hits

Hennes aller første intervju ❤

17.01.2018 - 10:55 Ingen kommentarer

I dag er jeg en ekstra stolt mamma ❤

Annika sitt aller første intervju helt alene ligger ute på nett og kommer i papirutgave denne uken!

Det måtte selvsagt bli en prat om det hun elsker aller mest: Cheerleading ❤

Veien frem til der hun er i dag har vært tøff, og veien videre vil bli enda tøffere, men jeg er overbevist om at Annika kommer til å klare det med glans!

Jeg var selv tilstede under intervjuet og jeg har fått alt oversendt på mail, slik at både Annika og jeg kunne lese gjennom alt og godkjenne det som sto der, samt bildene. 

Journalisten Janne Nerheim var utrolig imøtekommende og har i prosessen vært meget opptatt av hvordan Annika har det og hva hun tenker om dette. 

Så jeg må nesten rette en stor takk til Janne, for god oppfølging, mye mer enn forventet. Takk for utallige svar på mail og samtaler på telefon.

Hvis du vil lese hele intervjuet kan du klikke deg inn her ❤

 

Jeg fortalte han at jeg var blogger.....

15.01.2018 - 20:59 19 kommentarer

Det er utrolig mange fordommer der ute. Særlig om oss som blogger. 

Kan du ikke finne deg en normal jobb? Det er vel noe av det jeg hører mest, eller går det an å tjene noe på en blogg, er spørsmål som ofte dukker opp. 

I sommer var jeg ute på byen og jeg bruker ikke si til fremmede at jeg blogger. Det blir ofte mye styr, og rare spørsmål. Men vår venninnegjeng møtte en annen gjeng med menn, og vi ble bedt bort til deres bord. 

Han som var kjekkest og mest kjepphøy, måtte jo selvsagt vite hva alle jobbet med. 

Da turen kom til meg, ropte en av mine venninner ut: Hun blogger hun!

Og han nærmest satt slurken fra drinken i halsen, da han hørte det. Han så bort på meg og sa: JOBBER du som blogger? 

Jeg sa litt stille ja. Og ville helst ikke at det skulle bli et tema mer. 

Men han klarte tydeligvis ikke legge dette bort og ropte høyt: Er du en sånn ROSABLOGGER du da? Hvor jeg bare svarte: Neida, jeg blogger om baking, trening, familie og mine meninger. Han brast ut i latter.

Da flere av vennene hans kom ropte han mot dem: 

MØT rosabloggeren da folkens. Hvor han etterpå lo høyt. 

Jeg følte etter en stund ikke for å sitte med dem noe mer da jeg fikk slike dårlige vibber fra denne fyren, og gikk bort derfra. Men for hver gang vi møttes den kvelden så ropte han ut: ROSABLOGGEREN! Og alt mulig annen drit. 

Da han merket at jeg ikke brydde meg nevneverdig, kom han bort til meg og sa: Hva er det du jobber med da egentlig? Hvordan ser en dag for deg ut? Jeg tenkte at hey, han kan mulig holde en seriøs samtale her. Så jeg svarte hva jeg gjorde og at jeg ofte brukte 10-12 timer hver dag, 7 dager i uka, 365 dager i året på bloggen. 

Han flirte høyt. Han kunne ikke tro at det virkelig var så mye jobb å bare "blogge litt"

Han ga seg ikke med spydighetene og holdt det hele gående i over 3 timer. 

Til slutt var jeg drittlei, og da han spurte: Tjener du noe på den blogginga di da? Da spurte jeg han bare tilbake: Hva tjener du i jobben din da? Han smilte bredt og svarte meg: Jo jeg tjener kanskje 50.000 i måneden. 

Å sa jeg.... da kan du gange din månedslønn med 2 da, så får du min månedslønn.

Han sa en ting til meg etter det, og slang det spydig mot meg: Jeg tror faen meg jeg og skal begynne å blogge!

Inni meg tenkte jeg: Gjør det du. Begynn å blogge du. Start med bloggingen din, og blogg uten en eneste krone i 3-5 år. Så skal vi se hvor lenge du holder ut. De færreste gjør det nemlig. Legg sjela di og all tiden din i en blogg i mange, mange år, uten å få en eneste krone. 

For det er det som kjennetegner topplisten i dag. Det er bloggere som har jobbet beinhardt i mange år, før de begynte å tjene en eneste krone. Og ja de fleste på topplisten tjener godt, men du verden hvor mye jobb de legger i bloggen også.

Det er ikke en åtte til fire jobb. 

De færreste kommer gjennom det. 

Du klarer ikke komme deg på bloggtoppen om du ikke blogger hver eneste dag. Da snakker vi også julaften, 17. mai og bursdager. Bloggere tar sjelden fri. Når bloggere er på ferier, som ofte er sponset, så jobber de. Det er sjelden vi tar oss mer fri enn noen dager. 

Fordi bloggen skal oppdateres. 

Bilder skal tas, det skal redigeres, videoer skal lages, ting skal kjøpes inn. 

Det er ikke "bare" å begynne å blogge. 

Jeg blir så oppgitt når noen spydig sier: Tror jammen jeg skal begynne å blogge jeg også.

Velkommen skal du være. Men forbered deg på å brette opp armene, jobbe mer enn dobbelt så mye som i en helt vanlig jobb. Når du har lagt sjela di i noe, så er det mange som hater deg for det og som gjerne sier det. 

Vit at du i alle fall ikke skal tro du er noe. Og klarer du deg og kommer på bloggtoppen, tjener en million i året, så vil ingen tenke på at timeslønnen din faktisk er like lav som en gjennomsnittslønn, pga alle timene du leger i jobben din. Alle vil tro at du får alt sponset, men ingen vet at du faktisk fører et regnskap ved siden av bloggingen, og melder alle gaver inn til skatteetaten. 

Velkommen skal du være, til å bli den neste nye toppbloggeren. Jeg skal heie deg frem. 

Men ikke si at det er "bare" å blogge litt. For det er det faktisk ikke. 

Gode klemmer ❤

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Foto: Manuela @passionforbaking

Hverdagsbrød i gryte

15.01.2018 - 14:06 16 kommentarer

Det kom inn en god del spørsmål i forrige uke, da jeg bakte grytebrødet mitt. 

