En fantastisk familiefilm!

26.06.2017 - 17:03 2 kommentarer

Annonse


Forrige uke var jeg så heldig å få og se filmen "Despicable Me 3" eller som vi på norsk kaller Grusomme meg 3. 

Her hjemme har vi vært store fans av begge de første filmene og vi har filmene på nokså ofte i helger eller på gråværsdager. Både Christian på 5 år og Sven på 14 år liker å se på dem. 

I Grusomme meg 3 forsøker Gru å sjonglere familieliv med livet som superagent. Det byr på nokså mange utfordringer vi som voksne kan kjenne oss igjen i. Når Gru ikke klarer å fange Balthazar Bratt når han stjeler verdens største rosa diamant så mister han jobben.

Dette går hardt inn på datteren Agnes som selger alt hun har av leker fordi hun tror faren ikke har så mye penger. En utrolig rørende og fint øyeblikk i filmen. Agnes selger også sin enhjørning som hun elsker så høyt. 

Plutselig en dag dukker hans ukjente tvillingbror opp og eventyret er i gang. 


Tvillingbroren Dru er alt Gru ikke er og vi blir tatt med inn i en verden full av luksus, fantastiske biler og ting både voksne og barn drømmer om. Dru´s hjem er et palass og jentene og Lucy koser seg mens de to tvillingbrødrene "bonder".





Men hemmeligheten bak rikdommen til Dru er nokså spesiell og det er når han forteller Gru om faren ting skjer. 

Det er så utrolig mange fine, skumle, spennende og hysterisk morsomme øyeblikk i filmen. Du klarer nok ikke å se filmen uten å le hysterisk. Det er utrolig bra musikk i filmen også og jeg vedder på at du som jeg blir i godt humør av den.  

At Agnes ønsker seg en levende enhjørning og jakter på denne mens Gru og Dru er ute på eventyr gjør filmen utrolig levende og fengende.

Vil Agnes finne enhjørningen hun så sårt drømmer om? 

Det er mange lærdommer i denne filmen og det er nok noe jeg som mamma liker aller best med filmer som dette. Tørre å drømme, tørre å være annerledes og tørre å åpne hjertet sitt. Det er så viktige budskap som også i denne filmen flettes inn på lekent og lærerikt vis.

Filmen har premiere kommende fredag. 

Da jeg satt og så filmen fikk jeg ideer til å lage kaker i "enhjørningsstil" Regnbuefarget kake, makroner som enhjørninger og mulig noen cookies og cupcakes. Det skal jeg begynne med nå og jeg skal dele bakingen med dere på snapchat i morgen og onsdag, så følg med på mystory: annebrith.no.

Enhjørninger er jo mer populært enn aldri før så jeg tror disse kakene vil slå an! På torsdag kommer alle oppskriftene samlet i et innlegg så følg med da også :) 

Filmen Grusomme meg 3 anbefales på det varmeste. Både til små barn og de som er litt eldre. Aldersgrensen er satt til 6 år men Christian på 5 skal få lov til å se den av meg. Han har virkelig begynt å skjønne humor og ironi, noe denne filmen er fullspekket av så jeg tror han vil glede seg like mye over filmen som jeg. 

 

Les mer om filmen her

 

Sommerfrisk bakst med mango og bringebær

26.06.2017 - 13:56 5 kommentarer


Åååå herlig mandag dere! Selv om det regner ute så er jeg så happy om dagen ❤

Gleder meg vilt til jeg skal besøke min mamma og pappa i neste uke og så skal jeg plutselig opp til Tromsø av alle steder denne uken ❤

Det er utrolig lenge siden jeg har vært i Tromsø så har du noen anbefalinger på butikker eller ting jeg MÅ få med meg så legg igjen en kommentar her. Eneste jeg har meldt ifra om er at jeg så gjerne vil se midnattsolen fra et fint sted, så jeg håper og krysser fingre for sol. 

Det er nokså mange fremtidige planer som legges om dagen skal jeg si dere ❤

Barna har reist på ferie og mange av dere har spurt meg om jeg kan være så snill å svare på hvorfor jeg mener jeg står alene i det med feriekabalen. Jeg lover å skrive et helt eget innlegg som svar på innlegget: Stakkars norske foreldre. Innlegget utløste en storm av kritikk og delte meninger. VI er mange som tenker likt men også mange som ikke liker det jeg mener. Og det er lov. Mer om det senere. 

I morgen er det fullt kaos her hjemme med fotoshoot og baking på dagtid og filming til siste del av Bloggerne på kvelden. Jeg gleder meg veldig. SÅ er det Tromsø på onsdag. Men mer om det også siden ❤ 

Nå til noen veldig digge boller jeg laget for en stund siden. Jeg har kjevlet hver bolle flat og fylt dem med mangosaus fra Diplom-Is og tørkede bringebær fra samme leverandør. Så brettet jeg dem som en pung om dere skjønner? 

Hvis dere klikker dere inn på innlegget: Franske boller med Nugatti så finner dere bilder av dem før steking.

BOLLER MED MANGO OG BRINGEBÆR

  • 600 g Møllerens hvetemel
  • 75 g sukker fra Dansukker
  • 1 ts Maldonsalt
  • 1 egg fra Prior
  • 3 dl Tine melk
  • 1 pk fersk gjær
  • 75 g Tine smør i terninger
  • Mangosaus og tørkede bringebær fra Diplom-Is som fyll

Varm melken litt opp. Den skal ikke være varmere enn 37 grader. 

