desember 2016

I 2016 lærte jeg noe viktig:



I dag skal jeg fortelle dere hva det viktigste jeg lærte i 2016 var. 

Eller det var flere ting men noen av de viktigste tingene var:

Selvfølelse VS selvtillit

I 2016 fant jeg ut at jeg hadde god selvtillit men dårlig selvfølelse. Grunnen til det var at jeg i så mange år har gått på kompromiss med mine egne verdier. Jeg har latt personer rundt meg få bestemme over meg. Jeg har pushet grensene mine for hva jeg lar meg tillate og jeg har sagt altfor lite nei. Når man gjør dette over tid får man en dårlig selvfølelse. Men begynner å tro på at man selv ikke er særlig mye verdt. 

I februar i år fikk jeg nok og bestemte meg for å si mer nei. 

Når noen, særlig menn, begynte å sette premisser på en måte som gjorde meg ukomfortable så sa jeg nei. Det har gjort at jeg tidligere har gjort slutt på "forhold" "vennskap" eller lignende. Før kunne jeg ofte være i slike rotne saker og føler meg dårlig rundt det men i år har jeg satt ned foten. Med en gang jeg har kjent at mennesker var ute etter å utnytte meg har jeg takket pent for meg. 

Jeg har i 2016 fått en bedre selvfølelse. 

Leve i nuet

Før planla jeg 2-3 år fremover. Og jobbet iherdig med å se hva som skulle skje om 2-3 eller 4 måneder frem i tid. Denne "uvanen" har jeg helt og holdent lagt bort. Jeg har nå planer men lever her og nå. Det har også gjort at jeg i 2016 har fått mange flere fine og mere ekte opplevelser. Jeg har lagt unna mobilen mye oftere og vi har her hjemme satt regler på når og hvor vi er "online". 

Her og nå er det viktigste du har. 

Jeg har også lært meg at jeg trenger mennesker rundt meg som klarer å satse på noe. Mennesker som ikke klarer å ta avgjørelser eller bestemme seg for ting kan jeg ikke ha tett innpå meg. Hverken som partner eller å jobbe tett med. 

Dette har gitt meg en del hodebry men i det lange løp har jeg sett at det har vært riktig for meg. 

Jeg har også sluttet å henge meg opp i det som har skjedd. Vi lever nå. Derfor er det ting jeg rett og slett bare har slettet fra livet mitt. Ting og personer som ikke har gitt meg annet enn hodebry har blitt slettet fra snap, facebook og mobil. Når døren lukkes er det ingen grunn til å gå tilbake. 

Det vil alltid finnes idioter

Jeg lærte også i år at man møter på idioter i løpet av livet. Men av idiotene kan man også lære noe. Jeg var ute på byen med en fyr jeg datet. Plutselig begynte han å sjekke opp en dame rett foran øynene mine. Jeg ble så paff at jeg ikke visste hva jeg skulle si. Hva skjer? Sånt er da ikke normalt? Men jeg sa ikke så mye der og da. Sendte mine venninner meldinger med spørsmål om det var rart av meg å reagere på dette? De støttet meg alle sammen. Enda tok det flere uker før jeg klarte å si at ting var over. 

Kjenn på din egen verdi. Hva er du verdt? Ingen skal måtte stå sammen med en "kjæreste" og se på at han sjekker opp en annen dame. Stå opp for deg selv og vis hva du er verdt! Det gjorde jeg. Og det føltes så deilig. Selv om det tok litt tid. Så var det riktig. 

Uansett hvilket liv du lever så vil du alltid støte på idioter. Det viktigste er bare hva du gjør med det? Lar du noen behandle deg dårlig eller reiser du deg og går?

Den viktigste rollen

Jeg har i 2016 levd med fokus på det viktigste i livet mitt. Nemlig barna. Jeg har ofret mye for dem og jeg har lagt ting tilrette for dem slik at de skal få være med på det de brenner for. Jeg har prioritert kamper, treninger og støttet dem med lekser. Jeg har vært mye sammen med mine barn. Dette har resultert i at jeg har vært mindre sammen med venner i 2016 enn det jeg var året før. 

Resultatet har vært noen fine, hyggelige og omsorgsfulle barn som uttrykker seg åpent og direkte med en trygghet jeg er stolt av. 

Min viktigste oppgave

Ved siden av mammajobben er jobben med bloggen den viktigste i mitt liv. Det er bloggen, kurs, bok, eventer, samarbeid med merkevarer osv som gjør at jeg og barna lever det livet vi gjør. Det har vært et knalltøft år på mange måter men et år hvor jeg har lært mye. Jeg må bli enda bedre. 2017 starter også magisk med en ny layout på blogg og mye baking. Jeg har vært så heldig å møte en person som har beriket livet mitt med kjærlighet og godhet men som også har kunnskap om fotografering og baking. Ved å kombinere våre interesser tror jeg at bloggen kan bli riktig så spennende i 2017. 

Du som leser dette

2016 ble året jeg fikk mange nye følgere. Det å samarbeide med Nettavisen og dermed få innlegg frontet har gjort at bloggen har vokst. Noen ganger har den tatt litt mye plass kanskje men jeg går inn i 2017 med et fornyet samarbeid både med Nettavisen og mitt management i Anti. Med så mange nye lesere har det kommet mange flotte tilbakemeldinger. Jeg leser hver enkelt. 

Noen av dere har fulgt meg i mange år og jeg har med mange en nær og personlig kontakt. Dette betyr utrolig mye for meg. Jeg tenker mye på dere der ute også og vil si takk for alle oppturer og nedturer vi sammen har hatt i løpet av 2016. 

Jeg tror også en god del av dere har lært seg å bake i 2016. 

I det nye året blir det enda mer baking.

Takk for 2016 og alle fine meldinger. 

Det betyr så mye!

Gode klemmer!

 

Hvis jeg ikke vil date en muslim så er det mitt valg!



Jeg fikk utrolig mange stygge reaksjoner på mitt innlegg for en tid tilbake da jeg skrev at jeg var singel og hadde bestemt meg for ikke å date en mann med utenlandsk opprinnelse. 

Er norske menn bedre enn andre? Er du liksom "bedre" eller "for god" for noen?

De aller fleste kommentarene orket jeg faktisk ikke publisere. 

Min grunn er helt enkel: Jeg har hatt kjæreste og vært gift med en mann fra et annet land. Jeg vet hvordan det er og ønsker ikke det for fremtiden. Det er en preferanse jeg velger selv. Akkurat som jeg velger bort menn som er over 185 cm, eller menn som er gifte med jobben sin. Det jeg tror ikke passer meg velger jeg altså bort. 

Det kalles preferanser. 

Det ligger ikke noe vondt i det. 

Ikke kall meg rasist fordi jeg ikke vil forelske meg i en mørkhudet mann. 

Grunnen er at jeg har levd et liv, og ser hvor mange utfordringer det er når to forskjellige kulturer skal blandes. Det betyr ikke det at det ikke går. For jeg ser jo rundt meg. Det er mange mennesker som får det til. Og all ære til dem. Mine barn har jo "to nasjonaliteter" og jeg elsker mangfoldet det gir. 

Det er bare ikke noe for meg. 

Ikke der jeg er i dag. 

Så jeg ønsket å date en norsk, traust og stødig kar som kunne stå på ski og som spiser brunost. 

Det er mitt privilegium å kunne velge en partner og derfor må jeg få lov til å velge det som jeg tror passer meg. 

Det var i alle fall planen. 

Selv om preferansene er der og listene om hvordan drømmemannen skal være så kan man aldri med 100% sikkerhet si hvordan man ender opp. Det er jo det vittige oppi dette. 

For nå har jeg jo funnet meg en mann med utenlandsk opprinnelse. 

Heldigvis kan vi begge snakke vårt eget språk og forstå hverandre. Svensk og norsk er jo såpass like språk og historien og kulturen er ikke så forskjellig at jeg tror vi kommer til å få utfordringer men poenget er vel at de "listene" man har med preferanser kan man fort måtte oppleve å svelge.

Jo flere preferanser og "krav" man setter til en eventuell ny partner i livet, jo flere potensielle partnere vil man antageligvis velge bort. 

Men det er jo slik verden har blitt. Vi logger oss på singelsider og velger alder, bosted, utseendet osv. 

Johan og jeg skulle aldri møtt hverandre om vi hadde møttes via en slik side. Han hadde aldri kommet opp i min "liste" ettersom han bor langt unna, er yngre, ikke har barn og er fra Sverige. 

Men en dag var han der, og alle preferanser ble glemt. Listen med krav ble lagt bort.  

Jeg kjente kun på magefølelsen og hvordan jeg følte meg sammen med han. 

Og så lenge DET føles godt så blir alt annet ubetydelig.

Han en strålende romjul videre. 

Gode klemmer fra Sverige!

 

 

 

 

Den magiske dagen.....



I dag er det julaften ♡

Den magiske dagen!

Juletreet er pyntet, frokostbordet står klart og barnas julesokker er fylt opp. 

Tenk at det er julaften i dag, ropte Christian da han vekket meg rundt klokken 6. Jeg var ikke helt klar for å stå opp men da han hvisket: Mamma, jeg klarte ikke å sove mer, inn i øret mitt smeltet jeg helt. 

Selvsagt er det vanskelig å sove e´lenge på en slik spennende dag. 

Vi har sett siste episode av Snøfall og åpnet en julegave allerede. 

For noen uker det har vært siste ukene. Denne uken har jeg ligget mer horisontalt enn det jeg noensinne har gjort. 

