oktober 2017

Aftenposten Junior beklager!

I vår forrige utgave skrev vi en sak om barna til en av Norges største bloggere, Anne Brith Davidsen. Der siterte vi barna i tittelen på at hun tar 200 bilder av dem om dagen. Det var en spøk fra barnas side. Som det kommer frem i saken, var det ikke reelt at hun tar så mange bilder av dem. Hun ønsker også å presisere at Sven og mammaen sammen ble enige om at han skulle ta en pause fra bloggen og at dette ikke var hans ønske, slik det står i artikkelen. Dette skulle ikke vært tatt med i saken.

Davidsen ønsker også å presisere at premissene for intervjuet var barnas hverdag med en toppblogger som mamma. Vinklingen av artikkelen gir et feil inntrykk. Dette beklager Aftenposten Junior.  

Heidi Marie Skarnes, redaksjonssjef Aftenposten Junior

Beklagelsen er fra hele Aftenposten Junior og jeg er takknemlig for dette. 

Rett skal være rett.

Denne beklagelsen kommer på trykk i neste utgave og det var mitt krav. Hvis jeg ikke fikk denne offentlige beklagelsen sa jeg at jeg kom til å ta saken til PFU.

Jeg er veldig glad for at Aftenposten Junior har lagt seg langflate og beklaget dette og at det kommer på trykk i neste utgave. 

Nå ser jeg meg ferdig med saken og vil ikke ta den videre. 

Ha en fin fredag alle sammen ❤

Gratis bakekurs på Sandvika Storsenter ❤

Reklame

Nå driver jeg og forbereder meg til å ha kurs på Sandvika Storsenter. 

Jeg gleder meg virkelig til å ta turen dit og jeg gleder meg til å treffe alle dere som har sagt at dere kommer. 

Vet du ikke hva du skal gjøre i morgen? 

Du bør ta turen til Sandvika og besøke meg hos Jernia. 

Der kan du sette deg ned sammen med meg og pynte cupcakes og cookies i Halloweenstil. 

Det blir så utrolig gøy. 

Jeg er der fra 12.00-14.00 og kom tidlig for det blir alltid fullt fort. Jeg skal prøve å hjelpe alle så godt som mulig og om du lurer på noe så må du bare si ifra. 

Etter vi er ferdige så kan du spørre om alt du lurer på. 

Inne på Jernia er de allerede godt forberedte og har alt du kunne ønske deg til bakingen til Halloween. 

Ser jeg deg i morgen?

Gode klemmer!

Aftenposten Junior, dette er ikke greit!

 

Jeg fikk en forespørsel fra Aftenposten Junior for noen uker siden. De ville skrive en sak om hvordan det var å være barn av en blogger. Altså de ville intervjue mine barn. 

Jeg har aldri latt barna mine blitt intervjuet før men tenkte at om de skulle bli det, så måtte Aftenposten Junior være det aller beste mediet. Vi har selv hatt avisen og i mine øyne og mine barns øyne er det en høyt respektert avis, hvor vi alle ser på innhold som både troverdig og sant. 
 
Før vi stilte opp ringte jeg Martine Halvorsen og flere andre kollegaer for å høre hva de mente om å stille opp i Aftenposten Junior. Alle var like entusiastiske og mente dette var en seriøs og veldig riktig medie å stille opp i for meg og barna og vi diskuterte at det var trygt å velge en avis som skrev for barn og som hadde erfaring på det å fortelle historier fra barn til barn.
 
Jeg hadde derfor ingen grunn til å tvile på at dette ble noe annet enn en fin sak om meg og mine barn basert på fakta. Noe journalisten også i forkant lovet meg at det skulle bli. 
 
Jeg spurte hvordan vinklingen på saken skulle være, og fikk til svar at det skulle handle om hvordan barnas hverdag med en mamma som toppblogger er. 
 
Allerede i intervjuet synes jeg spørsmålene i hovedsak ble vinklet i en retning hvor jeg følte journalisten var ute etter å skape en vinkling som overrasket meg. Selv om stemningen var på topp under intervjuet så hadde jeg en følelse av at det ble stilt spørsmål som mine barn ikke burde fått. 
 
Der og da tenkte jeg at jeg uansett ville få sitatsjekk og ville godkjenne alt. Så eventuelle feilsitater og usannheter ville jeg filtrere med en grundig sitatsjekk. 
 
Espen spøkte med at jeg sikkert tar 200 bilder av barna om dagen og dette noterte journalisten selvsagt. Jeg presiserte at jeg ville hun skulle notere at han fleipet med det. Jeg ba henne presisere at det på langt nær var tilfelle og jeg sa det mer riktige svaret var 20-50 bilder i uka. 
 
Vi tar bilder en til to ganger hver 14 dag her hjemme. Så da det sto i saken at jeg tok bilder av dem 5 minutter per dag godkjente jeg det. 
 
Ikke alle bilder som blir tatt blir brukt. Om jeg skulle tatt 200 bilder daglig av barna så vil det si 12000 bilder av dem i året. Jeg tar 5- 10.000 bilder i året av alt jeg gjør. Store deler av dette er bakebilder og meg selv. 
 
Da sitatsjekken kom reagerte jeg på at hun skrev at Sven ble lei bloggen. Det har ikke vært tilfelle. Jeg som mamma så at han ville gjøre andre ting enn å delta i baking eller andre ting hvor vi tok bilder. Han var ikke på samme måte interessert i dette som Annika og Espen. Der for fikk han en "pause fra bloggen" 
 
Vi her hjemme har aldri gjort det til noen sak. Jeg ba om at setningen ble forandret slik at sannheten kom frem. Slik at alle ville forstå at dette var noe vi sammen bestemte oss for.  Jeg fikk beskjed at det skulle "omformuleres" Til slutt ble det: Sven måtte be om en pause fra bloggen. 
 
Det er ikke sant. Det var jeg som mamma som tok dette valget og det presiserte jeg også i en mail hvor jeg skriver:
 
Det var ikke sånn at Sven fikk nok. Sammen bestemte vi at han skulle ta en pause. Hvordan journalisten har klart å lage dette til: Sven måtte be om en pause fra bloggen, er for meg en gåte?
 
Jeg fikk også en pdf med hvordan saken skulle være og godkjente denne, med garanti om at setningen om Sven skulle omformuleres. Jeg likte særlig overskriften: Mammaen til Sven, Annika og Espen driver en av Norges største blogger. 
 
Pdf kan dere se under: 
 
I sms-korrespondanse med journalisten før saken kom ut skrev jeg: Hvis intervjuet i store deler skal dreie seg om eksponering av barn så synes jeg dere vinkler det feil.
 
Min blogg er ikke laget på basis av barna. Jeg har ikke skapt en karriere på barna. Hovedfokuset mitt på bloggen er mitt liv og bakingen. Karrieren har jeg gjort fordi jeg er god på baking!
 
Jeg ga klart uttrykk for at om dette var vinklingen så ville jeg ikke være med i saken.
 
Saken skulle omhandle min hverdag og hvordan det var å være her hjemme med en mamma som toppblogger. Jeg ringte også journalisten og fikk korrespondert mine tanker rundt dette. Hovedsaken skulle være en "feelgood" sak. 
 
På spørsmål fra journalisten om hvordan det var å være barn av Anne Brith, svarte de alle at de følte ikke de hadde noe annnerledes liv enn alle andre. Jeg skjønner at dette mulig ble for kjedelig innhold for journalisten og at det derfor uteble fra hele saken. 
 
Altså det ble ikke en sak slik den opprinnelig skulle bli. 
 
Jeg ble overrasket da jeg fikk sendt hjem 4 eksemplarer av bladet hvor det står med fet skrift:
 
Mamma tar kanskje 200 bilder av oss om dagen. 
 
Til Aftenposten Junior, og jeg refererer Vær Varsom Plakaten nå: 
 
3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

Jeg tenker særlig her på sitater gjort av barn på en humoristisk måte:

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. 

Jeg skjønner at det var fristende å lage en annen overskrift enn det som var opprinnelig godkjent av meg. Desken bestemmer, jeg vet. Jeg skjønner også at det til tider kan gå fort i svingene slik at alt ikke alltid blir som lovet. Men nå var det barna mine jeg lot dere intervjue og jeg trodde at dere som faktisk skriver om, for og med barn jobbet på en bedre måte enn det dere har vist i denne saken. 

Ha en fin kveld!

Se mamma, jeg flyr ❤

Jeg elsker dette bildet ❤

Det sier så mye! Tenk at det bare er 2 år siden Annika startet i Tigers og nå er hun her! For en utrolig utvikling det har vært og for en reise vi er inne i. 

Når Annika "flyr" så ser jeg at hun bare elsker det hun gjør og det er dette som gir meg igjen motivasjon til å støtte og heie på. 

Jeg forventer ikke at alle skal forstå at noen velger å satse så høyt allerede så tidlig og det er ikke noe alle klarer, men dette har vært et valg vi har tatt sammen. Det er mange, mange, mange timer med trening hver eneste uke. 

Og mens hun og gutta trener så sitter jeg i hallen eller så jobber jeg med å redigere bilder eller skravler med andre mødre i hallen. 

Jeg er tilstede! Jeg ser og jeg følger med. 

Jeg forventer heller ikke at alle som leser dette skal forstå hvorfor jeg deler dette, for vi er alle mennesker og har forskjellige meninger. Men denne reisen har jeg valgt å fortelle om. Det er trening på nivå til toppidrettsutøvere. Og i et land som Norge hvor vi ikke har som standard at vi satser og skaper enere så skjønner jeg at mange reagerer. 

Men Annika har et mål. Et veldig klart og definerbart mål. Og jeg som mamma har valgt å støtte henne i dette. 

Hver tirsdag er det ekstra turnkurs. Da er det turn i en time og egentrening. Ofte blir det en privattime på Annika og denne gangen var det Tom som trente henne. Tom er både trener og utøver, og med på Team Norway. Slike timer er derfor gull verdt for henne. 

For oss har det vært en hektisk høst, men vi har funnet en rutine i all trening og kjøring. Men det koster, og alle må hjelpe til for "å få lov til" å trene. Det høres kanskje litt rart ut men jeg forteller mine barn ukentlig at de skal være takknemlig for at de faktisk får muligheten til å trene i en av verdens beste klubber innen cheerleading. Derfor ber jeg barna mine ofte takke for mulighetene vi får. 

Det betyr at når vi kommer hjem og spiser middag eller kveldsmat så kan ofte barna si: Takk, mamma ❤

Det er viktig å lære barna at ting ikke kommer "rækanes på ei fjøl" 

Også der vet jeg at mange av dere ikke er enige med meg på men det må bare være sånn. Jeg har en klar formening om hva jeg tror er best for mine barn, og hvordan du som er uenig gjør det må være opp til deg. 

Jeg flyr, mamma ❤ 

Se... roper Annika fra matta. 

Jeg titter opp og ser henne. Hun smiler når hun "flyr". Virkelig lever. 

Jeg tenker inni meg at hun er heldig som har funnet noe hun brenner for. Alle timene hun tilbringer i hallen er som en vitamininnsprøytning. De motiverer henne til å gjøre det bra ellers i livet også. Trenerne sier ofte: Vær flink på skolen og vær en lagspiller, akkurat de tingene jeg ofte sier. Men når det sies i hallen så virker det viktigere. 

Cheerleading er en sunn sport som gjør oss sterkere på mange måter!

Jeg er overbevist om at dette er det beste for oss. 

Derfor heier jeg også såpass mye på både henne og gutta ❤

Er du gutt og har lyst til å starte på Cheerleading?

Kommende fredag er det "Bring a boy" fredag og alle gutter er velkommen! Fra klokken 18.00-20.00

For spørsmål send mail til starte@nrctigers.no

#metoo

Jeg tror mange av oss faktisk har hatt det litt vanskelig de siste dagene. 

Det er jo kjempebra at så mange støtter opp og deler sine erfaringer. 

Seksuell trakassering og overgrep ar aldri ok. Det er forferdelig og helt forkastelig. Men dessverre så er dette en del av hundretusener kvinners daglige liv, verden over. 

Du bringer ut det verste i meg!

Du får meg så forbanna.

Det er din feil at jeg slo.

Så sitter du der og tar skylden selv. Jo, det var nok min feil. 

Det er så klassisk. Og det er så utrolig vondt for dem som opplever det. Men det verste er nok at det på en måte er sosialt akseptert at det skjer og litt tabu å snakke om. Vi skal helst legge lokk over det. Hysj, ikke si noe.

Men hva skjedde egentlig for noen dager siden?

Jo, verden over begynte kvinner og dele statuser på facebook og endelig turte mange å si hva de faktisk har opplevd. 

Uten frykt for å bli kjeftet på fordi de sier ifra. 

#metoo

Seksuell trakkasering i jobben, voldtekt av kjæreste, kommentarer på byen eller blotting ved å sende uoppfordret bilder av penis. Alt dette opplever kvinner hver eneste dag! 

Jeg husker da jeg selv sto midt oppi det. Jeg kommer aldri til å glemme de feigingene som aldri stilte opp hos politiet og fortalte hva de hadde sett. 

Tenk om de hadde sagt noe? 

Kanskje hadde man fått en dom?

Jeg har mange spørsmål men ingen svar. Det ble som det ble. Jævla urettferdig egentlig. Men feiginger finnes overalt. Du vil møte på dem selv. Jeg lover. 

