Nok er nok! Jeg klarer ikke mer!

09.08.2017 - 12:00 8 kommentarer

Det skjer en del på heimefronten for å si det mildt. 

Det er 4 barn som skal koordineres og jeg selv skal utføre en god del ting fremover. Dog er det en ting som overskygger det meste for tiden og det er treningen til Annika. 

Det er ikke å stikke under en stol at det preger oss alle her hjemme. Meg mest!

De siste 11 dagene har jeg vært i Tigershallen. 2 treninger hver uke er planlagte frivillige treninger hvor hvem som helst kan komme. Resten blir annonsert på facebook dagen før. Så når hallen åpnes og det kommer en melding om det så tar det ikke lang tid før Annika spør om hun kan dra i hallen. 

Hun kunne sikkert sovet der om hun fikk lov. Er det ikke åpen hall så er det spenstreninger eller løpetreninger. 

Jeg begynner å bli veldig påvirket av dette. Ikke bare litt men VELDIG. 

Jeg sitter jo i den hallen mens hun trener. Jeg ser nye skills blir øvet på og ser på hundrevis av repetisjoner av alt mulig. Araber flikk flakk, araber hel skru, stillestående baklengs salto. Stunding med flikkopp, invert, 360 og 540. Altså det er like før det tipper over for meg også. 

Og hvordan vet jeg at det kommer til å skje?

Jo, i natt drømte jeg at jeg selv var en cheerleader. Haha jeg våknet i min egen svette fordi jeg var med på en konkurranse og ikke klarte å ta en flikkflakk. Skjønner dere eller?

Jeg har blitt så påvirket at da jeg og Annika var ute på trampolinen i går så tok jeg selv en salto og prøvde meg på en backflipp. Jeg kunne jo ha brukket nakken. 

Rett etterpå fikk jeg en melding fra en mamma som hadde vært med på foreldrelaget til Tigers: Om jeg ville være med?

Kødder du eller? Om jeg har lyst til å være med på et lag hvor jeg mulig brekker noe? Nei, det er ikke plass for to cheerleadere her i huset. En er nok. 

Jeg skal tre et godt stykke tilbake så fort det er klart hvilket lag hun skal være med på til høsten. 

Og for nå, tar jeg meg noen dager fri fra cheerleadingen. Jeg reiser nemlig på jentetur til København om noen timer. 

Fri fra trening, fri fra tøying, fri fra fokus på araberflikkflakker og annen stunting. "Reservemamma" Roza tar over Annika og følger henne opp i 3-4 dager, mens gutta skal kose seg hjemme med verdens beste tante Siv. 

Og jeg, jeg håper jeg kan begynne å drømme on noe annet enn cheerleadere haha. 

Må bare takke alle dere som følger meg på snapchat! Digger alle fine snap dere sender meg og alle gode ord. Det er så stas. Støtten dere viser i denne tiden, nå når jeg er liksom i en boble, betyr så mye. Bare noen uker igjen så begynner skolen, er uttaket over og kan vi alle begynne å leve et normalt liv.

Og en ekstra takk til alle som er så rause og hjelper Annika og meg på veien. Ettersom Annika ikke har en fast stuntegruppe så har hun ofte ingen å stunte med og er hun prisgitt andre som sier at hun kan få prøve med dem. I går kom det uventet hjelp fra snapchat. Fine Rikke, Madeleine og Frida fra SCL og Viqueens som stilte opp. Helt rått å se at det er så mye idrettsglede på tvers av klubber! Alle samlet i en hall: Tigershallen ❤ I går klarte Annika et av målene hun har jobbet med lenge: Dobbeltwist ❤ Takk fininger ❤

Nå tar jeg cheerfri ❤

Og lover dere at alle oppskriftene fra bakingen på mandag kommer her på bloggen ila kvelden! 

Fant den perfekte bolleoppskriften....etter mange mange forsøk! 

