Se mamma, jeg flyr ❤

18.10.2017 - 18:02 Ingen kommentarer

Jeg elsker dette bildet ❤

Det sier så mye! Tenk at det bare er 2 år siden Annika startet i Tigers og nå er hun her! For en utrolig utvikling det har vært og for en reise vi er inne i. 

Når Annika "flyr" så ser jeg at hun bare elsker det hun gjør og det er dette som gir meg igjen motivasjon til å støtte og heie på. 

Jeg forventer ikke at alle skal forstå at noen velger å satse så høyt allerede så tidlig og det er ikke noe alle klarer, men dette har vært et valg vi har tatt sammen. Det er mange, mange, mange timer med trening hver eneste uke. 

Og mens hun og gutta trener så sitter jeg i hallen eller så jobber jeg med å redigere bilder eller skravler med andre mødre i hallen. 

Jeg er tilstede! Jeg ser og jeg følger med. 

Jeg forventer heller ikke at alle som leser dette skal forstå hvorfor jeg deler dette, for vi er alle mennesker og har forskjellige meninger. Men denne reisen har jeg valgt å fortelle om. Det er trening på nivå til toppidrettsutøvere. Og i et land som Norge hvor vi ikke har som standard at vi satser og skaper enere så skjønner jeg at mange reagerer. 

Men Annika har et mål. Et veldig klart og definerbart mål. Og jeg som mamma har valgt å støtte henne i dette. 

Hver tirsdag er det ekstra turnkurs. Da er det turn i en time og egentrening. Ofte blir det en privattime på Annika og denne gangen var det Tom som trente henne. Tom er både trener og utøver, og med på Team Norway. Slike timer er derfor gull verdt for henne. 

For oss har det vært en hektisk høst, men vi har funnet en rutine i all trening og kjøring. Men det koster, og alle må hjelpe til for "å få lov til" å trene. Det høres kanskje litt rart ut men jeg forteller mine barn ukentlig at de skal være takknemlig for at de faktisk får muligheten til å trene i en av verdens beste klubber innen cheerleading. Derfor ber jeg barna mine ofte takke for mulighetene vi får. 

Det betyr at når vi kommer hjem og spiser middag eller kveldsmat så kan ofte barna si: Takk, mamma ❤

Det er viktig å lære barna at ting ikke kommer "rækanes på ei fjøl" 

Også der vet jeg at mange av dere ikke er enige med meg på men det må bare være sånn. Jeg har en klar formening om hva jeg tror er best for mine barn, og hvordan du som er uenig gjør det må være opp til deg. 

Jeg flyr, mamma ❤ 

Se... roper Annika fra matta. 

Jeg titter opp og ser henne. Hun smiler når hun "flyr". Virkelig lever. 

Jeg tenker inni meg at hun er heldig som har funnet noe hun brenner for. Alle timene hun tilbringer i hallen er som en vitamininnsprøytning. De motiverer henne til å gjøre det bra ellers i livet også. Trenerne sier ofte: Vær flink på skolen og vær en lagspiller, akkurat de tingene jeg ofte sier. Men når det sies i hallen så virker det viktigere. 

Cheerleading er en sunn sport som gjør oss sterkere på mange måter!

Jeg er overbevist om at dette er det beste for oss. 

Derfor heier jeg også såpass mye på både henne og gutta ❤

Er du gutt og har lyst til å starte på Cheerleading?

Kommende fredag er det "Bring a boy" fredag og alle gutter er velkommen! Fra klokken 18.00-20.00

For spørsmål send mail til starte@nrctigers.no

#metoo

18.10.2017 - 09:36 3 kommentarer

Jeg tror mange av oss faktisk har hatt det litt vanskelig de siste dagene. 

Det er jo kjempebra at så mange støtter opp og deler sine erfaringer. 

Seksuell trakassering og overgrep ar aldri ok. Det er forferdelig og helt forkastelig. Men dessverre så er dette en del av hundretusener kvinners daglige liv, verden over. 

Du bringer ut det verste i meg!

Du får meg så forbanna.

Det er din feil at jeg slo.

Så sitter du der og tar skylden selv. Jo, det var nok min feil. 