Men det er utrolig hva som kan skje når du føler at du er på et "dårlig" sted. Gode nyheter har tross alt preget denne uken for oss. Jeg har rett og slett fått verdens beste julegave i form av et lite tynt ark, såkalt en kontrakt :P 

2016 har gitt meg så mye. Det har vært året jeg har lært mye om meg selv og mennesker rundt meg. Jeg skal skrive noen innlegg om mine tanker rundt 2016. 

Å feire jul sammen med barna og søsteren min er en gave. 

Jeg føler meg heldig. 

Jeg har tatt noen riktige valg i 2016 som jeg nyter godt av nå. Sammen med min familie skal jeg feire denne dagen og alt det magiske den fører med seg. Senere i julen skal jeg besøke han jeg har truffet den siste tiden. Jeg har allerede møtt foreldrene og skal nok i julen møte flere av hans nærmeste. 

Vi har bestemt oss for å feire nyttårsaften sammen. Men mer om det senere i julen. 

Jeg har ca 130 uleste mail og 50 forskjellige tagger på facebook jeg skal pløye meg gjennom i julen. Så ha litt tålmodighet med meg om du ikke har fått noe svar fra meg denne uken. Alle skal bli fulgt opp. Men først skal jeg feire julaften og nyte dagen med barna. Så blir det jobb fra i morgen.

Vi skal også ila dagen i dag dele noen bilder av vårt julepyntet hus ♡

Håper dere har det fint, hvor dere enn er!

Vet dere hva den beste jule-bloggnyheten er? NYTT DESIGN! Å herlighet jeg kan ikke vente. Alle oppskrifter, kategorier osv pent plassert på skikkelig vis slik at DERE finner lettere frem. Jeg gleder meg vilt til å vise dere når alt er ferdig. Ifølge Nettavisens teknikere skal det hele skje sånn midt i januar. 

Jeg teller dagene!

Gode klemmer dere....

 

Hvordan lære barna å bli best?


Jeg regner med at mange vil reagere på denne overskriften men jeg vil snakke litt om barn og prestasjoner. 

Det er jo slik at vi lever i et land hvor vi ikke tør å være tøffe nok når det kommer til barns prestasjoner. Jeg vet det, fordi jeg har levd i et annet land enn Norge i nesten 10 år. 

I andre land settes det helt andre krav til barn allerede ved 4-5 årsalderen. 

Så kan jo diskusjonen gå om det er riktig eller ikke. Og der er det nok mange som er uenige. Det er jo fordi de ikke vet bedre. Tror jeg i alle fall da. 

Vi har det for godt i Norge. Vi skal ikke sette krav til barn. Vi skal ikke lære mengden at du klarer faktisk mer enn du tror du klarer om du bare pusher deg selv litt. 

Heldigvis trener Annika og Sven i grupper hvor prestasjoner blir vurdert og analysert. 

Men hva kan vi som er hjemme gjøre? Hva kan vi gjøre for å skape vinnere? For alle vil jo at barnet skal være en vinner? 

Les også: Vi må slutte å fostre opp tapere

Når jeg sier ordet vinner og taper så betyr ikke det at det beskriver hvordan barnet er som person. Det beskriver heller ikke barnets muligheter videre i livet. Det må være lov til å si at noen er en vinner og noen er en taper uten å bli halshugd. 

Det betyr ikke at du for alltid vil være det. Taper du en håndballkamp er du dessverre taperen der og da. Samme med sjakkspill eller et Norgesmesterskap. Vi er ikke alltid alle vinnere - hele tiden.

Jeg blir så drittlei av å høre de ordene: Dere er alle vinnere! 

Nei, glem det. Barna går ikke på det heller. Barna synes slike utsagn er tåpelige. Si ting som de er. Ja, du er kanskje litt dårlig i fotball akkurat nå og må spille på 2. laget. Det betyr ikke at det vil vare for alltid.

Så hva er det jeg forteller barna mine? Hva er det jeg gjør som motiverer dem?

Jeg spør dem rett ut: Hvor LYST har du på den plassen på det laget? Hvor lyst har du til å vinne NM i Cheerleading? 

Da svarer de jo ofte at det har de veldig lyst til. Så spør jeg: Hva er du villig til å ofre? For det er her det ligger. 

Barn i dag skal være med på alt. De skal absolutt ikke kjede seg, de skal være med på så mange idretter som mulig fordi det skal være allsidighet. De skal være med på kunst & håndverksskolen, gitarspilling og de skal gjerne være sosiale med venner. 

De skal aldri kjede seg. For i helgen skal vi på kino, eventer, turer og alt mulig annet. Vi raser av sted med barna våre og de får ikke tid eller rom til å kjenne på lysten til å bli god på noe. For det er alltid noe annet som kan gjøres om vi ikke liker akkurat det vi holder på med her og nå. 

Å bli god i noe koster mye. Du må være villig til å dra bort på fotballbanen når ingen andre er der. Du må være villig til å kaste noen ekstra kilo i skolesekken fordi du har lyst til å bli sterk. Du må bruke flere timer daglig til å strekke for å klare å gå ned i spagat. Barnet må kjenne den lysten.

Og det nytter ikke med en mamma eller en pappa som står på sidelinjen og drar barnet med og pusher det til det knekker sammen. 

Lysten må komme innenfra. 

Fra barnet!

Ikke fra den voksne!

Jeg bruker å si til barna mine: Vil du være annerledes? Vil du bli bedre enn de andre?

Ja, da må du være annerledes. Du må gjøre jobben som kreves. 

Å lære seg og disponere egen tid og bruke den effektivt og på ting som gjør dem gode fordi de har lyst til det. DET er nøkkelen.

Det betyr ikke at du ikke skal støtte dem når de har det tøft. Men som voksne er det også realt å være ærlig. Altfor mange foreldre lyver for barna sine. 

Så flink du er! Så flink du er!

Jeg hører de ordene hele tiden. Hva med heller å si: Jeg ser at jo jobber veldig hardt med akkurat den tingen nå og det er ikke lenge igjen før du ser at all øvingen gir resultater. Fortell barna hvor bra det er at de legger inn en innsats og at med mer innsats og jobbing vil målet bli nådd. 

Hvis vi hele tiden duller med barna og koseprater med dem ved å si: Så flink du er, så vil barna etterhvert hige etter akkurat de ordene. Jeg tror ikke det er bra for barn i lengden. Vi må også tørre å fortelle barna våre hva de ikke er gode på. 

Jeg vet, det er nokså kontroversielt i lille Norge. Og barn skal vi for all del ikke sette krav til. Halvparten av skolebarna smører jo ikke maten sin og blir kjørt på skolen. Vinnere my ass. Jeg blir så oppgitt. 

Jeg husker i høst da vi var på foreldremøter både på cheerleadinga og på fotballen. Begge trenerne er nokså like i væremåte og begge sa det samme: Gyldig fravær fra trening bestemmes av trenerne. Lekser er ikke gyldig fravær. Da har det vært for dårlig planlegging gjennom uka. 

Og jeg er så hjertens enig. 

Vi er et samfunn full av unnskyldninger. Det skal så utrolig lite til før vi lar barna bestemme om deltagelse. Det er igjen et resultat av oss selv. 

Så se deg selv i speilet. Vinneren eller taperen er kanskje deg selv?

Det nytter nemlig ikke å videreføre gode verdier og vinnerkultur til barna om du selv ikke har det. 

Vondt å høre? 

Sorry, men der tror jeg sannheten ligger.

Du må så den lysten. Først i deg selv, så i barnet ditt. Så vil du etterhvert se at det spirer.

Hva har du å tape? Ikke noe. Prøv det! Jeg tror du blir forbauset over baret ditt.

Ha en strålende dag videre!

Foto: Geir Hartmann 

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

 

 

Er det ikke typisk?



For en gjeng!

I fjor var vi "heldige" og fikk ikke en eneste sykedag hele høsten her hjemme. I år har det vært helt andre tilstander. Vi har vært syke på rekke og rad.

Jeg skulle aldri sagt i innlegget mitt på fredag at jeg følte meg så pigg for i natt var det min tur igjen :O 

Dagen i dag tilbringes derfor i et veldig rolig tempo.

Blir en innedag med ullundertøy og te på meg.

Det passer egentlig ganske bra for det er søndag og jeg har fått en del kakebøker sponset som jeg skal pløye meg gjennom.

Du verden for en kreativ gjeng med kakebloggere det er i Norge i dag ♥

Det var også en del bedrevitere som tok turen innom her i går og hadde kommentarer på innlegget mitt. Takk for at dere legger igjen slike usle kommentarer. De publiseres selvsagt ikke og vet dere hva kommentarene gjør med meg? De motiverer meg. Jeg blir så sinnsykt gira av at dere lirer ut av dere masse oppgulp så fortsett gjerne med det. Jeg leser selvsagt alle kommentarer men publiserer de ikke. Jeg bare bruker dem til indre motivasjon og boost til å stå på videre! 

Jeg tør nesten å påstå at uten dere ville jeg ikke vært der jeg er i dag. 

Mine valg er naturligvis ikke veldig spontane. Jeg er et menneske som gjør veloverveide beslutninger og setter alltid barna mine før meg selv. 

Det har skjedd så mye gøy i det siste. Jeg har begynt å samarbeide med så mang spennende merkevarer. 2017 kommer til å bli et fantastisk år. 

