SOMMERSALGET er i gang! Få 60% rabatt!

28.06.2017 - 18:00 2 kommentarer

Annonse

WOW, det er sommersalg på favorittbutikken min. Rabatter opp til 60% på supre barneklær. 

Helt siden første gang jeg bestilte fra nettbutikken Kids Brandstore har jeg vært fan. Og jeg elsker når butikker med merkeklær har såpass store rabatter, for da kan man spare MYE!

Og det som er sikkert er at barna vokser og kommer i større størrelser, derfor gjør det ikke noe om det kanskje er litt stort nå. Det vil passe til vinteren eller neste år. 

Min erfaring er at både Gant og Ralph Lauren er litt små i størrelsene så der går jeg ofte opp en størrelse når jeg kjøper til barna. 

Her er noen av mine favoritter til guttene:



Skjorte Ralph Lauren  //  T-shirt Gant  //  Badeshorts Gant  //  Genser Gant

 

Her er noen av favorittene til jente: 



Gul Cardigan  //  Pink Denim //  Bikini //  Ralph Lauren legging

Jeg er helt sikker på at Annika vil elske den rosa treningstightsen. 

Det er faktisk ikke lenge igjen før hun og jeg er i samme størrelse. Herlighet tiden flyr altså. Da kan vi dele på masse klær gitt haha. Og da tenker jeg ikke på vanlige klær men mer treningsklær :P

Kids Brandstore har i alle fall rukket å bli en favoritt her i huset og nå er det STORE rabatter så det er verdt turen innom. 




 

På reisefot!

28.06.2017 - 16:01 2 kommentarer

Hei dere flotte mennesker!

For en dag det har vært i dag. Noen ganger må jeg bare klype meg selv i armen fordi ting som skjer i livet mitt akkurat nå faktisk føles helt uvirkelig. Det er helt vanvittig crazy dager og jeg prøver så godt jeg kan å sjonglere det å dele ting med dere, med det å holde ting for meg selv.

Noen ting kan jeg bare ikke røpe enda.

Derfor er det utrolig godt at jeg har noen få gode venninner som jeg kan snakke med for øyeblikket. Og jeg tror noen av dem er nokså lei av å høre hvor happy jeg er for akkurat denne ene tingen haha. Det fine er at de unner meg alt godt og heier veldig på meg. Det er jo jenter jeg har kjent siden jeg bodde i Mosjøen. Noen av dem startet jeg i 1. Klasse med og har jeg nære meg enda. Det føles trygt og godt.

Jeg føler virkelig at det er min tur å ha det litt bra nå skjønner dere og det virker som om dere som følger bloggen min også mener det. Jeg har jo åpen snap og der kommuniserer jeg med de fleste daglig. Det er mange som ikek skjønner at jeg har snapen min åpen ettersom det kommer mye rart inn der også, men da jeg begynte å blogge så var min største styrke nærheten til dere som følger meg. Det vil jeg ikke slutte med og derfor er snapen min åpen. Dere skal, når dere trenger bakeråd eller andre svar kunne kontakte med med et tastetrykk.

Det er dere som gjør bloggen verdt å skrive. Hvis den kommunikasjonslinjen blir brutt så funker ikke jeg mer. For da mister jeg kontakten med dere og er nærheten borte.

Den siste uken har jeg fått utrolig mange morsomme og rare spørsmål på snap og blog og jeg skal lage et eget innlegg om spørsmål og svar. Ettersom jeg vurderer å skrive under ?Vær varsom plakaten? så blir jeg nok ikke å ta opp tema som hva jeg spiser eller andre spørsmål om kroppen min.

Da jeg var liten var jeg veldig tynn. Jeg er det fortsatt den dag i dag. Jeg har aldri hatt store pupper eller fått noe særlig oppmerksomhet for mitt utseende. Jeg har alltid vært en jente som har fått oppmerksomhet for min humor eller mitt pågangsmot. Derfor er nytt for meg at så mange av dere som følger meg faktisk kun spør spørsmål om mitt utseende. Det er ikke noe jeg er vandt til og noen ganger føles det rart.



Jeg er veldig glad om dagen.

Det skyldes nok at jeg har begynt å prioritere annerledes i livet mitt. Jeg har begynt å sette meg selv først. Selvsagt er barna viktige og de kommer nok til tider også foran men men for at jeg skal kunne fungere i hverdagen så må jeg sove nok, spise bra og regelmessig, trene og ha gode rutiner mht barna. Dette har virkelig vært noe jeg har fokuset mye på siste 5-6 måneder.

Jeg har gjort den jobben som skal til for at vi skal få et bedre liv. Jeg har lagt bort forstyrrelser i livet mitt som feks det å date og jeg har blitt lykkelig som singel alenemamma.

Jeg tror mye av styrken min kommer pga dette. Mange spør hvorfor jeg er så glad? Jeg tror det er fordi jeg ser at med riktig prioriteringer så blir jobben gjort. Da får jeg en god følelse og møter neste dag med et smil.

Dessuten har jeg dratt i land noen store avtaler for 2018 og høst 2017 som jeg er dritstolt av så jeg smiler nok litt ekstra pga det.

Nå er jeg altså på vei til Tromsø. Hva jeg skal gjøre der er hemmelig :P Kanskje dere som følger meg på snap vil finne ut av det.

