New In ❤ Sprinkles

24.10.2017 - 12:17 Ingen kommentarer

For dere som følger meg på snap så fikk dere helt sikkert med dere at jeg var i Sverige på søndag hos Manuela ❤

Altså jeg bare elsker den damen der! 

Jeg fikk servert en superdeilig Brownies med lakris som jeg bare må teste ut selv. Det var noe av det beste jeg har smakt på evigheter. Jeg tror ikke oppskriften er kommet ut enda men om dere følger med på Instagram på Passionforbaking så tipper jeg dere får med dere når hun legger den ut. Jeg fikk også smake denne Devil Food cake og den kremen MÅ dere bare lage for den var helt nydelig. Den er heller ikke lagt ut på bloggen men den kommer nok ganske så snart, tipper jeg. 

Manuela har gitt meg mange gode råd opp gjennom årenes løp og det er mange av våre samtaler som jeg holder mitt hjerte nært ❤

Jeg har allerede booket hotell til neste gang jeg skal på besøk. En dag blir altfor kort når man er i kjøkkenet til Manuela og skal bake. Jeg fikk forresten oppskrift på en ny krem til cupcakes som jeg skal dele med dere. Neste gnag jeg drar dit skal vi to også ut på shopping. For er det noe Manuela er god på så er det å vite hvor man handler de beste råvarene. 

Sjokolade, lakris og strøssel. Det er helt vilt så mye forskjellig det er på markedet. Og det gjelder å finne det som er bra og som smaker godt. 

Det jeg liker aller best ved Manuela er varmen hennes. Vi kan alle lære noe av akkurat det. Bry seg ❤ Dessuten er hun utrolig humoristisk og tar seg selv ikke veldig høytidelig. Forteller gjerne om flauser og ting hun gjorde galt. Hvordan vi i starten av bloggkarrierene våre kunne stå og snakke med hverandre på messenger og fortelle hverandre at vi bakte i pysjamas og det fløt rundt i kjøkkenet. Eller at vi diskuterer ingredienser vi brukte da som vi aldri ville tatt i den dag i dag. Vi visste jo ikke bedre. 

Men etter mange år og tusenvis av kaker senere har Manuela blitt en av verdens største inspirator på baking på både Instagram og Youtube. Og det står det respekt av ❤

Prinsessekakevideoen hennes har over 5 millioner views. Det er helt vilt mye ❤

Uansett. Jeg har fått helt dilla på Sprinkles. Elsk, elsk, elsk. 

Om du har like dilla som meg foreslår jeg at du tar en titt på Fancy Sprinkles 

Altså! 

Nå gleder jeg meg bare til å få unna en del gjøremål som må gjøres i dag og i morgen for så å bake noen deilige kaker, for både nye kakefat og sprinkles må testet ut.

Så må jeg bare si at jeg endelig har fått meg en ny kjøkkenmaskin. Jeg har faktisk fått meg 2 :O 

Jeg skal lage noe i den minste i dag og jeg håper jeg får begge oppskriftene ut på bloggen i løpet av denne uken. 

Følg med ❤

Gode klemmer herfra ❤

Jeg tror du vil bli overrasket!

24.10.2017 - 09:57 3 kommentarer

VG+ Ramp møter toppbloggeren Anne Brith Davidsen hjemme hos henne selv for å snakke med henne om veien til topps, livet hos alenemor til fire små barn, dating og barneoppdragelse. Foto: Odin Jæger, VG

I disse dager er det 7 år siden jeg startet å blogge. 

Det var aldri min intensjon å bli en veldig stor blogger. Jeg blogget om min passion som var og er baking! Jeg elsker det!

Da bloggen ble til brukte jeg den som en flukt. En flukt fra virkeligheten. Jeg hadde mye å bearbeide. Jeg hadde akkurat flyttet sørover og følte jeg var omringet av en tykk tåke jeg ikke klarte å navigere i. Jeg husker at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre og jeg grublet ofte på hva meningen med alt som skjedde var. 

Det gikk måneder og år, og for hvert år som har gått har tåken lettet. 

Jeg husker at min venninne Trine sa: Anne Brith, når livet blir kjedelig, da skal du starte på et nytt prosjekt.

Jeg kunne nemlig ha mange prosjekter gående samtidig og det resulterte ofte i at bare noen ble fullført på en riktig og god måte. 

Når jeg ser tilbake på det nå, så ser jeg jo hva jeg gjorde galt men det er ikke så lett når du står midt i det. 

Det er ikke mange journalister som har fått meg til å gråte. Det er heller ikke mange journalister som klarer å "se" gjennom teksten eller bildene, og lese gjennom linjene her på bloggen. Det er ofte de samme kjedelige og urutinerte spørsmålene man får. 

Men så kom Thea da. I forrige uke. Og hun hadde nok lest seg litt mer opp enn en gjennomsnittlig journalist har gjort. Hun sa: Jeg har fulgt deg i nokså mange år nå. Og det kunne jeg faktisk føle på spørsmålene hun stilte. 

