Trening

Det koster å bli god!



Høstens store mål er uttak til Elitelaget. 

Annika har ikke vært med på cheerleading i veldig mange år men hun har hatt en helt vill utvikling det siste året. Trenerne hun har hatt har vært fantastiske motivatorer og høstens mål er å få en plass på Junior Coed Elite. 

Det er et nokså hårete mål. 

Men det er ikke umulig. 

Hva sier man til en 12-åring som kommer hjem og forteller hva hun drømmer om? 

For meg som mamma har det alltid vært viktig å være ærlig. Så da Annika mente hun skulle prøve seg på det laget så var det like greit å fortelle henne hvilke oppgaver som lå foran henne. 

Vi begynte å snakke om dette allerede i februar. 

Det er absolutt ingen grunn til å lyve eller pynte på sannheten. Så jeg fortalte henne dette:

Det skal mye til for å komme med på dette laget, men ingenting er umulig. Du må selv ville dette og jeg skal støtte deg 100%. Men motivasjonen må være din egen. DU må ville dette, DU må løpe alle turene alene, DU må trene styrke og spenst og det er DU som skal gjennomføre det. 

Jeg kan ikke være den som skal overtale deg til å dra på trening. Det er det du som må ville. 

Hver eneste trening fra nå av må du yte 100% på. Du må vise hver eneste gang, når du har mulighet at dette er noe du vil. Du må trene når andre ikke trener og når andre er på hytteturer, bursdager eller andre fester så må du både legge deg tidlig og stå opp for å trene.  

Hver gang du er i hallen må du være positiv. Du må vise at du er en lagspiller. Du må heie på andre. Du må trene like godt sammen med de som er dårligere enn deg som du trener med de som er bedre enn deg og du må la andre ha bedre dager enn deg uten å bli sjalu. Humøret ditt må være upåklagelig 100% av tiden. 

Du må aldri gi opp. Uansett hvor sliten du blir. Det koster å bli god. Om du  klarer å pushe deg selv når du er sliten vil du flytte egne grenser og bli bedre. 

Når du sammenligner deg med andre så ser du oppover. Ikke nedover. Tren som om du er like god som den beste du vet om og sett mål som er høyere enn det du kanskje tenkte i utgangspunktet. Da vil du til slutt oppnå mer enn det du tenkte du ville. 

Når du er på frivillige treninger så trener du! Du noterer alt i en treningsdagbok og teller øvelser du har bestemt deg for å ta. Du starter alltid med oppvarming og tar korte pauser. Husk at frivillige treninger er like viktige som vanlige treninger. Du skal gi jernet når du er i hallen. Jeg kjører deg ikke frem og tilbake 4-6 x i uka for at du skal ligge på en tjukkas og pille deg i nesen. Selvdisiplin er viktig for å nå målet. 

Hvis du skal bli bedre enn de andre må du trene mer enn dem. Det betyr at du må legge inn flere treningstimer enn det du har gjort frem til nå. 

Når du får sjansen til å trene med de som er på elitelagene så må du ta den sjansen. Du må tørre å feile for er du uredd blir du bedre. Ingen klarer noe ved første forsøk. Å gå på trynet er en del av læringen. Fall 7 ganger og reis deg opp 8! 

Ha troen på at du skal klare det, men ikke bli selvgod. Vær ydmyk og ha fokus på ditt eget mål. 

Dette kommer du til å klare!

Dette var noe av det jeg fortalte henne. 

Per i dag har Annika 15 timer trening hver uke. Pluss 5 timer tøying fordelt på 7 kvelder.

Treningene kan være spenst, styrke, løping, trampoline, turn eller stunts. Fremover blir det også en del balansetrening. 

Annika har det siste året vært på alle treningene unntatt en. Da var hun i Mosjøen hos faren. Det var i vinterferien. Det betyr at hun har tilnærmet 100% oppmøte. Ved siden av dette har hun hatt privattimer hos både Lotte, Linn og Julie. Disse er cheerleadere i Tigers. I sommer har hun hatt privattimer hos Fabian. Fokuset har vært turn og salto. 

Hun løp 29 lengder på løpetesten første gang og har etter 6 uker tatt den på nytt og løp da 36 lengder. 

I sommer har hun trent litt sammen Anjesa. Anjesa har vært med på Junior Coed Elite i et år nå og ved å trene sammen med henne så har Annika fått noen gode tips om hva hun bør øve på frem til uttak. 

Jeg har som mamma kun vært tilstede. Som jeg sa tidligere så har det vært viktig at det er Annika som selv vil dette og for dere som følger oss på snapchat så har dere helt sikkert sett fremgangen hennes. 

Jeg er superstolt av pågangsmotet og driven hennes. 

Anjesa har også begynt å pirke på Annika når hun tar saltoer og når hun tøyer slik at hun skal bli bedre. Mens Annika har begynt å fortelle Anjesa hvordan hun skal klare å ta en araber flikk hel skru. Har man en dedikert treningspartner til tider så hjelper det masse. 

I dag er det litt over 3 uker til uttak. 

Om hun ikke klarer det så vet vi begge to at hun i alle fall har gjort sitt ytterste beste og gitt 100%. Da er det ny mulighet neste år. Men nå fokuserer vi først på det som skal skje om 3 uker så får tiden vise.

Jeg må bare si at jeg er utrolig stolt over det hun har fått til på så kort tid. Å ta en araber flikk hel skru slik hun gjør, det er imponerende. 

Jeg både holder pusten og heier samtidig ❤







Annika tøyer:

Anjesa viser hvordan det skal se ut:

Annika prøver igjen og igjen og etter 15 minutter ser det slik ut: 








Å trene sammen er gull verdt ❤


Det gjør vondt!

Prøver å lage et hjerte: 



Hjerte med føttene ❤




De klarte ikke helt å få til hjerte men Annika overnatter hos Anjesa i kveld og sendte meg dette bildet med teksten:

Vi klarte det!



Skikkelig blinkskudd! Det er jentene sine det! 

Ha en fin fredagskveld ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Gratulerer med GULL!



Det ble gull!

Gratulerer så mye jenta mi! Og gratulerer så mye til hele laget. Tigers sier: Go - fight - win, og jammen gjorde dere det! Jeg er fryktelig stolt av dere alle. 

I går klarte jeg ikke dele dette på bloggen, rett og slett fordi jeg fikk en del motbydelige meldinger på snapchat om hvor dårlig mor jeg er som pusher barna mine til å bli best. Jeg ville ha kvelden i går sammen med barna. Guttene her hjemme. Alle snakket vi lenge om laget til Annika og innsatsen hun har lagt ned for å komme dit hun er i dag. 

Noen av spørsmålene dere stiller er: Hva om barnet ditt kommer hjem til påske og ikke vil bedrive sporten hun eller han er med på? Må de da fortsette til sommeren? Både ja og nei. Annika sluttet akkurat på håndball, midt i sesongen. Det var av praktiske årsaker. Det ble for mye trening, rett og slett. Gutta hadde aldri fått lov til å slutte med fotball nå. De hadde måtte fullføre helt til sommeren, dette fordi fotball er eneste sporten de er med på. 

Jeg har ingen betenkninger med å lære barna mine til å bli best. 

Så jeg la ut bildet av Annika og Elise på snapchat og fikk så hatten passet. Hvorfor skriver du at hun er best? Hva om hun ikke er best en dag? Hva kommer til å skje når hun ikke kan bli best mer? Altså, jeg er en mamma til 4 barn. Jeg elsker de 4 over alt på denne jorden. Også når de ikke er best. Men vet dere hva? Du kan være best i cheerleading og dårligst på å synge! Du kan være best på å vise omsorg for medelever men ikke være best i matematikk. Mine barn vet at jeg elsker dem for akkurat de personene de er. 

Selvfølgelig skal jeg få skryte av datteren min når hun vinner gull. Hvilken forskrudd verden har vi kommet til om det ikke skal være greit. Nå må dere gi dere!

Ved siden av å lære mine barn gode verdier som omsorg og nestekjærlighet så lærer jeg dem å være sultne på suksess. Er det en forbrytelse ja så KILL ME!

 Jeg bryr meg ikke om hva andre tenker om meg. Jeg VET jeg er en god mor for mine barn. Jeg er 100% tilstede for dem. HELE TIDEN! 

Annika er ikke på elitelaget. Det er noe å jobbe mot. Om hun oppnår det så er det en jobb å komme seg inn på laget. Etter det blir det jobbing for å lære seg å bli en bedre flyer. Bli mykere, få bedre spenst og bli sterkere. Å trene mye har aldri tatt livet av noen. Hun har en lang vei å gå men har sagt seg å være villig til å gå den. Da er det min oppgave å støtte henne i det. 

