Aftenposten Junior beklager!

20.10.2017 - 14:40 Ingen kommentarer

I vår forrige utgave skrev vi en sak om barna til en av Norges største bloggere, Anne Brith Davidsen. Der siterte vi barna i tittelen på at hun tar 200 bilder av dem om dagen. Det var en spøk fra barnas side. Som det kommer frem i saken, var det ikke reelt at hun tar så mange bilder av dem. Hun ønsker også å presisere at Sven og mammaen sammen ble enige om at han skulle ta en pause fra bloggen og at dette ikke var hans ønske, slik det står i artikkelen. Dette skulle ikke vært tatt med i saken.

Davidsen ønsker også å presisere at premissene for intervjuet var barnas hverdag med en toppblogger som mamma. Vinklingen av artikkelen gir et feil inntrykk. Dette beklager Aftenposten Junior.  

Heidi Marie Skarnes, redaksjonssjef Aftenposten Junior

Beklagelsen er fra hele Aftenposten Junior og jeg er takknemlig for dette. 

Rett skal være rett.

Denne beklagelsen kommer på trykk i neste utgave og det var mitt krav. Hvis jeg ikke fikk denne offentlige beklagelsen sa jeg at jeg kom til å ta saken til PFU.

Jeg er veldig glad for at Aftenposten Junior har lagt seg langflate og beklaget dette og at det kommer på trykk i neste utgave. 

Nå ser jeg meg ferdig med saken og vil ikke ta den videre. 

Ha en fin fredag alle sammen ❤

Gratis bakekurs på Sandvika Storsenter ❤

20.10.2017 - 12:04 Ingen kommentarer

Reklame

Nå driver jeg og forbereder meg til å ha kurs på Sandvika Storsenter. 

Jeg gleder meg virkelig til å ta turen dit og jeg gleder meg til å treffe alle dere som har sagt at dere kommer. 

Vet du ikke hva du skal gjøre i morgen? 

Du bør ta turen til Sandvika og besøke meg hos Jernia. 

Der kan du sette deg ned sammen med meg og pynte cupcakes og cookies i Halloweenstil. 

Det blir så utrolig gøy. 

Jeg er der fra 12.00-14.00 og kom tidlig for det blir alltid fullt fort. Jeg skal prøve å hjelpe alle så godt som mulig og om du lurer på noe så må du bare si ifra. 

Etter vi er ferdige så kan du spørre om alt du lurer på. 

Inne på Jernia er de allerede godt forberedte og har alt du kunne ønske deg til bakingen til Halloween. 

Ser jeg deg i morgen?

Gode klemmer!

Aftenposten Junior, dette er ikke greit!

19.10.2017 - 17:20 16 kommentarer

 

Jeg fikk en forespørsel fra Aftenposten Junior for noen uker siden. De ville skrive en sak om hvordan det var å være barn av en blogger. Altså de ville intervjue mine barn. 

Jeg har aldri latt barna mine blitt intervjuet før men tenkte at om de skulle bli det, så måtte Aftenposten Junior være det aller beste mediet. Vi har selv hatt avisen og i mine øyne og mine barns øyne er det en høyt respektert avis, hvor vi alle ser på innhold som både troverdig og sant. 
 
Før vi stilte opp ringte jeg Martine Halvorsen og flere andre kollegaer for å høre hva de mente om å stille opp i Aftenposten Junior. Alle var like entusiastiske og mente dette var en seriøs og veldig riktig medie å stille opp i for meg og barna og vi diskuterte at det var trygt å velge en avis som skrev for barn og som hadde erfaring på det å fortelle historier fra barn til barn.
 
Jeg hadde derfor ingen grunn til å tvile på at dette ble noe annet enn en fin sak om meg og mine barn basert på fakta. Noe journalisten også i forkant lovet meg at det skulle bli. 
 
Jeg spurte hvordan vinklingen på saken skulle være, og fikk til svar at det skulle handle om hvordan barnas hverdag med en mamma som toppblogger er. 
 