Det var en dag, for nokså mange måneder siden. Jeg satt og skrev ...postet det på bloggen.... og kjente at det var trist, men samtidig veldig godt å få delt det. Men innlegget ble nok ikke forstått på den måten jeg hadde ment det. Noe som ofte skjer. Men Thea hadde forstått det og spurte meg ut rundt temaet. Etter at vi snakket om det ba jeg om at det ikke kom på trykk. Jeg svarer nemlig også på vanskelige temaer, men det er ikke alt som trenger å bli publisert. 

En dag, når jeg er klar for å dele det så skal jeg ringe Thea. 

Hva er så målet med bloggen? 

Langsomt begynner det å bli nokså klart. Jeg har nå også funnet ut hva jeg ønsker å oppnå med min stemme. Men som min venninne Trine engang sa, så er det viktig å ta en ting av gangen. Og jeg er ikke klar for å dele eller å gjøre det nå. Jeg må gjøre noe for meg og mine barn først. 

Mange tror jeg er en kynisk klikkhore som gjør alt for penger. Alt for klikk og alt for å få mest mulig fame. 

Penger og staus kan aldri være selve målet! Da gjør du det ikke ut av passion. Har du ikke passion i det du gjør vil du ikke klare å holde ut i 7 år slik jeg har gjort. Men jeg skjønner at mange tror det. Det vil alltid være skeptikere rundt deg. Og mennesker som snakker bak ryggen din. Men de står bak deg og snakker for en grunn. De er på et sted du ikke skal til, nemlig BAK deg. Du skal fremover. Til ditt eget mål. 

Jeg snakket med en annen venninne i helgen om gjeld. Det er et tema jeg aldri har snakket om her på bloggen. Jeg synes ikke det hører hjemme her. Det er ingen som har noe med når jeg er gjeldsfri og hvor mye gjeld jeg har hatt. Hvorfor det ble slik og hvordan jeg løste det? Alle disse spørsmålene drar med seg forklaringer rundt mennesker som ikke har valgt å være en del av bloggen.

Mange lurer også på hva jeg tjener og har hengt seg opp i noe jeg har sagt angående mål om et sekssifret beløp i måneden. Jeg kan fortelle alle dere som lurer, at jeg har brukt hele 2017 på å bli gjeldsfri. Og jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle kjøpe noe hus før det var i orden, og jeg hadde nok egenkapital. 

For meg var planen i hodet at vi skulle kjøpe oss drømmehuset i mai 2018, eller bygge det, men så kom hussalget litt for kjapt på her, og måtte jeg fremskynde de planene. Selvsagt har det gitt en del hodebry og mange av dere lurer på hva vi gjør nå, men jeg har ikke noe svar på dette enda. 

Jeg har også lovet meg selv at jeg ALDRI skal la andre ta kontrollen over mine kontoer, min økonomi eller mine planer. Jeg skal heller aldri være økonomisk avhengig av en annen person. Det betyr at når jeg kjøper meg et hus så skal jeg kunne bo i det huset alene, med den lønnen jeg har. Jeg skal aldri bo over evne!

Jeg har lært mye av å være alene med barn. 

Det har vært noen tunge men fine år ❤ Og jeg ville ikke vært denne dyrebare erfaringen foruten. Jeg har virkelig funnet ut hvor mye jeg faktisk tåler og hvor mye man faktisk klarer å gå gjennom. Uten å la seg knekke. 

Jeg har også tilgitt. 

Jeg har tilgitt alle som har gjort meg vondt. Han som slo meg, hun som sviktet meg, han som låste meg inne på et rom, han som svindlet meg, hun som stalket meg, han som truet meg og han som gjorde meg utrygg. De er alle tilgitt og jeg har gått videre. 

Uten dem selvsagt!

Hver kveld før jeg legger meg tenker jeg på hvor heldig jeg er for alle de fine mulighetene jeg får. Jeg er glad i jobben min, jeg elsker dette. Jeg elsker å bake og dele mine tanker med dere. Jeg vil ikke bytte jobb. Selv om noen mener jeg må få meg en "skikkelig jobb", så er dette mitt valg og mitt ønske. Jeg tenker jeg er heldig som har fire friske barn som gjør det så utrolig bra på både skole og i idrett. Jeg er glad for at også de har det bra. 

Så kan du tenke det du vil om meg. Det kan jeg ikke styre uansett. 

Kanskje klarer du å se lengre enn nesen din? Kanskje du til og med klarer å lese gjennom linjene innimellom? Akkurat som Thea gjorde. 

Og kanskje, bare kanskje du også kan prøve å se det gode i ting, i stedet for å kaste deg over noe og dele uhyggelige tanker om en person som kanskje ikke har mulighet til å forsvare seg? Det er LOVE ❤

Om vi starter med oss selv så blir verden om mulig et bedre sted å være? 