Hva om de ikke hadde vunnet i går? Hva om hun hadde falt? Tror dere ikke at jeg snakker med datteren min? Vi snakker om eventuelle situasjoner som kan oppstå. Ja, da er det lov å være skuffet, men man reiser seg. Også etter et tap. Jeg lærer barna mine at det alltid er nye sjanser og sånn er det i livet generelt også. Makan. Mange tror at jeg står på sidelinjen som en crazy mamma og ikke godtar et tap?

På Bloggerne ble det poengtert at jeg hadde en god følelse i magen etter en kamp. Det er INGEN av dere som kritiserer som har skjønt sammenhengen der. Hadde dere sett første episode hadde dere skjønt og sett at det dreide seg om at jeg mente det IKKE var viktigst å vinne. Men å være en god lagspiller. At 200 stykker kommenterer på facebook at jeg er ei dårlig mor som burde meldes til barnevernet bryr jeg meg ikke om. De som kommenterer på slike saker vet ofte ikke hva saken dreier seg om. Mange har ikke engang sett klippet. Leser jeg kommentarene? NEI! Jeg gjør ikke det. Det er ikke viktig for meg å vite hva alle andre tenker om meg. 

Det viktigste i mitt liv er å vite at mine barn har det bra og har mulighetene de trenger for å få det livet de ønsker seg. 

Har jeg pushet min sønn til å ville bli lege? NEI. Han har villet bli lege siden han var 4 år og overnattet hos bestekompisen sim Markus. Markus sin pappa var fastlegen vår og sammen ble de to nok over middels interessert i alt som var der. Han har sagt i så mange år nå at han vil bli hjernekirurg og skal jeg da ikke støtte han i det? Da sier jeg som mor: Ok, men da må du jage seksere! Og det gjør han. rett og slett fordi han vil oppnå det han drømmer om. 

Så tilbake til gulljenta min Annika. 

Hun trener mulig 15 timer i uka. Det er mye, jeg vet. Men jeg kan ikke stoppe henne. 1/3 av tiden hun trener er egentrening. Hun løper, hopper på trampolinen og tøyer hver kveld. Hun tar pushups og henger i kjøkkendøra der vi har en stang for å trene på. Hun elsker denne sporten og vil bli best. 

Jeg er så glad for at hun er på et lag, i en klubb som har gode verdier. Målet for henne denne helgen var gull.

Trenerne sa: Vi skal gjøre den bete rutinen vi noen sinne har gjort. Hvis vi er bedre enn vi var sist, så skal vi være fornøyde. De sa ikke: VI SKAL VINNE! Nei, de poengterte at det var viktig å være bedre enn det de var sist.  De sa også at barna måtte legge seg tidlig. De snakker mye om viktigheten av nok søvn. Det var også godteriforbud. Hele helgen. Dette var ikke en hyttetur med kos og fjas. Det kan de gjøre mange andre helger i året. 

Jeg elsker den innstillingen. 

Mulig det er unorskt og derfor så mange reagerer, men sånn er det. 

Nå vil jeg dele noen ord om hvorfor jeg tror at akkurat dette laget vant gull: 

Kjære alle i NRC Tigers Coed Bullets:

Gratulerer med gullet. Dere er best! B E S T!

Hvorfor ble dere best? Hvorfor vant dere? 

Et lag fylt med gutter og jenter i forskjellig alder. Forskjellig ståsted, forskjellig høyde, vekt, drømmer, mål og innsats. Ingen er like. Men enda vant dere. Med så mange forskjellige utøvere. Noen 12-åringer. De har akkurat kommet inn på laget. Ferske, usikre og mulig litt "dårligere" enn alle andre. Dere har åpnet armene og tatt godt imot dem. Dere har innimellom gitt komplimenter som har gjort både dagen og uken til de nye fantastisk.  Vet dere hvor mye disse "nye" ser opp til dere som er eldst? 

Når noen har blitt lei seg, så har andre trøstet. Noen har gått ut av treningen og valgt å legge en arm rundt en gråtende utøver i stedet for å forbedre seg selv. Hva betyr dette for et lag tror dere? Noen ganger er det riktigere å være en lagspiller. 

Den svakeste i styrke trenger ikke være den dårligste. Det har dere bevist. Ved å gi plass til de "dårlige", så  har de fått mulighet til å bli bedre. De fikk en sjanse. Å være best betyr også å la andre være gode.

Noen sliter med salto. Dere andre heier.

Jeg husker det gikk flere uker før Annika klarte en øvelse. Plutselig en kveld i fjor høst klarte hun det og alle stoppet opp og klappet. Hele laget. Som mamma ble jeg rørt. Tårene satt løst den kvelden. Det fine er at jeg vet dere gjør det for alle. Dere heier, heier og heier. Og alle vet hva den andre kan og øver på. 

Noen har vært reserver altfor mange ganger. Men humøret til reservene har vært upåklagelig. Et lag uten reserver er ikke noe lag. Husk på det! Og kanskje er det den som er reserven som er den beste humørsprederen i hele laget? Kanskje den reserven ikke var det svakeste leddet allikevel? 

For et lag i dårlig humør er ikke noe vinnerlag. 

Så til enerne i laget. Dere som er de beste og som viser hvordan det skal gjøres. Når dere hjelper og deler av deres kunnskap så løfter dere laget. Inget vinnerlag uten gode "spisser" 

Men det er ikke et godt lag heller uten baser, sidebaser og bakpersoner. Når jeg ser på bildene så ser jeg at noen bøyer seg mer i knærne enn andre. Vet dere hvorfor? Jo, det er fordi alle flyerne skal stå på en rett linje. Slik ser det perfekt ut fra tribunene. Og det er basene sin fortjeneste. Alle står så korrekt til enhver tid. 

Inget vinnerlag uten trygge baser. 

Dere er alle sterke på noe og mindre gode på noe annet. Å godta forskjeller har dere vært de beste på! Det er et puslespill uten sidestykke som skal legges for å få rutinen til å fungere. Det har dere hatt verdens beste trenere til å finne ut av. Trenerne har plassert dere slik at det beste i hver utøver kom frem. Det gjorde at dere fikk gull. 

Men for å ta det gullet, og prestere som best når det virkelig gjelder, så er det flere ting som må være på plass. 

Omsorgen for den som ikke nådde opp, vennskapet til den du kanskje ikke likte til å starte med, gleden i deg selv når du ser at en annen på laget gjør det bedre enn deg, kunnskapen du delte før treningen da noen spurte deg om råd, oppmuntringen du sendte til hun som ble syk og ikke kunne stå på matta, smilet du ga til han som gruet seg til å komme på trening, hemmeligvenn-gaven du ga med et fint skrevet brev, latteren fra gjengen når du turte å drite deg ut og samtalene dere hadde i bussen som tente et nytt håp. 

Alle disse tingene er like viktige som de få minuttene på matta. Og det er fordi dere som lag har klart å samle dere i alle disse tingene at dere er best. 

Derfor vant dere gull!

Så må vi selvsagt ikke glemme foreldrene da. Som jobber ræva av seg for dere. Takk din mor eller far ekstra i kveld når du kommer hjem med gullmedaljen. Vi har ofret mye vi også. For når dere har blitt kjørt på trening i vinter, så kan jeg love deg at vi foreldre har drømt om hytteturer og frihelger. Trenerne deres har også hatt oss foreldre under full kontroll i hele vinter :P Men vi elsker det! Og vi elsker dere! 

GO - Tigers - GO

Gratulerer igjen!









Foto: Geir Hartmann NAIF

Gullgutten!



DET gliset!

Jeg er så stolt.

Sven vant i dag gull sammen med Sørumsand IF G13 i Aurskog Sparebankcup. 

For dere som følger meg tett og som har fulgt meg lenge vet at det ikke alltid har vært en dans på roser her hjemme når det kommer til fotball, men det siste året har det bare løsnet for Sven.

Det er kun fotball og skole som betyr noe. 

Gutta har fått en ny trener i høst: Kristian.  En ny rollemodell. Sammen med flere andre trenere har han gitt guttene noe som nesten ikke kan beskrives: Et fantastisk sportslig samhold. 

Vi foreldre er jo med og støtter så godt vi kan. Noen mer enn de andre og her kan jeg nok ikke skryte av at jeg har vært den beste bidragsyteren. Fedrene på dette guttelaget er nok de som har tatt det meste ansvaret for at guttene er der de er i dag. 

Nå har altså den nye treneren Kristian tatt over og det skjer så mye gøy. Jeg har jo blitt dugnadsansvarlig og skal prøve å samle inn så mye penger som mulig til gutta :P Alle foreldrene er i sving for tiden. Vi selger julegaver, maser på bedrifter for å få sponset tøy og baker kaker til lotteri. 

Gutta skal altså spille i 1. divisjon neste år. Det er veldig stort for dem, det vet jeg. Men å vinne dette i dag er en prestasjon av hele laget og alle trenerne.   Tidligere i høst vant de Bjerke Cup. Og jeg var jo selvsagt like stolt da. 