Mange har spurt meg hvor jeg har kjøpt reiseveskene mine? De er fra Strømmen Storsenter. Jeg ELSKER det senteret. Like mye som Sandvika, Storo og Jessheim altså men Strømmen er jo ?mitt? senter. Jeg tror det er i 1. Etg at det ligger en veskebutikk og der kjøpte jeg altså disse.

Blusen har jeg kjøpt på Zara og har blitt en stor favoritt. Zara er jo en butikk man bare må digge. Selv om klesstørrelsene er helt på jordet så har de mye fint til oss som er litt små.

Nå gleder jeg meg bare til å lande i Tromsø og sjekke inn på Radisson SAS. Er så spent på om jeg får et fint rom! Så krysser jeg fingrene for litt sol sent i kveld slik at jeg får tatt noen bilder oppe på fjellet. Jeg har hørt rykter om at fjellheisen går nokså sent og jeg akter å få litt utsikt mens jeg er der oppe.

Møter du meg i Tromsø så er det bare å si hei altså. Det er bare hyggelig!

Masse love herfra og takk igjen for alle nydelige meldinger dere sender!











Foto: Anette Eilertsen

 

Love Manuela ♡

27.06.2017 - 09:47 4 kommentarer

Reklame

God tirsdag morgen dere!

Nå har jeg vært våken siden klokken seks gitt. Vi skal bake en god del i dag og alt skal filmes :O Det er strålende vær ute og jeg skulle faktisk i dag helle ha ligget på stranda ved Glomma men jobben går først. Som jeg sa i dag på snap. Når du setter deg noen mål i livet så må du også ofre noe for å komme dit. I år ofrer jeg både ferie og egentid for å gjøre en jobb jeg har bestemt meg for å realisere.

Men dagens innlegg skal ikke handle om meg. Det er en annen dame jeg har lyst til å snakke litt om:

Manuela♡

Forrige uke var Manuela på snapchaten til mammabanden og jeg tror ikke jeg har grått så mye av noen på lenge. Manuela fortalte historien sin. Om veien fra faren og til Norge, om et ekteskap som havarerte og til å finne kjærligheten igjen. Med 5 barn og en mann som hadde fått slag sto hun i en forferdelig vanskelig situasjon og begynte å blogge.

Hun hørte på den indre stemmen sin som kalles "whisper". Hun sa også ofte på snap: Listen to your whisper. 

Altså jeg gråt og gråt haha. Og Manuela er et helt utrolig nydelig menneske så vi snakket litt sammen på facebook etter det. 

Det er mange likhetstrekk i Manuela og min historie. Det er nok det som gjør at jeg ble så rørt. Uten å gå for mye inn på det så har vi vel begge hatt noen i livet vårt som prøvde å kontrollere oss til vanvidd. Poenget er ikke alt det triste mennesker opplever i sitt liv, men hva du selv gjør for å få en forandring. Og når du har over 1.2 millioner følgere på Instagram så har du virkelig gjort en bra jobb tenker jeg. 

jeg fortalte Manuela at jeg måtte ha boken hennes og skulle ut å kjøpe den samme dag, men det fikk jeg ikke lov til haha. 4 dager senere lå den i posten! 

Takk for boken Manuela ♡

Jeg må nesten le litt for Manuela har sagt mange ganger før og sa det igjen forrige uke at hun mente jeg burde skrive en bok om min historie, eller en roman. Det har jeg også gått og tenkt på å gjøre. Og i forrige uke var det noen som faktisk spurte om jeg ville skrive en kjærlighetsroman. 

Det var jo utrolig gøy å få en slik henvendelse, men akkurat nå har jeg fått så mange prosjekter som skal fullføres, at å skrive en kjærlighetsbok eller en bok om mitt liv, ikke passer inn i hverdagen. Ting går ikke opp om jeg sier ja til enda et prosjekt. Det som er viktig det neste året er mine barn og vår felles drøm. Etter det får jeg se om det blir tid til å ta seg 3 måneder fri for å skrive :P 

Men jeg vet at mange av dere savner de dype og tankefulle innleggene. Og det skal jeg gjøre noe med i sommer :P

Manuela snakker ofte om passion. 

Vår felles passion er jo baking, men vi har også passion for våre barn og vi tror på Gud. Manuela har fem barn og har nok hatt en nokså travel hverdag de siste 20 årene. Mens jeg med mine 4 enda er i fasen hvor de er både i barnehage og skole så har barna hennes blitt litt større. 

Da jeg begynte å bla i boken jeg fikk skjønte jeg nokså fort hvorfor hun har suksess. Den ene nydelige oppskriften kommer etter den andre. OG jeg har bakt litt i mitt liv til å si at oppskriftene er bra. Jeg fant ikke en oppskrift som jeg stusset på eller hvor jeg så det var noe jeg kanskje hadde gjort annerledes. Så sammenlignet med bøker Manuela har gitt ut før så må jeg si denne topper alt. 

Jeg fikk den på engelsk. Manuela mener jeg bør begynne å blogge på engelsk også haha. Fritidsproblemer kommer jeg i alle fall ikke til å ha om jeg skal gjøre det moahahaha. Kanskje hun sendte meg boken på engelsk for å gi meg et spark bak? :P

Boken er i allefall propp full av gode oppskrifter og vakre bilder. Akkurat slik vi kjenner Manuela ♡

Boken kan du kjøpe via denne linken. 

