november 2016

Adventskalender og hjemmelaget fudge

Annonse



En  hjemmelaget adventskalender av pepperkaker er noe vi gleder oss over gjennom hele desember. 

Hvert år lager vi den alltid sammen. 

Slike juletradisjoner er viktig for meg å gi videre til barna. 

Jeg husker mitt aller første bakeminne hjemmefra. Da satt jeg sammen med mine 2 søstre og ventet på at mamma skulle finne frem pynt til akkurat slike pepperkaker jeg har laget med barna i dag. 

Jeg glemmer aldri det minnet. Det husker jeg ofte på når jeg selv står på kjøkkenet med mine små og gir dem de samme opplevelsene de forhåpentligvis husker når de blir store. 

Jeg "lånte" bakeboken til mamma for mange år siden og fant den tilbake i forrige uke. Pepperkakeoppskriften mamma brukte er den dere får her i dag. 

Vi lager som regel hjerter og pynter de med glasur. Så henges de opp i en krans eller festes på en guirlande og hver dag frem til jul får et av barna en pepperkake. 

Jeg har brukt Dansukker så lenge jeg kan huske. Både finkornet sukker og melisen er mine favoritter. Melisen er aldri klumpete og sukkeret som er finkornet løser seg raskere opp i bakst og gir et bedre resultat. 

Nå har både sirup og glukose kommet på flasker i butikk. DET liker jeg godt. Jeg tror at glukose og sirup er noe vi kommer til å bake mer og mer med fremover for det gir alltid en veldig god glans i feks kremer. 

Dansukker sin hjemmesiden finner du masse inspirasjon til baking. Særlig nå før jul kan du boltre deg i gode oppskrifter. Mine favoritter er: Krumkaker med tyttebærsmørkrem, sjokoladekaken Rocky Raod og mammas mazarinkake.

PEPPERKAKEKALENDER

  • 270 g finkornet sukker fra Dansukker
  • 2 dl lys sirup fra Dansukker
  • 150 g smør
  • 2 ts kanel
  • 2 ts ingefær
  • 1 ts nellik
  • 3 dl melk
  • 1 kg hvetemel
  • 2 ts natron

Varm opp sukker, sirup, smør, krydder og melk. Ha så i mel og natron og kna deigen sammen. 

La deigen avkjøle seg.

Kjevle ut deigen på benken. 

Stikk ut 24 hjerter og stek disse i 9 minutter på 180 grader. 

Når hjertene kommer ut av ovnen stikker du hull i dem med spissen på en rund sprøytespiss.

La pepperkakene avkjøles og pynt dem med glasur. 









 

GLASUR

  • 250 g melis fra Dansukker
  • 1 eggehvite
  • 1 ss sitronsaft

Bland alt sammen og pisk det med en grind i en kjøkkenmaskin. 

Når massen er blitt tykk og blank er den ferdig. 

Ha glasuren i en sprøytepose og pynt pepperkakene. 

OM du føler at glasuren er for tykk kan du ha 1 ts vann i glasuren for å tynne den litt ut. 













 

Fest på bånd og heng opp :)







Vi hadde også veldig lyst til å lage fudge her hjemme så mens vi hengte opp kalenderen så ble det litt ekstra kos. 


 

Fudge er det beste jeg vet.  Det blir ca mellom 30 - 50 biter av dette. Alt etter hvor store du kutter dem. 

Denne varianten med sjokolade og vanilje er knallgod. Du må lage fudgeoppskriften 2 ganger. Og i hver oppskrift ha sjokolade. Den første hvit og den andre mørk.

Oppskriften er som følger:

FUDGE

  • 1 boks søtet kondensert melk ( dette er ca 400g og husk at den skal være søtet) 
  • 100 g finkornet sukker fra Dansukker
  • 150 g meierismør
  • 1 vaniljestang delt i to

Denne må altså lages to ganger. Dvs du må ha 2 bokser kondensert melk, 200 g sukker, 300 g smør og 2 vaniljestenger. 

  • 75 g hvit sjokolade ( i den nederste delen ) 
  • 75 g mørk sjokolade ( i den øverste delen )

Kle en form med bakepapir. 20x20 cm

Del vaniljestangen.

Ha alle ingrediensene i en gryte og la det hele varmes forsiktig opp. Rør godt i gryten slik at det ikke brenner fast mens det koker opp.

Massen skal koke opp og koke til den blir fin og tykk. Fargen skal være som prim. Dette kan ta ca 15 minutter. Sett gjerne klokke på slik at du vet tiden.

Hvis du har et steketermometer skal den vise ca 114 grader.

Vaniljestangen tar du ut først når fudgen er ferdig. Da har du i den hvite sjokoladen. Rør godt. 

Hell fudgen i en form a 20 x 20 cm

Lag den mørke fudgen. På samme måte som den lyse bare at du har i mørk sjokolade. Hell dette over den lyse. La den stå og avkjøle seg før du setter den i kjøleskapet natten over. Del i biter og ha på glass eller i cellofanposer.

GOD JUL 

Husk å ta en titt inn på Dansukker sin hjemmeside for inspirasjon til julebaksten 

 

GOODBYE NOVEMBER



I dag er det siste dag i november. 

En måned jeg faktisk hadde gruet meg veldig til. Vi hadde planlagt bursdagsfeiring for Espen, feiring for Annika, Sven skulle spille kvalifisering til 1. divisjon, Annika hadde Norwegian Open og en hel haug av pakker skulle pakkes inn til adventskalender. 

En ufattelig travel måned og jeg stålsatte meg virkelig. For i år hadde jeg bestemt meg: Bursdagene til barna skulle feires NÅ og ikke etter jul.

HALLOWENHYSTERI



Måneden startet med en mediestorm uten sidestykke. 

JA, jeg kastet godteriet Espen fikk i søpla, og JA jeg kan bli bedre på kildesortering. 

Les innlegget: Jeg ba guttungen kaste godteriet fra Halloween i søpla. 

Det var veldig heftig og at jeg fikk så mye tyn for det jeg gjorde var for meg en ny opplevelse. Men stormen stilnet og det ble roligere etter noen dager. De aller fleste var vel også nokså enig med meg når de fikk roet seg, men sånn er det. I kampens hete blir det sagt mye rart. Hvis du er en sart sjel bør du ikke lese kommentarfeltet i innlegget. 



TWIXKAKEN

Så bagynte jeg å bake litt igjen da. Og Twixkaken tok helt av. 

Her er oppskriften for deg som vil ha noe deilig til jul => Twixkake



GROVE RUNDSTYKKER

Disse er også blitt en hit i november og faktisk den oppskriften som er besøkt nest mest i november og i hele år. Twixkaken topper listen med denne som en god nummer 2 i 2016. 

Oppskriften finner du her => Grove rundstykker



Annika vant gull i Norwegian Open, Sven og SIF kvalifiserte seg til 1. divisjon og vant Aurskog Sparebankcup. 

Jeg er så stolt av disse to at det bobler over av kjærlighet. 

Det kommer til å bli mye mer om barna mine og hvordan jeg som alenemor takler hverdagen her på bloggen. Barna er en stor del av mitt liv og det må jeg dele. Noe annet ville vært rart. 

2017 kommer til å bli et fantastisk år. Kanskje året minstemann endelig får starte på fotball? Vi få se. 



BLOGGERNE

Endelig kunne jeg fortelle dere at jeg skal være med i Bloggerne som kommer på Tv2 Livsstil i 2017. Jeg gleder meg så mye, men gruer meg jo også litt. Mye har skjedd siden jeg første gang så inn i kameraet. Jeg har grått, ledd, nesten tisset på meg og tryna flere ganger, og JA det er på film alt sammen. 

Jeg har vært meg selv. På godt og vondt. Jeg har blitt forbanna, redd og grått av glede. Jeg har vært forelsket og mye av det dere ikke har fått med dere her på bloggen vil dere se i Bloggerne. Herlighet, noen ting har vært helt vanvittig morsomt. 

Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke filmet mer....haha. Livet ass. 


 

Så skrev jeg innlegget om kjærlighet:

Forelsket i en 24-åring?

Det ble verre enn Halloweeninnlegget. Og plutselig var alle veldig enig med meg. Jeg vet ikke hvor mange mailer og henvendelser jeg fikk etter det innlegget men det var mange.

Jeg tror innlegget er lest av en kvart million mennesker nå i november og det kommer enda kommentarer i kommentarfeltet. 



JUL

Til slutt ble det også litt julestemning i huset. 

Jeg tok noen grep i livet mitt i november etter en lang samtale på telefon med min gode venninne Camilla (treningsfrue) Hun rådet meg til å skrive en liste om hva som var viktig og hva jeg kunne si nei til. 

Listen har blitt fulgt til punkt og prikke og jeg har hatt tid til overs til å vaske vindu, stryke klær, følge opp barna med lekser og samtidig bakt fersk brød nesten hele måneden. 

Jeg har vært på "kjendismiddag" hos Stian Blipp. Sammen med alle profilene i Anti så fikk servert en nydelig middag med dessert. Jeg ble kjent med noen flotte folk som jeg kommer til å treffe mer i 2017. 

Jeg fikk også tid til en natt for meg selv. Barna fikk overnatte hos min gode venninne Hilde og jeg gikk ut og spiste på Casa Mia i Lillestrøm. Å få komme seg litt ut slik har vært deilig. Jeg kjenner jeg må ha noen slike kvelder for meg selv for å overleve. 

I november bestemte jeg meg for å ta en pause i datingen. Det var en veldig rolig og deilig måned for å si det slik. Jeg fikk jo en del henvendelser etter det innlegget om kjærlighet men det ble sånn sett en rolig måned. 

Og det er når man minst forventer det at det faktisk skjer. 

Og vipps en dag i slutten av november så sto han foran meg på en parkeringsplass.....

Men resten av den historien skal dere få når desember er over. 

Det har i alle fall siden den dagen skjedd mye som jeg gjerne skulle fortalt dere men av erfaring vet jeg at det kan være greit å holde noen ting for seg selv en stund. 

Følg med på snap så vil dere nok se.

Gode klemmer og med ønske om en herlig siste dag av november. 

KLEMMER!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

Er det innafor å navngi en ansatt fra G-Max?


 I går var jeg på Strømmen Storsenter. 

Jeg skulle ha meg noen nye staver og ski og dro til G-Max. Der fikk jeg en bra service. Helt til jeg kom til kassa. 

Jeg hadde siklet på denne genseren fra Devold og hadde bare så lyst til å kjøpe den, men jeg synes faktisk at kr. 990.- er veldig mye for en genser. MEN jeg bare digger genseren og bestemte meg for å kjøpe den i julegave til meg selv. 

Jeg hadde jo hørt at genseren var på tilbud på fredag som var. På Black Friday og var litt irritert fordi jeg rett og slett måtte betale det dobbelte nå 3 dager etter men sånn er livet. Genseren var så fin at jeg bare bestemte meg. 

Så kom jeg til kassa og møtte Stine. 

Jeg spurte henne om det stemte at genseren var halve prisen på fredag og hun nikket og sa det stemte. 

Så sa jeg: Kjedelig da, men sånn er livet. Jeg liker genseren såpass mye at jeg får ta den "irritasjonen" og prøve ikke å tenke på det noe mer. 

Hun ser på meg og smiler og sier:

Vet du hva? Du skal få genseren for 499.-

Jeg bare: WHAAAAT? 

Tusen takk, Stine! 

YOU MADE MY DAY!

Måtte glise stort og sa igjen TUSEN TAKK! For en konge service fra G-MAX, Strømmen og Stine!

ELSKER GENSEREN!

Den er som sagt fra Devold og jeg må si at jeg synes det nye ullet fra Devold er helt smashing. Min stil definitivt. 

SÅ dagens gladsak. Håper det går bra at jeg navngir deg Stine. :) 

Gode klemmer!
 

Honningkake fra Hakkebakkeskogen

Annonse



Jeg har stått med boken i hendene flere ganger i høst, men av en eller annen grunn ikke tatt den med meg. 

Tenkte jeg skulle gi den til Christian i julegave.

Så fikk jeg en forespørsel fra Cappelen om å teste den ut og bake noen oppskrifter fra boken. DA ble det jubel i heimen. 

Dere som følger meg på snapchat fikk mulig med dere bakeseansen og flere har ventet spent på oppskriften. 

Det jeg kan si er at boken Hakkebakkeskogens Bakebok - Dobbeltpeprede pepperkaker og andre oppskrifter. er en flott bakebok for barn. Det må nevnes at alle oppskriftene er utarbeidet og tilrettelagt av Maria Villmones Bondeson. Hun er en meget dyktig bakeblogger og etter å ha bladd gjennom boken og bakt 2 av oppskriftene må jeg si jeg er imponert.

For det er litt slik det må være med oppskrifter til barn. De må være enkle og tydelige men samtidig så må det smake godt. 

I boken Hakkebakkeskogens Bakebok finner du kjøkkenregler og forsiktighetsregler som er fint å gå gjennom før man starter å bake med små barn. 

Oppskriftene jeg har satt som favoritter er: Mazariner, bjørnemors honningkake, ostekake med bringebær, hvetekringler og peppernøtter. 

Christian sin favoritt var kransekaken så den har jeg lovet han at vi skulle bake før jul.



Det er ofte slik i bakebøker at man bare liker noen få oppskrifter. I denne boken liker jeg langt mer enn halvparten. Og tror jeg at jeg og minstemann skal bake oss gjennom hele boken. Det kunne faktisk blitt en morsom greie her på bloggen. En ny oppskrift fra denne boken hver uke? 

Boken er i salg hos Coop og i bokhandlere over hele landet.

Her kan du bla i boken og se litt av innholdet: 

Hakkebakkeskogens Bakebok - Dobbeltpeprede pepperkaker

Boken er delt inn i flere deler: 

  • Kaker, muffins og wienerbrød
  • Kjeks og småkaker
  • Bollebakst
  • Brød
  • Paier og annen saltmat

Vi testet først ut denne:



 

BJØRNEMORS HONNINGKAKE

  • 4 egg
  • 125 g sukker
  • 250 g honning
  • 100 g smeltet smør
  • 1/4 ts malt nellik
  • 1/2 ts malt ingefær
  • 1 ts bakepulver
  • 250 g hvetemel

Sett stekeovnen på 160 grader og dekk en form ( 20 x 25 ) med bakepapir. 

Vi brukte en bundtform. 

Smelt først smøret.

Skill eggeplommer fra hviter og ha plommer og sukker i en bolle. 

Pisk opp plommer og sukker til en luftig masse.

Ha honning i det smeltede smøret og bland dette. Ha dette i miksebollen og rør dette godt. 

Sikt inn det tørre og rør til alt er blandet. 

Stivpisk eggehviter og vend dette forsiktig i røren og hell røren i formen. 

Stek kaken på nederste rille i 45-50 minutter. 

Avkjøl på rist.

Server med honning eller melisglasur.

Jeg må bare si at kaken smakte deilig. Jeg tenkte å gi kaken til skolen men fikk et klart nei fra barna fordi de likte den så godt. Så i helga har vi kost oss med bjørnemors honningkake her hjemme. 

Her er noen bilder av hvordan det gikk underveis:

Minstemann Christian hjelper og koser seg med å bake. 








 


Smake på røren: 



Spennende å se hvordan ting går:








VINN BILLETTER!

Hakkebakkeskogen har premiere på kino 1. juledag. Dette er årets familiefilm. Jeg har fått 2 billetter som jeg får lov til å gi bort gratis til en heldig vinner. Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet om du ønsker billettene. 

Ha en nydelig kveld :)











 

 

For 12 år siden fikk vi en jente ♥



Jeg har alltid drømt om å få en jente. 

Men har også alltid følt meg som en guttemamma og trodde jeg kom til å få bare gutter. 

Derfor var jeg veldig glad da vi fikk høre at det lå en jente i magen min. Vi hadde jo allerede Sven fra før og at nummer 2 da ble en jente var veldig stas. 

I dag er det 12 år siden hun ble født. 

Jeg hadde fødselen fra Sven nokså ferskt i minnet ettersom det bare er litt over 1 år mellom de to. Og jeg hadde forberedt meg på en veldig lik fødsel som med Sven, men så feil kan man ta. 

Sven ble født hjemme på soverommet i rolige omgivelser. Det var 30 grader ute, og fra jeg kjente at det murret i magen til han ble født gikk det ikke mer enn noen timer. 

Derfor trodde vi at Annika også kom til å komme i rekordfart. Haha det skjedde ikke. Jeg tror jeg gikk inn og ut av sykehuset i Mosjøen i 5-6 dager før hun ble født sent søndag kveld. Det var minus 28 grader ute og fjellet var dekket av årets første snø. 

Total kontrast. 

Annika vokste opp og ble en sterk jente. Med 3 brødre kjemper hun daglig en kamp om tilværelsen og er ikke ei som lar seg pille på nesen. 

Samtidig så er hun den som passer på og gir kjærlighet og omsorg. Jeg vet ikke hvor mange ganger hun sier ja til å rydde guttas rom ila en uke men det er ofte. Hun steller og ordner. Hun er den som har kontroll på det meste her hjemme. 

Hun er veldig lik meg, men har mye av skjønnheten sin fra pappen. 

Annika snakker flytende nederlandsk og har halvparten av familien sin der nede. Sammen med brødrene sine er hun ofte i Nederland. 

Som alenemor har jeg følt at jeg har måtte gi henne mer enn dobbelt dose med omsorg. Fordi hun er jente og fordi hun i en gutteflokk trenger å bli sett. Jenter er ofte mer følsomme enn gutter. Trenger ikke være sånn men det merkes her hjemme. 

Hun er en målbevisst liten frøken som ønsker å bli advokat og har sagt ifra at hun vil studere på Harvard. Uansett om andre sier sjansen er liten for at hun får plass så er hun fast bestemt på å kapre en av de plassene. Hvem er jeg som mor å si at hun ikke klarer det? 

Det vil hun klare. 

Det siste året har cheerleading tatt en stor del av hennes liv. Hun trener mye og er veldig målbevisst. Hjemmetrening blir til tide prioritert foran besøk hos venninner. Hun har en sterk mening og sier klart ifra når noe ikke er greit. 