Noen visste jeg rett og slett ikke hva jeg skulle svare på, så jeg måtte teste ut en del ting for å gi dere svar. 

Her er noen det jeg fant ut:

  • Tørrgjær som har gått ut på dato kan fint brukes. Jeg brukte nå fra en pose som gikk ut i november i fjor og det gikk fint. Posen var også åpnet og det gikk strålende. 
  • Jeg har alltid litt ekstra mel nedi gryta. Men jeg prøvde uten og det gikk fint. Jeg tror det er pga den ekstreme varmen, at brødet ikke fester seg i gryta.
  • Jeg har bare prøvd ut jerngryter. Mange av dere spør om vanlige kasseroller kan brukes. Om de tåler 275 grader, hvorfor ikke? Test det ut!
  • Du kan bruke en stor gryte til et lite brød. Deigen må ikke fylle hele bunnen. 
  • Brødet holder seg saftig i en hel uke. 

Hvis du går ut fra at du skal ha lik mengde mel som væske, salt og tørrgjær, så kan du lage brødet ditt så stort som du ønsker selv. 

Jeg brukte 400 g hvetemel, 200 g sammalt hvete grov, 100 g havregryn. Dette er til sammen 700 g. Så hadde jeg 2 ts tørrgjær, 1 ts salt. 

Væsken var 6 dl kaldt vanno g 1 dl olje. Altså til sammen 7 dl. 

Jeg bruker en jerngryte som er ca. 25 cm i diameter og du ser at brødet mitt fyller denne fint. 

Har du en større gryte kan du altså legge på det du ønsker, men øk gjerne da også mengden tørrgjær. 

Saftigheten kommer av at det rett og slett ikke er så mye mel i deigen. 

HVERDAGSBRØD I GRYTE

  • 400 g hvetemel
  • 200 g sammalt hvete grov
  • 100 g havregryn
  • 2 ts tørrgjær
  • 1 ts salt
  • 6 dl kaldt vann
  • 1 dl olje

Bland alt sammen i en bolle og sett dette kaldt. Dekk bollen med plastfolie.

Ta det ut på morningen litt over en time før du skal steke brødet. 

Elt deigen sammen og ha mel over. Dekk det igjen med folie og la det stå en time på kjøkkenbenken. 

20 minutter før du skal steke brødet setter du ovnen din på max temperatur og setter gryta inn i ovnen. 

Pass på dette blir varmt.

Ta ut gryten og hell deigen i den glovarme gryten. Så legger du på lokket og steker brødet i 20 min på høyeste temperatur. hos meg er dette 275 grader. 

Min ovn er fra Gorenje og jeg har på varmluft. Sette det på nest nederste rille.

Etter 20 minutter tar du av lokket, skrur ned varmen til 220 grader og steker det videre i 20 til 30 minutter. 

Følg med!

La brødet avkjøle på rist ❤

Enjoy!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

Last Week ❤

15.01.2018 - 08:48 27 kommentarer

Siste uken har det vært mye romantikk i luften gitt ❤

Jeg har fått høre om forlovelser, blitt invitert i bryllup og begynt planleggingen til tidenes bryllupskake, som jeg skal lage for to mennesker som står mitt hjerte veldig nært ❤

Jeg og Sofie har avtalt en dobbeldate, jeg har sagt ja til Stina ( Stinablogg) og skal bake til hennes bursdag, jeg har planlagt en fin date denne uken med Erik og jeg har fått enormt masse fine meldinger fra dere! 

Hele uken har vært en eneste opptur! Det endte i går med en tur til Norges Idrettshøyskole, hvor mammahjertet bare boblet over i stolthet over en sønn ❤

Livet er bra ❤

Uken var meget hektisk. Men kommende uke vil nok bli enda mer travel, så det er bare å stålsette seg. Jeg skulle i går legge ut middagsplanen vår, men tro det eller ei, vi klarte å brenne risen og fiskegryta. Jeg må bare le av hele greia. Det ble så mye styr her hjemme på ettermiddagen at ingen husket på å sjekke risen. 

Det ble derfor middag 2 timer senere og da var det mørkt. Så kommende uke skal jeg gjøre klart innlegget allerede før helgen slik at det ligger klart til søndag. Jeg vet at mange av dere vil ha både oppskrifter og handlelister. 

Det kommer jo en del ufine kommentarer, som jeg frem til nå har slettet. Men jeg bestemte meg i forrige uke at jeg skal slippe gjennom det meste. Dere skal få svar på det dere lurer på. Jeg tror det er en fin ting å tørre å stå i motgang. Jeg har ikke noe problemer med å forsvare mine handlinger. Et menneske sin første tanke når man får kritikk er jo at man skal slette det, men det vil jo aldri forsvinne. De som lurer vil jo lure selv om jeg sletter. Så heretter skal jeg være mer flink til å slippe gjennom alt av negative tilbakemeldinger. Det vil også gjøre meg bedre og dere som spør vil faktisk vite at jeg har lest det. 

Men kommentarer som går på barnas utseendet eller synsinger om barna eller Erik, vil jeg ikke slippe gjennom. Det tror jeg dere forstår. Hva dere mener om han eller meg, og mine valg rundt partner kan jeg ikke dele. Det var en kommentar i går som var så ufattelig vond å lese, og jeg sendte den videre til mitt nye management og de ble satt ut. 

Så vi bestemte oss for at vi skulle sette grensen på hva som slippes gjennom der. 

Jeg delte altså et bilde av meg og Erik på lørdag. Han gjorde det først på sin snap, så da spurte jeg om han var komfortabel med at jeg gjorde det samme? Og det var greit. 

Denne uken skal vi på date på onsdag, og etter det skal han få være med på Camillas ( treningsfrue) sin boklansering! 

På torsdag skal vi til Tønsberg og se på båt og vannskuter. Haha. Det var hans tur til å velge. Men det gleder jeg meg faktisk til, for jeg vet jo så lite om båter og ettersom Erik bor på båten nesten hele sommeren så må jo jeg også vite litt om dette. Altså før noen henger seg opp i dette så "bor" han ikke på en båt. Han bare elsker å være på hytta og på vannet. Som svømmetrener i NSF, så må jeg jo si at vi er en bra match også der. For jeg elsker jo alt som har med vann å gjøre selv. Svømming, snorkling, dykking, surfing og generelt alt livet ved sjøen på en varm sommerdag. 

