Hysj, mamma sover!

25.08.2016 - 18:56 Ingen kommentarer

Annonse


I ferien har jeg lagt meg til en forferdelig dårlig uvane. Jeg tar en siesta midt på dagen. Den er ikke så lang men jeg er så forferdelig trøtt og det er det samme hver eneste dag. En time etter lunsj sånn rundt to eller tre kjenner jeg at jeg mister energien min helt og bare faller sammen. 

Som regel har jeg fått gjort unna jobben min da og ligger og slumrer. 

Barna kommer rundt den tiden hjem fra skolen og ofte hører jeg dem si: Hysj, mamma sover. 

Jeg har alltid hatt en slik periode på slutten av arbeidsdagen min. Tom for energi rett og slett. 

Den siste tiden har jeg, når jeg har kjent at jeg ble sliten drukket en Battery nocal Rett og slett for å få opp energinivået.  Litt energi i hverdagen! Jeg har ingen problemer med å si at jeg drikker dette og jeg drikker aldri mer enn 1 boks. Men det hjelper meg gjennom en travel dag. 




Det er viktig for meg å fortelle mine følgere under 15 år at dette ikke anbefales for dere. Selv er jeg en godt voksen mamma som ikke har problemer med høyt blodtrykk og bruker denne drikken som hjelp for å komme gjennom dagen om den er litt slitsom.

Jeg blir alltid kvikk og er etter bare en kort stund klar for ettermiddagen eller videre jobbing. 

Det er nå to nye smaker av Battery no calories på markedet: Lime og original. Begge er uten sukker og kalorier, altså som en lettbrus bare med ekstra energi i form av koffein og B-vitaminer. Det liker jeg veldig godt.











 

 

 

 

 

Fordeling av oppgaver hjemme

25.08.2016 - 18:52 5 kommentarer



Her hjemme må alle barna bidra. Det nytter ikke at jeg skal gjøre alle oppgaver samt jobbe 60-70 timer i uka. Det er alle også enige i. 

Vi har derfor fordelt oppgavene likt her hjemme. 

Vi har fordelt alle oppgaver på 4 og slik har hver person et eget område hver uke. Hver uke rulleres disse oppgavene slik at alle gjør forskjellige ting hver uke. Barna får ukepenger satt inn på konto og alle har et eget VISA-kort. 

Sven som er 13 år får 200.-, Annika på snart 12 år får 150.- og Espen på snart 10 år får 100.- Disse summene har vi diskutert og blitt enige om og vi tar dem jevnlig opp til diskusjon. 

Ved siden av dette er det to regler: 

  1. Lekser gjøres med en gang de kommer hjem fra skolen
  2. Alle rydder sitt eget rom og legger klær klart til neste dag.

Oppgavene er fordelt slik:

BAD

Den som er ansvarlig her sørger for at badet er rent og ryddig og klart til vask hver fredag og mandag. Den som har badet skal også henge opp klær når de er ferdige i maskinen. Det skal støvsuges annenhver dag her. 

GANG

Gang og yttergang skal ryddes og sekker skal henges bort. Her skal det også støvsuges. Dette er den letteste oppgaven og barna digger denne uken. 

STUE

Stuen skal ryddes og holdes ren. Klær skal brettes og legges bort. Vi bruker nemlig veldig ofte stuen til å henge opp våte klær sent på kvelden og da henger det klær overalt haha. 

KJØKKEN

Dette er nok den verste uken. Den som har kjøkkenuke må ta ut av oppvaskmaskin, sette inn og ta ut søppel. Han eller hun må også sørge for at det er rent på benk til vi skal stå opp hver morgen. 



Så et spørsmål veldig mange spør meg:

Hvordan klarer du å få barna til å gjøre oppgavene sine?

Vel, det er ikk enoe hokus pokus svar men dette sier jeg: Nå må alle gjøre oppgavene sine. Så gjøre de. Blir de ikke gjort blir det ikke ukelønn eller mobiltelefon neste uke. 

Her hjemme må vi bidra for at ting skal gå bra. Det betyr at alle må gjøre sine oppgaer. Om en glemmer så skjer det ofte at en annen hjelper til og fikser det for den som har glemt. 

Menn har heller ikke vondt av å være med i en slik fordeling!

Han en strålende kveld :) 


 

Når ting ikke går som planlagt.....

25.08.2016 - 06:46 5 kommentarer

Det er noe av det verste jeg vet. Jeg er fleksibel i bøtter og spann men noen ganger så staker man en vei ut i hodet sitt og bestemmer seg for hvordan ting skal være og så blir det ikke slik.

Rykk tilbake til start.