Bare en tanke fra meg til deg.... på en helt vanlig tåkete tirsdag. 

Løgnen går fort på raske ben, men sannheten kommer etter selv om den er sen ❤

Klemmer ❤

Foto: Odin Jæger VG

PS. Nominasjonen til VIXEN er nå i gang og jeg ville satt utrolig pris på om du tok deg tid til å nominere meg ❤ HER HER HER 

 

 

 

 

 

 

Birthday Boy ❤

23.10.2017 - 20:57 6 kommentarer

En litt for hektisk dag er snart over og det ble brått lite tid til både bursdagsmiddag og kake. 

Godt at vi skal ha deler av feiringen på lørdag ❤

Så får vi ta igjen det vi ikke fikk gjort i dag. Og sånn er det jo i ukedagene, selv om det er bursdag så er det hektiske dager. I dag var det trening for både Annika og Sven, og begge avsluttet 2,5 t trening med en styrketest. 

Det har vært en ting som vi har laget til en fast tradisjon her hjemme og det er ballonger. 

Jeg har alltid blåst opp masse ballonger til barna og de senere årene har det vært heliumballonger som sto på ønskelista. 

I år fant jeg en leverandør ikke så langt unna oss. Faktisk bare 10 minutter kjøring. 

Ballongbuketten holder til på Auli og jeg ga Hilde frie tøyler for et beløp på kr. 650.- Eneste jeg ville var at det skulle være fargene til Tigers. Gull, sort og hvit. 

Jeg har faktisk ikke sett kulere ballonger og jeg vet helt klart hvor jeg fremover skal kjøpe ballonger når jeg trenger det. Skulle jeg kjøpt disse ballongene der jeg har gjort det frem til i dag ville jeg fått 3 ballonger. Helt standard. Nå fikk jeg en stor med egen tekst, 6 små, noen lange og noen helt små. Crazy kult, rett og slett ❤

Det var så skinn i ballongene at du faktisk kan se rotet i stua haha. 

Jeg har også i dag fikset bursdagsgave til Annika. Tusen takk til Urban på Sandvika og på Strømmen for ekstremt god service! Hadde aldri fått tak i gaven til Annika om ikke dere hadde stilt opp og ringt rundt ❤

Det er mye som skjer om dagen og jeg skal oppdatere dere litt de neste dagene på en del ting. Gleder meg til å fortelle dere om alt. Men nå må jeg bare kose litt ekstra med bursdagsgutten Espen som faktisk enda er helt i 100 fordi han er så glad for gaven han fikk. 

Det gleder et mammahjerte ❤

Håper dere har det bra ❤

Klemmer!

Gravid!

23.10.2017 - 09:14 7 kommentarer

Det kom som et sjokk. 

Totalt uventet.

Jeg var i sjokk da jeg så de to stripene på graviditetstesten. 

Det er ca 11 år og 8 måneder siden nå. 

23. oktober 2006

Espen Henrik ble født ❤

I boken "Om meg" skriver jeg: Tenk, 3 barn på 3 år. Det blir skummelt men også spennende. Blir det en gutt eller jente. Vi har jo en av hver fra før. Jeg tror det blir en gutt. Jeg liker disse navnene: Ådne, Milan, Espen og Henrik ❤

Espen var akkurat 4000 g da han ble født og kom til verden nokså blå. Det var en tung og veldig lang fødsel, syntes jeg. Men jeg husker allerede fra den første timen at jeg hadde et helt spesielt bånd med Espen. Han var mye mer rolig enn noen av de andre barna hadde vært. Og slik fortsatte det i mange år. 

Det var akkurat som om han visste at her kom han hjem til et hus hvor det var mye aktivitet og små barn som skulle ha oppmerksomhet. Han gråt så og si aldri. Kun litt urolig da han var sulten eller trøtt. 

Det var den aller første dagen med snø i 2006. 

Jeg hadde vært syk hele helgen. Skikkelig omgangssyke og jeg hadde gått ned hele 4 kg siden fredag. Jeg var bekymret og lei. Jeg var absolutt ikke klar for en fødsel. Ingen krefter eller noe overskudd. 

Men på morgenen den 23. oktober var jeg på kontroll og ble strippet fra 2 til hele 5 cm. 

Jeg visste at denne dagen ville det komme et barn.

Vi visste ikke at det skulle bli en gutt men jeg har kun notert meg 4 guttenavn i boken "Om meg". En mammas intuisjon er nokså sterk tenker jeg. 

Jeg gikk hele dagen med rier. Vi fikk lov til å dra en tur til byen og jeg hoppet rundt i alle trapper. 

På kvelden begynte jeg å bli både utålmodig og sliten og da riene avtok bestemte jordmor seg for å ta vannet. 