Fotball er gøy. 

I dag fikk jeg ikke vært med Sven og jeg satt nervepirrende hjemme på sofaen og ventet. Heldigvis ble vi oppdatert via chat på facebook og kunne sammen med de andre i hallen slippe jubelen løs. Litt vemodig må jeg si det er men jeg kan ikke dele meg i 2. Så jeg må bare glede meg stort over Sven sin nybakte glede. 

Det er så gøy. Jeg er så stolt.

Ikke bare av Sven men av hele denne gjengen. Jeg har dem jo både titt og ofte innom, både på overnattinger og middager. Det er en skikkelig fin gjeng. 

Sven har begynt å bli sulten på gode prestasjoner og det varmer mitt hjerte. Det betyr at han også i fremtiden vil jobbe hardt for mål han setter seg. 

I kveld skåler vi i Solo og Pepsi Max og hører på Sven fortelle ivrig om de forskjellige kampene og hvem som scorte målene. 

HEIA SIF!

Ha en fin lørdagskveld. 

Les gjerne det omdiskuterte blogginnlegget: Vi må slutte å fostre opp tapere. 

Eller innlegget om Annika som ble gulljente! 

Treningstøy som gir energi

//Inneholder annonselenker



Hei på dere alle,

Dagene flyr og det nærmer seg jul gitt. Er det en ting jeg prøver å gjøre selv om jeg har det travelt så er det å trene. Jeg og Sven har begge et medlemsskap på Trento her på Sørumsand og slik får vi ofte noen timer sammen i uka. 

Når jeg ikke trener på senteret så trener jeg styrke og yoga hjemme.

Slik prøver jeg i alle fall å få med meg 3-4 økter hver uke. Og forhåpentligvis slipper jeg å trene så veldig mye mer etter jul. Jeg vet jo nå at jeg kommer til å frotse meg i noen godsaker. OG sånn skal det være. Det skal være lov å kose seg i jula.

Men tilbake til treningen. Jeg digger denne tightsen  og denne toppen (annonselenker)

Blir rett og slett glad av fargene!

Ellers har jeg denne toppen  på ønskelisten min til jul. Elsker den lyseblå/turkise fargen. De har den også i rosa.(annonselenker) ELSK!

Helt ærlig, det beste med tightsen er at den er litt høy. Særlig for oss som har født noen barn og som liker å ha det litt stramt før vi har fått musklene på plass. Jeg lover dere at min mage er langtfra stram. Derfor er denne perfekt!

Blir bare rett og slett glad av fargene!

Nå får du 20% rabatt på alt i butikken om du bruker koden: annebrith

Så sjekk ut Bodyshapes i dag!

Ha en strålende tirsdag!

Gode klemmer!











 

Gulljenta mi ♥

Jeg er så stolt at det renner over.

NRC Tigers Junior Coed Bullets tok gull i dag i Norwegian Open og da jeg hørte de ble ropt opp som vinnere klarte jeg ikke holde tårene unna. 

Så stolt mamma i dag. Ikke bare av min egen datter men av hele laget og hele klubben. For makan til arrangement skal du lete lenge etter. Alle er med på dette. Vi foreldre baker, noen er vakter, mange tar roller som trenere og utøverne som trener, trener og trener. 

De har noen fantastiske trenere som følger dem opp og forteller dem ukentlig hva de må øve på og hva de må jobbe med. Ikke bare på laget men også i gruppen sosialt. Det er helt unikt. 

Å se den gleden hos dette laget. Følge dem på denne reisen er så herlig ♥ 

Og nå sitter vi her da, hjemme i stua. Annika med en gullmedalje rundt halsen. Hun er høy på sukker. For i går fikk de ikke lov å spise godteri. Så hun fikk litt på fredag og litt i dag. Vi snakker om dagen og om showet. Hvor flink hun var å smile hele tiden og hvilken energi hun utstråler når hun smiler og vinker. 

Dette er en tung sport. Det skal løpes og hoppes. Araber flikk flakk med saltoer skal tas og de som er baser skal både ha styrke for å kaste flyerne høyt opp og ta dem forsvarlig imot. Hun har trent hardt og MYE. Mulig mye mer enn jeg tør å si høyt. Og det har vært så verdt det. 

VELDIG GØY! 

Jeg gråt en skvett da jeg tok dette ene bildet av henne med pokalen. Hun er jo bare 11 år jenta. ( Blir 12 om 2 uker :P ) 

En ny erfaring rikere. Å vinne gull er fantastisk, men å se den opptreden og se det smilet Annika hadde underveis, det var helt nydelig. 

Mammahjertet bobler over. 

Gode klemmer. 

Ser forresten at over 70.000 mennesker har lest innlegget mitt om kjærlighet i dag og det er jo helt vilt bare det. Jeg kommer tilbake på det i morgen. Nå skal jeg og de eldste 3 nyte litt tid sammen rundt middagsbordet.

Snakkes i morgen tidlig!









 Annika og Elise ♥


Tilde, Annika, Elise og Oda ♥


Vi må slutte å fostre opp tapere!

Jeg er mamma til 4 barn.

3 av barna mine driver med flere enn en idrett og har gjort dette i årevis.

Jeg har har vært mamma til den beste på laget men også sett gråten i halsen på barnet som var en av de dårligste. 

Det er veldig lett å være mamma til den som scorer mål og den som er god. Han blir spurt om han vil spille ekstra kamper, han blir hentet for ekstra treninger og han har det generelt sett lett i en gruppe i et lag. 

Men hva gjør man når barna ikke strekker til? Når barna kommer hjem gråtende og sier de har lyst til å slutte på en sport fordi de er dårlige? Skal vi da bare la dem bytte sport fordi vi som foreldre ikke klarer å ruste dem godt nok til å kjempe? Skal vi bare la barna gå med halen under bena og gi opp. Lære dem at det er helt greit å gi opp?

Jeg prøver å lære barna mine at det viktigste ikke er å vinne. Taper du en kamp har du lært masse. Det er bra å tape, for da blir man bare bedre og bedre. Du møter sterkere motstand og blir bedre. Du bygger en indre vilje, som etterhvert kan gjøre forskjellen når du står der og vil kaste inn håndkleet. 

Det er for mange tapere i samfunnet i dag. 

Det er din og min feil. 

Vi lar dem være tapere. 

Når de får motstand, så står vi der sammen med dem som venninner eller kompiser og sier: Ja du har rett, treneren er en idiot. Jeg skal ta en prat med han, jeg. Hvor ofte har jeg ikke hørt historier om foreldre som kjemper kampene for barna sine. I stedet for å la dem kjempe kampene selv. 

Vi må slutte å sy puter under armene til barna våre. Så fort de får det vanskelig på banen,  matta eller hvor det nå enn er de kjemper sine sportslige kamper, står vi parate for å ta kampen for dem. Har et barn valgt å være med på en sport så lær barnet å være sulten! Sulten på suksess og egen fremgang. 

Du kan ikke kjempe alle kampene for barnet ditt uansett. Han eller hun må kjempe selv. 

Men du kan lære dem å bli gode. 

Skal det være greit å delta eller skal vi lære barna å bli vinnere? 

Hvorfor er Norge så dårlige i fotball? Er det kanskje fordi vi er så redde for å differensiere i fotballen. Hvorfor er vi så gode i svømming? Kanskje fordi svømming er den sporten i Norge i dag det er lov å dele barn inn i ferdigheter? Jeg vet det fordi jeg er svømmetrener. 

Barna våre vil etterhvert i livet bli stilt krav til. Så hvorfor ikke begynne med det i idretten de bedriver? 

Jeg er så dårlig. Jeg klarer ikke å gjøre det de andre kan. Dette er noe jeg har hørt ukentlig fra alle mine barn. Hva gjør man som mor da? Trøste dem og si at alt går bra? Fortelle dem at alle ikke kan være like gode? Fortelle mitt barn at han aldri vil bli så god som han ønsker? Eller skal jeg si sannheten at ja, du er faktisk dårlig på akkurat det. Men du kan gjøre noe med det! Om du trener mer og kanskje mer enn de andre så vil du etterhvert bli god. Øvelse gjør mester. Det vet vi alle. 

Her hjemme er det ikke jeg som pusher barna til å bli gode, men jeg pusher dem til å bli sultne. Sultne på egen suksess og egen fremgang. 

Og ja, det er viktig å delta, men det må være lov å si at det er digg å være best. Det må være lov å sette seg mål og ville bli best. Klarer man det ikke har man prøvd og da vil jeg også være der som mor og støtte.

Men vi må tørre å fostre opp vinnere, lære barn å bli sultne på suksess og heie på gode prestasjoner.  

Takk for at du leste. 

