hits

I dag skjer det ❤

20.02.2018 - 07:20 Én kommentar

I dag skjer det ❤

Denne dagen har jeg gledet meg til så lenge ❤

Helt siden jeg satt inne på et kontor i Oslo. Jeg husker han tok hånden min og fortalte meg hvorfor han hadde lyst til å samarbeide med meg. Jeg holdt på å begynne å grine. Jeg har så lyst ti å fortelle dere den historien der. 

For meg betyr det utrolig mye å kunne hjelpe andre på denne måten. 

Jeg gleder meg veldig til det. 

Jeg husker så godt hvordan jeg og barna hadde det bare for noen år siden. Og jeg husker fremdeles hva vi hver eneste uke måtte prioritere bort, og hva vi ikke kunne gjennomføre fordi vi hadde det ekstremt trangt økonomisk. 

Jeg kan selvsagt ikke røpe hva det er jeg skal gjøre i dag, og jeg har lurt på om denne posten skulle merkes med reklame? Men det skal komme tydelig frem i en post hvem eller hva det reklameres for og det kan jeg ikke si enda, så derfor mener jeg at posten ikke skal merkes. Jeg har skrevet om dette 2-3 ganger nå og valgt ikke å merke innleggene med reklame, da ingen leverandør eller merker er nevnt. Jeg har sendt hele denne casen inn til Forbrukertilsynet for gjennomgang i dag. Så jeg håper å høre fra dem i dag eller i morgen. I slike tilfeller hvor man er usikker så er det greit å få avkreftet eller bekreftet hva man skal gjøre. 

Det blir litt sånn: Skal jeg merke en post med reklame om jeg sier jeg skiver på en bok? Eller sier at jeg skal ut å ha bakekurs? Nei, det skal man ikke. Til slutt må vi merke hver enkelt post fordi når man tenker seg om så tjener vi jo egentlig penger på at det klikkes inn på bloggen, og egentlig er alle innlegg fra meg på en måte markedsføring for meg selv. 

Uansett, så tror jeg dagen i dag blir utrolig fin. Jeg skal snart hoppe i dusjen og på det samme kontoret som jeg satt for over 5 måneder siden nå, skal jeg i dag sitte og snakke om alt det fine som skal skje. 

Denne dagen kommer jeg til å huske ❤

 

 

Kanelboller med vaniljekrem!

19.02.2018 - 19:11 6 kommentarer

Det var Annika som begynte å bake i går, og så fant vi ut at vi skulle lage vaniljekrem til skoleboller. Da det viste seg at vi hadde for mye vaniljekrem så ble det fyll i kanelboller også. Det er SÅ mye bedre enn kun kanelboller. Jeg skal aldri heretter lage kun kanelboller uten noe "ekstra".

Jeg vet at mange lager kanelboller med karamell i, det må jeg også teste ut. 

En av dere skrev i dag en litt vittig kommentar på at jeg må bake Naanbrød haha. Jeg flirte godt av den kommentaren men skjønte veldig godt hva hun eller han mente. Så jeg skal ta utfordringen. 

Men disse er veldig gode, så prøv dem gjerne nå i vinterferien. Og skulle du ikke ha fersk gjær, så er ikke det noe krise. Tørrgjær fungerer det også, det tar bare litt lengre tid føler jeg. Så da kan det være greit å ha et lunt sted å ha deigen på når den hever. 

VANILJEKREM

  • 5 dl helmelk
  • 90 g sukker
  • 1 vaniljestang
  • 2 egg
  • 35 g maizena

Ha melk og sukker i en kjele. Har du ikke helmelk kan du faktisk bruke lettmelk. No stress. Men ikke si til Lars Lian eller Pascal at jeg sa det! Snitt vaniljestangen og har frø og stang i melken. Har du ikke vaniljestang, tar du litt vaniljesukker.  Også det må og forbli mellom oss.

I en bolle har du egg og maizena og visper dette sammen til en glatt masse uten klumper. 

Kok opp melken. Når den koker har du i litt av melken i bollen med egg og blander dette sammen. Hell så eggeblandingen opp i melken og rør alt inn. La det hele koke opp og fjern etterpå vaniljestangen. 