Det er så klassisk. Og det er så utrolig vondt for dem som opplever det. Men det verste er nok at det på en måte er sosialt akseptert at det skjer og litt tabu å snakke om. Vi skal helst legge lokk over det. Hysj, ikke si noe.

Men hva skjedde egentlig for noen dager siden?

Jo, verden over begynte kvinner og dele statuser på facebook og endelig turte mange å si hva de faktisk har opplevd. 

Uten frykt for å bli kjeftet på fordi de sier ifra. 

#metoo

Seksuell trakkasering i jobben, voldtekt av kjæreste, kommentarer på byen eller blotting ved å sende uoppfordret bilder av penis. Alt dette opplever kvinner hver eneste dag! 

Jeg husker da jeg selv sto midt oppi det. Jeg kommer aldri til å glemme de feigingene som aldri stilte opp hos politiet og fortalte hva de hadde sett. 

Tenk om de hadde sagt noe? 

Kanskje hadde man fått en dom?

Jeg har mange spørsmål men ingen svar. Det ble som det ble. Jævla urettferdig egentlig. Men feiginger finnes overalt. Du vil møte på dem selv. Jeg lover. 

Jeg sto helt alene i det. Ikke nok med at jeg måtte overbevis alle rundt meg om at det hadde skjedd. Jeg hadde jo ikke snakket om det til noen. Det er tusenvis av kvinner der ute som ikke tør å si noe høyt. I frykt for ikke å bli trodd. 

Og når de da endelig tør å si ifra, så er de jo som regel livredde. 

Jeg husker jeg var livredd. 

#metoo

Vi vet at det skjer. Men hva kan vi gjøre og hva gjør vi med det?

Det føles så nytteløst. 

Jeg blir liksom litt tom for ord.

Klarte ikke skrive så mye eller gjøre så mye de siste dagene. Uansett hvor jeg logget på poppet det opp #metoo - statuser og for hver eneste status følte jeg vel at det var en mer. En til som støttet. Hei, du også ja. Vi er flere! Shit! Så mange ja. 

Og mens jeg scrollet nedover og leste meg gjennom mange historier så begynte jeg å gråte. 

Så nært, men samtidig så fjernt. 

Vi kan nok ikke unngå at dette vil skje mer, men vi kan stå opp og si hva vi mener når vi ser noe som ikke er riktig. Og vi kan stille opp hos politiet og fortelle hva vi har sett om vi er vitner til ugjerninger. 

Vi kan anmelde. Selv om saken blir henlagt så sier det noe om en person har 7 henlagte saker på navnet sitt. Skjønner du? Kanskje det er flere som allerede har anmeldt personen du valgte å ikke anmelde. Så kanskje din stemme blir hørt uansett. 

Så må vi slutte å beskytte overgriperen. Slutte å være redde for at vår historie skal identifisere den som har gjort noe galt. Vi må tørre å fortelle hva vi har opplevd. Selv om det er vondt. 

Til alle dere som har delt historiene deres: Takk ❤

La oss nå samle oss og fortelle våre barn hvordan verden egentlig skal være, og håpe på at noe av det vi videreformidler er nok til i alle fall å forandre en person sitt liv!

Gode klemmer ❤

 

Blogg.no selges - Hva gjør du nå Anne Brith?

17.10.2017 - 13:15 2 kommentarer

Jeg må nesten skrive noen ord om det som opptar meg akkurat nå og det er selvsagt salget av Blogg.no til Egmont. 

Det er utrolig mange som har kontaktet meg om hva jeg tenker og hva jeg gjør nå?

Jeg leser i Dagens Næringsliv i dag at jakten på toppbloggerne er i gang. Og jeg må si jeg lo litt inni meg da jeg leste artikkelen. Hvor mye drama klarer man virkelig å lage av en sak? 

Det er ingen som jakter på toppbloggere nå mer enn vanlig. Det er helt normalt at bloggere sjekker markedene rundt seg til enhver tid. Det gjør jo også mennesker som er i vanlige arbeidsforhold. Det er veldig sunt for konkurransen og for aktørene. Får man et bedre tilbud et sted så vil jo alle vurdere det. Toppblogger eller ikke. Jeg ser ingen dramatikk i det. 