Det blir fint tror jeg ❤

Det var Espen som besøkte Norges Idrettshøyskole ❤ Han var støl i dag etter all treningen! Tror de hadde en nydelig og motiverende dag, hele gjengen! 

Nå skal jeg komme meg opp og ut av sengen. Det er et grytebrød som skal inn i ovnen, og noen makroner som skal lages. 

Søsteren min kommer også på besøk hit denne uken og minstemann er på plass igjen. Dog blir det bare for noen dager for pappaen ringte og spurte om han kunne få ha han litt ekstra? Hva svarer man på det da? Det er jo min uke liksom,og så skal jeg bare få 4 av mine 7 dager? 

Jeg svarte: 

Selvsagt skal dere få gjøre det dere har planlagt. Christian kommer til å ha en super uke og lage masse fine minner med pappaen. Og jeg, jeg får bare dytte 7 dagers kjærlighet inn i 4. Tipper det går strålende ❤

Ha en nydelig mandag!

PS. Nå er det ikke lenge til jeg skal røpe hva det er jeg har jobbet med de siste 2 mnd. Skal i møte i morgen og får høre alt av datoer for lansering da! 

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

 

Soverommet mitt ❤

13.01.2018 - 23:11 12 kommentarer

Det ble et ras av spørsmål i dag da jeg snappet deler av soverommet. 

Jeg har ikke tenkt på at soverommet mitt er noe å fortelle om, men når jeg får 20-25 spørsmål om akkurat det samme, så skjønner jeg at det er flere som lurer. 

Så her kommer noen av spørsmålene deres med svar fra meg: 

Hvor er den rosa genseren fra? 

Jeg har 6-7 stykker, men de jeg bruker mest er de på bildet over. Fra venstre er de fra: H&M, Mango; H&M og Ganni

Hvor er skapene dine fra? 

De er fra Signedby.no  Skapene er av mahogni og veier noen kilo men jeg liker veldig godt at de er så stødige.

Hvor kjøpte du vesken din? 

Jeg skulle kjøpe den på Eger rett før jul, men den var utsolgt. Så tipset Silje Pedersen ( min stylist) meg om at jeg kunne dra til selve butikken i Nedre Slottsgate. Det gjorde jeg og sparte faktisk 1200.- på å gå 500 meter. Silje er fantastisk sånn sett. Hun bare vet hvor ting må kjøpes ❤

Hvor er sengesettet ditt fra?

Jeg har 3 sett jeg rullerer med. De to fineste er fra Høie, og det jeg elsker mest er det som kalles Frida. Jeg har det i blått, men ønsker meg det i beige også! Elsker Høie ❤

Hvor har du kjøpt putene dine? 

De store hotellputene på sengen er fra Kid, mener jeg. Kid på Strømmen, rett over Bohus har super service ❤

Hvor er den rosa pysjen din fra? 

Den er kjøpt på Zalando og er fra Ralph Lauren. Jeg og Annika fikk like til jul ❤

Hvor er skrivebordet ditt fra? 

Det fikk jeg gratis på finn med spisebordet vårt 

Hvor er pleddet med stjerner fra?

Det er fra Riviera Maison, en av mine favorittbutikker. Jeg forelsket meg i merket da jeg bodde i Amsterdam. Den aller første Riviera Maison var nemlig vegg i vegg med en butikk jeg var daglig leder på i sin til på Gelderlandplein. For en fantastisk tid det faktisk var! Men da ble jeg altså hekta på Riviera Maison. 

Det var noen av spørsmålene som kom inn i dag. Tips til dere som bor i Oslo. Tulipaner koster kun 49.- på Ikea nå, mot 99.- på alt annet av butikker. Er det mulgi liksom? 

Håper dere har en fin kveld ❤

Flere spørsmål? Still dem i komemntarfeltet!

Love at first sight ❤

13.01.2018 - 22:26 11 kommentarer

I dag gikk turen til Ikea. 

Midt i verste "lørdagsstress" valgte jeg å be med Erik på tur ❤

Jeg må egentlig si at det faktisk ikke var så veldig travelt der. Mulig jeg rett og slett ikke så annet enn oss to haha, men jeg mener det virkelig, det var helt greit. 

Jeg har allerede bestilt meg en ny sofa, som forhåpentligvis kommer om 2-3 uker. Så denne turen var mer for å kjøpe en del småting jeg trenger på kjøkkenet. Så var det jo også en fin anledning til å sjekke ut hva Erik liker av interiør, sofa, kjøkken osv. 

Ikea på lørdager kan være en prøvelse for de fleste. 

Jeg var i går hos frisøren min, Toofan. Det siste han sa før jeg klemte han og dra var: Ikke ta med Erik på Ikea. Det er ikke et sted å være på lørdager haha. 

Men det gikk helt fint. 

Hva ville jeg kjøpt på Ikea til mitt nye hus? 

Annika ønsker seg et sminkebord, sven vil ha en liten sovesofa. Så tror jeg at det blir en sofa på et sted for barna. En annen enn den jeg har kjøpt. Den får vi håpe passer i det nye huset. Men vi testet ut en skikkelig fin sofa, som vi begge mente ville passet til en kjellerstue eller loftstue, som sikker gir plass til 6 stykker. En slags liggesofa om det sier dere noe? 

Ved siden av kunne jeg tenke meg noen stoler, og kanskje et kjøkken. Det på bildet over var veldig fint. Jeg tror jeg forelsket meg i det, idet jeg så det. Elsker at det er litt annerledes ❤ Ellers må jeg si at jeg fremover skal ta turen innom Riviera Maison, Home & Cottage, Bohus, Skeidar mm. Rett og slett for å oppdatere meg på hva det er som er der ute. 

Jeg fikk svar på en del spørsmål om hvordan Erik ser for seg å innrede sitt drømmehus, og fant ut hva han ikke liker og hva han synes er pent. 