Helt siden jeg kom tilbake fra Naxos har jeg kjent på noe inni meg som sa at jeg burde tenke meg om. Mine venninner har prøvd å si det i mange uker nå: Anne Brith stopp opp og tenk deg nøye om. 

Alt er så komplisert føles det som. Jeg vil ikke ha komplisert eller usikkerhet. Jeg er ikke personen som er med på dager med grubling eller tvil. Jeg er ja eller nei. Stake ut en plan og så følge den fandens planen. 

Så kommer man til målet. 

Blir det for mye tvil i speilet mens jeg pusser tenner så er det kort prosess. Det er slik jeg er. Ved tvil over flere dager, ja uker som nå så stopper jeg opp og velger en annen vei. Uansett hvor vanskelig det føles.

Etterhvert klarer man kanskje å se tilbake på det som har vært som noe fint. Hva lærte man i den tiden man gikk og tvilte? Lærte man noe i det hele og store? Som regel lærer man noe og tar det med i livets sekk. Kanskje stoppe opp litt og bare være på dette stedet en stund, ikke haste videre. Ikke vet jeg. 

Jeg har brukt de siste ukene godt. På trening og riktig mat. Mye søvn og null alkohol. Det er et liv jeg ønsker. Jeg er ikke typen til mye fest og fyll. Jeg liker å legge meg tidlig, stå opp og være uthvilt og være en god mamma. Sene kvelder og være på hæla dagen etter orker jeg ikke i lengden. 

Jage fra den ene opplevelsen til den andre er heller ikke min stil. Jeg ønsker et roligere tempo. Trygghet og stabilitet. 

Jeg trenger det. 

Tiden på dette merkelige stedet kalt jorden er for kort til at jeg ikke skal få ha det slik jeg ønsker å ha det. Grubling sliter meg ut og derfor har jeg satt en strek.

Nå må jeg legge en ny plan.

Det er mulig den ikke skal inneholde en mann med det første. 

Ha en strålende dag!




 

Gulrotkake til hverdags

24.08.2016 - 18:03 9 kommentarer



Skolen har begynt og hverdagen har "tatt" oss. 

Sven startet på ungdomsskolen forrige uke. Det er helt vilt. Jeg kan nesten ikke tro det. Tiden flyr. Det er jo ikke så lenge siden han sto der med sekken sin og skulle begynne i 1. klasse. Jeg må svelge litt ekstra i disse dager altså. Jeg tenker det er flere av dere som må det. Barna våre vokser fort. 

Ungdomsskolen er mer seriøst. Han skal få karakterer og han får mer lekser. Dagene på skolen bli lengre, men en dag i uka, på tirsdager så slutter han tidligere. Dette blir dagen han og jeg får litt tid sammen. Snakke om hva som skjer og hvordan ting går. 

På dager som dette pleier jeg å diske opp med noe ekstra godt og jeg vet Sven elsker gulrotkake. 

Denne gangen laget jeg den sukkerfri og sa ikke noe til han. Han spiste 3 stykker. 

Å velge et sukkerfritt alternativ, og bake med Natreen gjør at jeg har litt bedre samvittighet når jeg serverer barna kake midt i ukedagene. Det er jo tross alt flest hverdager og derfor er Natreen perfekt for oss når vi skal kose oss litt ekstra på en hverdag. 

Jeg har bakt med både flytende Natreen og pulver og resultatet har vært like bra. 

Denne oppskriften inneholder pulvervarianten. 

GULROTKAKE

  • 6 egg
  • 4 ss Natreen
  • 350 g hvetemel
  • 2 dl mager kesam lime
  • 2 ss bakepulver
  • 1 ts kanel
  • 4 gulrøtter

KREM

  • 200 g philadelphia light
  • 200 g smør
  • 4 ss natreen

Pisk egg og Natreen til eggedosis.







Sikt i det tørre og ha i raspede gulrøtter. Rør til slutt kesam i.

Hvor deilig ser ikke dette ut?







Fordel dette i en langpanne og stek denne på 180 grader i 15-20 minutter

Mens kaken stekes lager du kremen.

Ha alle ingredienser i bollen og pisk dette på høy hastighet til alt samler seg til en glatt og fin krem.

Ikke bli bekymret om du ser at det skiller seg for det gjør det i starten :) Om du vil ha en ekstra smak på kremen kan du ha i sitrondråper og sitronskall eller appelsindråper og appelsinskall. Jeg lagde den "naturell"

Skjær opp kaken i biter og server!

NAM!






















 

De populære barna må ta ansvaret i skolegården!

24.08.2016 - 07:44 8 kommentarer


Skolen har begynt og det florerer med statusoppdateringer om mobbing og utestengelser.