Men gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden :P 

Vi som bloggere fikk nyheten om salg av blogg.no i går og er det en ting jeg setter umåtelig stor pris på og alltid har likt godt ved blogg.no så er det åpenheten vi har internt. Det har alltid vært rom for våre spørsmål og våre meninger. Jeg har fra aller første dag jeg satt mine ben inn på Nettavisen og blogg.no sine kontorer følt meg både velkommen og hørt. 

Og det siste er utrolig viktig for meg. 

For bloggen min er ikke noe fjas mer. Bloggen min har blitt mitt liv, min inntektskilde og min hverdag. Det er en utrolig omfattende jobb som gjøres hver eneste dag. 7 dager i uka. I blogg.no har jeg mennesker jeg stoler på og snakker daglig med. Ærlighet og åpenhet er verdier som sitter forankret meget godt i blogg.no.

Jeg har alltid vært en person som har villet utfordre gamle rutiner og systemer. Jeg vil forbedre og utvikle og jeg ønsker å spille på laget som har de beste løsningene. For meg har dette nå i 2 år vært blogg.no, og jeg er sikker på at denne kulturen med åpenhet og vilje til forandring blir med til ny eier!

Jeg har virkelig funnet tonen med de fleste inne på Nettavisen. Samarbeidsbloggerne som er knyttet til blogg.no har begynt med faste dager hvor vi treffes og det er ekstremt god stemning. Vi er et team. Vi støtter hverandre og vi hjelper hverandre. 

Nettavisen og blogg.no har for meg vært en trygg havn. Jeg har alltid fått tilbakemeldinger når jeg har lurt på noe og jeg har aldri vært nervøs for fremtiden. Som alenemamma har dette vært ekstremt viktig. Jeg har følt meg trygg og ivaretatt. 

Det gjør jeg også nå. Selv om blogg.no har blitt solgt til nye eiere så er jeg 100% sikker på at dette vil bli en forandring som vil fryde. 

Jeg har også derfor sagt klart ifra til blogg.no at jeg er med videre! 

Jeg gleder meg til denne prosessen og jeg gleder meg til å møte nye kollegaer. 

Ønsker dere en nydelig dag ❤

 

Magiske Glomma!

16.10.2017 - 19:00 5 kommentarer

Annonse

Vi bor bare noen hundre meter fra Glomma.

Vi har vår egen plass rett ved elven som vi bruker til å grille pølser, kaste stein, finne pinner og prate sammen. Her finnes den sure stubben, bannetreet vårt, hvitveisengen og klatretreet som en av oss har falt ned fra 5 ganger. Et sted med masse fine og rare minner ❤

Egentlig ER vi bare når vi samles her. 

Det er alltid noe nytt som utforskes hver gang. 

Hvem finner den lengste pinnen? Hvem ser det kuleste dyret? Hvem har den fineste historien? 

Stedet er akkurat nok langt unna til at vi tusler ned men litt for langt til å gå tilbake når man er god og mett. Da er det greit å ha en storesøster som tar deg på skuldrene. Hun er jo som minstemann sier: Verdens beste cheerleader! Haha. I hans øyne da! 

Sammen med vinterskoene Snow Mountain fra Ecco dro vi ut på tur!

Ecco Snow Mountain finnes i både blå og lilla. Minstemann er nok den som løper gjennom flest vanndammer og langs elven er det nok av disse, så vi var alle spente da vi kom hjem om det var noen våte føtter å se. 

Men det var ikke spor av fukt i det hele tatt. Ei kalde føtter. Det betyr: Varme barneføtter gjennom hele vinteren! 

Det fine med Ecco Snow Mountain er måten du åpner og lukker skoen på. Dette kalles Boa lukkesystem. Med et enkelt klikk så åpner skoens lås seg og du kan lett ta foten ut og tilbake oppi. Og ved å vri på knappen så strammes den igjen. 

En liten gutt på 5 år klarte det helt fint selv. Mestring! Jeg liker denne løsningen mye bedre enn en borrelås. 

På Svaneberget er det alltid veldig glatt og da er det greit å ha en hånd å holde i ❤

I tillegg til å være ekstremt godt isolerte så har skoene grove såler som gjør at barna får et godt grep selv på glatte overflater. Slik at når snøen og isen kommer så er vi godt rustet!