Allerede i intervjuet synes jeg spørsmålene i hovedsak ble vinklet i en retning hvor jeg følte journalisten var ute etter å skape en vinkling som overrasket meg. Selv om stemningen var på topp under intervjuet så hadde jeg en følelse av at det ble stilt spørsmål som mine barn ikke burde fått. 
 
Der og da tenkte jeg at jeg uansett ville få sitatsjekk og ville godkjenne alt. Så eventuelle feilsitater og usannheter ville jeg filtrere med en grundig sitatsjekk. 
 
Espen spøkte med at jeg sikkert tar 200 bilder av barna om dagen og dette noterte journalisten selvsagt. Jeg presiserte at jeg ville hun skulle notere at han fleipet med det. Jeg ba henne presisere at det på langt nær var tilfelle og jeg sa det mer riktige svaret var 20-50 bilder i uka. 
 
Vi tar bilder en til to ganger hver 14 dag her hjemme. Så da det sto i saken at jeg tok bilder av dem 5 minutter per dag godkjente jeg det. 
 
Ikke alle bilder som blir tatt blir brukt. Om jeg skulle tatt 200 bilder daglig av barna så vil det si 12000 bilder av dem i året. Jeg tar 5- 10.000 bilder i året av alt jeg gjør. Store deler av dette er bakebilder og meg selv. 
 
Da sitatsjekken kom reagerte jeg på at hun skrev at Sven ble lei bloggen. Det har ikke vært tilfelle. Jeg som mamma så at han ville gjøre andre ting enn å delta i baking eller andre ting hvor vi tok bilder. Han var ikke på samme måte interessert i dette som Annika og Espen. Der for fikk han en "pause fra bloggen" 
 
Vi her hjemme har aldri gjort det til noen sak. Jeg ba om at setningen ble forandret slik at sannheten kom frem. Slik at alle ville forstå at dette var noe vi sammen bestemte oss for.  Jeg fikk beskjed at det skulle "omformuleres" Til slutt ble det: Sven måtte be om en pause fra bloggen. 
 
Det er ikke sant. Det var jeg som mamma som tok dette valget og det presiserte jeg også i en mail hvor jeg skriver:
 
Det var ikke sånn at Sven fikk nok. Sammen bestemte vi at han skulle ta en pause. Hvordan journalisten har klart å lage dette til: Sven måtte be om en pause fra bloggen, er for meg en gåte?
 
Jeg fikk også en pdf med hvordan saken skulle være og godkjente denne, med garanti om at setningen om Sven skulle omformuleres. Jeg likte særlig overskriften: Mammaen til Sven, Annika og Espen driver en av Norges største blogger. 
 
Pdf kan dere se under: 
 
I sms-korrespondanse med journalisten før saken kom ut skrev jeg: Hvis intervjuet i store deler skal dreie seg om eksponering av barn så synes jeg dere vinkler det feil.
 
Min blogg er ikke laget på basis av barna. Jeg har ikke skapt en karriere på barna. Hovedfokuset mitt på bloggen er mitt liv og bakingen. Karrieren har jeg gjort fordi jeg er god på baking!
 
Jeg ga klart uttrykk for at om dette var vinklingen så ville jeg ikke være med i saken.
 
Saken skulle omhandle min hverdag og hvordan det var å være her hjemme med en mamma som toppblogger. Jeg ringte også journalisten og fikk korrespondert mine tanker rundt dette. Hovedsaken skulle være en "feelgood" sak. 
 
På spørsmål fra journalisten om hvordan det var å være barn av Anne Brith, svarte de alle at de følte ikke de hadde noe annnerledes liv enn alle andre. Jeg skjønner at dette mulig ble for kjedelig innhold for journalisten og at det derfor uteble fra hele saken. 
 
Altså det ble ikke en sak slik den opprinnelig skulle bli. 
 
Jeg ble overrasket da jeg fikk sendt hjem 4 eksemplarer av bladet hvor det står med fet skrift:
 
Mamma tar kanskje 200 bilder av oss om dagen. 
 
Til Aftenposten Junior, og jeg refererer Vær Varsom Plakaten nå: 
 
3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

Jeg tenker særlig her på sitater gjort av barn på en humoristisk måte:

3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. 

