desember 2015

Hvem hadde trodd det?


 

Et nytt år er på vei.

Hvor ble det gamle av?

Det er som om livet har vært et ekspresstog og 2015 har vært en stasjon hvor toget kun har stoppet opp i noen minutter. Så fort føles det at det har gått.

Hva skjedde med tiden?

Det gode tar jeg med meg videre og det vonde lar jeg ligge. Slik har jeg alltid gjort det på slutten av hvert år.

Hva var bra? Hva var vondt? Hvilke venner fant man ut man ikke kunne stole på. Lukk døren og gå, Anne Brith og ALDRI snu deg tilbake.

Vi er bare mennesker. VI gjør hverandre vondt. Men vi skal også tilgi. Særlig de som strekker ut en arm og ber om det. Ta tak i den hånden og klem den godt fast. Bli venner igjen, kiss and make up om det er kjæresten som har gjort noe.

Å være raus har blitt en av mine viktigste verdier i 2015. Men jeg er ikke naiv. Gjør du meg noe vondt er det over. Vennskapet er over og det er helt greit. Man kan ikke være venner med alle. 

Andre venner kommer nærmere og blir nesten som familie. Hva er forskjellen tenker jeg? 

Jeg har kjempet så hardt. Å være alene med 4 barn har vært utrolig tøft. I 2015 har jeg ikke hatt barnevakt en eneste gang. Jeg har ikke vært en kveld/natt borte fra mine barn mens de har vært hos meg. Har de vært på ferie er det selvsagt annerledes, men jeg har prioritert barna.

Det har gjort meg sliten til tider men det har også gitt meg utrolig mye. Jeg kjenner barna mine så ufattelig godt og vet hvilke personligheter de har. Det er 4 sterke barn som definitivt er klare for 2016. 3 stykker er på vei inn i tenårene snart og jeg har prøvd å vise dem hvordan de skal være omsorgsfulle mot andre mennesker og dyr.

Rett før jul kom Sven og sa: Annika er en super søster! Jeg ser at de 4 har et bånd mellom seg som er utrolig sterkt.

Jeg gleder meg til å begynne med prosjekter de 4 skal være involverte i. Og så gleder jeg meg til å vise dere resultatet av alt etterhvert. Jeg tror det kan bli mye morsomt ut av dette.

2015 var året jeg fikk satt bloggen min på topplisten i Norge. Bevisst? Ja, det kan du banne på! Betyr det at jeg er en utspekulert forretningskvinne? Det vil alltid være mennesker som ikke liker meg. Uansett hva jeg gjør vil haterne fortsette å skrive negativt om meg rundt omkring på forum. Det kan jeg ikke gjøre noe med.  Men det jeg kan gjøre noe med er å være en varm, åpen og ærlig person mot alle de som møter meg og som blir kjent med meg irl, så får man gjøre seg opp en mening etterhvert som man blir kjent med meg.

Er jeg glad for at jeg tjener et 6-sifret beløp hver måned? Ja, det kan du også banne på at jeg er. Men det har kostet. 3 år uten en eneste krone. Men med trua på at en dag så ville ting også gå min vei. Jeg kommer aldri til å gi opp. Aldri. Og det har vist seg å være en god leveregel. Ingen har dødd av hardt arbeid. 

Med plasseringer høyt på blogglisten kommer også makten. En altfor stor makt kanskje? VI har jo sett at Sophie Elise har blitt kåret til Norges mektigste kvinne i medieverden. Så bloggere vil i 2016 bare få enda større makt. Men den makten skal man være bevisst på. Bruke den til noe positivt. Det er jeg veldig klar på. 

Slik alenemoren fra Askim fikk hjelp via bloggen min. Vi samlet inn over kr. 15.000 i klær, penger og gaver og hun fikk en jul sammen med datteren hun aldri vil glemme. 

Vær snill.

Det er ikke så vanskelig.

I 2016 kommer jeg ikke til å bli mindre opptatt av rettferdighet. Det er mulig jeg kommer til å henge ut mine hatere her en etter en etterhvert som jeg klarer å identifisere dem. At de klarer å føle seg truet av at jeg vet hvem de er sier mer om dem enn det gjør om meg. 

Kom ut i lyset og vis meg hvem du er! 

Men feige mennesker er også ofte negative mennesker. Og det er derfor noen mennesker har suksess og andre ikke. Slik vil det alltid være. Du velger selv i hvilken gruppe du vil være :P

I 2016 skal det bli mye baking her. Men også mye synsing, tanker, trening og mote. Barna skal få boltre seg og vi skal ha det gøy.

Herregud som jeg gleder meg.

Jeg føler meg så heldig! 

Nå ligger gullkjolen min klar. Mine nye beige sko skal snart så svinge seg. Champagne skal sprettes men før det vil jeg si takk.

T A K K 

Tusen takk, for alle gode råd, gode og virtuelle klemmer, møter, fine kommentarer, tårer, velment kritikk, varme tanker, kritiske ord og heiarop. Takk for hvert eneste besøk på bloggen min. Uten deg, ja tenk for slik er det faktisk:

Uten deg hadde jeg ikke vært her jeg er i dag.

Og med hele mitt hjerte så må jeg si at det betyr alt for meg.

Så takk til deg.

Måtte du få et fantastisk flott år i 2016 og håper du slår følge på veien!

Mange klemmer!

Anne Brith

 

 

Godt Nytt År! #nyttårskaken



Dette er årets råeste kake!

Jeg kan love dere at om dere våger dere på denne kaken bør dere være tålmodige som få!

Helt ærlig så fraråder jeg alle å lage denne om dere ikke har GOD tid til rådighet haha. Det hadde ikke jeg.

Men dere skal få lov til å lære av mine feil og feil ble gjort tilgangs her på minikjøkkenet til Kim. For hvem tror dere får skylden for at ting går galt? Det er ikke meg nei haha... det er den lille, idiotiske mikseren eller den lille benkplassen eller at alt utstyr er uvant haha. 

Vel, uansett kaken smakte himmelsk. 

Anbefaler deg å flambere marengsen med en brenner men dette hadde vi ikke så det ble grillen på ovnen. 

Dette trenger du:

  • sjokoaldekake
  • sitronkake
  • marengs

Jeg brukte en pose fra Toro til sjokoaldekaken. Men du kan gjerne bruke en langpanne sjokoladekakeoppskrift. 

Til sitronkake brukte jeg denne oppskriften:

  • 4 egg
  • 200 g sukker
  • 200 g hvetemel
  • 200 g smør
  • raspet skall fra 2 sitroner

Pisk sukker og egg til eggedosis. Rør inn mel og smør. Ha i sitronskallet til slutt. 

Når sjokoladekaken er stekt må du stikke ut former og legge disse i en ny form. 

Hell så den lyse røren over.

 



Stek dette på 180 grader i 20-30 minutter.

La kaken avkjøle. Helst overnatten.

Skjær så til kaken og lag marengs av 3 eggehviter og 100 g melis. 

FOrdel marengsen på kaken og la den stå i ovnen i 2-3 minutter på 180 grader.

Jeg satt grillprogrammet på. Dette skal du IKKE gjøre haha. 

 












Når du da kutter i kaken så vil tallet 2016 komme frem.

Dette er en super ide til konfirmasjonen og da bruker du selvsagt årstallet til konfirmanten. Veldig moro. Eller om noen har et kort navn, så kan du lage det inni. 

En superfin og orginal ide.

Bare lær av mine feil haha...

Nå skal vi gjøre oss klare til å dra ut å spise i kveld. 

KLemmer til dere alle og med et ønske om en nydelig kveld!

PS Bildene som ble sensurert ligger på snapchat :P annebrith.no

 

Nyttårskake?


I morgen er det nyttårsaften og jeg har planlagt en kake.

Jeg skulle jo egentlig ikke bake så mye her oppe men med litt "juks" så blir det en ordning på det! 

Jeg har aldri laget denne kaken før så jeg har ikke peiling på om det går. Men jeg har trua, som alltid :P

VIl du se meg "inaction" på kjøkkenet må du bare logge deg på snap og følge med på mystory: annebrith.no 

Bare reaultatet som kommer her på bloggen i kveld eller i morgen :)

Klemmer herfra. Så sees vi på snap :P

 

Tilbakeblikk på 2015 - Del 1



2015 startet for meg slik 2014 sluttet. Jobbe 7 dager i uka i et konditori som akkurat gikk i null. Når jeg tenker på det i dag føler jeg bare en skam. Skam for at ejg har utsatt barna mine for 2 år med dette. 

Jeg hadde aldri tid til noe. Jobbet over 12 timer og hadde barnevakt minst 2 ganger i uka. Dette gjorde jeg i litt over 2 år uten mye lønn. På selvangivelsen min for 2014 står det kr. 64000.- Det var det jeg tjente.

Alle skjønner at det ikke går an å leve av. Og etter en tung tenkeperiode bestemte jeg meg også for å legge ned konditoriet. 

Den egentlige planen var å starte i Oslo etter sommeren men det ble det aldri noe av.

Jeg skjemmes over at jeg ikke så før at jeg måtte legge det ned. At jeg ikke så før hvor glade barna var da de så meg hjemme. Men når jeg var hjemme sov jeg store deler av tiden. 

Men vi har lært mye. Jeg tror jeg er en av de få i Norge som har barn som vet å rope ut av begeistring når de ser et fylt kjøleskap! De setter umåtelig stor pris på at det kjøleskapet er fylt med god mat. Jeg tror også jeg er en av de få som har barn som blir med på butikken og når handlevogna er havlfull sier: Dette blir dyrt mamma, la oss gå å betale. Har du penger nok?

De vet verdien av kr. 100.- VELDIG GODT!

De snakker enda om perioden va bare spiste grøt og pannekaker til middag. 

Bildet over viser hvordan du bør fryse dine makroner :P Fryser du de slik vil de holde seg bedre og du vil lettere få de av bakepapiret :P


Så kom februar, og jeg bannlyste alt som het datingsider. Jeg var så drittlei av å gå på date med idioter. Seriøst, noen kjente vel en som hadde en kompis som var glad i barn og som var lege. Uff det ble bare verre og verre. Etter å ha vært alene i 2 år så kjente jeg at flere ønsket at jeg skulle finne en men det var ikke så enkelt.

Mamma sa rett etter nyttår: Jeg håper du finner deg en snill mann snart. Haha jeg skjønner jo det men det føltes litt som: Du klarer deg ikke alene jenta mi!

Mandag 16. februar satt jeg sammen med Hilde og jeg sa høyt: Kjære alle skytsengler, uante makter og energier, send meg en mann nå! Dette er ikke tull. Jeg satt til og med slik man sitter på yoga. Samlet bena sammen, knep fingrene sammen og lukket øynene. 

Hilde sa rett etterpå: Det første du må gjøre er å slette deg fra sukker. Og jeg mente det var helt riktig. En mann ville jeg aldri møte der. Jeg følte jeg måtte støte på han irl. Så jeg logget på appen min og skulle slette meg. Men på Sukker er det ikke så lett å få slettet seg haha. Det tar noen minutter og i de minuttene poppet det opp en ny match med 98% match. Jeg hadde aldri hatt så høy score før så jeg viste bildet av denne kjekke karen til Hilde.

Hun spurte: Hvor bor han?

Jeg tittet inn på profilen hans og så Trondheim.

FORGET IT, fniste Hilde.

Men jeg klarte ikke dy meg og sendte følgende melding til Kim: Er det ikke typisk at de kjekkeste bor lengst unna :P 

Det vittige var at kun 10 minutter før dette hadde Kim logget seg på Sukker og laget profilen sin. Han hadde akkurat betalt medlemskap og vips der var jeg.

Resten av historien kjenner dere men for de nysgjerrige så kan dere lese den her: Kjærlighet ved første klikk

Bildet over er en av de første snappene jeg sendte Kim <3 


Så kom mars og det jeg husker best var Cinderella førpremierefesten på Grand hotel. 

MAGISK!


















Jeg må bare vise dere alle bildene @hpskurdal tok. For en fantastisk fotograf. Om du trenger dyktig fotograf bør du virkelig vurdere han. 

Selv om jeg hadde det travelt i akkurat denne perioden så var det en flott tid. Jeg husker tilbake på den med mye latter.

I april startet jeg også for fullt å blogge hos United Influencers.

Det ga mersmak. Bloggen eksploderte faktisk allerede i april og lesertallene var 2 og 3 doblet. 

Det var nokså god stemning for å si det slik.

Men inni meg var jeg trist. 

Hvorfor får du lese i neste innlegg.... følg med!

 

 

Jeg beklager om noen føler seg støtt, men jeg måtte ta noen grep!



Julen har gitt meg mye i år. På mange områder.

Som regel er jo dette en tid for ettertanke. De fleste av oss analyserer året som har vært og ser på hva man kan gjøre bedre.

For meg har det skjedd mye i 2015.

Mye jeg er stolt av.

Men etter jeg ble lammet i halve kroppen på julaften så har jeg tenk masse. I timer har jeg sittet i sofaen eller i sengen og grublet over hvordan jeg skal få ting til å flyte bedre i 2016. 

Hva gir meg ro?

Ha gir meg energi?

Hvem vil jeg være?

Det første jeg skal starte med, nei jeg har allerede startet med det. Det er å jobbe i 25 minutter intervaller. Alt annet blir lagt bort og jeg jobber kun med det jeg skal gjøre. Jeg sjekker ikke mail, leser ikke kommentarere. Jeg er her og nå og gjør oppgaven jeg skal gjøre.

Jeg har frem til i dag jobbet 12-16 timer hver dag med bloggen. 

Sykt, tenker kanskje du som leser dette? Men husk at bloggen for meg er terapi og den gir meg energi. Jeg får være kreativ og bloggen gjør meg glad. 

Men skal man dele 16 timer inn i 25 minutters intervaller så blir dette 32 økter. Det er altfor mye. Ingen klarer dette.

Så jeg har bestemt meg for å jobbe 16 intervaller a 25 minutter. Hver gang klokken ringer og det er pause så skal jeg strekke meg og gjøre mine avslappingsøvelser.

Fokus, kalles det.

Jeg har også innsett at det er for mye støy rundt meg. Med støy mener jeg: Jeg har rett og slett for mye informasjon i feeden min både på instagram og facebook. Jeg får meldinger på facebook, min facebookside, på snap, på instagram, her på bloggen, på sms, telefonen kan ringe på kvelden og en leser kan lure på noe og jeg får daglig over 20 mail.

Jeg har derfor tatt et litt tungt valg, og det er for å klare å fokusere på det som er viktig:

Jeg har slettet alle de jeg følger på Instagram. For meg betyr det at jeg kun ser bilder mine aller nærmeste legger ut og de jeg jobber profesjonelt med. 

Jeg har frem til nå i jula ikke trykket liker på et av mine barns bilder på Instagram. Det har vært så mye informasjon i den feeden at jeg ikke har klart å se hva de gjorde. DET synes jeg er flaut. Mine barn, Kim, søstrene mine, foreldrene mine og mine nærmeste venner betyr alt for meg. 

Føl deg derfor ikke støtt om jeg har trykket unfollow på deg som venn på Instagram. Bruker du hashtaggen #annebrith så vil jeg se deg uansett.

Når jeg nå logger meg inn på Instagram føler jeg en veldig ro. Det er deilig.

Jeg har ikke lyst til å slutte å svare på meldinger på snapchat så jeg lar det stå åpent enda. Alle kan sende meg meldinger. Men jeg vil nok ikke være like flink som før til å svare. Jeg prioriterer bloggen. Så vil du kommunisere med meg så er det raskere her. 

Et blogginnlegg skrives på 25 minutter. Jeg blogger som regel 3 ganger hver dag. Så med 16 intervaller med det er det bare 13 igjen. Hvert blogginnlegg deles på sosiale medier etter å ha blitt lagt ut. Det er en intervall på 25 minutter. Da er det 10 intervaller igjen.

Om jeg bruker en intervall på hver app til å svare på kommentarer etc så er det: Pinterest, Snapchat, Facebook og Instagram. Da var det bare 6 igjen.

En intervall går til epost, en til svar på kommentarer på blogg. De siste to blir til baking. 

Hver dag har jeg også 2 ekstra intervaller som jeg kaller "ME-time". De skal legges midt på dagen og da skal jeg trene, lese en bok, høre på musikk. 

#struktur

#orden

Det betyr at jeg "jobber" 9 timer hver dag. 

Ettersom jeg står opp klokken 5 hver dag ser min hverdag slik ut: 

5.00 Blogge

5.30 Dele på sosiale medier

6.00 - 8.00 Fri

8.00 Blogge

8.30 Dele på sosiale medier

9.00 Svare på kommentarer

9.30 Epost

10.00 Instagram

10.30 Facebook

11.00 Bevegelighetstrening

11.30 Lunsj

12.00 Pinterest

12.30 Snapchat

13.00 Lese eller høre på musikk

Eventuelle telefoner, svare på sms etc

14.00 - 15.00 Bake

15.00 LOGGE AV!

20.00 Blogge

20.30 Dele på sosiale medier

I hver del av 30 minutter er det lagt inn en pause på 5 minutter. Altså jeg jobber fokusert og målrettet i 25 minutter. UTEN forstyrrelser. Telefon av og ingen andre faner åpne på min mac. 

Jeg gleder meg til å se om jeg finner mer ro i meg. Jeg gleder meg også fordi jeg tror dette kan få meg til å leve mer i nuet. Være mer tilstede for de jeg er sammen med her og nå. 

Jeg tror noen av dere vil måtte vente lengre på å få svar på ting men håper at dere også etterhvert vil finne rytmen i når jeg svarer på ting. 

3 dager igjen så starter vi!

Jeg gleder meg! 

Ha en finfin dag alle dere der ute!

 

Glitrende makroner til nyttårsfeiringen





Nå er det snart nytt år og det skjer ofte med et smell! De aller fleste av oss samles med gode venner og det blir som regel en koselig kveld.

Her er en god oppskrift på makroner på pinne som har blitt stæsjet opp med et glitrende bånd. 

Festligere blir det ikke.

Du trenger:

  • Naturel makroner
  • Krem med likørsmak ( kan lages uten)
  • Pinner
  • Bånd

Nyttårsmakroner

  • 170 g melis
  • 130 g malte mandler eller mandelmel
  • 100 g eggehvite
  • 80 g sukker
  • Stekes på 150 grader i 12 minutter.

Miks skåldede mandler i foodprosessor til fint mandelmel. Bland dette med melisen. Pisk eggehviter og sukker stivt til skinnende og glatt konsistens.