Det gikk ikke mer enn 2 dager her hjemme før det var snakk om en fest hvor kun halve klassen skulle delta. 

Jeg er mamma til 4 meget godt likte barn. De har i dag ingen problemer med å hevde sege i sine vennegrupper, sosiale grupper, aktivitetsgrupper. De 3 som går på skolen gjør det såpass bra at de ikke henger etter ei ligger de noe under gjennomsnitt i verken fotball, håndball eller cheerleading. Et av barna er så flink i det som utøves at barnet alltid blir spurt når noen faller av og ikke kan stille.

Jeg kan love dere at det ikke alltid har vært slik.

Les: Det gjør så vondt! En sår historie om Sven som var den dårligste på fotballlaget.

Det var en gang jeg fikk en gråtende sønn hjem. Alle i gata var blitt inviterte til 6-års feiringen til kompisen, men ikke han. Da jeg spurte foreldrene hva som hadde skjedd forklarte de hendelsen med at sønnen på 6 fikk velge gjester selv.

Nå er vi altså på starten av et nytt skoleår. 

Har du, ja du ja, som kanskje har en populær sønn eller datter fortalt englebarnet ditt hvilken påvirkningskraft hun eller han har? 

Har du satt deg ned med din håpefulle og skissert scenarios i skolegården hvor små barn blir utestengt og spurt han eller henne hva hun hadde gjort i en slik situasjon? Fortalt at han eller hun faktisk har makt og mulighet til å forandre et mobbet barn sitt liv?

Jeg har det. Hvert år gjør jeg det på nytt og på nytt. 

Det resulterte i noe nokså utrolig for en stund tilbake. Jeg må forandre litt på historien for at barnet ikke skal gjenkjennes på dette stedet her vi bor men saken var: Et av mine barn skulle være med på en ny klasseinndeling. Og barnet så at det var en gutt som kviet seg for å ta plass. Situasjonen var slik at dette barnet som var litt bakpå og forsiktig ikke var helt sikker i den nye situasjonen. Mitt barn gikk fra sin egen plass og tok tak i denne gutten og spurte om de skulle sitte sammen. De populære barna ville ha mitt barn med i "gjengen" og dermed måtte også denne gutten skvises inn i gruppen. 

Pulter ble flyttet og plass ble klargjort. 

Det som gjør denne saken unik er at jeg traff moren til denne gutten noen uker etterpå, hvor hun tar tak i meg og sier takk. Og at skolen etter den opplevelsen hadde blitt så mye bedre. Gutten hadde gledet seg til neste møte med mitt barn og klassen.

Det er ikke gitt at barn klarer å se situasjonene av seg selv. Derfor ber jeg dere der hjemme om å snakke med barna deres. Forberede dem på hvilke situasjoner de kommer opp i fremover. Er det barn som står alene? Kan du si hei til den som går alene på skoleveien? Kan du slå følge med en du alltid ser er alene? Kan du kanskje gi et kompliment når du ser at en har noe nytt? Hva kan DU gjøre for at et barn som kanskje blir mobbet føler seg bedre?

Dette er ikke for alle. Det vet jeg. Det finnes foreldre som mobber også. Det klarer vi ikke gjøre noe med. De finnes her på Sørumsand også. En hel gjeng av dem faktisk. De vil alltid være der og deres barn vil kopiere deres væremåte og bli like ufyselige. DET får vi ikke gjort noe med. 

Heldigvis finnes det mange flere rause, positive, inkluderende og kjærlige foreldre som faktisk vil bekjempe mobbing. Det er dere jeg snakker til nå. Tenk om faktisk ditt barn forandret livet til en liten gutt eller en jente?

Barn glemmer dette. Derfor må vi si det til dem ofte. Nå er det ny skole Sven, pass på at du ser de andre i klassen din. Du er en person som tør å sette en standard for hvordan ting skal være så vær en allright fyr. Det samme sa jeg til Espen og Annika. Husk at det finnes mange barn som gruer seg til å gå på skolen og du kan være den som gjør dagen litt lettere.

Tenke seg det på en helt vanlig onsdag!

Ha en strålende dag!

DEL og LIK gjerne innlegget.....


 

Er du en pølsehater eller en dårlig mamma?

23.08.2016 - 21:29 87 kommentarer



Ja, for du kan ikke være begge. Eller ingen av delene for den saks skyld. Du MÅ være en av delene!

Enten er du en pølsehater som er perfekt og aldri gir pølser til dine barn. Du hater pølser så mye at du vil ikke dine barn så vondt at du gir barna dine denne fryktelige farselignende og urene maten.

Hvis du derimot som meg gir barna dine, og gjerne opp til 2 x i uka, pølser så kvalifiserer du deg til å være en dårlig mor.

