Redaktør: Anne Brith - Forsidepiker

24.05.2016 - 14:14 10 kommentarer

Annonse



 

Hei igjen dere,

Dette har vært en av de mest morsomme utfordingene jeg har gjort på lenge. Å få teste ut Dermica Sensitiv har vært gøy for både meg og barna. Jeg er såååå fornøyd med resultatet. 

Responsen fra dere var jo helt enorm og gratulasjonene var mange. Tusen takk for at dere engasjerer dere så mye i det jeg gjør. 

Snapchat har kokt over i helgen både med spørsmål om produktene og mye annet ;) Jeg prøver så godt jeg kan å svare dere alle. Familiens vurdering av produktene fra Dermica Sensitiv er:

Digge og "myke" for hele familien. Dette var Espen sitt utsagn. Han synes han ble så "myk" etter å ha dusjet og vasket seg med dusjsåpen. 

Sven som er eldstemannen i huset likte godt at det "ikke luktet noe" av produktene. Han fikk tatt seg en dusj og etterpå brukt deodoranten han fikk i bursdagsgave og hadde bare en lukt på seg, slik han forklarte det. 

Men det var Annika som stakk av med familiens beste. Hun har vært den i familien med mest sensitiv hud og følte nok at dette var godt for henne og sa: Det blir mest rettferdig at jeg får førsteretten til alle disse produktene ettersom jeg tydeligvis ikke tåler andre produkter :P Gutta godtok hennes "krav" haha og i går kveld da Espen skulle dusje hørte jeg han rope til Annika om det var greit at han dusjet med "the good stuff", som han kaller det. 

Produktene fra Dermica Sensitiv har altså falt godt i smak hos oss alle sammen. 

Det at vi trener mye gjør jo at kroppene våre daglig er under dusjen og da passer det bra å ha skånsomme produkter som er frie for allergener og parabener. 

Annika og jeg er nå forsidepiker ;) Hva synes dere? 



 

Ønsker dere en strålende mandag :)

Lik gjerne facebooksiden til Apotek1! 

Mange klemmer ♥

Foto:hpskurdal

Det ingen andre vet....

23.05.2016 - 07:05 10 kommentarer



Akkurat nå er det ingen andre enn du og jeg som vet. 

Du er der, synlig for meg men usynlig for alle andre. For dem kan du være hvemsomhelst, men ikke for meg. For meg er du allerede den som får meg til å smile. Litt mer hver dag. 

Bare litt...etter litt. Ikke for mye. 

Men litt er nok. 

Nok for meg akkurat nå. 

Det ER godt å smile. Lengte og drømme.

Drømme om at ting legges tilrette for at veiene våre krysses oftere. 

En lunsj, en middag, en gåtur eller hva som helst. 

Jeg er så nysgjerrig og har så mange spørsmål. Jeg vet ingenting om deg. Det eneste jeg har fått er en sommervind jeg vet jeg vil ha mer av. En sommervind som har varmet meg.

Solen skinner for tiden. Egentlig har den varmet helt siden den første dagen. 

Husker du? Jeg "døde" litt den dagen. Bare du og jeg vet hvorfor. Stjerner og planeter. Havregrøt blir aldri mer det samme. 

Sand mellom tærne. Iskaldt vann. Hvem bryr seg? Du stuper, jeg stuper. 

Ingen vet. Ingen trenger å vite. 

Bare du og jeg. 

Ingen spor enda. Etter oss. 

Det hvite arket er ikke krøllet. Det er akkurat tatt ut fra skuffen og ligger foran oss klart til å bli fargelagt. Et blankt ark. Jeg velger gul. Kanskje du velger blå? Eller rød? Hva det skal bli er det bare du og jeg som vet. 

Ingen andre. 

Jeg har forlatt barna mine

22.05.2016 - 09:00 6 kommentarer



Som alenemor til 4 barn er det jammen ikke mye alenetid man får. Når muligheten dukker opp så er det bare å pakke sammen og reise.

I går kom min kjære søster til oss og tok over ansvaret for gutta. Det har vært bare Sven og Espen hjemme denne uka. Minstemann er hos pappaen og Annika er på leirskole. 

Så da søsteren kom var begge gutta pent enige om at det var på tide med litt tante-tid. 

