Et pust fra fortiden....

26.09.2016 - 11:10 2 kommentarer



Plutselig sto hun foran meg. 

Jeg kjente henne ikke igjen. Hvem var hun? Hun smilte mot meg. Kjente vi hverandre? 

Det var veldig tydelig at hun kjente igjen meg og det føltes som om jeg også kjente henne. Jeg klarte bare ikke plassere henne. Hvem var denne kvinnen? 

Nå sto hun foran meg pyntet til fest. 

Jeg var også pyntet til fest. Kort stram kjole og høye heler. Jeg hadde akkurat gått på den røde løperen og blitsregnet hadde flammet mot meg. Premieren var vellykket og alle jublet. Også jeg. For en oppvisning av Atle og Stian. Singing in the rain var en publikumssuksess!

Da vi kom ut i hallen var det lettere kaos. 

Plutselig sto hun der.

Blikkene våre møtte hverandre og hun smilte. Jeg visste jeg kjente henne, visste at hun var en god person, men hvor hadde vi truffet hverandre? Jeg klarte ikke plassere henne. 

Hun kom mot meg og åpnet armene sine. Hun klemte meg. Som en storesøster klemmer sin svake og litt sjenerte lillesøster. En god og varm klem. 

Hun hvisket i øret mitt: Jeg er stolt av deg! Det er så fint å se at du har det bra. Det fortjener du!

Så husket jeg det. 

Det var hun. 

Sist vi så hverandre var for mange år siden og hun var ikke veldig pyntet da. Da hadde hun politiuniform på seg. 

Men like åpen og et like vennlig smil som nå. Den gangen klemte hun meg ikke. Kanskje hun ville det? Kanskje hun satt på den andre siden av kontorpulten og noterte og bare ville holde meg fast og si at alt kom til å bli bra? Kanskje ville hun ta den svake og avmagrede kroppen som var full av blåflekker og holde den fast og si at en dag, en dag skal du få det fint? 

Tilbake i Oslo.

Hun sto foran meg og smilte. 

I løpet av noen sekunder husket jeg alt. Tårene, usikkerheten, skammen, frykten og følelsen av nederlag. Jeg kommer aldri til å glemme øyeblikket hun dyttet voldsalarmen ned i veska mi. Hva tenkte hun da? Stakkars jente, som har rotet seg så forferdelig bort? Eller tenkte hun at jeg aldri kom til å komme meg på bena igjen? Trodde hun på min historie eller var jeg plutselig bare en av statistikken hun helst ville glemme? 

Jeg vil aldri få vite hva hun tenkte, men klemmen hun ga meg alle disse årene etterpå var et tegn på at hun hadde tenkt på meg. Hun sa det også. Jeg følger med deg. Det er fint å se at du har det bra. 

Menneskene rundt meg ble uklare og alt jeg husket var de timene på politistasjonen. Vondt å tenke på men godt også. Godt fordi jeg har klart å legge det bak meg. Tenker ikke så mye på det mer. Det preger ikke hverdagen min mer, fordi jeg har bestemt meg for at det ikke skal definere hvem jeg er som person. 

Jeg har tilgitt og gått videre. 

Det var ikke et kaldt gufs fra fortiden men en varm og kjærlig vind som bare bredde seg over meg som et varmt teppe. 

Til deg i uniform som åpner dører og lytter på historier. Hver eneste dag. 

Takk for at du gjorde den dagen for så mange år siden så enkel som mulig. Takk for rådene du ga meg. Jeg husker et spesielt godt. Takk for at du brukte av din fritid på å følge med på meg og takk for at du heier. Takk for at du kom bort og ga meg den klemmen. Kanskje var du usikker på om du skulle gjøre det? Kanskje du var redd jeg skulle bli flau og tenke på fortiden min med skam? 

Jeg er glad for at du klemte meg. Så mange år etterpå. Du fikk meg selv til å huske hvor langt nede jeg var og hvor bra man kan få det etterhvert. 

Du fikk meg til å huske hvor sterk jeg faktisk har vært og er. 

Gode klemmer tilbake til deg, hvor enn du befinner deg. 

Takk!

Takk til deg som leste og takk til alle som sender meg deres historier som er nokså identiske med min. Jeg deler dette for å fortelle at uansett hvor fortvilet situasjon du nå befinner deg i så finnes det en vei ut. Sjekk gjerne sidene hvorlite for mer informasjon. 

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no. Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

LAST WEEK

25.09.2016 - 08:16 6 kommentarer

God søndag fine mennesker, 

Søndag morgen og en liten krabat som vekket meg med sang. Jeg fikk filmet Christian da han sang og la det ut på snapchat: annebrith.no Der ser du også hvordan han i går sang høyt i stua. Høy på sukker fra en barnebursdag. Haha. 

Denne uka har vært magisk på mange måter. 

Jobben har tatt en fin vending, jeg har brukt mye tid sammen med barna og jeg fikk litt fri på fredag kveld til å treffe T. 

UKENS MORSOMSTE

Jeg ringte min venninne Irene på fredag. Vi har ikke snakket så mye med hverandre den siste tiden og nå hadde vi begge tid til en prat på telefonen. SÅ begynte vi å mimre om hvordan vi traff hverandre for 7-8 år siden. Hun spurte meg om jeg husket den første gangen vi var ute i Oslo, da jeg falt ned trappen? Jeg hadde helt glemt hele den episoden. Det var en sommer vi festet og vi dro til et utested i Oslo. For å komme ned på toalettene måtte man gå ned en bratt svingtrapp. Jeg holdt meg ikke godt nok fast på veien ned og det skulle da ikke mer til enn et dytt fra en jente før jeg sklei ned hele trappen. Det verste var ikke at jeg lå som en sjøstjerne på bunnen av trappen med hodet ned i kliss og søl, men det verste var at jeg hadde sklidd ned med mine ben bøyd bakover slik at begge skinnbena hadde tatt fallet. Slik hadde jeg altså sklidd nedover trappen og ettersom jeg hadde kjole på var det selvsagt åpne sår nedover bena. Man skulle tro at festen endte på legevakta men vi fortsatte bare. Hvordan jeg klarte det er et under og i ukene etter festen kunne jeg ikke ha på meg bukse fordi jeg hadde så vondt, dog ler vi så vi griner hver gang om den episoden for synet av meg nedover trappa var hysterisk morsomt selv om det var vondt :P