Jeg følte allerede klokken 21 at han var godt på vei men fikk først lov til å presse klokken 22. Det tok 16 minutter så var han ute. 

Helt nydelig ❤

Han smilte og klamret seg fast til meg. Akkurat som han smiler til meg den dag i dag. 11 år senere. 

Espen har vokst opp til å bli en utrolig fin kar. Han har kanskje hatt det enklere til tider fordi han har to storesøsken som tar seg ekstremt godt av han. Men han har ikke hatt behov for det. Han er en typisk ener som klarer seg utrolig godt selv. 

For meg som mamma så har det vært mer viktig for meg å fortelle Espen om viktigheten av å se andre og ha omsorg for andre, enn hos de andre barna. Jeg har hatt en litt annen dialog med Espen, enn det jeg har hatt med de andre barna. Jeg har tilpasset oppdragelsen og fokuset, fordi jeg har sett at Espen har vært en annen type enn de andre to. 

Espen har alltid vært godt likt og vært en populær gutt. Jeg har vært klar på at han derfor til tider kan ha en sterkere stemme enn andre i skolegården. Jeg har fortalt han, at det derfor også har vært viktig, at han skulle passe på at ingen ble mobbet. Jeg mener fremdeles den dag i dag at de populære, barna må ta et større ansvar i skolegården enn de andre. Mulig det blir rettere å si at barn som er sosialt sterke bør ta et ansvar. Vi foreldre må fortelle dem det. 

Her hjemme er Espen den som lager den gode stemningen. Han lyser opp rommet når han kommer inn og han får oss alle til å le hver eneste dag. 

Espen er knallgod på å lage mat. Han er nok den av barna som lager flest middager i løpet av en uke og jeg er helt sikker på at han kunne vært med i barnas Masterchef av noe slag. Han er helt rå på å smake seg frem til perfekt resultat. 

Omsorg for andre står også høyt hos Espen og han er en kjempeflott storebror. 

I dag fyller Espen 11 år og vi har selvsagt allerede hatt en liten feiring her hjemme. Gaven ble mottatt med et stort hyl. 

Espen, 

Gratulerer med dagen din i dag!

11 år og så smart. Du kommer til å nå langt!

En humørspreder med et enormt stort hjerte. 

Du er målrettet, glad og aktiv. Du er nysgjerrig, morsom og omsorgsfull. I dag er det din dag og vi skal gjøre alt for at du får en helt fantastisk dag ❤

Vi elsker deg ❤

Aftenposten Junior beklager!

20.10.2017 - 14:40 4 kommentarer

I vår forrige utgave skrev vi en sak om barna til en av Norges største bloggere, Anne Brith Davidsen. Der siterte vi barna i tittelen på at hun tar 200 bilder av dem om dagen. Det var en spøk fra barnas side. Som det kommer frem i saken, var det ikke reelt at hun tar så mange bilder av dem. Hun ønsker også å presisere at Sven og mammaen sammen ble enige om at han skulle ta en pause fra bloggen og at dette ikke var hans ønske, slik det står i artikkelen. Dette skulle ikke vært tatt med i saken.

Davidsen ønsker også å presisere at premissene for intervjuet var barnas hverdag med en toppblogger som mamma. Vinklingen av artikkelen gir et feil inntrykk. Dette beklager Aftenposten Junior.  

Heidi Marie Skarnes, redaksjonssjef Aftenposten Junior

Beklagelsen er fra hele Aftenposten Junior og jeg er takknemlig for dette. 

Rett skal være rett.

Denne beklagelsen kommer på trykk i neste utgave og det var mitt krav. Hvis jeg ikke fikk denne offentlige beklagelsen sa jeg at jeg kom til å ta saken til PFU.

Jeg er veldig glad for at Aftenposten Junior har lagt seg langflate og beklaget dette og at det kommer på trykk i neste utgave. 

Nå ser jeg meg ferdig med saken og vil ikke ta den videre. 

Ha en fin fredag alle sammen ❤

Gratis bakekurs på Sandvika Storsenter ❤

20.10.2017 - 12:04 Ingen kommentarer

Reklame

Nå driver jeg og forbereder meg til å ha kurs på Sandvika Storsenter. 

Jeg gleder meg virkelig til å ta turen dit og jeg gleder meg til å treffe alle dere som har sagt at dere kommer. 

Vet du ikke hva du skal gjøre i morgen? 

Du bør ta turen til Sandvika og besøke meg hos Jernia. 

Der kan du sette deg ned sammen med meg og pynte cupcakes og cookies i Halloweenstil. 

Det blir så utrolig gøy. 

Jeg er der fra 12.00-14.00 og kom tidlig for det blir alltid fullt fort. Jeg skal prøve å hjelpe alle så godt som mulig og om du lurer på noe så må du bare si ifra. 

Etter vi er ferdige så kan du spørre om alt du lurer på. 

Inne på Jernia er de allerede godt forberedte og har alt du kunne ønske deg til bakingen til Halloween. 

