Elitelaget: Et høyere tempo!

26.09.2017 - 07:36 Ingen kommentarer

Nå har Annika trent på Elitelaget i en måned. 

Allerede fra første trening så ble det et MEGET stort taktskifte. 

Vi hadde forberedt oss på dette her hjemme. Både jeg og Annika hadde snakket om hvordan vi forventet at den første tiden kom til å bli. 

Vi ble enige om at da hun kom med på laget så var det med tanken om at det var mye bedre å få trene med Elitelaget et år og dermed risikere å være den "svakeste" ergo også være mer utsatt for ikke å få en fast plass på laget. Altså å trene med de beste og være reserve gjennom hele året eller å trene med et lag på lavere nivå og stå på matta gjennom hele sesongen. 

Dette snakket vi om allerede før uttaket. 

For meg som mamma var det viktig at Annika var klar over hva hun gikk til. Læringskurven kom til å bli bratt og det ville bli flere skuffelser. Men på slutten av året vil det være verdt strevet. 

Det er klart jeg som mamma har tvilt på dette. Selvsagt har jeg tenkt at mulig leksene fikk "svi" for denne satsningen. Kanskje kommer karakterene ikke til å bli de beste i år? Men Annika måtte få lov til å ta det valget og dette er drømmen hennes, så da står jeg ved hennes side 100%.

Å trene 13-15 timer hver uke samt ha 5-7 timer tøying gjør noe med deg som menneske. Jeg står utenfor og ser på dette og jeg ser en jente som blir sterkere og sterkere både fysisk og mentalt. Det er nesten skremmende å se hvor bra et vinnermiljø i en slik klubb kan være for en person. Det er kun positive tanker å spore i hjernen til den jenta. Alt kan, alt er mulig og det finnes ingen tapere. Alle på laget fremsnakkes og jeg hører beundringen når hun forteller hvor flinke og behjelpelige alle er. 

Men det kommer også tunge dager. Når man som idrettsutøver stagnerer. Og det er da vi foreldre må steppe inn og ha troen. 

Jeg husker den første treningen til Annika. Alle flyerne skulle løftes opp og stå i en posisjon samtidig. Annika klarte ikke stå og måtte prøve på nytt. Treneren ropte at alle skulle sli stående å vente på Annika og hun strevet fælt med å bli stående. Jeg tror hun falt 3 ganger før hun ble stående. Og det er lenge å vente. 

Da kjente jeg at det stakk inni meg. 

Men på vei hjem fra trening hørte jeg en motivert og litt sint Annika i baksetet: Det der skal f$%# ikke skje igjen. 

Der og da var det like greit å holde kjeft. Men hun bestemte seg også der. Aldri mer. Hun ble motivert og forbanna. Noen knekker sammen av sånt, men hun ga gass. Og det har hun gjort siden den ene treningen. 

SÅ i går da reservene skulle bli valgt må jeg si at jeg var spent. Hun smilte ikke da hun kom av matta etter trening og jeg gjorde meg klar til talen : Husker du at det var bedre å trene med de beste og være reserve hele året...osv.

Det ER lov å være skuffet om man blir reserve, men man skal ikke slutte å jobbe ei miste motivasjonen. De 2.30 minuttene på matta er ikke det viktigste. 

Det viktigste er det du lærer underveis, vennene du får, gleden av å fly. Prestere noe nytt og mestre noe du ikke mestret uken før. Det er det viktigste. 

Og det var Annika også enig i. 

Så vi gjorde ikke en stor greie ut av det i går kveld. Vi hauset det ikke opp. Jeg sa bra jobbet. Hold fokuset videre nå, på samme måte som de siste ukene så går dette veien for deg og laget både i NM og EM!

Men da jeg gikk inn for å slukke lyset hennes, og så at hun hadde sovnet, strøk jeg henne over det lyse lange håret og hvisket forsiktig: Gratulerer med plassen jenta mi, jeg er så stolt av deg ❤

Takk for at du leste!

Gode klemmer!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

 

 

 

Brannøvelsen gikk ikke som planlagt!

24.09.2017 - 19:00 Én kommentar

Annonse

 

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle sitte igjen med en så ekkel følelse etter å ha hatt en brannøvelse. 

Før vi lekte brannleken med If Skadeforsikring så tenkte jeg: Jaja, vi går gjennom alt og så er det fint det! Null stress. Trenger vi egentlig som familie å øve på at det brenner? Hva er oddsen liksom? 