Veldig kjekt faktisk å ta en date på Ikea. Det burde man faktisk gjøre før man involverer seg i noen, for da ser man virkelig hvordan den andre er. Særlig når det kommer til tålmodighet. 

Jeg begynner å danne meg et bilde av hvordan mitt fremtidige hjem skal se ut. Det er enda mye som skal på plass, men jeg gleder meg ekstremt til våren og at jeg skal begynne å gå på visninger. Vi har begynt å titte litt rundt, men så langt har det ikke vært noen hus som vi har følt var fine. Det kan hende vi flytter lengre på oss enn først antatt. Det er flere i familien som stemmer for akkurat det om dagen. 

Vi fikk også tatt en prat om Instagram og hvilke verdier vi står for, og hva jeg synes er viktig. Jeg er feks veldig glad i dyr, og takker Gud for at verden har blitt så opplyst nå at vi rett og slett ikke rir på elefanter og kameler mer. Besøke Sea World eller svømme med fangede delfiner ville jeg heller aldri gjort. Men for 7 år siden visste jeg ikke det jeg gjør i dag. Det betyr heldigvis at også jeg har lært noe de siste årene, og tenker at det jeg la ut i sosiale medier for 7-8 år siden faktisk ikke passer seg i dag. Selv om ting var ment som en spøk, da, betyr ikke at det er ok. 

Det må alltid være rom for å forbedre seg.

Forbedre meg selv har jeg i alle fall gjort til gangs denne uken. Jeg har begynt å trene og spiser veldig sunt om dagen. 

Aktivitet og sunnere mat, samt null godis og brus har ført til at vekten som stadig gikk opp over har stoppet. Hurra for det, for jeg trenger å få på meg mine fine bukser igjen!

Men i dag er det lørdag og da er det lov å kose seg med brus, pizza, is og godteri. Og det fikk vi jammen testet litt av på Ikea. 

Jeg snappet forresten litt fra soverommet mitt i dag og fikk masse spørsmål fra dere. Derfor skal jeg skrive et innlegg med svar på alle spørsmål. 

For dere som ønsker litt romantikk på spotify så har jeg laget en spilleliste som bare er så god ❤ Jeg lagde den lenge før jul, og kalte den da allerede Anne Brith & Erik ❤ Men så fikk jeg i julen hos mamma og pappa et innfall av paranoia og forandret den til A + E ❤ haha.... men det er noen finfine sanger på den, så om du er litt i love-modus er det bare å klikke seg inn. 

Det kommer altså noen flere innlegg her i kveld! Bare så dere vet....

Be kind to unkind people, they need it the most 

Klemmer ❤

Jeg la ut et bilde av oss to på snapchat. På mystory annebrith.no 

 

 

 

 

Vis meg hvem du er!

12.01.2018 - 20:09 Ingen kommentarer

Det er på tide å ta et oppgjør med dere. Dere som mener jeg er en dårlig mor for mine barn. Dere som mener at barna mine kommer til å få psykiske problemer med at jeg eksponerer dem på bloggen. 

Barn skal ikke eksponeres på nett.

Personlig mener jeg at internett ikke er farlig. 

Der starter altså min og manges uenighet. Noen mener nemlig at man skal være veldig forsiktige med hva man deler på nett. 

Jeg ser internett som en mulighet. En mulighet for å nå frem. Men så lenge du og jeg ikke enes om akkurat det vil vi for alltid strides. Du vil aldri klare å finne deg i hvorfor jeg ikke ser på internett som like farlig som deg og du vil i all fremtid prøve å overbevise meg om at internett faktisk ER farlig. 

Du deler barnas privatliv. 

Privatliv for meg og for oss er de aller mest private stundene. Bursdager og hva barna får i gaver. Julaften feks. Det har aldri blitt lagt ut hva barna fikk av de nærmeste. Noen ting har vi delt men langtfra alt. Jeg deler heller aldri bilder fra barnerommene eller bilder fra deres bursdagsfeiringer. Det som deles er ikke privatlivet. Tanker og følelser som er private, som jeg snakker med dem om, forblir mellom oss. 

Men vi deler morsomme øyeblikk. Vi deler latter og glede. Fremtidsdrømmer, planer osv. Annika vil bli advokat, Sven lege. Det har de begge lagt ut og snakket offentlig om. Det er ikke noen hemmelighet. 

Men det blir vanskelig, når du ikke godtar at jeg snakker om barna mine, uansett hva vi gjør. Du henger alt på knaggen: Barn har rett til privatliv. Hva om barna ber meg om å dele ting? Har du tenkt på det? 

Du skal beskytte dine barn!

Hvem i alle dager er du til å fortelle meg at jeg ikke beskytter mine barn? Hvor var du sommeren i 2009, da jeg tok grep og gjorde det et fåtall mødre ville gjort? Hva vet du om hva jeg har ofret for dem? Du vet ingenting. Når du sier at jeg ikke beskytter mine barn, klarer jeg ikke annet enn å riste på hodet. Jeg beskytter mine barn så godt som en mamma ville gjort og om mulig enda bedre. 

Det at jeg deler bilder av mine barn gir ikke deg frikort til å diskutere hvordan de ser ut, hvilken psyke de har eller hva de måtte føle. Jeg er ikke skyld i at du oppfører deg som et tyrann på nett. Du velger selv å skrive nedlatende om mine barn og det er ditt ansvar. Jeg kommer aldri til å slutte å skrive om mine barn. Heldigvis er de såpass store nå at de bestemmer fullt og helt selv hva som skal deles og så sent som i kveld sa Sven til meg: Mamma, når jeg blir 18 år har jeg lyst til å skrive en bok. Sannheten om det å være barn av en profilert blogger. Så vil de som tror vi har det så ille en gang for alle skjønne at du har vært en god mamma for oss. 

Jeg tar valg for mine barn

Dette er også vanskelig å svelge for mange. Jeg tar valg for mine barn. Du for dine. Men jeg skjønner at du ikke mener jeg tar gode nok valg. Jeg vil aldri kunne vinne denne diskusjonen med deg, fordi vi er uenige. Vi vil for alltid forbli uenige. Også i fremtiden. Om mine barn skulle stilt opp og sagt at de var helt ok med det så er du av typen som aldri ville tro på det uansett. Du ville sagt at jeg har hjernevasket barna mine, eller at de ikke tør å si meg imot. At jeg tar valg for mine barn klarer du rett og slett ikke å godta. 