Må bare si som Manuela sier: Follow your heart and passion♡

Ønsker dere en finfin mandag! Ikke glem at jeg baker på snap i dag: annebrith.no









 

En fantastisk familiefilm!

26.06.2017 - 17:03 2 kommentarer

Annonse


Forrige uke var jeg så heldig å få og se filmen "Despicable Me 3" eller som vi på norsk kaller Grusomme meg 3. 

Her hjemme har vi vært store fans av begge de første filmene og vi har filmene på nokså ofte i helger eller på gråværsdager. Både Christian på 5 år og Sven på 14 år liker å se på dem. 

I Grusomme meg 3 forsøker Gru å sjonglere familieliv med livet som superagent. Det byr på nokså mange utfordringer vi som voksne kan kjenne oss igjen i. Når Gru ikke klarer å fange Balthazar Bratt når han stjeler verdens største rosa diamant så mister han jobben.

Dette går hardt inn på datteren Agnes som selger alt hun har av leker fordi hun tror faren ikke har så mye penger. En utrolig rørende og fint øyeblikk i filmen. Agnes selger også sin enhjørning som hun elsker så høyt. 

Plutselig en dag dukker hans ukjente tvillingbror opp og eventyret er i gang. 


Tvillingbroren Dru er alt Gru ikke er og vi blir tatt med inn i en verden full av luksus, fantastiske biler og ting både voksne og barn drømmer om. Dru´s hjem er et palass og jentene og Lucy koser seg mens de to tvillingbrødrene "bonder".





Men hemmeligheten bak rikdommen til Dru er nokså spesiell og det er når han forteller Gru om faren ting skjer. 

Det er så utrolig mange fine, skumle, spennende og hysterisk morsomme øyeblikk i filmen. Du klarer nok ikke å se filmen uten å le hysterisk. Det er utrolig bra musikk i filmen også og jeg vedder på at du som jeg blir i godt humør av den.  

At Agnes ønsker seg en levende enhjørning og jakter på denne mens Gru og Dru er ute på eventyr gjør filmen utrolig levende og fengende.

Vil Agnes finne enhjørningen hun så sårt drømmer om? 

Det er mange lærdommer i denne filmen og det er nok noe jeg som mamma liker aller best med filmer som dette. Tørre å drømme, tørre å være annerledes og tørre å åpne hjertet sitt. Det er så viktige budskap som også i denne filmen flettes inn på lekent og lærerikt vis.

Filmen har premiere kommende fredag. 

Da jeg satt og så filmen fikk jeg ideer til å lage kaker i "enhjørningsstil" Regnbuefarget kake, makroner som enhjørninger og mulig noen cookies og cupcakes. Det skal jeg begynne med nå og jeg skal dele bakingen med dere på snapchat i morgen og onsdag, så følg med på mystory: annebrith.no.

Enhjørninger er jo mer populært enn aldri før så jeg tror disse kakene vil slå an! På torsdag kommer alle oppskriftene samlet i et innlegg så følg med da også :) 

Filmen Grusomme meg 3 anbefales på det varmeste. Både til små barn og de som er litt eldre. Aldersgrensen er satt til 6 år men Christian på 5 skal få lov til å se den av meg. Han har virkelig begynt å skjønne humor og ironi, noe denne filmen er fullspekket av så jeg tror han vil glede seg like mye over filmen som jeg. 

 

Les mer om filmen her

 

Sommerfrisk bakst med mango og bringebær

26.06.2017 - 13:56 7 kommentarer


Åååå herlig mandag dere! Selv om det regner ute så er jeg så happy om dagen ❤

Gleder meg vilt til jeg skal besøke min mamma og pappa i neste uke og så skal jeg plutselig opp til Tromsø av alle steder denne uken ❤

Det er utrolig lenge siden jeg har vært i Tromsø så har du noen anbefalinger på butikker eller ting jeg MÅ få med meg så legg igjen en kommentar her. Eneste jeg har meldt ifra om er at jeg så gjerne vil se midnattsolen fra et fint sted, så jeg håper og krysser fingre for sol. 

Det er nokså mange fremtidige planer som legges om dagen skal jeg si dere ❤

Barna har reist på ferie og mange av dere har spurt meg om jeg kan være så snill å svare på hvorfor jeg mener jeg står alene i det med feriekabalen. Jeg lover å skrive et helt eget innlegg som svar på innlegget: Stakkars norske foreldre. Innlegget utløste en storm av kritikk og delte meninger. VI er mange som tenker likt men også mange som ikke liker det jeg mener. Og det er lov. Mer om det senere. 

I morgen er det fullt kaos her hjemme med fotoshoot og baking på dagtid og filming til siste del av Bloggerne på kvelden. Jeg gleder meg veldig. SÅ er det Tromsø på onsdag. Men mer om det også siden ❤ 

Nå til noen veldig digge boller jeg laget for en stund siden. Jeg har kjevlet hver bolle flat og fylt dem med mangosaus fra Diplom-Is og tørkede bringebær fra samme leverandør. Så brettet jeg dem som en pung om dere skjønner? 

Hvis dere klikker dere inn på innlegget: Franske boller med Nugatti så finner dere bilder av dem før steking.