Ha i egget og rør dette sammen.

Ha mel, sukker, salt og gjær i bollen. Gjæra smuldrer jeg i til sist etter jeg har hatt det andre i bollen.

Hell så melkeblandingen over. 

Smøret holdes til side. 

Elt deigen i 10-15 minutter med en eltekrok. Ha til slutt i smøret og la det hele elte ytterligere 5-10 minutter. 

Dekk bakebollen med plastfolie og la den heve seg i 1 time.

Del deigen i emner. Jeg delte min i 12 emner a 100 g. Vil du ha litt mindre boller veier du dem til 80 g. 

Rull ut boller og la dem stå i 5 minutter. 

Kjevle hver bolle flat og ha neon bringebær på og hell over litt mangosaus. Brett lappen sammen til en liten pung og legg den i en muffinsform. Jeg brukte store muffinsformer fra Wilton. 

La disse heve seg doble. Dette tok kun 30 minutter hos meg da mitt kjøkken var nokså varmt. Men det kan ta opp til 1 time.

Pensle med egg. 

Stek bollene midt i ovnen på 225 grader varmluft i 10-15 minutter. Pass på! 

Hos meg var de ferdige etter 13 minutter. Steker du på over og undervarme så er de nok ferdige etter 14-15 minutter. 

Jeg har nevnt merkene jeg har brukt her i dag fordi mange spør. Dette er ikke noe jeg gjør hele tiden og det er heller ikke noen av disse produktene som er sponset. Dette er det jeg brukte da disse ble laget. 

Det ble en veldig god og syrlig smak av dette og med den søte deigen ble det ekstra godt. Anbefales!

Håper dere får en finfin mandag. 

Selv skal jeg ut å hente en bakebok som akkurat kom i posten! Elsker virkelig forfatteren av boken og skal fortelle dere om hva hun sa sist uke som rørte meg til tårer ❤ For en dame!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no




 

Stakkars norske foreldre

25.06.2017 - 18:11 65 kommentarer




Ferien går ikke opp for mamma Eirin, leser jeg i innlegget: Vi er i gang med årets feriekabal. Hun har klump i magen hvert år når ferien begynner. 

Jeg har sett innlegget blitt delt massivt på facebook og jeg undres:

Hvorfor kjenner ikke jeg på dette? Hvorfor har ikke jeg klump i magen når ferien kommer?

Jeg er jo tross alt alene og har ikke slik som Eirin en mann å dele "feriebyrden" med. 

Hvorfor går vi ikke i tog og protesterer, spør hun.

Jeg skal fortelle deg hvorfor vi ikke går i tog jeg. 

Vi har noe i Norge som heter SFO. Og jeg leser med forundring at barna hennes ikke trives her så derfor kommer familien i problemer. Uffda. Nei, da blir det jo en vanskelig sak. Når man ikke kan benytte det tilbudet som faktisk er skapt for å løse utfordringer vi får, når vi alle jobber og kun har 5 uker ferie. 

Jeg kjenner jeg blir helt matt av akkurat dette. Jeg leste artikkelen og tenkte. Dette blir for dumt.

SFO gjør så godt de kan med de ressursene de har blitt tildelt, skriver hun i innlegget sitt. Snakk om å sette kidsa på pidestaller altså. Nei, det er vel det at barna ikke blir nok aktivisert som gjør at SFO er for dårlig? Ikke vet jeg men jeg kjente meg ikke igjen i den artikkelen. Og mange av mødrene jeg har snakket med etter å ha lest artikkelen kjente seg heller ikke igjen i beskrivelsen av det "dårlige" SFO-tilbudet. 

Dette er igjen, mener jeg, et resultat at vi overaktiviserer barna i deres hverdag. Barna og vi har blitt altfor kravstore i hva hverdagen og alt rundt oss skal "tilby" oss. Barna kan sikkert ikke "kjede" seg mer da og da, når noe blir kjedelig så vil de ikke være på SFO. 

Ikke kritiser skolesystemet og be om heldagsskole. Ta heller å se på deg selv og hvilke krav du faktisk setter for barna dine. 

Gå i protesttog i kommunen og krev et bedre SFO tilbud, eller kanskje ta telefonen og gå i samtaler med SFO og finn ut hvorfor barna ikke vil på SFO. 

Så en annen ting. Barna har 13 uker ferie. Voksne 5. Det betyr at med 2 voksne har familier med to voksne i hus faktisk 10 uker ferie. Så om det skulle være så ille på SFO da må man jo bare dele ferien da, på foreldrene. For det er jo vi som har skapt disse barna og vi må ta ansvaret for dem. Men, nei det har noen ikke tenkt på. Merkelige greier. 

Når man setter barn på denne jorden må man prioritere. Man kan faktisk ikke få alt. Men det skjønner jeg er noen foreldre som ikke er enige i. Ingen barn har vondt av noen ekstra uker på SFO, ei noen uker et sted hvor de ikke liker å være. 

Hvis jeg virkelig skulle gi samfunnet ansvaret for å løse alle mine utfordringer som alenemor til 4 barn så hadde jeg hatt mange protesttog å gå i altså. 

Det eneste argumentet for at skoleferien kunne vært kortere er at barna burde lære mer. Hadde du brukt det som argument så kunne jeg vært enig i at sommerferien kunne vært kortere. Men ikke klag på SFO. Ta heller en prat med barna. 