Bildet er av Sven på 13 år som akkurat har vunnet første kvalifikasjonskamp til 1. divisjon og datteren min Annika som gjør seg klar til Norwegian Open med NRC Tigers. 

Ha en nydelig kveld!




 

Fotballfeber i huset!


Begge gutta i huset spiller fotball! 

Minsten vil også men han er ikke stor nok enda haha. Espen har alltid vært den som har hatt det lettest på fotballbanen mens Sven er den som har trent seg god. Sven var på Ajax fotballskole i sommer og fikk faktisk prisen for beste 2003 gutt, noe jeg er veldig stolt av selvfølgelig. Han vil jo ikke at jeg blåser det så mye opp men her kan du lese innlegget om han.

Les også: Det gjør så vondt. Innlegget ble skrevet i fjor og gir refleksjoner rundt det å være mamma til en gutt som kanskje har lyst til å slutte med fotball men som bestemmer seg og blir god!

Over til Espen. 

I år valgte lederne fra Espen sitt lag å gi gutta en noe spesiell gave på slutten av året. 

Kule bilder av hver enkelt. 

Jeg er helt målløs over hvor bra bildene ble. Vi fikk et selv men får muligheten til å kjøpe dem for kr. 250.- 

Jeg vil ha 2 stykker av dem men hvilke skal jeg velge?

Jeg har lyst til å ta dette rett nedenfor her. Men vil ha et til. Har spurt fotografen om han kan ta likt bilde av Sven også slik at jeg kan ha begge gutta hengende på veggen et sted. Synes bildene ble superflotte og må si at de som styrer i gruppa til sønnen virkelig har gjort en bra jobb med dette.

Det vi foreldre ikke visste var at barna hadde fått en oppgave av fotografen før de skulle ta bilde.

Oppgaven var:

Tenk deg at du står på en fullsatt fotballstadion. Det er 20 sekunder igjen av kampen. Du skal ta det avgjørende frisparket og mot deg kommer to motspillere i full fart? 

Hele prosjektet til fotografen kan du lese om i dette innlegget. 

Her snakker vi morgendagens fotballhelter!

#rørtmamma

Hvilke bilder mener du jeg skal velge?

Hjelp meg her og svar i kommentarfeltet!

Gode klemmer....





 

En ny bestevenn ♥

Inneholder sponset produkt

Jeg føler meg ofte alene. 

Mulig du som leser dette ikke tror meg men det er faktisk sant. 

Følelsen av å være alene er skummel. Litt sårt og vondt faktisk. 

Jeg gjør meg opp mange tanker rundt det å være alene og jeg er nok inne i en periode hvor jeg tenker ekstra mye på akkurat dette. 

Men jeg tror jeg er i ferd med å finne meg en ny bestevenn. 

En jeg deler ting med. En jeg virkelig har begynt å sette pris på. 

En person som har fått meg til å smile igjen. Når jeg ser henne blir jeg glad. 

Hun forteller meg hvor bra jeg er. Hvor fin jobb jeg gjør med barna og hvor sterk jeg er. Hun kan plutselig finne på å si at jeg har en fin glans i håret som gjør at jeg stråler og hun har i det siste vært den personen som har fått meg gjennom noen vanskelige avgjørelser. 

Hvordan møtte jeg henne?

Jeg møtte henne på yoga av alle ting. Her på Sørumsand er det yoga for nybegynnere og etter noen timer fant vi hverandre. 

Når jeg ser på henne så ser jeg en utrolig flott jente. Hun er glad og smiler til alle hun møter. Hun er raus og omsorgsfull. Da jeg traff henne for første gang fant jeg ut at jeg ville bli bedre kjent med henne. Jeg likte henne faktisk veldig godt. 

Så godt at jeg bestemte meg for å gjøre plass til henne i livet mitt. 

Hun er også sårbar og svak men mest av alt er hun god. Både på innsiden og utsiden. Og jo mer tid jeg bruker sammen med henne jo mere glad i henne blir jeg. 

Det har vært så fint å bli kjent med henne at jeg har gledet meg veldig til disse yogatimene. 

Noen ganger gråter vi. Noen ganger ler vi og noen ganger rister hun på hodet av mine ville ideer og drømmer. 

Hun er den personen jeg vil være. Hun er i balanse og hun er raus. Empatisk og morsom. For en utrolig flott jente jeg har møtt!

Jeg treffer henne ikke ofte men når jeg ser henne så blir jeg glad. En god og varm følelse inni meg. Denne personen vil jeg ha mere av i mitt liv. 

Hvem er så denne vakre og flotte jenta jeg har møtt?

Hun heter Anne Brith.

Jeg har funnet en versjon av meg selv jeg vil se mere av.  

Jeg gleder meg allerede til neste time.

I mellomtiden øver jeg også hjemme som dere kan se. Jeg er stiv som en stokk og har som jeg alltid gjør satt meg mål om hva jeg vil oppnå men mest av alt vil jeg finne den indre roen og balansen jeg trenger for å være den beste utgaven av meg selv.

Bor du i nærheten anbefaler jeg onsdager 16.30-18.00 på Festiviteten hos Heidi. 

Ta gjerne denne øvelsen. En meditasjonsøvelse for å finne ut hvordan du selv ser deg og andre. 

Besøk også gjerne siden Run and Relax for deilige klær til yoga. Jeg har på meg tights og topp fra høstkolleksjonen her. Jeg har også denne hettegenseren











 

Rumpeprogrammet mitt



Hvem hadde trodd at jeg skulle dele rumpeprogrammet mitt med dere? Haha, jeg og Silje Pedersen begynte i april en liten konkurranse om sommerkropeen 2016. Vi snappet hverandre hver gang vi var ute og trente og etter noen uker hvor hun slo meg langt ned i støvlene bestemte jeg meg for å trene mer. 

Så da la jeg opp trening 4-5 ganger i uka med fokus på mage og rumpe. Rumpen kom først ettersom den var langt på vei ned mot baksiden av lårene. 

Hver dag har jeg startet dagen med 100 squats. Uavhengig om jeg trente noe. Noen dager har jeg ikke klart det fordi jeg har vært mørbanket i musklene fra dagen før men det har alltid vært et mål om 100 stk. 

Noen ganger har jeg også glemt det eller ikke klart mere enn 40 da har jeg tatt de siste på kvelden. 

Ellers er det viktig at jeg nevner at treningsmotivasjon har for meg stått på nummer 1. Altså jeg har ikke veldig ofte pushet meg selv så langt at jeg ikke klarte mer. jeg har haller hatt fokus på mestring i stedet for å få til ei megabra økt. Derfor har jeg på rumpeprogrammet tatt 10 x øvelsen i stedet for 30 når jeg har følt at det har vært tungt. 

Jeg var nemlig for mange år siden med kjæresten min på trening og han pushet meg så utrolig hardt på tredemølla at det tok 5 måneder før jeg klarte å gå inn på det senteret igjen haha. Derfor er det viktig for meg å føle at jeg mestrer noe i stedet for at jeg tar meg så mye ut at jeg kollapser. 

Og det å få strammere rumpe tar tid og krever tålmodighet. Noe jeg ikke akkurat har mye av haha. Men etter 4 måneder må jeg si at jeg ser forandring. 

Jeg har ingen før og etterbilder. Det følte jeg ikke var helt nødvendig haha. Dere må bare tro meg på det når jeg sier at det var på tide med trening. 

For dere som lurer på hvorfor jeg har så mye blåmerker på kroppen så er det fra ferien sammen med J. Å lære seg vindsurfing er ikke akkurat enkelt og jeg tryna mer enn en gang. Blåflekkene på låret er fra sykkelturen vi hadde rett før ferien og knærne er enda ikke blitt bedre ser jeg på bildene og de er også kommet da J og jeg var ute på båttur i mai haha. Tar på å være på date med en sporty fyr :P Mange lurer også på hvordan ferien var og den var helt magisk. Lover å vise dere bilder fra turen asap.

Jeg har altså fulgt Espen Hilton sitt rumpeprogram Bare at i starten brukte jeg ikke strikk. Jeg gjennomførte programmet 1 x i uken i starten og etter 6 uker økte jeg til 2 x hver uke. Nå 3-4 måneder etter gjør jeg det 2 x i uken samt bruker alltid strikk. Og det brenner som bare pokker i de musklene. Jeg ser tydelig forskjell i speilet men mest av alt synes jeg det er deilig å føle meg ovenpå og i form. 



Haha noen bilder blir ikke slik man ønsker... 




 

Ikke bli noe tynnere nå, Anne Brith!



Jeg har aldri vært veldig opptatt av vekten min. Jeg har kjent på buksene når vekten har gått både opp og ned. Var buksene trange så passet jeg litt mer på og om de ble for store visste jeg at jeg måtte spise litt mer. 