Hun har også satt seg inn i lover og regler om publisering av bilder av henne på nett og er meget klar over hvilke paragrafer som gjelder. Dette er noe vi her hjemme også har diskutert og vi har klare retningslinjer om når vi er på nett, hva som publiseres og hva som skal godkjennes. 

I dag har hun bestilt bløtkake. 

Det er kaken hun liker best så derfor blir det bløtkake på hennes 12-årsdag. 

Fine Annika,

Du er morsom, sporty, ambisiøs, reflektert, smart, hjelpsom og en real venn. Du kunne blitt skuespiller men ønsker å bli advokat slik at du kan hjelpe barn som trenger å få beskyttelse som du så fint sier. Ingen tar en araber tempi som deg og ingen ler så høyt ved middagsbordet som deg. Du holder på hemmeligheter og har til og med tatt skylden for ting du ikke har gjort for å beskytte de du er glad i. DET er så raust. 

Du er en superjente og vi er så stolte av deg.

GRATULERER MED DAGEN!

Elsker deg!

Hilsen mamma....

Sven møter Annika for første gang....









 

Klokken som ringer!

Annonse

Stor stas i heimen. 

Minstemann har fått seg "telefon" og kan ringe pappa, mor og far. 

Vi kaller det bare "klokken som ringer" her hjemme. 

I samarbeid med Gator Norge har jeg nå i noen uker testet ut disse GPS-klokkene til barn. Barna har fått utdelt hver sin og det har vært noen morsomme uker. 

Hvorfor kjøpe en slik telefonklokke til barn?

Barn i alderen 4-12 år klarer ikke alltid å huske på telefonen sin. Det er også slik her hjemme. Derfor er det ofte slik at både Annika og Espen, på 11 og 10 år, legger mobilene sine igjen hjemme. Men man vil jo gjerne ha tak i barna om noe skulle oppstå. Eller om de bestemmer seg for å avvike fra den avtalte planen. 

Med GPS-klokkene fra Gator kan du ringe og bli oppringt av nummer du selv registrerer i appen. For Christian ble det hans første telefon. 

For meg som ikke er særlig teknisk så var dette faktisk lett. 

  1. Du kjøper et kontantkort og legger i simkortet på GPS-klokken
  2. Du laster ned appen Gator Norge
  3. Registrer klokken i appen og legg inn telefonnummer
  4. Om ønskelig legg inn "safty arenas" altså steder der det er trygt. 

Når det kommer til GPS og lokasjon så har jeg hatt denne PÅ i testperioden. Dette har jeg hatt på alle barna, men du trenger ikke aktivere den. Det velger du helt selv. 

På minstemann går det en alarm om han går utenfor området jeg har registrert som "trygt". For meg er dette en ekstra sikkerhet da vi bor veldig nære Glomma. 

Ingen mobil som blir glemt eller ødelagt mer. Det er jo sånn, at de minste barna ofte legger bort mobilene sine under lek. Eller glemmer å lade dem. Da er jo hele poenget med mobil borte. 

Vi er i alle fall veldig fornøyde. Både Annika og Christian koser seg med samtaler fra mor og far i Mosjøen.

 









 





















Følg Gator Norge på facebook.

Den engelske siden til klokkene er her: gps watch for kids 

1. SØNDAG I ADVENT

En hvit jul.

Det er sånn jeg liker det. 

Lyst og fint hjemme. Ro og fred. 

I natt sov jeg utrolig godt. Sven la seg med et smil om munnen og var tydelig veldig stolt. Det var jeg også. Det må jeg si, jeg er stolt av alle barna mine men det må være lov å skryte ekstra ved gode prestasjoner. 

Annika drømmer om morgendagen. Hun fyller 12. år i morgen. Hva skjedde med tiden liksom? 

I det siste har jeg tatt noen grep i livet mitt. I den daglige situasjonen som gjør at jeg har fått mye overskudd tross mye jobb. Jobben har begynt å bli gøy igjen. Jeg sitter på kveldene og bare leter etter inspirasjon til nye kaker ♥

Det er rolig i livet mitt. Skuldrene er senket og jeg føler ikke at jeg stresser veldig mye rundt. Barna har det bra og planene for 2017 er klare. 

Jeg tror også det hjalp veldig å droppe de adventskalendrene til barna. Det kjennes ut som om de også føler det er greit et år uten pakkekalender. Hvem vet hvor vi bor neste år og kanskje det er noe vi prioriterer da om det passer seg. 

Pengene vi sparte på kalendere har vi valgt å gi til noen som trenger det ♥

Jeg elsker å ha det lyst rundt meg. En hvit jul er perfekt. Neste helg skal jeg få en liten smakebit på en "hvit jul". Jeg skal nemlig ta turen til Sälen. Gleder meg veldig til det. Det blir godt med litt avkobling. 

Men først tenne det første lyset. 

Tenn lys,

et lys skal brenne, for denne lille jord.

Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.

Må alle dele håpet, så gode ting kan skje. 

Må jord og himmel møtes, 

Et lys er tent for det!

Tenk litt på det. Må alle dele håpet.....Så gode ting kan skje. Har du håp nok slik at du får det gode til å skje? Noen ganger er det vanskelig å ha håp. Alt kan se så sort ut og noen ganger kan det føles som om alt håp er ute. Men om du bare klarer å holde fatt i håpet, så vil gode ting skje. 

Jeg tror på det!

Slik har vi det hjemme akkurat nå. 

Julehvitt og med barn som alle har håp i det de driver med ♥

Gode klemmer herfra!














 

 

 











For dere som lurer =>

Hvite hjerter som henger på lamper => Feel

Vedkurv => Europris

Roser => Floriss

Ekte stearinlys => Europris

Tall på adventsstaken => Nille

 

Gullgutten!



DET gliset!

Jeg er så stolt.

Sven vant i dag gull sammen med Sørumsand IF G13 i Aurskog Sparebankcup. 

For dere som følger meg tett og som har fulgt meg lenge vet at det ikke alltid har vært en dans på roser her hjemme når det kommer til fotball, men det siste året har det bare løsnet for Sven.

Det er kun fotball og skole som betyr noe. 

Gutta har fått en ny trener i høst: Kristian.  En ny rollemodell. Sammen med flere andre trenere har han gitt guttene noe som nesten ikke kan beskrives: Et fantastisk sportslig samhold. 

Vi foreldre er jo med og støtter så godt vi kan. Noen mer enn de andre og her kan jeg nok ikke skryte av at jeg har vært den beste bidragsyteren. Fedrene på dette guttelaget er nok de som har tatt det meste ansvaret for at guttene er der de er i dag. 

Nå har altså den nye treneren Kristian tatt over og det skjer så mye gøy. Jeg har jo blitt dugnadsansvarlig og skal prøve å samle inn så mye penger som mulig til gutta :P Alle foreldrene er i sving for tiden. Vi selger julegaver, maser på bedrifter for å få sponset tøy og baker kaker til lotteri. 

Gutta skal altså spille i 1. divisjon neste år. Det er veldig stort for dem, det vet jeg. Men å vinne dette i dag er en prestasjon av hele laget og alle trenerne.   Tidligere i høst vant de Bjerke Cup. Og jeg var jo selvsagt like stolt da. 

Fotball er gøy. 

I dag fikk jeg ikke vært med Sven og jeg satt nervepirrende hjemme på sofaen og ventet. Heldigvis ble vi oppdatert via chat på facebook og kunne sammen med de andre i hallen slippe jubelen løs. Litt vemodig må jeg si det er men jeg kan ikke dele meg i 2. Så jeg må bare glede meg stort over Sven sin nybakte glede. 

Det er så gøy. Jeg er så stolt.

Ikke bare av Sven men av hele denne gjengen. Jeg har dem jo både titt og ofte innom, både på overnattinger og middager. Det er en skikkelig fin gjeng. 

Sven har begynt å bli sulten på gode prestasjoner og det varmer mitt hjerte. Det betyr at han også i fremtiden vil jobbe hardt for mål han setter seg. 

I kveld skåler vi i Solo og Pepsi Max og hører på Sven fortelle ivrig om de forskjellige kampene og hvem som scorte målene. 

HEIA SIF!

Ha en fin lørdagskveld. 

Les gjerne det omdiskuterte blogginnlegget: Vi må slutte å fostre opp tapere. 

Eller innlegget om Annika som ble gulljente! 

Da han så stjernen sa han:



Jeg tror dette må være et av mine fineste øyeblikk som mamma på lenge. 

Å være mamma kan til tider være utfordrende. DU prøver så godt du kan å få barna til å oppføre seg. Takk for maten, være snille mot hverandre. Legge seg tidlig, pusse tenner, ta på nok klær, være hyggelig mot andre, ikke krangle hjemme osv. 

Det er MYE å huske på for de små og jeg føler at det er en evig runddans. 

Har du gjort lekser? Har du med gymbag? Har du husket matpakke? Rydd opp rommet ditt! Ikke rop til hverandre, vær så snill. La den andre låne dine ting. 

Jeg kan fortsette i det uendelige. 

Så hva er det som gjør at vi mødre holder ut da? Dag ut, dag inn. Med de samme oppgavene som repeteres til man blir grønn. Hva er det som gjør at vi holder ut, når vi selv føler oss utilstrekkelige? 

Når du står midt på kjøkkenet og gulvet er fullt av mel etter en overivrig 4-åring som bare måtte veie opp melet selv. Og oppvasken på kjøkkenbenken har bygd seg opp til å bli nesten et umenneskelig oppdrag. Hva er det som da gjør at vi ser lyset i tunellen?

Små øyeblikk. Som setter så dype spor langt inn i hjerterota. De nydeligste ordene som kommer spontant og helt uforberedt på deg. 

Christian gikk bort til stjerne og klatret opp på stolen. Han tok i den og sa:

Den er aldeles nydelig, mamma! Helt fantastisk, så fin er den. 

Stjernen henger såvidt sammen. Jeg ville egentlig kjøpe en ny men i år skal vi ikke bruke noen penger på pynt. Vi skal bruke det vi har og være fornøyd med det. Så da ble denne gamle, nesten ødelagte og utslitte julestjernen hengt opp. 

For vet du hvorfor vi feirer jul, mamma? 

Det er fordi da ble Jesus født. 

Han fikk det jammen sagt. 

Og mens jeg sto og så på den lille karen som betraktet den gamle julestjernen som om det var den vakreste diamanten han noen gang hadde sett så kjente jeg hvor lykkelig jeg faktisk er. 

Akkurat nå. 

Lykkelig.

Og plutselig ble jobben som skal utføres som mamma, helsesøster, rådgiver, heiagjengleder, dugnadsansvarlig, bollebaker, vaskehjelp, sjåfør, samtalepartner, general eller lærer ikke så utfordrende mer. Alle de forskjellige rollene har jeg i løpet av en uke, mulig flere. Men det skal jeg klare helt fint en stund til fremover.

Bare fordi de ordene traff meg og gjorde meg glad!

Håper dere også der ute innser hvor bra jobb dere gjør som foreldre!

Gode klemmer!



 


 

BLACK FRIDAY

//Inneholder annonselenker




Hei dere,

I dag skal jeg fortelle dere hva jeg skal handle på BLACK FRIDAY

Mange av dere spør hvor jeg kjøper farger til baking. Jeg kjøper det på SLIKKEPOTT.NO Fargene heter Progel og finner du HER

Flere av dere spør hvilket glitter jeg bruker. Jeg bruker DETTE

Kjøp det glitteret som er in "Sparkle range"

Her er noen julegavetips:

Disse settene er utrolig fine å gi i julegave!



GAVESETT



ALT FRA VICTORIA SECRET -40%

 

 

ULL fra GET INSPIRED

Må si at det grå og hvite ullsettet fra Devold faktisk ser veldig bra ut. Liker lyst ull.

Ellers leter jeg meg gal etter pysjamaser til barna. Vil ha slike fine av flanell med krager. Helst blå eller grå. Hvis du vet om butikker som selger dette så si ifra!

Ha en strålende shoppingdag!

Gode klemmer!

 

 

Vil du ha gratis parkering ut året?

Annonse


Jeg er som regel på farten 2-3 ganger hver uke. Noen ganger er det møter som drar meg fra kjøkkenbenken eller så er det juleshopping. 

Uansett hva som tar meg ut så er jeg glad for at jeg alltid har med meg EasyPark. 

Jeg har brukt appen i over 1 år nå og er så utrolig fornøyd og har ikke noe vanskeligheter med å anbefale denne appen til andre. 

Du trenger faktisk ikke gå ut av bilen for å betale parkeringen. Du bare åpner appen, finner lokasjon eller taster inn takstgruppe som står på automaten og vrir på hjulet for ønsket parkeringstid. 

Jeg bruker som regel å ta godt i og har før jeg fikk denne appen som regel "mistet" de pengene fordi jeg da har tid til overs. Men med EasyPark så avslutter man bare parkeringen når man trenger det og betaler KUN for tiden man står parkert. 

DIGG!

Det fine er, at jeg får beskjed på sms at parkeringen snart utløper. Ja, for noen ganger bruker jeg lengre tid i et møte eller på shopping, og da får jeg beskjed på telefonen at parkeringen snart stopper og da vrir jeg bare på hjulet på appen og vips kan jeg fortsette møtet eller shoppingen. Uten å må gå tilbake til bilen. 


Jeg klarer meg rett og slett ikke uten denne appen mer. Noen ganger skjønner jeg heller ikke hvordan jeg klarte meg uten appen. Frem og tilbake med mynter, kort og lapper for å legge i ruten på bilen og veldig ofte overbetalt parkering. 

Heldigvis er det slutt på det nå :)





Jeg har også en egen firmakonto så jeg kan skille mellom parkeringer på jobb og privat. Trykker jeg på firmakonto kommer alle disse parkeringene samlet på en månedlig faktura, som jeg enkelt sender til min regnskapsfører.

Easy! JA!

VINN GRATIS PARKERING UT 2016

Nå kan du vinne parkering ut 2016! Gå inn på EasyPark-appen og start en fiktiv parkering med takstgruppe 99 og du er med i trekningen om gratis parkering ut 2016. 











Gode klemmer!

PS Følg EasyPark på facebook

 

Sitron fudge


Er du glad i Fox? Da vil du elske disse?

En av mine favorittsmaker er sitron og derfor ble jeg ekstra glad da jeg kom over en amerikansk oppskrift på sitron fudge. Dessverre så er det slik at det ikke er så mange oppskrifter fra USA hvor man lager absolutt alt fra bunn så jeg måtte eksprimentere litt selv hjemme på kjøkkenbenken. 

3 ganger måtte jeg lage disse før de ble perfekte. 

SITRON FUDGE

  • 125 g smør
  • 1 boks søt kondensert melk 
  • 2 ts havsalt
  • 100 g sukker
  • skall fra 3 sitroner
  • saften fra 1 sitron
  • 100 g hvit sjokolade

Smelt smøret i en gryte.

Ha i kondensert melk, salt, sukker, skall og saften fra en sitron. 

Kok dette opp og la det koke til det tykner. 

Ta det hele fra varmen og ha i hvit sjokolade og rør til alt er godt blandet. 

Hell det i en form kledd med bakepapir og sett det kjølig over natten. 

Kutt opp biter og server eller legg på glass. 










 

 

Føler du at du ikke strekker til nå før jul?

Her hjemme er det ingenting som er klart før søndag. 

Det er 1. søndag i advent og jeg tenker med gru på alt hva jeg må gjøre. Jo mere jeg tenker på det jeg skal ha gjort jo mer kjenner jeg at det stresser meg at det snart er jul.

Jeg tror de fleste mødre har det slik. 

Vi føler oss utilstrekkelige. 

I går snappet jeg sannheten og baksiden av medaljen her hjemme. På det ene bildet fikk følgerne se et perfekt ryddig kontor og soverom mans baksiden var at stua så ut som den var bombet. På kjøkkenet viste jeg den ene siden som var ryddig og i neste snap vite jeg hvor mye som kan samle seg opp på kjøkkenbenken av kopper og kar. 

Vi tror alltid at alle andre har det så mye bedre enn oss selv. 

TRO MEG, det er ikke slik. 

Jeg så en film som svirret på facebook hvor en mor fra USA fortalte om hvor utilstrekkelig hun følte seg. Hun måtte få hjelp og i samtalene så sa hun at hun hatet seg selv for at hun laget middag med poser. Psykologen fortalte henne hvor flink hun var som faktisk lagde mat. Selv om hun var dødssliten. Så sa hun at hun bare satt barna foran tv og gikk og gråt på rommet. Psykologen vridde det hele til noe positivt og sa: Tenk hvor flink mamma du er som faktisk bryr deg så mye om barna dine at du ikke vil gjøre dem utrygge ved å la dem se at du gråter. Du er en sterk mamma. Slik fortsatte han og fortalte henne hvor flink hun var. 

Jeg har skrevet innlegget: Er 80% bra nok Les gjerne det og se hvordan jeg takler å være "flink pike"

Tilbake til julestresset. 

For første gang på flere år så begynner jeg å nyte tiden frem mot jul. Jeg gleder meg mer og mer til å bake og bruke tid på det som betyr noe, nemlig å være sammen med de jeg er glad i. 

Her er noen tips for deg som føler du ikke strekker til. Gjør du dette tror jeg du kan slappe mer av i tiden frem mot jul. OG det er lov til å ta noen raske løsninger som mamma. 

  • Dropp pakkekalender. Har du flere barn vil du spare deg selv mye tid. Lag heller en kalender for hele familien. Selv droppet jeg 96 pakker. Ingen av barna har sagt noe på dette. 
  • Det er ok å spise raske middager. Vær fornøyd med innsatsen du faktisk gjør som mamma eller pappa. Barn har ikke vondt av å spise pølser eller en omelett en dag. 
  • Kjøp ferdig pepperkakedeig. Du sparer tid. Rett og slett og hvem bryr seg egentlig om det ikke er "fra bunnen"? Kanskje du får en mindre stjerne hos Pascal men han kan ta seg en bolle!
  • Si til barna at de må bidra. Her hjemme må alle bruke 15 minutter på å rydde og legge klart ting til neste dag. Dette gjør at vi slipper stress. 
  • Bestill julegavene på nett. DET sparer du tid på. Har du noen oppsparte midler kjøp gavene i morgen når det er masse tilbud så sparer du enda mer. 
  • Dropp den store rundvasken. Eller sett av en dag hvor du tar vasken sammen med barna. 