Så da fikk jeg litt tid for meg selv og booket meg like gjerne inn på spa.

Guri som jeg gleder meg. Det skal bli så godt å få komme seg litt unna og slippe og tenke på om barna har det bra. For sammen med søster så vet jeg at de storkoser seg. 

Nå håper jeg bare at jeg klarer å nyte litt tid alene uten dem. Ofte er det jo slik at når man først reiser avgårde så savner man barna noe helt hinsides haha. Og sitter og ønsker seg hjem igjen hehe. 

Nei, nå skal jeg stikke. Har en som venter på meg her utenfor!

Håper du er i nærheten av å ha en like bra start på dagen som jeg har hatt. Fniiis.

Følg meg på snap om du vil se hvor vi drar. annebrith.no

Klemmer herfra.

 

 









 

Oj, jeg skal bli REDAKTØR!

21.05.2016 - 12:14 6 kommentarer

Annonse



Hvem hadde trodd dette?

Jeg har fått en utfordring fra Apotek1: Være redaktør for deres magasin. :) 

De av dere som kjenner meg vet at jeg aldri klarer å si nei til en slik utfordring. Så da jeg ble spurt om å lage forsiden til magasinet sa jeg ja!

Jeg skal selv få lov til å bestemme vinklingen. Jeg skal teste ut produktene Dermica Sensitiv og tilpasse produktene slik jeg mener de passer best for meg. Alle meninger er mine og jeg skal fortelle hvorfor jeg mener dette er bra produkter.

Dermica Sensitiv

Det første som slo meg da jeg fikk utfordringen var svømming og sensitiv hud. Jeg er jo svømmetrener på fritiden og invisterer mye tid i svømmehallen.

Det beste med å være svømmetrener er å være sammen med barna. Da har jeg plutselig ikke bare 4 barn men ofte ansvaret for 15 stykker samtidig. Å lære barn og svømme tror jeg er den mest takknemlige oppgaven jeg har hatt som frivillig. Mestringsfølelsen hos barna når de svømmer for første gang er ubeskrivelig og jeg kan love dere at det har blitt felt mer enn en tåre i den svømmehallen. 

Å svømme flere ganger i uken går selvsagt ut over huden min. Dusjingen gjør huden tørr og følsom. 

Jeg har derfor alltid valgt milde produkter. 

Så har jeg 4 små barn. Både Annika og lille Christian har sensitiv hud og trenger produkter som er skånsomme. Det at Dermica Sensitiv er uten parfyme, parabener og uten fargestoffer gir meg som mamma en ekstra trygghet. 

Jeg gleder meg veldig til dette og pakker nå svømmebagen for å ta en økt i svømmehallen. Fra og med i dag blir Dermica Sensitiv sjampo, balsam, dusjkrem og bodylotion med!

Resultatet kommer på bloggen på tirsdag så følg med dere! 

Gleder meg!

Lik gjerne facebooksiden til Dermica Sensitiv! 









 

 

Kan solen skinne på oss begge?

21.05.2016 - 06:59 13 kommentarer

Kom hit! Tett inntil. Hold hånden min.

Har jeg fortalt deg hvor godt jeg liker deg?

Bare stå sånn tett inntil og varm meg litt. Det føles godt. Du føles godt. 

Men ikke for lenge. Blir det for tett for lenge så mister jeg pusten. Og luft må vi ha for å leve. Jeg må innimellom kunne spre vingene mine og fly. Ja, fly. Bort fra deg. Bort fra alt. Bare meg. Være alene. Men ikke for lenge. Jeg kommer tilbake. 

Lar du meg fly?

Når jeg lukker øynene kjenner jeg pusten din varme øret mitt. Hendene dine leker med håret mitt. Du er innafor. Tett inntil. Der jeg ikke trodde noen skulle være på en lang stund. Du varmer og isen smelter. 

Så slipper du meg og jeg er fri. Fri til å undersøke livets rariteter. Finne ut hva jeg føler og tenker. Du slipper så lett, så enkelt, men du tar også raskt imot meg. 

For den dagen kommer. At jeg vil tilbake. Tilbake til tryggheten og varmen. Den gode følelsen i hjertet. 