I 2016 var det over 3000 branner i norske hjem. Plutselig skjer det oss, selv om vi ikke tror det. Og nå er vi forberedt!

Det som skremte meg mest var vel at jeg tvilte på nummeret til brannvesenet. Når det brenner er sekunder livsviktige og da er det det helt tragisk om man ringer feil nummer. 

110 skal du ringe!

Her hjemme hadde barna kontroll på akkurat det.

Men bare 2 av oss visste hvor brannslukkingsapparatet hang. Og vet dere. Det var faktisk ikke skikkelig tilkoblet heller. For å si det slik: Det er det nå!

Mer info om brannøvelser:

Tren på brann!

1 av 3 kan ikke nødnummeret!

Er du dårlig forberedt?

Jeg må si at jeg er nokså stolt over hvor mye om brannvern mine barn visste. Noen ting var de mye mer oppdatert på enn meg. Møtested feks. Og det at vi må krabbe når vi skal ut. 

I går kveld sto jeg og dusjet. Jeg åpnet døren ut til gangen og all varmen og damp drev ut og vips så gikk brannalarmen. Jeg tenkte nå skal jeg skynde meg å slå av alarmen men så tenkte jeg at vi faktisk kunne ha en reell øvelse. Barna hadde akkurat sovnet og brannalarmen ulte som et uvær. 

Jeg reiv opp dørene til barna og ropte: Det brenner!

INGEN VÅKNET!

Røykvarslere skal ikke reagere på damp fra en dusj, det betyr at vi har en røykvarsler som er for gammel og må byttes ut. Det er superviktig at man har en optisk røykvarsler. 

Jeg hadde sett for meg at i en slik situasjon så ville jeg som mor bare rope til barna og alle ville komme seg ut. Men om det faktisk brenner i huset her nå så er det jammen ikke sikkert at alle våkner. Ergo er sekundene enda mer verdt. Og jeg som voksen vil OM det begynner å brenne måtte inn på alle barnerom og fysisk vekke dem ved å riste barna våkne. 

I mitt hode så jeg for meg en eventuell krisesituasjon med brann slik at jeg bare ropte alle opp og så vips sto vi ute. 

Den øvelsen i går fikk meg virkelig våken og den fikk meg til å tenke. 

Særlig på det at før jeg legger meg så må jeg sørge for at alle veier ut er åpne. Ingen esker og/eller bager ligger og sperrer dører eller vinduer. Og at om det brenner, så har jeg faktisk utrolig lite tid på meg. 

For å si det mildt så våknet jeg skikkelig av denne brannleken!

Jeg må altså ut å kjøpe en ny røykvarsler!

Skremt over at jeg har tatt så lett på det og at dette faktisk er veldig alvorlig, men lettet over at jeg har omstilt meg og faktisk nå vet hva jeg skal gjøre om det brenner!

Er du også bekymret for om du hører brannvarsleren når den går av? LES TIPSENE HER

Jeg oppfordrer derfor alle med barn: Lek den leken! 

Gå inn på www.brannleken.no

Det kan redde livet ditt! Eller dine barns liv ❤

Bli med på konkurransen og vinn brannsikringsutstyr!

Følg If Skadeforsikring på facebook

Vi snakker om hva vi skal gjøre når det brenner!

Espen peker på møtested!

Vi leker brannleken!

Denne leken kan redde et liv!

Såpass ærlig må jeg være:

24.09.2017 - 17:00 3 kommentarer

I dag var det ufattelig deilig å våkne opp her hjemme. Det var ingen som beveget seg rundt i huset før klokken var nærmere ti. Jeg holdt senga selv til langt over tolv. 

Gud som jeg har savnet den stillheten det er i huset akkurat nå. 

Sist jeg følte dette var da jeg bodde i Nederland. Da jobbet jeg som flyvertinne i KLM og hadde alltid fri når jeg var hjemme.

Den deilige stillheten som bare henger i luften. Ingen lyder, ingen rop, ingen andre stemmer. Ingen barn som roper mamma ei heller ingen spørsmål om middag, henting eller lekser. 

I dag blir jeg her i sengen bare fordi jeg kan. 

Stillheten er bra for meg. Det gjør godt i sinnet og det begynner å krible i hendene etter å skrive. Tankene flyr og tekster former seg. 