Ser du svanene på andre siden der? 

En ble selvsagt litt våtere enn de andre men det var kun utenpå!

Det fine med disse er at de er så komplette. De kan brukes både gjennom høsten og vinteren. Altså du trenger ikke kjøpe 2 par sko.

Her er grunnene til at jeg velger disse skoene: 

  • 100% vanntett (GORE-TEX®)
  • Varmtforet
  • BOA®  lukkesystem
  • Godt grep på snø og is 
  • Reflex for synlighet
  • En sko gjennom både høst og vinter 

Når en sliten kropp vender hjem så er det greit å ha verdens beste og sterkeste cheerleader som storesøster som kan bære deg hjem!

Kjøp skoene via denne linken!

Nytt TV-program!

16.10.2017 - 09:33 14 kommentarer

Wææææ, dere kommer aldri til å gjette hvilket!

Jeg både dør og ler inni meg når jeg tenker på det. Det er ganske så utrolig!

Da jeg ble spurt tenkte jeg: Dette må være en spøk. Noen har gjort noe feil et sted! Jeg måtte spørre to ganger om de ikke tullet med meg så sjokkert var jeg. 

Så må man jo selvsagt gå noen runder med seg selv, for det er ikke bare å kaste seg inn i noe om det ikke passer. 

Hvor lang til vil innspillingen vare? Hvor skal barna være? Trenger jeg barnevakt? Det er mange ting å tenke på, særlig for meg som er alene og som ikek har veldig mange rundt meg. 

En av mine beste venninner Hilde sa med en gang at hun ville stille opp om det ble overnatting på meg i en periode. 

Jeg måtte selvsagt høre med barna om hva de mente og de synes det var greit. 

Det verste er jo at man får jo ikke lov å fortelle så mye om hva man skal være med på. Også fordi det er jo aldri 100% sikkert. For plutselig skjer det noe i produksjonen som gjør at kanskje du byttes ut. 

Så nå går jeg rundt og smiler litt for meg selv da. 

Og holder på en hemmelighet som jeg enda ikke kan røpe. 

Men jeg synes det er utrolig kult og jeg gleder meg til jeg kan fortelle dere hva det er!

Livet altså! tar noen ganger rare vendinger. 

Det er flere ting som jeg fremover skal prøve å holde for meg selv men jeg er jo en såpass åpen person at dette kommer til å bli vanskelig. Tror kanskje at noen av dere som følger meg tett og som "kjenner" meg litt vil finne ut nokså raskt hva som skjer men det må bare være ❤

I dag er jeg bare happy!

God mandag til dere fininger ❤

Friskere hår! Jeg elsker det ❤

15.10.2017 - 14:48 9 kommentarer

Annonse

Etter 4 barn kan jeg være såpass ærlig å fortelle dere at håret mitt ikke har vært noe å skryte av. 

Jeg mistet utrolig mye hår da jeg ammet og det har liksom aldri blitt bra igjen. Ikke før nå!

For nå har jeg testet ut Hair Renewal Serum fra Swiss Clinic og jeg føler håret mitt vokser raskere enn noen gang, samtidig som jeg føler jeg får tykkere hår. 

Jeg har fått mye skryt av håret mitt den siste tiden både på snap og på eventer. Det betyr for meg at noe virker som det skal!

Hva er Hair Renewal Serum?

Hair Renewal Serum er en kosmetisk behandling som både reduserer håravfall og stimulerer hårsekkene dine for et friskere og mer levende hår.

Og hos Swiss Clinic har de resultatgaranti. Swiss Clinic sier: Vi vet at produktene våre gir resultater. Dersom du ikke oppnår et resultat etter en fullt ut gjennomført behandling, får du selvsagt pengene tilbake.

DET liker jeg veldig godt!

Nå får du 20% rabatt ved bruk av kode: ANNEBRITH20

Hvordan bruke serumet?

Du tar noen dråper i håret ditt og masserer det inn i hodebunnen. Dette gjør du med tørt hår. Du masserer det inn og etterpå kammer du håret som vanlig. 

Jeg påførte ekstra dråper fremst i håret mitt ved panneluggen. Der følte jeg at håret var tynnest og mest slitt. Og jeg merker en forskjell. Det er mer hår der nå!