Men du må godta det. Om du mener jeg ikke er bra for mine barn så må du melde meg til barnevernet. De er velkommen hit til meg. Jeg tar imot dem med åpne armer. 

Vis meg hvem du er!

Dere klager og roper om at jeg ikke diskuterer med dere. Men det er vanskelig å diskutere med usaklige og anonyme mennesker. Dette innlegget vil ikke være mulig å kommentere på. Jeg skal en gang for alle svare på alt av kritikk på hvorfor jeg deler mine barn på bloggen. Men det skal gjøres på facebook. Vis meg hvem du er. Tør å stå for den du er og det du mener, med fullt navn. Så skal jeg ta diskusjonen. Jeg har gjort det før og gjør det nå igjen. 

Dere spør meg hver eneste uke hvorfor jeg deler barna mine på bloggen. Dere vil at jeg skal slutte med det. Men jeg kommer ikke til å gjøre det. 

Det er der saken står i dag. 

Vi må være enig om at vi er uenig. Og dere må godta at når man føler man snakker til et tre gjentatte ganger så til syvende og sist så holder det opp også for meg. Jeg orker ikke diskutere det mer. Det er en evig rundgang. 

Mine eldste 2 barn er gamle nok til å ha egen blogg. De har begynt å jobbe og tjener egne penger. De er oppegående mennesker som har sterke meninger. 

Du har ikke nok kunnskap om oss som familie, om meg som mamma og livene til mine barn, til å kunne si at jeg ikke tar vare på barna mine og at jeg ødelegger deres barndom. Du skulle bare visst. 

Men det nytter ikke uansett hva jeg sier, for du har bestemt deg for å fortsette denne heksejakten på meg, uansett hvor lenge den vil pågå. 

Jeg gir meg ikke,jeg skal fortsette å blogge. Dette er jobben min. Du kommer nok heller ikke til å gi deg. 

Hva vinner vi på det? 

Ikke noe. 

Det vi vinner på er å holde en saklig diskusjon. Kom med linker til studier. Noe mange av dere gjør. Snakk med meg, men ikke skjell meg ut. Vis meg hvem du er, legg igjen navn og en epostadresse. Tør å stå for meningene dine. Ikke gjem deg bak en anonym knapp. 

Det er mange der ute som har kritisert meg som har fått meg til å tenke. Så sent som i høst sa jeg til tv2 i et intervju at jeg var glad for at folk er skeptiske. For hadde vi ikke hatt skeptikere så ville vi ikke beveget oss fremover. Verden hadde blitt et dårlig sted å være. Heldigvis forandrer vi oss, noe jeg også sa i intervjuet. Det jeg la ut for 2-3 år siden ville jeg nok aldri lagt ut i dag. Jeg forandrer meg også. men ikke heng meg for noe som skjedde for 3 år siden. Det blir for dumt.

Jeg tar gjerne diskusjoner. De som sier jeg ikke tør det, lyver. 

Men vis meg hvem du er!

Og når diskusjonen er over, må vi kunne gå hver til vårt uten å hate hverandre. Vi må kunne respektere at vi har forskjellige meninger og at vi tar ulike valg. 

Gjør vi ikke det er dette dødfødt!

Diskusjonen er åpen i dette kommentarfeltet på facebook. 

Møt stalkeren min: Hege!

12.01.2018 - 09:16 91 kommentarer

Det er faktisk nokså lenge siden det startet. Jeg følte det som en slags uggen greie først. Jeg begynte å kjenne henne igjen i kommentarfeltet. 

Alltid de samme stygge kommentarene. Litt nedlatende. Jeg fikk alltid en dårlig magefølelse av det. Dagene mine begynte å bli preget av at jeg leste hvor dårlig person jeg var. Det kom alltid fra den samme personen: Hege. 

Etter en stund begynte jeg å blokkere ip adressene hennes. Men det fungerer egentlig nokså dårlig, for man kan bare lage seg en ny, eller logge på en ny enhet, så vips kan man kommentere igjen. Blokkering fungerte ikke.

Jeg prøvde å være saklig, diskutere, få henne til å forstå at vi ikke hadde samme meninger, men det gikk ikke. Uansett hva jeg gjorde var det feil. 

Jeg begynte å grue meg til å lese kommentarene. Jeg følte meg veldig alene. Hadde jo ingen jeg kunne dele noe med. Det var meg og barna. 

I høst gikk det for langt. Det begynte å komme kommentarer om eventer jeg hadde vært på. Steder hun også var på fordi vi begge hadde barn i samme idrettsmiljø. Alt jeg foretok meg ble kommentert. 

Jeg tok en samtale med Nettavisen og bestemt meg for å anmelde saken. Jeg måtte bruke tid på å printe ut hundrevis av kommentarer for å dokumentere hvor ille det var. 

I den uken jeg samlet bevis, tok jeg tastaturet fatt og sendte damen en mail. 

Jeg skrev: 

Hei Hege,

Var hos politiet på tirsdag og har bestemt meg for å anmelde deg for trakassering og sjikane. 

Politiet har prøvd å kontakte deg uten hell. Samme har jeg. 

Du er velkommen til å ringe meg, men nå har det gått så langt at jeg har bestemt meg for å anmelde deg. Forhåpentligvis får du også da et besøksforbud. Noe politiet i denne saken så som en mulig løsning på trakasseringen din. 

Svaret som kom var angrende. Det ble mailet litt frem og tilbake og jeg følte jeg hadde med en angrende part å gjøre. Min mamma har alltid fortalt meg at å tilgi er noe av det viktigste vi mennesker gjør. Jeg fikk dette ( deler av tekst) etter en stund:  

Hei Anne Brith.

Har tenkt og skrive til deg i mange dager men ikke klart og ta mot til meg. Men prøver nå.

Jeg vil først og fremst si unnskyld til deg. Unnskyld for alt jeg har skrevet,at jeg har vært spydig og sint.