Les innlegget: Slik fordeler vi oppgavene hjemme

MED skjema for hvordan hvert enkelt barn skal bidra. 

Tenk litt på deg selv også i denne travle tiden. Ingen er tjent med at du kollapser. 

Gode klemmer!








 

Treningstøy som gir energi

//Inneholder annonselenker



Hei på dere alle,

Dagene flyr og det nærmer seg jul gitt. Er det en ting jeg prøver å gjøre selv om jeg har det travelt så er det å trene. Jeg og Sven har begge et medlemsskap på Trento her på Sørumsand og slik får vi ofte noen timer sammen i uka. 

Når jeg ikke trener på senteret så trener jeg styrke og yoga hjemme.

Slik prøver jeg i alle fall å få med meg 3-4 økter hver uke. Og forhåpentligvis slipper jeg å trene så veldig mye mer etter jul. Jeg vet jo nå at jeg kommer til å frotse meg i noen godsaker. OG sånn skal det være. Det skal være lov å kose seg i jula.

Men tilbake til treningen. Jeg digger denne tightsen  og denne toppen (annonselenker)

Blir rett og slett glad av fargene!

Ellers har jeg denne toppen  på ønskelisten min til jul. Elsker den lyseblå/turkise fargen. De har den også i rosa.(annonselenker) ELSK!

Helt ærlig, det beste med tightsen er at den er litt høy. Særlig for oss som har født noen barn og som liker å ha det litt stramt før vi har fått musklene på plass. Jeg lover dere at min mage er langtfra stram. Derfor er denne perfekt!

Blir bare rett og slett glad av fargene!

Nå får du 20% rabatt på alt i butikken om du bruker koden: annebrith

Så sjekk ut Bodyshapes i dag!

Ha en strålende tirsdag!

Gode klemmer!











 

Han spurte: Vil du treffe meg?



Jeg har følt meg nokså mislykket når det kommer til kjærlighet og tosomhet de siste årene. 

Åpent har jeg delt mine tanker med dere. 

Glade dager men også mindre glade dager. 

Og det er jo det som er så vondt. Når de fine dagene tar slutt. Og du sitter der med 1000 spørsmål du aldri får besvart. 

Hva skjedde? Hvorfor? Var det noe galt med meg? Skulle jeg gjort eller sagt noe annerledes? 

Jeg er bare meg. Anne Brith. Det er den eneste personen jeg klarer å være. Slik du er deg. Ja, du ja. Du som kanskje av nysgjerrighet nå har g´klikket deg inn her. Hva skal hun fortelle oss i dag? 

Det er jo ikke noe fet nyhet at livet går opp og ned. Ikke er det noe nytt at jeg går på trynet heller haha. Føler meg som Bridget Jones til tider. 

Det er så mange rundt meg som gir råd. Men det er ingen av dere som egentlig vet hva jeg trenger. Det er så lett å stå utenfor å mene noe. Mene hvordan jeg skal leve livet mitt. Kanskje utsette det å treffe noen? Det står neimen ikke på tilbudene. Men det må samtidig føles riktig. 

Hva er min type? 

Har jeg blitt for kresen?

Jeg skrev jo innlegget: Beklager, det du søker finnes ikke. Det er et veldig bra innlegg om jeg får lov å si det. Det er nemlig slik det er å date på nett. Logge seg på nettsider og klikke seg inn på hundrevis av profiler. Jeg har 9133 besøk på profilen min på Møteplassen. Den har vært aktiv i noen uker nå. Har jeg følt at jeg fikk lyst til å treffe noen? Nope. 

Tomhet. Likegyldighet. Orker ikke. 

Det må liksom kjennes bra ut fra første stund. Og mulig etter at jeg har gått så sinnsykt på trynet så har jeg blitt skadet. Kanskje en eventuell ny kjæreste må tåle at jeg er veldig direkte. Jeg har 4 barn. Jeg søker ikke noe uforpliktende og NEI, jeg vil ikke leve i nuet og se hvor dette bærer. Hvis du skal date meg må du tåle at jeg sier rett ut at jeg ønsker et langvarig forhold. 

Så da stopper det som regel opp. Det blir kun med noen få meldinger. Ikke engang et møte. 

Men så var det en da. En som ikke ble veldig skremt. En som var litt som meg. Som bare kjente på magefølelsen sin at dette her var bra. En som ikke tenkte på antall barn, eller hvilke begrensninger livet ellers hadde. En som så mulighetene tross forskjelligheter. En som kanskje turte å føle og si at han liker og tenker på. 

Plutselig var det en der. 

Jeg spøkte og sa: Bygge hus sammen? 

Han svarte: Gjerne!

Hva om det kunne være?

Takk for at du leste..... fortsettelse følger....

 

 

En lykkelig slutt?

Annonse


Åååå jeg har gledet meg så mye til å lese denne siste boken i serien Calendar Girl fra Cappelen Damm. Den 4. og siste boken i serien heter "Elsket" og er nå ute i salg.

Denne serien er så fin, så følsom og så annerledes. 

Da jeg fikk den i går måtte jeg lese i den mens jeg bakte. Klarte ikke legge den fra meg. 

For dere som ikke vet hvilken serie jeg snakker om så er altså dette årets store bokfenomen. Serien Calendar Girl har nådd bestselgerlisten og toppet denne i lengre tid. Serien handler om Mia, som begynner å jobbe som eksklusiv eskortepike for å betale ned gjelden til faren på 1 million dollar. 

Serien tar for seg alle månedene i året og hver bok inneholder altså 3 måneder. Hver måned er Mia hos en eller annen millionær som hun har skrevet kontrakt med for 1 måned. Hver måned lærer hun noe nytt og kommer hun i situasjoner vi som lesere kan kjenne oss godt igjen i. 

MEN Mia møter i den aller første måneden januar Wes, som hun faller hodestups for og selv om han tilbyr Mia å betale ned hele gjelden allerede i januar så takker hun nei. Hun håper jo inni hjertet sitt at en dag så blir det henne og Wes. Men hun skal altså først gjennom et helt år som eskortepike.

Den siste boken heter altså "Elsket" og er avslutningen på denne historien. 

I oktober klarer Mia å betale ned gjelden sin og starter et nytt liv. Men selv om alt ser rosenrødt ut så møter hun på utfordringer. Hun starter i jobben som programleder og denne jobben tar henne til New York. 

Alle drømmene ser ut til å gå i oppfyllelse, unntatt en. Jeg tror de fleste vet hvilken. 

Boken er så skremmende lik min egen historie dette året at jeg blir helt satt ut. Mia lærte seg jo å surfe av Wes og fikk varme følelser for denne nydelige lyshårede karen. Akkurat på samme måte lærte jo jeg meg å surfe i sommer av en som en nokså lik i væremåte som Wes. Sukk....

Jeg kan virkelig kjenne det savnet Mia har og når jeg leste at Mia sendte en sms til Wes hvor hun skrev: Jeg savner deg, ble jeg enda mer skremt. For rett før jeg åpnet boken hadde jeg selv tastet inn de samme ordene og sendt dem ut til min "Wes" 

Bokserien anbefales. Jeg kan jo ikke røpe hva som skjer med Mia og Wes. Du må nesten bare lese boken. Avslutningen er gripende. Og tårene rant her. 

Er du en 50 shades type, så vil du elske denne boken. 

Boken kan du altså kjøpe via denne linken.

Jeg tenker at boken er en veldig fin gave til en god venninne eller søster nå til jul. 

Så mens pepperkakene ble stukket ut måtte boken legges bort men så fort pepperkakene skulle inn i ovnen fikk jeg tid til å lese videre. 

Gode klemmer herfra! 



















 

 

 

 

 

Annikas kake



Annika ville feire bursdagen sin sammen med sin beste venninne Sunniva. Det var ikke noe problem at Sunniva hadde hatt bursdag allerede i sommer. De to frøknene henger som erteris sammen og gjør det meste sammen. Så da ble det slik. 

Sammen med Annika lagde jeg pepperkakebokstaver. Sunniva og Annika fikk akkurat plass på kaken. Sammen med en cheersløyfe og tallet 12. 

Jeg har trukket kaken med marsipan og fargen vanlig marsipan fra butikk i sort og gul.

Dette er fargene til NRC Tigers. 

Det eneste som kanskje kan være utfordrende på denne kaken er sløyfen. Men det finnes mange videoer på hvordan det gjøres. Om noen ønsker en beskrivelse av dette så si ifra.

Kaken er bygd opp av 5 tynne sjokoaldekakebunner og mellom hadde jeg hvit sjokoaldesmørkrem. VI farget dem rosa. Annika syntes det var fint. 

Bildedryss nedenfor: 























OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

Dette baker jeg til jul:

Inneholder omtale om sponset produkt

Nå har jeg akkurat landet etter bursdagsfeiringen til Annika på Rush i går. Jeg tok noen herlige bilder av Annika som jeg skal dele med dere denne uken. 

Nå er det bare å fire dagen hennes neste helg og så er det full fokus på jul og alt som skjer frem til den store dagen. 

Jeg prøver å bake 7 slag hver jul men det er ikke alltid tiden strekker til. Men i år blir det nok mer enn 7 slag tenker jeg. 

Det første jeg alltid starter med er adventskalenderen vår. Den består alltid av pepperkaker. Altså en av dem. I år skal vi jo ha en alternativ kalender også men mer om den i et eget innlegg. 

Kalenderen henges opp med en gang før jeg gjør noe annet. Så begynner vi sånn smått å pynte til advent. Tror vi skal gjøre det i dag jeg. 

JULEMAKRONER

Jeg kommer meg ikke gjennom julen uten julemakroner.  De fryses ned. Tas opp litt og litt, alt etter hvor mange som kommer på besøk. 



PEPPERKAKER

Det blir ingen jul uten pepperkaker. Og denne oppskriften er frem til i dag den beste jeg har testet ut. 



Ellers klarer jeg meg ikke uten BRUNE PINNER og SITRONKAKER 

I år blir det også Sara Bernhards, Gule bomber, fugde, risboller og konfekt. 

JULEMUSIKK

Mange av dere har spurt meg hvilken musikk jeg hører på når jeg baker til jul og for det meste lytter jeg til denne spillelisten på Spotify når jeg baker med barna. Den har så mange fine sanger. Både de tradisjonelle sangene og de som er litt nyere. 

Gleder meg til baking med Sven, Annika og Espen i ettermiddag. Men først litt shopping i Sverige :)

Gode klemmer <3 

Hva skjedde med 24-åringen?



Forrige søndag skrev jeg ned noen tanker om det å date en mann/gutt på 24 år. 

I min villeste fantasi hadde jeg jo ikke trodd at debatten skulle ta sånn fyr. Jeg tror ikke jeg gjorde annet på mandag enn å godkjenne kommentarer og svare på spørsmål fra journalister. 

Les: 41 år og forelsket i en 24-åring.  Der ligger noen helg geniale svar i kommentarfeltet. BØR leses!

Jeg møtte en mann ute på et utested og glemte å spørre om hvor gammel han var. Jeg trodde helt seriøst at han var 34-35 år. Slik så han ut og han var også meget smart. Jeg tenkte ikke mer på det før etter noen uker. Mange telefonsamtaler og gåturer senere....

Nå tror jo alle jeg og 24-åringen er et par. For de aller fleste leste jo bare overskriften. De færreste leste gjennom innlegget og leste til nederste avsnitt hvor det sto at jeg takket vennlig nei til videre kontakt da jeg fant ut at han bare var 24 år. 

Det var mitt personlige valg. 

Hva andre velger må vi respektere. Og det er DER debatten er interessant. For den engasjerte store deler av Norge. 

Hvorfor sa jeg nei til en kjekk fyr på 24 år? Hvorfor lot jeg normen i samfunnet få lov til å prege min avgjørelse? 

Det var en magefølelse inni meg som sa at nei, dette kommer til å bli vanskelig. Og det er ikke vanskelig jeg trenger. Akkurat slik magefølelsen min var da jeg innledet et forhold med en person på andre siden av landet for noen år siden. Da sa magefølelsen min også at det kom til å bli vanskelig. Den tvilen har jeg lært meg å kjenne igjen og når den kommer så blir det nei. 

Derfor ble det slik. 

Kanskje 10 år ikke hadde vært en stor greie men 17 år ble for meg rett og slett for mye. Jeg har ikke lyst til at mitt forhold skal være det som er fokus og hadde jeg blitt sammen med en på 24 år så tror jeg folk ikke hadde snakket om annet. Når føflekken min er en av de mest søkte ordene på google så hva tror dere dette hadde blitt? Haha.

Jeg dater ingen for tiden. Jeg trives utrolig godt med situasjonen slik den er i dag. Jeg jobber mye. Det betyr ikke at jeg ikke blir invitert på dater for det blir jeg jo innimellom. Men det er slitsomt å gå rundt og være forelsket og akkurat nå har jeg rett og slett ikke tid til det. Jeg har ikke så mye tid å gi til en ny person i livet mitt. 

Kjedelig .... ja. Mulig det. Men det betyr ikke at jeg ikke har forferdelig morsomme historier om dating å fortelle dere. For det har jeg. Herlighet, jeg tror ikke jeg har skrevet fortsettelsen om han piloten jeg møtte i Athen. Da jeg gikk rett på en glassdør. 

Den skal jeg fortelle dere. Den er hysterisk. 

Les innlegget: Livet som flyvertinne på 1. klasse.

Har du lyst til å fryde deg litt og le om min desidert verste 1. date så bør du lese innlegget: Ikke inviter daten hjem på kaffe.  Daten som kom var ikke akkurat lik han jeg hadde sett på profilbildene og med sine 150 kilo så ødela han sofaen min. :O 

Håper dere får en strålende lørdag. 

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

En annerledes førjulstid

Annonse

Jeg føler at julen kommer raskere og raskere for hvert år. I oktober føler jeg at jeg har god til til alt men så plutselig er det november og alt stresset slår inn. Det er pakkekalendere, juleverksted, julegaveshopping, luciafeiring, nissefester, julefrokoster og juleavslutninger. 

Jeg raser avgårde i et tempo som ikke ligner grisen. Med julegavelisten i den ene hånden og minstemann på 4 år i den andre. Jeg haster avsted som en stresset høne. Inn og ut av butikker. Musikken spiller, det glitrer i hvert butikkvindu og visakortet tar nesten fyr av all bruken. Så stopper jeg opp og tenker:

Hva er det jeg driver med? 

Er det slik jeg vil ha det i den mest koselige tiden på året?

Førjulstiden er jo akkurat det! Den mest koselige tiden på året. 

Hvor ble det av de rolige frokostene med tente lys? Kveldene vi samlet oss rundt middagsbordet og leste julefortellingen til barna? Hva skjedde ettersom juleforberedelsene nå bare består i shopping og stress?

Hva med kalenderen til barna? 

Det er ingen grense mer på hvor fine disse skal være. Først skal det helst være en sjokoladekalender, så en liten pakkekalender, helst lego eller annet og oppå det igjen en egen kalender som er designet mot interessen for det ene barnet. Jeg vet om mange barn som har mer enn 2 kalendere. 

Jeg har vært med på det kjøret selv. I fjor fikk Annika en egendesignet kalender fra WOW. Hun fikk hver dag noe fra butikken og vinterkolleksjonen. Da jeg så hva det gjorde og hvilket fokus dette fikk fant jeg ut at dette rett og slett ikke var bra. 

Det er mange mennesker der ute som ikke har midler eller lyst til å være med på dette kjøret. Og jeg tror oppriktig talt at jo flere bloggere som skryter av overdådige kalendere til flere tusen, jo flere mennesker får vi til å føle seg utilstrekkelig.

Jeg har derfor vurdert å gjøre noe helt annerledes i år. 

Jeg dropper 96 pakker. 

Det materielle fokuset skal bort og vi skal finne den ekte gleden igjen, sammen som familie. 

Vi skal derfor kun ha en kalender som familie. Julekalenderen fra Snøfall. 

Vi skal sammen sette oss ned hver kveld klokken 18.00 og se på NRK Super. 

Serien som går hver dag i desember frem til julaften handler om Selma, som faktisk ikke har en familie. Å få en familie er hennes høyeste ønske. Selma tror på julenissen og sender han også et brev. Hun havner etterhvert på Snøfall og vi får følge ferden hennes her helt frem til julaften. 

Kalenderen Snøfall gis ut av Cappelen Damm og kan kjøpes i alle dagligvarebutikker.

For når jeg da tenker etter: Hva er det som er viktig? At barna har fått en fet ting de kan vise på skolen hver dag? Eller er det tiden vi som familie bruker sammen som er viktig?

Bake pepperkaker, lese høyt etter middag, samles i dobbeltsenga til mamma før leggetid, gjøre en god gjerning, hjelpe en som trenger det eller tenne lys for alle de vi savner? De koselige tingene. Gjøre det som ikke kan kjøpes med penger. 

Vi tar så mange ting for gitt og har blitt altfor glad i materielle ting. Sannheten er bare at det ikke gjør oss veldig lykkelige. 

Akkurat nå hører jeg på Amy Grants julesang: I need a silent night. Er det ikke det vi alle egentlig trenger?

Å droppe 96 pakker føles deilig. Det er så mye ekstra tid sammen med minstemann. Jeg og han har begynt med en lek. Hver gang jeg sier: Jeg elsker deg, sier han: Jeg elsker deg også, mamma! Så sier jeg tilbake: Jeg elsker deg mer! Og han avslutter da med: Jeg elsker deg mest. 

Det er ikke gavene som er viktige. 

Det er blikket til Christian som for første gang kjevler en perfekt pepperkakedeig. Det er gleden i øynene til Espen som ser at jeg har kledd på meg for å gå ut i hagen og lage engler i snøen sammen med han. Det er latteren til Annika som pakker ut de gamle og rare julekulene vi arvet fra bestemor. Og til slutt er det smilet til Sven som har hengt opp julestrømpene på peisen.  

Det er det som betyr noe. 

Nå skal vi sammen nyte en fin førjulstid. 

Ha en strålende fredag!





























 

 

 

 

 

Er jeg den eneste som strever med pepperkakene?



Hvorfor skal det være så vanskelig å få pepperkakene så fine? 

Er jeg den eneste som strever med dette mon tro?

Hva med deg? Ja, du ja. Du som sitter og leser dette.