Hair Renewal Serum funker like godt for menn som for kvinner!

Hva er det egentlig som skjer? 

Vi alle mister hår, både menn og kvinner. Det vet jeg alt om kan man si. Etter siste amming følte jeg meg helt forferdelig. Jeg mistet utrolig mye hår. 

Det jeg derimot ikke visste var at håret faktisk IKKE vokser hele tiden. Håret veksler mellom aktivitet og inaktivitet i tre ulike faser:

  • Anagene fasen ? vekstfasen
  • Katagene fasen ? overgangsfase mellom aktiv til inaktiv
  • Telogene fasen ? den inaktive fasen

Vi mister alle hår, noe som oftes skjer i den telogene fasen. Hårene som løsner erstattes ofte av nye hår når hårsekken går tilbake inn i den anagene fasen, men iblant forblir en hårsekk i den hvilende/inaktive fasen, og da kommer det ikke nytt hår. Som regel kommer dette av kommunikasjonsproblemer mellom forskjellige celler i follikkelen/hårsekken. Hårsekken er dermed ikke død, men det kommer ingen ny hårvekst. 

Hair Renewal Serum stimulerer altså disse inaktive hårsekkene og får liv i dem igjen. Og resultatet er et friskere og mer levende hår. 

Noen dråper av serumet altså påføres HVER dag. 

Jeg har gjort dette til en fast rutine nå. 

Happy girl: 

Nå kan du altså få 20% rabatt ved bruk av koden ANNEBRITH20

Kjøp Hair Renewal Serum via denne linken

Klemmer fra Anne Brith ❤

 

 

Derfor dater jeg ikke:

15.10.2017 - 09:56 9 kommentarer

De siste månedene har jeg vært helt av "markedet" 

Jeg gikk nok på en skikkelig smell i fjor og det tok mer enn bare noen måneder å fordøye det. Men selv om jeg har følt meg veldig klar for å treffe noen så har jeg ikke datet. 

Jeg tror nok at mange som har matcher med meg på Tinder faktisk gir meg litt opp etter noen dager eller uker. 

Jeg tror grunnen er at jeg er for lite frempå. 

Jeg har kommet til et punkt i livet hvor det å finne en mann faktisk ikke er førstepri. Selv om jeg veldig gjerne skulle ønske jeg hadde en kjæreste så skal det være en som passer meg på alle måter, og en som jeg kan utfylle. Altså en som føler han får noe igjen av å være med meg. 

Jeg må også ha noe å gi. 

Hva har jeg kunne gi noen den siste tiden? Lite faktisk. Fokuset mitt har vært å støtte barna på aktiviteter og skole og følge opp blogg samt få orden på alt av regnskaper og papirer slik at en bolig kan kjøpes. Å ha orden på økonomien var veldig viktig for meg. Jeg følte det måtte på plass først, før jeg fant meg en kjæreste. 

Nå føler jeg at alle brikkene har falt litt på plass, men det er enda litt kaos i livet mitt. 

Å starte et forhold med noen når ting ikke er stabilt på hjemmebane vil ikke være riktig for noen, for igjen, hva kan jeg da bidra med?

Veldig lite. 

Men det er en annen grunn også til at jeg ikke tør å treffe noen veldig raskt. Jeg er redd for å bli såret. Jeg er så forsiktig med å inngå nye bekjentskaper at jeg tror jeg går glipp av mange koselige menn. Jeg er uhyre påpasselig med å finne ut om personen jeg chatter med, faktisk gjør det han sier han skal gjøre, eller om han tåler radiostillhet i en dag eller to. 

Jeg skrev innlegget: Det du søker finnes ikke. Og det skremmer meg faktisk litt av vi har kommet dit vi er i dag. Et klikk videre så sletter man en person og starter en samtale med en ny. Vi tar oss ikke tid til å bli kjent. 

Menn som vil møte meg for en kaffe dagen etter vi har matchet på Tinder får jeg frysninger av. Hvorfor sånn hast? Har vi så hastverk? Ja, for om man ikke klikker så er det jo bare å skynde seg å finne en ny? 

