker Mia seg i Wes, som gjør henne forvirret ved å si at han elsker henne og vil betale gjelden slik at hun kan flytte rett inn til han. Hun sier derimot nei og vil gjøre dette på egenhånd. Og voila det er duket for hete romanser og sexy møter hver eneste måned. 



Alle mine venninner jeg har snakket med som leser serien går og tripper og venter på den 3. boken og alle er skjønt enige at vi er besatt.

Calendar Girl - Besatt

I denne 3. boken blir Mia sendt til Miami - JULI, hvor hun får en rolle i en sexy musikkvideo med hiphopartisten «Latin Lov-ah». Han har en vanvittig utstråling og danser som en gud. Jeg kan love deg at du ikke kommer til å klare å legge fra deg boken i dette kapittelet. Haha det er helt herlig!

Mia reiser til Texas i AUGUST, der skal hun fremstå som den forsvunne søsteren til styrtrike Maxwell Cunningham. Oppdraget burde vært enkelt, men hemmeligheter fra fortiden avsløres og forandrer hele Mias verden. Livet hennes blir rett og slett snudd opp ned og det er ikke en overraskelse at det er Wes som er en del av dette. Ja, han hun møtte i januar som hun falt pladask for. Mer kan jeg ikke røpe!

I SEPTEMBER reiser Mia i hui og hast hjem til Las Vegas hvor faren ligger for døden. Menneskene hun elsker utkjemper desperate kamper på hver sine måter, og Mia vil gjøre absolutt alt hun kan for å hjelpe dem.

Jeg klarte ikke la boken ligge og måtte lese gjennom den med en gang.

Jeg rigget meg til midt på stuegulvet. Så deilig å være hjemme alene uten barn altså. Jeg må innrømme det! Med en stor skål med godis og masse puter. Kvelden var min haha.



Jeg gråt faktisk litt midt i august mener jeg det var. Jeg er så lettrørt rundt denne boken. Jeg vet ikke hvorfor det er men den treffer meg veldig og jeg kjenner meg veldig igjen. Særlig i historien om Wes. Han lærte jo Mia å surfe og J lærte jo meg dette i sommer og derfor er det ekstra følsomt å kjenne på og lese det Mia og Wes opplever. 









Jeg har vært hekta fra bok nummer 1. og anbefaler boken og hele serien på det varmeste!

Calendar Girl - Besatt er i salg fra 10.oktober 

Altså kommende mandag! LØP & KJØP!

Boken kan også bestilles HER

Nå sitter jeg bare og venter på siste bok som kommer 21. november. DET blir ikke så lenge å vente heldigvis. 

Gode klemmer herfra dere!

 

 

 

 

Fotballfeber i huset!


Begge gutta i huset spiller fotball! 

Minsten vil også men han er ikke stor nok enda haha. Espen har alltid vært den som har hatt det lettest på fotballbanen mens Sven er den som har trent seg god. Sven var på Ajax fotballskole i sommer og fikk faktisk prisen for beste 2003 gutt, noe jeg er veldig stolt av selvfølgelig. Han vil jo ikke at jeg blåser det så mye opp men her kan du lese innlegget om han.

Les også: Det gjør så vondt. Innlegget ble skrevet i fjor og gir refleksjoner rundt det å være mamma til en gutt som kanskje har lyst til å slutte med fotball men som bestemmer seg og blir god!

Over til Espen. 

I år valgte lederne fra Espen sitt lag å gi gutta en noe spesiell gave på slutten av året. 

Kule bilder av hver enkelt. 

Jeg er helt målløs over hvor bra bildene ble. Vi fikk et selv men får muligheten til å kjøpe dem for kr. 250.- 

Jeg vil ha 2 stykker av dem men hvilke skal jeg velge?