Jeg skjønner at det var fristende å lage en annen overskrift enn det som var opprinnelig godkjent av meg. Desken bestemmer, jeg vet. Jeg skjønner også at det til tider kan gå fort i svingene slik at alt ikke alltid blir som lovet. Men nå var det barna mine jeg lot dere intervjue og jeg trodde at dere som faktisk skriver om, for og med barn jobbet på en bedre måte enn det dere har vist i denne saken. 

Ha en fin kveld!

Se mamma, jeg flyr ❤

18.10.2017 - 18:02 4 kommentarer

Jeg elsker dette bildet ❤

Det sier så mye! Tenk at det bare er 2 år siden Annika startet i Tigers og nå er hun her! For en utrolig utvikling det har vært og for en reise vi er inne i. 

Når Annika "flyr" så ser jeg at hun bare elsker det hun gjør og det er dette som gir meg igjen motivasjon til å støtte og heie på. 

Jeg forventer ikke at alle skal forstå at noen velger å satse så høyt allerede så tidlig og det er ikke noe alle klarer, men dette har vært et valg vi har tatt sammen. Det er mange, mange, mange timer med trening hver eneste uke. 

Og mens hun og gutta trener så sitter jeg i hallen eller så jobber jeg med å redigere bilder eller skravler med andre mødre i hallen. 

Jeg er tilstede! Jeg ser og jeg følger med. 

Jeg forventer heller ikke at alle som leser dette skal forstå hvorfor jeg deler dette, for vi er alle mennesker og har forskjellige meninger. Men denne reisen har jeg valgt å fortelle om. Det er trening på nivå til toppidrettsutøvere. Og i et land som Norge hvor vi ikke har som standard at vi satser og skaper enere så skjønner jeg at mange reagerer. 

Men Annika har et mål. Et veldig klart og definerbart mål. Og jeg som mamma har valgt å støtte henne i dette. 

Hver tirsdag er det ekstra turnkurs. Da er det turn i en time og egentrening. Ofte blir det en privattime på Annika og denne gangen var det Tom som trente henne. Tom er både trener og utøver, og med på Team Norway. Slike timer er derfor gull verdt for henne. 

For oss har det vært en hektisk høst, men vi har funnet en rutine i all trening og kjøring. Men det koster, og alle må hjelpe til for "å få lov til" å trene. Det høres kanskje litt rart ut men jeg forteller mine barn ukentlig at de skal være takknemlig for at de faktisk får muligheten til å trene i en av verdens beste klubber innen cheerleading. Derfor ber jeg barna mine ofte takke for mulighetene vi får. 

Det betyr at når vi kommer hjem og spiser middag eller kveldsmat så kan ofte barna si: Takk, mamma ❤

Det er viktig å lære barna at ting ikke kommer "rækanes på ei fjøl" 

Også der vet jeg at mange av dere ikke er enige med meg på men det må bare være sånn. Jeg har en klar formening om hva jeg tror er best for mine barn, og hvordan du som er uenig gjør det må være opp til deg. 

Jeg flyr, mamma ❤ 

Se... roper Annika fra matta. 

Jeg titter opp og ser henne. Hun smiler når hun "flyr". Virkelig lever. 

Jeg tenker inni meg at hun er heldig som har funnet noe hun brenner for. Alle timene hun tilbringer i hallen er som en vitamininnsprøytning. De motiverer henne til å gjøre det bra ellers i livet også. Trenerne sier ofte: Vær flink på skolen og vær en lagspiller, akkurat de tingene jeg ofte sier. Men når det sies i hallen så virker det viktigere. 

Cheerleading er en sunn sport som gjør oss sterkere på mange måter!

Jeg er overbevist om at dette er det beste for oss. 

Derfor heier jeg også såpass mye på både henne og gutta ❤

Er du gutt og har lyst til å starte på Cheerleading?