Og når vi slipper, så er det ingen spørsmål, ingen krav eller vanskelige meninger. Du går din vei og jeg min. Akkurat slik livet skal være. Vi skal ikke stå for nære. Da kan vi ta sollyset fra hverandre og spise av hverandres næring. For nære kan bety død. Du blir kvalt. Ingen ønsker det. 

Stå derfor her. Akkurat her du står nå. Ta hånden min når den søker din. Da trenger jeg deg. Du vil merke det.

Men ikke stå i solskinnet slik at jeg blir stående i skyggen. Vi må la solen skinne på oss begge. Da er vi best. Derfor må vi ikke stå for nære for lenge. Bare akkurat passe. Slik at vi begge vet at ting er godt. Du vet, ingen skyer!

Lar du meg løpe? Lar du meg leke?

Alene?

Det finnes milliarder av solstråler. Vi trenger ikke gripe de samme. Vi kan dele når det faller seg naturlig men det er best om solen får skinne på oss begge.

Jeg liker deg best når du smiler. Og det gjør du nemlig når du får puste og leve slik du ønsker. Jeg vil ikke forandre deg. Du skal også få leke alene. 

Alle trenger det, noen mer enn andre. Livet er for kort for å sette egne meninger og ønsker på vent. Det er her og nå som gjelder. Da må vi ikke bli for grådige på hverandre. Stole på og unne hverandre lek og moro. 

Raushet. 

Kan solen skinne på oss begge?

Da tror jeg vi får det fint du og jeg....

Takk for at du leste og ha en strålende lørdag ♥

Følg meg gjerne på snap: annebrith.no








 

Vaniljekaker med kesam

20.05.2016 - 18:49 10 kommentarer

Fine dere, 

Tusen takk for alle nydelige snaps og tilbakemeldinger dere kommer med. Dere er så gode. 

I dag har jeg bakt. Hele kjøkkengulvet er fylt med hundrevis av disse små perlene og jeg har satt Sven på saken for å støvsuge alt. 

For en herlig dag det har vært i dag. Jeg har virkelig kost meg. 

Jeg snappet bildene av disse nydelige kakene og fikk med en gang mange tilbakemeldinger på at dere ville ha oppskriften så her er den :)

VANILJEKAKER 

  • 125 g smør
  • 200 g  sukker
  • 3 egg
  • 250 g hvetemel
  • 2 ts bakepulver 
  • 1 ts vaniljesukker
  • 1/2 boks vaniljekesam

Pisk smør og sukker hvitt. 

Ha i ett og ett egg og sikt inn det tørre.

Rør vaniljekesam inn på slutten.

Når jeg mikser dette i kjøkkenmaskinen bruker jeg en grind. Den er helt flat. 

Fyll formen halvfull. Jeg brukte en mini bunt form fra Wilton. 

Stekes i ca 12- 14 minutter på midterste rille på 170 grader.

Avkjøl kakene på rist. 

GLASUR

  • 400 g sukker

  • 1 dl vann

  • 160 g glukose

Ha alt i en kjele og kok dette opp til 114 grader.

Ta av kjelen og hell det hele i en kjøkkenmaskin. La massen avkjøles til 60 grader. Miks så alt sammen til det blir en tykk hvit masse.

Del glasuren i 2 og farg den etter ønske. Om glasuren er litt tykk kan den menges ut med vann. 

Om du synes dette er vanskelig så kan du lage glasur med melis og sitronsaft. Den blir litt grovere men det går helt fint det også. 

Ha glasur på kakene og pynt til slutt med strøssel.














 

Hvilket spor er du på?

20.05.2016 - 07:29 4 kommentarer



Jeg fikk en melding på snap i dag tidlig som fikk meg til å tenke.

Det sto:

Hei Anne Brith. Håper alt er bra med deg. Ville bare si at jeg verdsetter dine snaps. Du er inspirerende og "good feeling" og jeg håper du fortsetter det sporet du er på. Klemmer.

Så begynte jeg å tenke litt på akkurat dette.

Hvilket spor er det jeg egentlig er på? Jeg har følt at ting har vært så vanskelig og så urettferdig. Men sannheten er at det faktisk ikke blir noe bedre av å sitte og synes synd på seg selv. Gremmes over hvor ille livet er nytter ikke. Men noen ganger trenger man tid til å bare bearbeide ting. 