Om du ikke liker å ha en vaniljestang i mens kremen blir tykk henter du den ut etter at melken har kokt opp. 

Sett kjelen bort og bruk det som fyll. 

KANELBOLLER

  • 700 g hvetemel
  • 100 g sukker
  • 1 ts kardemomme
  • 1/2 ts havsalt
  • 1 pk fersk gjær
  • 5 dl melk
  • 90 g smør

FYLL

  • smør
  • sukker
  • kanel

Ha det tørre i en bolle. Smelt smør og ha i melken. Bland den ferske gjæra i melken eller smuldre den i det tørre.

Hell over væsken og elt det hele sammen til en fin og smidig deig. 

La deigen heve i 45 minutter. Legg gjerne plastfolie over slik at deigen får jobbet seg fin og stor. 

Ta deigen ut av bollen og kjevle ut en stor firkantet leiv. Smør på smør, strø på sukker og kanel og rull den opp. Del opp og legg snurrer på platen. 

La disse heve og fyll dem rett før de skal i ovnen med vaniljekrem. Pensle dem med egg og ha på perlesukker. 

Stek kanelbollene på 225 grader varmluft, midt i ovnen i 12-15 minutter. 

Håper dere får en helt nydelig kveld ❤

Happy Kids - Happy Mum

19.02.2018 - 18:47 14 kommentarer

Vinterferie ❤

Det blir ikke bedre! 

I dag har alle barna vært hjemme og vi har kost oss sammen. Minste hostet nokså mye i dag tidlig så jeg holdt han bare like godt hjemme. En rolig dag er bare godt for en liten forkjølet kropp. 

Sven tok jobben med snømåking og Annika fikk seg også en tur ut. Barn trenger å komme seg litt ut. 

Det er god stemning i heimen. Pappaen til barna kommer mulig nedover til Oslo denne uken og da blir det et kort møte med han. Han har snart bursdag så det er diskusjoner på gang om hva som skal kjøpes. Heldigvis har barna blitt så store nå at de klarer å både finne ut hva de skal kjøpe, og handle det. 

De tre eldste har alle Visa-kort. 

Latteren sitter løst når minsten er i heimen. Det er mye "barnehagehumor" som kommer ut av den munnen for å si det slik. Og det betyr at både han og de andre ofte ender opp i hysterisk morsomme situasjoner til tider. Noen for ille til å nevne her på bloggen. Men jeg kan røpe at det kommer en del nord norske gloser fra både meg og de andre barna til tider. 

Christian har funnet ut at vi snakker et annet språk enn han. Det er nord norsk. Vi sier feks mælk, mens han sier melk. Han har nå bestemt seg for å begynne å lære "vårt" språk, og sier ofte nå: Ke klokko e?

Men det er vitsene fra barnehagen som er de mest morsomme for tiden. Og vi ler like mye hver gang. Selv om vi har hørt dem 100 ganger før, så er det like morsomt å høre dem. Særlig fra en liten kar som enda ikke har lært seg r enda! 

Verdens søteste lillebror ❤

Barna glade - mamma glad! Det er sånn det er, men det er langtfra slik hele tiden. I ste holdt Sven på å kile Annika i hjel, så til dere som enda ikke har tenåringer: Hold dere fast og spenn gjerne setebeltene, for temperaturen og farten kan gi deg mye mer enn bare grå hår!

Vi blogges!

PS. Kanelboller med vaniljekrem coming up ❤

Gode nyheter!

19.02.2018 - 09:37 18 kommentarer

Reklame //  WoolLand // Knøttene // Destination Hemsedal // House of hygge

God mandag fine folk! 

For en ufattelig nydelig helg vi har hatt her hjemme. Det var godt å få en hel helg sammen med Erik og barna, og bare gjøre ingenting :P Frem til nå har jo Erik hengt med meg på det meste av jobber og eventer jeg har vært med på. Det har liksom vært den tiden vi hadde sammen. Og vi måtte ta de mulighetene vi hadde for å kunne være litt sammen. 