Ser jeg deg i morgen?

Gode klemmer!

Aftenposten Junior, dette er ikke greit!

19.10.2017 - 17:20 22 kommentarer

 

Jeg fikk en forespørsel fra Aftenposten Junior for noen uker siden. De ville skrive en sak om hvordan det var å være barn av en blogger. Altså de ville intervjue mine barn. 

Jeg har aldri latt barna mine blitt intervjuet før men tenkte at om de skulle bli det, så måtte Aftenposten Junior være det aller beste mediet. Vi har selv hatt avisen og i mine øyne og mine barns øyne er det en høyt respektert avis, hvor vi alle ser på innhold som både troverdig og sant. 
 
Før vi stilte opp ringte jeg Martine Halvorsen og flere andre kollegaer for å høre hva de mente om å stille opp i Aftenposten Junior. Alle var like entusiastiske og mente dette var en seriøs og veldig riktig medie å stille opp i for meg og barna og vi diskuterte at det var trygt å velge en avis som skrev for barn og som hadde erfaring på det å fortelle historier fra barn til barn.
 
Jeg hadde derfor ingen grunn til å tvile på at dette ble noe annet enn en fin sak om meg og mine barn basert på fakta. Noe journalisten også i forkant lovet meg at det skulle bli. 
 
Jeg spurte hvordan vinklingen på saken skulle være, og fikk til svar at det skulle handle om hvordan barnas hverdag med en mamma som toppblogger er. 
 
Allerede i intervjuet synes jeg spørsmålene i hovedsak ble vinklet i en retning hvor jeg følte journalisten var ute etter å skape en vinkling som overrasket meg. Selv om stemningen var på topp under intervjuet så hadde jeg en følelse av at det ble stilt spørsmål som mine barn ikke burde fått. 
 
Der og da tenkte jeg at jeg uansett ville få sitatsjekk og ville godkjenne alt. Så eventuelle feilsitater og usannheter ville jeg filtrere med en grundig sitatsjekk. 
 
Espen spøkte med at jeg sikkert tar 200 bilder av barna om dagen og dette noterte journalisten selvsagt. Jeg presiserte at jeg ville hun skulle notere at han fleipet med det. Jeg ba henne presisere at det på langt nær var tilfelle og jeg sa det mer riktige svaret var 20-50 bilder i uka. 
 
Vi tar bilder en til to ganger hver 14 dag her hjemme. Så da det sto i saken at jeg tok bilder av dem 5 minutter per dag godkjente jeg det. 
 
Ikke alle bilder som blir tatt blir brukt. Om jeg skulle tatt 200 bilder daglig av barna så vil det si 12000 bilder av dem i året. Jeg tar 5- 10.000 bilder i året av alt jeg gjør. Store deler av dette er bakebilder og meg selv. 
 
Da sitatsjekken kom reagerte jeg på at hun skrev at Sven ble lei bloggen. Det har ikke vært tilfelle. Jeg som mamma så at han ville gjøre andre ting enn å delta i baking eller andre ting hvor vi tok bilder. Han var ikke på samme måte interessert i dette som Annika og Espen. Der for fikk han en "pause fra bloggen" 
 
Vi her hjemme har aldri gjort det til noen sak. Jeg ba om at setningen ble forandret slik at sannheten kom frem. Slik at alle ville forstå at dette var noe vi sammen bestemte oss for.  Jeg fikk beskjed at det skulle "omformuleres" Til slutt ble det: Sven måtte be om en pause fra bloggen. 
 
Det er ikke sant. Det var jeg som mamma som tok dette valget og det presiserte jeg også i en mail hvor jeg skriver:
 
Det var ikke sånn at Sven fikk nok. Sammen bestemte vi at han skulle ta en pause. Hvordan journalisten har klart å lage dette til: Sven måtte be om en pause fra bloggen, er for meg en gåte?
 
Jeg fikk også en pdf med hvordan saken skulle være og godkjente denne, med garanti om at setningen om Sven skulle omformuleres. Jeg likte særlig overskriften: Mammaen til Sven, Annika og Espen driver en av Norges største blogger. 
 
Pdf kan dere se under: 
 
I sms-korrespondanse med journalisten før saken kom ut skrev jeg: Hvis intervjuet i store deler skal dreie seg om eksponering av barn så synes jeg dere vinkler det feil.
 
Min blogg er ikke laget på basis av barna. Jeg har ikke skapt en karriere på barna. Hovedfokuset mitt på bloggen er mitt liv og bakingen. Karrieren har jeg gjort fordi jeg er god på baking!
 
Jeg ga klart uttrykk for at om dette var vinklingen så ville jeg ikke være med i saken.
 
Saken skulle omhandle min hverdag og hvordan det var å være her hjemme med en mamma som toppblogger. Jeg ringte også journalisten og fikk korrespondert mine tanker rundt dette. Hovedsaken skulle være en "feelgood" sak. 
 