Kommende fredag er det "Bring a boy" fredag og alle gutter er velkommen! Fra klokken 18.00-20.00

For spørsmål send mail til starte@nrctigers.no

#metoo

18.10.2017 - 09:36 3 kommentarer

Jeg tror mange av oss faktisk har hatt det litt vanskelig de siste dagene. 

Det er jo kjempebra at så mange støtter opp og deler sine erfaringer. 

Seksuell trakassering og overgrep ar aldri ok. Det er forferdelig og helt forkastelig. Men dessverre så er dette en del av hundretusener kvinners daglige liv, verden over. 

Du bringer ut det verste i meg!

Du får meg så forbanna.

Det er din feil at jeg slo.

Så sitter du der og tar skylden selv. Jo, det var nok min feil. 

Det er så klassisk. Og det er så utrolig vondt for dem som opplever det. Men det verste er nok at det på en måte er sosialt akseptert at det skjer og litt tabu å snakke om. Vi skal helst legge lokk over det. Hysj, ikke si noe.

Men hva skjedde egentlig for noen dager siden?

Jo, verden over begynte kvinner og dele statuser på facebook og endelig turte mange å si hva de faktisk har opplevd. 

Uten frykt for å bli kjeftet på fordi de sier ifra. 

#metoo

Seksuell trakkasering i jobben, voldtekt av kjæreste, kommentarer på byen eller blotting ved å sende uoppfordret bilder av penis. Alt dette opplever kvinner hver eneste dag! 

Jeg husker da jeg selv sto midt oppi det. Jeg kommer aldri til å glemme de feigingene som aldri stilte opp hos politiet og fortalte hva de hadde sett. 

Tenk om de hadde sagt noe? 

Kanskje hadde man fått en dom?

Jeg har mange spørsmål men ingen svar. Det ble som det ble. Jævla urettferdig egentlig. Men feiginger finnes overalt. Du vil møte på dem selv. Jeg lover. 

Jeg sto helt alene i det. Ikke nok med at jeg måtte overbevis alle rundt meg om at det hadde skjedd. Jeg hadde jo ikke snakket om det til noen. Det er tusenvis av kvinner der ute som ikke tør å si noe høyt. I frykt for ikke å bli trodd. 

Og når de da endelig tør å si ifra, så er de jo som regel livredde. 

Jeg husker jeg var livredd. 

#metoo

Vi vet at det skjer. Men hva kan vi gjøre og hva gjør vi med det?

Det føles så nytteløst. 

Jeg blir liksom litt tom for ord.

Klarte ikke skrive så mye eller gjøre så mye de siste dagene. Uansett hvor jeg logget på poppet det opp #metoo - statuser og for hver eneste status følte jeg vel at det var en mer. En til som støttet. Hei, du også ja. Vi er flere! Shit! Så mange ja. 

Og mens jeg scrollet nedover og leste meg gjennom mange historier så begynte jeg å gråte. 

Så nært, men samtidig så fjernt. 

Vi kan nok ikke unngå at dette vil skje mer, men vi kan stå opp og si hva vi mener når vi ser noe som ikke er riktig. Og vi kan stille opp hos politiet og fortelle hva vi har sett om vi er vitner til ugjerninger. 

Vi kan anmelde. Selv om saken blir henlagt så sier det noe om en person har 7 henlagte saker på navnet sitt. Skjønner du? Kanskje det er flere som allerede har anmeldt personen du valgte å ikke anmelde. Så kanskje din stemme blir hørt uansett. 

Så må vi slutte å beskytte overgriperen. Slutte å være redde for at vår historie skal identifisere den som har gjort noe galt. Vi må tørre å fortelle hva vi har opplevd. Selv om det er vondt. 

Til alle dere som har delt historiene deres: Takk ❤

La oss nå samle oss og fortelle våre barn hvordan verden egentlig skal være, og håpe på at noe av det vi videreformidler er nok til i alle fall å forandre en person sitt liv!

Gode klemmer ❤

 

Blogg.no selges - Hva gjør du nå Anne Brith?

17.10.2017 - 13:15 2 kommentarer

Jeg må nesten skrive noen ord om det som opptar meg akkurat nå og det er selvsagt salget av Blogg.no til Egmont. 