UKENS TANKELESER

Jeg fant en bok jeg bare elsket omslaget på. Boken heter: Roses og ville passet utmerket på bordet mitt rett ved bloggstolen min. Nydelig på bilder vil den være og perfekt som bakgrunn. Jeg hadde ikke tenkt til å lese den, bare kjøpe den for å ha den stående fordi den var så fin. SÅ jeg løfter den opp og spør T: Bør jeg ta med meg denne boken? Han så på meg, smilte og svarte: Skal du ta med deg en bok fordi du elsker omslaget? Det var så sprøtt fordi akkurat idet jeg hadde sagt ordene bør jeg ta med meg denne boken, tenkte jeg i hodet mitt: Jeg kommer jo aldri til å lese den, bare ha den med på bilder. SÅ det var vanvittig sprøtt at han sa akkurat de ordene jeg tenkte. Ble litt skremt i det øyeblikket ja. 

UKENS UNFOLLOW

Jeg var på lanseringen av Run & Relax på mandag. Der møtte jeg en haug av nydelige damer og en kom bort til meg litt brydd. Hun sa: Jeg må innrømme noe for deg. Jeg fulgte deg på instagram, men jeg måtte trykke UNFOLLOW fordi jeg ble helt syk i hodet av alle de deilige kakene. Jeg spiste altfor mye kaker og måtte trykke slutt å følge før jeg ble gal. Jeg er på diett skjønner du. Jeg måtte le og synes det hele var kjempesøtt. Tidenes beste unfollow! 

UKENS MAGESUG

Fredag 18.49

UKENS GULLKORN

Jeg var lettere irritert på barna fordi de ikke hadde gjort oppgavene sine her hjemme og var nokså streng mot alle. Kanskje på grensen til å være litt sint. Så kommer Christian mot meg og smiler. Han ser på meg og sier: Du er søt når du er sint, mamma. 

Da lo vi alle. Gjett hvem som bruker å si det til han når han er sint eller sur hihihi... 

UKENS SANG

Jeg har fått helt dilla på sangen: Like I´m gonna loose you. Den handler om at vi skal leve her og nå. Være tilstede og elske nå. Ikke ta hverandre for gitt fordi man rett og slett ikke vet når tiden renner ut. I morgen kan du miste alt. Og for hver gang vi er sammen skal vi gjøre det beste ut av det. Elske hverandre uten å angre. Kysse hverandre lengre for hver mulighet man har. Bruke tiden vi har og si det vi mener før det er for sent. Altså elske hverandre som om i dag er den siste dagen. Bra sang. Love it. 

UKENS JUBEL

Hjemme på kjøkkenet da vi hørte at Sven og lagkameratene hadde vunnet A-sluttspillet i Bjerkecupen. FANTASTISK! Jeg er så stolt av vhordan han jobber med fotballen for tiden. Jeg er stolt og glad på hans vegne. 

UKENS TRENINGSØKT

Det må ha vært med Heidi her på Sørumsand. Yoga altså. Jeg begynte å tenke på hvordan livet mitt faktisk er nå og hvor jeg vil være om 1 år. Hva er viktig for meg? Hva er viktig for mine barn? Tanker for å finne balanse i livet og være den beste jeg kan være. Jeg kjenner at jeg ikke er i balanse riktig enda. Det tar lang tid før jeg klarer å roe meg ned etter en stressende dag så derfor skal jeg dra på yoga 1 x i uken fremover. 

UKENS TÅRER

Det er ikke alltid like lett å bo så langt unna mamma og pappa. Men jeg prøver å ringe dem ofte. Akkurat nå savner jeg familien veldig mye og spurte eldste søster om hun hadde lyst å komme på besøk en helg nokså snart. Mellomste søster er jo i nærheten men har vært travel og på reise i det siste. Så da jeg snakket med mamma og hun sa i telefonen: Anne Brith, vi er veldig stolte av deg og det du får til alene med 4 barn. Ikke glem det! Så kom tårene. Vurderer å ta noen dager i høstferien i Mosjøen. Da er barna i Nederland og jeg kan fly opp og spise litt god mamma-mat.

UKENS OPPTUR

Det skjer mye i kulissene for tiden. Jeg prøver hver uke å være i Oslo og stikke innom mitt management og Nettavisen. Hos Anti ( managementet ) møtte jeg Celine Aagaard og avtalte noe gøy med henne. Rett etter jeg dro hadde Sophie Elise kommet innom og hun sendte meg en melding hvor hun spurte om jeg kunne hjelpe til med noe som jeg selvsagt har sagt ja til. Men det som er mest stas av alt er jo når sjefen sjæl skryter av jobben du har gjort. Hun hadde fått tilbakemeldinger på en jobb jeg har gjort og sa at de var veldig fornøyde. Akkurat dette gleder jeg meg veldig over og jeg gleder meg til å kunne fortelle dere når det kommer på tv. 

UKENS SPØRSMÅL

Det hagler inn med spørsmål fra dere og denne uken har det selvsagt ikke vært noe annerledes. Det som har opptatt dere mest er jo historiene jeg har delt med dere. Ikke inviter daten hjem på kaffe har fått noen sinn til å koke og om jeg skulle skrevet det på nytt så hadde jeg skrevet det på samme måte. Det betyr at jeg har ro inni meg og føler ikke at jeg har gått over streken på noe som helst måte. Så til spørsmålet som de fleste har stilt: Hvem er det du dater? 