Jeg savner å bli godt kjent med noen. Gjerne snakke litt løst og fast i en uke. Kjenne på følelsen om man virkelig har lyst til å si hei. Møtes. Finne ut de dårlige sidene også. Ikke bare glansbildet fra 4 bilder man akkurat har sveipet gjennom. 

Jeg spør meg selv ofte: Er det noe galt med meg? Ettersom jeg faktisk ikke møter veldig mange menn som faktisk holder ord. Er det kanskje bare blitt sosialt akseptert at man skal oppføre seg som drittsekker på nett? Ikke holde det man lover. Ikke følge opp.  

Jeg bruker å si nokså kjapt hva jeg heter. IRL strekker man jo også ut armen og sier: Hei, Anne Brith her. Men på nett skal man skjule sin identitet? Hvorfor? 

Vis meg hvem du er og hva du står for. 

Jeg savner ærlighet på nett. 

Derfor logget jeg også helt av disse appene. Sluttet å date. 

Det ble rett og slett for overfladisk og uvirkelig for meg. 

Så blir det jo spennende å se fremover hva min matchmaker Ane tryller frem :P Jeg stresser i alle fall ikke og tar det 2 år så tar det to år. 

I mellomtiden så lever jeg og håper på at han kanskje dukker opp ved grønnsaksdisken en fredag ettermiddag! 

Gode klemmer!

 

Bildene som aldri kom på bloggen!

14.10.2017 - 18:15 Ingen kommentarer

Det er ikke alltid at alle fotoshoots går som planlagt. Fotografen tar ofte flere hundre bilder så velges alltid de beste ut. 

Jeg lurer på hvordan bloggen hadde blitt om jeg valgte de bildene som var minst vellykket? 

Jeg lo i alle fall godt etter jeg så disse bildene og ettersom det var så mange crazy bilder så tenkte jeg at jeg ikke skulle slette dem men legge dem ut slik at dere fikk de dem. 

Jeg har aldri vært og kommer aldri til å bli veldig fotogen. Men jeg har noen få vinkler hvor jeg ser bedre ut enn andre. Dette er definitivt ikke dem, men ok. 

På fotoshoots har jeg det ofte også veldig gøy og det er jo slike bilder som er ekte, dog ikke alltid man har lyst til å vise slike "stygge" sider av seg selv. 

Hva tenkte jeg på her?

Altså, nei, dette er ikke bra.... ler høyt her... DE øynene... Her lurer jeg virkelig på hva jeg tenkte på? 

Er det mulig liksom?

Slik følte jeg meg etter 3 timer med fotografering :P 

Jeg blir flau altså :P 

Noen ganger blir det litt for mye haha. Også for meg, men ja, det har jeg jo vist på tv allerede så det er jo ikke noe nytt :P

Håper dere har en fin lørdagskveld! 

Klemmer ❤

Kjære Synnøve, hvorfor slår du barna dine?

14.10.2017 - 07:29 3 kommentarer

Hva tenker du på når du slår? Hva er det som går gjennom hodet ditt? 

Føler du at ting blir bedre? Og for hvem blir det bedre? 

Når du blir sint så kaster du tallerkener gjennom rommet. Har du noen gang tenkt på at dette ikke er normalt? Jeg bare spør!

Familien din gjemmer seg så fort de merker at du blir forbannet! 

Hvordan tror du barna dine opplever dette? Du er den personen de elsker aller mest her i livet og du går rundt som en løs kanon som ingen vet når skal fyre av. Alt med deg er uvisst. Er hun glad i dag? Vil det bli en rolig helg? 

Jeg håper og tror at du skjønner du trenger hjelp. Det er aldri for sent å snu. Innrømme at man har et problem og søke hjelp. Jeg lover deg du kommer til å få det bedre. 

Alle mennesker gjør feil, men om du ikke slutter å slå barna dine så vil du ødelegge dem for resten av livet. 

Er ikke barna dine de DU elsker mest?

Hvorfor slår du den da?

Jeg forstår det ikke. 

Jeg skjønner at man blir sint og frustrert. Det kan være vanskelige tider og JA man kan si og gjøre dumme ting. Men ikke gang på gang. 

Hvorfor tror du at barna dine forandrer seg? Hvorfor tror du at barna dine kanskje har de vanskelig på skolen? 