Den siste tiden har jeg fulgt litt med på vekten min. Ikke fordi jeg har vært ute etter å slanke meg noe særlig men jeg synes det er spennende å se hva som skjer med kroppen når man trener så mye som jeg gjør nå.

Langsomt men sikkert ser jeg at det kommer muskler frem på denne middelaldrende kroppen. Magemusklene blir mer og mer tydelig og jeg ser at kroppen blir strammere. Jeg merker at jeg har blitt slankere. 

Det er viktig for meg å si at jeg ikke teller noe som helst kalorier ei bryr meg om jeg spiser is eller sjokolade om jeg føler for det. Jeg er ikke hysterisk ei kommer jeg til å bli det. Men forandringen er gøy å følge med på for jeg har faktisk de siste ukene gått opp i vekt haha.

Flere sier til meg: Du må ikke bli noe tynnere nå! Når jeg hører det så må jeg nesten flire litt inni meg for hvem av dere kan definere hvordan jeg skal se ut? Hva er mitt beste meg? Hva er greit og når er man for tynn? Dette er jo en mening mennesker har og med 100 forskjellige mennesker kommer det 100 forskjellige meninger. 

Jeg spiser sunt, jeg spiser nok og jeg spiser ofte. Jeg øker faktisk vekten min fordi jeg får muskler og ser slankere ut haha. 

Jeg har alltid vært ei lita og slank jente og jeg vet at det er mange der ute som også er naturlige slanke som fortviler fordi man ofte får høre at man ikke bør bli slankere. Men nå har jeg altså gått opp nesten 3 kg de siste ukene og bryr meg ikke nevneverdig om det. Jeg føler meg mer og mer fit. 

I dag løp jeg for første gang 5 km i et nokså høyt tempo og stoppet ikke en eneste gang. DET er en deilig følelse. 

Så drit i vekta og se heller på helheten etter noen måneder med trening. Hos meg har både midjemål og lår blitt smalere :P

Bildet er tatt fra en fjelltur på Naxos hvor jeg rett og slett balanserte på grensen til det jeg personlig tør å gjøre. En fjelltur hvor jeg kanskje gikk litt over min egen grense for hva jeg selv turte. Men det er også en del av denne treningsprosessen. Utfordre seg selv på uvante og skumle ting. Synes bare litt synd på han som måtte høre på klaginga mi i noen timer før vi nådde toppen. Godt var det uansett å komme ned etter 3 timer i 33 varmegrader. 

Ha en nydelig dag og er du glad i syltetøy så må du sjekke innom bloggen senere for det kommer en deilig oppskrift på syltetøy med plommer og jordbær her snart :)

KLemmer

 

 

Jeg gikk rett på trynet!



 

Jeg lærte veldig mye i går. 

Som mange av dere vet skulle jeg lære meg litt mer om vindsurfing og hadde avtalt med Oda Johanne.  Det var helt nydelig vær ute og ikke for sterk vind haha. 

Heldigvis er jeg ikke spesielt redd i vann og bade i sjøen er ikke noe problem for meg. Det jeg var mest redd for var at jeg ikke skulle komme meg tilbake, men det var definitivt ikke et problem haha. 

For for å seile avgårde må man faktisk først komme seg opp på brettet, få balansen og så få vinden riktig i seilet. 

Jeg tryna noen ganger i starten for å være ærlig og det er ikke så enkelt å holde det seilet riktig når man får vind rett i det men å stå på brettet var lett. Jeg tror det er fordi det nå i 2016 faktisk er så mye bra utstyr der ute og jeg hadde det som var riktig for meg. 

Det var ikke skummelt i det hele tatt. Det å falle i vannet er jo bare gøy og når du endelig kommer deg opp og seiler avgårde så blir du jo supergira. 

En helt konge treningsøkt ble det faktisk også med makspuls på 185 haha. Om det var adrenalinkicket som ga meg den høye pulsen vet jeg ikke men det var jo tungt å dra opp det seilet hver gang. 

Jeg tror vi var på vannet i 2-3 timer og jeg var på langt nær ferdig da vi avsluttet. Nå må jeg laste ned en sånn vind-app og låne meg utstyr en helg tenker jeg. Haha. Jeg må lære meg dette her i sommer. 

Jeg klarte faktisk å snu en gang også noe jeg er superstolt av. Men å holde balansen idet du skal snu er jammen ikke lett. Tryna flere ganger haha, med du så deilig det er med saltvann i håret. Og huden....saltvann er bra for huden altså. Kjenner det med en gang at huden blir glatt og myk. LOVEIT!

Men jeg kan love dere at jeg er glad jeg tok noen timer hos Oda Johanne for det jeg lært på noen timer med henne i går hadde jeg ikke lært av meg selv. Hun ropte hele tiden at jeg skulle forflytte bena mine, holde hendene annerledes eller se hvor jeg skulle. Virkelig verdt hver eneste krone! 

Sitter du og tenker på at du har lyst til å teste dette ut? Da bør du definitivt ta en titt på bloggen til Oda Johanne eller melde deg på et av kursene hennes: odajohanne@hotmail.com 

Å være proff innen denne sporten i Norge i dag blir man ikke rik av og det er derfor viktig å heie på henne tenker jeg så om du vil trykke deg inn på hennes facebook og trykke LIKER så takker jeg ♥

Håper dere får en nydelig dag! 

Jeg skal bake litt i dag... så følg med på snap: annebrith.no

Nå har jeg gjort noe crazy!


Jeg må nesten være ærlig med dere å fortelle hele historien. 

Jeg tenkte litt på at jeg ikke skulle dele hele historien den med dere men jeg må fortelle det som kanskje er litt flaut også haha. Det kan ikke alltid være solskinnshistorier her på bloggen. 

Nå er det jo ikke bestemt enda om dette skal bli en solskinnshistorie da. Jeg har bare gått så sykt utenfor min komfortsone som det går an å gå :P

Historien starter her:

Jeg og han jeg liker sitter og diskuterer ferie. Han spør om jeg har lyst til å bli med på surfing i ferien? Altså, vi snakker windsurfing her. Brett, mye vind, langt ut på havet, mulige haier osv. Jeg ser for meg så utrolig mange farer i hodet mitt når jeg tenker på windsurfing. Hva om jeg ikke kommer meg tilbake til land? Og blir tatt av strøm og farer ut mot havet?

Jeg har dykket i flere år og vet hvor farlig strømmene kan være. Men også der utfordret jeg meg selv og lærte mer om sikkerhet slik at jeg nå er trygg hver gang jeg dykker. 

Jeg og han jeg liker har diskutert denne ferien i noen uker nå og funnet ut hvor vi skal reise. 

Men jeg har jo ikke gjort dette før. Klarer du å se for deg Bambi på isen? Eller rettere sagt Anne Brith på brett for første gang? Jeg kommer nok til å bruke halve ferien bare for å lære meg å stå oppreist på et slikt brett. Jeg er veldig klønete. Og når jeg blir nervøs for noe og skal gjøre noe for første gang blir jeg ekstra klønete.... sukk. 

Å drite meg ut foran han jeg liker hadde jeg ikke så veldig lyst til. Dessuten tenkte jeg at om jeg tok et kurs eller noen timer i smug før jeg dro så ville jeg ikke se så klønete ut første gang jeg sto oppå der, eller hva? 

Så jeg spør han om det kanskje var en ide å ta noen privattimer før ferien? Om han trodde jeg trengte det?

Han svarer meg med å sende en link til Oda Johannes blogg. Jeg følte han var litt spydig da han sa: Du kan jo kontakte denne damen. Haha han mente det sikkert godt altså men Oda Johanne er ikke hvemsomhelst liksom. 

Oda er nummer 2 i verden på windsurfing og har helt sikkert tid til å lære meg å surfe haha NOT.

 

DCIM\102GOPRO
 

Det ser jo helt magisk ut da, når du ser disse bildene av Oda Johanne




 

Hverdagen til Oda Johanne er litt annerledes enn min kan man trygt si :P 

Seriøst her snakker vi skills. Og mens jeg bladde meg gjennom bloggen hennes kjente jeg jo den frykten jeg har for at jeg aldri kommer tilbake til land igjen. Altså ser du det for deg. Jeg stiller meg på det brettet og farer ut og kommer aldri tilbake.

Men så er det sånn her i livet at man bare bestemmer seg når man vil noe. Det betyr at når lysten blir større enn angsten så hopper man ut i det og da er man så utrolig langt utenfor sin komfortsone at bare å tenke på det gir et adrenalinkick uten sidestykke. 

Jeg blir både svett og spent bare jeg skriver dette haha....

Så jeg fant ut i går at jeg faktisk skulle ringe denne jenta Oda Johanne. 

Gjett hva hun sa?