Det er utrolig mange som har kontaktet meg om hva jeg tenker og hva jeg gjør nå?

Jeg leser i Dagens Næringsliv i dag at jakten på toppbloggerne er i gang. Og jeg må si jeg lo litt inni meg da jeg leste artikkelen. Hvor mye drama klarer man virkelig å lage av en sak? 

Det er ingen som jakter på toppbloggere nå mer enn vanlig. Det er helt normalt at bloggere sjekker markedene rundt seg til enhver tid. Det gjør jo også mennesker som er i vanlige arbeidsforhold. Det er veldig sunt for konkurransen og for aktørene. Får man et bedre tilbud et sted så vil jo alle vurdere det. Toppblogger eller ikke. Jeg ser ingen dramatikk i det. 

Men gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden :P 

Vi som bloggere fikk nyheten om salg av blogg.no i går og er det en ting jeg setter umåtelig stor pris på og alltid har likt godt ved blogg.no så er det åpenheten vi har internt. Det har alltid vært rom for våre spørsmål og våre meninger. Jeg har fra aller første dag jeg satt mine ben inn på Nettavisen og blogg.no sine kontorer følt meg både velkommen og hørt. 

Og det siste er utrolig viktig for meg. 

For bloggen min er ikke noe fjas mer. Bloggen min har blitt mitt liv, min inntektskilde og min hverdag. Det er en utrolig omfattende jobb som gjøres hver eneste dag. 7 dager i uka. I blogg.no har jeg mennesker jeg stoler på og snakker daglig med. Ærlighet og åpenhet er verdier som sitter forankret meget godt i blogg.no.

Jeg har alltid vært en person som har villet utfordre gamle rutiner og systemer. Jeg vil forbedre og utvikle og jeg ønsker å spille på laget som har de beste løsningene. For meg har dette nå i 2 år vært blogg.no, og jeg er sikker på at denne kulturen med åpenhet og vilje til forandring blir med til ny eier!

Jeg har virkelig funnet tonen med de fleste inne på Nettavisen. Samarbeidsbloggerne som er knyttet til blogg.no har begynt med faste dager hvor vi treffes og det er ekstremt god stemning. Vi er et team. Vi støtter hverandre og vi hjelper hverandre. 

Nettavisen og blogg.no har for meg vært en trygg havn. Jeg har alltid fått tilbakemeldinger når jeg har lurt på noe og jeg har aldri vært nervøs for fremtiden. Som alenemamma har dette vært ekstremt viktig. Jeg har følt meg trygg og ivaretatt. 

Det gjør jeg også nå. Selv om blogg.no har blitt solgt til nye eiere så er jeg 100% sikker på at dette vil bli en forandring som vil fryde. 

Jeg har også derfor sagt klart ifra til blogg.no at jeg er med videre! 

Jeg gleder meg til denne prosessen og jeg gleder meg til å møte nye kollegaer. 

Ønsker dere en nydelig dag ❤

 

Magiske Glomma!

16.10.2017 - 19:00 5 kommentarer

Annonse

Vi bor bare noen hundre meter fra Glomma.

Vi har vår egen plass rett ved elven som vi bruker til å grille pølser, kaste stein, finne pinner og prate sammen. Her finnes den sure stubben, bannetreet vårt, hvitveisengen og klatretreet som en av oss har falt ned fra 5 ganger. Et sted med masse fine og rare minner ❤

Egentlig ER vi bare når vi samles her. 

Det er alltid noe nytt som utforskes hver gang. 

Hvem finner den lengste pinnen? Hvem ser det kuleste dyret? Hvem har den fineste historien? 

Stedet er akkurat nok langt unna til at vi tusler ned men litt for langt til å gå tilbake når man er god og mett. Da er det greit å ha en storesøster som tar deg på skuldrene. Hun er jo som minstemann sier: Verdens beste cheerleader! Haha. I hans øyne da! 

Sammen med vinterskoene Snow Mountain fra Ecco dro vi ut på tur!