Jeg sto helt alene i det. Ikke nok med at jeg måtte overbevis alle rundt meg om at det hadde skjedd. Jeg hadde jo ikke snakket om det til noen. Det er tusenvis av kvinner der ute som ikke tør å si noe høyt. I frykt for ikke å bli trodd. 

Og når de da endelig tør å si ifra, så er de jo som regel livredde. 

Jeg husker jeg var livredd. 

#metoo

Vi vet at det skjer. Men hva kan vi gjøre og hva gjør vi med det?

Det føles så nytteløst. 

Jeg blir liksom litt tom for ord.

Klarte ikke skrive så mye eller gjøre så mye de siste dagene. Uansett hvor jeg logget på poppet det opp #metoo - statuser og for hver eneste status følte jeg vel at det var en mer. En til som støttet. Hei, du også ja. Vi er flere! Shit! Så mange ja. 

Og mens jeg scrollet nedover og leste meg gjennom mange historier så begynte jeg å gråte. 

Så nært, men samtidig så fjernt. 

Vi kan nok ikke unngå at dette vil skje mer, men vi kan stå opp og si hva vi mener når vi ser noe som ikke er riktig. Og vi kan stille opp hos politiet og fortelle hva vi har sett om vi er vitner til ugjerninger. 

Vi kan anmelde. Selv om saken blir henlagt så sier det noe om en person har 7 henlagte saker på navnet sitt. Skjønner du? Kanskje det er flere som allerede har anmeldt personen du valgte å ikke anmelde. Så kanskje din stemme blir hørt uansett. 

Så må vi slutte å beskytte overgriperen. Slutte å være redde for at vår historie skal identifisere den som har gjort noe galt. Vi må tørre å fortelle hva vi har opplevd. Selv om det er vondt. 

Til alle dere som har delt historiene deres: Takk ❤

La oss nå samle oss og fortelle våre barn hvordan verden egentlig skal være, og håpe på at noe av det vi videreformidler er nok til i alle fall å forandre en person sitt liv!

Gode klemmer ❤

 

Blogg.no selges - Hva gjør du nå Anne Brith?

Jeg må nesten skrive noen ord om det som opptar meg akkurat nå og det er selvsagt salget av Blogg.no til Egmont. 

Det er utrolig mange som har kontaktet meg om hva jeg tenker og hva jeg gjør nå?

Jeg leser i Dagens Næringsliv i dag at jakten på toppbloggerne er i gang. Og jeg må si jeg lo litt inni meg da jeg leste artikkelen. Hvor mye drama klarer man virkelig å lage av en sak? 

Det er ingen som jakter på toppbloggere nå mer enn vanlig. Det er helt normalt at bloggere sjekker markedene rundt seg til enhver tid. Det gjør jo også mennesker som er i vanlige arbeidsforhold. Det er veldig sunt for konkurransen og for aktørene. Får man et bedre tilbud et sted så vil jo alle vurdere det. Toppblogger eller ikke. Jeg ser ingen dramatikk i det. 

Men gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden :P 

Vi som bloggere fikk nyheten om salg av blogg.no i går og er det en ting jeg setter umåtelig stor pris på og alltid har likt godt ved blogg.no så er det åpenheten vi har internt. Det har alltid vært rom for våre spørsmål og våre meninger. Jeg har fra aller første dag jeg satt mine ben inn på Nettavisen og blogg.no sine kontorer følt meg både velkommen og hørt. 

Og det siste er utrolig viktig for meg. 

For bloggen min er ikke noe fjas mer. Bloggen min har blitt mitt liv, min inntektskilde og min hverdag. Det er en utrolig omfattende jobb som gjøres hver eneste dag. 7 dager i uka. I blogg.no har jeg mennesker jeg stoler på og snakker daglig med. Ærlighet og åpenhet er verdier som sitter forankret meget godt i blogg.no.

Jeg har alltid vært en person som har villet utfordre gamle rutiner og systemer. Jeg vil forbedre og utvikle og jeg ønsker å spille på laget som har de beste løsningene. For meg har dette nå i 2 år vært blogg.no, og jeg er sikker på at denne kulturen med åpenhet og vilje til forandring blir med til ny eier!

Jeg har virkelig funnet tonen med de fleste inne på Nettavisen. Samarbeidsbloggerne som er knyttet til blogg.no har begynt med faste dager hvor vi treffes og det er ekstremt god stemning. Vi er et team. Vi støtter hverandre og vi hjelper hverandre. 

Nettavisen og blogg.no har for meg vært en trygg havn. Jeg har alltid fått tilbakemeldinger når jeg har lurt på noe og jeg har aldri vært nervøs for fremtiden. Som alenemamma har dette vært ekstremt viktig. Jeg har følt meg trygg og ivaretatt. 

Det gjør jeg også nå. Selv om blogg.no har blitt solgt til nye eiere så er jeg 100% sikker på at dette vil bli en forandring som vil fryde. 

Jeg har også derfor sagt klart ifra til blogg.no at jeg er med videre! 

Jeg gleder meg til denne prosessen og jeg gleder meg til å møte nye kollegaer. 

Ønsker dere en nydelig dag ❤

 

Magiske Glomma!

Annonse

Vi bor bare noen hundre meter fra Glomma.

Vi har vår egen plass rett ved elven som vi bruker til å grille pølser, kaste stein, finne pinner og prate sammen. Her finnes den sure stubben, bannetreet vårt, hvitveisengen og klatretreet som en av oss har falt ned fra 5 ganger. Et sted med masse fine og rare minner ❤

Egentlig ER vi bare når vi samles her. 

Det er alltid noe nytt som utforskes hver gang. 

Hvem finner den lengste pinnen? Hvem ser det kuleste dyret? Hvem har den fineste historien? 

Stedet er akkurat nok langt unna til at vi tusler ned men litt for langt til å gå tilbake når man er god og mett. Da er det greit å ha en storesøster som tar deg på skuldrene. Hun er jo som minstemann sier: Verdens beste cheerleader! Haha. I hans øyne da! 

Sammen med vinterskoene Snow Mountain fra Ecco dro vi ut på tur!

Ecco Snow Mountain finnes i både blå og lilla. Minstemann er nok den som løper gjennom flest vanndammer og langs elven er det nok av disse, så vi var alle spente da vi kom hjem om det var noen våte føtter å se. 

Men det var ikke spor av fukt i det hele tatt. Ei kalde føtter. Det betyr: Varme barneføtter gjennom hele vinteren! 

Det fine med Ecco Snow Mountain er måten du åpner og lukker skoen på. Dette kalles Boa lukkesystem. Med et enkelt klikk så åpner skoens lås seg og du kan lett ta foten ut og tilbake oppi. Og ved å vri på knappen så strammes den igjen. 

En liten gutt på 5 år klarte det helt fint selv. Mestring! Jeg liker denne løsningen mye bedre enn en borrelås. 

På Svaneberget er det alltid veldig glatt og da er det greit å ha en hånd å holde i ❤

I tillegg til å være ekstremt godt isolerte så har skoene grove såler som gjør at barna får et godt grep selv på glatte overflater. Slik at når snøen og isen kommer så er vi godt rustet!

Ser du svanene på andre siden der? 

En ble selvsagt litt våtere enn de andre men det var kun utenpå!

Det fine med disse er at de er så komplette. De kan brukes både gjennom høsten og vinteren. Altså du trenger ikke kjøpe 2 par sko.

Her er grunnene til at jeg velger disse skoene: 

  • 100% vanntett (GORE-TEX®)
  • Varmtforet
  • BOA®  lukkesystem
  • Godt grep på snø og is 
  • Reflex for synlighet
  • En sko gjennom både høst og vinter 

Når en sliten kropp vender hjem så er det greit å ha verdens beste og sterkeste cheerleader som storesøster som kan bære deg hjem!

Kjøp skoene via denne linken!

Nytt TV-program!

Wææææ, dere kommer aldri til å gjette hvilket!

Jeg både dør og ler inni meg når jeg tenker på det. Det er ganske så utrolig!

Da jeg ble spurt tenkte jeg: Dette må være en spøk. Noen har gjort noe feil et sted! Jeg måtte spørre to ganger om de ikke tullet med meg så sjokkert var jeg. 

Så må man jo selvsagt gå noen runder med seg selv, for det er ikke bare å kaste seg inn i noe om det ikke passer. 

Hvor lang til vil innspillingen vare? Hvor skal barna være? Trenger jeg barnevakt? Det er mange ting å tenke på, særlig for meg som er alene og som ikek har veldig mange rundt meg. 

En av mine beste venninner Hilde sa med en gang at hun ville stille opp om det ble overnatting på meg i en periode. 

Jeg måtte selvsagt høre med barna om hva de mente og de synes det var greit. 

Det verste er jo at man får jo ikke lov å fortelle så mye om hva man skal være med på. Også fordi det er jo aldri 100% sikkert. For plutselig skjer det noe i produksjonen som gjør at kanskje du byttes ut. 

Så nå går jeg rundt og smiler litt for meg selv da. 

Og holder på en hemmelighet som jeg enda ikke kan røpe. 

Men jeg synes det er utrolig kult og jeg gleder meg til jeg kan fortelle dere hva det er!

Livet altså! tar noen ganger rare vendinger. 

Det er flere ting som jeg fremover skal prøve å holde for meg selv men jeg er jo en såpass åpen person at dette kommer til å bli vanskelig. Tror kanskje at noen av dere som følger meg tett og som "kjenner" meg litt vil finne ut nokså raskt hva som skjer men det må bare være ❤

I dag er jeg bare happy!

God mandag til dere fininger ❤

Friskere hår! Jeg elsker det ❤

Annonse

Etter 4 barn kan jeg være såpass ærlig å fortelle dere at håret mitt ikke har vært noe å skryte av. 

Jeg mistet utrolig mye hår da jeg ammet og det har liksom aldri blitt bra igjen. Ikke før nå!

For nå har jeg testet ut Hair Renewal Serum fra Swiss Clinic og jeg føler håret mitt vokser raskere enn noen gang, samtidig som jeg føler jeg får tykkere hår. 

Jeg har fått mye skryt av håret mitt den siste tiden både på snap og på eventer. Det betyr for meg at noe virker som det skal!

Hva er Hair Renewal Serum?

Hair Renewal Serum er en kosmetisk behandling som både reduserer håravfall og stimulerer hårsekkene dine for et friskere og mer levende hår.

Og hos Swiss Clinic har de resultatgaranti. Swiss Clinic sier: Vi vet at produktene våre gir resultater. Dersom du ikke oppnår et resultat etter en fullt ut gjennomført behandling, får du selvsagt pengene tilbake.

DET liker jeg veldig godt!

Nå får du 20% rabatt ved bruk av kode: ANNEBRITH20

Hvordan bruke serumet?

Du tar noen dråper i håret ditt og masserer det inn i hodebunnen. Dette gjør du med tørt hår. Du masserer det inn og etterpå kammer du håret som vanlig. 

Jeg påførte ekstra dråper fremst i håret mitt ved panneluggen. Der følte jeg at håret var tynnest og mest slitt. Og jeg merker en forskjell. Det er mer hår der nå!

Hair Renewal Serum funker like godt for menn som for kvinner!

Hva er det egentlig som skjer? 

Vi alle mister hår, både menn og kvinner. Det vet jeg alt om kan man si. Etter siste amming følte jeg meg helt forferdelig. Jeg mistet utrolig mye hår. 

Det jeg derimot ikke visste var at håret faktisk IKKE vokser hele tiden. Håret veksler mellom aktivitet og inaktivitet i tre ulike faser:

  • Anagene fasen ? vekstfasen
  • Katagene fasen ? overgangsfase mellom aktiv til inaktiv
  • Telogene fasen ? den inaktive fasen

Vi mister alle hår, noe som oftes skjer i den telogene fasen. Hårene som løsner erstattes ofte av nye hår når hårsekken går tilbake inn i den anagene fasen, men iblant forblir en hårsekk i den hvilende/inaktive fasen, og da kommer det ikke nytt hår. Som regel kommer dette av kommunikasjonsproblemer mellom forskjellige celler i follikkelen/hårsekken. Hårsekken er dermed ikke død, men det kommer ingen ny hårvekst. 

Hair Renewal Serum stimulerer altså disse inaktive hårsekkene og får liv i dem igjen. Og resultatet er et friskere og mer levende hår. 

Noen dråper av serumet altså påføres HVER dag. 

Jeg har gjort dette til en fast rutine nå. 

Happy girl: 

Nå kan du altså få 20% rabatt ved bruk av koden ANNEBRITH20

Kjøp Hair Renewal Serum via denne linken

Klemmer fra Anne Brith ❤

 

 

Derfor dater jeg ikke:

De siste månedene har jeg vært helt av "markedet" 

Jeg gikk nok på en skikkelig smell i fjor og det tok mer enn bare noen måneder å fordøye det. Men selv om jeg har følt meg veldig klar for å treffe noen så har jeg ikke datet. 

Jeg tror nok at mange som har matcher med meg på Tinder faktisk gir meg litt opp etter noen dager eller uker. 

Jeg tror grunnen er at jeg er for lite frempå. 