En utrolig hyggelig og positiv jente sa plutselig midt i samtalen:

Bli med oss til Sørlandet i helga Anne Brith! Så får du lært noe der. Det er vind og god stemning. Det var så utrolig overraskende og imøtekommende at jeg faktisk vurderte det, dog har jeg avtaler og barn så på så kort varsel så fikk jeg ikke det til. MEN neste uke har vi satt av en dag. 

Vi skal surfe ved Drøbak. Der er det tydeligvis bra med vind. Det har Oda Johanne mer enn god oversikt over hehe. Jeg skal låne meg utstyr og lære meg dette faktisk. Tro det eller ei. Eller, jeg skal prøve å lære litt. Prøve å komme meg opp på det brettet haha. 

Dette er ikke en del av 40-årskrisen min altså. Bare så dere vet. Men det er mer en greie jeg har bestemt meg for å gjøre: Utfordre meg selv til å lære noe nytt hvert år. Og hvem vet blir jeg hekta? Om ikke så får han jeg liker ha denne sporten for seg selv mens jeg leser en bok på stranda :P

Så i går kveld satt jeg og leste meg opp på utstyr på www.skiogsurf.no  og leste litt om Odas kurs i Brasil i November. Haha...skal man gjøre noe så må man gjøre det bra. Det er min holdning. 

Hva tenker du som leser dette? Greit å "forberede" seg litt på dette slik at man ikke ser ut som Bambi eller hadde det bare vært søtt å tryne gang på gang foran han jeg liker?

Noen flere der ute som kunne tenke seg å teste ut dette? 

God fredag dere, håper dagen blir topp!

PS. Bildene er lånt med tillatelse fra Oda Johannes blogg og fotografene er: Håkon Skorge, Markus Seidel og Adrian Irvine

PS2. Jeg betaler for kurset hos Oda Johanne så all reklame her i innlegget er av egen fri vilje og merkes dermed ikke ;) 


DCIM\102GOPRO

 

Oj, jeg skal bli REDAKTØR!

Annonse



Hvem hadde trodd dette?

Jeg har fått en utfordring fra Apotek1: Være redaktør for deres magasin. :) 

De av dere som kjenner meg vet at jeg aldri klarer å si nei til en slik utfordring. Så da jeg ble spurt om å lage forsiden til magasinet sa jeg ja!

Jeg skal selv få lov til å bestemme vinklingen. Jeg skal teste ut produktene Dermica Sensitiv og tilpasse produktene slik jeg mener de passer best for meg. Alle meninger er mine og jeg skal fortelle hvorfor jeg mener dette er bra produkter.

Dermica Sensitiv

Det første som slo meg da jeg fikk utfordringen var svømming og sensitiv hud. Jeg er jo svømmetrener på fritiden og invisterer mye tid i svømmehallen.

Det beste med å være svømmetrener er å være sammen med barna. Da har jeg plutselig ikke bare 4 barn men ofte ansvaret for 15 stykker samtidig. Å lære barn og svømme tror jeg er den mest takknemlige oppgaven jeg har hatt som frivillig. Mestringsfølelsen hos barna når de svømmer for første gang er ubeskrivelig og jeg kan love dere at det har blitt felt mer enn en tåre i den svømmehallen. 

Å svømme flere ganger i uken går selvsagt ut over huden min. Dusjingen gjør huden tørr og følsom. 

Jeg har derfor alltid valgt milde produkter. 

Så har jeg 4 små barn. Både Annika og lille Christian har sensitiv hud og trenger produkter som er skånsomme. Det at Dermica Sensitiv er uten parfyme, parabener og uten fargestoffer gir meg som mamma en ekstra trygghet. 

Jeg gleder meg veldig til dette og pakker nå svømmebagen for å ta en økt i svømmehallen. Fra og med i dag blir Dermica Sensitiv sjampo, balsam, dusjkrem og bodylotion med!

Resultatet kommer på bloggen på tirsdag så følg med dere! 

Gleder meg!

Lik gjerne facebooksiden til Dermica Sensitiv! 









 

 

Er du i rute med sommerkroppen?

Annonse



De som kjenner meg godt vet at jeg trener mye men den siste tiden har det blitt mindre og mindre. Rett og slett fordi jobben har slukt tiden min og oppfølging av barn og alt annet har blitt prioritert før meg selv. 

Det har jeg nå bestemt meg for å gjøre noe med. 

Jeg ble nemlig veldig motivert da jeg var på KappAhl sist uke og møtte Silje Pedersen, som var godt igang med sin sommerkropp. Jeg bestemte meg for at jeg skulle se like smashing ut som henne når sommeren kommer, så nå er det ikke noe kjære mor. Jeg skal rett og slett skjerpe meg!

Sommerkroppen kan være så mangt, men for meg så gjelder det å føle meg vel. For at jeg skal føle meg vel, så må jeg ha en sterk kropp. Da føler jeg at jeg får overskudd til hverdagen. Ergo => styrketrening fremover!

KappAhl har mye fint til trening. Jeg liker veldig godt treningstoppene de har. Jeg har dem i alle 4 farger!

Sportsbh jeg har på meg under er min desidert favoritt. Den sitter som et skudd!
Jeg er en jente som liker å løpe i skogen og når det kommer til trening så må det skje når det passer meg. Løpeturer tar jeg ofte tidlig på morgenen eller etter minsten har lagt seg. Styrketrening er jeg altfor dårlig på. Jeg må ha øvelser som jeg kan gjøre hjemme, uten å må dra til et treningssenter. Enkle øvelser som funker og som jeg kan gjøre når jeg har en ledig time.   



Topp og bukse => KappAhl


I dag fikk jeg kjørt meg skikkelig sammen med min kusine Hilde. Hun utdanner seg til PT og hadde en del øvelser vi skulle gå gjennom. Jeg + trening har ikke vært den beste matchen de siste ukene og jeg har brukt mer tid på å trøstespise og synes synd på meg selv enn å trene. Ærlighet varer lengst :P

Det jeg liker med treningsbuksen er at den er litt høy på livet og for oss som har fått barn gir det litt ekstra støtte på magen. 

Den finnes også i en blomstrete variant og en sort med hvit. 



Etter treningsøkten tok jeg meg et bad. Mer om det i morgen :P

Ønsker dere en strålende kveld. På snap: annebrith.no kan du se hvordan jeg så ut etter badet. Filmet en liten snutt som ligger ute på mystory :)

Klemmer

Nedtelling til påske!


Inneholder sponset produkt

Jeg bestemte meg i februar for å logge mer av. Leve mer her og nå og være tilstede for de rundt meg.  Jeg tror jeg nå har tatt meg fri fra bloggen hver helg i 4 uker nå. 

Det har vært så vanvittig deilig. 

Men jeg har ikke logget av kun for å please menneskene rundt meg. Det har i hovedsak vært fordi jeg skal prøve å være litt mer egoistisk og tenke på meg selv. Jeg trenger det. Jeg trenger å bruke en hel dag eller to dager bare på å lese kakebøker. Eller sitte og drømme meg bort på pinterest. Se på alt det deilige jeg har lyst til å lage. 

Ved å ha slike dager så blir jeg en mer kreativ person. 

Jeg har også bestemt meg for de siste ukene at jeg aldri mer skal gå på kompromiss med mine egne verdier. Det siste året har jeg satt andres ønsker foran mine egne og dermed ikke fått utrettet det jeg selv hadde satt meg som mål. 

Det har igjen ført til at jeg selv står på et sted hvor jeg ikke ville vært om jeg hadde satt krav og fulgt min egen plan. 

Det som definitivt holder meg mest fokusert og gjør at jeg får energi for tiden er mine trofaste cardiohalvtimer på stuegulvet. Haha. Jeg prøver å få det til 4 ganger i uka men det er dødstungt og jeg kjenner dørstokkmila er lang noen dager. Men jeg biter meg i det og fortsetter. Jeg gir meg ikke. 

Men i dag! Med den solen som skinner ute akkurat nå fikk jeg unnagjort hoppingen og sprettingen min på no-time og skal jeg fylle flasken min og ta meg en lang gåtur i dette herlige været. 

Jeg blir så glad av solen. Kameraet mitt ligger klart og jeg ser frem til å knipse noen bilder. Kanskje noen vårtegn gir meg inspirasjon til å bake noe nytt? Hvem vet?

Blir du også glad av trening?

Jeg har startet nedtellingen til påske nå. Herlighet, jeg skal være 10 dager alene. Det skal bli så fett haha. Det er slik Espen, sønnen på 9 år ville beskrevet det. Ingen mennesker som skal fortelle meg når jeg skal stå opp eller når jeg bør legge meg. 

Helt stille rundt meg til enhver tid. Og om jeg ivl ha musikk på så setter jeg på musikken og om jeg bare vil synge falsk så gjør jeg også det. 