Jeg har lyst til å ta dette rett nedenfor her. Men vil ha et til. Har spurt fotografen om han kan ta likt bilde av Sven også slik at jeg kan ha begge gutta hengende på veggen et sted. Synes bildene ble superflotte og må si at de som styrer i gruppa til sønnen virkelig har gjort en bra jobb med dette.

Det vi foreldre ikke visste var at barna hadde fått en oppgave av fotografen før de skulle ta bilde.

Oppgaven var:

Tenk deg at du står på en fullsatt fotballstadion. Det er 20 sekunder igjen av kampen. Du skal ta det avgjørende frisparket og mot deg kommer to motspillere i full fart? 

Hele prosjektet til fotografen kan du lese om i dette innlegget. 

Her snakker vi morgendagens fotballhelter!

#rørtmamma

Hvilke bilder mener du jeg skal velge?

Hjelp meg her og svar i kommentarfeltet!

Gode klemmer....





 

Slik fant jeg ut at han var utro



Det er nokså sprøtt egentlig og jeg hadde helt glemt hele greia før det ble en diskusjon på en facebookgruppe jeg er med i. Vi diskuterte sist brukte Emojis. Og  så kom jeg jo på at det var slik jeg fant ut at han jeg var sammen med var utro.

Hvem det var, er ikke vesentlig. Det som er poenget er jo at om du spør en person om de sist brukte Emojis, og personen viser deg dette, så sier det faktisk mye om personen. 

Dette skjedde helt tilfeldig. Jeg satt og så på mine egne sist brukte og chattet med han jeg var sammen med. Så spurte jeg: Hvilke bruker du mest?

Da han sendte over skjermbildet var over halvparten figurer han aldri brukte i samtaler med meg. Haha det fikk meg jo til å tenke litt. Særlig når det var kyssetegn, djevel og de to menneskene hånd i hånd. Det var emoijis han aldri hadde brukt i samtaler med meg. For å si det slik, jeg fikk i alle fall bekreftet den dårlige magefølelsen min som jeg hadde hatt en stund. 

Etter noen uker ble jeg jo ringt opp av en kollega av han som fortalte meg alt. Da var jo saken grei. Jeg hadde rett. 

Men det er jo et tips til dere damer som lurer på om mannen driver og chatter med andre... man vet jo fort hvilke Emojis man bruker seg imellom. Og hva man sender til barn ol. 

Sånn var den saken haha. Tenke seg at et skjermbilde skulle sette igang den prosessen. Mulig han hadde røpet seg ved en senere anledning uansett. For sånt kommer jo uansett frem i lyset. Denne gangen var det en kollega som fikk dårlig samvittighet og la kortene på bordet. 

I dag er jeg glad for at det kom frem men da jeg sto midt i det var det helt grusomt og det unner jeg ingen!

Ha en strålende kveld :)

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no

Les også: Date en kjendis? 

Beklager det du søker finnes ikke!

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

Dette gjorde jeg alltid feil!



Altså man lærer så lenge man lever det er helt klart. 

Jeg har alltid fått skryt av mine kakebilder men etter jeg fikk mitt nye Nikon 700D så har jeg slitt litt med bildene innimellom. Jeg tok et kurs via Nikon selv men det var veldig basic. Nå fikk jeg tatt et 1-1 kurs i går hos CWfoto og det var vel verdt de 1990.- som kurset kostet. 

Jeg fant altså ut at jeg har lært noe feil og dermed ikke fått veldig skarpe bilder når det har vært for mørkt. Av en eller annen merkelig grunn har jeg trodd at lukkeren aldri skulle stå høyere enn 125 og dermed har jeg bare kjørt på med ISO. 

Jaja. Jeg lærte noe og lærte å ta bilder i fart. SÅ det skal jeg sannelig øve meg mye på fremover. Jeg gleder meg masse. 

Under ser du bilder jeg tok for å teste litt og i dag tok jeg bilder av stearinlys i ren lykke haha. Er det mulig liksom. 