Jeg har kommet til et punkt i livet hvor det å finne en mann faktisk ikke er førstepri. Selv om jeg veldig gjerne skulle ønske jeg hadde en kjæreste så skal det være en som passer meg på alle måter, og en som jeg kan utfylle. Altså en som føler han får noe igjen av å være med meg. 

Jeg må også ha noe å gi. 

Hva har jeg kunne gi noen den siste tiden? Lite faktisk. Fokuset mitt har vært å støtte barna på aktiviteter og skole og følge opp blogg samt få orden på alt av regnskaper og papirer slik at en bolig kan kjøpes. Å ha orden på økonomien var veldig viktig for meg. Jeg følte det måtte på plass først, før jeg fant meg en kjæreste. 

Nå føler jeg at alle brikkene har falt litt på plass, men det er enda litt kaos i livet mitt. 

Å starte et forhold med noen når ting ikke er stabilt på hjemmebane vil ikke være riktig for noen, for igjen, hva kan jeg da bidra med?

Veldig lite. 

Men det er en annen grunn også til at jeg ikke tør å treffe noen veldig raskt. Jeg er redd for å bli såret. Jeg er så forsiktig med å inngå nye bekjentskaper at jeg tror jeg går glipp av mange koselige menn. Jeg er uhyre påpasselig med å finne ut om personen jeg chatter med, faktisk gjør det han sier han skal gjøre, eller om han tåler radiostillhet i en dag eller to. 

Jeg skrev innlegget: Det du søker finnes ikke. Og det skremmer meg faktisk litt av vi har kommet dit vi er i dag. Et klikk videre så sletter man en person og starter en samtale med en ny. Vi tar oss ikke tid til å bli kjent. 

Menn som vil møte meg for en kaffe dagen etter vi har matchet på Tinder får jeg frysninger av. Hvorfor sånn hast? Har vi så hastverk? Ja, for om man ikke klikker så er det jo bare å skynde seg å finne en ny? 

Jeg savner å bli godt kjent med noen. Gjerne snakke litt løst og fast i en uke. Kjenne på følelsen om man virkelig har lyst til å si hei. Møtes. Finne ut de dårlige sidene også. Ikke bare glansbildet fra 4 bilder man akkurat har sveipet gjennom. 

Jeg spør meg selv ofte: Er det noe galt med meg? Ettersom jeg faktisk ikke møter veldig mange menn som faktisk holder ord. Er det kanskje bare blitt sosialt akseptert at man skal oppføre seg som drittsekker på nett? Ikke holde det man lover. Ikke følge opp.  

Jeg bruker å si nokså kjapt hva jeg heter. IRL strekker man jo også ut armen og sier: Hei, Anne Brith her. Men på nett skal man skjule sin identitet? Hvorfor? 

Vis meg hvem du er og hva du står for. 

Jeg savner ærlighet på nett. 

Derfor logget jeg også helt av disse appene. Sluttet å date. 

Det ble rett og slett for overfladisk og uvirkelig for meg. 

Så blir det jo spennende å se fremover hva min matchmaker Ane tryller frem :P Jeg stresser i alle fall ikke og tar det 2 år så tar det to år. 

I mellomtiden så lever jeg og håper på at han kanskje dukker opp ved grønnsaksdisken en fredag ettermiddag! 

Gode klemmer!

 

Bildene som aldri kom på bloggen!

Det er ikke alltid at alle fotoshoots går som planlagt. Fotografen tar ofte flere hundre bilder så velges alltid de beste ut. 

Jeg lurer på hvordan bloggen hadde blitt om jeg valgte de bildene som var minst vellykket? 

Jeg lo i alle fall godt etter jeg så disse bildene og ettersom det var så mange crazy bilder så tenkte jeg at jeg ikke skulle slette dem men legge dem ut slik at dere fikk de dem. 

Jeg har aldri vært og kommer aldri til å bli veldig fotogen. Men jeg har noen få vinkler hvor jeg ser bedre ut enn andre. Dette er definitivt ikke dem, men ok. 

På fotoshoots har jeg det ofte også veldig gøy og det er jo slike bilder som er ekte, dog ikke alltid man har lyst til å vise slike "stygge" sider av seg selv. 

Hva tenkte jeg på her?

Altså, nei, dette er ikke bra.... ler høyt her... DE øynene... Her lurer jeg virkelig på hva jeg tenkte på? 

Er det mulig liksom?

Slik følte jeg meg etter 3 timer med fotografering :P 

Jeg blir flau altså :P 

Noen ganger blir det litt for mye haha. Også for meg, men ja, det har jeg jo vist på tv allerede så det er jo ikke noe nytt :P

Håper dere har en fin lørdagskveld! 

Klemmer ❤

Kjære Synnøve, hvorfor slår du barna dine?

Hva tenker du på når du slår? Hva er det som går gjennom hodet ditt? 

Føler du at ting blir bedre? Og for hvem blir det bedre? 

Når du blir sint så kaster du tallerkener gjennom rommet. Har du noen gang tenkt på at dette ikke er normalt? Jeg bare spør!

Familien din gjemmer seg så fort de merker at du blir forbannet! 

Hvordan tror du barna dine opplever dette? Du er den personen de elsker aller mest her i livet og du går rundt som en løs kanon som ingen vet når skal fyre av. Alt med deg er uvisst. Er hun glad i dag? Vil det bli en rolig helg? 

Jeg håper og tror at du skjønner du trenger hjelp. Det er aldri for sent å snu. Innrømme at man har et problem og søke hjelp. Jeg lover deg du kommer til å få det bedre. 

Alle mennesker gjør feil, men om du ikke slutter å slå barna dine så vil du ødelegge dem for resten av livet. 

Er ikke barna dine de DU elsker mest?

Hvorfor slår du den da?

Jeg forstår det ikke. 

Jeg skjønner at man blir sint og frustrert. Det kan være vanskelige tider og JA man kan si og gjøre dumme ting. Men ikke gang på gang. 

Hvorfor tror du at barna dine forandrer seg? Hvorfor tror du at barna dine kanskje har de vanskelig på skolen? 

Hjemmet skal være et trygt sted, et sted hvor man lader opp, finner kjærlighet og ro. Ikke knuste tallerkener og ødelagte stoler. 

Du ødelegger barna dine! 

Men hvem er jeg å rette pekefingeren mot deg? 

Jeg vet jo ikke hva som foregår i hodet ditt. Du kan jo ikke ha det bra. Men det jeg ikke skjønner er hvorfor du ikke søker hjelp. Nå i 2017 finnes det så utrolig mange steder å søke hjelp på. 

Det er ikke flaut å be om hjelp. Det blir ikke sett ned på om du innrømmer at du trenger noen å prate med. Men det starter hos deg selv. 

Vil du fortsette å slå barna dine? Gjøre dem utrygge? 

Du mister dem, jeg lover deg Synnøve. 

Er det virkelig det du vil? Innerst inni hjertet ditt? 

Ha barn som hater deg for at du slo dem da de var små? 

En dag vil de snu seg fra deg og gå og da er det for sent.

Barna dine er det kjæreste du har. De er de vakreste skapningene her på jorden, for deg. 

Hvorfor klarer du ikke se det? 

Jeg håper du leser dette og tar til fornuft. For det er ikke greit å slå barn! Det er aldri greit!

Takk for at du leste ❤

Jeg brukte navnet Synnøve for å gjøre innlegget sterkere. Det kunne vært Anna, Grete, Kari eller Sanne jeg brukte. Poenget mitt er at det ikke bare er menn som slår barna sine. Uansett hvem du er, Liv, Stina eller Marit, ingen skal slå barn! Vi alle vet at det finnes barn i Norge i dag som opplever vold fra sine mødre. Det er ikke greit! Søk hjelp!

Barna elsker Rush ❤

Sponset

Barna hjemme er helt hekta på Rush Trampolinepark. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger vi har vært deri år, men det har både vært bursdagsfeiringer og turer med familien. 

Det aller beste for oss er jo at Christian på 5 kan være med. SÅ hele familien drar ofte på tur til Rush. 

Rush Trampolinepark ligger litt utenfor Oslo sentrum mot Holmlia og det tar for oss rett under en time å kjøre. 

Den siste uken har det vært en litt trykket stemning her hjemme. Barna har hatt masse spørsmål om hva som skjer med hus og jeg har ikke akkurat kunne gi dem noe svar. Av spenning kommer diskusjoner og derfor tenkte jeg at det var greit å ta seg en liten "timeout"

Vi reiste like greit hele gjengen til Rush!

Jeg vet ikke hva det er men barna blir så utrolig glade. Annika hviner av lykke bare ved å parkere utenfor og det er store glis før vi i det hele tatt har kommet oss inn. Hun får et Rush allerede før vi har startet haha. Denne uken dro vi med begge elitelagene til Tigers.

Vi fikk også være der litt etter stengetid slik at utøverne kunne øve seg på noen skills, og jeg må bare si at jeg er superimponert over hvor flinke alle er. 

Jeg tror den lengste trampolinen der er 10 meter og det er vel den mest populære også. 

Espen og Sven øvde på skills som skru og araber flikk, mens Annika øver seg mye på balanse for tiden. å stå lengst mulig på hender. 

Vi hoppet i nesten 3 timer. Da var noen enda ikke klare for å dra hjem. 

I parken kan barna spille kanonball, basket, øve på triks og kaste seg ut i skumgroper eller leke gladiatorer. Parken har en egen cafe hvor man både kan spise og drikke. Det er også en egen vannspring tilgjengelig i parken slik at barna hele tiden får friskt vann om de ønsker. 

Jeg fatter og begriper ikke hvordan barna klarer å holde det tempoet de har der inne hele tiden. Helt vilt. 

Annika feiret bursdagen sin i fjor på Rush og det er alltid utrolig bra arrangert. Man hopper i en time og så får man et eget bursdagsrom hvor det blir servert pizza og brus. Vi hadde også med kake selvsagt :P Og neste helg skal vi igjen til Rush for å feire Espen!

Snart kommer Rush også til Bergen og Stavanger. DET synes jeg er så bra. 

Det er konstant fullbooket der så populært er det så skal du dit anbefaler jeg dere å bestille hopping på nett. Det kan du gjøre via denne linken.

Dette er utrolig bra trening og det var en trøtt gjeng som kom altfor sent hjem denne kvelden!

Men vi koste oss så mye og det var perfekt med et avbrekk for oss alle ❤

Takk til Rush, og takk til Live og alle de andre ansatte som tok så godt imot oss ❤

Vi gleder oss til å komme igjen!

Veldig, veldig stolt mamma!

Foto: Framtidajunior.no / Janne

I går var det et vanskelig tema på Bloggerne, og vi har snakket mye om dette i mange, mange måneder nå. 

Jeg har lyst til å dele noen tanker rundt min reaksjon på mobbing.

Mobbing gjør meg rasende! 

Jeg husker at jeg kastet meg i bilen og råkjørte opp mot skolen. Jeg reiv opp døra inn til skolen og krevde å få snakke med læreren. 

På skolen blir man møtt med forståelse. Der jobber de med konflikter hver eneste dag og de har både kompetanse og erfaring til å håndtere det meste. 

Det var heller ikke skolen som gjorde meg forbanna. Det var møtet med de andre foreldrene. 

For der jeg ofte er åpen og imøtekommende når en mamma tar kontakt med meg og forteller om at et av mine barn har gjort noe som har blitt oppfattet trist, møtte jeg en vegg. En vegg jeg ikke klarte å trenge gjennom. Selv et møte med foreldre, skole og ledelse ga absolutt ingen resultater. 

Det er som jeg sier til barna mine: Har rullegardinen gått ned hos foreldre så har den også ofte blitt trukket ned hos barna.

For oss nyttet det lite å ta tema opp. 

Vi bare skiftet fokus.

Jeg er forbanna på dette den dag i dag.

Noen foreldre eier dessverre verken medlidenhet eller omsorg for andre enn seg selv og sine. 

Det er så rart egentlig, at du kontakter noen for å si at sønn eller datter mobber på skolen og du vil helst at det skal slutte og så er det null samarbeidsvilje du møter. 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bedt barna i huset om å si unnskyld til noen på skolen. JA, selv om de føler de ikke hadde gjort noe. Så ber jeg dem pent om å svelge en kamel eller to ekstra. 

Men i vårt tilfelle var foreldrene like steile og vrange som mobberen selv. Noe som forøvrig er nokså normalt da eplet ikke faller langt fra stammen. 

Det ble et møte. Hvor jeg fikk høre at barnet ikke følte at det hadde gjort noe galt så da kunne det heller ikke komme en unnskyldning. 

Med det var saken for meg over. 

Finito!

Jeg var sjokkert, men egentlig ikke. 

Det nytter ikke å diskutere med folk som har skylapper for øynene. 

Så det man da gjør er å skifte fokus. Man setter en ny kurs og fokuserer heller på det som er bra. Og det gjorde vi. Alle mann her i huset. Og sammen kom vi oss gjennom dette. 

Jeg er stolt. 

Utrolig stolt mamma!

Og jeg er fullstendig klar over at dette er et ømt tema og et vanskelig tema, men vi må også ta opp vanskelige tema. For ellers så klarer vi ikke bekjempe dette. 

Det er ikke barna det er noe galt med! 

Å få en melding om at barnet ditt er en mobber er ikke verdens undergang. Mange av oss har fått slike meldinger. Mange av oss har møtt opp på samtaler på skolen og ringt på dører for å be om unnskyldning. 