Det var derfor ekstra godt å se at vi fant roen begge to her hjemme i helgen. Plassen utenfor ble fri for snø, vi så en god film sammen, vi spiste frokost og slappet av. En slik helg trenger man virkelig innimellom. Jeg har jo helt ærlig vært bekymret for om alt styret har gått inn på Erik, men han koser seg sier han, og det er jeg glad for. 

Nå reiser vi snart til Hemsedal. Og barna gleder seg utrolig mye til dette. 3 deilige dager sammen. Det beste må jeg vel si er at det er treningsfri for Annika og Sven og at vi da kan kose oss på tur slik er ekstra godt. Vi skal bo i en suite. Skistar Lodge Hemsedal Suites er vi booket inn på og da jeg så bildene på google fikk jeg hakeslipp. Guri malla så fint det er der. Suitene sto klare i desember i fjor, så de er helt nye. 

Personlig drømmer jeg om peis haha. Men jeg er langtfra en diva som må ha ting når jeg er på tur. Så lenge vi er sammen. Så er det bra. 

Vi begynte å legge ting klare i går. 

Erik fikk 3 nye luer fra WoolLand som han måtte prøve. Jeg har også fått noen nye luer fra House Of Hygge, og har du ikke sett dem bør du definitivt sjekke de ut. Espen ville ha luen som det sto "BEST I ALT" på. Haha. Han er seg selv lik. Christian sin lue er til å dø for så jeg tror han blir den kuleste :P 

Vi har ikke så stor plass i bilen opp så vi må pakke smart. Her blir det restriksjoner på hva som kan bli med. Vi skal også dele på bagene. 

Det er jo vinterferie nå og derfor skal vi ta turen opp allerede tidlig på fredag, slik at vi kan kose oss maks underveis. Bare bilturen opp tror jeg er verdt å filme. haha

Gode nyheter kommer på løpende bånd om dagen! Det er fantastiske dager, og jeg ser frem til masse flotte turer i 2018. 

Elkjøp klarte å fikse tv vår bare på 2 uker. Jippi. Så på lørdag fikk vi hentet det jeg mistenker er en splitter ny tv. Jeg hadde kjøpt en sånn ekstra forsikring vet dere. Sa ja, i et tankeløst øyeblikk, og kjøpte en ekstra forsikring på noen hundrelapper. Det viste seg å være en bra investering, for da uhellet var ute så fikk vi altså en ny ( eller reparert på null komma null) Jeg er jo ikke teknisk nok til å se om den er ny eller reparert. Den funker i alle fall. Og er mye større enn den gamle. Så nå er Annika også happy, for Erik har lovet å feste den gamle på veggen på hennes rom. 

Jeg fikk også en telefon sent i går kveld. Om jeg ville ha 100.000.- 

OM JEG VIL HA? Så klart, hvem vil ikke ha det?

Det var bare det at nummeret som ringte var et albansk nummer, så da ble jeg litt mer skeptisk haha. Jeg spurte ikke engang hva jeg måtte gjøre for å få pengene. Tenker jeg heller får jobbe for det, enn å motta noen penger fra Albania. 

Jeg gleder meg utrolig mye til å ta gjengen med på tur. Minstemann skal på skiskole og Espen håper å lære noen kule triks i bakken. Erik vil få kjent på hvordan det er å være mange på tur, men det fikk han jo også erfart litt i helgen som var. Han har jo vokst opp som enebarn, og når jeg hører hvor varmt han snakker om sine beste venner så er det tydelig at han ikke har manglet noe i livet sitt. Selv om det å ha søsken er helt annerledes. Han har lært meg så utrolig mye om hvordan livet kan leves positivt bare på noen få måneder. Det imponerer meg! 

Huset er derfor litt kaotisk om dagen. Klær, luer, skijakker overalt. 

Jeg elsker det!

Om litt kommer oppskriften på kanelsnurrer med vaniljekrem. Jippi! 

PS. Jeg har 2 konkurranser løpende på facebook nå. En er et gavekort på 5000.- fra Knøttene.  Den andre er en Kitchenaid. (sistnevnte er ikke reklame)

 

 

 

Anne Brith, kan du du forklare?