Vend i mandelmelet og melis. Sprøyt dette ut på bakepapir og la makronene tørke i 30 min. Stek dem på midterste rille i 12 minutter.

FYLL:

  • 2 egg
  • 100 g melis
  • 200 g sjokolade
  • 100 g smør
  • 100 g baileyssirup

Smelt smør i en kjele og ha i finhakket sjokolade slik at dette smelter. Pisk egg og melis til stiv eggedosis. Ha i baileyssirup i sjokoladeblandingen og avkjøl kremen. Gjerne overnatt på kjøkkenbenken om du vil ha perfekt konsistens.

Sprøyt sjokoladekrem på en makron og legg en annen oppå.

Fest en pinne inni og sett på et bånd.

BAILEYSSIRUP:

  • 50 g likør ( jeg brukte Baileys)
  • 50 g sukker

En sirup eller en lake er alltid laget av lik mengde sukker og veske. Dubruker så mye som du trenger til hver enkelt oppskrift. En sirup eller lake brukes til å tilsette smak på kremer eller pensle over kakebunner og cupcakes for å gi fuktighet og ekstra smak.

Den mest vanlige sirupen eller laken vi bruker er sukkerlake som er 50% vann og 50% sukker. Du kan fint bruke alt av juice eller saften fra bær til dette. Sitronsaft egner seg spesielt godt.

Kok opp lik mengde Baileys og sukker og rør godt 2-3 minutter mens det koker. Dra det fra platen.

Bake med alkohol:

Det å bake med alkohol gjør jeg først og fremst for å få den gode smaken og ikke alkoholen i kakene. Selv baker jeg ofte med vin, konjakker og likører. Når man koker opp dette forsvinner alkoholen og du sitter kun igjen med den gode smaken. Så om du velger å lage disse makronene er det helt trygt å servere til den som skal kjøre bil hjem fra festen også.

Ha en strålende kveld!

Fotocredit: Lisa Bjorheim

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

SISTE STEMMEDAG I DAG! Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Nå kan dere få lov til å velge tema!



Jeg koser meg glugg i hjel i sofaen her hos Kim. Spiser gode frokoster, sover som en prinsesse i en seng med 3 madrasser oppå hverandre haha. Akkurat nå er livet bra. 

Mens jeg sitter her så jobber jeg også litt. Planlegging har alltid vært viktig for meg men jeg har ikke alltid klart å få det til 100%. Nå har jeg bestemt meg for at planleggingen skal gi meg den nødvendige strukturen og roen i 2016. 

Her på bloggen vil det bety at dere hver måned vil få oppskrifter som omhandler et tema. Ikke hver dag men mellom 10-15 oppskrifter ila en måned på det bestemte temaet.

Ukene vil bli delt inn slik at det er faste dager hvor feks gjærbakst kommer, og ukens kake kommer hver fredag, om ikke månedens temaoppskrift faller på den dagen. 

Jeg har planlagt en sunn start på 2016 og kickstarter januar med sunne oppskrifter og med SMOOTHIES som tema :)

Hvilke tema kunne du tenke deg å se mer av her på bloggen?

Mulig gjærbakst blir tema for februar, men hva mer?

Makroner en hel måned? Marengs? Blomster? Kakepynt eller strøssel?

Kom gjerne med innspill. 

Kanskje en måned kan være inspirert av regnbuen? Eller dåp? Bryllup? Eller kanskje en hel måned bare med verktøy og det som trengs på kjøkkenet?

Halvparten av oppskriftene den måneden vil da ha fokus på det tema som er valgt :)

Legg igjen en kommentar davel og fortell meg hva DU ønsker?

KLemmer!

HUSK:

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

SISTE STEMMEDAG I DAG! Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Plutselig var jeg tilbake på stedet der alt det vonde startet....


 

Jeg vet ikke om jeg noen gang vil klare å glemme.

Jeg ønsker jo å glemme men samtidig så blir jeg minnet på det.

Tiden leger alle sår heter det. 

Men dette såret vil det noen gang gro?

Plutselig var jeg tilbake på stedet der alt det vonde startet. Det svei bak øret. Tårene trillet nedover kinnet og jeg satt sammenkrøket. Hvorfor meg? Jeg tror jeg bare var 48 kg. Mager som få. Jeg hadde halvlangt hår tror jeg. Jeg husker ikke helt. Jeg har også glemt hva jeg hadde på meg. 

Men jeg gråt. Jeg husker veldig godt hvor ustelt jeg følte meg.

Det var vondt i flere uker etterpå. Jeg husker jeg var hos legen. Han spurte meg hva som hadde skjedd og jeg sa at en vedkubbe hadde falt i bakhodet mitt. 

I dag tenker jeg:

Hvem faen tror på sånt? Hvilke leger tar en slik historie for god fisk? En vedkubbe kom flyvende ovenfra i garasjen? Jeg har ofte vært sint på han for at han ikke spurte meg videre. Han bare nikket og skrev. Jeg har sett de to setningene i ettertid: Pasient har smerter bak høyre øre. Har vanskelig for å fokusere.

Hvorfor skrev han ikke mer? 

Det er så lenge siden nå. Noen ganger husker jeg hva som skjedde. Hvis jeg for eksempel tar meg i håret med høyre hånd og stopper opp med hånda halvt over øret. Da flyr tankene tilbake. Tilbake til den vonde tiden.

Men nå har jeg bestemt meg. Jeg er klar for å glemme. Jeg var helt klar for det. Jeg lover deg.

Men så kom julaften. Og jeg fikk et stort stikk i nakken. Det bredte seg ut fra det vonde stedet. 

Igjen holdt jeg meg med høyre hånd slik jeg så lenge hadde gjort. Og det svei på samme måte. Jeg var tilbake. Selv om jeg ikke ville det. Jeg hadde jo bestemt meg for å glemme det. Komme meg videre. 

Den tunge, sviende følelsen bak øret var der igjen. Bare nå av en helt annen grunn. 

Du tenker så mye, sier Kim ofte til meg. Ja jeg gjør det. Jeg tenker på barn som trenger hjelp, mennesker som sliter og mine egen barn. Jeg grubler over livet og om jeg gjør de riktige tingene og innimellom, ikke så ofte mer men noen ganger tenker jeg tilbake. 

Det hjelper meg faktisk. Jeg vet det høres rart ut men jeg ville aldri ha følt på takknemligheten jeg gjør i dag om jeg ikke noen ganger tenker meg tilbake. Det blir ikke så ofte mer og jeg prøve å huske de gode dagene også. Og når jeg tenker meg tilbake blir jeg glad. 

Glad for at jeg nå har det så bra.

Var det for tidlig å bestemme seg for å glemme kanskje? Jeg vet ikke. 

Kanskje det er meningen at jeg skal skrive det vonde av meg på en måte? Jeg har jo gjort det ved jevne mellomrom. Uten å gå så mye inn i detaljene. Jeg får ofte spørsmål om dette. Dele en så privat opplevelse. Men jeg vil at andre som opplever det samme skal kjenne på følelsen at de ikke er alene. Og at det finnes lys i den mørke tunellen. Og viktigst av alt: Det er ingen skam å oppleve noe sånt. Man bør prate med mennesker om slike ting. Det er ikke deg det er noe galt med. 

Man faller, og reiser seg igjen. En lærdom rikere og noen tanker klokere. 

Det kalles livet!

Takk for at du leste!

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

SISTE STEMMEDAG I DAG! Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

Hva gjør en kvinne glad på julaften?





Med 4 barn alene så er det som regel barna som blir prioritert. De trenger skol, klær, utstyr til aktiviteter som cheerleading og fotball. Når alle regninger er betalt så er det ikke så mye igjen å handle til mor for. 

Det er også helt greit. 

Men hver gang jeg har litt ekstra tid og går forbi en gullsmed som har utvalg fra Ti Sento så stikker jeg innom.

Jeg har siden jeg bodde i Amsterdam vært stor fan av dette vakre italienske merket. 

Ikke for dyrt men heller ikke et veldig billig merke. Litt sånn midt på treet. Du kan få et armbånd fra kr. 500.- og opp til noen tusen. 

Jeg skrev da også armbånd og øredobber på ønskelista min til Kim.

Selvsagt er det fint å få ting man trenger på julaften. Som feks kjøkkenutstyr eller andre ting i huset, men for meg og nå må jeg bare være ærlig: Jeg liker helst at julegaven er noe til meg personlig. En bok, klær, undertøy eller smykker.

Jeg fikk også klær fra Kim men det vakreste var nok dette armbåndet og øredobbene. ( IKKE annonselenke)





Det som er så vakkert med øredobbene er at de faktisk skifter farge etter hva man har på seg. De ser lyse blå ut slik men blir mintgrønne eller lys grå til tider. Helt nydelig!

Kim skrøt veldig av den raske leveringstiden til Royaldesign.no så det er en butikk å anbefale.

Jeg har verken fått betalt eller får betalt for å anbefale butikken ei har det blitt gitt noen produkter gratis eller rabattert til oss. Ti Sento finnes også hos Thune mener jeg for de som måtte ønske å ta en titt på dette vakre italienske merket.

Ønsker dere en herlig dag!

Og dere. Det er bare 1 dag igjen å stemme på Vixen. I morgen stenger stemmingen og eventuelle finalister blir kunngjort raskt etter dette tenker jeg. Nå har jeg jo "mast" på dere i flere måneder føler jeg og håper jo selvsagt at jeg i en av kategoriene stiller som finalist. Men skal jeg være helt ærlig så betyr ikke en pris i en slik konkurranse alt for meg. Etter det som skjedde på julaften har jeg virkelig fått opp øynene for det som er viktig her i verden. Men stas er det å bli nominert, og skulle det hele ende med en pris ( man vet jo aldri) så er det takket være DERE som følger meg. 

Så takk, så langt for alle stemmer dere har gitt. Dere er utrolige :)

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

Bør jeg trene nå?



Sponset innhold

Jeg var nokså uthvilt i dag da jeg våknet og hadde veldig lyst til å gå meg en rolig tur.

Legen sa i går at jeg kunne leve som normalt og både svømme og løpe om jeg følte for det. 

Ettersom Kim og jeg hadde planlagt at vi skulle trene gjennom hele julen og jeg hadde fått en uke gratis trening hos 3T -Rosten så bestemte vi oss i dag for å ta turen dit. 

Jeg var litt usikker på om jeg kom til å møte noen av dere som følger meg og om noen da ville si at jeg burde ligge hjemme og slappe av men jeg har nå bestemt meg for å gjøre det som JEG føler er best for meg. 

I dag følte jeg for å ta meg en gåtur så det ble 5 km rolig gange på tredemølla. Jeg lyttet til nydelig musikk og kjente at jeg virkelig koste meg. Kim løp som en gal ved siden av meg haha og tok noen tunge øvelser etterpå.

Det var sikkert noen som tenkte at jeg slappet val mye av der bare med å gå rolig i en hel time men for meg var det utrolig deilig.

Det virket som om hele Trondheim var på 3T i dag. Guri så mye folk. Stemningen var på topp. Vel nede i garderoben fant jeg ut at de hadde basseng og boblebad der også så i morgen skal jeg ta med meg svømmebrillene og ta en liten og rolig svømmeøkt. For meg er det lite i denne verden som slår noen tusen meter crawl i basseng.

#terapi

Etter treningen spiste vi litt sammen og kjente jeg at hodepinen jeg har hatt de siste dagene begynte å forsvinne. Jeg var mer klar i hodet enn på lenge!

En deilig følelse. 

Veldig fornøyd med min Eva Solo drikkeflaske!

Nå er det snart middag med storfamilien til Kim. Gleder meg.

Klemmer til dere alle...










Jeg fortsetter å slette alle stygge kommentarer. Og i en periode til jeg har kommet meg på bena blir det litt kortere kommentarer fra meg til dere <3

Håper dere forstår <3

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

Hva skjedde på julaften?


 

Jeg sitter her på sofaen men et bånd rundt høyre hånd. Siste gang jeg hadde et slikt bånd rundt hånda var da Christian ble født. 

Da var jeg i lykkelige omgivelser. 

I dag vitner båndet om skrekk og advarsel.

Plutselig, helt ut av det blå, ja som lyn fra klar himmel kjente jeg et stikk i nakken og hodet og en rar følelse bredte seg ned i høyre arm og ben. 

Jeg visste det med en gang.

Det var en helt merkelig følelse. Som om kroppen min ble delt i to og at den ene delen rett og slett døde i noen sekunder. Mens den andre delen fortsatte å leve. Jeg så bort på Kim og han så med en gang at noe var galt med meg.

Jeg mistet følelsen i hele høyre del her, sa jeg litt sjokkert. 

Det hele var over etter noen sekunder.

Jeg skjønte fort at vi måtte til sykehus og vel fremme var jeg nokså rolig. 

Da jeg ikke klarte å sette min høyre finger på nesetippen begynte jeg å gråte. Jeg klarte ikke fortelle min høyre hånd hva den skulle gjøre, så tregt reagerte den. 

Selvsagt var jeg redd. Jeg tenkte på alt mulig rart. På alle ting jeg faen meg enda ikke har fått gjort. Beklager at jeg banner men så sint var jeg på meg selv. Faen, Anne Brith tenkte jeg, hvorfor har du ikke gjort det og det. 

De fleste tingene jeg tenkte på omhandlet barna og Kim. 

Julaften 2015

Hvem skulle tro det? At dette skulle skje på selveste julaften?

Vi vet enda ikke hva det var som skjedde. Flere undersøkelser venter neste uke og jeg har fått lov lit å reise hjem.

Hjem

Plutselig ble savnet etter barna større. 

Men kroppen min trenger hvile så det er bra for meg å være litt uten dem nå. 

Jeg har sovet mye det siste døgnet. Når jeg er våken kjenner jeg at halve kroppen er nummen. Hjernen er litt "slapp" på høyre side og når jeg ser meg i speilet ser jeg at høyre del av ansiktet henger litt ned. 

Jeg føler meg heldig og skal ta hver dag som en gave fremover. Det høres ut som en klisje men jeg kan love deg at du vil tenke slik etter en slik opplevelse du også. 

Og ondskap, kommer jeg til å ta avstand fra. Både i kommentarfeltet og mennesker rundt meg. Kommentarfeltet kommer til å bli enda strengere moderert framover og jeg kommer til å ta avstand fra en del mennesker irl. Ondskap er gift og mennesker som har fått for mye av denne giften i seg vil jeg ikke være i nærheten av. 

Tiden vi har her på jorden er for kort til å være sinte på hverandre. 

Så enkelt, så vanskelig.

Så tilbake til det båndet rundt min høyre hånd. Som vitner om et sjokkbesøk på St. Olavs, ledninger koblet til kroppen og legebesøk. Jeg gjorde meg opp mange tanker og har skrevet ned noen. Ja for tenk: Jeg tastet innimellom mens jeg lå der på tastaturet mitt og blogget fra mobilen.

Det er jo helt vilt, og helt unormalt?

Herregud.

Men for dere som lurer, denne jenta har alltid og vil alltid gå sine egne veier. A4 er kjedelig og jeg har bestemt meg for i 2016 å bryte enda flere barrierer. 

Lik det eller ei. 

Kommentarfeltet er kun åpent for positive kommentarer. 

Takk og god jul.

PS. Takk for alle fine god bedrings snaps, meldinger, sms og telefoner. Jeg klarer ikke svare på alle men sender dere varme klemmer her.

 

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

Plutselig forsvant følelsen i ansiktet

Jeg og Kim satt på sofaen og koste oss.

Vi hadde spist deilig ribbe og gått en tur i måneskinnet.

 

Jeg snudde meg og kjente at jeg mistet følelsen i høyre del av ansiktet, høyre arm og høyre hjernedel føltes "lam"

 

15 min senere var jeg på akutten på St. olavs.

 

Mange tanker. Veldig mange tanker.

 

Er det min tur til å dø nå? Eller fikk jeg akkurat livet i gave med en advarsel om å ta ting med ro?

 

Jeg vet ikke.

 

 

Mange spørsmål men lite svar. Takk for alle gode ord på snap og min private facebook.

 

Ta vare på hverandre!

 

Livet er skjørt!

 

Den beste julegaven!



Sponset gave

Hva ønsker du deg til jul?

Tenk nøye etter.

Hva ønsker du deg egentlig til jul?

Hva trenger du?

Har du tenkt på at når du spør eldre mennesker om hva de ønsker seg til jul så sier de ofte: God helse og lykkelige barn. 

Det må jo bety at de beste gavene ikke kan kjøpes for penger, eller?

Ungdommen ønsker seg penger, de vil kjøpe seg ting de sparer til, mens små barn drømmer om en leke, et spill eller en telefon. 

Alle aldersgrupper har forskjellige ønsker.

Men tilbake til de eldstes ønsker. 

De som har levd 70 eller 80 år. De har levd et helt liv. De har erfart at ting er bare ting og at en Iphone til 7000.- ikke gjør deg lykkelig. 

Jeg har svidd av noen tusen i år på julegaver. Fordi jeg nå etter mange år har fått muligheten til å gjøre det. Så har jeg gledet alle andre rundt meg med mye mer enn det jeg normalt gjør. 

Å glede andre det gir en glede. 

Jeg sendte en sms til min "pressetalskvinne" og manager Marte i Anti i dag og skrev: For første gang på mange år går jeg inn i julen med skuldrene senket og en god følelse for økonomien i 2016. Takk.

Jo, takk jeg har jobbet hardt for det jeg har oppnådd, men jeg føler meg fortsatt hver dag heldig. Heldig for at jeg ble født i Norge, for at jeg har fått se verden, heldig for at jeg har 4 friske barn og heldig for å ha fått en mulighet i 2016 som jeg har drømt om. Heldig for at jeg har en blogg som har blitt så populær og heldig for at jeg får jobbe med disse flotte menneskene.

Plutselig følte jeg meg lykkelig.

En god følelse strømmet gjennom meg. Fra magen og opp til hodet og ned igjen. Et lite sug i magen som bare føltes godt. Ingen anspente muskler i kroppen. Tanken på alt alt blir bra til slutt var veldig sterk og det føltes som om jeg faktisk hadde oppnådd "slutten" Du vet det målet du jobber, jobber og jobber for? 

Har jeg virkelig kommet meg inn i komfortsonen? 

Og plutselig etter det ble jeg redd. 

Tenk hvis jeg dør i morgen? Eller om 1 år? Da mister jeg alt. 

Grunnen til at jeg tenkte på døden i dag var at vi har hatt en begravelse i familien i dag og da tenker man på sånt. Livet er kort. Og når det er over er det for sent å gjøre det man angrer på. 