Jeg skammer meg virkelig og som voksent menneske skal jeg ikke oppføre meg slik. Men tror alt for mye gikk mot meg. Har en mann som har vært igjennom mye og uten noe særlig venner så ble ting som  det ble.

Jeg forventer overhode ikke at du skal tilgi meg men for at jeg skal få det bedre med min samvittighet, så måtte jeg sende denne mail.

Jeg svarte: 

Hei Hege,

Takk for mailen. 

Jeg kunne, tro det eller ei, tenke meg å treffe deg for en prat. 

Er dette noe du kunne tenke deg?

Jeg synes det er riktig om vi kunne møttes og så prate og klemme hverandre og så legge det bak oss. 

Ha en fin dag. 

Dette kom tilbake ( deler av tekst) og med det følte jeg at ting var skværet opp: 

Hei.

Å jeg ble så glad for at du virkelig svarte meg Anne Brith. Tårene triller her akkurat nå.

Jeg har ikke flust med venner og med en mann som til tider er meget syk så har jeg dager som er vanskelig. Jeg skammer meg virkelig over hvordan jeg har oppført meg og ett voksent menneske skal ikke være slik og det er jo ikke dette jeg lærer mine to jenter.

Nå bor jo jeg ett godt stykke unna deg men regner med at jeg ser deg på Norwegian open. Min datter på xx startet med cheer for 1 år siden. Hun valgte nå etter sommerferien og gå over på cheerleading og vi fikk også ett gledeshyl da hun gikk rett inn på elitelaget til xxx.

Da Annika skulle på opptak så spør jeg min datter." hva tror du? tror du annika kommer med på elitelget? svaret kom kontant " mamma,om ikke hun kommer med så er det noe galt,fordi hun er meget flink

Jeg lover at ser jeg deg under konkurransen så skal jeg si hei til deg

 

Jeg trodde at ting var over. Men nå er det på igjen.

Nytt år ny trakassering. Og det er ikke bare jeg som får gjennomgå. 

Hele tråden kan leses på forumet kvinneguide. LINK HER

Jeg har det siste året sendt over 30 mail til kvinneguidens forumansvarlig Hanne om å slette, moderere og helst advare brukere som anonymt trakkaserer, forteller usannheter og påstår ting. Særlig der barna mine blir nevnt. Ingen har blitt utestengt eller fått advarsler. 

Tråden har utartet seg slik at barna mine ikke blir nevnt med navn mer. De kalles makronene, og diskuteres daglig. Slik går det under radaren. Annika omtales som rosamakronen, for at det ikke skal modereres. Det har blitt diskutert ting om mine barn som absolutt ikke tåler dagens lys. Noe har blitt fjernet men jeg har det siste halve året sendt mail til kvinneguiden ukentlig. Jeg har hundrevis av skjermbilder. 

Fra Kvinneguiden fikk jeg som svar: Håper du kan ha litt forståelse for at vi skal følge med på mange hundre tråder døgnet rundt, og at moderatorene gjør dette på fritiden sin. Derfor tar det noen ganger litt for lang tid for at ting blir slettet, samt at det noen ganger kan være noen innlegg som burde vært slettet, men som blir stående, når en moderator skal sitte og gå gjennom alle trådene på Rampelys kontinuerlig.

Kjære kvinneguiden: Jeg håper dere har forståelse for at vi er mennesker med følelser, og at våre barn skal beskyttes. 

Her er noen av forumreglene:

1. Du kan ikke poste innhold med krenkende, hetsende, injurierende utsagn, samt trakassering eller trusler.

2. Spekulasjoner eller ryktespredning. Det er ikke tillatt å spre rykter gjennom vårt forum, eller spekulere rundt årsaks-sammenhenger man ikke kjenner, når dette vurderes å være til skade for den eller de omtalte partene. Spekulasjoner om trolling ryddes under denne regelen.

3. Latterliggjøring. Tråder og innlegg som kun opprettes til latterliggjøring av noen tillates ikke, selv om de ellers ikke kan karakteriseres så sterkt som hets eller krenkelser.

Om barn sier forumansvarlig: 

Barn har et særskilt vern både i norsk lov og i Vær varsom-plakaten. Uavhengig av hvordan andre velger å omtale sine egne eller andres barn, har vi i Egmont et selvstendig ansvar for hva som publiseres på våre plattformer. På Kvinneguidens forum vil omtale av barn bli moderert strengt. Bruk av barns navn er ikke tillatt. Omtale av barns utseende, helse eller generelt barns livsførsel er ikke tillatt. Denne beslutningen er tatt av Egmont.

Disse 3 reglene og det om barn brytes DAGLIG på kvinneguiden. Og ingen moderatorer sletter, før man selv er inne og sier at nå, nå har det gått for langt. 

Det er vondt å se. 

Ofte har svarene vært: Det er vanskelig for oss å finne det du skriver, for vi ser tråden på en annen måte. Så det som ligger på vår side 140 er ikke din side 140. Ergo har mye blitt stående. Det har vært en vanskelig jobb for moderatorene. 

Tråder har blitt stengt og det har blitt startet nye tråder. 

Jeg tåler veldig godt å bli diskutert. Men når diskusjonen går over til daglig sjikane og trakassering så er det nok, også for meg. 

Min stalker Hege, som går under et annet kallenavn på Kvinneguiden, har skrevet over 2000 kommentarer der. Flere av dem har blitt kommentert av andre, at de har vært over streken. Til tider har ting roet seg. 

Men vet dere.

Det har vært utrolig vondt og det ER utrolig vondt! Særlig fordi jeg er alene. Jeg har ingen andre voksne å snakke med dette om. 

Dette er kvinner. For det meste. Kvinner som du og jeg. Som helt sikkert også som du og jeg sliter med å få endene til å møtes. Mødre, som du og jeg, som ikke vil annet for våre barn enn at de skal bli lykkelige. Venninner, som du og jeg, som i hverdagen møter motgang og gråter. Søstre som du og jeg, som helt sikkert også har mistet noen de er glade i eller som sliter med sykdom. 

Dette er kvinner. Slike som du og jeg. Ja, du ja, du som er kvinne og som leser bloggen min, og som jeg er blitt så glad i. 