BOLLER MED MANGO OG BRINGEBÆR

  • 600 g Møllerens hvetemel
  • 75 g sukker fra Dansukker
  • 1 ts Maldonsalt
  • 1 egg fra Prior
  • 3 dl Tine melk
  • 1 pk fersk gjær
  • 75 g Tine smør i terninger
  • Mangosaus og tørkede bringebær fra Diplom-Is som fyll

Varm melken litt opp. Den skal ikke være varmere enn 37 grader. 

Ha i egget og rør dette sammen.

Ha mel, sukker, salt og gjær i bollen. Gjæra smuldrer jeg i til sist etter jeg har hatt det andre i bollen.

Hell så melkeblandingen over. 

Smøret holdes til side. 

Elt deigen i 10-15 minutter med en eltekrok. Ha til slutt i smøret og la det hele elte ytterligere 5-10 minutter. 

Dekk bakebollen med plastfolie og la den heve seg i 1 time.

Del deigen i emner. Jeg delte min i 12 emner a 100 g. Vil du ha litt mindre boller veier du dem til 80 g. 

Rull ut boller og la dem stå i 5 minutter. 

Kjevle hver bolle flat og ha neon bringebær på og hell over litt mangosaus. Brett lappen sammen til en liten pung og legg den i en muffinsform. Jeg brukte store muffinsformer fra Wilton. 

La disse heve seg doble. Dette tok kun 30 minutter hos meg da mitt kjøkken var nokså varmt. Men det kan ta opp til 1 time.

Pensle med egg. 

Stek bollene midt i ovnen på 225 grader varmluft i 10-15 minutter. Pass på! 

Hos meg var de ferdige etter 13 minutter. Steker du på over og undervarme så er de nok ferdige etter 14-15 minutter. 

Jeg har nevnt merkene jeg har brukt her i dag fordi mange spør. Dette er ikke noe jeg gjør hele tiden og det er heller ikke noen av disse produktene som er sponset. Dette er det jeg brukte da disse ble laget. 

Det ble en veldig god og syrlig smak av dette og med den søte deigen ble det ekstra godt. Anbefales!

Håper dere får en finfin mandag. 

Selv skal jeg ut å hente en bakebok som akkurat kom i posten! Elsker virkelig forfatteren av boken og skal fortelle dere om hva hun sa sist uke som rørte meg til tårer ❤ For en dame!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no




 

Stakkars norske foreldre

25.06.2017 - 18:11 68 kommentarer




Ferien går ikke opp for mamma Eirin, leser jeg i innlegget: Vi er i gang med årets feriekabal. Hun har klump i magen hvert år når ferien begynner. 

Jeg har sett innlegget blitt delt massivt på facebook og jeg undres:

Hvorfor kjenner ikke jeg på dette? Hvorfor har ikke jeg klump i magen når ferien kommer?

Jeg er jo tross alt alene og har ikke slik som Eirin en mann å dele "feriebyrden" med. 

Hvorfor går vi ikke i tog og protesterer, spør hun.

Jeg skal fortelle deg hvorfor vi ikke går i tog jeg. 

Vi har noe i Norge som heter SFO. Og jeg leser med forundring at barna hennes ikke trives her så derfor kommer familien i problemer. Uffda. Nei, da blir det jo en vanskelig sak. Når man ikke kan benytte det tilbudet som faktisk er skapt for å løse utfordringer vi får, når vi alle jobber og kun har 5 uker ferie. 

Jeg kjenner jeg blir helt matt av akkurat dette. Jeg leste artikkelen og tenkte. Dette blir for dumt.

SFO gjør så godt de kan med de ressursene de har blitt tildelt, skriver hun i innlegget sitt. Snakk om å sette kidsa på pidestaller altså. Nei, det er vel det at barna ikke blir nok aktivisert som gjør at SFO er for dårlig? Ikke vet jeg men jeg kjente meg ikke igjen i den artikkelen. Og mange av mødrene jeg har snakket med etter å ha lest artikkelen kjente seg heller ikke igjen i beskrivelsen av det "dårlige" SFO-tilbudet. 

Dette er igjen, mener jeg, et resultat at vi overaktiviserer barna i deres hverdag. Barna og vi har blitt altfor kravstore i hva hverdagen og alt rundt oss skal "tilby" oss. Barna kan sikkert ikke "kjede" seg mer da og da, når noe blir kjedelig så vil de ikke være på SFO. 

Ikke kritiser skolesystemet og be om heldagsskole. Ta heller å se på deg selv og hvilke krav du faktisk setter for barna dine. 

Gå i protesttog i kommunen og krev et bedre SFO tilbud, eller kanskje ta telefonen og gå i samtaler med SFO og finn ut hvorfor barna ikke vil på SFO. 

Så en annen ting. Barna har 13 uker ferie. Voksne 5. Det betyr at med 2 voksne har familier med to voksne i hus faktisk 10 uker ferie. Så om det skulle være så ille på SFO da må man jo bare dele ferien da, på foreldrene. For det er jo vi som har skapt disse barna og vi må ta ansvaret for dem. Men, nei det har noen ikke tenkt på. Merkelige greier. 

Når man setter barn på denne jorden må man prioritere. Man kan faktisk ikke få alt. Men det skjønner jeg er noen foreldre som ikke er enige i. Ingen barn har vondt av noen ekstra uker på SFO, ei noen uker et sted hvor de ikke liker å være. 