Det er faktisk varmt i solen nå! Kjenner dere det? Fikk spontant lyst til å lage meg en fin terasse utenfor. Jeg kastet jo alt som sto der i fjor. Den er helt tom nå. Kanskje det er et fint prosjekt å ha i påsken. Hvordan lage takterrassen på 12 m2 koselig? Den er helt grå nå. Kanskje noen av dere lesere har tips til nettsider jeg bør klikke meg inn på for å få inspirasjon?

Håper dere får en herlig dag, hvor dere enn måtte befinne dere :)

KLEMMER!









Hun klarte det!


Annika har gått på Cheerleading i akkurat 4 måneder. 

Da trampolinen sto oppe i sommer hoppet hun sikkert 2 timer på den hver eneste dag. 

Med ett mål: En dag bli flyer :P

Merkelige greier tenkte jeg. Er det noen forskjell da? Base eller flyer?

Same shit!

I romjula fikk vi beskjed om at hun sammen med andre skulle over til et nytt parti. Pee Wee Angels. 

Det var nokså stort for her er det snakk om 2 treninger hver uke samt den ene privattimen vi har annenhver uke så blir det litt kjøring :P

Men hun elsker dette og drømmer seg bort til uttak og Norgesmesterskap. Det er gode forbilder som er trenere. Annika kom hjem fra trening en gang i høst og sa: Jeg må være like flink på skolen som på trening. Det har Pernille sagt. Og Pernille har hele høsten gitt små, fornuftige råd. Som jeg som mamma smiler av og som får meg til å tenke at dette er en fin klubb å være i.

Annika fikk på showet før jul ta araber flikk flakk. Og når du tenker på at hun faktisk ikke kunne backflip før i sommer er det helt vanvittig å vite at hun bare på 4 måneder har lært alt dette. Med god hjelp fra privattrener Julie også selvsagt. 

Men i går var det første trening på det nye laget og de skulle bestemme posisjoner. 

Hun kom hjem med et glis: Jeg ble flyer, mamma!

Min første tanke var: Herregud jenta må forsikres! Vet dere hvor høyt de kaster noen av de flyerne? Men så roet jeg meg litt og hørte henne fortelle. 2 jenter på laget kan araber flikkflakk dobbelt salto ett eller annet. 

Et nytt mål har blitt satt i hodet til denne jenta.

Jeg heier jo selvsagt og mens jeg heier undersøker jeg hvordan jeg utvider forsikringen :P

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no 

Gratis fettsuging!

Da jeg så dette bildet fikk jeg sjokk!

Eller rettere sagt: Da jeg så dette bildet tenkte jeg, hva er det som henger på siden av låret?

Se godt på høyre kne og så oppover. Låret går fint oppover og så kommer det noe.

Bildet er ikke photoshoppet la meg bare få gjøre det klart.

Og første gang jeg så det tenkte jeg bare: Hallo, DET bildet kan jeg definitivt ikke bruke på bloggen.

Skal jeg photoshoppe det? Det er jo så fristende.

MEN, nei, jeg har bestemt meg for at det som er her på bloggen skal være ekte.

Men jeg kan gjøre noe med det, for jeg har ikke lyst til å være så "slapp" i kroppen. Jeg er ikke tykk. For all del, men jeg har ikke rørt meg på månedsvis og da begynner det som engang var stramt og fint å henge.

Tyngdekraften tar oss :P

Særlig vi som har fått barn.

Når man løper slik jeg gjør på bildet så er man ekstra utsatt for overflødig hud på steder man ikke vil vise det.

Jaja, det kalles kropp.

Men denne kroppen har fra denne uken fått plass på en herlig interaktiv løpegruppe. Beklager gruppen er fulltegnet og det er ventelister hos flotte Camilla fra bloggen Treningsfrue

Uansett så har jeg nå forpliktet meg til å løpe 2-3 ganger i uka.

Jeg kaller det: Min gratis fettsuging :P

Jeg startet denne uka og har tatt bilder av min mindre flatterende bakside. Før og etterbilder kommer utover høsten.

Jeg har en gang før slanket meg 33 kg. Les innlegget: Jeg slanket meg....

Men å stå opp klokken 5.00 er killing skal jeg si dere. I dag var jeg ute før sola sto opp :)

Men å løpe i skogen er noe av det beste jeg vet og jeg elsker å være tidlig på'n.

Nå er det dusj og redigering av kakebilder fra i går.

Snakkes senere!

PS. Takk for alle tilbakemeldinger på historien om hestehåret på snap. Jeg visste faktisk ikke at jeg kunne være så morsom. Dog må jeg bare si at jeg nok ikke klarer å toppe den historien på noen dager men følg meg gjerne på snap om du vil se bilder og filmer fra #detektelivet

Snapchat: annebrith.no ( vi er nesten 5000 der inne nå så det er bare å følge på!)

Har du sett bildene som ble "sensurert" da vi hadde bikinishoot? #livetsom4barnsmor

PS2. Selv om jeg har litt "løs" hud og ikke er så "fornøyd" med bildene les:kroppen min her så er jeg i grunn veldig fornøyd alikevel. Jeg var så lykkelig her. En herlig kjærlighetsferie med Kim og ren glede bare for å være sammen vi to :)

 

Slik trente jeg av meg 30 kg!

Annonselenker / sponset produkt

There is no elevator to succes. You have to take the stairs.

Slik er det også når du skal komme i form eller ta av deg noen kilo.

Hos meg var det jo ikke bare noen få kilo som skulle av men hele 30 kg.

Og det var ikke noen lett greie. Det var blod, slit og tårer.

Hver eneste dag kjempet jeg meg gjennom en gåtur. Jeg spiste ikke mer godteri.

Mulig du flirer av at jeg skriver at jeg kjempet meg gjennom det å gå en tur men jeg hadde ikke trent på flere år. Jeg hadde spist sjokolade.... nokså mye av det hver eneste dag. Jeg lyver ikke om jeg sier at jeg spiste 200 g sjokolade hver eneste dag.

Bra utstyr motiverte meg noe voldsomt.

Jeg satt opp en "bonus" til meg etter 4 uker allerede. Hvis jeg klarte det jeg hadde bestemt meg for i 4 uker så skulle jeg kjøpe meg en ny tights.

Måneden etterpå var det nye sko osv.

For videre motivasjon var dette viktig for meg.

Nå løper jeg ofte flere ganger i uka langs Glomma. Variert terreng og trening i friluft gir meg veldig mye energi.

Jeg har nevnt det før og gjør det igjen:

Jeg gikk ned 1,5- 2 kg kg hver uke. Alt i alt tok jeg av meg 30 kg ila en 4 måneders periode.

Jeg spiste helt "normalt". Eneste jeg gjorde var å erstatte brød med knekkebrød. Jeg halverte også mine middagsporsjoner. Hver dag spiste jeg frukt og grønnsaker og lot meg selv spise dette til alle døgnets tiden når jeg følte at jeg var "sulten"

Jeg skal ikke si at min måte er den riktige. Husk at hver kropp har sitt eget behov men jeg er hellig overbevist om at alle klarer å gå ned i vekt om man bare bestemmer seg.

Men først må man jo bestemme seg da! Det er ikke alltid like enkelt.

Jeg prøver jo å spise sukkerfritt i ukedagene men i går klarte jeg ikke å dy meg og kjøpte med den mest deilige isen du kan tenke deg til haha. Sånt skjer. Vi er mennesker.

Digger min nye tights (adlink) Den former seg og sitter stramt slik at bakdelen ser smashing ut :P

Livet mitt forandrer seg mye for tiden. I dag sitter jeg på kontoret hos United Bloggers og jeg har lagt planene for 2016 sammen med Annette som er min agent i UB. Alt er klart. Jeg gleder meg sånn til å ta fatt på alt.

Det er nesten litt slik som på bildet. Jeg står ved startstreken. En helt fantastisk følelse for meg. Vet ikke om du klarer å relatere til det men det er litt slik at jeg føler at jeg er så klar som jeg overhodet kan være!

Løpet starter nå snart og jeg har bestemt meg for å vinne det!

Ønsker deg en herlig dag videre!

Blir du motivert av trening så sjekk innlegget: Let´s do this der har jeg på meg den mest nydelige toppen og tightsen jeg noen sinne har hatt. Hvis du ønsker deg oppskrift på sukkerfri sjokoladekake så bør du teste ut denne!

God fredag!

Følg meg gjerne også på: Instagram, Facebook, Pinterest eller Twitter ♥

Mine gale påfunn snapper jeg på annebrith.no

Treningsfrue in the house @treningsfrue

https://www.youtube.com/watch?v=flozhLbzO64

Hei alle sammen, Camilla heter jeg, bedre kjent som Treningsfrue

Jeg har fått gleden av å ha en blogg takeover hos Anne Brith, og jeg er jo super happy for å ha muligheten til å si hei til alle dere herlige folk! Jeg har nemlig hørt så mye godt om både leserne og Snapchat følgerne til Anne Brith, og er jeg heldig så har vi noen følgere til felles. (Bloggen min finer dere her btw, Treningsfrue.no.)