Hjemmet skal være et trygt sted, et sted hvor man lader opp, finner kjærlighet og ro. Ikke knuste tallerkener og ødelagte stoler. 

Du ødelegger barna dine! 

Men hvem er jeg å rette pekefingeren mot deg? 

Jeg vet jo ikke hva som foregår i hodet ditt. Du kan jo ikke ha det bra. Men det jeg ikke skjønner er hvorfor du ikke søker hjelp. Nå i 2017 finnes det så utrolig mange steder å søke hjelp på. 

Det er ikke flaut å be om hjelp. Det blir ikke sett ned på om du innrømmer at du trenger noen å prate med. Men det starter hos deg selv. 

Vil du fortsette å slå barna dine? Gjøre dem utrygge? 

Du mister dem, jeg lover deg Synnøve. 

Er det virkelig det du vil? Innerst inni hjertet ditt? 

Ha barn som hater deg for at du slo dem da de var små? 

En dag vil de snu seg fra deg og gå og da er det for sent.

Barna dine er det kjæreste du har. De er de vakreste skapningene her på jorden, for deg. 

Hvorfor klarer du ikke se det? 

Jeg håper du leser dette og tar til fornuft. For det er ikke greit å slå barn! Det er aldri greit!

Takk for at du leste ❤

Jeg brukte navnet Synnøve for å gjøre innlegget sterkere. Det kunne vært Anna, Grete, Kari eller Sanne jeg brukte. Poenget mitt er at det ikke bare er menn som slår barna sine. Uansett hvem du er, Liv, Stina eller Marit, ingen skal slå barn! Vi alle vet at det finnes barn i Norge i dag som opplever vold fra sine mødre. Det er ikke greit! Søk hjelp!

Barna elsker Rush ❤

13.10.2017 - 20:13 2 kommentarer

Sponset

Barna hjemme er helt hekta på Rush Trampolinepark. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger vi har vært deri år, men det har både vært bursdagsfeiringer og turer med familien. 

Det aller beste for oss er jo at Christian på 5 kan være med. SÅ hele familien drar ofte på tur til Rush. 

Rush Trampolinepark ligger litt utenfor Oslo sentrum mot Holmlia og det tar for oss rett under en time å kjøre. 

Den siste uken har det vært en litt trykket stemning her hjemme. Barna har hatt masse spørsmål om hva som skjer med hus og jeg har ikke akkurat kunne gi dem noe svar. Av spenning kommer diskusjoner og derfor tenkte jeg at det var greit å ta seg en liten "timeout"

Vi reiste like greit hele gjengen til Rush!

Jeg vet ikke hva det er men barna blir så utrolig glade. Annika hviner av lykke bare ved å parkere utenfor og det er store glis før vi i det hele tatt har kommet oss inn. Hun får et Rush allerede før vi har startet haha. Denne uken dro vi med begge elitelagene til Tigers.

Vi fikk også være der litt etter stengetid slik at utøverne kunne øve seg på noen skills, og jeg må bare si at jeg er superimponert over hvor flinke alle er. 

Jeg tror den lengste trampolinen der er 10 meter og det er vel den mest populære også. 

Espen og Sven øvde på skills som skru og araber flikk, mens Annika øver seg mye på balanse for tiden. å stå lengst mulig på hender. 

Vi hoppet i nesten 3 timer. Da var noen enda ikke klare for å dra hjem. 

I parken kan barna spille kanonball, basket, øve på triks og kaste seg ut i skumgroper eller leke gladiatorer. Parken har en egen cafe hvor man både kan spise og drikke. Det er også en egen vannspring tilgjengelig i parken slik at barna hele tiden får friskt vann om de ønsker. 

Jeg fatter og begriper ikke hvordan barna klarer å holde det tempoet de har der inne hele tiden. Helt vilt. 

Annika feiret bursdagen sin i fjor på Rush og det er alltid utrolig bra arrangert. Man hopper i en time og så får man et eget bursdagsrom hvor det blir servert pizza og brus. Vi hadde også med kake selvsagt :P Og neste helg skal vi igjen til Rush for å feire Espen!

Snart kommer Rush også til Bergen og Stavanger. DET synes jeg er så bra. 