Ecco Snow Mountain finnes i både blå og lilla. Minstemann er nok den som løper gjennom flest vanndammer og langs elven er det nok av disse, så vi var alle spente da vi kom hjem om det var noen våte føtter å se. 

Men det var ikke spor av fukt i det hele tatt. Ei kalde føtter. Det betyr: Varme barneføtter gjennom hele vinteren! 

Det fine med Ecco Snow Mountain er måten du åpner og lukker skoen på. Dette kalles Boa lukkesystem. Med et enkelt klikk så åpner skoens lås seg og du kan lett ta foten ut og tilbake oppi. Og ved å vri på knappen så strammes den igjen. 

En liten gutt på 5 år klarte det helt fint selv. Mestring! Jeg liker denne løsningen mye bedre enn en borrelås. 

På Svaneberget er det alltid veldig glatt og da er det greit å ha en hånd å holde i ❤

I tillegg til å være ekstremt godt isolerte så har skoene grove såler som gjør at barna får et godt grep selv på glatte overflater. Slik at når snøen og isen kommer så er vi godt rustet!

Ser du svanene på andre siden der? 

En ble selvsagt litt våtere enn de andre men det var kun utenpå!

Det fine med disse er at de er så komplette. De kan brukes både gjennom høsten og vinteren. Altså du trenger ikke kjøpe 2 par sko.

Her er grunnene til at jeg velger disse skoene: 

  • 100% vanntett (GORE-TEX®)
  • Varmtforet
  • BOA®  lukkesystem
  • Godt grep på snø og is 
  • Reflex for synlighet
  • En sko gjennom både høst og vinter 

Når en sliten kropp vender hjem så er det greit å ha verdens beste og sterkeste cheerleader som storesøster som kan bære deg hjem!

Kjøp skoene via denne linken!

Nytt TV-program!

16.10.2017 - 09:33 14 kommentarer

Wææææ, dere kommer aldri til å gjette hvilket!

Jeg både dør og ler inni meg når jeg tenker på det. Det er ganske så utrolig!

Da jeg ble spurt tenkte jeg: Dette må være en spøk. Noen har gjort noe feil et sted! Jeg måtte spørre to ganger om de ikke tullet med meg så sjokkert var jeg. 

Så må man jo selvsagt gå noen runder med seg selv, for det er ikke bare å kaste seg inn i noe om det ikke passer. 

Hvor lang til vil innspillingen vare? Hvor skal barna være? Trenger jeg barnevakt? Det er mange ting å tenke på, særlig for meg som er alene og som ikek har veldig mange rundt meg. 

En av mine beste venninner Hilde sa med en gang at hun ville stille opp om det ble overnatting på meg i en periode. 

Jeg måtte selvsagt høre med barna om hva de mente og de synes det var greit. 

Det verste er jo at man får jo ikke lov å fortelle så mye om hva man skal være med på. Også fordi det er jo aldri 100% sikkert. For plutselig skjer det noe i produksjonen som gjør at kanskje du byttes ut. 

Så nå går jeg rundt og smiler litt for meg selv da. 

Og holder på en hemmelighet som jeg enda ikke kan røpe. 

Men jeg synes det er utrolig kult og jeg gleder meg til jeg kan fortelle dere hva det er!

Livet altså! tar noen ganger rare vendinger. 

Det er flere ting som jeg fremover skal prøve å holde for meg selv men jeg er jo en såpass åpen person at dette kommer til å bli vanskelig. Tror kanskje at noen av dere som følger meg tett og som "kjenner" meg litt vil finne ut nokså raskt hva som skjer men det må bare være ❤

I dag er jeg bare happy!

God mandag til dere fininger ❤

Friskere hår! Jeg elsker det ❤

15.10.2017 - 14:48 9 kommentarer

Annonse

Etter 4 barn kan jeg være såpass ærlig å fortelle dere at håret mitt ikke har vært noe å skryte av. 

Jeg mistet utrolig mye hår da jeg ammet og det har liksom aldri blitt bra igjen. Ikke før nå!