På kjøkkenbenken står bakevarer for over 1500.- fra Sverige enda urørt. Jeg har bare lyttet til kroppen min de siste dagene og tatt det helt med ro. Det er så deilig. Føler at ting faller på plass mer og mer. HAdde en kjempefin samtale med Marion fra mitt management i dag også og snart er det duket for online bakekurs igjen. Det blir begrensede plasser så her må du følge med. Skal si ifra når de lanseres for i fjor ble det utsolgt på 3 minutter. 

Håper dere har det fint og nyter høstens fine farger. 

Gode klemmer....

 



















 

Er det noe galt, Anne Brith?




Du har vært så stille de siste to dagene. Lite snap og lite aktivitet på facebook.

Dette er bare en av flere meldinger som har kommet inn i innboksen min. 

Jeg fikk en ny pute. Og satt ikke på alarmen. Sov i 13 timer. Haha er det mulig. Puta er fantastisk. Beste puta jeg har hatt i hele mitt liv. Jeg har også fått nye trekk i lin. Beste jeg har kjent på ever. 

Det er stille her hjemme. Alle barna er borte og det er en merkelig ro. En annen lukt i huset faktisk. 

Jeg så på en film i går i senga. Midt på dagen. Gud bedre når gjorde jeg det sist? Husker ikke. Det fikk meg til å tenke. Hva om jeg dør nå? Ingen vil merke det. Først neste uke vil noen merke at noe er galt. Filmen fikk meg til å gråte og tenke. 

Jeg har nemlig ikke noen avtaler denne uken. 

Har prøvd å bare ha denne uken uten barn for meg selv. Kjenne på hva jeg selv trenger. Ikke noe mas eller noe som MÅ gjøres. 

Når alt rundt deg er skrellet bort så er du naken. Legg bort telefonen, slå av datamaskinen og kutt kontakten med omverden i noen dager. Hva er viktig da? Da kommer det ekte frem. Tankene og drømmene om det du virkelig har lyst til å gjøre. Det du vil oppnå. 

Jeg nådde mine mål så kjapt. Det var så rart for jeg trodde jeg ikke kom til å nå dem før våren 2017. Man så skjedde det altså nå. Hva nå liksom?

Nå settes derfor nye mål. 

Jeg starter i dag.

Jeg har alltid ønsket å ta et skikkelig fotokurs. Det skal jeg gjøre i dag. Jeg gleder meg vilt....det blir så bra! Så skal jeg bake. Bake, bake, bake og bake. Og om jeg ikke filmer, fotograferer eller snapper det så er det også helt greit. Sluttresultatet og oppskriftene blir foreviget uansett. 

Nei, det var godt å få seg litt tid utenfor denne boblen. 

Takk for at dere bryr dere. 

Vi snakkes!

 

Til guttene mine:


Jeg trenger å fortelle dere noe. Noe veldig viktig. Kom og sett dere her på sofaen sammen med meg. Jeg håper dere ser hvor alvorlig jeg er når jeg sier dette for denne samtalen vil jeg at dere skal huske så lenge dere lever. 

Dere vil komme i mange situasjoner i livet hvor dere vil ha muligheten til å påvirke situasjoner. Dette heter påvirkningskraft. Denne kraften er veldig sterk. Med denne kraften kan dere klare å snu situasjoner, redde mennesker og gjøre en forskjell. 

For å bruke påvirkningskraften må dere tørre å ha en stemme. Dere må tørre å si ifra når dere ser at noe er galt. Tørre å stå alene mot flere andre. Dere må rett og slett være tøffe. Være en mann!

Det betyr at om du ser at noen gjør en jente vondt så skal du si ifra. Du skal ikke stå stille og se på at noen blir mobbet eller blir antastet. Du skal aktivt si ifra at dette ikke er greit. Når noen snakker nedlatende om jenter skal du også si ifra. Selv om det er i en guttechat på whatsapp og gutta synes det er tøft. Det er IKKE greit. Du skal åpne munnen din og aktivt være den som sier at dette vil du ikke være med på. Så skal du forlate chatten. Da har du aktivt brukt din påvirkningskraft og vist andre hva du står for.