Annika er hjemme men hun nyter en like deilig fridag. Om jeg ikke tar helt feil så har hun løpt seg en tur eller trener spenst ute.

En dag uten ansvar. En dag uten å MÅ hente eller bringe, lage mat eller ringe noen. I dag kan telefonen faktisk slås av. Null stress. I dag gjør jeg ting fordi jeg ønsker og vil. Lysten er tilbake. 

En ny oppskrift ble til akkurat og jeg tror jammen jeg skal teste ut mammas fyrstekake etterpå. Bare fordi jeg vil, ikke fordi jeg må. 

Å være uten ansvar for barn er utrolig deilig. Så avslappende. Såpass ærlig må jeg være. Og stillheten. Den er nesten overveldende. 

I hverdagen så føler jeg at jeg ofte har litt dårlig tid. Men akkurat nå kjennes det helt riktig å fjase bort dagen på avslapping og lesing. En ny ide har festet seg i hodet mitt den siste uken, og den skal jeg fundere litt mer på akkurat nå!

Stillhet er bra! Hente seg inn er bra. Det MÅ ikke skje noe alltid og det er godt å bestemme seg for akkurat det. Toget går fort uansett. 

Håper søndagen din er like bra som min ❤

Gode klemmer ❤

 

 

 

 

Jeg har fått en invitasjon :O

23.09.2017 - 10:24 9 kommentarer

Altså dere! For en vill uke det har vært. 

Jeg må nesten le litt også i denne galskapen, for det skjer noe sprøtt hver eneste dag. 

På onsdag satt jeg i et nokså heftig intervju med Side2 og spørsmålene ble nokså nære. Jeg klarte ikke holde tårene unna. Og jeg så jo at Guro fra Side2 også slet meg å holde seg. Men det er viktig for meg å fortelle ærlig min side av en sak når jeg blir spurt om noe og om det da innebærer at jeg må dele noe som er vanskelig så må det nesten bare bli noen tårer. 

Jeg gikk jo også ut og fortalte om at jeg har ansatt en matchmaker. Det må være den beste avgjørelsen jeg har gjort på lenge. Det har frigjort ufattelig mye tid for meg altså. Og jeg har senket skuldrene betraktelig. Litt vittig egentlig at så mange blir forbannet på meg for akkurat det. Jaja, en vill verden vi lever i dere! 

Men det har altså kommet over 50 henvendelser. De aller fleste er helt uaktuelle, akkurat slik min erfaring er på møteplasser på nett. Der sveiper jeg ofte en av hundre til høyre. Så om det er en eller to kandidater igjen så er jo det topp. Jeg trenger jo bare en. 

Så er det også så mange av dere som blir sinte fordi jeg setter krav. Men kjære, vakre medmennesker, jeg er nødt til å sette krav. Dette blir forhåpentligvis den mannen jeg skal leve resten av livet mitt med. Da må jeg jo selv kunne bestemme hva jeg vil ha og ikke vil ha. Jeg har en helt klar ide om hvordan drømmemannen skal være og det skal jeg fortelle dere om i et eget innlegg i morgen. 

Så må vi snakke litt om invitasjoner. Mange trodde jo at jeg løy på Bloggerne da jeg sa at jeg også var invitert til Lene Orvik sin bursdag. Altså hvorfor i alle dager skal jeg lyve om sånt? Jeg får ukentlige invitasjoner til fester og eventer. Jeg kunne gått på noe hver eneste uke, men jeg ser ikke verdien i å pese rundt på eventer. 

Lene Orvik sin bursdag skulle jeg så gjerne vært på men det var midt i en av mine frihelger og jeg trengte søvn. Når jeg er mamma til 4 barn så trenger jeg å bruke tiden på meg selv innimellom. Jeg hadde da akkurat vært ute på festligheter med Espen mener jeg og da ble det for mye 2 helger på rad. 

Jeg tenker: Hvis du tror at alt jeg sier og skriver er løgn, hvorfor orker du å følge meg da? Det finnes en unfollowknapp. 

Så til invitasjonen vi fikk. 

Jeg og Annika skal feire i kveld at hun kom inn på Elitelaget. Vi skal ha en helaften med middag og Skal vi danse ❤ Sammen med Roza og Anjesa skal vi være publikum i dag og heie på alle de flotte deltagerne. Gud som jeg gleder meg. 