Det har jeg ikke tenkt til å fortelle dere. Jeg har selvsagt tenkt til å dele mine tanker og opplevelser med dere, innen rimelighetens grenser da. Og da mener jeg mine grenser. Barna vet også at jeg dater og de forstår godt forskjellen mellom å date noen og å være kjærester med noen. Barna leser ikke bloggen og tar absolutt ikke del i mitt offentlige liv slik mange av dere tror. Men jeg skal skrive et eget innlegg om akkurat det med barna og bloggen. 

Så ja, jeg dater igjen. Nei, det er ikke han jeg var på ferie med. Det avsluttet vi rett etter ferien. Det er derfor en ferie er veldig fint å reise på. Man blir kjent med hverandre og kommer inn under huden på hverandre. Vi tok en oppsummering etterpå og gikk hver til vårt. Det er nå litt over en måned siden. Så traff jeg uventet T og så ble det slik det ble. 

UKENS BAKEOPPSKRIFT

Altså bolletipsene mine fra i går slo veldig godt an men det er ikke å stikke under en stol at det var SMASHkaken som var den absolutt favoritten på facebooksiden min. Selv om oppskriften ikke er fra sist uke så er det oppskriften som ble mest delt.  Hele 50.000 har sett den nå :) 

UKENS TANKE

Gjør jeg det riktige nå?

Det er en tanke som ofte kommer opp i hodet mitt. Jeg har bestemt meg for at jeg må gjøre det som er riktig for meg. Ikke det som er riktig for alle andre rundt meg. Nå følger jeg magefølelsen min og så lenge jeg ikke sårer noen jeg er glad i så føler jeg at jeg er på rett vei. Jeg har tatt en del valg som jeg vet mange sommer til å sette spørsmålstegn ved etterhvert men jeg har valgt. Det er mitt liv dette her og jeg skal leve det. Derfor er jeg både sterk i troen og står ved valgene jeg tar. Men at jeg innimellom også utfordrer meg selv på om jeg gjør det riktige det er helt klart.

Takk for at du leste ha en nydelig uke. 

Hva likte du best ved bloggen denne uka? Kom gjerne med en kommentar!

Kanskje T også legger igjen en kommentar her? Han var i alle fall innom og kommenterte dette innlegget. #rødmer 

 

 

 

Tusen tanker og ingenting

24.09.2016 - 06:00 19 kommentarer

Et sveip til høyre og der var du.

Finurlig verden.

Langt utenfor komfortsonen. Det var så "ikke meg" i det hele tatt. Men samtidig så veldig meg. Hvordan kan man forklare det?

Jeg husker at jeg tenkte: Fy søren for en kjekk fyr, om jeg overhode får match med han så skal jeg sende han en melding. Herreguuuud la meg få match med han da, tenkte jeg igjen. 

Jeg glemte hele appen resten av dagen og fikk mer eller mindre sjokk da jeg fikk et pushvarsel om at jeg hadde en match med Mr. Handsome.

Seriøst Mr. Handsome beskriver ikke hvor kjekk han er. Han er David Beckham, Mc. Dreamy og Brad Pitt i en og samme person. Jeg tuller ikke. Seriøst det ER sant. Jeg får frysninger av han bare jeg tenker på han nå når jeg sitter her og skriver. 

Jeg må år for å huske tilbake til en lignende følelse. Amsterdam 2001. Jeg hadde akkurat fått plassert en vinge av sølv på brystet. Under vingen sto det gravert Davidsen. En slitsom periode ble belønnet med en knall blå uniform, mørkeblå høye heler og en "wing" som vi kalte det. Nå skulle vi ut å fly!

Vi skulle først ut og feire og alle jentene fniste da vi snek oss forbi køen på et av de nyeste utestedene i Amsterdam. Flyvertinner fra KLM fikk komme rett inn og vi var ikke vonde å be. Jeg vet ikke hvor han kom fra men plutselig sto han der. Det eneste jeg klarte å si var at jeg het Anne Brith. Han var så pen at jeg rett og slett ikke klarte å si noe mer. 

Det ble en veldig fin sommer og jeg glemmer aldri den følelsen. Hver gang vi var sammen tenkte jeg: Hva i alle dager ser du i meg? Du vet den følelsen når du bare er helt satt ut. Du titter bort på den personen du er sammen med og bare blir flau i øyeblikket han ser din vei? 

Jobben min som flyvertinne gjorde det umulig for oss å holde kontakten og da han reiste for å jobbe i Brasil skjønte vi at det mellom oss kun ble en fint minne. 

Den fine følelsen hadde jeg glemt. 

Helt til jeg så deg på skjermen. 

Hvor kom du fra liksom? Det var merkelig og riktig på samme tid. Helt annerledes. Langt utenfor komfortsonen. 

Jeg sendte selvsikkert en første melding. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har gjort akkurat det. Det er ikke meg. Jeg venter til andre tar kontakt. Altfor sjenert til å si hei først. Men jeg utfordret meg selv. Og ettersom du elsker noe jeg er virkelig godt på følte jeg at jeg kunne si noe bra.

Det tok ikke lang tid før du svarte.

Ikke var du langt unna heller. Appen viste at for hver kilometer du kjørte jo nærmere kom du meg :P 

Skal vi bade? 

DET kan jeg tørre. Som svømmetrener elsker jeg å bade og derfor var jeg ikke vond å be. Men å stå ansikt mot ansikt med et eksemplar av det motsatte kjønn som var tilnærmet perfekt gjorde at jeg måtte bite meg i leppa. Ting jeg alltid gjør når jeg er nervøs. Irriterende ting.

Jeg lurer enda på om du så at jeg bet meg i leppa? At jeg fiklet med genseren og ermet? Jeg tror det. 

Jeg turte ikke se på deg. Takk Gud for at jeg måtte se rett frem og følge stien. Tusen tanker. 

Dette er galskap, dette skjer bare ikke, hva er det jeg driver med, skal jeg stupe uti først, herregud jeg glemte håndkle....

Ord ble overflødige. Det iskalde vannet var plutselig ikke så kaldt. Hvor kaldt var det egentlig?