For nå har jeg testet ut Hair Renewal Serum fra Swiss Clinic og jeg føler håret mitt vokser raskere enn noen gang, samtidig som jeg føler jeg får tykkere hår. 

Jeg har fått mye skryt av håret mitt den siste tiden både på snap og på eventer. Det betyr for meg at noe virker som det skal!

Hva er Hair Renewal Serum?

Hair Renewal Serum er en kosmetisk behandling som både reduserer håravfall og stimulerer hårsekkene dine for et friskere og mer levende hår.

Og hos Swiss Clinic har de resultatgaranti. Swiss Clinic sier: Vi vet at produktene våre gir resultater. Dersom du ikke oppnår et resultat etter en fullt ut gjennomført behandling, får du selvsagt pengene tilbake.

DET liker jeg veldig godt!

Nå får du 20% rabatt ved bruk av kode: ANNEBRITH20

Hvordan bruke serumet?

Du tar noen dråper i håret ditt og masserer det inn i hodebunnen. Dette gjør du med tørt hår. Du masserer det inn og etterpå kammer du håret som vanlig. 

Jeg påførte ekstra dråper fremst i håret mitt ved panneluggen. Der følte jeg at håret var tynnest og mest slitt. Og jeg merker en forskjell. Det er mer hår der nå!

Hair Renewal Serum funker like godt for menn som for kvinner!

Hva er det egentlig som skjer? 

Vi alle mister hår, både menn og kvinner. Det vet jeg alt om kan man si. Etter siste amming følte jeg meg helt forferdelig. Jeg mistet utrolig mye hår. 

Det jeg derimot ikke visste var at håret faktisk IKKE vokser hele tiden. Håret veksler mellom aktivitet og inaktivitet i tre ulike faser:

  • Anagene fasen ? vekstfasen
  • Katagene fasen ? overgangsfase mellom aktiv til inaktiv
  • Telogene fasen ? den inaktive fasen

Vi mister alle hår, noe som oftes skjer i den telogene fasen. Hårene som løsner erstattes ofte av nye hår når hårsekken går tilbake inn i den anagene fasen, men iblant forblir en hårsekk i den hvilende/inaktive fasen, og da kommer det ikke nytt hår. Som regel kommer dette av kommunikasjonsproblemer mellom forskjellige celler i follikkelen/hårsekken. Hårsekken er dermed ikke død, men det kommer ingen ny hårvekst. 

Hair Renewal Serum stimulerer altså disse inaktive hårsekkene og får liv i dem igjen. Og resultatet er et friskere og mer levende hår. 

Noen dråper av serumet altså påføres HVER dag. 

Jeg har gjort dette til en fast rutine nå. 

Happy girl: 

Nå kan du altså få 20% rabatt ved bruk av koden ANNEBRITH20

Kjøp Hair Renewal Serum via denne linken

Klemmer fra Anne Brith ❤

 

 

Derfor dater jeg ikke:

15.10.2017 - 09:56 9 kommentarer

De siste månedene har jeg vært helt av "markedet" 

Jeg gikk nok på en skikkelig smell i fjor og det tok mer enn bare noen måneder å fordøye det. Men selv om jeg har følt meg veldig klar for å treffe noen så har jeg ikke datet. 

Jeg tror nok at mange som har matcher med meg på Tinder faktisk gir meg litt opp etter noen dager eller uker. 

Jeg tror grunnen er at jeg er for lite frempå. 

Jeg har kommet til et punkt i livet hvor det å finne en mann faktisk ikke er førstepri. Selv om jeg veldig gjerne skulle ønske jeg hadde en kjæreste så skal det være en som passer meg på alle måter, og en som jeg kan utfylle. Altså en som føler han får noe igjen av å være med meg. 

Jeg må også ha noe å gi. 

Hva har jeg kunne gi noen den siste tiden? Lite faktisk. Fokuset mitt har vært å støtte barna på aktiviteter og skole og følge opp blogg samt få orden på alt av regnskaper og papirer slik at en bolig kan kjøpes. Å ha orden på økonomien var veldig viktig for meg. Jeg følte det måtte på plass først, før jeg fant meg en kjæreste. 