Død er død. 

Så hvorfor bruke masse tid på å bekymre seg over idioter som skriver tullete ting på internett? Eller å bruke tid på å krangle med noen du aldri blir enig med? Eller være sur på en person. Det hjelper ikke noe. 

Livet er mye.

Det er sorg, tårer og fortvilelse. Det er hard jobbing, reise seg etter nederlag. Tørke tårer og fortsette å kjempe selv om andre ler av deg. Holde fokus og troen oppe når andre stikker kjepper i hjulene dine. Tilgi andre når det trengs og være raus. Gi, gi, gi, gi og gi og så etter en lang stund få tilbake.

Og i dag føler jeg at jeg endelig begynner å få tilbake. 

For meg er det den beste julegaven!

Takk for at du leste <3

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

Førjulsgave til jentene til Kim fra Hexashop.no #elsk #sponset





 

 

Husker dere alenemoren som var fortvilet? Hun ringte meg....



Hvorfor traff denne annonsen meg så hardt?

Jeg har tenkt på det veldig mye siden forrige uke. Sannheten er at jeg kjente meg igjen. Jeg trenger ikke gå lengre tilbake enn til 2014, altså i fjor for å kjenne på de følelsene.

Du føler deg maktesløs, fortvilet og lei. Jeg vet tankene som kommer når økonomien ikke strekker til. Posten du vet du må åpne men som du ikke tør, fordi du vet at inni posten er det regninger som du tross alt ikke får betalt. 

Du vil, men klarer ikke. Og du ender opp i en vond sirkel. En veldig vond sirkel. 

Jeg leste altså innlegget og skrev om henne og rett og slett oppfordret dere til å overføre penger til henne slik at hun kunne betale barnehageregningen.

Så kom det selvsagt kommentarer: Hva om det hele bare er fake? Man kan ikke hjelpe alle. 

Jeg vet, det er tvilen som kommer når det gode i mennesket tar overhånd. Vi kan hjelpe noen, ikke alle nei. Og hver enkelt av oss må selv velge hvem vi skal hjelpe. 

Så jeg ba dere hjelpe. Og det gjorde dere tilgangs! Som mamma ville sagt: De ekkje te å tru! 

Det tok 3 dager før alenemoren turte å ringe meg. Vi fikk en lang samtale. Hun har fått inn over 150 meldinger. Mange ennå ubesvart. Hun er overveldet og tør ikke tro på det som har skjedd. 

Hun er så skjør, har vært så lei seg så lenge. Av forskjellige grunner. Og jeg prøvde så godt jeg kunne å dele min historie på telefonen slik at hun skjønte at det faktisk er flere av oss som opplever triste ting. Men at det også finnes gode mennesker i denne verden, som dere. 

Så jeg fikk en god samtale med henne og hun vil forbli anonym. Og det skal vi respektere. Hun og datteren skal få lov til å velge selv om de en gang i fremtiden vil stå frem med navn. 

Sammen har dere, mine kjære lesere, venner og familie, dere som følger meg og som jeg har blitt så glad i i løpet av dette året gitt kr. 13.500.- til denne alenemoren. 

Det betyr: At det blir betalt 2 barnehageregninger og en husleie. Og hun vil ha penger til mat helt til i januar. 

Gaver har dere også sendt. Leker og klær. Takk! 

Jeg gråter når jeg skriver dette. For jeg vet hvor glad denne mammaen er nå. 

Det har også kommet meldinger om hjelp for å bygge opp firmaet hennes, men i samtaler med henne har jeg oppfattett det dit at det hun aller mest hadde ønsket seg var en jobb. Deltid eller fulltid, i timene når datteren er i barnehagen. Hun bor i Askim, så vet du om noen som trenger hjelp i butikk eller annen hjelp så ta kontakt!

Hun trenger en jobb, slik at hun får forutsigbarhet i økonomien sin. 

Alt dette har jeg avtalt med henne å dele.

Det er mye omsorg i dere der ute. Det har dere vist nå. Tenk at vi sammen klarte å skape en nydelig jul for denne mammaen og hennes datter!

Bare det er en julegave i seg selv. 

Les hele finn-annonsen her: Når man er på sitt laveste punkt

I etterkant har hun redigert innlegget og tilføyet dette: 

Vil gjerne forklare hvorfor jeg velger å holde meg anonym. Jeg er oppvokst med narkomane foreldre. De drakk og tok dop. De var slemme når de drakk, de slo. Jeg bor på hemmelig adresse pga dette, så ønsker verken å oppgi navn, telefonnummer, adresse eller kontonummer. Håper på forståelse for dette.
Jeg har ei venninne som har sagt at hun vil stille opp, og jeg kan benytte hennes konto for pengeinnskudd og hennes adresse for mottak av gaver.
Dette innlegget er blitt delt på en av norges største blogger, annebrith.blogg.no, så jeg har fått mange henveldelser <3 Jeg skal absolutt svare alle dere vakre mennesker som tar kontakt med meg <3 Det bare tar litt tid <3 Jeg er helt satt ut dere altså <3 <3

Venninnen som står mellom er altså Connie. Som er en nær venn av meg og som jeg har hatt tett dialog med. Connie har nå betalt alle regninger, hentet gaver og brukt store deler av tiden sin de siste dagene på å organisere dette. Så en stor takk til Connie, som var årsaken til at jeg så dette. 

Da håper jeg at jeg har fått fulgt opp dette slik at dere som har bidratt skjønner at alt har kommet til riktig person og at det som skulle betales har blitt betalt.

Sammen er vi sterke!

Klemmer!

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

Jeg visste det ville komme reaksjoner!



Jeg har jo begynt å bli vant til kritikk. Det er helt greit at vi ikke er enige, men det gjør alltid ekstra vondt når kritikken gjelder barna.

Det svir langt inn i hjerterota.

Jeg snappet avskjeden med mine barn i går.

Ja det gjorde jeg faktisk.

Du kan se alt på mystory: annebrith.no 

Så kan du jo gjøre deg opp selv en mening om jeg gikk over streken. Husk: Du som ser på min snap eller leser min blogg, du leser ikke alt eller ser alt.

Det har skjedd mye før en snap og etter en snap. 

Ta for eksempel avskjeden med minstemann.

Hvordan kan du snappe et så spesielt øyeblikk?

Vet du hva? Jeg filmer og har alltid filmet barna veldig mye. SLik at når jeg er alene så kan jeg sitte og se på det siste øyeblikket. Det er koselig når savnet blir stort. Det siste øyeblikket er alltid veldig spesielt ja, men hva vet du som kritiserer om hva som skjer etterpå eller hva som skjedde før?

INGENTING

Du ser bare at en liten gutt sier hadet og klemmer sin mor.

Jeg har INGEN opplysningsplikt til dere, men det er lov å tenke litt folkens!

Hva om jeg brukte over 1 time på å sitte og kosemose med minstemann før han dro? Kanskje la jeg meg tett inntil han da han skulle ha middagsluren sin og sov sammen med han i 2 timer bare for å være nær han? 

Kanskje etter vi hadde sagt hadet på snap la jeg bort telefonen og holdt han fast i en halvtime, kanskje så hardt at pappaen til slutt måtte si at nå må vi dra? Du vet INGENTING om alt det som skjer. Du ser 5% Kanskje mindre.

Men likevel så klarer du ikke holde kjeft, eller spre dritt om meg på nett?

Jeg skjønner det må være vanskelig å være så opphengt i en person at du må kommentere hver eneste filmsnutt a 10 sekunder som legges ut. 

Hva med å tenke litt?

Du tror jeg er så ukritisk til hva jeg legger ut. Om du bare hadde visst så hadde du hørt spørsmålene jeg stiller til barna HVER eneste dag: Hva tenker du om dette, er dette bildet greit? 

Du ville skjønt at jeg faktisk ikke er så ukritisk som du skal ha meg til å være. 

Jeg har sagt det før og sier det igjen:

Den dagen jeg blogger for å please deg som leser eller skriver etter et skjema for å tilfredstille leserne her på bloggen er også dagen som jeg slutter å blogge. Jeg blogger om det jeg tenker, føler, baker og gjør med barna. Det jeg selv ønsker og engasjerer meg i kommer her på bloggen.

Ikke det du mener jeg skal skrive om. Det vil aldri fungere.

Det er fritt frem å følge meg, og Gud forby at jeg sier det men du kan faktisk også trykke UNFOLLOW om du irriterer deg grenseløst over meg. 

Jeg tror faktisk ikke det er sunt å gå rundt å ha en slik sykelig fokus på et menneske, særlig når fokuset er så til de grader negativt.

God mandag til alle!

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Vi ønsker dere en riktig god jul



Kontrasten mellom det å ha 4 barn i hus og det å sitte alene på sofaen er stor. 

Ja, det går bra med meg!

Selvfølgelig kommer jeg til å savne barna i juleferien , men det å være mamma betyr at du må glede deg over dine barns gleder. Jeg er like viktig som den andre personen i livet deres. 

En dag vil de vokse opp og reise ut for å oppleve ting. Da nytter det heller ikke å stå og sippe og gråte fordi de skal reise. Nei, slik er livet. Man skaper minner sammen noen ganger og andre ganger uten hverandre.

Mine barn er godt rustet for dette. Vi har mye å se frem til i 2016. 

Når jeg ser søskenkjærligheten mellom disse så vet jeg at jeg har gjort noe riktig. De BRYR seg om hverandre og vil hverandre godt. 

Vi spiste taco i går vi. På selveste "juleaften" hehe. Barnas valg. 

Og så fikk vi tatt noen bilder. Og på alle disse årene som jeg har prøvd å ta bilder av 4 stykker som skal smile samtidig må jeg si meg rimelig fornøyd.

For en gjeng!












Her forteller Annika Christian at hun tror hun ser julenissen haha...








Så tok vi noen bilder sammen!






Espen hadde litt dårlig tid ser det visst ut som haha...




Digger dette hvor du kun ser halve Espen haha...






Hvilket bilde likte du best?

19. desember - Heter du Anita?



Sponset gave

Jeg har møtt mange flotte og flinke jenter de siste månedene. 

En av de som har imponert meg er Anita. 

Jeg husker da jeg fikk melding fra henne på facebook. Hun hadde laget pepperkaker og lagt dem ut på Instagram. De var jo selvsagt nydelige og Maison mat & vin ville publisere dem.

Så utrolig gøy tenkte jeg. Og sånt er gøy. For å bli satt pris på når man lager noe som virkelig er flott er gøy.

Anita er med i en gruppe som skal teste mine oppskrifter i 2016. 

Noe jeg gleder meg veldig til.

Så Anita, fordi du er så positiv, flink og bakelysten! Denne er til deg! Og du skal få et bakebollesett av meg fra Tilbords.

Heter du Anita?

Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet. Jeg trekker ut en Anita til som får tilsendt et slikt sett :)

Haha jeg måtte bare gjøre en annen vri her i dag :)



 

 

18. desember - Et par sokker



Sponset gave

Jo større bloggen har blitt jo flere gaver blir levert på døren. 

For et år siden var noe av det som har skjedd i år helt utenkelig. Og jeg føler meg heldig. 

Å få bud på døren som leverer maskiner, klær eller andre ting er selvsagt veldig hyggelig. Det meste blir gitt bort, etter jeg har skrevet om produktene. Hva skal jeg med alt tenker jeg?

Noen gaver er viktigere enn andre og betyr mer for meg.

Så da jeg plutselig en dag fikk et par strikkede rosa sokker fra en fantastisk flott dame ved navn Gro.

Hun driver en blogg som heter: Tante er fortsatt gal 

Jeg digger denne dama. Gro Vibeke, du er et levende eksempel på at den største gleden du kan ha er å gjøre andre glad.

Det var så utrolig koselig å få sokker i posten fra deg og jeg skal helt ærlig innrømme at dette var en av de fineste, uventede pakkene jeg har fått i år.

Les gjerne bloggen hennes. Hun skriver faktisk veldig godt :)

Gro Vibeke - send meg adressen din. Du skal få tilsendt en FroGO fra Tilbords!

KLemmer

En annerledes julemorgen



Nå er det julemorgen!

Pakkene ble lagt under treet i går og allerede klokka 5 kom Christian og sa at nissen hadde vært her. 

Stakkars haha. Han tror det er jul hver dag han. 

Han spør hver morgen: Er det jul nå?

I dag morges var det altså jul her.

Alle barna fikk 1 gave. 

Annika hadde fått Iphone til bursdagen sin så hun fikk en mindre gave ennd et hun normalt ville fått. Sven fikk Iphone han også mens Espen fikk Minecraftlego. Minstemann kunne ikke tro sine egne øyne da brannbilen han har gått og siklet på i hele høst sto i stua hans.

Den var jo borte fra butikken mamma! Han var sammen med meg i butikken for 3 dager siden og spurte slik han alltid gjør om vi kunne se på brannbilen. Vi gikk selvsagt inn og så sto den ikke der mer!

Det var en trist Christian da. Jeg hadde selv vondt i meg men i dag, fikk han den!

Annika fikk ny jakke, lue og skjerf. 

Og julestrømpene var fylt opp med godteri.

For en herlig gjeng!

 













Jeg bare elsker håret til Christian haha. 











Ønsker dere en strålende lørdag.

Noen tekniske problemer er ryddet opp i men det er langt fra ok her på bloggen. Jeg skal jobbe med dette i romjula og håper at fra januar så blir det lettere å navigere her på siden.

Klemmer

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Juletreet vårt - lett blanding av dyrt og billig

















I går var det lille julaften her hos oss. Barna skal jo reise nordover på søndag og vi bestemte oss for å lage jul litt før i år. 

Normalt har vi aldri feiret jul før tiden men dette var et ønske fra barna og jeg tenkte det var hyggelig ettersom de faktisk ønsket dette selv. 

Jeg føler meg som en skitten kjøkkenklut for øyeblikket for makan til stress de siste dagene skal man lete lenge etter. 

På slike dager kjenner jeg på det at jeg er alene med 4 barn.

Alt skal pakkes inn, juletre hentes, pyntes. Huset skal vaskes, det skal lages middag og julestrømper skal fylles.

Juletreet er en edelgran.

Jeg må si jeg liker ekte mye bedre enn plast. 

Vi har noen dyre og noen billige kuler hengene på treet.

Kulene med tekst er fra Riviera Maison. Der har de så utrolig mye fint til jul. Men det koster litt da. Og de er av glass så det kan jo hende en eller to blir ødelagte ila helga. For minstemann har vanskeligheter med å holde hendene unna :P

Så har vi faktisk noen kuler av plast. De kjøpte jeg på et julemarked i Nederland. Men de samme finner man på Nille ser jeg. Ikke noe eksklusive greier men det fyller opp treet.

Til slutt har jeg kjøpt 3 ruller med bredt Merry Christmas bånd fra Europris og lagt rundt treet :)

Neste år har jeg lyst på kun hvite kuler haha. Men det er koselig da å henge opp minner på treet. 

En liten engel henger også innimellom og den minner meg om alle gode gjerninger jeg har gjort i år og får meg til å huske på at livet er skjørt så derfor skal vi leve nå og være snille med hverandre. 

Det høres sikkert ut som en klisje for dere når jeg sier det men det å være snill og god er noe jeg setter veldig høyt. 

I 2016 håper jeg at jeg kan gjøre mange flere gode gjerninger.

Nå har vi akkurat åpnet pakker.... flere bilder følger.

Og julekalenderen følger også. 

Klemmer

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Hva skal vi gjøre når alle barna har ulike regler på skolen?


Diskusjonen begynte allerede i går. 

Som du kan lese av facebookposten min så er det altså slik i år at hver klasse har ulike regler. 

4. trinn har skrevet på ukeplanen at de kan ha med seg godteri for kr. 30.- OG brus, mens 6. trinn ahr fått beskjed om ikke å ta med brus og kun godteri for kr. 20.- Mens eldstemann i huset mener at han kan ha godteri for kr. 20.- og brus med seg.

Vi har diskutert her hjemme og det har kommet argumenter for både likestilling og rettferdighet.

Diskusjonen har vært nokså opphetet til tider fordi en advokatspire mener at likt skal være likt og at det nå har blitt sendt ut beskjed fra rektor om at det KUN er 20.- for alle og INGEN brus.

Gutta som ikke vitner å ha regelryttergenet vil gjerne kose seg med hissigheten til advokatspiren og "truer" med å ta med brus.

Vi blir, selv med info fra rektor ikke enige. 

Eldstemann mener at de har fått beskjed for 2 måneder siden om dette så han kjører på med egne regler og minstemannen har fått i lekse å handle godteri for kr. 30.- selv og sier han følger sin ukeplan.

Selv ler jeg av det hele.

Hva er galt med forskjellsbehandlig? Tåler vi som har flere barn på flere forskjellige trinn ikke å si til våre barn at livet faktisk er urettferdig til tider? 

Jeg har sagt til barna: Ja, det er slik det er. Noen får ha med godteri for mer penger enn andre. 

Hva klager vi over?

Vi må tåle dette. Barna må tåle det.

Det minner meg om i sommer da jeg var på VIF-kamp og jeg hadde lovet barna mine VIF-skjorter. De koster kr. 599.- Dette var noe vi hadde spart til men det som skjedde var at det bare var eldstemann i huset som fikk skjorte for de var utsolgt i de andre størrelsene. Han fikk skjorten og de andre fikk et skjert til kr. 100.- Det var ingen som sa noe overhode. Det var helt greit. Min venninne som var med var overrasket over at barna ikke reagerte på forskjellsbehandlingen. 

Det er slik livet er. Vi må tåle at andre får mer enn oss en gang iblandt. Det må vi også lære våre barn å tåle.

Men det er lov å klage, og det gjør man ifølge advokaten i huset ved å sende inn skriftlig klage til både rektor og elevråd.

Haha.

Vi har overlevd kvelden og løsningen blir:

Advokaten tar med godteri for kr. 20.- og ingen brus

Minstemann tar med godteri for kr. 30.- ( fulgte ukesplanen med leksen) og brus

Eldste tar med godteri for kr. 20.- og en brus.

Så stoler jeg på at lærerne klarer å fikse dette på en grei måte som passer alle :)

Så får advokaten og jeg kose oss med brus etter skoletid.

Ingen som jamrer om det her hos oss!

Ønsker alle en strålende skoleavslutning i morgen og til alle lærere: 

Jeg heier så enormt på dere! Takk for den flotte jobben dere gjør!

Klemmer! 

Sammen er vi sterke!



For noen powerladies vi er! 

Jeg er rørt, overrasket og glad for at så mange av mine følgere viser godhet og nestekjærlighet.