Hvis jeg virkelig skulle gi samfunnet ansvaret for å løse alle mine utfordringer som alenemor til 4 barn så hadde jeg hatt mange protesttog å gå i altså. 

Det eneste argumentet for at skoleferien kunne vært kortere er at barna burde lære mer. Hadde du brukt det som argument så kunne jeg vært enig i at sommerferien kunne vært kortere. Men ikke klag på SFO. Ta heller en prat med barna. 

God sommerferie, med eller uten SFO!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no
 

Ferie og skolefri!

22.06.2017 - 11:31 13 kommentarer




Husker dere at jeg fortalte dere at jeg gikk og holdt på en hemmelighet?

Det var helt forferdelig i forrige uke da jeg skulle prøve å holde dette for meg for barna. Men jeg kunne jo ikke si noe, for da hadde overraskelsen blitt ødelagt. Jeg snappet en morgen at "hemmeligheten" holdt på å ta livet av meg og det er faktisk sant. 

Hemmeligheten var knyttet til avslutningen til Annika og hva vi foreldrene hadde forberedt. 

Første gruppe ut på foreldreunderholdningen var synkronsvømmere. En hel gjeng med pappaer serverte et forrykende show. Så kom det en hel gjeng med cheerleadere på scenen. 

Og jepp, du gjetter det kanskje? Deriblant var jeg. 

I øvelsene vi hadde i ukene før holdt jeg seriøst på å brekke nakken. Vi skulle slå hjul og jeg trodde jeg var supersprek og slo hjul uten å varme særlig opp. Det var ikke så lurt haha. Men etter mange kvelder satt øvelsen og overlevde jeg min debut som flyer. 

Annika holdt på å dø kunne jeg se fra scenen og jeg lo så jeg grein. 

Jeg kan i respekt av alle andre foreldre ikke publisere noen bilder fra vår opptreden men jeg tenker at dere kan forestille dere hvordan vi så ut?

På bildet over ser dere kanskje også at jeg har sort topp under. Vi stilte i sort og det passet jo absolutt ikke med kjolen min og Annika bemerket det flere ganger at hun synes det var rart at jeg hadde en sort topp under haha. Men vi ble enige om å vrenge av oss kjolene så fort musikken startet og det ble et show jeg aldri kommer til å glemme. 

Jeg fikk en del negative meldinger fra noen som følger meg på snap fra den siste perioden. Jeg tror det er fordi dere har sett at jeg har gjort utrolig mye og tatt meg lite tid til hvile. Ja, jeg har kjørt meg selv hardt i det siste men det har ikke vært pga jobb. Det var altså fordi vi øvde til avslutningen og med alle andre avslutninger i juni måned så har det blitt i overkant mye. Jeg vil også faktisk bare si at dere som mener jeg gjør mye må huske på at jeg har levd store deler av mitt voksne liv i Nederland. 

I Nederland er det en helt annen kultur når det kommer til jobb. Der jobber man minst 60 t i uka og sutrer ikke over det. Mentaliteten der er mye mer en "fightersmentalitet" og man har mye færre "goder" der enn det vi har i Norge. Når jeg som ung voksen da kom til Nederland og jobbet på samme måte som det de gjorde der så er det kanskje ikke så rart at jeg fremdeles ser på en jobbuke på 60 t som normalt. 

Jeg tenker alle skal få lov til å vurdere selv hva som er best for seg. Jeg tror ikke jeg er en dårligere mor fordi jeg ønsker å drive et eget firma og jobber for å nå mine mål. 

Nå har altså startskuddet gått for ferie og jeg gleder meg faktisk vilt til å ta fatt på 3 uker uten kids. Herregud det skal bli deilig!

Hva jeg skal gjøre?

Jo, jeg har signert en del kontrakter for 2018 og skal derfor jobbe i hele ferien!

JIPPIIIIII ❤



 

7 lykkelige år!

20.06.2017 - 09:08 13 kommentarer




I dag er det akkurat 7 år siden vi flyttet. 

Et kapittel i livet ble lagt bak oss og fremtiden lå lysere foran oss enn på lenge. 

7 lykkelige år. 

Jeg tok et valg og sto i det. Jeg bestemte meg, tross alle andre meninger. Min mening var den eneste jeg bestemte meg for å holde fast ved og det har jeg gjort i 7 år nå. 

Sørumsand var stedet vi bestemte oss for å bosette oss på og sommeren ble fylt med spenning og glede. Akkurat slik denne sommeren skal fylles. 

Du gleder deg til et nytt år, ny klasse, ny skole og nytt lag på cheerleadingen. 

Nå skal du legge bak deg alle disse årene slik jeg gjorde det for 7 år siden. Du skal aldri glemme disse 7 årenen men du skal minnes, ta vare på de gode øyeblikkene inni hjertet ditt og alt det vonde du har opplevd vil også en dag finne plass. Det er slik livet er. 

Du skal lære av alt du har opplevd og du skal se tilbake på den fantastiske fremgangen du har hatt. 

Kapittelet barneskolen er nå over. Og i livets bok slår du om en ny side som er blank og uskrevet. 

Du bestemmer. 

Nå mer enn før. 

Om 7 år har du tredd godt inn i de voksnes verden og tatt mange tøffe valg. Det starter nå. 