Strever du også med å få den glatte, fine overflaten med den gyllenbrune fargen?

Jeg innrømmer det! 

Noen ganger så irriterer jeg meg over at dette, som alle egentlig mener er så lett, faktisk ikke er så enkelt. Jeg ender innimellom opp med å kjøpe ferdig deig på butikken. Ja, sorry. Jeg må innrømme det også. 

Men jeg har ikke tenkt til å gi meg så lett. 

Jeg skal bake pepperkaker hele helgen. Og jeg skal lage 4 kalendere, altså 96 hjertepepperkaker. 3 skal gis bort til klassene til barna. Tradisjon tro. 

En skal vi ha her hjemme. 

Det kommer altså en pepperkake ABC her i helgen. DO´s & DONT´s.

Jeg skal altså bake meg gjennom en del pepperkakeoppskrifter i helgen så om du har en KONGE oppskrift så legg den igjen i kommentarfeltet. Frem til i dag har min erfaring vært at deiger med egg har gitt det beste resultatet og oppskrifter som sier at deigen skal i kjøl, de lyver så det synger etter. 

Jeg bare hater når det skjer. Legg deigen kjølig. Så skal du bruke den og den er steinhard. Ikke bra. 

Nei, følg med følg med. 

Og kom gjerne med ditt aller beste tips når det kommer til pepperkaker! 

Men det beste tipset får absolutt ikke være => Kjøp på butikken haha. For det må være en krisesituasjon. DA er det tillatt. 

Oppskriften på de på bildet kan du finne her. 

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

 

Den nye "jobben" min!

Inneholder reklame
Nå har jeg sannelig fått meg en ny "jobb" :)

Jeg har ikke akkurat fritidsproblemer for tiden :P

Jeg synes det er så gøy, så inspirerende og så herlig. Og jeg gleder meg veldig til å gjøre dette.

Som mange av dere vet har jo Sven og SIF rykket opp i 1. divisjon og med 1. divisjon og ungdomsfotball skjer det også mye for oss foreldrene. 

Vi må stille opp på en helt annen måte enn det vi har gjort frem til i dag. Gutta blir eldre, ønsker seg like drakter og ønsker å reise på fotballcuper. 

Dette koster penger. 

Jeg er så heldig å få være del av en utrolig fin foreldregjeng som har holdt sammen med disse gutta i mange, mange år nå. Alle alltid like positive og engasjerte. Det har stort sett vært fedrene som har stilt opp og tatt treneransvaret. Fra og med i høst kom det en ny, ung trener inn og fikk fedrene litt andre roller.

Som sagt så blir ting annerledes. 

Reiser og klær koster penger og foreldregruppen har bestemt at vi skal prøve å koste slike turer og like klær gjennom lagkassen. På en slik måte stiller alle guttene likt, uansett bakgrunn. Alle er like <3 

Jeg liker tanken så utrolig godt og det var derfor jeg sa et klart JA da jeg ble spurt om å være dugnadsansvarlig. 

Idrettsnorge henger mer eller mindre sammen av dugnad så her er det bare å være kreativ. 

Jeg skal altså prøve å få fylt den lagkassen opp til maksimum slik at guttene får både trøyer og bager. Samt reist på de cupene de ønsker. Dette uten så altfor høye egenandeler. 

Jeg sjekket internett og fant nettsiden dugnad.klubb.no. 

På noen minutter bestemte vi oss for å selge julegaver nå frem mot jul. Laget får 40% av inntektene. Lister har blitt delt ut i rekordfart til alle foreldre, og jeg har loddet ut en premie til den som selger mest haha.

Jeg liker veldig godt at vi faktisk kan selge noe annet enn doruller for å finansiere turer og tøy. Vet ikke med dere men jeg har bare blitt så lei av at man må selge ting man rett og slett ikke har bruk for. Sokker og treningstrøyer samt underbukser har man jo bruk for hele året. 

Mamma fikk ikke sjans til å svare da jeg ringte for å ta bestilling hos henne. Hun måtte pent bidra hun også. Gavene koster alle sammen 250.- det betyr at vi får 100.- for hver solgte gave. Målet mitt er jo at vi får inn rundt 20.000.- på dette men jeg vet jo ikke hvor flinke de andre er. 

Nå kan det jo hende at det sitter flere "dugnadsansvarlige" foreldre der ute som fikk en ide til å starte en dugnad? Bare å følge linken og registrere laget. 

Om det er noen der ute som har ideer til oss om hva vi kan gjøre for å tjene inn penger til laget så tar jeg gjerne imot forslag. Vi skal ha kakelotteri nå mot jul og mulig hjelpe til på varetellinger, men tar gjerne imot tips fra dere lesere :)

Om noen av mine følgere kunne tenke seg å bestille sokker eller trøyer så er det bare å ta kontakt med meg. Du støtter et godt formål <3 Du må bo i nærheten eller mellom strekningen Sørumsand - Oslo. Jeg kommer innom med julegavene. 

Jeg har valgt å merke innlegget med "inneholder reklame" ettersom dette jo er reklame for laget til Sven. Og dermed egentlig blir litt kommersielt, fordi laget tjener penger på dette, selv om det er en dugnad. Så er det i alle fall ikke noe tvil.  

Jeg gleder meg til å dele resultatet av julegavesalget med dere. Dere skjønner kanskje at jeg tar min nye jobb nokså alvorlig? 

Ha en strålende dag videre!

Julestemning altså: 


Har du lyst til å feire jul med meg?


Julen.

Noen gleder seg.

Andre gruer seg. 

Jeg blir alene i julen jeg. 

Mitt eget valg, jeg vet. Men jeg synes det er vanskelig uansett. Denne julen har jeg alle barna, så helt alene blir jeg jo ikke men jeg føler meg jo alene selv om de er her. Alene som voksen. 

Når jeg tenker på akkurat det så kjenner jeg at det er litt trist. Mine foreldre bor i nord og barna har lyst til å feire julen her sørpå så da må jeg nesten lytte til dem. Jeg har dratt dem med på reiser nesten hver jul og jeg skjønner at de har lyst til å feire julen hjemme. 

Men så tenkte jeg: Kanskje er det noen der ute som har lyst til å feire julen sammen med meg? Kanskje er det en ensom alenemor der ute som ikke har noen å feire med? Kanskje du som meg gruer deg litt til julaften? Kanskje har du et eller to barn du ikke vet hvordan du skal klare å skape en fin jul for? 

Kanskje det faktisk i år blir en fin jul allikevel?

Send meg en mail på post@annebrith.no 

Så tar vi det derfra!

Gode klemmer!




 

Du skaper din egen lykke....



I dag har jeg lyst til å dele noe med dere de aller fleste vet. Det er ikke spektakulært. Det kommer heller ikke til å gi veldig mye klikk, som så mange mener jeg higer etter. Tanker om hvordan jeg møter hverdagen. 

Har du noen gang tenkt på hva som skjer når du dør?

Altså ikke hvordan det føles når du slutter å puste. For jeg håper virkelig ikke at det føles så forferdelig som jeg tror det føles. Men er det en ting som er sikkert her i livet så er det at vi alle skal dø en dag. Når vet vi heldigvis ikke. Vel noen vet kanskje men ingen vet det med sikkerhet. 

Tenk litt på akkurat det. 

Hva skjer når jeg dør? Hva skjer om jeg dør om 3 måneder? Enn om jeg dør neste år? 

De tankene skremmer vettet av meg. 

Men la oss fortsette litt på den tanken, selv om den er jævlig skummel. For ingen vil dø. Innerst inne. 

Den dagen jeg er død så finnes det ikke noe mer. Ingenting. Hele livet mitt her på jorden er over. Ingen flere sjanser til å si jeg elsker deg til barna. Ingen flere muligheter til å videreformidle min kjærlighet. Ingen flere sjanser til å være lykkelig. Gjøre ting jeg drømmer om eller bare danse naken i regnet. 

Har du danset naken i regnet noen ganger? Jeg kjenner ingen som hadde turt å danse naken i regnet sammen med meg jeg. Kanskje Vegard Harm? Han er den mest sprø fyren jeg vet om kan komme på akkurat nå. 

Poenget er at innimellom så tenker jeg på hva som vil skje når jeg dør. 

Etter jeg har tenkt og skremt meg selv med dette så føler jeg at jeg har så sinnsykt dårlig tid. 

Enn om jeg har bare 40 år igjen å leve? Det er kanskje bare 20 år hvor jeg kan gjøre ting jeg drømmer om. 

For når jeg er død og begravet, eller kremert eller hva som enn vil skje med meg så er livet over. Da er det ikke mer. Ingenting. Har du tenkt på det? Forhåpentligvis skjer det noe etter døden men hva om det ikke skjer? Og alt blir bare stille? Mørkt? 

Deg, i denne utgaven som egentlig er så perfekt den kan bli, vil da ikke være mer. 

Det er vondt å tenke på. 

Så tilbake til dagen i dag. Etter å ha tenkt tanker som kan skremme vettet av enhver. 

Hva gjør vi med dagene våre? Hva gjør jeg med dagen min i dag? Velger jeg å bruke den på den samme måten jeg brukte dagen i går på? Velger jeg å stoppe opp når begrensninger holder meg igjen? Tør jeg å ta mulighetene som blir servert eller trekker jeg meg unna fordi jeg er redd for å feile? Redd for hva andre skal si? 

Hvilken frykt er størst? Frykten for å dø eller frykten for å feile? 

Når jeg har kjent på frykten og angsten jeg kan få ved å tenke på at livet mitt kan være over så føles ingenting vanskelig eller umulig mer. 

Alt blir satt i perspektiv. 

Så hva er hemmeligheten for at noen lykkes og andre ikke? Kan det være tankesettet? At noen bare bestemmer seg for at de ikke har noe å tape? De bare gunner på? Kanskje kjenner de på frykten for å dø oftere? 

Til tider føler jeg at jeg har dårlig tid. Særlig når jeg tenker på hvor lite tid jeg virkelig har her på denne jorden. Skal jeg da bruke tiden min på ting som ikke gir mening? Eller skal jeg fargelegge dagen min med de fineste fargene?  

Har du tenkt på det? 

Hvis ikke så fikk jeg deg i alle fall til å tenke på det nå. 

Ingen lever evig. 

Bruk tiden du har til noe bra. 

Takk for at du leste!

Les også: Når kjærligheten glipper....

Les også: Et rosa tre

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

Derfor sa jeg JA til Bloggerne:



Da jeg ble spurt om jeg hadde lyst til å være med i Bloggerne 2017, fikk jeg god tid til å snakke med barna mine om dette, før jeg måtte ta en avgjørelse. 

Det er jeg, Anne Brith som er med i serien. Som dere ser så er det også kun jeg som er avbildet på bildet. 

Men før jeg sa ja, ville jeg snakke med mine barn om dette. Barna har nå kommet inn i en fase i livet hvor de ser annerledes på ting. De er ungdommer og har meninger om det meste. 

Derfor var det viktig for meg at vi var enige om dette. Alle mente det var en god ide og vi har selv fått velge hvilke ting vi ville bidra med. Det har ikke vært sånn at Bloggerne har fulgt oss 24/7. Det har vært snakk om noen få dager og selvsagt noen eventer. Jeg har hatt et kamera selv her hjemme hvor jeg har filmet meg selv og noen ganger barna. 

I motsetning til en annen blogger som så på dette som en "dårlig betalt jobb" så har jeg hele tiden sett på det som en fantastisk mulighet. Ikke bare har jeg fått oppleve mange morsomme ting men jeg har også blitt kjent med menneskene bak kameraene. Vi har jo noen dager vært tett oppå hverandre og når tårene har kommet fordi noe var spesielt tungt har jeg også sett at de ble preget av alvoret. 

Jeg tror ikke noe sånt kan måles i kroner og øre. Selvsagt er det en jobb man gjør, men det er frem til i dag en av de mest morsomme jobbene jeg har vært med på. 

Jeg har gjort nokså mange flauser mens jeg har filmet og jeg har tatt med kameraet overalt. Og da mener jeg overalt. Noen av opplevelsene det siste halve året har jeg allerede delt på bloggen min, og vet dere lesere kanskje allerede litt om, mens andre har jeg unnlatt å fortelle om her på bloggen. Dette fordi det har vært hysteriske øyeblikk, som jeg ville vente med å fortelle om til det kommer på TV. Jeg både gleder meg og gruer meg. 

Jeg tror dere vil få se en helt ny side av meg. En veldig følsom side. 

Når jeg sitter og skriver her så kan dere jo ikke se at jeg feks gråter. Det får dere jo se på TV. Og når jeg er veldig happy, eller frustrert så kommer det jo ikke over på samme måte som det gjør på tv. 

Det er også veldig deilig at jeg kan si det høyt nå. Det har vært vanskelig å prøve og holde dette hemmelig. 

Men nå er det altså ute og jeg gleder meg til det kommer noen klipp. Det er et bestemt klipp jeg tror jeg gruer meg mest til. Men det blir det det blir. 

Gode klemmer herfra!

 

Appelsintrøfler


Jeg ELSKER appelsin. Derfor fant jeg ut at jeg måtte prøve meg på appelsintrøfler da jeg så noe lignende på Pinterest. Den opprinnelige oppskriften var fra USA og hadde bare 2 ingredienser. En pose med noe og hvit sjokolade. Slike poser er jeg ikke helt fan av når det skal lages deilige trøfler til jul. Da føler jeg det må være laget fra bunn. 

Når du skal ha appelsin, lime eller sitronskall i oppskrifter bør du koke dem først. Les innlegget: Dette må dere ikke glemme. Fremgangsmåten på hvordan du behandler sitrusfrukter FØR du har dem i baksten din. 

Jeg har nå laget dette 2-3 ganger de siste ukene og har tilpasset oppskriften. Jeg har i mine appelsintrøfler valgt å ha hvit sjokolade. De blir da litt mykere enn om du har mørk sjokolade. HUSK å buke SØTET kondensert melk. Se på boksen at det ikke står USØTET, for den funker dårlig. 

Det du også KAN gjøre er å droppe saften fra appelsinen og bare koke opp litt skall mens det hele koker for så å sile det ut etterpå. Slik får du en deilig og sterk appelsinsmak. 

APPELSINTRØFLER

  • 125 g smør
  • 1 boks søt kondensert melk 
  • 1 ts havsalt
  • 100 g lys sirup
  • skall fra 3 appelsiner 
  • Saften fra 1/2 appelsin
  • 150 g hvit sjokolade eller om du ønsker mørke trøfler 150 g mørk sjokolade.

Ha smør i en kjele og smelt dette på lav varme. 

Ha i kondensert melk, sirup, salt, skallet og saften. Ikke ha for mye saft i! 

La dette varmes gradvis opp til det koker og kok det hele til det blir tykkere. Har du et termometer så skal massen ha 115 grader før du drar den av platen. 

Når massen har tyknet så tar du det hele av varmen og har i den hvite sjokoladen. Eller den mørke om du har valgt den.

Sett det hele kaldt over natten og rull kuler neste morgen. Dypp kulene i melis.

Server til appelsinelskere!

Du trenger ikke rulle kuler, du kan bare helle alt i en form og så skjære opp biter og spise som en fudge.

Jeg kjøpte forresten min kondensert melk fra Kaiser på Lillestrøm. En innvandrerbutikk. Merket er fra Nestle. 

Ha en strålende dag!

Konfekt til jul? Alle oppskrifter på konfekt er samlet sammen her. 

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)









 

Når den anonyme hateren er naboen din:

Kvinneguiden, er et forum der anonyme, godhjertede, søte og snille damer møtes for å spre glede og vennlig fremsnakk.

Og littebittegranne skitsnakk.

Vel, egentlig er det i overkant mye skitsnakk.

Du trodde kanskje Mannegruppa Ottar var enestående? Well, think again.

Slik starter blogginnlegget til Konatil, hvor hun skriver om sin gode nabo, som kaster skitt om henne på Kvinneguiden. NABOEN!!!

Innlegget har hun kalt: Vår gode nabo.

Det er jo slik, at man aldri vet hvem som skjuler seg bak anonymknappen. Det kan være hvemsomhelst, til og med naboen. Jeg må nesten støtte Konatil i denne saken og jeg må støtte Pappahjerte, for er det noen mennesker som ikke fortjener en slik skittkasting så er det de to. 

Nå tror jeg at de to er godt rustet til å ta denne stormen. Jeg tenker ettersom de begge er godt voksne, har hverandre og vet at det som sies om dem på nett bare er tull så står de av denne stormen. Men jeg synes temaet er viktig å ta opp. Med jevne mellomrom. 

Derfor bruker jeg min stemme i dag. 

Nettaviser bruker mye tid på å moderere kommentarfelt. De stenger dette på natten, det må kommenteres med navn. Men ikke på Kvinneguiden. Der kan man sitte anonymt og lire av seg alt mulig dritt og komme unna med det. Godte seg i hetsen og fryde seg over det stygge som legges ut. 

Toppblogger Kristina Andersen politianmeldte Kvinneguiden fordi de ikke modererte hetskommentarer om henne. Moderator hadde blitt så forbanna da hun hadde kontaktet dem og sagt at de modererte som det passet dem. Ja, det har vi skjønt.

Jeg går ikke inn på Kvinneguiden mer selv. Jeg blir fysisk dårlig av å lese det som står om meg. Tråden om meg ble låst den. Fordi det hadde vært vedvarende hets om meg og barna. Hva skjedde? Jo, de anonyme startet en ny :P Haha jeg må bare le. 

Vi bloggere vet at vi kan få kritikk. Og mye er velskrevne meninger som feks på www.730.no. Det er helt innafor og må vi tåle. Men når kritikken utvikler seg til hets, vedvarende sådan, hvor moderatorer advarer og sletter, så har det gått for langt.

Jeg mener Kvinneguiden, og klikk.no eller Egmont har et ansvar her. Et ansvar om å ta dette alvorlig. Jeg, pappahjerte og Konatil, vi er godt voksne mennekser som kanskje tåler en støyt men hva med jenter ned i 18-årsalderen? Hvor langt må det gå før det skjer noe virkelig ille? Hva gjør vi når en person ikke lenger klarer å få slik hets og blir syk? Det vil ikke være første gang. 

Ja, haters gonna hate, men seriøse nettaviser og forum må ta sitt ansvar. 