Er det sånn at vi bare skal godta at kvinner oppfører seg sånn på nett? Uten at det får konsekvenser?  Her er det en mamma, med barn. Tydeligvis i samme miljø som meg. Som vier livet sitt på å gjøre mitt liv surt. 

Hun er ikke alene for å si det slik. Det kan dere lese om i selve tråden. 

Har virkelig ikke Kvinneguiden et ansvar for å moderere dette anonyme forumet? Hva føler de når de legger tilrette for sjikane, ryktespredning og trakassering? Hva med unge, store bloggere som blir trakassert? De har en helt annen psyke enn det jeg har. Hva vil skje om en som blir omtalt der velger å ta livet sitt? Det vil ikke være unikt i historien. Da er det for sent å angre på bokstaver som har blitt tastet ned i sinne. Liv kan gå tapt. Jeg mener det. 

Det er ikke greit at det sladres og spekuleres i mine barn og han jeg har møtt. Dere kan diskutere meg, jeg tåler det. 

Det jeg sliter mest med er ondskapen som oppstår, når mørket faller på og vi kan være anonyme. 

Mye av det som har blitt slettet nå på morgenkvisten stakk meg i hjertet. Det var sårt å lese. Vondt å se, rett og slett. Noe fikk meg selvsagt til å tvile på meg selv. For det er det slike stygge ting gjør med deg. Også jeg begynner å tvile på om jeg gjør det riktige. 

Jeg møtte en mann, en jeg ikke visste hvem var. En som ikke visste hvem jeg var. Så fant vi tonen. Det var ikke noe mer enn det. Ingen av oss er sammen med den andre pga penger eller kjendisstatus. Det er tydeligvis vanskelig å forstå. Kanskje blir det ikke oss? Men kanskje blir det oss, tross alle forskjeller? Hvem er du til å dømme meg eller han? 

Jeg trodde det gode inni oss var sterkere enn ondskapen. Men det er ikke det. 

Dessverre!

Og det gjør meg jævlig trist!

 

 

Skal jeg virkelig gjøre det?

11.01.2018 - 13:37 5 kommentarer

Det deilige med at det snør ute er at alt blir lyst og hvitt ❤

Man blir glad av det! 

De siste dagene har jeg vært litt for meg selv. Brukt litt tid på å fordøye det som skjedde på tirsdag. 

Jeg var jo i en lang samtale angående noe som skal komme på tv. Og det var utrolig spennende. Jeg har alltid ment at om jeg skulle være med på noe på tv, så måtte det være noe, der jeg fikk lov til å være meg selv. Helt ekte og usminket. Tørre å bruke min tid på tv til å formidle noen av de tingene jeg brenner for. 

For at det skal bli ekte så må grenser noen ganger brytes. Da mener jeg mine egne. Skal jeg virkelig slippe et kamera så tett innpå? På det aller mest private? Ting jeg er redd for å ta opp her på bloggen, fordi jeg vet at det kommer til å komme reaksjoner, skal jeg dele på skjermen. 

Valget ble tatt. Jeg sa ja til det ❤

Jeg ringte en av mine bestevenner etter møtet og fortalte om mine planer. Han svarte med å si: Oj. Ja, det er jo deg da. Men du vet det kommer til å komme reaksjoner. Det blir overskrifter. Du er ikke redd for at du setter din egen lykke på spill nå? Tja, jeg tror ikke det, svarte jeg. Jeg føler at magefølelsen er såpass god nå at det er riktig. 

Det blir litt som å snakke om han jeg har truffet, som forresten heter Erik. Skal jeg ikke snakke om han fordi det er en sjanse for at ting ikke kommer til å gå? 

Jeg husker veldig godt en av de fineste samtalene jeg hadde med han i jula. Jeg sa direkte: Du vet at ingen forhold varer evig? Og om dette varer i 3 uker eller 3 måneder så er det viktigste at vi har det bra så lenge det varer. 

Innerst inne ønsker vel alle at noe skal vare livet ut, men statistikken er jo så utrolig avslørende der. Vi klarer det ikke. SÅ la oss heller være realister. 

Han så på meg og sa: Hva om du bestemmer deg for at dette skal vare? Det må jo være målet!

Og han har jo rett i det da! 

Det har ikke vært første gangen han har overrasket meg, for å si det sånn.

Jeg har de siste dagene også vært litt tankefull rundt de som ikke liker meg, og de som skriver usannheter om meg på nett, skulle finne ut hvem han var og begynne å skrive og diskutere ting om oss. Jeg har hatt det som en slags greie hengende over meg de siste dagene. 

Så derfor sier jeg det like godt rett ut: Han er 31 år og kommer fra Bærum. 

Jeg har jo klart å lure han med på Ikea på lørdag så jeg tipper det er mange som kommer til å treffe på oss, og vi har allerede truffet på mange av dere når vi har vært ute i Oslo, i tiden vi har datet. Det er bare hyggelig, men nå vet dere altså. Si gjerne hei, og ta bilder, men jeg synes det er fair om dere spør først. For han har faktisk ikke bedt om å være offentlig. 

Møtet med coachen min Mr. T ble også alt annet enn forventet. Der begynte det en nokså stor prosess i topplokket. Det var særdeles interessant og nokså spennende å sette kursen sammen med han mot 2020. 

Ingen klarer å være på topp hele tiden. 

Når man når noen mål så må man reflektere og samle seg. Samtidig som man, når man jobber mot målet må holde balanse. Det er litt som å surfe, for de som kan det. Vil man for mye, så faller man. Det er viktig å lene seg litt tilbake, og være litt avslappet. Vite når man skal være på topp og planlegge det. 

Jeg nådde noen viktige mål i 2017. Og visste ikke helt hva jeg skulle sette meg som mål i 2018, annet enn mer baking. Men nå, etter de siste dagene har det blitt mer klart for meg. Litt skummelt er det, men om man ikke tør å gå utenfor komfortsonen så vil man heller ikke oppleve det beste!

Og det er det jeg skal ha ❤

PS Visste du at rosa roser har en betydning? Dette fant jeg på nett om disse rosene: 

Medium Pink Roses: If you have a first love, want to congratulate someone or want to cheer up a friend who?s grieving or healing. Sender en god tanke til min kusine Hilde i dag! Veldig glad i deg Hildemor ❤

Er jeg mer lykkelig nå?