Jeg fikk vite fra Bloggerne hvordan jeg entrer programmet og hva som skjer i episode 2 og 3 og jeg holdt på å dø da jeg hørte det. Hysterisk og egentlig kanskje litt flaut. MEN det er jo realiteten og sannheten som vises på tv og da jeg ble med i programmet så bestemte jeg meg for å være meg selv. På godt og vondt. Og så er det litt slik at jo lengre man filmer jo mer tør man og man flytter grensene på hva man gjør. 

Jeg gruer meg til den 2. episoden og vurderer å reise bort når den sendes slik at jeg slipper å lese alt på nett.

Jaja, noen har fylleangst, andre har Bloggerne-angst. 

Det starter allerede i første episode så dere må følge med fra start. 

Rett etter nyttår får vi vite når det starter. Og jeg gleder meg jo men gruer meg mest tror jeg. 

Nå skal jeg krype ned i senga mi litt til og slappe av før det blir litt kos på sofaen. 

Gode klemmer!

 

 

Mamma, det ligger en mann i sengen din :O



I går kveld var det planlagt at barna skulle få møte han. 

Det var litt spent stemning må jeg ærlig innrømme. 

Christian skulle egentlig ikke være her, men pga at faren skulle på en fest sa jeg at det var greit at han kom hit. Det innebar jo at et møte med barna ville være et møte med alle. Og dere som har en 4-åring vet jo selv hvor lite rolige de små er.

Jeg snakket med en venninne på telefonen dagen før og sa at alle barna skulle være hjemme og hun svarte: 

Enten tåler han det eller så hører du aldri noe mer fra han. TVI TVI. 

Og det er jo sånn det er. Jeg har 4 barn. De 4 er en stor del av mitt liv og det betyr at en eventuell ny mann må tåle å være med meg og dem. 

Det finnes sikkert 1000 andre ting som hadde vært bedre å gjøre første gang barna fikk hilse på men jeg tok valget om å gjøre det her hjemme. Pedagoger vil kanskje mene at man skal treffes på et nøytralt sted og så videre. Men for oss ble det best slik. Ikke tilgjort, bare her hjemme. Hvor barna føler seg trygge og de er i sine egne omgivelser.

Det er kanskje mange som reagerer på dette og har andre meninger men jeg tok dette valget.

Så da han kom var det samme rutinen som det vi har på en helt vanlig fredag. En kom hjem fra trening og tok på seg pysj. Hilste på og satt seg ved bordet. Ei stilte seg midt i middagen på en stol og turnet slik hun alltid gjør og en liten 4-åring klarte ikke sitte i ro og ville helst spise på sofa. 

Akkurat slik en vanlig kveld ville vært.

Men det var en ting som var annerledes. 

Bordet var dekket til 6 i stedet for 5.

Og det var helt andre spørsmål enn de vanlige som kom fykende over bordet.

Det var litt som nisseungene i boken Snekker Andersen :P

Hvor gammel er du?

Hva jobber du med?

Spiller du fotball?

Forstår du norsk?

Forstår du det jeg sier?

Kan du lære deg norsk?

Hvor bor du?

Vi gjorde ikke noe mer ut av det enn akkurat det. Og jeg tror det var den beste måten for oss. 

I dag tidlig kom Christian trippende inn på soverommet nokså tidlig. Slik han alltid gjør og krøp under dyna mi.

Så hvisket han i øret mitt:

Mamma, det ligger en mann i sengen din!

Ha en strålende lørdag!

Kransekake


 Jeg klarte ikke velge bare et bilde av denne kransekaken :O

Etter at jeg la ut kaken på min snapchat tok det helt av. Tusen takk for alle fine tilbakemeldinger. 

Jeg skal fortelle dere litt hvordan jeg har laget den:

KRANSEKAKE

  • 400 g fint mandelmel fra Extra ( 2 poser a 200 g)
  • 400 g melis fra Dansukker
  • 2 eggehviter

Ha alt i en bolle med grind og miks det sammen. 

Rull ut ringer og stek disse på 170 grader varmluft i 10-13 minutter.

MARENGS

Jeg laget 2 porsjoner. En litt mørkere enn den andre. Jeg brukte rund tipp med 1 cm åpning ( glatt tipp) og tipp 1 E på de rosa. 

Jeg lagde forskjellige størrelser på marengsen. 

  • 3 eggehviter ( som er ca 90 g)
  • 180 g finkornet sukker fra Dansukker 

Miks alt sammen i en bolle med piskeris og pisk dette i minst 15 minutter. 

Sprøyt ut topper og tørk dem på 100 g varmluft i ca 1 time.

SETTE SAMMEN

Ha glasur mellom lagene og bygg tårnet.

Fest marengs på med glasur.

Oppskrift på melisglasur finner du her

Start med å pynte fra toppen. Da slipper du å få åpne rom. Dekk de åpne stedene med perler i stor størrelse. Jeg kjøpte mine fra Dr. Oetker. 

Pynt med pepperkaker i samme farge. 

Jeg brukte glitter fra Slikkepott.no

Dette er også en nydelig variant når det skal feires bursdag, dåp eller hva med hvit til bryllup. Eller bare gull eller sølv.

Helt nydelig blir den!

Håper dere får en strålende fredag og at dere er i rute til jul.

Jeg får besøk :P Og gleder meg veldig til det :O

Gode klemmer!

 































 

For en dag!



For en dag det har vært dere.

Jeg tror dette må være første dagen på 2 uker hvor jeg føler meg helt 100% frisk!

Det er så deilig når man etter noen uker med hoste og feber endelig føler at man har energi. 

Det eneste jeg har å gjøre før jeg tar helg er å kjøpe noen roser og ingredienser til middagen. Jeg skal teste ut en ny oppskrift på kyllingsalat i dag og skal lage hjemmelaget foccacia.

Det nærmer seg jul med stormskritt og i helgen skal vi bake noe godt til jul tenker jeg. Det blir noen typer med brød samt en del nye småkaker. 

I helga skal vi også pynte juletreet her hjemme. 

For dere som venter på oppskrifter på Sara Bernard og det deilige brødet jeg lagde på snap tidligere i uka så skal det komme så fort jeg har fått barna i seng her. 

Håper dere har en fin fredag :)

KLemmer!

Pepperkaker med marengstopper



I dag testet jeg ut en ny oppskrift på marengs. 

Grunnen var at jeg skulle teste ut noe jeg hadde sett på nett og som ikke helt gikk etter planen haha. Til slutt satt jeg med noen få marengstopper som jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre av. Så kom jeg på at jeg alltid har hatt lyst til å lage marengs på pepperkaker så slik ble det også.

Oppskriften på pepperkaker finner du her: De beste pepperkakene

Oppskriften på marengs er latterlig enkel :)

MARENGS

  • 3 eggehviter
  • 200 g sukker

Ha alt i bollen og pisk det hele i 15 minutter. Farg marengsen og sprøyt ut topper med tip 6B

La dem stå og tørke i ovnen i 1-2 timer på 100 grader. 

Fest marengsen med glasur og pynt på kantene med glasur :)

Video kan du ser her





















Håper dere får en nydelig kveld!

Gode klemmer!

Bakelysten som forsvant....




Litt usikker på om jeg skulle dele dette med dere. 

Men jeg tenker at det kan være greit å fortelle om dager når livet ikke er så veldig flott også. 

Helt siden i fjor sommer da jeg snudde bloggen fra å være en rendyrket bakeblogg til å omhandle meg, barna, baking og andre aktiviteter jeg brenner for har jeg gått med en klump i magen. Det har vært dager hvor jeg har følt at jeg virkelig ikke var noe særlig. 

Bakelysten ble bare borte. 

Det betyr ikke at jeg ikke har bakt gjennom det siste året for det har jeg. Jeg har bakt masse. Men det har liksom ikke vært slik at jeg har gledet meg til å teste ut ting. Det har bare føltes som om jeg var nødt til å bake for å please alle rundt meg. 

Når man ikke baker med hjertet så blir ting ikke riktig. Alt har føltes litt anstrengt fra min side. Mulig dere ikke har merket det men jeg har liksom ikke klart å slippe helt taket og bakt på ren inspirasjon. 

Jeg kan heller ikke si at jeg har vært så veldig fornøyd med egne prestasjoner rundt bakingen og hvorfor det er sånn det kan ingen andre svare på menn meg. Jeg har nok satt meg litt for høye krav og dermed aldri vært helt fornøyd med egen innsats. 

Foran meg her nå ligger disse 7 pepperkakene med marengs. 

For deg er det kanskje bare noen småkaker men for meg er det mye mer. 

Det er glede, kreativitet som har kommet tilbake og kjærlighet. 

Kjærlighet for noe jeg alltid har hatt men som jeg et eller annet sted på veien mistet. Jeg vet ikke når. Jeg prøvde å finne ut av det i forrige uke. I en samtale med en god venninne. 

Hvorfor har jeg følt meg så tom? 

Jeg har bestemt meg for å gjøre noe nytt. Jeg skal ta meg et friår fra planene mine. 

Et helt år. 

2017 blir en helt ny opplevelse. 

Jeg har sånn smått begynt å teste ut hvordan jeg skal få det til. Jeg planlegger nemlig ikke noe. Jeg bruker tiden på meg selv. Og KUN det. 

Selvfølgelig skal jeg jo være sammen med barna og jobbe men jeg skal skrelle bort alt som er uviktig. Alt jeg gjør for andre konstant blir det en stopp på. 