Men hvis du viser et barn at han eller hun skal slippe å be om unnskyldning for noe en annen mener er urett, så vil den personen ikke lære seg å føle skyld. Og det mener jeg er en livsfarlig utvikling. Det er den som blir mobbet som bestemmer om det er mobbing eller ikke. Ikke mobberen selv. 

Det er en forbanna sannhet!

Det har aldri vært feil å si unnskyld. 

Det er bare så synd at så få begriper det. Og det er for meg en gåte!

God fredag!

Det kommer en dag....i morgen!

Del gjerne innlegget ❤ Det betyr mye ❤

Teipet og klart til visning!

Nå kan stalkerne bare komme!

Det var det jeg tenkte da jeg holdt på i leiligheten min i går før vi dro avgårde på trening. Mens vi var borte skulle det være visning her hjemme og jeg må helt ærlig si at jeg var litt bekymret. 

Jeg har gått og tenkt litt på akkurat hvor mange mennesker som kom til å komme på visningen. 

Ville det komme noen bare for å glo i skapene mine? Ville det være noen som kom bare for å se hvordan jeg hadde det?

Det var en ekkel følelse å tenke på. 

Jo mer jeg tenkte på at folk ville grave i skapene mine jo mer bekymret ble jeg. Hvem har tid til å rydde bort alt fra alle skuffer og skap? Selv kunne jeg jo ikke være hjemme så jeg la en plan:

Søsteren min skulle sitte på Annikas rom. Derfra ville hun se inn på kjøkkenet. Min venninne skulle sitte i sofaen. Derfra ville hun se alt i stua og på mitt rom. 

Stina fra Stinablogg tipset meg om å tape alle skap med gaffatape. Det funket som bare juling haha. 

Etter noen timer med rydding og vasking tapet jeg hele sulamitten og satte mine spanere på sine plasser. 

Klare for å avsløre enhver stalker. Rustet med mobiler satt de på vakt. De fikk beskjed: Om du ser noen mistenkelige personer, si ifra!

Jeg holdt egentlig på å le meg i hjel av meg selv og jeg og søsteren min lo nokså mye før jeg dro. 

Hvor mange stalkere tror dere kom?

INGEN!

Alle som kom skrev seg opp på listen! Ergo var de genuint interesserte! 

Da jeg kom hjem kunne jeg rett og slett bare slenge meg ned i sofaen og ta livet med ro. 

Godt at visningen er overstått, men hvem vet blir det en ny om ikke huset blir solgt i dag. Det blir spennende å se. Løsningen på vår bosituasjon har enda ikke åpenbaret seg, men den som venter på noe godt osv. 

Håper dere får en strålende fredag og litt senere i kveld kommer det noen ord om det som skjedde på Bloggerne i går kveld. Jeg må bare formulere meg litt rundt akkurat det temaet mobbing. Jeg blir så forbanna og engasjert og det er aldri en god plan å skrive når man skriver i affekt. 

Snakkes senere!

Og skal du ha visning og ikke vil at folk skal titte inn i skapene dine? Bruk gaffatape. 

Ler :P 

Klemmer ❤

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Espen vant!

Dette hadde vi ikke forventet!

Men morsomt var det uansett. 

Både Sven, Annika og Espen går på Tigers nå og alle 3 øver på stille salto. 

De er akkurat på samme nivå: Alle klarer det nesten.

For dere som ikke er veldig "inne" på turn og cheer så er det slik at de aller fleste begynner å turne på trampoline. Når de har klart noe der så tar de det videre på airtrack. Gjerne en som ikke er så veldig hard. Jo hardere airtrack jo vanskeligere blir det, fordi spretten blir mindre. Når du mestrer det du øver på på en hard airtrack går du over til spring floor. Det er her Annika, Espen og Sven nå øver på den stille, baklengs saltoen. 

På tirsdager er det turnkurs for Annika og Sven og Espen er som regel med i hallen. Vi kombinerer ofte de to timene med 2 privattimer. En for Annika og en for Espen. Annika trener da en time turn og har en privattime. Sven trener en time turn og gjør lekser og Espen trener med privattrener en time og har egentrening siste timen. 

Sist tirsdag var han altså den aller første som klarte stille salto på spring floor. Med jubel fra sidelinjen og meg da selvfølgelig. 

Heldigvis er det nokså vanlig at det klappes og jubles i den hallen når noen klarer noe for første gang, så ingen ser lenger rart opp om jeg står og heier og hopper 20 meter unna haha. 

Det var en stolt Espen som vant denne "uhøytidelige konkurransen" på hjemmebane. 

Jeg skal ikke uttale meg om hva de andre mente, sa og gjorde denne kvelden men det er et meget tydelig konkurranseinnstinkt hos alle 3 her hjemme. Haha. 

Det var veldig stille i bilen hjemover kan jeg vel røpe, med unntak fra Espen som satt og sang: I feel good...nananananana ❤

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Herlig glød med "Ghost mask"

Annonse

Jeg er seriøst helt frelst på disse maskene. 

Enten de er hvite eller sorte. 

Dette er den populære "Ghost masken" alle snakker om og jeg gledet meg virkelig til å teste ut denne. 

Hvor ofte tar jeg egentlig en maske i ansiktet? Altfor sjelden! Personlig liker jeg at det faktisk er en tube som kommer med innhold. Det betyr at jeg har maske en stund fremover. Ikke bare en pakke, slik som mange andre.

Dog er det aller beste med denne masken at du føler du "river" av deg det gamle og blir helt ny!

Den funker som bare det, og det er nok helt sikkert derfor den er blitt så populær. Normalt hører jeg bare kvinner som bruker masker, men denne har jeg faktisk hørt flere menn også snakke om. Hvorfor skal ikke menn også bruke maske? 

En annen fin ting med masken er at den har en mild duft. DET er faktisk litt vesentlig synes jeg da noen masker ofte har en litt stram lukt. 

Uansett, den funker!

Hvorfor skal vi egentlig bruke en maske som denne?  

Etter en jevnlig bruk av masken vil du føle en oppstrammende og fuktighetsgivende effekt, masken bidrar også til økt kollagen- produksjon som bedrer hudens spenst og elastisitet. Den forebygger fine linjer og rynker, lysner og gir en klarere hudtone. Og man får en glattere hud på bare 1-2-30 minutter! På meg funket det som en ekstra glød. 

Beauty Ghost er en næringsmaske med stabilisert oksygen. Masken har en oppstrammende og fuktighetsgivende effekt, og man får en glattere hud på bare 1-2-30 minutter! Masken bidrar til økt kollagen- produksjon som bedrer hudens spenst og elastisitet. Den forebygger samtidig fine linjer og rynker, lysner og gir en klarere hudtone.

Beauty Ghost inneholder ingen parabener, mineralske oljer eller silikon. Masken er vegansk og den er ikke testet på dyr!

Slik gjør du det:

1. Påfør masken i et jevnt tykt lag

2. La den tørke i ca. 30 minutter til den er helt tørr

3. Riv av masken

Jeg sitter igjen med en deilig og fresh hud ❤

Se video:


 

 

 

Mammarollen

Hvordan er du som mamma?

Jeg har ikke tenkt så veldig mye over dette spørsmålet før jeg begynt å få det stilt daglig. 

Ja, det er nemlig slik at jeg hver eneste dag får spørsmål om hvordan jeg oppdrar mine barn og hvorfor jeg tar de valgene jeg tar. 

Mange kan nok mene at jeg er veldig bestemt på hvordan jeg er som mor og at min måte er best, men det er ikke slik jeg mener mange av innleggene jeg skriver om barneoppdragelse. Jeg mener bare at min måte funker best for meg og at man som mamma skal se mulighetene i hver barn. Ikke begrensningene. 

Det har også gjort det slik at jeg har barn som har klare visjoner om hva de ønsker seg i livet. 

Men er det bra da? Enn om de mislykkes?

Ja, Gud forby om det går galt. Selvsagt vil noe gå galt i barnas liv, men hvem er jeg til å ta fra dem deres ambisjoner. 

Jeg har alltid blitt altfor engasjert når det kommer til urettferdighet. Derfor lærer jeg mine barn opp til å prøve å tenke på hvordan de behandler andre. Men at i denne verden dessverre er slik at vi er egoistiske og må tenke på oss selv først, før vi hjelper alle andre. 

Barna mine vokser opp under strenge men rettferdige regler. At barn i dag ikke vet hvordan de smører på en brødskive er for meg et mysterium. Da tenker jeg: Hvordan skal et barn klare seg i verden om han som 8 åring ikke vet hvordan han skal kunne lage seg en matpakke.

Det er så koselig å lage i stand alt for barna. 

Jo, det er selvsagt det men å få alt på sølvfat gjør dem ikke til bedre mennesker. 

Vi har mye humor hjemme hos oss. Vi kan kalle hverandre ting i kampens hete, men vi vet at vi elsker hverandre og ikke mener noe vondt. 

Vi sier veldig ofte: Den som gir seg har tapt. Og sånn er det jo i den virkelige verden også. Det er ikke slik at når du kommer på videregående så får alle en 6 på prøvene fordi alle skulle være vinnere. 

Samfunnet hvor alle er vinnere er jeg ikke fan av. Jeg er mer fan av å finne noe du er god på og så dyrke det. 

Det er lov til å si hva du ikke er god på. 

Her hjemme vet vi alle hva Annika er dårligst på og vi vet og at hun aldri vil bli bedre på det uansett. Det er ingen vits. Det er medfødt. Akkurat slik vi vet hva Sven ikke takler. 

DET har vi liksom ikke fokus på. 

Jo mer fokuset blir på det negative jo verre blir hverdagen. Jeg tar med barna i nesten hver eneste samtale om store ting. Flytting, ferier og fritidsaktiviteter. Hva ønsker dem? Dog, er det jeg som har det siste ordet. Uansett. 

Jeg er mammaen. Ikke venninnen eller bestekompisen. 

Når jeg hører foreldre si at de er bestevenner med gutten eller jenta si som er 6 eller 7 år. Da grøsser jeg bare. Beklager å si det men det funker i mine øyne ikke. Som mamma er du en rollemodell. 

Jeg tror ikke det er noe oppskrift på den perfekte mamma. Du må nesten gjøre det beste ut av DIN hverdag. Noen perioder i livet er man jo også en dårligere person enn det man ønsker. Det er lov. Man kan ikke være perfekt hele tiden. Det er da også lov til å si til barna at na, nå er jeg inne i en dårlig periode så om jeg er litt krass så er det grunnen. 

Man prøver selvsagt å skjerpe seg men man er jo ikke maskiner heller. 

Det jeg vet jeg er god på er å sette barna mine først. Det er vanskelig å velge hvem av barna som kommer først, det avhenger av situasjonen, men deres behov kommer før mitt. 

Det betyr at om jeg ser at det ikke passer å flytte til et annet sted, eller at det ikke er bra for dem at det kommer nye mennesker inn i livet vårt så skjer ikke det. Barn tilpasser seg men det er jaggu mye som de blir påvirket av også. Det kan jeg love dere. 

Hjemme hos oss er det lov å banne til tider. Jeg synes det er viktig å la barna rase ut sinnet sitt. Lære seg at når man banner så blir man usaklig. Jeg bruker også ofte å si at de kan ta seg en tur ned til Glomma og banne fra seg. Da er det bare å rope ut banneord for en hel uke. Viktig å tømme seg. 

En ting som jeg tror gjør meg til en bra mor er at jeg ofte tenker på døden.

Hva skjer om jeg dør i dag?

Da blir ting satt litt i perspektiv og gleder jeg meg mye mer over øyeblikket her og nå enn jeg gjør ellers. Jeg får ofte litt panikk når jeg begynner å tenke på at jeg kanskje dør i morgen så da tar jeg ofte meg selv i nakken og skjerper meg. 

Det funker for meg i alle fall.

Vær den du er!

Det blir alltid best!

Her hjemme har vi det også trygt. Ingen har lov til å slå eller være noe som helst voldelig. Det er ikke lov til å psyke ned andre heller og det slås hardt ned på om det skjer. Det går selvsagt en kule varmt her hjemme også men det er ingen som deler ut noen slag eller spark. Her prøver vi å løfte hverandre opp og skryte av hverandre. 

Hvem skal man ellers høre skryt av?

Slik tenker jeg at jeg gjør mitt aller beste i rollen som mamma. 

Jeg er ekstremt stolt av barna mine og viser dem og andre det så fort jeg har mulighet. 

Klemmer herfra❤

Bloggerne TV2: Helt naken!

I kveld blir det vondt å se på Bloggerne på TV2 :(

Denne og morgendagens episode gruer jeg meg skikkelig til. I kveld er jeg helt naken på tv. Naken i den forstand at jeg viser mitt sanne jeg. Det aller, aller mest private og det som jeg føler det er vanskelig å snakke om. 

Jeg kommer inn på det å være alene, og ikke ha noe valg. 

Det er så mange der ute som tror de vet hvordan jeg har det, tror de vet hvordan jeg har hatt det og vet hvor jeg kommer fra. Mange tror at på grunn av at de kjenner meg litt og vet litt av historien så kan de uttale seg. 

Det er ingen som vet alt. 

Ingen.

Ikke engang mamma og pappa. 