Jeg husker den aller første dagen din på skolen. Det lyse håret ditt var flettet og du trippet forsiktig opp til tavlen for å ringe rundt ditt eget navn. 

Du og jeg tok fatt på en vei den dagen. Sammen. Mamma og Annika. 

Og det har vært slik i 7 år nå. Hver eneste dag, du og jeg. 

7 lykkelige år. 

At du skulle vise deg å ha et så vanvittig talent for turning hadde jeg aldri trodd. Du var jo best i fotball du. Men langsomt vokste du til og bestemte deg for å satse på cheerleading. I dag klarer du å ta en araber, flikk hel skru. Jeg er målløs. 

Jeg ser mye av meg selv i deg. Du er direkte, ærlig og usedvanlig målrettet. Men vi to kan ikke sammenlignes. Jeg står i skyggen av deg når det kommer til å sette seg mål. Slik har du vært fra du startet på skolen. 

Du skulle klare det du ikke klarte. 

Det aller beste med deg er at du har klart å forstå at det ikke er et talent du har, men at du klarer å jobbe deg bedre. Det tok ikke mange årene før du skjønte det. Særlig i noen fag. Du kom hjem en dag og sa at jo mer du øvde på matteoppgavene jo bedre ble du og du måtte øve mer enn andre. 

Den som gir seg er en dritt, sa du. 

Vi fikk en fin hverdag igjen. Her på Sørumsand. Det ble ro, vi fikk rutiner og vi fikk fokus på det viktige i livet: Kjærlighet og nærhet til hverandre. 

7 lykkelige år.

En dag i 2. eller 3. klasse sto du på badet og så deg i speilet. Det var da jeg skjønte at du kom til å gjøre det bra. Du sto og så på deg selv i speilet og sa: Du klarer dette. Du er best. Ikke hør på de andre. 

Det er ord jeg alltid har fortalt deg og jeg vet du bærer de inni deg. Du må ha troen på deg selv om du skal komme noen steder i verden. Og du har den indre troen. Du har en passion. Du har viljestyrke. 

Jeg husker godt da du falt av hesten og mistet noen negler på tærne dine. Dette var rett før du skulle ha en "mesternes mester" konkurranse på skolen. Du kom hjem og så på meg og sa: Hvor mange dager tar det før jeg blir frisk igjen? 

Det var ikke snakk om at du ikke skulle delta. To dager etterpå stilte du opp og vi tapet både tå og fot så godt vi kunne og du slo dem alle. Det var ikke fysikken din som gjorde utslaget men det var ren viljestyrke og tro på deg selv. 

7 lykkelige år.

Du har gått fra å være en morsom og litt vimsete frøken til å bli en reflektert, målbevisst og latterfull tenåringsjente. En jente med omsorg både for dyr og mennesker. Særdeles opptatt av urettferdighet og likestilling. Og når jeg tenker på hvor vi var for 7 år siden og ser gleden og motivasjonen du har i dag så er jeg stolt. 

Stolt av at jeg tok et valg, stolt av at jeg ikke hørte på noen andre og stolt av at jeg har stått alene i dette.

For i 7 år har jeg både vært mamma og pappa. Og jeg har gjort det med glede og kjærlighet. 

Det har vært:

7 lykkelige år!

I kveld skal vi feire deg og alle på trinnet. 

Hva har skjedd de siste 7 årene? 

Du lærte å lese og regne. Du lærte å bry deg om andre og dele. Du reiste på hytteturer og på leirskole. Du glemte bøker og matpakker. Du bakte boller og kokte suppe. Du gråt og du lo. Du slo deg og falt , men reiste deg opp igjen. Du fikk alt riktig og du fikk noe riktig. Du gjorde lekser og glemte noen lekser. Du ble venner og uvenner og så venner igjen. Du fikk noen venner og mistet noen. Du trøstet og ble trøstet. Du ble kjent med nye elever og måtte vinke andre farvel. Du kom tidsnok til skolen men også for sent. Du lærte noe nytt og fant ut at du allerede kunne mye. Du fikk selvtillit og troen på deg selv. Du lærte hva som var riktig og hva som var galt. Du ble kjent med samvittigheten din og fant din indre kriger. Du lærte å tilgi og glemme. Du lærte å se andre og la andre skinne. 

7 lykkelige år.

Jeg er stolt av deg og meg. 

Dette klarte vi!

Og sammen skal vi klare de 7 neste!





 

 

 


 

Det er så typisk norsk!

17.06.2017 - 08:13 38 kommentarer



Fra høsten av går disse to på ungdomsskolen. 

Sven og Annika. 

Min rolle som mamma er å sørge for at de får et så godt grunnlag som mulig de neste årene på flere områder, slik at de kan velge å studere akkurat det de ønsker. 

Jeg som mamma vil at de skal gjøre det bra på skolen slik at de når de målene de har satt seg. Jeg vet at begge disse barna har mulighet til å gjøre det bra. Det har de vist allerede på barneskolen. 

Her hjemme belønnes seksere på karakterkortet med kr. 1000.-

Hver prøve i løpet av skoleåret som har full uttelling, altså alt riktig får de kr. 100.-

De får ikke noe om de får en femmer eller en toer. 

Betyr dette at jeg som mor mener at man er tapere om man får en femmer eller en toer? NEI! 