God sommerferie, med eller uten SFO!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no
 

Ferie og skolefri!

22.06.2017 - 11:31 13 kommentarer




Husker dere at jeg fortalte dere at jeg gikk og holdt på en hemmelighet?

Det var helt forferdelig i forrige uke da jeg skulle prøve å holde dette for meg for barna. Men jeg kunne jo ikke si noe, for da hadde overraskelsen blitt ødelagt. Jeg snappet en morgen at "hemmeligheten" holdt på å ta livet av meg og det er faktisk sant. 

Hemmeligheten var knyttet til avslutningen til Annika og hva vi foreldrene hadde forberedt. 

Første gruppe ut på foreldreunderholdningen var synkronsvømmere. En hel gjeng med pappaer serverte et forrykende show. Så kom det en hel gjeng med cheerleadere på scenen. 

Og jepp, du gjetter det kanskje? Deriblant var jeg. 

I øvelsene vi hadde i ukene før holdt jeg seriøst på å brekke nakken. Vi skulle slå hjul og jeg trodde jeg var supersprek og slo hjul uten å varme særlig opp. Det var ikke så lurt haha. Men etter mange kvelder satt øvelsen og overlevde jeg min debut som flyer. 

Annika holdt på å dø kunne jeg se fra scenen og jeg lo så jeg grein. 

Jeg kan i respekt av alle andre foreldre ikke publisere noen bilder fra vår opptreden men jeg tenker at dere kan forestille dere hvordan vi så ut?

På bildet over ser dere kanskje også at jeg har sort topp under. Vi stilte i sort og det passet jo absolutt ikke med kjolen min og Annika bemerket det flere ganger at hun synes det var rart at jeg hadde en sort topp under haha. Men vi ble enige om å vrenge av oss kjolene så fort musikken startet og det ble et show jeg aldri kommer til å glemme. 

Jeg fikk en del negative meldinger fra noen som følger meg på snap fra den siste perioden. Jeg tror det er fordi dere har sett at jeg har gjort utrolig mye og tatt meg lite tid til hvile. Ja, jeg har kjørt meg selv hardt i det siste men det har ikke vært pga jobb. Det var altså fordi vi øvde til avslutningen og med alle andre avslutninger i juni måned så har det blitt i overkant mye. Jeg vil også faktisk bare si at dere som mener jeg gjør mye må huske på at jeg har levd store deler av mitt voksne liv i Nederland. 

I Nederland er det en helt annen kultur når det kommer til jobb. Der jobber man minst 60 t i uka og sutrer ikke over det. Mentaliteten der er mye mer en "fightersmentalitet" og man har mye færre "goder" der enn det vi har i Norge. Når jeg som ung voksen da kom til Nederland og jobbet på samme måte som det de gjorde der så er det kanskje ikke så rart at jeg fremdeles ser på en jobbuke på 60 t som normalt. 

Jeg tenker alle skal få lov til å vurdere selv hva som er best for seg. Jeg tror ikke jeg er en dårligere mor fordi jeg ønsker å drive et eget firma og jobber for å nå mine mål. 

Nå har altså startskuddet gått for ferie og jeg gleder meg faktisk vilt til å ta fatt på 3 uker uten kids. Herregud det skal bli deilig!

Hva jeg skal gjøre?

Jo, jeg har signert en del kontrakter for 2018 og skal derfor jobbe i hele ferien!

JIPPIIIIII ❤



 

7 lykkelige år!

20.06.2017 - 09:08 13 kommentarer




I dag er det akkurat 7 år siden vi flyttet. 

Et kapittel i livet ble lagt bak oss og fremtiden lå lysere foran oss enn på lenge. 

7 lykkelige år. 

Jeg tok et valg og sto i det. Jeg bestemte meg, tross alle andre meninger. Min mening var den eneste jeg bestemte meg for å holde fast ved og det har jeg gjort i 7 år nå. 

Sørumsand var stedet vi bestemte oss for å bosette oss på og sommeren ble fylt med spenning og glede. Akkurat slik denne sommeren skal fylles. 

Du gleder deg til et nytt år, ny klasse, ny skole og nytt lag på cheerleadingen. 

Nå skal du legge bak deg alle disse årene slik jeg gjorde det for 7 år siden. Du skal aldri glemme disse 7 årenen men du skal minnes, ta vare på de gode øyeblikkene inni hjertet ditt og alt det vonde du har opplevd vil også en dag finne plass. Det er slik livet er. 

Du skal lære av alt du har opplevd og du skal se tilbake på den fantastiske fremgangen du har hatt. 

Kapittelet barneskolen er nå over. Og i livets bok slår du om en ny side som er blank og uskrevet. 

Du bestemmer. 

Nå mer enn før. 

Om 7 år har du tredd godt inn i de voksnes verden og tatt mange tøffe valg. Det starter nå. 

Jeg husker den aller første dagen din på skolen. Det lyse håret ditt var flettet og du trippet forsiktig opp til tavlen for å ringe rundt ditt eget navn. 

Du og jeg tok fatt på en vei den dagen. Sammen. Mamma og Annika. 

Og det har vært slik i 7 år nå. Hver eneste dag, du og jeg. 

7 lykkelige år. 

At du skulle vise deg å ha et så vanvittig talent for turning hadde jeg aldri trodd. Du var jo best i fotball du. Men langsomt vokste du til og bestemte deg for å satse på cheerleading. I dag klarer du å ta en araber, flikk hel skru. Jeg er målløs. 