Jeg fortalte aldri noen hele historien. Jeg turte ikke. Var redd for hva som kunne skje eller hva de skulle si. 

Så jeg delte historien opp i biter og fortalte litt til de nærmeste.

Hver enkelt fikk akkurat nok til å kunne fordøye det. 

Den som tok alt var jeg. Jeg hadde ikke noe valg. 

Jeg løy for mine nærmeste, for å skåne dem. 

I kveld på Bloggerne så ser du meg på slutten av episoden sitte i sengen og fortelle om det å gi opp. Hver gang jeg tenker at jeg har lyst til å gi meg så tenker jeg tilbake til den verste tiden. Tenker på det ingen fikk vite. 

Så konkluderer jeg med at jeg ikke har noe valg. 

Eneste muligheten er å fortsette. Det treffer meg nokså hardt og du som seer ser jo ikke hvor tankene mine er. Men på slike øyeblikk som på tv i kveld så er jeg helt avkledd. Mitt innerste. 

Det er rart å vite at flere hundre tusen vil se det klippet. 

Det er faktisk skummelt og vondt. 

Og når jeg gråter så mye som jeg gjør på tv i kveld så får jeg vondt i bakhodet på høyre side. Den skaden sitter der for alltid.

Akkurat sammen med minnet om å måtte gjemme seg for noen man er redd for.

Jeg hadde ikke noe valg og har til tider heller ikke det. Men jeg håper du har det. 

Jeg unner alle å ha et valg ❤

Gode klemmer ❤

For å forstå mer så les gjerne: 4 knuste egg 

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

Romantisk middag for 3!

En romantisk middag for 3, hvor jeg var den overflødige haha. 

Neida, joda!

Jeg må nesten skrive om min gode venn Mads som i disse dager er aktuell i programmet: Norske Rotehjem som går på TVNorge nå. 

For en middag hans nye kjæreste Markus hadde stelt i stand. Jeg ble helt målløs. 

Jeg hadde ikke møtt Markus og ble så glad da jeg fikk tid til å spise middag med dem begge i forrige uke. Mads er en av mine aller beste venner og jeg kjenner ingen som er så snill, omsorgsfull og raus som han. Han er den yngre storebroren min, om du skjønner?

Han er så smart. Mye mer business smart enn meg og det er alltid godt å spørre han om råd. 

Middagen var jo som du helt sikkert ser av bildene helt magisk og jeg spiste til jeg nesten rullet ut av den herlige sofaen. 

Mads har et fantastisk flott hjem og driver en av Norges fineste interiørkontoer på Instagram ❤

Uansett var det null problem å være 3 til en romantisk middag denne kvelden og jeg lurer på hvordan i alle dager jeg skal klare å ro meg i land når jeg skal invitere dem inn i mitt nye hus :P

Det ble en herlig kveld og jeg fikk oppdatert Mads på livet mitt fra i sommer og fikk delt min største hemmelighet med han og Markus før jeg dro hjem.

Det ble en ekstra skål for alt det fine ❤

Tapas ❤

Jeg bare elsker det!

Ha en nydelig kveld ❤

Smuldrepai med bringebær og vaniljekrem

Altså, nå er det høst dere og utrolig deilig med pai.

Denne uken har jeg laget blåbærpai, eplepai og denne paien med vaniljekrem og bringebær.

Det er så enkelt og jeg spør meg selv: Hvorfor lager jeg det ikke oftere?

Vel her er oppskriften. Du trenger:

  • paibunn
  • 2-300 g bringebær
  • vaniljekrem

PAIBUNN

  • 250 g hvetemel
  • 100 g sukker ( eller melis for finere bunn)
  • 100 g smør i terninger
  • 1 egg
  • 1 klype salt

Bland alle ingrediensene sammen i en bolle og miks det sammen. Så fort det blander seg samler du alt sammen og pakker det inn i plastfolie. 

Legg deigen i kjøleskap i en time. 

Bruk 2/3 av deigen til bunn og kjevle denne til ca 3-4 mm tykkelse. 

Legg bunnen i en form og kutt av overflødig deig rundt kantene. 

Fyll paien med 1 pakke vaniljekrem eller lag vaniljekrem selv. Jeg tok en hurtigvariant og brukte en ferdig pakke. Legg 2-300 g bringebær over vaniljekremen og strø resterende deig over. 

Stekes på 200 grader i 40-50 minutter. 

Avkjøl paien og ha litt melis over før servering. 

Serveres lun!

Enjoy ❤

Samtalen om flytting endte i tårer....

Å vite at vi i verste fall har 3 måneder på oss på å finne et sted å bo freaker meg helt ut om dagen. 

Barna stiller akkurat de samme spørsmålene som jeg gjør og jeg har ingen svar. Dessverre. 

Det er et umenneskelig press og jeg sover dårlig om natten på grunn av dette. Jeg tror de aller fleste ville gjort det. 

Hvor skal vi bo? 

Jeg må inni meg ha troen på at dette løser seg men det er vanskelig å holde hodet såpass kaldt. 

Vi tok en prat om akkurat det med flytting. Det er ingen hemmelighet at Annika, Sven og Espen gjerne vil nærmere Tigershallen. Det er ufattelig mange timer i bil hver uke og et hus i nærheten av Lørenskog, Lillestrøm eller Strømmen ville gjort ting mye lettere. 

Fetsund ville jo også hjulpet. Vi har derfor begynt å se litt lengre ut enn kun på Sørumsand. 

Det gir en ekstra spenning og usikkerhet i heimen. En usikkerhet jeg som mamma ikke er komfortabel med. Men jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg er stuck.

Men det er ikke bare 4 mennesker i denne familien. Vi er 5. Minstemann Christian er også en del. På lik linje som alle andre. Jeg begynte å tenke på hva han ville føle og tenke om vi fant oss et hus utenfor Sørumsand.

Vil han stille seg spørsmålet: Hvorfor flyttet du fra meg mamma?

Hvordan ser han på dette? Kanskje han ikke tenker på det nå men om noen år? Var du mindre glad i meg mamma? 

Bare tanken på dette gjør at mammahjertet mitt brister. Tårene renner og jeg kjenner en klump i magen. Jeg vil jo ikke at han skal føle det sånn. Føle at han blir alene igjen. 

Så jeg gråt, det ble rett og slett for mye. 

Jeg klarer ikke forholde meg til disse spørsmålene akkurat nå. 

Det er et hus til salgs 200 m unna huset til pappaen til Christian, så det ville jo vært perfekt. Det er bare litt for høyt for mitt budsjett akkurat nå. Hadde det bare vært om 6 måneder så hadde det vært null problem. 

Men nå er det for tidlig.

Jeg bare håper vi finner en løsning på dette...

Hvem setter man først i en slik situasjon? Jeg føler jeg må sette minsten foran, jeg vet ikke hvorfor men det er viktig for meg at han føler at hen ikke er alene ❤

Håper dere får en bra tirsdag ❤

Gode klemmer ❤

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Da journalisten spurte, svarte de:

I dag hadde vi besøk fra Aftenposten Junior, og det var disse tre som sto i sentrum, i stedet for meg. 

Det var litt rart egentlig å høre deres betraktninger på hvordan de ser på bloggen og på meg som blogger. 

Det som var fint er at de ikke ser på meg som en annerledes mamma enn alle de andre. Jeg er akkurat som andre mødre mener de alle sammen og det synes jeg sier litt. Her hjemme er vi akkurat slik vi alltid har vært. 

Men det ble spurt en del spørsmål rundt hva de tenker om bloggen, og da journalisten spurt Annika om hun leser bloggen min svarte hun nei med en gang. 

Så ble oppfølgingsspørsmålet: Hvorfor ikke?

Jeg lo høyt da Annika ga svaret. Hun svarte kjapt: På bloggen til mamma er det bare sladder!

Haha, det er altså slik hun ser på bloggen. 

Hun sier at hun ikke orker å forholde seg til det jeg skriver og leser det aldri. 

Det er litt slik jeg har oppdratt dem også. Vi har alle hver våre prosjekter og hver våre ambisjoner. Om vi blir for opptatte av andre sine ting mister vi fokus på det som er viktig for oss selv. 

På spørsmål om hva hun ville bli når hun blir stor svarte hun: Jeg blir advokat. 

Ikke jeg har lyst til å bli eller jeg ønsker å bli, men jeg BLIR advokat. 

Intervjuet kommer i neste ukes Aftenposten Junior og det kommer utrolig mange morsomme og vittige utsagn. 

Vi har snakket om deling av innhold på nett, fortalt om våre kjøreregler og hvor grensene går for oss som familie. Det blir et veldig ekte og fint intervju. 

Vi delte også grunnen til at Sven ikke var omtalt her en nokså lang stund og så snakket vi litt om tankene våre rundt det å få sponset ting og hvordan vi erfarer det. 

Litt fjas ble det også, det ser dere under: 

Rett etterpå dro hele gjengen på trening i Tigershallen. 

Herlig med høstferie men det er jaggu deilig å være tilbake ❤

Som dere ser i bakgrunnen så har plantene det ikke bra hos oss. Dette begynner å bli mitt varemerke nå og om dere følger med på Bloggerne denne sesongen så er det mer enn en gang at plantene i bakgrunnen er døde :P 

Jaja, det er ikke det viktigste her i livet heller ❤

Gode klemmer herfra ❤

Meld henne til barnevernet!

Hvor ekte er ekte?

Altså se på deg selv. Hvor mange kjenner ditt sanne jeg? Ditt virkelig sanne jeg? 

Den siste uken har jeg fått mange flotte henvendelser og takk for disse. Jeg har også fått anklagelser for at jeg spiller et spill for galleriet. Når du filmes av Bloggerne så spiller du en rolle og slik du er på tv er du ikke i virkeligheten. 

Bloggerne har nå i snart 2 år vært en del av oss. De har gått inn og ut her hjemme, de ringer faktisk ikke på lengre. 

Det er ingen av barna som titter opp og blir overrasket over at det henger to menn med kamera rundt på kjøkkenet mens jeg baker. 

Vi snakker akkurat slik vi gjør til hverandre når de er her som vi gjør når de ikke er her. 

Noen må kontakte barnevernet, ser jeg noen skrive i kommentarfeltet. Og vet du hva jeg tenker da: En trussel, du som sitter der og fyrer ut av deg faktisk burde utføre. Trusler som det der biter ikke på meg. 

Barnevernet er hjertelig velkommen i mitt hus. Jeg skal ta de imot med åpne armer. 

De vil se en sliten mamma, en rotete mamma, en usminket mamma og kanskje en sint mamma. 

Men de vil også møte en kjærlig mamma, en oppmuntrende mamma, en rettferdig mamma. Men mest av alt vil de møte en ekte mamma. 

Døren er åpen, de kan komme. 

Jeg er på et sted i livet hvor jeg ikke er så svak mer. Jeg har i mange år vært opptatt av om jeg var flink nok i min rolle som mamma?

Det er nok av mennesker som prater bak ryggen din, og noen fyrer løs kanoner i kommentarfeltet. Men vær så snill da å gjør noe med det. Om du virkelig mener jeg trenger hjelp i rollen som mamma, så bør du faktisk være så tøff at du "stepper opp" og gjør trusselen til en handling. 

Trusler biter ikke på meg!

Jeg tror alle mennesker pynter litt på sannheten. Den virkelig ekte personen kommer først frem over tid. 

Slik du nå ser meg i Bloggerne. Det er slik jeg er. 

Jeg gråter, banner til tider, kjefter innimellom og jeg river meg i håret. 

Men mest av alt så oppmuntrer jeg, jeg ler, jeg smiler, rydder, motiverer barna, støtter dem i deres valg av skole og idrett.

Streng men rettferdig.

Og ingen barn har vondt av faste rammer eller en mor som raser en gang eller to i løpet av oppveksten. 

Det er bra for barna å se at å vise følelser, det er faktisk helt greit. 

Ha en nydelig dag videre og stikk innom senere, det kommer en deilig oppskrift her pluss en morsom greie med barna!

Love you ❤

Klemmer fra Anne Brith ❤

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

Tilbake til Coffe Zero

Annonse

Hei fine dere, 

Nå har det vært en skikkelig travel periode de siste ukene. Jeg har bakt mye mer enn jeg trodde jeg skulle klare og jeg føler jeg daglig har levert kaker til venner, familie og bekjente. 

Med all bakingen kommer det også en god del smaking. Og det er jeg skikkelig god på. Det har blitt litt for mye kake i det siste og jeg tok frem min pakke med Coffee Zero allerede for to uker siden. 

Jeg tenkte at nå var det på tide å dempe søtsuget litt igjen. Men akkurat den dagen da pakkene med Coffee Zero lå på kjøkkenbenken var en venninne av meg på besøk. Hun skal gifte seg neste år og hadde planer om å slanke seg. 

Jeg fortalte henne om Coffee Zero og at det demper søtsuget og mulig går ned i vekt. Jeg gjorde i alle fall det etter 6-8 uker. 

Så da forsvant alle mine pakker med Coffee Zero haha. 

Hun tok dem med for å teste. 

Jeg var da fri og måtte altså kjøpe meg flere.

Sist jeg kjørte på med en slik Coffee Zero boost var i januar-februar, og jeg har jeg anbefalt Coffee Zero til mange av mine venninner siden da. 