Etter innlegget jeg skrev i går har alenemammaen fått inn flere meldinger enn det hun klarte å svare på. Hun hadde også i stresset klart å sende feil kontonummer til noen. Vi må bare smøre oss med litt tålmodighet til hun får sendt datteren i barnehagen i dag. Da tenker jeg hun får satt seg ned og svart, samt takket alle.

I går gråt hun. Jeg fikk en lang melding som jeg ikke skal gjengi. Vi skal respektere at noen vil forbli anonyme. Det er mange grunner til det.

I går gråt jeg også. Jeg fortalte Kim i går hva jeg hadde gjort og leste opp meldingen fra denne alenemoren. Da jeg leste den opp rant tårene nedover kinnet mitt. 

Jeg kjente meg så godt igjen. Jeg var der hun er nå. Det er vondt. 

Ikke kunne betale regninger, inkassovarsler og frykt for å miste barnehageplass. 

En slik situasjon bringer med seg vonde tanker. 

For meg var det viktig å vise denne personen at hun ikke er alene. Sende en melding: Hei, jeg vet ikke om jeg kan hjelpe men jeg tror det. 

Makten jeg har som blogger vil jeg bruke til noe bra. Og i dette tilfellet ble det over all forventning bra. Sammen gjorde vi noe skikkelig bra her dere. 

Ja, det er slike opprop overalt og nei, vi kan ikke hjelpe alle. Det er umulig, men noen kan gjøre litt.

Og jeg håper langt inni hjertet mitt at det vi gjorde i går var nok til å hjelpe henne både med barnehageregningene og litt til.

I dag tar jeg opp telefonen og ringer Coop Extra for å høre om de vil sponse denne mammaen med litt mat. Jeg har også tenkt til å ringe Kappahl for å høre om de kan bidra med litt nye klær.

Jeg har hatt tekniske problemer siden vi gikk over fra United Influencers og har med dette havnet langt ned på blogglisten, men for å være ærlig så har det vært mye mer givende å kunne hjelpe et menneske slik som denne alenemoren enn å sitte og jage klikk. 

Jeg sender dere alle en super, duper, knallgod klem i dag!

Sammen er vi powerladies altså!

Klemmer!

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

16. desember - Kan vi hjelpe?



I dag skulle det egentlig være en annen person til dagens luke, men jeg måtte forandre det fordi jeg så et opprop om hjelp.

Jeg så en link på facebookveggen til Connie.

Slik jeg kjenner Connie så er hun opptatt av at alle skal ha det bra. 

Oppropet var fra en alenemor og det sto:

Når man er på sitt laveste punkt. 

En alenemor skriver disse ordene og jeg vet så altfor godt hvordan hun føler seg. Forskjellen mellom henne og meg er at jeg ikke turte å be om hjelp. Denne alenemoren skriver en vond og trist beskjed på finn.no

Hun åpner seg om noe som jeg så altfor godt kjenner igjen. Å stå alene, med barn og ikke ha mennesker rundt seg å støtte seg til. Da mener jeg familie. 

Økonomien strekker ikke til og alt blir en vond sirkel. Jeg vet så godt hvordan det er. Man gruer seg til jul, gruer seg til helg og gruer seg til kjøleskapet er tomt. 

Denne mammaen jobber som selvstendig næringsdrivende men sliter så med økonomien at hun er 2 måneder etter med å betale for barnehagen til datteren. Hun står nå i fare for å miste barnehageplassen til datteren.

Når jeg leser det hun skriver så får jeg så vondt i meg.

Jeg har kontaktet henne og fått vite at hun har fått mange meldinger. Flere råd og lykkeønskninger. Jo, takk jeg skjønner det er godt å vite at mennesker tenker på deg i en slik situasjon men hva denne mammaen faktisk trenger er noen som sier: jeg skal betale regningene til barnehagen for deg. Jeg skal kjøpe mat til deg til jul, her har du kr. 5000.- så kommer du deg ovenpå.

Hun trenger noen som støtter henne økonomisk. En melding har hun fått fra en som ga henne kr. 200.- Vet dere hva hun skrev til meg? Jeg fikk kr. 200.- så nå kan jeg kjøpe et godt måltid til julaften. 

Det stikker i hjertet mitt.

Selv begynner jeg akkurat å komme meg på beina økonomisk og har ikke så mye. Men jeg har litt. Og om alle som er på bloggen min hver dag bare hadde sendt en melding til denne mammaen bak denne triste finn-annonsen og gitt henne kr. 50.- så hadde denne damen faktisk blitt rik. 

Men rik trenger hun ikke å bli. Hun trenger bare litt. For å komme seg ovenpå og gjennom julen.

Men dessverre er det slik at man leser en tragisk historie og tenker i et øyeblikk at man vil gjøre noe og så blir det ikke noe av. 

Om 100 av mine følgere gir kr. 50.- så har denne damen 5000.-

Jeg håper dere klikker dere inn på denne finn annonsen og sender henne en melding. Vær så snill, sammen kan vi hjelpe <3 

Jeg har selv bestemt meg for å gi henne nok til å handle mat for gjennom hele julen.

Og til Connie som delte dette på facebook: du er en varm og vakker person! 

Jeg sender deg også en julegave!

Det fortjener du <3

Klemmer

15. desember - Du må ikke diskriminere, mamma!



Sponset gave

Barna her hjemme har fulgt med bloggkalenderen like mye osm dere har fulgt med. Og de har engasjert seg og spurt om hvem de forskjellige menneskene har vært. Jeg har ikke tenkt over at jeg kun hadde valgt ut kvinner før Sven sier til meg:

Jeg synes du diskriminerer menn, mamma! 

Diskusjonen var i gang og argumentene flagret over bordet. 

Nei, Sven har rett. det er også menn som har vært inspirasjonskilder og som har fulgt meg og en av dem er nettbakeren: Terje.

Vi har kjent hverandre i nesten 10 år nå Terje og jeg men det var ikke før et par år siden at vi møttes. 

Terje er en av Norges beste konditorer og jobber på Hurtigruten. Han heter Nettbakeren på snap så følg han gjerne der.

Terje, du er morsom, positiv og glad. Du visker ofte bort sjalusi og uvennskap fordi du har fokus på det gode i hvert menneske. Du baker, smiler og gleder andre og du har jammen meg kjempet deg til det stedet du har kommet i dag. i motvind har du stått og til tider har det vært tungt å se hvordan noen har behandlet deg. men du har alltid vært positiv og glad. Uansett. 

Du har aldri sagt et negatvit ord om noen og det er hos deg jeg har lært mye om temaet: tilgivelse. Du er en av de mest rause personene jeg vet om.

Terje. Du fortjener mer enn bare 1 luke. 

Du er fantastisk!

Klemmer!

Terje, du får et nydelig sett med bakeboller fra Tilbords <3 

 

De søteste julegavene!


Sponset 

Jeg liker disse flaskene utrolig godt. Med navn! Kunne ikke blitt lettere. 

Ingen som krangler om vhem som skal ha hvilken. Alle har sin.

#loveit

Selv har jeg en rosa, Kim har en sort og barna har hver sin, mens lille herlige Christian har: What does the fox say! 

Nå fant jeg plutselig ut at jeg skulle titte innom barerips.no for å se om de hadde noe fint og hva ser jeg:





Eva solo drikkeflasker.

Den vil jeg ha! 

Har bestilt rosa og blå i julegave til "noen" og lime til Kim mens jeg selv vil ha oransje.

Kim har fått forbud mot å lese bloggenmin frem til jul. Ettersom jeg må vise dere hva jeg pakker inn :P 

Jeg, Kim og barna har også refleksvester med navn:



Og dette løpebeltet: 



Det var de siste julegavene for i år.

Mine egne barn er allerede i boks og familien i Mosjøen er tatt hånd om. 

Da tror jeg at jeg kan slappe litt av.

Hvis du ønsker å bestille noe på Barerips.no så kan det være lurt å gjøre det i dag.

Så vet du at du får ting til jul :)

Ha en strålende dag!

Klemmer

PS. Bildene er lånt med tillatelse fra Barerips.no

 

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

Kjolehysteri



Sponset kjole

I forrige uke viste jeg stolt frem kjolen jeg skal ha på meg på julaften. 

Jeg var heldig og fikk sponset noen kjoler fra Kappahl til en fotoshoot. En av kjolene ble ikke brukt fordi jeg syntes den passet mer til en fest enn til å flashe på en header på blogg. 

Jeg snappet kjolen til dere og reaksjonene lot ikke vente på seg. Jeg har jo nesten 7000 følgere på snapchat nå og innen kort tid fikk jeg over 100 snaps fra dere med spørsmål om hvor kjolen var fra. 

Jeg hadde null sjans å svare alle så rett etterpå la jeg ut bildene av julekjolen jeg hadde tatt på bloggen.

Jeg viste innlegget til Espen Hilton og han svarte med å si: Den kjolen der er utsolgt i morgen. Jeg måtte le litt for det hadde jeg ikke tenkt på en gang. Men hva viste seg? Bare etter noen timer var kjolen utsolgt på nett! Men den finnes enda i butikkene har jeg skjønt. Mange av dere har spurt meg, så da vet dere det :) 

Kjolen ser mye finere ut på enn når du ser den i nettbutikken så den er definitivt verdt en tur i prøverommet. 

I dag fikk jeg se hvor mange kjoler som har blitt solgt totalt etter jeg la ut innlegget og jeg fikk helt sjokk. Flere hundre kjoler har flydd ut fra Kappahl og dere må love meg å snappe kjolen når dere har den på dere i julen! Så kan vi lage et morsomt snapinnlegg om oss i kjolene :)





Kjolen er jo utsolgt så det nytter lite å legge ved en link til nettbutikken.



Den andre kjolen jeg valgte var denne røde. 

Den ser også litt kjedelig ut i nettbutikken men når du tar den på er den veldig flott og elegant synes jeg.

Rødt er jo veldig jul!

Så da tenkte jeg kanskje at jeg skulle spørre Kappahl om jeg kunne få en kjole til Vixen-finalen i januar? 

Hva tenker dere? En kjole til 399.- på den røde løperen, pimpet opp med noen pene sko og en fin veske?

Jeg liker ideen :P

Håper dere får en nydelig dag og snap meg gjerne.

PS. Litt tekniske problemer etter flyttingen men det jobbes iherdig. Jeg er imponsert over at Nettavisen klarte å hive seg så fort rundt da vi oppdaget at bloggen måtte flyttes asap. Så ha litt tålmodighet.

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

14. desember - En kokk av alle ting




Fine Astrid.

Jeg husker veldig godt første gang jeg fikk en snap fra henne. Alt var så gjennomført og pent. Hun bakte, plukket bær i hagen og bakte igjen. De flotteste dessertene og kakene tryllet hun frem. 

I høst fant jeg ut at hun selv hadde startet blogg. En utrolig flott en også. Hun baker mye sukkerfritt.

Jeg har flere enn en gang blitt inspirert av denne damen og det er ofte jeg tar skjermbilder av ting hun har laget.

Er det ikke rart hvor mange forskjellige mennesker man henter inspirasjon fra? 

Følg gjerne bloggen hennes. Jeg tror vi vil se mer av denne damen i 2016.

Astrid ettersom du baker så mye så sender jeg over noe bakestæsj til deg <3

Klemmer. 

Sitronkaker



Dette er julens aller beste og mest friske småkaker. Jeg lover! 

Grunnen til at de er så gode er kombinasjonen mellom den syrlige sitronkremen og den søte kjeksen. 

Liker du ikke sitron så lager du disse med appelsinfyll eller med bringebærfyll.

  • 250 g smør
  • 250 g sukker
  • 1 egg
  • 1 ts vaniljesukker eller 1 vaniljestang
  • 500 g potetmel
  • 125 g hvetemel 

Ha smør og sukker i en bolle og miks dette med grind til det blir hvitt.

Ha i egget og bland dette godt sammen.

Ha vaniljesukker, potetmel og hvetemel i en bolle og sikt det i resten av deigen.

Kna godt til du får en fast og fin deig.

Trill små kuler som du setter på stekebrettet. Trykk hver kule flat i hånden din og legg den på bakeplaten. Trykk forsiktig et hull ned i midten med tommelen din.

Hvert brett kan ha 16-20 småkaker.

Størrelsen skal være som franske makroner eller en 5 kroning.

Stek småkakene midt i ovnen i ca 10 minutter på 180 grader.

Ta dem ut og fyll dem med sitronkrem. Sett dem tilbake i ovnen i 2-3 minutter. Småkakene skal være lyse etterpå.

Sitronkrem:

  • 4 egg
  • 120 g sukker
  • 2 ss raspet sitronskall
  • 80 g sitronsaft
  • 40 g usaltet smør
  • 1/2 klype salt

Ha alle ingrediensene i en kjele og rør dette med en visp godt sammen.

Bytt vispen med en slikkepott og sett platen på lav varme. Ha tålmodighet og rør godt hele tiden. Når kremen tykner er den ferdig.

For appelsinsmak bytt ut sitronsaft med appelsinsaft (fra appelsiner! ) og skall fra appelsiner. For bringebærsmak trenger du saft fra bringebær.

Her er noen spørsmål og svar som kan være nyttige:

Hvordan oppbevarer du småkakene for at de skal holde seg frem til jul eller holde seg lenge?

I en boks i fryseren.

Må Sitronkremen lages i forveien og avkjøles først? Eller skal den bare røres sammen mens kakene stekes og legges på varm i de siste minuttene av steketiden?

Den kan lages rett før. Det går fint. Men det er mulig lettere å fylle kakene om den er avkjølt Uttrykksikonet smile

Kan man bruke vaniljekrem? Eller blir det rart?

Det går helt fint. Småkakene blir søtere men det går bra.

Bruker du pappesker, plast el tradisjonelle kakebokser i fryseren? Blir kakene de sprø når de tiner?

Jeg bruker bare pappesker. Noen ganger legger jeg småkaker i porsjonspakker som feks cellofan, knyter eller taper dem ikke igjen og setter disse posene inn i en kakeeske av papp. Slik fryser jeg det.

Hvor får man kjøpt pappesker? Hvis man ikke får tak i det, hvordan bør de da oppbevares i fryseren?

Søstrene Grene, Ikea, Nille, Europris. Noen bruker til og emd skoesker.

Hjelp, Anne Brith! Jeg står og baker, men har ikke nok potetmel!! Noe jeg kan bytte det med?

Alle har en bakekrise innimellom og dette løser du ved å bytte potetmel med mel.

Hjelp, noen av kakene sprekker!

Du har nok bare knadd ekstra mye på dem. Og det er helt ok. Mine hadde også noen spekker her og der. 

Enjoy!



Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

En ny start!



Hei dere,

Skrekkblandet fryd! 

Nå er jeg altså her, på blogg.no. Hvem hadde trodd det?

Alt er nytt. Også for meg.

Så ha litt tålmodighet med meg de neste dagene. Vi må omstrukturere ting litt og komme i gang. 

Jeg ønsker meg et SØK felt. Jeg vet dere vil trenge det for å finne oppskriftene. Og kategoriene må fikses, jeg ser det!

Det ble lite snap i dag. Av den enkle grunn at jeg satt store deler av dagen i møte hos Anti. Jeg fikk se ideene på det som skal filmes fra januar. Gurimalla som jeg gleder meg! 

Det blir baking, baking og mer baking. 

Hashtag er i boks, navn på det som kommer er også bestemt haha. Har sååå lyst til å si mer men må vente med det.

Det kommer en ny header her i morgen.

Alt måtte plutselig skje så fort. Det var bare å pakke snippvesken å komme seg ut. Jeg fikk plutselig ikke tid til alt jeg tenkte. Det var nesten som om brannalarmen gikk og du bare fikk raket med deg det viktigste. Kom deg ut! 

Så her er jeg nå da. 

På et helt nytt, fremmed sted. Hvor jeg kun kjenner noen få bloggere.

Skummelt og gøy på samme tid. 

Skrekkblandet fryd. 

Kom gjerne med kommentarer. 

Ris eller ros! 

Klemmer

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

 

Det vanskelige valget

Hva skal jeg si?

Jeg vet ærlig talt ikke.

Hvis jeg starter med et innlegg om alle spennende tingene som skal skje denne uken og hvor mye jeg gleder meg til dette vil jeg få kommentarer på at jeg ikke oppdaterer dere på det som har skjedd.

Hvis jeg setter meg ned og skriver et innlegg om hva jeg tenker og føler får jeg gribbene etter meg som forteller meg hvor lite smart det er å dele privatlivet sitt på en blogg.

Uansett hva jeg skriver så vil det være mennesker som mener at det jeg gjør er feil.

500 positive kommentarer og 5 hatefulle. 5 hatefulle kommentarer blir slettet. Men av de 505 kommentarene hvilke tror dere jeg ligger og tenker på når jeg legger hodet ned på puta på natta?

Oppmerksomhetssyke menneske som bretter ut livet til barna og alle andre rundt deg på nett for penger. Syke, syke, syke menneske, du bør bli beskyttet mot deg selv. Se deg selv i speilet hvor stygg du egentlig er.

Jo flere vonde kommentarer jo mer tvil. Når jeg er alene vurderer jeg fremtiden. En fremtid med blogg eller uten?

Jeg gjorde en feil.

Jeg prøvde å rette opp i det.

Jeg ville rette opp i det fordi jeg vil gjøre ting riktig.

Jeg kunne valgt å bare holde munn. Bare slettet innlegget og gått videre med et happyface. Så kunne jeg svart på alle spørsmål: Ingen kommentar.

Etter noen dager ville alt roet seg og jeg hadde sluppet denne stormen jeg nå står i.

Men jeg valgte ærlighet og åpenhet.

Det var et vanskelig valg for meg.

Kanskje det også var feil?

Takk for at du leste.

 

13. desember - Min aller første følger

Inneholder sponset produkt

Det er nå over 5 år siden jeg startet denne bloggen. Og kan dere tenke dere at det er en vakker kvinne som har fulgt med fra innlegg nummer 1.

Fra det aller første innlegget har hun altså fulgt med.

Jeg var så heldig og fikk møte denne vakre damen og falt fullstendig for sjarmen hennes.

5 år er lang tid altså... jeg bruker noen ganger når jeg snakker om mine lesere hjemme, trekke fram Solveig. Jeg husker da jeg fortalte Kim om henne. Han svarte jo spøkefullt at hun var mulig den første men han ville alltid være den største haha.

Solveig var følger nummer 1 og hun er den personen her på bloggen som har lagt igjen flest kommentarer.