Annika har blitt så stor. Det å være på Elitelaget og starte på ungdomsskolen har forandret henne. Hun har hatt 4 prøver frem til nå hvor den dårligste karakteren var 5+. Altså er det rart jeg er stolt? Å trene så mye som hun gjør går absolutt ikke ut over prestasjonene på skolen. Det er utrolig bra!

Om noen uker skal jeg altså på date og jeg har bestemt meg for å dele dette med dere. Stakkars mann sier jo alle sammen nå. Tenk å bli brettet ut på bloggen sånn. Huff og huff. Et av mine krav til en fremtidig kjæreste er nemlig at han må tåle at jeg er i rampelyset og tåle å være en del av det. Han trenger ikke gjesteblogge som andre menn gjør men han kan absolutt ikke være redd for å vise seg foran kamera. Da funker det ikke. 

Jeg vet at jeg mulig med det velger bort mange flotte kandidater, men sånn er livet. Det er ikke alle som passer ❤

Følg meg gjerne på snapchat: annebrith.no 

Læreren min psyket meg ut!

22.09.2017 - 07:49 15 kommentarer

I dag skal jeg dele en historie med dere som har preget en god del år av mitt liv. 

Jeg vet enda den dag i dag ikke hvorfor jeg var den som ble "tatt" og mobbet. Men det ble en del av min hverdag og jeg godtok det så lenge det varte. 

Jeg likte Per fra første stund. Han var alltid glad og rolig. Han hadde masse kunnskap og delte det med hele klassen. Jeg var motivert og klar for å få gode karakterer også i hans fag. 

Det tok ikke veldig lang tid før jeg merket at jeg aldri fikk ordet i klassen. Selv da jeg satt oppe som eneste med hånden i været så fikk jeg ikke si noe. En kommentar fra han som: Nå må flere engasjere seg. Så valgte han ut en annen jente til å svare på spørsmålet. 

Jeg husker at det irriterte meg veldig. 

Jeg fikk merke det allerede til jul, første året, for jeg fikk 3 i historie. Årsaken var: For lite engasjement i timene. 

Selv med en femmer på den ene prøven vi hadde var historie tydeligvis et fag som veide tyngst på det muntlige. Det var forklaringen jeg fikk. 

Etter jul bestemte jeg meg for å pugge kjempemye til prøvene i hans fag. Jeg hadde han i norsk og historie. På historieprøvene hadde jeg typ en feil eller bare en halv feil, men jeg fikk aldri en sekser eller 5-6. Noe andre fikk som hadde samme antall feil som meg. 

Det begynte å bli nokså slitsomt. I alle andre fag på skolen hadde jeg 5 eller 6. Hvorfor var jeg så dårlig i hans fag? 

Han begynte å fortelle meg at jeg skrev for dårlig. Jeg hadde ikke flyt i teksten og skrev utrolig dårlig mente han, med dårlig ordforråd. Han sa rett ut en dag: Du vil aldri bli en forfatter for å si det slik. 

Når jeg nå skriver dette så kjenner jeg at jeg blir nervøs av det hele. Alt kommer tilbake liksom og ordene stokker seg mens jeg nå skriver. 

Det fortsatte i 3 lange år. 

Jeg begynte å hate timene hans og han. Jeg gruet meg til prøvene og ble mindre og mindre motivert til å delta. 

Han klarte å psyke meg ut. 

I 3. klasse på videregående så truet han meg med at jeg ikke skulle få karakter før jul fordi jeg hadde vært syk da prøven var. Da gikk jeg til administrasjonen og klagde. Selv om Per mente at jeg ikke skulle få karakter presset jeg meg til å få ta prøven og dermed få karakter. Jeg fikk alt riktig men fikk en 4. 

Det er rart med det der med historie at svarene er ikke konstante som i feks matematikk. Han mente jeg hadde svart for lite utfyllende. 

Per ble mitt første møte med en mann som hevdet seg ved å bruke hersketeknikker. 

Det ironiske er at den dagen jeg begynte å skrive blogg, så fikk jeg faktisk skryt for måten jeg ordlegger meg på. Jeg har fått flere tilbud om å skrive bøker.  Fordi jeg er god på skildringer og historiefortellinger. 