19.02.2018 - 07:26 13 kommentarer

Oj. Det ble tydelig i går kveld at mange tolket innlegget jeg skrev nokså dramatisk. Les innlegget her: Anne Brith, skal vi flytte sammen? 

Erik og jeg skal ikke flytte sammen i morgen. Bare så det er sagt. 

Og, nei, dette er ikke et PR-stunt. 

Et PR-stunt hadde vært å komme med en stor nyhet når feks Bloggerne kommer på tv. La oss si jeg hadde kommet med et eget produkt, akkurat i tiden når jeg var aktuell på tv. Eller om jeg feks skulle gi ut bok, og lagde noen nyheter rundt for å kjøre på med mediedekning for å få blest om feks en bok jeg skulle gi ut. Det er et PR-stunt. 

Man kan kanskje si at det å kuppe alle overskriftene på Vixen var et PR-stunt, da jeg ikke engang var nominert, men igjen, det var ikke planlagt. Så det er det nærmeste jeg kommer et PR-stunt i min blogg-karriere. Dog elsker jeg PR-stunts fra andre, jeg har bare ikke turt å kaste meg på det, da man aldri helt 100% vet utfallene på slike stunts. Så å tro at vi bloggere sitter og gambler med privatlivet for stunts, det kan jeg forsikre dere om at ikke er min greie. 

Jeg og Erik trives sammen ❤

Jeg har også bestemt meg for at jeg skal være så åpen som overhode mulig her på denne bloggen. Mange vil nok synes det er forferdelig rart og mange vil være uenige med måten jeg lever mitt liv på, men igjen, det er jo mitt liv ;) 

Mine venner og min familie følger jo ikke bloggen slik andre gjør. Det er mange av mine nærmeste venninner som ikke engang leser bloggen. Slik har det blitt og det føles deilig. Vi snakker aldri om ting som skjer her når vi møtes. Men nå har jeg jo møtt Erik, som tar del i offentligheten, og som har både familie og venner. Det er klart at også de lurer på hvordan dette livet er og hvordan det blir. Det blir jo nesten som å få en helt ny familie og vennekrets, og allerede nå har jeg merket at både venner og familien til Erik er en sammensveiset gjeng som virkelig bryr seg om hverandre. 

Vi skal altså ikke flytte sammen i morgen, eller neste uke. 

Dere som har fulgt meg lenge vet at jeg ikke er en person som tar slike avgjørelser raskt, og dette vil som alt annet i livet være en prosess. Dog har jeg bestemt meg for å nyte den prosessen. 

Hvordan kan du vite at han er riktig? 

Jeg vet det er mange som lurer på dette og jeg har lyst til å si akkurat dere noe. Det eneste vi vet med sikkerhet her i livet er at vi skal dø. Alt annet i livet er usikkert. Jeg vet ikke hva som skjer i morgen, eller om 2 timer. Men jeg har bestemt meg for å leve livet mitt til ytterpunktene. Jeg vil ha 100%, ikke bare 80%. Det betyr at jeg må jobbe hardere, for å oppnå mer. Jeg må tørre å satse, for å vinne mer og jeg må også våge å gå på trynet. Faller man, reiser man seg igjen. Og blir det tidenes kjærlighetssorg, så tror jeg at det blir en ny bok i serien Bridget Jones av det. 

Noe godt vil alltid komme ut av det!

Jeg er lykkelig. Barna er lykkelige. Sven, som alltid er den som trenger mest tid av alle så sint på meg en dag og sa: Ikke fuck opp dette med Erik. Jeg skjønte hva han mente, for han liker han skikkelig godt. Erik er typen som kommer inn her hjemme og som ført går til gutterommet. Ofte har han med seg potetgull eller noe annet og så blir han hengende på rommet til gutta. 

Så titter han inn hos Annika. Da hører jeg at han sitter og prater om sløyfene som henger på veggen eller om treningen hennes. Og så kan det være Christian som får tid med togbygging. Alt dette før jeg har fått sagt hei. Alle mine venninner, kollegaer og venner har møtt han og sagt det samme: For en utrolig koselig fyr. Hold på han. 