Tilbake til Konatil. Det må egentlig føles ganske trist, selv om jeg tror at Peter ( Pappahjerte) og Christina ( Konatil) ler av dette, å vite at det er naboen som snakker dritt om deg på nett. Jeg vet jammen ikke om jeg har lyst til å vite det. Jeg sjekket noen av ipadressene til noen fæle kommentarer her på bloggen min, og fant ut at adressene var i området her på Sørumsand. Så ja, de du kjenner best er kanskje de som snakker mest dritt. 

Vi må ikke tenke for mye på det, for da blir vi helt tulleruske. 

Men i dag ville jeg bruke min "makt" til å støtte Konatil og Pappahjerte, som setter fokus på en viktig sak: Anonym baksnakking eller som det så fint heter: Netthets. 

Vi kommer aldri til å klare å utrydde det men sammen er vi sterke, hvor sterke vil tiden vise!

Men hællemåne hva vet vel jeg, jeg er jo bare en bakeblogger :P Og bør vel egentlig nå lage ferdig mine appelsintrøfler. Stikk innom bloggen etterpå om du vil ha oppskriften da :P 

Les det engasjerende innlegget fra Konatil ,og les hva hun sier til naboen etter hun finner ut at den anonyme sitter i nabohuset. 

Ha en strålende dag! Med eller uten skittsnakk!

Les også: Du må for all del ikke bli for glad! Innlegget hvor jeg beskriver hva haterne gjør når en blogger blir FOR glad!

Foto: Skjermdump - Konatil 

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

 

 

Grove havreboller

Disse rundstykkene er nokså like de andre jeg lagde for noen uker siden. Den eneste forskjellen er havregryn som har blitt tilsatt. 

Jeg synes disse er hakket bedre og bakte dem i dag tidlig klokken 5.30 slik at mine barn fikk ferske rundstykker med seg på skolen. 

Oppskriften er som følger: 

 

GROVE HAVREBOLLER

  • 500 g hvetemel
  • 500 g sammalt hvete grov
  • 150 g lettkokt havregryn 
  • 2 ts salt
  • 8 dl vann
  • 8 ss olje
  • 1 pk fersk gjær

Oppskriften gir akkurat nok til en langpanne.

Ha det tørre i en bolle og miks dette sammen. Ha vann, gjær og olje i bollen og elt dette i minst 15 minutter på medium hastighet.

Du kan om du ønsker løse gjær opp i vannet og så ha dette i bollen. 

Forhev deigen i 45 minutter. 

Rull ut "boller" a 90-100 g og legg dem i en langpanne. 4 x 5 

Legg gjerne plastfolie oppå for bedre heving.

Les også: Hemmeligheten bak perfekt heving av gjærbakst!

Etterhev GODT! Husk at grov gjærbakst ikke hever nevneverdig i ovnen. 

Stekes på 225 grader, midt i ovnen i 15-20 minutter. De skal være gyllenbrune. 

Les gjerne disse tipsene: Slik steker du baksten din.

Ha en nydelig dag!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

PS. Nå står jeg inne på kjøkkenet og lager appelsintrøfler.... mmmm det lukter deilig. Følg med her på bloggen om du ønsker oppskriften da :P 




 

Kan man elske et barn mer enn det andre?



Et vanskelig tema å snakke om dette. Men jeg tenker ofte på dette. 

Jeg har 4 barn. 

4 totalt forskjellige barn, selv om de ligner utrolig mye på hverandre. 

Jeg prøver å være rettferdig, behandle dem likt, men jeg har innsett: Det er umulig. 

Det går ikke an å behandle 4 barn i en søskenflokk likt. 

Mulig jeg får mange rasende kommentarer nå men jeg må bare dele mine tanker og erfaringer med dere. Kanskje er det noen av dere andre der ute som også til tider sliter med dårlig samvittighet? Kanskje mine tanker kan hjelpe noen i dag?

Jeg har begynt med noe nytt. Når mine barn kommer sutrende til meg og forteller meg hvor urettferdig noe er så har jeg startet med å si: 

Ja, du har rett. verden ER urettferdig. Du vil aldri få lik behandling for likt arbeid. Du vil aldri få like muligheter etter lik innsats og dessverre er det slik at du aldri vil oppnå like mye som andre selv om du legger i like mye arbeid.

Jeg kan ikke behandle dem likt. 

For det første så er de i totalt forskjellig aldersgrupper. Minstemann trenger ofte mye mer av min tid enn de eldste 3. Han trenger at jeg viser han hvordan ting skal gjøres. Han trenger at jeg sier ting ofte til han. De eldste tre føler ofte at jeg er mye mer sammen med han enn med dem => Ergo elsker jeg han mest.

Espen er minste i flokken av 3. De tre henger tettere sammen enn alle fire. Det er jo fordi de 3 kom ila 3 år. Han faller ofte litt bort ettersom de andre 2 gjør det så bra og kjemper om oppmerksomheten. Han er den populære gutten og den som sørger for at enhver jente har et smil om munnen. Også vi her hjemme. Han er også den som overnatter mest borte og er med på flest eventer. Jeg sier som oftest ja til Espen når han spør om ting. Akkurat på grunn av at jeg vet han ofte faller litt bort i alt her hjemme. Det får jeg også alltid kommentarer på. Espen er alltid hos venner og du sier alltid ja til han => Ergo elsker jeg Espen mest. 

Så kommer Annika. Eneste jenta i flokken. Prinsessa mi. Hællemåne vi to er like. Hun er hakket mer dedikert og målrettet enn meg. Men jeg ser meg selv så i henne. Jeg kan relatere til hennes følelser, tanker og betraktninger. Vi kan sitte i timesvis å diskutere for og imot. Hun må kjempe mot guttene og får aldri badet for seg selv. Jeg ser kampene hun må ta og støtter henne mye oftere fordi jeg føler hun er mer sårbar. Hun trenger meg til tider mer => Ergo elsker jeg Annika mest. 

Til slutt er det Sven. Han er jo førstefødte og har levd lengst. Jeg har elsket han i flest år. Han baner vei for de andre. Men der de andre har et innebygd gen hvor de lett står i spotlighten er han en person som gjerne lar andre skinne. Han er barnet du som mor gjerne pusher fremover fordi han ikke tar plassen av seg selv. Han tenker mye mer på de andre rundt seg enn seg selv. Han får jo alltid ting først. Iphone 5, Iphone 6, mac osv. Det er urettferdig mener de andre => Ergo elsker jeg Sven mest. 

Ja, jeg elsker barna mine på forskjellige måter. Jeg tør å si det. De er forskjellige og har forskjellige behov. En trenger mer struktur og regler enn den andre. Den kan da fort føle seg mindre elsket. Og det forstår jeg. En av dem trenger å høre meg ofte si jeg elsker han, mens en annen kanskje ikke trenger det så ofte.

Har du tenkt på det selv? 

Når man behandler barna forskjellig, betyr det da at man elsker dem på forskjellige måter. En mer enn den andre? 

Eller elsker man hvert barn like høyt?

Hva mener du?

Les også: Kjære Gud, ikke kom og hent sønnen min nå! 

Eller: Du må ikke klatre i treet!

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

 

Endelig kan jeg fortelle dere dette:



Etter så lang tid er det faktisk ufattelig deilig å kunne fortelle dere hva vi har vært med på det siste halve året. 

Jeg og barna skal være med på neste sesong av Bloggerne. 

Jeg gleder meg så utrolig mye til å se hva som kommer. Her har jeg ikke lagt skjul på noen tanker. Akkurat som jeg gjør det her på bloggen. Alle mine opp og nedturer har blitt filmet. Noen dager når det har vært veldig tungt har jeg virkelig lurt på om jeg blir den som griner mest på tv. 

Men det har vært ufattelig gøye ting også. Jeg har ledd så mye at jeg har tisset på meg. Jeg har blitt utfordret på ting jeg ikke har turt å gjøre og jeg har gjort mange flauser. 

I denne perioden har jeg innimellom slitt med å dele ting her, fordi jeg har følt meg litt tom. 

Jeg har nemlig nokså ofte tømt meg på TV og da har det ikke blitt mye energi til overs. Derfor merker dere som følger meg tett nok en forandring de siste  ukene. Filmingen er snart ferdig og det er ikke så mye mer igjen å gjøre.

Nå gleder vi oss bare maks til alle klipp kommer ut og vi får lov til å dele noe av det vi har opplevd med dere. 

Barna synes jo dette er råfett og har alle hatt vanskeligheter med å holde det hemmelig så derfor er det ekstra deilig å kunne si det nå.

Mye mer om Bloggerne fremover her på bloggen! Så følg med!

Gode klemmer!



 

Tanker fra Norges største blogger



75.000 mennesker klikket seg inn i går på bloggen min og leste innlegget: 41 år og forelsket i en 24-åring. 

Det gjorde meg til Norges største blogger i går, derfor kan jeg bruke denne tittelen i akkurat en dag. Jeg synes det er dritgøy. 

Noe som er enda mer gøy er hvor rause alle er med kommentarer rundt emnet kjærlighet mellom forskjellige mennesker. Personlig er 17 år for meg utrolig mye, særlig når det er jeg som er eldst, men det var jammen ikke mange kommentarer som støttet det. De aller fleste som la igjen en melding har ment at kjærlighet er ment for to personer og det er også de to som skal bestemme om aldersforskjellen er for stor eller ei. 

Makan til respons. 

Det er jo det som er så herlig med denne bloggingen. Du vet aldri hva det er som treffer, hvilken overskrift som fenger eller hvilke innlegg som går viralt. Plutselig sier det PANG og så kommer folk bort til deg på butikken for å si at mannen er 15 år yngre og at de digger at jeg tør å skrive om det. 

Blogglivet ass! Helt fantastisk noen ganger.

Denne høsten har vært tung. Jeg har slitt med å finne min plass. Jeg har følt meg alene. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal lykkes som mamma, venninne og som menneske generelt. En av valgene har vært å vente med en ny kjærlighet. Ha fokus på meg selv og mine barn. Til tider har jeg følt meg veldig alene. 

Ja, jeg har følt meg ensom. Men fokuset mitt har alltid vært og vil alltid være på familien. Vi skal ha det bra her hjemme. Jeg har også begynt å sette en prislapp på tiden min. DET høres kanskje litt absurd ut men jeg skal skrive et lengre innlegg om akkurat det. Med en prislapp på tiden min har jeg blitt mer fokusert og effektiv. 

Høstens 2 store mål var det ikke jeg som sto for. 

1. Sven ville sammen med gutta vinne kvaliken til 1. divisjon. I denne divisjonen vil de møte fremtidige landslagsspillere og på denne måten, naturlig nok, bli bedre selv. 

2. Annika satset på Norwegian Open sammen med laget sitt NRC Tigers Jr. Coed Bullets. 

Begge målene ble innfridd. Sven har spilt fast fra start i alle kampene og Annika vant i går gull med laget. 

Jeg merker godt at det skjer noe i heimen. Målene forflyttes, barna blir mentalt sterkere og får egne meninger. Mye av jobben med Annika og Sven er nå gjort. Det jeg ikke har klart å lære dem av verdier tror jeg ikke de vil ta til seg. De neste årene skal grunnlaget legges for voksenlivet. Samtidig som vi skal ha det gøy. 

Tro meg, det skjer mye rart her hjemme som dere ikke får vite. Jeg river meg i håret til tider fordi jeg blir så oppgitt. Men jeg tror det er slik det skal være. Grenser forflyttes og mor blir grå i håret. 

Det er en herlig rise vi er på. Den blir bedre. Det dere ikke vet er at vi her hjemme har jobbet med noe i over et halvt år. Hva det er skal jeg fortelle i dag klokken 12. Så følg med! 

Jeg gleder meg veldig til å fortelle dere det!

Men i dag skal jeg altså nyte i 24 timer at jeg er Norges største blogger. Selvsagt med hjelp fra Nettavisen og side2. Det er fordelen vi blogg.no bloggere har. Vi har folk som følger med og som tar tak i våre saker raskere enn det blir gjort på andre plattformer.

Før hylekoret og haterne tar av så vil jeg si at jeg ikke skrev innlegget om 17 års aldersforskjell for å provosere. Jeg skriver innlegg om de aktuelle situasjonene jeg kommer opp i til daglig. Situasjoner som skjer i livet mitt. Det vittige er jo at etter i går så var det kun menn mellom 20 og 30 år som tok kontakt. Selv om det ikke kommer til å bli den store kjærligheten så må jeg innrømme at får meg til å trekke på smilebåndet. Særlig ettersom så mange av haterne der ute mener jeg ser ut som om jeg er over 60 år. 

Når det er sagt så vil jeg si TAKK til alle dere der ute som heier og sender fine meldinger. Det betyr så vanvittig mye. Nå har også Vixen åpnet for nominasjoner for 2016. Så om du mener jeg fortjener en nominasjon til en kategori så følger du denne linken. Vixen i fjor var jo helt sinnsyk på mange måter. Ei dame løp rundt som en stresset høne og pushet frem den ene kjendisen etter den andre på en måte som var helt crazy. Vi som var der for 1. gang var helt lamslåtte av all hysteriet men det var gøy å være med på og derfor blir jeg nok med på det i år igjen selv om jeg ikke blir nominert! Jeg hadde jo i fjor masse venner som vant og det var ekstra stas å se noen av vinnerne på scenen. 

Ha en nydelig mandag dere!

Gode klemmer 

Gulljenta mi ♥

Jeg er så stolt at det renner over.

NRC Tigers Junior Coed Bullets tok gull i dag i Norwegian Open og da jeg hørte de ble ropt opp som vinnere klarte jeg ikke holde tårene unna. 

Så stolt mamma i dag. Ikke bare av min egen datter men av hele laget og hele klubben. For makan til arrangement skal du lete lenge etter. Alle er med på dette. Vi foreldre baker, noen er vakter, mange tar roller som trenere og utøverne som trener, trener og trener. 

De har noen fantastiske trenere som følger dem opp og forteller dem ukentlig hva de må øve på og hva de må jobbe med. Ikke bare på laget men også i gruppen sosialt. Det er helt unikt. 

Å se den gleden hos dette laget. Følge dem på denne reisen er så herlig ♥ 

Og nå sitter vi her da, hjemme i stua. Annika med en gullmedalje rundt halsen. Hun er høy på sukker. For i går fikk de ikke lov å spise godteri. Så hun fikk litt på fredag og litt i dag. Vi snakker om dagen og om showet. Hvor flink hun var å smile hele tiden og hvilken energi hun utstråler når hun smiler og vinker. 

Dette er en tung sport. Det skal løpes og hoppes. Araber flikk flakk med saltoer skal tas og de som er baser skal både ha styrke for å kaste flyerne høyt opp og ta dem forsvarlig imot. Hun har trent hardt og MYE. Mulig mye mer enn jeg tør å si høyt. Og det har vært så verdt det. 

VELDIG GØY! 

Jeg gråt en skvett da jeg tok dette ene bildet av henne med pokalen. Hun er jo bare 11 år jenta. ( Blir 12 om 2 uker :P ) 

En ny erfaring rikere. Å vinne gull er fantastisk, men å se den opptreden og se det smilet Annika hadde underveis, det var helt nydelig. 

Mammahjertet bobler over. 

Gode klemmer. 

Ser forresten at over 70.000 mennesker har lest innlegget mitt om kjærlighet i dag og det er jo helt vilt bare det. Jeg kommer tilbake på det i morgen. Nå skal jeg og de eldste 3 nyte litt tid sammen rundt middagsbordet.

Snakkes i morgen tidlig!









 Annika og Elise ♥


Tilde, Annika, Elise og Oda ♥


41 år og forelsket i en 24 åring!



Det hadde jeg aldri trodd kom til å skje!

Å være singel har vist seg å være en veldig lærerik prosess. 

Det første som skjer etter et brudd er som regel at man tar seg litt tid til å summe seg. Komme seg på bena og børste støvet av seg. Ta inn over seg det som skjedde og så rolig gå videre. Etter en stund begynner man å innse at man kanskje har lyst til å treffe en ny. 

Man åpner seg for en ny kjærlighet. 

Det er flere arenaer man kan møte en potensiell partner på. Ute på byen, via treningssenter eller via forskjellige datingssider. Sistnevnte har vært noe jeg har vært aktivt inne på. Inne på disse sidene så kan man da også velge hvilken aldersgruppe en eventuell partner skal befinne seg i og her kommer da også dilemmaet. Hva er legitimt når man er 41 år? 

Jeg valgte mellom 45-35 år. Det er det jeg selv har sett for meg som det mest ideelle. Men ofte når jeg er ute på byen eller slår av en prat på senteret så er det med menn som er mellom 28-32 år. I det siste så har også meldingene som har kommet inn på mine kanaler også vært fra menn mellom 24-30.

Så plutselig en dag treffer du en som du kanskje tror er 35 år. Du glemmer helt å spørre hvor gammel han er og flørten utvikler seg til å vare. Hver dag litt mer, helt til du plutselig finner ut at du er forelsket. 

Så finner du ut at han bare er 24 år. 

Hva da?

Det er så mange fordommer i denne verden. Alder er bare et tall, sier mange. Men det får da være grenser, eller?

Kan en 24-åring tilby en mamma med 4 barn noe? Hva kan han bringe inn i livet mitt? Han vil aldri kunne få egne barn. Vi vil alltid møte skeptiske mennesker.  Venner vil bli sjokkerte og få vil støtte det hele. En 24-åring er akkurat ferdig med studiene, mens en 41-åring har levd et liv. 

Hadde han vært 41 år og jeg 24 år hadde det sikkert blitt godtatt. 

Er det ikke merkelig?

Det morsomme er jo at haterne mine mener jeg ser ut som om jeg er 60 år og det er faktisk en av kommentarene jeg sletter mest her på bloggen. Altså kommentarer på min alder. Jeg har ikke lyst til å ha slike kommentarer i kommentarfeltet mitt. Jeg synes selv jeg ser ut som en frisk og rask 40-åring og heldigvis bekrefter menn som tar kontakt med meg akkurat det samme så haterne må bare fortsette.

Men tilbake til aldersforskjellen.

Noen synes det er sexy med en eldre kvinne, noen synes det er helt sykt.

Hvorfor er det slik?