I Norge i dag skal alle være vinnere. La meg si noe veldig klart: Det stemmer ikke i det virkelige liv. Alle kan ikke vinne hver gang og det skjer heller ikke, man vi har alle noe vi kan vinne med. Der er det en stor forskjell. DET må vi tørre å lære våre barn. 

Alle skal delta, alle skal få premier, ingen skal ta tid eller konkurrere før de har nådd en viss alder osv. Dette gjør vi fordi vi ikke vil at barn skal føle seg skuffet, møte motgang i tidlig alder og vi skal for all del ikke differensiere i sport mens de er små. 

Alle skal hele tiden være vinnere. Også når de taper. 

I livet vinner du noen ganger og så taper du noen ganger. Taper du så betyr ikke det at du er en dårligere person. Det har nesten blitt litt sånn at vi skal ikke si at noen tapte. En taper har blitt som et slags skjellsord. Som om man er taper resten av livet. 

Men hvordan du føler deg som person defineres ikke av en tapt kamp! Eller en dårlig prøve. 

Det skal være gjevt å få en sekser. Den skal henge høyt og den skal du fanden meg ha jobbet for. Skikkelig hardt også. Alle klarer å få en sekser i et eller annet fag om de virkelig vil ila 3 skoleår på ungdomsskolen. Det er jeg overbevist om. 

Om du er uenig med meg i det så la oss ta den diskusjonen, men ikke bli forbanna på meg fordi jeg belønner mine barn med penger når de får seksere. Jeg gjør det jeg føler er best for mine barn så gjør du det du føler blir best for dine. 

Er det urettferdig at barna ikke får 800.- for en femmer, noe mindre for en firer osv? Ja, kanskje det ER urettferdig? Men livet som voksen er også urettferdig. Det er ikke slik at alle selgerene i en bedrift vinner hver uke. Det blir ikke gitt priser til alle. Det er slik det er, og selv om vi mener det er urettferdig så betyr ikke det at de som ikke rekker helt opp ikke er bra nok. 

Når barn aldri møter motgang, eller må kjempe for ting så får de sjokk når de trer inn i voksenlivet. De har blitt så beskyttet av oss voksne at de faktisk ikke skjønner hva som skjer. Det er vondt å se at barna blir skuffet og selvsagt er den letteste løsningen => fix it. Og hvordan fikser vi det lettest mulig? 

Alle får den samme belønningen uansett innsats og resultat. 

For meg føles det helt feil og jeg har valgt å være litt unorsk. Betale for gode karakterer. 

Så også neste år, når disse to starter i nye klasser blir det slik. Selv om mange kan være uenige, og jeg vet ikke dette fungerer for alle, men for oss har det gjort det og det er nok for meg. 

Ha en nydelig dag i solen!

Slik samler vi minnene våre:

16.06.2017 - 17:24 20 kommentarer


God fredag folkens ❤

Denne uken har vært en av de mest fantastiske ukene jeg har hatt på lenge. Den har vært fylt med masse spennende, og mange fine møter. 

Møter og klemmer ❤

Ja, i motsetning til Seinfeld så er jeg en klemmer. Jeg klemmer mye på mennesker rundt meg. Og jeg synes vi generelt er for lite rause med klemmene. Men igjen Jerry Seinfeld beviste jo forrige uke at ikke alle liker å klemme på folk man ikke kjenner godt haha. Synes det hele var litt flaut jeg da, men det er min mening. Herregud mann, gi jenta en klem liksom. 

Men nok om det. 

Det ble mange klemmer i går kveld da. Hele gjengen fra Nettavisen var samlet og jeg fikk møte alle de nye profilene. Det gleder mitt ❤ å se at så mange fra Paradise Hotel faktisk klamrer seg fast på topplisten. Når man har jobbet i denne bransjen i flere år, så blir man mer opptatt av å prestere over tid. Det viktigste er ikke den blogglisten, men hvordan bloggen utvikler seg. Hvordan man vokser generelt på sosiale medier og hvordan man utvikler seg på de forskjellige flatene. 

Jeg har forandret layout og teknisk løsning to ganger i år. Jeg har også jobbet mye med min facebookside som nå har godt over 50.000 følgere. Jeg har jobbet så flittig og iherdig med den at de inne på Nettavisen har lagt merke til det. Jeg elsker tall, algoritmer, statistikker osv og i går på møtet ble vi enige om at jeg skulle ha et lite minikurs for de andre bloggerne i Nettavisen. DET synes jeg er utrolig gøy. 

Mange av dere har sett at jeg deltar i Prosjekt Fremtiden med 10. klassinger. Jeg lytter til dem og elsker at de utfordrer meg på det jeg er dårlig på. Om man ikke forandrer seg så står man også stille og det er i denne bransjen ikke bra. Så at det blir forandringer her det er helt sikkert. Men det kommer helt klart til å bli i tråd med mye av det jeg har gjort tidligere. Når gutta i 10. klasse mener at jeg er kjedelig på Instagram så lytter jeg til det. De har mye bra å komme med. 

Det er akkurat det samme som jeg lytter til det dere har å si. Så lenge det er konstruktivt. 

Tiden går så fort dere ❤

I går fikk Annika vite hvem hun skal gå 3 år på ungdomsskolen med. Sven fikk denne uken vite noen av karakterene sine i år og Espen er klar for 6. klasse. Hvor ble dette året av? Minstemann skal begynne på fotball også. De blir så store. 