Hva er viktig? Jeg husker da Marion i mitt management sa til meg i februar: Jeg synes du skal la tall være tall og ikke tenke på det i noen uker. Se hvordan det går. Kanskje du blir overrasket. Jeg husker jeg ble irritert på henne da hun sa det. Hvem var vel hun til å fortelle meg hvordan jeg skulle legge opp bloggingen?

Men hvis man vil forandre seg, og ofte til det bedre, så må man lytte til de menneskene som man har rundt seg og gjøre ting annerledes. Det blir aldri forandring om man ikke skifter spor. 

Så hver gang både Marion og Marte ( Marte er sjefen i teamet) fortalte meg at jeg kanskje skulle tenke annerledes så gjorde jeg faktisk det. 

Jeg kan love dere at det ikke er lett. Jeg er en person med en enorm sterk vilje og mening. Samtidig som jeg vet at om jeg skal utvikle meg så må jeg utfordre meg selv på måten jeg jobber på. 

I stedet for å være på sporet som antageligvis hadde ført meg rett på en knekk igjen, skiftet jeg spor. Jeg begynte å være mer tilstede. Satse på ting jeg kanskje før ikke ville satset på. Stole på at de rundt meg faktisk vil meg vel og at jeg også får hjelp om jeg spør. 

Dette er ganske nytt skal jeg si dere. Og det er rart. Men det er godt å være på et roligere spor. Kunne nyte et stopp innimellom og bare glede meg over de små tingene som skjer. 

Og akkurat nå skjer det gode ting. Jeg er så glad om dagen. Hvorfor skal jeg fortelle dere etterhvert. :O 

Hvis du også føler at du er på feil spor, slik jeg var, så er mitt aller beste tips: Stopp. Ta deg en tenkepause og bestem deg for en ny vei. Så enkelt, så vanskelig. 

Du må utfordre deg selv, mulig gjøre ting som gjorde deg vettskremt før, men jeg kan love deg at det er så verdt det! 

Skrekkblandet fryd er også fryd!

Ha en nydelig fredag!

Følg meg på snap: annebrith.no 

Barna sa nei!

19.05.2016 - 07:49 3 kommentarer

Det er tydelig at barna vokser seg store og begynner å få sterke meninger. 

17. mai hjemme hos oss ble ikke akkurat idyllisk for å si det slik. 

Her hjemme sto vel hver eneste person, inkludert meg selv opp med feil fot. Det er bare slik noen dager er. Dere som har barn vet hvordan det er. 

Det har vært mye fotografering og intervjuer i det siste hvor barna har stilt opp. Jeg har merket det på dem at de trengte litt "fri". Fri sammen med mamma, uten kamera og blogg. Espen sa til og med: Hvorfor skal alt være så perfekt? Han har jo faktisk helt rett. Det trenger jo ikke være det. 

Så da stemningen ikke var helt på topp på 17. mai allerede ved forkost så bestemte jeg meg for å ta en fridag fra foto og video. 

Annikas hår ble foreviget, men alt som er igjen fra 17. mai 2016 er bildene inni hodet vårt. 

Alt i alt hadde vi en fin dag og brukte vi mye tid på å snakke sammen. Denne dagen er jo litt som julaften. Familier samles og blir mer synlige enn på vanlige hverdager. Vi alle har tanker og følelser rundt dette som vi trenger å dele med hverandre. Det har skjedd mye med oss 4 de siste årene og det kan være en utfordring i seg selv å bare ha mamma i nærheten. For meg så kjenner jeg at jeg har mer og mer vanskeligheter med å få tiden til å strekke til slik at de alle 4 får det de trenger. 

Annika var uansett den mest fornøyde for hun dro dagen etter 17. mai, altså i går, på leirskole. 

Tiden flyr virkelig dere. 

Klemmer herfra!




 

Jeg ser ingen skyer på himmelen

16.05.2016 - 08:26 Ingen kommentarer


Du ser på meg og sier: Jeg ser ingen skyer på himmelen.

Så smiler du lurt. 

Akkurat som bare du gjør.

Det smilet!

Kan jeg bare bestille det til frokost, middag og kvelds?