Det er konstant fullbooket der så populært er det så skal du dit anbefaler jeg dere å bestille hopping på nett. Det kan du gjøre via denne linken.

Dette er utrolig bra trening og det var en trøtt gjeng som kom altfor sent hjem denne kvelden!

Men vi koste oss så mye og det var perfekt med et avbrekk for oss alle ❤

Takk til Rush, og takk til Live og alle de andre ansatte som tok så godt imot oss ❤

Vi gleder oss til å komme igjen!

Veldig, veldig stolt mamma!

13.10.2017 - 17:49 19 kommentarer

Foto: Framtidajunior.no / Janne

I går var det et vanskelig tema på Bloggerne, og vi har snakket mye om dette i mange, mange måneder nå. 

Jeg har lyst til å dele noen tanker rundt min reaksjon på mobbing.

Mobbing gjør meg rasende! 

Jeg husker at jeg kastet meg i bilen og råkjørte opp mot skolen. Jeg reiv opp døra inn til skolen og krevde å få snakke med læreren. 

På skolen blir man møtt med forståelse. Der jobber de med konflikter hver eneste dag og de har både kompetanse og erfaring til å håndtere det meste. 

Det var heller ikke skolen som gjorde meg forbanna. Det var møtet med de andre foreldrene. 

For der jeg ofte er åpen og imøtekommende når en mamma tar kontakt med meg og forteller om at et av mine barn har gjort noe som har blitt oppfattet trist, møtte jeg en vegg. En vegg jeg ikke klarte å trenge gjennom. Selv et møte med foreldre, skole og ledelse ga absolutt ingen resultater. 

Det er som jeg sier til barna mine: Har rullegardinen gått ned hos foreldre så har den også ofte blitt trukket ned hos barna.

For oss nyttet det lite å ta tema opp. 

Vi bare skiftet fokus.

Jeg er forbanna på dette den dag i dag.

Noen foreldre eier dessverre verken medlidenhet eller omsorg for andre enn seg selv og sine. 

Det er så rart egentlig, at du kontakter noen for å si at sønn eller datter mobber på skolen og du vil helst at det skal slutte og så er det null samarbeidsvilje du møter. 

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bedt barna i huset om å si unnskyld til noen på skolen. JA, selv om de føler de ikke hadde gjort noe. Så ber jeg dem pent om å svelge en kamel eller to ekstra. 

Men i vårt tilfelle var foreldrene like steile og vrange som mobberen selv. Noe som forøvrig er nokså normalt da eplet ikke faller langt fra stammen. 

Det ble et møte. Hvor jeg fikk høre at barnet ikke følte at det hadde gjort noe galt så da kunne det heller ikke komme en unnskyldning. 

Med det var saken for meg over. 

Finito!

Jeg var sjokkert, men egentlig ikke. 

Det nytter ikke å diskutere med folk som har skylapper for øynene. 

Så det man da gjør er å skifte fokus. Man setter en ny kurs og fokuserer heller på det som er bra. Og det gjorde vi. Alle mann her i huset. Og sammen kom vi oss gjennom dette. 

Jeg er stolt. 

Utrolig stolt mamma!

Og jeg er fullstendig klar over at dette er et ømt tema og et vanskelig tema, men vi må også ta opp vanskelige tema. For ellers så klarer vi ikke bekjempe dette. 

Det er ikke barna det er noe galt med! 

Å få en melding om at barnet ditt er en mobber er ikke verdens undergang. Mange av oss har fått slike meldinger. Mange av oss har møtt opp på samtaler på skolen og ringt på dører for å be om unnskyldning. 

Men hvis du viser et barn at han eller hun skal slippe å be om unnskyldning for noe en annen mener er urett, så vil den personen ikke lære seg å føle skyld. Og det mener jeg er en livsfarlig utvikling. Det er den som blir mobbet som bestemmer om det er mobbing eller ikke. Ikke mobberen selv. 

Det er en forbanna sannhet!

Det har aldri vært feil å si unnskyld. 

Det er bare så synd at så få begriper det. Og det er for meg en gåte!

God fredag!

Det kommer en dag....i morgen!

Del gjerne innlegget ❤ Det betyr mye ❤

hits