Så når min magefølelse, mitt hjerte og in forstand sier det samme. Hvorfor skal jeg ikke da bare nyte det? Planlegge en fremtid. Gi det jeg har å gi?

Skal jeg vegre meg for å være lykkelig bare fordi det er en sjanse for at jeg kanskje går på trynet her? Jeg tror dere kjenner meg bedre enn som så. Det er ikke helt min greie. 

Eventyret starter nå, sa Erik for en stund siden. 

Jeg synes det beskriver forholdet vårt utrolig bra.

Og hvor feil det enda høres ut for deg som leser dette så lever jeg av å dele noe av min hverdag offentlig, og jeg har valgt å dele dette eventyret med dere lesere. Om det blir et eventyr som ender med at de levde lykkelig alle sine dager, eller at magien forsvant ved midnatt, det vil jeg jo ikke vite før jeg har prøvd. 

Og jeg har altfor lyst på slutten: Så levde de lykkelig alle sine dager, til ikke å satse på dette!

Og når lysten er større enn angsten, da satser man. 

Så enkelt er det. 

Man at det ikke skjer i morgen, det vet vi jo alle. Og så er jo jeg såpass oppegående at jeg skjønner, selv om mange ikke tror det, at dette vil føre med forandringer for mine barn. Det er 3 store og 1 liten å ivareta her. Jeg er veldig klar over det. Og vi skal nyte tiden frem til vi finner noe nytt. Det er ingen grunn til å stresse. 

Jeg ville bare si til dere som lurte, og som trodde det hadde rablet totalt for meg, at jeg fremdeles har velfungerende hjerneceller, tross den rosa skyen jeg svever på for tiden :P 

Ha en nydelig mandag. 

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

 

 

 

 

Halv pris på kino ❤

18.02.2018 - 19:00 6 kommentarer

Annonse

Jeg meldte meg inn i Kinoklubben i forrige uke ❤

Nå gleder jeg meg til et helt år med gode filmer! 

Jeg og Erik har allerede vært på en kinodate og sett den 12. mann! Det var en utrolig bra film. I løpet av dette året skal jeg ta mange flere turer på kino, enn det jeg har gjort frem til i dag. 

Å gå på kino er for meg et lite avbrekk i hverdagen. Et pusterom og en liten "flukt" inn i en drømmeverden, hvor jeg kobler helt og holdent av. 

Jeg elsker å gå på kino. Film er best der!

Hva er Kinoklubben? 

  • Du melder deg inn og betaler normalt 149.- for et medlemsskap i et år. 
  • Det første året er det 2 medlemskap for prisen av 1!
  • I løpet av året er det minst 8 gode kvalitetsfilmer til halv pris! 
  • Du kan bli medlem når som helst på året. 

Les mer om Kinoklubben HER

Jeg har også brukt mitt medlemskap til å se filmen om Per Fugelli.  Det er en fantastisk og gripende film jeg anbefaler på det varmeste. Neste film ut som jeg ønsker å se er: Norske Byggeklosser Den er på kinoer i Norge fra 21. februar. 

TILBUD TIL MINE LESERE

Med koden ANNEBRITH får alle mine lesere 2 medlemskap til kr. 99,- (ord. 149,-) det første året! Husk å bruke koden ❤ 

Klikk deg inn her for å bli med i Kinoklubben ❤

Her finner du en oversikt over alle kinoer som er med i Kinoklubben.

 

Anne Brith, skal vi flytte sammen?

18.02.2018 - 13:52 17 kommentarer

Jeg elsker dette bildet ❤

Jeg vet at mange ikke liker at jeg skriver at jeg er lykkelig, men man kan rett og slett ikke få nok kjærlighet her i livet ❤

Mange av dere har fulgt meg i mange, mange år nå og noen av dere har jeg også fått lov til å bli godt kjent med. Jeg bestemte meg rett før jul at om jeg skulle blogge i toppen i Norge i 2018, så skulle det være med hjertet. På godt og vondt! Jeg må dele det jeg tenker på akkurat her og nå, for det er det som kommer fra hjertet. 