Dette gjelder også Jodel, Facebook, Snapchat, Instagram osv. 

Hver gang du blir konfrontert og ser noen mobbe en jente, snakke nedlatende og kalle en jente stygge ting så skal du bruke din stemme til å si at dette ikke er ok. Jeg håper du skjønner hvor viktig dette er? Se på meg! Er det forstått?

Du må være en mann!

Jeg håper dere skjønner at en jente er like viktig i dette livet som dere selv. Vi er ikke likt laget men vi er like mye verdt.

Du skal møte jenter med respekt. 

Respekt betyr at om du en dag får lyst på en jente så må du spørre først. Blir du med meg hjem? Har du lyst til å spille fifa sammen med meg? Hvis jenta sier nei så må du respektere det. Dette skal du gjøre om du er 13, 16, 21 eller 26 år. Uansett hvilken aktivitet som frister hjemme skal jenta få et valg. Hvis hun sier nei så betyr det nei. Det betyr ikke ja eller kanskje. Om hun ikke svarer så er det heller ikke et ja. Forstå det. 

Du skal aldri gjøre noe mot en jente som hun ikke har samtykket i. Uansett hva hun har på seg så betyr ikke det at hun har samtykket i noe. HUSK DET!

Jeg trenger å fortelle dere noe som egentlig burde vært innlysende men som jeg må si:

En jente skal ikke voldtas. Du skal heller aldri spøke med de ordene for å være tøff. Du skal heller aldri skrive på en chat at noen fortjener å bli voldtatt. Voldtekt er straffbart og jenter som har blitt voldtatt har fått sine liv ødelagt. 

En jente skal heller aldri bli slått. Du skal heller aldri spøke med at du skal slå jenter for å være tøff. Du skal ikke true jenter med at du en dag vil slå dem. Å slå noen er et tegn på svakhet hos deg og jeg vet dere er bedre enn det. 

Du skal heller aldri kalle en jente hore eller ludder. De ordene skal du aldri bruke til å beskrive en jente med. Forstått?

Det er trist at jeg må ta denne samtalen med dere. Men i Norge i dag er det altfor mange menn som gjør forferdelige ting med kvinner. Noen av disse mennene har samlet seg i en gruppe som de har kalt Mannegruppa Ottar. De ler av kvinner. De snakker nedlatende, poster nakenbilder av jenter uten tillatelse og sier at jenter fortjener å bli voldtatt. Noen jenter har faktisk fått drapstrusler fordi de tok til motmæle. 

Det er slik verden og Norge er i dag. 

Dette gjør meg kvalm og jeg håper dere, guttene mine forstår at slike grupper ikke er noe man skal være med i. Selv ikke bare for gøy. Selv ikke om du bare leser det som står der og ikke deltar. Du skal bruke påvirkningskraften din og si ifra at dette ikke er ok eller forlate gruppen. 

Vær bedre enn det!

Bruk påvirkningskraften din og si ifra når noe er galt. 

Kjenn på samvittigheten og magefølelsen. La det gode inni deg lede deg. Vis ømhet, omsorg og nestekjærlighet. 

Vær en ordentlig mann! 

Dette var det jeg ville dele med dere i dag. TAkk for at du leste!

 

Det hadde jeg aldri trodd!



For noen uker siden gikk jeg en tur langs Glomma. Solen hadde varmet opp den tidlige høstdagen og det var like før den takket for seg og forsvant i horisonten. Jeg gikk opp på en høyde og befant meg plutselig i en helt annen verden. Det er noe av det fineste jeg har sett i hele mitt liv. Fargene, himmelen, åkeren... ja alt var perfekt. 