Jeg kan ikke fatte at vi ble stående med det iskalde vannet opp til hoftene. Tett inntil hverandre. Jeg snudde meg for å gå ut av vannet, men du tok et lett tak i hoftene mine og trakk meg tilbake. 

Et ømt kyss.

Du holdt meg fast som du holdt en diamant som du var livredd for å miste. Så forsiktig.

Tusen tanker.

Tiden fløy og jeg måtte hjem.

Etterpå sendte du meg en melding hvor du spurte hva jeg tenkte da vi sto i vannet?

Jeg svarte: Tusen tanker og ingenting.

Hva er tusen tanker?

Hva er ingenting?

Umulig å forklare. Det er det det er. 

Tusen tanker og ingenting!

Fortsettelse følger.....

 












 

Dette bør du vite FØR du baker boller:

23.09.2016 - 09:09 8 kommentarer



Det finnes så mange råd og forskjellige oppskrifter på bolledeig. 

De fleste av oss mener jo at mammas boller er de beste og ofte er jo det faktisk også sant. For hva er vel bedre enn å spise en bolle fullstappet av gode minner? 

Men årene går og vi får gode oppskrifter på boller fra venninner eller vi videreutvikler mammas bolledeig og kommer opp med vår egen oppskrift (med link til video)  Og så finnes det den idiotsikre oppskriften som ALDRI slår feil. 

Uansett hvilken oppskrift du bruker på bolledeig kan du ta disse rådene med deg. Det gjør at sjansen for å lykkes blir enda større:

  1. Bruk alltid fersk gjær.
  2. Hold alltid litt av smøret tilbake slik at du kan ha små biter av smør til slutt i elteperioden. Slik får du deiligere boller. Rett og slett. 
  3. Erstatt litt av sukkeret med brunt sukker for en bedre smak. 
  4. Erstatt noe av melken med youghurt eller kefir. Saftig saftig saftig. 
  5. Elt alltid mer enn 10 minutter på medium til høy hastighet. 
  6. Litt salt i bollene fremhever smaken.
  7. Ikke glem å forhev deigen men har du dårlig tid er det forhevingen du skal droppe IKKE etterhevingen. 
  8. Pensling av boller med egg er ut i 2016, man kanskje det blir IN igjen i 2017 men i år dropper vi det. 
  9. Stek din gjærbakst på 225 grader.
  10. Bruk alltid varmluft.

Det var mine 10 beste tips du kan bruke uansett vhilken oppskrift du bruker. 

Ha en strålende fredag. 

Jeg er altfor sent ute til min avtale klokken 10.00 nå men følg meg gjerne på snap: annebrith.no for å se hvordan dagen og kvelden går :P

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)













 

FRIDAY - DATENIGHT

23.09.2016 - 07:07 14 kommentarer

Nå skal jeg gjøre noe skummelt. 

Noe jeg faktisk aldri bruker å gjøre. 

Jeg skal dele mine tanker rundt det som skal skje i kveld. Det er alltid veldig skummelt, for ingen vet hva morgendagen bringer. Dessuten er det jo kjempetrist om en date aldri blir til to eller tre. 

Og det finurlige er, du kan aldri forutse hva som kommer til å skje etter en date. Du vet det aldri. Magefølelsen kan si at dette var bra men så viser det seg at du aldri hører noe fra han igjen. Du kan også tenke at dette ikke var helt riktig, så får du en sms 3 minutter etter du har sagt hadet. Personlig liker jeg menn som er åpne og direkte og som sier rett ut hva de føler, tenker og mener. Jeg er ikke fan av noe spill. Du vet spillet: Hvem holder lengst ut? Hvem kan vente lengst med å sende en melding. Være mest kostbar. For sender man en sms for tidlig så blir det ikke noe katt og mus spill. Og menn vil jo jakte på kvinner. 

Nei det er tull og tøv og det spillet er jeg ikke med på. Har aldri vært med på det heller. Jeg har møtt mange menn som driver slik. Det gjør oss jo helt gale. Hvem skal ringe først, hvem sender sms først, når er det greit å ringe og når er det greit å spørre om å treffe hverandre. 

Jeg liker å fortelle hva jeg tenker og jeg har funnet ut at jeg er en person som ønsker at han jeg skal ha i livet mitt må kunne snakke om sine følelser.

Det ble et rabalder i kommentarfeltet i går. De verste kommentarene har jeg slettet. Mange mente det var ugreit det jeg skrev. Du kan lese innlegget: Ikke inviter daten hjem på kaffe og bedømme selv. Jeg følte det var så vesentlig og fortelle hvor stor han var ettersom min sofa ble ødelagt. Mulig sofaen var gammel og klar for utskiftning altså det kan diskuteres men historien var bare hysterisk morsom. Så kan vi diskutere i det uendelige om det er greit av meg å dele slik. Jeg har tatt valget og har bestemt meg for å dele denne reisen med dere. Tro meg det blir verre!

Les gjerne innlegget: Stille før stormen, for å få noen av mine tanker rundt dette.

Men i kveld skal jeg altså ha fri fra mine søte små. 

Middag og kino. 

Jeg ELSKER å gå på kino. Selv om man ikke ser hverandre inn i øynene så er det noe magisk med det å være på kino sammen synes jeg.

Sitte tett inntil hverandre i mørket. 

Dele popcorn. 

Holde hender.

Rusle gjennom en park etterpå.

Altså du vet. 

Er ikke dette romantisk så vet ikke jeg hva som er det. 

Men først skal jeg nok rive ut alle klærne jeg har i skapet og prøve alt på. Hva skal jeg ha på meg? Jeg har faktisk ikke noe å ha på meg... hjeeelp!

Er jeg den eneste som ikke har noe i skapet når jeg trenger det? Eller som ikke klarer å velge. Skal jeg ta på meg jeans, kle meg i bluse osv. Hvorfor er slike valgt så forbasket vanskelig. Ilandsproblemer I know, but hallo!