09.01.2018 - 10:56 5 kommentarer

Jeg tror nesten det er på tide å begynne med faste dager hvor jeg svarer på spørsmål altså. For det kommer så vanvittig mange spørsmål fra dere. MAnge bakespørsmål og veldig mange spørsmål generelt om livet. 

Det har vært litt skummelt å dele akkurat det med romantikk med dere, fordi frykten for å feile er såpass tilstede. 

Men den som intet våger intet vinner. 

Og jeg mener at bloggen min blir bedre av at jeg deler det jeg tenker og føler. Akkurat her og nå ❤

Nå må jeg jo ærlig innrømme at jeg mulig er litt lengre frem i løypa IRL enn det dere får vite her. Om dere skjønner. Det må nesten være sånn. I alle fall til man finner ut hva dette fine er ❤

Og min største frykt er at noen tar et bilde av oss, og at han, som kanskje ikke har valgt aktivt å være en del av offentligheten, blir presset inn i det før han er klar for det. 

Så kommer de som misliker meg selvsagt til å si: Da hadde du måtte holde kjeft. Jepp, det hadde jeg, og jeg burde helt sikkert ha funnet meg en annen jobb, nå når vi snakker om temaet. 

Så derfor blir dette litt på godt og vondt. Akkurat slik det er med alt annet i livet. Du ser ikke regnbuen uten regn, og du klarer faktisk ikke nyte de høyeste toppene uten å ha klatret noe sinnsykt i motbakke! 

Er jeg mer lykkelig nå?

Det er en annen form for lykke. En varm og fin følelse, som gjør at jeg preges av en ro. 

Jeg tror alle som møter noen de virkelig liker, først blir betatt. Møter man en man virkelig liker, så blir man ofte litt redd. Jeg blir i alle fall det. Skal jeg tørre å dele tanker og følelser med denne personen? Skal vi begynne å lage minner sammen? Jeg er livredd for slike minner. Hva om det ikke varer? Da vil jeg neste år, på nyttårsaften tenke på hvor jeg var og hvem jeg var sammen med!

Mulig jeg er rar sånn sett, men jeg tror kanskje at man blir litt skeptisk. Og når noe virker for godt til å være sant, så tror man ofte at det er akkurat det. 

Når jeg er trygg, er jeg lykkelig. 

Jeg har alltid vært en jente som liker trygghet. I jobb, familie og blant venner. Jeg liker stabilitet og ro. Derfor ble jeg ekstra glad da han nokså tidlig ga uttrykk for at han ville møte meg i det nye året.  

Men om jeg er mer lykkelig nå? Jeg vet ikke. 

Jeg tror kanskje jeg fant meg selv på en måte i fjor høst. Jeg brukte mye tid alene og fant ut hva jeg ønsket å oppnå i livet mitt. Jeg la en plan og fulgte den. Jeg ble lykkelig i mitt eget liv først. Sammen med barna har jeg hatt en ufattelig flott og fin høst. Jeg har prioritert riktig, for meg og for dem. 

Det var flest helger hjemme. Flest dager med ro fra klokken 22.00 og det var balanse i jobben. 

Dere har alle ment at jeg har vært forelsket fra sommeren. Jeg har fått høre hver eneste uke at jeg stråler. Og jeg tror det er fordi jeg har funnet noe jeg virkelig brenner for og elsker å gjøre. 

Og nå har det kommet en ny form for lykke. En lykke som egentlig er bare min.

Enn så lenge ❤

 

Saftige brød med havregryn

08.01.2018 - 22:03 15 kommentarer

Jeg lovet dere oppskriften på disse fantastisk saftige brødene ❤

Jeg testet ut en ny oppskrift i dag og det er langtfra en selvfølge at det blir en suksess ved første forsøk, men det ble det i dag. 

Jeg har lovet dere at jeg skal prøve å komme med en ny oppskrift eller noe med baking hver eneste dag. I dag ryddet jeg i alle skapene mine og vasket kjøkkenet. Mens jeg gjorde dette, satt jeg en brøddeig. 

Til disse trenger du 4 brødformer, om du bruker de jeg har. De er kjøpt på Europris for de som lurer. 

Har du vanlige brødformer så holder det med 3. De vanlige er litt lengre enn disse.

SAFTIGE BRØD MED HAVREGRYN

  • 300 g rosiner
  • 5 dl kokende vann
  • 1 kg hvetemel
  • 1 pk gjær
  • 200 g sammalt hvete grov
  • 300 g havregryn ( jeg brukte de grove, men fin kan også brukes) 
  • 1 ss havsalt
  • 5 dl vann

Start med å koke 5 dl vann og har i rosiner. La dette stå og kjør en stavmikser gjennom blandingen slik at den blir jevn. 

Ha mel, sammalt hvete, salt og havregryn o en bolle og bland vannet med rosinblandingen. 

Hell dette i bollen. Sjekk at væsken ikke er over 37 grader. For ellers dreper du gjæra. 

Elt deigen i 10 minutter og la den forheve i 1 time. 

Del deigen i 4 like deler og elt brødene godt. Når du er ferdig med å forme et brød så ruller du toppen i havregryn, slik at det fester seg. Legg så brødet i formen. Jeg veide mine brød til 6-700 g hver. 

Dekk til formene med et klede eller plastfolie og etterhev brødene til dobbelt størrelse. 

De hever ikke mye i ovnen. 

Stek brødene midt i ovnen på rist i 35-40 minutter på 220 grader. 

Avkjøles også på rist. 

Sven er nokså skeptisk på brød og han fikk 4 skiver da han kom hjem etter skolen. Så ropte han: Det der brødet bør masseproduseres! 

Oh lala, bedre kompliment får du ikke ❤

Oppskriften er hentet fra boken: Nybakt til alle måltider ❤ Dog er den noe forandret da jeg ville ha litt grovere brød. 

Da gjenstår det bare å si god natt herfra!

Tusen takk for alle nydelige snaps dere har send meg i dag ❤

Det varmer ❤