Tenk at jeg bor her? Jeg husker at synet av dette perfekte stedet gjorde meg lykkelig. 

Her vil jeg ta bilder. Jeg angret med en gang på at jeg ikke hadde med meg kamera. Så fort det blir en ny slik dag stikker jeg bort og tar noen bilder, tenkte jeg. Men det ble med tanken. 

Så kom jeg i kontakt med Christian fra CWfoto her på Sørumsand. Han hadde tatt noen spektakulære bilder av Espen og jeg spurte han om han kunne ta et bilde til meg som jeg kunne bruke som forsidebilde på bloggen?

Vi avtalte å møtes ved elven slik at jeg kunne vise han dette magiske stedet jeg helt tilfeldig hadde funnet. 

Men dagen før vi skulle treffes fikk jeg en mail fra han om at han trengte å ha med seg litt utstyr og visste om en annen location som var helt nydelig og om vi kunne treffes der?

Jeg ble litt skuffet må jeg innrømme men tenkte raskt at han vet sikkert mye bedre enn meg hvor det er fint å fotografere. Så jeg sjekket ikke hvor vi skulle møtes og ringte han bare da jeg var på vei bort. 

Guess what?

Han sto på samme location som jeg hadde vært. bare tatt veien fra en annen side. Hva er oddsen for det liksom? Akkurat samme jorde, samme vinkel, samme sollys og farger. 

Det ble en hektisk time da solen forsvant nokså raskt når den først gikk ned men jeg fikk et lite sniktitt på et av bildene og det var nydelig. Gleder meg virkelig til å bytte bilde snart..... 

Bonden som eier åkeren hadde selvsagt gitt tillatelse for fotograferingen. 

Jeg kjøpte altfor mye godteri og bakestæsj i Sverige i går og følger du med på snap i dag og i morgen vil du se noen flotte kaker som lages :P

Sjekk da MYSTORY=> annebrith.no

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

 

 

LAST WEEK



For en magisk uke det har vært! Så mye gøy jeg har fått være med på og så mange spennende møter :P

Uken startet definitivt veldig godt og det har vært en fin uke med mange fine stunder. 

SKUMLESTE ØYEBLIKK

Det var definitivt på mandag da jeg var sammen med en kompis ute på tur ved Glomma. Han hadde med seg sin nydelige hund og vi gikk en lengre tur. Da vi skulle gå tilbake over hengebroen så hadde det altså kommet en okse ned fra åkeren og den sto foran broen slik at vi ikke kunne gå over. Hunden bjeffet som gal og vi så at oksen ble mer og mer sint. Jeg var skikkelig redd og han jeg var sammen med ble faktisk også litt bekymret. Heldigvis kom hunden tilbake raskt og vi fikk kommet oss kjapt bak den sinte oksen og over broen. Pulsen var definitivt nokså høy og vi lo godt etter vi var kommet over broen men akkurat da vi oppdaget at oksen var nokså irritert var vi ikke så høye i hatten. 

BESTE ØYEBLIKKET

Jeg tror det beste øyeblikket denne uken må ha vært da jeg og pappaen til de eldste barna var sammen i bilen. Vi tok en "carselfie" og dere som følger meg på snap har sett snappen. Du ser at barna rett og slett er lykkelige. VI hadde en veldig fin dag sammen hele "familien".

UKENS TÅRER

Det var definitivt da Espen ropte: PAPPA og løp mot han. Jeg sto og fiklet med mobilen så på snappen da jeg filmet er ikke ordet PAPPA med. Men det var så rørende å se. Espen trodde han skulle få en sykkel og at vi skulle hente den på Gardermoen. I stedet kom pappa uventet 1 dag tidligere. Da gråt jeg litt og fikk mange meldinger om at dere på snap også gråt. 