Det verste er at jeg ikke har tid til å tenke så mye på antrekk da jeg skal til Boligpartner og se på hus i dag, jeg skal til hudpleieren min og så skal jeg møte Espen Hilton og Silje Pedersen. Travel dag mao. 

Men jeg gleder meg og i morgen har jeg bestemt meg for å legge ut innlegget jeg skrev etter jeg traff denne fine mannen for første gang forrige uke. Stikk gjerne innom her i morgen tidlig. Innlegget ligger klart på autopublisering klokken 6.00 :P Det var da jeg badet i Glomma...eller falt jeg i Glomma kanskje? fniiis...det er så typisk meg altså..... 

Mennå tenker jeg ikke så mye på akkurat det, jeg må finne ut hva jeg skal ha på meg.

Ha en nydelig fredag!

PS. Hva ville du valgt til en kinodate? Jeans og en skjorte? Ullkjole? Pen sort bukse og bluse? Kjole og høye heler blir det definitivt ikke. Eller? Svar i kommentarfeltet. 

Klemmer!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

 

 

 

 

IKKE inviter daten hjem på kaffe!

22.09.2016 - 07:19 31 kommentarer



For en hinsides respons jeg fikk på innlegget mitt fra i går. Moden, singel mamma til 4 deler sine datehistorier og kommer i toppen av blogglisten, må bli overskriften. Det var veldig tydelig at mange av dere også er i samme situasjon og veldig mange av dere delte deres hysteriske datehistorier med meg i går. Tusen takk for det. Innlegget fra i går: Daten fra helvete gjorde meg til 8. største blogger i hele Norge i går. Helt i toppen der nesten kun plastisk kirurgi ligger befant jeg meg altså. Det gleder meg faktisk. 

Jeg har planlagt å dele noe som nylig har skjedd og det gleder jeg meg til men før jeg gjør det må jeg nesten dele alt andre slik at ting kommer i riktig rekkefølge. 

Som dere skjønte etter daten fra helvete så lærte jeg litt. Ikke så mye men litt. 

Jeg hadde lastet ned Tinder og begynt å snakke med en sykt flott fyr som het Stian. Stian bodde litt nord for meg og vi hadde så mange like interesser. Etter å ha chattet i litt over en uke spurte han meg om han kunne få treffe meg. Men det å treffe en mann byr på store utfordringer når du har barn 100% Så det eneste alternativet var å invitere han på en kaffe hjemme, etter leggetid. 

Mine barn sovner mellom åtte og halv ni så at han kom innom rundt klokken halv ti var ikke noe problem. 

Selvsagt var jeg spent. Det kilte jo litt ekstra i magen. 

Men da han kom inn i gangen fikk jeg regelrett sjokk. 

Foran meg sto en mann på nesten 2 meter og han var ikke muskuløs eller godt trent for å si det slik. 

Jeg tenkte seriøst: I svarte f#$%, hvem er dette? Er dette samme person som jeg har snakket med på Tinder. Det var nesten som om jeg hadde lyst til å åpne appen og stille han til veggs med spørsmålene: Når i alle dager tok du bildene du har på profilen din? Men jeg sa ikke noe. 

Han var sikkert 150 kilo. Og før jeg får hylekoret over meg fordi jeg mener noen er FOR stor for meg så er det faktisk mitt privilegium å velge en partner jeg føler passer meg. Og en person som så tydelig ikke tar vare på seg selv og kroppen sin er ikke noe match for meg beklager. Det verste var ikke at han var så stor men det verste var at jeg følte han hadde ført meg litt bak lyset. Hva er vitsen med å utgi seg for en annen enn den man er?

Da han satt seg på sofaen ødela han den. 

Seriøst jeg tuller ikke. 

Han falt rett gjennom der han satt seg og jeg gjorde alt jeg klarte for å unngå å le. Det ble jo bare en sånn kul i sofaen så det gikk jo an å sitte i den men hele greia under ble ødelagt. Jeg fikk latterkrampe av hele den absurde situasjonen og jeg måtte bare midt i en setning fortelle han at han helt klart ikke var min type men at det var koselig å treffe han. 

Daten var over på en halvtime og igjen hang jeg på telefonen med mine to beste venninner. Vi hylte så vi grein av meg og jeg fikk klar beskjed at jeg ALDRI, aldri, aldri måtte invitere noen hjem på 1. date. 

Jeg visste jo ikke bedre og naiv som jeg er tenkte jeg ikke engang på faren jeg selv kanskje kunne ha utsatt meg selv for. Man vet jo ikke hvem det er man skriver med. Selv om jeg hadde googlet og sjekket han på facebook vet man aldri. Derfor er det best å ta noen dater ute blant folk før man blir godt kjent.

Jeg lærte også at jeg skulle spørre etter bilder tatt nylig og bilder av hele personen. Denne fyren hadde kun ansiktsbilder. 

Jeg var en erfaring rikere,men hadde fremdeles ikke møtt drømmeprinsen. 

Ønsker dere en nydelig dag!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

Daten fra helvete!

21.09.2016 - 06:44 4 kommentarer



Ok, det er på tide å lette litt på sløret angående datingen min. 

Det har vært noen hysterisk morsomme måneder siden jeg ble singel i vinter. Det er helt sant selv om det også har vært noen opplevelser jeg helst skulle vært foruten. Jeg har lært mye og jeg har bestemt meg for å dele noen av opplevelsene mine med dere. Nå, flere måneder senere kan jeg faktisk le om mye av det jeg har opplevd men når du står midt oppi det er det bare trist. 

Dere kommer til å le av meg dere også, jeg vet det. Jeg kjenner dere. Men jeg tenker la oss heller bare le av dette sammen haha. 

Å være over 40 år og være singel er ikke bare bare kan jeg love dere. Jeg har akkurat blitt førti så føler meg slettes ikke gammel bare så det er sagt. 