Jeg vet ikke om det vil fungere, men jeg kjenner at siden jeg startet med dette i begynnelsen av november så har ting gått bedre og bedre for hver dag. Jeg har klart å forsone meg med det faktum at jeg faktisk ikke klarer å tilfredstille alle dere som leser denne bloggen. Uansett hva jeg gjør så er det noen som blir forbannet haha. Til og med når jeg baker blir folk sure. Jeg baker for mye og jeg baker for lite. Jeg baker for mye makroner eller lager glasur 3 dager på rad. 

Skjønner du eller?

For første gang på 1 år har jeg kjøpt meg noe nytt. Til baking. Fy fader så jeg gleder meg til å få det i hus. 

Jeg skal lage smultringer i morgen. Det gleder jeg meg også til. Og en kransekake med marengs. Helt til slutt blir det pepperkaker til juletreet. Alle tingene som jeg hver jul aldri har fått tid til skal jeg gjøre nå. 

Det skal bli så deilig. 

Oppskriften på disse kommer i neste innlegg. 

GODE KLEMMER!

 

Sjokkerende luciafeiring



Eller når jeg tenker meg om så er jeg jo egentlig ikke så overrasket.

Hva i svarte feiler det noen foreldre må jeg bare spørre?

Luciafeiringen startet 7.20 her hos oss. Espen skulle være stjernegutt så jeg var veldig spent på hans vegne. Han hadde øvet lenge. Klassen hans gjorde en særdeles bra oppvisning og det hele var over på litt under en halv time tror jeg. 

Men hva skjer?

Midt i sangen ser jeg rundt meg.

Der sitter det altså små barn og søsken som rett og slett ikke har respekt nok til å holde fokus på en opptreden. Nei, de barna sitter på ipader og mobiler og spiller!

SPILLER!

Midt i sangen starter en av småsøskenes mobil med masse lyder som nesten overdøver sangen. Full guffe på spillet han tydeligvis har spilt.

Har det blitt slik at vi ikke klarer å lære barna våre å leve uten mobil? Det er kanskje ikke så rart fordi vi selv klarer det kanskje ikke heller?

Så når vi da samles for å oppleve sang, glede, og samhold blandt fine barneskoleelever så sitter halvparten av folket og stirrer med i mobilene sine. I alle fall søsken. Er det slik at da holder de i alle fall kjeft?

Hva med å lære barna at de skal sitte stille og nyte musikken. Høre på og se hva som skjer?

NYTE, SE og OPPLEVE!

30 minutter!

Ikke det engang. 

Jeg er sjokkert.

Men egentlig kanskje ikke så.

For akk ja, la dem få viljen sin. 

En mamma lot den minste sønnen løpe fritt rundt. MYE bedre det enn at det dyttes en mobil i hendene på han. 

Nei, her har du en mobil: Hold kjeft i noen minutter du. Eller så har det blitt så vanlig at vi bare må sitte og surfe på mobil mens folk faktisk opptrer og synger. Noe de har øvet på i lang, lang tid.

Skjerp dere folkens.

Lær barna å legge bort den mobilen når det er slike arrangementer. 

Foreldre også! Surfe på mobil kan vi vel gjøre senere?

Det er rett og slett flaut.

Må berømme klassen til Espen altså og hele 5. trinnet som har øvd og gjorde en flott fremføring. 

Men det er trist å tenke på at så mange barn rett og slett er så likegyldige pga foreldrenes dårlige oppdragelse og mangel på respekt. Triste saker.

Hva blir det neste liksom?

LUSSEKATTER

  • 200 g smør
  • 5 dl melk
  • 50 g fersk gjær
  • 14 g safran
  • 2 ts salt
  • 2 dl sukker
  • 3 stk egg
  • 20 dl hvetemel

Smelt smør. Ha i melk og rør inn egg. Ha deretter i gjær. 

Ha det tørre i en bolle og bland inn det våte.

Elt deigen godt.

Forhev deigen i 45 minutter og rull ut lussekatter. 

Etterhev i minst 15 minutter.

Stekes på 225 grader i 10-15 minutter. 

ENJOY!











 

Jeg fortalte datteren at jeg har truffet en mann.....



Jeg vet ikke hvorfor jeg følte det var enklest å starte med Annika. Men hun og jeg har et sterkere bånd når det kommer til å snakke om følelser. 

Jeg har ikke planlagt dette i veldig lang tid men jeg synes det kan være greit nå å fortelle barna at jeg har truffet en jeg liker. 

Jeg hadde ikke veldig mange svar å komme med om det skulle vise seg at hun lurte på mye, men jeg tenker at sånt er vanskelig å planlegge. 

Når er det riktig å fortelle ting? 

Finnes det noen fasit på dette?

Det er og blir vanskelig. 

Barna mine er trygge på meg og det viser seg at de stoler veldig på meg og jeg vet at DE VET at jeg alltid vil velge dem foran alt annet. Selv om det høres rart ut for en eventuell ny partner så er det slik det er. 

Men som sagt så skulle jeg fortelle Annika i dag i bilen at jeg liker han jeg har møtt veldig godt. Mer enn godt og jeg tenkte å spørre henne hva hun syntes om at han kom på besøk.

Etter at jeg hadde sagt mitt ble det helt stille i bilen og Annika ropte ut:

Det er helt sinnsykt!

Jeg bare.... ok. 

Så ventet jeg bare litt på hva hun egentlig syntes var så sinnsykt angående det at jeg har møtt en mann. 

Så så hun på meg og sa: 

Ja han heter akkurat det samme som faren til Tilde og kommer fra det samme landet!

HELT SYKT, spør du meg :P

Jeg bare: OK.

Men hva tenker du om at han kommer på besøk da?

Åååå ja det er helt greit det da. Det blir koselig det. 

Så det var den reaksjonen.... 

Jeg ble litt lettet for hun var helt avslappet rundt alt og alt var liksom helt greit. 

Jeg tror det kan være fordi jeg alltid har vært og er så åpen og ærlig med dem. Jeg vet ikke om dette er det riktige å gjøre men det føles i alle fall veldig riktig å fortelle barna litt om hva som skjer. 

Jeg skal lette litt på sløret den kommende uken angående dette og dele mine tanker rundt dette temaet uten at det blir for privat. 

Ha en strålende kveld!

Gode klemmer!

Les også: Prøver du å lure oss, Anne Brith?

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

Hans første kake ble en kransekake!

Inneholder omtale av sponset produkt

Vi fikk boken Hakkebakkeskogen. 

Jeg hadde stått med den i hånda flere ganger men jeg tenkte jeg skulle gi den i julegave til Christian. Men slik ble det jo ikke. 

Jeg skrev om boken for Cappelen: Honningkake fra Hakkebakkeskogen (sponset innlegg) 

Helt siden boken kom i hus har Christian mast om å få lage kransekaken som er avbildet.

Klarer vi det, mamma? 

DU, klarer det sa jeg. 

Og slik ble det. 

Christian veide opp, skilte egg og rullet deigen ut. 

TIPS: Når du skal lære små barn å skille egg er det lurt at eggene har stått i kjøleskapet på forhånd. Da ødelegges ikke plommen så raskt. Små barn bær lære seg å knekke egget først og så fiske ut plommen fra en skål. Slik får de en mestringsfølelse. 

Og slik klarte Christian å skille eggene han og. Selv om vi "ødela" 4 egg først så må man aldri gi opp. 

Jeg klarer det ikke, mamma. Han så trist på meg. Men jeg ga meg ikke og ba han bare prøve igjen. Ingen er gode på noe de gjør for første gang. Heller ikke jeg. 

KRANSEKAKE

  • 2 pk mandelmel fra Coop ( 2 x 200 g = 400 g)
  • 400 g melis fra Dansukker
  • 2 eggehviter fra store Prioregg

Ha melis og mandelmel i bollen og hell eggehviten oppi. Miks alt sammen til det samler seg.

Rull ut pølser og legg dem i formene. Vi har fått vare kransekakeformer fra Tilbords.

Stek dem i ca 14 minutter på 180 grader varmluft. 

La ringene hvile. 

Når kransekakeringene er avkjølte kan du pynte kaken. 

GLASUR

  • 1 pk melis fra Dansukker
  • 2 eggehviter fra store Prioregg
  • litt sitronsaft

Miks alt i en bolle til det blir hvitt. Om glasuren blir for tykk kan du menge den med litt vann. 

Ha glasuren i en sprøytepose og pynt hver ring med dette. 

Lag tårnet så godt du klarer og prøv å få det rett. Det er ikke så lett ifølge Christian. Men det smaker det samme uansett. 

Vi pyntet med noen hvite blomster kjøpt hos den lokale bokhandleren som også har en avdeling for bakevarer. 

Pynt til slutt med norske flagg. 

 

















 

Prøver du å lure oss?



I går fikk jeg et spørsmål på snapchat. Det sto: Prøver du å lure oss?

Jeg tenkte litt over akkurat det da jeg la meg. 

Jeg kan forstå at noen mennesker som kanskje ikke har et veldig godt forhold til sine barn tror at jeg prøver å fremstå bedre enn det jeg egentlig er. 

Det dere ser er jo bare en brøkdel av det som egentlig skjer her hjemme. 

Men jeg kan love dere at når det kommer til baking og tilstedeværelse med mine barn så scorer jeg høyt. Jeg tør faktisk å si det også. Jeg føler at jeg som mamma er godt tilstede i hverdagen med mine barn.

Hvordan klarer jeg det?

Fra barna kommer hjem til barna går og legger seg så er jeg sammen med dem. Jeg lager mat sammen med dem, jeg baker og jeg setter meg ned på gulvet og leker med dem. Det er "jobben" min som mamma. 