Er det slik at like barn leker best?  Altså finne en partner som er i samme alder som deg selv. 

Mitt svar til 24-åringen var: Beklager men du er for ung for meg. De kampene orker jeg ikke å ta. Jeg forholder meg til mine 3 "krav"

Men så tenkte jeg: Er ikke samfunnet blitt helt forskrudd om 2 mennesker elsker hverandre og vil være sammen, men ikke kan det fordi aldersforskjellen er for stor. Skal ikke de to som er sammen få ta valget for seg selv? 

Jeg bare spør!

Hva mener du? 

Hva er DIN "nedre" grense på en eventuell ny partner om du er singel? Er du ikke det så spør jeg rent hypotetisk. Svar gjerne med egen alder og så nedre grense....

Les også: Slik fant jeg ut at han var utro 

Visste du at jeg skal være med i Bloggerne?

Foto: CWfoto

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

 

UKEMENY for under kr. 1000.-


God lørdag ettermiddag dere!

Jeg lovet å komme med ukesmenyen så fort det lot seg gjøre og den kommer altså her. Mange av dere følger meg på snap og fikk med dere at jeg handlet for kr. 847.- i går. Dere så også sikkert at det var kun 6 middager. Det er fordi middag nummer 7 er denne kyllignwoken som dere skal få oppskrift på her. 

Samlet blir ukens handling da under kr. 1000.- 

UKESMENY

Lørdag: Pizza med kjøttdeig og ost

Søndag: Indrefilet med broccoli og potet

Mandag: Lapskaus med pølser

Tirsdag: Torskegryte

Onsdag: Lasagne med salat.

Torsdag: Kjøttboller og søtpotetstappe med erterstuing

Fredag: Kyllingwok

Altså dette er bare en ide på hvordan uken kan se ut. Den er nok litt eksklusiv denne gangen, for normalt spiser vi 2-3 nokså billige middager. Denne uken er det kun 1-2 slike. 

Lapskaus med pølser er jo den billigste middagen denne uken. Tror den koster kun kr. 50.- jeg. Det er en ferdig pose fra Firstprice med frossen blanding som ejg har både pølser og andre rester i. 

Noen ting har jeg også handlet litt billigere enn normalt. Som feks mel som nå er på tilbud overalt. Jeg baker hver uke 2-3 ganger grove rundstuykker. Samlet koster dette et sted mellom kr. 50-100.- Da har vi nok brød til 4 personer en hel uke. Hadde vi kjøpt ferdig brød hadde det nok kostet oss det dobbelte. 

Noen ting hadde jeg i skapet, som feks gjær og havregryn. Poenget med disse innleggene er ikke at det MÅ være under kr. 1000.- for de som henger seg opp i dette og klager på at jeg ikke viser kassalappen. Poenget er å bli inspirert. Gjør disse innleggene deg forbanna foreslår jeg at du logger an en stund og heller gjør noe annet. 

HANDLELISTE:

Torskefilet, tomatpure, kjøttkaker, lapskausblanding, gulost, smågodt ( kr. 84.-) 8 pk yoghurt, håndsåpe, toalettpapir, ketchup, gjær, jordbærsyltetøy, løk, lettmelk, smør, poteter, søtpoteter, løk, potetmos, gulrot, broccoli, indrefilet, pølse, kiwi, bananer, epler, kjøttdeig og lettrømme. 

I tillegg trenger du ingredienser til wok: Kylling ( 400 g), nudler, Findus wokgrønnsaker og Santa Maria ferdig woksaus med rød chili. Woken er altså så enkel. Den er laget i 4 steg.

1. Skjær kylling og stek denne, ha i saus

2. Kok opp nudler

3. Stek lett alle grønnsaker

4. Bland alt sammen og nyt sammen med en satay sause. På toppen hadde jeg litt mynteblader for deilig frisk smak. 

Når vi har det travelt så trenger vi slike kjappe og enkle middager. Jeg har ingen problemer med å si at jeg bruker poser som dette innimellom og det hjelper meg faktisk i en travel hverdag slik at jeg kommer litt ovenpå. Så tar vi gourmetmiddagene i helgene og bruker litt ekstra tid på kjøkkenet sammen da. 

Ønsker dere en strålende lørdag!

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 


Dette MÅ dere ikke glemme!

Appelsinene er kjempegode nå og blir bare bedre og bedre for hver uke frem mot jul føler jeg. 

Det er en nydelig ingrediens å ha i bakst eller kaker. Det samme med sitron og lime. 

Skal du bake med en av disse herlige fruktene er det en ting du bare ikke MÅ glemme. Det er så viktig og det smaker så utrolig dårlig om du glemmer det. Det er liksom forskjellen på om du vinner eller taper. Smaken blir bare så mye, mye bedre om du husker på å gjøre det. 

Mange vet ikke engang at det må gjøres og jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke visste det selv før jeg var med i Hele Norge baker, men etter jeg lærte det har jeg alltid høstet masse lovord når jeg baker med sitron, appelsin eller lime. 

Hva er det du må huske på?

Jo, du må koke opp vann, legge appelsiner, lime eller sitroner i en bolle og helle det kokende vannet over. La alt ligge i vannet i 2-3 minutter før du heller av det kokende vannet. Altså du skal legge frukten MED skall i en bolle. 

Så skal du gjenta prosessen MED nytt friskt vann. 

Når du har gjort dette vil du lukte noe jeg tipper du aldri har luktet før. Hvis du ikke kjenner til denne prosessen da. 

NÅ, når frukten er "renset" kan du raspe skall og ha det som smaksetter i dine kaker, kremer eller trøfler :P

Jeg skal lage trøfler i dag, derfor jeg sier det. 

Appelsintrøfler!

Må bare gjøre unna en dugnad på Cheerleadingen til Annika først. 

Hva med en sitronterte til farsdagen i morgen? Eller cupcakes med appelsinkrem

Eller sjekk innlegget hvor jeg har samlet mine 10 beste kaker!

Snap =>  Annebrith.no ( HUSK å se gjennom MYSTORY for tips om baking eller annet gøy) 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 





 

Skal jeg fortelle henne sannheten?


Et moralsk dilemma. Hva forteller du datteren din om hun spør meg hva som vil skje om hun feiler når laget trenger henne som mest?

Annika er så klar for Norwegian Open som hun kan bli. Konkurransen er i morgen og det hun ikke har lært seg frem til i dag vil hun heller ikke klare å lære. 

Jeg har fulgt med på mange treninger og generalprøven var feilfri. Hun er flyer og kastes flere meter opp i luften. 

Jeg må ærlig innrømme at det innimellom er vanskelig å se på. Hun kastes så høyt opp og tankene mine går mange ganger til spørsmålet: hva om de ikke klarer å ta henne imot? 

Hva om hun ender opp på matta i ren fortvilelse? Hun vil ikke være den første eller den siste flyeren som ligger og vrir seg på matta i smerte. Det er min største frykt. Hva om hun brekker ryggen? 

Annika spør meg, og jeg ser hun er betenkt når hun sier: 

Mamma, hva gjør jeg om jeg faller? 

Skal jeg fortelle henne sannheten? Om hvordan hun kommer til å føle seg? Selv om laget støtter henne og kommer med oppmuntrende ord så vil hun føle seg helt forferdelig. Hun vil kanskje gå helt i kjelleren og tenke at hun aldri mer vil være med på dette? Skal jeg forklare henne at det kommer til å føles vondt og forklare følelsen av skuffelse eller skal jeg bare fokusere på det som er positivt?

Sannheten er at hun enda lærer. Hun har begynt med dette for bare litt over 1 år siden. Hun har heller ikke vært med på mange konkurranser, så ja sjansen er der for at det kan gå galt. Skjer det, så er det lov å være lei seg og skuffet. Det er lov til å gråte og føle man har sviktet laget. 

Så jeg sier: 

Det er når du møter motgang du lærer mest. Skuffelser og tårer må til i livet. Og ja det er sårt om det skjer akkurat på de 4 minuttene når det gjelder som mest. 

Men du skal huske på at det er også bare det det er. 4 minutter av ditt liv. Morgendagen er så mye mye mer enn bare de minuttene. 

Morgendagen er å klemme på Tilde og Elise. Jenter du har blitt så glad i. Morgendagen er en nydelig drakt og sløyfer som glitrer. Morgendagen er 10 timer trening ukentlig. De musklene du har på kroppen din har ikke kommet dit av seg selv. Morgendagen er den styrken, spensten og smidigheten. Og flikkflakken og araber tempi. Morgendagen er samhold og spenning. Latter og tårer. Morgendagen er å trene så det gjør vondt fordi du ønsker å være best. Morgendagen er "no pain no gain". Og helt til slutt er morgendagen smilet ditt og kjærligheten du har fått for en sport du har tatt med storm. 

Uansett hvordan det går så vil jeg være den stolteste mammaen i verden når jeg ser deg i midten av den pyramiden dere skal bygge. 

Du har pågangsmot, styrke og vilje som mange misunner deg. 

Og det er DE egenskapene som skal hjelpe deg i morgen, uansett utfall. 

Mine armer tar deg imot etterpå uansett. 

Takk for at du leste. Følg oss gjerne i forberedelsene på snap. Annebrith.no. Der kan du sjekke MYSTORY for mye moro. 




 

Førjulsgaver til barna ♥




På kjøkkenet henger det 4 forklær. 

De er så fine. 

Jeg smiler hver gang jeg går forbi.

Vi bruker dem flittig. Nesten daglig. De har blitt symbolet på både bakeglede og matglede. 

Sven, Annika, Espen og Christian har fått hver sitt. 

Jeg valgte å bestille like farger til dem alle 4 da jeg synes det er mer ryddig. Det er i huset vårt ingen jente og guttefarger. SÅ da jeg skulle velge falt valgte fort på de mørke blå. Litt konservative kanskje? Jeg liker dem slik. 

Det er så rart hvor mange fine minner man lager sammen i slike stunder. Christian kjevlet sine første pepperkaker helt alene i går. Mel under deigen, litt mel oppå. Du kan se hvor bra han gjør det på min snapSTORY => Annebrith.no

Julesteming. 

Eller kanskje førjulsstemning?

Vi er litt tidlig ute i år. Mye som skal bakes og forberedes. Når jeg har dem alle 4 samlet på kjøkkenet så innser jeg hvor heldig jeg er! Fineste barna ♥

Navnene gjør også at det heller ikke blir krangling om hvem som skal ha på hvilket. Haha dere som har flere barn kjenner kanskje til "problemet" Alle har sitt. 

Kokkeluer har vi også kjøpt. Alle med hvert sitt navn. Jeg digger det.

Nå er det bare å bake seg frem til juleaften. 

Vi gleder oss masse ♥

Har du forresten fått med deg disse sommerfuglpepperkakene eller Twixkaken jeg laget? Pepperkakene er verdt å teste ut. Oppskriften er MAGISK!

Jeg har bestilt mine forklær nameon.no 

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 





 

 

 

 

Avgjørelsen er tatt, pappa tar ansvaret....




Jeg har innsett mine begrensninger. 

Det har vært en lang prosess, men det er godt at endelig ting er på plass. 

Jeg har kjent på det i lang tid nå og jeg skrev jo innlegget: Skal han få bo hos pappaen sin?

Det er tøffe tak i heimen nå denne høsten. Sven har begynt på ungdomsskolen og trenger ekstra oppfølging. Han skal spille fotball på et lag som spiller i 1. divisjon og det er mye mer treninger også. Annika satser på cheerleading og trener nå 3 ganger i uka der samtidig som hun skal legge grunnlaget for gode resultater siste året på barneskolen. Midt oppi dette er det Espen som også skal ha sitt og til slutt Christian. 

Det har blitt for mye. Jeg må innrømme det.

Det vanskelige har vært å si det høyt. Si det til venner og familie. Men jeg har hatt en god prat med pappaen til Christian og vi har blitt enige om at han skal ta et større ansvar for Christian frem mot jul slik at jeg kommer meg på bena og får pusterom til å få unna både jobb og alt med barna. 

Jeg er så glad for at vi har en så bra dialog og at alt går så knirkefritt. 

Så frem til jul skal minstemann ikke være her så mye som han har brukt å være. Jeg skal i en periode få lov til å kun gjøre de gøye tingene med han. Være ekstra opplagt når han kommer slik at han faktisk får den oppmerksomheten han fortjener.

Dette satt langt inne. Det har føltes litt som et nederlag. Jeg må innrømme det. Men nå har vi hatt det slik i noen uker og det går overraskende bra. Jeg gråter litt innimellom enda fordi jeg har gitt litt mer slipp, men jeg vet at det er til beste både for han, mine andre barn og til slutt for meg. 

Ha en strålende dag videre!

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

Date en kjendis?



Hva skjer på mannefronten? Mange som spør meg dette spørsmålet hver eneste dag. 

Jeg lettet litt på sløret i går til mine kollegaer. Mulig litt frustrasjon og litt oppgitthet. Jeg bestemte meg vel etter sensommeren for å ta en pause. 

Det betyr jo ikke at man ikke treffer på single, for det gjør jeg jo hele tiden. Skulle tro det sto singel i panna mi, eller at jeg gikk rundt med grønn lue konstant haha men det gjør jeg altså ikke. 

Jeg logget av alt som hadde med datingsider å gjøre. Grunnen var vel at så fort jeg kom i prat med noen så må man jo fortelle mer om livet sitt til noen. 

Hvordan tror dere det er å fortelle en potensiell ny mann at jeg deler livet mitt, opp og nedturer med 100.000 mennesker ukentlig? 

Jo, hehe de aller fleste får mer eller mindre sjokk. Jeg holdt seriøst på å le meg i hjel en dag da jeg fikk en melding fra en jeg hadde snakket med en kort stund. Han ville møtes veldig kjapt men jeg holdt igjen. Så fortalte jeg at jeg blogget og dagen etter fikk jeg denne meldingen: Nå har jeg lest gjennom hele bloggen din og vil bare si at det ikke er noe for meg. 

Og det er slik det er. Det passer ikke alle. 

MEN jeg har ikke tenkt til å tilpasse meg menn som ikke "tåler" at jeg er i rampelyset. Jeg må treffe en som synes det er greit og som blir kjent med meg for den jeg er og ikke den han leser om på nett. 

Jeg vet mange kommer til å kose seg og godte seg når jeg skriver dette. Det har vært mange kommentarer hvor anonyme har lagt igjen beskjeder som at jeg aldri kom til å finne meg en mann fordi jeg blogget. Der og da sårer jo slike kommentarer men jeg har bare bestemt meg for at da forblir jeg heller alene. 

Jeg skal ikke tilpasse meg en mann på den måten mer. 

Mange blir som sagt skeptiske og spør meg hvordan det er å være kjendis. Kommentarer som: Jeg vil ikke daten en kjendis har jeg hørt flere ganger. Selv føler jeg meg aldeles ikke som en kjendis. Jeg er den samme Anne Brith som jeg har vært siden jeg var lita jente og bodde i Mosjøen. Men at livet mitt er forandret etter Hele Norge baker og siden bloggen ble større det er helt klart. 

Jeg har valgt dette og jeg elsker det livet jeg har nå. Ville ikke byttet det for noe i verden. 

Før noen nå henger seg opp i det at jeg skriver at jeg elsker livet mitt og for noen dager siden sa at jeg ikke visste om jeg ville fortsette å blogge. Så er det slik at jeg enda er usikker på om jeg skal blogge om mine meninger. Men å blogge om ting som skjer, dagene, barna og bakingen, DET kommer jeg til å gjøre og det er DET jeg mener at jeg elsker. 

Men en mann i livet mitt uteblir. 

Det er helt greit. 

Mange av dere mener jeg ikke skal stresse med å finne den rette og det er noe sant i det. Samtidig så er jeg en kjærestejente som liker meg best i forhold. Men å være alene i noen år fremover vil nok helt sikkert ikke skade meg noe. Heller tvert imot. 

Så for alle dere som lurer, jeg er så singel som det går an å bli og jeg har heller ingen jeg dater for tiden. Seriøst jeg har jo ikke hatt tid de siste 2 månedene heller for det har vært det ene eventet etter det andre med intervjuer og innspilling til tv. 

Men spør du meg om jeg kunne tenke meg å ha en kjæreste så er jo selvsagt svaret ja. Jeg tror alle som er alene innert inne drømmer om å ha en å sovne ved og våkne med. 

Men det er ikke alltid så lett. 

Ha en strålende aften.....

TWIX KAKE

OMG x 10!

Dette er den beste kaken jeg noen gang har smakt.

Jeg elsker jo sjokoladen Twix og derfor falt jeg totalt for denne kaken. Den er så deilig og smaker så godt. Jeg lover dere at dere blir hekta.

Kaken kan du fryse til jul om du vil men helt ærlig den kommer til å bli borte før du aner det :P Jeg tar min med til Nettavisen og Anti i morgen. Skal en kjapp tur innom begge stedene. 

Dette er egentlig en konfektkake som er bygd opp av 3 deler.

En bunn som er som en "paibunn".  En del som er fyllet, nemlig karamellen og en siste del som er sjokoladen som topping.

Når du lager bunnen så skal du vite at det er som å lage en paibunn. 

BUNN

  • 450 g hvetemel
  • 375 g smør i terninger
  • 160 g sukker

Kle en 30x40 ( liten langpanne) med bakepapir.

Ha hvetemel, sukker og smør i en bolle eller i kjøkkenmaskinen bland dette sammen. Ikke altfor mye men smøret må akkurat ha menget seg med resten. Dette blir litt smuldrete og dette skal trykkes ned i formen. 

Stek bunnen i 20-30 minutter på 150 grader.

KARAMELL

  • 2 bokser  a 400g sukret kondensert melk ( Altså 800 g )
  • 300 g smør
  • 200 g lys sirup

Ha smør, kondensert melk og sirup i en kjele. Varm opp blandingen. Etterhvert vil du se at den tykner. La blandingen koke og rør godt mens du gjør dette.

Karamellen er ferdig når du ser at den er gyllen og har blitt litt tykkere.

La den stå og avkjøle. Fordel dette over bunnen.

La nå alt bli avkjølt slik at du kan helle den smeltede sjokoladen over uten at den renner ned i karamellen.

SJOKOLADETOPPING

  • 500 g kokesjokolade
  • havsalt 

Smelt sjokoladen forsiktig på lav lav varme. Stå ved siden av kjelen absolutt hele tiden.