Det er en jungel der ute. Herregud jeg kunne fylt en hel bok med de opplevelsene jeg har hatt det siste halve året. Dere vil seriøst ikke tro det. Jeg tror det nesten ikke slev til tider men jeg har i disse månedene ledd så mye sammen med mine venninner. Jeg har jo måtte delt dette med dem.  Jeg tror at om man først åpner seg for å oppleve litt så skjer det også. 

Denne daten var en av de første etter at jeg ble singel. Jeg var fersk på kjøttmarkedet og mulig litt naiv.

Jeg og en venninne hadde vært ute på byen og jeg hadde truffet en mann på et utested. Jeg dro tidlig hjem den natten og ettersom han tydeligvis ville bli kjent med meg så spurte han om han kunne legge meg til på facebook. Det var greit for meg. Han jobbet i politiet så jeg følte meg trygg på at det var greit.

Så kommer jo spørsmålet etterpå: Hvem kontakter hvem først. Jeg er ikke typen til å gjøre det så jeg tenkte om han ikke har sagt noe frem til onsdag så sier jeg hei på chatten på torsdag. Så lenge gikk det ikke for søndag morgen kontaktet han meg. 

Å legge han til på facebook synes jeg var veldig praktisk for da kunne han også med en gang se at jeg hadde 4 barn. Mitt profilbilde var nemlig av meg med barna. MEN dette hadde han tydeligvis ikke sett. 

Han spurte meg om jeg ville treffe han allerede på søndag. Jeg skulle hente bilen min på Lillestrøm hvor han bodde så jeg sa ja. Ettersom han var politimann følte jeg meg nokså safe. 

Vi gikk en kort tur. Jeg sier kort for etter 15 minutter så var daten over. 

Tidenes korteste date? 

Seriøst jeg holdt på å dævve. Jeg skjønte seriøst ingenting. Jeg satt som et spørsmålstegn i bilen etterpå og ringte min kjære venninne og spurte: Hva skjedde nå? Hun spurte meg hva vi snakket om og det eneste jeg kunne huske var at han spurte meg om jeg virkelig hadde 4 barn?  Jeg svarte jo selvsagt ja på dette og rett etterpå måtte han gå. Haha. Det var så komisk.

Min venninne mente at dette var grunnen til at han "plutselig" måtte gå. En annen ting han spurte meg om var om jeg hadde lyst til å ta en kaffe hjemme i leiligheten hans. Det svarte jeg høflig nei på og min venninne mente at det faktisk kunne være det som var greia. Han hadde håpet på at jeg skulle bli med han hjem. Haha. 

Skremte jeg vettet av han da jeg sa at jeg hadde 4 barn? Ikke vet jeg men at noe tydeligvis ikke hadde falt i smak var helt sikkert. Jeg og venninna mi lo i bilen så vi grein. Jeg klarte faktisk ikke kjøre så jeg måtte stoppe bilen. 

MEN der og da ble jeg veldig usikker på meg selv. Var det noe galt med meg? Hadde jeg sagt noe galt? Så jeg ikke bra ut? Eller var det faktisk det at jeg hadde så mange barn som gjorde utslaget? Ikke vet jeg men nå i etterkant vet jeg jo at det faktisk ikke var jeg som var den rare her. 

Han ville tydeligvis ikke treffe meg pga barna eller fordi jeg ikke ville være med han hjem. Greit nok. Sånt skjer. 

Jeg lovet meg der og da at jeg aldri skulle treffe en mann igjen før han visste at jeg hadde 4 barn og synes dette var helt greit. 

Jeg var altså blitt litt klokere i denne datejungelen, men jeg kan love dere at dette ikke ble den siste daten hvor jeg sto igjen som et spørsmålstegn. 

Det blir verre....

Fortsettelse følger!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

SNICKERS CUPCAKES

20.09.2016 - 16:52 12 kommentarer


Hvis du liker Snickers så vil du elske denne oppskriften :)

Den er så god at du helt sikkert ikke klarer å bare spise en. Mulig du bør vente med å lage den til det nærmer seg helg :P

SNICKERS CUPCAKES

Du trenger:
 

  • Salt karamell
  • Vaniljecupcake
  • Sjokoladekrem
  • Peanøtter


VANIJECUPCAKES
 

  • 125 g smør
  • 2 dl sukker
  • 3 egg
  • 4 dl hvetemel
  • 2 ts bakepulver
  • 1 ts vaniljesukker
  • 1,5 dl matfløte
  • peanøtter


Pisk smør og sukker hvitt.

Ha i ett og ett egg og sikt inn det tørre.

Rør fløten inn på slutten. Ha røren i former. Lter på  5-6 peanøtter på toppen.
Stekes i 15-20 minutter på nederste rille på 170 grader.


KARAMELL
 

  • 1 pk fløte
  • 230 g sukker
  • 230 g glukose ( Jeg brukte fra Dr. Oetker)
  • 1 vaniljestang
  • 90 g smør
  • 5 g maldonsalt

Smelt sukker i en tykkbunnet kjele. Ikke rør for mye i det, da kommer det luft inn og temperaturen går ikke fort nok opp.Ikke la sukkeret bli for mørkt for da blir karamellen bitter.

Ha i glukose og rør rundt.

Dypp kjelen i kaldt vannbad slik at temperaturen går hurtig ned. Sett kjelen tilbake på platen på middels varme og tilsett fløte og vaniljestang.

Når alt er godt blandet tar du kjelen av platen. La alt avkjøle seg og ha deretter i smør og havsaltet.

Bruk en stavmikser for perfekt resultat og konsistens på slutten


SJOKOLADEKREM
 

  • 4 egg
  • 200 gram melis
  • 400 gram sjokolade
  • 200 gram smør



Bruker du god, mørk sjokolade ( 70 %) får du en deilig krem til kaker og cupcakes.

Pisk egg og melis til eggedosis.

Smelt smør i en kjele og ha i hakket sjokolade og la dette smelte på lav varme.

Ha sjokoladeblandingen i den piskede eggedosisen og la kremen avkjøles.

SETTE ALT SAMMEN

Pensle karamell på dine cupcakes som fuktighet.