Jepp, det er helt sant.

Du er enten eller.

Hvem vil du være? Eller rettere sagt, hvem er du?

Pølsehater eller dårlig mamma?

Mulig du er en far som leser dette men uansett gir du pølser til dine barn kvalifiserer du ikke til en god oppdragelse. 

MATBUDSJETT

Det er mange i Norge i dag som sliter med økonomien. Jeg var en av dem frem til i år. Vi snudde på krona og kunne ikke spise karbonadedeig eller entrecote hver dag. Jeg tror de færreste gjør det men ok. Vi måtte tenke oss nøye om, slik mange andre også gjør, hva vi brukte pengene våre på. 

Vi spiste til og med grøt og pannekaker.

Ofte ble det også en suppe. Slik var det og slik er det til tider her hjemme. 

Jeg begynte å lage matbudsjett. 1000.- i uka på mat. DET skal vi klare. Så da ble det slik. Og mange av dere spurte om jeg kunne dele tips på bloggen. Til og med VG skrev en artikkel om det. Den er så populær at den fremdeles ligger på forsiden. Etter 4 uker liksom. Kan jeg noe for at dette har tatt av? Kan jeg noe for at nettaviser vil skrive om dette? Hvorfor tror dere det har blitt så populært? Jo, fordi mange i Norge trenger å kutte ned på budsjettet på mat.

Vi kaster for mye mat, vi tenker oss ikke godt nok gjennom når vi handler og sløser med pengene. Mange vil faktisk gjøre noe med det. Så da jeg kom med tips ble det satt pris på.

MEN, mammapolitiet, Gud bedre meg hvem de er, de kom og slaktet hele matbudsjettet. Var det ikke at jeg hadde glemt å notere en pakke egg på handlelisten så var det val kritikk fordi jeg ga barna mine blomkålsuppe. 

Forrige uke fikk jeg så mye pepper i kommentarfeltet over hvor dårlig mamma jeg var at jeg faktisk ble nedstemt av det hele. Heldigvis er jeg en godt voksen dame som tåler en støyt. Denne uken stoppet ikke kommentarene: Du lyver, du kan ikke leve på 2 l melk sammen med barna og du gir ikke barna dine næringsrik nok mat. Barna vokser og er aktive og dette kan du bare ikke gjøre mot dem.

Nå var det pølsene som var saken.

Gud forby pølser. 

De var på tilbud på Kiwi. Jeg tenkte ikke noe mer over det og kjøpte 3 pakker. En pakke til ukens middag: pølsegrateng og en pakke til lapskausen jeg skulle ha som ekstra. Den siste pakken skulle jeg bruke om det ble noe grillings en ettermiddag. 

Men kommentarene har haglet inn. Jeg har slettet mange av dem. Orker ikke lese. Noen må bare klage. 

På pakken står det: Hele Norges Favoritt.

Jeg mener det seriøst: Hva er galt med pølser? Jeg fikk til og med en kommentar hvor noen spurte om jeg var lite smart? Nei, jeg er ikke det. Jeg har faktisk en IQ på 129 og har blitt invitert til Mensa for å ta en offisiell test for å se om jeg passerer kravet for bli tatt inn, men har ikke gjort det enda. Jeg er ikke dum. Tvert imot. 

Og jeg sørger veldig godt for mine barn. 

Matbudsjettet jeg lager er ikke noens lov. Det er ikke skrevet i stein at slik MÅ man gjøre det. Du velger jo helt selv. Det er kun ment som inspirasjon. Akkurat som resten av denne bloggen er. Inspirasjon. 

Nå fant jeg ut at jeg skulle overraske barna med en pølseuke neste uke. Hver dag en ny middagsrett med pølser. Jeg har allerede kontaktet merkedssjefen i Gilde. Kanskje de er villige til å sponse pølser til en uke her hjemme. Så blir ukedsbudsjettet enda billigere. Da blir det sikkert enda flere sure mennesker. Dog lover jeg dere, som jeg alltid gjør, å opplyse om noe er sponset. Slik at dere ikke føler dere lurt.

Pølsehater eller dårlig mamma? 

Uansett ønsker jeg deg en fin kveld. 

Her er mitt forslag til neste ukesmeny og kom gjerne med tips i kommentarfeltet om du har noe å tilføye :)

PØLSEUKE

Fredag: Pølsetaco

Lørdag: Pølsepizza

Søndag: Lapskaus med pølse

Mandag: Blomkålsuppe med pølser

Tirsdag: Grilling med pølser og brød

Onsdag: Pølsevok

Torsdag: Pølse og potetmos

Ha en nydelig kveld <3 

PS. Jeg ble til og med bedt ut på date neste uke. Grillings med pølser og champagne! Haha "noen" elsker visstnok også pølser!
 