Nå føler jeg at alle brikkene har falt litt på plass, men det er enda litt kaos i livet mitt. 

Å starte et forhold med noen når ting ikke er stabilt på hjemmebane vil ikke være riktig for noen, for igjen, hva kan jeg da bidra med?

Veldig lite. 

Men det er en annen grunn også til at jeg ikke tør å treffe noen veldig raskt. Jeg er redd for å bli såret. Jeg er så forsiktig med å inngå nye bekjentskaper at jeg tror jeg går glipp av mange koselige menn. Jeg er uhyre påpasselig med å finne ut om personen jeg chatter med, faktisk gjør det han sier han skal gjøre, eller om han tåler radiostillhet i en dag eller to. 

Jeg skrev innlegget: Det du søker finnes ikke. Og det skremmer meg faktisk litt av vi har kommet dit vi er i dag. Et klikk videre så sletter man en person og starter en samtale med en ny. Vi tar oss ikke tid til å bli kjent. 

Menn som vil møte meg for en kaffe dagen etter vi har matchet på Tinder får jeg frysninger av. Hvorfor sånn hast? Har vi så hastverk? Ja, for om man ikke klikker så er det jo bare å skynde seg å finne en ny? 

Jeg savner å bli godt kjent med noen. Gjerne snakke litt løst og fast i en uke. Kjenne på følelsen om man virkelig har lyst til å si hei. Møtes. Finne ut de dårlige sidene også. Ikke bare glansbildet fra 4 bilder man akkurat har sveipet gjennom. 

Jeg spør meg selv ofte: Er det noe galt med meg? Ettersom jeg faktisk ikke møter veldig mange menn som faktisk holder ord. Er det kanskje bare blitt sosialt akseptert at man skal oppføre seg som drittsekker på nett? Ikke holde det man lover. Ikke følge opp.  

Jeg bruker å si nokså kjapt hva jeg heter. IRL strekker man jo også ut armen og sier: Hei, Anne Brith her. Men på nett skal man skjule sin identitet? Hvorfor? 

Vis meg hvem du er og hva du står for. 

Jeg savner ærlighet på nett. 

Derfor logget jeg også helt av disse appene. Sluttet å date. 

Det ble rett og slett for overfladisk og uvirkelig for meg. 

Så blir det jo spennende å se fremover hva min matchmaker Ane tryller frem :P Jeg stresser i alle fall ikke og tar det 2 år så tar det to år. 

I mellomtiden så lever jeg og håper på at han kanskje dukker opp ved grønnsaksdisken en fredag ettermiddag! 

Gode klemmer!

 

Bildene som aldri kom på bloggen!

14.10.2017 - 18:15 Ingen kommentarer

Det er ikke alltid at alle fotoshoots går som planlagt. Fotografen tar ofte flere hundre bilder så velges alltid de beste ut. 

Jeg lurer på hvordan bloggen hadde blitt om jeg valgte de bildene som var minst vellykket? 

Jeg lo i alle fall godt etter jeg så disse bildene og ettersom det var så mange crazy bilder så tenkte jeg at jeg ikke skulle slette dem men legge dem ut slik at dere fikk de dem. 

Jeg har aldri vært og kommer aldri til å bli veldig fotogen. Men jeg har noen få vinkler hvor jeg ser bedre ut enn andre. Dette er definitivt ikke dem, men ok. 

På fotoshoots har jeg det ofte også veldig gøy og det er jo slike bilder som er ekte, dog ikke alltid man har lyst til å vise slike "stygge" sider av seg selv. 

Hva tenkte jeg på her?

Altså, nei, dette er ikke bra.... ler høyt her... DE øynene... Her lurer jeg virkelig på hva jeg tenkte på? 

Er det mulig liksom?

Slik følte jeg meg etter 3 timer med fotografering :P 

Jeg blir flau altså :P 

Noen ganger blir det litt for mye haha. Også for meg, men ja, det har jeg jo vist på tv allerede så det er jo ikke noe nytt :P

Håper dere har en fin lørdagskveld! 

Klemmer ❤

hits