Jeg ble overrasket den første gangen noen skrev til meg at jeg ordla meg utrolig bra og at jeg burde tenke på å skrive bok. Hvem hadde trodd det? Ikke Per i alle fall. For i alle årene etter jeg gikk ut av skolen så trodde jeg at jeg var veldig dårlig i norsk og at jeg sugde i historie. 

Per sin sannhet om meg ble min egen sannhet. Og jeg følte at jeg på de to områdene ikke var noe bra. 

Nå flyttet jo jeg utenlands og trengte ikke å bruke språket mitt på over 10 år etterpå, men enda den dag i dag tenker jeg innimellom på hvor mange år læreren ødela for meg. 

Og der kommer jeg til poenget mitt. 

I løpet av livet ditt vil du møte på slike mennesker som Per. Mennesker som vil dra deg ned eller fortelle deg at du ikke er bra nok. Gjerne selv om du ikke er det. De vil hevde seg selv ved å trykke deg ned. 

Kanskje har du også en slik lærer, eller en slik sjef? En trener som mener du er udugelig? 

Har du en slik person du styres av? Om det er jobb eller i et idrettslag. Ikke hør på personen. En lærer skal løfte deg opp, ikke dra deg ned. En trener skal motivere deg, ikke dytte deg ned og en sjef skal få deg til å prestere og bidra, ikke få deg til å føle deg uvel. 

Tiden din er for verdifull til å høre på idioter!

Jeg er så glad for at jeg trosset min indre stemme, som i årevis var preget av Per sin mening om meg, og begynte å blogge! 

Håper du også klarer å bryte ut!

Gode klemmer!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

Intriger i Bloggverden!

21.09.2017 - 22:24 4 kommentarer

Nå skjønner jeg hvorfor VG-tv ga høstens sesong av Bloggerne en sekser!

Mer intriger og action skal du lete lenge etter. 

Jeg er rystet. Er Vixen korrupt? Det er spørsmålet jeg sitter igjen med etter dagens episode. Hva vet Anna som vi andre ikke vet? Dette er jo helt vilt. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så crazy sesong men her er det altså litt for enhver smak. 

Har du ikke sett det så bør du sette deg ned og se alle ukens episoder på SUMO. 

Jeg skjønner jo nå hvorfor jeg er med i Bloggerne. Det har jeg faktisk undret litt på frem til nå men jeg er jo den som er med for å få dere til å le. I dag har jeg altså fortalt hele Norges befolkning at jeg er gærn. Klin gærn haha. Ja, med den kjolegreiene så er jeg vel litt over gjennomsnitt crazy. Og så etterpå hjem i UGGS.

Jaja. Jeg drakk i alle fall ikke og var edru så jeg sa i alle fall ikke noe som kunne såre andre.

Men altså. Jeg skjønner jo at folk lurer og stiller spørsmål. 

Neste gang jeg ser frk. Ullebø skal jeg fortelle henne hva hun må gjøre for å bli nominert. For det har jeg faktisk svaret på. Men det skal jeg dele med dere i et eget innlegg.

Jeg elsket Vixen og jeg elsker at alle som er med i Bloggerne i år er så ærlige. 

Er det så viktig med kjole? Det er jo ikke det viktigste i livet liksom :P Mye mer som er viktig haha. Og så går det jo alltid bra tilslutt da ❤

Følg med på Bloggerne du og!

KLEMMER ❤

BLOGGERNE på TV2 Livsstil mandat - torsdag 21.30 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

 

Helt utrolig at det er mulig!

21.09.2017 - 13:52 8 kommentarer

Jeg er helt klar over at når jeg deler av mitt privatliv på nett så vil det komme spørsmål. Og noen spørsmål er drøye :O

Det er liksom litt sånn at om jeg velger å slette en kommentar fordi spørsmålet var så drøyt så gir den personen seg ikke før han har fått et svar. Så derfor skal jeg svare på en del ting som har kommet inn de siste dagene.