Gode klemmer ❤

 

 

8 kommentarer

heidijeanettem

09.08.2017 kl.12:29

Nå må jeg få lette på hjertet mitt hva angår deg og ditt engasjement rundt Annika. Jeg vet nemlig at det finnes flere her ute som er langt ifra begeistret for deg og dine krav til dattera di. Jeg er så vannvittig takknemlig for deg og disse kravene. Jeg har selv brent for ishockey i alle år, men har aldri hatt foreldre som har fulgt opp på den måten du gjør. Jeg spiller fortsatt ishockey, men jeg har aldri hatt muligheten til å satse som jeg ønsket, og dette kommer nok av at jeg som liten har begrenset med muligheter hva angår å forstå dette med krav, engasjement og ikke minst hvordan man skal komme i kontakt med de rette menneskene.

Jeg går i dag og bærer nesten et nag til foreldrene mine, som tok så lett på dette med drømmer og idrett, for jeg synes det er alt for få foreldre som faktisk tør å sette krav til barna og det de sier de ønsker å oppnå. Mange blir sure når en ser foreldre som irettesetter barna eller kommer med konstruktive tilbakemeldinger hva angår teknikk etc. og dette er jo helt feil! En ting er å kjefte på barnet, men hvordan i alle dager skal man utvikle seg om alt man gjør er bra, hele tiden!?

Jeg håper av hele mitt hjerte at Annika når sine mål, med det pågangsmotet hun viser og med den støtten hun har. Det er vanvittig artig å følge med på, og jeg må få si at jeg ser opp til både deg og Annika på en og samme gang. Dere er begge to flotte og engasjerte damer som mange har mye å lære av.

Hilsen Heidi

Anne Brith

09.08.2017 kl.12:42

heidijeanettem: Nå renner sminken her.... har ikke ord for hvor rørt jeg ble nå <3

Tove

09.08.2017 kl.13:38

Jeg skjønner godt at du ser frem til litt fri, det er jo ikke barebare med så mye oppfølging. Datteren din er heldig som har en mamma som stiller opp. Og det er vel hennes ønske å trene så mye, ikke du som krever det av henne. Flink mamma, du.

Anne Brith

09.08.2017 kl.13:53

Tove: Det stemmer! Og hun er fryktelig motivert ;)

Atle

09.08.2017 kl.18:24

Tror vel jeg ikke det er så farlig med krav jeg da så lenge hun vil drive med det sjøl. Vå yngste datter spillte håndball og hadde krare mål med det og da stillte jo også vi krav. NTG - håndballinjen, men siste året ble det 2 tretthetsbrudd i ryggen som stoppet videreutvikling i nesten et år. Pass bare på at det ikke blir for tungt du. Hun stiller sikkert større krav til seg sjøl enn du gjør. Ha en fin tur til Danmark.

09.08.2017 kl.20:15

Bor dere for langt unna hallen til at hun kan dra på egen hånd? Har selv en datter på 12 som trener ballett 4-5 ganger i uka, ca 45 min å reise med buss og t-bane hver vei. Hun har reist på egen hånd i ett års tid nå (gjennom tjukkeste Oslo) og det er vidunderlig for resten av familien at ikke hennes trening og satsing skal påvirke resten av familien i for stor grad. Og supert for jenta vår som lærer seg selvstendighet og det å selv ta ansvar for at hun vil danse. Anbefales!

Selvfølgelig kjøres hun innimellom, hvis hun feks har det for travelt, eller hvis vi bare vil være litt ekstra greie.

Bente Sørensen

09.08.2017 kl.22:28

💕

Ingrid

10.08.2017 kl.23:28

Hjelpes, jeg kan godt forstå at du er sliten. Jeg blir sliten av å lese om opplegget, ha,ha. Likevel er det fantastisk at du stiller opp, jeg var ikke så god med mine jenter da de drev med idrett. De er blitt to velutdannede flotte voksne jenter selv om de måtte gå på trening og kamper uten meg.

Beste hilsen Ingrid på www.ingridtunheim.no

Skriv en ny kommentar

hits