Solveig: Takk for at du har fulgt med i så mange år. Jeg setter veldig pris på deg.

Klemmer!

PS. Sender du meg adressen din så skal jeg sende deg en FroGo fra Tilbords <3

Dette skjer på snapchat!

Når dere sender snaps til meg så hender det ofte at jeg tar skjermbilder av det dere baker.

Her er noe av det som kom denne uken.

SHIT jeg er så imponert over hva dere lager. Flinkiser!

Men dere deler også katastrofer med meg og det gjør at vi har en så herlig tone oss imellom. Jeg digger dere, en etter en. Alle sammen <3

Selv vil er jeg mest fornøyd med disse 3 denne uken:

Dette var en veldig fin og romantisk kveld for meg. Etter jeg hadde tatt disse bildene satt jeg og Kim oss ned og snakket mye om hva vi ønsker for 2016.

KLemmer til dere alle!

Lussekatter som blomstrer

I dag er det 13. desember - Luciadagen og vi har selvsagt bakt Lussekatter her hjemme.

Hva er lussekatter?

Lussekatter er gule boller i vakre kreasjoner pyntet med rosiner.

For å få bollene gule bruker man krydderet safran. Du kan om du ønsker bruke gurkemeie istedenfor safran.

Lussekatter:

  • 150 g smør
  • 6 dl melk
  • 50 g gjær
  • 2 g safran
  • 1/2 ts salt
  • 1 1/2 dl sukker
  • 2 ts kardemomme
  • 1100 g hvetemel
  • rosiner
  • egg til pensling

Smelt smøret, ha i melken og rør den ferske gjæren i melkeblandingen.

Ha sukker, salt, safran, kardemomme og mel i en bolle. Hell over melkeblandingen og bland godt.

Om du erstatter safran med gurkemeie tilsetter du gurkemeie her.

Elt deigen i 10 minutter på lav hastighet.

La deigen forheve i 40 minutter.

Trill ut pølser og figurer og legg dem på stekebrett. Det kan være lurt å passe på at figurer som er på et brett har lik størrelse. Slik steker da alle lussekattene likt.

Stek ved 225 grader i 10-15 minutter. Avkjøl på rist.

PS. Har du ikke safran eller gurkemeie så bruker du litt gul pastafarge/konditorfarge. Det funker fint det også :)

Blomster lager du slik:

Kjevle ut deigen og trykk ut sirkler. En blomst er laget av 5 x halvsirkler. Del altså en sirkel i 2 og brett den inn med spissene mot hverandre. legg den på brettet og lag 4 til. 5 blader former en blomst. Til slutt ruller du en kule og legger oppå :)

Snegle

Julegris og Lussekatt

Luciakrone

Blomster

Pynte med rosiner

Ferdigstekte

Enjoy!

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

 

Hvorfor?

Jeg tviler på om du som leser dette kommer til å forstå det jeg skriver men jeg håper jeg på en måte kan få gitt deg et innblikk i hvordan livet mitt er.

Jeg har tatt et valg. Et valg om å bruke bloggen min som en slags dagbok. For meg har det vært godt å få skrive av seg vonde opplevelser. Kall det digital terapi.

Med mine tanker og følelser hjelper jeg også andre. Det vet jeg for jeg får daglig flere mail enn jeg kan besvare om at mine tekster har hjulpet andre.

Det varmer.

Men bloggen er på godt og vondt. Og vondt er veldig vondt når hjertet brister. Når jeg til tider har vært lei meg og grått har jeg delt noe, men ikke alt. Jeg er redd for å få beskyldninger mot meg fordi jeg kun er ute etter å få mest mulig klikk, men min hverdag er slik at jeg setter meg ned og skriver det jeg føler og tenker.

Har jeg vondt inni meg er det vanskelig å skjule at jeg er lei meg. Og det blir bare feil å skrive herlige innlegg hvor jeg prøver å utgi meg for en person jeg ikke føler jeg er der og da. Det fungerer ikke. Så da Sven lå på sykehuset og var koblet til maskiner satt jeg meg ned å skrev. Hvor fjernt dette for deg som leser bloggen kan høres ut så er det slik mitt liv er. Hver dag, opp til flere ganger om dagen tømmer jeg hodet mitt her.

Vi kan diskutere i det uendelige om det jeg skriver bør publiseres eller ikke. Mennesker er forskjellige og jeg velger å dele det. Det valget har jeg tatt.

Jeg føler meg ofte alene. Jeg tror mange bloggere gjør det. Det er også grunnen til at når vi blir kritisert så støtter vi hverandre som om vi var bestevenner. Stopp, ikke mobb dette her er kameraten min!

Å blogge er ikke for alle. Særlig ikke å blogge slik noen av toppbloggerne i Norge i dag gjør. De innerste tankene deles med tusenvis av lesere og mange ganger trår man feil og blir misoppfattet.

Jeg vil være åpen. Det er slik jeg er. Jeg klarer ikke leve om jeg ikke setter åpenhet og ærlighet høyt.

I dag gråt jeg på snap. Ja huff of huff. Tenk å gjøre det.

Jeg gråter. Jeg er lei meg. Jeg føler meg alene.

Derfor er det godt å dele tårene mine med dere.

Forstå det den som kan!

Takk for alle fine ord i dag.

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

 

 

Bedre helse - med stil! #julegavetips

Jeg sitter altfor mye i jobben min. Joda jeg baker, og løper etter barna men alt i alt så er jeg i litt for lite bevegelse har jeg funnet ut de siste dagene. Takket være Polar Lopen min som jeg har valgt å kalle den.

Polar Loop Chrystals

Et nydelig smykke, men også en aktivitetsmåler!

Jeg ble betatt allerede første gang jeg så det. Stilrent og vakkert. med swarovskikrystaller. Hvitt slik jeg liker det.

#elsk

Slik fungerer den:

Jeg ladet min først opp og lastet ned appen. Så synkroniserte jeg den med appen og jeg var: Ready to go!

I løpet av dagen måler Polar Chrystal Loop mine skritt, hvor mye jeg har vært i aktivitet, hvor lenge jeg har sovet og om jeg har våknet noen ganger ila natta, hvor mange kalorier jeg har forbrent og jeg får beskjed om jeg sitter for lenge. Slik ser skjermbilder fra appen ut:

På skjermbildene fra i dag kan dere tydelig se aktiviteten min da jeg dømte en håndballkamp :P

 

Jeg liker denne veldig godt og jeg har den siste uken vært i mer aktivitet enn jeg har vært på lenge og det føles bra. Jeg har vært mye sliten den siste tiden og vært litt slapp, Denne "loopen" sier ifra at nå må jeg bevege meg, og det har for meg vært en tankevekker.

Hvorfor bør man kjøpe seg et slikt bånd?

  1. Antall skritt per dag blir registrert slik at du lett kan følge med hvor aktiv du har vært.
  2. Den sier ifra ved å vibrere om du har vært for lite aktiv og sittet ofr lenge stille :P
  3. Den forteller deg hvor mange kalorier du har forbrent ila en dag

For meg har det vært en liten wakeup-call. For hvem hadde trodd at jeg faktisk har vært for lite i bevegelse i det siste? Jeg hadde ikke trodd det! Jeg trodde det at jeg var så sliten faktisk var fordi jeg hadde det for travelt, men det har faktisk vært omvendt. Jeg har vært for lite aktiv.

 

Men så feil kan man altså ta.

Så nå har jeg fra forrige uke blitt mer aktiv, og får bedre helse på sikt.

Anbefaler alle en slik aktivitetsmåler!

Det er også en klokke på den slik at med et tastetrykk på sensoren kommer klokken frem!

Så nå er det bare å sette Polar Chrystal Loop på ønskelisten til jul eller kjøpe den til deg selv i presang hehe.

Ønsker dere en herlig førjulstid :)

Klemmer!

 

 

10. og 11. desember - Bente & Bente

Det er ikke til å stikke under en stol at den aller største trafikken her på bloggen har vært siden i vår. Det sa vel egentlig litt pang med innlegget om 17. mai-kaka.

Etter det har trykket økt. Mange nye fjes har dukket opp i kommentarfeltet.

Men da jeg bestemte meg for å sette pris på dere som leser bloggen bestemte jeg meg også for å gå tilbake i tid.

Langt tilbake.

Det er 2 mennesker som har utmerket seg og som jeg virkelig selv har hatt "nytte" av. Begge heter Bente.

Vittig ikke sant.

Den ene Bente er som et leksikon. Alle i bakeverden kjenner Bente. Hun vet absolutt alt og jeg tror hun abbonerer på alle bakemagasiner som finnes i hele verden haha. Hun er raus og snill og deler i mange forum av sin kunnskap. Jeg har i mange mange år fulgt henne og hun har vært en person jeg kunne spørre om ting når jeg selv lurte på noe.

Bente Irene denne er til deg <3 Send meg adressen din så sender jeg deg en gave fra Tilbords <3

Den andre Bente ble jeg kjent med via kommentarfeltet. Jeg husker jeg spontant inviterte henne hjem til meg. Og uten å utdype ting så er vi veldig like på mange områder. Vi hadde en strålende bakedag hjemme hos meg og vi har flere ganger etterpå møtt hverandre på events.

Bente er en skikkelig ståpåjente som viser stor omsorg for mennesker rundt seg. Bente Nymoen, du fortjener så mye mye mer enn bare disse få gode ordene og en gave men vit at jeg tenker ofte på deg <3

Ønsker dere en herlig kveld <3

 

En liten bombe av en nyhet!

Dette er så sprøtt!

Men så moro og jeg virkelig digger at dette samarbeidet kom i boks.

Jeg tror nesten jeg måtte spørre min "pressetalskvinne", eller manager som mange sier, Marte hele 5 ganger om det var i boks før jeg klarte å tro på det haha.

Jeg har bare såååå ønsket at dette skulle skje og nå skjer det!

Ok, here goes.

Jeg startet jo på et innlegg i morrest og skrev at når en dør lukkes så åpnes en ny. På den nye døren sto det Anti og den åpnet seg nokså fort og innenfor sto det en hel gjeng av handlekraftige damer. Til daglig sitter de samlet på et kontor som går under navnet "glassburet"

Uansett døren jeg banket på het altså Anti og frem kom nye muligheter. Vi snakker nå i dag 11. desember, altså vi har jobbet sammen i 11 dager. Det har vært en del møtevirksomhet og de har spurt meg hva jeg ønsker å gjøre i 2016.

Jeg har vært helt tydelig på det. Jeg vil mer enn bare blogge. Jeg vil gjøre en forskjell. Jeg vil skape noe, men ikke alene. Jeg vil bruke min oppbygde kunnskap både på sosiale medier, innenfor varehandel og baking til noe vettugt. Jeg vil ikke bare være bloggeren som skal pushe ut et produkt fordi jeg har tusenvis av lesere, jeg vil skape produktet fra bunn av. Jeg vil ta del i hele prosessen.

Og det skal jeg altså nå få gjøre.

Det første som skjer er at bloggen min flyttes til Nettavisen.

Nettavisen!

Sammen med Anti og Nettavisen skal jeg stake veien videre. Men det første prosjektet er allerede planlagt og det blir videoproduksjon.

Jeg synes det er så vanvittig gøy og jeg gleder meg vilt til overgangen neste uke. Jeg håper alt går etter planen. Vi har allerede bestemt oss for noe av det som skal filmes, men har du ønsker så legg gjerne igjen en beskjed til meg i kommentarfeltet.

Haha hvem hadde trodd det?

Jeg synes det er så utrolig gøy og rent strategisk er dette et veldig riktig valg for meg, når jeg tenker på alle andre ting som er planlagt i 2016. Jeg gleder meg veldig!

Whooop whoooop!

Klemmer og dere ikke glem å følge med her i kveld på julekalenderen :P

Fotocredit: Andris Anti AS

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

 

 

 

Når en dør lukkes, åpnes en ny

Akkurat i øyeblikket når du lukker døren føles ting ofte bare veldig trist.

Du vet når du har tatt valget om å avslutte?

Du har kanskje brukt dager, uker eller måneder på å gruble over hvilken avgjørelse du skal ta. du vet du må gjøre noe men skyver det å ta valget foran deg. Fordi du gruer deg.

For meg startet prosessen allerede i august. Jeg gikk selv over en grense.

Du vet den grensen du har lovet deg selv at du aldri skal gå over? Uansett hva som skjer. Vel jeg tråkket langt over. Og jeg var så forbannet som jeg ikke kan huske at jeg har vært på flere år. I ukene etterpå grublet jeg mye på akkurat det som skjedde. Jeg hadde i sinne satt jeg meg ned og skrevet noe rett fra levra. Selv en natt søvn endret ikke på det som sto der. Jeg forandret ingenting. Normalt bruker jeg å sove en natt eller 2 på ting men selv 2 netter søvn forandret ikke det jeg hadde skrevet.

Men for meg selv gikk jeg den dagen over en grense og jeg skjønte at dette ikke var bra for meg. Jeg måtte forandre på ting. Men hva?

Forandring er skummelt.

Skremmende.

Du vet jo ikke hva som kommer. å ha ting akkurat slik de har vært betyr at du faktisk vet hva som skal skje. Det er trygt og godt. Bryte opp er skummelt, uansett om det er jobb, forhold eller bosted.

Jeg husker akkurat hva Kim sa til meg da jeg delte mine tanker. Han sa: Du må lukke døra Anne Brith. Gå videre.

Men det er så skummelt.

Men jeg gjorde som Kim sa. Ikke fordi han sa det men fordi jeg selv følte det var riktig. Jeg tok et valg og lukket døren.

Trist var jeg. Og jeg gråt.

Å avslutte noe er ikke gøy.

Jeg sto med håndtaket til den lukkede døren i hånden. Tankene mine var forvirret. Hadde jeg valgt riktig? Var det kanskje dumt av meg å avslutte dette nå? Jeg kjente en klump i halsen og jeg følte meg alene. Jeg var alene. De jeg hadde forlatt var bak døren og foran meg var det ingenting.

Hva nå? Hva skal jeg gjøre? Jeg følte meg så alene. Jeg gråt og gråt. Men noe inni meg sa at: dette klarer du!

Men det var skummelt å lukke den døren.

Når man står alene så blir man også plutselig veldig sårbar. Alt du egentlig ønsker er å ha noen som åpner armene sine og som klemmer på deg. En som åpner armene sine og sier: Kom hit du.

Dagene gikk og jeg begynte å få sove godt igjen. Jeg senket skuldrene og var mer sammen med barna mine. Vi begynte å danse mer, spilte mer musikk og snakket mer sammen.

Jeg ble glad igjen.

Og så plutselig skjedde det mest utrolige:

En ny dør åpnet seg.

Fortsettelse følger i morgen :)

Klemmer

Foto: Andris Anti AS

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Bakedag med Espen & Caroline

For en dag det har vært! Jeg klarte ikke sove så godt i natt. Jeg grublet så mye på den 2 etg kaka som skulle fraktes opp til Caroline, Lars-Kristian og Nelia. Jeg våknet allerede klokken 2.00 og sovnet ikke før 6.00

Men jeg var ved godt mot og kaken, pynt og tiara holdt seg perfekt helt til vi kom frem.

Vel fremme hos Caroline bakte vi cupcakes og monterte jeg kaken.

Espen og Lars-kristian var mer opptatt av å smake enn å bake haha.

Jeg fikk tatt meg en titt i kjøkkenskapene til Caroline og dere vil ikke tro det jeg oppdaget. Men som seg hør og bør så skal jeg bevare denne hemmeligheten mellom meg og Caroline. Man trenger liksom ikke dele alt. hehe.

Som mange av dere gjettet ble tema lilla og prinsesse Sofia. Mer på Caroline sin blogg

Bildene er lånt med tillatelse og fotograf er Lars-Kristian eriksen og Caroline selv :)

Jeg er helt utkjørt nå og skal kose meg litt med barna... men må bare si at jeg er SÅÅÅÅ fornøyd med hvordan kaken ble. Jippi....

På vei hjem ringte Marion Celine fra Anti meg med verdens beste nyhet.

#happygirl

Jeg sover i alle fall godt i natt.

Håper dagen deres har vært fin. Snap har ikke blitt besvart i dag og jeg skal se gjennom alle snaps når jeg legger meg men først skal Kim ta over snappen fra trondheim så stikk gjerne innom og se hva han finner på :)

KLemmer fra en takknemlig Anne Brith <3

Hashtag og pressebilder!

I forrige uke ble det tatt pressebilder av meg. Jeg tror Andris tok over 500 haha. Hvem kjenner til det fenomenet? At man må ta 100 bilder for å få 1-2 fine :P haha så mellom 5-600 bilder ble deisse valgt ut til å bruke til pressebilder.

I dag er jeg glad for at jeg hadde Marion Celine med meg som sto og viste meg hvordan jeg skulle stå og bevege meg. Holdningen min er langt fra god :P Retter man seg opp i ryggen ser man plutselig mye mer glad og selvsikker ut.

Jeg liker bildene kjempegodt <3

Jeg snakker med jentene inne på Anti hver dag. For dere som ikek vet det så er Anti mitt nye management. De skal sammen med meg og mine samarbeidspartnere stake veien ut for fremtiden. Vi har hatt flere møter og det er allerede satt av 2 dager til filming.

Noe kommer her på bloggen og noe kommer på tv.

Jeg kan jo ikke si så mye men det kommer så mye gøy i 2016. Jeg får virkelig sjansen til å jobbe mye tettere sammen med store merkevarer og det gleder mitt hjerte. Jeg har jo bakt kaker i mange år og ser godt hva som trengs på markedet. Og så er jeg mamma til 4 barn så jeg vet hva som rører seg i hjemmene til mødre. Det ser jeg hos dere hver eneste dag. Så jeg føler meg veldig godt rustet til å gjøre den jobben jeg er satt til å gjøre.

Jeg er nesten litt sprekkferdig her jeg sitter men har fått beskjed om at jeg ikke får si noe enda.

Det jeg kan røpe er at jeg lenge har hatt lyst til å lage meg en egen hashtag for Instagram.

Hvilke ord synes du beskriver meg?

Kan du komme på en hashtag som du virkelig mener hadde vært kul for meg å ta i bruk?

Jeg tenker litt sånn oss, vi på snap, instagram, facebook og her på bloggen. Dere og jeg, hva har vi felles? hva binder oss sammen og hvilke ord kan vi bruke for å gi signaler til andre om at vi er en "gjeng"? Bakehøner? haha nei jeg tuller bare... men jeg er jo bare et hode, sammen med dere er vi over 10.000. For over 10.000 leser denne bloggen hver dag.