Hell sjokolade over den avkjølte karamellen og fordel den over karamellen.

Dryss på havsalt.

Del gjerne oppskriften med en du vet elsker Twix

PS. Vikingmelk er usøtet og kan ikke brukes. Med mindre du finner en som er SØTET. På den boksen jeg fant på butikken sto det usøtet og den gir ikke bra resultat. 

Følg denne linken om du vil se hvordan karamellen helles over bunnen. 

Følg denne linken om du vil se hvordan sjokoladen fordeles oppå kaken til slutt. 

Liker du bedre Smash? Da bør du lage denne populære Smashkaken 

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 






 

Stian Blipp fortalte meg noe jeg helt hadde glemt!



I går kveld var jeg invitert på middag hjemme hos Stian Blipp. Sammen med alle de flotte menneskene i Anti Brandpeople koste jeg meg glugg i hjel. Med Dark Marc på den ene siden, Markus Bailey på den andre ble det en meget interessant kveld. 

I helgen håper jeg at Markus vinner Skal vi Danse, og både jeg og barna skal stemme vilt! 

Før vi startet tok vi en skål, men det var ikke en sånn skål bare med glassene løftet. Stian tok en liten runde og skålte for hver og en av oss, hvor han trakk frem noe av det beste vi hadde gjort i år. 

Da jeg hørte hvor flinke de andre var tenkte jeg jo: Hva i alle dager er det å fortelle om meg?

Jeg er jo bare meg. 

Er det ikke rart hvordan du selv ser på deg selv i forhold til hvordan andre ser på deg? Selv prater man seg ofte ned. Man ser ikke de fine og flotte tingene med seg selv. Man ser ofte bare det som ikke er bra. Det har i alle fall jeg gjort de siste ukene. Jeg har fått så mye pepper at jeg har begynt å miste troen på meg selv. 

Stian Blipp hevet glasset og sa neon fine ting om meg. Til slutt sa han: Du er også den personen som har ligget lengst med en sak på vg.no i år. Han viste selvsagt til saken om: Kun kr. 1000.- i mat i uka. 

Også det sluttet jeg med fordi jeg fikk så mye kritikk på at jeg lot mine barn spise både pølser og suppe til middag. 

SÅ slo det meg: Hvorfor i alle dager har jeg sluttet med disse innleggene? De som engasjerer og som skaper debatt? Hvorfor lar jeg meg kneble av en knippe mennesker som vil meg vondt? 

Jeg satt en god stund og pratet med Atle Pettersen. Jeg hadde ingen anelse at han var så glad i franske makroner. Jeg fant også ut at Stian Blipp manglet et redskap på kjøkkenet sitt. Det skal jeg gi han i julegave haha. 

Sophie Elise satt rett over meg og fortalte spennende nyheter. Jeg gleder meg sånn til å få tid til å lese boken hennes "Forbilde" som har ligget på bestselgerlistene siden den kom ut. Hun satt rett ved Vegard Harm som ga oss alle latterkuler som fikk magemusklene til å jobbe. Har ikke ledd så lenge på evigheter. 

Så mange flotte mennesker med så forskjellige bakgrunner, men samtidig knyttet sammen i et management.  På kontorene hos Anti møtes vi innimellom og da er det jo sjelden tid til mer enn hei og hadet. I går fikk vi tid til å snakke med hverandre. Selv brukte jeg ikke så mye tid på å snakke annet enn om et par Tinderdates og oppskriften til franske makroner. Jeg synes det er viktig i slike settinger å lytte til mennesker når de forteller om sine erfaringer. Mye læres når man bruker ørene aktivt og selv om det ble mye fjas og latter så lærte jeg noe veldig viktig i går. 

Nemlig å fortsette min vei. Fortsette med det jeg brenner for, det som gir meg glede og det som i over 6 år nå har gitt meg så mye gøy. 

Haters gonna hate. Det er blitt så klisje å si det men det er sant. Det er like klisje å høre når du tar opp temaet med netthets at du setter deg i offerrollen. For det gjør jeg ikke. Jeg sier rett ut hvordan jeg har det. Men igjen, det vil aldri bli bra for noen. 

Vegard Harm er bare i starten på tyveårene. Men han sa noe til meg i går som jeg aldri glemmer. Hva forblir mellom oss. Men det ga meg styrke til å våkne opp i dag og se ting på en litt annen måte. 

Ønsker dere en fin dag!

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

Å nei, nå blir det hvite hus malt gull!

Jeg fikk streng beskjed om å vekke Annika tidlig.

Det var ingen av oss som klarte å være våkne hele natten men resultatet på slutten ville hun følge.

Det første jeg gjorde da jeg selv våknet var å sjekke nyhetene på mobilen og det var for oss dessverre ingen gode nyheter å våkne til. Det må jeg ærlig innrømme. Så jeg ruslet inn på rommet til Annika og sa:

Jeg har ikke så gode nyheter på morgenkvisten til deg! Trump ligger an til å bli president i USA.

Annika spratt opp fra sengen og utbrøt: NEI!

Så kastet hun seg bakover og holdt begge hendene foran ansiktet. Det tok 10 minutter før hun klarte å si noe som helst. 

Hva vil skje hvis Trump vinner, spurte jeg henne. Det er spennende tanker denne jenta har. Hun går på skole i en meget oppegående klasse hvor valget og meninger generelt er både mangfoldige og sterke. 

Trump vil male det hvite hus gull, tipper jeg. 

Han har nå 4 år og vi må bare håpe på at disse årene går bra og at Michelle Obama tar over etter Trump, sier Annika. 

Hva gjør vi nå, spør jeg. 

Norge er ferdig, roper Espen fra kjøkkenet. Det er veldig tydelig hvem barna ønsker å ha som president. 

Annika fortsetter. Vi får jo håpe at han ikke gjør det han har sagt han skal gjøre da. Som å sende ut alle muslimer og bygge en mur ved Mexico. 

Vi snakker om en eventuell 3. verdenskrig her hjemme, om demokrati, om samarbeidet med USA fremover og gullmaling. Annika og Espen er begge dystre og det er en trykket stemning her nå. 

Jeg kaster opp spørsmålet: Hva er bra med Trump?

Det er lite bra med Trump, kommer det fra Annika. Men jeg tror han har noe godt inni seg, fortsetter hun. Alle har det, også Trump. Jeg håper vi får se noe av det fremover og at OM han blir president så vil han moderere meningene sine. Det håper jeg. Så tror jeg at det er mange mennesker rundt omkring i USA og elelrs i verden som holder pusten og som er redde nå.

Vi holder også pusten her hjemme.



 

Annika kom bort med en pepperkake og sa:

Noen ganger er det fint å bare stå og bake. 

Pepperkaker er noe av det jeg kan best tror jeg. Særlig det å pynte dem. 

Så når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre og alt går i stå så blir det litt "back to basic" og gjøre det man vet man er gode på. Nemlig bake og pynte pepperkaker. 

Det er heller ingen tvil om hvor Annika har fått talentet sitt fra når det kommer til pynting av pepperkaker. 

Men det som overrasket meg mest var det hun sa etter hun var ferdig å pynte dem.

Hun kom bort til meg og ga meg toget hvor det sto mamma og sa: 

Mamma, du er den tøffeste jeg vet om!

Gode klemmer fra meg!




 

Jeg skjelver når jeg skriver dette.....



Det har blitt vanskelig å skrive. Ordene vil liksom ikke forme seg. Alt stokker seg. 

Jeg kan sitte i flere minutter og bare titte på den hvite skjermen. 

Jeg har begynt å bli redd. 

Jeg er redd deg. 

Du står i en stor klynge sammen med dine venner og jeg er igjen den lille, tynne jenta med fregner og blå skolesekk som skal forbi. 

Men jeg er redd.

Og jeg vet at så fort jeg skal forbi gjengen så blir jeg banket opp. 

Latter, fnising og prat. Jeg hører dere snakker. Jeg ser det til og med. 

Når tårene renner så tenker jeg inni meg: Hvorfor hater dere meg sånn? Kjenner dere meg? Hva om dere kom og satt dere ned rundt bordet og spiste et kakestykke sammen med meg? Ville dere da funnet ut at jeg kanskje ikke var så ille allikevel? Eller ville dere fortsatt å hate meg, plage meg så mye som mulig og håpe at jeg gikk til grunne?

Jeg skjelver når jeg skriver dette. 

Dere sier at dere vet hvor jeg bor. 

Er det en trussel? 

Skal jeg leve med trusler også nå fremover? Eller skal jeg som mange mener slutte med det jeg elsker? 

Det er stille her nå. Mørkt enda. Dagen har ikke startet. 

Men dystre tanker har fylt hodet mitt hver morgen den siste tiden. 

Jeg har begynt å høre på det dere sier. Kanskje er jeg dum da? Kanskje klarer jeg ikke det jeg har satt meg som mål? Kanskje får dere rett? 

Men oppi all redselen glemte jeg det viktigste. 

Jeg glemte å ha troen på meg selv og å være "døv". For man vinner aldri noe om man lytter til alle bedrevitere der ute. Alle som skal fortelle deg alt du ikke klarer. Du må være døv og slutte og lytte og ha troen. Det er mange som heier, flere enn de som står og buer faktisk. 

Jeg glemte å være "døv" og å lytte til mennesker som har troen og suksess. 

I stedet begynte jeg å lytte til alle som skjulte seg bak en knapp som kalles "anonym". Anonym virket så smart. Det var mange av dem. Jeg trodde det de sa var riktig. Jo oftere de fortalte meg hvor lite verdt jeg var jo større tro fikk jeg på det. 

Til slutt var det ikke veldig mange grunner til å starte dagen.

Dystre tanker. 

Skal jeg slutte å blogge?

Takk for at du leste, og takk for at akkurat du kommer innom bloggen min. I dag har jeg det ikke så lett. Og jeg må innrømme at det har vært en veldig tøff uke. Jeg vet rett og slett ikke om jeg er så tøff at jeg klarer å stå i dette. Nå logger jeg av. For hvor lenge vet jeg ikke. 

Julekalender

Sponset kalender

I år blir alt snudd på hodet for mine barn. 

Vi skal ha fokus på helt andre ting enn det vi har hatt tidligere. Før var det hver dag en ny pakke og stor ståhei. I år blir det en kalender, eller mulig noen flere, men med helt annet budskap enn det de har hatt før. Hva kan jeg ikke røpe enda.

MEN det som er sikkert er at vi sammen skal ha kalenderen fra Forskerfabrikken

Sven hadde den i fjor og var storfornøyd. I år skal vi gjøre alle disse prosjektene som er i hver luke sammen. 

Det er ikke mange eksemplarer igjen av kalenderen så om du ønsker en må du kjøpe den i dag. Så populær har den altså blitt. Kanskje Forskerfabrikken skal lage enda flere neste år? :P 

Kalenderen har 24 spennende gaver og dermed inneholder kalenderen alt man trenger til en morsom men samtidig lærerik førjulstid. Her kombineres vi lek med læring. 

Det er mye å lære her for små forskere. Jeg tipper at Christian kommer til å elske det!

Kalenderen kan du altså kjøpe HER

Vi gleder oss!










 

De beste pepperkakene!




Jeg fikk mange spørsmål om mine pepperkaker og hvilken oppskrift jeg bruker mest og er mest glad i. 

Dette er oppskriften jeg liker best og som frem til nå har gitt det beste resultatet. 

Mange spør meg om hvordan man får sprø pepperkaker og det er et veldig enkelt svar til akkurat det. Jo, du kan ha olje eller margarin i deigen, men det går som regel på bekostning av smaken. Så jeg velger ekte norsk meierismør til mine pepperkaker. Så sørger jeg heller for at de kjevles tynne nok slik at de stekes i løpet av noen få minutter. Og så det viktigste av alt: Jeg steker dem NOK! Der ligger mye av frustrasjonen. 

Det går ikke an å fortelle deg der hjemme hvor lenge du skal steke dem, for jeg vet jo ikke om du bruker små eller store former. SÅ dette må du selv finne ut av. De skal være gyllenbrune. Ikke lysebrune. Da blir de ikke sprø.

PEPPERKAKER

  • 400 g smør
  • 400 g sukker
  • 4 dl sirup
  • ts malt nellik
  • 2,5 ts malt ingefær
  • 2,5 ts pepper , strøkne
  • 2,5 ts malt kanel
  • 3 stk egg
  • 5 ts natron
  • 1200 g hvetemel

 

Ha smør, sirup, sukker og krydder i en kjele. La det hele smelte sammen og koke lett opp. 

Ta kjelen fra varmen og rør inn eggene kjapt. Ha til slutt i mel og natron. 

La deigen avkjøle seg noen timer.

Kjevle ut og trykk ut former. 

Stekes på 175 grader varmluft i 5-10 minutter alt etter hvor store de er :P

Oppskrift på melisglasur finner du her.

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

Det mangler alltid en....



Det de ønsker seg mest, kan jeg ikke gi dem. 

Jeg vet hva og jeg tenker ofte på det. 

Hver gang et skuespill avsluttes og applausen fra publikum brer seg gjennom rommet så mangler det en. Hver gang en toppkarakter skal vises frem og det skal roses så mangler det en å vise det til. Når bordet dekkes til julemiddag er det alltid en tallerken for lite og når heiaropene fra sidelinjen overdøver alt annet og seieren er et faktum så er det alltid en for lite ved sidelinjen. 

Vi var 5. Nå er det minus 1. 

5 - 1 = 4

De ønsker seg 4 + 1 = 5

Det de ønsker kan jeg aldri gi dem. 

Det er et faktum.

Har jeg vurdert det?

Selvsagt har jeg det. Men et ønske fra et barn kan aldri settes høyere enn egne følelser. Uansett hvor hardt og brutalt det høres ut. For det gjør det. 

Hvorfor kan du ikke bare gi barna dine det de ønsker seg?

Det kverner ofte i hodet. Selv etter alle disse årene. Når jeg er sliten og stuper i seng, men vet at jeg ikke kan legge meg fordi jeg har oppgaver som må gjøres. Så tenker jeg ofte: Hvor deilig hadde det ikke vært om jeg hadde hatt han her nå. Han som elsker barna like høyt som meg og som ville satt jord og himmel i bevegelse for at de skal få det godt. 

Han ville nok tatt ut av oppvaskmaskinen, laget matpakkene og hengt opp klærne. Så ville han helt sikkert ryddet opp lekene ute og sjekket at bilen var låst. 

I stedet tusler jeg rundt i pysjamas i halvmørket. Ser på veslejenta som sover søtt i sengen sin. Henger opp klærne og tar ut av oppvaskmaskinen. Kaster en vinterjakke over meg og dytter føttene ned i vinterskoene. Rydder det som skal ryddes ute og haster iskald inn igjen.

En varm kopp kakao på sofaen før jeg legger meg. 

I det jeg legger hodet på puten tenker jeg:

Skal vi kanskje feire julen sammen? Er det en løsning?

Takk for at du leste!

 

Pepperkakeformer! Hvor kjøper man de fineste?



Tid for pepperkaker!

BAKE BAKE BAKE!

Om du sjekker mystory på snapchat nå: annebrith.no ser du hva vi bakte i går. Du vil også se hvordan jeg pyntet dem om du klikker deg inn på Instagram og dette bildet.

Jeg har over 500 pepperkakeformer. Men jeg bruker dem jo hele året da. Som cookiesformer. 

De aller fineste og beste er de som er av kobber. De er store og holder seg utrolig godt. År etter år. De er ikke billige men de sendes utrolig raskt til Norge. 

Jeg kjøper dem på Coppergifts Altså tror ikke det er en form av noe de IKKE har der. Jeg ønsker meg hele alfabetet men det er en nokså stor investering haha så har bare kjøpt LOVE nå så kommer de andre bokstavene etterhvert. 

Snøfnugget har jeg tror jeg kjøpt på amazon. Jeg kjøpte DENNE

Ellers søker jeg mye etter fine pepperkakeformer på Pinterest og andre fine amerikanske blogger. 

Kjøper du nå så har du dem i alle fall før bakingen til jul virkelig starter :)

Gode klemmer!


 

Ensomhet eller tosomhet?



Å være ensom er ikke å være alene. Ensomhet er at man ikke har noen å savne. 

Ensomhet velger man ofte ikke. Det bare skjer. 

Jeg tenker ofte: Hva skjedde? 

Jeg sitter her alene og egentlig er jeg jo ensom. Et litt trist ord kanskje? Man skal vel ikke si at man føler seg ensom? Du er jo så sterk, så ambisiøs og så uavhengig. Alle heier når man sier at man ikke trenger en mann. Men hva om man oppdager at man faktisk trenger det? Trenger en å savne? Er man svak da? Jeg bare spør.

Drømmen er dekt til to personer. 

Tosomhet.

Jeg drømmer om det. Tosomhet er latter, delt glede og svar i telefonen. Tosomhet er et bank på døren, et par mørkeblå bukser ved sengen og måneskinnstur. Iskalde krøllete tær som varmes opp under dynen. Tosomhet er en å sovne ved og en å våkne med. 

Men akkurat nå er det.

Ensomhet. 

Det betyr ikke at jeg er ulykkelig. Jeg er langtfra det. Men det er noe som mangler. Hvem, hva og hvor er ikke bestemt. Kanskje litt spennende også? Hvem er du? Hvor er du? Hva tenker du på? Hva om jeg spurte deg om du kunne skynde deg å finne meg? Kanskje du allerede har funnet meg men bare trenger tid? 

Jeg er nok ikke alene om å være ensom. Setter jeg for høye krav til en partner kanskje? Kanskje vi alle gjør det? Så er det ingen som helt strekker til. What a life! Noen ganger når jeg møter en mann så tar jeg valget for han før vi har blitt kjent. Han vet ikke det, men inni meg har jeg allerede funnet ut at han er altfor bra for meg. Så trekker jeg meg unna.

Og det som kanskje kunne blitt et småbruk på landet med hvitt stakittgjerde og 2 hunder blir bare en gåtur i parken. 

Sliding doors. Ubrukte muligheter. Fikk sjansen men lot den fare. 

Trist og glad på samme tid. Går det an? Snøen faller. Skulle ønsker du sto her og holdt fast kamera. I stedet knipser jeg bildene av det hvite teppet selv.