  • Tror du at du klarer å finne deg en mann når du bretter ut livet ditt på nett? Altså, jeg tror det er en evig kjærlighet der ute. Og en som er helt perfekt for meg. Jeg er helt sikker på at jeg møter han en dag. 
  • Hvorfor kan du ikke bare klare deg alene? Jeg har lyst til å ha en person å dele livet mitt med. Om du mener at jeg bør forbli singel så er ikke det min mening. Jeg må nesten få lov til å leve livet mitt slik jeg ønsker det og så lever du ditt slik du vil ha det. 
  • De mennene som blokkerer deg på Tinder, de har kanskje lest bloggen din? Ja, det kan hende. Men nå har det seg slik at jeg har min Instagram linket til min Tinder så om noen starter en samtale med meg og er nokså interessert så vil jeg tro at de har klikket seg inn på min Insta. Det heter vel å gjøre en sjekk av mennesker. Greit å finne ut tenker jeg og JA blokkerer han meg fordi jeg skriver blogg så er han ikke den rette uansett. Jeg kommer jo ikke til å slutte å blogge når jeg møter drømmemannen. Drømmemannen aksepterer meg for den jeg er. 
  • Du er patetisk. Å dele at du dater er latterlig. Ok, ja kanskje synes du det. Det er kanskje like latterlig for deg at jeg blogger hver dag også. Dette er min jobb, mitt valg og jeg tjener penger på å dele av meg selv. Du kan mislike det men det betyr lite for meg. Jeg er meg selv og gjør så godt jeg kan. Jeg synes ikke det er flaut å si at jeg leter etter drømmemannen. 
  • Har du fått mange henvendelser? Altså, innboksen til Ane var stappfull allerede i går. Men som hun sier: De aller fleste passer ikke deg. Det er noen få kandidater som hun mener er en match så får tiden vise. Om 3 uker skal jeg uansett på en prøvedate. 
  • Du er stygg og oppfører deg som en prostituert! Vet du, å være stygg er relativt. Jeg kan se meg i speilet noen ganger å tenke: Fy fader så grusom jeg ser ut nå. Men så kan jeg også innimellom se meg selv i speilet å se en utrolig fin kvinne. Jeg er ikke perfekt men jeg tror at for en der ute så vil jeg være perfekt. Selv om du synes jeg er stygg. Tenk at man faktisk bare trenger en som liker deg og som jeg liker. Det er utrolig stor sannsynlighet for at jeg faktisk treffer en jeg liker snart. 
  • Jeg har lyst å date deg, kan vi bli kjent? Nå har det seg slik at jeg har ansatt en matchmaker for å ta jobben for meg. Send henne en mail på ane@anehagen.com

Og så ruller ballen videre. Dagene går. Solen går opp og like sikkert går den ned igjen bak åsene her vi bor. Uansett hvor uenige du og jeg er så er det kun en ting i verden som er sikkert og det er at vi begge skal dø en dag. Resten er uvisst. Vi kan velge å bruke mye tid på å rakke ned på hverandre eller snakke stygt bak ryggen til hverandre men jeg velger å gjøre andre ting. Jeg registrerer det som kommer inn, jeg har også noen som sletter kommentarer for meg før jeg får sett dem. Det er et filter som er fint å ha i disse dager. 

Nett hets har blitt en naturlig ondskap som forsvarer med det faktum at det er noe vi har oss selv å skylde. Noe jeg er uenig i. Jeg mener fremdeles at et bilde av en penis, sendt meg uoppfordret er blotting og at sjikane og netthets bør anmeldes. Og jeg vet at de lærde strides og at dette ikke er en lett floke å løse.

Jeg sovner i alle fall hver dag med god samvittighet, hva med deg?

Ha en strålende dag ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Hjelp, det brenner!

20.09.2017 - 17:28 3 kommentarer

Annonse

Jeg har gått i flere år og tenkt på at jeg skulle ha en brannøvelse i huset her vi bor. Men det blir aldri gjort. Tenk at noe som er så viktig rett og slett ikke blir prioritert. 

Fakta: Det er kun 4% som holder brannøvelser!

Det er et skremmende lite tall. 

Jeg skjemmes faktisk av meg selv for at jeg ikke har satt dette på dagsordenen. 

Fakta: I 2016 var det over 3000 branner!

Jeg bestemte meg for å ta en prat med barna om hva vi skal gjøre om det brenner. 

Brannleken

If Skadeforsikring har lansert en lek som gjør det gøy for familien å trene på brannøvelse. Nå har vi her hjemme begynt å tenne stearinlys og vi har faktisk fyrt opp i peisen for første gang igjen etter sommeren. Stearinlys utgjør jo en ekstra fare og i vinterperioden så er det faktisk høysesong for brann.  Derfor var det viktig at vi tok en brannøvelse nå, slik at vi er forberedte!