Bildet nedenfor, hvordan vil du beskrive det? Har du et kult, orginalt, morsomt eller rart ord for det jeg gjør der?

legg igjen en kommentar :)

Og følg meg og Espen på snap i dag... vi er på vei til Caroline Berg Eriksen

Fotocredit: Andris Anti AS

9. desember - Jeg ser deg!

Dette innlegget skrev jeg 7. juni i år. Det har ligget her til en passende anledning.

Det er i dag.

Du er vakker, svarer jeg på en av dine daglige snaps.

Du mener selv at du ikke er vakker men det er du! Jeg ser det. Du har vakre blå øyne, et smil mange ville misunne og ditt tykke hår danser i vinden og vil være grunnen til at gutter vil sverme rundt deg når du blir litt eldre.

Jeg vet ikke hvem du er eller hvor du bor.

Men du viser meg livet ditt. På godt og vondt. Slik jeg viser deg mitt.

Du er flink. Du passer de små barna kveld etter kveld. Du synger, danser, tar de med til stranda og lager mat.

Jeg ser hvor flink du er. Jeg ser hvor god du er.

Får du høre det av dine nærmeste hvor flott du er? Hvor fantastisk flink du er med dine "søsken". Jeg vet jo ikke om det er brødre eller søstrene dine men barna elsker deg. Ser du det? Jeg ser det! Det ansvaret du tar for dem når du står opp tidlig hver dag er helt utrolig.

Jeg ser deg!

Du er vakker, glad og noen ganger trist. Du deler det med meg, slik jeg deler mine opp og nedturer med deg.

Noen ganger er du alene og da tenker jeg på deg.

Jeg tenker på deg og ditt liv.

Livet du så spontant og lekent deler med meg.

Jeg er mamma til 4 barn. Hadde du vært min datter ville jeg holdt deg godt fast og klemt på deg lenge.

Du er vakker og blid. Synger og rydder.

Du gir mye av deg selv til de rundt deg. Det ser jeg.

Jeg tenker: Ser de deg? Ser de den flotte jenta som passer småsøskene sine så ofte? Hun som tegner, maler og danser.

Ser de ditt vakre ansikt og nydelige hår? Kanskje har du arvet det tykke flotte håret fra din mamma? Ser hun deg?

Hva med deg? Ja du som leser dette? Ser du dine barn? Ser du barna rundt deg?

Sønnen i huset dro med seg en gutt hjem fra skolen i vinter. Min egen mor ville kalt han for en lassaron. Jeg var skeptisk til vennskapet men etter noen uker så begynte jeg å prate med han. Han er en fantastisk gutt. Nå SER jeg han.

For at barn skal være klare til det tøffe voksenlivet trenger de omsorgpersoner som roser, veileder og heier. Barn må få høre hvor flinke de er og hvor bra ting de gjør er. Ser du barna dine? Roser du?

jeg ser deg. Og jeg ser en vakker jente som er helt fantastisk.

Håper jeg treffer deg snart.

Klemmer.

PS. Lydia send meg adressen din så skal du få noe pent fra meg i posten :P

 

 

Julekalenderen min ble ikke slik jeg trodde!

Inneholder reklame/ omtale for Tilbords

Da jeg startet med kalenderen hadde jeg ingen ide eller plan. Jeg skulle egentlig ha en kalender hvor jeg mulig hadde tjent x antall tusen men pga at jeg byttet plattform og gikk ut av United Influencers så ble det ikke noe sponset greie. Jeg spurte jentene hos Anti om vi skulle gjøre noe men tiden ble for kort.

Jeg sendte en kjapp mail til Connie i Tilbords. Mange av dere har sikkert fått med dere at jeg jobber tett med dem for tiden. Mer kommer. Men jeg spurte Connie kjapt om hun ville sponse meg med noen FroGOs og noe bakestæsj. Jeg digger maskinen og fikk ja med en gang. Mange andre sponsorer stilte også opp med en liten gave. Ikke noe store greier, kun en liten ting for å vise at jeg bryr meg.

Vi er nå kommet 1/3 ut i kalenderen og tilbakemeldingene har vært helt enorme. Dere griner på snap, sender meg hjerter og heier og jubler. Herregud jenter, damer, husmødre ja hva dere nå enn er så har det tatt helt av med tilbakemeldinger.

Aldri før har bloggen min fått så mange kommentarer og aldri før har noen innlegg vært mer responsive. Med det mener jeg at jeg får hundrevis av snapper og meldinger, mailer osv bare på 1 luke.

Takk.

May Rita delte dette med meg i dag:

E MÅ bære send deg melding!!

Sto på kjøkken å halvveis hoppa igår, då e så mett navn på pepperkakehjertet på fb.. Mn så tenkt e, næi, dæ kan jo vær fleir May Rita.. E åpna og læst å tåran rann.. Så tenkt e, mn dæ e ikkje sekkert dæ e me.. Sendt snappen te deg og fikk dæ bekrefta.

Dattra mi på 19 sto på sia og lurt på ka i alle dager som skjedd! E visst ho, å ho syns dæ va så flott mamma, dæ derr må du del på fb!! Jada, å e så jor. Mn dæ va lekså så rart, tænk att DU hadde skrev så fint om meg!!

E delt og vart heilt satt ut av alle fine tebakemld te alle fine menneskan e har rundt meg.. Satt og hørt; himmel på jord mæ han Kurt Nilsen, læst kommentara og skreik.. Skreik førr at nån syns faktisk eg e ok.. Joda, har masse folk rundt meg, mn katti stoppa vi opp og sei te kværandre, at vi syns faktisk du e ok! Væll, e vart heilt satt ut av tebakemld, å bruka å sei, at eg e nu bære meg

Så tusen tusen takk, du e go både inni og utpå

Ønska deg alt godt

Tenk litt på denne i kveld.

Når stoppet du opp og sa til noen at du er ok! Satt pris på en venn eller nabo? Jeg tror det er DET hele julebudskapet handler om.

Nå skal jeg sette på Kurt Nilsen og grine litt selv.

Klemmer

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 
 
 

Det bakes! Next stop: Caroline Berg Eriksen

I morgen skal jeg og Espen Hilton kjøre opp til Caroline Berg Eriksen.

Anledningen er at lille Nelia har fylt 2 år og det skal feires!

Dagen i dag har jeg brukt på å bake cookies, kake og makroner. Dette gjør jeg kun som en vennetjeneste for Caroline. Jeg har jo sluttet å bake på bestilling og derfor er ikke dette et sponset oppdrag slik mange ville tro.

Caroline skulle jo fra 1. januar ha blitt min kollega i United Influencers men ettersom jeg har forlatt bloggnettverket så blir vi jo ikke det. Venner er vi uansett og jeg sier som regel alltid ja til bloggere, kollegaer i samme nettverk eller ei :)

Det er alltid gøy å jobbe med Caroline. Hun vet akkurat hvordan hun vil ha ting og hun er veldig detaljert. Litt slik som meg hehe. Men når det kommer til kaker så er hun flink på å sette sammen søte ting. Jeg blir alltid med på moroa og selv om Caroline bestemmer så er det alltid rom for min egen kreativitet og utførelse. Designet på cookiene er det hun som har kommet frem med så nå blir det spennende å se om jeg klarer å pynte dem slik hun ønsker :)

Her er en liten sneak peak på noen av cookiesene som skal farges i en nydelig farge haha. Kan ikke røpe mer enda.

Nå blir det jo spennende å se om Espen klarer å holde en 2 etg kake stabil hele veien til Siljan i morgen. Haha. Dere MÅ følge oss på snap: @espenhilton @annebrith.no @carobergeriksen

Det skal etter planen bli litt baking hjemme hos Caroline også.

Jeg elsker cookies. Og jeg vet at Caroline også har blitt hekta på disse vakre kreasjonene. En helt nydelig utstikker har hun kjøpt i en form jeg aldri har sett før. Så dere må følge med. Kanskje den kommer på snappen min i kveld.

Vil du også lage cookies så anbefaler jeg deg denne oppskriften:

COOKIES

  • 200 g smør
  • 200 g melis
  • 1 ts vaniljesukker med vaniljefrø
  • 400 g mel
  • 2 små egg eller 1 stort

Miks smør og melis hvitt. Ha i vaniljesukker.

Ha så i ett og ett egg. Bland til slutt i melet.

Når deigen klumper seg er den ferdig og kan kjevles ut.

Cookies kjevles ut ca 4 mm tykk. Stikk ut former og stek disse på 180 grader i 6-10 minutter.

Steketiden avhenger jo selvsagt av hvor store de er. De skal IKKE bli brune.

Cookies kan brukes til bursdager, dåp, bryllup og mange andre begivenheter.

Jeg håper dere har hatt en fin dag :)

Klemmer!

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Småkaker i julens farger

Det har blitt en trend å matche kakene med interiøret til jul. Så det betyr om du har rødt og grønt i huset så farger du denne deigen rød og grønn. Har du derimot blått eller lilla så kan du faktisk farge kakene også i disse fargene. Du bestemmer!

For å lage disse trenger du:

  • 250 g smør
  • 250 g sukker
  • 1 egg
  • 1 ts vaniljesukker eller 1 vaniljestang
  • 500 g potetmel
  • 125 g hvetemel
  • farge etter ønske

Ha smør og sukker i en bolle og miks dette med grind til det blir hvitt.

Ha i egget og bland dette godt sammen.

Ha vaniljesukker, potetmel og hvetemel i en bolle og sikt det i resten av deigen.

Kna dette lett sammen til du får en fast og fin deig. Jo mer mel du har i jo lettere sprekker dem. Så prøv og ikke ha for mye mel i etterpå.

Del deigen i 3 deler og farg den ene delen rød og den andre grønn. Trill små kuler som du setter på stekebrettet. Trykk hver kule flat med en gaffel.

Hvert brett kan ha 16-20 småkaker.

Størrelsen skal være som franske makroner eller en 10 kroning.

Stek småkakene midt i ovnen i ca 7- 10 minutter på 180 grader. Jeg bruker varmluft men har du ikke dette så bruker du over og undervarme.

For en mer luksuriøs variant pensler du dem med eggehvite og strør perlesukker på :)

 

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Nå drar du snart igjen....

Klokka er nå litt over fire. Du har vel satt deg på toget nå og er på vei hjem.

Hjem.

Et så nydelig ord, varmt og ømt. Hjem er her. Hos meg nå.

Du har ikke vært her veldig lenge. Bare noen dager,  men lenge nok til at jeg kjenner at det er godt å ha deg her. Midt på natta kan jeg dra armen min bort på den andre siden av senga så kjenner jeg varmen din. Noen ganger finner din hånd min.

Jeg kan våkne av en vond drøm og idet jeg higer etter pusten og ser bekymret rundt meg skjønner jeg at du er her. Slik at jeg igjen kan slappe av, senke skuldrene og kjenne på tryggheten din.

Jeg er vi når du er her. Ikke bare meg.

Vi er to.

Du ser på meg hvor sliten jeg er. Du bare holder rundt meg. Hver morgen, ettermiddag, kveld og natt.

Godhet det er deg.

Snart er du her. Jeg lurer på hvordan dagen din var. Jeg vet jo du er en travel finansmann. Når jeg tenker på det så har jeg ingen aning om hva du driver med så komplisert er det for meg. Men jeg vet du elsker det du gjør. Det er derfor du også oppfordrer meg til å gjøre mer av det jeg elsker.

Du må finne gleden, jenta mi. Du sier det ofte. Gjør det som får deg til å smile.

Vi diskuterer økonomi og forandringer i markeder. Du snakker om DNB og jeg om alenemødrenes behov. Jeg husker jeg spurte deg i sommer om du ikke kunne starte et møte med å spørre alle i møterommet hva den siste gode gjerningen de hadde gjort var? I stedet for å hoppe rett på møte. Snakke med menneskene rundt deg om banken hadde gjort noe for alenemødre som ikke hadde det så flott?

Med entusiasme fortalte du hvor samfunnsengasjert banken du jobber i er og hvor mange prosjekter dere støtter.

Det finnes mange skjebner der ute som trenger hjelp og vi kom inn på målet mitt. Det store målet mitt med å tjene penger på bloggen. Alt jeg selv ikke trenger vil jeg gi til mennesker som har opplevd vold i nære relasjoner. Jeg drømmer om et fristed for mennesker. Ikke et krisesenter hvor late politikere hvert år har nedbemanet og kuttet i støtte. Nei et fint sted, hvor barna som skal bo der ikke trenger å skjemmes fordi de bor i det minst pene huset. Et sted hvor det er varmt, lunt og godt og hvor også ressurssterke mennesker føler seg hjemme. For vold er tilstede i alle samfunnslag. Alle kan oppleve det.

Du lytter og smiler. Du ser drømmen og gnisten i øyet når jeg snakker og oppmuntrer meg. Det handler ikke om å ha mest mulig. Det handler bare om å ha nok. Og det som er til overs kan vi fint gi bort til trengende.

Du lytter. Og engasjerer deg.

Rolig, avbalansert og ryddig.

Du er roen.

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 
 

 

 

8. desember - Et godt menneske

Noen ganger kan følelser ta overhånd og man kan både bli skarp i kantent og litt sjalu på andre mennesker. Det er faktisk menneskelig!

Du vet da du var liten og kom hjem og sa stygge ting om venninnene dine til mammaen din? Du bare hatet hva de hadde gjort mot deg og verden din holdt på å rase sammen. Så fortalte mammaen din deg at det ikke var pent å snakke stygt om andre og du oppdaget noe som du i dag kjenner igjen som samvittigheten og godheten i hjertet ditt.

Noen mennesker kommer inn i livet til andre mennesker og tilføyer kun godhet. Slik er det med May Rita. Jeg kjenner henne ikke personlig. Kun fra bloggen og fra bakekursene mine i høst, men jeg er overbevist om at May Rita er en slik person som kun ser det gode i andre mennekser og som kan snu enhver følelse av hat til kjærlighet.

Merkelig er det, ikke sant? At noen mennesker alltid er gode, mens noen mennesker er fulle av ondskap. May Rita har sikkert vært en god fe i sitt tidligere liv haha eller så vokser det vinger på ryggen hennes. Noe er det i alle fall for godheten skinner gjennom uansett hva hun skriver.

May Rita baker så melet spruter og derfor skal du få et bakebollesett fra Tilbords fra meg <3

Klemmer!

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

7. desember - Et vennskap via snap

Jeg har tenkt litt på at jeg kanskje utleverer noen av følgerne mine her i disse innleggene. Det kan jo hende noen ikke setter pris på å bli skrevet om? Man vet aldri. Men om det skulle være noen som absolutt ikke vil bli nevt her så er det bare å sende en melding så slettes innlegget asap.

Men så far so good og jeg tar sjansen også i dag.

7. desember var jo egentlig i går haha men jeg så ikke før i dag at jeg hadde glemt å publisere innlegget. Beklager for det. Alle julekalenderinnleggene ligger så langt bak at jeg ikke ser dem i feeden min her jeg sitter i adminpanelet på bloggen.

Victoria en en nybakt mamma. Hun lot meg ta del i svangerskapet og i ventetiden frem til en vakker liten gutt ble født. Og jeg må si jeg har kost meg med hver eneste snap. Det er så herlig å se hvordan en mage kan vokse og vokse for så å bli helt borte så er man plutselig en dag en familie.

Kjærligheten er til å ta og føle på og jeg tenker mye på deg Victoria :) Du er en fantastisk mamma allerede! Denne er altså derfor til deg :)

Klemmer!

Victoria, send meg adressen din på snap. Du skal få noe vakkert til prinsen fra meg <3

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Julekjolen!

Sponset kjole

Selv om jeg er mamma så vil jeg gjerne pynte meg og være litt pen på julaften. Men pent må også være komfortabelt og jeg må både kunne bevege meg samtidig som jeg absolutt ikke vil ha følelsen av at "noe" faller ut.

Litt påkledd liker jeg, men gi meg gjerne litt stamme kjoler som viser former.

Ellers er det viktig for meg at en kjole ikke er for kort. Jeg er ikke 16 mer, ei 25. Takk for kjoler som går ned til knærne. Kjoler som trekker seg over rumpa når du har satt deg ned for å spise er som sagt ikke en kjole jeg liker. Det kan mine søte tantebarn i 20-årene ta på seg :P

Her er kjolen jeg skal ha på meg på julaften og jeg liker fasongen, blondene og prisen!

Link og merke finner du nederst i innlegget og nei det er ikke annonselenke!

Kjolen er fra Kappahl

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Jeg trenger en ladestasjon!

Inneholder reklame

Jeg sitter på Hendrix Hair med farge i håret nå og leser kommentarer og svarer på dem. Takk vakre og snille dere som kommenterer så mye. Det er helt vilt så engasjerte dere er.

Carrie som jeg jobber sammen med i Anti sa sist møte: Jeg er helt overveldet over hvor mange kommentarer du får på hvert innlegg Anne Brith. Kanskje er du den bloggeren i Norge med den mest engasjerte følgergruppen?

Ja kanskje jeg er det? Dere er en gjeng med kraftfulle meninger og sterke men varme armer. Armene deres er ordene dere etterlater dere så fint i kommentarfeltet mitt. Hver eneste en føles som en god klem.

Akkurat nå fikk jeg inn en kommentar fra Cicilie hvor hun skriver: Finn din ladestasjon Anne Brith. Finn hva som gir deg energi!

Og så slo det meg. Det er bøker. Jeg elsker jo å lese. Særlig fagbøker. Og jammen har det blitt lite av dem i det siste. Så jeg skal klikke meg inn på Tanum og sjekke jeg ( NEI, ikke annonselenke)

Akkurat nå når jeg er hos Carina på Hendrix Hair er jeg i en mini-ladestasjon. Så herlig så avslappende.

Carina kommer fra Alta og har det som meg i julen. Hun vil jo helst feire julen med familien men hun vil også være hjemme hos seg selv. Vi snakker om mammaen hennes som baker Sara Bernhard til jul og så plutselig fikk jeg lyst til å bake det jeg også.

Bake for å bake. Ikke ta bilder og stresse med hvordan ting ligger. Bare bake fordi jeg har lyst. Og blir det ikke tatt bilder av og lagt på bloggen eller delt oppskrift så er det også helt greit.

Det er snart bare 2 uker igjen til jul. Jeg fikk sykt lyst til å sette opp juletreet og bare pynte det i dag. Det er siste kvelden med Kim før han i morgen reiser til Trondheim igjen. De siste dagene har jeg sovnet rundt 21-22. I det jeg har lagt hodet mitt på puta har jeg forsvunnet inn i drømmeland. Det har vært lite tid til han og meg. Men enda er han så snill mot meg. God og øm. Han er nok en slags ladestasjon han også. Tett inntil han i armkroken tror jeg batteriet fylles forsiktig.