Akkurat nå er det ingen skyer. Hele himmelen er blå.

Ser du det, spør du.

Ja, jeg ser!

Jeg smiler når jeg tenker på det.

Tærne leker lett med det iskalde vannet og sanden i timeglasset vårt renner saktere enn normalt. Tiden stopper opp. 

Bak skyene er himmelen alltid blå.

Men det kan være vanskelig å tro på når stormen herjer som verst. Hvordan kan man tro at man en dag vil være i himmelen når man står midt i et helvete? Det krever jammen sin kvinne. Det er så klisje og altfor enkelt å si: Etter regn kommer solskinn. 

Men det er sant. Jeg vet. 

Bestemor sa alltid det. Jeg husker det så godt. Hun var så klok. Det går bra, sa hun. Du må være tålmodig. Alt godt kommer.

Bestemor var en smart dame. Bestemødre vet sånt. De har vært i stormen noen ganger før og de har erfart. 

Ja, så nå skinner solen da. Fra skyfri himmel. Det er ingen skyer på himmelen.

Solkrem og solskinn. Sand mellom tærne og solbriller som skjuler hvem jeg titter på i smug. God stemning.

#goodtimes

Få med deg alt som skjer på snap: annebrith.no

Kommentarfeltet er for tiden stengt. Hvorfor kan du lese om i dette innlegget. Men legg gjerne igjen en kommentar på facebook.
 

Colamuffins med 17. mai topping

15.05.2016 - 13:11 15 kommentarer

Sponset produkt

Barn er fryktelig ærlige. Jeg har 4 av dem så jeg vet. 

Jeg baker nesten hver dag og tester ut titalls oppskrifter hver eneste måned. Hver gang jeg bommer på en oppskrift får jeg høre det. 

Det kule er jo at om jeg virkelig treffer på en oppskrift så får jeg også høre det med en gang. Slik som med disse colamuffinsene med myk marengs. Barna ville bare ha mer og det var kun 6 stykker igjen å pynte av 24. Da hadde muffinsene stått på benken i kun 1 time :P

Dette er digge greier. Helt ærlig så kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg ikke har kommet på det før:

Smaksette muffins med en hel pakke gele. Det var så utrolig godt! Og ikke minst ble de saftige. 

Du kan bruke hvilken som helst smak av Freia Gele. Jeg brukte cola og lime pakken og det var ifølge Sven: Digge saker!

Colamuffins

  • 125 g smør
  • 200 g  sukker
  • 3 egg
  • 250 g hvetemel
  • 2 ts bakepulver 
  • 1 ts vaniljesukker
  • 1,5 dl fløte
  • 1 pk Freia Gele med colasmak

Pisk smør og sukker hvitt. Men ikke altfor lenge. DA blir det for mye luft i deigen noe som gjør at cupcaken mister festet under.

Ha i ett og ett egg og sikt inn det tørre.

Rør fløten inn og ha til slutt i en pakke Freia Gele. 

Når jeg mikser dette i kjøkkenmaskinen bruker jeg en grind. Den er helt flat. 

Fyll i ca 50 gram røre i hver form.

TIPS

Hvis du ikke ønsker disse så søte kan du halvere mengden med sukker. Det går helt fint.

Stek dem i ca 15-17 minutter på midterste rille i ovnen på 170 grader ( varmluft)

Avkjøl.





 

Topping

  • 150 g eggehvite
  • 300 g sukker
  • rød og blå pastafarge

Ha eggehviter i en kjøkkenmaskin. Legg sukker på en bakeplate og sett det i ovn på 150 grader.

Sett på eggehvitene og miks dette godt i 5-6 minutter. 

Ta ut sukkeret og ha det i eggehvitene litt etter litt. Pisk videre i 6-8 minutter på full hastighet.

Finn frem en sprøytepose og mal noen striper i rødt og blått på innsiden av posen.

Fyll den så med marengsen. Klipp et stort hull a 2 cm i posen og sprøyt ut toppene. 

Server dem til glade barn! Jeg lover at de vil falle i smak hos både liten og stor!













Ønsker dere en strålende søndag :)

Du må for all del ikke bli for glad!