På spørsmål fra journalisten om hvordan det var å være barn av Anne Brith, svarte de alle at de følte ikke de hadde noe annnerledes liv enn alle andre. Jeg skjønner at dette mulig ble for kjedelig innhold for journalisten og at det derfor uteble fra hele saken. 
 
Altså det ble ikke en sak slik den opprinnelig skulle bli. 
 
Jeg ble overrasket da jeg fikk sendt hjem 4 eksemplarer av bladet hvor det står med fet skrift:
 
Mamma tar kanskje 200 bilder av oss om dagen. 
 
Til Aftenposten Junior, og jeg refererer Vær Varsom Plakaten nå: 
 
3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

Jeg tenker særlig her på sitater gjort av barn på en humoristisk måte:

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. 

Jeg skjønner at det var fristende å lage en annen overskrift enn det som var opprinnelig godkjent av meg. Desken bestemmer, jeg vet. Jeg skjønner også at det til tider kan gå fort i svingene slik at alt ikke alltid blir som lovet. Men nå var det barna mine jeg lot dere intervjue og jeg trodde at dere som faktisk skriver om, for og med barn jobbet på en bedre måte enn det dere har vist i denne saken. 

Ha en fin kveld!

Se mamma, jeg flyr ❤

18.10.2017 - 18:02 8 kommentarer

Jeg elsker dette bildet ❤

Det sier så mye! Tenk at det bare er 2 år siden Annika startet i Tigers og nå er hun her! For en utrolig utvikling det har vært og for en reise vi er inne i. 

Når Annika "flyr" så ser jeg at hun bare elsker det hun gjør og det er dette som gir meg igjen motivasjon til å støtte og heie på. 

Jeg forventer ikke at alle skal forstå at noen velger å satse så høyt allerede så tidlig og det er ikke noe alle klarer, men dette har vært et valg vi har tatt sammen. Det er mange, mange, mange timer med trening hver eneste uke. 

Og mens hun og gutta trener så sitter jeg i hallen eller så jobber jeg med å redigere bilder eller skravler med andre mødre i hallen. 

Jeg er tilstede! Jeg ser og jeg følger med. 

Jeg forventer heller ikke at alle som leser dette skal forstå hvorfor jeg deler dette, for vi er alle mennesker og har forskjellige meninger. Men denne reisen har jeg valgt å fortelle om. Det er trening på nivå til toppidrettsutøvere. Og i et land som Norge hvor vi ikke har som standard at vi satser og skaper enere så skjønner jeg at mange reagerer. 

Men Annika har et mål. Et veldig klart og definerbart mål. Og jeg som mamma har valgt å støtte henne i dette. 

Hver tirsdag er det ekstra turnkurs. Da er det turn i en time og egentrening. Ofte blir det en privattime på Annika og denne gangen var det Tom som trente henne. Tom er både trener og utøver, og med på Team Norway. Slike timer er derfor gull verdt for henne. 

For oss har det vært en hektisk høst, men vi har funnet en rutine i all trening og kjøring. Men det koster, og alle må hjelpe til for "å få lov til" å trene. Det høres kanskje litt rart ut men jeg forteller mine barn ukentlig at de skal være takknemlig for at de faktisk får muligheten til å trene i en av verdens beste klubber innen cheerleading. Derfor ber jeg barna mine ofte takke for mulighetene vi får. 

Det betyr at når vi kommer hjem og spiser middag eller kveldsmat så kan ofte barna si: Takk, mamma ❤

Det er viktig å lære barna at ting ikke kommer "rækanes på ei fjøl" 

Også der vet jeg at mange av dere ikke er enige med meg på men det må bare være sånn. Jeg har en klar formening om hva jeg tror er best for mine barn, og hvordan du som er uenig gjør det må være opp til deg. 

Jeg flyr, mamma ❤ 

Se... roper Annika fra matta. 

Jeg titter opp og ser henne. Hun smiler når hun "flyr". Virkelig lever. 

Jeg tenker inni meg at hun er heldig som har funnet noe hun brenner for. Alle timene hun tilbringer i hallen er som en vitamininnsprøytning. De motiverer henne til å gjøre det bra ellers i livet også. Trenerne sier ofte: Vær flink på skolen og vær en lagspiller, akkurat de tingene jeg ofte sier. Men når det sies i hallen så virker det viktigere. 

Cheerleading er en sunn sport som gjør oss sterkere på mange måter!

Jeg er overbevist om at dette er det beste for oss. 

Derfor heier jeg også såpass mye på både henne og gutta ❤

Er du gutt og har lyst til å starte på Cheerleading?

Kommende fredag er det "Bring a boy" fredag og alle gutter er velkommen! Fra klokken 18.00-20.00

For spørsmål send mail til starte@nrctigers.no

#metoo

18.10.2017 - 09:36 3 kommentarer

Jeg tror mange av oss faktisk har hatt det litt vanskelig de siste dagene. 