Jeg sitter her og gleder meg til å se barna igjen i dag. Jeg var jo borte fra dem i går kveld og det ble altfor sent, men det er sånn det er noen ganger. Bildene mine skal bli vakre og derfor måtte jeg på kurs hos Nikon ( sponset)

Men en ting har jeg bestemt meg for. Jeg skal ikke begynne å bake med Melange bare fordi jeg får x-antall tusen for det! For pepperkakene blir ikke bedre med det. Ikke prøv å kom her og fortelle meg at mennesker som aldri før har bakt med Melange plutselig bytter fordi de elsker det. Nei, de anbefaler noe de har fått betalt for å anbefale,  og det gjør meg faktisk nokså oppgitt. Nei, her er det smør som gjelder, og ja i noen få oppskrifter kan du bruke annet fett fordi det gir en bedre konsistens, men ikke skryt av at julebaksten blir best i år fordi du bruker Melange! For da lyver du!

Julebaksten blir best når du bruker smør. Ekte smør. Ferdigsnakket!

Ha en strålende dag!

Her er bildet slik jeg ble etter jeg var hos Carina:

Før:

Når bakelysten forsvinner....

 

Store deler av jobben min er å være kreativ. Jeg må være kreativ minst 80% av tiden. Men å være kreativ på kommando er grusomt. Jeg hater det.

Med jevne mellomrom forsvinner kreativiteten. Skrivesperre kjenner du kanskje til? Kreativitetssperre er som en slags skrivesperre bare det at jeg ikke klarer å bake eller å fotografere uten at det blir "flatt"

Jeg tror ikke dere vil se det men jeg ser det veldig godt selv.

Når er jeg på mitt beste?

Jeg er på mitt beste når jeg har fått sovet, spist og klarert tankene. De elementære tingene må være på plass før jeg får til å prestere slik jeg ønsker det.

Men hvorfor kommer da med jevne mellomrom denne greia som jeg bare hater? Den følelsen av at jeg ikke klarer å gjøre ting slik jeg ønsker. Jeg får ikke glansen over det eller den virkelige godfølelsen.

#stress

Man kan jo ikke være på topp hele tiden heller men hva er det som gjør at man ikke klarer å være kreativ?

Jeg var på et fotokurs i går og da sa kursholderen som forøvrig er en av Norges beste fotografer at han 25% av tiden gjør akkurat det han selv føler for. Dette for å opprettholde kreativiteten og lysten. Den gode følelsen.

Jeg lærte mye om foto i går. Mer om det i et innlegg jeg skal merke med #sponset. Derfor nevner jeg verken merke på kamera eller fotografen som ga meg dette geniale tipset.

Men fra 2016, nei allerede fra neste uke blir det slik her hos meg. 2 dager i uka er for meg. Jeg skal 2 dager i uka bake akkurat det som faller meg inn. Fordi jeg har lyst og fordi jeg ønsker å finne tilbake til den gode gleden.

Den gode bakegleden.

Du vet den følelsen når du setter noen kaker på bordet og du bare vet at dette smaker himmelsk?

 

Det er ikke så mye mer enn det å si.

I det siste har jeg fokusert på feil ting. Vel, det har kanskje ikke vært helt feil men fokuset mitt ble dratt bort fra kjærligheten til noe annet som jeg ikke har lyst til å snakke høyt om. Jeg vil ikke gi noen andre skyld for at jeg har vært ute å kjøre... jeg har hørt på råd og blitt litt hjernevasket kan man si. Men nå blir det mer fokus på hva jeg vil og ikke hva alle andre ønsker....

Jeg gleder meg... i mellomtiden kan du se på noen bilder av bakst jeg har laget når jeg har vært på topp.

Ingen av disse oppskriftene nedenfor er publiserte. De kommer i 2016. Gled dere!

6. desember - Jeg ble helt satt ut av kreativiteten!

Inneholder sponset gave

I høst startet jeg med online bakekurs. Det var over 100 jenter som har fulgt meg både på snap og på blogg som meldte seg på.

Hver uke har det vært en oppgave og jentene har fullført ukesoppdragene ved å ta bilder av ferdig resultat og beskrevet litt om det de har gjort.

I oppgavene har jeg alltid hatt rom for egen kreativitet. Enten det har vært på smak eller utseende. Og ofte har deltagerne kunne tilføye ingredienser som de selv likte. Dette har jeg gjort for å unngå at alt ble likt og at vi på denne måten kunne lære enda mer.

Det gikk ikke lang tid før jeg la merke til Cicilie. Det var helt tydelig at denne jenta kunne bake. Men det som imponerte meg mest var at hun faktisk smakte når ting trengte noe ekstra. JEg husker hun bakte kirsebærpai og vi begynte å diskutere at den var litt tam i smaken. Så kom vi på at vi mulig kunne piffe den opp med mynte eller noe annet.

Da hun skulle lage eplekake lagde hun porsjonskaker og skrev dette: Veldig spennende oppgave! Jeg har kost meg med å lage denne. Jeg har valgt å lage porsjonskaker. I kremen tilsatte jeg saften av en halv sitron fordi jeg følte den manglet noe smaksmessig. I tillegg synes jeg at den hadde litt for mye smak av smør.

Det morsomste og mest tidkrevende (pga all vaskingen etterpå) var å lage sukkerpynten.

Her hadde hun altså laget skikkelig fin sukkerpynt til.

Jeg digger denne jenta.

Rett og slett fordi hun vet så mye mer enn meg på mange områder og at jeg hele tiden føler jeg lærer noe. Jeg har vært så heldig å få henne med på laget og hun skal være en av de som skal teste mine oppskrifter fremover.

Cicilie, denne er til deg. Frogo fra Tilbords på vei til deg :)

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

5. desember - På andre siden av jordkloden

Det er mange av dere der ute som legger igjen kommentarer og det er altfor lite luker i denne kalenderen til å sette pris på alle. Noen av dere har blitt en sånn fast snap-greie mens andre er faste følgere på Instagram eller her på bloggen.

Da jeg skulle lage denne kalenderen satt jeg meg ned og skrev over 30 navn på 5 minutter.

I kalenderen er det bare 4 luker så ikke akkurat noe enkle greier å velge ut bare 24 stykker. Men uansett så setter jeg pris på alle sammen, bare at 24. stykker får et eget innlegg og en gave.

Jeg tror det var i sommer den første kommentaren kom inn. Mulig har det vært tidligere kommentarer men plutselig en dag så kjenner man noen igjen. Det er litt merkelig. Det kan være en kommentar fra bloggen som matches til et ansikt på snap. Da blir jeg så glad. Som om jeg har funnet meg en venn.

Det er litt vanskelig å forklare men jeg, tro det eller ei, tar også del i livene deres. Noen ganger tar det bare 4-5 kommentarer før jeg klarer å plassere dere og huske dere. Når det da skjer så blir jeg glad. Jeg føler virkelig jeg har fått en ny venn. Selv om du som kommenterer kanskje bor langt unna så føler jeg at jeg ofte har en connection med dere.

Slik var det også med New York mamma. En connection instantly om dere skjønner?

Jeg kjenner deg ikke, men blir glad når du kommenterer. Og jeg klarer ikke sette fingeren på hva det er som gjør at jeg blir så fascinert.

Mulig noen av dere har sett og lest kommentarene fra denne herlige frøkna. Hun er så koselig.

Helt spontant ble både jeg og Kim invitert "over there" og det var bare å stikke innom om vi var i nærheten. Sånne ting er så koselig. Hvem vet? Uansett, positiviteten og gleden i denne damen gjør meg glad.

Derfor er denne luken til New York-mamma.

Send meg en epost eller melding eller en snap så skal jeg sende deg noe typisk norsk som du helt sikkert savner der borte!

KLEMMER!

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Hvorfor har vi det så rotete hjemme?

Vi vet ikke datoen når vi skal flytte, men en ting er sikkert: Vi kommer ikke til å bo i denne leiligheten veldig lenge mer.

Den er for liten.

2 soverom, et knøttlite bad, et helt greit kjøkken og en stue som er provisorisk "omgjort" til både spisestue, stue og soverom til mamma. Med 4 barn betyr det at 2 og 2 deler rom. Det har gått fint i litt over 2 år nå.

Det var aldri meningen at det skulle ta så lang tid før vi fant oss noe annet men sånt er umulig å planlegge. Det viktigste er ikke hvor stort hus vi har men hvordan vi har det sammen. Vi har vært trygge her, har malt kjøkkenet i en koselig blåfarge og barna har fått et stabilt hjem.

Livet har kommet til det punktet at vi kan begynne å løfte blikket og se fremover.

Det føles deilig.

Du kjenner kanskje til følelsen av ikke kunne løfte blikket fordi du har for mye å håndtere. Så en dag så kommer du til det stedet hvor du faktisk ikke synker under vann mer men svømmer med hodet over vannet hele tiden. Eller som en 100 m at du etter 20-30 meter faktisk løfter blikket og ser fremover.

Dit har vi kommet nå.

Vi har sånn smått begynt å tenke på at en dag skal vi bo i et større hus. Barna skal få lov til å få sitt eget rom og kanskje vi til og med får 2 bad? Luksus og vill jubel.

Jeg sitter innimellom på finn.no og ser på hus både her og der ( nei dere får ikke vite alt enda ) og Sven sier: Se på det huset da mamma, det er 350 m2. Hvor stort er det egentlig?

Jeg svarer: Det er 4 ganger så stort som her vi nå bor.

Han ser på meg alvorlig og sier:

Du skjønner at i et nytt hus kommer det aldri til å bli rotete?

Jeg ser forundret på han og lurer fælt på hva han skal fortelle videre. Han fortsetter: Det er derfor vi har det så rotete nå mamma. Vi har for liten plass å ha tingene på.

Haha, han har jo helt rett. Vi har en fryktelig liten leilighet. Det minste "huset" av alle i klassen. Kjipt lite. Men selv om husrommet har vært betydelig lite så har det ikke stått på hjerterom her.

Og det er det viktigste!

Men i dag skjer det noe spennende som kanskje vil forandre vår fremtid.

#visning

Jeg gleder meg!

God søndag!

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Det var en gang en gjeng med høns....

Eventyret starter ikke helt slik ... det starter slik:

Det var en gang ei engasjert jente som elsket å svømme. Hun hadde en visjon at hvis hun lærte barn å svømme så ville det styrke selvfølelsen til barna.

Jenta fikk med seg det hun trodde var venninner og startet en svømmegruppe i det lokale idrettslaget. Det var stor suksess. Over 100 barn lært å svømme allerede den første sesongen. På kveldene etter svømmetreningen kunne jenta bruke tid på å ring foreldrene for å snakke med hver enkelt og hva de kunne hjelpe barnet sitt med, slik at barnet ble mer trygg i vann.

Flere og flere barn ville lære seg å svømme og det ble folksomt i svømmegruppa.

Det jenta ikke visste var at det hun trodde var venninner var onde mennesker som ville jenta vondt. Og en dag da jenta kom på trening fikk hun fortalt at hun ikke var velkommen mer.

Du får ikke leke med oss noe mer.

Jenta fikk ikke svar på hvorfor hun ikke fikk delta og lære barna å svømme mer. Hun var lei seg og gråt. Men til ingen nytte.

Hun var fryst ut og svømmegruppa. Og de fortsatte uten henne.

Hun møtte barna i skolegården og når de spurte henne hvorfor hun ikke skulle være svømmetrener noe mer så visste hun ikke hva hun skulle svare. Hun elsket både barna og svømmingen.

Et år etter hun ble fryst ut spurte hun om det var noe mulighet å legge hva det nå enn var bak seg og la henne få være med? Men svaret var nei. Hønsene hadde bestemt seg. De pronket med sine fjær og sa nei: Då får ikke leke med oss mer.

Årene gikk. Så kom det 2 nye jenter. Akkurat like engasjerte. Men disse to jentene elsket håndball og de fikk engasjere seg i håndballgruppa i idrettslaget. Men dessverre tok det ikke lang tid før også de to jentene, på uforklarlig vis ble fryst ut.

Stedet var lite. Altfor lite for to idrettslag. Men kjærligheten for både svømmingen og håndballen var så sterk hos alle disse 3 jentene. De bestemte seg like godt for å starte et eget idrettslag.

Laget vokste. Alle deltok. Både store og små og en høst ble det til og med startet et Cheerleadinglag i den nye gruppa. Og gruppa den vokste og vokste og vokste.

Men det viktigste av alt var at i den nye gruppa var det åpenhet og ærlighet. Alle ble ønsket velkommen og det var ingen trenere som plutselig fikk beskjed om at de var uønsket.

Denne nye gruppa bygde en vinnerkultur på alle områder. Tap og vinn med samme sinn men også viktigheten av at man faktisk ikke er sterkere enn det svakeste ledd.

Jenta det hele startet med var meg. Det er nå 3 år siden jeg plutselig fikk vite at jeg ikke var ønsket i en gruppe jeg selv hadde startet. Det har vært 3 tøffe år, hvor jeg selv ikke har skjønt hvor onde noen "høns" kan være. Men hvor jeg også har innsett viktigheten av å bygge en sunn og positiv organisasjon i alle ledd.

Onde mennesker kan man bare ikke samarbeide med. Det nytter ikke.

Rotne epler i idrettslag ser man dessverre så altfor mye av, og min historie er ikke unik. Det skjedde året etter med to nye jenter. Går det an? Ja det gjør det. Men at så mange voksne står og ser på at det skjer og ikke gjør noe er skremmende. Skam dere folkens!

I dag sto jeg i idrettshallen og så titalls jenter spille håndball. Jeg dømte dem faktisk. I pausen var det underholdning fra cheerleadergruppa. Foreldre bidrar og er positive. En vinnerkultur bygges opp hvor voksne er positive og engasjerte og respekterer hverandre og på denne måten gir dette videre til barna.

Jeg kjente jeg ble så rørt når jeg sto og så på hvor flinke alle var. En tåre presset seg frem og jeg følte rettferdigheten hadde seiret.

Den som ler sist ler faktisk best!

For en herlig dag det har vært i dag! Heia BSK!

Del gjerne din historie med meg eller engasjer deg i dette ved å kommentere, men la oss holde oss for gode til å komme med stygge ord :)

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Bør vi lære barna våre å bryte reglene?

Instinktivt svarer du mulig nei på dette. Vi vil jo at barna våre skal følge reglene.

Hadde noen spurt meg dette hadde jeg også svart nei.

Jeg kjøpte et skilt for å henge opp på kjøkkenet. Husregler startet det med.

Videre sto det: Vær glad i hverandre, le mye sammen, tilgi selv om det er vanskelig, rygg opp etter deg, tygg-svelg-snakk, ingen telefoner på bordet, gi aldri opp, hold det du lover, gjør det du elsker, vis respekt og helt nederst står det:

BRYT REGLENE AV OG TIL

Hva betyr det egentlig når vi oppfordrer til å bryte reglene?

Jeg mener det får barna til å tenke litt selv. Ta egne avgjørelser og så lære av dem.

En sønn i huset kom hjem med rødt kort for ikke så lenge siden. På skolen får de utdelt grønne kort hver uke når de har oppført seg slik de burde. Han får med et grønt kort også en premie. VI bestemmer den hver mandag. Så har han noe å se frem til. I 2 år har han kommet hjem med grønne kort. Helt til han en dag kom hjem med et rødt.

Det hadde vært en travle uke. Hektisk. Jeg hadde hatt lite tid og da han kom hjem var han selvsagt litt deppa. Han hadde "brutt reglene" og kom hjem med et rødt kort. Det svei og han gruet seg selvsagt til å vise det til meg.

Da han kom med det røde kortet så viste jeg han hadde tenkt på reaksjonen min hele veien hjem fra skolen. Jeg husker selv tilbake 25 år, da vi på en fest ødela lampen til mamma og skulle fortelle henne at vi hadde ødelagt den nydelige lampeskjermen hennes. Den følelsen sitter godt i enda den dag i dag. 25 år etter.

Jeg vet hvordan han følte seg.

Så da han kom med det røde kortet ga jeg han 200 kroner. Jeg sa: Gratulerer Espen, denne uken har du brutt reglene, du har lært noe viktig og du har jammen kjent på følelsene av det å gjøre noe som ikke er greit.

En viktig lærdom!

Vi snakket ikke mer om det røde kortet før søndagen og han skjønte hva jeg mente. Det var jo ikke slik at han i fremtiden kom til å bli belønnet for å komme hjem med røde kort, men det å bevege seg utenfor grensen til hva som er lov gjør at man finner ut selv, hvor den grensen er.

Han lærte noe viktig.

I dag var det vanskelig å forklare minstemann at pakke 23 var til lille julaften. I dag skulle han åpne pakke nummer 5. Det kom ikke på tale. Pakke 23. var jo mye mer flott og mye større enn alle andre. Tingen var bare at med pakke 23. måtte også pakke 22. åpnes.

Så da ble det slik i dag. Christian åpnet 2 pakker. Det er ikke slik det skal være men alle lærte igjen at det kan finnes alternative løsninger til noen situasjoner. Det som mulig kommer til å svi er jo at minsten ikke har noe pakke på lille julaften.

Det er lærdommen av det hele.

Mamma kommer nok til å finne en alternativ løsning for han da han enda er litt liten til å forstå konsekvensene av dette men de eldste i huset forstår. Og de skjønner veldig godt at om man åpner 2 pakker en dag vil man måtte være uten en pakke en annen dag.

Så derfor sier jeg ja til å lære barn å bryte reglene. Og merk når jeg sier dette mener jeg av og til. Ikke konsekvent. For at de selv skal lære seg å kjenne konsekvensene av egne valg og at egne valg ofte kan svi. Eter den søte kløe kommer den sure svie.

Jeg er overbevist om at det styrker barna og gjør dem mer rustet til voksenlivet.

Vær gjerne uenig men hold kommentarfeltet uten sinne og sjikane.

Klemmer til alle og et stort ønske om en herlig lørdag!

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

4. desember - Så feil kan man ta!

Det er noen kommentarer men legger mer merke til enn andre.

Sik var det også med Jill.

Jeg bare elsker det navnet. Hadde jeg skulle hatt en datter til så hadde det definitivt blitt Jill. Nydelig.

Jeg husker ikke når det var men det er ikke så lenge siden. Det var noe med måten hun skrev til meg på. Jeg gledet meg nesten til hver gang jeg så navnet hennes blant kommentarene. Var det dager jeg ikke hørte fra henne begynte jeg å savne henne. Hun fikk meg glad.