15.05.2016 - 10:38 Ingen kommentarer


 

Det er noe rart med jenter. Jeg synes egentlig det er synd at det er slik. Men jeg må ta det opp. 

95% av dere som følger meg er jenter/kvinner. Dere heier, dere føler, dere trøster meg og dere støtter. Slik har det vært i en veldig lang periode nå. Det er ingen hemmelighet, jeg har vært trist og såret. Jeg har i vinter hatt kjærlighetssorg og ikke klart å være helt meg selv. 

Mange av dere har kommentert at dere har savnet mine sprell på snap. Dere har savnet at jeg filmet meg selv og dere har etterlyst mer av meg på video.

Så bestemte jeg meg. For å gå videre, bli glad. Være fornøyd med tilværelsen. Elske meg selv, elske livet mitt med barna, jobben og trening. Være ute med venner og kose meg. Sakte men sikkert bygget jeg meg opp igjen. Jeg trente på meg, bokstavlig talt, selvtilliten igjen. Tid for meg selv med tankene mine, erkjenne de vonde følelsene og bestemme meg for å gi slipp gjorde at jeg sakte men sikkert ble meg selv igjen. 

Den glade jenta med masse energi. 

Jeg digger meg selv for tiden! Ja, jeg gjør faktisk det. Fy meg, noe så unorsk å si. Det går jo bare ikke an. Men jeg må være ærlig. Jeg digger at jeg har klart å komme meg gjennom noe som har vært dritvanskelig for meg. Jeg har blitt sterkere.

Med gleden og styrken kommer misunnelsen. Jeg merker det så utrolig godt. Når jeg har det bra og er lykkelig så vil mange faktisk at jeg skal være lei meg. Jeg får så vanvittig mange kommentarer og ufine snaps på hvordan jeg kler meg, hvordan jeg smiler, hvordan jeg prater og hvordan jeg er sminket. 

Du må gjøre, du bør ikke gjøre, du er teit når du, tenker du ikke over at osv. 

Hvorfor kan dere bare ikke godta at jeg er happy?

Jeg er drithappy!

Jeg har begynt å filme meg selv. Jeg smiler, tuller og ler. 

Og NEI, jeg baker ikke hver dag, så skal du følge meg så må du tåle å se hverdagen min også. Jeg orker ikke bake hver dag. Jeg vet at mange av dere helst vil at jeg bare skal bake men det vil jeg ikke. Jeg liker bloggen min slik den er nå :) 

Du må også tåle å se at jeg har det bra. Uten å ville ødelegge gleden min.

Hvorfor er jenter slik? 

Det var ikke vondt ment, men jeg synes at du.... Jeg har ikke tall på hvor mange slike meldinger det har kommet inn de siste 48 timene. Nå er Anne Brith glad så nå må vi se å hakke nok på henne slik at hun ikke blir for kjepphøy! Det er så urteit!

Jeg kysset en kjendis på Gullruten på fredag. Det var ikke så vanskelig, det var nesten bare kjente folk på Gullruten. Sånn, DET er noe å snakke om. I stedet for å snakke om at jeg sitter naken og filmer meg selv i senga. For det gjør jeg faktisk ikke. Når jeg velger å kle av meg og filme meg naken så skal jeg si ifra til dere. Og da lover jeg at det blir lagt på bloggen, for det er jo faktisk på bloggen jeg tjener mest. Og det er jo det jeg er ute etter: MEST MULIG KLIKK. 

Jeg blogger jo ikke fordi jeg elsker å bake, eller fordi jeg elsker å dele tanker og følelser. Jeg blogger for å få mest mulig klikk. 

Jeg vet ikke om det er varmen i landet som gjør at så mange av dere er opprørte. Jeg skjønner ikke hvorfor det er slik. Men jeg kan love dere en ting: Det dere har fått servert frem til nå er ingenting i motsetning til det som skal komme. Det er bare å feste setebeltet. 

La meg få være meg. På godt og vondt. Glad eller trist, på trening eller på galla. Jeg er ikke feilfri, jeg har masse jeg gråter for når jeg er alene, men akkurat nå er jeg bare glad. Og det har jeg lyst til å nyte. 

Kommentarfeltet er derfor i en tid fremover stengt. 

Jeg vil nyte dette 100%!

God søndag!

 

hits