Plutselig er vi midt i juni liksom.

Tiden går så utrolig fort og det er viktig å stå stille ved de fine opplevelsene. I år har jeg skrevet noen av dem ned i en liten bok som hvert barn skal få i julekalenderen sin. 

Der står gode minner skrevet ned. De fine øyeblikkene, de morsomme stundene. Den dagen da vi lo så vi nesten tisset på oss, eller da en av barna kledde seg ut og viste oss hvordan man best kunne danse. Jeg har notert dager som barna har vasket huset. Dagen Espen bakte boller til jeg kom hjem og den dagen Annika klarte araber, flikk hel skru. Jeg husker uken Sven kom hjem med 4 seksere og jeg har notert ned noen ting vi har lært underveis når ting ikke har gått på skinner. 

Man kan også komme hjem med en toer. Og da er det viktig å fortelle at man ikke kan være best i alt. Alle overlever uansett. 

Man lærer mye av å oppleve skuffelser. Alle trenger å tape en kamp eller gå glipp av en mulighet. Det er viktig lærdom slik at vi vet hvordan vi skal takle ting neste gang. 

Alle disse minnene har jeg altså samlet i små hefter. 

Og slik går dagene.

Jeg burde skrevet noen av minnene mine selv ned for herlighet denne uken har virkelig vært hysterisk. Jeg tror nok ikke dere ville trodd det om jeg fortalte det til dere hva jeg har opplevd. Men det får dere bare følge med på for alt starter allerede i august. Og jeg gleder meg ❤

God fredagsklem ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no



OLYMPUS DIGITAL CAMERA



 

Designet sko til Flyktningehjelpen!

15.06.2017 - 08:22 6 kommentarer

Reklame

Det var sterk kost vi fikk servert i går fra Flyktningehjelpen og Toms. 

Jeg kjente at jeg som mamma hadde vanskeligheter med å høre på historiene de fortalte om. Egentlig vil jeg jo vite hvordan mennesker har det, men det gjør vondt i mammahjertet å høre om barn som lider. 

Jeg fikk tårer i øynene og ble virkelig tankefull.

Hva er det jeg driver med?

Når gjorde jeg en forskjell? 

Noen ord i presentasjonen fikk mine egne tanker på vei. Vi viser for lite kjærlighet og vi bryr oss generelt for lite om hverandre. Men den eneste som kan forandre det er jeg selv. Det er hardt å høre at så mange mennesker i Kongo blir drevet på flukt og at INGEN snakker om det. 

Vet jeg virkelig hvor heldig jeg er som bor i Norge? Er jeg takknemlig nok? 

Det var sterk kost å starte dagen med. 

Heldigvis satt jeg i mine egne tanker og designet skoene så det var ingen i rommet som så at jeg hadde det vanskelig. 

Jeg fikk en ide om å pynte skoene mine i "Cheerleaderstil" 

Annika og laget vant akkurat sølv i Summer Open og NRC Tigers har fargene sølv, sort og hvitt. Det har jo stort sett gått i cheerleading i vinter føler jeg. Alt vi som familie har gjort har vært preget av akkurat dette. Vi har alle planlagt våre aktiviteter rundt cheerleadingen. 

Så jeg fant frem gullbånd, noen søte stjerner og festet et merke STAR på begge skoene. Lagde store gullsløyfer på og festet bokstavene CHEER på. 

Jeg synes de ble knallfine!





Disse to bildene over her, og nærbildene under her har jeg tatt med mitt lånekamera fra Interfoto. Jeg har skadet mitt eget Nikon og jeg må si at jeg aldri har tatt råere bilder. EVER. Kamera er et 5D Canon og det er det villeste jeg har hatt i mine hender. I går fikk jeg beskjed av min forsikring Gjensidige at jeg fikk alt igjen på forsikringen så jeg må på kamerajakt. 

Sjekk de flotte bilene da: 







Alt i alt ble det en fin og koselig stund i lokalene hos Flyktningehjelpen. 

Jeg møtte Marna og fikk snakket litt med Kristine Ullebø om høstens sesong av Bloggerne. Vi har visstnok begge nokså mye å grue oss til haha. 



Er det mulig å være så vakker? 

Jeg elsker håret til Kristine altså. Og at hun er så snill og morsom er et stort pluss. Veldig omtenksom og fin jente. 

Sara Johannesen tok alt av bilder og om du trenger en fotograf til noe så kan jeg anbefale henne på det sterkeste. Hun er helt rå på nærbilder og matbilder også synes jeg. Men generelt er hun en utrolig blid og nøye fotograf. Hun fikk tatt av meg mine gamle sko og plassert neon Toms på meg haha. 

Elsk på skoene og på Sara. 









Jeg lurer på hvor mye skoene blir solgt for?

Hva tror dere?

Jeg skal legge inn en link når de kommer for salg men du kan følge med på Lillevinkel sin nettside. 



Hele gjengen samlet:



Tusen takk Silje for at jeg fikk komme og takk til Toms og Flyktningehjelpen for den flotte jobben dere gjør. Jeg gleder meg til å skrive mer om alle prosjektene dere gjør!

Nå skal jeg haste i et møte og i kveld SKAL jeg bake litt igjen. 

Gode klemmer dere!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

 

 

 

 

 

hits