Du drikker en eller to kopper om dagen og merker det nokså kjapt at du ikke trenger den daglige dosen av søtsaker. 

Jeg har jo til tider vært avhengig av akkurat det. Og det merket jeg også for noen uker siden da buksene mine ble for trange. 

Coffee Zero er et bra produkt. Ferdig snakket!

Coffee Zero, omtales som en "helsekaffe". 

Min erfaring fra tidligere har vært at jeg har spist mye mindre sjokolade enn jeg normalt gjorde. Det er ikke slik at jeg har blitt totalt avholds på det men jeg merker at det fryktelige søtsuget ikke er der mer. Og derfor var det greit å starte på en ny runde nå. 

Coffee Zero inneholder Krom og krom stopper suget etter det søte. 

Coffee Zero inneholder grønne kaffebønner. Disse har et høyt innhold av antioksidanter. Et daglig inntak av Coffee Zero vil føre til at du får i deg det daglige behovet. Antioksidanter gir en positiv helse-effekt. Derfor kan Coffee Zero holde sykdommer på avstand og bidra til en frisk kropp. 

Jeg har disse små posene med i vesken min slik at jeg har dem tilgjengelige. Men som regel drikker jeg en kopp hver morgen. 

Det har blitt en del av min daglige rutine.

Så nå har jeg altså fått en ny pakke og nå kan min venninne med god samvittighet drikke det hun "lånte" hos meg :P 

Bestill gratis Coffee Zero via denne linken. 

Coffee Zero anbefales for både kvinner og menn, fra 18 år og oppover.

 

Rosa sløyfe boller

ROSA SLØYFE BOLLER

1 kg hvetemel
150 g sukker
1 ts Maldonsalt
2 egg
6 dl melk
1 pk fersk gjær
75 g smør i terninger
rosa pastafarge

Smelt smøret. Ha i melken. Rør inn 2 egg.

Farg denne væsken rosa med pastafarge.

Ha mel, sukker, salt og gjær i bollen. Gjæra smuldrer jeg i til sist etter jeg har hatt det andre i bollen.

Hell så melkeblandingen over.

Elt deigen i 10-15 minutter med en eltekrok.

Dekk bakebollen med et klede og forhev deigen.

Del deigen i emner a 90 g. Rull disse ut og form dem som sløyfer.

Etterhev de rosa sløyfene og pensle på eggehviter.
Ha til slutt på perlesukker.

Stek de rosa sløyfene midt i ovnen på 220 grader varmluft i 12-15 minutter.
Pass på!

Enjoy ❤

Oj, håret ble mørkere enn jeg trodde :P

Oj, dette ble litt i mørkeste laget?

Jeg fikk fullstendig panikk i frisørstolen, det ble mørkere og mørkere. 

Jeg ville jo ha det mørkere nå som det er høst men jeg må virkelig venne meg til den nye hårfargen. 

Øynene mine kommer i alle fall bedre ut nå synes jeg enn de gjorde med det lyse håret. 

Men jeg må innrømme at det øverste bildet er slik jeg skal se ut på Halloween. Vi driver og tar bilder av kostymet mitt nå og jeg måtte bare tulle litt med dere. På Halloween blir jeg helt svart. 

Men slik ser det altså ut nå:

Det er nokså mye mørkere enn det jeg hadde dagen før:

Men alt i alt er jeg strålende fornøyd, selv om jeg fikk en klump i halsen og trodde at nå, nå var jeg blitt brunette. 

Hva synes du?

Hvilken hårfarge kler meg best? 

Klemmer herfra ❤

Foto: Anette Eilertsen

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Utestedenes dobbeltmoral!

Lørdag og helg!

Utestedene gjør seg klare til sin beste omsetningsdag hele uken. Mange utesteder henter inn mer enn det dobbelte av omsetningen akkurat denne dagen. Jo mer penger i kassa, jo bedre!

Men for hvem?

Hva er det egentlig norske utesteder driver med?

Dobbeltmoralen herjer og det virker ikke som om de tar ting seriøst!

Jeg var ute i går. Jeg drakk 2 glass Prosecco og en drink. Jeg skulle hjem tidlig. Rett etter tolv med siste tog, og jeg er egentlig ikke veldig glad i alkohol. Vi skulle bare ut og kose oss og spise en bedre middag. 

Men hva ser jeg. 

Det aller frøste stedet der hvor vi sitter så sitter det såpass fulle folk at de var på grensen til å klare å sitte på stolene sine. Hun ene dama, som forøvrig var godt over 50, klarte ikke snakke klart. 

Men ølet kom til bordet. Alle skal få!

Jeg tenker: Har ikke utestedet et ansvar for å sende et slikt menneske hjem?

Eller har det å tjene penger blitt hovedprioritet?

En annen situasjon: En jente tar seg en øl. Hun sier det var første ølen men hun klarer såvidt å stå på bena. Hun sier: Jeg tror jeg har fått noe i drinken min jeg, Anne Brith. Jeg bruker aldri bli sånn her. 

Jeg har selv ved påsketider erfart å få noe i drinken min som gjorde meg nesten bevisstløs så jeg følger litt med henne. Hun blir kastet ut av utestedet. Du er for full. Hun fikk ikke engang gå og hente jakken sin. Vakten ute ser ikke engang på henne der hun tydeligvis sitter ute, nesten bevisstløs, ute av stand til å snakke klart og gjøre seg forstått. 

Har ikke vakten et ansvar her?

Jeg gikk ut og fikk kjæresten til å hente henne. Det tok meg 3 minutter. Jeg håper hun har det bra. 

Vel tilbake inne. Ølet og alkoholen flagrer over baren. Noen foran baren er såvidt i stand til å ta imot drikken sin. De hyler og roper. 

Pengene strømmer inn.

Men til hvilken pris?

Hvilket ansvar har egentlig et utested? Bør de ikke ta ansvar når de skjenker folk så fulle at de ikke klarer å stå på bena? Nei, vi vil ha pengene dine helt til du blir drita og ufyselig å ha med å gjøre, men da må du også ut. 

Burde ikke de bak baren ha såpass yrkesstolthet at de faktisk sier til folk før de blir dritings: Nå kan du heller ta deg et glass vann?

Jeg ble skuffet i går. Over ansvarsfraskrivelsen fra utestedene. Vi var på tre steder og alle tre med samme policy: Drikk til du stuper, vil vil ha pengene dine, men når du stuper så driter vi i deg!

Hva mener du? 

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

Barna ble ville da de hørte dette:

Det var så utrolig gøy å se reaksjonen til barna da jeg fortalte dem dette. 

Det er nok ikke alle som vil forstå dette men vi her hjemme har hatt store diskusjoner rundt dette. 

Vi må ha ny sofa!

Det er rett og slett ikke plass til alle. Vi har i flere år ønsket oss en sofa der alle får plass, men det er jo helt ville priser. Jeg ble så utrolig sjokkert da jeg så hva en sofa ligger på i pris. En skikkelig fin sofa. 

Men nå har jeg altså kjøpt en. 

Jaaaa, jeg har kjøpt meg en ny sofa.

Og barna ble helt ville. 

Den gamle skal ifølge Sven selvsagt selges på finn, men jeg sa jeg tipper ikke det er så mange som ønsker seg en 10 år gammel sofa, så den må vi nok gi bort. 

Det er bare noen uker til vår nye sofa kommer og jeg har allerede kjøpt gardiner som jeg håper passer. 

I går kveld kom jeg på at jeg faktisk ikke har målt opp om sofaen virkelig passer, så det er mulig vi vil stå ovenfor samme dilemma som Konatil og Pappahjerte møtte da fruen i huset der spontant kjøpte ny sofa. 

Fy fela, som jeg gleder meg. I dag skal jeg ta meg en tur på Bohus og Ikea og se etter puter som kan passe. 

Så blir det nok litt baking også. Har fått meg en ny kjøkkenmaskin som jeg skal teste ut. Om du vil følge med på hva som skjer så må du nesten bare følge meg på snap: annebrith.no

Jeg har også vært på utkikk etter bil denne uken. Den store biljakten er også igang her hjemme. Bilen vi har lånt av en venn i et år nå må leveres tilbake og det kunne jo ikke komme på et verre tidspunkt. 

Uten hus og uten bil. 

Jaja, jeg tror det ordner seg. 

Så i går på finn at det faktisk er 2 tomter til salgs her på Sørumsand, så jeg skal jammen ta meg en tur og titte på dem. 

Men i dag gleder vi oss over en ny sofa, en samlingsplass hvor vi kan dele enda flere fine øyeblikk ❤

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

Det kom som et sjokk! Hva nå?

Det verste med å leie bolig må jo være når du får høre at boligen skal selges? 

Hvor skal vi bo nå?

Det er akkurat det jeg har gått og grublet på i over 4 uker nå.

Hva gjør vi nå?

Klarer vi å finne oss et hus vi kan kjøpe før en eventuell ny eier tar over?

Jeg fikk panikk og husker at jeg ringte en av mine nærmeste og bare gråt. Hva gjør vi nå. Dette passet ikke inn i planen min. 

Det er faktisk helt krise og jeg har konstant en klump i magen når jeg snakker om det. 

For dette trygge stedet har jo vært så bra og vi har hatt det så fint. Målet om et nytt hus har kommet nærmere for hver måned men at jeg ikke skulle kunne bestemme når selv er utrolig vanskelig. 

Barna spør også: Hvor skal vi bo, mamma?

Jeg bare sier at det ordner seg. 

Jeg håper jo inderlig det. 

Jeg har ikke sovet særlig godt den siste tiden pga akkurat dette. Det er ikke så lett å finne seg en ny leilighet eller kjøpe et hus. Men nå ser jo ting litt lysere ut enn for 4 uker siden heldigvis. 

Mulig vi må inn i en midlertidig løsning. Det er slik det er. 

Sammen skal vi klare det. 

Derfor SKAL jeg ha meg et eget hus. Ingen skal noen gang fortelle meg noe om huset hvor jeg bor. Jeg skal selv kunne velge kjøkken, pusse opp bad eller velge om jeg vil bo der eller ikke.

Aldri mer skal noen kunne fortelle meg at nå, nå må du kanskje flytte. 

Det bare stresser meg noe voldsomt. 

Og sånn går dagene.... jeg hadde egentlig ikke tenkt til å fortelle om dette på blogge. Ville ikke stresse folk rundt meg opp heller. FOr når det snakkes om så blir det jo spørsmål. Men hva visste jeg om at 500.000 mennesker skulle følge bloggen min i løpet av en kort uke? Og mange av disse sitter jo og følger med på finn. Og vips så kom huset vårt til salgs. 

Men sånn er nå situasjonen. 

Vi har frem til mars til å finne oss noe nytt. 

Måtte lykken være med oss!

Gode klemmer på en fredagskveld ❤

 

 

Han vil ha meg tilbake!

Den så jeg ikke komme. 

Men helt ærlig? Er det ikke det jeg har sittet og håpet på så lenge? 

At han en dag skulle "ta til fornuften" å ringe meg?

Det var så vondt. Jeg var helt knekt. Hvorfor? Jeg spurte meg selv dette gang på gang. Hva skjedde? Hvor gikk det galt? Var det noe galt med meg. 

Det var så vanskelig å gi slipp. Jeg så navnet hans poppe opp overalt. Jeg smugtittet på facebookprofilen hans. Gikk gjennom telefonen min og elste meldinger om og om og om igjen. Hvor gikk det galt?

Kunne jeg finne noe jeg kunne ha gjort bedre? Hadde jeg gjort noe som fikk han til å gi slipp på det hele?

Jeg elsket han jo!

Trodde jeg. 

Det var så vondt å gå videre. De store dagene kom.  Dager vi egentlig hadde planlagt sammen. Helt til det gikk et år. Et år siden vi møttes. Akkurat den dagen. Jeg husket jo alt. Rablet det for meg?

Hvorfor gikk jeg rundt og tenkte på han daglig, når han tilsynelatende ikke brydde seg om meg. Han ville jo ikke mer. Men jeg ville, jeg husket og jeg lengtet. Jeg ville tilbake dit vi var. Det gode, det fine. Lattere og kjærligheten.

Trodde jeg da. 

En uke gikk, en måned så flere måneder. Det ble til et år. Hva nå?

Tenker han på meg? Husker han meg, husker han oss?

Jeg hadde hver eneste dag et lite håp om en melding. 

Etterhvert begynte jeg å tenke mindre på han, på oss og jeg ønsket det ikke like mye mer. Men innerst inne var håpet der. Drømmen om oss to. 

Den var jo så fin.

Etter en stund innså jeg jo at han aldri kom til å ringe meg. Han kom aldri til å sende meg den meldingen. 

Til i går.

Hvordan har du det? 

Herregud!

Hvordan har jeg det? 

Bra!

Det var alt. 3 små bokstaver, ingen smily, ikke noe. 

Kun: Bra!

Så kom: Tenkte på deg i dag da jeg så deg på VG.

Der og da bestemte jeg meg. 

Jeg lukket døren.

Svarte ikke. 

Inni meg tenkte jeg: Jeg skal faen meg gi deg flere grunner i fremtiden til å tenke på meg!

Jeg kjente at det var det. 

Memory lane er ikke veien å gå nå. 

Du, jeg, oss. Vil aldri bli. 

Det var for vondt rett og slett. 

Døren forblir igjen!

Takk for at du leste....