I går var det kaos på kjøkkenet. 

2 stykker skulle lage taco, mens 2 skulle bake lussekatter. Jeg hadde handlet mat og skulle prøve å koordinere dette. 

Samtidig ville jeg prøve å ta et bilde av oss alle. 

Midt oppi alt sto kamera fra Bloggerne på haha og filmet det hele. 

Hva er sannheten? 

Er jeg virkelig så glad i mine barn at jeg ønsker å bake med dem hver dag? Er jeg virkelig så tålmodig at jeg klarer å stå og se på at de griser ut hele kjøkkenet? 

Svaret er faktisk ja. Selv om du kanskje ikke tror det. Selv om du tror at alt er et spill for galleriet. 

Jeg tror jeg kunne hatt flere barn. Det hadde faktisk ikke vært meg imot. Poenget er at du må bestemme deg for at du skal takle det. Du velger om du klarer hverdagen med barn.

Om du forteller deg selv hver dag at du er så sliten. Ja så blir du også sliten. 

Men hvis du hver dag er takknemlig for at du får en ny dag sammen med familien og tenker på at du faktisk ikke har veldig mye tid her på denne jorden så tror jeg du vil tenke annerledes. 

Jeg sier ikke at du hver dag skal gå rundt å tenke på at du skal dø. Men om du reflekterer litt over hvor mange år du har igjen å leve og hvordan du bruker tiden din så tror jeg at du som jeg kommer til å føle at du har dårlig tid. 

Skal jeg da kaste bort tiden min på uviktige ting? Eller skal jeg skape minner for evig tid?

Bildet over er for meg et nydelig minne. 

Det minner om en ettermiddag hvor vi egentlig ikke hadde tid til å bake men hvor vi bestemte oss for å gjøre det uansett. En ettermiddag hvor Christian på 4 år spurte meg hva jeg hadde lyst til å bli når jeg ble stor. Han fortalte selv at han hadde et stort ønske om å bli Batman. Annika lekte hest med Christian da ventetiden på stekingen av lussekatter ble for lenge og Espen lærte noen engelske ord. 

Sven fikk stemt gitaren sin og jeg fikk vist barna at jeg faktisk også spiller gitar. 

En hektisk ettermiddag hvor vi samlet oss på kjøkkenet tross dårlig tid. 

Og da lyset ble slukket på gutterommet hørte jeg en liten kar hviske: 

Lussekattene blir finest stekt om de har lik størrelse på brettet. 

Og sånn er det jammen meg og. Veier du opp bollene til 100 g hver og deler de ut til barna vil du få jevnt stekte lussekatter. 

Oppskrift på lussekatter og kransekake er på vei....

Gode klemmer!

Les også: 10 tips til deg som skal bake med barn!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

Det jeg ønsker meg mest til jul....



Hva ønsker du deg til jul, Anne Brith?

Spørsmålet vitner om at vi er i den mest koselige tiden i året, nemlig førjulstiden. 

Det er snart jul dere! Bare 16 dager igjen i dag. 

Men hva ønsker jeg meg til jul?

Hvis jeg kjenner inni hjertet mitt.

Hva er det jeg virkelig trenger? 

Året har gått så fort. Så mye har skjedd. Jeg er på et helt annet sted nå enn det jeg var i fjor rundt denne tiden. Og da jeg lå på sykehuset på julaften i fjor lovet jeg meg selv at om jeg ble frisk skulle jeg leve hver dag som om den var min siste. 

Ikke tenke på hva andre mener, ikke høre på hva andre snakker om og heller ikke la meg påvirke av andres meninger og synsinger. 

Hvis jeg skulle hørt på alle råd jeg har fått angående bloggen i 2016 så ville det ikke vært noen blogg mer. Mange har prøvd å snakke meg bort fra det å blogge. MÅ du blogge Anne Brith? Skriv mer om det, ikke fortell det. Jeg har lyttet til det som har blitt sagt men tatt mine egne avgjørelser. 

Akkurat som jeg nå forteller åpent om det jeg ønsker meg mest her i livet. 

Mange vil sikkert mene at jeg ikke bør blogge om det. 

Hold det for deg selv. Ikke skriv om det. 

Har jeg lov til å ønske meg det?

Jeg som har 4 nydelige barn. Jeg bør vel egentlig være fornøyd med de 4. Du som har barn trenger vel ikke ha flere å elske!

Men sannheten er at jeg ønsker meg det.

Innerst inni hjertet mitt ønsker jeg å ha en som bare er min. En som ser meg. En som tør, en som vil og en som lover. 

Innerst i hjertet mitt er det plass til en til. En å elske med, drømme med, gå på kino med og en å holde hender med. Det er rom for det og det er det jeg ønsker meg. 

Det jeg ønsker meg mest til jul er en kjæreste ♡

Jeg er så lei av at alle heier og roper om at du klarer deg så bra. Heia deg, du trenger ikke en mann. Du klarer deg fint alene.

Sterk, uavhengig og tøff.

Men hva om jeg ikke vil være det?

Hva om alt jeg ønsker er å ha en mann som jeg kan stryke klær for, lage ferske brød til og servere frokost på sengen til? 

Jeg har ikke lyst til å være den sterke og uavhengige forretningskvinnen mer. 

Jeg ønsker meg en å dele livet med. 

En mann. 

Helst i sexy undertøy med rød sløyfe rundt, under treet.

Haha ser dere det for dere! Ja, takk. En slik ønsker jeg meg. Men blir det ikke sexy undertøy og rød sløyfe så er en helt vanlig mann også greit. 

Det er jævlig skummelt å være så åpen og ærlig.

Ikke tro at jeg ikke har det bra alene, folkens. For det har jeg hatt. Jeg er bare åpen om hva jeg ønsker meg til jul.

Og jeg har vært veldig snill pike i år så jeg håper at jeg får det jeg ønsker meg :P  Men det er jo ikke mange dagene igjen så det må gå nokså raskt tenker jeg :P

Men fra spøk til alvor. 

Til alle dere single jenter der ute som følger meg. Skal det ikke være greit å kunne si at vi faktisk ønsker oss en kjæreste? Blir dere også så lei alle råd fra de rundt dere som maser om at du må ta det med ro og kjærligheten kommer når du minst aner det og så videre?

Du må ikke stresse. Du finner han når du minst aner det. Jeg blir så irritert av alle som synser og mener noe om mitt privatliv. Hva med å bare la meg få lov til å gjøre det jeg ønsker?

Jeg vet ikke helt jeg. 

Nå har jeg i alle fall vært ærlig.

Jeg tror livet er ment for to.

Kjærligheten er i alle fall ment for to.

Å ha en person som er der for deg når du trenger det og som holder deg i hånda når du er redd. 

Jeg tror det hadde vært den fineste julegaven ♡

Takk for at du leste!

 

Den fineste julegaven ♥

Annonse



Snart er det jul og jeg gleder meg ♥

Jeg prøver å finne gaver til mine nærmeste som jeg vet de ønsker seg og som jeg vet passer til dem. 

Ofte blir det en praktisk gave og en spiselig gave. 

En av mine venninner Hilde elsker lakris. Derfor bestemte jeg meg for å lage lakrismakroner til henne. Hun har også gått og siklet på min Daniel Wellington Classic Black i høst og den skal hun få av meg til jul ♥





Det fine med klokkene fra Daniel Wellington er at de er tidløse og du kan bytte reim på dem. Med NATO reimen så blir klokken plutselig veldig sporty mens med denne sorte så blir den classy og fin!

Like sofistikert som franske makroner ♥

Bruk: Rabattkoden ANNEBRITH15 for å få 15% rabatt på alt fra butikken www.danielwellington.com  FRI FRAKT 

FRANSKE MAKRONER MED LAKRIS OG BRINGEBÆR

  • 200 g eggehvite
  • 120 g sukker
  • 260 g mandelmel
  • 340 g melis
  • 2 ss kakao eller brun pastafarg

Start med å blande melis om mandelmel sammen.  Velger du kakao har du denne sammen med denne blandingen. Hvis ikke skal brunfargen i marengsen når den er stiv. 

Ha eggehviter og sukker i en ren bolle og visp dette med en ballongvisp i 7-8 minutter til det er stivt. Nå har du altså i pastafarge om du velger dette. 

Ha melis og mandelmel  i den ferdigpiskede marengsen og rør dette sammen godt til du får en rennende og skinnende konsistens. 

Sprøyt røren ut på bakepapir og la dem tørke i minimum 30 minutter. 

Stekes på 140 grader varmluft i 12-13 minutter.

SJOKOLADEKREM MED LAKRIS

  • 4 egg
  • 200 g melis
  • 400 g sjokolade
  • 200 g smør
  • 2 pakker Hockeypulver

Ha egg og melis i en bolle og pisk dette til eggedosis. 

Smelt smør og ha i sjokoladen slik at dette blander seg godt. Ha til slutt i lakrispulveret.
Hell sjokoladeblandingen i den ferdige eggedosisen. 

La kremen stå kjølig i ca 1 time slik at den blir litt stivere. 

Sprøyt ut krem på makronene og legg i en halv bringebær. Legg et skall på toppen og server.

Eller legg dem i en pose og gi bort i julegave ♥
























Ønsker dere en strålende førjulstid ♥

Gode klemmer ♥

HVA SKJER?



Ingen oppdatering på 2 dager?

Hva skjer?