13-åringen er ute av kontroll!

23.08.2016 - 07:09 32 kommentarer

Det må ha skjedd i ferien. 

Han var nesten 4 uker uten meg og min påvirkningskraft. Jeg forbanner meg selv litt for at jeg slapp han avgårde men hadde jeg noe valg?

Det hele startet i vår da han ble 13 år. Han skulle bestemme når han skulle komme hjem om kveldene. Han mente han var blitt stor nok til å ta toget alene til Lillestrøm på en lørdag og han kunne fint klare å finne veien hjem igjen. Plutselig var viljen hans sterkere enn min. Argumentene hans var gode og jeg kjente at jeg ikke klarte å stå imot.

Så kom sommerferien og gutten hadde ønsket seg på 5 dagers fotballskole. Ajax fotballskole i Meråker. Det er sånn ca 10 timer kjøring hjemmefra. 

Joda, dit skulle han reise alene. Først med fly, så med buss. Og han gjorde det. Han fikk lov. Hadde jeg noe valg? 

Jeg trodde ting skulle bli bedre. At med fotballskolen og med en bra opplevelse i ryggsekken, ja at han skulle roe seg. Men jeg tror jeg bare har gjort ting verre. På fotballskolen lærte han seg å vaske sine egne klær. Han hadde tatt for lite klær med og stakk på butikken og kjøpte vaskemiddel. Ikke engang en så kjip opplevelse som å stå å vaske skitne fotballsokker i en liten håndvask fikk han på andre tanker. 

Ferien kom og ferien gikk. 

Jeg tror sannelig han vokste noen centimeter i ferien også. For hjem kom en staut kar som kjørte trallen på flyplassen stødig mot riktig utgang. Det er ikke noe problem mamma å skifte gate. Finner jeg ikke veien så spør jeg bare. Jeg snakker jo 3 språk nå. 

Du skal heldigvis ikke ut å reise alene med det første, var mitt svar. 

Men det gikk ikke mange dagene før han kom og spurte meg om han kunne ta toget inn til Oslo. I Frognerparken var det dødsbra Pokemons. 

Utstyrt med "finnminiphone", VISA-kort, ryggsekk, mobilladere og påsmurte skiver forlot han hjemmet. Det han ikke visste var at jeg patruljerte området rundt Frognerparken de timene han var der. Tilfeldigvis måtte jeg lunsje med en venninne og heldigvis levere makroner ikke så langt unna. 3 samtaler på telefon om at alt sto bra til hjalp ikke akkurat. 

Noen minutter før avtalt tid kom han luskende hjem. Med et stort glis. Han sa: Jeg klarer dette. Jeg er annerledes mamma. Jeg er ingen pingle. 

MEN HVA OM JEG VIL AT HAN SKAL VÆRE PINGLE?

Hva om jeg akkurat nå har forstått at det jeg har brukt 13 år på å dytte inn i den skallen, vil ta tilbake? Kanskje vil jeg ikke at han skal ha sin egen mening? Kanskje jeg angrer på det jeg har gjort? Kan noen snu dette ekspresstoget? Please?

I dag kom han hjem fra skolen. Espen snakket i telefon og sier: Vent jeg må gå på rommet slik at mamma ikke hører hva jeg sier. Så sier jeg til Sven: Du får finne ut hva broren din holder på med og oppdatere meg. 

Han ser på meg og sier: NO WAY!

Så fortsetter han: You only live once, mamma. 

Jeg ser på han og lurer på hva i alle dager det er han mener. Han fortsetter: Vi må få bestemme selv hva vi vil gjøre. Vi lever vårt liv og du ditt. Jeg bestemmer over mitt liv, Espen over sitt og du ditt.

LMD, mother!

For de som ikke vet hva LMD betyr så betyr det: Lev Med Det.

Skjønner dere at jeg sliter?

Kan noen please si at dette blir bedre på ungdomsskolen? Han begynte der forrige uke!

Ha en nydelig dag!


 

Jeg ser ikke klart mer, mamma!

22.08.2016 - 20:47 Én kommentar

Annonse

Jeg husker veldig godt den dagen jeg fant ut at Sven hadde dårlig syn. Jeg holdt opp en gul saks i hagen og ropte på Sven. Han ropte fra en avstand: Hva er det du har i hånden din, mamma? Annika sto ved siden av og sa: En gul saks!

Jeg hadde ikke tenkt på det med dårlig syn på han, selv om han sto bare 1 meter fra den store Tv-en i stua da han så på den. Men hallo, det er jo flere barn som står klint inntil for å se på barne-tv har jeg hørt fra venninner. 