Jeg ser mye av meg selv i deg. Du er direkte, ærlig og usedvanlig målrettet. Men vi to kan ikke sammenlignes. Jeg står i skyggen av deg når det kommer til å sette seg mål. Slik har du vært fra du startet på skolen. 

Du skulle klare det du ikke klarte. 

Det aller beste med deg er at du har klart å forstå at det ikke er et talent du har, men at du klarer å jobbe deg bedre. Det tok ikke mange årene før du skjønte det. Særlig i noen fag. Du kom hjem en dag og sa at jo mer du øvde på matteoppgavene jo bedre ble du og du måtte øve mer enn andre. 

Den som gir seg er en dritt, sa du. 

Vi fikk en fin hverdag igjen. Her på Sørumsand. Det ble ro, vi fikk rutiner og vi fikk fokus på det viktige i livet: Kjærlighet og nærhet til hverandre. 

7 lykkelige år.

En dag i 2. eller 3. klasse sto du på badet og så deg i speilet. Det var da jeg skjønte at du kom til å gjøre det bra. Du sto og så på deg selv i speilet og sa: Du klarer dette. Du er best. Ikke hør på de andre. 

Det er ord jeg alltid har fortalt deg og jeg vet du bærer de inni deg. Du må ha troen på deg selv om du skal komme noen steder i verden. Og du har den indre troen. Du har en passion. Du har viljestyrke. 

Jeg husker godt da du falt av hesten og mistet noen negler på tærne dine. Dette var rett før du skulle ha en "mesternes mester" konkurranse på skolen. Du kom hjem og så på meg og sa: Hvor mange dager tar det før jeg blir frisk igjen? 

Det var ikke snakk om at du ikke skulle delta. To dager etterpå stilte du opp og vi tapet både tå og fot så godt vi kunne og du slo dem alle. Det var ikke fysikken din som gjorde utslaget men det var ren viljestyrke og tro på deg selv. 

7 lykkelige år.

Du har gått fra å være en morsom og litt vimsete frøken til å bli en reflektert, målbevisst og latterfull tenåringsjente. En jente med omsorg både for dyr og mennesker. Særdeles opptatt av urettferdighet og likestilling. Og når jeg tenker på hvor vi var for 7 år siden og ser gleden og motivasjonen du har i dag så er jeg stolt. 

Stolt av at jeg tok et valg, stolt av at jeg ikke hørte på noen andre og stolt av at jeg har stått alene i dette.

For i 7 år har jeg både vært mamma og pappa. Og jeg har gjort det med glede og kjærlighet. 

Det har vært:

7 lykkelige år!

I kveld skal vi feire deg og alle på trinnet. 

Hva har skjedd de siste 7 årene? 

Du lærte å lese og regne. Du lærte å bry deg om andre og dele. Du reiste på hytteturer og på leirskole. Du glemte bøker og matpakker. Du bakte boller og kokte suppe. Du gråt og du lo. Du slo deg og falt , men reiste deg opp igjen. Du fikk alt riktig og du fikk noe riktig. Du gjorde lekser og glemte noen lekser. Du ble venner og uvenner og så venner igjen. Du fikk noen venner og mistet noen. Du trøstet og ble trøstet. Du ble kjent med nye elever og måtte vinke andre farvel. Du kom tidsnok til skolen men også for sent. Du lærte noe nytt og fant ut at du allerede kunne mye. Du fikk selvtillit og troen på deg selv. Du lærte hva som var riktig og hva som var galt. Du ble kjent med samvittigheten din og fant din indre kriger. Du lærte å tilgi og glemme. Du lærte å se andre og la andre skinne. 

7 lykkelige år.

Jeg er stolt av deg og meg. 

Dette klarte vi!

Og sammen skal vi klare de 7 neste!





 

 

 


 

Det er så typisk norsk!

17.06.2017 - 08:13 38 kommentarer



Fra høsten av går disse to på ungdomsskolen. 

Sven og Annika. 

Min rolle som mamma er å sørge for at de får et så godt grunnlag som mulig de neste årene på flere områder, slik at de kan velge å studere akkurat det de ønsker. 

Jeg som mamma vil at de skal gjøre det bra på skolen slik at de når de målene de har satt seg. Jeg vet at begge disse barna har mulighet til å gjøre det bra. Det har de vist allerede på barneskolen. 

Her hjemme belønnes seksere på karakterkortet med kr. 1000.-

Hver prøve i løpet av skoleåret som har full uttelling, altså alt riktig får de kr. 100.-

De får ikke noe om de får en femmer eller en toer. 

Betyr dette at jeg som mor mener at man er tapere om man får en femmer eller en toer? NEI! 

I Norge i dag skal alle være vinnere. La meg si noe veldig klart: Det stemmer ikke i det virkelige liv. Alle kan ikke vinne hver gang og det skjer heller ikke, man vi har alle noe vi kan vinne med. Der er det en stor forskjell. DET må vi tørre å lære våre barn. 

Alle skal delta, alle skal få premier, ingen skal ta tid eller konkurrere før de har nådd en viss alder osv. Dette gjør vi fordi vi ikke vil at barn skal føle seg skuffet, møte motgang i tidlig alder og vi skal for all del ikke differensiere i sport mens de er små. 