Selvsagt skjer det noe, jeg bare vet ikke enda hvordan jeg skal formulere det :P

Søndag kveld kom jeg hjem fra en herlig helg i Sverige. Det var virkelig godt å få seg noen dager bort fra alt. God mat, godt selskap og aktiviteter ute i det fri gjør underverker for en kreativ sjel. 

Akkurat nå er jeg lykkelig. 

For 16 år siden trakk jeg to visdomstenner. Jeg burde trukket dem alle 4 men trakk bare på den ene siden først. Jeg ble så syk etterpå at jeg ble sengeliggende i over 2 uker. Måtte sykemelde meg fra jobb og alt. Jeg turte ikke trekke de siste 2 tennene før nå. Mandag morgen var jeg hos Else på Majorstuen og fikk trukket de to tennene.

Det har gått overraskende bra. Jeg klarte ikke snakke veldig mye den første dagen og er enda litt hoven men trenger ikke smertestillende noe mer nå. Og så er jeg veldig stolt av at jeg faktisk turte å dra. Jeg er så forferdelig redd for tannlegen. Selv om jeg aldri har hull så er jeg livredd. 

Nå har jeg endelig fått unnagjort det jeg skulle gjort for mange år siden og føler at jeg fikk litt kontroll på "angsten"

I går hadde jeg Bloggerne på besøk store deler av dagen og avsluttet vi serien som kommer i 2017 for min del. Trist ja, men det blir så vanvittig spennende å se på tv. 

Jeg fikk vite litt om hva som kommer i de to første episodene og jeg både gleder og gruer meg. 

Så fort vi får vite fra Tv2 når det kommer så skal dere få beskjed. Vi får også klipp tilsendt slik at vi kan dele dem på bloggen. 

Jeg må helt ærlig innrømme at jeg har litt angst for noe av det som kommer. Jeg har snakket direkte til kamera å mange ganger uten å tenke så mye på hvem som sitter og mottar. Bare vært meg selv. Og ofte har det rullet noen tårer over kinnet mens jeg har snakket.

Hvis de sender det jeg tror de sender av meg i de første episodene så tror jeg at mange av dere vil bli sjokkerte. Jeg er nokså sjokkert selv over hva jeg gjorde. Men det er gjort. Det er på film og Bloggerne kommer nok helt sikkert til å sende det så dere må bare følge med.

Det har kommet en ny person inn i livet mitt den siste måneden.

Det er mange som spør og noen av dere har fått snapper fra meg i helga. Det er ingen hemmelighet at jeg har møtt en fin person. Jeg bare har ikke bestemt meg enda om jeg skal fortelle så mye her om vedkommende. Annet enn at jeg har det veldig bra og at jeg er lykkelig. 

Barna er oppdaterte og det har ikke vært en veldig stor greie for oss her hjemme. Da de spurte hvem jeg skulle reise til Sverige med så sa jeg helt ærlig at jeg skulle med han. Jeg liker ikke å lyve til barna mine. Sven kom tidlig hjem en dag og møtte han tilfeldig. Det var ikke helt planlagt men da det først skjedde gikk det veldig fint. 

Det var heller ikke en veldig stor greie. 

Han og jeg har mange felles interesser og starter dette med et litt annet utgangspunkt enn vi normalt ville gjort føler jeg. 

Dette er et helt bevisst valg fra min side og tanker rundt hvorfor jeg velger å gjøre det slik jeg gjør det nå skal jeg dele med dere etterhvert. Akkurat nå er det bare fint å ha noe for seg selv. Noe som bare han, jeg og våre nærmeste vet om. 

Dessuten vet man jo ikke hvordan det vil gå. Akkurat nå bruker vi tiden på å bli godt kjent. En av mine beste venninner her på Sørumsand har møtt han og i julen skal han få hilse på flere. Det er i alle fall planen så langt. Jeg kjenner at det er godt å vite at flere av mine nærmeste har truffet han og fått snakket litt med han. 

Så får vi se hvordan 2017 blir. 

Jeg tror ikke det finnes noen fasit på hvordan man skal gjøre ting så lenge man ikke forandrer seg helt ovenfor barna og beholder både ro og fornuft. Barna blir prioriterte og vi gjør akkurat de samme tingene som vi har gjort tidligere. At jeg har truffet en jeg liker utgjør ikke noe forskjell i barnas liv. 

Jeg har bakt masse de siste dagene. Ikke ha mulighet til å snakke gjør underverker i heimen haha. Det er rent overalt og frokostskuffen er full av brød og boller. Franske makroner med lakris og bringebær ble fotograferte i går så følg med i dag og i morgen :)

Gode klemmer!

 

 

Eltefritt grytebrød fra Sälen

I dag sto jeg tidlig opp for å "brette" dette brødet vi skulle ha til frokost. 

Jeg rørte alle ingrediensene sammen i går og var veldig nysgjerrig på hvordan det ville gå i gryten i ovnen.

For å lage et slikt brød må du ha en jerngryte. 

Dette skal jeg definitivt lage mer av for det var utrolig godt.

Vi lagde en variant med hasselnøtter men allerede denne uken skal jeg prøve meg på en "barnevariant"  Som mange av dere vet så er barn ikke alltid like begeistret for nøtter og andre ting i brødene. 

ELTEFRITT GRYTEBRØD

  • 500 g hvetemel
  • 100 g sammalt hvete fin
  • 2 ts salt
  • 1/2 ts sukker
  • 1 ts tørrgjær
  • 100 g ristede hasselnøtter uten skall, grovt hakket
  • 5 dl vann

Rør alle ingrediensene i en bolle.

Sett på plastfolie og la det stå over natten i et kjøleskap. 

Etter 12 timer vil deigen ha fordoblet seg. 

Ta deigen ut og brett den sammen 5-6 ganger. 

Brette sammen betyr å ta en kant og brette inn mot midten. Så en ny kant. Uten å snu deigen opp ned. Ha deigen liggende på benkeplaten og drei den kun med eller mot klokken for hver brett. 

Ha litt mel i bollen og la deigen hvile på benken i 1-2 timer. 

30 minutter før deigen er ferdig etterhevet så setter du på ovnen med jerngryten inni. Sett ovnen på max eller 250 grader over og undervarme.

Når deigen er ferdig tar du ut gryten og heller deigen i. 

Sett på lokket og la gryten stå med lokk i 20 minutter. Etter 20 minutter tar du av lokket og setter ned temperaturen til 225 grader. 

La brødet steke i ytterligere 10-1 5 minutter til det er gyllent. 

Server med ost eller syltetøy.

Mmmmmm deilig. 

Og veldig enkelt.

Les også: Grove rundstykker eller Polarbrød - brødene barna elsker

Brødet er inspirert av Trines Matblogg og hennes eltefrie nøttebrød. Men jeg har gjort noen justeringer som jeg følte smakte bedre. 








 

Skynd deg å elske!



Ikke tenk på hva andre mener.

Uansett hva du gjør så vil noen være uenig uansett.

Det er alltid mennesker i denne verden som har en annen mening enn deg. Noen vil mene det er for tidlig. Noen vil mene du skal ta sjansen. Noen har andre verdier og noen vil aldri tørre å ta sjanser i livet sitt uansett.

Den eneste du skal lytte til er deg selv og din egen magefølelse. 

Kjennes det bra? 

Det spørsmålet fikk jeg i går. 

Ja, det føles bra. 

Kjenn på det du også.

Hvordan føles det?

Ikke tenk så mye. Tiden vil gi alt en form uansett. Ikke lag utfordringer der det kanskje ikke er noen fordi du ser ting fra en annen persons ståsted. 

Du er deg.

Skynd deg å elske,

Om du elsker.

Elsker du ikke så er det jo greit.

For stor, for liten, for dårlig jobb, for bra jobb, for pen, for lite pent kledd, hva vi mamma si, hva med de på jobben, eller de som kjenner oss. 

Det finnes 1000 grunner for ikke å elske om du begynner å tenke. 

Kanskje har du møtt en på jobb? Kanskje har du møtt en som akkurat har kommet ut av et forhold? For tidlig? Passer det? Kanskje er det en som er mye yngre hehe. En med en annen kultur?

Jeg hadde et krav. Aldri mer en fra et annet land. Jeg har vært der og vet hvor vanskelig det kan være. Men hva ga det meg? Det ga meg 3 herlige barn, nydelige minner og et nytt land å feriere i. Barn som er internasjonale og som har like mye rot i en annen kultur som min. 

Hvis du velger å gjøre det vanskelig så blir det vanskelig.

Men om du velger å se mulighetene så blir himmelen kanskje skyfri?

Hva har jeg lært i år? 

Ingenting er perfekt. Aldri. Du kan sitte og vente i evigheter på det perfekte øyeblikket og det perfekte møtet. Men ingenting blir helt perfekt. Det er som alt annet i livet. Du må bare kjenne på om ting er riktig. 

Uansett hva som skjer så vil du alltid lære noe. 

Skynd deg å elske. 

Tiden går så fort uansett. Vi haster fra det ene til det andre og midt i alt glemmer vi å elske. Vi er så opptatte av om alt passer. Vi tenker bare på det ytre. Fasaden. Er man på samme sted? Er man klare? Er tiden perfekt? Ja, for perfekt skal det være. 

Men magefølelsen din vil aldri lure deg. Du vil kjenne det.

Velg å følg den. 

Ikke tenk så mye på alle andre. Deres ord og meninger vil alltid være annerledes uansett. 

Velg deg selv og det du ønsker.

Det er du som skal elske uansett.

God søndag morgen ♥

Les også: Kan solen skinne på oss begge?

Tør du ta sats å hoppe?