Stikk et hull i dem og fyll dem ekstra godt med karamell.

Ha på sjokoladekremen.

Ha til slutt litt karamell oppå sjokoladekremen.

Dryss på litt peanøtter og server!

Nam nam!

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)





 

 

Kjerringråd: Få håret til å vokse raskere!

20.09.2016 - 16:15 3 kommentarer

Jeg var desperat i sommer. Jeg ville ha tilbake mitt lange hår og det måtte skje fort! Utålmodig som jeg er så er 1 cm hårvekst i måneden altfor lite for meg. Jeg vil ha langt hår NÅ! Og helst uten extensions. 

Så i sommer spurte jeg alle følgerene mine på snap om de hadde råd. 

De aller fleste mente at håret vokser raskest om man spiser B-vitaminer og ølgjær. Mange mente også at en shampoo fra apoteket ville gjøre susen og noen mente til og med at å stå på hodet 5 minutter hver dag ville hjelpe. 

Det var mange morsomme råd. Jeg testet dem alle. 

Rett før ferien spurte jeg frisøren min Toofan. Han sa: Masser hodebunnen godt hver gang du vasker håret og gjør det også 5-10 minutter hver dag utenom.

OG det gjorde jeg. Helt siden jeg startet med å massere hodebunnen så har håret mitt vokst masse. Så mye at jeg ikke kan gå til frisøren mer hver 6. uke. Jeg må faktisk farge det allerede etter 4 uker nå haha. 

Det er prisen man må betale for hurtig voksende hår.

Men det funker som bare det. 





Stå på hodet funket ikke helt :P



Espen masserer <3 Mye rart man kan bruke en 10 åring til :P

Ønsker dere en strålende dag videre <3 Med eller uten langt hår! 

Følger du meg på snap? Annebrith.no heter jeg der. Om du vil se noen av det jeg opplever må du klikke deg gjennom MYSTORY

Ellers blir jeg veldig glad om du trykker LIKER på min facebook. Der skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :) På instagram er det kun kaker og oppskrifter som serveres :)

 

 

Utslitt 4 barnsmor kollapser på sofa og dør

20.09.2016 - 07:28 25 kommentarer



Jeg ble mamma for første gang for litt over 13 år siden. En nydelig langfredag i 2003. Sven kom til verden på soverommet hjemme og han var helt perfekt. Mitt liv var komplett. Jeg hadde alltid hatt et stort ønske om å få barn og var overlykkelig. 

Alt i mitt liv dreide seg om den lille krabaten. Hva han spiste, hva han drakk, hvordan han lekte. Favorittleker, favorittfarger, ja alt ble notert i den søte boken: Livet om meg.

Det gikk ikke lang tid før Annika kom. Alt var annerledes da. Sven ble født på en solfylt dag hvor gradestokken viste 30 grader. Annika kom på motsatt side av året og det var snø og 28 minusgrader. Hun var i motsetning til Sven helt svart. Mørk i huden og full av sort hår. Det var nesten som om jeg trodde det ikek var mitt eget barn. 

Der Sven hadde vært rolig var Annika et mareritt. Hun sov ikke en natt i strekk de første 4-5 månedene. 

Jeg var på randen til å få nervesammenbrudd. 

At vi fikk Espen bare drøyt et år etterpå er enda for meg et under. Heldigvis stabiliserte tilværelsen seg med Espen. Han var en "snill" baby. Sov fra dag 1. Lå stille og pludret i vogna si og gjorde ikke en flue fortred.

3 barn på litt over 3 år. 

Galskap. 

Livet gikk ikke som planlagt og en ny mann kom inn i bildet. Han ønsket seg et barn og jeg stilte min livmor til disposisjon. 

Noen har spurt meg om jeg i dag angrer på at jeg fikk 4 barn og har dette med 2 forskjellige menn. Man kan ikke angre på å ha fått en så nydelig gutt som det Christian er. Det klarer jeg ikke si, men selvsagt hadde det vært lettere om jeg bare hadde en pappa å forholde meg til. 

Men livet er uforutsigbart og jeg fikk 4 herlige barn. 4 barn som i mer eller mindre grad har spist meg opp de siste 13 årene. Litt etter litt har jeg latt meg bli dratt inn i en virvelvind av aktiviteter og har vanskeligheter med å komme meg ut. 

Barna tok over livet mitt. 

Jeg følte at jeg ikke var en god mor om jeg ikke var der for dem hele tiden. 

Det startet på morgenen. 4 frokoster som skal lages klare, matpakker som skal legges i sekker, sekker som skal sjekkes, gymbager som skal settes klare, riktige uteklær, kjøre barna til skole, hente dem tidsnok, støtte dem i lekser, sørge for at lekser blir godkjent, vaske klær, bake boller, kaker til lotterier, bursdagsfester som overgår andres, nye klær til hver sesong og slik kan jeg fortsette i det uendelige. 

Ikke bare skulle det materielle være på plass. Jeg måtte selvsagt også bake med de små, ta de med ut på kino, museum, vise dem Norske byer, fjellheimen, lære de å sykle, svømme og sette opp telt. 

Når alt av aktiviteter var på plass kom det indre. Jeg måtte bruke nok til på å få barna mine til å være omsorgsfulle, rause og kjærlige. For å klare dette måtte jeg alltid snakke positivt om mennesker jeg kanskje inni meg hatet. Jeg måtte gå foran som et godt eksempel. Aldri banne, smile og framsnakke naboen, gi dem eksempler på hverdagsproblemer, hjelpe dem å løse dette og få dem selv til å reflektere. 

For å få dem til å bli kjærlige mennesker måtte jeg altså ta meg tid til å være sammen med dem. 

Som alenemor var dette kun en jobb jeg måtte gjøre. Det var ingen som kunne ta halvparten av jobben. 

Det betyr at fra den dagen i 2009 at jeg ble alene med barna så har min verden stort sett dreid seg om dem og deres ønsker. 