Sven har siden den dagen hatt briller. Og nå når han har blitt litt eldre har han også linser han bruker når han spiller fotball eller er på skolen. 

Som mamma til 4 barn passer jeg på at barna får sjekket synet og derfor booket jeg en synsundersøkelse med Optomap hos Interoptik for å få en ordentlig helsesjekk på øynene til barna før skolestart. Espen har akkurat hatt en undersøkelse og minsten skal selvsagt sjekkes før han begynner på skolen. 

Henriette tok imot oss og startet med Annika. Henriette fortalte Annika mye om forskjellige situasjoner og spurte mye rundt læresituasjonen på skolen. Om Annika har opplevd å se dårlig? Eller om hun har hatt hodepine? Om alt går fint når hun spiller på Ipad eller ser på Iphonen sin? 







Synet ble undersøkt både for avstand og nær, samt dybdesyn. Samsynet ble også sjekket, det er viktig for lese- og skriveferdighetene. Til slutt kontrollerte hun fargesynet. Henriette la særlig tilrette for å finne situasjoner i Annikas liv som hun selv kunne relatere til. Noe som gjorde at undersøkelsen føltes veldig kort. 





Ved hjelp av et optomap-scan tok Henriette et bilde av innsiden i øyet for å sjekke at øyet er friskt. Ved å se på et slikt bilde kan man finne ut om det er sykdommer på netthinnen  som kan være skadelig for synet. Annika fikk se bildet av eget øye og det var selvsagt godt å se at det var et friskt øye tross for at hun har fått en pil inni det og skadet netthinnen for 2 år siden. 



Henriette forteller hva de forskjellige tingene i øyet heter og hva de gjør. Sven som er over gjennomsnitt interessert i både hjernen og øyet fulgte nøye med.

Bildene ble lagret slik at vi neste gang kan sammenligne og se etter forandringer. 

Så kom valg av briller. DET er jo noe av det gøye man gjør etter en synsundersøkelse. Det var flere briller som passet Sven. Inkludert disse.

Sven får også et ekstra par reservebriller gratis med på kjøpet! 

Både Annika og jeg falt for Chanel men ettersom Annika har perfekt syn så ble det ikke briller på henne i denne omgang. Hun ønsker seg jo vilt et par kun med glass i men det blir ikke i denne omgang. 


Jeg er veldig glad for at jeg tok meg tiden til å dra på en synsundersøkelse nå før skolestart. 

Føler du også at det er på tide å ta med ditt barn til en synsundersøkelse? Bestill time her.

Lik også gjerne Interoptik på Facebook




 

Ukemeny til 5 stk for kr. 1000.-

22.08.2016 - 14:52 29 kommentarer



Hei dere,

Jeg vet at mange har ventet på ukemenyen vår så her kommer den.

Tips fra forrige uke er å handle noen ting på Spar, noen på Extra og resten på Kiwi. Jeg handlet alt på Kiwi og betalte for 8 middager denne gangen rett over 1000-lappen.

Denne gangen ble det litt ekstra bakepapir med hjem, noe dyrere frukt og det er faktisk en pose som ikke er med på bildet her. En pose ble glemt i bilen så den er ikke med på bildet.

Som forrige uke baker jeg denne uken mine brød selv men har kjøpt et fordi jeg ikke hadde tid på torsdag. 

UKEMENY

Fredag: Taco

Lørdag: Pizza

Søndag: Torskegryte med ris

Mandag: Pølsegrateng med pasta og broccoli

Tirsdag: Fiskeboller i hvitsaus med gulrøtter og potet

Onsdag: Tomatsuppe m/ pølsebiter og egg

Torsdag: Stekt kylling med salat og potet

Ris og pasta hadde vi hjemme, så det har jeg ikke kjøpt da jeg vil bruke opp det som var i skapene. Vi kjøpte nokså mye frukt og kunne nok sikkert spart oss litt på yoghurten. Vi kjøpte 3 pakker a 4 stk. Ellers ble det med hjem potetgull som enda står i skapet og popcorn som ingen rørte haha. Smågodten kjøpte vi på Europris. 

HANDLELISTE

Ananas, kiwi x 6, tomater x 4, agurk x 2, paprika x 2, nektariner, bananer, brød, 1 kg hvetemel, 2 pg gjær, havregryn x 2, 1 kg torskefilet, tomatpure, purreløk, 2 x rødløk, kjøttdeig x 2, ost, leverpostei, makrell i tomat, 2 pk melk, yoghurt x 12, frokostblanding, eplemost, 2 pk egg, brokkoli, 3 pk 600 g grillpølse, tacolefser, tacopakke, rømme, cottagecheese og brus.