Alle skal hele tiden være vinnere. Også når de taper. 

I livet vinner du noen ganger og så taper du noen ganger. Taper du så betyr ikke det at du er en dårligere person. Det har nesten blitt litt sånn at vi skal ikke si at noen tapte. En taper har blitt som et slags skjellsord. Som om man er taper resten av livet. 

Men hvordan du føler deg som person defineres ikke av en tapt kamp! Eller en dårlig prøve. 

Det skal være gjevt å få en sekser. Den skal henge høyt og den skal du fanden meg ha jobbet for. Skikkelig hardt også. Alle klarer å få en sekser i et eller annet fag om de virkelig vil ila 3 skoleår på ungdomsskolen. Det er jeg overbevist om. 

Om du er uenig med meg i det så la oss ta den diskusjonen, men ikke bli forbanna på meg fordi jeg belønner mine barn med penger når de får seksere. Jeg gjør det jeg føler er best for mine barn så gjør du det du føler blir best for dine. 

Er det urettferdig at barna ikke får 800.- for en femmer, noe mindre for en firer osv? Ja, kanskje det ER urettferdig? Men livet som voksen er også urettferdig. Det er ikke slik at alle selgerene i en bedrift vinner hver uke. Det blir ikke gitt priser til alle. Det er slik det er, og selv om vi mener det er urettferdig så betyr ikke det at de som ikke rekker helt opp ikke er bra nok. 

Når barn aldri møter motgang, eller må kjempe for ting så får de sjokk når de trer inn i voksenlivet. De har blitt så beskyttet av oss voksne at de faktisk ikke skjønner hva som skjer. Det er vondt å se at barna blir skuffet og selvsagt er den letteste løsningen => fix it. Og hvordan fikser vi det lettest mulig? 

Alle får den samme belønningen uansett innsats og resultat. 

For meg føles det helt feil og jeg har valgt å være litt unorsk. Betale for gode karakterer. 

Så også neste år, når disse to starter i nye klasser blir det slik. Selv om mange kan være uenige, og jeg vet ikke dette fungerer for alle, men for oss har det gjort det og det er nok for meg. 

Ha en nydelig dag i solen!

Slik samler vi minnene våre:

16.06.2017 - 17:24 20 kommentarer


God fredag folkens ❤

Denne uken har vært en av de mest fantastiske ukene jeg har hatt på lenge. Den har vært fylt med masse spennende, og mange fine møter. 

Møter og klemmer ❤

Ja, i motsetning til Seinfeld så er jeg en klemmer. Jeg klemmer mye på mennesker rundt meg. Og jeg synes vi generelt er for lite rause med klemmene. Men igjen Jerry Seinfeld beviste jo forrige uke at ikke alle liker å klemme på folk man ikke kjenner godt haha. Synes det hele var litt flaut jeg da, men det er min mening. Herregud mann, gi jenta en klem liksom. 

Men nok om det. 

Det ble mange klemmer i går kveld da. Hele gjengen fra Nettavisen var samlet og jeg fikk møte alle de nye profilene. Det gleder mitt ❤ å se at så mange fra Paradise Hotel faktisk klamrer seg fast på topplisten. Når man har jobbet i denne bransjen i flere år, så blir man mer opptatt av å prestere over tid. Det viktigste er ikke den blogglisten, men hvordan bloggen utvikler seg. Hvordan man vokser generelt på sosiale medier og hvordan man utvikler seg på de forskjellige flatene. 

Jeg har forandret layout og teknisk løsning to ganger i år. Jeg har også jobbet mye med min facebookside som nå har godt over 50.000 følgere. Jeg har jobbet så flittig og iherdig med den at de inne på Nettavisen har lagt merke til det. Jeg elsker tall, algoritmer, statistikker osv og i går på møtet ble vi enige om at jeg skulle ha et lite minikurs for de andre bloggerne i Nettavisen. DET synes jeg er utrolig gøy. 

Mange av dere har sett at jeg deltar i Prosjekt Fremtiden med 10. klassinger. Jeg lytter til dem og elsker at de utfordrer meg på det jeg er dårlig på. Om man ikke forandrer seg så står man også stille og det er i denne bransjen ikke bra. Så at det blir forandringer her det er helt sikkert. Men det kommer helt klart til å bli i tråd med mye av det jeg har gjort tidligere. Når gutta i 10. klasse mener at jeg er kjedelig på Instagram så lytter jeg til det. De har mye bra å komme med. 

Det er akkurat det samme som jeg lytter til det dere har å si. Så lenge det er konstruktivt. 

Tiden går så fort dere ❤

I går fikk Annika vite hvem hun skal gå 3 år på ungdomsskolen med. Sven fikk denne uken vite noen av karakterene sine i år og Espen er klar for 6. klasse. Hvor ble dette året av? Minstemann skal begynne på fotball også. De blir så store. 

Plutselig er vi midt i juni liksom.

Tiden går så utrolig fort og det er viktig å stå stille ved de fine opplevelsene. I år har jeg skrevet noen av dem ned i en liten bok som hvert barn skal få i julekalenderen sin. 

Der står gode minner skrevet ned. De fine øyeblikkene, de morsomme stundene. Den dagen da vi lo så vi nesten tisset på oss, eller da en av barna kledde seg ut og viste oss hvordan man best kunne danse. Jeg har notert dager som barna har vasket huset. Dagen Espen bakte boller til jeg kom hjem og den dagen Annika klarte araber, flikk hel skru. Jeg husker uken Sven kom hjem med 4 seksere og jeg har notert ned noen ting vi har lært underveis når ting ikke har gått på skinner. 