 

Kokosmakroner

Det blir ingen jul uten kokosmakroner!

Av denne oppskriften blir det 50 kokosmakroner. 

Mamma ville nok kanskje doblet denne oppskriften tenker jeg ettersom hun baker så vanvittig mye når hun først kaster seg rundt. Da gir hun etterpå til alle søstrene.

Men som sagt er det til en familie så er 1 porsjon nok. 

KOKOSMAKRONER

  • 5 eggehviter
  • 250 g kokosmasse
  • 250 g sukker
  • 1/2 ss hvetemel

Pisk hvitene stive. Dryss i sukker og pisk videre. Dette skal bli stivt.

Ha i kokos og mel når marengsen er stiv og vend dette forsiktig i massen.

Fordel makronene med skje på bakeplaten ( med bakepapir)

Stekes på 180 grader varmluft i 15 minutter.

PS. Dette blir ca 50 stk og da trenger du 2 brett. Sett begge inn samtidig.

Hvis det renner av dem så har du rørt for mye i røren etter du har hatt i eggehvitene.

Et tips er å dyppe dem i sjokolade når de er ferdige.

OPPBEVARING

Jeg oppbevarer disse i fryseren. Gjerne i cellofanposer. Så gir jeg bort posene til jul :P

Fin venninnegave eller bare en julegave til noen du er glad i. 

 

 

God morgen fra Sälen ♥



 

Det er så stille her.

Ikke en lyd.

Mens jeg skriver dette titter jeg ut av vinduet og ser at dagen langsomt våkner.

Som meg. 

Hallo der! Ja, du ja!

Hva tenker du på når stillheten tar overhånd? 

Når du ikke hører annet enn din egen pust. 

Jeg lukker øynene. Bare nyte denne dagen. Ikke gårdagen som ble fylt med gode samtaler, fine smil og noen glass vin. Ikke morgendagen som enda er så langt unna. Men denne dagen. 

Her og nå.

Hva føler du?

Har DU det slik du vil ha det? 

Har JEG det slik jeg vil ha det?

Har jeg tid til å ta 3 dager på fjellet tenkte jeg? Hva er det jeg driver med? Har jeg tid til å åpne opp for noe nytt?

Her og nå er en mørkebrun tømmerhytte på fjellet. Ski utenfor og ullklær som varmer. Her og nå er lys fra en rød adventsstake som forteller andre at vi er her. Her og nå er meg, alene på en rød sofa. 

Fargene på himmelen begynner å komme frem. 

Tankene farer. Tilfeldigheter bringer meg hit. Hvordan havnet jeg her? Jeg vet, men ikke du. 

Du trenger ikke å vite det heller..... ikke riktig enda. 

Hvorfor er du her egentlig? For nysgjerrighet? Fordi du genuint bryr deg? Du leter etter noe? Inspirasjon, en pekefinger som sier hva du bør eller ikke bør gjøre eller er du her fordi ordene mine kanskje gjør noe med deg? Hva har hun å komme med i dag?

Vet du at uansett hvor sinte du og jeg blir på hverandre så utretter vi ingen verdens ting med sinne? Kanskje har jeg såret deg med mine ord? Kanskje er det siste gang du klikker deg inn her? Jeg håper ikke det, men har det seg slik at jeg har såret deg så beklager jeg det. 

Selv om du kanskje ikke tror det så evner jeg også å se at jeg tar feil. En av mine største feil i høst var å kalle Ap, SV, Venstre og SP for "det andre rasket". Det tar jeg tilbake. Jeg beklager at jeg skrev det. Mulig jeg må bite mine ord i meg å stemme på "det andre rasket" ved neste korsvei? For det som skjer akkurat nå er ikke noe jeg vi være en del av. 

Men nok om det. Tid for ettertanke. 

Stillhet.

Ro.

Da kan man reflektere over ting. Hva var bra? Hva var dårlig? Og hva må jeg gjøre bedre?

Men ikke akkurat nå. 

I dag skal jeg legge bort alt og være her og nå. Nyte øyeblikket. Nyte smil og øyne som ser på meg. Nyte å spise frokost. Nyte å stå på ski. Nyte musikk. 

Le med, smile mot og klemme på!

Håper du også nyter DITT øyeblikk! Hvor er Du akkurat nå? Hva gjør du, hva skjer i livet ditt? 

Legg igjen en kommentar. Det er historiene deres som inspirerer meg. Fortell meg om ditt liv akkurat nå. I dag.

Gode klemmer. 

Titt innom senere da. Det kommer en bra oppskrift her om litt ♥

Snap =>  Annebrith.no 

Følg meg på =>  Facebook

Følg meg på =>  Instagram 

 

Genser i gull ♥



Årets festgenser.

Definitivt.

Da jeg så den visste jeg med en gang at jeg bare måtte ha den!

Jeg elsker gull til nyttårsaften og ettersom jeg i år skal være med barna synes ikke jeg at det passer seg med kort kjole og høye heler. En feminin, sofistikert og elegant genser passer perfekt. 

Mulig det blir en sort bukse til, jeg får se. 

Genseren er fra Benetton. 

Jeg prøvde å finne den på nett men den ligger ikke i nettbutikken. Tror den akkurat har kommet inn.

Den knytes sammen av en sløyfe bak og har åpen rygg. 

ELSK

Så da vet du hvor du skal gå om du trenger en smashing sak til en av julens festligheter. 

Gode klemmer!







 

Fylla har skylda!

Julebordsesongen er i gang og ute på byen løper kåte mannfolk rundt. 

Det er i alle fall slik vi velger å tro at det er. Vi kvinner da. 

Menn mister alle hemninger, drikker seg dritings og er utro over en lav sko. 

Hjemme sitter fortvilede samboere, kjærester eller ektefeller og vet ikke hva de skal gjøre med julen. For julen må jo feires sammen uansett pga barna. At far har oppført seg som en drittsekk på julebordet og glemt hvem det var han egentlig skulle hoppe i sengs med må tas stilling til etter jul.

Mor holder maska.

Men, når det er sagt så må jo disse mennene ha noen å være utro med? Så kanskje det faktisk er sånn at det er like mange kvinner som er utro som menn på pulebordene? Eeeeh jeg mener julebordene? Kanskje er det slik at det faktisk er like mange mødre der ute som ødelegger julen med en fuktig kveld på byen?

Vi kommer aldri til å enes om dette temaet. Kvinner mener det er flest utro menn mens menn mener tallet er likt. Og rent statistisk så må det vel være et jevnt antall? 

Jeg har aldri vært fan av å gå ut på byen å drikke meg dritings. Jeg er ofte den som er "mest" edru. Det resulterer jo ofte i at jeg ser det meste som skjer også. Og i julebordsesongen så er det ikke et særlig pent syn ute på byen.

Hva skjer med folk?

Hvor ble ekteskapsløftene av? Eller ærligheten mot den personen du er glad i som sitter hjemme?

Tro meg jeg har nok erfaring i å skrive en bok om dette. Jeg har møtt på en del eksemplarer av menn som ikke har klart å holde snoppen sin i buksa mens de var på julebord. 

Her er mine tips til et vellykket julebord og en fredfull jul i heimen etter festen:

  • Kom deg hjem når festen er slutt. Det er ingenting som er så kjedelig å våkne opp uten samboer/kjæreste som har vært på julebord og som bedyret at han skulle komme hjem i 4-tiden. Hold det du lover. Blir du "forsinket" send sms.
  • Vær forsiktig med telefonen. Ender du opp på et hotellrom med din sekretær så for all del ikke ta bilder eller send snap til kompiser om hva du holder på med. Arne i vennelisten kan fort være Anne Brith og i stedet for at Arne får snappen hvor du koser deg så får Anne Brith den. Hun vil nok ikke like det hun ser. 
  • Ikke la dine kvinnelige kollegaer holde på med telefonen din og for all del ikke la den jenta du liker best på jobben ringe hjem til samboeren din å fortelle henne hvor flott du har det på julebord. Hun som ligger hjemme vil absolutt ikke ha en kvinnelig kollega på tråden midt på natten. Hold telefonen i egen lomme og ikke gi koden din til andre. 
  • La heller aldri en kvinnelig kollega ringe din kone tidlig på morgenen. Selv om kollegaen bare vil bedyre at du IKKE har vært utro vil den som ligger hjemme tro noe helt annet. Når festen er over og alle har reist hjem tror hun som er hjemme at også du sover og da er det ikke kjekt å bli ringt opp av "fremmede" kvinner.
  • Om julebordet starter rett etter jobben i firetiden så for all del vær måteholden med alkohol. Skal du drikke helt til klokken fire neste morgen så tenk litt etter. Det er ingen skam å snu! Altså om du blir for full så er det greit å kaste inn håndkle og bare reise hjem. 
  • Hvis du skal ringe hjem i løpet av kvelden. Sørg for at du er på et rolig sted. Ta deg litt tid til å fortelle hvordan festen er men for all del ikke ring mens du har 5 kvinnelige kollegaer hengende rundt deg. Det KAN misforståes. Personlig er mitt råd at du bare legger bort telefonen hele kvelden og nyter festen.
  • Vær oppmerksom på bilder som blir tatt. Også disse kan misforståes. Selv om du bare ville titte ned i bh-en til en av dine kollegaer så kan det på et bilde se annerledes ut. Du kan være helt uskyldig og et bilde hvor du gjør noe som skulle være en morsom greie mellom to kollegaer bilr foreviget, delt på facebook og vips du har et forklaringsproblem dagen etter. 
  • Sov hjemme. Bor du i samme by som julebordet er i så er det ingen grunn til å må overnatte på hotell. Sjansen for å være utro øker betraktelig når du har så lett tilgang på overnatting. 
  • Er du først utro så forbered deg på at det kommer ut. Kvinnelige kollegaer elsker å snakke om at de har "hatt seg" med deg. Plutselig vet alle hva som har skjedd og det tar aldri lang tid før historien når din kjæreste, samboer eller kone. Det er ikke verdt det. 
  • Ha det gøy, fest, dans og vær glad, men vær tydelig ovenfor dine kollegaer hvor grensen går. Det er ingenting som er så attraktivt som en real mann som ikke lar seg forføre av jentene på jobben. 