Og akkurat nå er det bosituasjonen som jeg tenker mye på. Hvor skal vi bo? 

Huset vi bor i er fremdeles ikke solgt. Det betyr at vi enda har noen måneder til vi må flytte. Noe som gagner meg og barna bra. Da vi er i en prosess om å spare opp mest mulig egenkapital til en bolig. Så planen nå er at vi flytter til sommeren. Akkurat slik jeg hadde håpet det skulle bli. 

Men jeg hadde jo ikke regnet med at jeg skulle treffe Erik. Han var jo aldri en del av planen min. Huset har jo vært mitt og barnas prosjekt. 

Den aller første dagen jeg og Erik var sammen, og da mener jeg den dagen vi var sammen en hel dag og en hel natt. Jeg tror det var en hel helg faktisk, men uansett så brukte vi mye tid på å snakke om fremtidsplaner. Hva ønsker du ut av livet ditt? Passer det med mine planer? For om vi begge hadde hatt forskjellige drømmer og mål, og ikke var villig til å tilpasse oss hverandre så ville det aldri kunne bli noe forhold. For meg var det ekstremt viktig. 

Erik snakket varmt om tingene i livet sitt, som var viktig for han. Båtliv, venner, foreldrene, livet på hytta og jobben. Jeg innså raskt at vi hadde like verdier og satte de samme tingene i livet høyt. 

Jeg husker vi diskuterte hus. Han så på meg og sa: Anne Brith, hvor skal vi bo? 

Jeg kan love dere at akkurat det kom som et sjokk på meg. 

La meg forklare hvorfor: Når man er på Tinder, Sukker eller Gud vet hva. SÅ treffer man jo ofte flere forskjellige i løpet av korte perioder. man dater og etterhvert føler man seg bare tommere og tommere. For ingen du møter er liksom riktig. Og mulig det har vært meg det har skortet på også, men det har vært flere menn som kun har tenkt på en ting. Les gjerne innlegget: Nei, jeg sover ikke naken. Da vil dere forstå.

Så møter jeg på Erik. Som er helt klar på at om noe skal fungere så må man satse 100%. Han sa allerede den første dagen vi møtte hverandre at vi skulle på date 14. februar. Og da jeg etter noen uker sa noe flåsete som: Ingen forhold varer evig. Så svarte han bestemt at om vi skulle være sammen resten av livet så måtte jeg legge fra meg den tanken der og tro på evig kjærlighet. 

Jeg trodde aldri jeg kom til å møte en mann som var som meg. En som turte å tenke fremover. 

Så da han sa: Hvor skal VI bo? Så jeg bare rart på han. 

Hva mener du? Hvor skal vi bo?

Ja, du, jeg og 4 barn. Hvor skal vi lete etter hus? 

Akkurat der og da kjentes det veldig fjernt ut, men tanken har modnet siden da og når jeg ser hvor godt Erik kommer overens med barna har jeg ingen betenkeligheter med å flytte sammen med han. Det blir litt sånn: Skal jeg kjøpe meg hus først, og så skal vi etter 1 år finne oss noe større fordi vi vil kjøpe noe sammen? Bare fordi vi må vente med å flytte sammen? Fordi det er det samfunnet mener blir best? 

Nei, vi skal flytte sammen ❤

Men hvor?

Hvor skal vi bo?

Det er det store spørsmålet nå, og etter i går kveld tror jeg faktisk vi har funnet noen gode alternativer. 

Livet altså  ❤

Instagram HER ♦ Facebook HER ♦ Snapchat Annebrith.no

 

Når en cheerleader baker!

18.02.2018 - 13:12 3 kommentarer

Husets prinsesse fikk seg en liten trøkk i går, men det stopper henne ikke fra å være aktiv haha. I dag sto det kanelsnurrer på planen. Erik bestilte gjærbakst før han la seg i går og om det er noe denne familien kan så er det å lage boller og søte deiger. 

Annika får alltid perfekt konsistens på deigen. Jeg vet ikke hva det er men det er en greie hun har hatt i flere år. 