Man kan også komme hjem med en toer. Og da er det viktig å fortelle at man ikke kan være best i alt. Alle overlever uansett. 

Man lærer mye av å oppleve skuffelser. Alle trenger å tape en kamp eller gå glipp av en mulighet. Det er viktig lærdom slik at vi vet hvordan vi skal takle ting neste gang. 

Alle disse minnene har jeg altså samlet i små hefter. 

Og slik går dagene.

Jeg burde skrevet noen av minnene mine selv ned for herlighet denne uken har virkelig vært hysterisk. Jeg tror nok ikke dere ville trodd det om jeg fortalte det til dere hva jeg har opplevd. Men det får dere bare følge med på for alt starter allerede i august. Og jeg gleder meg ❤

God fredagsklem ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no



OLYMPUS DIGITAL CAMERA



 

Designet sko til Flyktningehjelpen!

15.06.2017 - 08:22 6 kommentarer

Reklame

Det var sterk kost vi fikk servert i går fra Flyktningehjelpen og Toms. 

Jeg kjente at jeg som mamma hadde vanskeligheter med å høre på historiene de fortalte om. Egentlig vil jeg jo vite hvordan mennesker har det, men det gjør vondt i mammahjertet å høre om barn som lider. 

Jeg fikk tårer i øynene og ble virkelig tankefull.

Hva er det jeg driver med?

Når gjorde jeg en forskjell? 

Noen ord i presentasjonen fikk mine egne tanker på vei. Vi viser for lite kjærlighet og vi bryr oss generelt for lite om hverandre. Men den eneste som kan forandre det er jeg selv. Det er hardt å høre at så mange mennesker i Kongo blir drevet på flukt og at INGEN snakker om det. 

Vet jeg virkelig hvor heldig jeg er som bor i Norge? Er jeg takknemlig nok? 

Det var sterk kost å starte dagen med. 

Heldigvis satt jeg i mine egne tanker og designet skoene så det var ingen i rommet som så at jeg hadde det vanskelig. 

Jeg fikk en ide om å pynte skoene mine i "Cheerleaderstil" 

Annika og laget vant akkurat sølv i Summer Open og NRC Tigers har fargene sølv, sort og hvitt. Det har jo stort sett gått i cheerleading i vinter føler jeg. Alt vi som familie har gjort har vært preget av akkurat dette. Vi har alle planlagt våre aktiviteter rundt cheerleadingen. 

Så jeg fant frem gullbånd, noen søte stjerner og festet et merke STAR på begge skoene. Lagde store gullsløyfer på og festet bokstavene CHEER på. 

Jeg synes de ble knallfine!





Disse to bildene over her, og nærbildene under her har jeg tatt med mitt lånekamera fra Interfoto. Jeg har skadet mitt eget Nikon og jeg må si at jeg aldri har tatt råere bilder. EVER. Kamera er et 5D Canon og det er det villeste jeg har hatt i mine hender. I går fikk jeg beskjed av min forsikring Gjensidige at jeg fikk alt igjen på forsikringen så jeg må på kamerajakt. 

Sjekk de flotte bilene da: 







Alt i alt ble det en fin og koselig stund i lokalene hos Flyktningehjelpen. 

Jeg møtte Marna og fikk snakket litt med Kristine Ullebø om høstens sesong av Bloggerne. Vi har visstnok begge nokså mye å grue oss til haha. 



Er det mulig å være så vakker? 

Jeg elsker håret til Kristine altså. Og at hun er så snill og morsom er et stort pluss. Veldig omtenksom og fin jente. 

Sara Johannesen tok alt av bilder og om du trenger en fotograf til noe så kan jeg anbefale henne på det sterkeste. Hun er helt rå på nærbilder og matbilder også synes jeg. Men generelt er hun en utrolig blid og nøye fotograf. Hun fikk tatt av meg mine gamle sko og plassert neon Toms på meg haha. 

Elsk på skoene og på Sara. 









Jeg lurer på hvor mye skoene blir solgt for?

Hva tror dere?

Jeg skal legge inn en link når de kommer for salg men du kan følge med på Lillevinkel sin nettside. 



Hele gjengen samlet:



Tusen takk Silje for at jeg fikk komme og takk til Toms og Flyktningehjelpen for den flotte jobben dere gjør. Jeg gleder meg til å skrive mer om alle prosjektene dere gjør!

Nå skal jeg haste i et møte og i kveld SKAL jeg bake litt igjen. 

Gode klemmer dere!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

 

 

 

 

 

God morgen med gode nyheter!

14.06.2017 - 07:57 10 kommentarer



Endelig en morgen hvor jeg har tid til å spise en bedre frokost. 

De siste dagene har det vært altfor hektisk her og det har endt opp med en skive i munnen på vei ut av huset eller "late breakfast in Oslo"

Hehe sistnevnte er jo også egentlig ikke å forakte men jeg liker å være helt ferdig når jeg reiser hjemmefra. Så i dag blir det nok en rolig start. Og det er så utrolig mange gledelige nyheter som kommer.

Den første store nyheten er jo at jeg har fått så mye jobb at jeg ikke rekker å dra på ferie.