Brannleken tok oss 10 minutter. 

Det er mye lærdom i å trene på dette og gå gjennom denne brannleken. 

Du kan logge deg på www.brannleken.no for å gjøre den selv! 

Anbefales!

Hva gjør vi egentlig når det brenner?

Har du tenkt gjennom dette? Har du snakket med dine egne barn om hva de skal gjøre? Personlig visste jeg ikke at jeg skulle krype langs gulvet for å komme meg ut, men det visste barna. Det var tydeligvis mer informerte enn meg. De har hatt slike øvelser regelmessig på skolen. Men hva gjør vi her hjemme. 

Vi diskuterte litt før vi startet med leken. Så "teamet" vi opp og startet.  

Jentene VS guttene :P 

Hvorfor er det så viktig å øve på at det brenner?

Når det begynner å brenne så oppstår det panikk og da er det greit å ha øvd seg på hva man skal gjøre og hvordan man skal reagere. Brannsikkerhet er viktig for å redde liv! 

Her hjemme fant vi altså ut at vi ikke hadde en fast møteplass. Det har vi nå => Ved sandkassen!

Jeg visste også heller ikke at man skulle krabbe ut. Dette fordi det er bedre luft lavt ved gulvet. Altså de skadelige stoffene man puster inn ved brann er det mindre av ved gulvet så derfor bør man krabbe ut. Alle tok krabbeknappen :) 

Også jeg :P 

For oss var denne brannleken utrolig nyttig og lærerik. Og vi fant ut at noen ting var rett og slett ikke bra. Vi sjekket brannalarmene våre og fant ut at en faktisk ikke hadde et batteri i seg som virket, så da fikk vi også fikset det. Vi lekte oss faktisk tryggere!

Les mer om brannsikkerhet her!

Lek deg tryggere du også med Brannleken!

facebook kan du også finne mer info :)

Franske makroner med sitronsmak

20.09.2017 - 16:30 4 kommentarer

Fine dere ❤

Jeg testet ut en ny oppskrift på sitronkrem i forrige uke. Jeg synes ofte at selve kremen ( lemon curden) blir for lite stiv. Jeg vil egentlig har en så stiv krem at man rett og slett bare bruker den som fyll. 

Det er for oss som er ekstra glade i sitronfyllet :P 

Her er oppskriften på selve makronen:

FRANSKE MAKRONER

  • 220 g melis
  • 120 g mandelmel
  • 100 g eggehvite
  • 25 g finkornet sukker
  • 1 klype salt
  • gul farge
  • strøssel 

Sikt melis og mandelmel sammen i en bolle.

Ha eggehviten i en bolle og pisk den til den skummer. Ha i sukkeret og pisk videre til du får en stiv og fin marengs.

Farg marengsen gul. 

Vend inn melet og melisen i 3 omganger og rør til massen er flytende. 

Sprøyt ut makronene på papir. Dryss med en gang strøssel eller perler på slik at disse fester seg på makronen. Du trenger bare drysse på halvparten. Den nederste makronen trenger strengt tatt ikke strøssel.

La makronene stå og tørke i 30-40 minutter. Stek dem på 150 grader i 12-14 minutter.

SITRONFYLL

  • 1,5 dl sitronsaft
  • raspet skall fra 1 sitron ( kan sløyfes)
  • 120 g sukker
  • 8 eggeplommer
  • 100 g smør

Ha alle ingrediensene i en kjele. Varm dette forsiktig opp til det starter å bli varmt. Rør godt helt til massen koker. 

La massen koke mens du rører godt i 2-3 minutter. 

La sitronkremen avkjøles. 

Fyll makronene.

Makroner kan fryses både fylt og uten fyll.

​Enjoy ❤

Jeg betaler 35.000 for en date ❤

20.09.2017 - 10:17 54 kommentarer

Nå har jeg bestemt meg for å ta datingen til et helt nytt nivå!

Jeg har rett og slett ikke tid til å henge på Tinder og Sukker daglig. Det som skjer er at jeg får masse meldinger fra mange menn, men det fleste er totalt uinteressante for meg. 

På Tinder har jeg jo allerede sveipet dem til ja så det er jo en interesse men 8 av 10 virker rett og slett useriøse. 