Jeg tror dette var det jeg kjøpte. Det kom på kr. 1063.- 

Du klarer dette også om du bare vil!

Gode klemmer!

 

Jeg er ikke så sterk som du tror!

22.08.2016 - 13:28 11 kommentarer



I går gråt jeg. 

Jeg var så ufattelig sliten etter den helvetesuka. Den tok nesten knekken på meg. Bare nesten. En stor grunn til at jeg var helt utslått i går var en feberlignende greie som bare tok tak i kroppen min og sørget for at jeg måtte ligge horisontalt store deler av dagen. 

Egen skyld?

Mulig. Mulig jeg har kjørt meg selv for hardt i det siste. Ikke vet jeg. 

Men jeg er ikke så sterk som du tror. 

Du sender meg en snap: Anne Brith du er et forbilde som mamma. Når mine barn blir så store håper jeg de blir som dine barn. Jo takk. Takk for fin melding. Men det du ikke ser er at jeg også til tider river meg i håret og roper ut: Helvete, hvorfor må dere stampe inn i sko rett etter at jeg har vasket? Også jeg kjefter på barna mine. Jeg tør å si det faktisk. Noen ganger blir jeg så oppgitt at jeg bare freser til dem: RYDD OPP! Det er ikke ofte men det skjer.

Jeg er ikke så sterk som du tror.

Du legger igjen en kommentar: Anne Brith du inspirerer med treningen din! Ja, jeg trener hver dag. Prøver i alle fall. Noen av turene jeg tar er skikkelige svetteøkter, men innimellom føler jeg meg så sliten og lei meg at jeg bare ender opp på en stein ved Glomma. Da kan jeg sitter der og gråte. Jeg tenker på ting som har skjedd i livet mitt og spør meg selv: Hva gjorde jeg feil?

Treningsøkten blir det ikke noe av og etter noen timer tar jeg meg sammen og rusler hjem. 

Jeg er ikke så sterk som du tror.

Du sender meg en video av dine perfekte boller og sier at de nesten er like flotte som mine. 

Vet du, jeg baker ikke bedre enn deg. Jeg er ikke flinkere enn deg heller. Du bare ser ikke alltid når det går skeis og jeg må kaste både deig eller 150 franske makroner. Du sier jeg er så flink til å bake, men noen ganger er jeg så svak at også jeg tar lette løsninger. Ferdig vaniljekrem fra Freia, sjokoladekake fra Toro eller et ferdig fyll fra mors hjemmebakte. Noen dager orker jeg ikke lage alt fra bunnen og tar jeg løsninger som gjør det lett for meg. 

Jeg er ikke så sterk som du tror.

Jeg får kommentarer på alt jeg gjør. Uansett hva jeg gjør. Det er alltid noen som ikke liker det jeg gjør. Jeg får kjeft fordi jeg ikke publiserer hatefulle kommentarer, jeg får kjeft fordi jeg drikker energidrikk, folk blir forbanna om jeg tar et bilde av meg selv i bikini og jeg får sinte meldinger når jeg prøver å være morsom. Uansett hva jeg gjør er det noen som misliker meg og forteller meg hvor stygg jeg er og hvor dårlig menneske jeg er. 

Jeg leser disse meldingene. Er det prisen man må betale kanskje? Ikke vet jeg. Men noen ganger når jeg er ekstra sårbar og en slik melding kommer inn så gråter jeg. Jeg blir også lei meg, selv om jeg er en tøff jente. Selv om jeg klarer meg utmerket og har det bra så sårer det meg. 

Jeg er ikke så sterk som du tror. 

Men å være sårbar og ydmyk, tørre å gråte når man er lei seg er egenskaper jeg ikke har lyst til å skjule. Å vise seg sårbar og være ekte er en del av den personen jeg er. Jeg vil alltid være sånn, jeg kan og vil ikke forandre meg der. Jeg tør å si at jeg gråt, jeg tør å si at jeg kjeftet på mine barn og jeg tør å si at jeg også mislykkes som mamma. Og kjærligheten, for ikke å snakke om den. Der scorer jeg fryktelig dårlig sett gjennom mitt 41 år lange liv. Men kanskje, bare kanskje gjør disse egenskapene meg til en person som kanskje..... bare kanskje.... ER sterkere enn du faktisk tror. 

Klemmer!


 

Helvetesuka - Torsdag

19.08.2016 - 11:55 3 kommentarer

Inneholder omtale av samarbeidspartner

Hællemåne!

Jeg har ikke ord. 