Vel, noen kan mene at det er helt forferdelig men jeg tenker at denne jobben kommer til å gi meg så utrolig mye tilbake og jeg gleder meg til å ta fatt på prosjektet. Jeg var i byen i går med Espen og vi snakket om ferien og hvor viktig det er å bruke tiden sin godt. Som selvstendig næringsdrivende har man ikke alltid mulighet til å ta seg fri. Og da må man se positivt på det at man faktisk HAR en jobb man kan gjøre. 

Så sommeren ser utrolig lys og fin ut. 

Men jeg er også så utrolig glad for den siste oppdateringen på Instagram. Takk Instagram for at dere fikset mystory slik at det ikke bare er verifiserte profiler som kan dele lenker! I LOVE IT!

Jeg hadde også et møte med Nettavisen i går. Selv om det bare varte i 10 minutter så fikk jeg snakket litt med sjefen sjæl og fikk et oppfølgingsmøte neste uke. Så nå håper jeg at det tekniske kommer på plass til sommeren!

SMOOTHIE MED JORDBÆR

  • 100 g frosne jordbær
  • 3 dl sukkerfri saft med jordbærsmak
  • 1 dl havregryn

Dette er til 1 kopp så om du vil ha mer så bør du doble oppskriften!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

PS

På lørdag skal jeg overta snappen til mammabanden. Følg mammabanden på snap davel!

 




 

Bloggerne på Tv2 til høsten!

13.06.2017 - 22:41 7 kommentarer



I dag har vært en av de mest hektiske dagene jeg har hatt i hele år. At jeg har klart å være tidsnok til alle møtene jeg satte opp et helt utrolig. 

Det startet med promofilming og pressebilder til Bloggerne. Jeg hadde ikke fått med meg at jeg ikke kunne ha på meg en stripete skjorte så jeg måtte bytte antrekk før vi kom i gang. Jeg visste jo at striper ikke funker på tv, men helt glemt i stresset i dag tidlig. 

Etter jeg var ferdig i sminken hos Tina var det rett på foto og video. Jeg møtte Marna og Ørjan der. Jeg har enda ikke fått sett showet hans enda, men det SKAL jeg få med meg til høsten en gang. 

Jeg hastet ut fra Tv2 til Vulkan for å treffe damene i Anti. Etter et kort møte der bar turen til Nettavisen hvor jeg fikk huket tak i "sjefen" Gaute og oppdatert han på de siste ukers forandring i planene. Jeg hadde et møte med alle selgerne slik at de fikk vite om hvilke planer som er lagt og hva som skal skje i 2018 slik at vi er synkroniserte på det som heter salg. 

Det blir ikke bare blogg fremover nemlig!

Etter møtet i Nettavisen hadde jeg og Martina et møte som dere skal få høre masse mer om neste uke og jeg gleder meg så vanvittig til å vise dere hva som skal skje neste uke. Det blir baking og masse gøy.

Da vi var ferdige var det nesten 1/2 m vann i alle gatene og regnet det nesten sidelengs. Så jeg måtte bruke altfor lang tid før jeg kom meg tilbake til Tv2 og fikk møte Espen. Vi spiste og fikk jobbet litt med et prosjekt vi skal gjøre sammen fremover. 

Rett etter dette bar det på cheerleading for å hente Annika så rett hjem for å trene. Og nå sitter jeg altså her. Jeg sitter og slapper av for første gang på mange timer. 

Men tilbake til bloggerne. 

Det er litt vanskelig å holde hemmeligheter kjenner jeg og i dag fikk jeg høre litt om hva Tv2 har likt best av det vi har filmet. Og det er alltid sånn at det du selv tror er superkjedelig eller litt kleint. DET blir med! Haha. Så nå sitter jeg her med litt angst. For noen ganger så filmer jeg bare meg selv og tenker ikke på at jeg kun har undertøy på eller akkurat har stått opp. 

Men jeg tror dere kommer til å like det, for det er ekte. Og det er meg. Og at jeg fikk være med på en ny sesong som kommer til høsten synes jeg jeg er skikkelig gøy. Nå er det så utrolig sent at det eneste jeg får tid til er å ønske dere en god natt og lage ferdig brøddeigen til grytebrødet i morgen! 

Men før jeg logger av vil jeg bare si tusen takk for alle fine meldinger dere sender meg på sms, på facebook, snap og insta. Det er så koselig å få fine tilbakemeldinger. Mange lurer på om jeg har møtt noen og det har jeg ikke gjort. Dere sier jeg stråler! Takk for det. Jeg sover veldig godt om dagen, jeg har kontroll på de fleste planene og jeg leser fine bøker. Jeg har det bare utrolig bra med meg selv om dagen. Det går i jobb, hemmelige prosjekter, barn, avslutninger og venner. Det er det tiden strekker til akkurat nå og noe mer er det ikke rom for. 

Jeg flauet meg så til de grader ut i går på parkeringsplassen på Kiwi at jeg vurderer å forbli evig singel etter det. For å si det slik, det er ikke veldig rart at jeg er singel for å si det slik. Flausen er FOR flau til å gjenfortelle her på bloggen og jeg dør av meg selv men jeg delte det med Bloggerne på video. Kremt. 

Natta herfra!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no









Foto: Vegard Normann Tv2







 

Jeg blir DESIGNER!

12.06.2017 - 13:17 5 kommentarer

Reklame

Tenke seg det!