UKENS SKADE

I går, lørdag var jeg ute med en venninne. Tenk at en full dame klarte å knuse et ølglass rett opp i ansiktet mitt? Det kunne gått sååååå ille men heldigvis slapp jeg unna med et lite kutt mellom øynene. Det der er grunnen til at jeg faktisk ikke drikker mye. Hva er det med fulle mennesker? Null kontroll på seg selv. Overgitt JA!

UKENS BESTE SNAP

Denne uken er det mange av mine snaps som har engasjert men det er definitivt det innlegget hvor jeg fortalte at jeg presset guttene til å være snille med jentene som engasjerte mest. Her hjemme har jeg alltid vært opptatt av at gutta skal respektere jentene og behandle dem med respekt. Om jeg får høre som ejg fikk denne uka at noen ikke har vært greie får de 2 dager på seg på å gjøre det godt igjen og klarer de ikke be om unnskyldning på skolen så kjøres de rundt til jentene og så må de ringe på på kveldstid og be om unnskyldning for det de har gjort. Tro meg det er noe som er meget effektivt. 

MAMMAHJERTET

Ukens beste øyeblikk var da Annika sa at hun ble valgt med på laget som skal stille i konkurranse i november. Annika har kun gått på cheerleading i litt over et år og at hun klarer å kvalifisere seg til å være med på laget som skal stille i konkurransen gjør meg så veldig stolt. Jeg vet hvor mye det betyr for henne også og jeg tipper at jeg den helgen kommer til å grine enda mer når jeg ser henne som flyer på NRC Tigers sitt Coed lag :)

UKENS DATE

Vel, helt ærlig det må ha vært middagen med barna og eksen. Selv om det ikke var noe date haha. Skal jeg begynne å date eksen? Jeg har tenkt mye på akkurat det. Når jeg ser hvor kjekk han er og hvor høyt han elsker de 3 barna så gjør jeg meg jo opp noen tanker. Kan man finne tilbake til hverandre etter 7-8 år fra hverandre? Jeg vet ikke. Det var så rart å ha han hjemme hos oss og vite at han fulgte Sven til trening og lånte bilen osv. Veldig rart å være en familie selv om det bare var for 24 timer... har savnet det faktisk. En god følelse.... fortsettelse følger. 

GODE KLEMMER!

 

 

 

 

 

Christian falt i Glomma



I går skulle vi ha en fotoshoot ved Glomma. Christian er jo et barn som utfordrer meg på det meste og det måtte jo bare ende i at han falt i vannet. 

Da jeg fortalte pappen om det som skjedde sa han:

Så tøft!

Det er litt slik vi er som foreldre. Vi er jo begge svømmetrenere og ser ikke på vann som noe farlig. Dog synes jeg at når Christian ville prøve å komme over fra den ene siden til den andre for 3 gang ( han hadde falt i vannet 3 ganger da) så var det liksom nok. 

Christian ga seg ikke og skulle over uten å falle så det gikk på 4. forsøk.

Der har du en gutt som ikke gir opp. 

Vi skulle altså ta noen bilder av de kule skoene jeg kjøpte til han og det endte altså i vannet x 3 :P

Skoene var langtfra tørre etter 3 "dukkert" men det var fordi Christian nesten svømte siste runde. Etter 1. og andre fall så var skoene knusktørre inni så de kan anbefales til småbarn. Dette er jo ikke akkurat sko for å ha i barnehagen men å ha på seg når man skal være litt finere synes jeg men jeg tror han godt kunne hatt dem ute der også etterhvert. 

Merket er Palledium og jeg elsker merket og har hatt sko fra det merket selv helt siden jeg bodde i Nederland. Det er et Nederlandsk merke og skoene er utrolig gode å gå i. Christian har forelsket seg i dem og synes de er drittøffe. 