De aller fleste jeg kjenner som er så opptatt av konsistens på deigene er bakere. De lever og ånder for myke og smidige deiger. Dette har altså Annika også. Når det er sagt så må jeg nesten også fortelle dere om en episode som skjedde for 2 år siden. Espen var akkurat fylt 10 år og sendte meg en sms på jobb hvor det sto: Kan jeg og Jesper bake boller?

Jeg tenkte at DET ble morsomt å se hvilke boller som kom ut av det der, men tekstet tilbake at det var ok, så lenge han husket å bruke fersk gjær, heve godt og ikke ha for varm væske. Jeg var fryktelig spent da jeg kom hjem den ettermiddagen. I kjøkkenet sto det to stolte karer som hadde bakt perfekte boller. Moren til kompisen trodde ikke at de hadde bakt dem selv. Men sånn blir barn når du slipper dem til på kjøkkenet. Nå er det ofte Espen som lager middagene her hjemme. 

Annika er som sagt skadet, men hun har tenkt seg på trening i dag. 

Og mens deigen eltes og hun må vente, er det like greit å tøye litt haha:

Det kommer en oppskrift her i dag på deilige kanelboller med vaniljekrem. 

Og jeg skal fortelle dere litt om hva Erik og jeg har avtalt for kommende uke! 

Et mareritt: Telefon fra sykehuset!

17.02.2018 - 19:03 Ingen kommentarer

Det er det verste som kan skje! De ringer fra sykehuset. I dag skjedde det. Jeg er på sykehuset med Annika. 

5 tapte anrop.

Hvorfor i helvete hadde jeg telefonen på lydløs? Hjertet i halsen og tusen tanker. Hvor ille kan det være? 

Lille, fine jenta mi. 

Min første tanke var selvsagt "worst case". Det verste som kan skje er at hun har blitt kastet opp og falt rett ned på matta. Det skjer nesten aldri, men det er min aller største frykt. Det har blitt båret flyere av matta før henne. Har hun brukket noe? Foten? NM blir det ikke noe av da, tenkte jeg. 

Jeg kastet meg i bilen. 

Jeg vet at Annika er med i en sport som innebærer risiko. Særlig hun som er flyer og som blir kastet opp kan være utsatt for risiko. Men cheerleading er det hun elsker å gjøre, så den risikoen må hun få lov til å ta. 

Nå var det altså hennes tur. 

I bilen ringte jeg Erik, Sofie og en del andre. Jeg måtte snakke med noen underveis til sykehuset for å sitte alene i bilen med tankene mine var ikke bra. Jeg var fryktelig bekymret. 

Heldigvis var en av trenerne på laget med på sykehuset og fikk jeg høre underveis at det ikke var foten. Takk og lov for det. For et brudd i den ville bety uker uten trening. Og jeg vet hvor mye Annika ser frem til sitt første NM med elitelaget. 

Det var "bare" armen. Mulig brudd, og jeg tenkte: Det klarer vi å komme oss gjennom!

Men da hun hadde vært i røntgen og fikk svar så viste det seg at armen "kun" var kraftig forstuet. Hun hadde skadet seg selv da hun gjorde en flikkup. Armen var strukket og forstuet. Det var alt....

Vi begge smilte stort.

Kunne hun trene? Ikke akkurat på det nivået hun gjør nå, smilte legen. Men hun får lov til å trene styrke og løpe litt. All trening som ikke innebærer at armen belastes. 

Det er rart det der hvor utrolig viktig kroppen blir, når du trener på elitenivå, slik Annika gjør. I dag hadde hun fått trent sammen med et annet lag og lært masse nytt. Det glødet i øynene hennes. Hun var supergira og glad. Det var så gøy på trening, mamma! 

Verden stoppet litt opp.

Jeg fikk tenkt noen viktige tanker i løpet av den timen inn mot Ahus. 

Pappaen i nord fikk også ta del i sjokket, og etterpå måtte vi sammen le litt av det hele. Annika krevde at hun skulle få trene allerede i morgen. Den som gir seg er en dritt, sa hun på telefonen. 

I kveld samles det 2 voksne og 4 barn på en stor grå sofa. Smågodt i skåler og brus i glassene. Jeg klemmer ekstra godt på Annika i kveld..... 