Jeg må jo si et par ord om denne crazy, omtenksomme og mest sprudlende dama jeg vet om. Makan til råskinn skal du lete lenge etter, og JA; hun er like crazy i virkeligheten som på Snapchat.

Det jeg digger mest med Anne Brith er hennes stå-på-vilje til å få til det hun vil, hennes smågale, usensurerte, humoristiske innspill både på sosiale medier, men også i real life. Omtenksom og varm; det er Anne Brith det.

Er det noe jeg er opptatt av så er det å omringe meg med mennesker som gir meg positiv energi, og det er akkurat det hun gjør.



Treningstips du kan gjøre hjemme eller på ferie:

Vel, over vil innlegget mitt som skal handle om trening du kan gjøre ute, inne, hjemme, hos naboen eller hvor enn du befinner deg. Med andre ord; ingen unnskyldning,..hehe.

Kjør følgende øvelser med 3 sett à 12-15 repetisjoner, avhengig av hvor mange og hvor mye du klarer. Blir det for tungt kjører du 2 sett, og blir det for enkelt øker du tempo!

1) Pushup med et stort SMIL

2) En variant av planken

3) Situps

4) Planken med rotasjon

5) Situps (her "sykler" du med bena)

6) Spensthopp

7) Utfall til siden, for så å gå opp igjen, Repeat.



Smoothie à la Treningsfrue

1 ss Cocosa

2 råe egg

½ boks cottage cheese

ca 100g blåbær (frosne)

½ ts kanel

½ banan (helst frossen)

Bland herligheten sammen og voila! Du har en nydelig smoothie med både proteiner og riktig fett. Ikke vær skeptisk til egg og cottage cheese – de smaker du ikke i det hele tatt!

Tren hardt og spis godt. Det er min filosofi. Alt med måte og litt av alt

Snakkes plutselig!

Camilla

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram

Få med dere galskapen på snapchat Treningsfrue

Let's do this!

 

Inneholder sponset produkt og annonselenker

En hel uke uten sukker og hver dag i bevegelse!

Det har ikke vært tunge treningsøkter.

Kun turer hvor jeg har syklet, ruslet og hatt et behagelig tempo.

Kroppen min har ikke trent på over 3 mnd og det vil ta tid å komme seg tilbake der jeg var i fjor.

Sakte men sikkert går det fremover.

Turen til Prekestolen var nok litt for tung for min del og jeg kjente det godt i beina dagen etterpå. Planen var å ta Kjeragbolten i går men det sto vi over.

Vi kjørte rett hjem.

Vel hjemme ble det en liten treningsøkt med min kusine Hilde fra Bedremeg.no

Da jeg var 80 kg følte jeg meg feit! Mange av dere vet at jeg har slanket meg 30 kg.

Det er jeg utrolig stolt av.

Jeg får en del pes for dette og det synes jeg blir helt feil.

Kommentarer som feks: Ja men å være 80 kg trenger ikke å være så galt. Synes du skulle vært fornøyd med deg selv jeg.

Når jeg får slike kommentarer så blir jeg faktisk litt irritert.

Hvem er DU til å bestemme hva jeg synes er ugreit med min kropp?

Fra jeg var liten jente har jeg alltid vært slank. Hele garderoben  min har klær i størrelse Small. Da jeg ble 80 kg følte jeg meg uvel og feit. Beklager å si det men det var slik JEG følte meg. Ikke sikkert dusom leser dette og mulig er over 80 kg føler deg uvel med din vekt men jeg gjorde det!

I Norge i dag skal man nesten ikke få lov til å strebe etter matchvekten. Man skal godta seg selv slik vi er.

Men i mellomtiden blir den gjennomsnittlige nordmannen tykkere!

Så tilbake til meg:

For tiden løper jeg, jeg sykler og tar enkle styrketreningsøvelser. Det skal jeg gjøre i 3 uker til. Etter det er det tid til å lage skikkelige treningsprogram igjen.

Jeg har jo vært svømmetrener i flere år og svømte også i vinter aktivt så et sted på kroppen var det muskler å se ja haha:

Lættis!

Treningstopp

Jeg liker å trene i naturen.

Tankene klarner ved siden av at jeg får slitt meg ut! Deilig!

Treningstopp - "Antishake" tights

Jeg digger min nye treningstopp og tights! Tigthsen er en "antishake" og sitter tight rundt lår og rumpe. Fargen er flamingo/aprikos og jeg har virkelig lagt min elsk på dette settet.

Det kule er at du nå får  over 40% rabatt på settet. Treningstoppen koster bare 199.- og tightsen kun 399.-

Freshe klær til meg selv har vært en gulrot og belønning fordi jeg har klart meg uten sukker og fulgt programmet mitt i 10 dager nå.

Jeg anbefaler deg også å legge inn slike belønninger til deg selv. Det motiverer!

Hvi jeg klarer dette i 2 uker til har jeg lovet meg selv et par nye løpesko!

Har du tips til gode løpesko legg gjerne igjen en kommentar!

Jeg kan fortelle dere også at etter 10 dager uten sukker og aktivitet hver dag så sover jeg mindre, mer kvikk og glad og har masse energi!

Elsker det!

Selv om jeg passer på kostholdet mitt så vil det komme masse gode kaker og desserter fremover. I helgene skal det nytes. Hver lørdag blir det godis og hver søndag en deilig dessert :)

Følg meg gjerne på Instagram eller på snap: annebrith.no

Lik og del :)

 

The only way is up!

Har du noen gang i livet ditt vært helt på bunn?

Jeg ser for meg at mennesker som har kjempet sin livs kamp mot stygge sykdommer som feks kreft står helt på bar bakke etter en slik tøff kamp.

Kvinner og menn som har vært gjennom samlivsbrudd er også langt nede. Tro meg jeg vet.

Når livet viser seg fra sin verste side og man såvidt har krefter til å puste så er ikke trening det man prioriterer først. Hos meg har det i alle fall vært slik.

Når krisen er over og stormen har stilnet så får vi ofte tid til å tenke over ting.

Det er ikke slik at jeg ikke har sett at jeg trenger trening. Jeg ser jo veldig godt at ting henger litt mer enn det burde. Jeg er ikke blind. Men kroppen har ikke klart det. End of discussion.

Og vet dere: Det er helt greit!

Men det kommer en ny vår, en ny vinter osv.

En dag våkner man opp og vil trene igjen.

Jeg er akkurat på det stedet nå. Jeg som normalt trener 3-4 ganger i uka. Jeg som skulle trene til Oslo Triathlon, være med på Oslo Maraton. Jeg har altså ikke trent skikkelig siden i starten av april.

Det merker kroppen.

Jeg står på bar bakke. Jeg er bare en skygge av det jeg var. Jeg går opp på tredemølla. Camilla står på den ved siden av. Sammen med henne føles det trygt. Jeg har ikke fortalt Camilla hvor skummelt jeg synes det er. Jeg er jo en voksen kvinne! Å si at jeg er redd nå blir bare dumt.

Praten går lett. Vi bare varmer opp. Rolig tempo og kun lett gange. I 15 minutter. Så inn på styrketreningsrommet.

45 minutter med lette øvelser.

Det er akkurat som om Camilla sr hvor langt nede jeg er. Men hun sier ikke noe. Hun bare klammer på meg. Heier og jubler. For hver minste lille øvelse :)

Det er ikke en økt som du noterer ned i boka fordi den var steinbra. Ingen personlige rekorder er satt. Heller det motsatte. Jeg har fått se hvordan kroppen min blir hvis jeg ikke gjør noe med den. Helt ok. Greit!

Man kan ikke slå rekorder på alle plan overalt.

Nå er jeg på bunnen.

Hit rock bottom!

But rock bottom can be a beautiful start!

Nå er det jo bare en vei. Og det er oppover og det føles deilig!

Fall seven times stand up eight sies det. Det er ikke verre enn å reise seg opp, børste støv av alt og komme seg videre.

I løpet av sommeren skal jeg sette meg noen mål for neste år. Det er deilig å trene mot noe. Men hva det skal bli har jeg ikke funnet ut enda.

Føler du deg også på bunnen? Har du lyst til å bli med meg å komme deg opp av sofaen?

Legg meg til på snap: annebrith.no så snakkes vi der!

Sålangt kom jeg opp..... 1/2 pullup :P

Slik skal det gjøres:

Helt ok å være sliten :)

Camilla finner du under treningsfrue.no og på snap: treningsfrue.

Camilla trener på Avancia Skedsmo og jeg var så heldig å fikk ta en gratis prøvetime der :)

Klemmer herfra!

hits