Det er jo kjempebra at så mange støtter opp og deler sine erfaringer. 

Seksuell trakassering og overgrep ar aldri ok. Det er forferdelig og helt forkastelig. Men dessverre så er dette en del av hundretusener kvinners daglige liv, verden over. 

Du bringer ut det verste i meg!

Du får meg så forbanna.

Det er din feil at jeg slo.

Så sitter du der og tar skylden selv. Jo, det var nok min feil. 

Det er så klassisk. Og det er så utrolig vondt for dem som opplever det. Men det verste er nok at det på en måte er sosialt akseptert at det skjer og litt tabu å snakke om. Vi skal helst legge lokk over det. Hysj, ikke si noe.

Men hva skjedde egentlig for noen dager siden?

Jo, verden over begynte kvinner og dele statuser på facebook og endelig turte mange å si hva de faktisk har opplevd. 

Uten frykt for å bli kjeftet på fordi de sier ifra. 

#metoo

Seksuell trakkasering i jobben, voldtekt av kjæreste, kommentarer på byen eller blotting ved å sende uoppfordret bilder av penis. Alt dette opplever kvinner hver eneste dag! 

Jeg husker da jeg selv sto midt oppi det. Jeg kommer aldri til å glemme de feigingene som aldri stilte opp hos politiet og fortalte hva de hadde sett. 

Tenk om de hadde sagt noe? 

Kanskje hadde man fått en dom?

Jeg har mange spørsmål men ingen svar. Det ble som det ble. Jævla urettferdig egentlig. Men feiginger finnes overalt. Du vil møte på dem selv. Jeg lover. 

Jeg sto helt alene i det. Ikke nok med at jeg måtte overbevis alle rundt meg om at det hadde skjedd. Jeg hadde jo ikke snakket om det til noen. Det er tusenvis av kvinner der ute som ikke tør å si noe høyt. I frykt for ikke å bli trodd. 

Og når de da endelig tør å si ifra, så er de jo som regel livredde. 

Jeg husker jeg var livredd. 

#metoo

Vi vet at det skjer. Men hva kan vi gjøre og hva gjør vi med det?

Det føles så nytteløst. 

Jeg blir liksom litt tom for ord.

Klarte ikke skrive så mye eller gjøre så mye de siste dagene. Uansett hvor jeg logget på poppet det opp #metoo - statuser og for hver eneste status følte jeg vel at det var en mer. En til som støttet. Hei, du også ja. Vi er flere! Shit! Så mange ja. 

Og mens jeg scrollet nedover og leste meg gjennom mange historier så begynte jeg å gråte. 

Så nært, men samtidig så fjernt. 

Vi kan nok ikke unngå at dette vil skje mer, men vi kan stå opp og si hva vi mener når vi ser noe som ikke er riktig. Og vi kan stille opp hos politiet og fortelle hva vi har sett om vi er vitner til ugjerninger. 

Vi kan anmelde. Selv om saken blir henlagt så sier det noe om en person har 7 henlagte saker på navnet sitt. Skjønner du? Kanskje det er flere som allerede har anmeldt personen du valgte å ikke anmelde. Så kanskje din stemme blir hørt uansett. 

Så må vi slutte å beskytte overgriperen. Slutte å være redde for at vår historie skal identifisere den som har gjort noe galt. Vi må tørre å fortelle hva vi har opplevd. Selv om det er vondt. 

Til alle dere som har delt historiene deres: Takk ❤

La oss nå samle oss og fortelle våre barn hvordan verden egentlig skal være, og håpe på at noe av det vi videreformidler er nok til i alle fall å forandre en person sitt liv!

Gode klemmer ❤

 

Blogg.no selges - Hva gjør du nå Anne Brith?

17.10.2017 - 13:15 2 kommentarer

Jeg må nesten skrive noen ord om det som opptar meg akkurat nå og det er selvsagt salget av Blogg.no til Egmont. 

Det er utrolig mange som har kontaktet meg om hva jeg tenker og hva jeg gjør nå?

Jeg leser i Dagens Næringsliv i dag at jakten på toppbloggerne er i gang. Og jeg må si jeg lo litt inni meg da jeg leste artikkelen. Hvor mye drama klarer man virkelig å lage av en sak? 

Det er ingen som jakter på toppbloggere nå mer enn vanlig. Det er helt normalt at bloggere sjekker markedene rundt seg til enhver tid. Det gjør jo også mennesker som er i vanlige arbeidsforhold. Det er veldig sunt for konkurransen og for aktørene. Får man et bedre tilbud et sted så vil jo alle vurdere det. Toppblogger eller ikke. Jeg ser ingen dramatikk i det. 