Om jeg noen gang skal finne drømmemannen så må jeg ta noen grep.

Dette er ikke en diskusjon om jeg klarer meg alene, for det gjør jeg. Men jeg ønsker å ha en mann å dele livet mitt med. 

Hvor er denne mannen da? Jeg tror mange single kvinner tenker dette.

Jeg har som sagt ikke tid til å sitte hver eneste kveld og chatte i timesvis eller bruke masse tid på å bli kjent med en person som rett og slett ikke er innenfor det jeg søker. De aller fleste blir også sure om jeg ikke svarer innen en time eller to. Og som regel viser det seg at jeg ved neste besøk faktisk blir blokkert. 

BLOKKERT for at jeg ikke svarer fort nok.

Jeg har et travelt liv. Jobber mye, setter mine barn høyt, trener og er aktiv på dugnader. Innimellom alt dette skal jeg altså treffe drømmemannen og jeg har nå innsett at jeg trenger profesjonell hjelp.

En Matchmaker. 

Hun heter Ane og skal altså hjelpe meg å finne drømmemannen. Hun er fast bestemt på at hun skal klare det og jeg skal treffe henne i dag for den aller første samtalen. Jeg tok en personlighetstest i går og laget meg profilen hennes kandidater skal få se. 

Prislapp: 35.000.-

Jeg skjønner at mange kommer til å reagere på prisen men tid er penger og jeg tenker jeg sparer utrolig mye på å slippe all chatting, telefonsamtale og unødvendige dater med uaktuelle kandidater. 

Jeg gleder meg vilt til denne reisen!

Skal oppdatere dere i morgen på hvordan første møte gikk ❤

Snart blir drømmemannen min dere :P 

 

 

En uventet vending.....

19.09.2017 - 21:00 Ingen kommentarer

På bildet over ser jeg meg selv i speilet.

De siste ukene når jeg har sett meg i selv i speilet har det vart noen helt andre tanker i hodet mitt enn det normalt bruker å være. Jeg har liksom grublet og tenkt over ting jeg aldri trodde jeg skulle tenke på. 

Jeg, som alltid har vært den som ikke skulle gi opp. 

Men en dag så følte jeg meg plutselig utrolig alene. Så alene at jeg nesten ga opp. Mye gikk liksom litt trått. I oppoverbakke så altfor lenge. 

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre men jeg bestemte meg i forrige uke for å åpne meg opp. Fortelle mennesker rundt meg hvordan jeg har hatt det og hva jeg går gjennom. 

Jeg er ikke personen som ber om hjelp. Jeg har alltid klart meg alene og aldri verden om jeg har turt å be folk om hjelp. Hvorfor skal noen ville meg noe bra liksom? Så blir man hardere og hardere, egentlig. 

Men i forrige uke så åpnet jeg meg altså. Veldig ubekvemt var det og jeg følte meg utrolig brydd over å dele noe som var veldig privat og litt sårt med noen jeg ikke kjente så godt. Men jeg hadde bestemt meg at det var like greit at de rundt meg fikk vite. 

Plutselig var jeg liksom 16 igjen og sto og ventet på et svar fra den andre enden. Uvitende om hvem som skulle si noe først og om noen kom til å si noe overhode. 

Men i dag, midt i bakingen kom det helt uventet noen varme ord. 

Jeg begynte å gråte faktisk. 

Jeg hadde helt glemt å se på meg selv på den måten.

Det sto: 

Du er en fantastisk ambassadør for oss! Vi setter stor pris på den sunne holdningen du viser gjennom bloggen ❤

Jeg måtte stoppe litt opp og bare hente meg inn igjen. De siste ukers negativitet har gjort at jeg faktisk har begynt å tvile på meg selv. Og når du tviler så er du ikke på riktig vei. Og den lange mailen, samt blomster med gode ord fra en annen uventet "venn" gjorde dagen. 

Og det er sånne ting som er så bra. 

Åpne seg opp og bare si ting som det er. 

Du vet aldri hvor støtten kommer fra. Når du er svak og på ditt mørkeste så er det så godt å kunne fortelle og åpne seg. De som står rundt deg står kanskje akkurat når du er i stormen litt stødigere enn deg og hjelper deg slik at du har noen å lene deg mot når det blåser som verst. 

Takk til deg, du gjorde dagen min og fikk meg tilbake på riktig vei ❤

 

hits