Jeg hadde ikke noe liv mer. 

Hva med meg? Hva med mine ønsker? Mitt liv? Hva vil jeg? Er det dette jeg vil? Bare løpe rundt som en gal for å tilfredstille barna. 

Det er jo min jobb å sørge for at de har det bra og blir fine skapninger. 

Tro meg jeg tok jobben veldig seriøst. Jeg skulle være den beste mammaen av alle!

Men hva skjedde?

Jeg mistet meg selv. 

Jeg ble sur, grinete og furt. Jeg ble sliten og lei meg. Kjente meg selv ikke igjen. Jeg ser det på bilder fra i fjor og helt frem til i mai i år. Utslitt 4-barnsmamma kollapser på sofa og dør. Det kunne vært overskriften. Jeg tuller ikke engang. 

Livet mitt dreide seg kun om de små og hvordan de hadde det. 

Men jeg våknet. Det var en prosess. Jeg vet ikke om det skjedde da jeg ble 40 år eller hva men jeg begynte å tenke mer og mer på konsekvensene av livet mitt. Lene Alexandra utfordret meg på dette hele tiden. Hva med deg Anne Brith? Jeg bare veivet det bort med: Du forstår meg ikke, for du har ikke barn. Men hun hadde rett.

Hva med meg og mitt liv? Var ikke jeg også viktig? Kanskje den viktigste personen i mitt eget liv? Var jeg lykkelig? Langt derifra. 

Jeg vil ha tilbake livet mitt!

Det var da jeg fant ut at jeg ville ha tilbake livet mitt at vi begynte med strengere regime i heimen. Arbeidsoppgaver, dele på matlaging, dele på klesvask, støvsuging og innkjøp. Barna fikk og har tatt ansvar. Jeg har flere dager i uken hvor kvelden bare er min og jeg drar oftere ut av huset. Barna klarer seg. 

Langsomt begynte jeg å puste igjen. Jeg fant meg selv. Anne Brith. Jeg trenger å være litt for meg selv innimellom. Jeg trenger å være med venninner. Fnise og le. Treffe en kjekk fyr, bade i Glomma eller bare gå på date og rusle hånd i hånd langs stranden. 

Jeg er på langt nær der jeg skal være. Men jeg har fått en rutine på pusterom. Jeg har klart å spørre venner om hjelp. Og jeg klarer å overlate ansvaret til både barna og venner. Selv om det er fryktelig vanskelig. 

Jeg begynner å skimte noe jeg kjenner igjen i speilet hver morgen. Et smil som ikke har vært der på mange, mange år. Glansen i håret og gløden i huden. Jeg sover bedre enn jeg har gjort på lenge og jeg har opplevelser i hverdagen som gjør at jeg smiler ekstra. Jeg har fått venninner. Herreguuud. Hvor ble det av vennene i tiden med barn? De forsvant jo også. Like mye min feil. Mest min feil. 

Nå har jeg flere gode venninner. Noen snakker jeg business med, noen baker jeg med, noen fra barndommen har kommet inn i livet mitt igjen og jeg føler at det virkelig var på tide. 

Jeg tok tilbake livet mitt.

Det betyr ikke at jeg er en dårlig mor. Tvert imot!

Ha en nydelig dag!

Følg meg gjerne på instagram der er det kun kaker og oppskrifter som serveres og på facebook skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :)

KLEMMER!

 

 

Sjokoladecupcakes

19.09.2016 - 11:55 13 kommentarer

En saftig sjokoladecupcake toppet med deilig, fløyelsmyk sjokoladekrem frister de fleste!

Når jeg ser en oppskrift for første gang, så ser jeg alltid om det er noe «ekstra» i den. Fløte

eller rømme i oppskrifter gir en saftigere smak. I denne oppskriften skilles eggene, noe som

gjør at cupcaken blir luftigere.

Sjokoladecupcakes med deilig fløyelsmyk krem

  • 150 g smør
  • 3 store egg (ev. 4 små)
  • 5 dl sukker
  • 1 1/2 dl kakao
  • 4 dl lettrømme
  • 2 ts vaniljesukker
  • 7 dl hvetemel
  • 3 ts bakepulver
  • 1 dl melk

Smelt smøret i en kjele og avkjøl.

Skille eggene og bland sukker, eggeplommer og halvparten av det smeltede smøret godt sammen.

Rør ut kakaoen i resten av smøret og bland dette inn i røren. Rør deretter inn rømme og vaniljesukker. Bruk stålvisp for å få det jevnt.

Sikt hvetemel og bakepulver og ha det i deigen sammen med melken. Bland til en klumpefri deig.

Pisk eggehvitene stive og vend dem forsiktig inn i røren. Fyll til slutt muffinsformer med ca. 55 g i hver.

Stekes ved 175 °C i 20 minutter.

Sjokoladekrem:

  • 4 egg
  • 200 g melis
  • 200 g smør
  • 400 g hakket sjokolade (bruk gjerne en god, mørk sjokolade (70 %))

Pisk egg og melis til eggedosis.

Smelt smøret i en kjele og ha i hakket sjokolade. La smelte på svak varme.

Ha sjokoladeblandingen i den piskede eggedosisen og avkjøl kremen på kjøkkenbenken, gjerne natten over. HUsk å dekke til kremen slik at den ikke blir hard på toppen. Sprøyt ut kremen med en stjernetipp og pynt med en blomst.

Smelter sjokolade i det varme smøret. Trekk kjelen fra pannen når du gjør dette slik at sjokoladen ikke blir for varm. Da smaker den plutselig bitter og du kan starte på nytt. 

Slik ser sjokoladen ut når alt har samlet seg. 

Sjokoladen helles i eggedosisen.


Følg meg gjerne på instagram der er det kun kaker og oppskrifter som serveres og på facebook skal vi snart begynne å teste ut livestreaming med baking så følg meg gjerne der også om du vil se hvordan det står til på kjøkkenet :)

KLEMMER!

Foto: Karianne Moe Tørum
 

hits