Jeg klarer rett og slett ikke beskrive hva denne uka har gjort med meg. Både fysisk og psykisk. Jeg føler meg knekt og samtidig sterkere enn noen sinne på samme tid. Helt rart.

Torsdag, altså i går skulle bli den tøffeste dagen i denne helvetesuka. Og det ble den. Litt min egen feil da jeg ikke sov mer enn noen timer natten før. Satt oppe og hadde dype samtaler med meg selv og J. Hastet tilbake til Sørumsand hvor min søster hadde holdt fortet og gjorde klart til første skoledag. 

Trening, trening og trening. Kroppen sier: Nå er det nok, men viljestyrken er tøffere. 

I natt var det Battery som holdt meg gjennom natten haha. Tester ut energidrikken for tiden. 

Jeg skulle i løpet av hele torsdag ikke værepå sosiale medier. Det glemte jeg innimellom og snappet iherdig. Men jeg blogget ikke og var lite på facebook. Denne dagen kunne jeg forberedt bedre og pga at jeg ikke klarte å holde meg våken hele natten tenker jeg å starte på nytt neste uke. Ikke bestemt meg enda for det. Men skal se på det.

Det morsomme er at selv om jeg sovnet rundt klokken 3-4 ish så våknet kroppen helt klokken 5. Den har på 4 dager blitt vant til å stå opp så derfor sto jeg opp. 

Jeg har gjort meg opp en del tanker denne uken. Også tanker om barna, familien, boforhold og fremtid. Jeg har forsonet meg med det faktum at jeg er alene med alle avgjørelser. Det har vært litt vanskelig for meg og man skulle tro at etter å ha levd med ansvaret for barna i 7 år så skulle jeg være vandt til dette, men det er like vanskelig hver dag. Jeg tviler mye på valg jeg tar. Jeg grubler om jeg gjør ting riktig. Jeg setter barna mine til tider høyere enn meg selv og dette igjen gjør at livet mitt innimellom kan føles uviktig. 

Det raser på med følgere på snap om dagen.Mange av dere lurer på hvordan jeg oppdrar barna mine? Jeg har tenkt til å komme med noen innlegg om akkurat dette temaet. Jeg har også tenkt til å skrive litt om min rolle som forbilde ( blogger) og mamma. Jeg er meg veldig bevisst på påvirkningskraften jeg har men samtidig så kan verden ikke bli slik at vi ikke skal la både barn og unge ta ansvar for egne handlinger. Barna mine og jeg deler likt på alt husarbeid. Mange mener dette er helt sprøtt. Jeg mener det er nødvendig. 

Barna mine har vokst seg opp til å bli sterke og uavhengige barn, som tåler nokså mye. De er rettferdige men tåler også at noe er urettferdig. Slik er livet. Jeg har aldri og vil aldri sy puter under armene på mine barn. Glemmer de maten sin hjemme, kjører jeg ikke med den på skolen. Da må de gå uten. Da lærer de på den harde måten at mat må de passe på å få med seg i sekken. Mamma kan ikke alltid rydde opp. 

Vi sier vi elsker hverandre hver dag. Men viktigere enn dette: Vi viser det med handling. 

Mange spør også hvorfor jeg ikke snakker så mye om J her på bloggen eller deler bilder av han. Det kommer ikke til å skje. Vi treffes og tar det veldig rolig. Han vet at jeg blogger og som alle andre i min nære krets leser han ikke bloggen. Verken barna mine eller mine nære venninner og familie gjør det. Når vi er sammen diskuterer vi ikke hva jeg skrev i går eller hva noen kommenterte, vi snakker om oss, fremtiden og opplevelser vi skal dele. 

Han skal slippe å ta en stor del i dette. Hvem vet kanskje han ikke engang blir en del av min fremtid? Det bruker både han og jeg tid på å finne ut av. Vi dater. Verken mer eller mindre. Og om vi bruker 1 eller 2 år på å finne ut av dette så blir det slik vi ønsker å ha det, uten press fra andre. 

Ellers sovner jeg snart her jeg sitter. Måtte faktisk sette meg ut på terrassen for å få frisk luft og våkne litt. Åpnet en ny Battery og skal ta meg en liten joggetur nå. 

Helvetesuka er et helvete. 

Men det blir spennende å se hvordan jeg føler det blir på søndag. 

Det jeg har lært sålangt er at når jeg tror jeg ikke klarer mer, så klarer jeg mer. MYE mer!

Men det er ikke en uke for pyser. Andre mennesker vil forklare deg for gal og crazy, men det orker jeg ikke høre på. Jeg har bestemt meg. De målene jeg har satt meg for 2016 er ikke for alle mennesker uansett. 

Ha en strålende dag dere!

Klemmer.

 

hits