Til Anne Brith!

05.09.2017 - 22:07 Ingen kommentarer

Jeg var der med en trygg hånd den aller første gangen du måtte skrive navnet ditt på tavla i klasserommet. Første skoledag er alltid skummel.

Du var uheldig og slo deg en dag og ditt aller første "sommerkne" var et faktum. Da var jeg der med plaster. 

Det var jeg som heiet på deg sa du svømte dine første 3 meter i svømmebassenget og jeg sørget for den aller første varme kakaoen din i sekken da du skulle på tur. Jeg hjalp deg med å stokke om på bokstavene du synes var vanskelig og jeg lærte deg å lese flytende. Jeg leste eventyr for deg, selv om jeg var sliten. 

Da du ble syk avlyste jeg alle mine møter og ble hjemme. Jeg bakte kake og pakket inn gavene dine kvelden før du hadde bursdag og jeg glemte aldri å gi deg det du ønsket deg mest. Jeg inviterte vennene dine hjem til oss og vi spiste pizza og så på tv. Jeg boret 10 hull i taket slik at dere kunne overnatte i hengekøyer i stua og jeg løp etter deg hver gang du glemte matpakken. 

Jeg brettet klærne dine og støvsugde rommet ditt. 

Jeg var der da du vant din første fotballkamp og jeg gråt da du scoret ditt første mål. Jeg kom løpende bort til deg etter at du hadde vært en uke på leirskole og klemte deg ekstra godt da du første gang sa: Mamma, jeg elsker deg!

Jeg dømte håndballkampene dine og jeg lærte deg å svømme under vann. Jeg ga deg ukelønn og Visakort. Du fikk mer ansvar og jeg fulgte deg til toget da du skulle på trening. Jeg var der da du vant ditt første gull og jeg var der da du danset på scenen. Jeg øvet replikker med deg i ukesvis og jeg fortalte deg hvor flott du var da du gikk på ditt første ball. 

Jeg satt i ambulansen da du ble hentet og holdt hånden din da du lå på intensiv avdeling. Jeg var også der da du brakk armen og måtte ha gips. Vi fant sammen ut at du ikke tålte Mentos og det var jeg som vasket alt da du kastet opp. Jeg forklarte deg at alle gruer seg til noe da du kom og sa at du gruet deg til å dra på uttak. 

Jeg hadde troen på deg da du selv ikke hadde det og jeg tok deg med på skiturer. Jeg var der da du fikk din første sekser og jeg var der da du ikke nådde målet du hadde håpet å nå. Jeg var der da du mistet en venn og jeg var der da du også fant nye venner. 

Jeg var så stolt første gang du lagde boller helt alene og jeg lærte deg å følge en oppskriften. Det resulterte i at jeg fikk middag servert av deg. Jeg var der da du kom inn på elitelaget og jeg var der da du klarte din aller første dobbel twist. 

Jeg var den som la mynter i glasset til tannfeen og jeg pakket 96 små kalendergaver inn kvelden før 1. desember. Hvert eneste år. 

Det var sengen min du krøp opp i og under dyna mi du fant trygghet når du hadde hatt mareritt. Og selv om jeg var sliten så lå jeg våken halve natta for å forsikre meg om at du hadde det bra. 

Og noen dager var jeg sliten og lei. Mange dager ønsket jeg at jeg var to. Men sånn ble det ikke. Og altfor mange dager følte jeg meg mislykket fordi jeg ikke klarte å følge opp alt slik andre foreldre klarte. Men jeg har gjort mitt beste. Hver eneste dag. Selv om jeg bare er en. 

Og når jeg ser tilbake så må jeg si til meg selv: Fy flate for en bra jobb jeg har gjort. Og gjør! Hver eneste dag. Helt alene!

Så heia meg! Heia deg, som er alene med barn. 

Det er verdt strevet!

Følg meg gjerne på Facebook eller Instagram  eller kommuniser med meg på snapchat: annebrith.no

 

 

hits