Jeg begynte å se for meg en søt mørkhåret 25 åring med 2 små barn under 3 år. Akkurat ferdig med jussstudier og nysgjerrig på livet. Klok liten frøken, så jeg for meg. Ukene og månedene gikk og jeg begynte sånn smått å få et koselig forhold til Jill.

Jeg merket at jeg brukte lengre tid på å svare kommentarer fra henne. Det er noen av dere der ute. Som legger igjen og igjen og igjen kommentarer og jeg synes det er så koselig og vil ta meg ekstra tid til å svare dere. Slik er det også med Jill. En dag spurte jeg henne hvor gammel hun var hehe. Måtte bare høre om hun så ut slik som jeg så henne for meg.

Så feil kan man ta. For bak tastaturet satt det en herlig dame på min egen alder. Med bøttevis av livserfaring og kloke ord. Jeg burde jo visst bedre. Hehe.

Det er mange av slike som Jill her på bloggen og da jeg skulle trekke frem en måtte det bli henne.

Jill send meg din adresse så skal jeg sende deg en deilige spa-pakke fra Toneliseakademiet :)

Klemmer!

 

3. desember - Et smil fra hjembyen

 

Inneholder sponset gave

Hver gang Gunn kommenterer på bloggen så føler jeg meg "hjemme"

Hjem for meg er Mosjøen. Byen midt i Norge.

Byen man elsker å komme tilbake til men også byen man hater å være for lenge i haha. Mosjøen er på godt og vondt. Akkurat slik en hjemby skal være.

Akkurat nå savner jeg hjemme og familien min mye og hver gang Gunn kommenterer så føler jeg meg litt hjemme.

Gunn er engasjert, positiv og alltid glad. Ei dame som virkelig gir mye av seg selv.

Gunn, takk for alle fine kommentarer i 2015. Håper du blir med inn i 2016 med meg. Jeg trenger deg!

Klemmer

PS. I dag fikk jeg en nydelig goodiebag hos Kappahl. Sender den videre til deg så kan du kose deg eller gi den bort til noen du føler trenger det!

Kan man være 80 % lykkelig?

Det har vært travle dager den siste tiden. Dagene flyter inn i uker og uker går over i måneder.

Jeg stopper opp innimellom og tenker litt.

Er det dette jeg vil?

Jeg er mer lykkelig enn jeg har vært på lenge. Ting faller på plass, men noe er ikke osm det skal være men jeg klarer ikke sette fingeren på det.

Kim sendte meg en sms: Er du lykkelig?

Jeg svarte: 80%

Det er kanskje slik livet skal være? At man noen ganger ilivet føler seg mer lykelig enn andre? Jeg vet ikke.

Jeg tenkte på min barndomsvenninne i går. Helt plutselig dukket bildet av det nydlige ansiktet hennes opp i hodet mitt. Vakre Anna. Bestevenner i over 12 år, så flyttet jeg til utlandet. Kanskje det er de 10 årene i Amsterdam som gjør at jeg noen gang føler at jeg ikke passer inn?

Jeg får ikke gjort alt. Jeg prøver. Jeg prøver virkelig. Men døgnet har ikke nok timer.

Jeg prøver å fordele tiden min så godt jeg bare kan mellom de små men det er hver dag for lite. Jeg merker det. Barna blir større og de vil ha lengre og dypere samtaler. Når jeg kjører Annika til cheerleading så er Espen og Sven alene. De må lage middag, rydde, gjøre seg klar til trening og komme seg på trening.

Alene.

Jeg gjør mitt beste, men føler det ikke er godt nok.

Det kan høres rart ut for deg som leser dette for du har kanskje fulgt meg lenge nå og ser hvor mye jeg er sammen med barna. Men jeg kjenenr dem best av alle. Og jeg ser at de trenger meg nå.

Så jeg står opp en time tidligere, prøver å jobbe raskere slik at jeg er ferdig med dagens jobb klokken 14.00. Adventskalendere, juleavslutninger, nissefester og gavekjøp. Jeg ser meg selv i speilet og har lyst til å gråte.

Sliten.

Men det er vel slik det skal være rundt denne tiden.

21.00 i går la jeg meg.

Mange tanker.

Når man er skuffet over seg selv så får man en følelse av at andre også er det. Følelse forsterkes på en måte.

Kanskje blit 2016 mitt år?

Jeg håper det!

 

Er du best når du lyver?

Jeg vet ikke jeg.

De siste ukene har jeg fulgt noen av toppbloggerne i Norge. Litt spennende å se hva de gjør og tenker om livet.

Men helt ærlig så er jeg bare skuffet.

Bare den siste uka har 5 stykker brutt markedsføringsloven.

Joda, du kan være best. Men ikke lyv deg til toppen!

Jeg har tatt skjermbilder av alle snapper, instagrambilder og innlegg. Det er jammen ikke rart bloggere ikke blir tatt seriøst. Når toppbloggerne bryter lover nesten daglig så er det jo ikke rart at små, nystartede bloggere som ser opp til de store også driter i loven.

Vær god ja, vær gjerne den beste i klassen, men følg reglene!

SKJERPINGS, bloggere!

#frustrert

Rydd opp i rekkene!

Takk for meg!

2. desember - En uventet gave

Inneholder omtale av sponset produkt

Jeg tror jeg traff Turid på et kurs første gang. Det er så lenge siden at jeg ikke engang husker det.

Turid har fulgt meg lenge. Kommet med gode og litt moderlige råd.

Et godt og varmt menneske.

Det er godt å vite at du har mennesker som genuint bryr seg uansett hvor hard storm du står i. En sånn person er Turid. Hun kommenterer og engasjerer seg. Jeg liker det.

Rett før bursdagen til Annika fikk jeg en sms. Om jeg kunne sende over adressen slik at hun kunne sende noe til Annika.

Det mest nydelige bursdagskortet du kan tenke deg kom i posten noen dager før Annika hadde bursdag. Scrappet, limt og dekorert. i rosa, akkurat slik jenter liker det.

Det er så lite som skal til for å glede en annen og jeg håper du blir med meg gjennom 2016 også Turid.

Derfor er det din dag i dag.

Takk for alle fine og omsorgsfulle kommentarer sålangt!

Klemmer!

Turid, du får et flott bollesett i stål fra Tilbords fra meg!

 

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

Pepperkaker for voksne!

Ja du leste riktig! Noen pepperkaker er kun for voksne :P

Nå skal du få høre hvorfor :)

Når en pepperkakebaker, baker pepperkakekaker kan det hende han har lyst til å smaksette disse med noe godt fra stueskapet?

Det kan være en god likør kanskje? Og ja det er fullt mulig.

Men det store spørsmålet er jo kan man kjøre etter å ha spist slike pepperkaker?

Hvis du har 1 dl med god likør i så vil alkoholen fordampe fordi du har dette oppi gryta når alt koker og dermed vil det bare være en deilig god smak på dine pepperkaker. Du kan selvsagt ha likøren i etter du har hatt fløte i og alkoholen vil nok fordampe under stekingen av disse herlighetene.

Bare ikke spis for mye deig, da kan du ikke kjøre etterpå :P

  • 250 g smør
  • 2 dl sirup
  • 4 dl sukker
  • 2 dl fløte
  • 1 ts nellik
  • 1 ts ingefær
  • 1/2 ts pepper
  • 2 ss kanel
  • 2 ts bakepulver
  • 1100 g hvetemel
  • + 1 dl av din favorittlikør eller annen drikke

Bland smør, sirup og sukker i en kjele og varm dette opp på middels varme til alt er helt smeltet.

Det er ikke noe krise om dette koker.

Nå har du i likøren!

Når sukkeret har smeltet har du i fløten.

Om du ser at sukkeret ikke blir løst opp må du ha høyere temperatur på.

Ha så i krydder.

Sikt bakepulver og mel og ha dette i en kjøkkenmaskin eller bakebolle. Hell over den oppvarmede blandingen og rør det hele sammen.

HUSK. Bare bland alt sammen. Om du elter deigen for lenge begynner melet å binde seg og lager sterke bindinger som igjen gir seige pepperkaker.

Avkjøl deigen i kjøleskap overnatten eller i noen timer.

Kjevle ut deigen ca 2-3 mm tykt og stikk ut runde former.

Stek dem i 5-7 minutter på 180 grader varmluft. Midt i ovnen.

Har du ikke varmluft blir det over og undervarme. Da kan du øke tiden noe.

La pepperkakene avkjøles.

Lag hvit glasur!

Ta ut en del av glasur som du farger rødt og en del som du farger grønt. Dette skal brukes til pynt. Fyll en sprøytepose med tip 2, 3 eller 4 og legg dem klare til senere.

Ta så en del av den vhite glasuren i en bolle og tynn den ut med vann. Start med 1 ss. Glasuren skal være så tykk at når du dypper en pepperkake i den så dekker den godt.

Dypp pepperkakene halvveis ned i glasuren og la dem ligge til tørk.

Du kan også bruke hvit sjokoalde til å dyppe pepperkakene i om du liker det bedre :)

 

Pynt så pepperkakene med en kristorn eller 2 :)

Dette passer perfekt som en spiselig julegave. Pakk 10 stykker i cellofanposer og vips du har laget 5-6 julegaver :)

Nå håper jeg dere alle får en strålende førjulstid :)

Klemmer fra meg!

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

Hva skjer når mor hater far?

En gang var du kanskje lykkelig gift eller samboere?

Du elsket han så høyt at dere valgte å få barn sammen.

Men snipp, snapp snute en dag var eventyret virkelig ute og du satt igjen med et brukket hjerte og noen barn.

Konflikten blir høy og hatet er å ta og føle på. Du er bitter, vonbroten og lei. Kanskje han sviktet deg? Kanskje han til og med var utro? All grunn til å dra han ned ved å skjelle han ut og snakke nedlatende om han. Man skal ikke være utro når man er i forhold.

Et forhold er over og det er mange følelser involvert.

Tro meg jeg har vært der 2 ganger.

Midt oppi et slikt brudd står barna. De står mellom to personer som hater hverandre. Barna ser på sin mor og far som likeverdige. De elsker hver person like mye og har et like sterkt forhold til begge. En mor vil alltid ha en spesiell plass i et barns hjerte men det vil også en far ha!

Barna er uskyldige tilskuere i en følelsesladet kamp mellom to voksne.

Hatet til personen du engang har vært så glad i kan vokse seg så stort at du ikke klarer å bære på det alene mer. Du må dele sviket.

Faller du da for fristelsen å fortelle dine barn at far har vært utro? Føler du at det er din plikt å fortelle dine barn at far har forlatt familien for en annen?

Hva tror du vil skje med barn når de får servert en historie som ja er sann, men som i all hovedsak er din vinkling på saken? Er det slikt man skal dele med barna?

Jeg skjønner at det er vondt og at man er bitter men det er lov til å tenke lengre enn nesa er lang.

Jeg ser det så altfor ofte rundt meg. Barna blir trukket inn i en kamp hvor mor bruker disse herlige små skapningene i en setting som langt fra gagner barna. Skremmer barna med historier om far som gjør at barn faktisk ikke får lyst til å engang være sammen med far noe mer.

Jeg har selv vært der. Dere som følger meg vet hva jeg har vært gjennom og det har vært vondt. Men når jeg har snakket med mine barn om fedrene så har det vært med kjærlighet. Jeg har fortalt dem at pappa er den aller beste pappaen de noen gang kan ha. Han er snill. For i deres hoder er han pappa og han vil for alltid være det! Det er ikke min oppgave å fortelle barn hva pappa gjorde før vi ble skilt.

Når konflikten har roet seg så kommer ofte tiden for samvær. Barn er vanedyr og vil helst ikke at ting forandrer seg. Det har ikke bare vært en gang at mine barn har sagt at de ikke vil reise til pappa. Christian sier det også til tider. Men slik er barn. Noen ganger vil de ikke engang reise på ferie.

Hva tror du skjer om du fyrer opp under tankene de har at de ikke vil treffe far? Særlig barn over 12-13 år! Jo de velger å unngå dette viktige samværet med far. De vil jo ikke se han. De vil jo ikke være sammen med han, de sier det jo selv!

Du sitter der og har spolert samværet med god samvittighet!

Ja, for det er faktisk det du gjør som mor om du snakker nedlatende til dine barn om far eller om du lar barna "slippe" samvær. Du ødelegger forholdet dine barn har med sin far. Og det er trist. Jævlig trist! Beklager å si det med så sterke ord, med dette fortjener ingen.

Når mine barn ikke vil reise eller når Christian ikke vil dra så setter jeg meg ned og snaker med de små og finner ut alle gøye ting de skal gjøre. Ofte ser jeg da at øynene begynner å smile og at de klarer å se for seg de gode tingene som kan skje når man er sammen med den man er mest glad i. Vi pakker da noen fine ting som kan være med i bagen og plutselig er en liten gutt veldig klar for å se pappa igjen.

Du og dine meninger kan være med på å farge tankene til dine barn.

Så selv om du hater, så betyr ikke det at dine barn skal gjøre det!

Tenk litt på det i dag!

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

 

 

Jeg klarer ikke velge bilde! Hvilket skal jeg bruke?

 

 

Inneholder sponset kjole

Slik ser jeg ut uten hairextentions, vipextentions og gelenegler.

Jeg må ærlig si at jeg følte meg litt naken i dag. Når alt er skrellet av så er det ikke mye igjen. Kun den nakne sannheten.

Og sannheten er at jeg er 40 år og stolt mamma til 4 barn. Jeg sover for lite om natta, stuper utslitt i seng og haster avgårde fra den ene aktiviteten til den andre. Jeg haster noen ganger så fort at jeg glemmer et barn et sted. Ja, helt ærlig slik er det!

Så her har dere meg!

Jeg elsker kjolen. Den er sponset av Kappahl. Over 100 av dere har spurt meg hvor den er fra haha. Snakk om rush på snapchat etter jeg viste meg i den.

Men nå til det jeg lurer på:

Hvilket bilde er flottest? Kulest? Passer best til header på min nye blogg?

Hva mener du?

Legg igjen en kommentar davel og om du ikke har stemt på meg på Vixen i dag så setter jeg pris på at du gjør det!

Klemmer

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

Foto: Andris Anti AS

 

Jammen er jeg heldig! Vi starter filming allerede i....

I dag er det altså 1. desember og det betyr at mitt nye eventyr hos managementbyrået Anti starter.

Det å avslutte samarbeidet med United Influencers har vært veldig skummelt. Det virker jo som om alle topp-bloggerne skal inn dit fra 2016, men jeg føler dette var det riktige valget for meg og mine barn. Skrekkblandet fryd å gå ut av et bloggnettverk hvor alle de største bloggerne er samlet, man samtidig så vil jeg noe mer enn bare blogging. Og det er der Anti og jeg hadde full klaff.

I dag var det møte med damene. For en gjeng. Jeg var helt svett etter et 2 timer. Planen for 2016 har blitt lagt, satsningsområdene har blitt skrevet ned og nå brettes ermene opp for jobbing. Det føles riktig!

Det hele starter allerede i januar. En helt ny spalte skal lanseres her på bloggen og jeg gleder meg til å vise dere det. Filmingen starter rett over nyttår. Jeg skal komme med mer informasjon om akkurat dette for jeg har tenkt til å benytte meg av dere som følger meg til dette. Haha nå kan dere sitte å lure litt på hva det er som skal skje. Lover å si mer før jul :)

Etter mitt møte ble det fotoshoot med Andris og Marion Celine. Jeg skal ha en helt ny header og det måtte tas pressebilder. De får dere se om ikke så lenge. Dere skal nemlig få hjelpe meg å velge ut hvilket bilde som er best til min nye header :O

Det ble tatt over 500 bilder haha. Noen ble helt herlige! Men det er nokså tydelig at jeg ikke er en modell og at jeg trives bedre bak kamera haha.

Jeg fikk også se den nye bloggen min! Wohooo gleder meg til den lanseres om en uke eller 2. Helt til den er ferdig så blir bloggen min liggende på plattformen til United Influencers :)

Håper dere har hatt en fin dag.

Vinnerene av kalenderen er: LENA KRISTIN FAGERVIK JENSSEN og BJØRG LOUISE PEDERSEN

Kan dere sende meg adressene deres?

Følg meg gjerne på Instagram eller snap dere! annebrith.no

Visste du at jeg er nominert og er semifinalist i hele 4 kategorier i årets Vixen Blogaward?

Stem meg gjerne inn i finalen om du mener jeg fortjener det.

 Årets livsstilsblogg 2015  // Årest stjerneskudd 2015 // Årets matblogg 2015  // Folkets favoritt 2015 

1. desember - Når du minst venter det

Inneholder sponset produkt

Det blir en annerledes julekalender her på bloggen i år. Jeg orker ikke ha giveaways hver dag for å samle mennesker her inne som egentlig aldri tar turen hit. Jeg kunne gjott bort gaver for tusenvis av kroner hver eneste dag, men blir vi lykkeligere av det?

I år ville jeg ha noe ingen andre bloggere har. Jeg tror ikke det er noen som gjør dette i alle fall og jeg føler det er veldig riktig.

Jeg har plukket ut 24 navn. 24 stykker av dere der ute. Dere som har satt deres spor hos meg. På den ene eller andre måten. Mange av dere rører meg med flotte kommentarer, snaps eller bakeglede.

Mange rørende historier og mange gode samtaler har jeg hatt med dere. Det føles godt å vite at det er så mange som virkelig bryr seg om mitt ve og vel.

Jeg starter med Lene.

Lene kan bake. Hun har fulgt mange av mine kurs i høst men det var først da vi begynte å snakke litt på chatten på facebook jeg skjønte hvor like vi faktisk var.

Jeg har hatt det tungt en periode i høst og Lene spurte meg: Trenger du hjelp? Vi begynte å snakke sammen. Vi delte erfaringer og plutselig viste det seg at vi faktisk bor i samme kommune. Sprøtt ikke sant? Når du minst venter det så dukker det opp et lyspunkt i livet ditt.

Lene ga meg muligheten til en ny start. Og det er jeg så takknemlig for. Hadde det ikke vært for Lene så hadde jeg aldri vært her jeg er akkurat nå.

En varm og omsorgsfull person, som jeg gleder meg til å bli enda mer kjent med i 2016

Fine Lene, du får en førjulsgave fra meg fra Tilbords: Frogo! ( sponset)

Sender deg mange fine klemmer og takk for at du alltid har vært så positiv og glad <3

Klemmer!

 

hits