Jeg kjøpte de på Eurosko og fikk 30% avslag. Tror det er en rabatt som er på barnesko denne uken. Veldig kjekke sko ettersom det er glidelås på begge sider slik at Christian kan ta dem på og av selv. Ser at de også har dem på Brandos for dere som liker å shoppe på nett :P ( ikke annonselenke) 

Uansett jeg og faren til Christian er nokså avslappet til det at Christian er et barn som utfordrer skjebnen så til de grader og hopper fra høyder og klatrer i trær. Han faller mye men reiser seg nokså fort opp igjen. I går var han veldig stolt at han faktisk klarte å komme seg over stedet han ville gå uten å falle. Selv om han falt 3 ganger og ble klissvåt så var det mestringen han husket best!

Håper dere har en fin dag. 

Titt innom her senere i kveld for da kommer oppsummeringen av uka, samt noen gode historier! Hihi.

Klemmer!





































 

Blåbærkrans



Altså dette er noe av det bedre jeg har smakt på lenge!

Nam nam... perfekt å lage til helgekosen i kveld eller i morgen søndag!

Her er oppskriften på blåbærkransen som jeg laget i forrige uke:

BLÅBÆRKRANS

  • 1 kg hvetemel
  • 200 g sukker
  • 200 g smør
  • 4 dl melk
  • 2 egg
  • 1 pk fersk gjær

Ha mel og sukker i en bolle.

Smelt smør og ha i melken. Rør inn egg og gjær. Pass på at det ikke er for varmt. Hvis væsken er for varm kan du drepe den ferske gjæra. 

Ha væsken i bollen og elt dette sammen til en fin og smidig deig.

Du har nå laget en søt gjærdeig. Denne kan brukes til kanelboller eller andre fylte kranser. 

Jeg fylte min med blåbærfyll. Jeg kjøpte ferdig fyll på butikken fra MOrs hjemmebakte men du kan også bare fylle med blåbærsyltetøy.

Forhev deigen i 30 minutter.

Kjevle ut leiver som er firkantet. Legg på fyll og rull disse opp. Kutt disse opp og fordel dem i kakeformer. Jeg lagde 3 kranser a 20 cm av denne deigen. 

Etterhev i kakeform i 20-30 minutter og stek dem på 225 grader i 15-20 minutter. 

Avkjøl til de er lune. 

Miks melis med sitronsaft og ha dette oppå som pynt. Til slutt kan du ha litt revet skall fra sitron for å gi det ekstra lille løftet i smaken.

NYT!















 

I dag skal jeg fortelle barna om en mann....



I dag blir det en litt annerledes dag.

Jeg har holdt noe hemmelig for barna og det er på tide å fortelle dem hva det er. 

Jeg har bestemt meg for å holde det hemmelig så lenge som jeg klarer og så skal de få lov til å treffe han og se hva de synes om akkurat det. 

Mannen de skal få møte er en av de viktigste personene i livet deres, nemlig pappaen.

Barna tror at pappa kommer sørover i morgen men jeg kjøpte flybillett til han en dag tidligere slik at vi sammen kan overraske dem og ha en fin dag alle sammen.

I sommer da jeg var nordpå spiste vi middag ute på restaurant og barna likte det veldig godt. Jeg så hvor glad Espen var og det tror jeg han blir i dag også. Så i dag legger vi voksne bort uenigheter vi kanskje måtte ha om hverandre. Ikke det at jeg føler det er noen. Vi har fått, etter alle disse årene et godt og stabilt forhold. 

I dag skal jeg altså overraske barna med å ta dem til flyplassen og si at pappa er her :)

Så skal de få masse fin alenetid i Sørumsand sammen med pappa og få vise han hvordan de har det her. Pappa skal få være med på fotballtrening og vi skal spise middag sammen ute :)

Det eneste jeg ikke har tenkt på er hvor jeg skal sove i natt. Det er liksom bare en ekstra plass i huset og den sengeplassen er i min dobbeltseng. Haha. Vi får se hvor det bærer. 

Jeg gleder meg veldig til reaksjonen deres :)

Gode klemmer!

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no for å se reaksjonen til kidsa :P

 

 

 

hits