Men gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden :P 

Vi som bloggere fikk nyheten om salg av blogg.no i går og er det en ting jeg setter umåtelig stor pris på og alltid har likt godt ved blogg.no så er det åpenheten vi har internt. Det har alltid vært rom for våre spørsmål og våre meninger. Jeg har fra aller første dag jeg satt mine ben inn på Nettavisen og blogg.no sine kontorer følt meg både velkommen og hørt. 

Og det siste er utrolig viktig for meg. 

For bloggen min er ikke noe fjas mer. Bloggen min har blitt mitt liv, min inntektskilde og min hverdag. Det er en utrolig omfattende jobb som gjøres hver eneste dag. 7 dager i uka. I blogg.no har jeg mennesker jeg stoler på og snakker daglig med. Ærlighet og åpenhet er verdier som sitter forankret meget godt i blogg.no.

Jeg har alltid vært en person som har villet utfordre gamle rutiner og systemer. Jeg vil forbedre og utvikle og jeg ønsker å spille på laget som har de beste løsningene. For meg har dette nå i 2 år vært blogg.no, og jeg er sikker på at denne kulturen med åpenhet og vilje til forandring blir med til ny eier!

Jeg har virkelig funnet tonen med de fleste inne på Nettavisen. Samarbeidsbloggerne som er knyttet til blogg.no har begynt med faste dager hvor vi treffes og det er ekstremt god stemning. Vi er et team. Vi støtter hverandre og vi hjelper hverandre. 

Nettavisen og blogg.no har for meg vært en trygg havn. Jeg har alltid fått tilbakemeldinger når jeg har lurt på noe og jeg har aldri vært nervøs for fremtiden. Som alenemamma har dette vært ekstremt viktig. Jeg har følt meg trygg og ivaretatt. 

Det gjør jeg også nå. Selv om blogg.no har blitt solgt til nye eiere så er jeg 100% sikker på at dette vil bli en forandring som vil fryde. 

Jeg har også derfor sagt klart ifra til blogg.no at jeg er med videre! 

Jeg gleder meg til denne prosessen og jeg gleder meg til å møte nye kollegaer. 

Ønsker dere en nydelig dag ❤

 

Magiske Glomma!

16.10.2017 - 19:00 8 kommentarer

Annonse

Vi bor bare noen hundre meter fra Glomma.

Vi har vår egen plass rett ved elven som vi bruker til å grille pølser, kaste stein, finne pinner og prate sammen. Her finnes den sure stubben, bannetreet vårt, hvitveisengen og klatretreet som en av oss har falt ned fra 5 ganger. Et sted med masse fine og rare minner ❤

Egentlig ER vi bare når vi samles her. 

Det er alltid noe nytt som utforskes hver gang. 

Hvem finner den lengste pinnen? Hvem ser det kuleste dyret? Hvem har den fineste historien? 

Stedet er akkurat nok langt unna til at vi tusler ned men litt for langt til å gå tilbake når man er god og mett. Da er det greit å ha en storesøster som tar deg på skuldrene. Hun er jo som minstemann sier: Verdens beste cheerleader! Haha. I hans øyne da! 

Sammen med vinterskoene Snow Mountain fra Ecco dro vi ut på tur!

Ecco Snow Mountain finnes i både blå og lilla. Minstemann er nok den som løper gjennom flest vanndammer og langs elven er det nok av disse, så vi var alle spente da vi kom hjem om det var noen våte føtter å se. 

Men det var ikke spor av fukt i det hele tatt. Ei kalde føtter. Det betyr: Varme barneføtter gjennom hele vinteren! 

Det fine med Ecco Snow Mountain er måten du åpner og lukker skoen på. Dette kalles Boa lukkesystem. Med et enkelt klikk så åpner skoens lås seg og du kan lett ta foten ut og tilbake oppi. Og ved å vri på knappen så strammes den igjen. 

En liten gutt på 5 år klarte det helt fint selv. Mestring! Jeg liker denne løsningen mye bedre enn en borrelås. 

På Svaneberget er det alltid veldig glatt og da er det greit å ha en hånd å holde i ❤

I tillegg til å være ekstremt godt isolerte så har skoene grove såler som gjør at barna får et godt grep selv på glatte overflater. Slik at når snøen og isen kommer så er vi godt rustet!

Ser du svanene på andre siden der? 

En ble selvsagt litt våtere enn de andre men det var kun utenpå!

Det fine med disse er at de er så komplette. De kan brukes både gjennom høsten og vinteren. Altså du trenger ikke kjøpe 2 par sko.

Her er grunnene til at jeg velger disse skoene: 

  • 100% vanntett (GORE-TEX®)
  • Varmtforet
  • BOA®  lukkesystem
  • Godt grep på snø og is 
  • Reflex for synlighet
  • En sko gjennom både høst og vinter 

Når en sliten kropp vender hjem så er det greit å ha verdens beste og sterkeste cheerleader som storesøster som kan bære deg hjem!

Kjøp skoene via denne linken!

hits