Igjen, som sagt så kan alle disse punktene snus på og bli brukt for en kvinne. Så dette er ikke bare råd til menn. 

Det er et liv også etter julebordet. 

Et forhold som rakner etter et julebord er skikkelig vondt. Det kan jeg skrive under på for jeg har vært der. Heldigvis var det en kollega som fortalte meg alt. 

Men det man ikke vet har man jo helle rikke vondt av så klarer du å holde kjeft så er du kanskje "home free". Ikke vet jeg. Tror uansett juleribba smaker bittert om du ikke klarer å holde deg i skinnet på en fest via jobben. Er det verdt det? Å være den alle snakker om etter festen? 

Bare noen tanker fra meg på en dag i november!

Gode klemmer!

PS. Dette bildet er tatt på "Meet & Greet" i forbindelse med Vixen Blog awards i fjor. Jeg var edru og kjørte. Men bildet kan misforstås. Og da kan det være klart for diskusjoner hjemme. Denne artikkelen handler absolutt heller ikke om Pappahjerte. Det er kun til illustrasjon. 


 

Når jeg som voksen tar feil valg.....



 

Først ble barna sinte, så så jeg at de ble lei seg og skuffet.

Så tok de saken i egne hender.

Vi snakker nå om adventskalenderen.

Hvert år siden de var små har jeg pakket inn pakker til dem. Først 24 pakker, så ble det 48 pakker. Da Espen kom ble det 72 og med Christian i hus er det hele 96 pakker som skal kjøpes inn. 

I år valgte jeg å gjøre ting annerledes.

Les innlegget: En annerledes førjulstid. ( sponset innlegg)

Det så ut til å gå greit. Men en dag i forrige uke som Annika og sa at hun ville ha en kalender. Hun ville kjøpe den selv. 

Hun forklarte meg at det ikke dreide seg om hva som var inni pakken men om tradisjonen. Hun hadde helt siden hun var liten fått en slik kalender og det ga henne en veldig fin følelse. Følelsen av jul. God stemning, kjærlighet og familie. 

Jeg ble satt ut. 

Gikk i tenkeboksen. 

Jeg fikk også litt vondt i meg. 

Å ta bort en av gledene som de har erfart som størst i julen. Jeg visste ikke at det betydde så mye for dem og ble faktisk litt lei meg selv. Følte meg rett og slett som en dårlig mor. 

Skulle de få lov til å kjøpe kalendere for egne penger? 

Eller skulle jeg stå på mitt?

Det var 2 mot 2. For Sven betydde det ikke så veldig mye sa han. Men jeg så at Espen og Annika virkelig ville dette. Så godt kjenner jeg barna mine og det stakk litt inni meg. Jeg synes det er vanskelig når de sier så klart ifra.

Så jeg gjorde noe jeg ikke bruker å gjøre.

Jeg ombestemte meg. 

Lot dem få "vinne" den diskusjonen. Med gode argumenter forklarte de meg hvor viktig dette var for dem. Vi snakket om julen før og julen nå. Julen vi hadde i "gamlehuset" da pappa og mamma var sammen og hvordan julen har blitt etter at vi flyttet hver for oss. En jul her og en jul der. 

Adventskalenderen ble ikke bare en greie med 24 pakker. Den ble plutselig gode minner, pappa, luciafeiring, fyr i peisen, varm kakao og spenning. Den ble pepperkaker og melisglasur, snøfnugg på nesetippen og årets første skitur. Alle disse minnene kom opp da vi snakket om julen før og julen nå.

Kalenderen har blitt en tradisjon som for dem var viktig og som fikk dem til å minnes de fine stundene. 

Med "spons" fra besteforeldre ble det en Bodyshop kalender på Annika. Espen fikk en UEFA Champions League kalender og Sven fikk Flaxlodd-kalender. 

Det var det de ønsket seg. 

Og jeg. Jeg lærte at det er lov å ombestemme seg. Det er lov å prøve å forandre tradisjoner men at når man møter motstand fra barna så skal man lytte til dem.

Ikke drep meg i kommentarfeltet jenter! I dag trenger jeg gode klemmer!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

Ikke rydd opp etter ungen din!



 

Jeg får mange spørsmål i løpet av en uke. De aller fleste dreier seg om barneoppdragelse. Mange av dere ønsker å høre hvordan jeg har klart å få mine eldste 3 barn til å bli flinke, vennlige, omsorgsfulle og selvstendige. 

Vel, jeg vet ikke om du som leser dette kommer til å like det jeg skriver nå, men jeg tar sjansen. 

Selvstendige barn får du ikke av å smøre matpakken deres hver morgen, eller lete frem alle bøker som skal være med på skolen. Du får heller ikke barn som klarer å komme seg på skolen i tide om du hver dag forteller gutten din at nå må du dra på skolen. Nå er klokka 8. 

Du får heller ikke selvstendige barn om du vekker dem hver morgen til samme tid. Og om de ikke klarer å komme seg ut av senga i tide så stiller du opp og hjelper og kjører på skolen slik at de skal rekke å komme tidsnok?

Hva lærte de da?

Jo, da lærte de at mamma rydder opp når jeg driter meg ut.

Sven glemte utebuksen sin en vinter. Han kom på skolen og jeg så den ligge i gangen. Han frøs hele dagen. Jeg kunne reist på skolen med buksen. Men jeg gjorde det ikke. Han hadde det kaldt hele dagen. Han har aldri glemt noen klær hjemme siden den dagen for 4-5 år siden. Han var ikke store karen men han lærte noe viktig. 

Espen fikk ikke godkjent leksene sine en uke i vår. Det var en kjip følelse ja. Men skal jeg stå ved siden av han hver ettermiddag for å sjekke at han får unna leksene? Jeg kan spørre om han har gjort dem, ja men jeg mener helt klart at jeg ikke skal være den som kontrollerer. Da har jeg ikke annet å gjøre her hver dag enn å gå rundt å sjekke lekser. Vil du ha gode karakterer må du gjøre leksene. Ditt valg. 

Du må tørre å se at barnet ditt går på trynet. Og så må du tørre å stå å se på at barnet ditt reiser seg opp, børster støvet av og fortsetter. 

Prøv å se på, prøv å heie med ord, men ikke alltid med gjerninger. 

Ikke rydd opp etter ungen din hver eneste dag!

Hvis barna ikke får kjenne på skuffelser og nederlag når de er barn vil de aldri bli sterkere. Hvis du som forelder alltid er den som lager mat, pakker sekk, legger frem klær, vasker rommet, bretter sengen, rydder i klesskapet og kjører på trening, så vil du aldri få et selvstendig barn.

Du kan da takke deg selv for den dårlige jobben du har gjort.

Det er ingen andre å klandre enn deg selv. 

La barna forsove seg! Det er ingenting som er så morsomt enn å se en 12-åring stresse for å rekke skolen. Hva er det verste som kan skje? At hun kommer for sent? 

Stakkar, du vil vel ikke at barnet ditt skal komme for sent på skolen? 

Tror du hun lærte noe av alt stresset? Kanskje rakk hun det på hengende håret og lærte at om hun forsover seg så er det ingen andre sin feil enn hennes egen. 

Men du er vel kanskje ikke en slik mamma eller pappa? For du vil kanskje ikke at barnet ditt skal være trist? 

Du kan ikke rydde opp etter barna dine hele tiden, eller kjempe deres kamper. De må klare det selv. 

Hvis du lar barna pakke sekken sin selv, lar dem feile, lar dem komme for sent, glemme utstyr de absolutt skulle hatt med seg så gjør du dem en tjeneste. Du lar dem da pakke den mentale sekken også. Du sørger for at de har pakket sekken og er godt rustet for voksenlivet. 

De har da lært og erfart og har blitt trygge på forskjellige situasjoner. De vil klare å håndtere utfordringer senere i livet. 

Det er ditt valg. Ditt valg som voksen. Du velger hvordan barnet ditt skal bli. Vil du at barnet ditt skal bli usikker og utrygg? Kanskje du til og med vil at barnet ditt skal føle seg avhengig av deg? Det finnes jo slike mennesker her i verden. Kanskje vil du ikke ha et selvstendig barn? 

Da må du for all del ikke ta til deg noe av det jeg har skrevet. 

Å la barna feile eller gå på trynet føles jo ikke akkurat så bra. Det er aldri gøy å se skuffelsen i øynene på barna, men du kan jo prøve en uke. Å la barna ha på vekkerklokkene selv, eller pakke sekk og lage skolemat selv. Hva med å la barna stå for middagen en hel uke? Eller ta seg av klesvasken? 

Hva tenker du? 

Legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet. 

Enig eller ei. Vi gjør vårt beste uansett. Men det er vi som foreldre som skaper barna og vi må tørre å være litt kjipe ;)

Les også: Det er ikke barna det er noe feil med!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

hits