Trist og glad på samme tid. 

Det er jo litt deilig også da og glede seg til å bli forelsket igjen. Det kommer jo til å skje. Jeg vet bare ikke når. Kanskje møter jeg deg i morgen når jeg skal ut å spise? Eller neste uke når jeg skal ta toget til Oslo? Kanskje du sveiper meg til høyre på Tinder? Hvem vet? 

Jeg vet det nok når jeg treffer deg. Utfordringen er jo om du også vil se det. Man må liksom være to om akkurat det. To for å elske og to for å favne. Så enkelt, så vanskelig. 

For jeg kan jo være akkurat litt for gammel, litt for åpen, litt for sporty eller litt for glad. Jeg kan være litt for rar, litt for stille eller litt for ambisiøs. Det er ingen som vet hva du ønsker deg og derfor kan det være noe så meningsløst som om at jeg bor for langt unna eller elsker hunder som gjør at du slipper taket og går videre. Videre til neste. 

Og jeg?

Tilbake til ensomheten. 

Foto: CW Foto

 

 

Hemmeligheten bak perfekt heving av gjærbakst

Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg får mine boller og rundstykker så luftige? Hva er hemmeligheten?

Boller, rundstykker og annen gjærbakst skal som regel heves to ganger. 

Jeg forhever alltid deigen i bollen. Da har jeg plastfolie eller et klede oppå. 

Normalt hever jeg deigen i 30-45 minutter. Alt etter hva oppskriften sier. 

Etterhevingen skjer også med plastfolie over slik som vist på bildet og min erfaring er at dette er det desidert beste tipset til å få boller, rundstykker og annen gjærbakst godt hevet. 

Elting spiller også en stor faktor i om deigen blir bra men tar du deg god tid til heving samt bruker plastfolie så er du på lang vei til et perfekt resultat. 

Gode klemmer herfra!

Jeg har fått mange spørsmål om ovnen min de siste ukene. Vil dere ha et eget innlegg om hvordan jeg bruker ovnene mht steking etc?

Skriv JA i kommentarfeltet så ser jeg om det er stemning for dette!


 

Plutselig ble min barneoppdragelse en offentlig sak



Frem til denne uken har måten jeg har oppdratt mine barn vært min sak. Jeg har kun hatt noen få referansepunkt å forholde meg til rundt dem. Tilbakemeldinger fra skolen i elevsamtaler,  fra trenere i fritidsaktiviteter og fra foreldre i klassene eller i vennegruppene. 

Jeg har oppdratt mine barn ved å følge hjertet og ved å gi dem mye av oppdragelsen jeg har fått med meg hjemmefra. Fra mine to hardbarkede nordnorske foreldre. 

Når jeg hører lærere og trenere snakke om barna mine så får jeg et inntrykk av at de både er omsorgsfulle, veloppdragne og glade barn. Ordene frekk, bortskjemt og ufyselig har jeg aldri hørt. Nå må jeg skynde meg å si at gutta selvsagt til tider har trått over streken både på skolen og i fotball men det har ikke vært store eller nevneverdige ting. 

I går ble jeg fortalt på melding på facebook at jeg måtte passe meg for barnevernet. Hvis jeg fortsatte å være en så dårlig mor så ville barnevernet stå på døra mi om ikke lenge. 

Jeg satt meg ned og tenkte litt på denne meldingen som kom tikkende inn fra en vilt fremmed. Den var i beste mening. Ikke for å skremme meg. 

Jeg ble ikke skremt i det hele tatt. Jeg tenker at om barnevernet vil komme inn hos oss så er døren åpen. De er hjertelig velkommen. Jeg har ikke noe å skjule. Jeg har heller ikke noe å frykte. De vil, som alle andre rundt oss se at barna har det bra!

I går var det mange som prøvde å dra meg ned. Fortelle meg igjen hvor dårlig person jeg er. Redaksjonene i nettavisene som har lagt ut saken spurte om jeg ville at de skulle gå inn og slette de verste kommentarene. Men jeg sa nei. Jeg sitter faktisk ikke og leser alt som blir kommentert. Hvis jeg skulle tatt alt det negative inn over meg så ville jeg blitt deprimert. 

Det er unødvendig bruk av tid. 

Men jeg må si det var godt da mine aller beste venner tok kontakt. Bare for å sjekke om alt sto bra til. bare for å si: Vi er her for deg og er glad i deg. For innimellom så kjente jo jeg også på sinnet som koker hos noen mennesker. 

Men du verden så mye gode meldinger jeg også har fått. Hjerter og heiarop. Det er tydelig at dere som virkelig har fulgt meg lenge vet hvordan jeg er som person og det er jo dere jeg er på denne reisen med. 

Jeg kommer jo ikke til å slutte og blogge fordi noen mener noe annet enn meg. Jeg vil jo fortsette å dele ting fra vår hverdag. 

Er barna enige? Vil barna legges ut på bloggen? 

De 3 eldste barna får alltid lese gjennom alt som publiseres. De godkjenner også alle bilder. Vi snakker mye om dette. Men det preger ikke vår hverdag. For hverdagen vår er fylt med latter, glede og kjærlighet. Vi har sammen fokus på målene vi har satt oss, hvor vi drømmer om å reise på ferie og hva vi ønsker oss til jul. Vi har mange ting å takke denne bloggen for. Vi får sammen være med på premierer, vi får reise på ting, teste ut nye varer. Vi elsker det alle sammen. 

Den dagen en av barna sier nei. Da stopper vi også. Det er et alternativ. Det vet de. 

Tro meg, det er veldig trygge og sterke barn. De har sterke meninger og tåler mye. Det ser jeg på måten de er på og utfordringer de tar på skolen og på trening. Og ja, jeg skryter gjerne av dem. Det er noe unorsk jeg vet. Men ikke glem at jeg har bodd 1/3 av livet mitt i Nederland og at 3 av mine barn faktisk er halvt nederlandsk. Vi ER unorske. Vi gjør ting på en annen måte. 

At min måte å oppdra barna på skulle bli en offentlig sak var jeg jo egentlig forberedt på. Jo større bloggen blir jo sterkere blir meningene og jo flere mennesker tar del i kommentarfeltet. Jeg prøver å godkjenne alle saklige kommentarer. Men når det blir kommentert om barna så vurderer jeg dem nøye. En dag kommer de kanskje til å sette seg ned og lese bloggen? 

Nå leser de ikke noe av det jeg skriver. Det snakker vi mye om. De 3 eldste har også travle liv og har annet å gjøre enn å lese mammaen sin blogg. 

Det er heller ikke slik at barna mine må forsvare mine meninger i skolegården.

Barna har venner rundt seg med oppegående foreldre så både mobbing og skittkasting er noe som nesten ikke foregår. Det er jeg veldig glad for. Slik er situasjonen nå. Hvordan det blir når Annika og Espen kommer på ungdomsskolen det vet jeg jo ikke men vi forholder oss til situasjonen akkurat nå.

Barna mine har det fint. De sover trygt om natten, de har mat og klær, fritidsaktiviteter og venner. De er glade og gjør det meget bra på skolen og de er rause medmennesker. 

Selvsagt er det situasjoner hvor jeg feiler som mamma men i grove trekk føler jeg at jeg gjør en sabla god jobb og er godt rustet for at offentligheten skal ta del i min måte å oppdra dem på. Vær gjerne uenig, kom med tips. Jeg lærer hver dag. 

Men så lang føler jeg at jeg er godt på vei med å skape noen herlige eksemplarer.

Jeg gleder meg faktisk til å se hva de skal utrette i fremtiden for jeg tror faktisk de, som meg, kommer til å gjøre akkurat det de drømmer om.

Så får du som sitter der hjemme bli kvalm av måten jeg er på, det er helt greit. 

Det viktigste for meg og barna er at vi her hjemme har det bra og at vi kjenner at hjertet sier ja. 

Og det kan jeg hilse dere fra oss alle og si at det gjør det!

Ha en nydelig dag!

Gode klemmer!

PS Jeg bakte rundstykker i går igjen. Oppskriften ligger for publisering på søndag morgen. I dag kommer det et skikkelig bra tips om hvordan du best får hevet din gjærbakst. Så titt gjerne innom litt senere utpå formiddagen.


 

Kvalm og syk alenemor som er jævlig med barna sine!



Dette er meg.

Anne Brith, 41 år og alenemor til 4 barn.

Jeg husker den dagen da jeg sovnet trygt på puten min med alle barna mine i dobbeltsengen. Jeg hadde grått hele dagen og var utmattet. Sliten, redd og bekymret. Uten sikkerhet for fremtiden. 

En ting visste jeg og den tanken var soleklar og skulle jeg aldri vike fra: Jeg skulle for alltid ta meg av barna mine og gjøre det som sto i min makt slik at de barna skulle få et godt liv. 

Les gjerne: Det blir ikke ferie i år, jenta mi for å forstå hvor ille det har vært. 

Jeg sluttet i jobben min og søkte ny jobb nærmere hjemmet. Dette for å kunne følge opp barna hver morgen og ettermiddag. Være tilstede. Ikke bare for å vise dem egenskaper jeg selv hadde som jeg ville bringe videre til dem, men også for å gi dem kjærlighet. Etter de vanskelige årene følte jeg på det at jeg måtte gi dem dobbelt dose av nettopp dette. 

Jeg har ingen familie her jeg bor og jeg har kun vært prisgitt noen få gode venner som har stilt opp. For det meste har jeg måtte klare meg selv. 

Det er ikke synd på meg. 

Men jeg vil du skal vite at jeg aldri har hatt et valg. 

Alle foreldremøter, skolesamtaler, barnehageoppvisninger, avslutninger, håndballkamper, fotballkamper, cheerleadingoppvisninger har jeg reist til alene. Alle dugnader, kakebasarer, kioskvakter på fotballbanen, kostymesying og 17-mai-komiteer har jeg måtte bidra til alene. Har jeg vært så uhelig at jeg ikke kunne komme fordi jeg hadde flere barn å ta meg av så har jeg fått kjeft. 

Ja, jeg har stått på 17. mai og vært forsinket til standen hvor jeg skulle stå og være ansvarlig med 2 andre fedre og fått kjeft. Ringt opp av den ansvarlige som kjeftet meg huden full fordi jeg ikke var der jeg skulle være. At jeg prøvde å si at en av mine barn hadde slått seg og var blodig nyttet ikke. 

Jeg er alenemamma og må alltid ta det som er viktigst først. 

Det betyr at jeg hver dag må ofre andre kanskje like viktige ting. 

Jeg har bare to armer og et hode. 

Jeg prøver å være en god mor for mine barn. Jeg prøver å sørge for at de har med seg alt de skal på skolen. At de gjør skolearbeidet etter beste evne, at de gir 200% i det de brenner for, at de er omsorgsfulle mot andre, at de viser nestekjærlighet, at de ser på alle mennesker som like og at de opp i alt dette her tør å tro på egne drømmer om suksess. 

Jeg møtte en mann og forelsket meg i han. Han bodde i Trondheim og ville at jeg skulle flytte til han. Jeg valgte barna foran kjærligheten. 

Det gjør jeg hver dag. 

Det er nok derfor jeg enda er singel. Når menn reagerer med å si at 4 barn er mye blir jeg provosert. Skal jeg unnskylde meg for at jeg har 4 barn? NEI. Skal jeg møte noen må han være glad i barn. Jeg kan ikke gå rundt og skjemmes over at jeg har "mange" barn. De er mitt ansvar nå og det ansvaret må jeg ta. Det finnes ikke noe alternativ.

Å bli kalt hurpe, jævla dårlig mor, fitte, syke faen osv vil aldri kunne måle seg med frykten jeg hadde i innlegget jeg henviste til over. 

ALDRI

Så kall meg det dere vil kalle meg. Jeg har vært gjennom så steike mange tøffe ting i livet at ingenting kan måle seg med usaklige uttalelser på nett. Jeg tåler det. Men ta meg. Ta ikke barna mine. 

Når jeg skriver så skriver jeg ikke for å få klikk. Hadde jeg gjort det ville jeg ligget på topp på blogglisten hver uke, noe jeg ikke gjør. Jeg skriver om det som engasjerer meg og barna. Men jeg tør ofte å si høyt det andre ikke tør. Jeg er uredd. Nå vet du kanskje hvorfor. Det skal liksom ikke så mye til for å skremme men nå som jeg vet at jeg sover trygt hver natt. Jeg vet at jeg har mat på bordet, et hus, klær og nok penger til mat. 

Jeg har fremtidsplaner og trygghet. 

Uansett hvor sint du blir på meg så klarer du ikke ta fra meg det. 

Jeg passer på barna mine og gjør det jeg tror er best for dem. Jeg vet at Espen er en gutt som lett kan få reaksjoner på godteri i løs vekt. Jeg er ingen lege så jeg kan ikke vite hvorfor det har skjedd. Men det har skjedd, derfor tok jeg valget. Kunne jeg gjort ting annerledes? Ja, helt sikkert. Kunne jeg spart godteriet og kjørt til et sykehus med det, ja. Kunne jeg gått Halloween sammen med Espen? Kunne jeg forberedt han bedre? Kunne jeg fortalt han at han bare skulle ta godteri som var innpakket? JA, på alle spørsmål. selvsagt kunne jeg gjort det mye bedre enn jeg gjorde det. Det er alltid slik.

Men gjør det meg til en syk faen? Jævlig dårlig mor? Fitte som bare tenker på seg selv. Jævla hurpe? Nei!

Les gjerne innlegget som skapte rasende mennesker og les gjerne mange av de vanvittig usaklige kommentarene som ligger i kommentarfeltet. 

Jeg står opp hver morgen klokken 5. 

Fordi jeg da skal jobbe før barna våkner slik at jeg kan være tilstede for dem når de åpner opp øynene. Et vennlig smil, en påsmurt brødskive, et tent stearinlys på bordet og gode råd før dagen går i gang. En god start på dagen. Vi snakker om alt her hjemme. Kjærester, urettferdighet, sykdommer og utfordringer i hverdagen. 

Mine barn har vært gjennom det jeg har vært gjennom.

De glemmer ikke det som har skjedd.

Derfor var det greit å kaste 1 kg godteri. 

Det var ikke noe big deal. Jeg skrev om det og hadde aldri i min villeste fantasi tenkt at over 100.000 mennesker skulle bli så rasende. Bør jeg beklage meg? Nei, føler ikke det. Jeg tok et valg som jeg følte var best for mitt barn. 

Hat meg gjerne i kampens hete, men ikke kall meg en dårlig mor for du har ingen anelse om hva jeg har ofret for de 4 barna!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

Grove rundstykker til matpakkene

Matpakkemat in making ❤

Her hjemme er barna nådeløse om noe ikke smaker godt og det var derfor ekstra stas da alle barna ga tommel opp for disse deilige grove rundstykkene som jeg har valgt å kalle dem. 

Jeg testet ut et nytt mel men det skal jeg fortelle dere litt om i et eget innlegg. Det er så gøy å lære seg nye ting når det kommer til baking og jeg gleder meg til i morgen tidlig for da skal jeg lage eltefritt brød i gryte. 

GROVE RUNDSTYKKER

  • 500 g hvetemel
  • 500 g sammalt hvete grov
  • 2 ts salt
  • 7 dl vann
  • 8 ss olje
  • 1 pk fersk gjær

Oppskriften gir akkurat nok til en langpanne.

Ha det tørre i en bolle og miks dette sammen. Ha vann, gjær og olje i bollen og elt dette i minst 15 minutter på medium hastighet.

Forhev deigen i 45 minutter. 

Rull ut "boller" a 90-100 g og legg dem i en langpanne. 

Etterhev GODT! Husk at grov gjærbakst ikke hever nevneverdig i ovnen. 

Stekes på 225 grader, midt i ovnen i 15-20 minutter. De skal være gyllenbrune. 




 











I dag skal jeg prøve meg på fylte horn. Jeg har aldri laget det og har bare så lyst på horn med ost og skinke i ❤

Gleder meg ❤

Håper dere har en strålende dag folkens! 

Gode klemmer ❤

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)


 

HELLO NOVEMBER!



NÅ starter min favorittsesong. 

JULEFORBEREDELSER ❤

Jeg gleder meg vilt. I går kveld satt jeg og bestemte meg for hvilke kaker jeg skal lage til jul og hvilke desserter jeg ønsker å prøve meg på!

Først kommer gleden over å forberede adventskalendere, så kommer juletrepynting og gaveshopping. I år tror jeg at barna mine må dele adventskalender. Jeg er enda usikker på hvordan jeg skal løse det men jeg vil gjøre noe annerledes, noe mer givende enn kun å pakke inn 96 pakker som rives opp i tiden før jul. Har du tips så kom gjerne med dem i kommentarfeltet. 

Jeg bare ELSKER denne tiden på året. Det beste med denne tiden er jo at det er så romantisk. Det er mørkt ute, stearinlys inne, ullpledd og kakao etter kalde turer i skogen. Eneste som er litt kjedelig er jo at denne tiden er best når man er to. Å ha ei hand å holde i er jo koselig når dagene blir kortere. MEN jeg har tenkt at kanskje jeg skal lære meg å trives i eget selskap. Å få en mann inn i livet som bare gir meg hodebry, slik jeg har opplevd det siste året, er ikke noe å trakte etter uansett. Jeg har liksom forsonet meg med at jeg skal forbli alene en stund til.

Bakegleden har kommet tilbake. Åååå som jeg elsker det! Jeg har savnet å bake men har liksom ikke følt meg kreativ nok. Nå gleder jeg meg til å bake en skikkelig digg kake i dag med vanilje, bringebær og sjokoladekrem. Følg meg gjerne på snap om du vil ha tips. 

Mens jeg satt og planla juleforberedelser 2016 lagde jeg meg en deilig smoothie. Her er oppskriften:

SMOOTHIE MED BRINGEBÆR & BLÅBÆR

  • 50 g frosne bringebær
  • 50 g frosne blåbær
  • 3 dl sukkerfri saft med jordbærsmak
  • 1 dl havregryn

Nå skal jeg hoppe i dusj her og rydde litt. 

Snakkes etterpå. Stikk innom i løpet av dagen for jeg skal legge ut oppskriften på rundstykkene jeg lagde i går. De ble supergode ❤

Gode klemmer ❤

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres 











 

hits