Gode klemmer til deg fra meg på en fredag ❤

 

Gladjente i ny genser ❤

I dag tenkte jeg å fortelle dere litt om hvordan jeg jobber og litt om historien bak denne genseren. Kanskje etter at dere har lest dette så vil dere forså motivasjonen min til å kjøpe meg en svindyr genser. 

Jeg har ønsket meg denne helt siden i fjor vår faktisk. Det har vært en ting jeg bestemte meg for å kjøpe når jeg nådde en viss omsetning på bloggen. 

Jeg satte meg et mål som var nokså hårete og det var kr. 100.000 i måneden. 

Om jeg klarer det en måned så skal jeg kjøpe genseren var min ide. 

Det gikk akkurat 4 måneder så nådde jeg det målet. 

Vel blåst Anne Brith, tenkte jeg, men jeg kjøpte ikke genseren. Jeg var redd for hva neste måned ville innbringe og fant ut at det var like greit å spare de pengene. 

Så bestemte jeg meg for å ha kjøpestopp i sommer. Jeg fant ut at jeg skulle ha totalt stopp og så spare pengene hver eneste gang jeg var ute for å shoppe. Du vet du bare MÅ ha deg en genser til kr. 199.- eller noen nye truser eller sokker. Jeg holdt på slik i 8-10 uker mener jeg. 

De tingene jeg virkelig ikke trengte vippset jeg over til en sparekonto. Det var alt fra turer på MC Donalds til nye klær. Jeg var veldig nøye på at alt jeg "sparte" ved å si nei til meg selv skulle jeg spare. 

Det tok ikke lang tid før jeg hadde 4000.- på konto. 

Nå Anne Brith, nå fortjener du den genseren, tenkte jeg. Og jeg dro til Ganni i Oslo. 

Men da jeg kom dit fikk jeg dårlig samvittighet og kjøpte ikke genseren. Jeg følte ikke det var riktig. 

Så jeg satte meg et nytt hårete mål. 

500.000 klikk på bloggen i løpet av en uke. Om jeg klarte det så skulle jeg kjøpe den. 

Jeg tippet selv at det kom til å ta et år. Lite visste jeg at det bare skulle ta uker. 

Så da klikk nummer 500.000 tikket inn på min google analytics bestemte jeg meg. 

Jeg betemte meg fordi jeg må se på personen Anne Brith som to forskjellige typer. Den ene er Anne Brith som jobber som blogger og som jobber knallhardt for å oppnå resultater. I den rollen er jeg avhengig av å ha gulrøtter og belønninger for å strekke meg etter nye mål. 

Så er det rollen som mamma og økonomiansvarlig. Den rollen inntar jeg på fritiden. 

Så i rollen som blogger og hardtarbeidende arbeidstaker så ga jeg meg selv en belønning. En gulrot til meg selv for at jeg faktisk har nådd 3 sinnsyke mål jeg har satt meg. 

Og ja, det kan være en dyr ting, men det er en veldig ønsket ting. 

Genseren har for meg oppnådd akkurat den effekten den skulle. Sett ut fra et jobbperspektiv. Jeg er mer motivert enn noensinne. 

Jeg ber deg ikke om å være enig eller forstå meg. Men nå har du en forklaring. En forklaring på hvorfor jeg som alenemamma unnet meg noe så dyrt. 

Jeg har satt meg en nytt mål nå og hvem vet. Kanskje smykker jeg meg selv med noe nytt til jul. Men det er fordi jeg da føler jeg fortjener det. Det er jammen viktig å leve midt i alt kaoset også. 

Så derfor ble det en Gannigenser på meg. 

Og jeg ELSKER den!

Gode klemmer ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

Huset vårt er til salgs!

Skrekkblandet fryd ❤

Jeg visste jo at det ikke var lenge igjen men når det skjer så blir alt så virkelig. 

Jeg får frysninger av å tenke på hvor godt vi har hatt det her. Den lyse fine leiligheten med den gode atmosfæren. Et altfor trangt sted, egentlig, men vi har ikke hatt fokus på det. 

Overnattinger i stua. 4, 5 eller 8 gjester. 

Jeg husker en morgen at vi ikke fikk plass rundt spisebordet mer. 11 stykker til frokost. 

Hvor det er hjerterom er det husrom. 

Det er så sykt egentlig, hvor vi har fokuset vårt. 

Ting. 

Jo mer vi har jo gladere tror vi at vi blir. 

Sofaen på bildet er over 10 år gammel og gardinene husker jeg ikke engang når jeg kjøpte.. 

Betyr det noe? Nei. 

Hjemme hos oss har vi ikke vært opptatte av ting. Vi har alle ønsket oss en ny sofa som vi alle kan "henge på" og kose oss på når vi ser på tv på lørdagskvelder. Men en sofa har kostet et helt månedsbudsjett, så det har ikke blitt prioritert. 

Hva ønsker dere dere til jul spurte jeg. 

Barna svarte: En ny sofa!

Hvor mange ungdommer i dag ville bedt om en ny sofa til jul? Det hadde vært ønsker som Iphone X, Playstation eller klær til seg selv. Her hjemme ønsker vi oss altså en sofa. Og vet dere? Vi fikk en sofa i forrige uke. Helt vilt. Barna jublet som gale. En ny sofa. Tenk på det, sier Sven. 

Hvordan du bor, hvordan sofaen ser ut er ikke det viktigste i livet. Bor du for trangt, se fremover. Ikke la situasjonen du er i nå prege din hverdag. 

Det er bare ting. 

Ha fokus på samhold og kjærlighet. 

Gudene skal vite at vi 5 har kommet vanvittig nære hverandre i den tiden vi har bodd her. 

Her er trappen som jeg løftet komfyren min opp gjennom, ringeklokken som ringer falskt, vinduet som ble knust og reparert igjen, her er titalls gode gjemmesteder til påskeegg, fantastisk sol på stuen hver morgen, en nydelig peis og en altfor trang gang. 

Men mest av alt er det gode minner her. Minner om en tid hvor livet snudde til det bedre. Hvor det var fokus på å nå målet sammen. Og mens vi jobbet oss mot dette målet så var det viktigste faktisk å leve. Krangle, gråte, elske og være ❤

Akkurat her og nå. I hverdagen..... i dette fine huset!

Finnkoden finner du her. 

Ønsker deg en nydelig dag ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

Time to relax ❤

Sponset opphold

Da jeg fortalte venninnene mine at jeg skulle inn til Oslo og bo alene på hotell, var det første de spurte om: Hvem skal du bo med? Skal du på date eller har du trufftet noen du skal ha en romantisk getaway med?

Vel, jeg måtte vel være såpass ærlig og bare si det som det var: Jeg skal logge av livet litt, og slappe av. 

Helt ærlig så har jeg fått mer enn et tilbud om å treffe noen de siste dagene men jeg føler rett og slett ikke for det. Jeg trenger litt tid for meg selv. Det er mye å fordøye om dagen. 

Jeg møtte Christian i et bryllup før sommeren og vi kom i prat med hverandre et sted etter bryllupskakesmaking og dansing. Han fortalte meg at han drev et lite hotell i Oslo som var litt annerledes enn alt annet. Med fokus på organisk mat og velvære er dette en perle midt i selveste Oslo. 

Det er mange år siden jeg var i Afrika men det er en reise jeg aldri kommer til å glemme. Da bodde vi i utrolig flotte hus, midt i ingenmannsland. Det var helt magiske hus med himmelsenger og alt av stil var så gjennomført. 

Slik ble jeg møtt av Guldsmeden også. 

Et perfekt hotell. 

Perfekt i mine øyne fordi det er så sentralt, rolig, bra service og nydelige rom. 

Når man er på reise så vil man ha litt luksus. Man vil at det skal se litt ok ut. 

Her på rommet hvor jeg bor er det er stort badekar midt på soverommet. Badekåper til å bruke på spa nede i kjelleren og en himmelseng du drømmer deg bort i. Akkurat slik jeg husker det fra min aller flotteste ferie i Afrika. 

Total relax ❤

To kvelder på rad har jeg fått nyte deilig mat fra Wit. Wit driver restauranten som er knyttet til hotellet. Jeg har ikke en eneste gang følt at jeg savnet noen å prat med. Alt av tilbud om å dra ut å spise eller å treffe venner har jeg sagt nei til. Jeg har kost meg her alene. Brukt tiden på å slappe av, sove, ligge i badstu, lese og smøre meg inn med deilige kremer. 

Rommet jeg bor på er egentlig en familiesuite så skal du reise til Oslo med barn så er det bare å ta turen hit. Perfekte senger til kidsa her: 

Det ene badet er så fint ❤

Det har vært noen deilige dager ❤

Jeg trengte akkurat dette. Helt ajour med ting jeg skulle gjøre og alle nye samarbeid er klare. Nå blir det full rulle frem mot jul!

Det er enda noen ledige rom her i høstferien og har du lyst til å booke deg inn her så må du sende mail til oslo@guldsmedenhotels.com

Oppgi ved booking rabattkoden ANNEBRITH så får du gratis tilgang til spa pluss 50% rabatt på alle de deilige produktene de har her. 

Har du noe å feire med din kjære eller trenger du bare et avbrekk? 

Dette hotellet bør du sjekke inn på ❤

Book nå via denne linken eller send en mail til oslo@guldsmedenhotels.com

Gode klemmer 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Det du ikke vet!

Bloggerne 2017 FOTO: Espen Solli/TV2

Jeg elsker dette bildet! 

Du ser sikkert en smilende Anne Brith med et flott rødt skjørt? Eller kanskje ser du at jeg burde tatt på andre sko? Kanskje ser du at jeg faktisk smiler litt skjevt? Ser du kanskje at solbruningskremen jeg smurte på meg rett før jeg dro hjemmefra ikke er jevn?

Du kan se mye i dette bildet, men du klarer aldri se det jeg ser. 

Hva tenkte jeg på?

Det vet ikke du, men det vet jeg. 

Dagen før dette bildet ble tatt rev jeg ned drømmen min fra veggen. Mange av dere har sett bildene av det store huset jeg drømmer om. Det henger rett ved siden av sengen min. 

Jeg har valgt å henge det opp der fordi da vil jeg se det aller først hver eneste morgen.

Og det har jeg gjort. I 2 år snart. 

Noen uker har jeg sett mer på det enn andre men en dag så orket jeg ikke mer. Jeg var så utrolig sliten av alt. Være alene, ta alt av ansvar, ikke strekke til, ikke få økonomien til å gå rundt. For å komme dit vi vil må vi spare mye, men når noen måneder ikke gir rom for sparing så gir det frustrasjon. 

Så dagen før dette bildet ble tatt reiv jeg ned alt fra veggen.

Borte drøm. 

Borte fremtidsplaner. 

Trodde jeg. 

Leg la meg den kvelden med tårer som rant langt kinnet mitt. Tanker som fortalte meg at jeg bare måtte gi opp. 

Jeg ba til Gud den kvelden. Sa rett ut: Nå må du faen meg hjelpe meg. Jeg vet det ikke er bra å banne, og jeg prøver å unngå det men å være desperat gjør at man oppfører seg annerledes enn normalt. 

Jeg sov så sykt urolig den natten. 

Sto opp langt fra uthvilt, men gjorde min faste rutine.  Blogget, gjorde i stand matpakker, spiste frokost. Jeg prioriterte alt som jeg har bestemt meg for å prioritere. Om jeg skal nå målet mitt så må jeg bruke tiden min riktig. Jobbe, ta bilder og blogge. Jeg må bake og ha ting på stell. Jeg kan ikke bruke mye tid på å finne ut hva jeg skal ha på meg, tid på frisør og vipper og fikse negler. 

Jeg får ikke gjort alt om jeg skal nå målet. 

Da må jeg prioritere. 

Så selv om drømmen var revet av veggen så hadde den festet seg i rutinen min. 

Planen som hadde hengt på veggen hadde printet seg i hjernen min. Og dermed også i hjertet. 

Jeg trengte ikke mer et bilde å se på hver morgen for å nå målet. 

Drømmen var der uansett.

Og akkurat idet skyene forsvant over Oslo sentrum denne tidlige høstmorgen, og jeg sto utenfor sammen med fotografen Espen Sollie fra Tv2, så innså jeg det. 

Selv om du ikke ser det, så må du ikke slutte å tro på det. 

Du må tro på det du ikke ser. 

For ingen vet hvilke muligheter som ligger bak fjelltoppen du klatrer oppover på!

Gode klemmer ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

 

Annika overrasket meg!

I dag gjestet Annika og jeg God Morgen Norge.

Alltid stas det. Jeg merket at Annika har begynt å venne seg til kamera. For det var absolutt ikke noe problem. Det var mest viktig å svare godt og gjennomtenkt. Hun der altså :P 

Men, det jeg ikke visste, som faktisk først slo meg nå er: Hvor like øynene til Annika og meg er. 

Sjekk dette bildet: 

Nå skal det sies at hun faktisk har utrolig mye fra pappaen sin også. Han har nemlig og verdens mest nydelige blå øyne, så det er nok derfor våre barn har slike blå øyne. Men jeg ble skikkelig overrasket over likheten mellom Annika og meg i dag. 

Det har kokt over på alle kanaler i dag og jeg skal prøve å svare alle i morgen. Jeg tar meg nemlig noen dager fri fra barn og det er deilig. 