Jeg kjenner at jeg lever for å si det slik!

Må bare sende en stor takk til trenerne til Annika som stilte opp! Fy søren så fantastiske dere er! 

 

Gledestårer ❤

16.02.2018 - 22:01 Ingen kommentarer

I dag ble det masse tårer i heimen! 

Jeg ringte de 3 alenemødrene opp og fortalte dem at jeg skulle hjelpe dem ❤

Jeg har ikke fortalt dem enda hva hjelpen går ut på, fordi jeg ikke helt har lov til å røpe hva det er. Det skal være en overraskelse for dem. Men jeg har avtalt at jeg skal reise til dem alle 3 kommende tirsdag. Da skal de få høre hva det er jeg har fikset for dem.

Livet til disse familiene kommer til å bli bedre! Det blir en helt ny hverdag for dem. Og da jeg bestemte meg for å hjelpe dem, så sa jeg klart ifra til mine samarbeidspartnere at de måtte være rause ❤

Jeg gråt flere ganger i dag, for jeg vet hvor vanskelig det er å ha det trangt økonomisk. Og jeg klarer veldig godt å huske tilbake til den tiden, da jeg og mine barn var prisgitt mat fra Rema 1000, som var utgått på dato. 

Søndag, om litt over en uke, skal jeg få lov til å fortelle dere hva det er jeg har jobbet med. Og jeg gleder meg vilt til det! Det er så gøy og det jeg får lov til å bidra med nå er så hjertevarmende. 

Hun ene jeg snakket med, sa hun følte hun hadde vunnet i lotto, selv om hun ikke visste hva det var jeg skal hjelpe med, så var hun så glad. Historiene er hjerteskjærende, men dessverre ikke unike. Det er mange i Norge i dag som trenger hjelp. Og hadde vi vært litt mer rause med hverandre og vist litt mer omsorg for hverandre så ville Norge blitt et bedre sted å leve. Særlig for barna til de som har det trangt. 

Tirsdag blir det altså tipper jeg en tårevåt dag, med masse mer gledestårer. 

Jeg har lovet familiene anonymitet. Om de ønsker å fortelle sin historie skal de få gjøre det i egne kanaler, ikke via bloggen. Men min versjon, mine tanker og min omsorg, det skal jeg fortelle dere om her i løpet av neste uke. 

Klemmer herfra ❤

Baketips til helgen ❤

16.02.2018 - 11:16 Ingen kommentarer

Akkurat nå står jeg iført pysjamas og et rosa forkle med hvite prikker. Det er ikke akkurat et vakkert syn, men jeg koser meg masse. 

Jeg bestemte meg i går da jeg så at Manuela hadde lagt ut en ny oppskrift på karamellkrem, at den, den måtte jeg bare teste. Hun bruker mascarpone i kremen og den er superfluffy! Jeg smakte den sist da jeg var på besøk hos henne. 

Det siste året har jeg vært hos henne med jevne mellomrom. Nå har jeg akkurat booket en ny tur. Denne gangen tar jeg tog, og skal vi kose oss i Gøteborg i en dag før vi tar turen inn til hennes nydelige kjøkken. Baking står på planen og det er få som inspirerer meg mer enn Manuela. 

Forrige uke var jeg på foredrag med henne og her kan du lese om hennes historie.

Jeg baker for øyeblikket disse snickers browies ❤ Har du sett så deilig? 

I morgen har jeg og Annika tenkt å lage disse:

Brownieskjeks med fluff ❤

Annika heter jo Ilona til mellomnavn. Det er et nederlandsk navn som også Manuela har til mellomnavn. Det er et utrolig vakkert jentenavn synes jeg! 

Men tilbake til kremer. 

Altså den kremen som Manuela lager. Den må du bare teste ut neste gang du lager krem. Her er samme basis med Mascarpone men med bringebær og sitron

Love it ❤

Her har dere meg hos Manuela ❤

Håper dere får en nydelig fredag og en enda bedre helg ❤

Sjekk innom bloggen senere da! Jeg, Sven og Annika har noe å fortelle dere! ❤

Foto: Manuela i Passion for Baking