Ja, det skal bli utrolig gøy altså og jeg gleder meg veldig. Kommende onsdag skal jeg sammen med noen andre bloggere være med på et event i regi av Toms. Der skal vi "pimpe" sko som igjen skal selges.

TOMS

Siden 2015 har Flyktninghjelpen delt ut over 115,000 par TOMS sommer og vintersko til barn på flukt. I Jordan, Irak og nå nylig i Ethiopia.

Denne uken skal jeg altså dekorere ett (eller flere) par med TOMS. Disse skoene blir etterpå solgt til inntekt for Flyktninghjelpen. 

Er det ikke fantastisk? 

Jeg elsker skoene. Har hatt dem i mange år nå og minsten fikk et nytt par rett før vi dro med Ving til Maspalomas, Gran Canaria i påsken. 

Jeg har tenkt til å pimpe mine med cupcakes og noen kaker haha. Det må da bli en suksess? Jeg gleder meg skikkelig til dette og lover å ta en del bilder. 

Vel, når vi snakker om bilder så tok mitt kjære Nikon kamera kvelden i går. Det var helt forferdelig. I dag måtte jeg altså levere det inn til Interfoto og spørre hvordan i alle dager dette kan ha skjedd? Langsomt ble det bare dårligere og dårligere. De har sett på det i dag ( snakk om superservice) og mistenker fuktskade. 

Heldigvis har jeg en ekstra forsikring på det da det jo var svindyrt og Gjensidige har vært superraske og imøtekommende med å finne løsninger for meg. For jeg kan jo ikke gå en dag uten et kamera. 

Jeg har fått låne et Canon EOS 5D og tatt noen bilder allerede. Guri meg for et kanonbra kamera. Må bare takke de inne på Interfoto altså. Jeg var helt fortvilet i dag da jeg plutselig sto uten kamera. Dere vet jo ikke hvorfor det virkelig er krise for jeg har jo ikke fortalt dere hva det er jeg styrer meg om dagen. Men det er en jobb jeg bare MÅ ha kamera for å kunne gjøre og jeg kan i alle fall senke skuldrene i noen dager nå frem til torsdag. 

Denne uken er helt vill. Det er masse hemmelige prosjekter på gang og en god del avslutninger. Jeg blir svett bare ved tanken. 

De spsnnende møtene fortsetter neste uke og etter neste lørdag 24. juni skal jeg ha "ferie". Det blir 3 uker uten barna men i år blir det ikke ferie på meg. Jeg må jobbe veldig hardt for å få det ene prosjektet i boks. Det skal være ferdig i slutten av juli så jeg må bare brette opp armene og jobbe på. 

Derfor bruker jeg tiden i år uten barn på jobb. Jeg ser faktisk litt frem til det. 

Midt i juli skal hele huset pyntes til jul også. Haha jeg ser det for meg altså hihi. Jeg trenger et ekte juletre og lurer på hva naboene kommer til å si når de ser at jeg drar inn et grantre midt på sommeren? Haha. Det blir kjempegøy. 

I dag skal jeg møte "Team Bingsfoss"nfor vårt første møte. Jeg har "ansatt " 14 10. klassinger som skal være med meg på et av mine prosjekter fremover. Noen av dem skal også overta bloggen og alle mine sosiale medier kanaler i en hel dag. Men mer om det i et eget innlegg. 

I går delte jeg en rabattkode på min snap på 15% rabatt på nettsiden www.lyko.no. Rabattkoden 15anne gjelder hele nettbutikken og gjelder frem til 1. juli. Og det finnes solkremer, hårprodukter og sminke. Pluss mange andre flotte produkter. Jeg så i går på snap at Caroline Berg Eriksen også hadde fått sponset en krølltang derfra. Da hennes favoritt gjennom en lang lang tid hadde tatt kvelden. Så nettsiden er absolutt verdt en titt. 

Nå skal jeg redigere bildene til noen kaker og så få lagt ut en oppskrift til dere. 

Å ja, til dere som kjefter og smeller på snap og i kommentarfelter ellers. Noen ganger blir jeg veldig lei meg og blir litt opprørt, men for det meste motiverer det meg til å jobbe enda hardere. Om noen sier jeg er idiot og forteller meg at jeg ikke kommer til å klare noe blir jeg som oftest enda mer motivert til å vise folk at jeg skal klare det. Så takk til alle som blir forbannet. Og takk til dere som er kritiske. Uten kritiske mennesker ville verden blitt både kjedelig og stillestående. Det er kritikere som forandrer verden og forandring er bra. 

Jeg kommer ikke til å blokkere dere. Det er jeg ferdig med. Jeg blokkerer heller ikke flere ip adresser. Det gjorde jeg ofte før,men jeg har ikke lyst å b´være en blogger som skal blokkere en haug av mennesker. Jeg vil aldri kunne tilfredstille alle dere der ute uansett og sånn vil det alltid være. Så lenge verden består.

Men jeg har lyst til å dele noen ord med dere fra en vielse jeg var i for to uker siden. 

Det står skrevet i Paulus` brev til Menigheten Kol3, 12b-14:

Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og som gjør fullkommen. 

Og ser vi på ordet kjærlighet og setter neste foran. Og tenker litt på nestekjærlighet, og godhet for hverandre så synes jeg vi skal begynne med oss selv. Og hvordan vi snakker til hverandre på nett. Vær gode, milde, ydmyke og tålmodige! 

Jeg skal i alle fall prøve så godt jeg kan!

God klem!


 

hits