Å være på God Morgen Norge er alltid stas. 

Vår er så utrolig hyggelig og Peter er en skikkelig fin fyr. Vi storkoste oss. Vi ble sminket og fikset på håret. SÅ utrolig koselig. 

Øynene mine etterpå! WOW. Jeg må lære meg å sminke meg bedre!  Det Det var så koselig og når jeg ser på Annika og hvor flink hun var blir jeg så stolt altså ❤

Gutta var hjemme og ryddet huset til besøket kom så de fortjener en stor takk de og ❤

#familyGOALS

Snakkes i morgen ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Hei, fra Annika ❤

Hei, 

I dag skal mamma og jeg dra til Oslo og være med på God Morgen Norge. 

Mamma spurte meg i går om det var noe jeg hadde lyst til å si på tv? Det eneste jeg kom på var at jeg hadde lyst til å si at vi trenger flere gutter på cheerleading! 

Nå er det ikke akkurat bare cheerleading vi skal snakke om på tv i dag så mamma visste ikke helt om jeg fikk sjansen til å reklamere for laget mitt Tigers på tv. Så derfor fant vi ut at jeg like gjerne skulle ta over bloggen. Mamma sier at det sikkert er mange som tar en titt inn her etter de har sett oss i dag. 

Det er mamma som har skrevet dette, men jeg har sagt hva jeg vil hun skal skrive. 

Jeg trener på Tigers. Junior Coed Elite. Hver mandag, torsdag, lørdag og søndag trener jeg. På tirsdager har jeg gymkurs med Mike. Onsdager bruker jeg hjemme for å tøye. Hver onsdag må vi nemlig sende inn bilder til trenerne som viser hvor langt vi har kommet oss mht tøyingen. 

Cheerleading er altså ikke bare en sport for jenter. Det er masse gutter der men vi trenger flere!

Så kjenner du noen eller er en gutt selv kanskje så send en mail til starte@nrctigers.no 

Når jeg ikke trener så gjør jeg lekser eller er sammen med venner ❤

Jeg går første året på ungdomsskolen og synes det er kjempegøy. 

Nå gleder jeg meg mest til Norwegian Open som er i November. Da skal jeg konkurrere med laget mitt for første gang. 

Håper dere har en fin dag!

PS. Jeg har en åpen instagram-cheer konto. Følg meg gjerne der. 

Hilsen Annika ❤

GO TIGERS!

Følg mamma her:  Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Days like this ❤

Sponset kåpe

Startet dagen med at det regnet vannrett. Jeg holdt rett og slett på å bli tatt av vinden med paraplyen min på vei bort til VG-bygget. 

For et vær dere! Det er jammen ingen vits å fikse seg før man går ut av døren altså :P

Det var utrolig koselig å titte innom Morten og Wibeke hos VG-TV. De lurte jo som alle andre på hva som skjedde da jeg hadde cupcakeskurs og møtte en av verdens største stjerner Kristofer Hivju. 

Dere kan se intervjuet senere i uken på VG.no

Etterpå dro jeg innom Nettavisen og fikk gjort noe jobb og så bar det rundt som en gal i Oslos gater. Jeg har fått noen nye samarbeidspartnere og det er en del produkter som skal hentes. Det fikk jeg altså unna i dag, samtidig som jeg fikk shoppet meg favorittgenseren ❤

I morgen skal jeg og Annika på God morgen Norge ❤

Dere må se på fra 9.30! Om dere vil se oss ❤

I kveld er det supertravelt her hjemme. I morgen kommer nemlig Oma og Opa fra Nederland på besøk og de skal ta over hele huset inkludert kids haha. Tror dere jeg gleder meg? Jeg stikker avgårde og skal kose meg på hotell og nyte voksenlivet. 

Herregud det skal bli godt! 

Det er høstferie dere og dere som har barn merker jo det at det blir ekstra mye å fikse denne uken. Kanskje mange av dere tar noen dager hjemme? Det er jammen ikke umulig at jeg overrasker kidsa med en tur bort i helgen altså. 

I dag fant jeg også ut at jeg har kommet over noe jeg ikke trodde jeg skulle komme over. En hendelse som har satt enormt dype spor i meg. Det er mange år siden det skjedde og jeg har aldri snakket om det på bloggen. Noe må forbli privat. Men i dag da Morten spurte meg om fortiden min så åpnet jeg meg opp og fortalte han noe av det. Og det var overraskende lett. Det betyr faktisk at det er tid for å legge akkurat det bort og kjenne på at jeg faktisk har kommet over det. 

Livet går faktisk videre. 

Jeg kunne delt historien med en voldsom overskrift og trukket masse tusen lesere, men det er godt å holde noe privat. 

Days like this ❤

Da jeg hentet Annika på treningen var hun i ekstase. Hun har endelig klart en ny greie. Flikk up, uten å bøye bena, for de som kan turn og cheer. Hun happy, jeg happy. 

Sven var happy da vi kom hjem. Han hadde middagen klar, uten at jeg trengte å sende melding om det. Espen var happy fordi bestevennen hans kommer i morgen ( Opa) og minstemann er happy fordi han skulle til pappa igjen. Hele familien happy ❤

Snakkes i morgen! 

Litt shopping gjør underverker! Lover å ta noen bilder av innkjøpene i morgen ❤

Snart Halloween folkens!

Inneholder reklame

Husker dere jeg skrev innlegget "Sjekk de råkule kidsa!"?

Vel, helt siden vi fikk hjem halloweenkostymene fra Coolstuff i posten, så har Christian løpt rundt i superman-kostymet sitt. 

Supermann er det store her hjemme om dagen og jeg har faktisk måtte vaske drakten til Christian allerede haha. Det har aldri skjedd altså. Men han føler han er superkul og vil helst sove i den om han får. 

Coolstuff har utrolig mange flotte kostymer og stæsj til Halloween, men også masse andre trendy ting. 

Jeg har lagt min elsk på denne popcornmaskinen :P

Det er så deilig å være ferdig til Halloween og vite at jeg slipper å haste rundt i butikker frem mot den store dagen. Nå er det kun godteri som skal kjøpes haha. Og ja det skal være pakket inn. Jeg må enda le om alt det oppstyret i fjor. 

Det kom til og med på nyhetene!

Oktober er jo blitt en litt sånn skummel måned. Særlig nå med alle klovnene som løper rundt i gatene. 

Har dere sett filmen IT? Jeg kunne godt tenke meg å kle meg ut som en skummel klovn men vet ikke om jeg tør. Jeg er nok litt pysete sånn sett :P 

Til Halloween skal jeg være Maleficent 

Sven er Scream og Christian hyler fremdeles når Sven løper rundt.

Jeg har tenkt litt på det med Halloween. Hvor gamle bør barna egentlig være før vi tar dem med på dette? Noen smårollinger blir jo rett og slett redd og det er jo ikke lurt å skremme livskiten av dem liksom allerede når de er så små. Hva tenker dere om aldersgrense på Halloweenfeiring?

Den masken til Sven er bare så ekkel.  

Scream-Sven!

 

 Zombie skolegutt og Zombie Cheerleader :P

Jeg vurderer å ta en kjøretur til Sverige i morgen faktisk for å kjøpe litt innpakket godteri. 

Men først blir det en tur til Oslo. 

Sjekk Coolstuff.no for utrolig kule ting til Halloween. Bestiller du nå så får du det i god tid før feiringen :P 

Pink October 💕

Plutselig slo det meg!

Kanskje jeg bare skal bake rosa i en hel måned? For å støtte kampen mot brystkreft? 

Eller kanskje jeg skulle gjort noe annet sprell? 

Jeg har ikke tenkt veldig mye på det men fant ut at jeg skulle laste opp noen av de fineste rosa bildene mine og putte dem i et innlegg. 

Du verden jeg har mange rosa bilder. Dette tok meg 5 minutter å finne haha. 

Denne måneden har jeg gledet meg veldig til. Jeg skal nemlig ha fri i 4 dager denne uken. Farmor og farfar fra Nederland kommer og skal ta over huset og barna. Og jeg skal bo på hotell wææææ. Det skal bli så deilig!

Jeg må nesten snakke litt om Bloggerne siste uken. Mange har spurt meg om det med Botox denne uken og jeg skal skrive et eget innlegg om mine tanker rundt det. Nå ble det bare så utrolig travelt rett før helgen og jeg fikk ikke tid til å ta opp tråden rett etter det hadde vært på tv. 

Dog har det seg slik at vi filmet dette i februar. Etter det har jeg satt meg godt inn i dette med Botox og fillers og det er ikke noe jeg kommer til å fortsette med. Jeg synes at jeg ble helt fremmed i ansiktet mitt og jeg følte at jeg ikke så ut som meg selv. 

Å ta botox i en sinnarynke i fremtiden, det er noe helt annet enn å gjøre det jeg gjorde på tv. Jeg var totalt uforberedt men angrer overhode ikke på det jeg gjorde. Men som sagt Botox er noe man må opprettholde og fortsette med å gjøre og jeg vil beholde noen av mine smilerynker i fremtiden. 

Jeg føler meg utrolig fresh om dagen og har også bestemt meg for å slutte med vipper. Altså extentions. JEg har hatt det i sikkert over 2 år nå og elsker det, men jeg har rett og slett ikke tid til å bruke en hel dag hver 3. uke på å fikse utseendet mitt. Oktober og november er knalltravle måneder og jeg må ha fokus der jeg mener det blir riktig. Jeg håper å sette de på etter jul til Vixen :P

De nesten ukene blir det masse baking og en del filming. Og jeg gleder meg veldig til en vanvittig travel måned. 

Allerede i morgen skal jeg sette meg ned og se på mulighetene angående hus 💕

I morgen skal jeg også på besøk til VG-tv. Den episoden forrige uke med grådige nordmann skal vel tenker jeg bli diskutert. Og ja, jeg står for det jeg sa og nei, jeg så ikke hvem det var da jeg sa det jeg sa. Om jeg hadde sagt det jeg gjorde om jeg hadde sett at en av verdens største stjerne sto foran meg? Jeg vet ikke. Jeg var i den såkalte rosa bakeboblen min haha. 

På torsdag skal vi filme noe hemmelig i Oslo. Ikke bestemt meg enda for om jeg skal røpe akkurat det vi skal gjøre. Synes litt synd på han som skal være med på det så får heller høre med han om han synes det er greit at jeg prater om det her. 

Det blir en herlig uke altså, uten bare, i hovedstaden. 

Møtes vi på gata, si gjerne hei. Det er mer morsomt enn å få en grusom snap av meg selv haha. 

Denne måneden er det også Halloween og Espen har bursdag og blir 11 år. DET skal definitivt feires. 

Vi har også planer om å ta en tur til Rush sammen med laget til Annika og jeg skal stå en lørdag på Sandvika Storsenter. Da må dere komme og pynte cupcakes med meg 💕 Gleder meg masse 💕

Gode klemmer herfra!

Stikk innom senere for halloweentips :P 

Klemmer💕

 

Oh Bellina ❤ You make me happy!

Annonse

Åh Bellina! Jeg bare elsker at du kom inn i livet mitt!

En som vil meg godt og som får meg til å stråle! Hver eneste dag!

I love it ❤

I seks uker har jeg nå tatt Bellina Skin Optimizer og jeg føler meg mer og mer fresh for hver dag. 

Jeg har faktisk begynt å stråle såpass mye at jeg har bestemt meg for å slutte med vippextentions. 

Bellina Skin optimizer er nutrikosmetikk. Det sier deg kanskje ikke så mye? Ikke meg heller. Derfor var det utrolig viktig for meg da jeg fikk forespørsel om å teste dette produktet at jeg faktisk skulle gjøre det i 6 uker før jeg skrev om det. Flere ganger har jeg holdt på å snappe det for jeg har hatt sååååå lyst til å dele det med dere. 

Bellina Skin Optimizer har hyaluronsyre som hovedingrediens. Dette bidrar til å binde fuktighet i huden din og motvirke rynker og fine linjer.

Oh baby I love you already! 

Hyaluronsyre er et glykosaminglykan som produseres og skilles ut av kroppens egne celler og danner en geleaktig væske rundt cellene. Bellina inneholder også A-vitamin, som bidrar til å vedlikeholde normal hud og C- vitamin som bidrar til normal dannelse av kollagen og beskytter cellene mot oksidativt stress.

For meg er virkningen det aller viktigste og jeg har gledet meg som en liten unge til å fortelle dere om dette, for det funker faktisk! 

Jeg har nå blitt hele 42 år og merker det veldig godt på huden. Bellina Skin optimizer er altså en ny og naturlig måte å motvirke hudens aldringsprosess. Du tilfører huden hyaluronsyre, vitamin A, vitamin C og Sink, for å si det enkelt!

Jeg har altså tatt to kapsler hver dag i 6 uker og er strålende fornøyd! 

Bellina Skin Optimizer kan kjøpes i butikker hos Life eller via denne linken

KONKURRANSE

Nå kan du vinne 4 måneders forbruk av Bellina Skin Optimizer ❤  For å være med i konkurransen må du inn på Instagram og kommentere JA i kommentarfeltet! Hele 5 heldige vinnere får tilsendt Bellina Skin Optimizer i posten før jul! WOW, det er gaven sin det! ❤ 

Sååå fornøyd ❤ 

 

hits